Detaljregulering for den gamle svømmehallen og tilliggende område, Bodø sentrum, Plan ID 1281.

Transkript

1 Mulighetenes Hus AS Detaljregulering for den gamle svømmehallen og tilliggende område, Bodø sentrum, Plan ID Konsekvensutredning Tema nærmiljø og friluftsliv :

2 Oppdragsnumer: : Konsekvensutredning tema nærmiljø og friluftsliv MALUN GAN IJR Konsekvensutredning tema nærmiljø og friluftsliv MALUN GAN IJR Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 2 av 40

3 Oppdragsnumer: : Innhold 1 Innledning Bakgrunn Utredningskrav 5 2 Metode og datagrunnlag Metodikk Informasjonsgrunnlag 10 3 Situasjonsbeskrivelse Planområdet og influensområdet Gjeldende planer og retningslinjer Dagens bruk Planområdet Influensområdet Andre arrangementer og brukere i området 27 4 Verdivurdering 29 5 Tiltaksbeskrivelse 30 6 Omfang og konsekvensvurdering Alternativet Planområdet Influensområdet Omfang Planområdet Influensområdet Konsekvens Planområdet Influensområdet Samlet vurdering 36 7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak Omfang Konsekvens Planområdet Influensområdet Samlet vurdering Avbøtende tiltak i anleggsfasen 39 8 Referanser 40 n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 3 av 40

4 Sammendrag Rensåsparken er Bodø største og mest besøkte park. Utbyggingen av Mulighetenes hus omfatter påbygging av svømmehallen og nybygg på parkeringsplassen som hører til svømmehallen. Tiltaket medfører rehabilitering av et område som i dag er preget av forfall, men også økt volum på bygningsmassen og private boliger inntil den offentlige parken. Avbøtende tiltak vil være å utforme bygg og uteområder på en måte som ikke privatiserer parken men tvert i mot oppfordrer til bruk. Tiltaket vurderes å ville ha middels positiv konsekvens for planområdet og ubetydelig konsekvens for influensområdet. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 4 av 40

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Gamle Bodø svømmehall med tilliggende arealer er i dag ikke i bruk. Formannskapet har vedtatt at svømmehall med tilliggende areal skal selges og tiltakshaver har inngått avtale med kommunen om kjøp av tomten når godkjent reguleringsplan foreligger. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utvikling av kulturbasert næring og boliger. Forholdet mellom tiltaket og Rensåsparken utløser krav om konsekvensutredning for tema nærmiljø og friluftsliv. Rensåsparken som er Bodøs største park benyttes ikke bare av beboere nært parken, men som bynært utfartssted for hele byens befolkning og som samlingspunkt ved spesielle arrangementer som for eksempel nyttårsaften og Parkenfestivalen. Ettersom tiltaket utløser krav om konsekvensutredning ble det utarbeidet planprogram. Planprogrammet ble vedtatt UTREDNINGSKRAV Utdrag fra planprogrammet Konsekvens av tiltaket vurderes i forhold til konsekvens av null-alternativet, ingen utbygging. Utredningen er basert på metodikken i Statens vegvesens veileder for konsekvensutredninger, håndbok 140. I håndbok 140 defineres nærmiljø som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge definisjonene beskriver utendørs opphold og fysisk aktivitet i boligområder, byrom og parker. Utredningen skal således belyse prosjektets virkninger for både beboerne i, og brukerne av, de berørte områdene. Dette omfatter barn og unges interesser og utredningen skal vurdere prosjektets konsekvenser for bruken av parken og utøving av friluftsliv. Følgende temaer skal i tillegg spesielt beskrives: 1. Hvilken virkning tiltaket får på bruken av Rensåsparken/ de offentlige uteområdene. 2. Omsorgsboliger og andre leiligheter kan bli påvirket av arrangementer og bruk av Rensåsparken. Beskriv konsekvenser og bokvalitetet for nye beboere og særlig for omsorgsboligene ved arrangementer. 3. Hvilken virkning tiltaket vil kunne ha for gjennomføring av Parkenfestivalen, særlig med tanke på støy, trafikk og ferdsel av mye folk. 4. Hvilken påvirkning tiltaket kommer til å få i konkurranseforhold, dvs negative konsekvenser for arrangementer som kan påføre arrangører ekstra kostnader. 5. Hvilken virkning tiltaket vil kunne ha for gjennomføring av idrettsarrangementer og andre aktiviteter i Rensåsparken. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 5 av 40

6 6. Hvilken virkning tiltaket vil kunne ha for samling på nyttårsaften, både samling av mye folk og bruk av fyrverkeri. 7. Virkning av tiltaket for allmenn ferdsel/rekreasjon og trening i Rensåsparken. Tilleggsundersøkelser: Støyvurdering knyttet til støy fra RV80. Dette vil omfatte både innendørs støy (for boligene) og utendørs støy. Vurdering av private og offentlige «soner» som følge av tiltaket. Det skal beskrives hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres ved eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Avgrensing av tema Opplevelsen av de visuelle omgivelsene har sammenheng med opplevelsen av nærmiljøet. Utsikt beskrives under eget utredningstema, landskap. For å unngå dobbelt vekting inngår derfor dette ikke i konsekvensutredning for tema nærmiljø og friluftsliv. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 6 av 40

7 2 Metode og datagrunnlag 2.1 METODIKK Formålet med konsekvensutredningen er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for nærmijø og friluftsliv slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planforslaget og når det tas stilling til om planforslaget/tiltaket kan gjennomføres. Viser til kap 1.2 for definisjon av begrepene nærmiljø og friluftsliv og avgrensing av utredningen. Videre følger en kort redegjørelse for metodikken i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Viser til håndboken for nærmere detaljer. Planområdet deles inn i så enhetlige områder som mulig. På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av et område. Endringer som følge av vedtatte planer skal inngå i verdivurderingene selv om planene vil bli realisert senere. Kriterier for å bedømme verdi for nærmiljø og friluftsliv er vist i figur 6.14 i Statens vegvesen håndbok 140. Utdrag fra tabellen er gjengitt nedenfor. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Øvrige bebygde områder 1) - Lav bruks- og oppholdsintensitet - Middels bruks- og oppholdsintensitet - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge - Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg -Grunnskoler/ barnehager/fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) - Uteområder som er lite brukt - Uteområder som brukes ofte/av mange - Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. - Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange - Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse - Områder som har betydning for et større omland Veg- og stinett for Veg og stinett som er lite brukt, og/eller Veg- og stinett som er Sentrale ferdselslinjer for gående og n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 7 av 40

8 gående og syklende som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt mye brukt Ferdselslinjer til sentrale målpunkter 2) Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs Hovedferdseslinjer til sentrale målpunkter 2) Identitets-skapende områder/ elementer Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til 1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 2) Sentrale målpunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkter Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringene et gitt tiltak vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene legges til grunn ved vurderingen av omfang. Tiltak som fagutreder foreslår utover dette omtales som avbøtende tiltak og det skal redegjøres for hvordan de avbøtende tiltakene vil redusere det negative omfanget for et område. Vurdering av omfang gjøres ut fra en analyse av tiltakets fysiske utforming og tiltakets virkninger. Stort positivt omfang Middels positivt omfang verdi Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Bruksmuligheter Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Barriere for ferdsel og opplevelse 14) Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i noen grad redusere betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i liten grad endre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 8 av 40

9 Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning Attraktiviteten endres ved at opplevelseskvalitetene ved lek, rekreasjon, ikke-motorisert ferdsel, utendørs opphold og varierte fysiske aktiviteter endres. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0- alternativet. Konsekvensvifta (figur 6.5 i Statens vegvesen håndbok 140) er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Figuren er vist under. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 9 av 40

10 2.2 INFORMASJONSGRUNNLAG Grunnlagsdokumenter: Grunnkart Ortofoto Gjeldende kommunedelplan for Bodø sentrum, herunder temakart «Grønn plakat sentrum». Støyvurdering utarbeidet i forbindelse med områdeplan for Bodø stamnetterminal og reguleringsplan for RV80 Thallekrysset-Jernbaneområdet. Foreløpige skisser for fasader og perspektiver mottatt fra Arkitektstudio AS. Foreløpig utomhusplan mottatt utarbeidet av landskapsarkitekt i Norconsult AS. Informasjon fra Salten Brann ble innhentet via korrespondanse pr mail. Møte med Byplankontoret og parkseksjonen i Bodø kommune ble avholdt Befaring av influensområdet ble gjennomført Åpent folkemøte ble avholdt i Bystyresalen Nedenfor er deltakernes spørsmål og innspill som er relevant for tema nærmiljø og friluftsliv oppsummert. Svar/kommentarer fra tiltakshaver/norconsult AS er satt i kursiv. Mange andre parkområder er tidligere redusert og Rensåsparken står igjen som siste store park i byen. Reduksjon av parken er ikke i tråd med det økte fokuset på folkehelse. Spørsmål om arealbruk og byggehøyder. Ønsker at byggehøyde og utstrekning skal reduseres. Ønsker ikke at anlegget skal «spise» av parken ved å strekke seg forbi parkeringsplassen. Bekymring for at tiltaket vil medføre presedens i andre saker i randområdene til Rensåsparken. Bygg bør ikke være høyere enn Rensåsparken. Dette med tanke på utsikt og at intimiteten i parken vil forsvinne ved at man blir sittende «rett utenfor stuevinduene til folk». Håper at tiltaket ikke blir for dominerende. Tiltaket vil medføre økt trafikkbelastning på Sivert Nilsens gate som følge av nye leiligheter og forretning. Dette er ikke gunstig i en gate som ligger ved en barnehage. Ønsker at trafikk utredes som eget KU tema. Spørsmål om det er stilt krav til erstatningsplasser for de eksisterende plassene som er bygd ned. Tiltakshaver påpekte at eksisterende plasser hører til svømmehallen og at Bodø kommune i oppstartsmøte ikke har stilt krav til erstatningsplasser. Positiv til den «grønne» utomhusplanen som ble presentert. Noe grøntareal blir mer interessant ved gjennomføring av utomhusplanen. «Vi bor i en by». Området er i dag utrivelig og preget av forfall/hærverk. Svømmehallen er i dag et problembygg og vil være dyrt å rive. Positivt at det gjøres noe med området noe som vil gi økt trivsel. Rensåsparken er svært viktig for funksjonshemmede. Viktig at både området rundt bygget og selve bygget tilrettelegges for alle (universell utforming). Dette gjelder også parkeringsplasser. Spørsmål om taket skal brukes til noe. Tiltakshaver bekreftet at taket på nybygg skal brukes til uteplass for beboerne. Ulike brukere av parken ble tilskrevet i forkant av folkemøtet med informasjon om konsekvensutredningen, invitasjon til folkemøte og invitasjon til å levere skriftlig innspill til planarbeidet. Følgende ble tilskrevet: o Parkenfestivalen o B&OI orientering o Bodø friluftsforum n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 10 av 40

11 o o o o o o o o o o o o o o o Bodø eldreråd Råd for Funksjonshemmede Bodø ungdomsråd Bodø idrettsråd Centrum pensjonistforening Barnas turlag Fortidsminneforeningen Barnas hus barnehage Parkveien barnehage Østbyen barneskole Bankgata ungdomsskole Bodø Syklistene 1. Bodø speidergruppe Bodø Skateboardklubb Bodø Frisbeegolfklubb Infoskrivet ble også sendt til Bodø kommune o Byplankontoret o Barnetalsmann, Bjørn Heitmann o Matti Jännti o Per Rekkedal Nedenfor følger en oppsummering av mottatte skriftlige innspill. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 11 av 40

12 Kulturkontoret seksjon Idrett, friluftsliv og nærmiljø Foreningen til Bodø bys forskjønnelse, en sammenslutning som appellerte til den gode borgerånd, har en stor del av æren for at plan for Rensåsparken fra 1946 (se illustrasjon nedenfor) ble realisert. Lite har endret seg i forhold til intensjon og bruk siden den gang. Parken er et stykke kulturhistorie i tillegg til å fungere som byens mest ettertraktede og eneste store aktivitetspark. Rensåsparkens helhet er i ferd med å brytes. Innenfor arealet til den opprinnelige planen for parken er det etablert drosjeholdeplass, barnehage og kraftstasjon, igangsatt etablering av kollektivfelt langs RV80 og planlagt Mulighetenes Hus. Dette er vist på illustrasjonen nedenfor. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 12 av 40

13 «Døde soner» vil oppstå i kjølvannet av vei- og husbygging. Døde soner er soner hvor aktivitet ikke faller naturlig; enten pga uegnet terreng eller pga privatisering av areal. Dette er vist på illustrasjonen nedenfor. Grønnstrukturplanens anbefalinger, at omdisponering fra grønt ikke må forekomme burde følges, spesielt på bakgrunn av at få større grøntarealer gjenstår i sentrum og pga større tetthet av barnefamilier i sentrum/rønvik. Med de inngrepene som planlegges vil parken få en smalere form og parken endres fra et høyklasse grøntområde til en grønn korridor. Det som gjør Rensåsparken unik i bodø er helheten; sammensetningen av ulike aktivitetsmuligheter og ikke minst størrelsen. Det kan derfor ikke settes ulike områdeverdier i parken. Ramser opp ulike aktiviteter i Rensåsparken i dag. Ramser videre opp konsekvenser av utbyggingen: Grønnstrukturplanens betydning tilsidesettes. Tiltakene blir argumenter for ytterligere nedbygging av parken i fremtiden. Rensåsen mister sin størrelse og allsidighet som park og endres fra park til grønnkorridor. Et stykke av Bodøs kulturhistorie går tapt. Rensåsparken må erstattes med en ny, sentralt beliggende park med alle de kvaliteter en by av Bodøs størrelse må ha, for eksempel på Rønvikjordene tilknyttet Bodøelvparken. Bodø friluftsforum Viser til sine synspunkter under folkemøtet, samt høringsuttalelse til planprogrammet. Tiltaket slik det fremstår, harmonerer ikke med de ulike behov Rensåsparken skal dekke i fremtiden. Utbyggingsplanene må reduseres kraftig for å bli mer i pakt med de formålene Rensåsparken opprinnelig var ment å ivareta. Ut fra opplysninger i infoskriv og folkemøte ønsker de spesielt å peke på følgende: Utbyggingsplanene er for omfattende totalt sett mht mange ulike funksjoner, høyde, bredde antall leiligheter og parkeringsplasser. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 13 av 40

14 Planforslaget vil skape betydelige trafikale virkninger i området som ikke er hensynstatt i planforslaget. Planforslaget er så omfattende at det vil stimulere andre utbyggere til å foreslå utnytting av andre deler av parken. Planforslaget er ikke i henhold til kommunedelplanen der deler av utbyggingsområdet er regulert til park med verneverdi 1. Bodø syklistene Det er viktig å opprettholde muligheten til å sykle snarveger gjennom parken. Viktige stier gjennom parken er markert på kartet under. Stien som går fra Rensåsen/Herredshuset til Prinsensgate er spesielt viktig da den brukes av mange transportsyklister til/fra jobb/skole. Stiene må tilrettelegges slik at det er mulig å både gå og sykle uten at det blir konflikter. Viser til Statens vegvesens sykkelhåndbok og nevner flere kvalitetskrav som bør oppfylles for at stiene skal være funksjonelle og trafikksikre. Det er også viktig at vegene vedlikeholdes og driftes hele året. Parkenfestivalen Positiv til utbyggingsplanene så lenge det ikke får innvirkning på Parkenfestivalens virksomhet. Tiltaket berører ikke de områdene som benyttes til festivalen i dag. Det foreligger konkrete ideer om å ta i bruk plenen øst for Svømmehallen, så det må tas høyde for dette. Kartet under viser plassering av eksisterende scener. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 14 av 40

15 Parkenfestivalen henter strøm fra svømmehallen, så det må avklares om strøm må hentes fra andre plasser eller om dette kan løses som i dag. I ca to uker vil det være en del støy og mye ferdsel i forbindelse med opp- og nedrigging. Støyen vil primært bestå av motorstøy pga bruk av ATVer til frakting av utstyr. I tillegg vil det under selve produksjonen være støy i form av høy musikk fra flere scener, men dette avgrenses til de tidspunkter som politiet tillater: Ukedager frem til kl Fredag frem til kl Lørdag frem til kl Skulle det dukke opp ting som medfører forsinkelser har Parkenfestivalen tillatelse til å holde på også etter disse tidspunktene, men dette har ikke skjedd siden oppstarten i Også lydsjekker i forkant av festivalen forholder seg til disse tidspunktene. Møte med ledelsen for Parkenfestivalen ble avholdt Følgende informasjon kom frem i dette møtet. Festivalen har 8000 besøkende pr dag. Parkenfestivalen har god dialog med naboer i området og har ingen problemer i forhold til beboere i eksisterende boliger. Dette gjelder både støy og ordensproblematikk. Tillatt volum under konserter er 106 db. Det gjøres målinger i konsertområdet for å forsikre at denne grensen ikke overskrides. Opp- og nedrigging medfører at det er økt trafikk til området i ca 14 dager. Det er i denne perioden behov for parkeringsplasser for lydteam, frivillig etc. Parkeringsplassen ved svømmehallen benyttes til parkering for store biler. Den ene kjørefilen i Parkveien stenges av og benyttes til parkering. Kundeparkeringen til Kjolesalongen benyttes til festivalområde. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 15 av 40

16 3 Situasjonsbeskrivelse 3.1 PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET Tiltaket planlegges i utkanten av Rensåsparken som er lokalisert i sentrum av Bodø. Planområdet er markert med rød sirkel. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 16 av 40

17 Ortofoto som viser planområdet (stiplet linje) og influensområdet (heltrukket linje). Planområdet omfatter svømmehallen og parkeringsplassen øst for hallen. Influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv omfatter i tillegg til planområdet hele Rensåsparken. Ortofoto viser at Rensåsparken grenser til Nordlandssykehuset og boligområde i vest, boliger, forretning og Politihuset i nord, RV80 i nordøst, næringsvirksomheter i øst og boliger og barnehager i sør. 3.2 GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER Kommunedelplan Rensåsparken er i kommunedelplan for Bodø sentrum avsatt til friområde, mens selve svømmehallen er avsatt til område med særskilt allmennyttig formål - nåværende. Målsettinger for Bodø sentrum med hensyn til grønnstruktur er blant annet at det skal være tilgjengelige grønne byrom i alle byggeområder, at det skal tilstrebes sammenheng mellom grønne målpunkt, at nedbygging av grønne arealer bare kan skje dersom de blir erstattet av nye og ved utvikling av byrom skal fokuset være attraktive møteplasser med egenart og med materialer som er estetisk og varig. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 17 av 40

18 På grønn plakat sentrum i kapittelet om grønnstruktur i planbeskrivelsen til kommunedelplanen er hele Rensåsparken satt i kategori 1 (= verneplan), der omdisponering ikke må forekomme. Det står også i beskrivelsen at det foreligger skisse for oppgradering av parken. Tomten som skal reguleres ligger utenfor området regulert til kategori 1 men det er likevel viktig å se tomten i sammenheng med Rensåsparken da svømmehallen oppfattes som en del av Rensåsparken. Grønn plakat, hentet fra planbeskrivelsen til kommunedelplan for Bodø sentrum. Planområdet er markert med rød sirkel. Gangvegen mellom RV80 og Prinsens gate er en del av hovedsykkelnettet i Handlingsplan for sykkel i Bodø. Handlingsplanen omfatter følgende tiltak: Gjøre tydeligere hvor sykkelveien går forbi parkeringsareal i Rensåsparken (merke / asfaltere, vurdere steinsetting i bakken). Asfaltere trasé gjennom Rensåsparken. Etablere belysning gjennom Rensåsparken. Planområdet og ca halve Rensåsparken ligger innenfor gul flystøysone. Ved planlegging av støyømfintlig bebyggelse skal det fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykrav oppfylles. Fylkesplan Fylkesplan for Nordland slår fast at målet for arealforvaltningen i Nordland er bærekraftig og forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Noen relevante retningslinjer for den aktuelle planen er gjengitt under: n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 18 av 40

19 Planlegging: Estetiske hensyn skal være vektlagt og dokumentert i planlegging og ved utbygging. Avbøtende tiltak skal være synliggjort i alle saker. Brukermedvirkning og tilpasning: Gjennom brukermedvirkning skal tilgjengelighet for alle legges til grunn for utforming av offentlige og publikumsrettede bygg og tilrettelagte uteområder, etc. Tidlig i prosessen må det avklares hvilke grupper det er viktig å informere og trekke aktivt inn. Hvordan de enkelte grupper involveres, skal være synliggjort. Det skal legges opp til aktiv brukermedvirkning fra barn og unge og interessene skal synliggjøres i planen. Byer og tettsteder: Ved fortetting skal trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og strøkets karakter vektlegges og vurderingene skal være synliggjort. Plan- og bygningsloven Formålsparagraf sier at hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Rikspolitiske retningslinjer Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for universell utforming er: Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for barn- og unges interesser i planleggingen er: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: o er store nok og egner seg for lek og opphold o gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider o kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 19 av 40

20 Målet med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging er blant annet at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Noen aktuelle retningslinjer er: Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved planlegging av blant annet ny arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 3.3 DAGENS BRUK Planområdet Planområdet omfatter Bodø svømmehall og tilhørende parkeringsplass. Som beskrevet tidligere er svømmehallen i dag ikke i bruk og både bygget og området rundt preges av forfall og hærverk. Svømmehallen sett fra sørvest. Foto tatt av Marit Lunde, n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 20 av 40

21 Oppdragsnummer : Svømmehallen sett fra nordvest. Foto tatt av Marit Lunde, Svømmehallen sett fra nord. Foto tatt av Marit Lunde, Det går en gangsti på nordsiden av bygget. Denne benyttes som ferdselskoridor mellom parkens østre del og gressletta vest for svømmehallen. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 21 av 40

22 Oppdragsnummer : Møtet mellom svømmehallen og parken. Foto tatt av Marit Lunde, Parkeringsplassen øst for svømmehallen benyttes på dagtid av folk som jobber på sykehuset eller andre arbeidsplasser som ikke har full parkeringsdekning. Parkeringsplassen benyttes også ved arrangementer i parken og det står flere avskiltede kjøretøy der. Mellom parkeringsplassen og Sivert Nilsens gate står det en trerekke. Trerekke. Parkeringsplass øst for svømmehallen. Foto tatt av Marit Lunde, Influensområdet Rensåsparken er den største parken i Bodø og er svært godt besøkt. Sørsiden av parken ligger i le for vær og vind, mens nordsiden er mer tilrettelagt for aktivitet. Plasseringen nært sentrum, svært mange boliger og flere skoler og barnehager, den varierte topografien, vegetasjonen og tilretteleggingen gjør at Rensåsparken har, og har gjennom historien hatt, mange ulike funksjoner. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 22 av 40

23 Parken er et turmål og høyden som utsiktspunkt er ett av målene. Parken er tilrettelagt med turveger og turstier, sittebenker, vanndam, skatepark, lekeplass, frisbeegolfbane og rails for snowboard og ski vinterstid. Det arrangeres også orienteringsløp i parken. Parken har tidligere også blitt benyttet til skirenn og som start/målområde for turmarsjer og joggeløp. I tillegg benyttes parken blant annet til aking, skigåing, grilling, lek, spill, ballsport, mosjon, avkobling og hundelufting. I mai er parken også tilholdssted for russen og i august arrangeres Parkenfestivalen. Turveiene og turstiene benyttes både til rekreasjon/mosjon og som gang- og sykkelstier for beboere i områdene rundt parken og folk som følger RV80 til/fra sentrum. På nordsiden av parken leier Kjolesalongen en del av parken fra kommunen til parkering. Det er igangsatt arbeid med etablering av kollektivfelt langs RV80. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Thalleveien Jernbaneområde ble det utarbeidet støykart som viser at uteområder vil ha et akseptabelt utendørs støynivå. Parken er også et sted for naturopplevelser i nærmiljøet og er opparbeidet med faste treklynger og skogholt, blomsterbed, klipte og uklipte gressarealer. Sentrumsnære skoler og barnehager bruker parken og den gode tilretteleggingen gjør parken til et svært viktig turområde for funksjonshemmede. Parken blir benyttet av hele Bodøs befolkning og er ikke bare besøkt av beboere i boligområdene i nærheten. Ortofotoet viser ulike aktiviteter samt turstier og vegetasjon i Rensåsparken. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 23 av 40

24 Oppdragsnummer : Sitteplass. Foto mottatt fra Per Rekkedal, Bodø kommune. Sitteplasser. Foto tatt av Marit Lunde, Lekeplass. Foto mottatt fra Per Rekkedal, Bodø kommune. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 24 av 40

25 Oppdragsnummer : Gangvei mellom RV80 og Prinsens gate. Foto tatt av Marit Lunde, Skatepark. Foto tatt av Marit Lunde, Akebakke. Foto tatt av Marit Lunde, n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 25 av 40

26 Oppdragsnummer : Sletta vest for svømmehallen. Foto tatt av Marit Lunde, Frisbeekurv. Foto tatt av Marit Lunde, Planer om ett til skateanlegg og en ballbinge har blitt skrinlagt pga naboenes bekymringer i forhold til økt støy. Det sto tidligere en gapahuk og et lysthus i parken men disse ble fjernet pga problemer med fyll og rusmisbruk. Som Matti Jännti fra Kulturkontoret seksjon Idrett, friluftsliv og nærmiljø påpekte i mail kan de aktivitetene som enda ikke er funnet likevel dukke opp i fremtiden med de mulighetene som parken gir. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 26 av 40

27 3.3.3 Andre arrangementer og brukere i området Som redegjort for tidligere benyttes Rensåsparken ikke bare av folk som bor i nærheten, men av hele byens befolkning. Den bynære plasseringen og den høye graden av opparbeiding gjør parken spesielt viktig for eldre og funksjonshemmede. Parken benyttes også aktivt av sentrumsnære barnehager og skoler. Videre følger informasjon om andre aktører og arrangementer i parken. Nyttårsaften På nyttårsaften benyttes parken til kommunalt arrangement. Fakkeltoget ender på sletta nord i Rensåsparken. Etter blant annet tale fra ordføreren og allsang skytes det opp fyrverkeri fra toppen av parken. Salten Brann er brannvernmyndighet i forbindelse med dette arrangementet. I brev datert skriver Salten Brann følgende: Arrangementer med fyrverkeri i slikt omfang som det er gjennomført i Rensåsen de siste årene er marginale i forhold til omgivelsene. Sikkerhetssonene for de største effektene er normalt 150 m fra avfyringsstedet. Ut fra tilsendt dokumentasjon vil tiltaket etableres innenfor denne sonen og dermed forsteke dagens marginale situasjon. Med en slik etablering kan det derfor bli nødvendig å legge restriksjoner for fyrverkeri i slikt omfang som det er gjennomført de siste årene eller at slike arrangementer gjennomføres på et annet sted i kommunen. Parkenfestivalen Se informasjon under kap B&OI orientering B&OI orientering har i 2012 satt ut en turorienteringsløype i parken som skal stå ute hele sesongen. Dette tiltaket er tenkt videreført flere år. Orienteringsklubben arrangerer i tillegg orienteringsløp i parken. Det kan også bli aktuelt å arrangere «finn frem dagen» i parken. Dette er et familiearrangement med fokus på opplæring i kart og kompass. Orienteringsklubben benytter hele parken til sin aktivitet. Bodø Frisbeegolfklubb En av Bodøs to frisbeegolfbaner ligger i Rensåsparken. Banen har blitt brukt i Norges-cup for diskgolf. Kart over frisbeegolfbanen. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 27 av 40

28 Bodø skateboardklubb Bodø skateboardklubb har hatt arrangementer i skateparken. Russ Russen parkerer biler og campingvogner på parkeringsplassen ved svømmehallen og oppholder seg i parken i russetiden. I 2012 hadde de også russedåp på sletta vest for svømmehallen. Oppholdssted for russen har variert mye tidligere år og etter kritikk for manglende opprydning i 2012 er det usikkert om de får holde arrangementer i parken fremtidige år. Sivilforsvaret Tilfluktsrommet i fjell under Rensåsen som tilstøter Svømmehallen er på ca 1500 m2. Det er flere innganger til tilfluktsrommet i parken. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 28 av 40

29 4 Verdivurdering Planområdet består av eksisterende bygg og parkeringsplass og er derfor i liten grad brukt til friluftsliv eller annen aktivitet. Områdets verdi er knyttet til lokaliseringen som en del av Rensåsparken. Isolert sett er planområdet vurdert å ha liten verdi som friluftsområde/nærmiljø. Samlet sett er influensområdet og veg- og stinett i influensområdet vurdert å ha stor verdi. Rensåsparken oppfyller mange punkter for områder med stor verdi i skjema vist i kap 2.1. Planområde Liten Middels Stor Influensområde Liten Middels Stor Verdien av friluftsliv i utbyggingsområdet (separat og influensområdet) Rensåsparkens verdi er sterkt knyttet til helheten av parken; størrelsen på arealet og variasjonen av topografi, vegetasjon og tilrettelegging. Influensområdet er derfor ikke delt opp i mindre områder og fremstilt i verdikart. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 29 av 40

30 5 Tiltaksbeskrivelse Mulighetenes hus AS ønsker å bygge ut nærings- og boligbebyggelse på tomta til Bodø svømmehall og leverte inn søknad etter at Bodø kommune annonserte eiendommen til salgs. Bodø kommune behandlet søknad om kjøp av eiendommen i formannskapsmøte (sak 11/103). Salget ble vedtatt. Planforslaget for Bodø svømmehall er i tråd med kjøpskontrakten mellom kommunen og tiltakshaver. Planforslaget skal tilrettelegge for etablering av boliger, trygghetsboliger, forretninger, servicevirksomhet og fritidstilbud. Byggehøyden settes til kote 38,5. Til sammenligning er eksisterende gesimshøyde på kote 34,3 og det høyeste tårnet er på kote 40,5. Rensåsparkens høyeste punkt er kote 38. Eksisterende svømmehall vil bli bygget om og rehabilitert og det vil bygges på en etasje. Tiltaket omfatter også ett nytt bygg (6 etasjer) på parkeringsplassen øst for Bodø svømmehall. Forretninger og service- og fritidstilbud i byggene skal være allment tilgjengelig. Uteområde på garasjetaket vil være allment tilgjengelig mens uteområder på takene til forretnings-/boligbyggene ikke vil være allment tilgjengelig. Det er ikke avsatt areal til private uteoppholdsarealer på bakkenivå. Viser til planbeskrivelsen for utfyllende beskrivelse av tiltaket. Fugleperspektiv fra øst, utarbeidet av Arkitektstudio AS n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 30 av 40

31 Perspektiv fra sør, utarbeidet av Arkitektstudio AS Perspektiv fra nord, utarbeidet av Arkitektstudio AS n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 31 av 40

32 Perspektiv fra sørvest, utarbeidet av Arkitektstudio AS Skisseforslag, utomhusplan utarbeidet av Norconsult AS. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 32 av 40

33 6 Omfang og konsekvensvurdering ALTERNATIVET I følge planprogrammet er 0-alternativet ingen utbygging Planområdet Dagens situasjon er at svømmehallen ikke er i bruk og både bygget og uteområdene rundt er preget av forfall, hærverk, tagging og forsøpling. Det står mange avskiltede kjøretøy på parkeringsplassen ved svømmehallen. I folkemøtet avhold kom det frem at det oppleves som utrygt å gå forbi området på kveldstid. 0-alternativet vil medføre at svømmehallen forfaller ytterligere ettersom det ikke foreligger noen planer eller budsjett for rehabilitering eller rivning av bygget Influensområdet 0-alternativet vil være en videreføring av dagens bruk av parken og potensiell fremtidig bruk som beskrevet under kap. 2.2 og OMFANG Tiltaket er nærmere beskrevet i kap. 5. Omfangs- og konsekvensvurderingene er basert på perspektiver mottatt fra Arkitektstudio AS og utomhusplan utarbeidet av Norconsult AS. Omfanget av tiltaket vurderes i forhold til 0-alternativet og for de samme områdene som er verdivurdert. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer for ferdsel og opplevelse. Byggenes funksjoner er ikke endelig avklart men det antas at tiltaket i liten grad vil endre områdets identitetsskapende betydning Planområdet Planområdet er i dag lite i bruk ettersom svømmehallen er stengt. I tillegg til boliger skal utbyggingen tilrettelegge for etablering av forretninger og annen servicevirksomhet. Tiltaket åpner for en vekselvirkning der deler av byggene vil bli tilgjengelig for allmennheten og parken vil være en stor gode for beboerne. Det vil være positivt med etablering av omsorgsboliger da parken er godt tilrettelagt for funksjonshemmede. Ettersom området i dag er preget av forfall og hærverk vil tiltaket medføre at planområdet oppleves mer ryddig og tryggere for forbipasserende i Sivert Nilsens gate. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 33 av 40

34 Gangstien nord for svømmehallen som benyttes som ferdselskorridor mellom parkens østre del og gressletta vest for svømmehallen ivaretas i planforslaget. Tiltaket vil medføre økt trafikkbelastning på Sivert Nilsens gate. Utbyggingen på parkeringsplassen øst for svømmehallen vil medføre bortfall av offentlige parkeringsplasser. Som beskrevet i kap benyttes parkeringsplassen av arbeidstakere som mangler parkeringsplass, ved større arrangementer i parken, som oppstillingsplass for russebiler og til oppbevaring av avskiltede kjøretøy. Arbeidstakere, arrangører og deltakere vil måtte parkere i gatene i området som følge av bortfall av parkeringsplasser. Russen vil måtte finne en ny plass å parkere biler og vogner. Vurdering av omfang Tiltaket vurderes å ha et stort positivt omfang for planområdet da det i stor grad bedrer bruksmulighetene og attraktiviteten ved at areal som i dag ikke benyttes og preges av forfall rustes opp til lekeareal og opparbeidede uteområder. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av omfang av tiltaket i planområdet Influensområdet Tiltaket berører i liten grad dagens bruk av Rensåsparken til rekreasjon, trim og lek. Utforming av balkonger på deler av vest fasaden på svømmehallen vil være viktig for at utsiktsplatået og gressletta vest for parken ikke skal oppfattes som privatisert og at dette fortsatt blir et sted for rekreasjon for allmennheten. Av samme grunn bør det ikke etableres balkonger på den nordre fasaden av svømmehallen. Skisseplan utarbeidet av Norconsult AS viser at områdene rundt byggene er planlagt opparbeidet med grønne kvaliteter og tilrettelagt for aktivitet. Utearealet mellom byggene vil ligge på ett høyere nivå enn parken ettersom det etableres på taket av parkeringsanlegg. Nivåforskjellen bør fylles ut og tilsåes slik at det skapes en «myk overgang» mellom tiltaket og parken. Begrensninger for utstrekning av planområdet gjør at dette ikke kan ivaretas i planforslaget. Bodø kommune er grunneier av parkarealet. Tiltaket vil i liten grad berøre Parkenfestivalen slik arrangementet er i dag. Dette med forbehold om at festivalen fortsatt kan få strøm fra svømmehallen eller at det finnes en alternativ løsning for dette. Beboere vil måtte belage seg på å tolerere støy under selve festivalen og i forbindelse med opp- og nedrigging. Eventuell etablering av ny scene på sletta vest for svømmehallen vil medføre økt støy for beboerne. Tiltaket vil etableres innenfor sikkerhetssonen for oppsending av fyrverkeri på nyttårsaften og dermed forsterke dagens marginale situasjon. Det kan i følge Salten Brann derfor bli nødvendig å legge restriksjoner for fyrverkeri i slikt omfang som det er gjennomført de siste årene. Eventuelt må slikt arrangement gjennomføres på et annet sted i kommunen. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 34 av 40

35 Vurdering av omfang For influensområdet vurderes tiltaket å ha lite/intet omfang. Bruksmulighetene i influensområdet reduseres noe. Tiltaket gjør at nyttårsfeiringen må avvikles på annen måte eller flyttes, parkering ved arrangementer må foregå i gaten og russen må finne annet tilholdssted for kjøretøy. Samtidig øker bruksmulighetene i selve planområdet. Bruksmulighetene i parken vil være stort positivt for beboerne i nybyggene, mens bruken av parken som festivalområde vil kunne oppleves som negativ for beboere. Områdets attraktivitet endres noe da tiltaket kan virke «privatiserende» på utsiktsplatået og andre nærliggende områder. Samtidig vil området og eksisterende bygg bli rustet opp og dermed bedre opplevelseskvaliteten i områder med utsikt til planområdet. Graden av privatisering er avhengig av utformingen av og innholdet i byggene. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av omfang av tiltaket i influensområdet. 6.3 KONSEKVENS Konsekvenser av tiltaket blir vurdert i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet) som er nærmere beskrevet i kap Planområdet Tiltaket vurderes å ville ha middels positiv konsekvens for planområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av konsekvens av tiltaket i planområdet. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 35 av 40

36 6.3.2 Influensområdet Tiltaket vurderes å ville ha ubetydelig konsekvens for influensområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av konsekvens av tiltaket i influensområdet Samlet vurdering Tiltaket vurderes samlet å ha ubetydelig konsekvens. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Samlet vurdering av konsekvens av tiltaket. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 36 av 40

37 7 Avbøtende tiltak 7.1 AVBØTENDE TILTAK Viser til konsekvensutredning tema landskap for avbøtende tiltak for visuelle konsekvenser. Det må i rekkefølgebestemmelsene sikres at gangstien nord for svømmehallen rustes opp og er ferdigstilt innen det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Det må unngås at utsiktsplatået privatiseres ved at det etableres balkonger med utsikt over plassen på den nordre fasaden av svømmehallen. Dette må inngå i planforslagets bestemmelser og må videre ivaretas i byggesaken. I byggesaken må det søkes at tiltaket gjøres så åpent og tilgjengelig for allmennheten som mulig. Det må også søkes at tiltaket tilfører parken opplevelseskvaliteter og bruksmuligheter. Dette må løses gjennom utforming av atkomster og uteområder og ivaretas i utomhusplanen. Mulige tiltak kan være direkte atkomst fra parken til uteområde på taket av bygg, klatrevegg på svømmehallen eller annet. Lekeplasser på bakkenivå må være åpen for allmennheten. Tiltak i forhold til støy fra Parkenfestivalen og andre arrangementer må ivaretas i byggesaken. Det må også tas høyde for at det kan bli aktuelt å etablere en ny scene på sletta vest for svømmehallen. Det bør fremgå av markedsføringen av boligene at det må forventes støy i forbindelse med arrangementer i henhold til rammene som er satt av politiet. Hvordan det kan skaffes strøm til Parkenfestivalen samt ansvarsfordeling mellom Bodø kommune og tiltakshaver må avklares i byggesaken Omfang De avbøtende tiltakene vil redusere opplevelse av privatisering, øke bruksmulighetene for besøkende i parken ved at tiltaket tilrettelegger for opplevelser og aktiviteter som også er allment tilgjengelig og hindre potensiell konflikt mellom beboere og Parkenfestivalen i forhold til støy. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 37 av 40

38 Dersom alle avbøtende tiltak gjennomføres vurderes tiltaket å ha stort positivt omfang for planområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av omfang av tiltaket i planområdet. Dersom alle avbøtende tiltak gjennomføres vurderes tiltaket å ha lite/intet til middels positivt omfang for influensområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av omfang av tiltaket i planområdet. 7.2 KONSEKVENS Konsekvenser av tiltaket blir vurdert i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet) som er nærmere beskrevet i kap Planområdet Dersom alle avbøtende tiltak gjennomføres vurderes tiltaket å ha middels positiv konsekvens for planområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av konsekvens av tiltaket i planområdet. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 38 av 40

39 7.2.2 Influensområdet Dersom alle avbøtende tiltak gjennomføres vurderes tiltaket å ha liten konsekvens for planområdet. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Vurderingen av konsekvens av tiltaket i influensområdet Samlet vurdering Dersom alle avbøtende tiltak gjennomføres vurderes tiltaket samlet å ha liten konsekvens. Stor Middels Lite Lite/ Middels Stor negativ negativ negativ intet positiv positiv Samlet vurdering av konsekvensen av tiltaket. 7.3 AVBØTENDE TILTAK I ANLEGGSFASEN Det må unngås at deler av parken som ligger utenfor planområdet berøres i anleggsfasen. Det må medtas i bestemmelsene til planforslaget at plan for anleggsfasen skal foreligge innen igangsettingstillatelse. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 39 av 40

40 8 Referanser Viser til kapittel 2.2. n:\511\27\ \5 arbeidsdokumenter\55. ku\friluftsliv\ku nærmiljø og friluftsliv.docx Side 40 av 40