Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile - for mangfold og likeverd

Transkript

1 Oslo Kommune Byrådet Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile - for mangfold og likeverd (Vedtatt i byråd 6. juni 2006)

2 1. Innledning 2. Målgruppe 2.1 Homofil identitetsutvikling 2.2 Unge og identitetsutvikling 2.3 Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn 2.4 Lesbiske og homofile som foreldre 3. Mangfold og likeverd - ikke diskriminering 3.1 Homofobi 3.2 Mangfold og likeverd 3.3 OXLO - Oslo Extra Large 3.4 Brukerorientering 3.5 Ansatte i Oslo kommune 4. Oslo kommune - tjenester, tiltak og behov 4.1 Barnehagen 4.2 Skolen 4.3 Barnevernstjenesten 4.4 Sosialtjenesten 4.5 Helsetjenester og respekt for brukere - Hiv-relatert arbeid med homofile menn - Lesbisk helse - Rus og helse 4.6 Helsetjenester - Helsestasjoner - Helsestasjon for lesbisk, homofil og bifil ungdom - Rådgivningstjenesten for lesbiske og homofile - Olafiaklinikken 5 Frivillige sektor - organisasjoner og tiltak 5.1 Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) 5.2 LLH Oslo Akershus 5.3 Skeive dager 5.4 Skeiv Verden 5.5 Skeiv Ungdom 5.6 Homofiles ungdomstelefon 5.7 Åpen kirkegruppe 5.8 Eldreprosjektet 5.9 Helseutvalget 5.10 Informasjon 5.11 Idretten 6. Utvalgte tjenester og tiltak - statlig sektor 6.1 Familievernkontorene 6.2 Justissektoren - diskriminering og hatkriminalitet 7. Byrådets vurderinger og konklusjoner 8. Tiltaksoversikt 2

3 Kap. 1. Innledning Bystyret i Oslo kommune vedtok i 2005 at byrådet skal utarbeide en 3-årig handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile i Oslo. Byrådet har i handlingsplanen lagt vekt på verdier som mangfold, likeverd, brukerorientering og respekt. Det er lagt særlig vekt på utfordringer og behov for å støtte unge mennesker i den homofile identitetsutviklingen. Det er foreslått 40 tiltak innenfor ulike sektorer - hvor utdanningssektoren og helsesektoren er viet mest plass. I "Kommuneplan 2004, Oslo mot 2020" er visjonen for Oslo som følger: "Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse." Fordi det er lettere å leve anonymt og finne et støttende miljø i storbyen er det mange av den lesbiske, homofile og bifile delen av befolkningen som velger å bosette seg i Oslo (Mortensen 2001). Med dette som bakgrunn har Oslo kommune et spesielt ansvar for å jobbe aktivt og målrettet mot fordommer og diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, og for gode levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile og bifile i kommunen. Handlingsplanen skal målrette og spisse dette arbeidet. OXLO er et virkemiddel for å nå ansatte i kommunen og byens befolkning. OXLO er forkortelse for "Oslo Extra Large". Innenfor OXLO koordinerer kommunen det holdningsskapende og målrettede arbeidet mot rasisme, fordommer og diskriminering. Barn og unge er en prioritert målgruppe, og skolen har en sentral rolle. Arbeidet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, dvs denne handlingsplanens mål og virkemidler, skal innarbeides i OXLO på linje med det øvrige anti-diskrimineringsarbeidet i Oslo kommune. Innenfor denne handlingsplanens rammer vil det ikke være mulig å omtale alle behov, utfordringer, tjenester og tiltak som kan være relevante. Byrådet har valgt å fokusere på utdanning og helse som særskilt viktige sektorer - og samarbeidet med interesseorganisasjoner innenfor frivillig sektor. NOVA-undersøkelsen "Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn" (Hegna, Kristiansen, Moseng 1/99) rapporterte negative forskjeller mellom lesbiske, homofile og bifile og den øvrige befolkningen. Rapporten viste blant annet at mange, spesielt unge lesbiske og homofile har psykiske problemer og at antall selvmordsforsøk er høyere enn i befolkningen ellers. Lesbiske, homofile og bifile har siden 1981 hatt et særlig strafferettslig vern på grunnlag av at de betraktes som en ekstra utsatt minoritetsgruppe (INNST.O. ( ) nr. 36, s4 sp.l). Stortingsmeldingen "Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge" (nr. 25, ) stadfester at det skal være mulig å leve som lesbiske og homofile uten frykt for sanksjoner og diskriminering. Per ble det opprettet et eget likestillings- og diskrimineringsombud i Norge. Byrådet vil med denne handlingsplanen ligge i forkant og være en aktiv pådriver i forhold som angår lesbiske, homofile og bifile i Oslo. 3

4 Kap. 2. Målgruppe Handlingsplanen omhandler lesbiske, homofile og bifile som gruppe, dvs. homofile menn og lesbiske kvinner personer som blir seksuelt og emosjonelt tiltrukket av noen av samme kjønn som en selv. Bifile kvinner og menn er personer, som på samme måte blir tiltrukket av noen både av motsatt og av samme kjønn. Begrepet homofil omfatter i utgangspunktet begge kjønn. For å synliggjøre kvinner benyttes begrepet lesbisk gjennomgående i denne planen. Det betyr at hver gang begrepet homofil benyttes, begrenses det til å omhandle utelukkende menn. I planen blir det ikke rettet spesifikk oppmerksomhet mot bifile personer. I stedet inkluderes bifile i det målrettede arbeidet for at levekår og livskvalitet skal være uavhengig av seksuell orientering på lik linje med lesbiske og homofile. Handlingsplanen henvender seg til bystyret, kommunens ansatte og Oslo kommunes innbyggere. Bakgrunnen er at lesbiske, homofile og bifiles levekår og livssituasjon er uløselig knyttet til hvordan majoritetssamfunnet til enhver tid forholder seg i saker som angår denne gruppen. Byrådet ønsker at Oslo kommune skal være en pådriver i arbeidet for å bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile og biffile. 2.1 Homofil identitetsutviklin For å forstå hvordan det fortoner seg å være homofil, lesbisk, eller bifil er det viktig å ha kjennskap til det som blir omtalt som "komme-ut prosessen". "Komme-ut prosessen" er i korte trekk utviklingen av egen identitet som homofil eller lesbisk (Ohnstad 2001). Selv om det er større åpenhet om homofili i dag enn tidligere, er selve prosessen med å erkjenne at man er henholdsvis homofil eller lesbisk vanskelig. Konflikter i denne prosessen er en vanlig årsak til depresjon hos homofile og lesbiske. Dette gjelder særlig tenåringer og unge voksne som sliter med å utvikle et positivt selvbilde der egen seksualitet er integrert. Selvbildet blir i stedet preget av selvforakt eller endog selvhat, og det kan oppstå følelser av skam, skyld, sinne, angst eller ensomhet (Reidar Kjær, 2002). En av forklaringene til at komme -ut prosessen kan fortone seg som en veldig ensom og vanskelig prosess er at åpenhet om ens homoseksuelle orientering er forbundet med en reell risiko for å bli avvist i av sine nærmeste. Nettopp av den grunn er det mange som kvier seg for å fortelle sin nærmeste familie, spesielt sine foreldre, om sin homoseksuelle orientering. NOVA-rapporten 1/99 viser at flere i undersøkelsen hadde blitt skuffet over avvisende reaksjoner fra sine foreldre. Det kan forstås ut i fra at homo file og lesbiskes nærmeste pårørende også har sin komme-ut prosess (Strommen 1993). Det stemmer godt overens med erfaringen at når foreldre får litt tid på seg og har gjennomarbeidet de første reaksjonene, så stiller de fleste opp for barna sine. Men før man er kommet så langt er det ikke sjelden at det er barna som må stille opp for å hjelpe sine foreldre i denne fasen (NOVA 1/99). Ohnstad (1997) påpeker at utviklingen aldri helt blir sluttført fordi en som lesbisk eller homofil stadig står overfor nye situasjoner. Når man som homofil/lesbisk treffer nye mennesker, står han/hun overfor en ny prosess i forhold til når det er passende å stå frem. Dette medfører en ekstra belastning for homofile, lesbiske og bifile som det er viktig å være klar over. 2.2 Un e o identitetsutviklin Ungdomstiden er for mange lesbiske, homofile og bifile en tid forbundet med ekstra store belastninger, som heterofile ungdommer ikke behøver å belemres med. Resultat fra NOVAundersøkelsen 1199 viser blant annet at selvmordstanker og selvmordsforsøk er mer vanlig blant homofile og lesbiske enn i befolkningen generelt, og at det er de unge lesbiske og 4

5 homofile som er mest utsatt. Hele 7,4 % av kvinnene og 6,1 % av mennene i alderen år i undersøkelsen opplyser å ha vært plaget av tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene. Tilsvarende tall for den øvrige lesbiske og homofile befolkningen er 3,3 % av kvinnene og 3,4 % av mennene i. For den generelle befolkningen er tallene 0,5 % og 0,4 % (Helseundersøkelsen 1995). Når det gjelder selvmordsforsøk, viser NOVA- undersøkelsen at 16 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene har prøvd å ta sitt eige liv en eller flere ganger i løpet av livet. Tilsvarende tall for aldersgruppa år er 27 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene. Vi ser altså at selvmordsforsøk skjer ofte blant unge homofile i NOVA-utvalget (NOVA 1/99, Stortingsmeldingen nr. 25). I Ungdata-undersøkelsen (Moseng, NOVA etter Hans Hanner 2002) har man målt ungdommer i alderen år sine holdninger til homofili. Undersøkelsen viser at 41,6 % av respondentene ga homoseksuelle laveste skåre, som innebærer at ungdommene har svært negativ holdning til homoseksuelle Lesbiske o homofile med innvandrerbak runn Det er grunn til å anta at mange homofile og lesbiske opplever utstøting og trakassering i innvandrermiljøene på grunn av sin seksuelle orientering. I rapporten Homofil ungdom med innvandrerbakgrunn (Skivik, Eide, Dammen Nikolaisen, 2003) oppgir flere av informantene også at de utsettes for diskriminering i homomiljøet. Sosial marginalisering og utstøting gir individuelle psykiske plager som angst og depresjon og er en viktig risikofaktor bak selvmord og selvmordsforsøk. I NOVA rapporten Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn (Moseng, 2003) refereres tall fra undersøkelsen Ung i Norge 2002 som indikerer at det å være homofil eller lesbisk med innvandrerbakgrunn er en dobbel belastning. Et hovedproblem er at de må skape og velge sine liv på bakgrunn av tildels motstridende forbilder og institusjonelle føringer når det gjelder familie, samliv og seksualitet. Homofile og lesbiske innvandrere som blir utstøtt av sine familier, velger ikke sjelden å isolere seg framfor å søke støtte i homomiljøet slik norske lesbiske og homofile i samme situasjon ofte gjør. Tiltak 1. Synliggjøre at homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn finnes. Informasjon gjøres tilgjengelig på flere språk. Tiltak 2. Få i stand dialog og samarbeid med organisasjoner som arbeider med innvandrings- og flyktningspørsmål gjennom Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo. Tiltak 3. Bidra til at organisasjoner som arbeider mot menneskerettighetsbrudd inkluderer diskriminering basert på seksuell orientering. og diskriminering Tiltak 4. Initiere samarbeid med nøkkelpersoner i det antirasistiske arbeidet, sont kan folge opp organisasjoner som er unnfallende når det gjelder diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. 5

6 Tiltak 5. Opprette en dialog mellom representanter som har en posisjon blant innvandrerbefolkningen og sentrale aktører som har god kjennskap til lesbiske, homofile og biffiles situasjon. Tiltak 6. Distribuere informasjons- og undervisningsmateriell innvandrerbakgrunn til lærere og skolehelsetjenesten. om homofile og lesbiske med Tiltak 7. Ta opp med statlige myndigheter at homofile og lesbiskes status i det norske samfunnet bør være en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger. 2.4 Lesbiske o homofile som foreldre NOVA-rapporten 1/99 viser at en av ti av deltakerne i denne undersøkelsen har egne barn. Samme undersøkelse viser at 10 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene i aldersgruppen år bor sammen med egne barn. Majoriteten av disse barna er født innenfor rammene av heterofile samliv. Undersøkelsen viser imidlertid et nytt mønster; unge lesbiske og homofile går ikke veien via heterofile samliv, men får barn i planlagte lesbiske og homofile familieenheter. Det innebærer at offentlige instanser som eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole, barnevern m.m., må inneha kunnskap om denne type familier for å imøtekomme barna på en mest mulig adekvat måte. Per i dag blir lesbiske og homofile foreldre selv, og tidvis også barna, i stor grad opplæringskonsulenter på grunn av manglende kunnskap på området (Stiklestad 2003, Stiklestad pågående forskning). Kap. 3. Mangfold og likeverd - ikke diskriminering Diskriminering utgjør et brudd mot prinsippet om retten til likebehandling som et grunnleggende prinsipp innenfor menneskerettighetene. Diskrimineringsbegrepet anvendt i NOVA-undersøkelsen 1/99 (ibid.), skiller mellom to ulike diskrimineringsformer. Åpen diskriminering omfatter forhold som mishandling, verbal trakassering, baktalelse og det å gi uttrykk for forakt. Skjult diskriminering er fortielse av homoseksualitet, noe som medfører at lesbiske, homofile og bifile også selv blir tause (Widegren & Ytterberg 1995: 11-12). 3.1 Homofobi Begrepet homofobi er en betegnelse både for heterofiles redsel for å komme nær homofile og homofiles egen selvforakt (Weinberg 1972). Det siste benevnes internalisert homofobi, som motsvarer den homofiles integrering av samfunnets negative holdninger og antakelser om lesbiske og homofile (Nilsson Schonnesson & Ross 1994 etter Sou 2001:10). Internalisert homofobi kan utgjøre en vesentlig trussel for homofile eller lesbiske selv i utvikling av sin homoseksuelle identitet, og kan følgelig få betydning for ens selvaktelse. I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom diskriminering og internalisert homofobi. Et typisk eksempel kan være at den som er lesbisk, homofil eller bifil selv fornemmer at det i en gitt situasjon eller miljø oppleves som utrygt å være åpen om egen seksuell orientering, uten at det nødvendigvis er uttalt noe direkte i situasjonen. 6

7 3.2 Man fold o likeverd Begrepene mangfold og likeverd står i sterk kontrast til diskriminering og homofobi. Spennvidden i begrepsbruken er betegnende for hvordan det fortoner seg å være henholdsvis lesbisk, homofil og bifil i Norge i dag. Samfunnsforskere har beskrevet dette som at vi lever i en brytningstid (St.meld. nr. 25, ). I Oslo kommune er målsettingen om mangfold og likeverd nedfelt i "Kommuneplan 2004, Oslo mot 2020" på følgende måte: "Oslo skal være romslig og tolerant overfor mangfoldet og kulturer og livsuttrykk". 3.3 OXLO - Oslo Exstra Lar e OXLO - Oslo Extra Large ble igangsatt av Oslo kommune 2001, som et langsiktig holdningsskapende arbeid mot rasisme og fordommer. Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO, og skolen er et av hovedsatsningsområdene. I sak 205/2002 vedtok bystyret å inkludere arbeid mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering i OXLO-kampanjen. I samme sak ble det vedtatt at byrådet skal videreføre og utvikle arbeidet med informasjon om homofili i skolen. OXLO-arbeidet samordnes av Enhet for mangfold og integrering, Bydel Grunerløkka. I Oslo-skolen har over 30 prosent av elevene innvandrerbakgrunn. Med tanke på at lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn er en veldig sårbar gruppe er det ekstra viktig å nå ut til denne gruppen. OXLO er en unik arena i så måte. Tiltak 8. Integrere anti-diskrimineringsarbeidet på grunnlag av seksuell orientering i OXLO. Tiltak 9. Legge til rette for kompetanseutvikling blant de som skal arbeide med OXLO. Tiltak 10. Legge til rette for at OXLO engasjerer og samarbeider med elevrådene på skolene. 3.4 Brukerorientering Brukerorientering er et nedfelt prinsipp i Oslo kommunes arbeid. Det innebærer at Oslo kommune skal tilby tjenester som er tilpasset brukernes ønsker og behov (Kommuneplan 2004, Oslo mot 2020). For lesbiske, homofile og bifile spesielt betyr det at Oslo kommune har forpliktet seg til å tilby tjenester som er tilpasset målgruppens ønsker og behov. Det er blant annet viktig at ulike samlivsformer "passer inn" i dataregistrene, f eks at barn kan ha to mødre eller to fedre. 3.5 Ansatte i Oslo kommune I Stortingsmeldingen nr. 25 ( ) "Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg" fremheves arbeidslivet som en stadig viktigere arena i folks liv, som legger grunnlaget for den enkeltes levekår, livskvalitet, selvrealisering og identitetsdannelse. I den forbindelse blir betydningen av et godt arbeidsmiljø trukket frem som en helt vesentlig faktor, og å ta del i det sosiale fellesskapet er en del av et godt arbeidsmiljø. NOVA- rapporten 1/99 viser at de fleste homofile og lesbiske har et godt forhold til kollegaer og ledelse, og over 60 % rappo rterer at de er åpne om sin seksuelle orientering på jobben. På en annen side betyr det at nesten fire av ti lesbiske og homofile lever helt eller delvis skjult. 7

8 Det er et uttrykk for at mange frykter negative holdninger fra arbeidsmiljøet og at de derfor prøver å forebygge eventuell diskriminering. Frykten for diskriminering er reell. 8 % av de spurte i undersøkelsen oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering av arbeidsrettslig karakter, som eksempelvis å bli nektet ansettelse, bli oppsagt fra jobben eller blir nektet avansement. Det er ekstra foruroligende at undersøkelsen viser at de under 25 år er mest utsatt for denne type diskriminering. Den vanligste formen for diskriminering og trakassering av lesbiske og homofile på norske arbeidsplasser er imidlertid å bli holdt utenfor fellesskapet eller å oppleve nedsettende og latterliggjørende omtale av lesbiske, homofile og biseksuelle i sin alminnelighet. Diskriminering, manglende åpenhet og dårlig sosial støtte er en helserisiko for lesbiske og homofile arbeidstakere. Lesbiske/homofile arbeidstakere i kommunen skal oppleve at de arbeider i et inkluderende arbeidsmiljø. Kommunen kan blant annet bidra til dette gjennom følgende tiltak: Tiltak 11. Oppfordre ledere innenfor de ulike etatene til aktivt å synliggjøre at lesbiske/homofile arbeidstakere er en naturlig del av mangfoldet i kommunen. Disse arbeidstakerne skal kunne være åpne uten å frykte diskriminering eller trakassering. Tiltak 12. Sørgefor kompetanseøkning hos ledere, hms-ansvarlige og verneombud når det gjelder situasjonen for lesbiske/homofile arbeidstakere. Tiltak 13. Etablere samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene. Tiltak 14. Sørgefor at det lages en "Vær-varsomplakat ", en verdiplakat, for ansatte i Oslo kommune. Tiltak 15. Sikre likebehandling av lesbiske/homofile arbeidstakere i de avtaler og reglementer som gjelder i kommunen: I tariffavtalene I personalreglement I internkontrollhåndboka I andre bestemmelser /reglementer Tiltak 16. Sikre likebehandling av lesbiske/homofile i forhold til permisjonsrettigheter, herunder sikre likebehandling under fødselspermisjon. Ta opp spørsmål om likebehandling med staten. 8

9 Kap. 4. Oslo kommune - tjenester, tiltak og behov Innenfor denne handlingsplanens rammer vil det ikke være mulig å omtale alle behov, utfordringer, tjenester og tiltak som kan være relevante. Byrådet har valgt å fokusere mest på utdanning og helse. 4.1 Barnehagen Både barnehageloven, rammeplanen for barnehagen og fagplanene i førskolelærerutdanningen har innholdselementer som omhandler toleranse og likeverd. Eksempelvis i høringsnotat for revidert Rammeplan for barnehagen vektlegges følgende faktorer: Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er viktige personer for fellesskapet. Barnehagen skal være en arena hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer og verdier kan møtes i respekt for det som er forskjellig. (Høringsnotat 7. september 2005) Byrådet har som målsetting at barnehagene i Oslo skal være en arena fri for diskriminering på grunnlag av seksuell orientering for både ansatte og barn. Det innebærer blant annet at ulike familiekonstellasjoner og livsmønstre skal møtes med toleranse og respekt i barnehagen. Det er viktig at også mangfold og likeverd kommer til uttrykk i støtte og bekreftelse av barnas individuelle kjønnsuttrykk, uten å være fastlåst i kjønnsstereotypier. 4.2 Skolen I sak 205 av fattet bystyret følgende vedtak: "Bystyret ønsker at arbeid med informasjon om homofili i skolen og gjennom frivillige organisasjoner videreføres og vurderes utviklet slik at flere nås. Bystyret er spesielt opptatt av at skolen formidler et positivt syn på homofili, at frivillige organisasjoner støttes og at en ser viktigheten av kultur som et virkemiddel for å bygge ned fordommer så vel som å styrke homofiles identitet og selvfølelse." Utdanningsetaten (UDE) har siden 2000 hatt som et av sine satsingsområder å redusere mobbing, vold og rasisme i Osloskolen. Å jobbe med å forebygge, avsløre og håndtere alle former for trakassering er en viktig del av dette arbeidet. Det vises for øvrig til opplæringslovens bestemmelse, også kalt "elevenes arbeidsmiljølov", som bl.a. sier at alle skoler skal arbeide aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø, fritt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Som det fremgår over er nulltoleranse mot mobbing godt etablert i Oslo-skolen i dag. Denne nulltoleransen må også omfatte uønsket seksuell oppmerksomhet i form av homorelaterte skjellsord blant skoleelever. Svensk forskning viser at seksualisert trakassering er et omfattende problem på skolen. Mens 37 prosent av jentene på 17 år har opplevd å bli kalt "hore" eller lignende har over halvparten av guttene i samme alder blitt kalt "homo"( Menekel & Witkowska 2002). Å bruke "homo" som skjellsord kan sees som et uttrykk for å sanksjonere uønsket atferd, som bryter med kjønnsstereotypier. Dette rammer ungdom, uavhengig av seksuell orientering. Dette siste punktet illustrerer poenget med at ungdom generelt vil nyte godt av en holdningsendring hva angår synet på homofili. 9

10 Brukerundersøkelser Utdanningsetaten gjennomfører årlige brukerundersøkelser blant elever og foresatte. Både i 2003 og 2004 oppgir 95 % at de er fornøyd eller svært godt fornøyd med elevenes arbeidsmiljø, og opplever et læringsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme oppgir 96 % at de er fornøyd eller svært godt fornøyd. Å forebygge mobbing, vold og rasisme krever innsats hver eneste dag. Til tross for at de aller fleste elever opplever en trygg Osloskole, er det fortsatt 4 % av elevene (ca elever) som erfarer at skoledagen ikke er grei. Derfor er det viktig fortsatt å arbeide målrettet for å redusere omfanget av mobbing, vold og rasisme; herunder alle former for trakassering. Handlin s lan mot seksuell trakasserin ved skolene i Oslo Utdanningsetaten utarbeidet våren 2005 en Handlingsplan mot seksuell trakassering, som gjelder fra Til grunn for arbeidet lå en ny bestemmelse i Likestillingsloven som pålegger alle virksomhetsledere å hindre og forebygge seksuell trakassering. Handlingsplanen retter også oppmerksomhet mot gruppen homofile, lesbiske og bifile og omfatter alle arbeidstakere i Utdanningsetaten. Planen er gjort kjent for alle skoler, ansattes fagforeninger, Elevorganisasjonen m.fl. og er tilgjengelig på Utdanningsetatens nettsted. Handlingsplanen vil bli integrert i bl.a. kompetanseutvikling innenfor HMS for skoleledere, lærere og andre yrkesgrupper som har sitt arbeid i Osloskolen. Plan for kom etanseutviklin i skole o lærebedrift I Plan for kompetanseutvikling i skole og lærebedrift videreføres prioriteringer knyttet til Kunnskapsløftet, Læringsplakaten, innenfor området læringsmiljø i tråd med det arbeidet som i dag gjøres på dette feltet. Utdanningsetaten har tilbudt skolene deltakelse i en rekke forskningsbaserte og helhetlige program mot mobbing, vold og krenkende handlinger, inkludert rasisme og seksualisert vold, som for eksempel ConnectOSLO og Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. De sentralt initierte tilbudene til skolene har også omfattet veiledning av praksisnære veiledere og fagmiljøer. Samtlige program er blitt fulgt opp med systematisk rapportering på effekt av innsatsen. Over de senere år kan UDE vise til nedgang i problematferd som mobbing, samt at de ansatte tar et mer kollektivt ansvar for elevene. Erfaringer Mange homofile og lesbiske opplever, eller har opplevd, forbigåelser, trakassering, mobbing og usynliggjøring på arbeidsplassen når de gjør sin seksuelle orientering kjent for kolleger og ledere. Ferske undersøkelser viser at svært mange homofile og lesbiske arbeidstakere velger å holde sin seksuelle orientering skjult på arbeidsplassen av frykt for trakassering. Dette har store konsekvenser for livskvalitet, og en relativt stor andel av de som lever skjult på arbeidsplassen, sliter med depresjoner, an gst og selvmordstanker. Alle arbeidstakere har ansvar for å skape en kultur som gir et godt og inkluderende arbeidsmiljø på arbeidsplassen. For å bevisstgjøre medlemmer og tillitsvalgte på alle plan i organisasjonen har Utdanningsforbundet tatt initiativ til å lage brosjyren Kan du være synlig 10

11 på jobb? - om homofile og lesbiske arbeidstakeres møte med arbeidslivet. Brosjyren er delt ut til tillitsvalgte i skoler og barnehager. Utdanningsetaten har fagforeningene som selvfølgelige samarbeidspartnere. Elevorganisasjonen er også en sentral samarbeidspartner. I forbindelse med at det er opprettet elevombud for Osloskolen som bl.a. skal ivareta elevenes læringsmiljø, er det naturlig å utvide samarbeidet til også å omfatte denne personen. Kunnskapsløftet I Kunnskapsløftet - reformen i grunnskolen og videregående opplæring fastslås det i de nye læreplanene at alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. For eksempel er et av kompetansemålene i samfunnsfag innen 4. årstrinn at elevene skal «samtale om familiens oppgaver og variasjon i familieformer, inkludert familier hvor foreldre er av samme kjønn». Et annet eksempel på kompetansemål som skal være oppnådd innen 7. årstrinn i faget naturfag er samtaler om "pubertet, kjønnsidentitet og seksuell orientering. Et tredje eksempel er hentet fra KRL-faget, som er som følger: "Elevene skal innen 10. årstrinn reflektere over etiske spørsmål knyttet til relasjoner, familie, venner, samliv, heterofili, homofili, ungdomskultur og kroppskultur". Generelt er homofili et forsømt tema i skolen, og homo-negative holdninger får nok tidvis prege norsk skolehverdag. Kunnskapsløftet er en unik mulighet til aktivt å initiere et skolepolitisk løft for å sette mangfold, toleranse og homofili på dagsorden. Prosjektet "Samliv og seksualitet i ungdomsskolen. En studie av hvordan hetero- og homoseksualitet framstilles i undervisning " viser at problemorienteringen på homofili gjentas i undervisningen. Undersøkelsen viser at lærernes intensjoner er gode, men at problemfokuset gjennomsyrer undervisningen i form av en slags velmenende holdning, som : "Nå skal vi være snille med de homofile " På den måten fremstilles "de" lesbiske, homofile og bifile på en distansert måte og som en særgruppe negativt forskjellig fra "oss" heterofile (Røthing, pågående forskning). For å utvikle en positiv identitet som henholdsvis lesbisk, homofil og bifil er det en forutsetning å bli "sett" og respektert. For at undervisningen skal ha noen hensikt må derfor lærere ha en grunnleggende aksepterende holdning til temaet. Det er viktig at lærerne har et reflektert forhold til formidlingen av dette stoffet, fordi det er av svært personlig og eksistensiell karakter, særlig for ungdom. Det er særlig viktig med tanke på ungdommenes egne holdninger, da flere undersøkelser stadfester at ungdom i Norge delvis har svært negative holdninger til homofili. (Bl.a. Moseng 2002). Blant annet viser en undersøkelse at ungdom i 9. klasse "absolutt ikke" vil være venner med homofile ungdommer (Martinsen 2004). Å markere avstand til tanken om å ha en homofil venn må sees som uttrykk for redselen for selv å bli utstøtt av venneflokken. Som det fremgår av nevnte gjennomgang gjenstår det betydelige utfordringer i ungdoms syn på homofili. Undersøkelser viser at de som er mest positivt innstilt til lesbiske, homofile og bifile er de som har møtt eller kjenner noen som er det. Det kan av den grunn være hensiktsmessig at noen som selv er lesbisk eller homofil informerer om homofili i tillegg til ordinær undervisning. Åpne homofile og lesbiske lærere er viktige rollemodeller og ressurser i arbeidet. I undervisning om homofili kan det blant annet være en utfordring å finne gode tekster. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Oslo og Akershus (LLH OA) åpner 11

12 landets første spesialbibliotek på temaet homofili vårsemesteret Biblioteket er planlagt å bestå av minimum 800 bøker og 300 filmer. Bøker og filmer med lesbiske og homofile rollemodeller er av uvurderlig betydning, spesielt med tanke på ungdom i komme-ut fasen. For ungdom generelt kan denne type tekster bidra til å øke kompetansen om hvordan det er å være lesbisk og homofil, noe som er viktig i det holdningsskapende arbeidet for å bedre lesbiske og homofilis levekår. Byrådet vil for øvrig ta initiativ til at det utformes undervisningsmateriell til bruk på ungdomstrinnet i samarbeid med LLH. Byrådet vil også ta initiativ til at det utvikles et etterutdanningstilbud for lærere på de mest relevante klassetrinn, jf aktuelle tema i læreplanene. Tiltak 17. Utvikle et etterutdanningstilbud for lærere på relevante klassetrinn, jf aktuelle tema i læreplanene. Tiltak 18. Utstyre skolebibliotekene med aktuell litteratur om emnet. Tiltak 19. Ta initiativ til at det lages undervisningsmateriell til bruk på ungdomstrinnet i samarbeid med Landsforeningen for lesbisk og homof l frigjøring (LLH). Tiltak 20. Etablere samarbeid med elevombudet. Tiltak 21. Integrere "Handlingsplan mot seksuell trakassering " (2005) i lederopplæringen i Utdanningsetaten. Tiltak 22. Styrke HMS-arbeidet i Utdanningsetaten ved å gjennomføre kurs med spesiell vekt på trivsel på arbeidsplassen og hvordan forhindre konflikter. Tiltak 23. Styrke HMS-arbeidet i Utdanningsetaten ved at eksterne foredragsholdere/forelesere, holder kurs i etatens regi, integrerer "Handlingsplan mot seksuell trakassering. " som Tiltak 24. Bidra til at alle skolene samarbeider med Klinikkfor seksuell opplysning (KSO) om seksualundervisning for elever på 10. klassetrinn, hvor temaet homofili, lesbiske og bifile blir behandlet. Tiltak 25. Utdanningsetaten arrangerer årlig, i samarbeid med Elevorganisasjonene, en konferansefor elevrådene på ungdoms- og videregående skoler. På neste konferanse vil identitet, verdier og holdninger bli satt på dagsorden. 12

13 4.3 Barnevernt enesten Et av hovedformålene med Lov om Barneverntjenester (barnevernloven) er å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten kommer i kontakt med lesbiske, homofile og bifile som målgruppe på flere plan, som: Barn med lesbiske, homofile og bifile foreldre Ungdom og "komme-ut" problematikk Lesbiske, homofile og bifile barn og unge med innvandrerbakgrunn Lesbiske og homofile som fosterhjem Lesbiske og homofile som søker om stebarnsadopsjon I henhold til Lov om barneverntjenester 2-1 har kommunen ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. 1. For at ansatte i barneverntjenesten skal kunne imøtekomme barn med lesbiske, homofile og bifile foreldre på en adekvat måte må de ansatte inneha kunnskaper om denne type familier. 2. Mange foreldre har problemer med å akseptere at deres barn er lesbiske, homofile eller bifile, noe som gjør at familien som man vanligvis støtter seg til, heller bidrar til å skape problemer og konflikter. For mer inngående beskrivelse av ungdom og komme-ut problematikk vises det til de foregående punktene Homofil identitetsutvikling og Ungdom og identitetsutvikling som viser hvor utsatt ungdommene er. For å barneverntjenesten skal kunne avhjelpe ungdom i en livssituasjon som beskrevet, er kunnskap om homofil identitetsutvikling en forutsetning. 3. For å imøtekomme lesbiske, homofile og bifile med innvandrerbakgrunn må barneverntjenestens ansatte ha kunnskap om spesielle risikofaktorer for denne gruppen. 4. I henhold til Barnevernlovens 4-22 er det kommunalt ansvar å godkjenne og ha tilsyn med det enkelte fosterhjem ble det lagt inn en ny føring i Forskrift om fosterhjem 4. Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Lesbiske og homofile er blitt benyttet som fosterforeldre i flere år. Med nevnte endringer i loven er det grunn til å anta at flere lesbiske og homofile er aktuelle som fosterforeldre, i kraft av familiebånd eller som del av allerede etablerte nettverk. For at barneverntjenesten skal kunne vurdere lesbiske og homofile som fosterforeldre på lik linje med heterofile søkere er det en forutsetning å ha kunnskap om målgruppens levekår januar 2002 trådte loven som regulerer registrerte partneres adgang til stebarnsadopsjon i kraft. Det er kommunens ansvar å utrede søkere som ønsker å adoptere, jamfør Lov om adopsjon. For at barneverntjenesten skal kunne vurdere lesbiske og homofile som adoptivforeldre er det en forutsetning å ha kunnskap om målgruppens levekår Sosialtjenesten I henhold til Lov om sosiale tjenester er lovens formål og virkeområde sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller 13

14 forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. For å imøtekomme lesbiske, homofile og bifiles behov i en vanskelig livssituasjon er det opplagt at brukerens seksuelle orientering i visse tilfeller kan være av betydning. 4.5 Helsetenester o res ekt for brukere Et fåtall av lesbiske og homofile forteller om sin seksuelle orientering i møte med helsevesenet. Bakgrunnen for det kan være at denne type informasjon kan bli sett på som irrelevant i sammenhengen, men det kan også tyde på at man er redd for å bli mø tt med negative reaksjoner dersom man står frem som lesbisk eller homofil (St.meld. nr. 25, , NOVA 1/99). En annen betydelig utfordring for målgruppen er at homofili er usynlig. I eksempelvis en behandlingssituasjon kommer det til uttrykk i at behandleren rett og slett ikke tenker på og er følgelig blind for at pasienten kan være homofil (NOVA-rapporten 1/99). Begrepet heteronormativitet er beskrivende for at det nettopp tas som en selvfølge at alle i vårt samfunn er heterofile (Kulick 1996). En av konsekvensene er at det blir opp til hver enkelt person å tilkjennegi sin homoseksuelle orientering i møte med hjelpeapparatet. Mange opplever det som en uoverstigelig barriere, og lar heller være å fortelle det. Dersom man tilkjennegir sin seksuelle orientering risikerer man på en annen side å bli møtt av dårlig skole rt helsepersonell, som har lite kunnskap både om homofili og hvordan mange homofile lever sine liv. Resultatet kan bli kvalitativt dårligere behandling fordi en så viktig side av en person liv ikke blir tatt i betraktning (NOVA 1/99). Følgelig vil homofile eller lesbiske som sliter med selvmordstanker i særlig grad være sårbare for denne type kunnskapsmangel hos hjelperne (Kjær 2002). For å kunne gi adekvat hjelp i en behandlingssituasjon er det opplagt at pasientens seksuelle orientering i visse tilfeller kan være av vesentlig betydning. Det betyr ikke at en konsultasjon nødvendigvis skal utløse spørsmål knyttet til seksuell orientering. Det må derimot baseres på skjønn ut i fra hvilken problematikk som belyses. Dersom pasienten har symptomer på psykiske problemer er hans/hennes seksuelle orientering høyst relevant sammenlignet med eksempelvis benbrudd. For å signalisere at her er det trygt å være henholdsvis lesbisk, homofil og bifil bør det ligge informasjonsmateriell ligge godt synlig i et eventuelt venteværelse. Hvor konsultasjonen foregår, kan man ha godt synlige plakater som tematiserer homofili. På kontorpulten kan man eksempelvis ha et skilt hvor det står: "Her er det ok å være homofil". Første steg i å tematisere pasientens seksuelle orientering synes å være åpenbar, nemlig at behandleren frir seg fra det heteronormative blikket. Det innebærer at man ikke tar for gitt at alle er heterofile. Å åpne blikket på denne måten er en klar forutsetning for i det hele tatt å "oppdage" homofili. Stereotype forestillinger om at homofile, lesbiske og bifile ser ut og opptrer på en bestemt måte er på en annen side høyst upålitelige. Det er ulike oppfatninger hvorvidt det er hensiktsmessig å spørre direkte om en persons seksuelle orientering eller ikke. For å omgå denne problematikken kan man i stedet stille åpne spørsmål, som: Lever du med noen eller har du noen kjæreste? Etterfulgt av spørsmålet hvilket kjønn vedkommende har. Eller om man er eller har vært forelsket eller er eller har følt seg tiltrukket av noen og følgelig hvilket kjønn det dreier seg om (Moseng). 14

15 For å kunne ta i mot opplysninger fra pasienten av denne karakter må behandleren blant annet inneha kunnskap om lesbiske, homofile og bifiles identitetsproblematikk, skam- og livsstilsproblematikk som er særegne for denne målgruppen. Lesbiske og homofile må også forstås på bakgrunn av særskilte belastninger og spenninger knyttet til det å tilhøre en marginalise rt minoritetsbefolkning (NOVA 1/99, 3/05) Hiv-relatert arbeid med homofile menn Overvåkningen av hiv-epidemien viste i 2003 en dramatisk utvikling for menn som har sex med menn fortsatte på samme foruroligende måte, og aldri tidligere har så mange blitt smittet i løpet av ett år. Siste smittetall per oktober 2005 tyder på en forsiktig nedgang blant totalt antall smittede. Folkehelseinstituttet karakteriserer utbruddet som et Oslo-fenomen. Hele 38 av 40 i målgruppen som ble registrert smittet i Norge, ble smittet i Oslo. Menn som har sex med menn er den mest utsatte gruppa når det gjelder å bli smittet med hiv i Norge, og utgjør omtrent halvparten av det totale antallet hivdiagnostiserte her i landet. Deriblant er menn som har sex med menn med innvandrerbakgrunn overrepresenterte i antall hiv-diagnostiserte sammenlignet med samme målgruppe med etnisk norsk bakgrunn. I forhold til sistnevnte gruppe er det derfor særdeles viktig å få innvandrerorganisasjonene sterkere på banen allerede i det forebyggende arbeidet, på asylmottakene. Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune har utarbeidet Smittevemplan og Helseprofil for kommunen, som et ledd i arbeidet med blant annet Hiv. Menn som har sex med menn topper, som tidligere vist, statistikken over antall Hiv-smittede. Det er viktig at det gjenspeiles, og følgelig prioriteres i nevnte Smittevernplan og Helseprofil for kommunen. Tiltak 26. Bidra til at Oslo kommunes Helseprofiler ivaretar lesbiske, homofile og bifiles levekår generelt, og at dårlige levekår hos HIV positive menn, homofile rusmisbrukere og personer med psykisk helseproblemer vies særskilt oppmerksomhet. Lesbisk helse Lesbiske kvinner flest rapporterer om en god livskvalitet (Moseng rapport 4/02), men sammenliknet med kvinnebefolkningen generelt synes flere lesbiske å være plaget av psykiske vansker og selvmordstanker. Det kan tidvis være stressende å tilhøre en seksuell minoritet. Noen lesbiske og biseksuelle kvinner bruker lang tid på å finne ut av sin seksualitet og kan streve med å akseptere sitt kjærlighetsliv. Spesielt unge lesbiske er utsatte for å bli trakassert og truet av jevnaldrende jenter og gutter og sine foreldre. Sammenlignet med heterofile kvinner er det flere lesbiske som røyker, som ofte drikker alkohol og bruker narkotiske midler. Dette er velkjente risikofaktorer når det gjelder psykiske lidelser og flere typer kreft. Et annet problem er at det er mange som tror at visse "kvinnesykdommer" er forbeholdt heterofile kvinner. Derfor er det flere som lar være å gå til regelmessig helsesjekk og gynekolog. Oslo kommune har ansvar for at fastleger og annet helsepersonell ansatt i kommunen har nødvendig kompetanse for å ivareta lesbiske kvinners helse på en adekvat måte. En utfordring er, som nevnt, å få lesbiske kvinner til å oppsøke helsevesenet. For at det skal lykkes er det en forutsetning at målgruppen skal kunne være trygg på at de blir møtt med respekt når de er 15

16 åpne om sin seksuelle orientering. Det har man ingen garanti for i dag. Neste utfordring er at helsevesenet innehar kunnskap om lesbiskes levekår og spesielle utfordringer ved det å leve i en marginalisert gruppe. Rus o helse I Stortingsmeldingen , som bygger på funn fra NOVA-undersøkelsen 1/99, viser at mange flere lesbiske og homofile drikker seg beruset sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt foruroligende er alkoholforbruket blant kvinnene i utvalget, som oppgir å drikke alkohol ofte. Denne andelen er fire ganger så stor som i den generelle kvinnebefolkningen. Blant menn er delen dobbelt så stor. NOVA Rapporten 3/05 "Skeive dager en rusundersøkelse" (Moseng 2005) underbygger resultatene ovenfor. En av hovedkonklusjonene er at lesbiske, bifile og homofile, som beskrives som kjernegruppen i de lesbiske/homofile miljøene i Norge, har en atskillig dårligere rushelse med hensyn til misbruk av alkohol og narkotiske midler enn den lesbiske og homofile populasjonen generelt. Det synes å være en opphopning av rusvansker blant lesbiske og homofile i Oslo. Det er i denne sammenheng viktig å slå fast at majoriteten lesbiske og homofile ikke har et alkoholproblem eller misbruker narkotiske stoffer, men at minoriteten blant lesbiske og homofile som er plaget av rusvansker er betydelig større enn i befolkningen generelt. En slik skjevfordeling er problematisk fordi den har sammenheng med en rekke andre helseplager. Rusmisbruk er en av de viktigste risikofaktorene når det gjelder voldsproblematikk, suicidatferd og det å praktisere usikker sex. Overrepresentasjonen av rusrelaterte vansker blant lesbiske og homofile synes å ha sammenheng med at de fleste møteplassene for lesbiske og homofile er utesteder hvor det serveres alkohol, og hvor terskelen er lav for bruk av narkotiske stoffer. 4.6 Helsetjenester Helsestasjoner I følge kommunehelseloven skal den enkelte kommune sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Helsestasjonene som driver forebyggende og helsefremmende arbeid i bydelene er spesielt rettet mot småbarnsfamilier, gravide og ungdom i alderen år. Helsestasjonen er et gratis og frivillig tilbud. Helsestasjon kommer fortrinnsvis i kontakt med lesbiske kvinner som registrerte partnere eller som samboere i forbindelse med svangerskap og til oppfølging etter at barnet er født. I tillegg til å ha lokale helsestasjoner for småbarnsfamilier, gravide og ungdom i bydelene, har Oslo kommune et byomfattende tilbud for lesbisk, homofil og bifil ungdom, lokalisert i Bydel Grunerløkka. Helsestasjon for lesbisk homofil o bifil un dom år Helsestasjon for lesbisk, homofil og bifil ungdom er et byomfattende tiltak som forvaltes av Bydel Grunerløkka. En av hovedmålsettingene med prosjektet er å sette fokus på unge homofile, lesbiske og bifiles helseforhold og utvikle metoder i forebyggende og helsefremmende arbeid, som i sin tur skal kunne overføres til tilsvarende tjenester i resten av Oslo kommune. 16

17 I prosjektet er det lagt vekt på at helsepersonell trenger kunnskap om homofile, lesbiske og bifiles helseforhold for å gjøre et godt forebyggende og helsefremmende arbeid for denne målgruppen. Som en del av dette arbeidet er det laget en brosjyre som henvender seg til homofil, lesbisk og bifil ungdom, og en til foreldre. I tillegg er det utarbeidet et ressurshefte i forebyggende og helsefremmende arbeid med lesbisk, homofil og bifil ungdom, rettet mot helsepersonell. I samarbeid med og med økonomisk støtte av Sosial- og Helsedirektoratet skal ressursheftet og brosjyren distribueres til alle landets helsestasjoner og skolehelsetjenester i løpet av Helsestasjon for lesbisk, homofil og bifil ungdom tilbyr samtaler, råd og veiledning til unge homofil, lesbisk og bifil ungdom eller ungdom som har spørsmål om homofili. Helsestasjonen er og skal være et lavterskeltilbud. Dette innebærer at helsestasjonen tar imot ungdommene som kommer til tjenesten, og hjelper disse videre i hjelpeapparatet der man ser at helsestasjonen selv ikke kan møte den enkeltes behov. Tilbudet skal være lett tilgjengelig for ungdom, og er organisert som en helsestasjon for ungdom som er gratis. Det har åpent onsdager klokka Helsetilbudet er betjent av prosjektleder, som er avdelingshelsesøster, og en lege. Begge har erfaring fra forebyggende helsetjenester for ungdom og kunnskap om unge lesbiske, homofile og bifiler helseforhold. Hensikten med helsetilbudet har vært å skape et sted hvor unge i målgruppen kan få helsetjenester etter behov, uten redsel for å bli møtt av kunnskapsmangel om akkurat denne gruppens helsebehov og helsesituasjon. Det har hele tiden vært et flertall av gutter blant de som har brukt tilbudet. Dette er annerledes enn ved de fleste helsestasjoner for ungdom ellers i landet, hvor jentene er i flertall. I prosjektperioden er det blitt avholdt kurs og konferanser i Oslo, samt gitt veiledning til helsepersonell fra ulike steder i landet. Det er også blitt gitt en rekke kurs og konferanser i regi av Høgskolene rundt om i landet. Det har vært i form av etterutdanningskurs for helsesøstere og jordmødre, samt undervisning av jordmor- og helsesøsterstudenter. Prosjektet har i tillegg tatt i mot flere studiebesøk fra inn- og utland i prosjektperioden. Mye av informasjonsarbeidet i prosjektet har handlet om Helsestasjon for HLB og unge HLBs helseforhold. Informasjonsarbeidet i prosjektperioden har dels vært rettet mot målgruppen for Helsestasjon for HLB og dels mot helsepersonell. Tiltak 27. Videreføre den byomfattende helsestasjonen for lesbisk homofil og bifil ungdom. Råd ivnin sfenesten for lesbiske o homofile Rådgivningstjenesten er et byomfattende tilbud som er samlokalisert med Olafiaklinikken i Grensen. Tjenesten forvaltes av Legevaktsetaten i Oslo kommune. I Stortingsmeldingen nr. 25 ( ) fremheves Rådgivningstjenesten for lesbiske og homofile som den eneste psykososiale tjenesten for homofile og lesbiske som har fagpersoner. Rådgivningstjenesten arbeider i hovedsak poliklinisk, og tema som går igjen er problematikk knyttet til "komme-ut"- prosessen, parforhold og rådgivning i forhold til "hva gjør jeg nå" for gifte som har barn, og som har oppdaget at de selv er homofile. 17

18 Intensjonen i samme Stortingsmelding var å styrke Rådgivningstjenesten som nasjonalt ressurssenter, slik at den kunne komme det øvrige hjelpeapparatet til gode. Dette er ikke fulgt opp. Tiltak 28. Følge opp intensjonen i Stortingsmelding nr. 25 ( ), slik at Rådgivnings jenesten kan bli styrket og utviklet til et nasjonalt ressurssenter som kan komme det øvrige hjelpeapparatet til gode. Tiltak 29. Legge forholdene til rette slik at Rådgivnings jenesten kan drive kursvirksomhet mot annet helsepersonell i kommunen. Olafiaklinikken Olafiaklinikken er Oslo kommunes poliklinikk, under Legevaktsetaten, for seksuelt overførbare sykdommer. Olafiaklinikken er et senter for rådgivning, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Olafiaklinikken oppgir at rundt 15 % av det totale besøksantallet ved klinikken per år er menn som har sex med menn. Olafiaklinikken videreformidler hiv-positive for videre oppfølging til Aksept eller Rådgivningstjenesten for lesbiske og homofile. Kap. 5. Frivillig sektor - organisasjoner og tiltak I bystyremeldingen Frivillighet i endring (5/2002) fremheves frivillige organisasjoner som spydspisser i samfunnsutviklingen, som har iverksatt tiltak lenge før stat og kommune har vært beredt til å gjøre det. Oslo kommune har etablert flere råd for samarbeid og dialog med organisasjoner i frivillig sektor, jf. Rådet for innvandrerorganisasjoner, Rådet for eldre og Rådet for funksjonshemmede. Oslo kommune vil ta kontakt med blant annet Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) for å drøfte mer forpliktende samarbeidsformer. Tiltak 30. Etablere et samarbeidsforum hvor kommunen kan ha en dialog med aktuelle frivillige organisasjoner. 5.1 Landsforenin en for lesbisk o homofil fri 'ørin LLH Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. I Stortingsmeldingen nr. 25 ( ) er LLH trukket frem som en svært viktig aktør for å forbedre levekårene for lesbiske og homofile, for å nå målet om større aksept av lesbiske og homofile i samfunnet. I fraværet av et eget Homoombud i Norge argumenteres det for i samme melding at LLH skal ha en aktiv påpasserrolle for å synliggjøre diskriminering av lesbiske og homofile. Tiltak

19 Legge til rettefor at LLH kan ha en aktiv påpasserrolle for å synliggjøre diskriminering av lesbiske og homofile i Oslo. 5.2 LLH Oslo Akershus LLH Oslo og Akershus (LLH OA) er det største lokallaget i LLH. LLH Oslo Akershus følger aktivt med på den politiske utviklingen lokalt vedrørende lesbiske, homofile og bifile. Organisasjonen arbeider også for at de vedtak som fattes av myndighetene følges opp. I tillegg fremmer organisasjonene egne forslag man mener kan bidra til å bedre levekårene for målgruppen. LLH Oslo Akershus har samlokalisert seg med flere av homobevegelsens aktører i Homohuset i Kongens gate. Det er LLH sentralt, Skeiv ungdom OA, BLIKK og Helseutvalget for homofile. I tillegg har Rådgivningstjenesten for lesbiske og homofile signalisert et ønske om å drive sin virksomhet fra Homohuset. Det er et uttalt mål at Homohuset skal være et nasjonalt og regionalt kompetanse- og informasjonssenter, ikke bare for lesbiske, homofile og bifile selv, men også for ulike offentlige aktører. LLH Oslo Akershus tilbyr et bredt spekter av aktiviteter innen idrett, kultur, og sosiale sammenhenger ved å administrere 23 aktive undergrupper som driver faste aktiviteter gjennom hele året. Undergruppene utgjør et viktig supplement og alternativ til byenes og tettstedenes utesteder som trygge treffsteder for homofile, lesbiske og bifile. Undergruppene har et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året. Det avholdes ukentlige øvelser/treninger/treff, samt konserter, turneringer og andre aktiviteter i løpet av året. Antall undergrupper har holdt seg stabilt de siste 5 årene og antallet aktive det samme. De fleste av gruppene har få egne inntekter og er avhengig av støtte fra LLH Oslo Akershus for å kunne arrangere større treff/møter. Gruppene bidrar til mangfold, trygge sosiale møtesteder og nettverk blant de homofile, lesbiske og bifile i hovedstaden. I likhet med LLH sentralt driver LLH Oslo Akershus målrettet ungdomsarbeid. Alle undergruppene i LLH OA er tilgjengelige for ungdom, og det arbeides aktivt for å etablere nye grupper spesielt tilrettelagt for ungdom. I tillegg jobber LLH OA aktivt for å bistå Skeiv Ungdom OA i ungdomsarbeidet der det er naturlig. Alt ungdomsarbeid skjer i samforstand med Skeiv Ungdom Oslo og Akershus. TIN-kafeen, som står for; "ta i mot nye" skal etableres i løpet av våren Å "komme ut av skapet" som homofil, lesbisk og bifil er et viktig steg. Neste utfordring er å komme inn i et nettverk med andre lesbiske, homofile og bifile. Kafeens hovedmål er å skape trygge møteplasser, hvor nye, som ønsker informasjon om miljøet, aktiviteter, eller noen å snakke med kan komme. Det er naturlig at denne kafeen har ungdom som en av sine viktigste målgrupper. TIN-kafeen er et viktig supplement til byens kommersielle tilbud, som det eneste ikke-kommersielle rusfrie kafetilbudet for homofile, lesbiske og bifile i Oslo og Akershus. I dag har LLH OA en egen gruppe for familier med lesbiske, homofile og bifile familiemedlemmer. Denne gruppen har jevnlige treff. Det har vist seg å være et stort udekket behov for foreldre og familier til homofile å kunne snakke om felles erfaringer. Prosessen med å akseptere at ens egen datter eller sønn er lesbisk eller homofil oppleves for mange som vanskelig, de søker etter informasjon og har derfor mange spørsmål knyttet til det å være lesbisk og homofil. Denne gruppens eksistens viser at lesbiske og homofiles levekår og 19

20 livssituasjon ikke bare angår lesbiske og homofile selv, men at det også berører ens nærmeste familie og pårørende. Det er derfor viktig å gjøre informasjon tilrettelagt for foreldre og pårørende tilgjengelig. Familien til homofile trenger støtte og det må i denne sammenheng settes av ressurser til å bidra til at også familier og foreldre har nettverk, noen å snakke med og har trygge møteplasser. Erfaringsutveksling og nettverksbygging er god måte og bidra til at foreldre og familier sin egen komme - ut - prosess kan være enklere mottok LLH OA kr fra Oslo kommune og kr fra Akershus Fylkeskommune, samt kr i prosjektmidler til etablering av bibliotek. LLH OA har søkt om kr i støtte fra Oslo kommune i Det forventes en tildeling ca. i juni Tiltak 32. Vurdere å gi organisasjonen LLH i Oslo og Akershus 3-årig programstøtte for å følge opp mål og tiltak i denne handlingsplanen. 5.3 Skeive dager Skeive dager er en årlig kulturfestival for lesbiske, homofile og bifile som arrangeres i sentrum av Oslo. Skeive dager er et kulturarrangement, og et aktivt uttrykk for Oslo som en åpen og inkluderende hovedstad. Festivalen spenner over en uke og har et mangfoldig program, med egen filmfestival, kunstutstillinger, konferanser, politisk debatt, fester og parade. Når flere tusen lesbiske, homofile og bifile inntar Oslos gater, i en parade, er dette et viktig bidrag til å synliggjøre homofili, og således bryte ned fordommer om gruppen i Oslo og på landsbasis. Fra 2006 står LLH Oslo Akershus ansvarlig for Skeive Dager. Arrangementet har mottatt kr i støtte fra Oslo kommune mottok Europride, som var et europeisk arrangement, kr i støtte fra Oslo kommune. 5.4 Skeiv Verden Skeiv Verden er et tiltak i regi av LLH OA. Skeiv Verden er til for menn og kvinner med innvandrerbakgrunn som opplever forelskelse, seksualitet og tiltrekning til en av samme kjønn. Det gis råd og støtte på individuell basis, og det arrangeres sosiale arrangementer som fester, kultur- og temakveler. Skeiv Verden jobber aktivt for nettverksbygging og for å etablere samarbeid med organisasjoner og instanser som arbeider med kultur og migrasjon, kjønn og seksualitet, og mot rasisme og diskriminering. Organisasjonen driver også holdningsskapende arbeid i form av undervisning, foredrag, arrangement av debatter og informasjonsvirksomhet. Det jobbes også aktivt opp mot media for å holde bevisstheten om denne gruppen levende. Skeiv Verden mottok i 2005 kr i støtte fra Oslo kommune. 5.5 Skeiv Ungdom Skeiv Ungdom er ungdomsorg anisasjonen til LLH, og er for personer under 29 år. Forholdet til LLH som moderorganisasjon er formalisert gjennom en egen samarbeidsavtale. Ungdomsorg anisasjonen ble stiftet i 2004, og har i dag 10 lokallag rundt i landet. I likhet med LLH driver Skeiv Ungdom politisk, sosialt og helsefremmende arbeid gjennom lokallagene 20