«Mine kriterier for å bli en toppfotballspiller»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Mine kriterier for å bli en toppfotballspiller»"

Transkript

1 «Mine kriterier for å bli en toppfotballspiller» Oppgave for A-lisens Christer Basma Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 1 av 73

2 Innhold 0 Innledning Min utvikling fra «Knøttespiller» til «Toppfotballspiller» Barndomsmiljøet Steg 1: Barnefotballen; tiden som knøtt og lilleputt Knøtt; (6 år - 10 år) Lilleputt; (11 år - 12 år) Oppsummering av Steg 1; Barnefotballen Forberedelser til Steg 2; overgangen til ungdoms- og «voksenfotball» Steg 2: Tiden som smågutt, gutt og første års junior Oppsummering av Steg 2: Ungdomsfotballen Overgangen til Bærum Steg 3: Tiden i Bærum Forberedelser til Steg Oppsummering av tiden i Bærum Steg 4.1: Tiden i Kongsvinger Oppsummering av tiden i Kongsvinger Steg 4.2: Tiden i Stabæk Overgangen til Rosenborg Oppsummeringen av tiden i Stabæk Steg 5: Tiden i Rosenborg sesong; 1998 (25-26år) sesong; 1999 (26-27år) Oppsummering av sesong sesong; 2000 (27-28år) Oppsummering av sesong sesong; 2001 (28-29 år) Oppsummering av sesong Mine suksesskriterier for å bli en toppfotballspiller Innledning SUKSESSKRITERIE 1: Ha talent som er godt nok til å kunne bygge videre på SUKSESSKRITERIE 2: Vilje til å ta konsekvensene av å utvikle talentet SUKSESSKRITERIE 3: Treningsvillighet SUKSESSKRITERIE 4: Klubb og trenere som har tro på talentet SUKSESSKRITERIE 5: Trygt utviklingsmiljø (andre miljøfaktorer) SUKSESSKRITERIE 6: Ta riktige valg basert på egne, selvstendige vurderinger SUKSESSKRITERIE 7: Fokus på «livet etter fotballen» Har mine suksesskriterier gyldighet i dag? Etterord Sammendrag Vedlegg: UTVIKLINGSMODELL Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 2 av 73

3 0 Innledning Oppgavens struktur Oppgaven er ment som et innspill i en voksende debatt om hvilke kriterier som knyttes til det å bli en toppfotballspiller. Samtidig kan den brukes som grunnlag til ettertanke og forberedelse for andre som ønsker å bli en toppspiller. Slike kriterier vil variere fra spiller til spiller, relatert til forutsetninger som gjelder for den enkelte. Kriteriene som jeg fremsetter i oppgaven min, er helt og holdent basert på de som gjaldt for meg og som gjorde at jeg ble en toppfotballspiller. Skal de derfor kunne brukes slik hensikten er, har det vært viktig for meg at kriteriene blir satt inn i en kontekst som viser hvordan og hvorfor de er mine kriterier. Noen av dem blir gjentatt, men da for å belyse at et kriterie kan ha ulik betydning basert på omstendighetene der og da. For meg er det å være en toppfotballspiller ikke det samme som å være fotballproff, dvs. å kunne leve av å spille fotball. Det også viktig at når man er blitt toppfotballspiller, har man ikke bare de fotballferdigheter som trengs, men man har også lagt på vekt å tilrettelegge for et liv utenfor banen og livet etter fotballen. På denne bakgrunnen har jeg definert følgende delmål som jeg mener må være oppnådd, før jeg kan si at «jeg er en toppfotballspiller»: Delmål 1: Klubb- og tippeliganivå Klart å etablere meg og bli definert som en av de faste spillerne på ett av de to beste lagene i norsk fotball Delmål 2: Toppfotball/Internasjonalt nivå Bli definert som en spiller av internasjonalt format, ev. spille fast på en utenlands klubb i landets øverste liga Delmål 3: Landslagsnivå Bli definert som et naturlig førstevalg på A-landslaget Delmål 4: Sosiale verdier Ha vist underveis i karrieren at jeg aktivt har tatt bevisste valg for å bygge opp et sosialt liv utenfor fotballen Delmål 5: Grunnlaget for «livet etter fotballen» Ha et grunnlag, både økonomisk og utdanningsmessig, for et liv etter fotballkarrieren. Den fotballmessige utviklingen har naturligvis førsteprioritet så lenge man er under utvikling. Men det er like viktig å være bevisst de andre elementene, og gi dem prioritet når tiden og anledningen er der. En fotballkarriere er jo en form for livsskole. Jeg har forsøkt å etterleve disse prinsippene, og siden fotballen var førsteprioritet for meg fra jeg var 6 år til jeg ble 36, så ble altså denne min livsskole. Oppgaven gir i kapittel 1, en subjektiv beskrivelse av karrieren min som er en rød tråd der alle de kriteriene som har vært avgjørende for meg, fortløpende blir beskrevet. Tiden som oppgaven dekker, er helt fra jeg som 6-åring kikket opp på mamma og pappa og proklamerte at «Jeg skal bli fotballproff, jeg!!!», til jeg som 29-åring kunne oppsummere den 4. sesongen i RBK med at, «YESS, drømmen har gått i oppfyllelse. Jeg er en «toppfotballspiller». Denne tiden har jeg delt inn i 5 utviklingssteg basert på følgende modell: STEG 1 STEG 2 STEG 3 STEG 4 STEG 5 ROS Bærum BK KIL og Stabæk RBK Utvikle talentet og "teste grunnlaget" Utvikle seg til å bli en tippeligaspiller Etablere seg som en tippeligaspiller Bli en toppfotballspiller Breddefotballmiljø Utviklingsmiljø Tippeligamiljø Toppfotballmiljø Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 3 av 73

4 I kapittel 2 har jeg så på basis av alle disse kriteriene, sammenfattet syv suksesskriterier som for meg var de mest kritiske. Jeg har gitt oppgaven en normativ vinkling ved å sette opp en sammenligning for sentrale prinsipper for min utvikling i Barne- og Ungdomsfotballen mot de rammer og prinsipper som NFF i dag bygger på. I tillegg har jeg fått fire trenere som var sentrale for meg og som har lang erfaring fra norsk fotball; nemlig - Sverre Dreier - Lars Tjærnås - Per Brogeland - Nils Arne Eggen til å komme med sine betraktninger rundt noen av mine sentrale emner/kriterier. De har også gjort sin vurdering om hvor viktig de mener mine 7 suksesskriterier vil være for utviklingen av en toppfotballspiller. Definisjoner Fotballferdighet I oppgaven er fotballferdighet definert som følgende: Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillesituasjoner til fordel for eget lag. Den deles inn i den individuelle -, den relasjonelle - og den strukturelle dimensjonen som igjen omhandler hvordan fysiologiske ressurser, psykologiske ressurser samt sosiale ressurser påvirker både spiller og lag. Flytsonen Flytsonen oppleves når lærings og handlingsmulighetene er i balanse med fotballspillerens ferdigheter. Balansen avhenger av fotballspillerens subjektive opplevelse av utfordringene og de egne ferdighetene. Fotballtalent Brukes i oppgaven for en spiller som har talent for fotball. Konsekvens En følge, følgeriktighet; samsvar mellom prinsipp og handling. I oppgaven er ordet brukt i forbindelse med å ta konsekvensene, virkningene av sine handlinger. Den vil som oftest i sammenheng med å bli toppfotballspiller være av belastende art. Komfortsonen Komfortsonen er det mentale område hvor fotballspilleren ubevisst føler at han/hun «hører hjemme» og selv om potensialet for å bli/prestere er tilstede, holder idrettsutøveren seg bevisst på dette nivået. Hvis man ikke tar for seg og bevisst endrer den mentale utfordringen dette er, vil eventuelle forbedringer ikke være mulig. Kontekst Er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan man tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den kan også virke inn på hvordan hendelsen forløper. Proff Person som har en idrett som yrke. Scenario Et scenario skisserer mulige fremtidige handlingsplaner. Det er et planleggingsverktøy for å analysere og strukturere tanker om alternativ utvikling i fremtiden. Suksesskriterier Summen av de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal til for å lykkes. Talent Er betegnelsen på medfødte begavelser. Uttrykket brukes i oppgaven om spesielle personlige, medfødte begavelser for å spille fotball. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 4 av 73

5 Kildemateriale - Fra NFF har jeg brukt boka: «Flest mulig Lengst mulig Best mulig Den store barne- og ungdomsfotballboka»; 1. utgave og 1. opplag. ISBN fra Akilles Innlegg og verdivurderinger av for meg sentrale emner/kriterier fra følgende sentrale personer både for min utvikling og i norsk fotball for øvrig: o Sverre Dreier o Lars Tjærnås o Per Brogeland o Nils Arne Eggen. - Min mors dagbøker og kampstatistikker har gjort det mulig å få satt sammen et materiale som viser utviklingen for hvert år relatert til både aktivitetstyper, antall treningsøkter samt antall kamper og kampresultater. - Min mors 4 fyldige utklippsbøker. - Samtaler og intervjuer med faren min i egenskap av både far og sentral i barne- og ungdomsmiljøet som trener og coach. - Meg selv. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 5 av 73

6 1 Min utvikling fra «Knøttespiller» til «Toppfotballspiller» 1.1 Barndomsmiljøet Jeg ble født i Røyken den 1. august Ettersom fotballforbundet da opererte med regelsen, var jeg hele tiden blant de eldste i mitt årskull med de fordeler dette innebar. Røyken er et tettsted på Hurumhalvøya; 2 mil fra Drammen, 1,5 mil fra Asker og 4 mil fra Oslo. Foreldrene mine hadde 2 år tidligere flyttet inn i et nytt boligfelt på Katrineåsen i Røyken sammen med 200 andre familier. Røyken var opprinnelig et område med gårder, men dette boligfeltet sammen med et annet felt tett ved, resulterte i et nærområde med svært mange barn i nesten samme alder. Når det i tillegg viste seg at mange fedre var interessert i fotball, ble det et perfekt miljø for oss unger for å utvikle oss i denne retningen. Sentralt i hele den organiserte fotball- og idrettsutviklingen var idrettslaget ROS (1963), en idrettsklubb som var en sammenslåing av Spikkestad Idrettsforening, (1919), og Røyken Idrettsforening (1932). Med alle de nye innflytterne ble det et stort oppsving i både medlemstall og aktiviteter. I dag er ROS er et av de største idrettslagene i Buskerud fylke. Med ROS som samlingspunkt for alle de fotballinteresserte innflytterne, ble fotballen snart den største idretten. Spikkestad hadde vært den sentrale delen av klubbens virkefelt, men med folkeøkningen i Midtbygda i Røyken noen kilometer unna, måtte dette stedets hall- og treningsanlegg rustes opp. Denne jobbingen var også med på å sveise sammen Midtbygda-miljøet som etterhvert fikk både innendørshall og nye grus- og gressbaner i sitt nærområde. ROS var med å etablere egen knøtteserie mellom ulike klubber i nærområdet og startet syver-fotball som en av de første klubbene i Norge. Grunnlaget for utvikling av fotballtalenter var derfor det beste. Det ble etablert flere knøttelag; ett for hvert årskull. Selv var jeg ikke gammel nok til å delta på knøttelaget til ROS, men da vi var så mange små i Røyken-området, startet ivrige foreldre egne knøttelag med serie og cup er. Dette medførte at de fleste, bl.a. meg, ble involvert i organisert forballutvikling allerede fra 6 års alderen. Trening og kamper ble organisert av fotballfedre som hadde både fotballerfaring og litt greie på trening. Det var et fotballmiljø som både var godt organisert og var en samlende aktivitet for hele bygda. Syverfotballen ble derfor kjempeviktig. I dette miljøet vokste jeg opp, og her la jeg grunnlaget for min fotballkarriere. Faren min forteller at man ganske tidlig så at jeg hadde anlegg og talent for fotball. Det kom tydelig frem i leken med ballen både hjemme på plenen og på hytta. Fotballen var konstant med, både i gata foran garasjen der 3 ødelagte garasjedører måtte skiftes ut i løpet av barne- og ungdomstiden, på plenen og senere til små gress- eller grusbaner i nærområdet. Mitt talent ga seg først og frem uttrykk i at jeg var lett i kroppen, «rask på foten» og hadde god ballfølelse. Ja, så moro var det at jeg 6 år gammel kom inn svett og skitten med ballen under armen og sa med en alvorlig mine til mine foreldre: «Jeg skal bli fotballproff, jeg»!! 1.2 Steg 1: Barnefotballen; tiden som knøtt og lilleputt Knøtt; (6 år - 10 år) Som nevnt startet min «utvikling for profflivet» faktisk allerede i 6 års-alderen, da ivrige foreldre startet «ekstra» Knøtte-7 er serie. Til sammen var vi mellom 6-8 knøttelag, alle med fantasifulle navn som hentydet på langt større og mer kjente lag, som f.eks. «Kat. City» og «Kat. United». «Serien» var organisert med et fast kampoppsett, og med så mange lag var det trening og kamper gjennom hele sommeren. Dømmingen gikk på rundgang mellom fedrene på frivillig basis. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 6 av 73

7 Det var et fint samarbeid mellom alle trenerne. Kampene var basert på bytter etter et bestemt antall minutter. Dermed fikk alle spille nesten like mye, og det ble en fin rotasjon på plassene. Selv utmerket jeg meg tidlig med å være svært rask. Etterhvert ble jeg flink til også å få ballen i mål. Jeg likte meg derfor best når jeg fikk spille spiss. Laget mitt hadde mange gode fotballtalenter på de fleste plasser og vi fikk tidlig til lagspill som resulterte i mange mål. Snart ble vi et av de beste knøttelagene. På laget mitt var det faren min som var trener. Han forteller at det var satt av faste treningskvelder. Selv om det var lek og moro med ballen som var grunnlaget, så var treningen inndelt i ulike aktivitetskategorier med vekt på enkle øvelser relatert til: - Leke med ballen selv for å få kontroll med den - To og to som sammen øvde på å slå pasninger, motta ballen og løpe mens de slo ballen til hverandre - Øvinger på å score mål. Mellom disse øktene ble laget delt inn i to lag som spilte mot hverandre. Da var det viktig at det ikke var de samme som alltid spilte på det samme laget, men at det var stor rotasjon som gjorde at alle fikk spille. Videre forteller faren min at de tidlig la vekt på effektive treninger. Alle måtte være klare når treningen begynte, og baller og utstyr måtte være på plass og klart til bruk. Foreldrene holdt selv barna sine med utstyr og var ansvarlig for transport til og fra trening. Men siden interessen var så stor i miljøet, hadde faren min med seg også andre foreldre både som «hjelpetrenere«, «materialforvaltere» og «lagledere». Det var aldri problemer med utstyr, transport, heiagjeng rundt banen eller trøst når skrubbsår skulle stelles. Treningen foregikk både på grusbaner og på sletter av gress, alt ettersom det var tilgjengelig plass. Om vinteren var det ikke fotballtrening de første par årene, men med et aktivt foreldremiljø, drev de fleste med andre idrettslige sysler som ski og håndball. Fotballsesongene ble avsluttet med defilering på hovedbanen på Spikkestad med egenproduserte «lagfaner» og utdeling av pokaler og diplomer. Den store interessen for fotball i bygda gjorde disse dagene til flotte arrangementer. Det var til stor inspirasjon for mange av oss og gjorde nok at vi prioriterte fotball som hovedidrett. I tillegg til vår egen lokale serie, hadde ROS en egen offisiell «Knøtte-serie» for spillere i alderen 9-10 år. 3. lags knøtt var de yngste (9 år) og 1. lags knøtt var de eldste (10 år). I denne serien var det lag fra hele nærmiljøet. Jeg utmerket meg tidlig, og det at jeg rask og laget mål, medførte at jeg allerede som 6- åring, i tillegg til å spille på «Kat. United», fikk være reserve på ett av lagene til ROS, selv om jeg ikke var gammel nok. Da jeg var 7-8 år og fremdeles ikke var gammel nok til å spille på ROS 3. lag Knøtt, ble jeg likevel brukt som innbytter når det var mulig. Dette ble en «trend» for utviklingen min i barne- og ungdomsfotballen. Mens jeg spilte på laget i mitt eget årstrinn, ble jeg i tillegg brukt på høyere årstrinnlag når det var mulig. Jeg fikk derfor hvert år spille mange kamper og fikk god match-trening mot eldre motspillere, noe som helt sikkert hadde en positiv utvikling og som bygde meg opp både fotballmessig og psykisk. Dette kan jeg takke Terje Kjos, Tor Strøm og Sverre Dreier for. De var fremsynte, sentrale ledere og trenere i ROS-fotballen på denne tiden. Da jeg var 9 år og offisiell knøttespiller på ROS 3. lag, sier faren min at det var da han og moren min skjønte at drømmen min om å bli «proff», kanskje ikke bare var en drøm. Men skulle jeg bli «proff», var det nødvendig at jeg i tillegg til treningen i klubben, også begynte med egentrening for å styrke/utvikle både teknikk og fysikk. Faren min hadde opparbeidet erfaring og kompetanse på trenings- og oppfølgingssystemer som han bidro med. Men han poengterer at dette var kun det teoretiske grunnlaget. Det var helt opp til meg selv om jeg var villig til å gjennomføre treningen og høre på tilbakemeldinger. Og det sier han jeg var villig til. Det eneste jeg ikke syntes var noe moro, var løping uten ball. Da var det nødvendig at faren min tok på seg joggeskoene og ble med. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 7 av 73

8 Han kan fortelle at det var stor enighet i foreldregruppa i barnefotballen i ROS, at man i denne tiden ikke bare skulle fokusere på fotballtrening. Det var viktig at vi også deltok i andre idretter for å trene opp nødvendig allsidighet. Muligheten til å drive med dette var også lett tilstede i ROS, som hadde tilbud i mange ulike idretter. For min egen del, sier faren min, passet han på at de andre aktivitetene passet utviklingen av fotballtalentet mitt. Jeg fikk gode opplevelser ved å drive med dem, samtidig som fotballen hele tiden var det viktigste. Som man ser av oversikten nedenfor, som viser aktiviteter i de ulike årstider som knøttespiller, var det «nye» at jeg var ute og løp med faren min høst og vår som ekstra kondisjonstrening samt: - Friidrett om våren i 2 år (allsidighet) - Basket om våren i 1 år (styrke og kontaktidrett). Vinteren da jeg var 10 år, sluttet jeg med friidrett og basket, og begynte med håndball og skiidrett: - Håndball høst og vinter (hurtighet, spillerintelligens, samhandling). - Skiidrett (kondisjon og utholdenhet) Siden det ble mye kondisjonstrening i forbindelse med skitrening og konkurranser, sluttet faren min og jeg egentreningen i form av løping. År Type Jan-Mars April Vårsesong Sommer Høstsesong Nov-Des år Fotballtrening Kamp 2 g/uke 3 g/uke 3 g/uke 1 g/uke 1 lokal Cup 3 g/uke 1 g/uke 2 g/uke Egentrening - Kondisjon/Løping 1 g/uke 1 g/uke 1 g/uke Andre idretter - Friidrett - Basket 1 g/uke 1 g/uke 1 g/uke TOTALT antall økter 4 g/uke 4 g/uke 4 g/uke 1 Cup 4 g/uke 5 g/uke 1982 Fotballtrening 9-10 Kamp år Egentrening - Kondisjon/Løping 1 g/uke 1 g/uke Andre idretter - Friidrett - Basket - Skiidrett 2 g/uke 3 g/uke 3 g/uke 1 g/uke 2 lokale Cup er 1 g/uke 1 g/uke 3 g/uke 1 g/uke 2 g/uke 1 g/uke - Håndball (Trening + kamp) 1+1 g/uke TOTALT antall økter 5 g/uke 4 g/uke 4 g/uke 2 Cup er 4 g/uke 5 g/uke Denne utviklingen passet meg bra. Overgangen til så mange dager med trening i tillegg til kamper og cup er, tok jeg positivt, og var nok med på å befeste troen på at jo mer du øver jo bedre blir du. Jeg fikk også spille på et lag som ble belønnet med gode resultater. Det var en spesiell opplevelse første gangen vi gikk til topps i en regional cup. Som knøttespiller klarte laget vårt å vinne Strømsgodsets kretscup. Tenk å få lov til å løfte en pokal over hodet for første gang i en cup der vi hadde vunnet over alle «de beste lagene» i kretsen. Stor opplevelse for meg som bevis på at målrettet innsats gir resultater. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 8 av 73

9 1.2.2 Lilleputt; (11 år - 12 år) Knøttefotballen hadde vist at klubben hadde mange talentfulle fotballemner som kunne bli gode og nå langt hvis de hadde interesse for det og fikk riktig støtte og utvikling. Dette inspirerte klubben og «støtteapparatet» av foreldre til å gjøre en ekstra innsats for både fotballtalentene og fotballinteressen generelt. Da jeg var 11 år, gikk jeg over fra Knøtt til Lilleputt. I og med at driften av fotballen i ROS var seriøst drevet, var det å gå over til Lilleputt liksom et steg inn i den mer «alvorlige» fotballverden. Dette medførte bl.a. at: - Serien var en organisert kretsserie - Konkurransen mellom de ulike lagene og de ulike regionene ble tydelig skjerpet - Avisene begynte å skrive om lagene, spesielt i forbindelse med cup-er. Det lilleputtlaget jeg gikk over til, besto av de samme spillerne som på knøttelaget, med samme lagledelse og med faren min i trenerteamet. Han forteller at både lagledelse, laget og foreldre var godt «samkjørte». Slik ble det et team av både spillere og støtteapparat. Det var mange lag slik at alle sammen fikk spille. Dette, samt at mange spillere allerede «hadde funnet sine plasser», både pga. fotballferdigheten var på et ganske høyt nivå når det gjaldt de grunnleggende delferdigheter og at vekst og kroppsbygging «passet til rollene». Med et godt lag, treningsvillige spillere og en ganske sterk lokal konkurranse lagene seg imellom, ble det selvfølgelig viktig å vinne kamper, men igjen; prinsippet var at alle skulle få spille. Faren min sier at de hele tiden la vekt på å følge opp «temperaturen» i laget og passe på å snakke mye med dem som hadde en «dårlig dag». Det var flere episoder der de reiste hjem til foreldrene og pratet med guttene i fellesskap og kom frem til gode løsninger også for dem som ikke var blant «de beste». På den måten bygde de opp en vinnerkultur der alle kunne få være med på de fine opplevelsene og gleden av å vinne. Alt dette ville ikke ha vært mulig hvis ikke trenerteamet hadde bygd på de samme grunnholdninger som hadde fått utvikle seg i nesten 4 år; et samkjørt trenerteam og støtteapparat, et godt samhold i laget, samt et bra miljø med mange interesserte foreldre. Alle sluttet opp om laget både på kamper og på reiser til cuper; ikke bare i kretsen og fylket, men også til Danmark, Sørlandet og selvfølgelig Norway Cup på Ekebergsletta. Jeg har mange gode minner fra Ekebergsletta der jeg deltok 6 år på rad fra Det var i denne tiden at trenerteamet med faren min og en annen forelder, satte treningen mer i system. Han sier at de la vekt på følgende: - Oppvarmingen ble bedre organisert bl.a. med tanke på skadeforebygging - Mer systematisk kondisjonstrening - Mer tid til øvelser med ball/teknisk trening - Systematisk utvikling av spilleforståelse og oppgaver på banen. At vi begynte så tidlig med denne type øvelser, har nok medvirket til at jeg har vært lite plaget av strekk og leddskader. Men de var heller ikke redd for utprøve egne ideer om hva som var gode treningselementer og innførte bl.a. bruk av aerobic-øvelser for å oppøve smidighet, koordinasjon og rytmefølelse. I den forbindelse møtte moren min opp en periode to ganger i uken på treninga der vi gjorde øvelser til kassettmusikk. Dette husker jeg føltes flaut. Veldig «elegante» ble vi vel aldri. For å styrke konsentrasjonen i avgjørende øyeblikk, ble det også laget egne stafettøvelser med innlagte korte sekvenser som krevde full konsentrasjon i fart. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 9 av 73

10 Resultatene uteble ikke: - Finaler i lokale cuper i Drammendistriktet/Buskerud - Fine plasseringer i Norway Cup - Kretsmester i serien 2. året som Lilleputt. Treningen om sommeren var på grusbane og liten gressbane. Om høsten det andre året som Lilleputt, begynte vi også innetrening med fotball om vinteren. Vi fikk bruke barneskolens gymsal to kvelder i uka. Når det gjelder min egen utvikling, så var det hovedfokus på fotball om sommeren, men når høsten kom og antall kamper ble redusert, begynte jeg med alternative idretter. Om høsten spilte jeg håndball 2-3 ganger i uka og om vinteren gikk jeg på ski 1-2 ganger pr. uke en periode. Når snøen forsvant, ble skiene lagt på hylla og fotballtrening sammen med håndball overtok. Den siste vinteren som Lilleputt før neste års Smågutt, løp faren min og jeg igjen ute en gang pr. uke. Jeg likte som sagt ikke å løpe «uten ball», men når pappa ble med så gikk det så noenlunde greit, uten den store entusiasmen. Jeg var heller ikke den mest muskulære typen, men følte etterhvert at flere muskler måtte til. Foreldrene mine kjøpte derfor ulike apparater for styrketrening som ble innredet i et rom i kjelleren. Dette rommet ble brukt så lenge jeg bodde hjemme (til jeg var 20 år). Men det var viktig ikke bare å øve på de svake sidene, jeg måtte også stadig forbedre de sterke, og min sterkeste side var hurtigheten. For å bli enda hurtigere, begynte jeg å løpe så fort jeg kunne opp trappen fra kjelleren til 1. etasje et visst antall ganger daglig. Dette fortsatte jeg med i perioder i de neste 3-4 årene. På den tiden var det ikke så vanlig med fotballskoler om sommeren. Men tidligere utenlandsproff Halvar Thoresen hadde startet fotballskole i Sandefjord. I tråd med mine drømmer, var jo dette en unik mulighet til å få den første berøring med noe slikt. Jeg og sønnen til fars trenerkollega ble meldt på, og vi var kjempefornøyde da vi fikk beskjed om å møte på Sandefjord hotell til en ukes fotballskole. Det var min første erfaring med å bo på hotell, trene og spille fotball i et totalt ukjent og uvant miljø; en spesiell og fin opplevelse, men det var godt å ha med en av mine beste kamerater, Vegard Strøm. Dette skulle ikke bli den siste gangen jeg gikk på fotballskole, men den første i en lang rekke Oppsummering av Steg 1; Barnefotballen Min egen utvikling Etter de første årene med lek og moro som innbefattet mange ødelagte garasjeporter hjemme, mange timer med fotball i friminuttene, i «gymmen» på skolen, på plenen hjemme og på hytta, ser det ut til at 6. årings impulsive påstand: «Jeg skal bli fotballproff, jeg!», konkretiserte seg i en kanskje realiserbar drøm; en drøm om å bli en vinner; virkelig klare å bli en toppfotballspiller. Drømmen hadde basis i følgende: - Jeg trivdes med å trene, spille, prestere og vinne - Systematisk trening i et godt miljø viste at fotballferdigheten hadde hatt en fin progresjon. - Den individuelle dimensjonen i fotballferdigheten; var blitt så god at: - Jeg fikk spille på lag som var over det årstrinnet jeg vanligvis spilte på - Jeg spilte på et lag som ble kretsmester i Buskerud Fotballkrets - Jeg var villig til å yte noe ut over det vanlige for å bli bedre. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 10 av 73

11 Barnefotball nå og da; NFF s nasjonale rammeplaner relatert til min egen utvikling Det foregår i dag mange diskusjoner om Breddefotball kontra Toppfotball, talentutvikling og norsk fotballs fremtidige utvikling. Fordi jeg klarte å bli en «toppfotballspiller», fant jeg det interessant å se hvordan min utvikling så langt samsvarte med dagens organisering, med NFF s nasjonale rammeplaner og verdier relatert til Barne- og Ungdomsfotballen. Disse skal jo legge forholdene til rette for både bredde- og talentutvikling. Jeg har derfor gått gjennom NFF-boken «Flest mulig Lengst mulig Best mulig; Den store barne- og ungdomsfotballboka», og har tatt ut det jeg mener er sentrale elementer for sammenligning mellom nå og da. Situasjonen fra min utviklingstid er basert på familiens informasjonsmateriale relatert til antall økter og aktivitetstyper. Videre har jeg intervjuet og snakket med faren min og derfor fått informasjon relatert til utviklingsmiljøet jeg var en del av. Sammenligningsgrunnlaget for dagens rammer, har jeg sammenstilt i de to tabellene nedenfor. Den første relaterer seg til aktivitetstyper; noen med mengdetall, fordelt i en årsplan. Den andre tabellen er et forslag til mal for antall treninger pr. uke. Se nærmere henvisning under hver tabell. Type aktivitet Januar-April Vårsesong Sommerferien Høstsesongen Oktober-desember år 13 år år 13 år år 13 år år 13 år år 13 år Andre idretter FFO Fellestrening Kamp 1 k/14 d 1 k/14 d 1 k/14d 1 k/14. dag Seriespill Hver uke Hver uke Turneringer Tilrettelegg for egen. akt. Lørdagstrening Utviklingstreninger Hospitering naboklubb Foreldremøte Klubbens Fotballskole Toppklubbens fotballskole Kommunens fotballskole Norway Cup Fargeforklaring Hvit = Aktivitetstype i bruk i angitte tidsrom på celle Grå = Aktivitetstype ikke i bruk i angitt tidsrom En sammenstilling av: Fig. 6.5: Årsplan år og Fig. 2.6: Et eksempel på aktivitetshjul for en 13 års-gruppe i en klubb gjennom et helt år. Årsenhet Trening pr. uke Trening pr. uke Frivillighet TOTALT alle tilbud på tvers Utdrag av: Tabell 2.2 som viser et forslag til mal for antall treninger i et differensiert aktivitetstilbud. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 11 av 73

12 Med utgangspunkt i disse to tabellene, aktivitetstyper og mengdetall fordelt i en årsplan har jeg for det samme tidsrommet - laget tabellen nedenfor der jeg for den enkelte aktivitetstype har angitt mengdetall fra min egen utvikling. År Type Jan-Mars April Vårsesong Sommer Høstsesong Nov-Des 1982 Fotballtrening 9-10 år Kamp/Serie år Egentrening: - Kondisjon/Løping 1 g/uke 1 g/uke Andre idretter: - Friidrett - Basket - Skiidrett - Håndball (Trening + kamper) 2 g/uke 3 g/uke 3 g/uke 1 g/uke 2 lokale Cup er 1 g/uke 1 g/uke 3 g/uke 1 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 1+1 g/uke TOTALT antall økter 5 g/uke 4 g/uke 4 g/uke 2 Cup er 4 g/uke 5 g/uke Fotballtrening Kamp/Serie Egentrening: - Trappeløping (Hurtighet) - Vekttrening (Styrke) Andre idretter: - Ski (Trening og konkurranser) - Håndball (Trening og kamper) 2 g/uke 3 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 1+1 g/uke 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 1+1 g/uke 1 g/uke Lokal fotballskole Göteborg Cup Norway Cup 2 g/uke 1 g/uke 2 Lokale Cup er 1 g/uke 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 2+1 g/uke TOTALT antall økter 9 g/uke 10 g/uke 3 g/uke 1g/uke + CUP 3 g/uke + CUP 9 g/uke år Fotballtrening Kamp/Serie Egentrening: - Løpetrening - Trappeløping (Hurtighet) - Vekttrening (Styrke) Andre idretter: - Ski (Trening og konkurranser) - Håndball (Trening og kamper) 2 g/uke 3 g/uke 3 g/uke 1-2 g/uke Sørlands-cup Norway Cup 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 1+1 g/uke 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 1+1 g/uke 3 g/uke 1-2 g/uke Lokale Cup er 2 g/uke 1 g/uke 2 g/uke 2 g/uke 1 g/uke 2+1 g/uke TOTALT antall økter 9 g/uke 10 g/uke 4-5 g/uke 4-5 g/uke + CUP g/uke Materialet over kan oppsummeres som følger: Mitt eget aktivitetshjul fortiden 9-12 år. Aktivitetstyper Når det gjelder aktivitetstyper, er konklusjonen at den eneste aktivitetstypen som ikke fantes på den tiden var bruk av FFO, foreldremøter og ulike typer av fotballskoler som ikke var etablert den gangen. Ellers ble alle dagens aktivitetstyper bevisst brukt i den organiserte utviklingen. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 12 av 73

13 Antall økter Sammenligner man rammeplanen med mine antall økter, er konklusjonen at jeg nok totalt sett hadde et høyere antall økter på alle årstrinn enn det som rammene i dag legger opp til. Noe av grunnen til at de ligger så mye over normen, er nok min utstrakte bruk av andre idrettsgrener om vinteren som innbefattet både treninger og konkurranser. Men dette hadde selvfølgelig ikke vært mulig å gjennomføre hvis jeg ikke hadde syntes det var gøy å trene og følte meg «hjemme» i flere idretter. Dette i tillegg til at jeg tidlig begynte med egentrening hjemme i form av kondisjonstrening, styrke-, hurtighets- og spensttrening, er nok årsaken til det høye økt-antallet. I tabellene nedenfor har faren min kommentert hvordan rammene og miljøet som preget barne- og ungdomsfotballen «i min tid» var i kolonnen «Den gang», i forhold til dagens rammer og retningslinjer gitt av NFF: «NFF s rammer i dag». AKTIVITETSTYPER OG ORGANISERING NFF s rammer i dag Målet for klubben skal være å legge til rette for et fornuftig aktivitetsnivå for alle alderstrinnene og på tvers av alderstrinnene. Dette for å dekke ulike behov for trening hos den enkelte. Utgangspunktet er at gode opplevelser på trening og i kamp gir økt motivasjon og mer lyst til å spille. I denne sammenhengen er det viktig at treningstilbudet skal være et differensiert treningstilbud basert på frivillighet og motivasjon med nøkkelord som «På tvers av årstrinn og laggrenser», lørdagstreninger, «rett etter skolen treninger», «fritt for alle»-aktiviteter. Den gang - Mange ulike idretter ble organisert i klubben. - Ingen retningslinjer for aktiviteter på tvers av alderstrinnene. - Ikke tiltak for et differensiert treningstilbud. - Stor frivillighet og motivasjon, men fokus var på de ulike lag som var organisert som egne «enheter». - Ingen felles aktivitet for å iverksette aktiviteter som skulle virke for mer aktivitet. - Ingen aktivitet for samarbeid med andre klubber i eller utenfor klubben. KLIMA NFF s rammer i dag Motivasjonsklima. Det sosiale miljøet eller atmosfæren som omgir spilleren. Involvering og samspill med spillerne er viktige elementer. Mestringsfokusert klima. Spillerne skal mestre bedre enn før, ha fremgang, god innsats og være opptatt av utvikling for seg selv som spiller. Et involverende klima. Gi spillerne medansvar og innflytelse. Om å tørre å søke utfordringer og tåle utrygghet. Den gang - Det ble lagt stor vekt på det sosiale miljøet for å skape trygghet og motivasjon. - For å bygge opp det sosiale miljøet var involvering av foreldre i ulike miljøskapende arbeide mye brukt. - Et viktig område med stor fokus. - Sentrale virkemidler var utviklingsmål og konkrete tilbakemeldinger slik at en spiller skulle føle «seg sett». - Bruk av direkte medansvar og innflytelse lite brukt. - Et viktig område der samtaler med enkeltspillere og foreldrekontakt var viktige elementer. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 13 av 73

14 TRENING NFF s rammer i dag Den gang LÆRINGSTEORETISK UTGANGSPUNKT Trening i forenklede, forsterkende og tilpasning - Stort fokus. Introdusert i 7-års alderen. av spillesituasjoner. Erfaringsbasert læring. Repertoar utførelse og læring. Handling eller utførelse er sentralt i ferdighetsbegrepet. Et godt - Stort fokus. Introdusert i 9-års alderen og relatert til de enkelte rollene ute på banen. og bredt repertoar er viktig for de valgene spillerne gjør ute på banen. FOTBALLFERDIGHET Spill- og kampdimensjonen. «Spill motspill» - Ble bruk helt fra starten av (7-års alderen) Den individuelle dimensjonen - Ble brukt helt fra starten av (7-års alderen) Den relasjonelle dimensjonen - Introdusert i 9-års alderen Den strukturelle dimensjonen - Introdusert i 10-års alderen GJENNOMFØRING AV TRENINGSØKTA Tilrettelegge for læring og trivsel Aktivitetsprinsippet. Aktivitet så mye som - Høyt fokus. Brukt fra 7-års alderen. mulig i en økt. God organisering av økta. Spesifisitetsprinsippet. Øvelse gjør mester. - Høyt fokus. Brukt fra 7-års alderen. Spesifikk øving. Gjenkjennelse og variasjon. Kjenne igjen - Høyt fokus. Brukt fra 9-års alderen. typiske situasjoner som oppstår i kamp. Differensiering. Dele inn laget og tilpasse - Ikke brukt i den hensikten. treningen til den enkelte. Jevnbyrdighet. Jevnbyrdig motstand fremmer både mestring og ferdighetsutvikling. DIFFERENSIERING AV ØKTA Å være målrettet for å treffe den enkelte spilleren akkurat der han befinner seg og der han har sine forutsetninger. - Ble fremmet ved å spille mye mot gode lag og ikke ved egne tiltak under trening. Var en sentral del i hele treningsarbeidet. Fordi vi fulgte det samme laget over år, fikk vi et godt kjennskap til den enkelte spiller relatert til behov, modning og ferdigheter. Dermed ble store deler av treningen bygget rundt riktig differensiering. KAMP NFF s rammer i dag Spilletid: Spillerne skal spille mye når kampen er i gang. Ikke for mange innbyttere. Sjuerfotballen. Så lenge som mulig. Jevnbyrdige lag innad. Bland lagene godt med hensyn til ferdighetsnivå. Modning, kameratbånd og motivasjon. Bytt på lagsammensetning fra ett år til et annet. Tilby et ekstra kamptilbud på årstrinnet over. Det er viktig at disse spillerne alltid er med på sitt «årstrinnlag». Hospitering. Den gang Vi hadde mange lag og dermed få innbyttere på hvert lag. Mye spilletid for den enkelte. Hadde kun 7-er på det lokale knøttelaget. Begynte å spille 11-er fotball i den organiserte knøtteserien (9 år) - Ingen samhandling mellom lagene. - Sammenblanding av lagene ble ikke brukt. - Christer fikk lov å spille på andre lag p.g.a. spesielt god ferdighet. - Dette var ikke noe fast tilbud til alle. - Ble brukt som utvikling for fotballtalentene. Hospitering ble oppfattet som negativt av klubben ROS. Ble likevel brukt for meg og noen andre fotballtalenter på eget initiativ. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 14 av 73

15 ANDRE TEMAER Tema Totalbelastning Restitusjon Beskytte spillerne mot skader Utstyr Den gang Kunne hatt større fokus, men fordi miljøet var lite hadde vi en god oversikt. Ble fulgt spesielt opp i den enkeltes vekstperiode f.eks. «slatters». Hadde lite kjennskap til dette, men mye vekt på inntak av veske; sportsdrikk, mat og massasje. Gjennomførte spesielle oppvarmings- og styrkeøvelser relatert til dette. Ble tillagt stor vekt å ha godt utstyr Forberedelser til Steg 2; overgangen til ungdoms- og «voksenfotball» Grunnlaget legges for en målrettet utvikling. At utviklingen så langt hadde medført at det «å bli proff», nå for alvor var blitt mer enn bare en drøm, gjorde at det ble det mer «alvor/seriøsitet» i leken og moroa med fotballen. Faren min forteller at vi derfor i denne tiden snakket mye om fremtiden, mulighetene for å oppnå drømmen om å bli proff, og ikke minst hva dette ville innebære, både positivt og negativt. Konklusjonene etter disse samtalene var at familien bestemte seg for å støtte mine «proff-planer» så godt de kunne. Faren min fortsatte i trenerteamet, men nå i en mer «tilbaketrukket» rolle. Han mente han best kunne støtte utviklingen min ved å være til støtte og hjelp i egentreningen min samt være i en observatør-rolle når jeg spilte kamper. Da kunne han gi meg konkrete tilbakemeldinger relatert til utviklingen av fotballferdigheten min, spesielt relatert til den individuelle dimensjonen, men også nå med mer fokus på den relasjonelle dimensjonen. Dette var utgangspunktet for et system der han for hver kamp noterte det han mente var både positivt og negativt ved prestasjonene mine. (Se fig.1 Målrettet tilbakemelding). Totalprestasjonen for hele kampen ble oppsummert i en karakterskala fra 1-6, der 6 var det beste. Figur 1: Målrettet tilbakemelding Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 15 av 73

16 Den enkelte kampanalysen gikk vi så gjennom så snart som mulig etter kampen, mens jeg enda hadde den i friskt minne. Dermed kunne jeg lettere avgjøre om jeg var enig/uenig, og så konkludere hvilke erfaringer som skulle brukes videre. På den tiden hadde vi ikke/visste vi ikke om noen nasjonale rammeplaner fra NFF eller retningslinjer for fotballferdighetsutvikling på de ulike alderstrinn. Utviklingsmålene ble derfor fortløpende basert på resultatet av subjektive innspill/syn fra personer med god erfaring vurdert opp egne meninger og synspunkter. Med utgangspunkt i ferdighetsbegrepet satt i sammenheng med fotballferdighetens fire dimensjoner, konkluderte faren min med at de utviklingsmål vi brukte, først og fremst var relatert til utviklingen av delferdighetene innen den individuelle dimensjonen, men at ved overgangen til Smågutt, i 13-års alderen, der utviklingen av min rolle i lagspillet ble mer og mer viktig, måtte det bli større fokus på den relasjonelle dimensjonen. Eksempler på overordnede vurderingskriterier for å måle fremgang, var følgende: - Egne vurderinger og tilbakemeldinger fra personer med stor erfaring fra klubb- og kretsmiljø - Få lov å spille på lag på høyere årstrinn - Få invitasjoner til hospitering av andre klubber - Få spille på kretslaget. Denne måten å jobbe på; konkrete, målbare utviklingsmål med målbar oppfølging, ble en grunnleggende mal for meg i hele min fotballkarriere. En slik kontinuerlig kvalitetsforbedring kan man vel si har blitt en livsstil for meg. «Komfort-sonen» har aldri vært en sone jeg har trivdes i for lenge. 1.3 Steg 2: Tiden som smågutt, gutt og første års junior I denne perioden vil jeg ta frem følgende sentrale hendelser som ble sentrale i utviklingen min disse 5 årene: Lagets verdigrunnlag Faren min kan fortelle at hverken klubb eller lagets ledelse hadde et bevisst forhold til betydningen av et uttalt verdigrunnlag som basis for å nå sine mål. Likevel mente de i lagledelsen, at som en del av «seriøsiteten», måtte laget ha noen felles retningslinjer/temaer som laget kunne identifisere seg med, og som man nå i etterhånd ser nettopp var en form for pilarer i et verdigrunnlag. Disse «pilarene» var som følger: 1: Stil og profil 2: Skadeforebygging 3: Mental styrke. Mottoet «stil og profil» omfattet laget så vel som ledere og «supportere». Tanken med dette, sier faren min, var å skape felles holdninger til hvordan vi skulle oppføre oss både før/under/ etter trening og kamp, overfor hverandre og overfor dommere og motstandere. Dette kan vel likestilles med det som i dag går under betegnelsen Fair play. Like drakter til både lag og ledelse ble kjøpt inn for å understøtte lagfølelse og samhold. Skadeforebygging hadde laget drevet med helt fra knøttetiden. Nå ble den utvidet til også å gjelde restitusjonselementet. Massasje ble innført som en del av både oppvarming og restitusjon, spesielt i forbindelse med cup er der vi som oftest endte i finalene og derfor spilte mange kamper etter hverandre. Trenere og lagledere fikk kurs i «tapeing» og sårbehandling. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 16 av 73

17 «Mental styrke» var også viktig. Faren min utarbeidet et program for laget som inneholdt avspennings- og fokuseringsøvelser som vi brukte både før og etter kamper. Også dette ble benyttet i cup er med stort hell, forteller han. Når man ser disse pilarene under ett, kan man vel konkludere med at klimaet rundt og i laget var sterkt mestringsfokusert. Den største motivasjonsfaktoren var knyttet til å bli bedre og vise dette ved å vinne kamper og turneringer, et klima som nok var avgjørende for at en liten klubb som ROS nådde finalen i Norway Cup i 1986 med sitt Småguttelag. Det var ikke bare en stor opplevelse og motivasjonsfaktor for oss, men også for hele ROS-miljøet som jublet og feiret i to hele dager til ende. Buskerud fotballkrets og Landslaget Inntil nå hadde klubben og laget vært sentrum for fotballen. Jeg hadde blitt en rask og god spiss som scoret mange mål og begynt å få gode relasjonelle ferdigheter. Dette ble etterhvert også lagt merke til i Buskerud fotballkrets. Representanter derfra begynte i slutten av første året som Smågutt å dukke opp på trening og kamper. Dette var en stor inspirasjon ikke bare for meg, men også for andre gode fotballspillere på laget. For meg ga det motivasjon til å øke den nødvendige egentreningen for ev. å komme på kretslaget. Det ble ikke lagt inn nye elementer, men jeg økte mengden i styrketreningen, fortsatte løpingen i både kjellertrappa og ute sammen med faren min, samt fortsatte håndballspillingen om vinteren. Jeg var derfor både stolt og ikke minst spent og litt nervøs da jeg som første års Smågutt (13 år) pakket fotball-bagen for å reise på min første kretslagssamling i Buskeruds Fotballkrets. Der og da begynte læringen i å forholde seg til nye trenere og nye lagkamerater. Utviklingen min ble også lagt merke til på landslagsnivå. Jeg ble tatt ut til en ukes «Talentleir» i Porsgrunn (14 år), og om høsten, etter at jeg hadde fylt 15 år 1. august, ble jeg tatt ut på Landslaget; U-15, og fikk spille min første landskamp mot Island. Dette resulterte i at jeg i 1988 fikk Buskerud Fotballkrets innsatspokal, samtidig som også ROS tildelte meg klubbens innsatspokal. Året etter spilte jeg 3 landskamper på U-16 samt 7 treningskamper. Disse innsatspokalene og det å få min første landskamp var helt avgjørende motivasjonsfaktorer for meg for å fortsette arbeidet med å oppfylle drømmen min. Hospitering I siste del av denne perioden begynte andre lag også å vise interesse for de beste fra laget vårt. Mjøndalen (i eliteserien den gang) satset offensivt på å bygge opp et storlag. De hadde ansatt en svensk, velrennomert trener; Leif Widen - som skulle bygge opp laget basert på satsing på unge fotballtalenter fra nærområdet. Vi var tre stykker fra ROS som fikk innbydelse fra Mjøndalen om å delta i denne satsingen, og vi syntes det var veldig spennende. Widens treninger innehold mange nye elementer som var med på å øke fotballforståelse og lagspill. ROS så ikke helt med blide øyne på at Mjøndalen var ute og «fisket etter deres spillere», men dette fikk ikke noen konsekvenser for oss. Jeg fikk også tilbud fra både Bryne og Kongsvinger i denne tiden, men de ble ikke benyttet. Forholdet til de negative konsekvenser av å satse? Jeg hadde alltid fått høre hvor viktig det var med utdannelse og dette skulle også bli min første erfaring med å måtte ta valg som hadde betydning for fremtiden. Jeg hadde avsluttet ungdomsskolen og måtte bestemme hvilke retninger/fag jeg skulle satse på når jeg nå skulle begynne på videregående. I denne Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 17 av 73

18 tiden hadde ikke de videregående skolene i nærmiljøet idrettslinjer. Røyken Videregående Skole som lå fem minutters gangtid hjemmefra, var det naturlige alternativet som alle mine kamerater satset på. Problemet var at her kunne det bli så strenge krav til oppmøte at det ikke lot seg kombinere med behovet for tid til trening, reiser og fotballkamper som var så viktige for meg. Alternativet for fotballsatsingen kombinert med videregående skole kunne kanskje bli Lyn/Wang Fotballgymnas i Oslo som hadde blitt etablert et par år tidligere. Men denne løsningen ville medføre en svært lang skolevei og svært lange dager. Jeg måtte stå opp kl. 05:30 om morgenen for å rekke et tog som tok nesten en time til Oslo. Etter skoletid ville jeg ikke være hjemme før kl. 16:30, noe som ga meg akkurat tid til en rask middag for så å haste av sted til trening. Lekser, oppgaveløsninger og sosialt samvær med venner måtte foregå i helgene samtidig som kamper, treningssamlinger og cuper også skulle spilles. Var det kanskje å bli en «toppfotballspiller» verd dette? Jeg stortrivdes på skolen og gjennomførte de tre årene uten fravær en eneste dag. Det var en vanskelig beslutning. Men jeg endte opp med å sende en søknad til Lyn/Wang og fikk plass. Jeg var villig til å ta de utfordringene/ulempene for å kunne jobbe videre for å oppfylle min drøm. I ettertid ser jeg at jeg tok en klok beslutning. Jeg stortrivdes på skolen. Er ikke drømmen min realistisk allikevel?? Som for så mange andre var det også puberteten som skulle sette realismen i oppfyllelsen av drømmen min på prøve. Jeg hadde hele tiden vært liten av vekst. Nå plutselig vokste jeg 11 cm i løpet av kort tid. Konsekvensen var selvfølgelig store koordineringsproblemer som igjen medførte dårligere spill på banen. Dette skjedde i en kritisk tid der jeg spilte både på klubblag, kretslag og landslag. Det var en frustrerende periode, der både jeg selv og deler av miljøet trodde at nå brast drømmen. Nå forsto jeg betydningen av å ha forståelsesfulle trenere, familie og venner. Det var disse som sammen med min egen vilje til å komme meg over «kneika», som gjorde at jeg i løpet av et halvt år igjen hadde klart å stabilisere meg på det nivået jeg hadde før Oppsummering av Steg 2: Ungdomsfotballen En sentral faktor i utviklingen min i denne perioden, var Sverre Dreier. Han var/er en kjent person i NFFfamilien, spesielt innen arbeidet med barne- og ungdomsfotball, og jeg lar han oppsummere denne perioden: «Som trener i IL ROS fra 1985 ble det min oppgave å bidra til rekruttering av spillere til A-laget som da befant seg i 5. divisjon og var inne i et generasjonsskifte, en konsekvens av flere års foreldreinnsats med barnefotballen i klubben. Ingen tenkte den gang på å få fram fotballtalenter mot toppfotball. På alderstrinnet 8-12 år legges hele ferdighetsgrunnlaget og perioden betegnes som gullalderen for motorisk påvirkning og ferdighetsutvikling. Christer og hans jevnaldrende kamerater, som da var 13 år, hadde vært så heldig å oppleve gleden med denne perioden; ivrige foreldre og frivillige hadde sammen skapt et trivelig fotballmiljø for barna ved å arrangere kamper, turneringer grendene i mellom i Røykenbygda, der alle eksisterende løkker, skolegårder og baner ble utnyttet til fotballaktiviteter for ungene. Noen av foreldrene hadde til og med tatt seg tid til å gjennomgå trenerkurs for dermed å skaffe seg faglig innsikt til beste for skolering av de yngste spillerne. Dette avsnittet i fotballivet, med deltaking av fornuftige og engasjerte foreldre må ha vært det første og kanskje det viktigste trinnet i utviklingen for Christer og sikkert mange andre. Kvaliteten og mengden på virksomheten i barnefotballen er den dag i dag forutsetningen for, og det beste middel, til å beholde de unge lengst mulig i fotballmiljøet. Noen blir også veldig gode spillere. Barnearbeidet i klubben ga også det resultat at 14-åringene, der Christer var med, spilte seg fram til finalen i Norway Cup i Dessverre ble det stopp med grendefotballen da tvungen allidrett ble innført. Neste trinn på utviklingsstigen var ungdomsfotballen fra 15 år og oppover. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 18 av 73

19 Utenom fellestreninga fikk guttespillerne (15-16 år) anledning til frivillige ekstratreninger ( Talentgruppe ). Opplegget for denne gruppa ble mitt ansvar, gjennomføringen var vi flere om. Det bygde på de generelle ferdigheter som allerede var skapt, men det ble lagt vekt på å velge ut og videreutvikle de vesentlige ferdigheter som spillerne spesielt får bruk for i spillet og i ulike roller. Gjennom varierte aktiviteter og en god del intense smålagsspill, ble dette et populært tiltak ikke bare for dem som ville øve mye. Alle fikk enkle oppgaver for egentrening. Allerede som 16-åring var Christer gammel nok til å bli A-lagsspiller, nettopp fordi han var god nok. Jeg er ikke så sikker på at det alltid er riktig for den unge utøveren å spille voksenfotball for tidlig. Hensynet til modenhet, kamerater og medspillere i læringsmiljøet må overveies grundig. I A-stallen møtte Christer unge, og for ham da gode nok medspillere til å dra lærdom fra, A-laget var også rykket opp i 3. divisjon. Like viktig var det at kontakten med de jevnaldrende spillere på guttelaget ble opprettholdt. Det var en vanskelig avveining hvor han hørte til og hvor han skulle spille. Spilleren sjøl tok avgjørelsen. Derfor er det så viktig å at utøveren tidlig lærer å ta sine egne vurderinger og avgjørelser. Evnen til å ta til seg lærdom og deretter selvstendig velge og handle, kom tydelig fram i de to årene Christer var A- lagsspiller i ROS. Etter stor og jevn framgang i ulike roller, ble han både oppdaget av andre og sjøl bevisst på sine ferdigheter. Som 17-åring følte sikkert Christer at i lengden ville ikke nivået i 3. divisjon være høyt nok i forhold til hans egne ambisjoner og krav til seg sjøl. Derfor ble det overgang til en høyere divisjon da tilbudet kom, sikkert til skuffelse for andre involverte. Ligger det realisme i overgangen, er dette steget i spillerutviklingen riktig, noe Christer grundig har bevist gjennom sin karriere. Faren ved tidlig overgang til lag på høyere nivå, kan være at realismen ikke er tilstede, kan hende på grunn av overambisiøse foreldre. Skuffelsen over å mislykkes fører ofte til at spilleren kutter ut fotballen helt i stedet for å kunne oppleve gleden ved fotballen på det nivået en hører hjemme i. Breddeklubben ROS har aldri hatt noe mål om å nå til toppen og har avfunnet seg med å avgi spillere dit! To av Christers jevnaldrende spillere som også tidligere deltok i den omtalte talentgruppa, ble etter A-lagsspill i ROS senere spillere i Toppserien (Vegard Strøm, Strømsgodset og Marius Heiberg, Mjøndalen). Noen andre hadde også potensial og mulighet til å nå langt som utøvende spiller, men de valgte en trygg og sivil utdannelse og yrkeskarriere framfor en kort og kanskje utrygg idrettskarriere. For alle har tida i barne- og ungdomsfotballen vært en periode i livet de ikke kunne vært foruten! Ikke jeg heller! Sverre» Tabellen nedenfor viser en oversikt over trening og aktiviteter som ble gjennomført i denne perioden. År Alder Vår Sommer Høst Vinter år 4 g/uke fotball 5 g/uke fotball 4 g/uke fotball 2 g/uke fotball Styrketrening; 2 g/uke 3 g/uke håndball 3 g/uke håndball Trappeløping; 4 g/uke Styrketrening; 2 g/uke Trappeløping; 4 g/uke år 5 g/uke fotball 5 g/uke fotball 5 g/uke fotball 3 g/uke fotball Styrketrening; 2 g/uke 2 g/uke håndball Trappeløping; 4 g/uke Styrketrening; 2 g/uke Trappeløping; 4 g/uke år 5 g/uke fotball 5 g/uke fotball 5 g/uke fotball 3 g/uke fotball 3 g/uke håndball Guttekamper Guttekamper 3 g/uke håndball år 4 g/uke fotball 5 g/uke fotball LYN/W:3 g/uke fotball 3 g/uke håndball Treningsleir m/a-lag Egentrening: 2 g/uke 2 g/uke styrketrening LYN/W: 3 g/uke fotball 6 g/uke fotball 4 g/uke fotball; A-lag Egentrening: 2 g/uke Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 19 av 73

20 År Alder Vår Sommer Høst Vinter år LYN/WANG: 2 g/uke fotball 5 g/uke fotball LYN/WANG: 3 g/uke fotball LYN/WANG: 3 g/uke fotball 5 g/uke fotball 5 g/uke fotball 2 g/uke fotball Egentrening; 2 g/uke. Egentrening; 2 g/uke. Når det gjaldt trening i denne tiden, så var jeg med på treninger både på klubblag, kretslag og LYN/WANG, samtidig som jeg fortsatte med egentrening i form av styrke- og teknisk trening. Dessuten spilte jeg en del håndball i vinterhalvåret. Tabellen nedenfor viser antall kamper jeg spilte i de ulike lag/miljøer som siste års gutt og første års junior: ÅR 1988 (16 år) 1989 (17 år) LAG ANTALL KAMPER Landslag Serie Cup Treningskamp TOTALT ROS guttelag ROS A-lag 3. div Buskerud kretslag Landslag U Totalt 86 ROS A-lag 3. div ROS jr. lag LYN/Wang 1 1 Landslag U Tabellen nedenfor viser eksempel på resultater fra denne tiden: Totalt 58 Gruppe År Lag Resultat Smågutt 1985 ROS Smågutt 1. lag Kretsmester i Buskerud-serien 3. plass i Norway Cup 1. plass i Buskerud Gressbanecup 1986 ROS Smågutt 1. lag 2. plass i Buskerud-serien 2. plass i Norway Cup 2.plass i ROS Jule-cup Buskerud Kretslag 1. plass i Drammen BK-cup Gutt 1987 ROS Gutt 1. lag 3. plass i Buskerud-serien 17. plass i Norway Cup Buskerud Kretslag 2. plass i Mjøsby-turneringen 1988 ROS Gutt 1. lag 1. ROS Jule-cup 5. plass i Mossecup 1. plass i Heggedalscup 2. plass i Ligo Cup 3. plass i Dana Cup 33. plass i Norway Cup ROS A-lag (4. div) 5. plass i Serien Buskerud Kretslag 2. plass i turnering på Askøy Landslag (U15) Norge Island 3-0 Kvalifisert til EM-89 Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 20 av 73

21 1.3.2 Overgangen til Bærum Det var henvendelsene fra Mjøndalen, Bryne og Kongsvinger som virkelig satte tankene i gang om at nå var tiden kanskje kommet til å ta neste steg. I ROS miljøet var det bare en oppfatning om dette. Jeg hadde ikke noe å tjene på å gå nå. Jeg ville få den rette utviklingen ved å spille enda noen år i klubben. Ryktene om at jeg var inne i en vurderingsfase, spredte seg. Strømsgodset som spilte i elitedivisjonen, viste sin interesse, og representanter fra klubben kom på besøk hjemme i Røyken. De var svært interessert i at jeg kom over i stallen deres. Det var en ny opplevelse. Spennende på samme tid som det inspirerte meg til å ville ta ett steg videre. Mens jeg var i tenkeboksen og vurderte fordeler og ulemper med å bli i ROS kontra en overgang til en klubb høyere opp i divisjonene, kom Bærum Sportsklubb på banen. De kom med tilbud til to av oss i ROS om å spille i 3. div. (nåværende 2. div.). Bærum SK hadde i vært nede i 4. div. (3. div.) i starten på 80-tallet og ledelsen hadde valgt en utviklingsstrategi basert på satsing på kontinuitet, ungdom og på lokale krefter både på spillersiden og trenersiden for å komme tilbake. Målet var «å bli best i Bærum». De hadde engasjert den tidligere storspilleren Vidar Davidsen i jobben som spillende trener for å bygge det nye grunnlaget. Basis i denne satsingen var juniorlaget som nå var ett av Norges beste, der spillere ble hentet opp på A-laget så snart de var klare for det. Vidar hadde bygget opp et A-lag som hadde stor selvtillit, gode spillere, disiplin og stor klubbfølelse. For meg virket dette å være en klubb som var helt perfekt for meg. Nå var min tur å reise ut til en klubb og for første gang starte samtaler som kanskje skulle resultere i et klubbskifte. Litt skremmende. Samtalene med både klubbledelse og trener Vidar Davidsen, resulterte i at jeg satt igjen med følgende konklusjoner: - Jeg ville komme inn i et miljø som spilte en divisjon over det jeg hadde spilt i ROS. Klarte jeg å komme med på dette nivået, var dette en stor nok fotballmessig utfordring. (Jeg valgte bort elitedivisjonen. Strømsgodset 2 spilte jo i samme divisjon som ROS, og det var nok der jeg ville måtte spille.) - Jeg kunne kombinere skole/trening på en maksimal måte. Jeg kunne gå av toget i Sandvika på veien hjem fra LYN/WANG for å komme på treningen i Bærum. Materialforvalteren i Bærum, Alf Johansen, kunne hente meg på stasjonen og kjøre meg til Lommedalen slik at rakk treningen der. Hjemturen ble også ordnet på en grei måte ved at faren min hentet meg på veien hjem fra sin jobb på Lysaker (han jobbet sent i perioder). Som regel var jeg ikke hjemme før i 20-tiden, så fortsatt måtte nesten alle lekser gjøres i helgene. - Jeg ville få en kjent og god trener; Vidar Davidsen, og ville få nye impulser. - Jeg ville få dekket deler av mine reiseutgifter, og ROS ville få en økonomisk kompensasjon ved overgangen. Disse fordelene oversteg de ulempene jeg kunne finne, og som 17 åring hadde jeg fått min første kontrakt med en overgangssum på kr Det var et stort øyeblikk da kontrakten var godkjent av begge klubbene og ble underskrevet. YES; jeg var i gang for alvor. Av utklippene i Scrap-boken fra den tiden, ser jeg at min glede over å komme i gang med Steg 3 i et miljø som jeg mente var optimalt for utviklingen min, ikke var delt av klubbmiljøet i ROS. Den inneholder mange skeptiske tilbakemeldinger og negative kommentarer. Kritikken, i den alderen og med alt det gode jeg hadde opplevd i ROS, var vanskelig å «svelge». Faren min forteller at dette heller ikke var noe hyggelig å oppleve for resten av familien, men at dette var reaksjoner man sannsynligvis bare måtte vente seg. I overganger vil det alltid være kryssende interesser og sterke følelser involvert. At klubbledelsen i ROS ikke tok med noen prosenter ved videresalg i kontrakten, viser kanskje også at ikke alle hadde like stor tro på meg som jeg selv og familien. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 21 av 73

22 1.4 Steg 3: Tiden i Bærum Forberedelser til Steg 3 Med denne overgangen følte jeg at nå, nå var tiden kommet for den virkelige starten for realiseringen av drømmen min. En stor milepæl der det nå var slutt med tiden i det trygge lokalmiljøet, en fremtid forbundet med stor usikkerhet og der utfordringene skulle utkjempes på en helt ny og ukjent arena. Det var mange usikkerhetsmomenter som gjorde det vanskelig å forutse både hva som lå foran meg. Hva skulle til for å sikre at utviklingen mest mulig var basert på mine forutsetninger for å lykkes? Konklusjonen var at den beste måten å sikre dette på var en grunnmur bestående av: - En langtidsplan med sluttmål å være en toppfotballspiller - Utviklingssteg som gjorde det mulig å sikre at mine forutsetninger var retningsgivende - Konkrete, mest mulig målbare utviklingsmål som kunne følges opp av en kontinuerlig tilbakemelding. Da visste jeg hvor jeg var i prosessen og kunne fortløpende få den nødvendige selvinnsikten for å ta videre beslutninger. Målrettet utvikling. Planen som ble utarbeidet var en 5 års-plan med klare, overordnede mål for hver sesong. Å ha oppnådd målet om å være «proff», definerte vi (faren min og jeg) som å ha fått en «proff-kontrakt» med en utenlandsk klubb. Delmålene skulle være 2 år i 3. div. (2. div.), eventuelt 2. div. (1. div.). Deretter skulle jeg bruke 2 år på å etablere meg i eliteserien før en kontrakt med en utenlandsk klubb skulle gjøre meg til «proff». En ambisiøs plan, men ikke for lang. Målet var i sikte. Utviklingsplanen var delt inn i tre del-prosesser som vi mente ville være viktige å «ha kontroll på» for å sikre resultatet av totalplanen. Hvert år hadde klare målbeskrivelser for de tre delprosessene som var: - Fotballmessig utvikling. - Fotballmessig utvikling fra en start i 3. divisjon, via 2. div. og elitedivisjonen til en måloppnåelse med proffspill - Utdanning - Fullføring av LYN/WANG for deretter å velge et videre utdanningsalternativ - Andre sentrale elementer som kunne påvirke fotballutviklingen - Militærtjeneste som når dette var aktuelt måtte tas hensyn til i utviklingen. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 22 av 73

23 Figuren nedenfor viser langtidsplanen: Nå hadde vi en langtidsplan, men fordi prosessen hadde flere ukjente faktorer, og at det var lite dokumentasjon på hvordan en slik utviklingsprosess skulle drives, var det viktig å ha en stegvis gjennomføringsprosess. Vi la opp til følgende: - Vi skulle ha en best mulig formening om hvor i prosessen jeg til enhver tid var - Jeg skulle fortløpende opparbeide den nødvendige selvinnsikt og forståelse for mine sterke og svake sider for å skjønne hva utfordringene besto i og hvordan jeg best mulig kunne mestre dem. Modellen vi kom frem til kan skisseres som følger: For hvert nytt steg skulle det brukes tid på å lage utfordrende, men realistiske mål (A) basert på erfaringer så langt. For å skjønne hva det å nå målene innebar, var det viktig å bruke både egne og andres erfaringer for å bygge et scenario som var så konkret at det var mulig å forberede seg mentalt på de utfordringene dette innebar (B). I dag konkluderer jeg med at en slik mental øvelse var helt sentral for å lykkes med en slik utviklingsprosess. Når dette var på plass, var det bare å krumme nakken og sette i gang og overvinne den uro og frustrasjon som en måloppnåelse innebar. Etter hvert som ferdighetene ble bedre og bedre og til slutt var gode nok til at målene var nådd, forsvant denne uroen og frustrasjonen. Jeg var kommet over i flytsonen (D). Jeg var trygg. Der var jeg lenge nok til at tryggheten hadde gitt meg et «overskudd» der jeg følte at nå var jeg klar for neste steg. Jeg kom heldigvis aldri over i den farlige komfortsonen (se Definisjon). Hvis jeg fikk anledning til å ta «neste steg» uten at jeg hadde vært lenge nok i flytsonen og følte meg klar, ventet jeg med å ta dette steget. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 23 av 73

24 Men en plan måtte også følges opp. Som tidligere nevnt begynte faren min ganske tidlig å gi meg konkrete tilbakemeldinger etter hver kamp. Han fant ut at oppfølgingen han hadde gjort så langt var for snever da den var mye rettet mot kampsituasjoner og mine egne fotballmessige delferdigheter. Skulle jeg lykkes på toppnivå, måtte jeg også utvikle ferdigheter innen lagspill og forstå konsekvensene av ulike treneres taktiske disposisjoner. Analysegrunnlaget ble utvidet med to områder til: 1: Hvor dyktig jeg var til å tolke situasjoner og gjøre riktige valg basert på å bruke både egne og medspilleres delferdigheter; altså det å være en lagspiller. 2: Hvor dyktig jeg var til å innrette mitt spill basert på de samhandlingsregler for hele laget som ble trukket opp av trenerne; altså forstå kravene til min rolle på banen basert på trenernes taktiske disposisjoner og spillesystem. På denne måten dekket man faktisk alle tre dimensjonene som Fotballferdighet i dag blir delt i. (ref. Definisjoner). Faren min sier at den strukturelle dimensjonen var den vanskeligste å bedømme. Som vanlig ble analysen fra hver kamp gjennomgått så snart som mulig; vanligvis like etter at jeg var kommet ut fra spillergarderoben etter kamp. Han ga også konkrete forbedringskommentarer og ros knyttet til statistikken. Se to eksempler fra «Notatblokka» under. Denne tilbakemeldingen holdt vi på med i 8 år; helt til jeg gikk over til RBK. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 24 av 73

25 1. sesong (1990) (17-18 år) Inntil overgangen til Bærum hadde jeg i hovedsak spilt spiss på «mitt eget lag». Da Sverre Dreier de siste to årene lot meg hospitere på A-laget som hadde en bedre spiss enn meg, fikk jeg muligheter til å spille i mange andre roller på laget som det viste jeg behersket bra. Dette mener jeg la grunnlaget for at jeg senere ikke hadde problemer med å ta utfordringene jeg fikk med å spille på ulike plasser. Jeg opparbeidet meg en bred forståelse for samhandling på det relasjonelle planet. Vårsesongen utviklet seg som følger: - Først: 2 kamper på rekruttlaget der jeg fikk en bra start på «den nye tilværelsen» ved å bygge opp roen og tryggheten i et nytt klubbmiljø etter en utfordrende overgangstid - Deretter: 6-7 kamper på juniorlaget som da var ett av landets beste - Pendling mellom juniorlag og A-lag inntil jeg i juni/juli spilte fast på A-laget. Vidar Davidsen var en klok trener og ga meg en overgangstid med høy kvalitet. Rollen min på banen ble etterhvert midtbanespiller, en rolle jeg følte meg vel i slik utviklingen i det nye miljøet hadde blitt. Kameratskapet i klubben og den profesjonelle klubbledelsen gjorde i tillegg at både tryggheten og prestasjonene ble så bra at jeg som nevnt fikk fast plass på A-laget. Etter treningsleir i sommersol og sørlandsidyll i Trægde utenfor Mandal, følte jeg virkelig at jeg var blitt en del av laget. Landslaget viser at jeg har noe å strekke meg etter I starten av mars fikk jeg brev fra NFF der jeg ble invitert på treningskamp/leir i Fredrikshavn i Danmark for kandidater til juniorlandslaget. Kjempegøy. Gleden var ikke mindre da jeg kort tid etter at denne testturen var gjennomført, fikk innkalling om deltagelse på Juniorlandslaget i kamp mot Italia i Varese utenfor Milano. Jeg fikk ikke spille, men det var fint bare å få være med på Italiaturen. Jeg fikk både vite at jeg var «inne i varmen», og fikk også et bilde på hva som krevdes for å være med på dette nivået. Returkampen mot Italia skulle foregå 17. mai på Nesbyen. Jeg var spent på om jeg ble plukket ut i troppen. Det ble jeg, og denne gangen fikk jeg spille. Jeg kom inn i starten på andre omgang og fikk gode tilbakemeldinger. Med seier 2-1 og med rammene rundt kampen på denne spesielle dagen ble det en uforglemmelig opplevelse. Kombinasjonen skole og satsing på fotball Valget om å begynne på LYN/WANG var et fornuftig valg. Praktisk var det også fordi treningen med Bærum foregikk «på veien hjem». Jeg trivdes svært godt i et kjempebra skolemiljø. Her var fotballen i fokus, jenter og gutter med spesiell interesse nettopp for fotball; masse ekstra treninger og mange fine fotballturer. Sammen med engasjerte og fantastiske lærere som f.eks. Terje Nilsen og Bjørn Nilsen ble faktisk også skolearbeidet mye lettere. Studiekompetanse fikk vi alle sammen. Her knyttet jeg vennskap som varer den dag i dag. 2. sesong (1991) (18-19 år) Bærum Kommune mente at en kommune på innbyggere burde ha et topplag i fotball. Valget sto mellom kommunens to sentrale fotballklubber: Stabæk og Bærum SK. Stabæk var den største klubben med en fargerik leder i Ingebrigt Steen Jensen og med slagordet «Ullevål -95». Bærum hadde også profesjonelle ledere, men ble oppfattet som lillebror. Klubben hadde et litt mer moderat mål: «Eliteseriespill i 1997». Bærum kommune valgte Bærum SK til stor forbitrelse for Stabæk. Begrunnelsen Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 25 av 73

26 for kommunens valg var at de hadde stabil ledelse, gode trenere, velsmurt støtteapparat og ikke minst spillere for fremtiden. Dette var en vitamininnsprøytning for Bærum i sin utvikling mot mål om eliteseriespill i Nå hentet de inn en ny trener. Valget av Vidar Davidsens erstatter var typisk for den nye tankegangen i Bærum SK. Unge Lars Tjærnås hadde ikke noe stort navn, men han var proppfull av ambisjoner og fotballkunnskap, noe jeg for egen del kan støtte fullt og helt. Lars klarte på en fin måte å fortsette det Vidar hadde bygget opp. Han satset på kontinuitet, noe som passet det unge laget vårt perfekt. En mestringsorientert og involverende trener Som en del av introduksjonen av seg selv, opplevde jeg for første gang en plansamtale med treneren. Plansamtalen konkluderte med en skriftlig tilbakemelding der både mine sterke og svake sider kom frem i kombinasjon med utviklingsmål som var samstemmende med mine egne i langtidsplanen min: - Bli tippeligaspiller innen Ta ev. skrittet videre - Spille fast på Bærums A-lag 91-sesongen. Nedenfor er en kopi av oppsummeringen fra denne plansamtalen: For meg var Lars en mestringsorientert og involverende trener som klarte «å se» både enkeltspillerne og laget. For å løfte laget til det neste trinn; 3. div. (nå 2. div) ville jeg og mine ferdigheter best gjøre nytte for laget ved at jeg spilte høyre midtstopper. Dette aksepterte jeg selvfølgelig. Var det der jeg kunne gjøre mest nytte, vel, så var det bare å sette seg inn i rollen så fort som mulig. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 26 av 73

27 Til hjelp for «omskoleringen» hadde Lars laget en «Rolle-beskrivelse» som jeg skulle bruke som utviklingsmal som høyre midtstopper; se nedenfor. Lars satset på å sette meg inn som midtstopper umiddelbart, og lot omskoleringen foregå i trening og kamp. Etter en tid var tilbakemeldingene som følger: Mine gode egenskaper var: - Stø og rolig - Sikker stopper og gode oppspill - Leser spillet meget godt Utviklingselementene var klart definerte, akkurat slik jeg likte det: - Må bli bedre i kommunikasjon med de andre tre i den bakre fireren - Må bli bedre på å komme tidligere tilbake i sikring - Må bli bedre på å tørre å ta initiativer fremover. At omskoleringen og utviklingsprogresjonen min gikk så bra, tillegger jeg Lars måte å gi gode «bilder» på hvordan både den enkelte «leverte» samtidig som hele lagets innsats ble vurdert i konkrete, skriftlige tilbakemeldinger etter hver kamp. For meg var dette helt perfekt, for nå fikk jeg tilbakemeldinger både fra Lars og faren min. Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 27 av 73

28 Nedenfor er et eksempel på en slik skriftlig tilbakemelding som Lars ga til den enkelte spiller etter kamp. Lars ledet en gjeng motiverte spillere fra seier til seier. Vårsesongens høydepunkt var å vinne «hatkampen» mot Stabæk 4-1 og det var en herlig stemning under sommerleiren i Trægde. For min egen del fant meg bedre og bedre til rette som høyre midtstopper. Høstsesongen fortsatte i samme flyt, og 4 serieomganger før slutt var vi klare for opprykk til 2. div. (nå 1. div.). Men det var helt klar beskjed fra Lars at dette ikke betydde at vi kunne ta det med ro videre. «Vi har nådd målet for sesongen, men vi er ikke ferdig med den. La oss satse maksimalt på å bevare vår vinnerkultur og stå på for fullt ut sesongen. Det er både avslutning på årets, og begynnelsen på neste sesong», var budskapet fra Lars. Vi stod på til siste slutt. Skolegang Når det gjaldt skolegang, så avsluttet jeg mine tre år på LYN/WANG. Jeg fikk bra karakterer og fin tilbakemelding fra skolen også når det gjaldt den fotballmessige utviklingen. Men noen tid til russefeiring ville jeg ikke prioritere. Det kunne få negativ innvirkning på fotballutviklingen, og det tok jeg ingen sjanser på. Jeg kjøpte russeutstyr, men det ble bare brukt 1 gang. Det var da min mor tok bilde av meg i «russedress». Jeg var med på å spleise på en russebil, men jeg kan ikke huske at jeg kjørte i den. Langtidsplanen hadde ikke satt opp noen forslag for skolegang etter LYN/WANG, bare at jeg skulle vurdere dette etter endt videregående skole. Da tiden var inne, ble det et naturlig valg å starte på BI i Drammen. Der gikk noen av mine kamerater fra Røyken, og BI hadde gjennomføringsform som kunne kombineres med satsingen på fotballen. Fra neste sesong skal jeg spille i 2. div. (nå 1. div.) Så langt hadde det gått helt etter planen. Neste sesong skulle jeg spille i 2. divisjon (nå 1. div). Jeg var på vei inn i «flytsonen» på et godt 3. divisjonsnivå. Det fikk jeg tilbakemelding på da at jeg etter sesongen ble kåret til «Årets spiller i Bærum». Oppgave for A-lisens - Christer Basma Side : 28 av 73

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL HVORFOR: 1) ønsker å være aktive og gode på hospitering i henhold til NFF`s ønske om differensiering både i barne- og ungdomsfotballen. 2)

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets MÅL FOR KVELDEN 1. Å SKAPE FORSTÅELSE FOR BARNEFOTBALLENS VERDIER 2. Å VITE HVILKE VIRKEMIDLER SOM KAN BENYTTES FOR Å

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN Vedlegg til sportslig plan INNLEDNING Dette dokumentet er en revidert utgave av retningslinjene for barnefotball som ble lansert i høsten 2013. Dokumentet har vært diskutert

Detaljer

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK AFK Sportslig Plan Sånn gjør vi det i AFK Sportsplan AFK 1 Planens struktur DEL 1 FELLES PLAN FOR AFK Dette er klubbens overordende plan og er besluttet av styret pr 18.11.2009 DEL 2 PLANER FOR LAGENE

Detaljer

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL Vedtatt av styret i NIL Fotball 4. februar 2015 Side 1 av 7 Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan klubben ønsker å rekruttere nye årskull... 3 2.1. Bydelserie lag:... 3 2.2.

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012

SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012 SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012 Verdier og holdninger Hovedmål barnefotball: Gi så mange barn som mulig et kamptilbud og en fotballopplevelse preget av trygghet, mestring og trivsel gjennom både

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Sportsplan for Nordby IL!

Sportsplan for Nordby IL! Sportsplan for Nordby IL! Dette er den overordnede sportsplanen for idrettslaget og omhandler verdier og målsetninger. De enkelte gruppene i Idrettslaget skal etter behov utarbeide egen sportsplaner, som

Detaljer

Sportsplan for Flint Fotball

Sportsplan for Flint Fotball Sportsplan for Flint Fotball Revidert 24 mai 2014 Flint for alle! - Vi vinner SAMMEN gjennom stolthet, samhold og glede. Innhold www.ilflint.no 1 Organisasjonen side 3 1.1 Fotballstyret side 3 1.2 Sportslig

Detaljer

SKEDSMO TIUR ÅRSPLAN SESONGEN 2015

SKEDSMO TIUR ÅRSPLAN SESONGEN 2015 SKEDSMO TIUR ÅRSPLAN SESONGEN 2015 Dette dokumentet omhandler mål, ambisjoner og treningsopplegg for Skedsmo Tiur sesongen 2015. Fokuset i denne sesongen vil være å opprettholde trivselen og fotballgleden

Detaljer

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte.

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte. Kjære Hasle Løren medspiller! Du leser nå Hasle Lørens sportslige plan. Planen er ment å være et verktøy for deg som er trener for et aldersbestemt lag, og som informasjon til deg som er forelder eller

Detaljer

Egge IL - G 2004. Sesongen 2013 - evaluering Sesongen 2014 planlegging. Foreldremøte Mandag 14. oktober kl 18:00 19:45 Klubbhuset

Egge IL - G 2004. Sesongen 2013 - evaluering Sesongen 2014 planlegging. Foreldremøte Mandag 14. oktober kl 18:00 19:45 Klubbhuset Egge IL - G 2004 Sesongen 2013 - evaluering Sesongen 2014 planlegging Egge IL - G 2004. Bilde tatt sommeren 2004. Foreldremøte Mandag 14. oktober kl 18:00 19:45 Klubbhuset Til stede Trenere Stig Arthur

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN RENA IL YNGRES AVD. FOTBALL SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN - RENA IL YNGRES FOTBALL 1. KLUBBENS VISJON 2. VERDIGRUNNLAGET 3. MÅLSETNINGER 4. HENSIKT MED SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN 5. HOLDNINGER

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer

Sportsplan Hållingen fotball

Sportsplan Hållingen fotball Sportsplan Hållingen fotball IL Hållingen Samlende og engasjert 1 Holdninger og verdier Hållingen fotball følger Fair Play reglene: Foreldre: Vi har engasjerte foreldre som den viktigste ressursen i klubben.

Detaljer

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL Sportsplan 2015. Rettighetene tilhører ÅL IL Fotball 1 Innhold: 1.0 Innledning -Sportsplanens hensikt 3 2.0 Målsettinger for ÅL IL fotball 3 3.0 Årlige aktivitetsplaner 4

Detaljer

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011!

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! Til kretser og klubber! 29/4-2011 UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! UEFA har i brev til all nasjonale Fotballforbund rettet oppmerksomheten mot det de betrakter som en meget

Detaljer

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening.

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Klubben er sjef Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Norsk fotball og BMIL har større problemer med frafallet enn rekrutteringen. Det å rekruttere

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

Barnefotballkvelden. Deltakere Alle trenere, ledere og tillitsvalgte i barnefotballen. Varighet 3 timer + pauser

Barnefotballkvelden. Deltakere Alle trenere, ledere og tillitsvalgte i barnefotballen. Varighet 3 timer + pauser Barnefotballkvelden Barnefotballkvelden Innhold Verdier og retningslinjer Klubben som sjef God fotballaktivitet i økta og kampen www.treningsøkta.no God fotballaktivitet i praksis Deltakere Alle trenere,

Detaljer

Sportslig Plan Yngres Avdeling Furnes Fotball SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL. Versjon 2.0, 2010. Versjon 2.0, 25.03.

Sportslig Plan Yngres Avdeling Furnes Fotball SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL. Versjon 2.0, 2010. Versjon 2.0, 25.03. SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL Versjon 2.0, 2010 Versjon 2.0, 25.03.2010 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 4 1.1 INNHOLD... 4 1.2 REVISJON... 4 2 MÅL OG VERDIER... 5 2.1 POSITIVE

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat TineFotballskole Instruktørsamling Hensikt Kjennskap til hva som er viktig å ha fokus på for å legge til rette for en god fotballskole Bli kjent med TineFotballskole DVD en: En hjelp til klubben og klubbens

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Innhold ... 13 ... 5 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10... 12 ... 14. Sportsplan Egge il fotball. Versjon: 1.0

Innhold ... 13 ... 5 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10... 12 ... 14. Sportsplan Egge il fotball. Versjon: 1.0 S Innhold... 3... 3... 3... 3... 5... 5... 5... 5... 5... 6... 6... 6... 8... 8... 9... 9... 10... 12... 13... 14 Sportsplanen er et overordnet arbeidsverktøy for den sportslige virksomheten i klubben.

Detaljer

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010 Stolthet Lagånd Redelig spill Tromsø IL Sportsplan av 2010 Innledning: Siste sportsplan av 2001 har overlevd store forandringer fram til i dag 2010. Vi nevner en grundig verdidebatt i 2003 med nedfeldte

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017 LOGO HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017 INNHOLD: 1. HOVEDMÅL FOR FOTBALLGRUPPA 2. HANDLINGSMÅL OG AKTIVITETSPLANER 3. SPORTSLIGE AKTIVITETER 3.1. Barnefotball 3.2. Ungdomsfotball 3.3. Junior/rekrutteringsfotball

Detaljer

Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12

Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12 Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12 Innhold ØHIL Fotball - Sportslige ledelse Obligatoriske møter gjennom året ØHIL Fotball Sportslige mål Organisering av ØHIL Barnefotball

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

Sportsplan for Jevnaker IF Fotball

Sportsplan for Jevnaker IF Fotball Sportsplan for Jevnaker IF Fotball SPORTSPLAN FOR JEVNAKER FOTBALL. Generelt: Den overordnede målsetting til klubben er å legge forholdene til rette for at alle som ønsker å spille fotball får et godt

Detaljer

SPORTSPLAN. Beskrivelse. Veiledning 1. Klubbens verdiarbeid på feltet

SPORTSPLAN. Beskrivelse. Veiledning 1. Klubbens verdiarbeid på feltet SPORTSPLAN SPORTSPLAN Beskrivelse Sportsplanen er klubbens styringsverktøy og hjelpemiddel for treneren og laglederen. Laglederen skal, i samarbeid med trenerne, finne hvilke regler og retningslinjer som

Detaljer

Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle!

Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle! 1-12 Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle! Hamna IL skal gi et tilbud til alle barn og ungdom som ønsker å spille fotball uavhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå og kulturell bakgrunn. Hamna

Detaljer

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING 2 HOLDNINGER OG FAIR PLAY 3 KLUBBENS GRUNNLEGGENDE TRENINGSFILOSOFI 4 TRENINGSFILOSOFI KNØTTEFOTBALL 5 KAMPREGLEMENT 6 TRENERROLLEN 7 LAGLEDERROLLEN

Detaljer

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4 2015-2019 Innhold 1. Innledning 2 2. Overordnet målsetning for klubben 2 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4 5. Utviklingstreninger 4 6. Talenttreninger 4 7. Spillestil 5 7.1 Vestfold

Detaljer

Overordnet. sportslig rammeplan. Flisa Allianseidrettslag

Overordnet. sportslig rammeplan. Flisa Allianseidrettslag Overordnet sportslig rammeplan Flisa Allianseidrettslag Utarbeidet av: Stein Johannesen, fagansvarlig toppidrett/idrett, Solør videregående skole Morten I. Schei, daglig leder Sist oppdatert: 04.09.2013

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra barne- til ungdomsfotball For barn 9-10 år (Les også sportsplan for 7-8 år) Innhold: Hva vet vi om 9-10 åringen? Hva skal 9-10 åringen lære seg? Treningsøkten

Detaljer

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan Våg FK SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan for Våg FK styrevedtatt 24.09.2012 Innhold Innledning... 3 Visjon og målsetting... 4 Visjon:... 4 Resultatmål:... 4 Utviklingsmål:...

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball 2012 Laglederkveld Agenda: - Hordaland Fotballkrets - Verdier og retningslinjer NFF - Fair Play - Sesongen 2012 - serieoppsett - Spilleregler

Detaljer

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020 HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020 INNHOLD: 1. HOVEDMÅL FOR FOTBALLGRUPPA 2. HANDLINGSMÅL OG AKTIVITETSPLANER 3. SPORTSLIGE AKTIVITETER 3.1. Barnefotball 3.1.1. 6 og 7 åringer 3.1.2. 8-10

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming. Dette

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter. Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

HOLDNINGSAVTALE MELLOM

HOLDNINGSAVTALE MELLOM HOLDNINGSAVTALE MELLOM NAMSOS IL FOTBALL OG.. NAMSOS IL FOTBALL OM VERDIER OG HOLDNINGER * I NIL FOTBALL skal vi støtte og styrke hverandre, og være positive! * I NIL FOTBALL skal vi gjøre hverandre gode!

Detaljer

Diskusjonstema «Ny sportsplan i CSK»

Diskusjonstema «Ny sportsplan i CSK» Diskusjonstema «Ny sportsplan i CSK» Treningsarbeid som ivaretar spillernes alder, modning og ferdighet Stikkord: ulik utviklingstakt, konsentrasjonsevne, antall som skal øve sammen, fysiske utviklingstrekk

Detaljer

Høst 2015 Trener. Kurs/skoleringstilbud

Høst 2015 Trener. Kurs/skoleringstilbud Høst 2015 Trener Kurs/skoleringstilbud Vestfold fotballkrets Høst 2015 Vestfold fotballkrets kurstilbud høsten 2015! Gjennom skolering, kompetanseoverføring råd og veiledning ønsker Vestfold Fotballkrets

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra barne- til ungdomsfotball For barn 9-10 år (Les også sportsplan for 7-8 år) Innhold: Hva vet vi om 9-10 åringen? Hva skal 9-10 åringen lære seg? Treningsøkten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Årsplan. Sesongen 2007. Gutter 13 Rælingen Fotballklubb

Årsplan. Sesongen 2007. Gutter 13 Rælingen Fotballklubb Årsplan Sesongen 2007 Gutter 13 Rælingen Fotballklubb Innhold 1. Oversikt over spillere og ledere 2. Aktivitetsplan 3. Holdninger 4. Treningsplan 5. Målsetning for sesongen 6. Krav til foreldre/foresatte

Detaljer

3v3 Norge - Skjetten Fotball

3v3 Norge - Skjetten Fotball 3v3 Norge - Skjetten Fotball Skjetten Stadion 27 august 2011. Del laget ditt opp i 3 mannslag og spill samme teknisk hurtige fotball som akademier og profflag over hele verden! Masse action, høyere scoringsfrekvens

Detaljer

DETALJPLAN. Vedlegg til SPORTSLIG PLAN. Yngres avdeling

DETALJPLAN. Vedlegg til SPORTSLIG PLAN. Yngres avdeling DETALJPLAN Vedlegg til SPORTSLIG PLAN Yngres avdeling Utarbeidet av Trenerkoordinator (Frode Søbye) og Trenerforum, godkjent av årsmøtet 18.02.09 Side 1 Fra barn til ungdom (NFF) I ungdomsfotballen (fra

Detaljer

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Overordnede utviklingsområder: 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Fysisk trening Pasningskvalitet 5-8 år (5èr) Lekfase Fysisk trening Teknisk trening Avslutningstrening

Detaljer

YNGRES AVDELING Sportslig plan

YNGRES AVDELING Sportslig plan YNGRES AVDELING Sportslig plan Vedtatt i Hovedstyret 20. august 2006. Sportslig plan Side 2 Formål med sportslig plan Sportslig plan SK Gjøvik-Lyns policydokument når det gjelder barne- og ungdomsfotballen.

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

Sportsplan Kvass/Ulvungen FK

Sportsplan Kvass/Ulvungen FK SPORTSPLAN Sportsplan Kvass/Ulvungen FK Innholdsliste 1. Sportsplan 1.1 Hvorfor sportsplan? 1.2 Styret Kvass/Ulvungen FK 2015 1.3 Visjon 1.4 Mål 2. Klubben som sjef 2.1 Økonomi 2.2 Baneoversikt 2.3 Samarbeid/hospitering/Lån

Detaljer

Idrettsskolen. Generell rammeplan

Idrettsskolen. Generell rammeplan Idrettsskolen Generell rammeplan 08.08.2014 Prosjektgruppa for idrettsskolen Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hvorfor idrettsskole?... 2 3 Hovedprinsipper for idrettsskolen... 2 3.1 Generelt om planlegging for

Detaljer

SPORTSPLAN. Innhold. Hokksund FK www.hokksundfotball.no

SPORTSPLAN. Innhold. Hokksund FK www.hokksundfotball.no Innhold Overordnet målsetning... 2 HFK mål for spillerutvikling:... 2 Fair play:... 2 Differensiering- topping av lag:... 3 Differensiering på trening:... 3 Differensiering i kamper:... 4 Hospitering...

Detaljer

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Innhold INNLEDNING...3 MÅLSETTING...3 HOLDNING, INNSTILLING OG MILJØ...3 ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE....4 KLUBBENS FORVENTNINGER...5 TIL TRENERE/LAGLEDERE

Detaljer

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Oddbjørn Johansen Thomas Buchardt Torbjørn Ness Tor Rønnestad SPJELKAVIK IDRETTSLAG Stiftet 18. mars 1932 Gutteløftet 2015-2017 1 Vi har noe unikt! SPJELKAVIK

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Jenter 1997

Velkommen til foreldremøte Jenter 1997 Velkommen til foreldremøte Jenter 1997 Foreldremøte NIF J97 Kort oppsummering av sesongen 2009/2010 Bortecuper Vårens hjemmecuper Opplegg for sesongen 2010/2011 Skadeforebygging basistrening Eventuelt

Detaljer

Utviklingsplan 6-16 år

Utviklingsplan 6-16 år 2011 - Hvordan skape fremtidens Blindheimspiller SOH BILFOT 2011 - Utviklingsplan 6-16 år Overordnede utviklingsområder: Spill fotball, ikke spark. 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Pasningskvalitet

Detaljer

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Marius Torstrup Kloster Arbeid: Fagansvarlig barnefotball 5-12 år Ansvarlig for SogndalAkademiet, Sogndal Fotball Del av trenerkorpset til fotballkretsen og Team

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Velkommen til IL Skrim

Velkommen til IL Skrim Velkommen til IL Skrim Er du aktiv eller vanlig mosjonist? Eller vil du være med i støtteapparatet vårt? Uansett aktivitets og ambisjonsnivå er du velkommen i IL Skrim. Hos oss skal alle trives og finne

Detaljer

SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF

SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF Forord Huringen IF ønsker som klubb å gjøre mer for å utvikle aldersbestemt fotball. Et steg i denne retning er å utvikle noen grunnleggende felles holdninger omkring barneog

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Retningslinjer for 2015. - ØHIL Fotball 13 år og eldre

Retningslinjer for 2015. - ØHIL Fotball 13 år og eldre Retningslinjer for 2015 - ØHIL Fotball 13 år og eldre Innhold ØHIL Fotball Sportslig ledelse Obligatoriske møter for årgangene ØHIL Sportslige mål Organisering av årgang Etablering av Elite-lag Seriepåmelding

Detaljer

Nye TUIL lag 15.10.2014

Nye TUIL lag 15.10.2014 Nye TUIL lag 15.10.2014 Vi skal utvikle mennesker, og dersom noen av dem blir gode fotballspillere er det bra. Per Høgmo, tidligere TUIL trener Idrettens (våre) verdier Klubbens verdier Trygg Utviklende

Detaljer

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet.

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. Ansvar og oppgaver sportslig ledelse Utviklingsansvarlig o Ansvar Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. o Sportslig utvikling,

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

ABC Lagledere Barnefotball 6 12 år

ABC Lagledere Barnefotball 6 12 år ABC Lagledere Barnefotball 6 12 år Hovedmål barnefotball Det aller viktigste er at de voksne legger til rette for morsom fotballaktivitet - slik at alle trives og har passe utfordringer. Morsom aktivitet

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015

Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015 Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015 Sesongen 2015 - spillere 26 spillere skal være med sesongen 2015. Av deae er 13 spillere født i 99 og 13 spillere født i 00. Det er påmeldt to lag i serien,

Detaljer

Barnefotball Høst 2016 Veien videre - trenermøte

Barnefotball Høst 2016 Veien videre - trenermøte Barnefotball Høst 2016 Veien videre - trenermøte Agenda Bane situasjon og hvordan man enkelt booker og avbooker baner til trening og kamp Rydde etter seg før og etter trening Andre Myklebust Utviklingsprogram

Detaljer

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne.

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Ingress: NFF har gjort en rekke uttak til sine tiltak denne våren: J15 og G15 landslagssamlinger, U14 G og J,

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer