Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Transkript

1 Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport Solrun Figenschau Skjellum, seksjonsleder seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning

2 Alvorlige klimaendringer Foto: istockphoto

3 Men løsningene finnes Foto: istockphoto

4 Vi må velge å ta dem i bruk Foto: istockphoto

5 Gode, klimarobuste samfunn Foto: istockphoto

6 Jeg er optimistisk Foto: istockphoto

7 FNs klimapanels trailer Foto: istockphoto

8 Photo: IstockPhoto; World Bank FNs klimapanel (IPCC) i et nøtteskall 195 medlemsland Mer enn 800 eksperter fra 85 land Klimapanelet gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning og oppsummerer status for klimakunnskapen

9 Hovedrapporter lages hvert 5-7 år, danner kunnskapsgrunnlaget for klimaforhandlingene Klimakonvensjonen nedsatt (Rio) Kyotoprotokollen Marrakesh avtalene Københavnavtalen 2015 Paris Ny global Avtale?

10 Femte hovedrapport fra FNs klimapanel består av 3 delrapporter og en synteserapport Over forskningsartikler Naturvitenskapen (Delrapport 1, september 2013) Virkninger, tilpasning og sårbarhet (Delrapport 2, mars 2014) Tiltak og virkemidler (Delrapport 3, april 2014) Synteserapporten (november 2014)

11 Hovedfunn fra femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken til oppvarmingen observert siden 1950 Klimaendringene har allerede påvirket mennesker og natur på alle kontinent og i havene Jo varmere det blir, jo større er risikoen for alvorlige og irreversible endringer og overskridelse av tilpasningsevnen Klimatilpasning og utslippsreduksjoner kan sammen redusere risiko på kort og lang sikt Togradersmålet kan nås ved store kutt, men det haster

12 Klimaet har allerede endret seg

13 Atmosfæren og havet har blitt varmere og havnivået har steget Foto: istockphoto

14 Isbreer overalt i verden smelter Foto: NVE\Nils Haakensen\Stefan Winkler

15 Det er observert endringer i ekstremvær siden 1950 Foto: Ingerid Jordal

16 Konsekvenser for alle kontinenter

17 Norge rammes også Foto: Jens Marius Hammer, Telen Kilde: Aftenposten.no Foto: Tor Erik H. Mathiesen

18 Hvorfor endrer klimaet seg så raskt akkurat nå?

19 Siden den industrielle revolusjon har mennesker økt klimagassene i atmosfæren Foto: istockphoto

20 Høyeste nivå av klimagasser i atmosfæren på år

21 Økt andel av klimagasser i atmosfæren forsterker drivhuseffekten, og temperaturen øker

22 Hva slipper vi ut mest av? CO 2 og metan (CH 4 ) CO 2 og lystgass (N 2 O) Metan og lystgass

23 Hva er hovedkildene til klimagassutslipp? Transport Industri Bygg Skogbruk, jordbruk og arealendringer Elektrisitet og varmeproduksjon (energi) 35% Energisektor 24% Skogbruk, jordbruk og arealendringer 14% Transport 6,4% Bygg 21% Industri

24 Befolkningsvekst, økonomisk vekst og mer kullbasert energi driver utslippene Verden brenner 22 millioner tonn kull hver eneste dag Carbon Visuals

25 Tenk dere ett tonn CO 2 som en ball Ballen vil ha diameter på 10,07 m Carbon Visuals

26 Hver dag (2012) slipper verden ut 107 millioner tonn CO 2 Carbon Visuals

27 Menneskelige utslipp er hovedårsak til observert oppvarming siden 1950-tallet

28 Noen ekstremværhendelser knyttes til menneskelig påvirkning Foto: FNs klimapanel Men da kan vi også gjøre noe med det!

29 Vi er ved et veiskille hvilken fremtid velger vi?

30 Uansett hva vi gjør, blir det varmere Havet vil bli varmere og surere Havet vil fortsette å stige Tap av havis i Arktis, isfri sommer i 2050 med høyutslippsbane Isbreer vil fortsette å minke Hyppigere og lengre hetebølger og flere «ekstremdager» Mer nedbør på høyere breddegrader, mer ekstremnedbør på midlere

31 Er det så farlig da?

32 Klimarisiko oppstår ved en kombinajon av fare, sårbarhet og eksponering Alder og helse Hetebølge Å bo i området

33 Klimaendringer blir først en risiko når den påvirker sårbare verdier Foto: NRK Østfold

34 Klimarisiko vil forsterke eksisterende problemer og skape nye Tap av naturmangfold Mer skade fra nedbør, oversvømmelser, flom og et stigende hav True matsikkerhet og vannforsyning Forverret helse og økt dødelighet Redusert økonomisk vekst og mindre fattigdomsreduksjon Drive flere på flukt og øke faren for konflikter

35 Jo varmere, jo mer alvorlig

36 Hvordan reduserer vi risikoen?

37 Risiko kan reduseres gjennom tilpasning og utslippskutt Redusere klimagassutslippene Tilpasse seg det nye klimaet

38 Hvorfor begge deler?

39 Klimatilpasning er allerede i gang i hele verden Foto: Jose Carraro Foto: David J. Wilson Foto: Icrisat.Images / Flickr Foto: Parkroyal on pickering /Flickr Foto: Dutch Environmental Agency

40 Vern mot flom: «Room for the River» Foto: Dutch Environmental Agency

41 Grønne tak i Singapore Foto: Parkroyal on pickering /Flickr

42 Verdsetting av miljø i Brasil Foto: Jose Carraro

43 Værbaserte forsikringssystemer for jordbruk i Afrika Foto: Icrisat.Images / Flickr

44 Planting av mangrove i Funafala, Funafuti Atoll, Tuvalu Foto: David J. Wilson

45 Men vi må kutte utslippene mye og raskt for å kunne tilpasse oss framtidens klima Foto: OpenKnowledge

46 Tidsvinduet for å begrense oppvarmingen til 2 grader er i ferd med å lukkes Totalt karbonbudsjett: 2900 GtCO 2 Mengde brukt allerede GtCO 2 GtC Mengde som gjenstår 1000 GtCO 2

47 Hvor mye slipper verden ut hvert år? 49 t CO 2 ekv 49 Mt CO 2 ekv 49 Gt CO 2 ekv Karbonbudsjettet for togradersmålet er tomt om 25 til 30 år hvis vi fortsetter som nå

48 Nå togradersmålet?: Kutte 40-70% fra 2010-nivå innen 2050 og deretter ned mot null eller under Figur er basert på FNs klimapanels Femte hovedrapport, arbeidsgruppe 3, figur 6.7

49 Togradersmålet forutsetter tiltak i alle sektorer Foto: istockphoto

50 Storskala-endringer i energisystemer og arealbruk

51 Energiforsyning Fornybar energi (vind, sol, bioenergi, geotermisk energi, vannkraft) Kjernekraft Energiproduksjon med karbonfangst og lagring (CCS), bioenergi med CCS Skifte til annet fossilt brensel med lavere utslipp Mer effektiv teknologi for energiproduksjon, mindre tap i transport og fordeling av energi, kombinert produksjon av kraft og varme Kontroll av diffuse metanutslipp Foto: istockphoto

52 Skog, jordbruk og andre arealer Effektivisering - lavere utslipp per produsert enhet Skogplanting og redusert avskoging Bærekraftig skogforvaltning God forvaltning av dyrket mark og beitemark Restaurering av myr Foto: istockphoto

53 Industri Reduserte prosessutslipp Utnyttelse av avfall og bruk av CCS i industrien Overgang til fossilt brensel med mindre karbonutslipp og overgang til energikilder med lave utslipp eller biomasse Effektivisering (energi, materialer, råstoff) og bruk av beste tilgjengelige teknologi HFK-utskifting og lekkasjetetting Foto: istockphoto

54 Transport Overgang til drivstoff med lave klimagassutslipp, biodrivstoff Effektivitetsforbedringer for kjøretøy Overgang til transportformer med lavere utslipp Øko-kjøring og økt setebelegg og kapasitetsutnyttelse Redusere behovet for vare- og persontransport Samordnet areal- og transportplanlegging, ikke minst i byene Foto: istockphoto

55 Bygg Fornybar energiproduksjon i bygninger Overgang til energikilder med lave utslipp Energieffektivisering Lav- eller nullutslippsbygg Smarte målere/strømnett Bygningers og komponenters levetid Klima- og energieffektiv konstruksjon og materialbruk Illustrasjon: KIMA Arkitektur AS

56 Vår adferd og livsstil påvirker utslippene hva kan individet gjøre? Energitiltak i husholdningene Bo i nærheten av jobb Kjøre mindre, sykle mer Kjøpe og kaste mindre mat Spise mindre kjøtt Kjøpe mindre og/eller kjøpe produkter med lengre varighet Gjenvinne mer Foto: istockphoto

57 Det koster å utsette utslippsreduksjoner Utsettelse av utslippskutt til 2030 eller senere, vil øke utfordringene med å begrense oppvarmingen til to grader betydelig Kostnadene øker også betraktelig dersom nøkkelteknologier som bioenergi, CO2-håndtering og kombinasjonen av dem (BECCS) er begrenset eller ikke tilgjengelig I mange modeller er ikke togradersmålet oppnåelig ved vesentlige utsettelser i kutt eller manglende tilgang på nøkkelteknologier Innebærer store teknologiske, økonomiske, sosiale og institusjonelle utfordringer

58 Kjente fossile reserver Kull Olje 1800 GtCO2 - Kull 460 GtCO2 Konvensjonell olje 340 GtCO2 - Ukonvensjonell olje 340 GtCO2 Konvensjonell gass Gass 2460 GtCO2 - Ukonvensjonell gass Illustrasjonen er en forenklet fremstilling av en tabell fra FNs klimapanel. Usikkerheten i tallene er ikke presentert her.

59 2-gradersmålet (1000 GtCO 2 ) tilsvarer % av kjente fossile reserver 1800 GtCO2 - Kull Kull Olje 1000 GtCO2 (14-27 %) Gass 460 GtCO2 Konvensjonell olje 340 GtCO2 - Ukonvensjonell olje 340 GtCO2 Konvensjonell gass 2460 GtCO2 - Ukonvensjonell gass Illustrasjonen er en forenklet fremstilling av en tabell fra FNs klimapanel. Usikkerheten i tallene er ikke presentert her.

60 Fortsatt mulig med vekst men grønn vekst! Viktig å ikke låse investeringer til utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur Kraftige utslippskutt vil kreve store endringer i våre investeringsmønstre Nye tiltak som begrenser temperaturøkningen til 2 grader, vil redusere en forventet global årlig forbruksvekst på 1,6-3 %, med 0,06 prosentpoeng per år «Vekstkurven blir bare bittelitt mindre bratt» -Ellen Hambro Illustrasjon: istockphoto

61 Vi må ikke tilbake til førindustriell tid Foto: istockphoto

62 Vi, våre barn og barnebarn. kan fortsatt leve gode (og kanskje enda bedre?) liv Foto: istockphoto

63 For mer informasjon om FNs klimapanel Mer informasjon om FNs klimapanel: ima/fns_klimapanel_ipcc/ Rapportene fra FNs klimapanel og mer informasjon på engelsk: Pressemelding og faktaark for synteserapporten fra Miljødirektoratet ima/fns_klimapanel_ipcc/femtehovedrapport-fra-fnsklimapanel/synteserapporten/

64 Informasjon spesielt egnet for bruk i skolen Skoleheftet Klima i endring basert på de tre første delrapportene fra klimapanelets femte hovedrapport: kan bestilles her: eller lastes ned elektronisk her: /Desember-2013/Klima-i-endring/ Informasjon om miljøambassadørene og bestilling av foredraget Generasjon Grønn: Gode klimafilmer for skolen: Miljøforvaltningens informasjonsside:

65