Kommunedelplan. Halden Kommune. for klima og energi

Transkript

1 Kommunedelplan for klima og energi Halden Kommune

2 Politisk behandling Planen ble enstemmig vedtatt som kommunedelplan av kommunestyret, den , sak: 2010/84. Utarbeidet av: Halden kommune Avdeling for næring og miljø Miljøvernrådgiver Harald N Østvik November 2010 Foto forside: Nyttårsafta 2009 Limoen Fotograf: Harald N Østvik 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG FORORD PROSESS KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN TIDLIGERE ARBEIDER...9 GJELDENDE KLIMA- OG ENERGIPLAN (2002)...9 LOKAL ENERGIUTREDNING RAMMEBETINGELSER...10 NASJONALE MÅL I ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN...10 LAVUTSLIPPSUTVALGET...11 EUS KLIMA- OG ENERGIREFORM...13 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING...14 REGIONALE MÅLSETTINGER...14 Energi og klima i Østfold...14 Lokale politiske føringer ENERGIFORBRUK - STATUS...16 TOTAL ENERGIFORBRUK...16 STASJONÆRT ENERGIFORBRUK...18 MOBILT ENERGIFORBRUK...18 HALDEN KOMMUNE ORGANISASJON...18 FREMSKREVET ENERGIBRUK KLIMAGASSUTSLIPP - STATUS...20 UTSLIPP FRA STASJONÆR FORBRENNING...21 UTSLIPP FRA MOBIL FORBRENNING...22 PROSESSUTSLIPP...22 Deponi...22 Jordbruk...22 INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP...22 BINDING AV CO 2 I SKOG LOKALE ENERGIRESSURSER I KOMMUNEN...24 FASTE BIOBRENSLER...24 BIOGASS...24 INDUSTRIELL SPILLVARME...24 VANNKRAFT...24 VINDKRAFT...25 SOLENERGI...25 VARMEPUMPER...25 Grunnvarme...25 FJERNVARME...25 Eksisterende anlegg...25 Planlagt utbygging AVFALL...26 HUSHOLDNINGSAVFALL...27 AVFALLSINNSAMLING OG DEPONERING FREMSKRIVING AV KLIMAGASSUTSLIPP...28 GENERELT

4 SCENARIO 1 BUSINESS AS USUAL...28 SCENARIO MÅLOPPNÅELSE STRATEGI OG TILTAK...30 STRATEGIER...30 TILTAK I HALDEN...32 UTFYLLENDE BESKRIVELSE AV TILTAK...36 Kommunen som organisasjon...36 Kommunen generelt...37 Tips til husstandene

5 1. Sammendrag Det er en utbredt enighet i ulike forskningsmiljøer om at verden står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Skal framtidige generasjoner ha samme muligheter som vi har i dag, må det settes i gang tiltak for å bremse tempoet i klimaendringene og tilpasse oss nye klimatiske forhold. Skal utviklingen være bærekraftig i forhold til miljø og samfunn, må en tenke globalt og handle lokalt. Dermed har miljøarbeidet i høyeste grad også blitt en kommunal oppgave. Klima- og energiplanen beskriver rammebetingelser for kommunens klimaarbeid, samt dagens energiforbruk og klimagassutslipp i Halden. Videre beskrives de ulike energiresurssene i kommunen, samt ulike scenarier for fremtidige utslippsnivåer. Til slutt presenteres strategier og tiltak for å redusere Halden kommunes energiforbruk og utslipp av klimagasser. Planen inneholder langsiktige og kortsiktige målsettinger og tiltak. Satsingsområdene er vurdert med bakgrunn i føringer fra lokale, regionale og nasjonale planer, samt lokale forhold. Halden kommune har en klima- og energiplan fra 2002, og denne blir nå rullert. Klimagassutslippene i Halden er på ca tonn CO 2 -ekvivalenter (2008). Hovedkildene er mobil forbrenning (transport), og stasjonær forbrenning i industrien. Energiforbruket i Halden er på ca 2700 GWh/år (2008). Hovedkildene til energi er elektrisitet (70%), bioenergi (16%) og petroleumsprodukter (14%). Halden kommune har flere virkemidler for å kunna bidra til et bærekraftig samfunn. Når det gjelder energiforbruket i Halden står industrien for 75%. Her har kommunen få virkemidler. Husholdninger og veitrafikk står begge for ca 9% av energiforbruket i kommunen. På disse områdene har kommunen virkemidler som informasjonsarbeid og legge til rette for et godt kollektivtilbud. For klimagassutslippene utgjør transport den største andelen, med 52%. Industri, landbruk og deponigass utgjør henholdsvis 16, 14 og 13 prosent av kommunens klimagassutslipp. Her kan kommunen anbefale overgang til fornybare energikilder, bruk av kollektive transportmidler, drive informasjonsarbeid ovenfor landbruksnæringen og samle opp metangass fra kommunens deponi. For å nå målene i planen må tiltakene følges opp. Forutsetningen for å nå hovedmålet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft, men er også knyttet opp mot statlige rammevilkår. Planen skal rulleres innen

6 2. Forord I Halden har vi alle forutsetninger for å lykkes med vårt klimaarbeid. Vi har storbyutfordringer, utfordringer knyttet til industri og store LNF-områder med spredt bosetting, karbontap fra jordbruksarealer og opptak av karbon i skog. Med så mange områder å jobbe mot er det vanskelig å unngå klimagassutslipp, men lett å finne innsatsområder. Vi måler luftkvalitet, bygger sykkelveier og prøver å utvikle sentrumsnære boligfelt. Vi har et velfungerende kollektivtilbud og et desentralisert skoletilbud. Dette er faktorer som er viktige i et miljøregnskap, og kommunen kan påvirke i riktig retning. Det er ikke til å komme forbi at energiforbruket i Halden fortsatt er nært knyttet opp mot industrien. Opp mot 75% av alt energiforbruk i kommunen er knyttet til industri. En stor del av dette er elektrisitet. Ser vi på tallene for direkte klimagassutslipp for 2008, utgjør nå mobile kilder (veitrafikk) hele 52% av Haldens samlede utslipp. Landbruket i Halden er på mange måter selvgående i klimasammenheng, men også et velfungerende maskineri trenger smørning. Kommunen kan bidra med kunnskap. Skogen i Halden binder like mye CO 2 som kommunen slipper ut. Steller vi godt med skogen, kan vi i tiden fremover øke opptaket i skog og samtidig øke verdiskapningen i kommunen. Industrien i Halden er basert på eksport. I et marked med stadig strengere krav til miljø og bærekraftig produksjon vil det være gode argumenter for å gjenvinne varme og redusere utslippene til luft. Halden er preget av et tett befolket sentrum bortimot 80% av kommunens innbyggere bor på 10% av kommunens landareal. Dette gir store muligheter. Klarer vi å begrense bilbruken i de bynære områdene ved å ha effektive kollektivløsninger, har vi oppnådd mye. I en rapport fra CICERO fra 2005, anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energiforbruk (oppvarming). Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Kommunen som organisasjon bør gå foran og vise vei. Vi skal få oversikt over eget forbruk, sette i verk tiltak og jobbe aktivt med holdninger hos de ansatte. Et av hovedmålene til kommunen er å bli miljøfyrtårnsertifisert i løpet av planperioden. Det tiltaket som kan få størst virkning for klimagassutslippene i Halden, er oppsamling av deponigass. Denne utslippskilden utgjør alene 13% av de totale utslippene. Kommunen er eier og har alle muligheter til å sette i verk tiltak. Halden skal ha ambisiøse, men realistiske mål. Det viktigste nå er imidlertid å komme i gang. 6

7 3. Prosess Arbeidet er gjennomført i tidsperioden april 2009 til april 2010 og er utført på følgende måte: Arbeidsgruppen som har jobbet med planen har bestått av miljøvernrådgiver og spesialrådgiver fra kommunen, samt en konsulent fra Cowi AS. De ulike avdelingene har bidratt der det har vært naturlig. Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra SSB. I forkant av planarbeidet ble det utarbeidet og vedtatt et planprogram, som la grunnlaget for klimaplanarbeidet. Det ble lagt opp til en rullering av eksisterende plan, der planarbeidet er lagt inn med høy prioritet i budsjettet for 2009 og Planen har status som kommunedelplan, med kommunens hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk som styringsgruppe for arbeidet. Kommunen har deltatt i et klimanettverk sammen med Moss, Sarpsborg, Våler, Rygge, Råde og Fredrikstad. Nettverket har vært en viktig arena for utveksling av erfaring. I forlengelsen av klimaplanarbeidet skal det utarbeides handlingsplaner knyttet opp mot ulike sektorer og innsatsområder. Kommunen har utarbeidet søknad og mottatt kr i støtte til planarbeidet fra Enova. 4. Klima- og energiutfordringen Faren for global oppvarming på grunn av økte utslipp av menneskeskapte klimagasser, er ansett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt. De siste 100 årene har den globale middeltemperaturen økt med nesten 0,8 C. FNs klimapanel (IPCC) regner det som meget sannsynlig at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp. Fortsatt global oppvarming vil føre til klimaendringer med store konsekvenser for mennesker og miljø. Klimaendringer forventes å forårsake økt havnivå og mer ekstremvær som orkaner, flom og tørke, gi endringer i nedbørsmønstre og vindsystemer, endre utbredelsen av dyre- og plantearter og påvirke matproduksjon, helse og infrastruktur. For å begrense klimaendringene er det nødvendig å redusere utslippene av klimagasser. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2-2,4 C over førindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreve at CO 2 -utslippene i 2050 ligger % under nivået i Klimapanelets rapport konkluderer med at det er mulig å oppnå betydelige reduksjoner i globale klimagassutslipp innen 2050 med en relativt beskjeden negativ virkning på verdens produksjonsog inntektsnivå. Kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt høyere enn kostnadene ved å begrense klimaendringene. 7

8 Miljøutfordringene er både av lokal og global karakter og er i stor grad knyttet til produksjon og bruk av energi. I energisammenheng er det de lokale utslippene fra de fossile brenslene olje og gass, samt drivstoffene bensin og diesel som bidrar til utslipp av klimagasser. Imidlertid vil tiltak innenfor redusert elektrisitetsbruk også bidra til reduksjoner av de globale klimagassutslippene. I Norge produserer vi i stor grad strøm basert på norsk vannkraft. I det norske Kyotoregnskapet er det lagt til grunn at vannkraft ikke bidrar til CO 2 -utslipp ved produksjon. Videre er det antatt at tilnærmet all elektrisitet forbrukt i Norge, er produsert i norske vannkraftanlegg. Dermed er CO 2 -utslippet fra vårt forbruk av elektrisitet satt lik null i offentlige statistikker. FAKTABOKS - KLIMAGASSER Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som påvirker atmosfærens drivhuseffekt. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). I tillegg kommer ulike fluorforbindelser. Den viktigste menneskeskapte klimagassen er CO 2 som i hovedsak stammer fra forbrenning av fossilt brensel. Utslipp av metan stammer særlig fra husdyrhold og nedbryting av organisk avfall på avfallsfyllinger, mens utslipp av lystgass først og fremst er knyttet til bruk av gjødsel på jordbruksarealer. I beregninger vektes gassene ut fra hvor stor klimapåvirkning de har, og utslipp angis i CO 2 - ekvivalenter. 1 tonn CO 2 = 1 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn CH 4 = 21 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn N 2 O = 310 tonn CO 2 -ekvivalenter Reelt sett er imidlertid den strømmen man forbruker i Halden i stor grad påvirket av eksport og import av elektrisitet basert på andre energikilder. Dette innebærer at en ansvarlig klimapolitikk ikke kan baseres på at man skal ha en overgang til elektrisk kraft. Man bør derfor også ha målsetninger også om å redusere elektrisitetsforbruket. Dette er spesielt viktig i en situasjon der elektrisitetsforbruket øker og den marginale elektrisitetsmengden må importeres eller produseres med fossile energibærere i Norge. Skal vi nå aktuelle utslippsmål på klimaområdet, vil det kreve en svært omfattende innsats i årene framover. Mye av dette arbeidet må initieres sentralt, men det er også helt nødvendig at det tas grep regionalt og lokalt. Dagens arealkrevende bosettings-, arbeidsmønster og livsstil har gitt stor økning i personmobiliteten i samfunnet. Energiforbruket i husholdning, næringsbygg og industri er i stor grad basert på elektrisk kraft. Utfordringen ligger derfor både i å redusere energiforbruket, og i å erstatte fossilt brensel og elektrisk kraft til oppvarming og produksjon, med alternativ fornybar energi. Kommunene kan bidra betydelig til å redusere utslipp av klimagasser, både i egen drift, gjennom arealplanlegging og tilrettelegging for befolkningen, og ved å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Selv om det settes i gang tiltak for å redusere klimagassutslipp, er det nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som vil måtte komme. Framtidige klimaendringer vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter, og stille nye krav til samfunnsplanleggingen. Mål, strategier og tiltak som blir beskrevet i klima- og energiplanen, vil kunne være første skritt på veien mot å håndtere kanskje den største utfordringen i det moderne menneskets historie overgangen til et langt mer bærekraftig og ressurseffektivt samfunn. 8

9 5. Tidligere arbeider Gjeldende klima- og energiplan (2002) I gjeldende plan fra 2002 sluttet Halden kommune seg til de nasjonale forpliktelsene i Kyotoprotokollen, om maksimalt 1% økning av egne klimagassutslippene fra 1990 til Utvikling klimagassutslipphalden tonn CO2 ekvivalenter År Total Kyoto-avtale Mobile kilder Industri Deponi Landbruk Øvrig stasjonær forbrenning Dette innebar at Halden hadde målsetting om å kutte sine utslipp i 2010 med tonn CO 2 - ekvivalenter sammenlignet med prognostisert utvikling ( tonn CO 2 -ekv). En rekke tiltak ble definert, og det ble lagt opp til at kommunen skulle gjøre viktige strategiske valg for å klare målsettingen. Tiltak ENØK-informasjon mot husholdningene Samarbeid med leverandører av ENØK-produkter og tjenester Bidra til et miljøvennlig næringsliv i Halden Identifisere område som ligger til rette for nær- eller fjernvarme Identifisere kommunalt bygg som egner seg for forsyning fra lokal fornybar energi Legge til rette for pelletskaminer i boliger Redusere utslippene fra Rokke avfallsdeponi Utrede alternative transportløsninger fra Saugbrugs Tilrettelegging for kollektivtransport Biodiesel og elektrisitet i kommunale kjøretøy Miljø- og trafikkvennlig kjørestil i kommunale biler Myk kjøring har et betydelig potensial for redusert drivstoff-forbruk. Oppfølging For å følge opp virkningen av de forslåtte tiltak ble det foreslått et opplegg med nøkkeltall. Eksempler på slike nøkkeltall er km sykkelsti, antall elektriske biler, liter biodiesel solgt, antall bedrifter med ENØK-plan, tonn trepellets solgt, passasjerkm med kollektivtrafikk, antall anlegg 9

10 for fornybar energi, antall reguleringsplaner med krav til oppvarmingsmåte, samt nøkkeltall rettet mot kommunens egen virksomhet. Oppsummering av planen fra 2002 Planen fra 2002 fikk aldri status som kommunedelplan. Få tiltak ble iverksatt, og nøkkeltall ble aldri fulgt opp. Derfor har vi heller ikke nådd de målene som ble satt i Vi hadde et mål om å redusere kommunens utslipp i forhold til fremskrevne verdier med tonn, til tonn CO 2 -ekv. I ettertid er utslippstallene for 1991 korrigert ned til tonn CO 2 -ekvivalenter. Det vil si at vi, etter 2008 tall, ligger tonn over det vi hadde som mål i 2002, men ca tonn under det fremskrevne utslippsnivået for Lokal energiutredning 2009 Som områdekonsesjonær og eier av distribusjonsnettet i kommunen utarbeider Fortum Distribution AS en lokale energiutredningen hvert annet år. Distribusjonsnettet i Halden kommune blir forsynt fra 5 trafostasjoner. Generelt er det god kapasitet i høyspentnettet i Halden, men noen områder er hardt belastet om vinteren. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi (strømbrudd) var i 2008 på 0,007 %, noe som er lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Fortum Distribution (0,011 %) og landsgjennomsnittet (0,014 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen i 2008 var 2 408,2 GWh, hvorav GWh elektrisitet, 39,2 GWh petroleumsprodukter, 16,8 GWh gass, 442 GWh biobrensel og 36,6 GWh andre kilder. Husholdninger og fritidsboliger sto for 9,3 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting sto for 5,2 %, primærnæringen for 0,3 % og industrien for 74,8 %. Det er potensial for mer utnyttelse av biobrensel, solenergi, avfall, spillvarme og omgivelsesvarme fra grunn og luft i Halden. Det er ett stort og to små vannkraftverk i drift i kommunen, og det er inne søknader hos NVE på to nye småkraftverk. I følge NVE er det ikke potensial for flere små vannkraftverk utover dette. Med de gitte forutsetninger, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 61 GWh fram mot Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet, samt biobrensel til varmesentralen tilknyttet Halden fengsel. 6. Rammebetingelser Nasjonale mål i energi- og klimapolitikken Nasjonalt er det fastsatt mål på utslippsreduksjoner av klimagasser. Målene er definert i Stortingsmelding nr. 34 Klimameldingen og det såkalte Klimaforliket av 17. januar Norges ratifisering av Kyoto-protokollen betyr at Norge forplikter seg til en maksimal økning på klimagassutslippet på en prosent i forhold til 1990 i måleperioden

11 Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: Norge skal redusere sine utslipp med 10 % utover Kyoto-protokollens krav gjennom tiltak i utlandet. Tiltak i Norge vil redusere utslippet av klimagasser med mill. tonn CO 2 -ekv. pr. år i forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO 2 -ekv. (Utslippet i 1990, som er referanseåret for Kyoto, var ca. 50 mill. tonn CO 2 -ekv.). Det hevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når binding i skog er inkludert. Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Dette innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet), tilsvarende norske utslipp i Med utgangspunkt i referanseåret 1990 for Kyotoprotokollen innebærer de nasjonale målene i praksis at om lag 50% av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Øvrige reduksjoner skal tas gjennom nasjonale kjøp av ulike typer klimakvoter i utlandet. Lavutslippsutvalget Utvalgets oppdrag var å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent innen Lavutslippsutvalget har laget et scenario for hvordan utslippsutviklingen kan bli framover en såkalt referansebane. Klimagassutslippene i referansebanen i 2050 er omtrent 70 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene er fordelt med cirka en fjerdedel på hver av kildene elektrisitetsproduksjon, prosessindustri, transport og øvrig aktivitet som petroleumsaktivitet, oppvarming, jordbruk og avfallsdeponier. Figur 5.1 Historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser i Referansebanen , samt mål for lavutslippssamfunnet i Kilde: Statistisk sentralbyrå og Lavutslippsutvalget. De har identifisert 15 tiltak som til sammen vil sikre nødvendig reduksjon i norske utslipp i et langsiktig perspektiv. Tiltakene retter seg i hovedsak mot spesifiserte og store utslippssektorer, 11

12 med unntak av to mer grunnleggende tiltak som utvalget ser på som en forutsetning for at de øvrige tiltakene skal bli realisert. De 15 tiltakene er gjengitt i det etterfølgende. Grunnleggende tiltak Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres. Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Transport Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Oppvarming Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Overgang til CO 2 -nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l. Jordbruk og avfallsdeponier Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen til energiformål. Prosessindustri Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri. Petroleumsvirksomhet Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land. Elektrisitetsproduksjon Utbygging av mer ny fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft. Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk. Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang. 12

13 Figur 5.2 Illustrasjon av helhetsløsningen. Årlige utslipp av klimagasser historisk og i Referansebanen og i Lavutslippsbanen Kilde: Lavutslippsutvalget. EUs klima- og energireform I januar 2007 kom EU-kommisjonen med et helhetlig energi- og klimaendringsforslag. EUs regjeringssjefer bestemte seg for å få en endring på den uønskede utviklingen med stadig økte CO 2 -utslipp. Forslaget fra EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringssjefer var følgende: 20 prosent reduksjon av drivhusgassene 20 prosent energisparing (enøk) 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 være fornybar energi 10 prosent av kjøretøyenes drivstoff skal være biobrensel Alt dette skal nås innen I dag kommer 8,5 prosent av energien fra fornybare energikilder. For å nå målet om 20 prosent andel innen 2020 kreves det en meget stor innsats i alle økonomiske sektorer og av alle medlemslandene. EU vil her fordele byrdene landene i mellom, slik at de som har best forutsetninger til å ta de tyngste børene får de mest krevende målene å oppfylle. Solidarisk lar EU de fattigste landene få lavere mål for utslippsreduksjoner. EU-landenes statsledere kom i desember 2008 fram til et klimakompromiss. Målet om 20 prosent reduksjon i EUs klimagassutslipp står ved lag, men medlemslandene innførte en rekke ulike unntaksordninger for å beskytte energiintensiv industri samt kraftprodusenter i de nye medlemslandene. I henhold til EUs fornybar energidirektiv fra 2008, vil hovedmålet om 20 prosent fornybar energi i 2020 fortsatt være bindende, men det vil ikke automatisk gjennomføres sanksjoner hvis målet ikke nås i Dette svekker derfor målsetningen om 20 prosent fornybar energi. 13

14 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging En statlig planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt i september Planretningslinje har tilsvarende funksjon etter den nye plan- og bygningsloven som en rikspolitisk retningslinje har etter plan- og bygningsloven av En viktig hensikt med en statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging er ifølge Miljøverndepartementet å konkretisere statlige forventninger til planleggingen i kommunene (herunder fylkeskommunene). I dag er de fleste kommunene i gang med klima- og energiplanlegging. Det er et mål at alle kommuner gjennomfører denne type planlegging, og integrerer den i sin ordinære planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klima-gassutslipp. Sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Regionale målsettinger Energi og klima i Østfold Ved fastsettelse av mål for utslippsreduksjoner i Østfold er de nasjonale målene brutt ned til fylkesnivå. Det forutsettes at om lag 50% av utslippskuttene tas lokalt i Østfold. Dette er i henhold til prinsippene både i klimameldingen og i klimaforliket. Resten av utslippskuttene må tas gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. 14

15 Dette innebærer at Østfold skal redusere utslippene med 10% innen 2012, 20% innen 2020 og 55% innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i Utslippene av klimagasser i Østfold var om lag 1,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i Om lag 40% kommer fra transportsektoren, 40% i oppvarming fra bedrifter, offentlige bygg og privathusholdninger og 20% fra landbruk, avfallsdeponier og industri. For Østfold er det utarbeidet mål, strategier og tiltak innenfor områdene transport, oppvarming, landbruk, avfall og forbruk. En forutsetning for å kunne nå de oppsatte målene er at det etableres et systematisk arbeid knyttet til samarbeid, finansiering, oppfølging, registrering og rapportering. De viktigste enkelttiltakene er en kraftig satsning på kollektivtrafikk, utbygging av fjernvarme og lokale energiløsninger basert på bioenergi og varmepumper, enøk i industrien og i bygg, utnyttelse av biogass og energi fra avfall og gjødsel, økt kildesortering samt en generell holdningsendring knyttet til ressursbruk og forbruksmønster. Flere av tiltakene er overslagsmessig beskrevet med potensialer og kostnader. Det vil være mulig å nå de fastsatte målene med en årlig kostnad i området mill. kroner. Det anbefales å innlede samtaler med statlige myndigheter om en omfordeling av allerede innbetalte miljøavgifter og -skatter i fylket for å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltakene. I Oslo arbeides det etter samme modell. Uten en systematisk oppfølging og satsing vil en ikke kunne nå de fastsatte reduksjonsmålene for klimagassutslippene i Østfold. Lokale politiske føringer Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om forbruket av energi. Klima- og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitisk styringsverktøy. Det er derfor viktig at klima og energiplanen har god forankring i lokalsamfunnet og hos lokale og sentrale myndigheter. Formål med revidering av klima- og energiplanen: Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energiforbruk fra Halden kommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Halden fram mot Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (private husholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet) om hvordan kommunen og lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp og energiforbruk. Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energiforbruk. Beskrive konkrete tiltak for bedre klimaadferd og energieffektivisering. Ved revidering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktige utviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides på grunnlag av endrede forutsetninger som: 1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer. 2. Endrede befolknings- og trafikktall. 3. Nye nasjonale føringer. 15

16 Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i Dataene for klimagassutslipp stammer i denne planen fra I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp, som er endret siden Det kan her spesielt nevnes: Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet. CO 2 - kvotesystemet er innført både i Norge og i EU. Energiprisene er vesentlig høyere. Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge av endringer i industrien. Enovas forutsetninger ved tildeling av tilskudd skal innarbeides ved revideringen av klima- og energiplanen. Forutsetninger: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiog klima. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energiforbruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energiforbruk/klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk. 7. Energiforbruk - status Total energiforbruk Energiforbruket i Halden siste fem år GWh År Figur 7.1 Utvikling i energiforbruket i kommunen i perioden

17 Fra 2005 til 2008 steg energiforbruket i Halden kommune fra 2268,3 2408,2 GWh. Tall fra forrige klimaplan viser at energiforbruk alt i 1997 var på GWh. Dette viser at energiforbruket i kommunen ligger høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet, men er stabilt. Som en ser av figuren under så står industrien i kommunen alene for hele 75% av energiforbruket. Dette bidrar til at kommunens energiforbruk pr innbygger ligger høyt sammenlignet med nabokommuner og gjennomsnittstall for fylket. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasjonær energiforbruk -Primærnæring Stasjonær energiforbruk - Industri og bergverk m.v Stasjonær energiforbruk - Tjenesteyting Stasjonær energiforbruk - Husholdninger (boliger, hytter og fritidshus) Mobil energiforbruk - Veitrafikk Mobil energiforbruk - Skip Annen mobil energiforbruk I alt Tabell 7.1 Sammenligning med nabokommuner Energiforbruk i 2008 (KWh/innb.) Energikilde Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold (%) (%) (%) (%) Elektrisitet 69,7 46,4 49,1 50,2 Ved, treavfall og avlut 16,5 12,2 3,6 13,3 Gass 0,6 1,2 4,1 1,7 Bensin, parafin 4,6 7,0 11,4 9,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,1 11,5 17,9 14,9 Tungolje og spillolje 1,4 14,2 3,5 6,6 Avfall 0,0 7,5 10,5 4,0 Tabell 7.2 Sammenligning med nabokommuner Prosentvis fordeling mellom energikilder (2008-tall) Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer ,1 % 9,3 % 0,1 % 1,1 % 0,3 % Primærnæring (0,3%) Industri og bergverk m.v. (74,8%) Tjenesteyting (5,2%) Husholdninger (9,3%) 5,2 % 74,8 % Veitrafikk (9,1%) Skip (0,1%) Annet mobilt forbruk (1,1%) Figur 7.2 Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer (2008) Industrien står for tre fjerdedeler av energiforbruket i Halden kommune. Husholdninger og veitrafikk står for ca 9% av energiforbruket og tjenesteyting for ca 5%. 17

18 Stasjonært energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Primærnæring 8,3 8,2 8,2 8,1 0,3 Industri og bergverk m.v. 1867,1 1911,6 1939,7 2008,3 83,4 Tjenesteyting 129,3 136,4 134,6 140,9 5,9 Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) 263,6 253,3 247,3 250,9 10,4 Totalt: 2268,3 2309,5 2329,8 2408,2 Tabell 7.3 Utviklingen i stasjonært forbruk av energi i perioden Energiforbruket i de stasjonære sektorer er relativt stabilt. Industrien står for hovedandelen av energiforbruket. Mobilt energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Veitrafikk 240,5 244,9 248,3 245,8 88,4 Skip 3 3,1 3,6 3,4 1,2 Annen mobil 26,6 30,5 27, ,4 Totalt: 270,1 278,5 279,8 278,2 Tabell 7.4 Utvikling i mobilt forbruk av energi i perioden Blant de mobile sektorene, er veitrafikk hovedforbruker av energi. Forbruket er stabilt. Halden kommune organisasjon Energikilde (GWh) (GWh) Fyringsolje 1,36 1,40 Elektrisk energi 28,02 28,42 Totalt 29,38 29,82 Tabell 7.5 Stasjonær forbruk av energi i Halden kommune sin virksomhet Virksomheten til Halden kommune hadde i 2007 et energiforbruk på 29,82 GWH. Det tilsvarer 1,3% av kommunens samlede energiforbruk. Av dette kom 4,6% av energien fra fossilt brensel (fyringsolje). Fremskrevet energibruk Prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen baseres på føringer fra NVE og vil først og fremst bli påvirket av: befolkningsutvikling utvikling av husholdningenes energiforbruk utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) utvikling av industriell virksomhet 18

19 Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden , samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), er fremstilt grafisk i figur. Figur 7.3 Folkemengde og framskrevet Per var det innbyggere i Halden kommune. Figuren viser en økning i folketallet siden SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til Disse er laget på kommunenivå, og er inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I prognosene for stasjonært energiforbruk i kommunen er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se figur 7.3. NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene, som ble revidert våren Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM). Forbruket innenfor husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Figuren viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. En liten økning i biobrenselforbruket og reduksjon i petroleumsforbruket skyldes oppstart av varmesentral ved Halden fengsel 2009/2010. Prognosen viser et totalforbruk på GWh i år Det er en økning på 61 GWh fra Figur 7.4 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere 19

20 8. Klimagassutslipp - status Klimagassutslippene i Halden var lenge dominert av industrien i kommunen. De siste årene har dette endret seg. Nå er det like store utfordringer knyttet til utslipp fra deponi, landbruk og ikke minst transport, som står for hele 52% av kommunens samlede utslipp til luft. Totalt hadde Halden i 2008 et utslipp på tonn CO 2 -ekvivalenter, eller omkring 5 tonn per innbygger per år. Tilsvarende utslipp per innbygger per år på nasjonalt nivå er opp under 11 tonn. Årstall Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp - landbruk Prosessutslipp - deponigass Mobil forbrenning - transport Andre kilder I alt Tabell 8.1 Utslipp av klimagasser i Halden tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO2 ekv Klimagassutslipp i Halden År Andre kilder Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - Landbruk St asjonær forbrenning - Private husholdninger St asjonær forbrenning - Industri og andre næringer Figur 8.1 Utviklingen i klimagassutslippene i perioden Stasjonær forbrenning i industrien går opp og ned i perioden. Utslippene varierer med etterspørsel/produksjon og pris på elektrisk kraft. Mobile kilder viser en entydig økning. Kommunens egne beregninger viser at gjennomgangstrafikk kan stå for så mye som 50% av utslipp fra veitrafikk i kommunen. Prosessutslipp fra landbruk viser en jevn økning noe av dette kan nok skyldes bedre utslippsberegninger, da produksjon og areal i drift er stabilt i perioden. 20

21 Utslipp av klimagasser i Halden fordelt på kilder Stasjonær forbrenning - Andre kilder (1 %) industri og andre næringer (16 %) Mobil forbrenning - transport (52 %) Prosessutslipp - deponigass (13 %) Stasjonær forbrenning - privatehusholdninger (4 %) Prosessutslipp - landbruk (14 %) Figur 8.2 Klimagassutslipp i Halden i 2008 fordelt på kilder Prosessutslipp fra avfallsdeponi står for en forholdsvis stor del av utslippene i Halden. Dette skyldes utslipp av metangass som er en sterkere klimadriver enn CO 2 (21 ganger sterkere). Halden har startet opp med forbrenning av deponigass, men prosjektet er i startgropa, så det har ingen innvirkning så langt. Utslippene fra privathusholdningene viser en nedgang siden Grunner for dette kan være tettere hus, overgang til andre oppvarmingskilder, eksempelvis varmepumpe, nedsatt krav til oppvarming av hus på dagtid osv. For å få et bedre blide av hvordan situasjonen er i Halden er det naturlig å sammenligne seg med nabokommuner. Det som er viktig å tenke på er at alle tre kommuner er industrikommuner og at tallene derfor ikke så lett lar seg sammenligne mellom kommunene og heller ikke med andre kommuner i landet. Vi har også en vesentlig andel gjennomgangstrafikk, noe som slår ut på mobil forbrenning. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasj. forbrenning - industri og andre næringer Stasj. forbrenning - private husholdninger Stasj. forbrenning forbr. av avfall og deponigass Prosessutslipp: Industri og bergverk Prosessutslipp: Landbruk Prosessutslipp: Avfallsdeponigass Mobil forbrenning Andre kilder I alt Tabell 8.2 Sammenligning med nabokommuner - utslipp til luft i 2008 (kg/innb.) Av tabellen ser en at Halden ligger lavt sammenlignet med Sarpsborg og Fredrikstad på utslipp fra stasjonær forbrenning i industri og private husholdninger, mens utslipp fra landbruk, deponi og mobile kilder ligger litt over de samme kommunene. Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra stasjonær forbrenning kommer fra forbrenning av fossilt brensel i industri, annen næring og husholdninger. Bioenergi regnes i klimasammenheng som en nøytral kilde. I Halden 21

22 utgjør utslippene fra stasjonær forbrenning ca 20% av alle klimagassutslipp, der husholdningene står for 4%. I tabell 8.2 er andre næringer slått sammen med utslipp fra industri. Utslipp fra mobil forbrenning Utslipp fra mobil forbrenning skriver seg fra veitrafikk og skipsfart. Veitrafikk er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp nasjonalt. Veitrafikk er jevnere fordelt mellom kommunene enn industriutslipp, og utslippene har økt betydelig i perioden. Kilden gir derfor det største bidraget til økningen i utslipp i over halvparten av kommunene. I Halden er det denne utslippskilden som øker mest og utgjør i dag ca 52% av alle klimagassutslipp. Prosessutslipp Av prosessutslipp i Halden er det først og fremst deponi og landbruk som har innvirkning på kommunens samlede klimagassutslipp. Deponi Sommeren 2009 ble det forbudt å lagre restavfall i deponi i Norge. Fredrikstad og Sarpsborg satset på egen forbrenning, mens Halden kom frem til at søppelmengden var for liten til at det var økonomisk forsvarlig å satse på eget forbrenningsanlegg. Frem til denne dato ble alt avfall som ikke kunne resirkuleres eller komposteres, deponert på kommunens deponi på Rokke. Etter mange års aktivitet har det bygd seg opp en betydelig fylling og ved nedbryting av organisk materiale dannes det metangass. I Halden utgjør denne gassen 13% av kommunens samlede klimagassutslipp. Jordbruk Jordbruksareal i Halden er på daa. Landbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippet i Halden kommune, ca 14 %. Dette kommer først og fremst fra jordbearbeiding, bruk av kunstgjødsel og husdyrhold. Ved jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Nitrogen fra kunstgjødsel kan sammen med husdyrgjødsel omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Utslippet av lystgass kan reduseres ved nedmolding av gjødsla umiddelbart etter spredning. Alle planter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes sammen med et lavt tilførsel kunstgjødsel, vil karbonkretsløpet i jordbruket være i balanse. Drøvtyggere danner metangass ved fordøying av grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Halden har ikke spesielt stor husdyrtetthet, men er en betydelig kornprodusent. Det dyrkes korn på daa (2008), et areal som utgjør 7,8% av Østfold samlede produksjon. Prosessutslipp fra jordbruket utgjør i dag ca 14% av kommunens samlede klimagassutslipp. Indirekte klimagassutslipp Indirekte utslipp er betegnelsen på utslipp som er knyttet til produksjon, transport og sluttbehandling (avfallsbehandling) av varer. Disse utslippene vil ofte forgå andre steder enn der varene forbrukes. 22

23 Et viktig eksempel er utslipp ved produksjon av elektrisitet. Produksjonen av elektrisitet i norske vannkraftverk er i hovedsak bestemt av vanntilgangen, mens forbruket av elektrisitet i Norge er uavhengig av dette. Ettersom det norske elkraftsystemet er en integrert del av det nordeuropeiske kraftsystemet, vil en økning i det norske forbruket av elektrisitet i Norge gi større utslipp av CO2 fra kraftverkene i våre naboland, mens redusert forbruk gir lavere utslipp. Det er altså knyttet indirekte utslipp til forbruket av elektrisk kraft i Norge. Størrelsen på slike utslipp vil variere, avhengig av utviklingen og utnyttelsen av det nordeuropeiske elektrisitetssystemet. Et rimelig anslag er 0,3-1 kg CO 2 per kwh forbrukt i Norge. I Halden bruker vi svært mye elektrisk energi. Dette er et forbruk som ikke gir seg utslag i høye klimagassutslipp for kommunen, fordi det meste er produsert med vannkraft. Den kraftig veksten i etterspørselen og internasjonaliseringen av kraftmarkedet har ført til at en del av kommunens energiforbruk i praksis blir dekket ved kull- eller gassfyrt kraft. Binding av CO 2 i skog Norge Produktivt skogareal: km2 Stående kubikkmasse: 748 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: 25,5 millioner m3 Halden Produktivt skogareal: 404 km2 Stående kubikkmasse: 3,9 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: m3 Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringen hvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis er kubikkmassen mer enn doblet fra 1933 til Skogen i Halden har en tilvekst på ca m 3 stammevirke i året, og binder tonn CO 2. Det hogges hvert år ca m 3 til industri og ca m 3 til ved, så netto tilvekst er på ca m 3, tilsvarende tonn bundet CO 2 i året. De til sammen m 3 med tømmer, som blir avvirket i året, bidrar, i følge skogeierforbundet, med vel tonn redusert CO 2 i atmosfæren ved at trematerialer erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium, betong og gips, og at trevirke erstatter fossilt brensel til energiformål både direkte og ved energigjenvinning fra papir og rivningsvirke. Skogen i Halden bidrar til en netto reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2, og det tilsvarer det samlede klimagassutslipp i Halden. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere år framover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Da slipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp. Det er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd når den er hogstmoden, og brukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel. 23

24 9. Lokale energiressurser i kommunen Faste biobrensler Energiressursene innenfor bioenergi som blir avvirket til brenselformål, er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Halden dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål, gir dette en energimengde på 45,4 GWh. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Avvirkning for salg i kommunen, primært gran og furu, har variert mellom og m3. I tillegg til dette volumet regner en med at uttaket av virke til ved ligger på m 3 /år. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg i Norge 8 GWh. Biogass Biogassen tas vare på i tette gjødselkummer og kan brukes til oppvarming, produksjon av strøm eller til drivstoff i kjøretøy. Det er i dag et anlegg for utvinning av biogass i Halden, men dette er av tekniske grunner, ikke i drift. Anlegget er dimensjonert for 1000 m m 3 husdyrgjødsel og 400 m 3 matavfall. Metangassen fanges opp under en lukket nedbrytningsprosess, og ferdig kompostert husdyrgjødsel kan tilbakeføres til jordene. På den måten får en gjort nitrogenet lettere tilgjengelig for plantene, en får redusert lukt og reduserte metangassutslipp. Industriell spillvarme I Halden har vi kraftkrevende industri med store mengder industriell spillvarme i form av varmt vann. Det legges opp til uttak av energi i samband med konsesjonstildelingen i størrelsesorden 28 GWh. Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I Halden kommune er det ett kraftverk med installert effekt over 10 MW. Det er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, som er eid av Akershus Kraft AS. Det har maksimal ytelse på 20 MW og produserer 103 GWh i et normalår. Det er to små vannkraftverk i kommunen. Det er Brekke kraftstasjon i Haldenvassdraget fra 1924, som eies av Østfold Energi AS. Installert effekt her er 8 MW og normalårs-produksjonen er 30 GWh. Skonningsfoss kraftverk er fra 1997, og eies av Akershus Kraft AS. Dette kraftverket ligger i Tista, og har installert effekt på 2,4 MW og normalårs-produksjon på 12 GWh. 24

25 Det er for tiden to konsesjonssøknader til behandling hos NVE, og det er Tista og Porsneskraftverk, med hhv 0,8 og 0,98 MW effekt. Vindkraft Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned. I Østfold er det pr dags dato ikke utarbeidet noen oversiktsplan/fylkesdelplan for utbygging av vindkraft. På svensk side er det flere områder som er vurdert egnet for vindkraft i vindbruksplanen for Vestra Gøtalands län. Det er sendt ut forhåndsvarsel på konsesjonssøknad på et område som omfatter ca 50 km 2 - Vestfjella området, nord-øst i kommunen. Det aktuelle området fordeler seg med ca 20 km 2 i Aremark og 30 km 2 i Halden. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann, eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I Halden kommune er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Varmepumper Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvanns-undersøkelser. Videre arbeider NGU med å utarbeide kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser. I følge denne oversikten er det 86 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger og 80 brønner fordelt på seks større anlegg i Halden kommune. De større anleggene er tilknyttet Arken A/S, Ringstad gård, "Brygga", Harekas/Halden boligbyggelag, Sparkjøp/Svinesundparken, Tollstasjonen/Svinesund. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor. Fjernvarme Eksisterende anlegg Det er etablert flisfyringsanlegg ved Halden fengsel, med en kapasitet på 4 GWh. Anlegget er dimensjonert for å kunne dekke energibehov til fengselet, skoleetat, helseetat, NAV, bibliotek og kirke. 25

26 Planlagt utbygging Østfold Energi fikk konsesjon på sentrumsområdet, Remmen og industriområdet på Sørlifeltet. De har planer om oppstart med arbeidet med varmesentral ved årsskiftet, men Halden kommune har anket tildelingen, og den ligger nå til behandling hos NVE. Konsesjonsområdet for fjernvarme i Halden Omfanget av konsesjon i Halden: Energisentral i form av spillvarme og varmepumpe, samt spisslast og tilhørende distribusjonssystem. Konsesjonsområde: det utvidede Halden sentrumsområdet, i tillegg til Sørliområdet som består av næring og industri. Energiforbruk: 28,3 GWh 10. Avfall Kommunenes avfallsbehandling har stor betydning for utslipp av klimagasser. Avfallsminimering, styring av avfallsstrømmer og egnet sluttbehandling kombinert med energiutnyttelse, er avgjørende for hvor store utslippene av klimagasser blir. Selv om det ble forbudt å deponere organisk avfall fra juli 2009, vil oppsamling og utnyttelse av metan fra eksisterende avfallsdeponier fortsatt være et viktig tiltak i mange år. 26

27 Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 576 kg avfall per innbygger i kommunen. Halden kommune har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap. Halden kommune hadde en lavere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet i % av husholdningsavfallet ble materialgjenvunnet i kommunen. I de resterende 78 % som ble deponert, er energipotensialet 37,8 GWh dersom det hadde blitt forbrent i et forbrenningsanlegg. Allerede for 2008 og 2009 er gjenvinningsgraden betydelig høyere, og ligger nå rundt 75%. Høy gjenvinningsgrad skyldes at restavfallet som sendes til forbrenning i Sverige regnes inn som sortert avfall. Avfallsinnsamling og deponering Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS, forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Forbudet mot deponering innebærer at avfallsbransjens nåværende infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Fra høsten 2009 har restavfallet i Halden blitt sendt til et forbrenningsanlegg i Lysekil i Sverige. Det ble sommeren 2009 startet opp et forsøk på avfakling av deponigassen ved Rokke avfallsanlegg. 27

28 11. Fremskriving av klimagassutslipp Generelt Framskriving av utslipp beskriver forventet utvikling av klimagassutslipp ut fra de virkemidlene og tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrivninger skal si noe om hvor det er behov for ytterligere virkemidler og tiltak. Scenario 1 business as usual Dette er et scenario tilnærmet business as usual, uten å sette inn spesielle tiltak. Det spesifikke utslipp per innbygger fra stasjonær og mobil forbrenning i 2008 er beholdt uforandret i perioden. Med referanse til SSB`s framskrivninger (MMMM) er det regnet med et innbyggertall på i Totalutslippet fra prosess er beholdt på 2008-nivå i hele perioden. Fremskriving av klimagassutslipp - scenario 1 tonn CO2-ekvivalenter År Mobile kilder Prosessutslipp St asjonær forbrenning Scenario Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Totale utslipp Figur 11.1 Fremskriving av klimagassutslipp uten tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Uten reduksjon vil klimagassutslippene øke med ca tonn CO 2 -ekvivalenter fra (ca 7%). Mobile kilder vil stå for den største andelen av økningen. Scenario måloppnåelse 2020 For å få et inntrykk av hvilke klimagassreduksjoner som må til for å nå målene om 20% lavere utslipp i 2020, sammenlignet med 2005-nivået. 28

29 Scenarioet innebærer følgende klimagassreduksjoner: Prosessutslipp landbruk - 10% innen 2014 og 20% innen Prosessutslipp avfallsdeponier - 40% innen 2014 og 75% innen Stasj. forbrenning husholdninger - 15% innen 2014 og 25% innen Stasj. forbrenning industri og annen næring - 10% innen 2014 og 20% innen Mobil forbrenning - 2,5% innen 2014 og 5% innen tonn CO2-ekvivalenter Fremskriving av klimagassutslipp - scenario måloppnåelse År Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - landbruk Stasjonær forbrenning private husholdninger Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Scenario måloppnåelse Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp landbruk Prosessutslipp deponigass Mobil forbrenning transport Totale utslipp Figur 11.2 Fremskriving av klimagassutslipp med tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Scenarioet legger til grunn energieffektivisering og høyere fokus på bruk av energi, samt gradvis utfasing av oljekjeler i privathusholdningene. Det legges videre til grunn overgang til organisk fyringsolje i industrien, en optimalisering av tilførsel av gjødsel og en mer utstrakt bruk av redusert jordbearbeiding i jordbruket. Det forutsettes at kommunen viderefører og utvikler opptaket av metangass fra kommunens deponier. For mobile utslipp legges det til grunn ingen videre økning i veitrafikken og en gradvis fornying av bilparken. For å oppnå våre mål er vi avhengig av at statlige myndigheter følger opp sine målsettinger og tilpasser de overordnede rammene som samfunnet lever etter. 29

30 12. Strategi og tiltak Overordnet mål for Halden kommune KLIMAGASSUTSLIPP Halden kommune følger Østfold fylke sine mål som tar utgangspunkt i nasjonale klimamål. Med utgangspunkt i utslippstall for 2007 har kommunen som målsetting å redusere klimagassutslippene med STRATEGIER 10% innen % innen % innen 2030 FORBRUK AV ENERGI Redusere kommunens energiforbruk og øke andel fornybar energi. Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10% innen Følgende strategier foreslås for å nå målene: Redusere energiforbruket Redusere energiforbruket i kommunale bygg og drift Bruke kommunal utbyggingspolitikk Informasjon og stimuleringstiltak Bruke lokale og fornybare energiressurser Øke bruken av fornybar energi i kommunale bygg Bruke kommunal innkjøpspolitikk Øke utnyttelsen av spillvarme Informasjon og stimuleringstiltak Ny energiforsyning Prosessutslipp jordbruk, avfall og forbruk Redusere utslipp fra jordbruksareal Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og få på plass uttak av deponigass. Stimulere bærekraftig forbruk. Stasjonære utslipp - industri Øke bruken av fornybar energi. Transport Dempe veksten i biltrafikken ved å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Stimulere befolkning og næringsliv til å bruke miljøvennlige transportløsninger. Motivere Premiere ekstra innsats. Informasjon. Miljøsertifisering av kommunens virksomhet. 30

31 SFT har vurdert reduksjonspotensial og kommunens påvirkningsgrad. Dette er viktig for å vise hvor kommunen har direkte påvirkning og kan iverksette tiltak for å nå vedtatte mål, samt oppnå størst utslippsreduksjoner. Figur 13.1 Ulike tiltak vurdert ut fra reduksjonspotensial og kommunale virkemidler Tiltakene med høyt reduksjonspotensial og store eller middels grad av kommunale virkemidler er i ringen øverst til høyre. De tiltakene med lavere reduksjonspotensial og stor grad av kommunale virkemidler må vurderes ut fra kostnadseffektivitet. Det vil imidlertid kunne være forskjeller i lokale forutsetninger knyttet til kostnader og reduksjonspotensial som gjør at klassifisering av tiltakene vil være forskjellig fra det som er vist her. Energieffektivisering i offentlige bygg kommer ut med relativt lavt reduksjonspotensial. Bakgrunnen for det er at de offentlige virksomhetens forbruk av energi er lavt i forhold til totalen for kommunen (1,3%), og kun en liten del av det forbruket er knyttet til forbrenning av fossilt brensel ( 4,6%). Men i en kommunal klimaplan er det på egne utslipp en har størst påvirkningskraft. Derfor er det viktig/lett å ta tak i dette først. Av figuren ser en videre at det er oppsamling av deponigass som er det tiltaket der kommunen kan gjøre mest. Her har vi høyt reduksjonspotensial og kommunale virkemidler. 31