Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017"

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

2 Foto: Einar Søberg, Statens vegvesen (Forside: Jens Haugen)

3 Innhold 1. Innledning HTUs rolle Hensikten med trafikksikkerhetsplanen 2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark kilometer offentlig veg 2.2 Befolkning og bosetting Gjennomfartstrafikk og tungtrafikk Skolebarnkjøring Ulykkessituasjonen Ungdom Eldre Ulykker ved påkjørsel av vilt Rus og medikamenter De alvorlige ulykkene Ulykkesutvikling Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet Nullvisjonen Nasjonale mål og strategier Nasjonal tiltaksplan kan lastes ned på Trafikksikkerhet Mål for Hedmark Handlingsplan for fylkesveger i Hedmark Særskilte satsingsområder i Hedmark Satsingsområder hvor HTU er involvert Skolestartkampanjen Trygt hjem for Rus og medikamenter TrafikkLYKKE i Våler, Åsnes, Stange og Løten Samarbeid med frivillige aktører Tiltak mot viltulykker Trafikksikkerhet i bedriftene Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene Trafikkopplæring i skole og barnehage Bussvett Si ifra kampanjen Russ Nasjonal gå-strategi Refleks Sykkelhjelm Tungbil 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak Kommunale trafikksikkerhetsplaner NAF Trafikksenter/Vålerbanen KID-Tolga Halv på hel Digitalt barnetråkk Sykkelbyer Tiltaksområder Tiltak på sentralt plan Koordinering og evaluering Økonomi Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark Fylkeskommunen HTUs sammensetning for perioden Statens vegvesen Politiet Trygg Trafikk Kommunene Andre 25 1

4 Foto: Einar Søberg, Statens vegvesen

5 Forord Trafikksikkerhet angår oss alle uansett alder og funksjon. Vi har ingen å miste og nettopp derfor er innsatsen for å hindre drepte og skadde i trafikken viktig. Når ulykka skjer, rammer den hardt både de som er direkte berørt og de pårørende. I tillegg til de menneskelige lidelsene, representerer trafikkulykkene en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg arbeider målrettet for at alle trafikanter skal kunne ferdes trygt. Det er viktig å arbeide med holdninger og skape et bevisst forhold til at vi alle kan gjøre vårt for å hindre skader og ulykker vi alle må ta vårt ansvar og vise hensyn vi alle er rollemodeller i vår adferd I arbeidet med å styrke folkehelsa og fremme gode levevaner er målet at flere skal sykle eller gå til skole, arbeid og fritidsaktiviteter. I Hedmark har vi to sykkelbyer og det gjennomføres flere prosjekter og tiltak der barn og ungdom sykler eller går til skolen. Trygge nærmiljøer er en forutsetning, også for å lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet. Tilrettelegging handler om god planlegging, der også enkle grep kan gi gode resultater. I møte mellom den mjuke trafikanten og bilisten utfordres dine og mine rutiner som trafikant. Endret holdning og adferd i trafikken skapes gjennom kunnskap og gjensidig respekt for hverandre. Det er oppnådd svært mye med hensyn til reduksjon av hardt skadde og drepte også i Hedmark. Det nytter å satse målbevisst på kampanjer og holdningsskapende arbeid rettet mot risikogrupper. Det nytter å bygge flere og mer trafikksikre veger, med flere midtdelere og forsterket midtoppmerking. Lavere fart gir mindre skader. Det nytter å satse på informasjon, gjennomsnittsmåling av fart og automatisk trafikkontroll. Økt trafikksikkerhet er summen av en rekke tiltak. Det er bredden i det vi gjør som gir resultater. Trafikksikkerhetsplanen er Hedmark trafikksikkerhetsutvalg sitt strategiske verktøy for å nå nasjonale og lokale mål i et samarbeid mellom ulike aktører. Nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd på norske veier ligger fast! Gunn Randi Fjæstad leder i Hedmark trafikksikkerhetsutvalg 3

6 1. innledning 1.1 HTUs rolle I følge vegtrafikklovens 40.a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Hedmark fylke er ansvaret delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU). HTU er nedsatt som et utvalg under Fylkestinget. Utvalget består av fem politisk valgte representanter og fire rådgivende representanter fra etater og organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet. HTU fungerer som et partnerskap der representanter og aktører ut over de som er valgt deltar i møtene med talerett. Statens vegvesen ivaretar sekretariatsfunksjonen. HTUs viktigste oppgaver er: Samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten Stimulere og støtte det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Informere om ulykkessituasjonen og tiltak som blir satt i verk Ta initiativ til kampanjer og aksjoner Utarbeide fireårige handlingsprogram 1.2 Hensikten med trafikksikkerhetsplanen Den fylkeskommunale trafikksikkerhetsplanen er HTUs redskap for å samordne og følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. Planen skal angi mål og strategier, basert på nasjonale føringer og den reelle ulykkessituasjonen. Planen danner grunnlag for konkrete tiltaksplaner. Tiltaksplan utarbeides for perioder på to år og fordeler de ulike aktørenes ansvar for gjennomføring innenfor gitte frister og rammer. Nasjonal transportplan (NTP) og Regional samferdselsplan er sentrale dokumenter som legges til grunn for utarbeidelsen av denne trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplan Hedmark fylke er behandlet og godkjent av: Hedmark trafikksikkerhetsutvalg i møte 19. juni 2013 Hedmark fylkesting i møte 4. november 2013 FIG 1 Veglengder fordelt på kommuner, 2010 (km) 500 Ev/Rv 450 Fv 400 Kv ALVDAL FOLLDAL NORD-ODAL OS LØTEN TOLGA TYNSET SØR-ODAL HAMAR VÅLER GRUE EIDSKOG STOR-ELVDAL ÅMOT ELVERUM RENDALEN ENGERDAL KONGSVINGER ÅSNES STANGE TRYSIL RINGSAKER 4

7 2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark 2.1 Offentlig veg Hedmark fylke har 6600 kilometer offentlig veg. Riks- og europavegene utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet. De knytter sammen landsdeler og regioner og forbinder Norge med utlandet. Riksveg 25, riksveg 2 (tidligere riksveg 20) og riksveg 3 er statens ansvar i Hedmark, sammen med E6 og E16 (tidligere riksveg 2). Hedmark har 323 fylkesveger på tilsammen 3848 kilometer. Bare Nordland fylke har et lengre riks- og fylkesvegnett enn Hedmark. Andelen kommunal veg er 2067 kilometer. Hedmark har til sammen 482 kilometer gang- og sykkelveger, fordelt på 72 km statlige, 80 km fylkeskommunale og 329 km kommunale veger. 2.2 Befolkning og bosetting Per 1. januar 2013 hadde Hedmark innbyggere. En stor del av befolkningen bor utenfor byer og større tettsteder. Hedmark er landets mest spredtbygde fylke. Spredt bosetting fører til mye arbeidspendling og at mange må benytte høyt trafikkerte riks- og fylkesveger som arbeidsveg, skoleveg og til fritidsaktiviteter. Fra juni 2013 er det lovbestemt at alle elever med rett til skoleskyss skal ha sitteplass og setebelte. Fra skolestart høsten 2013 vil alle faste busser som frakter skoleelever ha godkjente setebelter. Unntaket er reservevogner. Bosetting langs riks- og fylkesveger i Hedmark gjør at mange opplever skolevegen som farlig. Foreldre/foresatte søker kommunen om gratis skoleskyss, sjøl om avstanden mellom hjem og skole er kortere enn de kilometergrensene som er angitt i Opplæringsloven. Ved utgangen av 2012 var grunnskoleelever innvilget fri skoleskyss etter kriteriet «farlig veg». De fleste elever som har fått fri skoleskyss grunnet farlig veg blir transportert med ordinær skolebuss. FIG 2 Grunnskoleelever med rett til skyss grunnet «farlig veg» Transportmiddel, pr Personbil Ordinær Totalt minibuss skolebuss Helår Vinter Totalt Gjennomfartstrafikk og tungtransport Flere hovedfartsårer mellom Sør- og Nord-Norge og østover mot Sverige går gjennom Hedmark. Dette gjør at fylket er preget av stor gjennomfartstrafikk. Mye transport fra Vestlandet kommer også inn på vegnettet i Hedmark. Ikke minst er utfarten stor i forbindelse med helger og ferier. Varetransport langs de samme rutene betyr en vesentlig andel av tunge kjøretøyer på hovedvegene. På tungtransportens hovedåre, riksveg 3, utgjør lastebilene rundt prosent av årsdøgntrafikken (ÅDT). FIG Antall personer drept i vegtrafikkulykker Region øst, Skolebarnkjøring elever i Hedmark er daglig avhengig av skyss mellom hjem og skole. Vel av disse transporteres hele eller deler av skolevegen med personbil eller minibuss. Hedmark Trafikk har ansvar for skolebarnkjøringen i Hedmark

8 2.5 Ulykkessituasjonen I løpet av perioden var det totalt 2186 politirapporterte trafikkulykker med personskade på vegen i Hedmark. 135 personer omkom, 45 ble meget alvorlig skadd og 332 ble alvorlig skadd. Dette er en nedgang på ti prosent i antall drepte og hardt skadde sett i forhold til perioden Nedgangen på landsbasis var 16 prosent. Ambisjonsnivået for de neste årene må heves og nedgangen i ulykker dobles dersom Hedmark skal nå målet om en halvering fra , slik det reviderte, nasjonale målet for ulykker med drepte og hardt skadde tilsier Ungdom I mange ungdomsmiljøer i Hedmark står bil og bilkjøring sentralt. I noen av disse miljøene oppfattes det som tøft å kjøre fort og unnlate å bruke bilbelte. Aldersgruppen år sterkt overrepresentert blant drepte og skadde i trafikken i Hedmark, sammenlignet med andre aldersgrupper. Spesielt utsatt er ungdom i 18 års alderen. Vi ser nedgang i ulykkestallene også i denne aldersgruppa, men det er fortsatt nødvendig med en god og målrettet innsats rettet mot ungdom Eldre Andelen eldre er høy i de fleste kommunene i Hedmark og tallet på 75+ i trafikken vil øke i årene som kommer. Morgendagens eldre vil være mer mobile enn i dag. Samtidig vet vi at trafikanter over 75 år er dobbelt så utsatt for alvorlige ulykker i trafikken som aldersgruppen år. Når ulykker med eldre først skjer, får den ofte et mer alvorlig utfall enn med yngre trafikanter, fordi eldre tåler mindre. Typiske eldreulykker skjer i fotgjengerfelt. I flere ulykker blir eldre påkjørt av andre eldre. De som går tror de blir sett, ser bilen for sent og ofte bruker de ikke refleks. I perioden ble åtte fotgjengere drept og 18 hardt skadd i aldersgruppa 75+ i Hedmark. Halvparten av alle drepte fotgjengere i Norge er over 75 år! Eldre bilførere kjører pent. Likevel gjør de feil. Det skyldes dårligere fysikk og nedsatt evne til å oppfatte situasjoner i trafikken raskt nok. I Hedmark er det mange plankryss der fartsgrensen er 80 km/t og farten er høy på gjennomgående veg. Slike kryss oppleves særlig vanskelig for eldre, spesielt med tanke på sving mot venstre. Eldre mennesker har problemer med å beregne farten på andre kjøretøyer og når denne er høy vil en ulykke gi alvorlig utfall. Et økende antall eldre i trafikken krever at det blir gjort mottiltak for å unngå ulykker. Tiltak må gjøres både på vegen og for å påvirke eldre til å gjøre seg mer synlige i trafikken, samt å kjøpe biler som er enklere å kjøre. FIG 4 Personskadeulykker, fordelt på alder FIG 5 Hedmark, Drepte og hardt skadde, fordelt på kommuner Hedmark, >75 0 RINGSAKER STANGE ELVERUM KONGSVINGER HAMAR SØR-ODAL TYNSET EIDSKOG STOR-ELVDAL LØTEN ÅSNES RENDALEN TRYSIL ÅMOT ENGERDAL VÅLER ALVDAL NORD-ODAL GRUE FOLLDAL OS TOLGA 6

9 2.5.3 Ulykker ved påkjørsel av vilt Hedmark er et av fylkene i landet som har flest ulykker der vilt, særlig elg, er innblandet. I perioden ble seks mennesker drept og 11 hardt skadd i viltulykker i Hedmark. Bare i Stange kommune var viltnemda ute i 160 oppdrag i Erfaringstall fra flere kommuner viser at det oftest er utenbygds sjåfører som kjører på vilt. Det har vært en nedgang i antall ulykker på veger med viltgjerde, men det etterlyses en bedre utforming av gjerdene, samt grinder som gjør det praktisk mulig å jage ut elg som har kommet innenfor gjerdet og ut i vegen. Det etterlyses også større bevissthet i valg av trær for å forskjønne sideterrenget langs vegen. Rogn, osp og selje er snadder for elgen og lokker den ut i trafikken. Det er kommunene sjøl som registrerer viltpåkjørsler og som regel legges opplysningene inn på hjortevilt.no/fallvilt. Registreringen viser kommune, viltart som er innblandet, årsak, utfall og tidsperiode for ulykken. Antall påkjørsler varierer mye fra år til år, avhengig av når snøen kommer og hvor store snømengder det blir Rus og medikamenter Siden tidlig på 90-tallet har politiet registrert en kraftig økning i antall bilførere som stanses på grunn av FIG 6 Ulykker med hardt skadde, fordelt på alder mistanke om kjøring under påvirkning av illegale rusmidler eller medikamenter med ruspotensial. Mange eldre som stanses i kontroller er påvirket av medikamenter. Illegale stoffer forekommer oftere hos menn enn hos kvinner, mens legemidler med ruspotensial oftest påvises hos kvinner. Politisamarbeid i Europa og studier gjort i USA gir samme resultat De alvorlige ulykkene Mer enn en tredjedel av alle personskadeulykker i Hedmark skjer i utforkjøringsulykker. Ulykker i kryss, møteulykker og påkjøring bakfra utgjør omtrent halvparten av alle ulykker. Skadeomfanget viser imidlertid at møteulykker alene står for 40 prosent av alle drepte og hardt skadde, mens utforkjøringsulykker utgjør en andel på 30 prosent. De alvorlige møteulykkene skjer ikke uventet på veger med mye trafikk. Rundt 80 prosent av alle møteulykkene i Hedmark skjer på de mest trafikkerte vegene, som utgjør 20 prosent av vegnettet. Nedgangen i møteulykker viser ikke samme positive trend i Hedmark som i landet for øvrig. E6 blir møtefri i løpet av noen år, men inntil videre vil midtrekkverk være det mest effektive tiltaket for å unngå møteulykker både på E6 og enkelte andre vegstrekninger. Midtrekkverk vil også ha innvirkning på antall sjølvalgte ulykker i Hedmark. Utfordringen er at mange veger i Hedmark er smale og lite egnet for midtrekkverk. På lavt trafikkerte veger med mange møteulykker kan gjennomsnitts fartsmåling som på rv 3 i Nord-Østerdal og rv 25 Trysilvegen være et aktuelt tiltak

10 FIG 8 Geografisk fordeling av ulykker med drepte og hardt skadde Hedmark, Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

11 FIG Fordeling av ulykker FIG Drepte og hardt skadde FIG 8 9 etter ulykkestype etter trafikantgruppe 10 Hedmark, Drepte og hardt skadde fordelt på type ulykker PÅKJØRING PÅKJØRING BAKFRA PÅKJØRING BAKFRA BAKFRA ANDRE UHELL ANDRE UHELL ANDRE UHELL 6% UTFORKJØRING UTFORKJØRING UTFORKJØRING 36% 36% 36% 6% 16% 6% 16% BILFØRER BILFØRER BILFØRER FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER PERSON SYKKEL PERSON SYKKEL PERSON SYKKEL 30 PERSON MOPED PERSON MOPED PERSON MOPED 16% PERSON ANNEN PERSON ANNEN PERSON ANNEN MC MC MC PÅKJØRING PÅKJØRING BAKFRA PÅKJØRING BAKFRA BAKFRA ANDRE UHELL ANDRE UHELL ANDRE UHELL UTFORKJØRING UTFORKJØRING UTFORKJØRING 5% 30% 30% 30% 5% 7% 5% 7% 7% PERSON LETT MC 6 PERSON LETT MC 6 PERSON LETT MC % FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER 16% 16% 6% 6% 20% 20% 20% 16% BILPASSASJER BILPASSASJER BILPASSASJER 113 7% 7% FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER 12% KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER 7% 12% 40% 12% 40% 40% Ulykkesutvikling For perioden kan ulykkesutviklingen oppsummeres slik: Nedgang i antall vegtrafikkulykker og antall hardt skadde Liten endring i tallet på drepte i trafikken Mange sjølmord i trafikken To tredeler av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer i andre og tredje kvartal 77 prosent av vegtrafikkulykkene skjer utenfor tettbygdstrøk Personskadeulykkene i Hedmark koster samfunnet 1,4 milliarder kroner hvert år. I tillegg kommer de materielle skadene Drepte og hardt skadde: 1/3 var involvert i ulykke på riksvegnettet 2/3 ble drept eller hardt skadd i en møte- eller utforkjøringsulykke Hver tredje drept eller hardt skadd i ulykker på fylkesveg var involvert i utforkjøringsulykke 1/4 var involvert i ulykke ved glatt føre Nesten 1/4 var involvert i mørkeulykke 75 % satt i bilen mens 12 % satt på MC eller moped 2.6 Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker I tillegg til de menneskelige lidelsene, representerer trafikkulykker en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport: 1053C/2010) har beregnet kostnadene ved vegtrafikkulykker: Skadetilfelle Kostnader i 2009-kroner En drept En meget alvorlig skadd En alvorlig skadd Lettere skadd Kun materiell skade Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

12 3. Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet 3.1 Nullvisjonen Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk ethvert menneske er unikt og uerstattelig Vitenskapelighet kunnskap om menneskets mestrings- og tåleevne legges til grunn for å utforme et vegsystem som skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikanter og myndigheter har delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikanten har ansvar for egen adferd og myndighetene skal tilby et vegsystem som legger til rette for mest mulig sikker adferd 3.2 Nasjonale mål og strategier I Nasjonal transportplan satte regjeringen som mål at antall drepte og hardt skadde skulle reduseres med minst en tredel innen 2020 sammenlignet med gjennomsnittet for årene Som delmål ble det angitt at det maksimalt skulle være 950 drepte og hardt skadde i Delmålet ble nådd allerede i 2010, da antall drepte og hardt skadde var 922. Ulykkestallene for 2012 viser at 147 mistet livet i trafikkulykker, og at 661 mennesker ble hardt skadd. Samtidig har trafikken økt med 12 prosent. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken er nå historisk lav. Likevel utgjør trafikkulykkene fremdeles et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen vil halvere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 500 innen I forslag til Nasjonal transportplan for heter det: Trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. For å nå målet om å halvere antall drepte og hardt skadde er det nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Regjeringen mener det er nødvendig med en kraftig satsing på trafikksikkerhet, og vil: - Sikre et fortsatt høyt nivå på føreropplæringen - Arbeide videre for å øke overholdelse av fartsgrenser, fremme økt og riktig bruk av bilbelte og forhindre ruspåvirket kjøring. - Intensivere arbeidet med å sikre vegnettet og bedre trafikkmiljøet for gående, syklende og kollektivreisende - Intensivere og målrette kontrollvirksomheten, spesielt overfor tunge kjøretøy - Tilrettelegge for økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet - Videreføre utviklingen av tiltak overfor høyrisikogrupper i trafikken - Videreføre kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet - Forebygge ulykker med barn og unge Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir en samlet oversikt over tiltak som skal gjennomføres i fireårsperioden for å redusere antall drepte eller hardt skadde i samsvar med ambisjonsnivået gitt i Nasjonal transportplan. Planen skal være ferdig i januar Mål for Hedmark Nullvisjonen og nasjonale mål er utgangspunkt for trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. HTU må ta tak i situasjonen i Hedmark og finne viktige satsingsområder med bakgrunn i denne. HTU utarbeider tiltak som kan gi resultater innen det enkelte satsingsområde. Ulykkesstatistikken tilsier at ambisjonsnivået i Hedmark må heves for å nå målet om halvering av ulykker med drepte og hardt skadde i Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

13 3.3.1 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Handlingsprogram for fylkesveger tar utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og ts-inspeksjoner for tiltak innen programområdet trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetstiltakene er basert på faglig vurdering. - TS-tiltak mot utforkjøringsulykker. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som skiller seg ut med større antall utforkjøringsulykker. - Vegbelysning. Nye vegbelysningsanlegg i henhold til veglysplan samt langs en del gang- og sykkelvegstrekninger som er bygd uten veglys - Sikring av gangfelt i 50- og 60-soner. Alle gangfelt skal sikres med skilting/merking, og/eller lyssetting. - Uspesifiserte ts-midler. Brukes til uforutsette tiltak, samt tiltak som ulykkesgruppa (UG) foreslår i sine rapporter. Det er behov for tiltak i flere kryss på fylkesvegene. Foto: Håkon Aurlien, Statens vegvesen Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

14 8 Foto: Erik Larsen, Statens vegvesen

15 4. Særskilte satsingsområder i Hedmark Med utgangspunkt i nasjonale mål, kampanjer og situasjonen for Hedmark velger HTU noen satsingsområder som utgangspunkt for sitt arbeid. HTU utarbeider en toårig tiltaksplan for å følge opp satsingsområdene i trafikksikkerhetsplanen, først for perioden Tiltaksplanen angir konkrete tiltak som de ulike etatene og organisasjonene forplikter seg til å gjennomføre i Hedmark, innenfor gitte rammer og frister. Ved utgangen av 2015 vil det bli utarbeidet en ny tiltaksplan for siste del av planperioden. De spesifikke tiltakene er derfor ikke tatt inn i denne overordnede planen. 4.1 Satsingsområder hvor HTU er involvert Skolestartkampanjen Det mest synlige trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den årlige skolestartkampanjen. Kampanjen består av skilting, informasjon og kontrollvirksomhet. En stor utfordring for sikker skoleveg er foreldre som kjører sine unger til skoledøra. Det vil være nødvendig både med fysiske tiltak og bedre involvering av foreldrene for å redusere trafikken i skoleområdene. Det viktigste elementet i kampanjen og det beste enkeltstående trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den oransje skolesekken som deles ut til alle førsteklassinger og gjør dem til levende fareskilt i trafikken Trygt hjem for 75 Trygt hjem for 75 er etablert som et trafikksikkert tilbud om offentlig transport hjem fra fest i helgene, i forbindelse med høytider og fra spesielle ungdomsarrangementer. Tilbudet gjelder ungdom i risikogruppa år. Det arbeides kontinuerlig for å tilpasse retningslinjene slik at flere vil velge dette transporttilbudet framfor å sitte på med uerfarne og tilfeldige sjåfører hjem fra fest Rus og medikamenter Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) og HTU i samarbeid med Fylkesdirektøren i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark utarbeidet i 2009 en informasjonsbrosjyre om trekantmedikamenter og trafikksikkerhet. Brosjyren deles ut på apotekene og legges i mappene til kurset 65+. Det er laget en egen brosjyre om legenes informasjonsplikt. Brosjyren har bidratt til å skape større bevissthet særlig hos legene, som nå innrapporterer flere tilfeller og forespørsler om inndragning av førerkort i forbindelse med medikamentbruk. Arbeidet følges opp i perioden TrafikkLYKKE i Våler, Åsnes, Stange og Løten Prosjektet «TrafikkLYKKE» er etablert i kommunene Våler, Åsnes, Stange og Løten. Prosjektet er en videreføring av Ringsakerprosjektet «Ja til Trafikk- LYKKE». Deltakerkommunene har utpekt egen prosjektleder og lokale prosjektgrupper for å tilpasse aktivitetene til lokale utfordringer i tråd med anbefalingene fra forprosjektet, som ble gjennomført høsten Prosjektperioden varer til juni Samarbeid med frivillige aktører Frivillige aktører er viktige samarbeidspartnere i trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom foreldreutvalg i skoler og barnehager, idrettslag, fotballklubber, ulike speider- og friluftsorganisasjoner, ideelle organisasjoner og andre foreninger kan HTU nå ut til svært mange med informasjon og holdningsskapende arbeid. I 2012 ble det inngått en avtale mellom HTU og KIL Fotball med mål om sikrere transport til og fra idrettsaktiviteter for å forebygge ulykker blant fotballklubbens medlemmer. Det er viktig at ledere, trenere og foreldre/foresatte står fram som gode forbilder i trafikken. Avtalen kan stå som eksempel for samarbeid med andre. En egen samling for felles innsats i regi av frivillige organisasjoner bør gjennomføres i perioden Tiltak mot viltulykker Målrettet, lokal informasjon i de viktigste trekkperiodene kan bidra til å redusere antall viltpåkjørsler. Særlig må utenbygds bilister gjøres mer bevisst på viltfaren slik at de viser hensyn og senker farten når de ser at mange spor krysser vegen. Varsling om viltulykker og arbeid med å jage ut vilt som har forvillet seg innenfor viltgjerdene må respekteres. HTU samarbeider med Statens vegvesen, Hedmark Jeger- og fiskeforening og politiet om informasjon til bilistene. Digitale skilttavler (friteksttavler) kan være et tiltak for å ori- 9

16 entere om viltfaren langs særlig utsatte strekninger. Hedmark fylkeskommune, kommunene, fallviltgrupper, bønder, skogeiere og elgregionene må sterkere inn i arbeidet for lede vilt bort fra vegen og for å redusere elgbestanden Trafikksikkerhet i bedriftene Trafikksikkerhet må sterkere inn i bedriftenes (helse, miljø og sikkert) HMS-arbeid. Mange bedrifter har sin arbeidsplass på vegen, håndverkere og selgere har mye av sin «kontorplass» og nødvendig utstyr i bilen, hjemmesjukepleiere, feiere og flere andre yrkesgrupper tilbringer store deler av sin arbeidsdag på vegen. Det er mye å spare både på skader, sjukefravær og omdømme ved å være gode trafikanter. Sikkerhetsopplæring må inngå som en naturlig del av opplæringsprogrammet for nyansatte og lærlinger. 4.2 Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene Trafikkopplæring i skole og barnehage Grunnlaget for bevisste og varige holdninger dannes i barneårene, dette gjelder også holdninger til trafikk. Trafikkopplæring i barnehage og skole er et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet gjennom utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trygg Trafikk har ansvar for informasjon, kurs og veiledning rettet mot barnehageansatte og førskolelærerstudenter for å motivere til trafikkopplæring i barnehagene, gi gode ideer og styrke trafikk-kompetansen. For å styrke trafikkopplæringen i grunnskolen er det viktig at kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjøres kjent, at det informeres om trykte og digitale læringsressurser, samt å bidra til nettverksarbeid for lærere og aktiviteter for elevene på de ulike trinn. Trygg Trafikk gjennomfører seminar for lærerstudenter på Høgskolen i Hedmark. I samarbeid med Trygg Trafikk jobber flere barnehager i Hedmark for å oppnå status som «Trafikksikker barnehage». Furunabben barnehage i Våler ble i 2013 kåret til den første trafikksikre barnehagen i Norge. De er ønskelig at flere barnehager etablerer trafikkløype og arbeider for å oppnå slik status. Trygg Trafikk har også etablert en ordning med lærerambassadører i noen kommuner. Ambassadørene skal være pådrivere og en ressurs i trafikkopplæringen for de andre lærerne, og utarbeide lokale læreplaner i trafikk ved skolene. I Hedmark har Trygg Trafikk ambassadører ved Lund skole i Løten og ved Hernes skole i Elverum. Foreldreheftet som deles ut til førsteklassingene i Trygg trafikks medlemskommuner har info om trygg skoleveg, foreldrekjøring og sikker skoleskyss, samt råd og tips om opplæring og øvelser for å bli gode trafikanter. Valgfag trafikk innføres i ungdomsskolen fra høsten Valgfaget gir elevene mulighet til å gjennomføre trafikalt grunnkurs i skoletida Bussvett Fra 2013 er det påbudt med setebelte i alle busser. Det er etablert et samarbeid mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Hedmark Trafikk som skal gi gode sjåfører og økt bruk av sikkerhetsutstyr på skolebussen. HTU vil arbeide for å få alkolås i alle skolebusser Si ifra-kampanjen Si ifra-kampanjen retter seg mot ungdom mellom 16 og 24 år, med spesiell fokus på elever i VG2. Kampanjen skal motivere ungdom til å si ifra når de sitter på med utrygge sjåfører. Skolebesøkene i regi av relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald bærer kampanjen. Samtlige videregående skoler i Hedmark takker hvert år ja til skolebesøk. Tilbakemeldingene er gode og nær elever har til nå vært gjennom dette opplegget. I tillegg består kampanjen av kontroller (politiet, Statens vegvesen) og kinoreklame. Kampanjen videreføres som en regional kampanje i regi av Statens vegvesen Russ Russ er en utsatt trafikantgruppe da de ofte kjører med gamle biler, har liten kjøreerfaring og det ofte er mange passasjerer og høy stemning i bilen. Alt dette er med på å øke risikoen for alvorlige trafikkulykker. Enkelte biler har gått som russebil i flere år og kan med fordel skiftes ut. 10

17 Alle videregående skoler i Hedmark har trafikksikkerhet på agendaen i russetida. Opplegget gjennomføres i samarbeid med politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Det kan være i form av skolebesøk, trafikksikkerhetsdager og demonstrasjon av en trafikkulykke. Statens vegvesen tilbyr gratis kontroll av alle russebiler. Ved noen skoler får russen tilbud om kjøring på NAFs øvingsbaner og å skrive kontrakt med politiet om prikkfri kjøring i russetida. Flere russ må få tilbud om dette. Russestyrene kan i sterkere grad involveres i opplegget ved den enkelte skole Nasjonal gå-strategi Nasjonal gåstrategi ble lagt fram som et sjølstendig dokument i februar 2012 sammen med forslag til Nasjonal transport-plan for perioden Strategien har to hovedmål: - Det skal være attraktivt å gå for alle: Alle grupper av befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå, og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen. - Flere skal gå mer: Flere av befolkningens totale reiser skal gjøres til fots og alle befolknings-grupper skal gå mer i hverdagen. Ansvaret for denne trafikantgruppen er delt på flere aktører, blant annet fylkeskommunene og kommunene. Det sies i den nasjonale gåstrategien at fylkeskommunene bør ha ansvar for å utarbeide regionale handlingsplaner, og de bør utarbeides sammen med Statens vegvesens regionskontorer og kommuner(pkt 2.1, side 22). Det forutsettes at Statens vegvesen, gjennom sektoransvaret vil være koordinator for den regionale handlingsplanen Tall fra Statens vegvesen viser at det er 43 prosent færre skader hos eldre bilførere som har deltatt i oppfriskningskurset 65+. Registreringer blant annet hos Nord-Odal Gjensidige Brannkasse viser en betydelig nedgang i ulykkesstatistikken og dermed mindre utbetaling for erstatningsskader hos dem som har vært med på kurset. Statens vegvesen eier 65+, men fra 2013 er det Autoriserte Trafikklæreres Landsforbund (ATL) som har ansvar for gjennomføring av kursene. Eldreråd og pensjonistforeninger kan i sterkere grad engasjeres for å motivere flere til å delta på kurset Refleks Økt bruk av refleks er ikke minst viktig for å nå målet om færre fotgjengerulykker blant eldre. Refleks som designprodukt kan være et tiltak for særlig å påvirke flere unge til å bruke refleks. Den nasjonale refleksdagen er etablert i oktober, etter initiativ fra Trygg Trafikk. Det er delt ut utallige reflekser i Norge, likevel er det bare 28 prosent som bruker den. I Hedmark samarbeider Statens vegvesen og Trygg Trafikk om aktiviteter på refleksdagen, informasjon og utdeling av refleks i forbindelse med publikumsrettet virksomhet gjennom året Sykkelhjelm Trygg Trafikk har tatt ansvar for å fremme ny design, kampanjer og informasjon for å få flere til å bruke sykkelhjelm, ikke minst blant ungdom. En egen hjelmstand for å vise bredden i utvalget brukes aktivt i sommerhalvåret Tungbil Norges Lastebileier-Forbund (NLF) avdeling Hedmark tar tak i mange av de utfordringene lastebilnæringen står overfor. Et prøveprosjekt med fartssperre på 80 km/t ble gjennomført på riksveg 3 vinteren 2010/11. «På rett side» er fra 2013 et landsomfattende prosjekt som involverer sjåførene til et bedre kjøremønster på riktig side av fartsgrensene. Målet er at dette skal gi en positiv effekt i form av redusert ulykkestall og skadeomfang for bedriftene og samfunnet for øvrig. NLF ønsker gjennom deltakerbedriftene å synliggjøre overfor andre transportselskaper/lastebileiere at det både nytter og lønner seg å være aktiv. NLF etterlyser bedre grensekontroll og økte sikkerhetskrav overfor utenlandske vogntog Landbruksmaskiner på vegen Som en følge av omstrukturering i landbruket har det 11

18 skjedd en markert økning i transport av tunge landbruksmaskiner på vegene, særlig i bygdene. Dette skaper ofte kø og kan føre til trafikkfarlige situasjoner. For å forebygge ulykker skal HTU innlede et samarbeid med bondeorganisasjonene for å sette i verk tiltak for opplæring og økt bevissthet om transport av maskiner og utstyr på vegene. 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av lokalsamfunn som beskytter mjuke trafikanter. Kommunene har hovedansvaret for at barn og unge har sikker skoleveg og kan ferdes trygt i eget nærmiljø. HTU vil særlig påpeke at det må gis mulighet til alternativ utforming, standard og tilrettelegging for gang og sykkelveger i kommunene. Som et alternativ til fartshumper bør det i større grad åpnes for å velge innsnevringer, trafikkøyer og andre fysiske tiltak i vegbanen for å redusere hastigheten i byer og tettbygde strøk. Erfaring viser at det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet må være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste politiske og administrative ledelse for å bli prioritert i budsjettarbeid og oppnå økt innsats. Ansvarsforholdene må være klarlagte og det må være gode rapporteringsrutiner Kommunale trafikksikkerhetsplaner Tjue av 22 kommuner i Hedmark har trafikksikkerhetsplan. Flere kommuner er i gang med revidering av sin plan. De fleste planer har status som temaplan eller kommunedelplan. Ut fra gjeldende lover og forskrifter er det utarbeidet kriterier som bør ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg ( ) vil utrykke nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. Trygg Trafikk har utarbeidet egne kriterier for kommuner som ønsker å oppnå status som «trafikksikker kommune» NAF Trafikksenter/Vålerbanen Våler kommune har valgt som slagord at kommunen skal være ledende innen trafikk og motorsport i Norden. Våler har infrastruktur tilrettelagt for trafikkopplæring på bred basis, ikke minst på NAF trafikksenter/vålerbanen. Senteret brukes til kjøreopplæring, som treningsbane og motorsportsenter. NAF er også en viktig samarbeidspartner i forhold til prosjektet «TrafikkLykke», der ikke minst glattkjøringsbanen i Moelv stilles til rådighet for motorinteressert ungdom fra deltakerkommunene KID-Tolga Halv på hel Halv på hel i Tolga har vært et pilotprosjekt for smidig kollektivtransport i distriktene (KID). Her kan innbyggerne bestille buss etter behov, til og fra skysstasjonen uansett hvor de bor i kommunen. Tilbudet kan benyttes av alle, men er i første rekke rettet mot eldre, bevegelseshemmede og unge. Erfaringene fra Tolga er gode og regjeringen har gitt midler til videreføring av prosjektet fram til sommeren Det arbeides for å videreutvikle et FLEX-tilbud i flere kommuner. Tilbudet er også et effektivt trafikksikkerhets- og miljøtiltak Digitalt barnetråkk Digitalt barnetråkk er et opplegg som er utviklet av Norsk form og Statens kartverk. Registreringer foretatt av barn og unge sjøl skal kartlegge hvor de faktisk beveger seg, hvilke veger de bruker til skole og fritid og hvor de synes det er skummelt å ferdes. Flere kommuner i Hedmark bruker kartleggingen aktivt i skolenes undervisningsopplegg, men også for å involvere barn og unge i planleggingen av små og store investeringer i effektive trafikksikkerhetstiltak. Opplegget finnes på Sykkelbyer I Nasjonal transportplan er det et mål at alle byer og tettsteder med innbyggertall over 5000 oppfordres til å bli sykkelbyer. Sykkelstrategien skal gjøre det sikrere å sykle og andelen sykkeltrafikk skal øke med 50 prosent i de valgte byene. 12

19 Hamar er gitt status som sykkelby i Hedmark. I tillegg er det bevilget midler til utvikling av sykkelvegnettet i Kongsvinger. Både i Hamar og Kongsvinger tas det sikte på å utvikle et godt og gjennomgående sykkelvegnett for bedre sikkerhet, bedre helse og bedre miljø. I Hamar er det også avsatt midler til holdningsskapende arbeid. Sykkelbysatsingen videreføres i planperioden som samarbeidsprosjekter mellom kommunene Kongsvinger og Hamar, Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. 4.4 Tiltaksområder HTU vil i planperioden videreføre tiltak som er iverksatt og arbeide kontinuerlig for å initiere og etablere nye, målrettete tiltak innen følgende områder: Trafikantpåvirkning - Barn - Ungdom - Den vanlige bilist og trafikant - Tungbilsjåfører og bussjåfører - MC-førere - Eldre - Beboere på asylmottak Økt bruk av sikringsutstyr - Bilbelte nasjonal kampanje - Sikring av barn i bil gjennom barnehager, skoler og FAUer - Bruk av setebelte i buss gjennom «Bussvettkampanjen» - Refleks Fart nasjonal kampanje Bilister/syklister gjennom den nasjonale «Samspillskampanjen» Reduksjon av kjøring i ruspåvirket tilstand - Alkolås i alle skolebusser Fotgjengerulykker særlig rettet mot eldre Sikrere tungtransport Viltulykker Økt fokus på kollektivtransport I samarbeid med bondeorganisasjonene sette i verk tiltak for opplæring og økt bevissthet om transport og utstyr på vegene Trafikksikkerhetsarbeid i kommunene FoU-prosjekt på nasjonal gå-strategi Fysiske tiltak - Tilrettelegging av busstopp - Trafikksikre soner rundt skolene - Gode rasteplasser, også om vinteren - Krav til vedlikehold, sideterreng og siktsoner - Alternativer til salting av veg 4.5 Tiltak på sentralt plan HTU ønsker å påpeke at det finnes mange tiltak som kan ha god effekt, men som må gjennomføres på sentralt plan. Utvalget ser behov for at følgende tiltak iverksettes: Flere FOU-prosjekter; forskning og prøveprosjekter for mer kunnskap om virkningen av tiltak / tiltak i kombinasjon Graderte førerkort for motorsykkel for å få førerkort for tung motorsykkel må det dokumenteres kjøreerfaring på lett sykkel Halvårlige bremsekontroller på tunge kjøretøy 4.6 Koordinering og evaluering Det samarbeides godt innen trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark, men det er stadig behov for ytterligere koordinering av arbeidet. Samarbeidet i forhold til russen, tiltak gjennom TrafikkLykke-prosjektene og samarbeid med frivillige aktører kan styrkes og videreutvikles. Samordningsmøtene mellom de ulike aktørene ute på vegen kan utvides og videreføres. HTU kan bli flinkere til å evaluere egne tiltak og be om evaluering av tiltak som støttes. 4.7 Økonomi HTU finansieres gjennom midler avsatt på fylkesvegbudsjettet. I økonomiplanen for er det avsatt 3,3 millioner kroner til utvalget, herav er 2,3 millioner øremerket «Trygt hjem for 75». I tillegg bevilges i kroner til «Tilskudd kommunale TS-tiltak». Tilskuddsmidlene fordeles mellom kommunene etter søknad og HTU har søkt om å få økt summen til to millioner for å bistå kommunene i tilrettelegging av trygge skoleveger. 13

20 14 Foto: Steinar Svensbakken

21 5. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Etatene og organisasjonene som er representert i HTU har egne virksomhetsplaner med intern rapportering. Virksomhetsplanene sammenholdes med HTU sine planer, og målrettes og forsterkes i den grad det er hensiktsmessig. Det gjelder særlig kontrolloppgaver, kampanjer, opplæring og annen virksomhet som har sammenfallende målgrupper og målsettinger. HTU foretar ved utgangen av hvert år en gjennomgang av tiltaksplanen og rapporterer på status for det enkelte tiltak. 5.1 Fylkekommunen Fylkeskommunen har ansvar for: Samferdsel/kollektivtrafikk 3848 km fylkesveger (vegeier) Arealplanlegging fylkesplan Samordnet trafikksikkerhetsarbeid i fylket Opplæringstiltak og holdningsskapende arbeid i videregående skole HTUs sammensetning for perioden Politisk valgte representanter Gunn Randi Fjæstad (Ap), leder May-Liss Sæterdalen (Ap), varamedlem Frank Bjørneseth (Ap) Bjørnar Tollan Jordet (SV), varamedlem Mari Gjestvang (Sp) Ida Kristine Teien (Sp), varamedlem Mirjam Engelsjord (V) Siv Rønningen (Krf ), varamedlem Tor Andre Johnsen (Frp) Kjell Arne Hanssen (Frp), varamedlem Rådgivende representanter Odd Arild Fjeld Jacobsen, Hedmark politidistrikt Tor Magne Kalland, Utrykningspolitiet Marianne Mittet Solbraa, Trygg Trafikk Stig Furulund, Utrykningspersonellets fellesutvalg (UF) I tillegg møter: Anne Karin Torp Adolfsen, Fylkesrådet Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Guttorm Tysnes, Norges Lastebileier-Forbund, avdeling Hedmark. Representanter fra Ungdommens fylkesting (UFT) Borgny Nygård, Hedmark fylkes eldreråd Anne Wildhagen, Råd for likestilling for funksjonshemmede Kåre Chatrick Østlie, Hedmark Trafikk Statens vegvesen, Hedmark vegavdeling, er sekretariat for utvalget. 5.2 Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for å: Forvalte, planlegge, bygge, vedlikeholde og drifte riks- og fylkesveger Gjennomføre verkstedkontroller, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn Utarbeide bestemmelser og retningslinjer for veg utforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy Være Samferdselsdepartementets og Fylkestingets fagorgan når det gjelder trafikksikkerhet Bistå fylkeskommunene og kommunene med faglige råd om trafikksikkerhet Informasjonsvirksomhet og aksjoner Gjennomføre landsdekkende kampanjer som Stopp og sov, Husk bilbelte og Hvilken side av fartsgrensen er du på? Gjennomføre ulykkesanalyser (UAG) Sektoransvar innen 18 områder, herunder trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og samordnet areal og transportplanlegging i byer og tettsteder 5.3 Politiet Politiet har særlig ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Følgende kontrolltyper skal prioriteres: Kontroll av aggressiv trafikkatferd Fartskontroll Kontroll med bruk av verneutstyr Ruskontroll Utrykningspolitiet har i tillegg ansvar for kontroll av tunge kjøretøy, spesielt med tanke på transport av farlig gods og kjøre- og hviletidsbestemmelser. Etaten deltar også i forebyggende arbeid og trafikkopplæring, og utfører ulykkesetterforskning og påtale. 15

22 5.4 Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikks arbeidsområder er i hovedtrekk følgende: Være kompetansesenter og nasjonal ressurs for trafikkopplæring og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre/foresatte bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden Bindeledd mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og myndighetene Pådriver i trafikksikkerhetsspørsmål overfor beslutningstakere og myndigheter Deres overordnede satsingsområder er knyttet til trafikksikker oppvekst, ansvarlige trafikanter og trafikksikkerhet som samfunnsansvar. 5.5 Kommunene Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av lokalsamfunn som beskytter mjuke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Andre ansvarsområder er: Forvaltning, planlegging, bygging, drift og vedlikehold av kommunale veger Arealplanlegging kommuneplan Forebyggende helsearbeid Ulykkesforebyggende arbeid 5.6 Andre Andre viktige samarbeidspartnere for HTU i planperioden vil være Fylkesmannen i Hedmark, Trafikkskolene, Den norske kirke, Forsvaret, Norges Automobil-Forbund (NAF), Røde Kors, Hedmark Trafikk, Hedmark Taxi, Norsk motorcykelunion (NMCU), og frivillige organisasjoner og foreninger. I tillegg er sosiale medier, kino, presse og media viktige informasjonskanaler for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 16

23 Foto: Steinar Svensbakken, Statens vegvesen

24 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2015/013519-012 12.06.2015 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Statens vegvesen. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg - protokoll fra møte 24. september 2015

Statens vegvesen. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg - protokoll fra møte 24. september 2015 Statens vegvesen Hedmark trafikksikkerhetsutvalg HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst vegavdeling Marit Nyhuus / 62553632 15/224134-1

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2015/013519-002 16.02.2015 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst - 62553632 2012/016477-016 13.04.2012 Vegavdeling Hedmark (HTU) - innkalling

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2013/012618-015 29.04.2013 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2013/012618-034 05.11.2013 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Region Øst Marit Nyhuus - 62553632 2013/012618-006 19.02.2013 Vegavdeling Hedmark U

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2012/016477-018 09.05.2012 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2012/016477-029 19.09.2012 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2012 2013

Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2012 2013 Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2012 2013 BILBELTE/SIKRING AV BARN I BIL Bilbeltekontroller I henhold til nasjonalt handlingsprogram, politiet NLF Synlige og informative kontroller på forskjellige steder

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst - 62553632 2012/016477-026 03.09.2012 Vegavdeling Hedmark Hedmark trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017 Bilde: Trygg Trafikk 2011 Trafikksikkerhetsutvalget Høringsutkast Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Forord

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer

Detaljer

trygg trafikk årsrapport HEDMARK 2013 Årsrapport

trygg trafikk årsrapport HEDMARK 2013 Årsrapport trygg trafikk årsrapport HEDMARK 2013 Årsrapport Trygg trafikk HEDMARK 2013 Dette er TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper.

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2015 INNHOLD Distriktsleder: Knut Larsen Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Telefon: 78 96 31 50 eller 932 07 641 Epost: Larsen@tryggtrafikk.no

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT HEDMARK 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK HEDMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT HEDMARK 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK HEDMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK HEDMARK 2014 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla 2014 Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla ÅRSRAPPORT 2014 N ULLVISJONEN I D ATO PÅ NYHETSBREV Trafikksikkerhetsplaner for Søgne, Songdalen og Vennesla er ferdig! Kommunene Søgne,

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK NORDLAND 1 Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2011 2014 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget 5 2.0 Utfordringer 7 2.1 Ulykkessituasjonen

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2014/000501-003 22.01.2014 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Kornmagasinet, Skjærhalden på Hvaler Tidspunkt: Tirsdag 4. juni kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer