Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Transkript

1 Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke

2 Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, 4-e: De som er ansvarlige for virksomheten skal»gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten». Veilederen Sammen om mestring: «Kun brukeren kan bedømme om tjenesten eller behandlingen fungerer tilfredsstillende».

3 Kvalitative metoder:

4 Kvantitative metoder Diverse spørreskjema ( Brukerplan, Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). (BOK: «I fellesskap for endring», Duncan and Sparks).

5 Måle for forbedring: Er tjenestene nyttige for brukerne?

6 Systematisk tilbakemelding = en gjensidig læringsprosess

7 FASE 2

8 Mål skal være SMARTE! Spesifikke - entydig angivelse av forventet resultat. Målbare - man skal kunne vite om målet er nådd. Ansporende - inspirere til nytenkning. Realistiske - oppnåelig i forhold til andre oppgaver og ressurser. Tidsbestemt - angi når resultatet skal være nådd. Enighet - forankring hos medarbeidere, ledelse og brukere.

9 Tips Mål før nye forbedringstiltak settes i verk - baselinemåling Målinger må inn i daglig drift

10 Verktøykasse 1. Samtalehjul 2. Hva er viktig for meg-skjema 3. En plan som beskriver tiltak og ansvar 4. Sjekkliste samhandling Verktøyene er inspirert av og bygger på de validerte kartleggingsskjemaene Occupational Performance Measure (COPM) og The Patient-Specific Functional Scale (PSFS).

11 Eksempel på overordnet mål som kan måles ved hjelp av verktøykassen: Alle pasientene/brukerne blir spurt om hva som er viktig for dem. SMART(E) mål: 100% av brukerne blir spurt om hva som er viktig for dem innen 3 uker etter førstesamtalen. Alle pasientene/brukerne opplever at tjenesten de mottar er nyttige. SMART(E) mål: 80% av brukerne opplever at tjenestene de mottar er nyttige innen 3 mnd. etter førstesamtalen Tjenestene til den enkelte bruker er koordinert SMART(E) mål: 80% av brukerne opplever at tjenestene er koordinert innen 6 mnd. etter førstesamtalen.

12 1 Samtalehjul

13 Eksempel på samtalehjul utfylt av en bruker: Bolig Familie Er mye redd Hva er viktig for meg? Venner

14 2 Hva er viktig for meg-skjema

15 Hva er viktig for meg - skjema Viktige aktiviteter og mål for meg: 1. samtale 2. samtale Skaffe meg et trygt sted å bo 1 5 Kontakte gamle venner 4 6 Besøke familien 1 3 Ikke være så redd 2 6 Hvor er jeg nå 1. gjennomsnitt 2. gjennomsnitt ,0 5,0 Området/aktiviteten er vanskelig. Området/aktiviteten er enkel å få til Opplevd nytte (2. gjennomsnitt 1. gjennomsnitt) 3,0

16 3 Plan som beskriver tiltak og ansvar

17 Eksempel på delvis utfylt plan: Område: Bolig Hovedmål: Skaffe meg et trygt sted å bo. Delmål Jeg trenger hjelp ti Ansvar Tiltakene gjennomført som planlagt? Brukerens kommentarer 1. Ha ferdig utfylt søknad om kommunal bolig innen 15/2-14. Hjelp til å få tak i søknadspapirer og skrive søknaden. Kontaktperson: Lise Hansen 2. Greie alle aktiviteter som har med det å bo å gjøre Lære å vaske tøy Lære å holde orden på økonomien

18 4 Sjekkliste: Samhandling

19 Sjekkliste samhandling Sjekklisten fylles ut av primærkontakt/koordinator Navn eller ID: Dato for fullført sjekkliste: Utført Ikke Fylt ut av: Ja Nei aktuelt Hva er viktig for deg 1 Brukeren har fylt ut et «hva er viktig for meg»-skjema. 1 2,0 2 En faglig vurdering av brukerens situasjon og behov er foretatt. 0 Kartlegging av viktige samarbeidspartnere ut fra brukerens behov er 3 gjennomført. 1 4 Overordnet plan med brukerens mål, delmål og tiltak, er utarbeidet. 1 5 Brukeren har fått en kontaktperson som koordinerer tiltakene i planen. 1 Koordineringsmøte er avholdt mellom brukeren, kontaktpersonen, og 6 samarbeidspartnere. 1 7 Brukerens tilbakemeldinger på tiltakene som er iverksatt er innhentet. 1 8 Tiltak er endret i tråd med brukerens tilbakemeldinger. 0 Brukerens vurdering av nytten av tiltakene er innhentet på nytt ved hjelp av «hva er viktig for meg»- skjemaet ,0 Mål og tiltak i den overordnede planen er evaluert, og eventuelt 10 endret, ut fra brukerens synspunkter, og en faglig vurdering Gjør vi det vi er enige om? 8 Evaluering Kommentarer Opplever brukerne at tjenestene er nyttige? 3,0

20

21

22 Rutiner målinger - hvem, hvordan, hvor og når Hvem skal fylle ut skjemaene? Hvem skal skjemaene leveres til? Papirversjon/ elektronisk? Hvor skal skjemaene oppbevares? Hvem skal ha tilgang til skjemaene? Når skal resultatene deles med ledere, medarbeidere og brukere? Hvordan skal resultatene deles?

23 SLUTT Å SPRING 100-METEREN, UTEN Å TA TIDA! -om Klient- og resultatstyrt praksis, KORog litt Bruker Spør Bruker Sortland mai 2015 v/gretha Evensen, NAPHA

24 Klient- og resultatstyrt praksis, KOR Hva er det? Tilbakemeldingsverktøy Grunnlagt av Barry Duncan og Scott Miller To skalaer for å måle endring og relasjon Brukt i BUP, VOP, PH og kommuner Birgit Valla, «nasjonal guru» 24

25 25 Om kontinuerlig tilbakemelding som kilde til kvalitet

26 Viktig å vite! Erfaring gjør ikke at vi blir bedre behandlere Vi er dårlig til å bedømme våre prestasjoner Stor faglig selvtillit gir ikke god behandling Terapeuter som innrømmer fler feil, får bedre resultater enn de som innrømmer få feil Nissen-Lie, Monsen, Rønnestad,

27 KOR bistår oss i å finne ut om hjelpa hjelper KOR hjelper oss til å forstå hvordan folk har det KOR er enkelt i bruk KOR fremmer brukermedvirkning KOR hjelper oss å måle resultat- og fremmer effektivitet KOR er et verktøy for kvalitetssikring og utvikling av tjenestene KOR er forsket på- gir bedre tjenester 27

28 Hva er KOR? ORS (Outcome rating scale) Måler endring Brukerfungering (tre områder) Samlet skåre på lidelsestrykk SRS (Session rating scale) Måler brukers vurdering av terapeutisk allianse 28

29 Skala for endringsvurdering voksne (ORS) Navn Alder (År): ID nr. Kjønn: M / K Samtale nr. Dato: Kan du hjelpe oss å forstå hvordan du har hatt det den siste uken (eller etter siste samtale) inkludert dagen i dag, ved å vurdere disse områdene i livet ditt? Et merke mot venstre betyr dårlig og mot høyre betyr bra. OBS! FOR BEHANDLERE: FOR Å SIKRE NØYAKTIG SKÅRING, TA UTSKRIFT PÅ DIN EGEN SKRIVER OG SJEKK AT SKALALINJENE ER 10 CM LANGE. GJØR ENDRINGER PÅ SKALAEN INNTIL LINJENE SKRIVES UT I RIKTIG LENGDE. SLETT DERETTER DENNE MELDINGEN Personlig: (Hvordan jeg har det med meg selv) I I Mellommenneskelig: (Partner, familie, og nære relasjoner) I I Sosialt: (Arbeid, skole, venner) I I Generelt: (Generell opplevelse av hvordan jeg har det) I I Heart and Soul of Change Project , Scott D. Miller and Barry L. Duncan Norsk oversettelse ved KOR-nettverket, Morten Anker. (morten.anker@bufetat.no

30 30

31 Hva skal til for å ta i bruk KOR? Boka «I fellesskap for endring: Håndbok i klient- og resultatstyrt praksis» Motivert ledelse Ønske om endring Endags kurs Duncan og Sparks, 2008 Bruk KOR, og ta i mot veiledning /measures/download.php 31

32 32 Bruker Spør Bruker (BSB)

33 Bruker-Spør-Bruker Opprinnelse 1998 (Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen) Pilotprosjekt «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring», , med støtte fra Helse- og Sosialdepartementet Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling- KBT-Midt-Norge 33

34 Hva er Bruker-spør Bruker Dialogbasert evalueringsmetode Personer med erfaring med psykiske lidelser og tjenester intervjuer brukere (pårørende) Fokusgruppe og eneintervju Tolkning og sammenfatninger Dialogseminar Rapport 34

35 Hvorfor Bruker Spør-Bruker Brukererfaring er/bør være grunnlaget for utvikling og kvalitetsforbedring av tjenestene Konkret tilbakemelding Tydeliggjøring av brukerperspektivet Dialog mellom brukere og tjenestene Lav terskel for deltakelse- får tilgang til erfaring vi ellers ikke når 1569 informanter, 45 evalueringer, publikasjoner Sjekk Brukererfaring.no 35