Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse"

Transkript

1 Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

2 , tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Forfattere: Ingebjørg Dolve Janne Grønningen Redaksjon: Beate Linnerud Ingun Westlund ISBN Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Opplag: Design: Månelyst Trykk: TS-trykk

3 Innhold Forord 4 Generell innledning 5 Lærerveiledning 7 Vold i nære relasjoner 21 Tvangsekteskap 29 Kjønnslemlestelse 37 3

4 Forord Lærerens bok og heftet til deltakerne er knyttet til regjeringens handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ). Regjeringens målsetning med satsningen er å forebygge vold og gi ofre for vold beskyttelse. Regjeringen ønsker også å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser volden har for ofrene, og for den som er vitne til at andre blir utsatt for vold. Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse står sentralt i satsingen. Lærerens bok inneholder en veiledning til heftet «Vold i nære relasjoner.» I tilknytning til denne er det også laget diskusjonsoppgaver som kan brukes i undervisningen. Disse ligger påwww.vox.no/vold. I tillegg inneholder lærerens bok tre fagartikler som gir bakgrunnsinformasjon om emnene vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Jan Ellertsen direktør 4

5 Generell innledning Regjeringen Stoltenberg ( ) har laget tre handlingsplaner hvor målsetningen er å forebygge vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringen ønsker å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser volden har for ofrene, og for den som er vitne til at andre blir utsatt for vold. I hver av handlingsplanene er det tiltak som retter seg mot voksenopplæringen. Vox har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) utviklet et undervisningsopplegg til bruk i norsk- og samfunnskunnskapsundervisningen for nyankomne innvandrere. Lærerens bok inneholder en fyldig veiledning til hvordan deltakerheftet kan brukes i undervisningen. I tillegg inneholder heftet tre artikler som gir bakgrunnsinformasjon om emnene vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Deltakerheftet skal brukes i undervisningen i norsk og samfunnskunnskap. Det vil foreligge på norsk i trykt utgave, mens oversettelser til sentrale innvandrerspråk ligger på Diskusjonsoppgavene som er laget til deltakerheftet er utførlig kommentert på Mandat og tiltaksbeskrivelse Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Vendepunkt Tiltak 45. Det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner rettet mot nyankomne innvandrere, skal styrkes. Det skal utarbeides et opplæringsopplegg om temaet vold i nære relasjoner knyttet til samfunnskunnskapsdelen i norskopplæringen. Målgruppen er alle som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for varig opphold i Norge. Ved å utvikle en egen veiledning til lærere i norskopplæringen skal det legges til rette for kunnskapsbasert dialog om temaet likestilling samt kvinner og barns rettigheter. Tiltaket skal ses i sammenheng med tiltak 15 i denne planen, tiltak 11 i handlingsplan mot tvangsekteskap og tilsvarende tiltak i handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Ansvarlig: AID Oppstart: 2008 Gjennomføringsperiode: Handlingsplan mot tvangsekteskap Tiltak 11. Bevisstgjøre deltakere i norskopplæringen om tvangsekteskap. Det skal utarbeides et opplæringsopplegg og legges til rette for kunnskapsbasert dialog om tvangsekteskap til deltakere i norskopplæringen gjennom utvikling av en egen veileder til lærere i norskopplæringen. Menneskerettighetene og likestillingsperspektivet skal ligge til grunn. Hvordan de ulike religionene ser på temaet tvangsekteskap kan også inngå i opplegget. Opplegget skal også ha fokus på konsekvensene av tvangsekteskap. Gjennomføringsperiode: Ansvarlig: AID Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Tiltak 18. Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere om kjønnslemlestelse og konsekvensene av kjønnslemlestelse. Det skal legges til rette for et opplegg med kunnskapsbasert dialog om kjønnslemlestelse til deltakerne i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og det skal utvikles bakgrunnsstoff med råd og veiledning om hvordan lærere kan ta opp dette temaet i opplæringen. Tiltaket skal ses i sammenheng med tiltak 11 i handlingsplan mot tvangsekteskap og tiltak 45 i handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ansvarlig: AID Gjennomføringsperiode:

6 Læreplanen Nyankomne voksne innvandrere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, får undervisning etter Lærerplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2005). Temaet vold i nære relasjoner kan tas opp under flere av emnene i læreplanen. I 50 timer samfunnskunnskap kan temaet tas opp under emne 2 Demokrati, velferd og verdier, emne 3 Helse og emne 6 Barn og familie. I norsk og samfunnskunnskap kan temaet tas opp under det personlige domenet og/eller det offentlige domenet. Under disse domenene er det innholdspunkter i læreplanen på både A1-, A2- og B1-nivå der det passer å ta opp temaet vold i nære relasjoner. Det er sju emner som skal inn i de 50 timene med samfunnskunnskap, og temaet vold i nære relasjoner er en liten del innenfor disse emnene igjen. Det er derfor viktig å ta opp dette temaet også videre i norskopplæringen. Etter hvert som deltakerne får bedre grep om det norske språket, bedre norskferdigheter og større kunnskap om det norske samfunnet, kan temaet utdypes. 6

7 Lærerveiledning Om lærerveiledningen 6 Oppbygging av lærerveiledningen Undervisningsopplegget bygger på tiltak i tre handlingsplaner Læreplanen Vold i nære relasjoner 6 FNs menneskerettighetserklæring 6 Et privat eller et offentlig anliggende? 6 Meldeplikt 6 Offentlige dokumenter og føringer Definisjoner på vold 6 Overgriper og offer 6 Individets rolle i familien og samfunnet 7 Storfamiliens betydning 7 Ære 8 Likestilling og likeverd 9 Individets rolle i det norske samfunnet 9 Likestilling mellom kjønnene 9 Diskusjonsoppgaver og caser Årsaker til vold 9 Årsaker til vold i nære relasjoner 9 Noen fakta om vold mot kvinner 9 Ulike former for vold 10 Æresrelatert vold 10 Overgriperen 11 Offeret 12 Voldens virkning på offeret 12 Hvorfor blir kvinnene værende i 12 voldelige parforhold? Voldsofferets behov 13 Støtteordninger 13 Voldsspiralen 13 Fase 1, fase 2 og fase 3 Barn som lever med vold 14 Barn som vitner til vold 14 Skadevirkninger 14 Hjelp til barn som er utsatt for vold 15 Alternativer til vold i oppdragelsen 14 Tvangsekteskap 15 Hva ligger bak arrangerte ekteskap? 16 Kjønnslemlestelse 17 Definisjon av kjønnslemlestelse? 17 Kjønnslemlestelse er forbudt 17 Kjønnslemlestelse er et vanskelig tema 18 7

8 Om lærerveiledningen I denne lærerveiledningen finner du bakgrunn for og utdyping av temaene i deltakerheftet. Under hvert tema er det en mengde spørsmål til drøfting i deltakergruppene. Disse spørsmålene er utførlig kommentert på Det anbefales å skrive ut disse kommentarene og gjøre seg nytte av dem når undervisningen planlegges. De ulike handlingsplanene dette metodiske opplegget er skrevet på bakgrunn av, vektlegger sterkt at kunnskapsbasert dialog skal være et bærende element. Kunnskap er både den kunnskapen og erfaringen som hver enkelt deltaker sitter inne med, og ny kunnskap som tilføres gjennom undervisningen. Erfaringsutvekslinger og diskusjoner vil stå sentralt i en dialogbasert undervisning. Vold i nære relasjoner FNs menneskerettighetserklæring som utgangspunkt Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 3: Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. I noen deltakergrupper bør man kanskje tenke over at FN kan oppfattes som den vestlige verdens talerør. Da bør man heller ikke fokusere for mye på FNs rolle i undervisningen. Det er uansett på sin plass å snakke noe om menneskerettighetserklæringen. På samme måte bør man vurdere å bruke noe tid på erklæringen om barns rettigheter og FNs kvinnekonvensjon når dette er naturlig i undervisningen. For fullstendige utskrifter av de nevnte konvensjonene, se og Er vold i nære relasjoner et privat eller offentlig anliggende? Vold i familien ble tidligere betraktet som nødvendig disiplinering. Senere ble betegnelsen husbråk brukt om slik vold. Deretter fulgte betegnelsene koneplageri og kvinnemishandling. Forskere mener nå at vold i familien bør ses på som et brudd på menneskerettighetene. Slik ser vi at vold i nære relasjoner har endret status fra å bli ansett som et privat anliggende til å bli ansett som et samfunnsproblem. Mange deltakere kommer fra samfunn der problemer i familien betraktes som et privat anliggende, og der problemene løses innenfor storfamilien. Det er derfor viktig at det offentlige systemets rolle i Norge tas opp, forklares og diskuteres i gruppen. Meldeplikt vår plikt til å si i fra Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Alle har plikt til å prøve å avverge eller anmelde visse alvorlige forbrytelser, jf. straffeloven. Dette gjelder blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Definisjoner på vold Vold kan defineres på ulike måter. En mye brukt definisjon er denne: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil (Isdal 2003, Alternativ til vold). En annen måte å definere vold på, er denne: Vold kan utføres både psykisk og fysisk og er i hovedsak en handling som påfører en annen person skade eller smerte (Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner, Drammen kommune). Overgriper og offer I dette undervisningsopplegget brukes begrepet overgriper om personen som utøver vold. Andre begreper som brukes i en del sammenhenger, er voldsutøver eller utøver. Et offer blir utsatt for vold. Begrepet voldsoffer brukes også i en del sammenhenger. I klasserommet kan det sitte personer som representerer begge grupper, både overgriper og offer, samt personer som har kjennskap til andre som utfører eller blir utsatt for vold. Noen deltakere kan ha vært overgripere, ofre eller vitner til vold, for eksempel i krigssituasjoner eller liknende. 8

9 Andre igjen kan igjen føle at temaet ikke angår dem og deres liv i det hele tatt. Det kan være en stor utfordring å legge fram dette lærestoffet slik at det når fram til alle. Det er viktig at læreren lytter til innspill fra deltakerne og legger opp undervisningen etter disse innspillene. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Individets rolle i familien og samfunnet Prinsippet om at vold i nære relasjoner ikke betraktes som husbråk og dermed ikke er en privatsak, kan bli gjenstand for debatt. Noen av deltakere kommer fra samfunn der den nære familien og storfamilien spiller en viktig rolle, og der familien ivaretar oppgaver som i mange vestlige samfunn blir ivaretatt av det offentlige. Innsyn i «familiens anliggender» blir ofte ikke akseptert. Dersom noen utenfor familien får kjennskap til problemer i familien, kan dette føre til skam og tap av ære. I Norge har stadig flere oppgaver som tidligere var familieanliggender, blitt et offentlig ansvar. Vi søker hjelp utenfor familien når vi har behov for det, gjennom blant annet NAV, familievernkontorer, psykologer og hjelpetelefoner. Det kan være en utfordring for læreren å forklare hvordan det norske samfunnet fungerer sammenliknet med et gruppeorientert samfunn. Dette vil spesielt gjelde det offentliges rolle. I dette undervisningsopplegget er det derfor vist til hvordan ulike kulturer oppfatter individets plass i familien og samfunnet. Det å dele inn ulike samfunn eller kulturer i individorienterte samfunn og gruppeorienterte samfunn, kan virke skjematisk og firkantet. Det er det på mange måter også. Ingen samfunn er helt individorienterte eller helt gruppeorienterte. Men samfunn vil helle i den ene eller andre retningen, og i større eller mindre grad. Gjennom å kjenne til denne modellen, vil man lettere se og forstå hvorfor ulike mennesker tenker og handler som de gjør. Dette er en grovt forenklet, men likevel nyttig, oppstilling som viser de grunnleggende forskjellene mellom individorienterte og gruppeorienterte samfunn: Individorienterte samfunn Barna er framtiden, og barna er derfor de viktigste. Hvert enkelt menneske må skape sin egen rolle. Det er positivt å være kritisk og ha egne tanker og meninger. Dialog og forhandlinger er viktig. Foreldrene setter mange grenser for de små barna. Eldre barn må gradvis ta egne valg og lære å bli selvstendige. Det er viktig hva individet synes om seg selv, og hva han/hun gjør. Kjernefamilien er i sentrum. Skyld og samvittighet betyr mye. Gruppeorienterte samfunn Alder er visdom, og de eldre er de viktigste. Hvert enkelt menneske har klart definerte roller. Familiens og gruppens meninger er viktigst. Barna skal være lydige, og de voksne bestemmer. Foreldrene setter få grenser for de små barna. Eldre barn har mange grenser. Det er viktig hva familien og samfunnet synes om individet, og det han/hun gjør. Storfamilien er i sentrum. Skam og ære betyr mye. Storfamiliens betydning I mange gruppeorienterte samfunn er storfamilien limet som holder storsamfunnet sammen. Storfamilien tar seg av de oppgavene som det offentlige i stor grad gjør i mer individorienterte samfunn (barneoppdragelse, barnepass, pass og stell av syke og gamle, økonomisk ansvar for hverandre etter behov, «banktjenester», rådgivning i vanskelige situasjoner, osv.). Hvert enkelt medlem av storfamilien har klart definerte roller og forventninger knyttet til disse 9

10 rollene. Familiens overhode (ofte den eldste mannen) kan ha et utstrakt ansvar for de andre familiemedlemmene, også økonomisk. Større avgjørelser fattes gjerne av familiens overhode(r). Enkelte forhold kan i individorienterte samfunn oppfattes som et personlig anliggende og/eller ansvar, eller et anliggende mellom individet og det offentlige. I gruppeorienterte samfunn vil ofte de samme forholdene oppfattes som hele familiens anliggende og/eller ansvar, og innblanding fra det offentlige er ikke ønsket. Gruppeorienterte samfunn opererer gjerne med strenge hierarkiske systemer. Familiens eldre (oftest menn) bestemmer over de yngre, og ofte vil mannlige familiemedlemmer, uavhengig av alder, bestemme over kvinnelige familiemedlemmer. Storfamilien betyr «alt» for medlemmene og kan være det eneste og/eller viktigste nettverket den enkelte har. Storfamilien representerer både tilhørighet, sosiale relasjoner og økonomisk sikkerhet. Ære Ære er i utgangspunktet et positivt begrep som forbindes med anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Ære er også et spørsmål om velferd, status og posisjon. Vi kan skille mellom to former for ære: den personlige æren og den kollektive æren. I mange individorienterte samfunn, som for eksempel det norske, er begrepet ære gjerne forstått som en personlig ære og en anerkjennelse av status basert på individuelle presentasjoner. I tillegg har vi uttrykk som «på ære og samvittighet» og «æresord». Disse uttrykkene gjenspeiler også den personlige æren. I et gruppeorientert samfunn vil også den kollektive æren være sterkt framtredende. Det motsatte av ære er vanære, og ære er noe man har eller ikke har. Ære er noe man er født med. Ære er en slags moralsk kapital. Det er bokstavelig talt livsviktig å beholde denne æren. Mister man æren, mister man alt. Ære gir integritet, og skam fratar integritet. Skjematisk kan vi forklare begrepet kollektiv ære på denne måten: Ære er et sett av regler som spesifiserer hva som gir, og hva som ikke gir, ære. Dersom reglene brytes, mister man æren. Ære kan ikke økes, bare mistes, og eventuelt gjenvinnes. Familiemedlemmene har felles ære. Omverdenens vurderinger er viktigere enn personens egen moral. Ære handler i stor grad om kjønn og kvinners seksualitet. Ære har en maktdimensjon. (Kilde: Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner, Drammen kommune) Det at familiemedlemmer har felles ære, står helt sentralt. Siden familien har felles ære, blir det viktig å kontrollere familiemedlemmenes handlinger. Dersom et familiemedlem gjør noe som bryter med reglene, er det ikke bare vedkommende, men hele storfamilien, som mister ære. Ære er i stor grad forbundet med kvinners seksualitet, så det er «nødvendig» å passe på at jenter/kvinner ikke gjør noe som får andre til å snakke om dem. Bare et rykte kan være nok til å tape æren. Enkelte hevder at menn har ære, mens kvinner har ærbarhet. Tapt ære kan gjenvinnes på ulike måter. Utstøting (isolasjon) av den personen som har brutt reglene, er en ekstrem måte å gjenvinne æren på. Tvangsekteskap kan også settes inn i denne sammenhengen. I den ytterste konsekvens kan også drap («æresdrap») gjenopprette tapt ære. Æresrelatert vold (se mer under overskriften Årsaker til vold) straffes like hardt som annen vold i Norge. Noen forskere og representanter for «æressamfunn» påpeker at etter hvert som urbanisering, høyere utdanning og bedre personlig økonomi blir en realitet, vil samfunnet bli mer individorientert, og begrepet ære vil til en viss grad miste betydning. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på 10

11 Likestilling og likeverd Individets rolle i det norske samfunnet Individets betydning i samfunnet er ikke den samme i alle samfunn og har heller ikke vært den samme til alle tider. Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, sier: «I dagens norske samfunn er visse verdier udiskutable og hegemoniske. Én av dem er likestilling, eller i det minste likeverd, mellom kjønnene. En annen er individets ukrenkelige rett til selv å velge sin livsskjebne.» (IMDis Integreringskart 2008) Den individorienterte kulturen som dominerer i Norge i dag, og som også er forankret i den universelle menneskerettighetserklæringen, har utviklet seg i Europa fra 1400-tallet (renessansen/opplysningstiden) og fram til i dag. I denne perioden ble det legitimt å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og det ble legitimt å søke etter sitt eget «selv» og å finne sine egne svar på livets gåter. Parallelt med denne individorienterte utviklingen har samfunnet gradvis bygget opp institusjoner som gjør familie og slektskap mindre viktig (velferdsstaten). Individet er den minste enheten i det individorienterte samfunnet. Individets verdi er ukrenkelig. Til sammenlikning er storfamilien regnet som den minste enheten i det gruppeorienterte samfunnet. Det individorienterte samfunnets syn på individets rettigheter og ukrenkelighet vises blant annet i lovene som er laget for å beskytte individet. Eksempler på slike lover er ekteskapsloven (man skal fritt kunne velge sin ektefelle) og barnevernloven. Likestilling mellom kjønnene I Norge begynte kampen for kvinners rettigheter og likestilling mellom menn og kvinner allerede i siste halvdel av 1800-tallet. Alminnelig stemmerett for kvinner ble innført i 1913 (alminnelig stemmerett for menn kom først i 1898). Den «nye» kampen for likestilling mellom kjønnene blomstret på 1970-tallet, og spesielt kampsaker som rett til lønnet arbeid for kvinner, lik lønn for likt arbeid, utdanning, barnehageplasser, retten til selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet var viktige. 1975: FNs internasjonale kvinneår 1978: Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) blir vedtatt. 1979: FNs kvinnekonvensjon blir vedtatt. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Årsaker til vold Årsaker til vold i nære relasjoner I deltakerheftet er det listet opp en rekke mulige årsaker til vold. I det følgende blir noen av disse årsakene kommentert nærmere. Dårlig økonomi eller dårlige livsvilkår generelt En person som lever under press over tid, lever også med en risiko for å bli psykisk ustabil eller utvikle depresjoner. Dette kan igjen føre til dårligere kontroll av sinne og utløse aggresjon. Mange nyankomne innvandrere lever i en periode med dårlig økonomi, ustabile boforhold, usikkerhet med hensyn til familiegjenforening, jobb, osv. Dette betyr selvsagt ikke at alle disse er potensielle overgripere, men det kan likevel være nyttig å diskutere i gruppen hvordan en presset situasjon kan påvirke psyken. Store psykiske påkjenninger som samlivsbrudd, migrasjon, uventede alvorlige hendelser og lignende Når det gjelder deltakergruppen, er det nærliggende å vise til hvordan migrasjonsprosessen påvirker mennesket. Savn og usikkerhet knyttet til familiesituasjonen er også faktorer i mange av deltakeres liv. Kort om migrasjonsprosessen Alle mennesker som migrerer, går også gjennom en indre prosess. Denne indre prosessen blir ofte kalt «migrasjonsprosessen». De ulike fasene i prosessen er de samme for alle, men hvor sterkt de ulike momentene oppleves, og hvor lenge fasene og prosessen varer, vil variere fra person til person. Bakgrunnen for migrasjonen spiller en stor rolle her. 11

12 Fase 1: Fase 2: Fase 3: Denne fasen er gjerne preget av optimisme og overmot. Den som har migrert, er ofte full av (urealistiske?) forventninger til det nye livet. Kanskje har han eller hun unnsluppet en vanskelig situasjon og er lettet og takknemlig for det. Denne fasen er ofte preget av depresjoner, sorg og savn. Den som har migrert, kan oppleve det nye livet som vanskelig og er kanskje frustrert over økonomi, arbeidssituasjon, samfunnsforhold og språkproblemer eller man savner familie og venner. Livet er mer «på plass», og hverdagen er gjerne mer stabil. Det nye hjemstedet har blitt mer «hjemme», og praktiske forhold er mer ordnet. Det er viktig å huske på at mange deltakere i opplæringen i norsk og samfunnsfag er i fase 2 i migrasjonsprosessen. Traumer Mange deltakere har opplevelser bak seg som kan forårsake traumer. Eksempler på slike opplevelser kan være krig, flukt, tortur eller tap av familie. Forskning viser at mennesker sjeldnere utvikler traumer dersom de får et godt liv i det nye hjemlandet (integrering, inkludering og muligheter). Kontrollbehov, ære og skam Ekstremt kontrollbehov kan ha sin årsak i et behov for å demonstrere egen makt, eller det kan ha sin årsak i usikkerhet. Det finnes mennesker med ekstreme kontrollbehov over alt i verden. Men vi kan også snakke om ekstremt kontrollbehov som et kulturelt betinget fenomen, spesielt i æresrelaterte kulturer. Det er her særlig snakk om kontroll av jenter og kvinner. Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresdrap er ekstrem kontroll i sin ytterste konsekvens. Ulike tradisjoner og forhold Noen tradisjoner og forhold som kan føre til vold, er: arrangerte ekteskap kjønnslemlestelse bruk av alkohol hierarkiske familiestrukturer kjønnsroller Manglende kunnskap og forståelse for konsekvensene av volden Dette gjelder kanskje spesielt bruk av oppdragervold. Gjennom å få kunnskap om hvordan bruk av vold påvirker barnets evne til å konsentrere seg, lære og å bygge sosiale relasjoner, kan mange ønske å endre sine metoder i barneoppdragelsen. Fakta om vold mot kvinner Én av tre kvinner i verden har blitt utsatt for vold. Om lag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem. 19 % av kvinners helseplager og skader i industriland skyldes vold fra menn. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader og død blant kvinner i hele verden jenter og kvinner blir hvert år utsatt for æresdrap av medlemmer av egen familie. Fire millioner kvinner og jenter blir kjøpt og solgt verden over til enten ekteskap, prostitusjon eller slaveri kvinner blir solgt til lokale prostitusjonsmarkeder i Europa. Mange av kvinnene blir trafikkert inn i prostitusjonen i Norge. FNs Befolkningsrapport 2000 anslår at ca. 2 millioner jenter står i fare for å bli kjønnslemlestet hvert år. Kjønnslemlestelse forekommer også i Norge. Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelsen som begås, og de faktiske tallene på begåtte voldtekter kan være opptil 50 ganger høyere enn det som rapporteres. Hvert år blir mellom 8000 og 9000 kvinner voldtatt i Norge. Bare 6,5 % av overgriperne i anmeldte voldtektssaker ble dømt i Studier viser at kvinner med funksjonshemning lettere blir utsatt for vold og overgrep enn kvinner uten funksjonshemning. (Kilder: Ulike former for vold Fysisk vold er enhver form for fysisk handling 12

13 som skader eller kontrollerer et annet menneske. Eksempler på fysisk vold er slag, sparking, dytting, angrep med ulike gjenstander, lugging, biting, knivstikking, binding, brennmerking, bruk av våpen, kvelningsforsøk og forsøk på drukning. Psykisk vold er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling, som kontrollerer, skader eller krenker en annen person. Mens mange par kan si ting som de angrer på, defineres psykisk mishandling som gjentatte krenkelser uten hensyn til den andres følelser. I noen parforhold/familieforhold forekommer det bare psykisk mishandling, mens all fysisk mishandling også innebærer psykisk mishandling. Ofte utvikles mishandlingsforhold fra psykisk til fysisk mishandling. Eksempler på psykisk mishandling er utskjelling, truing, gjentatt sårende kritikk, ignorering, ydmyking, framsetting av uriktige anklager, forhør, konstant kritikk, å ta alle avgjørelser i familien og å krenke familiemedlemmer i påsyn av andre. Seksuell vold utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Eksempler på seksuell vold er uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på og incest. Materiell vold er vold som går ut over døde gjenstander. Mange vil si at dette ikke er vold, fordi det ikke går direkte utover andre mennesker. Likevel kan det hende at man ødelegger noe som har betydning for andre, og det å se et annet menneske ødelegge og knuse ting i sinne kan være svært skremmende og dermed også skadelig. Eksempler på materiell vold er å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen) og å ødelegge ting som andre er glad i eller som betyr mye for dem. Latent vold er å utsette noen for trusler om vold mot vedkommende selv eller mot slektninger, venner eller arbeidskolleger. For offeret innebærer dette å leve i stadig frykt for å si eller gjøre noe som utløser ny vold. Offeret må være i stadig alarmberedskap. Eksempler: Han rasler med avisen på en irritert måte hva skjer nå? Håper middagen faller i smak hva skjer hvis ikke? «Du husker jula i fjor!» (trussel) Kontrollerende atferd: Den viktigste drivkraften til den som utøver vold, er å opprettholde makt og kontroll over partneren og/eller familien. Utover de handlingene som vi har beskrevet over, benyttes også andre maktmidler som krenker og skaper frykt hos partneren eller andre i familien. Dette gjør det enda vanskeligere for partneren å handle slik at hun og eventuelle barn i familien sikres verdige livsforhold. Eksempler på kontrollerende atferd er å kontrollere hva familiemedlemmer gjør, hvor de er, og hvem de er sammen med, kontroll med hva de snakker med andre om, konfiskering av pass og andre dokumenter, økonomisk kontroll, å nekte andre å arbeide, å prøve å få partneren oppsagt, å ta kontroll over pengene og å konfiskere bankkort. (Kilde: Alternativ til vold, se Æresrelatert vold Æresrelatert vold er en type vold i nære relasjoner. Denne typen vold forekommer gjerne i æreskulturer, ofte i gruppeorienterte samfunn, der én person kan skade en hel families ære. Hensikten med den æresrelaterte volden er å opprettholde eller gjenopprette familiens ære. Jenter som gjør uønskede handlinger, eller det går rykter om at de gjør det, kan rammes av denne typen vold. Også gutter kan rammes av æresrelatert vold. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Overgriperen Over 90 % av de som er overgripere, har selv vært utsatt for, eller vært vitne til vold, i oppveksten. Dette betyr ikke at alle som er utsatt for vold, blir overgripere. Det viser seg at ca. 60 % av de barna som utsettes for overgrep, klarer seg greit i livet. Jo tidligere utsatte barn får hjelp, jo bedre sjanse har de til å få et godt liv som voksne. (Tall fra Alternativ 13

14 til vold). En voldsutøver kan søke hjelp hos fastlegen eller hos psykolog. Noen steder i Norge kan en som utøver vold i nære relasjoner, få hjelp og veiledning hos organisasjonen Alternativ til vold. Det er en politisk ambisjon at Alternativ til vold skal bli landsdekkende. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Offeret Voldens virkning på offeret Når det gjelder vold i parforhold, viser statistikken at de fleste overgripere er menn. Derfor er offeret beskrevet som «kvinnen» i det følgende. Hver uke blir 1000 kvinner i Norge utsatt for vold i hjemmet barn følger i deres kjølvann, enten som ofre eller som vitner til volden. 98 % av voldtatte kvinner i Norge opplever at overgriperen ikke straffes. Se under overskriften Vold i nære relasjoner for flere tall om vold mot kvinner. Det er ikke gjort noen systematiske undersøkelser om omfanget av vold i nære relasjoner i innvandrerfamilier i Norge. Men kvinner med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på krisesentrene. I 2006 var andelen utenlandske kvinner på norske krisesentre 56 %, mens innvandrerbefolkningen generelt var 8,9 %. Over 90 % av de utenlandske beboerne på krisesentrene hadde ikke-vestlig bakgrunn, og ca. en tredjedel av disse har vært utsatt for vold eller overgrep fra etnisk norske menn. Man vet ikke om årsaken til denne overrepresentasjonen av innvandrerkvinner på krisesentrene skyldes at de oftere er utsatt for vold, har et mindre sosialt nettverk eller i større grad enn norske kvinner er økonomisk avhengig av andre. Det er ekstremt nedbrytende å være utsatt for vold i nære relasjoner. En ting er at den tilliten man skulle kunne føle overfor nære familiemedlemmer eller venner, brytes ned. En annen ting er at hjemmet ikke lenger er et trygt sted å være. «Hjem, kjære hjem» finnes ikke. Kvinner som har vært utsatt for vold, føler ofte at ydmykelsen de opplever ved mannens maktmisbruk, er mer krenkende enn den fysiske volden. Følelsen av å være lite verd er framtredende. Kvinnen kan bli apatisk og føle at det ikke er noen vei ut av disse vanskelige livsforholdene. Hvorfor blir kvinner værende i voldelige parforhold? I undervisningsheftet er det listet opp flere grunner til at voldsofre (oftest kvinner) velger å bli i voldelige forhold. Her blir noen av disse grunnene kommentert nærmere. Statistikken viser at voldsbruken i et voldelig parforhold ofte akselererer og blir farligere i tiden rundt et brudd. Dette kan i seg selv forhindre kvinner i å forlate en voldelig partner. Mange kvinner er redde for å miste omsorgen for barna dersom de forlater mannen. De kan være redde for at mannen skal klare å overbevise myndighetene om at hun er uskikket til å ta vare på barna og dermed få omsorgen for dem. De kan også være redde for at barna må tilbringe mer tid alene med pappa etter en eventuell omsorgsdeling, og de er engstelige for hva som da kan skje med barna. Noen kvinner er redde for at mannen vil fortsette å forfølge, trakassere og true dem etter et eventuelt samlivsbrudd. De kan da føle at de likevel har mer kontroll over situasjonen hvis de blir i forholdet. Kvinner som kommer fra typiske æreskulturer, kan ha grunn til å være redde for at familien og miljøet for øvrig vil delta i denne forfølgelsen. Mange kvinner, også norske, vet lite om hvilke økonomiske rettigheter de har etter et eventuelt samlivsbrudd og kan være redde for et liv i fattigdom for seg og barna. Kvinner som har levd med vold i nære relasjoner over tid, vil ofte ha nedbrutt selvtillit og føle seg små og betydningsløse. Noen vil etter hvert føle at de har så liten verdi, eller at de er så «dumme» at mannens voldsbruk er berettiget. Kvinner som føler 14

15 det slik, vil ofte ikke klare å mobilisere den styrken som er nødvendig for å bryte ut av forholdet. Voldsofferets behov Mange voldsofre vil i første omgang ha behov for å snakke med en utenforstående, nøytral person som kan gi råd om situasjonen. Noen kan snakke med venner og familie, men for andre kan dette være vanskelig siden de kan føle seg illojale og kanskje ikke ønsker å fortelle noen nærstående hvordan de egentlig har det hjemme. Læreren kan anbefale fastlegen som en utenforstående samtalepartner i første rekke. Fastlegen kan eventuelt henvise videre. Ofrene vil ha behov for samtaler og psykisk støtte i lang tid, også etter at de eventuelt har etablert seg på egen hånd. Voldsofre har behov for å kjenne til hvilke økonomiske støtteordinger som gjelder for dem. De må også kjenne til at krisesentre finnes og hva slags hjelp disse sentrene kan tilby. Krisesentrene må ikke oppfattes som et sært tilbud til noen veldig få alvorlig voldsutsatte kvinner. Støtteordninger Det er viktig å informere om ulike støtteordninger, for eksempel forskjellige trygdeordninger og sosialstøtte fra NAV, og å vise hvor man kan få tak i mer informasjon om disse ordningene. Det er viktig å informere alle deltakerne på generell basis om hvor de kan få hjelp, og hva slags hjelp som gis. Det bør også vises til hvordan man kan få kontakt med politiet og eventuelt advokat. Det kan være lurt å dele ut et ferdig kopiert ark med navn, adresser, telefonnumre og eventuelt nettadresser til hjelpeinstanser i nærområdet. Det er viktig at dette arket deles ut til alle slik at ingen skiller seg ut ved selv å måtte hente eller skrive ned informasjonen som gis. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Voldsspiralen Vold i nære relasjoner utvikler seg ofte etter et bestemt mønster. Tidlig i forholdet blir vold kanskje ikke brukt i det hele tatt, men etter at vold først er anvendt, kan den opptre med tettere og tettere mellomrom. Volden utvikler seg som en spiral, og omfanget blir større og større. Spiralen går også fortere og fortere rundt. Voldsspiralen kan deles inn i tre faser: Fase 1: I forkant av den fysiske volden er det ofte en lang periode med psykisk terror. Offeret vet at det før eller senere vil komme til en ny episode med fysisk vold. Hun (eller han) vil forsøke å oppføre seg på en måte som ikke provoserer, lete etter tegn som viser at overgriperen er i ferd med å bli voldelig, forsøke å være mest mulig usynlig, osv. Men uansett hva offeret gjør, vil overgriperen finne en anledning til å bruke vold igjen. Noen voldsofre velger derfor å framprovosere volden for å slippe ventetiden. Fase 2: Eksplosjonsfasen. Voldsbruk. Fase 3. «Hvetebrødsdager.» Etter voldsepisoden angrer gjerne overgriperen, ber om tilgivelse og forsikrer om at det aldri skal skje igjen. Offeret ønsker å tro på overgriperens forsikringer. Kanskje offeret ønsker å tro at volden var en engangsepisode. Idyllen råder en stund. Så begynner overgriperen å bli rastløs, mer irritabel, og offeret er på vakt og tolker stemningen Tilbake til fase 1. (Kilde: Leonore Walker, 1985) Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på 15

16 Barn som lever med vold Barnevernloven og straffeloven beskytter barn i Norge mot å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Likevel er det mange barn som lever med vold i familien og med vold som en del av barneoppdragelsen. De siste tiårene har det vært store holdningsendringer til bruk av vold i barneoppdragelsen i Norge. Tidligere var det mer akseptert, og ikke uvanlig, å bruke fysisk straff som metode i barneoppdragelsen. I dag tar de fleste foreldre avstand fra en slik metode. Dersom en mor eller far bruker fysisk straff, er det ofte som en spontan reaksjon på ulydighet, og ikke en planlagt handling. Barn som vitner til vold Foreldre tror ofte at barna ikke får med seg voldelige handlinger i hjemmet. Forskning viser imidlertid at barna får med seg det som skjer. Selv om barna ikke ser volden, skaper den frykt og utrygghet og er skadelig for barnet. Vold i familien gjør at barnet er på vakt hele tiden. De blir redde for mer vold og blir slitne av aldri å vite hva som skjer hjemme. De føler seg ofte hjelpeløse fordi det ikke er noe de kan gjøre for å stoppe volden mot for eksempel mor. Når de selv blir slått, kan de prøve å oppføre seg «perfekt», og de kan dermed beskytte seg til en viss grad. Når de er vitner til volden, har de derimot ingen kontroll over situasjonen, og dette kan gjøre avmaktsfølelsen enda større. Skadevirkninger 40 % av barn som er vitne til og/eller utsatt for vold i nære relasjoner, utvikler alvorlige symptomer som de trenger hjelp med. Barn trenger ikke å bli slått selv for å bli skadet. All forskning viser at det er minst like skadelig å oppleve at en person som står deg nær blir slått. 90 % av voldsutøvere har selv blitt utsatt for vold som barn. Hos barn som er utsatt for vold, ser vi to parallelle utviklingsforløp. Det ene er følgene av den konstante alarmberedskapen, og det andre er følgene av opplevelsen av avmakt. Når barnet er i konstant alarmberedskap, vil den vedvarende frykten og tilpasningen til trusler påvirke utviklingen av hjernen. Barnet kan få problemer med å fokusere på andre ting fordi hjernen er opptatt med å konsentrere seg om farene. Dersom barnet får hjelp, og volden tar slutt, kan hjernen etter en tid begynne å utvikle seg normalt igjen. Men dette forutsetter at situasjonen endrer seg, og at barnet kan leve trygt og uten redsel for mer vold. Følelsen av avmakt kommer når man ikke har mulighet til å påvirke situasjoner i eget liv. Denne følelsen får barnet når det mangler kontroll, beskyttelse, løsningsmuligheter og forutsigbarhet. Det lærer seg at det har små muligheter til å løse problemer i livet. Barn som utsettes for vold, velger ofte én av tre kortsiktige løsninger for å overleve i den vanskelige situasjonen. Noen velger en «fight»-strategi og forsøker å kjempe tilbake, protesterer eller viser utagerende oppførsel. Andre velger en «flight»- strategi og forsøker å flykte, fysisk eller psykisk. De kan for eksempel begynne med rusmidler. Den tredje strategien kalles «freeze»-strategi. Disse barna klarer ikke lenger å gjøre motstand. De «fryser til», slutter å føle og blir mentalt borte. Psykologiske overlevelsesstrategier: lage bråk, skade andre, eller utagere for å mestre indre uro og redsel skade seg selv for å føle noe eller føle noe annet koble ut utålelige minner, følelser og smerte fantasere og drømme knytte seg til andre voksne bruke rusmidler (Kilde: Alternativ Til Vold) Barn kan bli eksperter på å leve med vold. De utvikler ulike strategier for å hindre volden eller for at volden skal bli mindre farlig. Mange møter de vonde følelsene ved selv å bruke vold. Mange vil også prøve å «skru av» følelsene sine. Det kan virke som om de ikke reagerer, men det er ofte et tegn på det motsatte. Dette kan gjøre dem sårbare senere i livet. Barn tror lett at det er deres skyld når de voksne krangler. De kan føle seg lite verdt som mennesker og få problemer med skyldfølelse, også når de blir 16

17 voksne. De kan reagere med å «flykte inn i seg selv». De kan få mareritt og vanskeligheter med å huske ting. De kan gjenoppleve volden, og få minner og bilder fra volden, gjennom hele livet. Hjelp til barn som er utsatt for vold Den viktigste hjelpen barn som er utsatt for vold, kan få, er å få slutt på volden! Barn er svært lojale mot foreldrene sine. Når de ikke får fortelle om sine opplevelser, har de det vondt og kan utvikle psykiske vansker. Noen ganger mister de også kontakten med resten av familien og blir ensomme. Det er derfor viktig at barna får lov til å snakke om det som har skjedd. Dette kan gjøre dem tryggere, og da vil det være mindre fare for at barnet utvikler vansker over tid. Barn som er utsatt for vold, må få vite at det ikke er deres skyld! Trygge voksne må fortelle dem igjen og igjen at ansvaret for volden ene og alene ligger hos den som utøver volden. Vold påvirker hjernen og konsentrasjonen og kan merke barnet for livet. Kroppen har et eget alarmsystem, og når hjernen er vant til å være på vakt, sender den ut faresignaler hele tiden. Dette påvirker oppmerksomheten, hukommelsen og konsentrasjonen. Hjernen til barnet utvikler seg raskt, og den tilpasser seg et liv med frykt. For at hjernen til barnet skal utvikle seg mer normalt igjen, må barnet få leve i trygge omgivelser over lang tid. Alternativer til vold i oppdragelsen Det finnes nå et foreldreveiledningsprogram, ICDPprogrammet (International Child Development Programme), som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten til barn og unge. Kursene arrangeres flere steder i Norge, se for mer informasjon. Ett av målene med kursene er å vise hvordan man kan sette grenser for barna på en positiv måte. Kursene bygger på åtte temaer som er utgangspunkt for diskusjon: 1. Vis positive følelser vis at du er glad i barnet ditt. 2. Juster deg til barnet og følg dets initiativ. 3. Snakk med barnet ditt om ting det er opptatt av, og prøv å få i gang en «følelsesmessig samtale». 4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre. 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere. 6. Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme. 7. Utdyp og gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet ditt. 8. Hjelp barnet ditt å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte: ved å lede det, vise positive alternativer og ved å planlegge sammen. (Kilde: 8 temaer for godt samspill, Bufetat) Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Tvangsekteskap De siste årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot problemstillinger som omhandler arrangerte ekteskap og tvangsekteskap i den offentlige debatten. Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap diskuteres i hovedsak ut fra to ulike perspektiver eller standpunkter: Individets rettigheter krenkes når ekteskap arrangeres eller tvinges gjennom. Individet spiller en underordnet rolle i forhold til storfamiliens interesser. En annen side av den offentlige debatten er om det er mulig å skille mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Her er det også to motstridende oppfatninger som råder: Det er mulig å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Tvang er tvang, men når de involverte partene kan si «nei» til partnere som familien foreslår, er det ikke tvang. 17

18 Tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er to sider av samme sak, siden man ikke kan utelukke at én eller begge av de involverte partene føler seg forpliktet til å følge familiens ønsker, taust lever opp til de uttalte/uuttalte forventningene til dem, kjenner til konsekvensene ved å motsette seg familiens vilje, osv. Samfunnsforskeren Anja Bredal kaller arrangerte ekteskap for ekteskap med bevisbyrde. Med dette mener hun at de fleste av disse ekteskapene kan ses på som tvangsekteskap inntil det motsatte er bevist. Det å finne sin ektefelle uten hjelp eller innblanding fra familien blir regnet som den «norske måten», og mennesker som følger tradisjoner med arrangerte ekteskap, kan av flertallet lett bli oppfattet som ufrie. Det kan være interessant å diskutere hvor grensene mellom klare forventninger til sønn/datter, overtalelser, press og tvang, går. De fleste i gruppen vil nok ta avstand fra klare tvangsekteskap. Men arrangerte ekteskap, og om de innebærer elementer av tvang eller ikke, vil det nok være ulike oppfatninger om. Det er viktig at læreren tar høyde for at det både kan være personer som er tvangsgiftet, og personer som lever i arrangert ekteskap i gruppen. Internasjonale konvensjoner og norsk lovgivning er klar når det gjelder tvangsekteskap: FNs kvinnekonvensjon fra 1979, artikkel 16.1: Konvensjonspartene skal treffe alle egnete tiltak for å avskaffe diskriminering mot kvinner i alle saker vedrørende ekteskap og familieforhold. På grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner skal de særlig sørge for: samme rett til å inngå ekteskap; samme rett til fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare med sitt eget frie og fulle samtykke; [ ]. Ekteskapsloven 1a: Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Straffeloven, 222, annet ledd: For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihets- berøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel i inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Den første dommen i Norge i en sak om tvangsekteskap falt i Drammen tingrett i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansatt minoritetsrådgivere ved flere videregående skoler og integreringsrådgivere ved noen utenriksstasjoner. Disse er ansatt spesielt for å forebygge og forhindre tvangsekteskap. IMDi har også et kompetanseteam som jobber spesielt mot tvangsekteskap. Kompetanseteamet kan kontaktes på denne e-postadressen: Barne- og likestillingsdepartementet har egne nettsider som omhandler tvangsekteskap: Hva ligger bak arrangerte ekteskap? Tradisjonen med å arrangere ekteskap er vanlig mange steder i verden. På verdensbasis er det nok flere arrangerte ekteskap enn «fritt valgte» ekteskap eller såkalte «kjærlighetsekteskap». Som vi ser under, er det flere grunner til at arrangerte ekteskap kan virke som en god løsning for foreldre og/eller sønner/døtre. Tradisjonen med å arrangere ekteskap fungerer nok bedre i gruppeorienterte samfunn der få stiller spørsmål til tradisjonen. I møtet med mer individorienterte samfunn kan det imidlertid oppstå flere problemer med denne praksisen. NB! Det er verd å merke seg at stadig flere unge i «tradisjonelle» gruppeorienterte samfunn velger sin ektefelle selv. Mulige grunner til at foreldrene ønsker arrangert ekteskap: Det kan gi økonomiske fordeler. Man kan bevare eller forbedre sosial posisjon. Man kan bevare og styrke båndene til hjemlandet og dermed bevare status og sosial posisjon i hjemlandet. 18

19 Arrangerte ekteskap kan gi slektninger mulighet for et bedre liv gjennom familiegjenforening. Man kan hindre ekteskap med partner med annen religiøs eller kulturell bakgrunn. Foreldrene kan hindre at sønnen eller datteren fjerner seg fra hjemlandets kultur og tradisjoner. Foreldrene vil sikre seg en alderdom de kjenner igjen fra egen kultur. Mulige grunner til at den unge ønsker et arrangert ekteskap: Det er lettere å finne en god partner når det søkes gjennom familiens nettverk. Man er mindre sårbar når familien er involvert. Ekteskap er så alvorlig at det bør baseres på fornuft. Ekteskap som er basert på «blind forelskelse», holder ikke. Ekteskap er en alvorlig sak og bør ikke overlates til tilfeldighetene. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på Kjønnslemlestelse Definisjon av kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring vil si alle inngrep som skader eller fjerner de ytre kjønnsdelene hos jenter eller kvinner. Dette gjelder uansett hvor mye eller hvor lite av kjønnsorganet som er skadet eller fjernet. Kjønnslemlestelse er forbudt Etter norsk lov betraktes kjønnslemlestelse som vold og alvorlig omsorgssvikt, og det er derfor forbudt. I 1995 fikk Norge en egen lov mot kjønnslemlestelse. Loven gjelder for alle som bor i Norge. 1 Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 dersom inngrepet har til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har til følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. Samtykke fritar ikke fra straff. 2 Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere eller ansatte i barnehager, barnevernet, helseog sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jfr. 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk. Det er spesielt viktig å merke seg 2 som handler om avvergelsesplikten. Personer som gjennom sin profesjon eller sitt verv får kjennskap til at kjønnslemlestelse av en jente skal skje, og ikke melder fra til myndighetene om dette, kan altså straffes med bøter eller fengsel. Kjønnslemlestelse er forbudt i mange land, også i land der kjønnslemlestelse er en utbredt skikk. Tradisjoner er forankret i hele samfunnet Det finnes gode og dårlige tradisjoner. Noen tradisjoner er til og med helseskadelige. Kjønnslemlestelse er et eksempel på en helseskadelig tradisjon. I samfunn der tradisjonen er spesielt utbredt, ser vi at hele samfunnet er med på å opprettholde tradisjonen: Det er ofte voksne og eldre kvinner som har hovedansvaret for å sikre omskjæring av unge kvinner. Det er omskjærere og helsepersonell som utfører arbeidet. Fedrene betaler for inngrepet. Potensielle ektemenn og deres familier forventer en omskåret brud. Religiøse ledere bidrar til å opprettholde tradisjonen, enten ved å støtte skikken aktivt, 19

20 eller ved ikke å si at skikken ikke kan støttes ut fra et religiøst ståsted. Det er nødvendig at både kvinner og menn får informasjon og kunnskap om hvor skadelig denne tradisjonen er. Når menn og kvinner fra samfunn som praktiserer kjønnslemlestelse, får kunnskap om skadevirkningene av inngrepet, er det grunn til å tro at omfanget blir redusert. I møtet med kulturer som ikke praktiserer kjønnslemlestelse, vil mange få øynene opp for at denne tradisjonen ikke er «vanlig» i verden for øvrig. Det er først når man ser sin egen virkelighet i kontrast til en annen, at man ser sin virkelighet i et nytt lys. Videre vil også en bedre kjennskap til Koranen for mange kunne være en nøkkel til endring av denne tradisjonen. For å endre tradisjonen er det viktig at miljøet selv arbeider for å motarbeide den. Endring må komme innenfra. All erfaring viser at kvinner selv må jobbe for å bedre sine kår. Det er sjeldent at menn, spesielt menn med makt, jobber for en slik endring. Kvinner trenger kunnskap om egen anatomi og de forandringene som kjønnslemlestelse fører til. Kvinner trenger også å styrkes, slik at de får bedre forutsetninger til å ta egne valg og ansvar for seg selv og døtrene sine. De trenger nok kunnskap, omsorg, mot og styrke til å klare å ta avstand fra tradisjonen og holde på beslutningen om ikke å la døtrene sine kjønnslemlestes. Kjønnslemlestelse er et vanskelig tema I klasserommet vil det kanskje sitte kvinner som selv er kjønnslemlestet og/eller ektemenn til kvinner som er det. Det er viktig å behandle dette sensitive stoffet på en måte som ikke fratar dem integritet, samtidig som det formidles klart at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. Det er ikke forbudt å være kjønnslemlestet, men å medvirke til at døtre eller andre jenter bosatt i Norge blir det, er en kriminell handling. Mange har erfart at man med fordel kan skille menn og kvinner når dette temaet skal behandles i undervisningen. Dette gjelder særlig grupper der man har grunn til å tro at én eller flere deltakere er del av denne tradisjonen. Mange kvinner har liten kunnskap om egen anatomi, og lærere og/eller helsearbeidere har erfart at de ofte er svært nysgjerrige på dette temaet, og at de er takknemlige for informasjon og undervisning. Bruk gjerne fotografier og vær direkte. Mange kvinner har behov for informasjon om hvordan skader kan bli rettet opp av leger, selv om de delene av kroppen som er fjernet, aldri kan settes tilbake. Ha gjerne et kopiert ark med aktuelle navn og adresser i nærmiljøet (helsestasjon, sykehus, legekontor eller liknende). Det er i så fall viktig at arket deles ut til alle, slik at ingen skiller seg ut ved å vise interesse for emnet. I grupper med menn viser erfaring at det kan være en god idé å gå litt mer forsiktig til verks, for eksempel ved å bruke skjematiske tegninger i stedet for fotografier. Kommentarer til diskusjonsspørsmålene til dette temaet finnes på 20

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere»

Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere» Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere» 1. Se på bildene. Er dette vold? Hensikten med å bruke disse bildene til å diskutere begrepet

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere

Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Vold i nære relasjoner Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Forfattere: Ingebjørg

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 2 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner Fakta og myter om menn utsatt for vold i nære relasjoner Menn utsatt for vold i nære relasjoner er omfattet av Lov om krisesentertilbod (Krisesenterlova) Ansvarlig utgiver: Reform ressurssenter for menn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

// Vold i nære relasjoner //

// Vold i nære relasjoner // // Vold i nære relasjoner // Offer- og overgriperdynamikker. Kunnskapsoppdatering for medlemsmøte NKF 27.11.2014 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader,

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Fire tiltak mot tvangsekteskap

Fire tiltak mot tvangsekteskap Fire tiltak mot tvangsekteskap Minoritetsrådgivere Integreringsrådgivere Kompetanseteam mot tvangsekteskap Støtte til holdningsskapende arbeid Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Arbeidet mot tvangsekteskap

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

ALLE barn er ALLES ansvar

ALLE barn er ALLES ansvar ALLE barn er ALLES ansvar Her kan både ungene mine og jeg være trygge og sove rolig. Hun eldste sier det, at det er så godt å bo her. Anna Jeg hører latter og det gjør noe med meg. Anna 2 Mitt og ditt

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Informasjonsmøte/ samtalegrupper om forebygging og holdningsendringsarbeid mot tvangsekteskap blant innvandrere i Trondheim Arrangert av Sør-Trøndelag

Detaljer

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer