Kommunedelplan. Halden Kommune. for klima og energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan. Halden Kommune. for klima og energi 2010-2015"

Transkript

1 Kommunedelplan for klima og energi Halden Kommune

2 Politisk behandling Planen ble enstemmig vedtatt som kommunedelplan av kommunestyret, den , sak: 2010/84. Utarbeidet av: Halden kommune Avdeling for næring og miljø Miljøvernrådgiver Harald N Østvik November 2010 Foto forside: Nyttårsafta 2009 Limoen Fotograf: Harald N Østvik 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG FORORD PROSESS KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN TIDLIGERE ARBEIDER...9 GJELDENDE KLIMA- OG ENERGIPLAN (2002)...9 LOKAL ENERGIUTREDNING RAMMEBETINGELSER...10 NASJONALE MÅL I ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN...10 LAVUTSLIPPSUTVALGET...11 EUS KLIMA- OG ENERGIREFORM...13 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING...14 REGIONALE MÅLSETTINGER...14 Energi og klima i Østfold...14 Lokale politiske føringer ENERGIFORBRUK - STATUS...16 TOTAL ENERGIFORBRUK...16 STASJONÆRT ENERGIFORBRUK...18 MOBILT ENERGIFORBRUK...18 HALDEN KOMMUNE ORGANISASJON...18 FREMSKREVET ENERGIBRUK KLIMAGASSUTSLIPP - STATUS...20 UTSLIPP FRA STASJONÆR FORBRENNING...21 UTSLIPP FRA MOBIL FORBRENNING...22 PROSESSUTSLIPP...22 Deponi...22 Jordbruk...22 INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP...22 BINDING AV CO 2 I SKOG LOKALE ENERGIRESSURSER I KOMMUNEN...24 FASTE BIOBRENSLER...24 BIOGASS...24 INDUSTRIELL SPILLVARME...24 VANNKRAFT...24 VINDKRAFT...25 SOLENERGI...25 VARMEPUMPER...25 Grunnvarme...25 FJERNVARME...25 Eksisterende anlegg...25 Planlagt utbygging AVFALL...26 HUSHOLDNINGSAVFALL...27 AVFALLSINNSAMLING OG DEPONERING FREMSKRIVING AV KLIMAGASSUTSLIPP...28 GENERELT

4 SCENARIO 1 BUSINESS AS USUAL...28 SCENARIO MÅLOPPNÅELSE STRATEGI OG TILTAK...30 STRATEGIER...30 TILTAK I HALDEN...32 UTFYLLENDE BESKRIVELSE AV TILTAK...36 Kommunen som organisasjon...36 Kommunen generelt...37 Tips til husstandene

5 1. Sammendrag Det er en utbredt enighet i ulike forskningsmiljøer om at verden står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Skal framtidige generasjoner ha samme muligheter som vi har i dag, må det settes i gang tiltak for å bremse tempoet i klimaendringene og tilpasse oss nye klimatiske forhold. Skal utviklingen være bærekraftig i forhold til miljø og samfunn, må en tenke globalt og handle lokalt. Dermed har miljøarbeidet i høyeste grad også blitt en kommunal oppgave. Klima- og energiplanen beskriver rammebetingelser for kommunens klimaarbeid, samt dagens energiforbruk og klimagassutslipp i Halden. Videre beskrives de ulike energiresurssene i kommunen, samt ulike scenarier for fremtidige utslippsnivåer. Til slutt presenteres strategier og tiltak for å redusere Halden kommunes energiforbruk og utslipp av klimagasser. Planen inneholder langsiktige og kortsiktige målsettinger og tiltak. Satsingsområdene er vurdert med bakgrunn i føringer fra lokale, regionale og nasjonale planer, samt lokale forhold. Halden kommune har en klima- og energiplan fra 2002, og denne blir nå rullert. Klimagassutslippene i Halden er på ca tonn CO 2 -ekvivalenter (2008). Hovedkildene er mobil forbrenning (transport), og stasjonær forbrenning i industrien. Energiforbruket i Halden er på ca 2700 GWh/år (2008). Hovedkildene til energi er elektrisitet (70%), bioenergi (16%) og petroleumsprodukter (14%). Halden kommune har flere virkemidler for å kunna bidra til et bærekraftig samfunn. Når det gjelder energiforbruket i Halden står industrien for 75%. Her har kommunen få virkemidler. Husholdninger og veitrafikk står begge for ca 9% av energiforbruket i kommunen. På disse områdene har kommunen virkemidler som informasjonsarbeid og legge til rette for et godt kollektivtilbud. For klimagassutslippene utgjør transport den største andelen, med 52%. Industri, landbruk og deponigass utgjør henholdsvis 16, 14 og 13 prosent av kommunens klimagassutslipp. Her kan kommunen anbefale overgang til fornybare energikilder, bruk av kollektive transportmidler, drive informasjonsarbeid ovenfor landbruksnæringen og samle opp metangass fra kommunens deponi. For å nå målene i planen må tiltakene følges opp. Forutsetningen for å nå hovedmålet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft, men er også knyttet opp mot statlige rammevilkår. Planen skal rulleres innen

6 2. Forord I Halden har vi alle forutsetninger for å lykkes med vårt klimaarbeid. Vi har storbyutfordringer, utfordringer knyttet til industri og store LNF-områder med spredt bosetting, karbontap fra jordbruksarealer og opptak av karbon i skog. Med så mange områder å jobbe mot er det vanskelig å unngå klimagassutslipp, men lett å finne innsatsområder. Vi måler luftkvalitet, bygger sykkelveier og prøver å utvikle sentrumsnære boligfelt. Vi har et velfungerende kollektivtilbud og et desentralisert skoletilbud. Dette er faktorer som er viktige i et miljøregnskap, og kommunen kan påvirke i riktig retning. Det er ikke til å komme forbi at energiforbruket i Halden fortsatt er nært knyttet opp mot industrien. Opp mot 75% av alt energiforbruk i kommunen er knyttet til industri. En stor del av dette er elektrisitet. Ser vi på tallene for direkte klimagassutslipp for 2008, utgjør nå mobile kilder (veitrafikk) hele 52% av Haldens samlede utslipp. Landbruket i Halden er på mange måter selvgående i klimasammenheng, men også et velfungerende maskineri trenger smørning. Kommunen kan bidra med kunnskap. Skogen i Halden binder like mye CO 2 som kommunen slipper ut. Steller vi godt med skogen, kan vi i tiden fremover øke opptaket i skog og samtidig øke verdiskapningen i kommunen. Industrien i Halden er basert på eksport. I et marked med stadig strengere krav til miljø og bærekraftig produksjon vil det være gode argumenter for å gjenvinne varme og redusere utslippene til luft. Halden er preget av et tett befolket sentrum bortimot 80% av kommunens innbyggere bor på 10% av kommunens landareal. Dette gir store muligheter. Klarer vi å begrense bilbruken i de bynære områdene ved å ha effektive kollektivløsninger, har vi oppnådd mye. I en rapport fra CICERO fra 2005, anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energiforbruk (oppvarming). Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Kommunen som organisasjon bør gå foran og vise vei. Vi skal få oversikt over eget forbruk, sette i verk tiltak og jobbe aktivt med holdninger hos de ansatte. Et av hovedmålene til kommunen er å bli miljøfyrtårnsertifisert i løpet av planperioden. Det tiltaket som kan få størst virkning for klimagassutslippene i Halden, er oppsamling av deponigass. Denne utslippskilden utgjør alene 13% av de totale utslippene. Kommunen er eier og har alle muligheter til å sette i verk tiltak. Halden skal ha ambisiøse, men realistiske mål. Det viktigste nå er imidlertid å komme i gang. 6

7 3. Prosess Arbeidet er gjennomført i tidsperioden april 2009 til april 2010 og er utført på følgende måte: Arbeidsgruppen som har jobbet med planen har bestått av miljøvernrådgiver og spesialrådgiver fra kommunen, samt en konsulent fra Cowi AS. De ulike avdelingene har bidratt der det har vært naturlig. Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra SSB. I forkant av planarbeidet ble det utarbeidet og vedtatt et planprogram, som la grunnlaget for klimaplanarbeidet. Det ble lagt opp til en rullering av eksisterende plan, der planarbeidet er lagt inn med høy prioritet i budsjettet for 2009 og Planen har status som kommunedelplan, med kommunens hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk som styringsgruppe for arbeidet. Kommunen har deltatt i et klimanettverk sammen med Moss, Sarpsborg, Våler, Rygge, Råde og Fredrikstad. Nettverket har vært en viktig arena for utveksling av erfaring. I forlengelsen av klimaplanarbeidet skal det utarbeides handlingsplaner knyttet opp mot ulike sektorer og innsatsområder. Kommunen har utarbeidet søknad og mottatt kr i støtte til planarbeidet fra Enova. 4. Klima- og energiutfordringen Faren for global oppvarming på grunn av økte utslipp av menneskeskapte klimagasser, er ansett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt. De siste 100 årene har den globale middeltemperaturen økt med nesten 0,8 C. FNs klimapanel (IPCC) regner det som meget sannsynlig at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp. Fortsatt global oppvarming vil føre til klimaendringer med store konsekvenser for mennesker og miljø. Klimaendringer forventes å forårsake økt havnivå og mer ekstremvær som orkaner, flom og tørke, gi endringer i nedbørsmønstre og vindsystemer, endre utbredelsen av dyre- og plantearter og påvirke matproduksjon, helse og infrastruktur. For å begrense klimaendringene er det nødvendig å redusere utslippene av klimagasser. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2-2,4 C over førindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreve at CO 2 -utslippene i 2050 ligger % under nivået i Klimapanelets rapport konkluderer med at det er mulig å oppnå betydelige reduksjoner i globale klimagassutslipp innen 2050 med en relativt beskjeden negativ virkning på verdens produksjonsog inntektsnivå. Kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt høyere enn kostnadene ved å begrense klimaendringene. 7

8 Miljøutfordringene er både av lokal og global karakter og er i stor grad knyttet til produksjon og bruk av energi. I energisammenheng er det de lokale utslippene fra de fossile brenslene olje og gass, samt drivstoffene bensin og diesel som bidrar til utslipp av klimagasser. Imidlertid vil tiltak innenfor redusert elektrisitetsbruk også bidra til reduksjoner av de globale klimagassutslippene. I Norge produserer vi i stor grad strøm basert på norsk vannkraft. I det norske Kyotoregnskapet er det lagt til grunn at vannkraft ikke bidrar til CO 2 -utslipp ved produksjon. Videre er det antatt at tilnærmet all elektrisitet forbrukt i Norge, er produsert i norske vannkraftanlegg. Dermed er CO 2 -utslippet fra vårt forbruk av elektrisitet satt lik null i offentlige statistikker. FAKTABOKS - KLIMAGASSER Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som påvirker atmosfærens drivhuseffekt. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). I tillegg kommer ulike fluorforbindelser. Den viktigste menneskeskapte klimagassen er CO 2 som i hovedsak stammer fra forbrenning av fossilt brensel. Utslipp av metan stammer særlig fra husdyrhold og nedbryting av organisk avfall på avfallsfyllinger, mens utslipp av lystgass først og fremst er knyttet til bruk av gjødsel på jordbruksarealer. I beregninger vektes gassene ut fra hvor stor klimapåvirkning de har, og utslipp angis i CO 2 - ekvivalenter. 1 tonn CO 2 = 1 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn CH 4 = 21 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn N 2 O = 310 tonn CO 2 -ekvivalenter Reelt sett er imidlertid den strømmen man forbruker i Halden i stor grad påvirket av eksport og import av elektrisitet basert på andre energikilder. Dette innebærer at en ansvarlig klimapolitikk ikke kan baseres på at man skal ha en overgang til elektrisk kraft. Man bør derfor også ha målsetninger også om å redusere elektrisitetsforbruket. Dette er spesielt viktig i en situasjon der elektrisitetsforbruket øker og den marginale elektrisitetsmengden må importeres eller produseres med fossile energibærere i Norge. Skal vi nå aktuelle utslippsmål på klimaområdet, vil det kreve en svært omfattende innsats i årene framover. Mye av dette arbeidet må initieres sentralt, men det er også helt nødvendig at det tas grep regionalt og lokalt. Dagens arealkrevende bosettings-, arbeidsmønster og livsstil har gitt stor økning i personmobiliteten i samfunnet. Energiforbruket i husholdning, næringsbygg og industri er i stor grad basert på elektrisk kraft. Utfordringen ligger derfor både i å redusere energiforbruket, og i å erstatte fossilt brensel og elektrisk kraft til oppvarming og produksjon, med alternativ fornybar energi. Kommunene kan bidra betydelig til å redusere utslipp av klimagasser, både i egen drift, gjennom arealplanlegging og tilrettelegging for befolkningen, og ved å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Selv om det settes i gang tiltak for å redusere klimagassutslipp, er det nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som vil måtte komme. Framtidige klimaendringer vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter, og stille nye krav til samfunnsplanleggingen. Mål, strategier og tiltak som blir beskrevet i klima- og energiplanen, vil kunne være første skritt på veien mot å håndtere kanskje den største utfordringen i det moderne menneskets historie overgangen til et langt mer bærekraftig og ressurseffektivt samfunn. 8

9 5. Tidligere arbeider Gjeldende klima- og energiplan (2002) I gjeldende plan fra 2002 sluttet Halden kommune seg til de nasjonale forpliktelsene i Kyotoprotokollen, om maksimalt 1% økning av egne klimagassutslippene fra 1990 til Utvikling klimagassutslipphalden tonn CO2 ekvivalenter År Total Kyoto-avtale Mobile kilder Industri Deponi Landbruk Øvrig stasjonær forbrenning Dette innebar at Halden hadde målsetting om å kutte sine utslipp i 2010 med tonn CO 2 - ekvivalenter sammenlignet med prognostisert utvikling ( tonn CO 2 -ekv). En rekke tiltak ble definert, og det ble lagt opp til at kommunen skulle gjøre viktige strategiske valg for å klare målsettingen. Tiltak ENØK-informasjon mot husholdningene Samarbeid med leverandører av ENØK-produkter og tjenester Bidra til et miljøvennlig næringsliv i Halden Identifisere område som ligger til rette for nær- eller fjernvarme Identifisere kommunalt bygg som egner seg for forsyning fra lokal fornybar energi Legge til rette for pelletskaminer i boliger Redusere utslippene fra Rokke avfallsdeponi Utrede alternative transportløsninger fra Saugbrugs Tilrettelegging for kollektivtransport Biodiesel og elektrisitet i kommunale kjøretøy Miljø- og trafikkvennlig kjørestil i kommunale biler Myk kjøring har et betydelig potensial for redusert drivstoff-forbruk. Oppfølging For å følge opp virkningen av de forslåtte tiltak ble det foreslått et opplegg med nøkkeltall. Eksempler på slike nøkkeltall er km sykkelsti, antall elektriske biler, liter biodiesel solgt, antall bedrifter med ENØK-plan, tonn trepellets solgt, passasjerkm med kollektivtrafikk, antall anlegg 9

10 for fornybar energi, antall reguleringsplaner med krav til oppvarmingsmåte, samt nøkkeltall rettet mot kommunens egen virksomhet. Oppsummering av planen fra 2002 Planen fra 2002 fikk aldri status som kommunedelplan. Få tiltak ble iverksatt, og nøkkeltall ble aldri fulgt opp. Derfor har vi heller ikke nådd de målene som ble satt i Vi hadde et mål om å redusere kommunens utslipp i forhold til fremskrevne verdier med tonn, til tonn CO 2 -ekv. I ettertid er utslippstallene for 1991 korrigert ned til tonn CO 2 -ekvivalenter. Det vil si at vi, etter 2008 tall, ligger tonn over det vi hadde som mål i 2002, men ca tonn under det fremskrevne utslippsnivået for Lokal energiutredning 2009 Som områdekonsesjonær og eier av distribusjonsnettet i kommunen utarbeider Fortum Distribution AS en lokale energiutredningen hvert annet år. Distribusjonsnettet i Halden kommune blir forsynt fra 5 trafostasjoner. Generelt er det god kapasitet i høyspentnettet i Halden, men noen områder er hardt belastet om vinteren. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi (strømbrudd) var i 2008 på 0,007 %, noe som er lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Fortum Distribution (0,011 %) og landsgjennomsnittet (0,014 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen i 2008 var 2 408,2 GWh, hvorav GWh elektrisitet, 39,2 GWh petroleumsprodukter, 16,8 GWh gass, 442 GWh biobrensel og 36,6 GWh andre kilder. Husholdninger og fritidsboliger sto for 9,3 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting sto for 5,2 %, primærnæringen for 0,3 % og industrien for 74,8 %. Det er potensial for mer utnyttelse av biobrensel, solenergi, avfall, spillvarme og omgivelsesvarme fra grunn og luft i Halden. Det er ett stort og to små vannkraftverk i drift i kommunen, og det er inne søknader hos NVE på to nye småkraftverk. I følge NVE er det ikke potensial for flere små vannkraftverk utover dette. Med de gitte forutsetninger, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 61 GWh fram mot Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet, samt biobrensel til varmesentralen tilknyttet Halden fengsel. 6. Rammebetingelser Nasjonale mål i energi- og klimapolitikken Nasjonalt er det fastsatt mål på utslippsreduksjoner av klimagasser. Målene er definert i Stortingsmelding nr. 34 Klimameldingen og det såkalte Klimaforliket av 17. januar Norges ratifisering av Kyoto-protokollen betyr at Norge forplikter seg til en maksimal økning på klimagassutslippet på en prosent i forhold til 1990 i måleperioden

11 Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: Norge skal redusere sine utslipp med 10 % utover Kyoto-protokollens krav gjennom tiltak i utlandet. Tiltak i Norge vil redusere utslippet av klimagasser med mill. tonn CO 2 -ekv. pr. år i forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO 2 -ekv. (Utslippet i 1990, som er referanseåret for Kyoto, var ca. 50 mill. tonn CO 2 -ekv.). Det hevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når binding i skog er inkludert. Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Dette innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet), tilsvarende norske utslipp i Med utgangspunkt i referanseåret 1990 for Kyotoprotokollen innebærer de nasjonale målene i praksis at om lag 50% av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Øvrige reduksjoner skal tas gjennom nasjonale kjøp av ulike typer klimakvoter i utlandet. Lavutslippsutvalget Utvalgets oppdrag var å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent innen Lavutslippsutvalget har laget et scenario for hvordan utslippsutviklingen kan bli framover en såkalt referansebane. Klimagassutslippene i referansebanen i 2050 er omtrent 70 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene er fordelt med cirka en fjerdedel på hver av kildene elektrisitetsproduksjon, prosessindustri, transport og øvrig aktivitet som petroleumsaktivitet, oppvarming, jordbruk og avfallsdeponier. Figur 5.1 Historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser i Referansebanen , samt mål for lavutslippssamfunnet i Kilde: Statistisk sentralbyrå og Lavutslippsutvalget. De har identifisert 15 tiltak som til sammen vil sikre nødvendig reduksjon i norske utslipp i et langsiktig perspektiv. Tiltakene retter seg i hovedsak mot spesifiserte og store utslippssektorer, 11

12 med unntak av to mer grunnleggende tiltak som utvalget ser på som en forutsetning for at de øvrige tiltakene skal bli realisert. De 15 tiltakene er gjengitt i det etterfølgende. Grunnleggende tiltak Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres. Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Transport Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Oppvarming Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Overgang til CO 2 -nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l. Jordbruk og avfallsdeponier Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen til energiformål. Prosessindustri Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri. Petroleumsvirksomhet Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land. Elektrisitetsproduksjon Utbygging av mer ny fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft. Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk. Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang. 12

13 Figur 5.2 Illustrasjon av helhetsløsningen. Årlige utslipp av klimagasser historisk og i Referansebanen og i Lavutslippsbanen Kilde: Lavutslippsutvalget. EUs klima- og energireform I januar 2007 kom EU-kommisjonen med et helhetlig energi- og klimaendringsforslag. EUs regjeringssjefer bestemte seg for å få en endring på den uønskede utviklingen med stadig økte CO 2 -utslipp. Forslaget fra EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringssjefer var følgende: 20 prosent reduksjon av drivhusgassene 20 prosent energisparing (enøk) 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 være fornybar energi 10 prosent av kjøretøyenes drivstoff skal være biobrensel Alt dette skal nås innen I dag kommer 8,5 prosent av energien fra fornybare energikilder. For å nå målet om 20 prosent andel innen 2020 kreves det en meget stor innsats i alle økonomiske sektorer og av alle medlemslandene. EU vil her fordele byrdene landene i mellom, slik at de som har best forutsetninger til å ta de tyngste børene får de mest krevende målene å oppfylle. Solidarisk lar EU de fattigste landene få lavere mål for utslippsreduksjoner. EU-landenes statsledere kom i desember 2008 fram til et klimakompromiss. Målet om 20 prosent reduksjon i EUs klimagassutslipp står ved lag, men medlemslandene innførte en rekke ulike unntaksordninger for å beskytte energiintensiv industri samt kraftprodusenter i de nye medlemslandene. I henhold til EUs fornybar energidirektiv fra 2008, vil hovedmålet om 20 prosent fornybar energi i 2020 fortsatt være bindende, men det vil ikke automatisk gjennomføres sanksjoner hvis målet ikke nås i Dette svekker derfor målsetningen om 20 prosent fornybar energi. 13

14 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging En statlig planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt i september Planretningslinje har tilsvarende funksjon etter den nye plan- og bygningsloven som en rikspolitisk retningslinje har etter plan- og bygningsloven av En viktig hensikt med en statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging er ifølge Miljøverndepartementet å konkretisere statlige forventninger til planleggingen i kommunene (herunder fylkeskommunene). I dag er de fleste kommunene i gang med klima- og energiplanlegging. Det er et mål at alle kommuner gjennomfører denne type planlegging, og integrerer den i sin ordinære planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klima-gassutslipp. Sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Regionale målsettinger Energi og klima i Østfold Ved fastsettelse av mål for utslippsreduksjoner i Østfold er de nasjonale målene brutt ned til fylkesnivå. Det forutsettes at om lag 50% av utslippskuttene tas lokalt i Østfold. Dette er i henhold til prinsippene både i klimameldingen og i klimaforliket. Resten av utslippskuttene må tas gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. 14

15 Dette innebærer at Østfold skal redusere utslippene med 10% innen 2012, 20% innen 2020 og 55% innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i Utslippene av klimagasser i Østfold var om lag 1,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i Om lag 40% kommer fra transportsektoren, 40% i oppvarming fra bedrifter, offentlige bygg og privathusholdninger og 20% fra landbruk, avfallsdeponier og industri. For Østfold er det utarbeidet mål, strategier og tiltak innenfor områdene transport, oppvarming, landbruk, avfall og forbruk. En forutsetning for å kunne nå de oppsatte målene er at det etableres et systematisk arbeid knyttet til samarbeid, finansiering, oppfølging, registrering og rapportering. De viktigste enkelttiltakene er en kraftig satsning på kollektivtrafikk, utbygging av fjernvarme og lokale energiløsninger basert på bioenergi og varmepumper, enøk i industrien og i bygg, utnyttelse av biogass og energi fra avfall og gjødsel, økt kildesortering samt en generell holdningsendring knyttet til ressursbruk og forbruksmønster. Flere av tiltakene er overslagsmessig beskrevet med potensialer og kostnader. Det vil være mulig å nå de fastsatte målene med en årlig kostnad i området mill. kroner. Det anbefales å innlede samtaler med statlige myndigheter om en omfordeling av allerede innbetalte miljøavgifter og -skatter i fylket for å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltakene. I Oslo arbeides det etter samme modell. Uten en systematisk oppfølging og satsing vil en ikke kunne nå de fastsatte reduksjonsmålene for klimagassutslippene i Østfold. Lokale politiske føringer Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om forbruket av energi. Klima- og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitisk styringsverktøy. Det er derfor viktig at klima og energiplanen har god forankring i lokalsamfunnet og hos lokale og sentrale myndigheter. Formål med revidering av klima- og energiplanen: Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energiforbruk fra Halden kommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Halden fram mot Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (private husholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet) om hvordan kommunen og lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp og energiforbruk. Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energiforbruk. Beskrive konkrete tiltak for bedre klimaadferd og energieffektivisering. Ved revidering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktige utviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides på grunnlag av endrede forutsetninger som: 1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer. 2. Endrede befolknings- og trafikktall. 3. Nye nasjonale føringer. 15

16 Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i Dataene for klimagassutslipp stammer i denne planen fra I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp, som er endret siden Det kan her spesielt nevnes: Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet. CO 2 - kvotesystemet er innført både i Norge og i EU. Energiprisene er vesentlig høyere. Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge av endringer i industrien. Enovas forutsetninger ved tildeling av tilskudd skal innarbeides ved revideringen av klima- og energiplanen. Forutsetninger: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiog klima. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energiforbruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energiforbruk/klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk. 7. Energiforbruk - status Total energiforbruk Energiforbruket i Halden siste fem år GWh År Figur 7.1 Utvikling i energiforbruket i kommunen i perioden

17 Fra 2005 til 2008 steg energiforbruket i Halden kommune fra 2268,3 2408,2 GWh. Tall fra forrige klimaplan viser at energiforbruk alt i 1997 var på GWh. Dette viser at energiforbruket i kommunen ligger høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet, men er stabilt. Som en ser av figuren under så står industrien i kommunen alene for hele 75% av energiforbruket. Dette bidrar til at kommunens energiforbruk pr innbygger ligger høyt sammenlignet med nabokommuner og gjennomsnittstall for fylket. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasjonær energiforbruk -Primærnæring Stasjonær energiforbruk - Industri og bergverk m.v Stasjonær energiforbruk - Tjenesteyting Stasjonær energiforbruk - Husholdninger (boliger, hytter og fritidshus) Mobil energiforbruk - Veitrafikk Mobil energiforbruk - Skip Annen mobil energiforbruk I alt Tabell 7.1 Sammenligning med nabokommuner Energiforbruk i 2008 (KWh/innb.) Energikilde Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold (%) (%) (%) (%) Elektrisitet 69,7 46,4 49,1 50,2 Ved, treavfall og avlut 16,5 12,2 3,6 13,3 Gass 0,6 1,2 4,1 1,7 Bensin, parafin 4,6 7,0 11,4 9,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,1 11,5 17,9 14,9 Tungolje og spillolje 1,4 14,2 3,5 6,6 Avfall 0,0 7,5 10,5 4,0 Tabell 7.2 Sammenligning med nabokommuner Prosentvis fordeling mellom energikilder (2008-tall) Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer ,1 % 9,3 % 0,1 % 1,1 % 0,3 % Primærnæring (0,3%) Industri og bergverk m.v. (74,8%) Tjenesteyting (5,2%) Husholdninger (9,3%) 5,2 % 74,8 % Veitrafikk (9,1%) Skip (0,1%) Annet mobilt forbruk (1,1%) Figur 7.2 Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer (2008) Industrien står for tre fjerdedeler av energiforbruket i Halden kommune. Husholdninger og veitrafikk står for ca 9% av energiforbruket og tjenesteyting for ca 5%. 17

18 Stasjonært energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Primærnæring 8,3 8,2 8,2 8,1 0,3 Industri og bergverk m.v. 1867,1 1911,6 1939,7 2008,3 83,4 Tjenesteyting 129,3 136,4 134,6 140,9 5,9 Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) 263,6 253,3 247,3 250,9 10,4 Totalt: 2268,3 2309,5 2329,8 2408,2 Tabell 7.3 Utviklingen i stasjonært forbruk av energi i perioden Energiforbruket i de stasjonære sektorer er relativt stabilt. Industrien står for hovedandelen av energiforbruket. Mobilt energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Veitrafikk 240,5 244,9 248,3 245,8 88,4 Skip 3 3,1 3,6 3,4 1,2 Annen mobil 26,6 30,5 27, ,4 Totalt: 270,1 278,5 279,8 278,2 Tabell 7.4 Utvikling i mobilt forbruk av energi i perioden Blant de mobile sektorene, er veitrafikk hovedforbruker av energi. Forbruket er stabilt. Halden kommune organisasjon Energikilde (GWh) (GWh) Fyringsolje 1,36 1,40 Elektrisk energi 28,02 28,42 Totalt 29,38 29,82 Tabell 7.5 Stasjonær forbruk av energi i Halden kommune sin virksomhet Virksomheten til Halden kommune hadde i 2007 et energiforbruk på 29,82 GWH. Det tilsvarer 1,3% av kommunens samlede energiforbruk. Av dette kom 4,6% av energien fra fossilt brensel (fyringsolje). Fremskrevet energibruk Prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen baseres på føringer fra NVE og vil først og fremst bli påvirket av: befolkningsutvikling utvikling av husholdningenes energiforbruk utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) utvikling av industriell virksomhet 18

19 Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden , samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), er fremstilt grafisk i figur. Figur 7.3 Folkemengde og framskrevet Per var det innbyggere i Halden kommune. Figuren viser en økning i folketallet siden SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til Disse er laget på kommunenivå, og er inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I prognosene for stasjonært energiforbruk i kommunen er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se figur 7.3. NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene, som ble revidert våren Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM). Forbruket innenfor husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Figuren viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. En liten økning i biobrenselforbruket og reduksjon i petroleumsforbruket skyldes oppstart av varmesentral ved Halden fengsel 2009/2010. Prognosen viser et totalforbruk på GWh i år Det er en økning på 61 GWh fra Figur 7.4 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere 19

20 8. Klimagassutslipp - status Klimagassutslippene i Halden var lenge dominert av industrien i kommunen. De siste årene har dette endret seg. Nå er det like store utfordringer knyttet til utslipp fra deponi, landbruk og ikke minst transport, som står for hele 52% av kommunens samlede utslipp til luft. Totalt hadde Halden i 2008 et utslipp på tonn CO 2 -ekvivalenter, eller omkring 5 tonn per innbygger per år. Tilsvarende utslipp per innbygger per år på nasjonalt nivå er opp under 11 tonn. Årstall Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp - landbruk Prosessutslipp - deponigass Mobil forbrenning - transport Andre kilder I alt Tabell 8.1 Utslipp av klimagasser i Halden tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO2 ekv Klimagassutslipp i Halden År Andre kilder Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - Landbruk St asjonær forbrenning - Private husholdninger St asjonær forbrenning - Industri og andre næringer Figur 8.1 Utviklingen i klimagassutslippene i perioden Stasjonær forbrenning i industrien går opp og ned i perioden. Utslippene varierer med etterspørsel/produksjon og pris på elektrisk kraft. Mobile kilder viser en entydig økning. Kommunens egne beregninger viser at gjennomgangstrafikk kan stå for så mye som 50% av utslipp fra veitrafikk i kommunen. Prosessutslipp fra landbruk viser en jevn økning noe av dette kan nok skyldes bedre utslippsberegninger, da produksjon og areal i drift er stabilt i perioden. 20

21 Utslipp av klimagasser i Halden fordelt på kilder Stasjonær forbrenning - Andre kilder (1 %) industri og andre næringer (16 %) Mobil forbrenning - transport (52 %) Prosessutslipp - deponigass (13 %) Stasjonær forbrenning - privatehusholdninger (4 %) Prosessutslipp - landbruk (14 %) Figur 8.2 Klimagassutslipp i Halden i 2008 fordelt på kilder Prosessutslipp fra avfallsdeponi står for en forholdsvis stor del av utslippene i Halden. Dette skyldes utslipp av metangass som er en sterkere klimadriver enn CO 2 (21 ganger sterkere). Halden har startet opp med forbrenning av deponigass, men prosjektet er i startgropa, så det har ingen innvirkning så langt. Utslippene fra privathusholdningene viser en nedgang siden Grunner for dette kan være tettere hus, overgang til andre oppvarmingskilder, eksempelvis varmepumpe, nedsatt krav til oppvarming av hus på dagtid osv. For å få et bedre blide av hvordan situasjonen er i Halden er det naturlig å sammenligne seg med nabokommuner. Det som er viktig å tenke på er at alle tre kommuner er industrikommuner og at tallene derfor ikke så lett lar seg sammenligne mellom kommunene og heller ikke med andre kommuner i landet. Vi har også en vesentlig andel gjennomgangstrafikk, noe som slår ut på mobil forbrenning. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasj. forbrenning - industri og andre næringer Stasj. forbrenning - private husholdninger Stasj. forbrenning forbr. av avfall og deponigass Prosessutslipp: Industri og bergverk Prosessutslipp: Landbruk Prosessutslipp: Avfallsdeponigass Mobil forbrenning Andre kilder I alt Tabell 8.2 Sammenligning med nabokommuner - utslipp til luft i 2008 (kg/innb.) Av tabellen ser en at Halden ligger lavt sammenlignet med Sarpsborg og Fredrikstad på utslipp fra stasjonær forbrenning i industri og private husholdninger, mens utslipp fra landbruk, deponi og mobile kilder ligger litt over de samme kommunene. Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra stasjonær forbrenning kommer fra forbrenning av fossilt brensel i industri, annen næring og husholdninger. Bioenergi regnes i klimasammenheng som en nøytral kilde. I Halden 21

22 utgjør utslippene fra stasjonær forbrenning ca 20% av alle klimagassutslipp, der husholdningene står for 4%. I tabell 8.2 er andre næringer slått sammen med utslipp fra industri. Utslipp fra mobil forbrenning Utslipp fra mobil forbrenning skriver seg fra veitrafikk og skipsfart. Veitrafikk er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp nasjonalt. Veitrafikk er jevnere fordelt mellom kommunene enn industriutslipp, og utslippene har økt betydelig i perioden. Kilden gir derfor det største bidraget til økningen i utslipp i over halvparten av kommunene. I Halden er det denne utslippskilden som øker mest og utgjør i dag ca 52% av alle klimagassutslipp. Prosessutslipp Av prosessutslipp i Halden er det først og fremst deponi og landbruk som har innvirkning på kommunens samlede klimagassutslipp. Deponi Sommeren 2009 ble det forbudt å lagre restavfall i deponi i Norge. Fredrikstad og Sarpsborg satset på egen forbrenning, mens Halden kom frem til at søppelmengden var for liten til at det var økonomisk forsvarlig å satse på eget forbrenningsanlegg. Frem til denne dato ble alt avfall som ikke kunne resirkuleres eller komposteres, deponert på kommunens deponi på Rokke. Etter mange års aktivitet har det bygd seg opp en betydelig fylling og ved nedbryting av organisk materiale dannes det metangass. I Halden utgjør denne gassen 13% av kommunens samlede klimagassutslipp. Jordbruk Jordbruksareal i Halden er på daa. Landbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippet i Halden kommune, ca 14 %. Dette kommer først og fremst fra jordbearbeiding, bruk av kunstgjødsel og husdyrhold. Ved jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Nitrogen fra kunstgjødsel kan sammen med husdyrgjødsel omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Utslippet av lystgass kan reduseres ved nedmolding av gjødsla umiddelbart etter spredning. Alle planter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes sammen med et lavt tilførsel kunstgjødsel, vil karbonkretsløpet i jordbruket være i balanse. Drøvtyggere danner metangass ved fordøying av grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Halden har ikke spesielt stor husdyrtetthet, men er en betydelig kornprodusent. Det dyrkes korn på daa (2008), et areal som utgjør 7,8% av Østfold samlede produksjon. Prosessutslipp fra jordbruket utgjør i dag ca 14% av kommunens samlede klimagassutslipp. Indirekte klimagassutslipp Indirekte utslipp er betegnelsen på utslipp som er knyttet til produksjon, transport og sluttbehandling (avfallsbehandling) av varer. Disse utslippene vil ofte forgå andre steder enn der varene forbrukes. 22

23 Et viktig eksempel er utslipp ved produksjon av elektrisitet. Produksjonen av elektrisitet i norske vannkraftverk er i hovedsak bestemt av vanntilgangen, mens forbruket av elektrisitet i Norge er uavhengig av dette. Ettersom det norske elkraftsystemet er en integrert del av det nordeuropeiske kraftsystemet, vil en økning i det norske forbruket av elektrisitet i Norge gi større utslipp av CO2 fra kraftverkene i våre naboland, mens redusert forbruk gir lavere utslipp. Det er altså knyttet indirekte utslipp til forbruket av elektrisk kraft i Norge. Størrelsen på slike utslipp vil variere, avhengig av utviklingen og utnyttelsen av det nordeuropeiske elektrisitetssystemet. Et rimelig anslag er 0,3-1 kg CO 2 per kwh forbrukt i Norge. I Halden bruker vi svært mye elektrisk energi. Dette er et forbruk som ikke gir seg utslag i høye klimagassutslipp for kommunen, fordi det meste er produsert med vannkraft. Den kraftig veksten i etterspørselen og internasjonaliseringen av kraftmarkedet har ført til at en del av kommunens energiforbruk i praksis blir dekket ved kull- eller gassfyrt kraft. Binding av CO 2 i skog Norge Produktivt skogareal: km2 Stående kubikkmasse: 748 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: 25,5 millioner m3 Halden Produktivt skogareal: 404 km2 Stående kubikkmasse: 3,9 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: m3 Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringen hvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis er kubikkmassen mer enn doblet fra 1933 til Skogen i Halden har en tilvekst på ca m 3 stammevirke i året, og binder tonn CO 2. Det hogges hvert år ca m 3 til industri og ca m 3 til ved, så netto tilvekst er på ca m 3, tilsvarende tonn bundet CO 2 i året. De til sammen m 3 med tømmer, som blir avvirket i året, bidrar, i følge skogeierforbundet, med vel tonn redusert CO 2 i atmosfæren ved at trematerialer erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium, betong og gips, og at trevirke erstatter fossilt brensel til energiformål både direkte og ved energigjenvinning fra papir og rivningsvirke. Skogen i Halden bidrar til en netto reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2, og det tilsvarer det samlede klimagassutslipp i Halden. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere år framover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Da slipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp. Det er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd når den er hogstmoden, og brukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel. 23

24 9. Lokale energiressurser i kommunen Faste biobrensler Energiressursene innenfor bioenergi som blir avvirket til brenselformål, er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Halden dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål, gir dette en energimengde på 45,4 GWh. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Avvirkning for salg i kommunen, primært gran og furu, har variert mellom og m3. I tillegg til dette volumet regner en med at uttaket av virke til ved ligger på m 3 /år. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg i Norge 8 GWh. Biogass Biogassen tas vare på i tette gjødselkummer og kan brukes til oppvarming, produksjon av strøm eller til drivstoff i kjøretøy. Det er i dag et anlegg for utvinning av biogass i Halden, men dette er av tekniske grunner, ikke i drift. Anlegget er dimensjonert for 1000 m m 3 husdyrgjødsel og 400 m 3 matavfall. Metangassen fanges opp under en lukket nedbrytningsprosess, og ferdig kompostert husdyrgjødsel kan tilbakeføres til jordene. På den måten får en gjort nitrogenet lettere tilgjengelig for plantene, en får redusert lukt og reduserte metangassutslipp. Industriell spillvarme I Halden har vi kraftkrevende industri med store mengder industriell spillvarme i form av varmt vann. Det legges opp til uttak av energi i samband med konsesjonstildelingen i størrelsesorden 28 GWh. Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I Halden kommune er det ett kraftverk med installert effekt over 10 MW. Det er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, som er eid av Akershus Kraft AS. Det har maksimal ytelse på 20 MW og produserer 103 GWh i et normalår. Det er to små vannkraftverk i kommunen. Det er Brekke kraftstasjon i Haldenvassdraget fra 1924, som eies av Østfold Energi AS. Installert effekt her er 8 MW og normalårs-produksjonen er 30 GWh. Skonningsfoss kraftverk er fra 1997, og eies av Akershus Kraft AS. Dette kraftverket ligger i Tista, og har installert effekt på 2,4 MW og normalårs-produksjon på 12 GWh. 24

25 Det er for tiden to konsesjonssøknader til behandling hos NVE, og det er Tista og Porsneskraftverk, med hhv 0,8 og 0,98 MW effekt. Vindkraft Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned. I Østfold er det pr dags dato ikke utarbeidet noen oversiktsplan/fylkesdelplan for utbygging av vindkraft. På svensk side er det flere områder som er vurdert egnet for vindkraft i vindbruksplanen for Vestra Gøtalands län. Det er sendt ut forhåndsvarsel på konsesjonssøknad på et område som omfatter ca 50 km 2 - Vestfjella området, nord-øst i kommunen. Det aktuelle området fordeler seg med ca 20 km 2 i Aremark og 30 km 2 i Halden. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann, eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I Halden kommune er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Varmepumper Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvanns-undersøkelser. Videre arbeider NGU med å utarbeide kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser. I følge denne oversikten er det 86 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger og 80 brønner fordelt på seks større anlegg i Halden kommune. De større anleggene er tilknyttet Arken A/S, Ringstad gård, "Brygga", Harekas/Halden boligbyggelag, Sparkjøp/Svinesundparken, Tollstasjonen/Svinesund. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor. Fjernvarme Eksisterende anlegg Det er etablert flisfyringsanlegg ved Halden fengsel, med en kapasitet på 4 GWh. Anlegget er dimensjonert for å kunne dekke energibehov til fengselet, skoleetat, helseetat, NAV, bibliotek og kirke. 25

26 Planlagt utbygging Østfold Energi fikk konsesjon på sentrumsområdet, Remmen og industriområdet på Sørlifeltet. De har planer om oppstart med arbeidet med varmesentral ved årsskiftet, men Halden kommune har anket tildelingen, og den ligger nå til behandling hos NVE. Konsesjonsområdet for fjernvarme i Halden Omfanget av konsesjon i Halden: Energisentral i form av spillvarme og varmepumpe, samt spisslast og tilhørende distribusjonssystem. Konsesjonsområde: det utvidede Halden sentrumsområdet, i tillegg til Sørliområdet som består av næring og industri. Energiforbruk: 28,3 GWh 10. Avfall Kommunenes avfallsbehandling har stor betydning for utslipp av klimagasser. Avfallsminimering, styring av avfallsstrømmer og egnet sluttbehandling kombinert med energiutnyttelse, er avgjørende for hvor store utslippene av klimagasser blir. Selv om det ble forbudt å deponere organisk avfall fra juli 2009, vil oppsamling og utnyttelse av metan fra eksisterende avfallsdeponier fortsatt være et viktig tiltak i mange år. 26

27 Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 576 kg avfall per innbygger i kommunen. Halden kommune har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap. Halden kommune hadde en lavere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet i % av husholdningsavfallet ble materialgjenvunnet i kommunen. I de resterende 78 % som ble deponert, er energipotensialet 37,8 GWh dersom det hadde blitt forbrent i et forbrenningsanlegg. Allerede for 2008 og 2009 er gjenvinningsgraden betydelig høyere, og ligger nå rundt 75%. Høy gjenvinningsgrad skyldes at restavfallet som sendes til forbrenning i Sverige regnes inn som sortert avfall. Avfallsinnsamling og deponering Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS, forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Forbudet mot deponering innebærer at avfallsbransjens nåværende infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Fra høsten 2009 har restavfallet i Halden blitt sendt til et forbrenningsanlegg i Lysekil i Sverige. Det ble sommeren 2009 startet opp et forsøk på avfakling av deponigassen ved Rokke avfallsanlegg. 27

28 11. Fremskriving av klimagassutslipp Generelt Framskriving av utslipp beskriver forventet utvikling av klimagassutslipp ut fra de virkemidlene og tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrivninger skal si noe om hvor det er behov for ytterligere virkemidler og tiltak. Scenario 1 business as usual Dette er et scenario tilnærmet business as usual, uten å sette inn spesielle tiltak. Det spesifikke utslipp per innbygger fra stasjonær og mobil forbrenning i 2008 er beholdt uforandret i perioden. Med referanse til SSB`s framskrivninger (MMMM) er det regnet med et innbyggertall på i Totalutslippet fra prosess er beholdt på 2008-nivå i hele perioden. Fremskriving av klimagassutslipp - scenario 1 tonn CO2-ekvivalenter År Mobile kilder Prosessutslipp St asjonær forbrenning Scenario Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Totale utslipp Figur 11.1 Fremskriving av klimagassutslipp uten tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Uten reduksjon vil klimagassutslippene øke med ca tonn CO 2 -ekvivalenter fra (ca 7%). Mobile kilder vil stå for den største andelen av økningen. Scenario måloppnåelse 2020 For å få et inntrykk av hvilke klimagassreduksjoner som må til for å nå målene om 20% lavere utslipp i 2020, sammenlignet med 2005-nivået. 28

29 Scenarioet innebærer følgende klimagassreduksjoner: Prosessutslipp landbruk - 10% innen 2014 og 20% innen Prosessutslipp avfallsdeponier - 40% innen 2014 og 75% innen Stasj. forbrenning husholdninger - 15% innen 2014 og 25% innen Stasj. forbrenning industri og annen næring - 10% innen 2014 og 20% innen Mobil forbrenning - 2,5% innen 2014 og 5% innen tonn CO2-ekvivalenter Fremskriving av klimagassutslipp - scenario måloppnåelse År Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - landbruk Stasjonær forbrenning private husholdninger Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Scenario måloppnåelse Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp landbruk Prosessutslipp deponigass Mobil forbrenning transport Totale utslipp Figur 11.2 Fremskriving av klimagassutslipp med tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Scenarioet legger til grunn energieffektivisering og høyere fokus på bruk av energi, samt gradvis utfasing av oljekjeler i privathusholdningene. Det legges videre til grunn overgang til organisk fyringsolje i industrien, en optimalisering av tilførsel av gjødsel og en mer utstrakt bruk av redusert jordbearbeiding i jordbruket. Det forutsettes at kommunen viderefører og utvikler opptaket av metangass fra kommunens deponier. For mobile utslipp legges det til grunn ingen videre økning i veitrafikken og en gradvis fornying av bilparken. For å oppnå våre mål er vi avhengig av at statlige myndigheter følger opp sine målsettinger og tilpasser de overordnede rammene som samfunnet lever etter. 29

30 12. Strategi og tiltak Overordnet mål for Halden kommune KLIMAGASSUTSLIPP Halden kommune følger Østfold fylke sine mål som tar utgangspunkt i nasjonale klimamål. Med utgangspunkt i utslippstall for 2007 har kommunen som målsetting å redusere klimagassutslippene med STRATEGIER 10% innen % innen % innen 2030 FORBRUK AV ENERGI Redusere kommunens energiforbruk og øke andel fornybar energi. Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10% innen Følgende strategier foreslås for å nå målene: Redusere energiforbruket Redusere energiforbruket i kommunale bygg og drift Bruke kommunal utbyggingspolitikk Informasjon og stimuleringstiltak Bruke lokale og fornybare energiressurser Øke bruken av fornybar energi i kommunale bygg Bruke kommunal innkjøpspolitikk Øke utnyttelsen av spillvarme Informasjon og stimuleringstiltak Ny energiforsyning Prosessutslipp jordbruk, avfall og forbruk Redusere utslipp fra jordbruksareal Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og få på plass uttak av deponigass. Stimulere bærekraftig forbruk. Stasjonære utslipp - industri Øke bruken av fornybar energi. Transport Dempe veksten i biltrafikken ved å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Stimulere befolkning og næringsliv til å bruke miljøvennlige transportløsninger. Motivere Premiere ekstra innsats. Informasjon. Miljøsertifisering av kommunens virksomhet. 30

31 SFT har vurdert reduksjonspotensial og kommunens påvirkningsgrad. Dette er viktig for å vise hvor kommunen har direkte påvirkning og kan iverksette tiltak for å nå vedtatte mål, samt oppnå størst utslippsreduksjoner. Figur 13.1 Ulike tiltak vurdert ut fra reduksjonspotensial og kommunale virkemidler Tiltakene med høyt reduksjonspotensial og store eller middels grad av kommunale virkemidler er i ringen øverst til høyre. De tiltakene med lavere reduksjonspotensial og stor grad av kommunale virkemidler må vurderes ut fra kostnadseffektivitet. Det vil imidlertid kunne være forskjeller i lokale forutsetninger knyttet til kostnader og reduksjonspotensial som gjør at klassifisering av tiltakene vil være forskjellig fra det som er vist her. Energieffektivisering i offentlige bygg kommer ut med relativt lavt reduksjonspotensial. Bakgrunnen for det er at de offentlige virksomhetens forbruk av energi er lavt i forhold til totalen for kommunen (1,3%), og kun en liten del av det forbruket er knyttet til forbrenning av fossilt brensel ( 4,6%). Men i en kommunal klimaplan er det på egne utslipp en har størst påvirkningskraft. Derfor er det viktig/lett å ta tak i dette først. Av figuren ser en videre at det er oppsamling av deponigass som er det tiltaket der kommunen kan gjøre mest. Her har vi høyt reduksjonspotensial og kommunale virkemidler. 31

Klima- og energiplan for

Klima- og energiplan for Klima- og energiplan for 2010-2015 Avdeling for næring og miljø -1- Innhold 1. SAMMENDRAG... 4 2. FORORD... 5 3. PROSESS... 6 4. KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN... 6 5. TIDLIGERE ARBEIDER... 8 GJELDENDE KLIMA-

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2006:18, ET KLIMAVENNLIG NORGE

HØRINGSUTTALELSE NOU 2006:18, ET KLIMAVENNLIG NORGE SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200300456 Arkivnr. Saksbehandler Magne Kjelstad Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 06.02.07 11/07 HØRINGSUTTALELSE NOU 2006:18, ET KLIMAVENNLIG NORGE Fylkesutvalget 06.02.07

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3

Detaljer

Tønsberg kommune. Energi- og klimaplan 2010-2020. Vedtatt med endring av Bystyret 16. september 2009.

Tønsberg kommune. Energi- og klimaplan 2010-2020. Vedtatt med endring av Bystyret 16. september 2009. Tønsberg kommune Energi- og klimaplan 2010-2020 Vedtatt med endring av Bystyret 16 september 2009 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Utarbeidet: Rolf

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer