Velkommen til festival

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til festival"

Transkript

1 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr Gratis «Det er på høg tid at den daglege rasismen, framandfrykta og diskrimineringa vert sett på dagsorden, også lokalt.» Kommentar side 2 Velkommen til festival ÅPNER DØRENE: Festivalleder Gunhild Asting ønsker velkommen til Den Norske Dokumentarfilmfestivalen. Næravisa bringer deg fire sider med festivalstoff. HØYE FORVENTNINGER: Dokumentarfilmfestivalen i Volda har fått et uforskammende godt rykte, men Gunhild Asting er ikke redd for hvordan årets festival blir mottatt. SIDE 7, 8, 9 og 10 Foto: Marthe Skaar Foto: Anders Aanes Volda i angrep Volda lover hissig angrepsfotball når dei speler sin første heimekamp laurdag. Motstandar er Sandnes som har ein av Noregs raskaste spissar. Foto: Linda Thommesen Sikker sex Ungjentene i Volda er opptatt av sikker sex. På Helsestasjon for Ungdom (HFU) får de både råd og kondomer. SIDE: 15 SIDE: 4

2 2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta De frivilliges Vollywood I disse dager arrangeres Den Norske Dokumentarfilmfestivalen her i Volda. Festivalen er med sine åtte år den eldste dokumentarfilmfestivalen i landet. Ideen bak festivalen er å fremme norsk dokumentarfilmproduksjon og øke interessen for feltet. Volda har blitt kåret til tredje beste kulturkommune på landsplan. Dokumentarfilmfestivalen er med på å bidra til at Volda ligger i dette toppsjiktet. LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - fredag Filmfestivalen er et produkt av frivillig arbeid og brennende idealisme. Hele festivalen koster den latterlig lave summen av 20 kroner, noe som blir av symbolsk verdi å regne. I dagens samfunn hvor profitt ser ut til å være det eneste som får folk til å jobbe er det ganske fantastisk at en festival kan drives kun basert på ren idealisme. De frivilllige som jobber på harde livet for å få i stand denne festivalen er med på å skape norsk filmkultur. Norsk film har blitt stadig mer populært. Det ser ut til at folk ønsker mer enn glanspapir filmer fra Hollywood. Å skape norsk film fremmer den norske kulturen. Derfor er denne typen festivaler i Norge viktig. I fem dager kan vi late som at Hollywood ikke oversvømmer norske kinosaler og la oss forføre av film med substans. Dokumentarfilmer skildrer virkeligheten slik den er, og større interesse for dokumentarfilm vil også føre til et filmpublikum som har større kunnskap om det samfunnet vi lever i. I år arrangeres det for første gang et såkalt pitche-forum hvor ferske dokumentarfilmskapere kan legge fram sine ideer for representanter fra film- og fjernsyns Norge. For det er dyrt å lage film og slike tiltak gir filmskapere uten de store midlene mulighet til å sette ideene sine ut i livet. Volda har blitt en liten film og medieoase. Det er skapt et filmmiljø her i Volda som det er all grunn til å være stolt av. Dokumentarfilmfestivalen har blitt stor selv om den er basert på frivillig arbeid. Da er det bare synd at Volda kommune ikke tar bedre vare på kulturlivet i bygda. At Norges største dokumentarfilmfestival arrangeres i en kommune som betrakter kultursjefen som overflødig viser ikke annet enn hvor godt arbeid de frivillige legger ned. Gratulerer alle filmfolk som er med på å realisere dette lille filmeventyret, og til alle besøkende: Velkommen til Vollywood! Illustrasjon: Kristoffer Anmarkrud Noreg for nordmenn? Med jamne mellomrom høyrer eg kommentarar som «desse innvandrarane gidd ikkje jobba, og snyltar på våre skattepengar» eller «det er no berre kriminelle som kjem til landet». Det kan vera på bussen, i butikken, på fest ja i mange samanhengar. Slike ytringar er uttrykk for framandfrykt og faktisk også for mangel på kunnskap. Kva rett har me til å skjera heile minoritetsbefolkninga over ein kam? Personar som kjem med slike utsegner har oftast liten eller ingen kontakt med minoritetsbefolkninga, så eigentleg veit dei minimalt om det dei gjev uttrykk for. Mange baserer dessverre gjerne kunnskapen sin utelukkande på den ofte unyanserte verda som vert presentert i populærmedia. Det er på høg tid at den dag lege rasismen, framandfrykta og diskrimineringa vert sett på dagsorden, også lokalt. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at 5,9 prosent av befolkninga i Volda og Ørsta er personar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn, noko som utgjer om lag 1090 personar. Sjølv på bygda lever me altså i eit fleirkulturelt samfunn. Men er me Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Marthe Skaar bevisste på det, og flinke til å inkludera alle? Ikkje nok, dessverre. For det fyrste likar me å generalisera og setja merkelappar på innvandrarar, noko som skapar distanse og framandfrykt. Vidare er media med på å gje oss eit forvrengt bilete av ikkje-vestlege ved å overfokusera på kriminalitet og naud. Ikkje-vestlege land kjem grovt sett berre i media sitt søkjeljos når dei vert ramma av katastrofar som svolt, jordskjelv og krig. Dei ikkje-vestlege som får mest merksemd er ytterleggåande islamittiske grupper som al-qaida og Hamas. Bilete av kampklare muslimske fundamentalistar med våpen og palestinarskjerf rullar jamt og trutt over fjernsynsskjermane våre, og spreier frykt som eld i tørt gras. Me lever i ei mangfaldig medieverd, så biletet er ikkje heilsvart, men tendensen er dessverre som skissert ovanfor. Dei fleste av oss meiner at det er viktig å yta bistand til fattige land, at me må prøva å få ei jamnare fordeling av goda. Problema startar når fattige og krigsramma kjem hit. Då har me lett for å gløyma at dei er menneske Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå eller ring tlf Tipstelefon: Tipsfaks: som oss sjølve. Det finst både gode og mindre gode menneske blant innvandrarar som blant etnisk norske. Dei har like forskjellige behov og interesser som oss, og har like stor rett til eit verdig liv. Statusen som flyktning, asylsøkjar eller arbeidsinnvandrar har berre relevans i ein avgrensa periode. Det avgjerande etter kvart er å bli oppfatta som eit menneske som har krav på å bli respektert og som har potensial for å vera med i samfunnsutviklinga. Minoritetsbefolkninga er i ferd med å bli vår nye underklasse. Innvandrarar er ikkje godt integrerte når dei ofte må ta til takke med jobbar som etniske nordmenn ikkje vil ha. Eit etnisk delt arbeidsliv der minoritetar sine moglegheiter vert avgrensa til lågstatusarbeid, er med på å utvikla eit samfunn der ulike grupper ikkje lever saman i fellesskap, men parallelt kvar for seg. Kvar er det blitt av prinsippet om like moglegheiter som vert framheva som grunnleggjande for velferdsstaten? Å arbeida for at alle skal få like moglegheiter til å delta, er avgjerande for å hindra utviklinga E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no av rasisme og diskriminering. Det nye introduksjonsprogrammet for flyktningar skal vera innført i alle kommunar innan september Lat oss håpa at dette vil gjera det lettare for minoritetar å bli integrerte. Det er klart at minoritetane har hovudrolla i sin eigen integrasjonsprosess, men det å finna seg til rette i eit nytt samfunn er ikkje berre eit individuelt ansvar. Som samfunnsborgar har kvar og ein av oss eit ansvar for at alle samfunnsgrupper skal få ta del i fellesskapet. Utfordringa er å sjå på alle samfunnsmedlemer som enkeltmenneske. Enkeltmenneske som ikkje skal bedømmast på bakgrunn av nasjonalitet, kjønn eller hudfarge, men utifrå dei val og handlingar det gjer. Fyrst når innbyggjarane i Noreg stiller på lik linje, kan me få eit Noreg for alle. BORGHILD BERGE Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

3 Næravisa - fredag NYHENDE 3 Sunnmøringen forsvinner Om vi ikke flytter mindre og får flere barn, blir de fleste av oss østlendinger, hevdet forsker Finn Ove Båtevik i en kronikk i Sunnmørsposten andre april. Nå etterlyser han større bredde i arbeidsmarkedet. ANDERS SANDBU Båtevik er ansatt i Møreforsking Volda, og har spesialkompetanse på blant annet regionalutvikling og befolkningsgeografi. I kronikken går det fram at befolkningsveksten i Møre og Romsdal bare har vært på to prosent de siste ti årene, noe som er langt under veksten i de sentrale østlandsfylkene. Tidligere folkeflyttinger har ført til et stadig tilskudd av unge voksne i de mest sentrale strøkene. Dette har igjen ført til at dagens barnegenerasjon er underrepresentert i distriktene. Båtevik har ingen klar løsning på hvordan man skal sikre en god rekruttering av arbeidskraft til samfunns- og næringslivet i Ørsta og Volda. -Dette er et vanskelig spørsmål å svare på, men det handler jo mye om hvilket konkret tilbud folk får på hjemplassen, sier Båtevik, og fortsetter: - Det er klart at folk setter verdier som natur- og friluftsliv høyt, og ofte vil de senke på andre krav for å realisere disse verdiene. Jeg tror nok det er mulig å begrense utflyttingen, men da bare i mindre omfang. Oppfattes snevert - Hvordan kan man gjøre arbeidsmarkedet i Møre og Romsdal mer attraktivt? - Mange steder vil komme til kort når det gjelder å være attraktiv som arbeidsplass, og generelt blir arbeidsmarkedet oppfattet ganske snevert av folk. Derfor mener jeg det er viktig å skape større bredde i markedet. Alle distriktskommuner bør være med i kampen om statlige arbeidsplasser, sier Båtevik, som samtidig påpeker at det ikke finnes enkle svar på dette. Ordfører i Ørsta, Hans Olav Myklebust, er klarere på dette spørsmålet: - Vi kan bli bedre når det gjelder å ha en positiv holdning til allerede eksisterende bedrifter som ønsker å utvide virksomheten sin. Saksbehandlingstiden kan også bli kortere. Et viktig poeng er at man får beholde de verdiene som blir skapt ute i distriktene, sier Myklebust og påpeker at det har vært satset alt for lite på distriktspolitikken fra sentralt politisk hold. Innrømmer feilprioritering Ordføreren nevner flere områder som Ørsta kommune har prioritert for å holde på ungdommen og dermed legge forholdene til rette for en god egenrekruttering i arbeidslivet. Han trekker her særlig fram satsing på brede veier for lettere transport, samt bedre rassikring. Myklebust vedkjenner imidlertid at enkelte områder er blitt feilprioritert: Det er blitt jobbet for mye med vern og for lite med næring de siste årene. Ørsta-ordføreren mener konsekvensen av dette er at man presser folk vekk fra distriktene. SMÅ ARBEIDSMULIGHETER: Kaisa Aglen (19) og Sindre Sandbak (20) synes det er fint å være ungdom i Volda, selv om arbeidsmulighetene ikke er de største. (Foto: Anders Sandbu) Ikke de største arbeidsmulighetene Til tross for at ungdommene i Volda trives på hjemstedet, ønsker mange å flytte bort for å jobbe eller studere. - Men mange vil nok flytte tilbake etter hvert, tror Kaisa Aglen (19). - Ha noe å selge Båtevik mener på sin side det er viktig å skape en positiv identitet rundt Volda og Ørsta som arbeidsplass, og sørge for at folk har viktige tilbud som natur- og friluftsliv, høgskole og sykehus. Ikke bare Volda og Ørsta, men Møre og Romsdal som helhet må ha noe å selge også utenfor fylket noe som folk flest ser på som positivt, uansett hvor de kommer fra. Dette skaper lett en positiv gjenklang, mener forskeren. ANDERS SANDBU Næravisa tok turen til Volda vidaregåande skule for å høre hva elevene der synes om Volda som fremtidig arbeidssted. I skolegården møter vi en gjeng som nyter vårsola mellom tunge skoletimer. Ungdommene er imidlertid opptatt av hva fremtiden vil bringe av arbeid for dagens unge. - Mange vil flytte - Hvordan ser dere på arbeidsmulighetene i Volda? - Det er nok ikke de største arbeidsmulighetene her, selv om de til en viss grad finnes innenfor industrifaget og læreryrket. Problemet er vel at det ikke finnes noen nisje som er bærebjelke for arbeidslivet i Volda, sier Håvard Festø, som går siste året på Volda vidaregåande skule. Han forteller videre at de fleste i hans omgangskrets ønsker å utdanne seg et annet sted enn i Volda. - I ungdomsårene er det mange som planlegger å flytte bort. Men mange tenker nok også på å flytte tilbake til Volda etter å ha vært borte noen år, sier Kaisa Aglen. De er enige om at Volda er et fint sted å være ungdom, til tross for noe begrensede arbeidsmuligheter. Tøffe tider Sindre Sandbak (20), som går på allmennfaglig studieretning, tror at den lave befolkningsveksten kommer av at folk får barn senere enn før. Folk har fått dårligere tid, opplever mer tidspress enn tidligere og har derfor ikke lenger tid til å få 4-5 barn. I mange yrker er det ikke særlig hensiktsmessig for kvinner å få barn, mener han. Kaisa tror den lave befolkningsveksten kan ha sin årsak i tøffe tider for landbruk og industri. Lange dager, samt den økende urbaniseringen i samfunnet spiller nok også inn her, mener hun. Holdningsendringer - Hva kan gjøres for å snu denne utviklingen? - Det trengs holdningsendringer blant politikerne. De må i større grad legge forholdene til rette for lokalt selvstyre og lokal industri. De burde også satse mer på kulturelle tilbud, mener Kaisa. BREDERE MARKED: Finn Ove Båtevik, Møreforsking Volda, ønsker større bredde i arbeidsmarkedet.(foto: Møreforsking Volda).

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag Jenter tar sex-ansvar Fakta Helsestasjon for Ungdom (HFU) i Volda holder til i Rådhuset (i kjelleren). Stasjonen er åpen hver tirsdag ettermiddag, tjenestene er gratis og timebestilling er ikke nødvendig. HFU er et kommunalt tilbud til ungdom under 20 år, og bistår både med medisinsk og psykologisk hjelp. JENTER TAR ANSVAR: På Helsestasjon for Ungdom i Volda henvender særlig jentene seg med spørsmål omkring sex og prevensjon (foto: Linda Thommesen). Det er ungjentene som tar ansvaret for trygg og beskyttet sex. På Helsestasjon for Ungdom (HFU) i Volda gis både prevensjonsveiledning, p-piller og kondomer gratis, men det er stort sett jenter som henvender seg. LINDA THOMMESEN Helsestasjon for Ungdom har blant annet til oppgave å hjelpe ungdom med spiseforstyrrelser og forebygging av rusmiddelmisbruk. Men det er jentenes spørsmål omkring pubertet og seksualitet som dominerer. Fotsvette og urein hud - Vår oppgave er å tilby både samtaler og rådgivning, medisinsk vurdering og behandling. Selv om henvendelsene er mange og ulike, med funderinger omkring alt fra fotsvette til urein hud, ser vi at det er særlig jenter som kontakter oss. Og mest av alt henvender de seg for å få prevensjonsveiledning og prevensjonsmidler. Dette sier Anne Årsnes Skrede, leder på Helsestasjon for Ungdom (HFU) i Volda. I fjor hadde stasjonen mer enn 250 ungdommer på besøk, og bare fjorten av disse var gutter. Lavterskeltilbud - Vi merker at stadig flere unge jenter tar kontakt med oss, og at jentene er bevisste og informerte om både kjønnssykdommer og prevensjonsmidler. Vi søker å være et lavterskeltilbud for unge, og håper på den måten å bidra til både sykdoms- og svangerskapsforebygging. HFU kan også være til god hjelp for unge som er blitt gravide uten å ha planlagt det slik, forklarer Skrede. Hun mener Volda har et godt og benyttet tilbud til unge som syns det er vanskelig å ta opp emner omkring seksualitet og kropp med den vanlige fastlegen sin. Stor gutt, ung mann Det ville allikevel være fint om flere gutter tok i bruk tjenesten med sine spørsmål og problemer. Kjell Arne Dimmen er psykologisk sykepleier og jobber på Helsestasjon for Ungdom. Det er ikke alltid like lett å være gutt i puberteten, eller ung mann, og åpne seg for noen med vanskene sine. Ved å ha en mannlig ansatt på helsestasjonen, er det en måte å forsøke å nærme seg guttene på. Det handler om informasjon og om å være til stede, være tilgjengelig, poengterer Dimmen. - Flere menn stiller opp Stadig flere menn tar ansvar og stiller opp for sine gravide partnere. LINDA THOMMESEN Alternativ til Abort i Norge (AAN) sitt kontor i Volda opplever at stadig flere menn tar kontakt. Mange gjør det på vegne av kvinnene, men ofte søker de hjelp og råd også for sin egen del. Vi har etter hvert utrolig mange parsamtaler, og jeg er mektig imponert over hvordan menn stiller opp og tar ansvar i en vanskelig situasjon som uplanlagt graviditet er. Det gjelder både etablerte og gifte menn, og unge gutter, sier leder, Bodil Olaug Rotevatn. Vern av ufødt liv AAN satser på å gi praktisk og medmenneskelig støtte til å fullføre svangerskapet, og er mer abortforebyggende enn svangerskapsforebyggende. - Helsetjenesten i kommunen tar seg av prevensjonsopplysning og seksualinformasjon. Vår stiftelses oppgave er å klargjøre for alternativer til abort der usikre kvinner vurderer svangerskapsavbrudd, sier Rotevatn. Amathea gir råd og hjelp til gravide. Tjenestene er gratis, og nærmeste kontorer ligger i Ålesund. Tlf: , e-post: Du kan være anonym og det settes av god tid til hver samtale. Alle ansatte har taushetsplikt. Stiftelsen erklærer seg politisk-ideologisk uavhengig og er hovedsakelig finansiert av offentlige midler. Alternativ til Abort i Norge (AAN) har sitt eneste kontor i Volda. Tlf: / Stiftelsen har kontor i Industrigata 14. AAN tilbyr graviditetstester og samtaler, og tjenestene er gratis. AAN låner ut utstyr i form av klær, barnevogner, bilseter og annet til økonomisk vanskeligstilte. IMPONERT OVER MENN: Leder ved AAN sitt kontor i Volda, Bodil Olaug Rotevatn Krisesituasjon - Å være uplanlagt eller uønsket gravid, oppleves ofte som en krisesituasjon. Vi tilbyr samtaler omkring usikkerheten, har tid til å lytte og forsøker å klare opp i alle tankene som melder seg. Midt i følelsen av panikk og frykt, kan det være godt å få hjelp til å lyttet til det som veier tyngst i en selv. Vi kan være til hjelp i et vanskelig valg, forklarer Rotevatn, som har vært rådgiver i AAN siden

5 Næravisa - fredag NYHENDE 5 Usikkert om livsfarlig hestesykdom Det er foreløpig ikke dokumentert at hesten i Vikebygda lider av kverke. Den dødelige hestesykdommen lar seg sjelden påvise med hundre prosent medisinsk sikkerhet. LINDA THOMMESEN Selv om alt tyder på at hesten i Vikebygda er smittet av kverke, er ingenting påvist. Prøver er sendt til analyse. Prøvene undersøkes - Vi har tatt prøver av den aktuelle hesten i Vikebygda, og resultatene bør bli klare i løpet av noen dager, sier seniorinspektør og veterinær i Mattilsynet på Søre Sunnmøre, Åsmund Årten. Han poengterer hvor vanskelig det er å påvise den dødelige infeksjonssykdommen. Prøvene er sendt til undersøkelse i Trondheim, men Fortsatt ventemodus på folkebiblioteket I slutten av februar skrev Næravisa om folkebiblioteket i Volda som ikke får nyttiggjort seg sitt edb-system. Ordfører Ragnhild A. Kalland (Sp) lovte å tenke kreativt for å finne en løsning, slik at systemet kan brukes fullt og helt. BIRGITTE W. SALOMONSEN Det har ikke lyktes Næravisa å få kontakt med ordføreren før deadline. Vi har derfor snakket med administrasjonssjef Jarle Krumsvik. - Hva har skjedd siden saken sto på trykk i Næravisa, Jarle Krumsvik? - Det har ikke skjedd noe. Problemstillingen er velkjent for kommunen. Biblioteket har bedt om ressurser til dette i hvert eneste budsjett. Men vi har prioritert pleie- og omsorgssektoren, derfor har alle økninger i budsjettet har gått dit. - I mai fortsetter arbeidet med å legge budsjett for Er det noe håp om at biblioteket kan få FRISKE FJORDINGER: Rigemor Hoggen (f.h.) og Ingvild Hansen på hver sin friske fjording. Hestene Stjerna og Karisma er ikke smittet (Foto: Linda Thommesen). streptokokkbakteriene som forårsaker kverke, er aldri enkle å dyrke fram i laboratorium. Selv om hesten med stor sikkerhet har kverke, lar det seg ofte ikke endelig bevise. penger da? Riktignok skal vi jobbe med budsjettjusteringer, men det er nok mer snakk om nedskjæringer enn om økninger. Mer penger til biblioteket betyr mindre penger til andre tjenester. Krumsvik forteller at det ikke bare er biblioteket som sliter med den typen problemer. Pleie- og omorgstjenestene har også hatt et datasystem stående ubrukt i noen år i påvente av midler. Denne avdelingen har nå fått ressurser slik at systemet kan tas i bruk. Folkebiblioteket i Volda vil ikke kommentere utviklingen, fordi de er misfornøyd med måten Næravisa fremstilte saken på. Kverkeutbrudd Det er den siste tiden registrert flere tilfeller av kverke, og sykdommen er svært smittsom. - Hesten i Vikebygda er kjøpt fra en stall på Vestnes, og vi antar Næravisa NYHENDE 3 Seks år i ventemodus De ansatte på folkebiblioteket i Volda har et topp moderne biblioteksystem, men får ikke brukt det. UTÅLMODIG: Bibliotekar Margaret Langeland vil inn i dataalderen fortest mulig. Skadd hjort En brøytebilsjåfør kontaktet politiet i tiden torsdag etter at han hadde sett en skadet hjort i veikanten på E 39 ved Masdal. Hjorten ble senere avlivet. Det er ikke klart om hjorten har blitt påkjørt. MA Urimelig oppførsel Vaktsjefen på Volda turisthotell varslet politiet klokken natt til torsdag etter urimelig oppførsel fra en mannlig gjest. Politiet kom til stedet og la mannen i håndjern. MA Morten Abel på Rust sundag Sundag kveld er det duka for Morten Abel-konsert på Rust. Hip Hopbandet Paperboys er med som «special guests» og varmar opp for det norske popikonet. BB (Foto: Anders Aanes) B/F Volda blir ikkje gratis Vegdirektoratet gjer det klart at ferjesambandet Volda-Folkestad er uaktuelt som prøveprosjekt for gratis passasjertransport. IKKJE GRATIS: Ferjesambandet Volda- Folkestad (Foto: Jørgen Nesje) JØRGEN RØSØVÅG NESJE utan nokon form for protest. Ordførar Ragnhild Aarflot Kalland opplyser at også signala frå Det var Fjord1 som ynskja å gjere ferja gratis for passasjerar, medan Møre og Romsdal Fylkeskommune har vore negative til ei slik bilbiletten ville auke 40% i pris. Indre Dalsfjord Grendautval og ordning. Det kan bli aktuelt i framtida, men då på andre vilkår enn i Dalsbygd Grendalag oppmoda ordføraren i Volda til å protestere Fjord1 sitt noverande framlegg. mot dette, men no er saka avklara at den er blitt smittet av syke dyr der. Men heller ikke i Vestnes kan man dokumentere kverke selv om hestene har alle symptomene, sier distriktsveterinæren. BIRGITTE W. SALOMONSEN I seks år har de ansatte på biblioteket i Volda jobbet med å registrere bøker i biblioteksystemet Mikromarc. At systemet fremdeles ikke er i full bruk, forklarer biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes med at hun ikke har nok ansatte til at oppgaven kan prioriteres. - Med 2,5 stillinger og vår del av sykemeldinger og permisjoner har det vært vanskelig å prioritere arbeidet med å registrere bøker. Ingen kan klare et slikt løp uten hjelp, sier biblioteksjefen, og legger til at de har slitt tungt frem til nå. - År, ikke måneder På spørsmål fra Næravisa om når systemet vil være klart til full bruk, svarer bibliotekfullmektig Margaret Langeland at det er snakk om år, ikke måneder. Noe mer konkret enn det vil hun ikke være. Jevnlige investeringer Bibliotekarene forteller at alt ligger til rette for å drive et moderne og effektivt folkebibliotek i Volda. Etter at systemet ble kjøpt inn for seks år siden er det investert i oppdateringer av programvaren jevnlig. Men innen de får registrert alle bøkene i biblioteket i systemet, må de fortsette å jobbe på gamlemåten. Det blir for tungvint å kjøre to systemer, ett for bøker som ikke er registrert elektronisk og ett for bøker som er registrert, forklarer Langeland. Ønsker å utvide tilbudet Med det nye systemet i full bruk vil vi spare mange timers arbeid hver uke, sier bibliotekfullmektig Langeland. - Systemet vil lette vår arbeidsdag mye. Dersom vi kunne overlate mange av de daglige gjøremål til det elektroniske systemet, kunne vi brukt tid og krefter på å arrangere for eksempel barnetimer og bokkvelder for lånerne, fortsetter bibliotekfullmektigen. - Slik det er nå, må vi konsentrere oss om det som skal gjøres fra dag til dag. - Uholdbart og uheldig Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) var ikke klar over problemene i biblioteket da Næravisa tok kontakt, men sier hun vil tenke kreativt for å finne en løsning på situasjonen. BIRGITTE W. SALOMONSEN Det er uholdbart og uheldig at kommunen investerer større summer i systemer som står ubrukt, kommenterer ordfører Ragnhild Aarflot Kalland i Volda om situasjonen på biblioteket. En måte å unngå slike situasjoner på i fremtiden kan være å be om tilbakemeldinger fra systemet når bevilgninger ikke følges opp, sier hun til Næravisa. Ordføreren vil ikke spekulere i om det tidligere skule- og kulturutvalget kjente til problemstillingen, men sier at hun vil tenke kreativt for å finne en løsning på problemene i biblioteket. ILLUSTRASJON: Faksimile fra Næravisa nr Doblet kapasitet Biblioteket i Volda kjøpte i august i fjor en ny datamaskin til sine brukerne. Med den nye maskinen vil biblioteket doble tilbudet til brukerne om gratis internett. Vi har allerede én maskin som brukerne kan benytte seg av, og den er veldig populær, sier bibliotekfullmektig Margaret Langeland. Nå venter de ansatte i biblioteket på at presset på kommunens IT-ansatte skal avta noe, slik at de kan få satt den nye maskinen opp og i drift. (Foto: Anders Aanes) UHELDIG: Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) finner det uheldig at investeringer ikke gir uttelling. - Heldigvis fikk vi tatt prøver av Vikebygd-hesten før behandling av dyret begynte. Det øker sjansene for å få sykdommen endelig bekreftet, legger han til. Mattilgang og toalettpapir Det blir tilgang på mat og toalettpair også i tida framover. Streiken ved matvarelagrene ser ikke ut til å ramme Ørsta eller Volda. LINDA THOMMESEN Onsdag morgen ble enkelte matvarelagre tatt ut i streik. Mange dagligvarebutikker får derfor ikke tilkjørt enkelte varer, men det er foreløpig ikke varslet streikeuttak som kan berøre våre områder. Målet med streiken er å ramme matgigantene, ikke forbrukerne, og streiken kommer ikke til å merkes verken i privathusholdninger eller institusjoner i Volda og Ørsta med det første. Årsaken til steiken er brudd i tarifforhandlingene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Østlandet, Agder og Rogaland vil først merke streiken, og det er i første omgang bare typiske tørrvarer som ikke blir levert som vanlig.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag Flott nytt dagsenter Flott, veldig fint, koselig og kjekt. Godordene sitter løst når brukerne beskriver dagsenteret på det nye omsorgssenteret i Volda. TRINE ANDREASSEN Dagsenteret åpnet tirsdag, og brukerne har knapt rukket å prøvesitte sofaene. Men det er ikke tvil om at de er strålende fornøyd. - Stor plass - Det er litt tidlig ennå, men det ser flott ut. Det er stort her, og vi får bedre plass enn på det gamle dagsenteret, selv om vi har hatt det veldig fint der også, sier Signy Svendsen fra Volda. Hun er sikker på at hun kommer til å være mye på det nye dagsenteret, som er den første delen av omsorgssenteret som er tatt i bruk. Margit Humberset, også hun fra Volda, tok turen innom på åpningsdagen. - Jeg var sikker på at vi kom til å vandre oss vekk, ler hun og synes senteret er stort. - Det er i grunnen godt å få større plass. Det blir veldig kjekt når hele omsorgssenteret er ferdig. Det er nesten rart at de har fått til så mye her på så kort tid. Hun synes det er en fordel å slippe å ta heis for å komme til - FLOTT SENTER: Ruth Hunnes (t.v.) og Signy Svendsen har kjent hverandre siden ungdomsårene. Nå stortrives de sammen på det nye dagsenteret i Volda (Foto: Ingunn Andersen). dagsenteret, som hun måtte på det gamle senteret. To avdelinger Også lederen av dagsenteret, Astrid Tonheim, er veldig fornøyd. - Tidligere hadde vi bare én avdeling, mens her får vi to, Tunstova og Hagestova. Brukerne får frokost, formiddagsmat og middag her. Vi har hvilerom, snekkerbu, hobbyrom og håndarbeidsbu. Dessuten skal vi ha fellesaktiviteter i kafeen og kommer til å samarbeide med Frivilligsentralen, som skal holde til like borti gangen her. Det skal også bli kafé, frisør og fotpleie i den samme bygningen. - Det er godt å få samlet alle avdelingene på ett senter, sier Tonheim. Hun håper at også organisasjoner vil komme inn med aktiviteter etter hvert. - Dette skal være en plass der du får fortsette å leve slik du har levd før. 26. april skal hele det gamle omsorgssenteret ha flyttet over i det nye bygget. INNFLYTTET: 19. april åpnet dagsenteret på det nye omsorgssenteret i Volda. (Foto: Ingunn Andersen. Mangler plan for å ta røykerne Arbeidstilsynet og kommunene skal passe på at den nye røykeloven blir fulgt. Men de vet ennå ikke hvordan. FORBUD UTEN KONTROLLØRER?: Fra 1. juni er det forbudt å røyke på utesteder, men verken Arbeidstilsynet, Volda eller Ørsta kommuner vet hvordan de skal kontrollere at loven ikke blir brutt (Foto: Trine Andreassen). TRINE ANDREASSEN Fra 1. juni er det ikke lov å røyke på utesteder, og Arbeidstilsynet har ansvaret for å holde øye med arbeidsmiljøet til de pub- og baransatte. Ikke på kveldstid Hvordan det skal skje er imidlertid ikke klart, ifølge distriktssjef Olaug Flø Brekke i Arbeidstilsynets avdeling i Ålesund. - Kanskje vi skal lage en informasjonskampanje, eller kanskje vi kommer til å oppsøke utestedene. Forhåpentlig vil det så fort som mulig bli klart hvordan vi skal gjøre dette. Ifølge Flø Brekke har ikke Arbeidstilsynet mulighet til å følge opp utestedene på kveldstid: - Vi jobber først og fremst på dagtid, men det går an å ha aksjoner og å ta stikkprøver. - Ikke tatt stilling Også kommunene må passe på at røykeloven blir fulgt. - Vi har ikke tatt stilling til hvordan vi skal følge opp loven, sier spesialkonsulent Lars Olav Gaupstad i nærings- og utviklingsstaben i Volda kommune. - Vi vet ikke om kommunen kommer til å ansette noen for å føre tilsyn med utestedene eller om vi skal leie inn folk, slik vi leier inn skjenkekontrollører. Men vi må snart finne ut av dette. - Ikke gjort så mye Heller ikke helseleder Frode Urke i Ørsta kommune har planen klar. - Kommunen har ikke gjort så mye konkret, annet enn at vi har bedt Mattilsynet om en oversikt over serveringsstedene i Ørsta, slik at vi kan sende dem lovteksten. Det blir nok kommunelegen som må ta stikkprøver, men utover det har vi ikke tenkt så mye igjennom dette. Du kan si at brudd på en lov er alvorlig, men alt har en begynnelse. Jeg føler likevel vi har tenkt vel så mye på dette som mange andre kommuner. Ifølge Urke skal kommunen ha en strategi på plass i løpet av mai. Flest skolenedleggelser Møre og Romsdal er det fylket i landet der flest skoler er nedlagt, ifølge NRK Møre og Romsdal. De ti siste åra er over 50 skoler lagt ned i fylket. Åmås skole i Ørsta kommune er en av disse. Det er i hovedsak små skoler med ti til femten elever som blir lagt ned. Skolenedleggelsene er en av årsakene til at stadig flere søker om å få etablere friskoler. TF

7 Næravisa - fredag DEN NORSKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN 7 FESTIVALTID «Dette skal jo være en ujålete og uhøytidelig festival» Gunhild Asting, festivalsjef SIDE 8 (Foto: Ingunn Andersen) «Jeg synes vi er ille ute når færre og færre unge mennesker gidder å engasjere seg i samfunnsspørsmål» «Da vi fikk i oppgave å lage animasjonsfilm, tenkte jeg Lego med en gang» Pål Einar Brekke, ung filmskaper SIDE 9 Espen Sem Sørmo, regissør SIDE 10

8 8 DEN NORSKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN Næravisa - fredag Uredd festivalsjef Gunhild Asting er sjef for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen Hun satser på å smile bredt under hele festivalen. Jeg har virkelig ingenting å være redd for, sier hun. INGUNN ANDERSEN (TEKST OG FOTO) Dokumentarfilmfestivalen i Volda har etter hvert opparbeidet seg et uforskammet godt rykte. Det knyttes høye forventninger til begivenheten, som arrangeres for åttende gang i år. Men Gunhild er ikke nervøs for hvordan årets festival vil bli mottatt. - Her om dagen ble jeg faktisk bekymret for om jeg hadde for lite nerver. Hun er heller ikke sliten, selv om det har vært mye å gjøre. - Før påske tenkte jeg at det skulle bli deilig med litt ferie, men nå er jeg bare gira. Variert program I løpet av de fem festivaldagene skal det vises over sytti dokumentarfilmer fra inn og utland. Gunhild er veldig fornøyd med programmet. - Jeg syns det er kjempebra. Vi tilbyr mange forskjellige typer filmer. Festivalsjefen syns det er feil å trekke fram enkeltfilmer, men hun har noen personlige favoritter. - Det er så mange gode filmer, men jeg må jo innrømme at noen har gjort større inntrykk enn andre. Av de utenlandske filmene ble jeg veldig betatt av My flesh and blood. Jeg tror også at publikum kommer til å bli glad i Tvillingfrisørerne fra Bagdad. Den er veldig søt, smiler hun. Pitching Nytt av året er det såkalte pitche - forumet, der ferske dokumentarfilmprodusenter kan legge fram en filmidé for et panel bestående av folk fra NRK, TV2, Filmfondet og Norsk Filmutvikling. Vinnerne får mulighet til å arbeide videre med filmprosjektet med støtte fra NRK eller TV2. For Gunhild er forumet en viktig del av festivalen. Jeg har arbeidet mye for å få dette igjennom, og syns det er et kjempebra tillegg til programmet. Det er noe nytt, samtidig som det passer godt inn i festivaltradisjonen. - Ujålete festival Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er trolig Norges billigste festival. Festivalpasset koster bare tyve kroner. Gjennomføringen av festivalen står og faller på frivillig arbeid. - Dette skal jo være en ujålete og uhøytidelig festival, påpeker Gunhild. - Jeg tror kanskje det er derfor den er så populær. Hun trekker fram fordelen med å arrangere festival på et så lite sted som Volda. - Folk skal sitte igjen med følelsen av å ha sett mye god film, og vært en del av noe bra, sosialt sett. Volda gjør hele festivalen veldig inkluderende. Alle er jo på samme sted hele tiden. FORNØYD FESTIVALSJEF: Gunhild Asting er sjef for årets dokumentarfilmfestival.

9 Næravisa - fredag DEN NORSKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN 9 LEK OG LÆR: Mats Riise lærer Beate Muren å lage plastelinafigurer (foto: Iselin Stalheim Møller). Leker seg til filmen Elevene på medielinja ved Volda vidaregåande skule har funnet fram barndommens leker. Sånt blir det film av. ISELIN STALHEIM MØLLER - Da vi fikk i oppgave å lage animasjonsfilm, tenkte jeg Lego med en gang, sier Pål Einar Brekke. - Og når Pål Einar har bestemt seg, så har ikke jeg noe jeg skulle ha sagt, sier Beate Muren litt snurt, men jeg elsket å leke med Lego da jeg var liten! Beate og Pål Einar går i andreklasse på Volda vidaregåande skule. De har laget en ett og et halvt minutt lang animasjon om utroskap. - Dette er sterke saker, sier Beate. Filmen har fått tittelen Sexskandalen og inneholder imponerende mye dramatikk for å være på mindre enn to minutter. Her finnes sexscener, våpen, skyting og mord. - Den er utrolig bra, sier Pål Einar fornøyd. Dokumentarfilmfestival Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda er nå i full gang. I fem hele dager dreier det seg bare om film i den lille vestlandsbygda. Det har både vært og skal komme mange kjente, store navn, men festivalen har også plass til de litt mindre og ikke fullt så kjente. Hele onsdagen var viet til student- og elevfilmvisning, og da viste Beate og Pål Einar Sexskandalen. Elevene deltok med både korte animasjonsfilmer og dokumentarfilmer. Det er første gangen de deltar på festivalen. Kreative Elevene på medielinja er vant til å finne kreative løsninger på vanskelige prosjekter. Da de skulle lage animasjonsfilm skulle de ta utgangspunkt i den tyske ekspresjonismen. - Temaet er veldig dystert, så vi tenkte utroskap ville passe. For å unngå at filmen bare skulle bli mørk og trist, valgte vi å kombinere med noe litt morsommere, som Lego, forklarer Beate. - Oppgavene er alltid veldig utfordrende, og ofte får vi lite tid til å løse dem, sier Mats Riise. Hans animasjon heter Ein vond draum. Filmen har bare to roller, en mark laget i plastelina og en vanlig, menneskelig gutt. Tålmodighetsprøvelse Filmene elevene har laget er bare på noen få minutter, men det har likevel vært krevende. Det er så visst ingen lek å lage animasjonsfilm. - Da vi lagde Lego-filmen tok vi over 1700 bilder. Vi bruker data i produksjonen, og 1700 bilder er ganske mange tastetrykk, men så har det samtidig vært ekstremt gøy! sier Pål Einar. Plastelinafilmen tok også lang tid. Siden plastelina ikke rører seg selv måtte Mats flytte marken litt, ta et bilde, flytte litt igjen, ta et nytt bilde og fortsette sånn til han hadde tatt 1500 bilder. - Filminga ble en prøvelse for han som måtte ligge stille i senga og late som om han sov, mens jeg tok bilde etter bilde, sier Mats. - Det er viktig å være veldig nøyaktig, for å få figurene til å begge seg så realistisk som mu- lig, dermed er det også veldig tidkrevende, sier han videre. - Men det var dritgøy med plastelina! Dystre jobbmuligheter Alle tre synes animasjon er noe av det morsomste de har gjort på medielinja. Pål Einar likte så godt å jobbe med Lego at han har begynt på enda en film, denne gangen på 2500 bilder. Men ingen av dem satser på å fortsette og leke seg med film i framtida. De frykter jobbmarkedet er for tøft og vanskelig. Da er det tryggere å bli frisør i London, mener Beate. - Og så kan jeg heller fortsette med film på fritida. Men aller helst vil jeg bli skuespiller.

10 10 DEN NORSKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN Næravisa - fredag En annerledes bandfilm Rockebandet Johndoe ble ikke bare begeistret da de så filmen Vi skal aldri bli til no. Det er regissør Espen Sem Sørmo ganske fornøyd med. MARIE AUBERT - Jeg fikk akkurat en mellomfornøyd tekstmelding fra vokalist Jonas Skybakmoen, sier Espen Sem Sørmo, som studerer dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda. Han syntes jeg har satt Johndoe i et litt dårlig lys i filmen. Men det er et godt tegn. Da har jeg i hvert fall greid å beholde integriteten min. Vi skal aldri bli til no er en av mange Johndoe-låter som skaffet trondheimsbandet toppkritikker i fjor høst. Da Espen fulgte Johndoe på turné, brukte han både sangen og bandet for å beskrive det han syns er en tiltaksløs ung generasjon. Filmen Vi skal aldri bli til no vises under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen fredag kveld. Et par timer etter går Johndoe selv på scenen på Kroa. Står ikke for noe Espen beskriver filmen sin som en annerledes og samfunnskritisk banddokumentar. - Jeg ble interessert i Johndoe fordi jeg tenkte det lå en ideologi bak musikken deres, at de stod for noe. Men etter hvert som jeg fulgte dem, ble prosjektet mitt mer kritisk. Guttene i bandet har kanskje politiske meninger privat, men med musikken sin vil de ikke noe mer enn å bare ha det artig, sier Sem Sørmo. - Det ble utgangspunkt for filmen. INTEGRITETEN I BEHOLD: Espen Sem Sørmo har lagd bandfilm av det kritiske slaget (Foto: Marie Aubert). - Er det noe galt i å ville ha det artig? - Jeg synes vi er ille ute når færre og færre unge mennesker gidder å engasjere seg i samfunnsspørsmål. Derfor er det synd at rocken har mistet det politiske engasjementet. Det gjør meg pessimistisk, og derfor har jeg nok tatt frem andre sider ved bandet enn de hadde ønsket seg, sier Espen. Drikker te Å dra på turné med tøffe trondheimsrockere viste seg å være mindre glamorøst enn Espen hadde trodd. Det harde rockelivet handlet i virkeligheten mye om å stå tidlig opp om morgenen, drikke te før konsertene og se Vikinglotto på bakrommet. - Det vanskeligste var å ikke bli for mye kompis, sier Espen. - Jeg ble ganske godt kjent med bandmedlemmene etter hvert, og da er det fort gjort å bli altfor lojal og for lite kritisk. Det er et klassisk problem for musikkjournalister! Jeg måtte ta meg selv litt i nakken innimellom. Filmen som vises i Volda samfunnshus på fredag er på tredve minutter omtrent halvparten av den første versjonen. - Først var jeg redd for å bli for kritisk til bandet. Men etter å ha sett den første filmen, sa vokalist Jonas Skybakmoen at når jeg først valgte en sånn vinkling, kunne jeg like gjerne ta den helt ut. Så det håper jeg at jeg har klart. Johndoe: - Litt urettferdig Johndoe-vokalist Jonas Skybakmoen syns bandet får litt for hard behandling i filmen Vi skal aldri bli til no. bruke oss som bilde på en slapp MARIE AUBERT generasjon, sier Skybakmoen. Han er likevel fornøyd med å - Jeg syns Johndoe blir fremstilt få bandet festet til filmrullene. altfor giddeløse i filmen. Det er et - Ingen har gjort noe sånt som bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, dette for oss før, og jeg syns Espen har gjort en god jobb. Vi i sier vokalist Jonas Skybakmoen. Han mener bandet har politiske standpunkt som ikke har fått bandet kan jo ikke bestemme hvordan resultatet skal se ut. Og uansett gleder vi oss veldig til å spille plass i filmen. - Vi sier for eksempel nei til på Kroa på fredag, sier Jonas Skybakmoen. sponsing, i motsetning til veldig mange andre i bransjen. Derfor syns jeg det er litt misvisende å MISVISENDE: Bandmedlemmene i Johndoe kjenner seg ikke igjen i bildet som tegnes av dem i filmen «Vi skal aldri bli til no» (Foto: Kim Ramberghaug).

11 Næravisa - fredag NYHENDE 11 Kulturkommunen Volda: Uten kultursjef MANGFOLD: Ordføreren ønsker flere kulturtilbud og kanskje en ny kultursjef. (Illustrasjon: Stine Skarprud) Det er tolv år siden Volda ble kåra til landets tredje beste kulturkommune. Politikerne soler seg fortsatt i glansen. Men høsten kommer ofte fortere enn man aner, og da forsvinner både laurbæra og kultursjefen. STINE SKARPRUD Det er en tradisjon å ha et rikt kulturliv i Volda, mener ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland (Sp). Både et godt musikk- og kunstmiljø, i tillegg til historiske kulturminner, har noe av æren for dette. - Mange offentlige arbeidsplasser har gitt faste arbeidstider som igjen har ført til en aktiv fritid for mange. Men publikum blir stående igjen alene og holde liv i kulturen når kultursjefen går av til høsten? Kultur ikke prioritert - Det har vært, og er fremdeles, en fare for akterutseiling på kultur- Håp i nytt kultursenter For at kulturen ikke skal havne helt i bakevja, bygges det opp store forventninger til det planlagte kultur- og kompetansesenteret i Volda. Nå leter man etter inntektskilder. STINE SKARPRUD Etter et vedtak i formannskapet på mandag virker det som de er positive til å gå inn som en langsiktig leietaker i det nye senteret. Dette vil være nødvendig dersom planene i det hele tatt skal kunne realiseres. fronten, sier Aarflot Kalland. Hun legger ikke skjul på at kultur er et samfunnsområde som ofte blir stående bedende igjen når budsjettkaka er fordelt. - Hvert år blir en symbolsk sum med penger gitt til frivillige lag og organisasjoner i kommunen for å støtte opp om deres arbeid. Det er altså ikke offentlige ytelser som får disse lagene og organisasjonene til å holde hjula i gang. Derimot er det ildsjeler med sterk dugnadsånd og private foretak som tar den børen. Hvem skal redde kulturkommunen Brit Aaning Aarseth, Voldas kultursjef gjennom sytten år, trer av fra sin stilling 1. august. Blant Store visjoner Kulturhus med plass til tusen sitteplasser, kino, diverse saler, høgskulens kompetansesenter slik ønsker man at det nye senteret skal se ut. I de opprinnelige planene var også et badeland og en sal med spesiell akustikk inkludert. Dette er foreløpig lagt på is. Senter for en hel region - Vi håper at det nye kultur- og kompetansesenteret kan bli en storstue for hele regionen, sier ordfører Ragnhild Aarflot Kalland. Det nye Eiksundsambandet, flere fergeforbindelser og politikerne er det stor enighet om at kultur er viktig for kommunen. - Det er utenkelig ikke å ha noen som jobber med kultur, men det er ikke sikkert vi trenger en person med tittelen kultursjef. Hovedpoenget er at vi finner en person som har kunnskapen og engasjementet som kreves for å gå inn i en slik rolle. Varaordfører Gunnar Strøm er enig og sier at så lenge man finner en kandidat som er dyktig og kvalifisert, er det ikke så viktig hvilken tittel vedkommende har. Ifølge Aarflot Kalland må en eventuell ny kultursjef være i besittelse av den nøkkelen som åpner for at ting vil skje. Denne personen må være en god formidler og samarbeidspartner, ha god Kvivsvegen, som fører Nordfjordkommunene nærmere, vil kunne gjøre dette til en realitet. - Utfordringen for senteret blir å kunne skape nok arrangementer slik at vi kan dekke både lokale og regionale behov. Den opprinnelige målsettinga var at senteret skulle stå ferdig i Aarflot Kalland kan ikke si om dette fortsatt er realistisk, men arbeidet pågår. oversikt over forholdene i kommunen og kunne inngå kulturkoalisjoner. Kan ta lang tid Varaordføreren tror det er lurt at man ikke har lyst ut noen ny stilling og bruker litt tid på å finne rett person til jobben. Kommunen er i gang med en omfattende gjennomgang av hvordan den bruker sine resurser og sine ansatte. - Jeg er overbevist om at denne gjennomgangen vil vise at Volda kommune bruker altfor lite penger på kultur. Derfor tror jeg tidspunktet nå er inne for å tenke nytt om hvordan kulturlivet i Volda skal administreres. Derfor mener han det vil være lurt å vente med en utlysning av A cappella i Ørsta Søndag 25. april blir det a cappella-oppvisning med Les Grandes Gueules i Ørsta kulturhus. Gruppa teller seks stemmer, og har holdt på med a cappella siden Gjennom flere års forberedelser er forestillingen blitt en helhet der alt fra lyssetting og kostymer, til bevegelser og stemmebruk er nøye iscenesatt. AS kultursjefstillinga til man egentlig vet hva man vil med den og hvilke vilkår en eventuell ny kultursjef vil få. Aarflot Kalland vil ikke uttale seg om et eventuelt samarbeid med Ørsta dersom det skulle bli en sammenslåing av disse kommunene. - For det første er det mulig at vi blir slått sammen med flere kommuner, og for det andre tror jeg prosessen med eventuelle sammenslåinger vil ta så lang tid at det vil være uklokt å diskutere stillinga som kultursjef i den sammenheng. Færre skilsmisser i Møre og Romsdal I fjor endte 436 ekteskap i fylket med skilsmisse, ifølge tall fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dette er en nedgang på 46 skilsmisser fra 2002, da antallet skilsmisser skjøt i været. 638 par ble separert i fjor, og dermed har separasjonskurven gått jevnt og trutt oppover siden 1999, da antallet separasjoner var 490. TA

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag : Jakten på Fnisende fjortisjenter og ikke fullt på Kaihuset tirsdag. Men dette er greier. Velkommen ti TONE FRIDÉN ELI SANDBERG - Vi leter etter noen som har feel, groove og flow, sier Daniel Klepp. Han er 18 år og den eldste dommeren i Kidol. Kidol er ungdomshuset i Ørsta sin egen sangkonkurranse, men det er ingen som legger skjul på at inspirasjonen kommer fra et populært tv-program. På pressekonferansen før første audition presenterte de fire dommerne konseptet og seg selv for omverdenen. - Vi skal prøve å ikke drite ut noen, men hvis kameraten min kommer inn og synger skikkelig surt, så kan det bli vanskelig å holde seg alvorlig, sier Kim Helge Strømmen. Han skal sammen med de tre andre dommerne bestemme hvilke fem som skal synge i finalen på Aasentunet 21. mai. Hvem som blir den lokale Kurt er det publikum som bestemmer. - Avstemningen vil skje ved hjelp av lapper, men vi vil helst ikke at det skal være en popularitetskonkurranse, sier Sturla Knutsen på tretten år og seks måneder. Han er panelets yngste, men mest seriøse dommer. - Vi arrangerer Kidol for å gjøre noe for ungdommen i Ørsta og Volda. FORNØYDE: Kjæresteparet Håvard Sætre og Katrine Eliassen kom begge videre til neste runde. (Foto: Eli Sandberg) Nesten som originalen På finalen skal det vises en film som skal være en parodi på Idol. Kidol har mange likheter med originalkonseptet. Alle deltakerne blir filmet på auditionene, de fem finalistene får kanskje en makeover før finalen og dommerne skal selv inn og synge foran et kritisk panel. Programlederne Tonje Hansen og Bodil Worren har tenkt å matche hverandre i stil. De har laget mellomstikk til filmen, i tillegg til at de tar imot både skuffede og glade deltakere etter de har sunget. Akkurat som de som leder programmet på TV. - Men vi skal ikke være så teite da! «Jeg synes Trung er litt søt, jeg» Nervøs venting Programassistent Kjetil Kriken har full kontroll over hvem som er nestemann inn. - Headsettet fungerer egentlig ikke. Jeg bruker det bare for å se ut som en som jobber med Idol. - Hvem skal inn nå da, Kjetil? ropes det fra venterommet. Der sitter ni jenter og én gutt. Noen av deltakere har med seg egne støttekontakter. Det er greit å få litt støtte når man skal inn å synge a cappella for kritiske ører. Ei jente fikler med hårstrikken, mens andre snakker om hvor dumt det er at Maria ikke lenger er med i Idol. En av deltakerne er også misfornøyd med at Trung ble stemt ut av konkurransen. - Jeg synes at Trung er litt søt, jeg. - Søøøt??? - Ja, han er liksom litt godog-rund-søt. «Vi leter etter noen med feel, groove og flow» Kommende superstjerner? Sara M. Kornberg er deltaker nummer 2643, og en av de første som får prøve seg foran dommerne. Hun må synge tidlig, for hun skal rekke en buss hjem til Folkestad. Som jentene på venterommet synes Sara at Maria var den desidert beste i årets Idol. - Etter at hun ble stemt ut vet jeg ikke om jeg gidder å se på programmet mer, men NERVØSE: Stine Standal (f.h.), Eirin Helen B. Gulla, Åsne Øyehaug, Camilla Karethe Folles det er ganske kult da. Hvis det går bra her så kanskje jeg melder meg på den originale konkurransen neste gang. Sara synger «Fragile» av Sting og går videre. Dommerne mente at det var ingen ting å utsette på sangen og at hun var seg selv. - En av dommerne fikk nesten frysninger på ryggen. «Dommerne fikk nesten frysninger på ryggen» Litt senere sitter Kathrine Eliassen utenfor auditionrommet og venter på kjæresten Håvard Sætre. Hun har allerede gått videre. Ut av rommet kommer Håvard med hendene over hodet. Her er det på sin plass med et kyss for å feire. - Dommerne sa at jeg hadde en dyp og fin stemme, sier Håvard. - Det sa de til meg også! 21. mai er jakten på en ny, lokal superstjerne over. I denne konkurransen vinner forhåpentligvis den beste.

13 Næravisa - fredag REPORTASJE 13 en superstjerne så fnisende fjortisgutter samlet seg ikke noe å le av, dette er seriøse l audition for Kidol. DOMMERNE: Daniel Klepp (f. v.), Kim Helge Strømmen, Åse Lill Leknes og Sturla Knutsen bestemmer hvem som skal videre til finalen. (Foto: Tone Fridén) tad og Tonje Maridal venter på sin tur. (Foto: Tone Fridén) PROGRAMASSISTENT: Kjetil Kriken har kontroll over deltakerne. (Foto: Tone Fridén) TALENT: Sara Kornberg sang seg videre til neste Kidol-runde. (Foto: Tone Fridén) PROGRAMLEDERE: Bodil Worren (f. v.) og Tonje Hansen som ikke fullt så teite utgaver av Ingrid Gjessing og Solveig Kloppen. (Foto: Eli Sandberg)

14 14 REPORTASJE Næravisa - fredag Mat, mote og musikk Onsdag inviterte Ørstakoret til motevisning på Ørsta Kulturhus. Men det var ikke bare klær som sto i sentrum. Billettselgerne ville helst reklamere for kakene. - Få med deg det, du kan spise så mye kake du vil! ELI SANDBERG TONE FRIDÉN Blandakoret Ørstakoret åpnet kvelden med behagelig sang for over 200 hundre frammøtte. Damene var i stort overtall. Stein Terje Melle var en av to menn i salen, og han var der bare fordi døtrene hans skulle være mannekenger i showet. Så tok konferansier Astri Hunnes over. Hun introduserte programmet for kvelden slik at modellene skulle få tid til å skifte. Men det varte og rakk før de kom seg ut. - Begynner dere å bli ferdige der bak? spurte en smule stresset vertinne. Sammen med pianist Bård Dahle ledet Astri modellene, som stort sett kom fra koret, nedover catwalken og gjennom salen. Motekoret Selv om modellene ikke var profesjonelle, så kunne det til tider se sånn ut. Flere av kormedlemmene har vært mannekenger på arrangementet i mange år. De spradet rundt på gulvet som om de ikke hadde gjort annet. Noen trivdes til og med så godt at de holdt på å sprenge tidsskjemaet. - Jeg trodde du hadde gått deg vill dere nede, kom det fra Astri oppe på podiet. Og det var ikke alltid like lett å holde kontrollen på hva de hadde på seg. - Bodil har på seg noe, så vidt jeg kan se, men jeg har mista lappen. Side brok Publikum fikk se mote for alle aldre. Tre generasjoner modeller var representert. Familien Velle stilte med mormor Sigrid, mor Grete og datter Trine Skjelbostad. Ørstakorets yngste medlem, Kim på 16 år, fikk også vist frem sommerens moter. - Det er vel ikke det som kalles side brok, Kim? kom det fra Astri med mikrofonen. Klær skaper folk Det var like mange mannlige modeller som det var menn i salen. Og er du mann i et så østrogendominert selskap, så får du høre det. Konferansier Astri ønsket Jarle, for øvrig i en mørk dress med matchende skjorte, velkommen med følgende utsagn: - Utrolig hvordan klær kan skape folk. Onsdag var Ørsta kulturhus stedet å være for de som ønsker å kle seg moteriktig framover. Mannekeng Eli gikk over catwalken med et rødt og blomstrete antrekk. - Skjørtet er skeivt ja, det er sånn det skal være nå, var vurderingen fra Astri. Kakekø Selve moteframvisningen var delt i to slik at det ble tid til å kjøpe lodd til inntekt for koret og til å spise kake. Publikum strømmet til det veldekte bordet. Man blir sulten av å studere vårens og sommerens moter. PÅ CATWALKEN: Kormedlemmene trivdes som modeller (Foto: Eli Sandberg) UNG MOTE: Mote for ungdom ble også vist fram på showet (Foto: Eli Sandberg) HERREMOTE: Det var noen få mannlige modeller med (Foto: Eli Sandberg) KAKER: Kakebordet over alle kakebord (Foto: Tone Fridén)

15 Næravisa - fredag SPORT 15 RASKE NOK?: Er Volda-spelarane raske nok når dei laurdag skal hamle opp med Noregs raskaste spiss? (Foto: Anders Aanes) Volda går til åtak Laurdag brakar det laust på Volda stadion. Det er klart for seriepremiere på heimebane mot Sandnes. Og ambisjonane er ikkje til å misforstå: Volda skal ha poeng, og det blir angrepsfotball. ANDERS AANES Utgangspunktet på laurdag er at vi skal ha poeng, seier Volda- Vann på ei ski Lene Håskjold (25) frå Volda avslutta dei siste hundre metra i Galdhøpiggrennet kun på éi ski, men stakk likevel av med sigeren førre helg. Dermed vann ho òg Fjelltelemarkcupen samanlagt. ANDERS AANES - Eg har ikkje hatt altfor mange skidagar i år, men eg har vore i ein god flyt. Dessutan surfar eg litt på rutine òg, seier Håskjold på spørsmål om det ikkje er konkurranse for ho. Volda-jenta har i år deltatt på fire av seks renn i Fjelltelemarkcupen, og dette viste seg å halde til samanlagtsiger. Ved sidan av rennet frå Noregs høgste fjell, har ho òg deltatt i Alperittet på Stranda, Lemonsjøracet i Vågå, og Villomrennet i Ål i Hallingdal. Fleire fall For å vinne eit renn som dette, må ein køyre over evne, seier Håskjold. Ein må heile tida køyre på grensa av det ein veit ein er god for, for å vere sikker på å vinne. Dette medfører ein stor risiko for å falle. - Eg hadde eit enormt fall omtrent midtvegs. Eg køyrde over evne. Men så tok eg igjen to, og trenar Lars Arne Nilsen. - Men vi får det tøft, det er klart. Det er mange alvorlege andlet pressa på. Så fekk eg eit fall til, der eg hekta skia i ei rot slik at ho fall av. Dermed avslutta eg dei siste hundre metra på éi ski. Men eg vann med ganske god margin til nummer to, med 35 sekund, seier Håskjold. Prestisje - Det er meir prestisjefylt å vinne Galdhøpiggrennet, enn å vinne cupen. Dersom eg måtte velje, så hadde eg nok valt å vinne piggen, seier Håskjold. - Er Galdhøpiggrennet hardare enn til dømes Alperittet på Stranda? - Det går ikkje å samanlikne desse renna. Ein blir sliten på to forskjellige måtar. Galdhøpiggrennet er lengre, og krev meir styrke i muskulaturen, kanskje. Håskjold vann Galdhøpiggrennet i fjor òg, og Alperittet har ho vunne heile tre gongar. å skimte på spelarmøtet før treninga, når trenar Nilsen held sin lille appell etter førre bortekamp, som enda med tap. Men det er tydeleg at laget ikkje spelte seg ut. Han snakkar om kvar enkelt spelar, og er ikkje så veldig opphissa. - Nei, det var ingen som spelte seg ut av laget sist kamp. Vi var eigentleg ganske nøgde, seier Nilsen etter spelarmøtet. Bør få poeng Vi har to heimekampar på rad no, og vi bør ha poeng i minst ein av dei. Etter kampen mot Sandnes møter vi Brann 2. Men vi får ikkje panikk dersom vi ikkje får poeng, seier Nilsen. Spelarane har begynt å varme opp så smått med ball, og dei ivrigaste lokale supporterane samlar seg utanfor klubbhuset. Nilsen stiller seg på midten av bana. Jaja, gutta, da har vi begynt! Ørsta spent før premieren Ørsta A-lag sin trenar, Per Are Verlo, seier heile laget er svært spent framfor sesongpremieren mot Langevåg fredag. ANDERS AANES - Ambisjonane våre i år er å vere betre enn i fjor, og kome over midten på tabellen, seier Verlo. Ørsta rykka ned frå andre divisjon i 2001, har spelt i tredjedivisjon dei siste to sesongane, og spelar også i år i denne divisjonen. I serieopptrappinga har Ørsta Steike kor dårleg! Det skal vere skikkeleg, ikkje slike dillepasningar. Bang, bang, bang! Slik, ja! Noregs raskaste spiss - På laurdag kjem Noregs raskaste spiss til Volda. Tulin trur eg han heiter. Han har vel 4,5 sekund på 40 meter, seier Nilsen. Trenaren skodar utover stadion og er fast i blikket sitt. Ei lita dommarfløyte heng rundt halsen, og den lille trenarboka er på plass mellom hendene. Taktikken går mest på korleis vi skal klare å slå dei, og det spelt ein del kampar og prøvd å byggje opp laget så godt som råd. Nye forsterkingar i år er spelarane Henning Nygård frå Hødd, Hallgeir Åm frå Sogndal og Bjørn Over Strand frå Sæbø. - Vi satsar på at vi har eit sterkare lag i år enn i fjor, men slikt er vanskeleg å vite, fortsetter trenaren. blir med angrepsfotball. Men vi må unngå å bli lurt, og vakte bakrommet. Men vi kjem til å ligge høgt oppe på bana, seier Nilsen. Har tru - Carlos, Carlos! Roberto Carlos, ropar trenaren begeistra over eit rykk frå ein spelar. Haha, på laurdag blir det carlos-løp så blodet renn, held Nilsen fram. Ein lokal supportar står på sidelina og følgjer treninga. Eg har tru på dei, seier Steinar Gåsemyr. - Dei manglar Lervik, (Terje Lervik, red.anm) som var ein svært viktig brikke på midtbana. Men eg har tru på dei. FØLGJER MED: Volda-trenar Lars Arne Nilsen noterer seg viktige detaljar før laurdagens kamp mot Sandnes. (Foto: Anders Aanes) Verlo reknar Langevåg for å vere ein av favorittane i divisjonen, etter at dei rykka ned fra andredivisjon før årets sesong. Heile ti poeng skilte Langevåg frå å halde på plassen i divisjonen. Også Skarbøvik rykka ned frå andredivisjon i fjor.

16 16 VEKAS VESLE SISTE Raud vår Næravisa - fredag rektorer om russekort - Hva stod det på russekortet ditt? ANDERS AANES Rusetid Ein av dei meir herleg frigjorte og ansvarslause aktivitetane som seglar opp saman med vårbrisen, er russetida. Dette fenomenet som så altfor godt avspeglar dei siste pubertale krampetrekningane frå unge artianarar, men som også skal gje dei denne gode, nostalgiske kjensla seinare i livet, når dei ser tilbake på alt det gale dei gjorde, og le godt. Hehe. For russetida er frykteleg OK, eigentleg. For det første begynner ungdommen å organisere seg for første gong i sitt liv. Dei har eit haldepunkt, noko å samle seg om. Russebilar blir innreia og lakkert, russeaviser går i trykken, raude og blåe drakter blir dekorert på kreative måtar, og heildagsprøvene på skulen har eit konkret og fast mål, i form av konformt, men likevel sosialt samver, ispedd kald, brun drikke mot slutten av dagen. For det andre kan ein seie at dei som skal ta over landet, no får ein siste sjanse til å leike seg. No er det verkeleg siste sjans til å gjere nokre sprell, altså. Noko som kjem til utrykk på fleire måtar. Eg hugsar godt han som skulle hoppe på trampoline ein fin morgon i mai, men som framleis var litt for gladfull. Skulle likt å vite kva han tenkte like før han landa med trynet på kanten av trampolina. Eller dei jentene som kom grinande ut av russebilen, akkurat som om noko alvorleg hadde skjedd, då dei gjekk glipp av at vegen brått blei litt smalare akkurat der dei skulle køyre. Riktig nok var det ei skråning ned til sjøen, og det var berre eit tre som skilde den vakre bilen frå samanstøyt med det våte element, men unnskyld meg, litt må ein då tåle, når ein er russ. Ja, det er mykje moro med russetida. Når ein oppdagar at russen faktisk grør og gjenoppstår kvart år, og boltrar seg rundt i gatene med vasskanoner og den same småkvalme sjølvtilliten på livet, begynner ein å lure på om si eiga russetid eigentleg var så spesiell. Det var den nok. La oss i alle fall tenke det. KLARE: Desse tre er klare for å cruise i russetida. Frå venstre: Ole Magne Rotevatn, Ole Lennart Vassbotn, og Kenneth Fjukstad. Ingen vår utan russen, meiner tre unge karar oppe ved Rotevatnet. Men blir det nok pengar til bensin? ANDERS AANES - Vår største bekymring er vel eigentleg bensinforbruket, seier Ole Lennart Vassbotn og mysar utover Rotevatnet. Ei diger løde og blomande tre kvilar i bakgrunnen. Saman med kameratane Ole Magne Rotevatn og Kenneth Fjukstad har dei sidan første klasse på vidaregåande vore einige om at dei skulle ha russebil saman. Bakenden på ein diger, raudmala Cheverolet stikk ut frå garasjen, og gutane lener seg avslappa inntil det amerikanske dyret. Gler seg - Eg trur ikkje nokon vil ha ein 17. mai utan russen, seier Kenneth. Dei tre er skjønt einige om at russefeiringa er viktig når dei no avsluttar tolv års skulegang. - Russetreffet på Lillehammer blir vel noko av det største, seier Ole Lennart. Det er landstreffet for russen han snakkar om, der tusenvis av russ frå heile landet samlar seg for å feire avslutta skulegang. - Men er det ikkje kjekt å vere her oppe òg då? - Jau, det blir kjekt å cruise rundt med bilen, seier Kenneth og ser på dei andre med eit glis. Dyrt At pengeforbruket til russ ligg noko utanom det vanlege i vårmånadene, er vel ikkje noko overrasking. Utgifter til russeklede ligg på mellom 1500 og 3000 kroner, og bilen har dei betalt 3600 kroner for kvar. I tillegg kjem utgifter i sjølve russeperioden. - Er det verkeleg verdt det? - Vi får sjå, seier Ole Lennart. Kenneth meiner at når dei har gått på skule så lenge, så må dei kunne avslutte med ein stor fest. - Dei fleste som har vore russ, seier at det har vore ei oppleving for livet, seier Ole Magne. Tidleg ute Russebilen blei kjøpt allereie i mai i fjor. Dei visste kva dei ville ha, og difor var det viktig å vere tidleg ute for å kapre den rette doningen. - Denne bilen var russebil i fjor også. Vi kjøpte den av nokre kjenningar. Men det gjekk seint med arbeidet i byrjinga, seier Ole Lennart. Malingstape er framleis påklistra rundt vindauga, og reklamen har heller ikkje kome på. - Skal vi køyre ut bilen? Ole Lennart set seg bak rattet og startar bilen. Ein fyldig, knurrande lyd bryt med den landlege stilla. - Hei, pass på! Ole Lennart rygger nesten på eit tregjerde, men kompisane passar på. Rivalisering Forholdet mellom russen på dei ulike skulane i Møre og Romsdal er høgst varierande. - Av ein eller anna grunn, så hatar Ålesund-russen dei som er russ i Volda. Eg skjønnar det ikkje, seier Ole Magne. Dei meiner dessutan at russen har eit ufortent dårleg rykte. - Det er ikkje russen som er verst, det er dei som heng seg på russen, som ikkje er russ. Det er dei som skapar trøbbel, meiner dei. Seg sjølv nok På Austlandet er det meir vanleg med russebussar. Det synest ikkje Volda-gutane er så sjarmerande. Nei, eg ser ikkje så mykje positivt med å ha russebuss. Vi har nok med oss sjølve her i bilen, seier Ole Lennart. Jan Vågeskar, Volda VGS: - Det vil jeg ikke svare på nå. Russekort fra en helt annen tid i livet er ikke lett å vedkjenne seg overfor barn og barnebarn. Men jeg kan røpe at jeg gikk under navnet «Don Juan»... Guttorm Sætre, Ørsta VGS - Jeg hadde ikke russekort. Jeg har ingen anelse om hva som eventuelt ville stått på kortet om jeg hadde hatt et, for det har jeg i grunn aldri tenkt på. Odd A. Steinvåg, Møre Folkehøgskule - Jeg hadde ikke russekort, jeg. Hvis jeg hadde hatt, ville det kanskje stått «Carpe Diem». En floskel, kanskje?! Gunnar Stave, Høgskulen i Volda - Jeg kan bekrefte at jeg hadde russekort, men kan på stående fot ikke huske hva som sto på det. Hadde jeg fått litt tid på meg, skulle jeg nok kommet på det. Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Næravisa er attende til hausten. God sommar! Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: tys og tors: Nærsynet mån, tys og og tors: 1530 og 1730 reprise: 1830

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM?

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? Hvor finnes kulturarbeidsplassene? Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor Kultur og næring? Kulturnæringer? Kulturskoler Bibliotek Museer

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Teaterstykke med en tvist på Alf Prøysen klassikere.

Teaterstykke med en tvist på Alf Prøysen klassikere. Teaterstykke med en tvist på Alf Prøysen klassikere. Karakterer: Bjørnemor - Lærer (Bjørn) Musa - Elev (Mus) Geitekillingen - Elev (Geit) Helene Harefrøken - Elev(Hare) Nøtteliten Elev (Ekorn) (Geitekillingen,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Volda ei internasjonal distriktskommune

Volda ei internasjonal distriktskommune Volda ei internasjonal distriktskommune BUSETTING OG INTEGRERING I VOLDA Busettingskonferansen, Gardermoen 22.01.12 Arild Iversen ordførar Innvandring og innvandrarar Volda kommune 8700 innbyggjarar 650

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer