Innhold AKTUELT. Reisebrev. Meninger. e.e.t

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold AKTUELT. Reisebrev. Meninger. e.e.t"

Transkript

1

2

3 #NAKA15

4 Innhold 8 14 AKTUELT 8 Mangfold, teambygging og samhold 11 Hva ville du gjort? 12 Din mening betyr noe! 14 Muslimer og terrorisme 16 Hvor stor trussel utgjør militant islamisme egentlig? 18 Gender and Peace 22 Utvikling av ledere og defensive operasjoner 24 Defensive operasjoner med mekanisert infanteritropp 26 Erfaringer fra defensive operasjoner med fottropp Reisebrev 30 Reisebrev fra Latvia 18 Meninger 32 Om det vi ser og det vi overser 34 Fem i Pergola: Prosjekt Respekt e.e.t KS rikeste 40 Forposten introduserer tradisjonsbærerne 45 Hilseplikt - I de gamle dage og nå 43 Kadett Max og den lange veien hjem 44 De gamle dage 46 Löwelurken på tur 47 Spikkeprobene 48 Presentasjon av styret 54 Krafttak mot kreft 55 (S)OP TDG PBP trinn 0 58 FMR 59 I neste utgave 60 TTT 61 Vil du bli major 62 Skilt ved fødselen 63 Fasit! Skolens løsning #5

5 Leder Trofaste lesere! Da var tiden som redaktør for Forposten over. Det har vært litt av en reise, med mange spennende oppgaver og nye bekjentskaper. Litt vemodig er det å gi stafettpinnen videre, men jeg er overbevist om at ny redaktør, Oddar Kristiansen, vil fortsette løpet med glans. Redaksjonen vil bestå av gamle medlemmer, som har blitt dyktige på å levere produkter som har vært avgjørende for bladets kvalitet. I tillegg til at det kommer nye medlemmer som vil tilføre redaksjonen et friskt pust. Da blant annet Caroline Grainger, som jeg ønsker velkommen som ny assisterende redaktør! Hei! Det er meg en stor glede og ære og nå skulle gi ut denne utgaven av Forposten under tittelen redaktør. Kari har holdt hånden min gjennom mang en utgave, i et svakt håp om at jeg med tiden skulle være i stand til å gjøre jobben på egen hånd. Det får bli deres jobb å bedømme hvorvidt det er tilfellet. Det skal sies at det ikke er noe problem å være sjef så lenge man har dyktige folk under seg (noe Kari ofte sa), så det har vært en fryd å ha Caroline på laget så langt. Jeg lærte henne opp før Linge dro på vinterøvelse, og vips da øvelsen var over var utgaven så å si ferdig. Utgaven byr på mye bra rett og slett fordi kadetten har bidratt med mye bra, både i form av idéer, tekst og bilder. Jeg håper dette initiativet opprettholdes til neste utgave som vil få Den iveren som kadettene viser når Forposten kommer på bordene i Haakons er en evig motivasjon for å lage skoleavisen! Jeg gleder meg stort til neste utgave! Avslutningsvis ønsker jeg å takke for alle tilbakemeldinger og bidrag som har vært med på å gjøre bladet dagsaktuelt og morsomt! Jeg takker redaksjonen for hardt arbeid, og Oddar for knallhard ferdigstilling! Lykke til videre, kjære redaksjon, og god lesning, kjære lesere! Kari Maritza Kollbotn Avtroppende redaktør Forposten temaet Bacon hvilke muligheter (Rettelse: Teknologi muligheter og begrensninger ass.red. anm.). Nyt skriften og eventuell ris kan sendes til Oddar Kristiansen Påtroppende redaktør Forposten F REDAKTØR Oddar Kristiansen ASS. REDAKTØR Caroline Grainger REDAKSJON Brage Sørum/Fotosjef Bjørnar Riley/Skribent Daniel Haugom/Skribent Vigdis Svanholm/Skribent Runar Bauge/Skribent Annbjørg M. Elvebakke/Skribent Silje Willassen/Skribent Simen Berge Størkersen/Skribent Juni Nordrum/Skribent BIDRAG I tillegg bidrar flere eksterne til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med så send dette til: Forposten på Snapchat NESTE DEADLINE 15. mai FORSIDEFOTO Forposten Forposten distribueres også på nett under Krigsskolens hjemmesider. Link finner du på: UTGIVER Krigsskolen ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Margrethe Gjerde Trykket ved Merkur Trykk

6 SJEFEN Har ordet Kadetter, Denne våren jobber mange både i og utenfor Forsvaret med innspill til forsvarssjefens fagmilitære råd. Basert på den sikkerhetspolitiske situasjonen, den teknologiske utviklingen og en kostnadsutvikling som ikke er bærekraftig, har regjeringen besluttet at hele Forsvarets innretting og struktur skal vurderes. Utdanningskonseptene og -institusjonene våre er noe av det som er oppe til diskusjon. Vi utfordres på at Forsvaret har for mange høyskoler, små fagmiljøer og at vi bruker for mye penger på utdanningen. Midt i denne utredningsprosessen skal jeg være varsom med å komme med for bastante uttalelser om hvordan fremtidens militære profesjonsutdanning bør være. Vi må til enhver tid være åpen for diskusjon og nytenkning rundt vår virksomhet i en verden som kontinuerlig er i endring. Det er dog noen forhold jeg er svært opptatt av at både de som jobber med ulike modeller og ikke minst beslutningstakerne forstår: - Utdanningen i Forsvaret skal først og fremst bidra til operativ effekt. - Kadettene skal kunne virke i strid raskt etter at de kommer til avdeling. - Utdanningen må være praksisnær basert på Hærens operative behov. Koblingen mellom teori og praksis må opprettholdes. - Utvikling av offiserer innebærer bygging av selvkompetanse, sosial kompetanse og fagkompetanse. Dette krever tett veiledning over tid. engasjementet og alt dere har fått til av enkeltaktiviteter som har bidratt til kompetanseheving, styrking av fysikken og god stemning. Det at så mange av kadettene stiller på mange av aktivitetene sier noe om hva deres innsats betyr. Jeg har stor tiltro til at det nye styret vil videreføre det gode arbeidet og videreutvikle samfundet ytterligere. Gleder meg til å følge med! Ønsker dere ellers en riktig god og velfortjent påskeferie! Ingrid M. Gjerde Oberst Sjef Krigsskolen Kadettsamfundet har engasjert seg i arbeidet med Forsvarssjefens militærfaglige råd. Det opplever jeg som både konstruktivt og verdifullt. Jeg oppfordrer både ansatte og kadetter til å være med på å diskutere hva som er viktig å ivareta i den militære profesjonsutdanningen både internt på skolen og ute i samfunnet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke det avtgåtte styret i Kadettsamfundet for en fantastisk bra innsats under deres regjeringsperioden. Jeg er imponert over

7 PREsidenten Har ordet «Kadetten er vår premissleverandør» På vegne av styret vil jeg takke for den tilliten vi ble vist under årets Generalforsamling. Etter første styremøte sitter jeg igjen med et meget solid inntrykk. Det er en særdeles motivert og initiativrik gjeng som nå er samlet under styrets paraply. Vi skal gjøre vårt ypperste for å være deres tillit verdig de kommende måneder. Kadetten vil være premissleverandør i alt vi foretar oss. Vi skal i den kommende tid jobbe med å bedre den reformen dere kadetter har vært en del av de siste måneder, utad mot samarbeidspartnere og elevorganisasjoner, samt det lavterskeltilbudet som befinner seg på skolen per dags dato. Vi vil i enda større grad jobbe med å strukturere og prioritere enkelte begivenheter, slik at kadettmassen ikke føler at undergruppenes aktiviteter overstyrer og kolliderer med hverandre. Min påstand er at Kadettsamfundet slik vil være best egnet til å levere kvalitet over tid, og dere velkjent for Oslo sine borgere Tema i dette verket er Respekt og Ledelse. Temaet berører ikke kun oss offiserer her på akademiet, men også deres bedre halvdeler, familie og venner. Samfunnet er i stadig utvikling og denne utgaven av Forposten ønsker å sette fokus på dette. Jeg oppfordrer dere alle til å ta med magasinet hjem til de overnevnte. Skap diskusjon, drøft og utvid den enkeltes horisont. I tillegg er denne utgaven meget celeber. Det er en ære å kunne meddele til våre interne og eksterne lesere at et av akademiets mest prominente medlem, kadett Max, har vendt hjem. Jeg er ydmyk den tillitten dere har gitt meg. Hva gjør vi? Nu kör vi! Usman Aslam President Kadettsamfundet Kadettsamfundet har det siste året vært gjennom en historisk endring. Samfundet har blitt mer enn en elevorganisasjon som bidrar til å gi dens medlemmer et sosialt og kulturelt tilbud. Gjennom året har arrangementskomiteen avviklet arrangementer som har hatt rekordstor interesse og oppmøte av eksterne. Sikkerhetspolitisk utvalg har nå en direkte innflytelse på kadettens undervisning, samt er i startfasen i det å etablere seg som et anerkjent navn i det sikkerhetspolitiske miljøet i Oslo. Idrettslaget og dets styre har i over tolv måneder levert et variert og godt tilbud til kadetten. I likhet med idrettslaget, har skolens magasin tatt nye steg. Forposten har gått fra å være en leiravis til et magasin som oser kvalitet. Enormt engasjement har blitt vist i Takk medlemmene fra det foregående styret når du ser dem i gangene!

8 Aktuelt respekt og ledelse Forposten velger i denne utgaven å sette et fokus på respekt. Vi mener respekt legger en nødvendig basis for gjensidig tillit på tvers av våpengrener, relasjoner, avdelinger og nasjoner. Blant mange gode bidrar har vi fått tre fra Telemark Bataljon. Bidraget inngår som del av lederutviklingen der og innlemmer på mange måter respekt i praksis. Vi håper utgaven kan bidra til å skape debatt om hvor lista ligger og eventuelt hvor den bør ligge. 6 forposten

9 forposten 7

10 Aktuelt Mangfold, teambygging og samhold Forsvarets tre største floskler! Tekst: Daniel Mood Haugom, Sønsteby Meld. St. 14 ( ) «kompetanse for en ny tid», løfter i tredje kapittel opp den avgjørende balansegangen mellom mangfold og konformitet, og omtaler følgelig begrepene som antonymer. For meg nytter det derimot ikke å diskutere denne balansegangen da mangfold er en tilstand og konformitet en oppførsel, hvilket betyr at begrepene ikke kan oppheve hverandre. Likevel, når vi ser hvordan svulstig politisk retorikk om både konformitet og mangfold preger denne betente debatten, er det på sin plass å se på hva konformitet faktisk betyr, og hva det innebærer for oss som soldater, offiserer og ledere. Jeg håper teksten kan bidra til å se debatten fra et uvant ståsted, og dermed også fremprovosere noen refleksjoner inn mot neste nummer av Forposten, enten med positivt eller negativt fortegn. Samfunnet vårt er i stor grad kategorisert i grupper, og flere av disse gruppene har stor påvirkning på ditt og mitt levesett. Jeg garanterer at du som leser dette, tilhører en eller flere av disse samfunnsgruppene, litt avhengig av din identitet. Så selv om det demokratiske likhetsidealet i utgangspunktet skal motvirke forskjellene i borgerskapet, er vi i dag utrolig flinke til å organisere oss, og fremme krav om tilleggs-rettigheter til disse gruppene, for at vi som individer skal få det best mulig. Skyter vi oss ikke litt i foten her? Jo, for på denne måten setter vi et helt vesentlig premiss om at mennesker alltid kan kategoriseres i grupper på bakgrunn av kjønn, legning, etnisitet, personlighet denne listen er like lang som det finnes foreninger i Norge. I 1955 gjennomførte psykologen Solomon Asch en studie i sosial konformitet. Den bekreftet at menneskers behov for sosial aksept er så stort, at vi er villige til å forsake våre egne meninger til fordel for økt gruppetilhørighet, også når det strider mot eget verdisyn og personlige forestillinger (se det på youtube!). Studien får umiddelbart oppmerksomhet, og i 1957 reiste assistenten hans, Stanley Milgram, til flere forskjellige land, herunder Norge, for å se om det fantes noen forskjeller mellom nasjonene. Etter å ha gjennomført testen på norske studenter og industriarbeidere, erklærer han Norges befolkning som ett av verdens mest konforme, og over 60 % av de som ble testet gav etter for gruppepress, selv om personene visste at svaret var galt. 1 Lignende tester er frem til i dag gjentatt i mange land, og vi hevder oss fortsatt i verdenstoppen sammen med svært kollektivistiske samfunn som India, Paktistan og Tyrkia. En nyere studie fra 2011 viser faktisk at Norge er det landet i vesten som har høyest sosiale kostnader ved å avvike fra etablerte normer. 2 På en annen side hevder professoren Geert Hofstede at Norge er en av de mest individualistiske nasjonskulturene i verden, til fordel for kollektivismen som representerer motsatt ende av kulturskalaen. 3 Vår tidligere forsvarssjef 8 forposten

11 Jeg mener det er på tide å våkne opp, og sette en stopper for tanken om at vi er så forbanna individualistiske! Janteloven lever i beste velgående, og vi er alle blant verdens mest konforme soldater og offiserer. Harald Sunde er enig, og hevder at «dagens idealer preges av individualisme, som daglig kan observeres gjennom medias fokusering på for eksempel selvstendighet, selvrealisering og søken etter lykke.» 4 Han forklarer følgelig viktigheten av at militære avdelinger må strebe etter en kollektiv innordning, og at dette er en stor og viktig lederutfordring når vi vet hvilke idealer våre soldater har med seg i ryggsekken. 5 I dette spennet oppstår det store problemet. Forsvaret baserer sin ledelsesfilosofi på en antagelse om at dagens soldater er selvstendige mennesker med klar og tydelig integritet, og med en sterk selvbestemmelsesrett. Jeg tolker innholdet dithen at vi derfor er helt nødt til å ha en kollektiv innordning, for at våre soldater skal forstå at de er en del av noe større enn dem selv, og selvsagt for å underbygge de åpenbare effektene av nettopp lagbygging som samhold, tillit og fellesskapsfølelse. Min mening er derimot, som jeg allerede har forsøkt å forankre i anerkjent forskning, at vi som mennesker av natur ønsker tilhørighet i grupper. Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å passe inn, som en helt gjennomsnittlig type, i den gruppen vi måtte tilhøre. Derfor er det nå avgjørende at vi klarer å legge denne påtrengte, «kollektive dyrkingen» til side, og rette fokus mot individet og dets personlige utvikling, særlig i en tid der den enkeltes funksjon på stridsfeltet aldri har vært mer fremtredende. For det er nemlig slik at aldri vil bli mer enn 2, om ikke individene har evne og vilje til å gi av seg selv, for å kunne tilføre gruppen noe ekstra. Den tidligere Forsvarssjefen går så langt som å si at «i militære sammenhenger er alltid individet underlagt teamet», og videre at individets prestasjoner derfor ikke skal stå i fokus til fordel for teamets. 6 Jeg mener det er på tide å våkne opp, og sette en stopper for tanken om at vi er så forbanna individualistiske! Janteloven lever i beste velgående, og vi er alle blant verdens mest konforme soldater og offiserer. Bevisene er mange: Fortsatt ansetter vi mennesker som ligner på oss selv, og vi frykter det å skulle ansette personer som er flinkere enn det vi selv er. 7 Vi er så opptatt av trivsel i avdelingen, fellesskap og team-prestasjoner at vi rekrutterer og selekterer mennesker med likest mulig personlighet. 8 Men vet vi i det hele tatt hvilke mennesker vi trenger og hva som vil gi mest effekt i den andre enden? Vi mangler handlekraft, kreativitet og nytenkning og kommer ingen vei med noen ting, bare fordi skammer oss over å skille oss ut fra resten av gruppen. Vi er ikke oss selv, fordi vi er redde for at våre verdier og vår atferd skal avvike fra avdelingens normer og at dette kan få store konsekvenser enten sosialt eller for karrieren vår. Dermed føyer vi oss heller etter andres beslutninger og meninger, og sier det andre forventer at vi sier, selv om det strider mot vår egen oppfatning. Da slipper vi i hvert fall å bli oppfattet som arrogante bedrevitere. forposten 9

12 = 4 = Aktuelt Slik jeg ser det, er det kun på denne måten at etter hvert kanskje kan bli 3, ja til og med 4! For det er ikke slik at mangfoldet blomstrer, bare fordi vi setter mennesker med ulik gruppetilhørighet sammen = Nå begynner vi å snakke lederutfordring! En slik tendens kan ikke neglisjeres, og for i det hele tatt å kunne snakke om operativ yteevne, er dette stedet å starte i arbeidet med økt mangfold i avdelingen. Det virker kanskje utopisk, og vi har alle ulike forutsetninger for hvordan vi skal lede våre avdelinger, men filosofien beskrevet under er den jeg alltid vil strekke meg etter så lenge jeg er i en posisjon der jeg har ansvar for ledelse og utvikling av andre mennesker. Jeg vil først og fremst bryte opp flest mulig av de formelle og uformelle gruppestrukturene, for heller å løfte frem hvert enkelt individ. Jeg vil gi hver enkelt masse ansvar, men er samtidig ikke redd for å fremme beinharde krav og strenge forventninger om at den enkelte presterer, ansikt til ansikt. Du tenker kanskje «dårlig menneskesyn» allerede, men jeg har faktisk begrenset tro på at mine soldater er så selvstendige og selvdisiplinerte som alle skal ha det til. Jeg har derimot en unik mulighet til å gjøre dem til nettopp det, og det som en del av dem selv, ikke som en del av et eller annet lag eller en tropp! Jeg vil strekke meg svært langt i å imøtekomme den enkeltes forutsetninger, og jeg ønsker å mette soldaten med utfordringer, slik at vedkommende faktisk får utnyttet sitt potensial optimalt. Meritokratiets grunntanke er helt sentral for meg, og jeg må derfor ikke være redd for å løfte frem vinnerne og å anerkjenne enkeltprestasjoner for å skape motivasjon og videre utvikling. Således skal alt personlig initiativ hylles, og alle selvstendige beslutninger belønnes, også de gangene utfallet blir uheldig. Slik jeg ser det, er det kun på denne måten at etter hvert kanskje kan bli 3, ja til og med 4! For det er ikke slik at mangfoldet blomstrer, bare fordi vi setter mennesker med ulik gruppetilhørighet sammen. Det er i beste fall politisk retorikk som ikke har rot i virkeligheten. Derimot må det gjøres konkrete grep for at enkeltpersoner faktisk tør å være den de egentlig er hvis ikke er vi dessverre bare like langt. 1 Norsk Psykologisk Tidsskrift. Utgave nr Artikkel: Nordmenn verdens mest konforme folkeferd? 2 Michele J. Gelfand m.fl: Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study, publisert i Science 27. mai Forsvaret (2012). Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben. 5 Ibid, s.5. 6 Ibid, s Det viser kadettenes «type-indeks» i undertegnedes kull, der 90 % har noenlunde samme personlighetstrekk og der resterende (meg selv inkludert) ble konfrontert med alle de utfordringene de kom til å møte som kommende profesjonsutøvere. 10 forposten

13 hva ville du gjort? Hvordan støtte sine kollegaer i vanskelige situasjoner Tekst: Anonym Hvordan man skal vise respekt for sine kollegaer har ikke noen fasitsvar i alle situasjoner. Det er for eksempel ikke alltid like lett å vite hvordan man støtter en kollega som møter utfordringer på arbeidsplassen eller på hjemmebane. Kanskje spesielt vanskelig er det hvis du prøver å hjelpe til og det kan skape problemer for deg selv. Under vil det bli beskrevet en case om dette temaet som har inspirasjon fra en virkelig hendelse. Den er ikke komplisert, men belyser en utfordring som kan ligne på noe vi kan møte på i løpet av karrieren. Bruk noen minutter og tenk igjennom hvilke konkrete handlinger du ville gjort. Du jobber som NK tropp i et støttekompani og har jobbet der kun i 6 måneder. En ved navn Hansen får stilling i nabotroppen. Det tar ikke lang tid før du finner ut at han har gjort en feil i tidligere stilling som har ført til redusering i både grad og lønn. Til tross for dette blir Hansen tatt svært godt imot av kompaniet og han finner seg etter hvert til rette og viser raskt at han er en dyktig og hyggelig kollega. Etter om lag én måned er dere ute på øvelse. Ved en ren tilfeldighet overhører du en samtale mellom en major og Hansen noen meter bortenfor teltet ditt. Majoren som er stabssjef i bataljonen høres ikke fornøyd ut. Det er ingen tvil om at majoren snakker nedlatende om videre karrieremuligheter for Hansen, på grunn av feilen han gjorde i sin tidligere tjeneste. Dagen etter prøver du å snakke med Hansen om dette, men han avviser det og sier at det ikke var noe annet enn «vennlig erting». To nye uker passerer og det er snart en ny øvelse. Planleggingsmøtet holdes av den nevnte majoren som er øvingsleder. Hansen er også til stede. Møtet går som vanlig og begynner å gå mot slutten før majoren begynner å sende noen stikk mot Hansen. Enkelte andre offiserer som ikke er en del av kompaniet humrer uskyldig med. Møtet blir ferdig og folk jobber seg ut av lokalet i det en ny kommentar kommer fra majoren. «Jeg tror nok ikke du kommer deg videre i karrieren Hansen». Denne gangen så stille at det ikke kan være noen andre enn Hansen og deg som hører det. Kommentarene er ikke direkte truende, men du kjenner at begeret snart er fullt og banner lavt til deg selv. Majoren ser på deg og skjønner at du har lyst til å si noe. Han kommer deg i forkjøpet, ser deg inn i øynene og sier: «Er det noe du ønsker å meddele oss, fenrik?» I det spørsmålet er stilt ønsker du å smelle neven i bordet å si noen velvalgte ord om hva du egentlig syntes om denne majoren. Allikevel er du klar over at han er høyst respektert av flere, samt at han naturlig nok har en sterk innflytelse for din videre karriere. Du, som har planer om å søke deg inn på Krigsskolen neste år vet at det ikke er smart å ha denne temperamentsfulle mannen imot deg. I tillegg mistenker du at Hansen ikke ønsker å gjøre noe med saken da han sannsynligvis heller vil roe ned oppmerksomheten rundt seg selv snarere enn å blusse den opp. Det er også usikkert om han i det hele tatt ønsker hjelp eller støtte fra andre til tross for at han tilsynelatende ikke trives med den nåværende situasjonen. En sterk tvil vekkes i det du føler at du må velge mellom å hjelpe Hansen og dine egne karrieremuligheter. Hvilke alternativer har du og hva velger du å gjøre? Har du den geniale løsningen på dette problemet eller en annen case som du mener andre har nytte av å reflektere rundt? Send det inn til forposten 11

14 Aktuelt Din mening betyr noe OPPSTARTEN TIL PROSJEKT RESPEKT Tekst: Christoffer Mevik, Linge Foto: Arkiv Kadetter og ansatte har ved flere anledninger vist bekymring der det uttrykkes at kjerneverdiene ikke etterleves godt nok både i vår egen organisasjon og i Forsvaret generelt. Tvilsomme holdninger, negative medieoppslag og enkeltstemmer som raver høyere enn andre er med på å danne et bilde av Krigsskolen som kan være annerledes enn det vi ønsker å vise gjennom våre kjerneverdier. De gode tiltakene som eksisterer fra før kommer da ofte i bakgrunnen, og som så mange ganger før når det er negativ omtale blir det fokus på forbedring som dominerer. Samtidig øker ønsket om å fokusere på denne vanskelige og utfordrende tematikken. Artikkelen er ment til å være den synlige oppstarten og videreføringen til et engasjement som er etterspurt hos mange. Den skal informere kort om Prosjekt Respekt samtidig som den skal oppfordre til bidrag fra leseren. Å behandle hverandre med respekt kan sees på som en enkel og universell løsning, men hva kan være vanskeligere å definere og operasjonalisere enn nettopp respekt i hverdagen? Prosjekt Respekt ble først introdusert av skolesjefen i forbindelse med Krigsskolens årsdag Nå begynner det å ta form. Prosjektet er delt inn i to deler med en kadettdrevet gruppe og en ansattdrevet gruppe. Tanken er at initiativene skal komme fra hele skolen: fra grasrota gjennom kadettene, samkjørt med de ansattes påvirkning på toppen, og deretter formidling/bearbeiding ned i hele organisasjonen. Etter hvert er det muligheter der alle kan bidra til å påvirke hverdagen i en mer bevisst retning rundt respekt. Prosjektet er ment som en paraply for et bredt omfang av temaer og et innslagsområde til det vi ønsker å synliggjøre med hverdagen sett i lyset av respekt. Arbeidsgruppen som jobber med prosjektet skal sees på som en drivkraft som bidrar og retter engasjementet til massen, slik at prosjektet vil engasjere og forplikte så mange som mulig på skolen. Arbeidsgruppen består av Sebastian Karoliussen (leder, kull Sønsteby), Christoffer Mevik (NK, Kull Linge), Linda Bertheussen (Sønsteby), Miriam Wik (Linge), og Alexander Bruland (Gyldenløve). Mange har uttrykt ønske om å bidra til prosjektet, og det settes umåtelig stor pris på. Disse personene ønskes som foregangspersoner for bidrag og engasjering videre. Ambisjonen er at gjennom 2015 skal kadetter og ansatte engasjere seg og utvikle en høyere bevissthetsgrad rundt respekt. Mandatet for prosjektet tydeliggjør: «Prosjekt Respekt er etablert for å sikre et best mulig lærings- og arbeidsmiljø ved Krigsskolen, hvor kadetter og ansatte opplever å behandles med respekt. Prosjektet skal også bidra til å sikre at fremtidens offiserer har et solid grunnlag for å behandle sine soldater og offiserskollegaer med respekt.» I dette ligger det et ansvar, men samtidig muligheter til å bli hørt da alle de forskjellige perspektiver og meninger er det som bidrar til at totalpakken vil ha verdi og gjennomslagskraft. Å rette fokuset på kjerneverdiene er imidlertid ikke noe nytt. Krigsskolens verdidag er et markant bidrag til fokusere på kjerneverdiene i forskjellige former. Og rett over juleferien ble det arrangert et kadettseminar på T-10 i regi av Kadettsamfundet. Hensikten med seminaret var å bekjentgjøre flere utfordringer som kadettene har, men som ikke føler at de har rom for å ytre dem andre steder. 12 forposten

15 Foto: Insane Focus Kadetter sendte inn påstander og temaer i skulle diskuteres under seminaret. Det var mange gode poeng og perspektiver som ble belyst, men jeg begrenser meg til å beskrive det som skapte mest temperatur denne seminardagen. Kvotering, etnisitet og seksuell trakassering skapte raskt grunnlag for engasjement. Flere forteller også at dette var noe de gjerne ville se på en arena gjennom utdanningen ved Krigsskolen, særlig fordi mange kadetter mener at det er mye usikkerhet rundt disse temaene. Videre ble felleskapet raskt enige om at ord man bruker betyr noe spesielt. Ord assosieres med blant annet følelser, fordommer og historie for å nevne noe. Ordenes oppfatning preger hvordan vi tolker og tenker rundt fenomener. Et perspektiv som ble poengtert på slutten var: «det er interessant å se ved begrepet mangfold at da prater alle automatisk om kjønn. Det er noe å tenke på.» Med det forsøker jeg å fremheve at vi kan lære mye i en prosess om oss selv og hverandre. Skal Prosjekt Respekt ha noen grad av suksess, kommer det til å trenge hele allmenheten på Krigsskolen som bidragsytere hver på sin måte. Det vil være viktig å unngå typiske fallgruver som at dette er noe som snakkes varmt om en periode, for deretter å forvitre uten noen form for resultat. Alle har nok en følelse om respekt, og man kan hevde at ingen tenker helt likt om dette. Derfor er det viktig at alle engasjerer seg og ønsker å bidra med sine tanker og forslag. Prosjektet er kanskje mer avhengig av kritiske meninger til hvordan dette kan løses i motsetning til at jeg forteller hvor viktig dette er. Derfor skal prosjektet være synlig for alle der alle kan ha sitt innslagspunkt som passer dem. Ofte er det bare flere Foto: enkle tiltak som trengs for å gjøre en forskjell. På forrige side er det introdusert en case som kadetter og ansatte kan ta stilling til. Dette initieres av en kadett som har vært vitne til seanser som er gode for refleksjon, men vi ønsker at flere bidrar til et større omfang av hendelser, opplevelser og erfaringer som belyser respekt på forskjellige måter. Her blir det gitt mulighet til å gi svar, og besvar gjerne noe som vil provosere for å spissformulere et poeng. Se på de kommende casene som et forum der vi kan reflektere rundt viktige temaer på en måte som er tilgjengelig for alle. Det er også vurdert å lage caser som vil være en forlengelse av tidligere bidrag som har blitt publisert i Forposten. Særlig de artikler som har satt viktige spørsmål på agendaen som er relevant opp mot prosjektet. Flere innslag er planlagt, men form og farge utvikles fortsatt. Prosjekt Respekt er et prosjekt for hver enkelt kadett og ansatt her på skolen, i dag, i morgen, og senere på egne videre dannelsesreise som profesjonsutøver. Det er av aller høyeste betydning at kadetten ytrer seg, og kommer med forslag til tiltak som vil fremme respekten i holdninger og adferd blant alle. Innspill fra allmenheten ønskes inn på mailadressen: Jeg vil avslutte med et utspill fra kadettseminaret som ligger meg nær: «Det viktigste er jo at det som kommer frem her har en betydning. Ellers er dette kun en øvelse for den enkelte å diskutere interessante problemstillinger med andre en normalt ikke ville diskutert med». Vi kan love at å gi rom for meninger, at innspill bli hørt, og ikke minst blir tatt på alvor. Sammen kan vi sørge for at kadettens bekymringer ikke blir til virkelighet. forposten 13

16 Aktuelt MUSLIMER OG TERRORISME Det betyr ikke at islamistiske ekstremister ikke er en trussel. De er det. Men det kan hende vi trenger fordelinger av djevelskap i samfunnet, fordi mangel på dette skaper rasisme. Tekst og foto: Andam Azo Aziz, leder Ungkurd Norge «Jeg liker ikke muslimer eller utlendinger, men jeg liker deg fordi du er integrert og ikke er like skummel som de andre innvandrerne». Det er noe jeg hører ofte i mitt miljø og blant mine venner. Religionskritikk er kjempefint og alle mennesker burde få lov til å være kritiske. Jeg som muslim er veldig kritisk til islam. Jeg er kritisk til islam fordi vi ikke har én representant som representerer alle muslimer, på samme måte som paven representerer kristne og katolikker. Jeg er sint fordi Koranen lager rom for misforståelser og man kan tolke den på ulike måter. Men jeg tror fortsatt på min gud. Flere hendelser den siste tiden, som halshugginger utført av IS, skoleterroren i Pakistan og terrorangrepet på Charlie Hebdo har fått islam-debatten til å blusse opp på ny. Mange har tatt avstand fra terroren for å frikoble den fra islam. I Storbritannia gikk blant annet statsminister David Cameron ut og sa at massakren i Pakistan «ikke har noe å gjøre med en av verdens største religioner». Jeg husker angrepet på Utøya den 22. Juli Jeg var kjemperedd for at det var muslimske ekstremister. Og jeg ble ganske lettet over at det var ikke en «muslim», men tvert imot en «hvit» ekstremist. «Terrorister har ingen religion, ingen menneskelighet, ingen hellighet», og de fleste muslimer tar avstand fra all terror og ekstremisme. For en måned siden, i marsj mot muslimsk innvandring av Protestbevegelsen Pegida (Patriotiske europeere mot islamisering av Vesten) ble en muslimsk journalist møtt med «apelyder» og kalt «muslimjævel» og «innvandrerdritt». Jeg husker jeg ble veldig fornærmet og sint, men tenkte at heldigvis er ikke alle nordmenn sånn. Vi som mennesker har vane for å dra alle under én kam. Vi må lære oss å se forskjell på muslimer og ekstremister. En person eller gruppe skal ikke representere alle muslimer. Det å si at IS er muslimer er det samme som å si at Ku Klux Klan er kristne. I lille Norge mener 40% av befolkningen at islam og muslimsk innvandring er en trussel for Norge og den 14 forposten

17 Forfattreren under demonstrasjonen mot IS 23. august 2014 hvor mennesker møtte opp for å fordømme handlingene til muslimske ekstremister og IS. norske kulturen. Men så var det dette med fakta, da. Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid den stemmer overens med nyhetsartikler og selgbare avisforsider. Mye av det vi leser og hører former oss. De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid helt korrekte. Vi liker å lese om de andre, de som ser annerledes ut, og dette er problemet. Vi kan lage grupper. Skille vondt fra godt. De siste fem årene har kun to prosent av terrorangrep mot EU-land vært drevet av islamistiske motiver. Hver gang har muslimer fordømt angrepet. Din nabo eller en venn er nok en større trussel for ditt liv enn hva en muslimsk innvandrer er. Allikevel er det muslimene mange frykter. Det verste terrorangrepet på norsk jord ble utført av Israelske Mossad i 1973 og, vel, en kristen vestkantgutt. Det betyr ikke at islamistiske ekstremister ikke er en trussel. De er det. Men det kan hende vi trenger fordelinger av djevelskap i samfunnet, fordi mangel på dette skaper rasisme. Vi må spør oss selv hvem er ofrene for islamistisk terror som regel er? Jo, det er muslimer i Midtøsten. Vi ser eksempler på det i Irak og Syria hvor muslimer blir henrettet av islamistiske ekstremister. Det norske samfunnet burde kanskje senke skuldrene litt og heller være mer bekymret for ekstremister generelt, uavhengig av religiøs bakgrunn? Når det gjelder ekstremisme i Norge både fra høyresiden og islamister så har vi et felles ansvar. Organiserte rasister og fascister burde ikke få lov til å bruke muslimhat for å bygge opp høyreekstremistiske organisasjoner i Norge og Europa. Det er mange organisasjoner som ikke driver med religionskritikk, det er bare noe de gjemmer seg bak. Muslimer skal ikke behandles på samme måte som jødene under 2. verdenskrig. Vår største oppgave er å stoppe alle radikale organisasjoner og personligheter med hjelp fra imamer, biskoper og media. Samhold, inkludering, respekt og toleranse er nøkkelen til en god og fredfullt fremtid. forposten 15

18 Aktuelt Debatten om debatten Hvor stor trussel utgjør militant islamisme, egentlig? Tekst: Julie Sandness, leder YATA Oslo Før jul var jeg på mitt første møte hos SPU på Krigsskolen. Målet var å vise ansikt og få kartlagt hva YATA og SPU kunne samarbeide om. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjente halvparten i utvalget og mange kjente ikke meg. Planen var å forandre det. Jeg opplever det som et imperativ for begge parter at man skal vite hvem man samarbeider med og har tillitsrelasjoner til. Jeg presenterte planen for YATA Oslo i vårsemesteret 2015: Totalitarisme, terror og ideologi. En seminarserie. Dette var noe vi kunne samarbeide om. Så kom angrepet i Paris, og man ble igjen påminnet om trusselen fra militant islamisme. En global bevegelse som har et ideologisk mål, men som Usman Rana påpekte i sin innledning 12. mars; militant islamisme dreper flere muslimer enn noen andre trosretninger. Det er likevel noe som har forandret seg. Jeg kan erkjenne at jeg tenker annerledes nå enn for noen år siden. Uniformert personell har blitt legitime mål i Vesten, man ser og hører trusselvurderingene nesten daglig. Men ikke bare det, plattformer hvor kunnskap deles har blitt angrepet. Når vi i YATA Oslo har et åpent seminar om militant islamisme er det med forbehold om at vi risikerer noe ved å arrangere en debatt der et enkeltindivid kan føle at tematikken er så støtende, at man legitimerer drap. Sjansen er minimal og krisemaksimering er ikke nødvendig, men poenget er at en nerve har oppstått. En nerve som får oss til å revurdere vår egen fremtreden, plattform og åpenhet. 12. mars hadde Krigsskolen et av de bedre arrangementene jeg har vært på i år. Kadafi Zaman, som har markert seg som utenriksreporter og som også dekker samfunnsrelaterte saker som kriminalitet og innvandring stilte sammen med Usman Rana. Zaman er på alle måter liberal i sin fremtreden. Det er forfriskende og absurd når han drar frem historier om norske IS-krigere og sympatisører. Hans overbevisning er at ideologien ikke er det som trekker til seg nordmenn, men at det er andre sosiale faktorer som er avgjørende. Med klare eksempler viser han til intrigene innad i det islamistiske miljøet og hvordan det er fylt med baksnakking og illojalitet. Det er ikke journalistikk å skrive om alt som foregår. Jeg skulle ønske at jeg jobbet i Se & Hør, sa Zaman med et lite smil. Zaman fortalte om en konvertitt som misforstod religionen så mye at den muslimske kjæresten slo opp. Det er en merkelig balanse å kunne le av folk som lager intriger i et islamistisk miljø, men som utgjør en mulig trussel mot samfunnet vi lever i. PST bekreftet Zamans syn i februar. I rapporten «Norske fremmedkrigere i Syria» står det: Få av de som har 16 forposten

19 Bildet: På innsiden av det muslimske miljøet i regi av SPU. Kadafi Zaman, Sebastian Sterner og Usman Rana. reist til Syria har høyere utdanning og eller fast jobb. Flertallet kjennetegnes snarere av lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet. I tillegg har en del forbindelser til kriminelle miljøer. Usman Rana tilhører den konservative delen, og er en av de mest profilerte samfunnsdebattantene innenfor islam. Det at han er så teoretisk dyktig gir han mye pondus. Han referer til akademikere og lærde innenfor islam, og hvordan han mener islam er forenelig med vestlige verdier og demokrati. I tillegg presiserer han hvordan over hundre sunnilærde over hele verden har sendt et åpent brev til lederen av IS, An open letter to Baghdadi om hvordan IS ikke praktiserer islam. Rana kan arrestere enhver på teorien. Det er det at Rana kan faget islam, men også religionen som praktiserende, som gjør han spennende og viktig. Han kaller islam en konservativ sosial åndsretning, men likevel forsvarer han konstant demokratiet. Det ble snakket om islam på flere nivå; det nasjonale og statlige, om storsamfunnets rolle til mindre miljø og enkeltindividet. En viktig debatt, der også Krigsskolen fikk vist seg frem som en samfunnsaktør. kommer likevel ikke alltid like godt frem. Ekstreme islamister gir sensasjonsoppslag, mens de aller fleste som mener at religion og stat ikke skal skilles (islamister), benytter ikke vold for å nå sine politiske mål. Syria er ikke bare en borgerkrig, men en proxykrig mellom flere muslimske land. De ekstreme islamistene blir også brukt som brikker i dette spillet. Tilbake i Norge lurer man på hvorfor noen velger å reise til Syria for å krige i islams navn. Av de som reiser vil mange tilbake til Norge. Livet som jihadist var ikke slik de hadde sett for seg. Hva skjer da? Og, kan man stoppe de som vil reise før de drar? Da trenger man muslimer på laget. Slike som Rana og Zaman. YATA som plattform må være åpen for debatten. Jeg vil bare presisere at ingenting av utførelse vil forandre seg hos oss i YATA, det er bare måten vi tenker på som har forandret seg. Utenrikspolitikk har blitt innenriks. Et eksempel er min kompis som holder oversikt over hvor mange restauranter vi har vært på som har blitt angrepet i Midtøsten. Morbid humor, ja, men det har vært noe som skjedde der nede, noe vi ikke trengte å forholde oss til her i Norge. Noe som har gradvis forandret seg den siste tiden. Nå tenker vi faktisk hva hvis? Jeg skal ikke definere trusselen fra ekstreme islamister. Det har vært en agenda for å skade motstanderen, inkludert, som nevnt tidligere, sine egne trosfeller. Nyansene Det er en ny standard. Spørsmålet er om det blir verre før det blir bedre? forposten 17

20 Aktuelt Gender and peace One of the things officers from all countries seem to have in common is a lack of understanding for the operational necessity of a gender perspective. A possible reason is that gender-proponents rely too much on normative arguments and fail to trace the causal link between gender equality and mission success. This article will try to fill that gap. Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby Equal rights and opportunities for women in both political processes and society in general is a prominent theme in policy development at the United Nations. The Post-2015 Development Agenda is the most overarching framework that promotes gender equality. The topic continues into the comprehensive revision of UN peace operations that is currently in progress. In forums, discussions and position papers, member states express emphatic support for mainstreaming a gender focus in UN operations. However, reports from the field indicate that UN military leaders fall well short of their political guidance. An easy explanation would be to blame the perceived low quality of the personnel serving as peacekeepers today. For a Norwegian officer this would be comfortable, but also wrong. This author has first-hand experience from Afghanistan of how neglected the gender perspective is even in a competent military contingent. It was demonstrated by the low status that was afforded the gender-advisor in the PRT, and by the how the gender-perspective became a standing joke among those who wanted to portray a more realistic, warrior -mindset. Gender was seen as an ideologically motivated requirement dictated by policy makers with no understanding of the realities of war. Here, the gender proponents must accept their part of the blame. In Norwegian, NATO and UN gender policy the arguments underscoring the need for this focus are largely normative, i.e. gender equality is important because it is the right thing to do. The problem is that there are many things that are right to do in combat; bringing your soldiers home alive, strengthening local security forces and defeating the enemy are some examples. If all you are presented with is an ideological rationale, it is understandable that officers view gender as something that must wait until the operationally critical tasks are accomplished. The normative argument is thus insufficient. Its solitary prominence is also unnecessary. There is a clear link between gender focus and mission success. THEORETICAL FOUNDATION Both biological sex and cultural gender are variables that have direct, practical implications for peace operations and counter-insurgency. An extensive body of research indicates significant differences between male and female propensity for aggression 1. Especially, higher levels of testosterone have been linked to attitudes that are more competitive during interaction 2. During earlier periods of human societies, a violent, confrontational approach to resource competition 18 forposten

21 Both biological sex and cultural gender are variables that have direct, practical implications for peace operations and counter-insurgency proved effective 3. Given this, it is unsurprising that traits such as courage and assertiveness have become associated with the male gender 4 and have attained high social status. As resource scarcity becomes more acute in a society, the more pronounced these masculine traits are likely to be and the higher they are valued 5. In the context of peacekeeping operations, it is not necessarily beneficial to be reliant on that half of the population that is biologically and culturally most prone to aggressive behavior. A conflict that is framed as a zerosum-game as little chance of being peacefully resolved. Understanding of the conflict must move towards a view that a mutually beneficial solution is possible. This gives relevance to the fact that females are more likely to adopt a collaborative conflict resolution style 6. It is not that adolescent and young adult males do not want a conflict resolved in a way that benefits all parties. Rather, they are predisposed to not see this as a possible outcome. Women already fill essential roles in every society. In pre-modern societies, these roles include taking care of the family or in agriculture. However, in most of these societies the men control the physical, coercive power both at the personal and group level. Because of this, women are unable to translate their important roles in society into political leverage. The men can simply force them to continue providing the needed service. As long as the younger male cohorts control the physical means of power and the political channels of influence, peacekeepers will likely continue to be faced with opposing parties that show no real will to reach a peaceful settlement. In this dynamic, we find the operational rationale behind a strengthened gender perspective. From here, it should be possible to deduce some concrete actions that can translate gender focus into broader mission success. OPERATIONAL IMPLICATIONS Peacekeepers and counter-insurgents should safeguard female physical security. Only when they are free from the threat of violence will they be free to assert themselves at the local level with the strength that their societal contribution merits. When the women feel secure, they should be provided arenas for political influence. This could either be through women s councils that have checks and balances vis-à-vis the local male power brokers, or equal representation on the local level. As this would challenge former power structures, our forces must be prepared to preserve these changes artificially at first. Information initiatives should take advantage of increased female influence on the local level to disseminate the possible benefits of collaboration with former rivals. Parallel to this information, quick impact projects should be utilized to give tangible examples of the benefits of collaboration. This approach is resource demanding. It must necessarily focus on a smaller number of selected areas. A broader information campaign should therefore export positive results to other areas. In this way, stretched military resources can have an effect beyond its immediate physical presence. All these actions demand access to the female part of the population. Our forces must have sufficient female personnel both as mentors for female political activity and as a part of the force providing physical security. In closing, gender focus is not some naïve idea dreamt up by liberal democracies. It addresses some very fundamental dynamics in the conflicts we are tasked to handle. By developing our understanding of this issue, and the ability to act on that understanding, we will save lives and have a greater chance of success. 1 For a comprehensive summary see: Baker, L. A (1999) Theories of Violence: Biology. In: Gottesman, R. (ed), Violence in America: An encyclopedia. Vol 1. New York: Charles Scribners & Sons 2 Olweus, D; Mattsson, Å; Schalling, D; Low, H. (1980) Testosterone, Aggression, Physical, and Personality Dimensions in Normal Adolescent Males. In: Psychosomatic Medicine. Vol. 42. Nr. 2 3 Gat, A (2006) War in Human Civilization. Oxford: Oxford University Press 4 Worell, J., (2001) Encyclopedia of women and gender: sex similarities and differences and the impact of society on gender, Volume 1 Elsevier 5 Durham, W.H. (1976) Resource Competition and aggression, part 1: A review of primitive war. In: The quarterly Review of Biology. Vol 51 6 Brahnam, S.D., Margavio, T.M., Hignite, M. A., Barrier, T.B., Chin, J.M. (2005) A gender based categorization for conflict resolution, In: Journal of Management Development, Vol. 24 No: 3, pp forposten 19

22

23

24 Aktuelt Erfaringer fra TMBN Utvikling av ledere og defensive operasjoner Kompanisjef David Seppola fra Telemark Bataljon bidrar i denne utgaven med sine erfaringer sett fra kompaninivået med fokus på oppholdene strid og sink-operasjoner. Han og hans løytnanter refkekterer rundt sine erfaringer hva angår utvikling av ledere og defensive operasjoner. Tekst: Major David Seppola, kompanisjef, Telemark Bataljon Jeg har etter jeg overtok kommando for et kompani i Telemark Bataljon rettet mye tankevirksomhet rundt utvikling av ledere. Jeg har reflektert rundt hvordan jeg i praksis skal utvikle mitt befal. Hæren har et system for dette. Utvikling av ledere skjer på tre måter slik jeg forstår det 1. Den første er utvikling gjennom formell utdanning. Primært gjennom Forsvarets skoler eller sivile utdanningsinstitusjoner. Den andre er utvikling gjennom tjeneste i stilling hvor utvikling planlegges, gjennomføres og evalueres formelt gjennom medarbeidersamtaler og tjenesteuttalelser. Den tredje måten er selvutvikling. Denne måten oppfordrer Hæren til ved og for eksempel å gi ut GIH sin leseliste. Et annet eksempel er når HVS inviterer foredragsholdere til å diskutere dagsaktuelle tema som for eksempel den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands annektering av Krimhalvøya. Fagsjef manøver har siden 2009 i samråd med avdelingssjefer i Hæren på bataljonsnivå utviklet manøvervåpenet sin liste over potensielle kandidater for karriere og nøkkelstillinger i Hæren. Dette er etter min mening et skritt i riktig retning. Vi har alle hørt fraser som; «rett mann på rett plass» og «vi skal satse på talentene» Dette er utsagn jeg er helt enig i. Spørsmålet er heller; i hvilken grad har vi egentlig fokus på lederutvikling utover formell utdanning? 1 FFOD 2 Spesielt majorene Jørgen Bull og Kristian Simonsen, Hæren og majorene Joe Byerly og David Lombardo, og generalløytnant HR McMaster US Army 22 forposten

25 Jeg har hentet inspirasjon og «stjålet gode tanker» fra kolleger i både inn og utland 2, samt tidligere egne sjefer og laget en «plan for utvikling av løytnanter» i kompaniet. Planen er visualisert på figuren under. Denne ideen diskuterte jeg med min ledergruppe i august 2014 for å se om den var realistisk å gjennomføre og om det i det hele tatt var interessant for dem. Jeg besluttet å iverksette dette som et prosjekt fram til høsten Blir det en suksess vil jeg utvide det til å bli en plan for utvikling av alle ledere i kompaniet. Den største utfordringen med denne planen er å identifisere arenaene og dedikere tiden i kalenderen eller flaket. Er ikke planen konkretisert og festet i tid er det etter min mening ingen plan, men tvert imot kun en tanke eller idé. Jeg har etter midtveissamtalene med mine løytnanter vist til konkret trening hvor de er blitt evaluert i henhold til planen. Tilbakemeldingen så lang er god, men det er behov for å konkretisere planen ytterligere slik at den ikke forblir en god tanke. Det endelige målet med dette utover sluttilstanden beskrevet i figuren er at løytnantene skal bli bedre, mer kunnskapsrike og kompetente troppssjefer og kompanisjefer enn det jeg har vært. Får jeg i framtiden en av mine underordnede som min egen sjef, da har jeg virkelig lykkes med lederutvikling. DEFENSIVER OPERASJONER Telemark Bataljon har i sin METL og treningsplan for 2014/2015 defensiver operasjoner som hovedfokus. Det er en god stund siden TMBN har trent på dette over så lang tid som nå. Denne treningsplanen innebærer å hente frem glemte kunnskaper og ferdigheter. Denne artikkelen er del av kompaniets plan for utvikling av løytnanter. Jeg har gitt i oppdrag til mine løytnanter å skrive en kort oppsummering av deres erfaringer så langt sett fra troppsnivået. Operasjonene erfaringene er hentet fra har vært av typen områdeforsvar med motangrep. Her er resultatet. Tanken er å dele våre erfaringer med Hæren slik at de kommer øvrige til gode. Jeg vil i en senere utgave diskutere mine erfaringer sett fra kompaninivået med fokus rettet mot oppholdende strid og sink operasjoner. forposten 23

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

FAGLIG AUTORITET OG VARME

FAGLIG AUTORITET OG VARME FAGLIG AUTORITET OG VARME Sommeren 2005 5 tips 5 tips til et til fremragende et godt X arbeidsmiljø 02 Sommeren 2005 Vent litt. Hører egentlig et foredrag om arbeidsmiljø hjemme på Markedssymposiet? 03

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Den menneskelige siden ved endringer

Den menneskelige siden ved endringer Den menneskelige siden ved endringer Glenn Hole Endringenes velsignelser og forbannelser - tar det aldri slu=? Kan endringer gjennomføres på en menneskelig måte? Hvordan sikre god dialog i endringsprosesser?

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer