IKT I DET NYE LÆRINGSROMMET Delrapport 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT I DET NYE LÆRINGSROMMET Delrapport 1"

Transkript

1 ITU SKRIFTSERIE FORFATTERE RAPPORT 24 IKT I DET NYE LÆRINGSROMMET Delrapport 1 Grete Dalhaug Berg Lila Marie Moberg

2 Forsknings- og kompetansnettverk for IT i utdanning (ITU) Produsert i samarbeid med Unipub AS ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Creuna Design Boken er satt med Blender og Minion Sats: Unipub AS Trykk: AiT e-dit, 2004 Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademia AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

3 OM ITU SKRIFTSERIE Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om «IT i norsk utdanning », videreført under handlingsplanen «IKT i norsk utdanning. Plan for ». I 2004 ble ITU etablert som en permanent nasjonal faglig enhet ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. ITU har som målsetning å være en nyskapende FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning, og arbeider aktivt for å være en premissleverandør og dialogpartner innen både norsk og internasjonal utdanningspolitikk og IKT. ITU fokuserer i inneværende fireårsperiode spesielt på den nasjonale kunnskapsbyggingen om digital dannelse og digital kompetanse. Skriftserien omhandler ulike typer tekster relatert til IKT og utdanning i form av utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU ønsker gjennom skriftserien å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon i feltet. ITU oktober 2004

4

5 INNHOLD KAPITTEL SIDE Del Innleiing Bakgrunn PILOT i Møre og Romsdal - Organisering og samarbeid Teoretisk perspektiv - rammeverk Metode og forskingsdesign...21 Del 2 - Delprosjekt Romsdal vidaregåande skule og IKT i formgivingsfag...31 Del 2 - Delprosjekt Haram kommune og Haram modellen...91 Del Hovudfunn/tendensar Litteraturliste...169

6

7 DEL 1

8

9 3 1 INNLEIING Med denne rapporten vil vi prøve å formidle kva som har skjedd i Møre og Romsdal i løpet av PILOT-perioden. Rapporten kan ikkje vise alle gode prosjekt, men ta for seg nokre utvalde prosjekt, der IKT har ført til innovasjon og nyskaping i skulen og endring i høve til læringsprosessar. Rapportane er skrivne i samarbeid mellom forskarane Rune Krumsvik, Lila Marie Moberg og Grete Dalhaug Berg, på bakgrunn av forsking i PILOT-perioden Vi har valt å dele rapporten frå Møre og Romsdal i to delrapportar. Delrapport 1 omtalar prosjekta i Haram kommune og på Romsdal videregående skole. Delrapport 2 omhandlar prosjektet på Godøy skule. I delrapport 1 har Grete Dalhaug Berg skrive kap. 1, 2, 3, 6 og 7.1. Rune Krumsvik har skrive kap. 4 og 5. Lila Marie Moberg har skrive kap Kap 8 oppsummerar funn frå forskinga og er skrive av Lila Moberg og Grete Dalhaug Berg. Delrapport 2 er skrive av Rune Krumsvik. Rapporten er inndelt i tre delar som kan lesast uavhengig av kvarandre. Del 1 omhandlar dei teoretiske perspektiva for forsking, metode og forskingsdesign. Del 2 omhandlar dei to delprosjekta i Møre og Romsdal 1, og inneheld både teori, metode og funn knytt til prosjekta. Det tredje prosjektet frå Møre og Romsdal er omtalt i delrapport 2. Kvar av forskarane har skrive om sitt delprosjekt. Del 3 er ei felles oppsummering omkring funn og tendensar i PILOT, og ei drøfting i høve til konsekvensar og føringar vidare med omsyn til IKT i skulen. Rapporten er ein lekk i den publiseringa som er initiert av ITU og UFD, for publisering og spreiing av resultata frå det nasjonale PILOT-prosjektet. 1 Dei ulike delprosjekta vert omtalt i kap 3.

10

11 5 2 BAKGRUNN Høgskulen i Volda har i samarbeid med SU i Møre og Romsdal fått ansvar for forskingsdelen av PILOT-prosjektet i Møre og Romsdal fylke. Høgskulen i Volda har etterkvart fått eit sterkt miljø innan IKT og har fleire prosjekt som omhandlar IKT. Pluto-prosjektet er eit av dei andre store IKT-prosjekta ved HVO. Forskargruppa i PILOT har hatt samarbeid med Pluto-prosjektet, i form av uformelle og formelle drøftingar kring IKT og læring. Pluto-prosjektet har sett på nye læringsformer og nye roller i lærarutdanninga (www.hivolda.no). Prosjektgruppa i Pluto og lærarstudentar har delteke på ei av fylkessamlingane som PILOT Møre og Romsdal har hatt. Gjennom denne samlinga fekk Pluto-medarbeidarane møte PILOT-skular. Dei som har arbeidd med PILOT-prosjektet ved HVO har hatt tilknytning til ulike fagseksjonar ved HVO, men alle har kome frå Avdeling for Lærarutdanning. HVO har dei siste tre åra satsa sterkt på IKT i lærarutdanninga med særleg fokus på praksisfeltet, organisering av lærarutdanninga med særleg vekt på IKT og nye arbeids- og samarbeidsformer. 2.1 NASJONALE FØRINGAR Det har vore ei sterk satsing på IKT frå Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD) og Læringssenteret (LS), der PILOT er ein del av denne satsinga. Forskingsprogrammet PILOT 2 signaliserte ei satsing på IKT i norsk utdanning, med føremål om å sette fokus på innovasjon i læring, organisasjon og teknologi. I programmet er det skissert hovudmålet: -Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske mulighetene bruk av IKT i opplæringane åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette. 2 ITU

12 6 IKT i det nye læringsrommet I tillegg blei desse delmåla skissert: Pedagogisk bruk av IKT og Nyskapende skoler og IKT i distriktsperspektiv. Det blei i dette dokumentet signalisert både forskingsmetode, som var aksjonsforsking, og gitt føringar mot å sjå på læringa sin eigenart og innhald knytt til IKT. Prosjektet skulle altså ha ei klar retning mot læring med IKT. Handlingsplan for IKT i norsk utdanning 3 er eit anna dokument som synleggjer kva som er dei sentrale satsingsområda i norsk skule. Her er hovudmålet: IKT i utdanningen skal bidra organisatorisk, faglig og pedagogisk til et utdanningssystem som utvikler og utnytter IKT som fag og som utnytter fullt ut de muligheter IKT gir i undervisning og læring, slik at den enkeltes og samfunnets kompetansebehov imøtekommes. I PILOT-programmet var det lagt sentrale føringar for korleis og kva ein ønskte å sette fokus på. Det var viktig at denne forskinga skulle sjå på læring og innovasjon som sentrale moment og dei pedagogiske konsekvensar av IKT-bruk 4. PILOT-prosjektet starta med klare føringar på områder ein ønskte å klargjere gjennom val av forskingsmetode. 2.2 FORSKINGSTEAMET SINE MEDLEMMAR I startfasen av forskinga bestod teamet av fire medlemmar, som alle fire var knytt til HVO og avdeling for lærarutdanning. Frå 1999 til hausten 2001 bestod gruppa av: Høgskulelektor/dr.gradsstipendiat Rune Krumsvik Høgskulelektor Bjørn Gunnar Tafjord Høgskulelektor Jostein Nordvik Høgskulelektor Grete Dalhaug Berg (prosjektleiar). Hausten 2001 valde to av medlemmane, Nordvik og Tafjord, å trekkje seg frå prosjektet og trekkje seg ut av dei prosjekta dei starta på i I perioden 2002 og fram til slutten har forskar Lila Marie Moberg vore knytt til forskingsteamet og er med i sluttføringa av prosjektet med eit nytt prosjekt i Haram kommune. 3 Handlingsplan for IKT i Norsk utdanning ITU Prosjektet var knytt til Haram Kommune. Eigen rapport er skriven og vert å finne på

13 7 Bakgrunn 2.3 FORSKINGSTEAMET SITT ARBEID Forskargruppa har arbeidd både saman og kvar for seg i denne perioden. Vi måtte tidleg fordele tema og skular. Val av tema var knyta til forskarane sine interesser. Godøy skule og forskar Rune Krumsvik har hatt eit felles fokus gjennom heile PI- LOT-perioden. Dette har ført til ein god og grundig dokumentasjon på IKT og læring. Haram kommune er ei sentral og viktig kommune i Møre og Romsdal når det gjeld satsinga på IKT. Forskargruppa har hatt fokus på problemstillingar i Haram i heile denne perioden. Første del av prosjektet hadde fokus på skule, næringsliv og IKT. Forskar Lila Marie Moberg har i siste del av perioden sett på korleis Haram kommune har klart å ivareta den kompetansen som elevane opparbeider seg gjennom IKT. 6 I Haram har forskargruppa hatt ulike fokus og vore innom fleire skular. Forskar Grete Dalhaug Berg har særleg sett på Romsdal videregående skule og har hatt fokus her i heile denne perioden. Problemstillingar og forskingsfokus har vore mot bruk av IKT i formgivingsfaget og jenter sin IKT-bruk Erfaringar PILOT-prosjektet har gått over ein lang periode, og forskarane har gjort mange erfaringar gjennom desse åra. Det har vore endringar i forskargruppene ved fleire av høgskulemiljøa. Det har vore ulike grunnar til dette. Men både tidsperspektiv og arbeidspress kan vere nokre av grunnane. Det har vore krevjande å halde på med eit prosjekt over ein så lang periode. Men dei erfaringane vi har gjort og det nettverket vi har skaffa oss, er av stor verdi. Kontakt med skular og forskarar frå andre miljø har vore viktig. Forskarane har skaffa seg god forskarerfaring, og dette vil kome til nytte seinare. Særleg gjeld dette erfaringa med aksjonsforsking. Høgskulemiljøa bør dra nytte av erfaringane som er gjort gjennom PILOT perioden, med til dømes å ha ein større prosjektberedskap. Ansvaret for ein slik beredskap bør ligge både hjå forskargruppa, hjå dei ulike institusjonane der forskarane er til knytt og hjå ITU. Utfordringa for høgskulane er å leggje betre til rette for at dei tilsette kan ta på seg forskingsoppdrag. Ein slik beredskap bør omfatte tilrettelegging i form av frikjøp i stilling og eit nettverk av erfarne forskarar som kan støtte opp omkring den einskilde forskar sitt arbeid. PILOT-prosjektet har også vore krevjande i høve til forskingsmetode, og særleg i startfasen av prosjektet var det sterk fokus mot aksjonsforsking og kva det inneber. Det vil vere av verdi at ein i seinare prosjekt kan ha særleg fokus på økonomi og på tilrettelegging i dei ulike høgskulesystema, 6 Omtalast i kap 7, delprosjekt 3.

14 8 IKT i det nye læringsrommet slik at forskarar kan få tilrettelagt sin arbeidssituasjon på ein betre måte. I løpet av PILOT-perioden har det vore to store IKT-prosjekt ved HVO. Det kunne med fordel vore lagt betre til rette for eit samarbeid mellom desse to prosjekta, både internt ved HVO og gjennom eit samarbeid med PILOT-skulane. To store prosjekt ved ein høgskule set krav både til interne organiseringar og til ei grad av tilrettelegging for samarbeid. Fleire samarbeidspartar som til dømes Statens Utdanningskontor (SU), kunne ha medverka til å påverke dette samarbeidet. 2.4 ORGANISERING AV FORSKINGSARBEIDET Forskargruppa har organisert arbeidet sitt både individuelt og som gruppe. Vi har hatt faste møter over ein til tre dagar der vi har hatt seminar, arbeidd med skriftlege rapportar og paper. I tillegg har vi vore tilstades på alle arbeidssamlingar 7 i regi av SU kontoret i Møre og Romsdal. På desse samlingane har vi både hatt faglege innlegg om ulike tema knytt til PILOT, og vi har orientert om framdrifta i forskinga. Vi har også medverka med rettleiing til dei skulane vi forska på og til dei andre. I tillegg har vi vore med på andre konferansar i fylket som har hatt fokus på IKT. Forskarteamet har også vore representert i Styringsgruppa for PILOT Møre og Romsdal. Vi har delteke på foreldrekonferansar på PILOT-skulane og vi har presentert PILOT på FOU-dagar på Høgskulen i Volda og på FOU-dag for Midtnorsk nettverk i Trondheim. Som ein del av forskinga og det å vere oppdatert, har vi aktivt vore inne på skulane sine nettsider, og vi har delteke på elevane sin aktivitetsdagar på skulen der IKT har vore sentralt. Forskargruppa har hatt eit nært og godt samarbeid med prosjektleiar Ivar Rød hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og forskar Ola Erstad hjå ITU. Desse har vore gode støttespelarar og drøftingspartnarar for medlemmane i forskargruppa. Professor Peder Haug ved HVO har også vore ein del av vårt nettverk. 2.5 DEI UTVALDE SKULANE OG PROSJEKTA I starten såg vi nokre problem omkring utvalet av prosjektdeltakarar i Møre og Romsdal. Prosessen med invitasjon til kommunar og skular om å få vere med i prosjektet vart gjennomført svært raskt og med korte fristar. Dermed vart det ikkje tid for ein del kommunar og skular til å gjennomarbeide og kome med søknad om prosjektdeltaking. Dette har etter vårt syn ført til at utvalet i fylket blir noko einsidig, og at det til dømes blei få vidaregåande skular og få kommunar. Utvalsprosessen kan ha hatt noko å sei for breidda i prosjekta og dermed for breidda i 7 Arbeidssamlingar for alle PILOT-skulane i Møre og Romsdal.

15 9 Bakgrunn forskingsmaterialet. Det kan også sjå ut som utvalet av PILOT-skular var basert meir på geografisk plassering enn på IKT-kompetanse. I ettertid ser vi at ein gjennom aksjonsforsking som metode og gjennom det nære samarbeidet mellom forskarane, Statens Utdanningskontor (SU) og skulane, likevel har klart å få fram både eit mangfald og ei bredde i dei prosjekta vi har gått særleg inn i. I første fase av arbeidet vårt vart det i stor grad fokusert på at det var dei mål og tiltak som låg i PILOT-planen for Møre og Romsdal som skulle vere grunnlag for vinklingane i forskingsarbeidet. Forskingsspørsmåla vart utvikla gjennom samarbeid med dei ulike skulane og kommunane. Det var viktig å halde fast ved dei nasjonale måla om forsking kring læring og IKT og pedagogiske konsekvensar av IKT-bruk. Eit anna moment i høve til metode, er utvalet av skular/kommunar. Det er få kommunar og skular som er blant dei som er med i PILOT her i fylket. Dei som er med, er kommunar som lenge har arbeidd innan IKT, medan ein del kommunar som kunne ha hatt nytte av auka kompetanse og utvikling innan IKT ikkje er med. Utvalet av skular er også små skular, berre ei bykommune og berre to vidaregåande skular. Forskarteamet har også gjort erfaringar på at det er uvant for dei deltakande skulane at forskaren er så nært knytt til prosjektet. Dei fleste skular og lærarar er van med ein forskar som kjem og ser og deretter «går sin veg». I aksjonsforskinga vert forskaren ein deltakar i prosjektet og ein forskar, og dette krev mykje både av den einskilde lærar og forskaren. Distinksjonen mellom utviklingsperspektivet og forskingsperspektivet kan vere vanskeleg å få tydeleggjort. Mange av skulane som var PILOT-skular var også deltakarar i andre forskingsprosjekt. Dette kunne føre til at skulane hadde mange fokus, som igjen hadde den konsekvens, at det å vere aktiv i den kvalitative forskinga kunne vere vanskeleg. Aksjonsforsking set også krav til skulen og læraren. 2.6 DEI ULIKE PROSJEKTA Delprosjekt 1: Godøy skule ungdomssteget. Med særleg fokus på læring, læringsarena og læringsfellesskap og arbeidsmetodar. 8 Delprosjekt 2: Romsdal vidaregåande skole, avd. Kviltorp. Grunnkurs formgivingsfag. Med særleg fokus på bruk av IKT i faget. Korleis nytte IKT som ein reiskap på formgiving, og kva verdi vil det ha for faget? I tillegg vert det sett søkjelys på temaet om IKT og jenter. 8 Omtalast i delrapport 2.

16 10 IKT i det nye læringsrommet Delprosjekt 3: Haram kommune ein barneskule, ein ungdomsskule og den vidaregåande skulen. Tema i prosjektet er: Kva fortel elevane om eigen IKT-kompetanse og korleis blir det ivaretatt i overgangen mellom skuleslaga? I den faglege vurderinga er det lagt vekt på at IKT som verkty i skulen kan nyttast innafor fleire område, og det er viktig for skulen å kunne leggje til rette for ulike undervisningsmetodar for å kunne møte eit mangfaldet av elevar i skulen. Skulen er ein viktig del av eit lokalsamfunn anten det er eit lite eller eit stort samfunn. IKT som verkty kan gjere arbeidssituasjonen lettare for elevar og lærarar, og ikkje minst hjelpe den einskilde lærar til å sjå og møte behovet for fleksible løysingar. Elevane møter skulen med ulike føresetnader, og det er difor viktig å ha ein reiskap som kan gi fleire alternativ for læring. Skulen og lokalsamfunnet er gjensidig avhengige av kvarandre, og IKT kan vere ein brubyggjar i dette samarbeidet. Målet med forskinga må vere å sjå på nytten av dette verktyet for eleven, skulen, lokalsamfunnet og for å betre læringsmiljøet på den einskilde skulen.

17 11 3 PILOT I MØRE OG ROMSDAL ORGANISERING OG SAMARBEID 3.1 STARTFASEN Av ulike grunnar, kom forskargruppa inn i prosjektet etter at dette var kome i gang. 9 Dette var med på å prege startfasen i forskinga. Forskargruppa brukte ein del tid på å etablere seg og få oversyn over dei ulike prosjekta i fylket. Dei største vanskane var knytt til den prosessen som hadde gått føre seg ved etablering av prosjekta i fylket og tidspunktet for vårt engasjement. Vår vurdering var at forskingsdelen og prosjektdelen ikkje var koordinert godt nok. Vi kom forholdsvis seint inn, og dei ulike prosjekta og problemstillingane var allereie etablerte og bestemte. Vi hadde ikkje vore med i den prosessen som hadde gått føre seg på skular, i kommunar eller i samarbeid med Statens Utdanningskontor. I praksis førte dette til at forskarmiljøet blei «kasta» inn i eksisterande prosjekt, utan å ha høve til å påverke prosjekt eller utval av prosjekt eller endre fokus på prosjekta. 10 Møre og Romsdal var eitt av ni fylke som vart plukka ut til å delta i PILOT-satsinga. Kvart fylke utarbeidde sine satsingsområde utifrå dei rammene som PILOTprosjektet gav. I planen frå Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal, 11 er den overordna målsettinga: Å få dei deltakande skolane til å utvikle fleksible læringsmiljø ved å ta i bruk dei pedagogiske og organisatoriske mulegheitene bruk av IKT i læringsarbeidet opnar for, og å utvikle og spreie kunnskap om dette. 9 PILOT starta okt 1999 og endeleg forskargruppe etablert januar Aksjonsforsking som metode legg vekt på samarbeid om problemstillingar og prosjekt. 11 Frå september 1999 SU Møre og Romsdal.

18 12 IKT i det nye læringsrommet Hovudmål 1: Aktivt lærande elevar i ein lærande organisasjon der IKT er eit gjennomgåande verktøy. Hovudmål 2: Samfunnsaktive og nyskapande skolar i eit distriktsperspektiv der IKT er sentral for tilrettelegging av nye arbeidsmåtar og kommunikasjon. I Møre og Romsdal var desse skulane og kommunane representert i PILOT: Møre og Romsdal fylkeskommune: Haram vidaregåande skule og Romsdal videregående skole. Molde kommune: Bergmo Ungdomsskole, Kviltorp Skole og Sekken skole. Haram kommune: Søvik skule, Haramsøy skule, Brattvåg ungdomsskule, Brattvåg barneskule, Vatne ungdomsskule. Giske kommune: Godøy skule. I dei ulike prosjekta har forskarteamet eit nært samarbeid med kommunar og skular. Rolla som rettleiar og forskar er den mest utfordrande delen av forskinga. I den første fasen av prosjektet var det naturleg å ha nær kontakt med dei ulike prosjekta for å utforme nærare dei problemstillingane vi skulle sjå på. I løpet av PILOT-perioden har forskargruppa samarbeidd med alle PILOT-skulane, i større eller mindre grad. Men berre nokre få av dei har hatt direkte forsking. Aksjonsforsking skil seg frå anna forsking med at det er eit nært samarbeid mellom forskar og praktikar, som t.d. lærarar. Det inneber at vi som team må samarbeide nært med skulane for utforming av problemstilling og målsetting og drøfte korleis vi kan leggje til rette for læring og endring. Forskarteamet si viktigaste oppgåve i starten av prosjektet har vore å følgje framdrifta og utviklinga så nært at ein kan vere med og vurdere om det som skjer på den einskilde skule kan skape grunnlag for endring og utvikling. Dette set store krav til forskarane om å behalde sin integritet som forskar, samstundes som ein kan rettleie prosjektdeltakarane. Dersom dette skal kunne gjennomførast, må det etablerast eit team av samarbeidspartar ved dei einskilde prosjekta som kan ha eit samarbeid med forskarane og samstundes er sentrale aktørar i prosjekta. 3.2 P-I-L-O-T KVA BETYR DET? Prosjekt for å sette søkjelyset på korleis skular kan utvikle nye læringsformer, arbeidsmetodar og aktivitetar knyta til pedagogisk bruk av IKT. Målet med prosjektet er å skaffe erfaringar og gode døme som igjen kan føre til at skular endrar praksis

19 13 PILOT i Møre og Romsdal - Organisering og samarbeid og etter kvart går over frå prosjekt til drift. Per ikkje lenger aktuelt fordi vi veit at PILOT-prosjektet har sett spor etter seg og vil leve vidare på ulike måtar. Omgrepsapparatet som er nytta i PILOT-prosjektet er dels tufta på ei fellesforståing blant forskarane i prosjektet, dels på dei regionale variasjonane som er knyta til delprosjekta. Sentralt i prosjektet har vore omgrepa innovasjon, læring, organisasjon og teknologi. Innovasjonsomgrepet har vore viktig i høve til at prosjektet skal representere noko nytt, både på utviklingssida i skulane og i høve til forskingsdelen i prosjektet. Difor har vårt mandat heile tida vore å drive aksjonsforsking ute i skulane, der det å vere «ein Sokratisk klegg» er ein viktig funksjon. Å studere endringsprosessen som skjer i skulane ved implementering av IKT har dermed hatt eit særskilt tyngdepunkt. Gjennom feltarbeid har ein både observert endringsprosessar, men også gjennom å vere ein «kritisk venn» initiert «aksjonar» i skulane. Ein viktig del av denne prosessen er å kunne fange opp dei endringane som skjer, og difor er innovasjonsomgrepet i denne statusrapporten knytt særskilt til analyse og funn/tendensar som ein har kunne registrere så langt. Det å beskrive skulen sin ståstad i høve til kompetanse og beskrive dei tiltaka som ein prøver ut vil vere avgjerande for korleis andre kan dra nytte av erfaringane. Eit eksempel for nokre kan verte eit eksempel for alle. Innovasjon sett frå vår ståstad kan vere det gode eksempelet frå den skulen, som andre kan bruke. Det å vere nyskapande og tenke nytt må vere å tenke ut frå den enkelte skulen, og beskrive prosessen slik at andre kan ta etter. Innovasjon vil også vere avhengig av utgangspunktet for den einskilde PILOT-skulen. Målet med PILOT må vere å sette i gang endring og nytenking på den einskilde skulen og i den einskilde kommune. LÆRING Implisitt i innovasjonsomgrepet ligg også læringsomgrepet. Korleis implementering av IKT influerer på læringsprosessen for elevane har vore drøfta i PILOT- prosjektet frå første dag. Kompleksiteten i omgrepet og dei velkjende vanskane med å måle læring, gjer det alltid vanskeleg å handsame dette omgrepet. Likevel har ein i denne siste fasa særskilt fokusert på «det analytiske blikk», der ein har prøvd å kritisk analysere IKT i høve til læringsprosessen. Til ei viss grad har ein vandra mellom teori og empiri for å underbyggje dei førebelse tendensane, og også knyta det til både makro-, meso- og mikronivå i skulane.

20 14 IKT i det nye læringsrommet ORGANISERING Organisasjonsomgrepet er gjerne knyta til makronivået i skulane der den lærande organisasjon og skulekulturen står sentralt. Ei rekkje tidlegare studie har synt oss at skulekulturen ofte har avgjerande tydnad for det som skjer med læringsprosessen i klasseromma. I PILOT har det difor vore viktig å kunne trekkje fram dei «suksessfaktorane» i skulekulturen som synest å avdekkje seg i dei skulane som til ei viss grad lukkast med si IKT-implementering. Den diffusjonen skulekulturen skapar i høve til læringsmiljø og roller på eit meso-nivå er også viktig i samband med dette. I denne statusrapporten har desse to nivåa eit særskilt fokus. Mikronivået med meir caserelaterte studiar vil difor ha eit særskilt søkjelys i tida framover. Når ein driv aksjonsforsking i om lag tre år, får ein eit innblikk i skulekvardagen som gjer at det er mykje interessant å gripe tak i som aksjonsforskar. For å ikkje «ta oss vatn over hovudet» har det difor vore avklarande at mandatet vårt er å særskilt studere IKT i skulen. TEKNOLOGI Dette tek oss over til teknologiomgrepet som er sjølve fundamentet i PILOT-prosjektet. I dette omgrepet ligg det m.a. utfordringar for oss aksjonsforskarar om kva teknologisyn skulane har, korleis teknologisynet influerer på læringssynet til lærarane, brukarkompetanse innan teknologi og teknologidistinksjonar i høve til læringsprosessen. Teknologi og organisering var sentralt særleg i starten av PILOTprosjektet, og mykje av fokus var særleg retta mot utstyr og programvare i skulane. Skulane var ulike i høve til teknologi, og det var naturleg at dette var framme i den første fasen. Seinare i prosjektet har ein sett meir på læring og korleis IKT kan vere ein katalysator for endring og nytenking. Alle desse sentrale omgrepa er veva inn i delprosjekta våre og vil difor bli ytterlegare handsama i desse. 3.3 SAMARBEID I startfasen av prosjektet var det viktig å få avklart dei ulike partane si rolle. Dette gjaldt både i høve til samarbeid, kontaktledd, ansvarsforhold og oppfølging. Her var det tidleg eit behov for avklaring på forholdet mellom ITU og SU-kontoret. For forskarane var det også viktig å få klart kven og korleis vår eiga kompetanseheving skulle bli ivaretatt. Vi har opplevd samarbeidet med ITU som godt og konstruktivt. Vi har hatt prosjektleiar i Volda for oppklaring og drøfting av prosjektet. Vi opplever at det er

21 15 PILOT i Møre og Romsdal - Organisering og samarbeid enkelt å få kontakt og ta opp ulike spørsmål i høve prosjekt og forsking. Vi har fått høve til å delta på kurs og arbeidsseminar for å heve vår eigen kompetanse og møte andre forskarar. Det har vore viktig for oss å ha klare linjeliner i høve til ansvarsforhold og samarbeid, og vi opplever at ITU har oppfylt denne rolla. Organisering av samlingar for alle forskarane i PILOT i prosjektperioden, har vore svært bra. Samlingane har ført til etablering av eit godt nettverk av forskarar som etterkvart vart godt kjende. Samarbeid med SU har vore godt og positivt. Prosjektleiar tek del i styringsgruppa for PILOT Møre og Romsdal, og forskingsteamet er med på konferansar i fylket. Vi ser det som viktig at SU har vore sterke medspelarar overfor skulane og sett fokus på forskinga si rolle. SU-kontoret har gjennom heile perioden trekt med seg forskarane på ulike konferansar og kurs der temaet har vore IKT. På denne måten har ein kunna sett fokus på PILOT-prosjektet i ulike samanhengar. Det at leiar i forskargruppa har vore medlem i Styringsgruppa for PILOT Møre og Romsdal har vore ein viktig faktor og gitt godt innsyn i dei ulike skulane sine prosjekt. I sluttrapporten frå SU- kontoret 12 er samarbeidet med forskarane og Høgskulen i Volda omtalt som ein suksessfaktor i prosjektet. 12 Sluttrapport for Prosjektet i Møre og Romsdal

22

23 17 4 TEORETISK PERSPEKTIV - RAMMEVERK Når ein skal setje søkjelys på det teoretiske rammeverket for dette prosjektet kan det vere greitt å trekkje fram kva for grunnpilarar PILOT er tufta på. I prosjektskildringa for PILOT blir desse grunnpilarane løfta fram, og det blir trekt opp nokre område som skal vere felles på tvers av forskingsmiljøa. Dette er for det første akronymet PILOT, med hovudfokus mot innovasjon, læring, organisasjon og teknologi, og der ein ser implementering av IKT i eit heilskapleg perspektiv. Dette tyder i praksis at ein må rette søkjelys mot både den lærande organisasjon på eit systemnivå (construction of context, Mantovani, 1996), der skulen som organisasjon blir sett i høve til implementering av IKT meir generelt. På dette nivået er det gjerne skulekulturen og organisering av skulen si verksemd som særskilt står i søkjelyset. Ein må også rette søkjelys mot læringsmiljøa (interpretation of situations, Mantovani 1996) der dei sosiale praksisane i t.d. klasseromma og studietida går føre seg, og korleis teknologien er vove inn i slike kontekstar. Det siste nivået kan ein seie er dei praktisk-pedagogiske aktivitetane (local interaction with environment, Mantovani, 1996) der interaksjonen mellom elevar, lærar og teknologien blir sett søkjelys på. Det vil vere flytande overgangar mellom desse tre nivåa. Å ha søkjelys på alle desse tre nivåa er ei utfordring for forskarane, og difor har ein i dei ulike delprosjekta valt ut sine «tyngdepunkt», der ein t.d. rettar meir merksemd mot eitt av nivåa i staden for alle tre. Ein annan grunnpilar i PILOT er at prosjektet er tufta på ei aktiv tilnærming til forskingsfeltet der dette utgjer eit «forskande partnarskap» mellom skular og forskarar. Dette gjer at aksjonsforsking (og for nokre følgjeforsking) blir nytta som metodologi i prosjektet, og dette medfører også nokre premissar for korleis ein nærmar seg feltet reint teoretisk. I ei frigjerande aksjonsforsking er ikkje ei teknisk

24 18 IKT i det nye læringsrommet implementering med ferdig design av studie naturleg å bruke, og difor er heller ikkje det teoretiske fundamentet studie byggjer på definert fullt og heilt på førehand. Likevel, for å fange opp dei tre nivåa (nemnt over) og ha ei open tilnærming til feltet, har det vore naudsynt å ta omsyn til dei sosiokulturelle prosessane som er vove inn i skulen si verksemd. Dette gjer ei hermeneutisk tilnærming naturleg å nytte og der vandringa mellom «empiri og teori» er ein pågåande syklus gjennom heile forskingsprosjektet. Difor ber teorivala i dette prosjektet preg av å vere eklektisk og tilpassa delprosjekta sine problemområde og problemstillingar. Dette har også prega våre metodeval, og difor er det kvalitative design med metodetriangulering naturleg å nytte når ein har ein slik fortolkande innfallsvinkel på forskingsfeltet. Ein konsekvens av desse to grunnpilarane er at våre meir konkrete teoretiske val er tufta på desse, men varierer noko frå delprosjekt til delprosjekt. Dette heng saman med kva for problemstilling ein har valt å gå inn i, og difor ber dei teoretiske vala preg av både teoretiske perspektiv på system-, kontekst-, og individnivå. Difor har det første delprosjektet retta seg mot kjønn, identitet (Rasmussen 1996 et al.), kompetanse (Kløvstad 1999) og innovasjon (Dalin/Rolff 1999 et al.). Det andre delprosjektet rettar seg mot det 13-årige løpet og overgangar (Læreplanar, Handlingsplanar), kompetanse (Nordhaug 1990 et al.) og IKT-kompetanse (Prinds 1990 et al.). Det tredje delprosjektet rettar seg mot verksemdsteori (Engeström 1987 et al.), praksisfellesskap (Lave og Wenger 1991 et al.) og konstruksjon av kunnskap (Jonassen 2001 et al). Som ein ser har ein noko ulike val av teoretiske innfallsvinklar i delprosjekta, og dette har litt med eigenarten til dei utvalde skulane, deira mål i PILOT, ITU sine innspel og forskarane sine interessefelt å gjere. Ser ein så på dei teoretiske fellestrekka på tvers av desse tre delprosjekta, så er alle opptekne av kompetanseomgrepet i høve til PILOT. Difor blir omgrep som den fjerde kulturteknikk, IKT-basiskompetanse, digital danning, digital sjølvsikkerheit og digital kompetanse nytta på tvers av delprosjekta. Dette er tufta på ei erkjenning blant forskarane om at IKT-kompetanse er ein viktig «berebjelke» dersom ein skal integrere og utnytte teknologien i skulen si verksemd. Den er like viktig på alle nivå, frå skuleleiing, via lærarar og til elevane, som må kunne hanskast med teknologien dersom ein skal kunne snakke om ei fornuftig integrering av IKT i skulen. Innovasjonsomgrepet gjorde det naturleg å sjå på skulane sin innovasjonsevne og prosjektberedskap, og korleis dei løyste dette på ulike nivå. Det var difor viktig å rette søkjelys mot den støtta og assistansen lærarar mottok frå skuleleiing og SU for å kunne realisere dei gode intensjonane for PILOT. Samstundes var det viktig å prøve å sile ut det som verkeleg var innovativ verksemd i skulane (og som ikkje berre var «gamle historier») og som på sett og vis tok viktige steg vekk frå tidlegare mislukka implementeringsfreistnadar av teknologi (Huberman & Miles, 1984, Cuban 1986, 2002).

25 19 Teoretisk perspektiv - rammeverk Dei tre delprosjekta har eit felles perspektiv mot læring. Det har ikkje vore noko overordna mål å prøve å måle læringseffektar i prosjektet, men heller korleis læringsmiljøa legg til rette for ulike typar læringsarbeid. I dette er både kompetanseomgrepet, kjønnsperspektivet og samarbeidsrelasjonar noko som går igjen i alle delprosjekta (med litt ulike tyngdepunkt). I samband med dette har ein definert læring ut frå gjeldande læreplanar og handlingsplanar og sett på indikatorar som synest å fremje læring i IKT-medierte miljø. Dette kunne ikkje gjerast utan å rette merksemd mot nettopp skulen som organisasjon og korleis skulane organiserte si verksemd. Sjølv om dei ulike delprosjekta har ulike tyngdepunkt på dette området, har det likevel vore sentralt å rette merksemd mot organiseringa av skulekvardagen i alle delprosjekta. Tidlegare studie (ACOT 1995, Schofield 1995) syner at nettopp dette er særs viktig når teknologi skal integrerast i skulen si verksemd. Felles for delprosjekta har vore at teknologien ikkje er noko deterministisk som endrar skulen i kraft av seg sjølv, men kan vere ein «katalysator» for å løyse opp «konserverande strukturar» som hindrar endring og innovasjon. Det siste omgrepet i PILOT er teknologien, og teknologiforståinga har vore framme i alle delprosjekta. Det har vore ei erkjenning på tvers av delprosjekta at ei instrumentell teknologiforståing er eit tilbakelagt paradigme og at ein må skjøne teknologien i lys av nyare pedagogiske straumdrag, læreplanar og handlingsplanar for IKT, nyare IKT-forsking og i lys av informasjonssamfunnet. Det har også vore viktig å gjere læraren sin «tause kunnskap» eksplisitt i alle tre delprosjekta, og slik sett har erfaringslæring (Dewey 1962) vore eitt gjennomgåande perspektiv gjennom heile PILOT-perioden. I delprosjekta vil dei ulike teoretiske perspektiva bli presentert meir inngåande og tydeleg.

26

27 21 5 METODE OG FORSKINGSDESIGN 5.1 AKSJONSFORSKING SOM METODOLOGI Aksjonsforsking blir ofte skildra som det tredje paradigmet innanfor forsking. Medan ein i det første paradigmet ofte inntek ein kjølig distanse til forskingsfeltet og i det andre tek eit indre perspektiv, er det tredje paradigmet kjenneteikna ved eit forskande partnarskap (Tiller 1999). Sentrale omgrep i dette paradigmet er aksjonsforsking og aksjonslæring og føreset at ein verdset forsking gjennom å intervenere, basert på å forske saman med andre. Forskarane har hatt ein nærleik til forskingsfeltet. Denne nærleiken til forskingsfeltet, der lærarar og skuleleiarar var våre medforskarar, utgjer det forskande partnarskapet. Aksjonsforskinga sin vitskaplege status har på bakgrunn av dette, vore prega av uklårskap og usemje, og dette paradigmet har møtt ei mengd med innvendingar og motstand frå dei meir etablerte forskingsparadigma. Trass i dette har det dei siste åra likevel vore større merksemd mot å initiere meir praksisnær forsking i pedagogisk verksemd der m.a. aksjonsforsking har fått sin plass. Både i OECD, EU, Norges Forskingsråd og UFD har dei siste åra drøfta og initiert større forskingsprosjekt (t.d. KUPP, PILOT) som nettopp legg vekt på det forskande partnarskap. McTaggart (1997) skildrar aksjonsforsking nærast som ei brei kyrkjeleg rørsle, andre nyttar forskingsfamilie som merkelapp, men fellesnemnaren er ofte tufta på samfunnsengasjement og solidaritet. I Noreg har ein nettopp hatt eit demokratisk siktemål med aksjonsforsking, der deltakarane tileigner seg kompetanse i demokratisk dialog og brei deltaking, i samsvar med prinsipp om aktivitet, likeverd og kollektiv praksis. Kemmis & Wilkinson (1998) postulerer i samband med dette at aksjonsforskinga både kan hjelpe menneske å utforske sin eigen situasjon for å kunne endre den og hjelpe menneske til å endre sin situasjon gjennom å utforske den.

28 22 IKT i det nye læringsrommet Difor kan aksjonsforskinga tolkast som noko som har menneske si frigjering som mål (Kemmis & Wilkinson 1998). Aksjonsforskinga vil ha autentisk deltaking der både føremålet med forskinga, metodeval, felles eigartilhøve, deling av kunnskap og dialog er sjølve grunnpilarane. Difor uttrykkjer aksjonsforskinga sine eksplisitte mål og verkemiddel. Difor kan aksjonsforsking skjønast i høve til det som Berger & Luckman (1967) definerer som avhengetilhøvet mellom det menneskapte samfunnet og einskildindividet. Gjennom eksternalisering skapar og held mennesket vedlike samfunnet. Menneskeleg røynsle er grunnlaget for denne eksternaliseringa, og over tid vil dette påverke gjensidig og slik sett føre til endring i skulen (Tiller 1999). Målet kan vere som i PILOT og integrere IKT i skulen saman med andre innovasjonar, med det føremålet å utvikle og forbetre praksisfeltet i skulen basert på individa si røynsle og lokale tilhøve, og dermed gi viktige bidrag tilbake til samfunnet generelt. Ein kritikk mot aksjonsforskinga er at den på grunn av sin eigenart tidvis blir meir prega av ideologi enn av vitskap. McTaggart (1997) hevdar at trass i at aksjonsforsking ofte er tufta på forskarar sitt sosiale engasjement, er den ikkje meir politisk enn annan forsking. Ulikskapen ligg i at medan andre typar forsking har underliggande politiske argument eller verdistandpunkt er usagde under merkelappen «objektivitet» og kamuflert av forskaren sin tilbakelend samfunnshaldning, er aksjonsforsking eksplisitt og tydeleg i sine intensjonar og mål. Verdifri forsking er difor umogeleg, i følgje McTaggart (1997). Aksjonsforsking er på sett og vis ein metodologi, altså ikkje ein metode eller ein særeigen type data, men eit heilskapleg forskingsopplegg av konstruktiv karakter, der forskaren kan skildrast som «den Sokratiske klegg» som aktivt grip inn i forskingsfeltet. Dette er også ein velkjent kritikk mot aksjonsforsking. Carr og Kemmis (1986) drøftar dette problemet og trekkjer fram ein tredelt typologi som seier noko meir om kva som er aksjonsforsking og kva som ikkje er det. Sjølv om fleire (Skeritt 1992) opponerar mot rigid typologi, tek Carr og Kemmis (1986) avstand frå den tekniske aksjonsforskinga som på sett og vis har ein «top-down»-strategi, der forskaren definerer retninga for prosessen. I motpolen, den frigjerande aksjonsforskinga, tek lærarar og skuleleiing ansvar for eiga læring og utvikling. I PILOT har ein fordra ei frigjerande aksjonsforsking som tek avstand frå ein deterministisk implementeringsstrategi av IKT, men som tek høgde for lokale tilhøve og variasjonar der forskarane sin autoritet blir tona ned i det forskande partnarskapet. I stor grad er denne forma for aksjonsforsking tufta på Lewin sin aksjonsforskingsmodell (1947), som meiner at ikkje berre er det mogleg å skjøne eit sosialt system frå utsida, men at det er umogeleg å skjøne det utan å endre det. Lewin skildrar aksjonsforsking i tre fasar: Først kjem ein aksjonsførebuande fase, som inne-

29 23 Metode og forskningsdesign ber den delen av forskinga som det er naudsynt å utføre for å setje i verk aksjonen. Den andre fasa er sjølve aksjonen, og den tredje fasa er evalueringa av aksjonen, ei vurdering av om og på kva måte ein har nådd dei måla ein sette seg for aksjonsarbeidet. Det er sentralt ved tankegangen at ny aksjon skal utviklast på grunnlag av ei kontinuerleg evaluering, og difor er det ein klar kontinuitet mellom forsking til aksjon (Høie 2001). Det sentrale er at det blir stilt kritiske spørsmål og analyser, og at det blir gitt rom for refleksjon i slike prosessar. Det er vanleg at teori og litteraturstudie definerer starten på eit forskingsarbeid og ofte fungerer dette som eit rammeverk for det komande forskingsarbeidet. I aksjonsforsking er teorien i utgangspunktet ibuande refleksiv og fleirfagleg, på grunn av at den type forsking har like mykje med granskingsprosessen å gjere som med eit konkret, gjeve tema (Høie 2001). Det er difor vanleg at ein i aksjonsforsking er eklektisk i høve til teori, og at dei teoretiske bidraga ikkje er definert i utgangspunktet, men blir trekt inn under granskingsprosessen. Det er difor sentralt at ei slik vandring mellom empiri og teori får gode tilhøve i aksjonsforskingsprosessen, og tidvis kan dette medverke til å gjere den praktiske, implisitte kunnskapen («taus kunnskap») i skuleorganisasjonen meir eksplisitt og gje hjelp til å utvikle ei betre teoretisk forståing for det som blir granska. I pedagogikken er det gjerne Dewey si (1974) erfaringslæring som har medverka mest til aksjonsforskinga, og Lewin har på sett og vis omforma Dewey sin erfaringssirkel til grunnpilarar i aksjonsforskinga. Dette har på sett og vis vore tufta på ein kritikk mot ein deterministisk modell for å forbetre og endre læreplanar, og ei erkjenning av at læreplanutvikling er integrert med menneskelege slutningar på ulike nivå der det er naudsynt at lærarar blir involvert i læreplanimplementering og utvikling av eigen praksis. I tillegg har diffusjonsmodellen vore kritisert i ein slik kontekst, og difor har erkjenninga om at skular ikkje kan endrast frå utsida åleine, men at endrings-/utviklingsarbeidet må gjennomførast i nært samarbeid med lærarar vore viktig i Noreg m.a. i evalueringane av Reform 94 og Reform 97. Sentralt i samband med dette har vore å spørje etter kva som kan endrast og korleis, i staden for å spørje etter kva som gjekk feil og korleis det kan rettast opp (Churchman 1971, Høie 2001). Å rette søkjelys mot lokale kontekstar og utforme problemstillingar på tvers av etablerte tilnærmingar, er tydeleg hjå Calgren (1999). Det blir her argumentert for at endring i skulen må oppdagast, bli relatert til dei aktuelle og bli forstått, i staden for å leggje for stor vekt på planlegging og implementering. Det er likevel sett spørjeteikn ved om profesjonsutøvarar sjølv kan forske i eiga verksemd (Dale 1991; Ålvik 1991). Ein del meinar at ein lærar verken kan eller bør forske, medan andre meinar læraren som forskar kan vere eit supplement. Good-

30 24 IKT i det nye læringsrommet son åtvarar mot at pendelen kan svinge for mykje frå det teoretiske til det praktiske og slikt sett undergrave den vitskaplege legitimiteten (Høie 2001). 5.2 AKSJONSFORSKINGA I PILOT PILOT-prosjektet initierte aksjonsforskinga som den fundamentale metodologiske tilnærminga i prosjektet. Dette tyder i praksis å fylgje dei endringane som oppstår i skulane og evaluere dei innovasjonane som skulane utviklar når IKT blir implementert i praksisfeltet og praksisfellesskapa. I byrjinga på prosjektet hadde ein eit særskilt søkjelys på implementeringsaspekta og korleis skuleleiing, lærarar og elevar oppfattar IKT, kva slags haldningar og forventningar dei har for bruken av IKT og korleis dette verkar inn på utviklinga av praksisfeltet. Eit viktig spørsmål som raskt meldar seg i samband med dette er kvifor nokre skular synest å klare implementeringa av IKT på ein god måte, medan andre skular har større eller mindre problem med denne implementeringa av IKT i praksisfeltet og praksisfellesskapa. Som aksjonsforskarar prøver ein å avdekkje dei faktorane og dei strukturelle endringane som er naudsynte for ei vellukka implementering av IKT i praksisfeltet, i nært samarbeid med lærarar og skuleleiing. Dette er ei ganske stor utfordring fordi det gjer det naudsynt å rette søkjelyset mot både makro- og mikronivået i skulane. På grunnlag av dette rettar dei tre delprosjekta seg mot ulike nivå i skuleorganisasjonen, frå skulekulturen ned til individperspektivet. Dersom vi prøver å sjå litt nærare på aksjonsforskingsperspektivet, så kan Mc- Kernan sin definisjon av denne metodologien vere dekkjande: The reflective process whereby in a given problem area, where one wishes to improve practice or personal understanding, inquiry is carried out by the practitioner, first to clearly define the problem; secondly, to specify a plan of action Evaluation is undertaken to monitor and establish the effectiveness of the action taken. Finally, participants reflect upon, explain developments, and communicate these results to the community of action researchers. (McKernan, 1996:5) Denne definisjonen legg vekt på tre grunnpilarar: For det første, aksjonsforsking er ei systematisk, sjølvreflekterande og vitskapleg utgreiing tufta på vitskaplege prosedyrar. For det andre er aksjonsforsking vitskapleg utgreiing tufta på praktikarane sine behov og for å forbetre deira eigen praksis og profesjonelle forståing. For det tredje, aksjonsforsking treng å formidle funn og resultat på ein måte som kan fangast opp av praktikarar (Paseka 2000).

31 25 Metode og forskningsdesign Dette tyder at vi som aksjonsforskarar i PILOT-studiet har teke del i utviklingsprosessen i skulane, tidvis som deltakarar, tidvis som observatørar som prøver å stimulere lærarar og skuleleiing til å reflektere over dei ulike aksjonane, og i etterkant, skape fora for å reflektere over det som gjekk føre seg i ein slik dynamisk prosess. Både kvantitative og kvalitative metode blir nytta, og aksjonsforskarane blir på sett og vis «insiders» med førstehandskunnskap om aktivitetane, med praktiske forslag i problemområda og i utfordringane (knowing how), meir enn ein passiv observatør som registrerer kva som hender (knowing about). Eit hovudmål er å prøve å skjøne vår eigen og samarbeidspartnarane sin praksis, både under undervisingsarbeid (reflection in action) og etterpå når ein vurderer prosessane som har oppstått, og om det er naudsynt, trekkje nokre slutningar frå desse røynslene (reflection from action) (Schön 1987). Frå ein kritisk ståstad er der ei rekkje avgrensingar og ulemper med å nytte aksjonsforsking. Dette avdekkjar seg raskt i dei forskingsprosedyrane som er naudsynte for å kunne utføre aksjonsforsking. I hovudtrekk er der ei markert tidsforplikting i aksjonsforsking og eit nært forhold mellom forskaren og deltakarane som kan reise validitet og. Der er også ei rekkje ulikskapar i føremål, struktur og rapporteringsmetode mellom aksjonsforsking og tradisjonell forsking. Aksjonsforskingsmetodologien legg vekt på visse skriveprinsipp, distribuering og spreiing av kunnskap og evaluering av spørjegranskingar og plandokument. Slike skriveprosessar kan vere ukjende for deltakarane (rektor, lærarar og elevar) i byrjinga, og difor kan det vere naudsynt med ei viss skulering av deltakarane (t.d. skrivesamlingar). Dette krev både tolmod og prioritering, og i ein hektisk skulekvardag kan slikt arbeid fort bli «venstrehandsarbeid», og dermed materiale med liten substans. Ein velkjent kritikk av aksjonsforskingsprosjekt som PILOT er også vanleg i høve til at forskaren er deltakar i ulike innovasjonar i skulane og skal i etterkant rapportere frå tendensane og funna. Faren for «tunnelsyn» er difor overhengande, og det er difor naudsynt med både lærarmøte, rektormøte, arbeidskonferansar og forskarsamlingar for å kunne drøfte slike sider og gjere denne rapporteringa meir gyldig. Det er difor viktig for aksjonsforskaren å vere klar over slikt «tunnelsyn» og ein slik rolle-mix, og la denne erkjenninga kome til syne i evalueringane og rapportane frå aksjonsforskingsstudie. Ein annan kritikk av aksjonsforsking er at litteraturen er samansett og tidvis komplisert. Dette er delvis tufta på at aksjonsforsking er meir filosofisk enn praktisk, og dette fører ofte til at det metodiske er prega av å vere eklektisk og å få ting gjort «on the fly», i staden for å knyte seg til ein einskild rigid metode. Difor er aksjonsforskinga prega av variabilitet med ei rekkje ulike design, frå det meir etnografiske og

32 26 IKT i det nye læringsrommet antropologiske inspirerte, via følgjeforsking og evalueringsforsking, til tilsnitt av reine kasusstudie. Likevel, potensialet som ligg i aksjonsforskingsstudie som PILOT er at det kan vere eit nyttig verkty som både kan gi kvantitative og kvalitative bidrag til endringsprosessen som går føre seg i skuleorganisasjonen, i læraren sitt undervisingsarbeid og i eleven sin læringsprosess over tid, med eit føremål om å forbetre den eksisterande praksis på ein dynamisk måte. I PILOT-studie har aksjonsforskinga gjort det mogleg å avdekkje dei former for prosessar som ikkje ei enkeltståande og brei kvantitativ kartlegging kunne ha avdekkja. Dette er tufta på at den analysen og handsamingsprosessen av datamaterialet er fortolka med utgangspunkt i ein hermeneutisk tilnærming. Ein hermeneutisk prosess tyder at dei konkrete observasjonane ein har gjort må sjåast i relasjon til meir allmenne trekk og kontekstar ved at dei blir tillagt ei meining utover den samanhengen dei eksisterer i (Repstad 1998). Fortolkingsprosessen blir ofte skildra som ein hermeneutisk sirkel eller spiral der ein søkjer ei pendling mellom heilskapsforståing og delforståing (Repstad 1998). Ein slik tilnærming er også relevant ut frå dei eklektiske teoretiske perspektiva som PILOT-studie er tufta på. På bakgrunn av dette har ein i dette PILOT-studie gjort seg nytte av fleire kasusstudie for å avdekkje den prosjektberedskapen, innovasjonsevna, endringane, prosessane og mekanismane som påverkar implementeringa av IKT i praksisfeltet. Yin forklarer det på sin måte: «the case study s unique strength is in its ability to deal with a full variety of evidence documents, artefacts, interviews and observations» (Yin 1989:20). Målet ved slike kasusstudie er difor: «To collect the richest possible data. Rich data means, ideally, a wide and diverse range of information collected over a relatively prolonged period of time» (Lofland and Lofland 1984:32). Kasusstudie fokuserer på holistiske skildringar og forklaringar. Som Yin postulerer er kasusstudie eit design som er særskilt eigna til situasjonar der det er vanskeleg å skilje ut fenomenet sine variablar ut frå den konteksten dei høyrer til. Kasusstudie er ofte deskriptive, tufta på den erkjenninga at det i enden av kasusstudie ofte er innhaldsrike, thick description av fenomenet som er studert (Merriam 1998). Det er gjennom slike thick description og multianalysar ein ynskjer å avdekkje korleis organisasjonar endrar seg, aktørar samarbeidar og kva slags læringsprosessar som oppstår i IKT-medierte kontekstar og kulturar. Ein kritikk mot kasusstudie er sensitviteten og integriteten til forskaren. Forskaren er på sett og vis det «primære instrument» i datainnsamlinga og dataanalysen, og faren for å bli «husblind» i feltarbeidet er difor ei aktuell problemstilling. Det er difor viktig at aksjonsforskaren får ta del i fora for å drøfte slike problemstillingar som kan true validiteten og samstundes opparbeide seg naudsynt kompetanse i

33 27 Metode og forskningsdesign observasjons- og intervjuteknikkar i feltarbeid. Vidare er forskaren på sett og vis i ein situasjon som gjer at han må stole på eigne instinkt, fortolking og evner når sluttrapportar skal skrivast, og dette set også særskilte krav til forskaren. Dette fører med seg det som Guba and Lincoln (1981) refererer til som «unusual problem of ethics. An unethical case writer could select from among available data such that virtually anything he wished could be illustrated» (Guba and Lincoln 1981:378). Både lesarar og forfattarar av aksjonsforsking og kasusstudie må vere merksame på slike tilhøve og potensielle feilkjelder som kan verke inn på sluttproduktet (Merriam 1998). Deltaking i landskonferansar i PILOT, fylkesvise arbeidskonferansar i PILOT, forskarsamlingar, skulemøte, samt «undervegspublisering» i form av statusrapportar, paper på forskarsamlingar, presentasjonar på PILOT-konferansar, PI- LOT-webpublisering og artiklar i media, har skapt ei dynamisk og interaktiv røyndomsoppfatning av kva som går føre seg i skulane. Dette kan ha gitt viktige bidrag til ei felles «kulturell erindring» om fortolkinga av endringsprosessane i prosjektet og til betre å «kvalitetssikra» og unngå moglegheita for å gjere metodiske svakheitar. For både aksjonsforsking, metodologien og kasusmetoden har problemet med generalisering vore eit velkjent fenomen for kvalitative forskarar. Dette tyder i praksis at ein må kunne sette spørjeteikn ved i kva grad du kan generalisere frå eit aksjonsforskingsstudie som PILOT. Ei viktig side ved dette er å i første rekkje drøfte den interne validiteten til studie, for som Guba & Lincoln postulerer: «... there is no point in asking whether meaningless information has any general applicability» (Guba and Lincoln 1981:115). Den eksterne validiteten og moglegheitene til å generalisere er difor nært knyta til den interne validiteten, og i kva grad funna i eitt studie kan nyttast i andre situasjonar og i andre studiar. Litt av problemet på dette området ligg i at ein tenkjer generalisering på same måte som eksperimentelle design og i meir positivistisk retning. Dette skapar forvirring og fortrengjer det faktum at kvalitative studiar med små kasusstudie og ikkje-randomiserte utval nettopp er valt for at forskaren ynskjer å skjøne djupna og heilskapen i ulike fenomen, og ikkje nødvendigvis finne det som er «sant» for svært mange. Vi kan difor rekne dette som ei klar avgrensing ved den kvalitative metode som ein må ta høgde for ved aksjonsforskingsstudie. Likevel, rike, mangfaldige thick descriptions som er nytta i PILOT kan gi tilstrekkeleg deskriptiv informasjon til at lesaren kan foreta ei «lesargeneralisering» som dei kan finne i andre situasjonar og i eigen praksis (Merriam 1998). Vi kan også sjå om våre oppfatningar om generalisering har noko føre seg, gjennom t.d. å leggje fram case for ein større forsamling av deltakarar frå same type skuleorganisasjon. Den enklaste testen av om andre har same type røynsle, eller har møtt same problema er «hovudnikking». Når ein som foredragshaldar legg fram detaljar om «ups & downs», implementering av IKT, glede og uro, reagerer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer