Strategiplan for trafikksikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for trafikksikkerhet"

Transkript

1 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune

2 2 Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune, 2014 Design og trykk: Synkron Media AS, Avd. Bjorvand & Skarpodde

3 Innhold Innhold... 3 Forord Innledning Bakgrunn og formål Planprofil Organisering av planprosessen Bakgrunnsdokumenter for planen Visjoner og mål Nullvisjonen Mål Satsingsområder Ulykkessituasjonen Planleggings- og samordningstiltak Samordning mellom politisk og administrativt nivå Oppfølgning av kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Samordnet areal- og transportplanlegging ATP Trafikksikkerhet og folkehelse Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Samordning i forhold til andre aktører Trafikksikkerhet og HMS Holdningsskapende arbeid Informasjon og opplæring - barnehage og skole Holdningsskapende tiltak Kontrolltiltak Politiets kontrollinnsats Utrykningspolitiets kontrollinnsats Statens vegvesens kontrollinnsats Tiltak i veg- og trafikkmiljø

4 Forord For tredje gang legges det frem en felles strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene. Dette er et uttrykk for at trafikksikkerhet er et høyt prioritert satsningsområde i Agderfylkene, med god forankring både politisk og i overordnet planverk. Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Agderfylkene er nullvisjonen en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken. Ulykkesstatistikken for Agderfylkene viser en svært positiv utvikling, med mer enn en halvering av drepte og hardt skadde etter år Vi liker å tro at det systematiske arbeidet med trafikksikkerhet i regionen vår har medvirket til denne positive utviklingen. Men vi gir oss ikke der. Det ambisiøse målet i planen er at vi innen 2024 skal ha en ytterligere halvering av antall drepte og hardt skadde i veitrafikken i Agderfylkene. Trafikkulykker har store konsekvenser både for de som rammes, og for samfunnet. Arbeidet med trafikksikkerhet er derfor en svært viktig oppgave for oss alle. I trafikksikkerhetsplanen ønsker vi derfor å gå bredt ut og ansvarliggjøre både oss selv som trafikanter og som offentlig myndighet med ansvar for å utvikle et trygt veisystem. Her må alle bidra, både hjem, skoler på alle nivå, arbeidsplasser, offentlige virksomheter og privat næringsliv skal vi nå de målene vi har satt oss. Les planen nøye og da er vi sikre på at du finner mange områder der du kan gi positive bidrag. Vi ønsker hverandre lykke til i dette viktige arbeidet... Terje Damman Fylkesordfører Vest-Agder Bjørgulv Sverdrup Lund Fylkesordfører Aust-Agder 4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Arbeidet med trafikksikkerhet er forankret i Nasjonal transportplan for perioden Trafikksikkerhetsarbeidet følges opp gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for perioden Bak denne planen står Politidirektoratet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Trygg Trafikk, Sosial- og Helsedirektoratet og fylkeskommunene. Denne planen skal binde sammen nasjonale mål og føringer med regionale og lokale målsettinger. Det er enighet i Agder om at regionen har en rekke felles utfordringer innen samferdsel. På bakgrunn av dette vedtok fylkestingene i begge Agderfylkene i april 2006 en felles strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene. Denne planen revideres nå for andre gang. Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i juni Kommunikasjon er ett av fem hovedsatsningsområder. Under dette kapittelet behandles også trafikksikkerhet. Regionplanen forutsetter at strategiplanen for trafikksikkerhet blir revidert. Revisjon av strategiplan for trafikksikkerhet er gjennomført som et samarbeid mellom Agder politidistrikt, Utrykningspolitiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og begge fylkeskommuner. Målsettingen har vært å skape grunnlag for bred prioritering av trafikksikkerhetsarbeidet, og samtidig legge grunnlag for god koordinering mellom de ulike aktørene i regionen. Kommunene er sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. En viktig målsetting er derfor å utforme strategier som kan bidra til å vitalisere det kommunale og regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Planens innhold og prioriteringer forventes innarbeidet i de enkelte etaters handlingsplaner og vil gi føringer for sikkerhetstenkningen i etatene. Forvaltningsreformen som ble innført fra 1. januar 2010 medfører at fylkeskommunen er blitt en betydelig større vegeier. Dette medfører at fylkeskommunene må ta et større ansvar for det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. 1.2 Planprofil Trafikksikkerhetsarbeid har største effekt gjennom målrettet arbeid over lang tid. Evaluering av prosjekter og prioriteringer er viktig for å kvalitetssikre arbeidet som gjøres. Det vil fortsatt være behov for å investere i fysiske tiltak, men trafikksikkerhetsplanen har samtidig et stort fokus på holdningsskapende arbeid. Ulike tiltak må vurderes overfor ulike trafikantgrupper, arbeidsgivere, arbeidstakere og organisasjoner. Sentrale elementer i arbeidet er organisering, samarbeid og koordinering av tiltak. Arbeidet prioriteres på overordnet politisk nivå, og vi ser en vilje til å følge opp disse prioriteringene gjennom økonomiske handlingsplaner. Det bør samtidig sees på alternative modeller for å utvikle samarbeid med blant annet frivillig sektor og andre myndigheter. 1.3 Organisering av planprosessen Planarbeidet er forankret i begge fylkeskommuner, Statens vegvesen, Agder politidistrikt og Trygg Trafikk. Arbeidet er administrativt initiert og forankret i Regionplan Agder Planforslaget vil bli behandlet politisk før det legges ut på høring. Strategiplanen blir lagt frem i begge fylkesting for endelig behandling. Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet planforslaget: Arbeidsgruppe Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Leder Lasse Moen Sørensen Vest-Agder fylkeskommune Sekretær Kjell Stangborli Statens vegvesen Vest-Agder Kjell Pedersen Statens vegvesen Aust-Agder Christian Gjerstad Aust-Agder fylkeskommune Kåre Kristensen Aust-Agder fylkeskommune Paal Ove Sodefjed Trygg Trafikk Aust-Agder Ole Rath Trygg Trafikk Vest-Agder Jan Sverre Krogstad Agder Politidistrikt 5

6 1.4 Bakgrunnsdokumenter for planen: Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regionplan Agder 2020 Politiets trafikktjeneste - strategiplan Trygg Trafikk Strategiplan 2014 til 2017 og årlige handlingsplaner De mange trafikkulykkene som skjer på vegnettet i landsdelen medfører tap av liv og gir redusert livskvalitet for svært mange mennesker. Det er behov for fortsatt høy satsing på trafikksikkerhet. HOVEDTILTAK: Gjennom et samordnet og kunnskapsbasert arbeid med trafikksikkerhet skal antall trafikkulykker reduseres. 6

7 2 Visjoner og mål Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen - en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken. Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Hovedgrepene i trafikksikkerhetsarbeidet er tiltak overfor trafikanter og innen veg- og trafikksystemet. Myndighetene arbeider også med trafikksikkerhet på kjøretøysiden, innen arealplanlegging og for å fremme bruk av de sikreste transportformene. Innsatsen for å øke trafikksikkerheten gjøres blant annet ved å bygge sikkerhet inn i nye og eksisterende infrastrukturanlegg, utforme et transportsystem som påvirker trafikantene til riktig atferd og beskytter dem mot de alvorligste konsekvensene av feilhandlinger og styrke innsatsen rettet mot transportutøvere og kjøretøy. 2.1 Nullvisjonen Nullvisjonen er ikke et mål, men en måte å tenke på og en retning trafikksikkerhetsarbeidet skal styres etter. På samme måte som det innen sjø- og luftfart ikke aksepteres tap av menneskeliv, skal også trafikksikkerhetsarbeidet styres i retning mot en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig og vi kan ikke akseptere at mennesker mister livet itrafikken. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utforming av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene, myndighetene og andre.. som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har også et ansvar for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. De store menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene trafikkulykker innebærer, nødvendiggjør ambisiøse mål for ulykkesreduksjon. Et nasjonalt mål for trafikksikkerhet i perioden er at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres. Agderfylkene vil arbeide for å oppnå dette svært ambisiøse målet. Sett opp mot forventet trafikkvekst blir det krevende å holde antall alvorlige ulykker på samme nivå i som 2011 og

8 2.2 Mål Det er et mål at tallet på drepte og hardt skadde i Agderfylkene skal reduseres fra 46 i 2012 til maksimalt 32 i Målkurve for reduksjon i antall drepte/hardt skadde i Aust-Agder Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Målkurve Målkurve for reduksjon i antall drepte/hardt skadde i Vest-Agder Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Målkurve 2.3 Satsingsområder Nasjonal Transportplan har som mål at vekst i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette stiller krav til økt trafikksikkerhetsfokus overfor disse gruppene og legger føringer for det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene skal styrkes ved å tilføre etatene kunnskap, holdninger og kompetanse. Påvirke arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter til å ta inn trafikksikkerhet i HMSog internkontrolldokumenter. Redusere utforkjøringsulykker og møteulykker ved tiltak i veg- og trafikkmiljø. Sikre myke trafikanter, fotgjengere og syklister gjennom fysisk tilrettelegging, kampanjer og kunnskapsoppbygging. Effektivisere og spisse politi og vegvesens kontrollvirksomhet mot utsatte målgrupper. Effekten av trafikksikkerhetsarbeidet måles gjennom reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Hardt skadde defineres som meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. Barn og unge skal sikres tilstrekkelig informasjon om trafikksikkerhet og god trafikkopplæring i barnehage og skole. 8

9 3 Ulykkessituasjonen i Agderfylkene Det er utført en analyse av ulykkessituasjonen i Agderfylkene, basert på politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde i 10-års perioden Det er også sett på noen utviklingstrekk for samme periode. Det er flere grunner til å begrense utvalget til ulykker med drepte og hardt skadde: - Nullvisjonen baserer seg i stor grad på å redusere skadeomfanget - Det er til dels store mørketall for de lette personskadene Statens vegvesen har tverrfaglige grupper i alle regioner som foretar en grundig analyse av alle dødsulykkene i vegtrafikken. Dette tilfører verdifull kunnskap til trafikksikkerhetsarbeidet. Antall trafikkdrepte kan halveres hvis: alle overholder fartsgrensene alle bruker personlig verneutstyr alle kjører rusfritt Ulykkesutvikling Antall ulykker og drepte og skadde i Agderfylkene Sum drepte og skadde Antall ulykker Det kan være flere drepte eller skadde i hver ulykke. Derfor er antallet ulykker lavere enn antallet drepte eller skadde. 9

10 Personskadeulykker i Agderfylkene fordelt på skadegrad Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken. Hardt skadde er summen av skadegradene meget alvorlig skadde og alvorlig skadde Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Alvorlig skadde regnes personer med større, men ikke livstruende skader. Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging. Lettere skadde Hardt skadde Drepte Til tross for en trafikkvekst på mer enn 30 prosent de siste 12 år, ser vi en fallende tendens for de alvorligste ulykkene. Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer i Agderfylkene, og utgjør omtrent to tredeler av de alvorligste ulykkene. På landsbasis er andelen møte- og utforkjøringsulykker omtrent like store. På tross av en generell nedgang i antall trafikkulykker, ser man at antallet ulykker der syklister er innblandet øker. Sett i lys av et nasjonalt ønske om økt bruk av sykkel er dette bekymringsfullt. Antall hardt skadde Antall drepte

11 Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på kommune og fremkomstmiddel Agderfylkene Bil Fotgjenger Sykkel Moped MC Buss Tungt kjøretøy Annet Åseral (tot. 2) 2 Åmli (tot. 9) Vennesla (tot. 50) Vegårshei (tot. 5) Valle (tot. 6) Tvedestrand (tot. 26) Søgne (tot. 34) Songdalen (tot. 13) Sirdal (tot. 7) Risør (tot. 7) Marnardal (tot. 8) Mandal (tot. 34) Lyngdal (tot. 40) Lindesnes (tot. 17) Lillesand (tot. 47) Kvinesdal (tot. 18) Kristiansand (tot. 121) Iveland (tot. 9) Hægebostad (tot. 8) Grimstad (tot. 44) Gjerstad (tot. 7) Froland (tot. 27) Flekkefjord (tot. 42) Farsund (tot. 20) Evje og Hornnes (tot. 19) Bykle (tot. 3) Bygland (tot. 7) Birkenes (tot. 18) Audnedal (tot. 4) Arendal (tot. 87) % 20% 40% 60% 80% 100% 4 Av tabellen kan vi for eksempel se at Kristiansand har høyest andel fotgjengerulykker 19 %), Arendal og Grimstad har henholdsvis 7 % og 16 %. MC-ulykkene dominerer i Gjerstad, Birkenes og Lyngdal, mens Vennesla har en høy andel med mopedulykker. Lillesand har hatt en høy andel tungbilulykker. 11

12 4 Planleggings- og samordningstiltak Planlegging- og samordningstiltakene skal bidra til at trafikksikkerhet betraktes i et mer helhetlig perspektiv og at ressurser og virkemidler i større grad kan vurderes på tvers av sektorer og ulike forvaltningsnivå. Dette skal gi en bedre utnyttelse av samlede ressurser og kompetanse i regionen. Som en betydelig vegeier må fylkeskommunene bidra til at trafikksikkerhetsarbeidet blir en integrert del av regionalpolitikken i Agderfylkene. 4.1 Samordning mellom politisk og administrativt nivå Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har noe forskjellig politisk organisering. Vest-Agder har en hovedutvalgsmodell hvor Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (SAM) fungerer som fylkets trafikksikkerhetsutvalg på politisk nivå. Det er oppnevnt en tverrfaglig administrativ trafikksikkerhetsgruppe, med politisk representasjon fra SAM og Hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU), samt representanter fra Vest-Agder fylkeskommune, fylkesmannen i Vest-Agder, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Utrykningspolitiet og Agder politidistrikt. Aust-Agder fylkeskommune er organisert etter en komitemodell som innstiller til fylkestinget i overordnede saker, mens fylkesutvalget har ansvaret for de mer driftspregede oppgavene. Aust-Agder har en administrativ sammensatt trafikksikkerhetsgruppe. Ved behov oppnevnes politikere til å delta i planprosesser, møter, aksjoner og liknende. For å få tilstrekkelig eierskap, engasjement og kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid til å følge opp handlingsplaner trenger man en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom politikk og administrasjon. Avhengig av sakstype og omfang brukes de etablerte utvalgene og komiteene for rapportering og tilbakemelding. 4.2 Oppfølging av det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet Fylkeskommunene er en stor arbeidsgiver, vegeier og skoleeier, samtidig som de har det overordnede ansvaret for organisering av kollektivtransporten i fylket. Trafikksikkerhet må integreres i alle deler av fylkeskommunens arbeidsområder. Vest-Agder følger opp dette arbeidet gjennom Nullvisjonsprosjektene, samt gjennom et tydelig trafikksikkerhetsfokus i Handlingsprogram for fylkesveg. Fylkeskommunene har ambisjon om å arrangere en årlig konferanse med de kommunale trafikksikkerhetskontaktene, både for faglig påfyll og vedlikehold av nettverk. Fylkeskommunene vil i løpet av planperioden samarbeide om ulike stimuleringstiltak for å styrke det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. 4.3 Oppfølgning av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Kommunene er en stor arbeidsgiver og eier av veger, barnehager og skoler. De er en stor transportkjøper og er i tillegg ansvarlig for innbyggernes helse, miljø og sikkerhet. Kommunene kan bidra til å redusere antall drepte og skadde i trafikken ved å sørge for at trafikksikkerhet omfatter alle deler av kommunenes virksomhet. Nærhet til publikum gir det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet et stort potensiale. 4.4 Samordnet areal- og transportplanlegging Kommunenes arealpolitikk har stor innvirkning på transportbehov, transportvolum og reisemiddelfordelingen mellom kollektive og private reisemidler. God arealplanlegging bidrar til kortere transportavstander mellom daglige gjøremål, og kan legge føringer for at utbygging og virksomheter som bidrar til økt transportarbeid, legges nær hovedårer og knutepunkter i transportsystemet. En god arealpolitikk vil kunne dempe trafikkveksten og gi positive bidrag til trafikksikkerhet lokalt. 4.5 Trafikksikkerhet og folkehelse Trafikksikkerhetsarbeid er en viktig del av det forebyggende folkehelsearbeidet i lokalmiljøet, og bør legge premisser for politiske beslutninger. Dette gjenspeiles også gjennom Helsedirektoratets bidrag til nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. I skjæringspunktet mellom trafikksikkerhet og folkehelse reises det en rekke sosialmedisinske problemstillinger, blant annet knyttet til bruk av rus- og legemidler. Flere eldre trafikanter gir nye utfordringer. Kjøretillatelser og fritaksordninger er eksempler på problemstillinger man må se nærmere på i planperioden. 12

13 4.6 Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Kollektivtransport er en transportform med lite ulykker. Det er likevel viktig å holde fokus på hvordan sikkerheten kan økes. Når en vurderer trafikksikkerhet innen kollektivtransporten må en se hele reisen under ett. Trafikksikkerhet i kollektivtransport fordrer et godt samarbeid mellom involverte aktører, blant annet med fokus på krav til standard på busser og universell utforming av holdeplasser. Det er et krav at alle skolebusser skal ha setebelter. En utfordring er å sikre at setebeltene brukes. 4.7 Samordning med andre aktører Samarbeid med andre aktører, som MCmiljøet, tungbilbransjen, bilorganisasjoner, lag og foreninger er nødvendig for å lykkes med trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Trygg Trafikk har et overordnet ansvar for å legge til rette for slik samordning. 4.8 Trafikksikkerhet og HMS Det har så langt vært lite fokus på trafikksikkerhet innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Mange trafikkulykker involverer minst én bilfører som har kjørt i, til eller fra arbeid. Trafikksikkerhet har derfor en naturlig plass innen HMS og internkontroll i alle virksomheter. 13

14 5 Holdningsskapende arbeid Vegtrafikkloven 3 Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Holdningsskapende arbeid handler om kunnskap, erfaringer og følelser. Holdninger dannes hovedsakelig gjennom gode rollemodeller, kontinuitet og rutiner som sikrer at trafikksikkerhetsfokus blir en del av hverdagen. mennesket lærer og påvirkes gjennom hele livet. Grunnlaget for bevisste og varige holdninger blir lagt i barneårene. Trafikkopplæring må derfor være en integrert del av både oppdragelsen og det generelle opplæringsarbeidet. Så langt det er mulig må opplæring og informasjon tilpasses målgruppene og formålet. Gode trafikkvaner må innarbeides i oppveksten. Informasjon og opplæring får best effekt når de er knyttet til aktiviteter og kontrolltiltak. Kurven nedenfor viser risiko for å bli utsatt for en trafikkulykke i ulike aldersgrupper. Risikoen stiger jevnt og når en topp rundt tyveårsalderen, for deretter å synke. Risikoen stiger på ny etter fylte 65 år. 5.1 Informasjon og opplæring - barnehage og skole Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at kunnskap om trafikksikkerhet ivaretas av skoler og barnehager. Trafikkopplæring i barnehagene Barnehagepersonell må ha trafikkfaglig kunnskapfor å kunne ivareta barnas sikkerhet og foreldrenes behov for veiledning. Barnehagene skal gi barn et oppvekstmiljø som er helsebringende og skadeforebyggende. Derfor må trafikksikkerhet inngå som en viktig del av arbeidet i barnehagen. Trafikkopplæring i barnehagene er også viktig for å få en trygg overgang mellom barnehage og skole. Barnas trafikklubb Barnas trafikklubb, er et nettbasert, gratis tilbud til barn og foreldre. Her finnes spill og oppgaver til barn. Klubbsidene kan også benyttes av barnehagene og av foresatte. Trafikkopplæring i grunnskolen Læreplanen har klare mål for trafikkopplæringen, som skal ha kontinuitet og progresjon gjennom hele grunnskolen. Ansatte i skolen må derfor sikres tilstrekkelig kompetanse innen trafikksikkerhet. Den systematiske trafikkopplæringen har kompetansemål om trafikk i 4., 7. og 10. trinn. Opplæringen som fotgjenger og syklist skal forankres i nærmiljøet og 14

15 tilpasses elevenes alder og erfaring. Kunnskapsløftet har gjennom kompetansemål satt klare krav til trafikkopplæringen. Valgfaget «Trafikk» er nytt i 2013 og har fokus på trafikkrelatert undervisning. Faget må tilbys på alle ungdomsskolene i Aust- og Vest-Agder. Kompetansemål i 4. trinn: Elevene skal følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister. Kompetansemål på 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kompetansemål i 10.trinn: Elevene skal kjenne til hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og reduserer skader ved uhell og ulykker. Trafikkopplæring i videregående skole I denne aldersgruppen blir elevene for alvor selvstendige trafikanter. Aldersgruppen har også høyest risiko i trafikken. Det er derfor viktig at det stimuleres til satsing på holdningsskapende tiltak og trafikkopplæring i alle videregående skoler. 5.2 Holdningsskapende tiltak Holdningsskapende tiltak er ment å påvirke trafikantenes risikoforståelse og adferd. Holdningsskapende arbeid er en kontinuerlig prosess som må ha et langsiktig perspektiv for å gi ønsket effekt. Dersom aktiviteten skal opprettholdes og utvikles er dette avhengig av forutsigbar og langsiktig finansiering. Repetisjon av budskap i ulike sammenhenger har større påvirkning på målgruppens adferd enn enkeltstående tiltak. Det er derfor viktig med samhandling mellom de ulike tiltakene, slik at de forsterker hverandre. Nullvisjonen i Vest-Agder I Vest-Agder er det etablert nullvisjonsprosjekter i alle tre regioner. Hovedfokus i prosjektene er å drive holdningsskapende arbeid og forsterke det ordinære kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Prosjektene skal gjøre Nullvisjonen kjent i de aktuelle kommunene, og sette trafikksikkerhet på dagsorden i lokalmiljøet. Nullvisjonen i Vest-Agder gjøres permanent fra Erfaringen med nullvisjonsprosjektene i Vest-Agder er gode. På bakgrunn av disse erfaringene bør det arbeides med å opprette nullvisjonsprosjekter i Aust-Agder. Øvrige tiltak Det arbeides aktivt med å evaluere pågående tiltak og å utvikle nye konsepter. Når denne planen vedtas er følgende tiltak aktive i Agderfylkene: Ikke tøft å være død skal påvirke ungdommens holdninger og kunnskapsnivå i forhold til rus, bilbelte og fart. Målgruppen er avgangsklassene på ungdomsskolen. Si i fra skal styrke ungdommens kunnskap om seg selv og øve på å ta riktige beslutning som passasjer i bil. Målgruppen er andreklassene i videregående skole. Kampen for livet viser deltakerne hva som virkelig skjer i ei trafikkulykke - med autentiske bilder og fortelling med egne erfaringer etter ungdomsulykker. Målgruppen er avgangselever på videregående skole. Tiltak for russen skal forebygge trafikkulykker i russetiden. Statens vegvesen tilbyr hvert år kontroll av russebiler. Russen blir i tillegg informert om trafikksikkerhet i flere ulike fora, blant annet gjennom egne trafikksikkerhetsdager på skolene. Trafoen skal gi ungdom opplevelser som kan gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken. Trafoen holder til i et spesialtilpasset bygg. Gjennom ulike filmer får deltakerne observere en trafikkulykke og konsekvensene av denne. Det er deretter satt av tid til refleksjon for å lære av opplevelsene. Målgruppen er primært ungdom som skal ta førerkort klasse B. 18pluss består av tre moduler: Trafoen, praktisk kjøreøvelse og først på ulykkesstedet. Deltakerne får erfare konsekvensen av høy fart gjennom kjøreøvelser på bane. På ulykkesstedet blir deltakerne undervist i skadestedsbehandling og førstehjelp. Etter gjennomført kurs får deltakerne tilbud om redusert forsikringspremie på egen bil av forsikringsselskapene If og Gjensidige. Målgruppen er ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som nylig har fått førerkort. 15

16 65pluss skal bevisstgjøre bilførere på trafikkregler, kjøreadferd og holdninger. Målgruppen er bilførere over 65 år. Disse er samlet på nettsiden sammen med ulike anbefalinger for oppfølging av dette ansvaret. Det bør i løpet av planperioden vurderes om det bør utvikles holdningsskapende tiltak for gruppen mellom 25 og 65 år, eller om eksisterende tiltak kan utvides til også å gjelde denne aldersgruppen. Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune er utviklet av Trygg Trafikk som et bidrag til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Målgruppene er primært kommunens ledelse, samt politikerne. En rekke lover og forskrifter omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging og trafikksikkerhetsarbeid. De fleste kollisjoner mellom bilister og syklister skjer fordi syklisten blir oversett. Pass på å bli sett når du sykler. Husk lys og refleks! Nyttårsaksjonen er en felles markering for Agderfylkene med fokus på drepte i trafikken foregående år. Aksjonen synliggjør behovet for en fortsatt stor innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. 16 Sykkelgården på Myra startet som et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Aust-Agder fylkeskommune. Statens vegvesen deltar i undervisningen, Aust-Agder fylkeskommune drifter anlegget, mens Trygg Trafikk har det pedagogiske opplegget. Hvert år får ca femteklassinger undervisning her. Anlegget er blitt svært attraktivt og publikum reiser lange avstander for å la barna sykle i dette parkanlegget, med signallys og et trygt vegmiljø i miniatyr.

17 6 Kontrolltiltak Det er et stort potensial for vesentlig ulykkesreduksjon gjennom økt kontrollvirksomhet. Dette gjelder både politiets og vegvesenets kontrollvirksomhet. Tiltakene for å utløse dette potensialet må konkretiseres i årlige tiltaksplaner. 6.1 Politiets kontrollinnsats Nullvisjonen skal ligge til grunn for politiets trafikksikkerhetsarbeid. Ansvaret for trafikkinnsatsen er forankret i Agder politidistrikts ledergruppe. Det er vedtatt en egen Trafikkplan for Hovedfokus skal rettes mot fart, rus, personlig verneutstyr, samt aggressiv og farlig kjøreadferd. Ulykkesutsatte vegstrekninger og områder skal defineres og prioriteres. Arbeidet skal utføres i samarbeid med blant annet UP, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og skolene. Trafikktjenesten er integrert i den ordinære uniformerte og sivile ordens- og patruljetjenesten. Distriktet skal sikre hurtig straffesaksbehandling og adekvate reaksjoner ved trafikklovbrudd. Det er viktig at oppdagelsesrisiko oppleves som høy, slik at en oppnår større lovlydighet i trafikken. Fartskontroller Stasjonære fartskontroller med laser og gjennomsnittsmåling suppleres med mobil fartskontroll og ATK. Kontroll av skolevei Kontroll av skoleveiene skal ha et særlig fokus ved skolestart på høsten. Ruskontroll Alkotest skal som hovedregel gjennomføres i trafikkontroller, samtidig som man ser etter tegn og symptomer som tyder på medikament- eller narkotikabruk. Kontroll av bruk av personlig utstyr Riktig bruk av verneutstyr er det beste virkemiddelet for skadereduksjon i ulykker. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot sikring av barn i bil, bilbeltebruk blant ungdom, i baksetet og i tyngre kjøretøy. Reaksjon på aggressiv eller annen farlig trafikkatferd Det rettes særlig oppmerksomhet mot avstand til forankjørende, brudd på vikepliktsregler, farlige forbikjøringer og kjøring mot rødt lys. Økt oppmerksomhet på annen kriminell aktivitet langs veg Kriminelle benytter i hovedsak vegnettettil å forflytte seg. Det er derfor viktig å ha oppmerksomhet på annen kriminalitet i forbindelse med trafikkontroller. 6.2 Utrykningspolitiets kontrollinnsats UP skal medvirke til å forebygge lovovertredelser i trafikken ved kontroll og overvåkning og derigjennom å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde. Prioriterte områder er aggressiv trafikkatferd, fartskontroll, ruskontroll og kontroll med bruk av verneutstyr. Utrykningspolitiet skal videreføre samarbeide med Statens vegvesen og Agder politidistrikt og gjennomføre kontroller knyttet til aksjon skolevei, delta på Si ifra - aksjoner, gjennomføre felles kontroller med Statens vegvesen, gjennomføre skolebesøk på videregående skoler med fokus på trafikksikkerhet og følge opp nasjonale kampanjer. Utrykningspolitiet vil prioritere kontrollformer og steder der potensialet for reduksjon av antall drepte og skadde er størst. Uniformert og synlig politi i en kontrollsituasjon er et effektivt virkemiddel for å oppnå reduksjon i hastighetsnivået. Bruk av sivile kjøretøyer vil i tillegg være viktig for å avdekke de groveste overtredelsene i trafikken. Gjennom dette ønsker UP å øke den subjektive og faktiske oppdagelsesrisikoen. UP ønsker i tillegg å være en aktiv aktør i det offentlige rom for å sette fokus på trafikksikkerhetsarbeid og den enkelte motorvognførers ansvar og plikter. 6.3 Statens vegvesens kontrollinnsats Vegvesenets kontrollinnsats er særlig rettet mot tungbiler, der det viktigste er kjøre- og hviletid, sikring av last og bilens tekniske stand. I tillegg satses det betydelige ressurser på vinterkontroll av tunge kjøretøyer. Dette er viktig både med hensyn til trafikksikkerheten og framkommeligheten. Kontroll av bilbeltebruk og kjøretøyer skal fortsatt være en høyt prioritert oppgave i vegvesenet. Bilbeltekontroll kombineres med landsomfattende kampanjer og følges opp med tilstandsundersøkelser. Vegvesenet og politiet samarbeider om automatisk trafikkontroll (ATK) som et supplement til kontroller på veg. Fotoboksene ble digitalisert i 2010, noe som medfører en høyere oppdagelsesrisiko på fartsovertredelser ved punktene. 17

18 7 Tiltak i vei- og trafikkmiljø Et vegsystem utformet på menneskets premisser tar hensyn til vår begrensede mestrings- og tåleevne. Dette stiller høye krav til hvordan vegnettet utformes, forvaltes, driftes og vedlikeholdes. Målet i Nasjonal transportplan om at veksten i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas av kollektiv, sykkel og gange, stiller krav til økt trafikksikkerhetsfokus på dette området. De siste årene har antall alvorlige ulykker i vegtrafikken blitt betydelig redusert. For at utviklingen skal fortsette må det satses videre på tiltak rettet mot de alvorligste ulykkestypene: møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med gående og syklende. Redusere møteulykkene Bygging av møtefri veg er en strategi for å forhindre møteulykker. Statens vegvesen ønsker midtrekkverk på alle veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 6000 kjøretøy der fartsgrensen er 70 km/t eller høyere. Det vurderes også midtrekkverk på andre veger med mange møteulykker og mye tungtrafikk. Europavegen gjennom Agder vil bli bygget som møtefri veg. Redusere utforkjøringsulykkene Utforkjøringsulykkene er den klart største ulykkeskategorien i Agderfylkene. Ulykkesforebyggende tiltak skal hindre at kjøretøy havner utenfor vegbanen. Skadereduserende tiltak skal hindre at konsekvensene av en utforkjøring blir død eller alvorlig skade. Sikring av myke trafikanter Fotgjengere og syklister skal sikres gjennom fysisk tilrettelegging, kampanjer og kunnskapsoppbygging. I NTP er det forutsatt at økt persontrafikk skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette vil medføre et særlig fokus på disse trafikantgruppene i byer og tettsteder. Sikring av skoleveiene skal være høyt prioritert. Trafikksikkerhet i drift og vedlikehold Høy kvalitet på drift og vedlikehold av vegnettet er samfunnsmessig lønnsomt og fremmer trafikksikkerheten. Inspeksjoner for å avdekke feil, mangler og farlige forhold må trappes opp og i større grad systematiseres. Det er avgjørende for myke trafikanter å bli sett. Huseiere har selv plikt til å sørge for god sikt ved egen avkjørsel. 18

19 19

20

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014-2017 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Utgiver: Vest-Agder

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune, 2010 Foto:

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 Tiltaksplanen for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 er basert på Strategiplanen for trafikksikkerhet

Detaljer

Etterlevelse av fartsgrensene

Etterlevelse av fartsgrensene Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2006-2009 Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Innhold 1 Innledning................................................................................

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 Kontaktpersoner i Setesdal Lensmann Terje

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Dokumentets dato: 12.12.12 Saksnummer: 2012147798 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Bakgrunn

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT VEST-AGDER 2016 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK VEST-AGDER

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT VEST-AGDER 2016 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK VEST-AGDER TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT VESTAGDER 2016 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK VESTAGDER 2016 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT VESTAGDER 2016 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT VESTAGDER 2016 INNHOLD Distriktsleder: Ole Rath Postboks

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG 2016 2019 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 2 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 3 FORORD Polititjeneste på veg er politiinnsats som bygger på forpliktelser

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Trafikksikkerhetsperspektiv

Trafikksikkerhetsperspektiv Kommunalt folkehelsearbeid i et Trafikksikkerhetsperspektiv KS-høstkonferanse torsdag 10.november Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Folkehelse og fokus på hverdagsaktiviteten

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

VEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL

VEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL VEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL 2016-2019 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 5 3. Utredningsbehov...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Ideell organisasjon - Trygg Trafikk er en landsdekkende paraplyorganisasjon for det frivillige

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla 2014 Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla ÅRSRAPPORT 2014 N ULLVISJONEN I D ATO PÅ NYHETSBREV Trafikksikkerhetsplaner for Søgne, Songdalen og Vennesla er ferdig! Kommunene Søgne,

Detaljer

Åfjord k ommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Åfjord k ommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Åfjord k ommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-19 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 1. VISJON OG MÅL... 4 1.1. VISJON... 4 1.2. MÅL... 4 1.2.1. Delmål... 4 2. VIKTIGE AKTØRER... 4 2.1. FYLKESKOMMUNEN... 4 2.2.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre Lier kommune Trafikksikkerhetsplan 2017 2020 Strategidel Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016 Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer