Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus"

Transkript

1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

2 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget Utfordringer Ulykkessituasjonen på vegnettet i Akershus 7 Positiv utvikling 7 Dødsulykkene skjer overalt på vegnettet 8 Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer blant dødsulykkene 9 Det skjer flest ulykker på fylkesvegene 9 Flere menn enn kvinner skades 10 Myke trafikanter 10 Barn blir skadd og drept som bilpassasjer 11 Det er flest ulykker i sommerhalvåret 11 De fleste ulykker skyldes trafikantfeil Ulykker med ungdom år 12 De unge er mest utsatt Akershus et fylke i vekst Visjoner og mål Nullvisjonen Nasjonal Transportplan (NTP) (S.t.meld.nr ) 16 Trafikksikkerhet på veg 16 Hovedutfordringer 17 Forvaltningsreformen Mål for Akershus 18 Mål for handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Fokusområder 20 Handlingsplanen for har følgende fokusområder Trafikkopplæring i barnehage og skole 21 Barnehage 21 Aktive skolebarn på sikker skoleveg 22 Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet Ungdom år 27 Russ, rus og trafikk 28 Føreropplæring Voksne Kommunale trafikksikkerhetsplaner 34 Vedlegg 35 Bakgrunn for resultatmålene for trafikksikkerhet 35

3 Forord Vi har ingen å miste i Akershus! Vi arbeider for at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Denne planen er en del av dette arbeidet. Ungdom er en gruppe som er svært utsatt i trafikken. Vi vil ta vare på ungdommen ved å legge til rette for at de blir ansvarlige i trafikken, for seg selv og andre. Til det trenger de unge voksne som gode forbilder. De trenger både oppfølging og kontroll. Samarbeid er viktig for å nå målene i denne planen. Akershus fylkeskommune har etter vegloven et ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhetstiltak i fylket. Vi ønsker med denne planen å komme et skritt nærmere nullvisjonen! Tove Steen Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Akershus Lars Birger Salvesen leder av Hovedutvalget for samferdsel 3 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

4 1.0 Innledning Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus er en videreføring av tilsvarende handlingsplan for perioden (forlenget med 2010). Flere vellykkede pågående aktiviteter foreslås videreført. I likhet med tidligere planer, setter man også i denne planen fokus på bestemte områder i trafikksikkerhetsarbeidet. De fem fokusområdene i planen tilfredsstiller et eller flere av følgende kriterier: områder som peker seg ut på grunnlag av ulykkessituasjonen i fylket områder der det har vært satset forholdsvis lite til nå, men som anses å ha betydelig potensial områder som peker seg ut på grunnlag av utviklingen framover samarbeidstiltak/avklaring av ansvarsforhold mellom ulike etater/organisasjoner videreføre/vedlikeholde vellykkede tiltak Planen baserer seg på «livslang læring»: Trafikkopplæring i barnehage og skole Barnetrinnet Ungdomstrinnet Videregående skole Spesielle ungdomstiltak Trafikksikkerhet for voksne Aktivitetstabellene under hvert fokusområde gir en oversikt over hvilke aktiviteter de forskjellige etater og organisasjoner er ansvarlig for. Hovedfokuset i denne planen er rettet mot de yngste trafikantene, barn og ungdom. Dette er en viktig gruppe å jobbe med, og som en del av den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet , er det utarbeidet en egen plan for tiltak mot ungdomsulykker. Som oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet, gjennomføres flere tiltak rettet mot eldre trafikanter. Flere aktiviteter gjennomføres under prosjektet «65+» (tiltak rettet mot eldre bilførere og refleksbruk blant eldre fotgjengere). Det jobbes godt fra sentralt hold med tiltak rettet mot de eldste trafikantene. Derfor er ikke eldre trafikanter med som eget fokusområde i denne planen, men er tatt med sammen med «voksne». 4 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

5 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) I 2008 ble det første Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i Akershus konstituert. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg består av fem politikere. Utvalget er ledet av en av politikerne. og påvirkingsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. I tillegg til politikerne har trafikksikkerhetsutvalget konsultative medlemmer blant annet fra politiet og Trygg Trafikk. De konsultative medlemmene har kun tale- og forslagsrett. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget, noe som innebærer at Vegvesenet forbereder saker til utvalget. Aktører i trafikksikkerhetsutvalget Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. I tillegg til ansvaret for fylkesvegnettet, har fylkeskommunen et ansvar overfor kollektivtrafikken i fylket inkludert skoleskyss. De er en regional planmyndighet samt at de har en rolle som regional utviklingsaktør. Regional utviklingsaktør innebærer å se sammenhengen mellom ulike sektorer, skape sammenhenger mellom ulike aktører og ulike strategier. Dette for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. De har også et ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden Trafikksikkerhetsprisen Akershus fylkeskommune deler ut en trafikksikkerhetspris. Prisen har blitt delt ut siden I følge statutten kan den gis til: Enkeltpersoner, skoler, klasser, foreninger, lag, utvalg, bedrifter eller andre som på frivillig grunnlag har gjort en spesiell verdifull innsats. Personer som i kraft av sin stilling eller tillitsverv arbeider med trafikksikkerhetsspørsmål/saker, men som har gjort en innsats ut over det man normalt kan forvente. Trafikksikkerhetsprisen består av et stipend på inntil kr for enkeltpersoner, og kr for foreninger, grupper eller utvalg. Stipendet må brukes til arbeid for trafikksikkerhet, som for eksempel kurs eller studiereiser. Hovedhensikten med prisen er å sette fokus på trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Medlemmene i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus kårer vinneren. Eksempler på vinnere av trafikksikkerhetsprisen: 2006: Gunnar Hjetland, primus motor og «far» til Stabekkprosjektet 2009 Øvre Romerike pensjonistgruppe, bidratt til økt refleksbruk gjennom demonstrasjoner for 2. klassinger med foreldre ved alle skoler på Øvre Romerike Bevilgninger Akershus fylkeskommune bevilger årlig penger øremerket trafikksikkerhet. I 2010 ble det bevilget følgende: Aksjon skoleveg Følgevenn Øvrige trafikanttiltak 12 millioner 2,5 millioner 2,4 millioner Fylkets trafikksikkerhetsutvalg bestemmer hvordan disse pengene skal brukes ut fra føringene fra Akershus fylkesting. Akershus fylkeskommune bevilger i tillegg penger til trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet. Dette er bygging av gang- og sykkelveger, fysiske tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner og fysiske tiltak for å utbedre trafikkfeller. Statens vegvesen er byggherre for disse tiltakene. 5 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

6 Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging og drift og vedlikehold av riksvegnettet i fylket. I Akershus fylke er det 420 km riksveg. Statens vegvesen innehar stor veg- og trafikkfaglig kompetanse, og forvalter de fylkeskommunale vegene, ca km, på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har Statens vegvesen ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøy og verneutstyr. Nasjonal transportplan sammen med de årlige statsbudsjettene er retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesvegene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. Politiets ansvar er i første rekke kontroll og overvåking av trafikken. Politiets særorgan for trafikk er utrykningspolitiet (UP). Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd mellom dette og de offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerheten. Trygg Trafikk utøver sin virksomhet gjennom administrasjonen sentralt, og ansatte regionalt og lokalt. Organisasjonen er nøytral og uten særinteresser. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå den best mulige trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen skal være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og følge nøye med i ulykkesutviklingen. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Kommunene rår over mange virkemidler, og spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Akershus har 22 kommuner, og disse har utarbeidet sin egen trafikksikkerhetsplan eller er i ferd med å utarbeide en trafikksikkerhetsplan. Kommunene har ansvaret for de kommunale vegene både når det gjelder planlegging, bygging/utbedring og vedlikehold. I tillegg tar de initativ og gjennomfører «Aksjon skoleveg» tiltak på kommunale veger, fylkesveger og private veger. Kommunen som planmyndighet er gjennom arealplanleggingen med på å bestemme hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. Innbyggerne tar ofte først kontakt med egen kommune med krav om forbedringer, og det er først og fremst på det lokale plan at den store allmennheten er engasjert. Det gjelder å utnytte dette engasjementet på en konstruktiv måte. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunene hvor det arbeides med trafikksikkerhet. 6 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

7 2.0 Utfordringer 2.1 Ulykkessituasjonen på vegnettet i Akershus I dette kapittelet ser vi nærmere på ulykkene i Akershus. Vi ønsker å bruke kunnskapen vi har om ulykker for å hindre nye ulykker. Vi ser på hvor ulykkene skjer, hva som kjennetegner ulykkene i Akershus og hvem som er mest utsatt. Positiv utvikling Det har vært en positiv utvikling i Akershus de siste 10 åra når det gjelder antall drepte og hardt skadde i trafikken. Det samme ser vi når det gjelder alle ulykker med personskade i trafikken. Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for den veksten i antall drepte og skadde personer man ellers kunne forventet på grunn av trafikkveksten, og i tillegg gitt en merkbar reduksjon. Den kraftige nedgangen skyldes et mer effektivt trafikksikkerhetsarbeid på flere områder, med bedre veger, sikrere kjøretøy, mer effektive trafikanttiltak og bedre og raskere skadebehandling. 7 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

8 Dødsulykkene skjer overalt på vegnettet Dødsulykkene i trafikken de siste ti åra er vist på kartet. De siste ti årene har 207 personer dødd i trafikken i Akershus. Det skjer dødsulykker på alle vegtyper og i hele fylket. Det er flest døde på vegene med mest trafikk som E6 og E18. 8 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

9 Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer blant dødsulykkene I Akershus er dominerende ulykkestype møteulykker. Det er nesten like mange utforkjøringsulykker. Ulykkene skyldes ofte at fører sovner, får illebefinnende, er ruset, har høy hastighet eller en blanding av disse. Noen av møteulykkene er selvvalgte. Det er viktig å separere kjøreretningene på de mest ulykkesutsatte vegene. Vegens sideterreng øker ofte skadeomfanget ved utforkjøringsulykker. Bearbeiding av sideterreng er derfor også et viktig tiltak. Det skjer flest ulykker på fylkesvegene Forvaltningsreformen den 1. januar 2010 medførte at Akershus fylkeskommune tok over ansvaret for 691 km tidligere riksveger som nå er fylkesveger. Fylkeskommunen er nå eier av de fleste vegene i Akershus. Vi må anta at mer enn halvparten av ulykkene i Akershus i framtiden vil skje på disse vegene. I de ti siste åra har 55 prosent av ulykkene skjedd på dette vegnettet. Fylkesvegnettet består i det alt vesentligste av tofeltsveger uten fysisk skille i midten. Standarden, teknisk og sikkerhetsmessig, varierer mye. Store deler av dette vegnettet har høy trafikkbelastning og betjener all type trafikk, både lokal- og mer gjennomgangspreget og arbeidsrelatert. Trafikksikkerhet på fylkesvegene blir en stor utfordring framover. 9 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

10 Flere menn enn kvinner skades I de fleste typer ulykker er menn mest utsatt. Dette gjelder alle ulykkestyper unntatt fotgjengerulykker. Det er flere menn som kjører bil, motorsykkel, moped og sykkel enn kvinner. Samtidig kan det være forskjeller i atferd mellom menn og kvinner. Myke trafikanter Det er bra for miljøet og bra for helsen at flere går og sykler. Akershus fylkeskommune har gjennom sitt ansvar for folkehelse et klart mål om at flere skal være fysisk aktive. Nasjonal sykkelstrategi, som er et grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan har som hovedmål at det skal være attraktivt å sykle for alle. Følgende delmål er satt opp: sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser i byer og tettstrøk skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Foto: Knut Opeide I Akershus ble to syklister og tolv fotgjengere drept i trafikken i perioden fra 2006 til Ulykker med myke trafikanter har ofte et alvorlig utfall og mange ble hardt skadd. 10 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

11 Barn blir skadd og drept som bilpassasjer Heldigvis er ikke barn en spesielt utsatt gruppe i trafikken i Akershus. Dette skyldes at de ferdes mindre i trafikken enn andre aldersgrupper. De som blir drept og skadd er ofte passasjerer i bil. Nesten like mange er fotgjengere, men tallene er som sagt små. I aldersgruppen 12 til 16 år er det flere alvorlige sykkelulykker. Barn tåler mindre enn voksne og konsekvensene av en ulykke kan bli stor. Det er derfor viktig å sikre barn i bil og at syklende barn bruker hjelm. Det er flest ulykker i sommerhalvåret Det er mest trafikk i sommerhalvåret og det er også da det skjer flest ulykker. Torsdag og fredag er de verste ukedagene. Det skjer flest ulykker på ettermiddag. De fleste ulykker skyldes trafikantfeil Alle dødsulykker i trafikken i Norge blir analysert av regionale ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen. Disse dybdeanalysene har som mål å finne årsakene til ulykkene slik at det kan gjøres målrettede tiltak. Ulykkene har nesten alltid mer enn en årsak. Det er ikke tall tilgjengelig for Akershus som fylke, men det er grunn til å tro at Akershus ikke skiller seg vesentlig fra resten av landet. Den dominerende årsaken til ulykke med drepte er manglende førerdyktighet. Mer enn halvparten av ulykkene i perioden 2005 til 2008 har dette som medvirkende faktor. For høy fart etter forholdene utgjør ca. halvparten av ulykkene. Hver femte dødsulykke har rus som medvirkende årsak. Dette er økende, og blandingsrus er omfattende. I 28 prosent av ulykkene har faktorer knyttet til veg medvirket til at ulykken skjedde eller til at skadeomfanget har blitt stort. Vegen er svært sjelden utløsende faktor til ulykken. Vi vet at 43 % av de som ble drept i trafikkulykker ikke brukte bilbelte. Kriminelle er overrepresentert i ulykkesstatistikken, og hele 35 % av de som forårsaker dødsulykker er tidligere straffet (Kilde: Politiet). Ofte er det mennesker som er villig til å ta høy risiko når det gjelder fart, rus og manglende bilbelte som dør i trafikken, og som kan ramme helt tilfeldige personer. 11 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

12 Oppsummering av ulykkessituasjonen i Akershus Det er nedgang i antall alvorlige ulykker og i antall ulykker totalt. En må forvente at de fleste ulykkene vil skje på fylkesvegene. Møte- og utforkjøringsulykker dominerer. Ungdom og menn er mest utsatt. Førerfeil, hastighet og rus er hovedproblemet og ofte utløsende faktor for ulykker. Manglende midtdeler og vegens sideterreng øker ofte skadeomfanget. Manglende bilbeltebruk bidrar til at ulykkene får alvorlige utfall. Der ikke annet er oppgitt er Statens vegvesen kilde på faktaopplysninger. 2.2 Ulykker med ungdom år I «Plan for tiltak mot ungdomsulykker» kan man lese at unge bilfører er overrepresentert i alvorlige personskadeulykker. Vi har i de siste årene hatt en jevn reduksjon i antallet trafikk-ulykker med ungdom innblandet. Om dette er en tilfeldighet, eller om det er tegn på at en lang trend er i ferd med å snu, vites ikke. De unge er mest utsatt Aldersgruppen 17 til 22 år er mest utsatt i trafikken i Akershus. Blant 17-åringer er mopedulykker dominerende, mens de litt eldre blir hardt skadd og drept i bil enten som bilfører eller som passasjer. Foto: Knut Opeide 12 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

13 Hvis man tar en gjennomgang av ungdomsulykkene vil man se at det er en del typiske trekk som gjenspeiler seg: Ungdomsulykkene Det er mange ulykker i helgene De fleste av de alvorlige ungdomsulykkene er utforkjøringsulykker Høy fart er ofte en medvirkende årsak I mange av de alvorligste ulykkene har manglende bilbelte bidratt til skadens alvorlighet Det er ofte alkohol og/eller annen rus med i bildet Ungdommene kjører eldre kjøretøy, og har derfor mindre beskyttelse De kjører ofte mange i bilen 13 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

14 2.3 Akershus et fylke i vekst En befolkningsframskrivning fra juni 2010 viser at Akershus fylke kan ha over innbyggere i Dette utgjør en vekst på om lag 30 prosent i Akershus i løpet av perioden. (Kilde: Akershus fylkeskommune) Figuren under viser befolkningsutvikling i delområder i Akershus i perioden 1990 til Befolkningsutvikling i delområdene i Akershus (Kilde: Prosam rapport 182) I perioden 1992 til 2008 økte trafikkindeksen i Akershus med 57 % mens den på landsbasis økte med 42 % i samme periode. Trafikkveksten har variert mellom 1 og 4 % i året de senere år. Det er forventet en fortsatt trafikkvekst i Akershus. Trafikkutvikling = 100. (Kilde: Prosam rapport 172 Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus 2008) Utfordringene i Akershus når det gjelder trafikksikkerhet øker i takt med at befolkningen og trafikken øker. 14 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

15 3.0 Visjoner og mål 3.1 Nullvisjonen NULLVISJONEN; en visjon om et transportsystem som ikke fører til drepte og ingen hardt skadde. Den er en visjon og ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet. DREPTE HARDT SKADDE Nullvisjonen har tre grunnpilarer: etikk ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mer enn 1000 mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. Vitenskapelighet menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av transportsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et transportsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. 15 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

16 3.2 Nasjonal Transportplan (NTP) (S.t.meld.nr ) Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk. Stortingsmeldingen ble lagt frem 13. mars 2009 og behandlet av Stortinget 11. juni NTP er fulgt opp med en egen «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» med en nærmere konkretisering av virkemidlene. Tiltaksplanen ble revidert av Statens vegvesen i 2009 i samarbeid med politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Trafikksikkerhet på veg Regjeringen vil i planperioden: Redusere antall personer som blir drept eller hardt skadd i vegtrafikken med minst en tredel innen gjennomføre en offensiv satsing på målrettede investeringstiltak samt drift og vedlikehold av betydning for trafikksikkerheten. Forebygge møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter. Styrke innsatsen overfor høyrisikogrupper i trafikken som unge, eldre, motorsyklister, ruspåvirkede sjåfører og enkelte innvandringsgrupper. Styrke innsatsen spesielt overfor unge sjåfører, blant annet gjennom utarbeidelse av en dedikert strategi mot ungdomsulykker, endringer og justeringer i føreropplæringen, strengere prikkbelastning av førere med førerkort på prøve, samt vurdering av andre krav i prøveperioden, som f.eks. kjøring med p-skilt. Øke innsatsen for trafikksikkerhet som en del av HMS-arbeidet i arbeidslivet. Styrke innsatsen overfor manglende bilbeltebruk, kjøring i ruspåvirket tilstand og høy fart. Foreslå å skjerpe vegtrafikklovgivningen i forhold til ruspåvirket kjøring. Trappe opp innsatsen av strekningsvis automatisk trafikkontroll. Tilrettelegge for utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet i ny teknologi. Tilpasse organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet. Forbedre statistikkgrunnlaget over skadede i vegtrafikken. Vårt hovedmål Redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

17 Hovedutfordringer Regjeringen ser på trafikkulykker som et alvorlig samfunnsproblem. De årlige kostnadene forbundet med trafikkulykker i Norge beløper seg til om lag 26 milliarder kroner. Ved reduksjon i trafikkskader vil en spare samfunnet for både økonomiske og menneskelige belastninger. Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon i antall drepte og hardt skadde i en periode der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er tatt i bruk, og langt på vei utnyttet. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer atferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter står for om lag 85 prosent av ulykkene med dødelig utgang i vegtrafikken. Om lag 35 prosent omkommer i henholdsvis møteulykker og utforkjøringsulykker, mens om lag 15 prosent er fotgjengere, eller syklister. Dette utgjør en betydelig sikkerhetsutfordring og tilsier en vedvarende satsing på målrettede og effektive tiltak mot disse ulykkestypene. Videre er utvikling av effektive tiltak og virkemidler rettet mot høyrisikogrupper og risikoatferd en stor utfordring i perioden. Disse gruppene har vist seg svært vanskelig å nå i trafikksikkerhetsarbeidet. Regjeringen ser derfor følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden : Ulykkesanalysene viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbelte er blant de alvorligste typer risikoatferd. I tillegg viser analysene at trøtte førere ser ut til å utgjøre et økende problem i vegtrafikken. Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen år bare utgjør 14 prosent av befolkningen, er gruppen involvert i hele 30 prosent av alle ulykkene. Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75-års alder. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. Motorsykkelulykker utgjør rundt ti prosent av alle dødsulykkene. Det har vært en reduksjon i antall alvorlige ulykker for denne trafikantgruppen i de siste år, men fortsatt er ulykkesomfanget stort. Gjennomgående sikkerhetstenkning i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikktiltak. Framtidig trafikkvekst blir avgjørende for hvilket innsatsnivå som er nødvendig for å redusere antall drepte eller hardt skadde med en tredel innen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

18 Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen kan få betydning for oppfølgingen av etappemålet på trafikksikkerhetsområdet. Reformen medfører endret ansvarsfordeling mellom staten og fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Stortinget har i Innst. S. nr. 166 ( ) understreket viktigheten av en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle fylkeskommuner etter overtakelse. For å legge til rette for at disse kravene blir oppfylt, er det nødvendig å utarbeide statlige føringer. Omfanget av slike statlige føringer må vurderes nærmere og veies mot hensynet til regional handlefrihet, jf. Ot.prp. nr. 10 ( ). Reformens fire hovedmål er i følge St.meld. nr. 12 ( ): 1. Forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet. 2. Mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning 3. Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger. 4. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål. 3.3 Mål for Akershus Det følgende er hentet fra Akershus fylkesplan for som gjelder fram til ny fylkesplan foreligger. Hovedmål for fokusområdet areal og transport: «Areal og transportsystemet i hovedstadsområdet skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljøer, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling for befolkningen og næringsliv i en bærekraftig retning.» I tillegg finner man følgende delmål for fokusområdene folkehelse (fysisk helse/psykisk helse): «Alle skal ha mulighet for fysisk aktivitet i natur og sitt nærmiljø» «Utvikle gode, trivelige og trygge skolemiljøer og lokalsamfunn» Fylkesplanen innholder ikke konkrete mål for reduksjon i antall skadde og drepte, men strategier for å dempe trafikkveksten vil være viktige bidrag til dette. I forslag til revidert fylkesplan Akershus er det foreslått følgende mål for trafikksikkerhet: Antall hardt skadde og drepte i trafikken i Akershus skal reduseres med 3 % i året 18 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

19 Mål for handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus De fem viktigste resultatmål for trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus de neste fire år er: Mål Ulykker med hardt skadde eller drepte ungdom skal reduseres med 20 % i perioden i forhold til årene Ingen barn skal bli drept i trafikken i Akershus. Ingen barn skal bli drept eller hardt skadd på veg til/fra skolen. Fysiske tiltak skal gjennomføres slik at skadegraden ved møte, utforkjøringsulykker reduseres, sammenlignet med tall for perioden Ingen syklist skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

20 4.0 Fokusområder Handlingsplanen for har følgende fokusområder Trafikkopplæring i barnehage og skole Aksjon skoleveg og følgevennordningen Ungdom år Voksne Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Fokusområdene er nærmere beskrevet på de neste sidene. Omtalen under hvert fokusområde er bygget opp slik: Bakgrunn Mål Omtale av tiltak Oversikt over aktiviteter I aktivitetstabellene er følgende forkortelser benyttet: SVV: TT: AFK: NAF: FAU: UP: Statens vegvesen Trygg Trafikk Akershus fylkeskommune Norges automobilforbund Foreldrenes arbeidsutvalg Utrykningspolitiet 20 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

21 4.1 Trafikkopplæring i barnehage og skole Bakgrunn Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Opplæringen skal tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å få andre perspektiver og til å samarbeide. Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet i barnehagen og grunnskolen vil på sikt bidra til økt bevissthet om riktig adferd i trafikken. Fokusområdet omfatter barn og ungdom fra barnehage til og med videregående skole. I perioden ble 19 barn i alderen 0-14 år drept eller hardt skadet i trafikken i Akershus. Mål Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i barnehager og skoler skal bidra til at ingen barn i Akershus blir drept, eller hardt skadd i perioden Trafikkopplæringen i barnehage og skole skal bygges opp over begrepene livslang læring og helhetlig kompetanse. Barn og unge skal sikres kontinuitet og progresjon i trafikkopplæringen. Alle førskolelærere og lærere skal i løpet av handlingsplanperioden få tilbud om å delta på kurs i regi av Trygg Trafikk for å bringe trafikkopplæring i skolen. Alle barn i Akershus skal få tilbud om å delta i trafikksikkerhetstiltak som er beskrevet i planen. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg står følgende: «Trafikksikkerhet for barn og unge er de voksnes ansvar. Ansvaret er knyttet til utformingen av et trygt oppvekstmiljø, til beskyttelse av de små og myke trafikantene og til aktiv bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Voksne må ha høy bevissthet om hvor viktige de er som rollemodeller, og de har ansvar for at det foregår kontinuerlig trafikkopplæring gjennom barneårene og i ungdomstiden. Foreldre, helsepersonell og barnehage- og skoleansatte må motiveres til dette arbeidet». Barnehage Trafikk er ikke obligatorisk i barnehagens rammeplan. Trygg Trafikk motiverer til trafikkopplæring i form av kurs for barnehageansatte og på studiesteder med førskolelærerutdanning. De har utviklet, og utvikler, både trykte og digitale læringsressurser for barn, foreldre og pedagogiske virksomheter. 21 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

22 Trygg trafikk skal i planperioden: Tilby kurs til alle ansatte i barnehager, både trinn 1 og trinn 2, minst én gang hvert år Aktive skolebarn på sikker skoleveg Vi vil kanskje aldri bygge oss ut til en sikker skoleveg, men er på god veg! Fylkeskommunen øremerker penger til Følgevennordningen og til Aksjon skoleveg. For hvert år, er det flere skoler og kommuner som søker midler for å legge til rette for at barna skal GÅ til skolen der dette er mulig. Vi får meget bra evaluering fra skolene. Barn som har aktivitet før skolen begynner som å gå til skolen er mer opplagte til å lære og er roligere. Alle 1. klassinger i Akershus får sin refleksvest og en refleks til å henge på ryggsekken. Vestene skal kunne benyttes i 1., 2. og 3. klasse, og vi ser at vestene også blir benyttet etter skoletid ved lek og sykling. Ved skolestart samarbeider Statens vegvesen og politiet med kontroller på skolevegen. Foran alle kinovisninger i Oslo og Akershus sender vi en filmsnutt hvor vi anbefaler foreldre til å la bilen stå, og følge barna til fots ta gjerne med naboens barn også. Fakta: Følgevenn er en voksen person som følger barn i 1. klasse på skolevegen, eller deler av skolevegen. Hensikten er å få bort foreldrekjøringen og at barna skal gå til skolen. Fylkeskommunen har øremerkede midler som skolen kan søke. Helse: bevegelse Miljø: mindre biltrafikk og mindre utslipp Sikkerhet: ved å gå i trafikken mestrer barna flere trafikksituasjoner Foto: Tove Eivindsen 22 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

23 Fakta: Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skolevegene spesielt. Aktuelle tiltak kan være humper/opphøyde gangfelt, trafikksaneringer, trafikkøyer v/gangfelt, korte gang- og sykkelveger/fortau, mindre kryssutbedringer, snuplasser/rundeller, gjerder/trafikksperrer, frisiktutbedringer, veglys og andre trafikksikkerhetstiltak. Ordningen er et spleiselag mellom kommune og fylkeskommunen for å bedre trafikksikkerheten. Den kommunale egenandelen ligger normalt på minimum 20 % unntatt for veglysprosjekter og revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan, lokale informasjonskampanjer og liknende der tilskuddet er på 50 %. Kommunene har ansvaret for tiltaket fra start til ferdig utførelse. De må stå for fremskaffelse av plangrunnlag, som omfatter alt fra enkle typetegninger til detalj- og byggeplan. Dette kan også innebære høringsrunder og politiske vedtak. Tiltak på fylkesveger skal ha byggeplan som er godkjent av Statens vegvesen før tiltaket igangsettes. Kommunen må videre utføre eventuelle grunnerverv og stå for ledelse og styring av utbyggingstiltakene. Eventuelle behov for innhenting av tilbud/ anbud i forbindelse med tiltakene er også kommunens ansvar. Statens vegvesen administrerer ordningen på vegne av fylkeskommunen og samordner tilskuddsøknadene, skriver saksfremlegget for fylkeskommunen, følger opp vedtak og prosjektstatus, godkjenner ferdig prosjekter og utbetaler tilskuddsbeløpet. 23 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

24 Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar Skoler Det er et mål at alle barn og unge får en god og kontinuerlig trafikkopplæring. Trygg Trafikk vil derfor jobbe for at alle skoler skal ha trafikksikkerhet i sine internkontrollsystem, og at trafikk blir tatt opp som tema på alle trinn. Det er et mål i perioden at 80 % av grunnskolene har trafikkopplæring i sine lokale planer. Det er også et mål at minst 80 % av ungdomsskolene stiller krav om bruk av hjelm på sykkelturer i skoletiden. Alle lærere skal tilbys kurs i perioden. FAU, lærere, førskolelærere TT Trafikk i skolen og ambassadørordningen Trygg Trafikk har videreutviklet tidligere «Stabekkprosjektet» trafikk i skolen til en ordning med ambassadører for å styrke trafikkopplæringa i skolen. Ambassadørene skal utarbeide lokale planer for trafikkopplæring på egen skole, formidle egne erfaringer og skal prøve ut nytt materiell og nye metoder. Skolene, SVV TT REFLeks Skolene skal tilbys å delta i ulike refleksaktiviteter, slik som refleksjakten og markering av den nasjonale refleksdagen. Skolene skal stimuleres til å jobbe med refleks som tema i form av konkurranser. FAU ved skolene, NAF TT Følgevennordningen Voksne følger barn, og gir dem trygghet i trafikken (1. klassinger). Fortsette markedsføringen slik at ordningen blir godt kjent blant skole/ foresatte. TT, skolene SVV AFK Evaluering i løpet av planperioden. Det skal jobbes med å få ned foreldrenes kjøring av barn til/fra skole. Fokus på HMS-gevinst. Foreldrekjøring Helse i form av mosjon ved at man går til skolen Miljø ved at man ikke kjører bil, bedre luftkvalitet Sikkerhet fordi en sikker skoleveg er en forutsetning for at foreldrene tør å la barna gå til skolen Skolene SVV/skolene/ FAU 24 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

25 Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar kontroller på skoleveg og i skolenes nærmiljø Politiet prioriterer dette i fire uker rundt skolestart. Statens vegvesen hele året. TT SVV/Politiet/ UP «Aksjon skoleveg» Bevilge minst 12 mill. kroner hvert år til Aksjon skoleveg Kommunene AFK sikker skolebusstransport Stille krav til transportøren om sikkerhetsbelte og sitteplasser til alle i bussen i anbudsgrunnlag. Sikker avog påstigning fra buss ved skolene, for eksempel rekkverk. AFK, kommunene Politi, TT SVV AFK/ kommunene 25 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

26 Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet (skolens læreplan) har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. Trafikkopplæringen skal gi grunnleggende trafikkforståelse og trening av ferdigheter. Grunnleggende trafikkforståelse er en betingelse for at barn senere skal bli selvstendige og trygge trafikanter. Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet er et grunnlag for å få et løft i trafikkopplæringen det er likevel ingen garanti for at alle får kontinuerlig og god trafikkopplæring. Trafikk-opplæringens omfang og nivå i grunnskolen ble kartlagt i 2009 og viser at det er mer trafikkopplæring på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Kompetansemål hentet fra læreplanen: trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Etter 7. trinn skal elevene kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Etter 10. trinn skal elevene kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. 26 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

27 4.2 Ungdom år Bakgrunn Ungdom er, som nevnt under pkt. 2.3, den aldersgruppen med høyest ulykkesrisiko. Statens vegvesen, Vegdirektoratet har i samarbeid med Trygg Trafikk og Utrykningspolitiet utarbeidet en egen Plan for tiltak mot ungdomsulykker, som er en del av tiltaksplanen for trafikksikkerhet I Nasjonal Transportplan for heter det: «Det er forventet at målrettede tiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlig atferd vil gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Regjeringen vil derfor styrke de trafikantrettede tiltakene i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom hensiktsmessige og målrettende opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak i perioden. Statens vegvesen avslutter et fireårig forskingsprosjekt om høyrisikogrupper i 2010, og resultatene vil ventelig legge viktige premisser for dette arbeidet gjennom bedre kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av tiltak og ny virkemiddelbruk i planperioden. Regjeringen legger til grunn at trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess. Det er avgjørende at trafikantene er bevisst sitt ansvar for å ferdes aktsomt og unngå bevisste regelbrudd i trafikken. God opplæring og holdningsdannende arbeid er viktig for at trafikantene skal kunne bidra med trafikksikker atferd. Samferdselsdepartementet vil derfor styrke trafikkopplæring, føreropplæring og holdningsskapende arbeid rettet inn mot ulike livsfaser, trafikantgrupper og arenaer.» Mål Ulykker med hardt skadde eller drepte ungdom skal reduseres med 20 % i perioden i forhold til årene Alle ungdommer i Akershus skal få tilbud om å delta i trafikksikkerhetstiltak som er beskrevet i planen. 27 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

28 Russ, rus og trafikk Tiltakene er et samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk og helseetaten. Oppstart skjer på høsten ved å arrangere russeseminar for de nyvalgte russestyrene i Oslo og Akershus. Samarbeidet mellom Akershus og Oslo har vist seg å være nyttig da det er mye av den samme russen som møtes og blir i fokus for politi og Statens vegvesen i Oslo og Akershus. Målet med felles seminar er at russen skal møte samme reaksjon uansett hvem de er og hvor de er. På seminaret blir det gitt en kort, men fyldig informasjon om ansvaret russestyrene har for at russetiden skal bli trygg og positiv både for russen selv, skolene og lokalmiljøet rundt dem. Foto: Geir Brekke På våren gis tilbud om besøk av Statens vegvesen, politiet og helsesøstrene til alle skolene. Følgende er tema: Statens vegvesen: Trafikksikker russebil/buss, tekniske krav til ombygging, brannfare og risiko med løse gjenstander i bilen. Russ Samarbeid mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Politi og Helsepersonell for å legge til rette for en russetid som skal bli positiv for russen selv, skolen og lokalmiljøet rundt. Politiet: Hvilke krav og forventninger politiet har til russen. Samfunnets syn på russen, samarbeid og regler for generell orden og oppførsel samt konsekvenser. Helsepersonell: Russ og helse Statens vegvesen har i flere år samarbeidet om å gi russen et gratis tilbud om sjekk av russebil/ buss. Politiet og Statens vegvesen samarbeider om utekontroller i russetiden. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg vil arbeide med å få fram et forslag der russ får billig eller gratis transport med buss og tog i russetiden. Formålet er å redusere bruk av russebil/buss. Hjem for en femtilapp Fylkets trafikksikkerhetsutvalg vil i perioden arbeide for få fram et forslag om en ordning der ungdom kan komme seg hjem på en billig og trygg måte. 28 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

29 Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar Tiltak rettet mot 10. klassinger i ungdomsskolen. Tiltaket er en del av opplæringstiltakene rettet mot ungdom for å ivareta de klare kompetansemålene som er i kunnskapsløftet. «IKKE TØFT Å VÆRE DØD» Mål etter 10. trinn Kunnskapsmål Eleven skal kunne gjøre greie på hvordan trafikksikkerhetsutstyr hinder og minsker skader ved uhell og ulykker. TT, Politiet TT JENTENES TRAFIKK- AKSJON Tiltaket er rettet mot jenter på videregående skole i aldersgruppen år. Målet er at jenter skal få kunnskap om trafikk og trafikksikkerhet, lære seg å sette grenser for seg selv, og bruke kunnskapen i videreformidling til venner. TT TT «SI IFRA» Skolebesøk i VK2-klasser. Hensikten er å skape aksept blant de unge passasjerene for at det er lov å si ifra dersom de er redde i bilen, samt å skape positivt gruppepress overfor bilførerne gjennom passasjerene. SVV SVV RUSS Russeseminar, temadager. Kontroll av kjøretøy. SVV, TT, Politiet SVV, TT, Politiet HJELMBRUK Studenter som ny målgruppe: Trygg Trafikk sitt sykkelhjelmprosjekt vil rette hovedinnsatsen mot studenter ved høgskoler og universitet. Videregående skoler, Høgskoler, Universitet TT 29 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

30 Klipp ut firkanten (15x15cm). NB! På neste side finner du en kontur-utgave som du kan fargelegge selv. HUSK AT L-EN SKAL TAS AV BILEN NÅR DU IKKE ØVELSESKJØRER! Føreropplæring Føreropplæringen skal være et bidrag til nullvisjonen i trafikksikkerhetsarbeidet. Mengdetrening er definert som et viktig trafikksikkerhetstiltak og er et satsingsområde i Nasjonal Transportplan (NTP). Statens vegvesen anser det som viktig å informere om opplæringen, motivere og stimulere til samarbeid med trafikkskolene og mest mulig øvingskjøring før førerprøven. Alle 16-åringer over hele landet blir invitert til informasjonsmøter om viktigheten av dette samarbeidet. I hovedsak er møtene rettet mot foreldre/ foresatte, men ungdommene som skal ta førerkort deltar også. Møtene er viktig for å få føreropplæringen til å virke etter intensjonen. Det føres statistikk på antall 16-åringer som er representert, og i Akershus er det 30 % oppmøte. Begrenset førerrett Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus ønsker å være pådriver til å innføre begrenset førerrett både for unge og eldre bilførere. Vi vil bidra til å få temaet på dagsorden. Vi ønsker å være pådrivere til å få et nasjonalt prøveprosjekt med begrenset førerrett. Dagens opplæringsplan og førerprøve ble innført i 2005 og vil bli evaluert i 2011/2012. Avhengig av resultatet av evalueringen vil det bli gjennomført tiltak. Føreropplæringen og førerprøven er underlagt EUs førerkortdirektiv som også styrer oss. Høringsutkastet ble ferdig 15. november Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

31 4.3 Voksne Bakgrunn Statens vegvesen, UP/politiet og Trygg Trafikk gjennomfører tiltak som skal redusere ulykker på vegene. Voksne er viktige rollemodeller for barn og ungdom. Foto: Bilfører 65+ Det er vanskelig å finne arenaer hvor vi kan møte de voksne. Derfor gjøres mange av tiltakene som også skal nå denne målgruppen på nasjonalt nivå. UP/politiet utfører kontroller, det er obligatoriske periodiske kontroller av kjøretøy og det gjøres stadig utbedringer av vegene. Ved å benytte ulike media, utføres holdnings- og informasjonstiltak. For å bedre framkommelighet og miljø, ønsker regjeringen at andelen syklende og gående skal økes. Samtidig må arbeidet for sikkerheten til de myke trafikantene økes. Aktuelle fysiske tiltak er: sikring av krysningspunkter for gående og syklende mer bruk av nedsatt hastighet i tettbygde strøk inspeksjoner av gang- og sykkelruter med påfølgende strakstiltak for trafikksikkerhet og framkommelighet utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk siktutbedring i kryss og avkjørsler bedre vegbelysning Sentrale opplærings- og informasjonstiltak er: økt refleksbruk tiltak rettet mot samspill i trafikken mellom bilister og syklende arbeide for økt synlighet og bruk av sykkelhjelm for syklister Fakta: 65+ Oppfriskningskurs for eldre bilførere Arbeidet med eldre bilførere ble tatt inn i St.meld.nr.37, Norsk veg- og vegtrafikkplan og er nå forankret i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Målet er å øke sikkerheten i trafikken og bevare mobiliteten for eldre. Via brev til alle 70-åringer på landsbasis, blir de invitert til å delta på kurs for å friske opp sine trafikkunnskaper. Etaten skal tilpasse informasjon, opplæring og trafikksystemet slik at eldre mennesker kan opprettholde sin bevegelsesfrihet som bilfører så lenge det er sikkerhetsmessig forsvarlig. De eldre har få ulykker, men høy skaderisiko. De tåler fysiske påkjenninger dårligere enn yngre. I tillegg svekkes viktige funksjoner som syn og oppmerksomhet jo eldre vi blir. Akershus har tilbud om kurs i Asker, Bærum, Follo og Romerike. Antall deltakere har økt og det er ofte ventelister på kursene. Mål Ingen syklist skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

32 Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar REFLEKS- AKTIVITET Det arrangeres en refleksdag i året, og påminnelsesannonser i aviser/ radio/lokal-tv. SVV/TT TT/SVV Tiltak rettet mot voksne syklister Informasjon om bruk av sykkelanlegg, regelverk for syklister og viktighet av at syklister er synlige i trafikken. Sykkelveginspeksjoner Bedre tilretteleggelse for syklister i forbindelse med vegarbeid. TT Kommunene, SVV INTRODUKSJONS- SENTER Utvikle hjelpemateriell TT, SVV TT Økt kontrollvirksomhet på ulykkesutsatte vegstrekninger og tidspunkt Felleskontroller sammen med politiet, tollvesen; teknisk kontroll, fart, bilbelte, rus etc. Politi, SVV SVV Møte med motorsykkelmiljøet Gjensidig informasjonsmøte, referatplikt. Motorsykkelmiljøet får formidlet sine synspunkter på alle vegvesenets virksomhetsområder. Ett møte hvert år i planperioden. Politi, SVV SVV Trafikksikkerhet for eldre trafikanter; 65+ og refleks Nasjonalt prosjekt. Fra 2010 skal antall kursdeltakere økes fra % av alle 70-åringer med førerkort klasse B Det skal jobbes med økt refleksbruk blant eldre fotgjengere. NAF Folkeuniversitetet Instruktører TT SVV 32 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

33 forts. tabell fra forrige side Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar Telling av barn, sikret/usikret i bil, ved sykehus, barnehager og skoler en gang pr. år Sikring av barn i bil Mer målrettet informasjon til helsestasjonene og barselavdelingene på sykehusene. Spesialtilpassede kurs for denne målgruppen er viktig, tilbys en gang pr år. TT/SVV TT Kurs for kontrollpersonell fra Statens vegvesen og Politiet tilbys en gang pr. år. 33 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

34 4.4 Kommunale trafikksikkerhetsplaner Bakgrunn Kommunene i Akershus har utarbeidet kommunale trafikksikkerhetsplaner. Planenes status varierer, men de fleste er vedtatt politisk. Statens vegvesen/fylkeskommunen har en rolle som veileder, støttespiller og kunnskapsformidler for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunene skal gjøre egne, selvstendige prioriteringer i planene. Det er viktig å etablere nettverk for erfaringsutveksling mellom kommunene der det kan gis faglig bistand. Kommunene må ha eierskap til trafikksikkerhetsplanene. Mål Kommunale trafikksikkerhetsplaner skal holdes levende. Ikke-fysiske trafikksikkerhetstiltak skal integreres i kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle kommuner i Akershus. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus skal være kjent i kommunene. Aktivitet Beskrivelse Aktører Ansvar Kommunale trafikksikkerhetsplaner Besøke kommunene i Akershus minst to ganger i planperioden. Stikkord: informere om fylkets handlingsplan, og hva SVV og TT kan tilby. Kommunene TT, SVV Trafikksikkerhetskonferanse Felles for alle kommuner hvert 2. år. Arrangeres i 2012 og Aktuelle tema: Kunnskapsformidling om trafikksikkerhetstiltak. TT SVV Nettverksbygging Samlinger for grupper av kommuner. Trafikksikkerhet kan også være tema for regionrådsamarbeidet TT SVV 34 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

35 Vedlegg Bakgrunn for resultatmålene for trafikksikkerhet Ungdomsulykker. Målet for den foregående perioden var å redusere trafikkulykker med hardt skadde og drepte ungdom i Akershus med 25 % innen 2009, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden Gjennomsnittet for perioden var 24 ulykker hvor ungdom ble hardt skadd eller drept i året. I årene 2006 og 2007 lå tallet på trafikkulykker med drepte og hardt skadde på 33 og 22. I årene 2008 og 2009 var tallet 16 og 15. Vi fikk altså en forverring før vi mot slutten av perioden nådde målet. Totalt i perioden 2006 til 2009 ble 18 ungdommer drept og 81 hardt skadd i Akershus. Målene for kommende periode er også svært ambisiøse selv om reduksjon i antall hardt skadde og drepte er satt til 20 % og ikke 25 %. Dette har sammenheng med at det blir vanskeligere og vanskeligere å oppnå reduksjon etter hvert som vi får redusert ulykkene. De beste og billigste tiltakene blir brukt opp først. Ungdom er den aldersgruppen vi satser mest på, så det er riktig å være ambisiøs. Drepte barn. Målet for den foregående perioden var også at ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i Akershus i perioden Vi har ikke tall fra 2010 ennå, men i perioden var det dessverre tre barn som ble drept i Akershus. To av disse var passasjerer i bil og en var fotgjenger. I samme periode ble 16 barn hardt skadd. Barn på veg til og fra skole. Målet for den foregående perioden var også at ingen barn skal bli drept eller hardt skadd på veg til/fra skolen. Dessverre ble ett barn drept og tre barn hardt skadd på veg til/fra skole. Bare en av disse ulykkene skjedde på dagtid mens de tre andre skjedde i forbindelse med kveldsarrangement. Alle var fotgjengere. Skadegrad ved møte-, utforkjørings-, og fotgjengerulykker. Fysiske tiltak har trolig bidratt til at alvorlighetsgraden ved møte-, utforkjørings- og fotgjengerulykker har blitt redusert. Mindre enn 20 % disse ulykkene hadde hardt skadde og drepte i perioden I årene før lå andelen over 20 %. Målet for neste periode innebærer at prosentandelen skal gå ytterligere ned. I perioden ble to syklister drept og 24 ble hardt skadd. Vi ønsker at flere skal sykle og jobber for bedre framkommelighet for syklister. Samtidig ønsker vi at antall ulykker ikke skal øke. Målet er null drepte syklister i perioden 2011 til Antall hardt skadde syklister er nok svært vanskelig å få ned i null, og 20 % reduksjon er et ambisiøst mål. 35 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS Premieutdeling ved Garder skole i Vestby Foto Vestby avis, Matias Mellquist Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel 05.11.2014

Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel 05.11.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel 05.11.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssal Vest Møtedato 05.11.2014 Tid 14:00 Program Kl. 11.00 12.00 Kl. 12.00 14.00

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden)

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden) HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden) Innhold 1 Sammendrag 3 2 Innledning 5 2.1 Hensikt med planen 5 2.2 Planprosessen

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Vedtatt i sak 118/12 av kommunestyret den 1. november 2012 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. FØRINGER FOR NY PLAN... 5 3. PLANPROSESS... 6 4. ORGANISERING

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NORD-TRØNDELAG 2014 2017 Bilde: Trygg Trafikk 2011 Trafikksikkerhetsutvalget Høringsutkast Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Forord

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006 2015

Nasjonal transportplan 2006 2015 Nasjonal transportplan 2006 2015 Hovedgrep for å bedre sikkerheten i vegsystemet fram til 2015 - grunnlag for videre arbeid med trafikksikkerhetsstrategien i NTP 2006-2015 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Sakskart til møte i Eldrerådet 06.10.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo 212 Møtedato 06.10.2014 Tid 10:15

Sakskart til møte i Eldrerådet 06.10.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo 212 Møtedato 06.10.2014 Tid 10:15 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 06.10.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo 212 Møtedato 06.10.2014 Tid 10:15 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 23/14 Godkjenning av protokoll

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Innhold Forord 7 Innledning 91 DEL 1 BAKGRUNN OG STRatEGIER 10 1. Visjon, mål og oppfølging 12 1.1 Struktur og oppfølging 12 1.2 Nullvisjonen

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2012/016477-018 09.05.2012 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer