Pornutopia. Ny rapport om terapi. Prostitusjon. Stalking. Hekta på kjærlighet. Erotomani

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pornutopia. Ny rapport om terapi. Prostitusjon. Stalking. Hekta på kjærlighet. Erotomani"

Transkript

1 Nr. 1 JUNI 2012 Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Årgang 10. Stalking Prostitusjon Pornutopia Ny rapport om terapi Erotomani Hekta på kjærlighet

2 Presentasjon av redaksjonen Redaksjonen består av fire forskjellige fagpersoner. I tillegg til våre jobber skriver vi artikler og inviterer andre fagfolk til å skrive i Sexologi. Det betyr mye at fagfolk og medlemmer av NFKS sender inn stoff. Vi veksler på å ha ansvar for Sexologis temanumre. Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (1997). Spesialist i klinisk psykologi (2005). Fordypning i psykoterapi med barn og ungdom og i familieterapi. Arbeidserfaring fra blant annet BUP, barnevern, sengepost i psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjon for unge, sikkerhets, - fengselspsykiatri og rettspsykologi. Arbeider nå som assisterende seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs Hospital og har en deltids privatpraksis i Trondheim. Utgitt boka Selvskading en praktisk tilnærming (2006), har skrevet flere kapitler i lærebøker og publisert en rekke artikler i ulike tidsskrifter. Han har en fagblogg på psykologivirkeligheten.blogspot.com. Øverland er tilknyttet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI. Gøril Brevik Melbye er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Hun studerte Sexologi og funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og botiltak. Har arbeidet ved Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo. Andreas Persson er utdannet sykepleier ved Høgskolan i Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Institutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for ungdom i Sverige. Tar fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.), ved Engen helsestasjon for ungdom. Han har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver. Stine Kühle-Hansen er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo (1995). Hun studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2010). Følger en master i museumsformidling der temaet er seksuell helse. Hun har arbeidserfaring fra barnehage, grunnskolen og barnevern. Produserer undervisningsmateriell og lager sexologiske utstillinger for skoler, museer, vitensentre og konferanser. Arbeider i dag som daglig leder ved Amoroteket, har en fagblogg og står bak Redaktør, IT og layoutansvarlig: Stine Kühle-Hansen Forsidefoto: Linn Knutsen Leder i NFKS: Anne Kristin Dobbe Kontakt: 2 Sexologi : Prostitusjon 2012

3 TEMA: PROSTITUSJON 2 Presentasjon av redaksjonen 4 Forord 5 Sex-kjøps-Loven og trafficing av forsker Niclas Jakobsson 6 Puella Publica Prostitusjon på 1800-tallet av Joacim Sollum 9 Ung prostitusjon av Anne Grytbakk 13 Albertines søstre i Trondheim av Svein Øverland 14 Den norske sexkjøpsloven av Ingvil Thallaug 16 Helse og prostitusjon av Camilla Johannessen 20 Fortellinger fra sexkjøp av Lennart Lock 22 Pornutopia av Knut Kolnar 25 Ulovlig kjæresteopplevelse av anonym prostituert 26 No Fucking av anonym som kjøper seksuelle tjenester MEDLEMSNYHETER 28 Professorer i sexologi av Stine Kühle-Hansen 30 Jubileumskonferanse ved UiA, juni 32 Forskningsoppsummeringen av Dagfinn Sørensen 36 Organisering av sexologisk behandling i Norge av Elsa Almås 39 Nytelsesfestivalen i Grimstad august 40 Hekta på et håp om kjærlighet av Sissel Gran 42 Erotomani av psykolog Svein Øverland 46 Psykologistudiet av Hilde Wiede Aasland 47 Nytt fra fagforumet av Gøril Brevik Melbye 49 Til minne ord om Grethe Rønvik 50 Lederen i NFKS har ordet av Anne Kristin Dobbe 51 Innmeldingsskjema NFKS VIRKER TERAPIEN? The White Slave av Savios Vintage Chesterfield stol

4 PROSTITUSJON F orord TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, REDAKTØR I SEXOLOGI OG DAGLIG LEDER I AMOROTEKET I dette nummeret har vi stoff om Forskningsoppsummering som ble lansert 3. mai på hele åtte sider. Alle som er interessert i sexologisk terapi eller rådgivning bør lese denne oppsummeringen fordi der finner dere forskning som er relevant for deres praksisfelt. Etter seks år har Kunnskapssenteret omsider levert forskningsoppsummering som i sin tid var en bestilling fra Helsedirektoratet i nært samarbeid med Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Er du en av dem som har ventet på resultatene? Oppsummeringen er omfattende med sine 247 sider, lettlest og unik i sitt slag i verden. Vi leser at seksualterapi stort sett har effekt og kan være god hjelp for vanlige seksuelle problemer. Det står også hva sexologisk terapi og rådgivning ikke hjelper så mye for og hvilke pasientgrupper som kan få det verre. Oppsummeringen kan gi oss et bedre grunnlag når media spør hva hjelper sexologisk terapi og rådgivning for? Synsing kan bli erstattet med fakta. Forskningsoppsummeringen synligjør samtidig at det er lite dokumentert hvilke metoder som brukes. Men alt i alt Forskningsoppsummeringen dokumenterer at sexologisk terapi kan gi positive effekter. Redaksjonen i Sexologi gratulerer faggruppen fra NFKS med psykolog Dagfinn Sørensen i spissen for flott oppfølging av rapporten. Foreningens veteraner har i mange år vært en aktiv pådriver for at sexologisk terapi og rådgivning skal kvalitetssikres! Denne rapporten er en seier i den sammenhengen. Redaksjonen vil også gratulerer alle dere medlemmer som jobber med sexologisk terapi eller rådgivning! 3. mai var en historisk dag for dere! I tillegg til vanlig medlemsnytt har vi også denne gangen en temadel i bladet. Denne gangen har prostitusjon blitt aktualisert. Vi har invitert forskere, masterstudenter, behandlere, prostituerte og kunder til å bidra med sine perspektiv. Du kan lese noen ekte formuleringer, nærmest leserbrev fra mannen i gata. Terskelen for å delta i dette bladet skal ikke være høy. Vi trenger å høre ulike perspektiver. Redaksjonen har ikke tatt et standpunkt for eller imot prostitusjon. I den grad det ene eller andre synet virker dominerende så skyldes det tilfeldigheter. Vi mangler dessverre psykologenes perspektiv og tilnærming til prostitusjon. Ingen av de ti psykologene vi spurte tok utfordringen denne gangen. Er det et tegn på at prostitusjon sjelden er et tema i terapirommet? Forskning forteller at 13 % av norske menn en eller annen gang har om kjøpt seksuelle tjenester. De, partneren eller selger kan tenkes sittende i en stol i et terapirom, hvordan tas dette opp? Vi håpet på en sniktitt! Sexologi ser frem til tekstbidrag fra deg. Filmskapere prøver på sine måter å vise hva som skjer i terapirommet og soverommet. Har du lyst til å lage en filmomtale av f. eks de prisbelønte filmene A Dangerous Method, til David Cronenberg eller Shame, av Steve Mcqueen? Se filmene og send filmomtalen til Vi vil høre dine meninger! God lesing og god sommer! redaktør Stine Kühle-Hansen 4 Sexologi : Prostitusjon 2012

5 H vordan påvirker loven rundt sexkjøp forekomsten av trafficking? TEKST: NIKLAS JAKOBSSON, FORSKER 2 VED NOVA Det teoretiske grunnlaget for min og mine kollegers forskning kan enkelt oppsummeres: Handel med mennesker for seksuell utnyttelse er en økonomisk aktivitet, som drives av kriminelle organisasjoner for profitt. Dette fenomenet eksisterer bare så lenge det er lønnsomt. Lønnsomhet avgjøres i stor grad av faktorer i de nasjonale markedene for kommersiell utnyttelse, og et sentralt element i dette rammeverket, er lovene rundt markedet. Et forbud mot kjøp av sex vil øke kostnadene til prostitusjon da det blir vanskeligere å utføre gateprostitusjon, og da prostitusjon vil kreve større grad av diskresjon. Et forbud mot kjøp av sex reduserer også behovet for å kjøpe sex når folk er redde for å bli tatt, og når stigmatiseringen av prostitusjon øker. Dette teoretiske rammeverket fører til prediksjonen om at strengere lover mot prostitusjon vil redusere mengden trafficking. For å teste denne teoretiske hypotesen tar vi i to uavhengige datakilder om forekomst av trafficking til ulike land. Ved hjelp av disse dataene viser vi at i europeiske land der det er ulovlig å kjøpe og/eller selge sex er forekomsten av trafficking veldig mye lavere sammenlignet med land der prostitusjon er lovlig. Dette gjelder også når vi kontrollerer for andre faktorer som inntektsnivået til og størrelsen på landet. Med dagens data kan vi ikke med sikkerhet si at forbudet mot sex fører til redusert trafficking. Det kan for eksempel være at land med lite trafficking ville hatt lite trafficking selv om prostitusjon var tillatt. Data som presenteres i tidligere forskning tyder derimot på at traffickingstrømmene til Sverige har sunket som et resultat av loven som ble innført. De teoretiske mekanismene får sterk støtte gjennom intervjuer med både svensk og utenlandsk politi, samt etterforskningsmateriale rundt traffickingsaker. Det finnes for eksempel båndopptak av kriminelle utnyttere som direkte ytrer at lønnsomheten til virksomheten i Sverige har sunket. Et stort problem med å undersøke effektene av den svenske sexkjøploven er mangelen på systematisk datainnsamling før loven ble implementert. Siden vi samlet data i både Norge og Sverige før og etter at Norge innførte forbud mot kjøp av sex i 2009, kan vi si mer om effektene av den norske loven. Disse bør ikke avvike særlig fra virkningene av loven i Sverige. Ved å sammenligne endringer i et land der en lov endres med endringene i et lignende land, der ingen lovendring har skjedd i samme periode, økes troverdigheten til resultatene markant. Det vi finner er at folk i anonyme undersøkelser rapporterer at de kjenner færre som har betalt for sex de siste månedene etter at loven ble endret. Vi finner også at nordmenn kjente flere personer som hadde kjøpt sex før, sammenlignet med etter at den norske loven ble endret, mens tallene ikke ble redusert for svenskene i denne perioden. Resultatene kan selvfølgelig være preget av underrapportering når kjøp av sex er blitt ulovlig, selv om undersøkelsen er anonym, og det spørres om venner man kjenner, ikke om en selv. Forskningen peker likevel i retning av at prostitusjonsloven kan ha hatt en effekt på mengden av sexkjøp. En evaluering av de kortsiktige effektene av sexkjøpsforbudet i Bergen viser at mengden gateprostitusjon har sunket betraktelig, at mengden internettannonser for prostitusjon har sunket, og at ingen nye arenaer for prostitusjon har blitt oppdaget. Det er også bemerket at antallet ærender det nasjonale norske ROSA-prosjektet har (som hjelper ofre for trafficking) økte i 2009, sammenlignet med 2008 for tvangsarbeid, men sank for trafficking med seksuelle formål. Det er selvsagt mer forskning som gjenstår på dette området. Først må vi vurdere effektene på lengre sikt. Vi trenger også bedre datasett for å avgjøre effekten av prostitusjonslover med større sikkerhet. Dessverre er dataene på dette området dårlige, spesielt i forhold til andre internasjonale forbrytelser som narkotika og våpenhandel. Nedprioriteringen av statistikkinnsamling for utnyttede kvinner og barn må ende dersom kampen mot problemet skal bli løst på best mulig måte! Vi planlegger å fortsette vår forskning i de kommende årene. Men allerede nå viser vår forskning indikasjoner på at loven har hatt en innvirkning på mengden prostitusjon og mengden trafficking. Niklas Jakobsson, Niklas Jakobsson

6 PROSTITUSJON Foto: Statsarkivet P Offentlig prostitusjon i hovedstaden gikk over flere år uten noen særlig motstand, med unntak av noen geistlige. Men på begynnelsen av 1880-tallet eksploderte det. Organisasjoner som Sedelighetsbevegelsen ble etablert, som arbeidet aktivt mot fyll og hor i samfunnet, og som ønsket å motarbeide myndighetenes håndtering av prostitusjonsproblemet. De utfordret politiet og leger med moralske argumenter mot offentlig prostitusjon. Legene og politiet mente en slik kontroll var den eneste muligheten til å holde kloakken under kontroll, mens motstanderne oppfattet reglementeringen som umoralsk. At myndighetene tillot at den skadelige useuella Publica Skjøgen i det moderne Norge TEKST: JOACIM SOLLUM, MASTERSTUDENT VED KULTURSTUDIER, UIO Ve den som første er fanget i den, og det hviler dessuten en stor skyld over kristenheten, over oss. Det er skrik fra folkedypet som skriket fra Sodoma og Gomorra, det er de stumme og de åpenbare usedelighetens syndere, som roper opp til Gud! Ordene tordner fra sognepresten i Bergen, Sigvald Skavland, under årsfesten til byens redningshjem for prostituerte kvinner. Året er 1884 og debatten om problemet prostitusjon raser over hele landet. Usedeligheten vokser som et kreftsår på samfunnet, og om ingenting gjøres, kan alle vente seg straffen. Fra midten av 1800-tallet vokste byer som Bergen og Kristiania i et formidabelt tempo. Industrialisering og urbanisering satte sine spor i byene, og den voksende arbeiderklassen preget samfunnet. Antallet bordeller steg i takt med fabrikkpipene, og prostitusjon ble mer synlig i bybildet enn tidligere. Med tanke på den enorme befolkningsøkningen i byer som Kristiania, som vokste fra innbyggere i 1845, til i 1900, var økt prostitusjon en helt naturlig del av denne. Markedet økte i takt med etterspørselen, for prostitusjon hadde eksistert i byene fra de første handelsbryggene ble bygd. Men prostitusjon økte også i takt med fattigdom og rusproblemer blant deler av befolkningen. En følge av økt prostitusjon var spredning av veneriske sykdommer. Syfilis ble en vanlig kjønnssykdom fra tallet av, og den spredde seg særlig blant byens prostituerte. Omfanget av denne sykdommen ble så stor på 1800-tallet, at den også fant veien inn til den gifte kvinnen fra borgerskapet. Ektemannen tok med seg sykdommen fra bordellet og kunne trenge inn i hvilken som helst familie. Med tanke på 1800-tallets strenge normer for kjønn og seksualitet, hvor kropp og sex ble skjult, må en slik sykdom ha vært ekstremt skammelig. Usedeligheten var i ferd med å ødelegge samfunnets viktigste institusjon, ekteskapet. For å hindre sykdomsspredning, innførte myndighetene i Kristiania den reglementerende prostitusjon i 1840, inspirert av lignende tiltak i Bergen og andre europeiske byer. Den nye ordningen ble også kalt den offentlige prostitusjon, og skulle gi myndighetene kontroll over byens prostituerte. Staten tok ansvar for sine borgeres helse, og innførte en plikt for de prostituerte, at de jevnlig måtte gå til politilegen Bilde av tre prostituerte i 1870-årene i en dristig positur, bildene ble trolig brukt som reklamekort. Rett og slett en markedsføring. for visitasjon. Den prostituerte fikk en egen visitasjonsbok hvor hennes helse og oppførsel ble notert. Det var etter norsk lov, ulovlig for en kvinne å prostituere seg (mannen ble tatt ut av den nye kriminalloven i 1842), men så lenge hun fulgte politiets spilleregler, fikk hun utøve sin virksomhet i fred. Det var lovlig så lenge en holdt seg ren. Mannen var satt helt utenfor reglementeringen, kontrollen og reglene gjaldt bare kvinnene. Bordeller fikk også operere fritt, så lenge de var under myndighetenes kontroll. Den prostituerte måtte etter hvert underlegge seg flere og flere regler, fra 1876 fikk de for eksempel ikke lengre vise seg i de større handelsgatene. Hun fikk heller ikke lov til å ha menn over natten i sin egen leilighet. Politiet overvåket også de prostituertes fritid. Og ble ikke reglene fulgt, kunne politiet sende kvinnen til tukthuset i opptil 6 måneder, eller gi bøter. Politibetjentene i hovedstadens gater hadde mye makt over de prostituerte under denne perioden. 6 Sexologi : Prostitusjon 2012

7 Foto: Utdanningsetaten deligheten fikk bre seg fritt om i samfunnet, var utilgivelig. Prostitusjon var et råttent sår i samfunnet, som ville føre til dens utslettelse. Det var bare et totalforbud mot prostitusjon som ville redde både helse, familielivet og samfunnet som helhet. Mange kristne filantroper ønsket å redde kvinnene ved misjonering i gatene, eller å sende dem til redningshjem som de såkalte Magdalenahjemmene. Her fikk kvinnene hjelp til å omvende seg fra skjøger til dyktige tjenestepiker. Arbeidersamfundet og Sosialdemokratene kjempet også mot den offentlige prostitusjon. Dette var i ledd med kampen om å bedre arbeiderklassens økonomiske kår. De mente at kvinnene havnet i prostitusjon grunnet dårlige levekår. Med lave lønninger ved flere av fabrikkene, og arbeiderklassekvinnenes generelt triste tilværelse, var det ikke rart at noen kvinner tok den enkle veien. Og trolig hadde de rett i det, en kvinnelig dagarbeider i 1880 tjente gjennomsnittlig 78 kroner i året, mens en bordellpike kunne tjente rundt 20 kroner i uken. Ofte var kosthold og losji da inkludert i lønnen. De mest vellykkete prostituerte på denne tiden var de såkalte hemmelige prostituerte, de bodde i egne leiligheter og hadde få og eksklusive kunder. De kom sjelden under politiets radar, og kunne tjene mellom 80 og 100 kroner i uken. For noen kvinner førte salg av seksuelle tjenester til et liv i luksus, mens andre igjen prostituerte seg for en øl. Mange av gatejentene var svært fordrukne. Christianias litterater var også opptatt av debatten rundt den offentlige prostitusjon, og dens dobbelmoral hvor kvinner og menn ikke ble behandlet likt. Bjørnstjerne Bjørnson ønsket like sedelighetskrav for kvinner og menn. I stykket En hanske fordømmer Bjørnson mannens rett til sex før ekteskapet. I følge datidens teologer, var et sedelig liv vanskeligere for menn enn for kvinner, siden hans drifter var så mye sterkere enn hennes. Det var rett og slett ikke mulig å stille like sedelighetskrav. Byens bohemer mente denne skjevheten i sedelighetsmoralen førte til at noen kvinner måtte ofres for å tilfredsstille de usedelige mennene seksuelt. Hans Jæger og Arne Garborg ønsket en aksept for utenomekteskapelig samliv, de mente at kjærlighetstrang og seksualdrift førte mennene til prostituerte. Mange unge menn hadde ikke råd til å gifte seg, så en prostituert ble et billigere alternativ for tilfredsstillelse. Bohemenes ønske om fri kjærlighet tok mest hensyn til mannen, da seksualnormene ikke ville forandre seg over natten. Mannen hadde mye større mulighet for seksuell utfoldelse enn kvinnen. Bohemene ble kraftig motarbeidet av kvinnesakskvinnene. De avviste derimot å diskutere seksualmoralen; kvinnen var undertrykt i samfunnet og dette var grunnen til prostitusjon. Punktum. Debatten om den offentlige prostitusjon hadde to klare innfallsvinkler; den ideologiske om seksualmoralen, og prostitusjon som et fenomen sprunget ut av de økonomiske forholdene. Men det hele toppet seg med utgivelsen av Christian Krohgs Albertine i Boken viser hvor uheldig reglementeringssystemet var for kvinnene som måtte igjennom denne offentlige kontrollen. Særlig maktskjevheten mellom Maleri av Axel Stephanson fra Viser bordell på hjørnet av Bakkegata/Strandbakken i det gamle Vika. Rådhuset ligger der i dag. Slike bordeller var det eneste sted en kunne kjøpe seg øl etter klokken tolv på kvelden. De ble populære hus. kvinnen og politimannen blir skildret gjennom Albertines tur til visitasjon. I boken ender maktforholdet tilslutt med et overgrep. Boken ble beslaglagt mot store protester. Sosialdemokratene framholdt hvor viktig pressefrihet var for å fremme en opinion mot prostitusjonen. Innskrenking av pressefrihet ble sett på som et angrep mot arbeiderklassen. Redaktør Olaf Thommessen ledet kritikken og i leste høyt fra boken foran to tusen tilskuere i Arbeidersamfundet, og som igjen førte til en massiv demonstrasjon i januar 1887, der rundt fire tusen mennesker skal ha deltatt. Kritikken var rettet mot statsminister Johan Sverdrup. Som følge av denne massive kritikken opplyste statsministeren at han ville gjøre alt for å få avskaffet dette onde som boken hadde angrepet. Når året var omme hadde Sverdrup avskaffet den reglementeringen. Men hvor var de prostituerte kvinnene midt oppe i all denne debatten? De arbeidet på bordellet, på gaten eller i sin leilighet. Noen satt på tukthus, mens andre var kommet på et av byens redningshjem, hvor et fåtall kvinner fikk hjelp til å komme seg ut av prostitusjonsmiljøet. Vi vet dessverre lite om de prostituerte. Dette var kvinner som sjelden førte dagbok eller fikk komme til orde i offentligheten. Det lille vi vet, har vi fått fra politiets journaler, fra sykehusene og fra redningshjemmene. En typisk prostituert på 1800-tallet var ung, over halvparten av kvinnene var under tyve år. Det var ikke uvanlig å finne jenter ned i fjortenårsalderen på bordellet. Nesten alle kom fra arbeiderklassen. Men deres karriere var ikke lang, halvparten av de prostituerte sluttet etter under to år. En gjennomsnittkarriere varte i under fire år. Men selv få år i yrket var skadelig. Mange fikk kjønnssykdommer som syfilis og gonoré. De var vanskelige, ofte umulige å helbrede og kunne føre til sterilitet. Flere ble også gravide og dro til kvakksalvere for abort. Slike inngrep kunne føre til infeksjoner og senere sterilitet. De som var hardest rammet av alkoholisme var de som sjeldent kom seg ut av yrket. Selv om det var mange triste skjebner blant de prostituerte, var det en god del som kom seg unna med helsen i behold. Noen fikk seg en mer normal jobb,

8 PROSTITUSJON Prostitusjonen i Kristiania forandret seg ikke stort etter at den offentlige prostitusjonen opphørte i Særlig i Vaterland var det flere prostituerte som brukte restaurantene for å møte kunder, mens nede ved Piperviken gikk gateprostitusjonen sin vante gang. Politiet fortsatte sine kontroller og dro inn de kvinnene de mistenkte var prostituert. Særlig var innføringen av løsgjengerloven viktig. Debatten om hvordan problemene prostitusjon og venerisk sykdom skulle behandles, fortsatte også. Det som ga en nedgang i antall prostituerte var bedre offentlige tiltak mot fattigproblemet, men trolig også en holdningsendring rundt kjønn, sex og ekteskap var skylden. Syfilisen ble begrenset gjennom blant annet kontroller, bedre behandling av sykdommen og ikke minst den industrielle fremstillingen av kondomer. Foto: Privat eie flere ble gift (noen med en kunde), mens andre igjen reiste vekk fra byen og kanskje helt over til Amerika for å søke lykken der. Joacim Solum Albertine i politilegens venteværelse av Christian Krogh ( ). Maleriet henger i Nasjonalmuseet. 8 Sexologi : Prostitusjon 2012

9 Foto: Privat eie U ng prostitusjon TEKST: ANNE GRYTBAKK BARNEVERNPEDAGOG. MASTER I SOSIALT ARBEID NTNU Jeg gledet meg ikke, men det var spennende. I ettertid har jeg skjønt at jeg solgte sex, sa Ida. Å ha fokus på barn og unge som seksuelle aktører medfører utfordringer. De seksuelle praksiser er stadig i endring (Pedersen 2005). Voksne som søker etter barn og ungdom for å tilfredsstille sin seksualitet, får nye ideer om hvordan de kan komme i kontakt. Ungdom som søker spenning, seksuell erfaring og goder, kommer noen ganger i kontakt med eldre ungdom eller voksne som har noe å tilby som oppleves som viktig for ungdom. Det kan handle om emosjonell støtte, trygghet, intimitet, oppmerksomhet, men også penger, rusmidler og seksuell erfaring. Kunnskap om sex gir litt makt, og spesielt hvis du har gjort det sier Ida. Hun sikter til hvordan ungdoms status øker i kraft av seksuell erfaring. Jeg er barnevernpedagog og har skrevet en masteroppgave om tema i sosialt arbeid ved NTNU. Jeg ville ikke være et offer heller. ( 2011). Informantene er jenter jeg har hatt kontakt med i flere år gjennom mitt arbeid ved Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) og UngPro i Kirkens bymisjon i Trondheim. Oppgaven er en kvalitativ studie av fem jenter og deres seksuelle erfaringer i lys av normbrudd, spenningssøken og sjølskading. UngPro er en videreføring av en kartlegging av ungdomsprostitusjon i Trondheim i Rapporten Følelser i drift (Borgestrand, Grytbakk, 2004) avdekket salg og bytte av seksuelle tjenester blant ungdom under 18 år. Søkelyset på barn og ungdom som eksponerer seg seksuelt på ulike arenaer og voksne som utnytter deres seksuelle nysgjerrighet engasjerer og berører oss. Nye kommunikasjonskanaler og nye risikosituasjoner har oppstått. Internett er en arena hvor kontakter etableres og møter avtales. Noen unge viser seg fram mot betaling via webkamera og noen legger ut sexy bilder av seg selv og ber om respons. Internett har også ført til nye muligheter for barn og ungdom å søke kunnskap om sex og til og utforske og eksponere seg seksuelt. En gruppe unge debuterer tidlig og er seksuelt nysgjerrig på måter som voksne ikke forstår og ikke liker. Det er ikke enkelt å definere hva utfordrende seksualitet er eller å forklare hva en seksuell gråsone betyr. Det kan handle om seksuell utprøving, seksuell spenningssøken, Anne Grytbakk seksuell utnytting, sjølskading, normbrudd, prostitusjon, grooming og seksuelle overgrep. Min erfaring er at det ofte handler om flere forhold som opptrer samtidig. Ikke var det en voldtekt, men det var heller litt alt mulig, både godt og vondt, frivillig og litt press sa Ida om sitt forhold til en mann. Hun mottok penger og gaver fra han. Forholdet var hemmelig og den første tiden foregikk det kun online. Ida var egentlig ute etter en som kanskje kunne adoptere henne, fordi hun savnet en far. At det gradvis ble et seksuelt forhold var ikke Ida forberedt på. Det er ingen tvil om at hun ble utnyttet og at hun ble dratt inn i et forhold hvor en voksen betalte for å ha sex med henne. Hun har fortalt hvor spennende det var å snakke om sex med en hun stolte på. Spenningen ble vel stor da hun skulle møte han på et hotell for første gang. Jeg ville aldri i verden gjort det i dag. Han var selvsagt bare opptatt av sex, også brutal sex, mens jeg helst ville prate. Han lurte meg jo trill rundt. Hun selv oppfattet seg som en moden, smart og oppegående jente på den tiden. Ida er i dag opptatt av hvordan voksne har forholdt seg til hennes historie. Hun synes det er rart at ingen forsto hva som foregikk og grep inn. Samtidig gir hun uttrykk for at hun ikke har likt voksnes voldsomme reaksjoner og voksnes behov for å definere på vegne av henne. Ida sier hun

10 PROSTITUSJON ønsket spenning og sex, men hun tror hun ville vært mer forsiktig om foreldrene hadde fulgt bedre med og brydd seg mer om henne. Det kan innenfor disse tema være lett å ty til stereotypier for å synliggjøre fenomener. Hegna og Pedersen (2002) har intervjuet ungdom om tema salg og bytte av seksuelle tjenester. De forteller at det er stor variasjon i ungdoms fortellinger omkring dette, stort slingringsmonn og rom for fortolkning når det gjelder å fastsette hva det handler om. Når går kroppen og seksualiteten over fra å inngå i en kjærlighetsrelasjon til å bli en kapitalform i en bytterelasjon? (Ibid: 12). Jentene i min undersøkelse var i alderen år da de fikk kontakt med eldre ungdom eller voksne menn. Det seksuelle var ikke det jentene i utgangspunktet var mest opptatt av. Det synes som at den seksuelle nysgjerrigheten økte når tema ble brakt på banen av den voksne. Et fellestrekk er at informantene hadde sin seksuelle debut tidlig. Alle, bortsett fra ei, debuterte seksuelt da de var mellom 13 og 14 år. Informantene forteller at de har deltatt i såkalte doktorleker med andre barn eller eldre ungdommer. Ei har opplevd seksuelle overgrep i barneårene. Tidlig pubertet er i faglitteraturen framstilt som en mulig risiko (Pedersen, 2005). Anna debuterte da hun var 13 år. Hun forteller: I løpet av barneårene hadde jeg mye kontakt med naboguttene. Spesielt en som var 3 år eldre og noen andre og da...de brukte å ta ganske mye på meg sånn seksuelt. Akkurat da, det var vel et lite overgrep, men det var også litt doktorlek. Anna begynte å selge sex da hun var 15 år. Hun forteller at det å ha store bryster og være seksuelt flink ble kommentert som positivt av de som kjøpte sex av henne. Anna beskriver det hun kaller en spesiell type spenning. At hun hadde ulike frivillige seksuelle erfaringer fra tidligere gjorde at hun syntes sex var spennende. Veldig mange var overrasket over at jeg var så flink Og derfor var det mange som så på meg som mer moden enn jeg kanskje egentlig var. Anna synliggjør en form for stolthet over å få respons på sine seksuelle ferdigheter, samtidig som hun advarer nettopp mot den risiko tidlig utvikling kan være. For som hun og flere av informantene har gjentatt: Det er mange voksne menn der ute som ikke har noe problem med å ha sex med mindreårige. Hun brukte internett og responsen var enorm. Anna sier hun tror hun tjente inn ca kroner til sammen den tiden hun solgte sex. Hun sier at det eneste som vil føre til at hun skal selge sex igjen er om hun blir blakk. Det er en enkel måte å få tak i penger på, selv om du ikke liker det sier hun. Anna betviler at hun vil gjøre det, men samtidig presiserer hun at det for noen er en enkel løsning for å få tilgang på penger. Anna mener at det å selge sex var en form for sjølskading. Hun mener hun ikke har tatt skade av det, tvert imot har hun i dag et spennende og aktivt sexliv. En stor utfordring og et viktig spørsmål er hvordan voksne skal beskytte ungdom mot seksuell utnytting uten og samtidig avfeie deres ønske om å selv ta ansvar. Et hovedfunn i oppgaven er at de unge jenter i stor grad ble overlatt til seg selv i oppveksten. Når foreldre og andre ansvarlige voksne svikter i forhold til å gi omsorg og oppmerksomhet har jentene søkt mot andre miljø. I utgangspunktet søkte de etter omsorg og hjelp til og hanskes med små og store problemer samtidig som de også var seksuelt nysgjerrige. De mennesker de har møtt har på ulike måter utnyttet deres tillit og det har utviklet seg til seksuelle forhold som jentene ikke hadde særlig kontroll over. De har alle fått gaver, penger eller rusmidler. Det viktigste i følge informantene var at noen brydde seg. Som tenåringer var de opptatt av at de ville ordne opp selv, noe de mente de var i stand til det. I dag er de over 20 år og de undrer seg over at ingen voksne så hva som skjedde. Seksualitet handler i stor grad om kropp og lyster. En av de viktigste kroppsfilosofer er franskmannen Maurice Merleau -Ponty som var en av de viktigste bidragsyterne til den fenomenologiske tradisjon (Skårderud, Isdahl 1998). Han mener at kroppen ikke er en ting, men alltid en tvetydighet. Kroppen kan i følge Merleau-Ponty ikke splittes mellom natur og kultur, slik vi blant annet kjenner hos Freud. Alt er samtidig natur og kultur (ibid). Sansningen er grunnfenomenet i hans betraktning om mennesket. Unge jenters seksuelle utprøving vil i større grad enn gutters være overvåket. Kvinners seksuelle sårbarhet er en sentral dimensjon som flere kjønnsforskere berører. Både incestbevegelsen og prostitusjonsforskning er opptatt av offerbegrepet. Retten til å være offer leder gjerne også til plikten til å være offer. En av jentene sier at hun ikke ville fortelle hvor vanskelig hun hadde det i et voldelig seksuelt forhold, fordi hun ikke ønsket å framstå som et offer. Å være offer er negativt og ikke noe en 16 åring vil være sier hun. At ungdom har hemmelige forhold med voksne, tar i mot penger og gaver for å ha sex eller blir presset til sex er forhold vi er automatisert til å fortolke inn i overgrep, utnytting og prostitusjonsforståelsen. Det er ofte riktig. Men kan overgrep og prostitusjonsforståelsen noen ganger stå i veien for nye alternative forståelser? Eller er den tanken bare en fordekking av det faktum at dette uansett handler om voksnes utnytting av unge mennesker? Larsen og Pedersen (2005) drøfter bruken av begrepene ungdomsprostitusjon og overgrep. De viser hvordan ordet overgrep tydeliggjør et maktmisbruk mens ord som selger og kjøper er langt mer verdinøytrale. Om vi velger å bruke overgrep står vi i fare for å miste grep om ungdommene som aktører i eget liv (ibid: 29). Et poeng kan være at ungdom selv kan velge hvilket begrep de vil bruke uten at ansvarlige voksne mister fokus på hva det dreier seg om. Det kan være hensiktsmessig å la de unge få presentere sine 10 Sexologi : Prostitusjon 2012

11 Foto: Linn Knutsen erfaringer gjennom sine begrep og sin forståelse. Voksnes tolkning vil alltids komme til ordet. Ungdom jeg har møtt er usikre på hva de egentlig har vært med på og hvilke begrep som passer inn. Ofte er det en stor forskjell på hvilke begrep foreldre og fagfolk bruker og det ungdom bruker. Jenta på 15 år mener hun har fått en eldre erfaren kjæreste, mens mor og far ser en overgriper. Gutten som insisterer på at han bedriver seksuell utprøving med voksne erfarne menn, mens foreldrene ser grov seksuell utnytting og betaling for sex av sin sønn. Avhengig av alder vil barn og unge som opplever overgrep i større eller mindre grad mangle begrep om hva som hender (Mossige i Haavind og Øvreide 2007). Mossige mener det er overgrepshendelsenes mening og ikke framstillinger om hva som faktisk skjedde barna søker etter. Hermstad (2010) sier at dersom det er slik at seksuelle overgrep på den ene siden er makt og overgrepshandlinger, men på den andre siden likevel er handlinger der offeret har et medansvar, kan grensene mellom frivillig og ufrivillig sex bli vanskelig å få øye på. Når det gjelder ungdom som er seksuelt nysgjerrig og pågående, kan det noen ganger være hensiktsmessig og i større grad søke etter den unges opplevelse av mening rundt det som har skjedd, enn å ha hovedfokus på overgrepet. Voksne kan komme til å overse eller feiltolke ungdoms historie og beveggrunner. Det er viktig å skille på hvilke begrep ungdom bruker og hva gjeldene juridiske og moralske standarder sier om de forhold som omtales. Ungdoms beskrivelser av hva de har opplevd representerer et mangfold og handler i stor grad om emosjonelle begreper. De bruker begreper som et kjæresteforhold, en spennende nettvenn, en foreldreperson, en hemmelighet, en leksehjelper, en hobbypsykolog, men også en overgriper, pedofil jævel og en stakkar. Begrepene prostituert og overgrepsoffer favner sjelden den unges opplevelse. Begrepenes innhold og forståelsen ser ut til å endres i tråd med alder og modning. Slik kan det se ut som at det er lite hjelp i lovverk og aldersgrenser om ikke de unge får oversatt innholdet i tråd med egen kompetanse. Det kan synes som det er en ambivalens mellom synet på at ungdom er kompetente aktører og den tilbøyelighet voksne har til å objektivere jenter og tilby de offerstatusen når de overskrider grensene som er satt. Et interessant spørsmål er hvordan samfunnet oppfatter jenter som er spesielt utforskende i forhold til egen seksualitet? To jenter på 16 år som jeg kjenner fortalte om et møte med en voksen mann de har blitt kjent med på nettet. De omtaler han som litt rar og tilbakestående. Avtalen var at de skulle utføre oralsex mot at de fikk sprit og røyk i betaling. De mente det var en god avtale. Jentene utførte jobben kjapt og fikk med seg sprit og røyk. Så kan en jo selvsagt undre seg over hvem det er som utnytter hvem? Informantene i studien har alle mottatt ting eller vederlag for å ha sex. Andelen ungdom som bevisst selger sex er marginal. Det bekreftes av nasjonale og internasjonale studier (Hegna og Pedersen 2002, Trondheim kommune 2005, Ungdomsstyrelsen 2009). Etter at jeg begynte å arbeide med dette har jeg erfart at flere unge enn jeg var kjent med, opererer i en seksuell gråsone, noen i meget ung alder og at voksne er seksuelt pågående og inviterende. Eldre ungdom og voksne benytter gamle og velkjente triks på nye arenaer og noen unge tar betalt for sex, noen blir grundig lurt og noen seksuelt utnyttet. Ungdom synes mange voksne er naive. De unge etterlyser voksne med mer kunnskap, innsikt og kompetanse til å snakke om og forebygge omkring disse fenomenene. Det er gode forslag. På neste side finner du litteraturlisten til Grytbakk.

12 PROSTITUSJON Foto: British Museum Litteratur Borgestrand, Jannicke og Grytbakk, Anne(2004) : Følelser i drift. BUS- rapport Grytbakk, Anne (2011) : Jeg ville ikke være et offer heller. En kvalitativ studie av fem jenter og deres seksuelle erfaringer i lys av normbrudd, spenningssøken og sjølskading Masteroppgave i sosialt arbeid. NTNU Har du lest en bok som du vil tipse leserne om? Vi tar imot bokomtaler og tips til litteratur, filmer og artikler. Kanskje har du lest Ekteseng og bordell, fra 1997, av historiker Bodil Stenseth. Vil du anmelde den? Send inn ditt bidrag! Hegna, Kristin og Pedersen Willy (2002) : Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet?: Om ungdom under 18 år som selger seksuelle tjenester. Oslo NOVA-rapport 5/02 Hermstad, Knut (2010) : Forbrytelse og selvforståelse. Tapir akademiske forlag Mossige (2008) I: Haavind, Hanne og Øvreide, Haldor (2008) : Barn og unge i psykoterapi. Gyldendal akademisk forlag Pedersen, Willy (2005) : Nye seksualiteter. Universitetsforlaget Skårderud, Finn, Isdahl (red) (1998) Per J: Kroppstanker Kropp - kjønn identitet. Universitetsforlaget Ungdomsstyrelsen (2009) : SE MIG. Unga om sex och internett. Fritzes ett Wolters Kluwer -företag Trondheim kommune (2005) : Ungdomsundersøkelsen Hovedrapport. Trondheim kommune. Utviklingstjenesten Relieff: Queen of the Night ( f. Kr.) 12 Sexologi : Prostitusjon 2012

13 A lbertines søstre i Trondheim TEKST: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI I Trondheim ligger et lite kjent og lite besøkt museum som i det siste har vist noen spennende utstillinger. Norsk rettsmuseum er det nasjonale museet for justissektoren og tar også mål av seg til å fortelle "også om lov og rett i vår egen samtid". Og det har de virkelig fått til med utstillingen Maktens ansikter. Som utstillingslokaler og bakteppe brukes Tinghuset i Trondheim. Lokalene er kun noen trappetrinn fra en av byens hovedgater, men likevel lite besøkt av folk flest. Det er selvsagt en grunn til det. Den monumentale bygningen innbyr ikke akkurat til å stikke innom for å ta en titt. Her foregår det til daglig små og store rettssaker, og bygget signaliserer da også makt og alvor. Kontrastene fremhever utstillingens tema. Lokalet preges av Tinghusets hvite og kjølige rom. Rasjonalitet, beherskelse. Men lokalet er seksjonert i små tilbaketrukne og mørke deler som gir assosiasjoner til en speilverden av hemmeligheter og det forbudte. Både tekst og gjenstander er i dystre og dunkle farger. Montrene viser hvordan samfunnet har brukt registrering for å få kontroll over sine avvikere. Fortidens bruk av brennjern og nåtidens bruk av fotobokser blir beskrevet som eksempler, men det er alle fotografiene av forbrytere og prostituerte som er viet mest plass. Bildene er nærgående, tidvis gir dette en følelse av at man er en kikker. Fotografiene er tatt av Politiet for å gjenkjenne forbryterne og de prostituerte. Derfor fremhever fotografiene det unike, det spesielle, det som gjør personen lettere å gjenkjenne for en seinere anledning. Forbryterne forsøker derimot noen steder å gjøre seg mindre gjenkjennelig ved å skjære grimaser. Fotografiene av de prostituerte er derimot tydelig tatt hos en profesjonell fotograf. Bildene viser flott kvinner i stolt positur. Kun høyt tilknappede bluser og usyndige blikk. For en amatør som meg er det ingenting som avslører dem som prostituerte. I mine øyne ser de ut som typisk representanter for borgerskapets kvinner fra den tiden. kjenner til fra Albertine, så krevde myndigheten at de prostituerte gjennomførte jevnlige legeundersøkelser. Den offisielle begrunnelsen var for å kontrollere spredningen av kjønnssykdommer, men det ga utvilsomt også muligheten til en generell kontroll over de prostituerte. De prostituerte hadde begrensinger blant annet i forhold til hvor de kunne bo og hvordan de kunne kle seg. Samfunnet ville hindre dem i å spre sin umoral til ærbare kvinner. Politilegen førte en visitasjonsbok der resultat fra undersøkelser og andre relevante merknader ble ført. Den var til bruk for legen og ikke tilgjengelig for andre. Registeret med de prostituerte var derimot åpent også for andre. Fotografiene gjorde det mulig for Politiet å holde oversikt over de prostituerte og registeret kunne blant annet brukes av en smittet mann for å utpeke hvem han hadde blitt smittet av. Når den prostituerte flyttet eller ble ærbar (giftet seg), kunne hun hente fotografiet "sitt", men navnet hennes ble stående. Utstillingen består for det meste av fotografier og små tekster, men viser også noen interessante gjenstander deriblant datidens undersøkelsesskol for den gynekologiske undersøkelsen fra et typisk politilegekontor. Alt i alt er dette en utstilling som gjør historien levende. Særlig gjør fotografiene av de prostituerte inntrykk. Rettsmuseet har lagt ut en miniversjon av utstillingen på sine hjemmesider: maktensbilder/index.html Bildene av forbrytere ble samlet i forbryteralbum. En av disse er utstilt og oppslått slik at man kan se og lese i den. En stor, lærinnbundet bok stappfull av bilder og små karakteristikker. Ved siden av forbryteralbumet ligger et register over prostituerte i Kristiania. I utgangspunktet ligner de på hverandre, men det var en stor forskjell. Prostitusjon var ikke ulovlig på midten og slutten av 1800-tallet. Men de prostituerte ble registrert av andre grunner. Som de fleste Sexologi : Prostitusjon

14 PROSTITUSJON Foto: Linn Knutsen D en norske sexkjøpsloven, Nasjonalt normarbeid og global politikk TEKST: INGVIL THALLAUG ØVERLI, MASTERSTUDENT VED INSTITUTT FOR KRIMINOLOGI OG RETTSSOSIOLOGI, UIO Prostitusjon er et tema som vekker reaksjoner i norsk politikk og samfunnsdebatt. Den norske debatten som endte med en kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling bar preg av sterke meninger og følelser. Særlig fikk oppfatningen av at man stod ovenfor en stor utfordring når det gjaldt menneskehandel og prostitusjonsrelatert migrasjon fotfeste i media og den politiske dagsorden. I ettertid er mange innen prostitusjonsfagfeltet av den oppfatning at dette førte til en hastig prosess, hvor det ikke ble satt av nok tid til høring og nyansert kunnskapsinnhenting om de faktiske forholdene. Underveis i prosessen påpekte flere aktører at lovsystemet allerede hadde gode rettslige virkemidler for å kunne etterforske og straffe bakpersoner innen menneskehandel og hallikvirksomhet. Det samme gjaldt all type utnytting av og vold mot personer som selger seksuelle tjenester. Likevel fikk forslaget om en sexkjøpslov gjennomslag hos regjeringen og det politiske flertallet på stortinget. Bakgrunnen for dette handler blant annet om lover som verktøy for holdningsendring og nasjonale normative verdier. Kjøp og salg av seksuelle tjenester er blitt forsøkt regulert på ulike måter opp gjennom tidene, gjennom løsgjengerparagrafen, sedelighetslovgivning og i de senere år gjennom straffeloven. Siden begynnelsen av 90-tallet har det skjedd store endringer i den rettslige reguleringen av feltet. Først gjennom straffeloven 202, den såkalte hallikparagrafen, som rammer den som fremmer andres prostitusjon eller leier ut lokaler enten under forståelse av at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Menneskehandel omfattes av straffelovens 224 og rammer den som ved vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon utnytter en annen person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. 1. januar 2009 trådte så den såkalte sexkjøpsloven i kraft i Norge. Lovteksten i straffelovens 202 a lyder: Illustrasjonsbilde Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som Skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag Oppnår seksuell omgang eller handling ved at et slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller På den måten som er beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år. Lovgiverne hadde i dette tilfellet en målsetning om at en kriminalisering ville redusere antallet kunder i prostitusjonen, både gjennom lovens kortsiktige avskrekkende effekt på individnivå og dens holdningsendrende effekt på nasjonalt nivå. Målet om en holdningsendring i befolkningen innebærer tanken om at en lovendring vil 14 Sexologi : Prostitusjon 2012

15 Foto: Privat eie sende signaler og skape enighet om at prostitusjonskjøp ikke er akseptabelt. Den avskrekkende effekten henger sammen med straffens allmennpreventive virkning, og teorien om at trussel om straff vil hindre personer i å begå den straffbare handlingen. Hvorvidt målsetningene om holdningsendring og avskrekkende effekt har fungert som regjeringen håpet, gjenstår for det meste å se. Men et viktig moment når det kommer til markedet for prostitusjon er at grunnene til både å kjøpe og selge seksuelle tjenester er mangfoldige og komplekse, og tiltak på dette feltet, både rettslige og sosiale, har store utfordringer når det kommer til å nå ut til alle involverte. I Norge har prostitusjon tidligere i stor grad blitt forstått som et samfunnsproblem som bør tilnærmes via sosialpolitiske hjelpetiltak. Med en kriminalisering av kjøperen skjer i følge kritikere av loven en rettsliggjøring av feltet som dreier fokus vekk fra grunner til å selge sex som kan omfatte problematikk knyttet til fattigdom, rus, vanskelige levekår, begrensede valgmuligheter med mer. Det er i følge disse svært viktig at vi ikke mister av syne at selv om etterspørselen synker, vil det fortsatt være kvinner og menn som har dette som inntektskilde med få muligheter til å skaffe penger på andre måter. Debatten om kundekriminalisering har med jevne mellomrom vært oppe i media og politikk i mange år, særlig i forbindelse med at Sverige innførte forbud mot sexkjøp i Men det var først når menneskehandel og prostitusjonsrelatert immigrasjon kom på dagsorden, at det politiske flertallet snudde i sitt syn. I 2006, da nigerianske prostituerte i økende grad syntes på nye steder i bybildet i Oslo, ble det en voldsom mediedekning om temaet. Politikere som tidligere hadde vært negative til en kundekriminalisering, snudde i sin oppfatning og kom med uttalelser om at man hadde nådd en grense. Selv om man fra flere hold ble advart om de mulige negative konsekvensene av en kriminalisering, veide til slutt argumentene til fordel for loven tyngst. Kvinner og menn som selger seksuelle tjenester bryter ikke norsk lov, loven forbyr personer å kjøpe seksuelle tjenester. Likevel kunne det ikke komme som en overraskelse at loven også rammer dem som selger sex. Sosialarbeidere og forskere advarte på forhånd om at dette ville føre til en enda vanskeligere situasjon for selgersiden. Argumentene mot en kriminalisering handlet om problemer med håndheving av loven, og at en kriminalisering av kjøperne ikke kunne unngå å ramme de som av ulike grunner selger seksuelle tjenester. Påstanden her var at et lovforbud ikke ville lykkes i å fjerne eller redusere markedet for salg av seksuelle tjenester, men bare presse det inn i andre former, utsette selgerne for ytterligere press, og få markedet til å gå under jorda. En evaluering av loven er på trappene, og frem til den er klar er det vanskelig å si noe entydig om konsekvensene den har for aktørene i prostitusjonen. Det som muligens har vært det viktigste politiske poenget med sexkjøpsloven, har vært å sende et signal til Norges befolkning om at kjøp av sex ikke er akseptert, og til det internasjonale samfunn om at Norge ikke er en fristat for prostitusjon. I så måte gjenstår det å se om dette langsiktige normarbeidet kan rettferdiggjøre en rettsliggjøring av et felt hvor majoriteten av de som selger seksuelle tjenester allerede har svært vanskelige livsvilkår. Kilder: Tveit, Marianne og May-Len Skilbrei (2008): Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Fafo-rapport. Jahnsen, Synnøve: Norge er ikke en øy : Mediedekningen av kriminaliseringsdebatten i Norge i Holmström, Charlotta og May-len Skilbrei (2008): Prostitution i Norden. Forskningsrapport. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn Skilbrei, May-Len: Rettslig håndtering av prostitusjon og menneskehandel i Norge i Holmström, Charlotta og May-len Skilbrei (2008): Prostitution i Norden. Forskningsrapport. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn Ingvil Thallaug Øverli

16 PROSTITUSJON Foto: Privat eie H else og prostitusjon TEKST: CAMILLA JOHANNESSEN, PROSENTERET, AVDELINGSSYKEPLEIER OG SEXOLOGISK RÅDGIVER PÅ HELSEAVDELINGEN. Den senere tiden har prostitusjon igjen fått stor plass i media i anledning debatten som kom i kjølvannet av kvinnegruppa Ottars forslag til 8.mars parole om å legge ned Pro Sentret. Prostitusjon er et tema som vekker mange følelser i befolkningen generelt og blant feminister spesielt. Å jobbe med kvinner og menn med prostitusjonserfaring byr på mange utfordringer, noen av disse skal jeg prøve å belyse her. Vi gjør langt mer enn å servere en kopp te og å dele ut kondomer og glidekrem som Ottar påsto i media. Prostitusjon har vært på den politiske agenda i lang tid, å jobbe med prostituerte fordrer at en skal forholde seg til politiske vedtak og føringer. Brukergruppen ved Pro Sentret er meget sammensatt og det er stor variasjon i hvilke rettigheter de har. Vi vil også fremover la Menneskerettighetserklæringens artikkel 25 være vårt utgangspunkt, og yte hver enkelt best mulig helsehjelp innenfor våre rammer. Vi vil også bidra til å melde fra om uakseptable konsekvenser av systemer eller ordninger som krenker våre pasienters rettigheter. CAMILLA JOHANNESSEN Helseavdelingen ved Pro sentret består av 3.2 sykepleierstillinger og lege to kvelder i uken. Vi har drop-in tilbud 25 timer pr uke. Vårt hovedfokus er seksuell og reproduktiv helse og rusrelatert helse. I fjor hadde vi 724 personer innom helseavdelingen, antall konsultasjoner ble 6302, det høyeste antall noen sinne. Vår største pasientgruppe er kvinner fra Nigeria (339), de norske pasientene utgjør 19 % av pasientene (135) og Thailand er tredje største gruppe (104) Andre land vi har tosifret antall pasienter fra er Romania, Bulgaria, Estland og Litauen. En norsk pasient kom i gjennomsnitt 16 ganger til oss på helse, en utenlandsk pasient i gjennomsnitt 7 ganger. I 2011 ble det tatt 450 blodprøver, 353 urinprøver og foretatt 178 gynekologiske undersøkelser. På tross av at kvinnene oppgir at presset på å ikke bruke kondom er økt, ser vi relativt lite seksuelt overførbare infeksjoner. Det at vi er et drop-in tilbud gjør spennet i konsultasjoner stort, til oss kommer folk med alt fra flis i fingeren til potensielt livstruende tilstander som krever innleggelse om livet skal reddes. På dagene vi er kveldsåpne, det vil si fra klokka 12-20, kommer mellom 20 og 40 kvinner innom oss. Alle kommer til sykepleier først, så vurderer vi om de trenger legetilsyn. De ulike etniske gruppene fordrer egne problemstillinger, mye er likt men det er en forutsetning for å gjøre et godt arbeid at vi har kunnskap om de ulike kulturene vi møter. NIGERIA Nigeria er Afrikas mest folkerike land med sine ca. 170 millioner innbyggere fordelt på 36 stater. De nigerianske kvinnene som kommer til oss er i hovedsak fra Edo, Ondo og Delta state sørvest i landet. De er kristne, med varierende grad av tro på juju (afrikansk vodoo). En kvinne i Nigeria får i snitt seks barn, det å være fruktbar er ekstremt viktig og mange av konsultasjonene med kvinnene handler om menstruasjon, reproduktiv helse og seksuell helse. Kvinnene er i alderen 18 til i femtiårene, med en hovedtyngde mellom Noen er analfabeter fra landsbygda, mens andre er universitetsutdannet. Det de fleste har til felles er at de er eldste søster i en større barneflokk. En pasient sa til meg; «I carry the burden of beeing the oldest sister De er sendt til Europa, oftest via Italia og Spania, noen visste at prostitusjon ventet dem, mange trodde de skulle passe 16 Sexologi : Prostitusjon 2012

17 barn, være frisør, syerske o.s.v. Det skal nevnes at finanskrisen som har rammet Sør- Europa har rammet disse kvinnene ekstra hardt. Mange av våre pasienter har vært veletablert med jobb i for eksempel. industrien, bolig og barn, men som innvandrere er de blant de første som mister jobbene når arbeidsledigheten stiger. Dette gjør at vi nå møter mange kvinner som må bryte opp igjen, mange gir uttrykk for at det er svært tøft å gå fra «normal job «til livet som gateprostituert. De fleste har forsørgelsesplikt for familien i Nigeria og eventuelt også barn/ ektefelle i Europa. REPRODUKTIV HELSE I fjor hadde vi 71 gravide kvinner (89 året før), 56 av disse var fra Nigeria. Noen velger å beholde barnet, men de fleste bistår vi med svangerskapsavbrudd. Alle våre pasienter blir spurt om prevensjonsbruk når de kommer til oss, og vi tilbyr gratis prevensjon (p-piller, plaster, p-ring og spiral). Kunnskapsnivået om hvordan en unngår å bli gravid er mangelfull hos mange, vi har blant annet lært at flere kvinner bruker Apocilin i den tro at det beskytter mot graviditet. Mange har en forhistorie med flere aborter bak seg og havner i en vond spiral hvor deres frykt for å ha blitt skadet av abort gjør at de tester sin fruktbarhet, blir gravide igjen og tar så ennå en ny abort. Vi har som mål å følge alle kvinnene til abort, vi ser at vi har en viktig funksjon som støtte og tolk i møtet med det offentlige helsevesen. I de foregående år har Pro Sentret dekket aborter med midler fra Helsedirektoratet, men i fjor fikk vi ikke tildelt disse midlene med henvisning til prioriteringsforskriften. Ullevål sykehus vurderte svangerskapsavbrudd som en helsehjelp som kan vente og fortsatte med sin praksis med å avkreve forhåndsbetaling. Vi ba Helsedirektoratet om en avklaring, og svaret deres var tydelig på at abort regnes som nødvendig helsehjelp som ikke kan vente. Dette har nå nylig ført til at kvinnene får utført abort uavhengig av betalingsevne, men de blir fakturert etter at inngrepet har skjedd. Det har vært en stor lettelse for oss å få denne avklaringen, nå opplever vi at abortrettighetene gjelder for alle uavhengig av oppholdsstatus. De fleste kvinnene som kommer til oss finner ut at de er gravide ved at vi tar HCG i urinen, men vi opplever flere ganger i året å få inn kvinner som er gravide i andre og tredje trimester. Der abort ikke er et valg, hjelper vi til med videreformidling til svangerskapsomsorgen. Noen gravide får i tillegg ekstra oppfølging hos oss. En rumensk ung jente kommer til oss fordi hun har en kul på magen som vokser. For oss er det tydelig at hun er gravid, og undersøkelser bekrefter dette. Da hun blir informert om at kulen er et foster blir hun svært fortvilet og ber oss fjerne det. Vi får henne til gynekologisk avdeling som fastslår at svangerskapet har gått over abortgrensen i nemd. Allikevel får hun møte i nemd, som gir henne avslag på svangerskapsavbrudd. Hun får et alvorlig sammen brudd, truer med å drepe seg selv og barnet, og blir av den grunn tvangsinnlagt. Etter kort tid slippes hun ut, og forsvinner fra oss. INTRAVAGINAL VASK Legene hos oss har ofte rapportert om at kvinnene som kommer til gynekologisk undersøkelse har tørre slimhinner i vagina. Dette skyldes i all hovedsak at de vasker vagina med vann og ofte såpe / shampo / sitron. Dette utgjør en risiko for å få infeksjoner, og øker mottakeligheten for å bli smittet av seksuelt overførbare infeksjoner. I mange land er det en tradisjon å vaske vagina, utflod sees på som noe urent, og for kvinner i prostitusjon blir denne tradisjonen forsterket, behovet for å vaske seg øker. Vi bruker mye tid på å forklare hva som er normalt med det kvinnelige kjønnsorgan, vi bruker våre anatomiplakater for å peke og å forklare. Gjennom disse samtalene får vi formidlet mye nyttig kunnskap om kvinnenes helse og kropp. KJØNNSLEMLESTELSE Alle kvinner som kommer til gynekologisk undersøkelse blir kartlagt i forhold til kjønnslemlestelse. Vi begynte dette arbeidet i 2009 etter at flere av vår pasienter hadde født døtre, og vi begynte å tenke på hva de selv mente om denne tradisjonen. I tillegg vet vi at temaet er tabubelagt og uløselig knyttet til kvinners seksualitet. Vi ønsket å bidra til å bryte dette tabuet, samt å gi råd og hjelp til de kvinnene som opplever fysiske og/eller emosjonelle plager knyttet til dette. De fleste kvinnene vi har kartlagt har fått utført det som kalles klitoridektomi (fjerning av klitoris) og / eller excisjon (fjerning av de små kjønnsleppene). Vi har ikke møtt kvinner som er infibulert, slik skikken er i blant annet Somalia hvor kvinnene også lukkes. I 2010 var 90 kvinner til GU, 60 av disse var «cut». I fjor var 53 kvinner til GU, 40 av disse var «cut». De fleste oppgir å ha blitt «cut» som babyer, som regel i løpet av første tre leveuker. De som har blitt kjønnslemlestet som barn husker dette som en svært traumatisk hendelse, og vil selv ikke gjøre dette mot sine døtre. D fleste svarer at de ikke har noen problemer knyttet til å være «cut», på tross av at 50 % i 2010 svarte at de ikke oppnådde orgasme. Kvinnene har ulike tanker omkring kjønnslemlestelse, mange av svarene handler om kontroll av kvinner seksualitet og lyst. Joy på 27 sier : «I have a sister, she is not cut and she sleeps with anyone. When you are cut, the man has to work, touch you, kiss you and wake you up.» Faith på 33 hadde spurt familien om hvorfor hun var cut, de hadde svart at de som ikke var cut alltid ville ha sex. De som svarer oss at de selv vil kjønnslemleste egne døtre begrunner dette med at det er tradisjon, at det forhindrer at de blir kåte og at det ser rent og pent ut. Mary er ny hos oss, på slutten av konsultasjonen sier hun at hun har et problem med underlivet. Hun sier I will show you, og når hun drar ned buksene sier hun I am so sorry. Mellom kjønnsleppene henger det en plommestor kul, jeg

18 PROSTITUSJON sier til henne at hun må bli undersøkt av legen. Hun blir undersøkt, legen har aldri sett noe lignende og vi får henne videre til en spesialist. Kulen var en slags cyste som hadde vokst gradvis etter kjønnslemlestelsen. Mary hadde ingen helserettigheter i Norge, men legen fikk med seg noen og de opererte henne gratis. Mary som hadde vært flau og skamfull i mange år, ble svært glad for å ha fått et tilnærmet normalt kjønnsorgan. Det eneste hun ikke forsto var hva de hadde latt henge igjen mellom de store kjønnsleppene. Det var legens rekonstruksjon av labia minor. SEXOLOGISK RÅDGIVNING Tilbudet om sexologisk rådgivning har blitt benyttet i stadig større grad. Noen av pasientene blir henvist fra legen etter at det foreksempel har dukket opp seksuelle problemstillinger i forbindelse med GU. Problemstillingene er varierte, men mange handler om konsekvenser av å prostituere seg i forhold til egen seksualitet. Av hensyn til taushetsplikten kan jeg ikke presentere caser detaljert. Utbredte problemstillinger er manglende lyst, spesielle tenningsmønstre, enten hos den prostituerte eller hos kunder han/hun møter, overgrep og legningsspørsmål. I august startet prosjektet Pro Mann på Pro Sentret rettet mot menn som selger sex. Her foregår det meste av arbeidet på internett via vår chattefunksjon på hjemmesiden eller på chattesider hvor menn avtaler å ha sex med hverandre. Mange av mennene som vi har kommet i kontakt med har hatt behov for sexologisk rådgivning. Av mennene vi møter på nettet, oppgir svært mange å leve i heterofile forhold og de har sex med menn uten andres kjennskap til dette. I denne gruppen ser vi at det er en stor mangel på kunnskap om sikker sex, og vi gir mange smitteforebyggende råd. Internett er en arena hvor alle varianter av seksualitet finnes, vi blir eksponert for sider av seksualiteten som er krevende å forholde seg til, som for eksempel incest og pedofili. Å ha sexologisk rådgivning på nett er en ny form å jobbe på, som oppleves annerledes enn når en møtes ansikt til ansikt. En kvinne tar kontakt via nettet, hun er redd for å bli avslørt som prostituert. Det viser seg at hun er gift og har barn, og nylig har begynt å selge sex via nettet uten at noen andre vet om dette. På spørsmål om hvorfor hun har begynt å selge sex, svarer hun For å oppleve nærhet Det viser seg at mannen hennes ønsket å begynne med S/M, dette har etter hvert utviklet seg slik at han utøver seksuell vold mot henne, og hun klarer ikke sette grenser. SKAM OG FARE Stigmatiseringen av prostituerte ser dessverre ikke ut til å minske i styrke. Når kvinner kommer til oss og uttrykker at de føler seg skitne eller gir uttrykk for at de er et dårlig menneske, er det viktig å ta tak i dette. Å snakke om at prostitusjon er en handling og ikke en egenskap er viktig. Vi jobber mye med avskamming. Mange av de vi møter lever et dobbeltliv hvor ingen i deres nære omgangskrets er klar over hva de gjør, og mange sier at de skammer seg. Skam er en absolutt psykisk helseutfordring som hos flere fører til psykosomatiske plager, noe som vi møter på daglig. Mange kommer til oss med «bodypain», «chestpain», søvnproblemer og forstoppelse, hos de fleste er dette psykisk betinget. Tett oppfølging over tid med fokus på egne følelser og livshistorie er nødvendig for å imøtekomme disse plagene. Det er en utfordring å få til dette da våre pasienter er svært mobile, i fjor var 44 % av de vi møtte nye for oss. Mari er en ressurssterk jente i tyveårene, hun begynte å ruse seg da hun gikk i niende klasse, og debuterte på strøket da hun var sytten. Hun sier at hun ikke klarer å stjele, og betegner seg selv som for redd til å kunne livnære seg gjennom dealing. Hun har vært til et utall avrusninger, og forsøkt ulike behandlingsopplegg uten å lykkes i å bli rusfri. I perioder har hun valgt å være pulverhore som hun selv kaller det, det vil si at hun blir sammen med en gutt som har tilgang til stoff. Mange av samtalene med henne handler om skam. Hun forteller meg blant annet om hvor forferdelig hun har følt seg inne på avrusning hvor flertallet av de innlagte er menn. Jeg har jo liggi med over halvparten av dem, i tillegg vet de at jeg er ei hore, hvordan skal jeg klare å holde meg nykter når jeg skammer meg så fælt? Jeg tror det er skammen som kommer til å ta livet av meg, ikke dopet Flere kvinner forteller oss at de utsetter seg for en større risiko nå enn tidligere. Markedet er presset, kvinnene trenger penger til rus, familie eller bakmenn. Kvinnene forteller at de for eksempel tar tur med to menn, noe de aldri gjorde før, eller blir med menn de har en dårlig magefølelse på. Flere føler seg også tvunget til å utføre seksuelle handlinger uten kondom, og atter andre beskriver at de flytter egne grenser for hva slags seksuelle tjenester de tilbyr. I fjor registrerte vi en økning i antall kvinner som kom til oss etter å ha vært utsatt for vold voldtekt. I 2012 vil Pro Sentret gjennomføre en ny kartlegging av brukernes voldsutsatthet. Jobben som sykepleier og sexologisk rådgiver på Pro Sentret byr på mangfoldige utfordringer. Å få møte så mange flotte, sterke kvinner og menn fra ulike kulturer er et privilegium. De valg prostituerte har gjort skal møtes med respekt. Mange befinner seg i en svært sårbar situasjon, og gjennom arbeidet vårt kan vi bidra til å hjelpe til med å løse noen problemer ved blant annet helsehjelpen de får gratis. Ikke minst kan vi være et medmenneske som møter de uten fordommer for det de gjør, eller har gjort. 18 Sexologi : Prostitusjon 2012

19 Foto: Utdanningsetaten Artikkel Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap. Norsk prostitusjonsmarked i 2011: Ca solgte seksuelle tjenester Gate-markedet ca personer (80 % utenlandske) De fleste norske prostituerte er rusavhengige Inne-markedet ca personer, og øker i omfang Ca. 87 % av norske menn har ikke kjøpt seksuelle tjenester 211 personer ble anmeldt for sexkjøp, det var en nedgang på 18.5 % fra året før. Kilde: Prosenteret En prostituert smykker dagens rådhus nede ved gamle Vika, i Oslo. Hun poserer på hjørnet av bygget. Phryne var en berømt kurtisane i gamle Hellas. Her føres hun frem for Areopagos, malt av Jean-Léon Gerome, 1861

20 PROSTITUSJON Foto: Linn Knutsen F ortellinger om sexkjøp TEKST: LENNART LOCK, PROSJEKTLEDER KAST NORGE, SPESIALIST I SEXOLOGISK RÅDGIVNING NACS Menn kjøper sex, kvinner selger. De siste tiårsårs kjønnsdebatt har tegnet et bilde av sexkunder som en kynisk overgriper som manifesterer kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Er det rom for nye fortellinger og alternative forklaringsmodeller på en gammel fanesak? KAST Norge henvender seg til kunder i prostitusjon, og består av sexologisk rådgiving, chat og telefonveiledning. Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke om deltagelse i prostitusjon uten skam. Fokus på seksuell helse og mestring fører for mange kunder til at de identifiserer alternativ til sexkjøp. Siden oppstart i 2011 har over 350 personer tatt kontakt for hjelp. De fleste mennene vi har vært i kontakt med forteller om ambivalens i forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er en del av bildet, men avmakt og fortvilelse er for mange et motiv for sexkjøp. At menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan de skal håndtere passer dårlig med bildet av hvorfor menn kjøper sex. To kundehistorier «Morten» debuterte seksuelt med en prostituert da han var 18. Nå er han 33. Han forteller: - Første gang jeg kjøpte sex var sammen med en kompis. I gjengen jeg vanket hadde alle hatt sex lenge. «Kristian» hadde vært i FN-tjeneste hvor han fikk smaken på betalfitte. Han introduserte meg for en prostituert han selv brukte. - Det var en surrealistisk opplevelse. Så mange følelser på en gang; spennende, deilig, men også en følelse av avmakt. Jeg skammet meg, angret. Var jeg mann nå? «Kristian» og gutta var stolte av meg. Første og siste gang sa jeg til meg selv. Det gikk et par år, vi kom i jobb, og begynte å ta en årlig guttetur til et sted i Europa. Alle i gjengen kjøpte sex, foruten «Rune». Han hadde ikke noe imot at vi andre gjorde det, men han ville ikke selv. «Rune» ventet på en bar mens vi andre boltret oss. - Nå har jeg samboer, en fin jente. Vi har det godt sammen, jeg vil oss, virkelig. Jeg drar fortsatt på guttetur en gang i året. Alt er som før, «Rune» venter på en bar like ved. Jeg har lyst til å sitte der sammen med han, men det blir så mye pes fra de andre. Og det er jo ikke til å komme ifra at det fortsatt er litt spennende. Illustrasjonsbilde «Knut» Arbeidsdagen nærmer seg slutten. Lett hektisk stemning, deadline om to timer. De rekker det ikke, ser ut som det blir overtid. Det passer dårlig. «Knut» har allerede gjort avtale med massasjeinstituttet. Han fikk en SMS tidligere på dagen: «Lang tid siden. Du komme massasje?» Han hadde lovet seg selv at han ikke skulle tilbake. Det hadde gått to måneder nå. Flere ganger hadde han vært nære på å bestille en time, man klarte å la være. Når lysten tok overhånd gikk han på toalettet for å onanere. Det pleide å hjelpe. Hvordan skal jeg komme fra, tenker han? Faen. «Emma» har falt i barnehagen, og «Tove» står fast på operasjonsstuen. Hun kommer ikke fra. Jeg må hente «Emma». Sorry. Jeg jobber hjemmefra resten av dagen, lyger «Knut» før han setter kurs mot massasjeinstituttet. Denne gangen klarte han ikke motstå fristelsen. Fra offer til overgriper Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på 60 og 70 tallet ble sexkunder ansett som offer for sin egen seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå hadde skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et bilde av sexkunden som en kynisk overgriper som representerte den mektige i kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk stor betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden er i stor grad fortsatt gjeldene. 20 Sexologi : Prostitusjon 2012

21 Foto: Linn Knutsen 13 % av norske menn har kjøpt sex en eller flere ganger i løpet av livet, mot 40 % i Spania. En dansk studie viser at 1,7 % av den mannlige befolkning har kjøpt sex innenfor det siste året. Til sammenligning er dette tallet 11 % i Spania. Spania to ganger og to ulike tall. Dette virker uklart. Mange feminister vil forklare disse statistiske forskjellene med at likestilling og maktstrukturer spiller en viktig rolle i prostitusjonsmarkedet siden tradisjonelle kjønnsroller står sterkere i Sør-Europa enn i Norden. Denne analysen er vi enig i, men alene er det en for enkel forklaringsmodell på prostitusjon. Sexkunden konstrueres som en homogen gruppe. Den enkelte kunde blir bærer av maktstrukturer på et samfunnsnivå de ikke kjenner seg igjen i. Dette er til hinder for å forebygge prostitusjon fordi kundene ikke identifiserer seg med bildet som skapes, og derfor ikke ser seg selv som aktør i prostitusjonsmarkedet. sin deltagelse i prostitusjon. Den enkelte sexkunde opplever ikke alltid at han er den som har makt i sexhandelen, eller at han har et reelt valg. Et mer nyansert bilde av kunden vil i større grad kunne bidra til å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester. Det er et stort sprang mellom strukturelle og individuelle forklaringsmodeller på prostitusjon. Samfunnet vil vinne mye på å snakke med individet i arbeidet med å forebygge prostitusjon. Når kundene selv kan identifisere seg med bildet som skapes av han, vil dette stimulere til engasjement og egenrefleksjon. Vi må anerkjenne kundens ønske, evne og vilje til å endre atferd. Vi må tørre å se kunden med nye øyne, som noe annet enn en overgriper, noe annet enn et offer. Skam, stigma og kriminalisering er sanksjoner som kan begrense etterspørselen etter seksuelle tjenester, da særlig for potensielle kunder. For menn som kjøper mye sex kan slike sanksjoner føre til at de fortsetter å kjøpe sex til tross for at de ønsker å slutte. Redsel for at de skal bli avvist av venner, legen eller andre samtalepartnere fører til taushet. De forholder seg ikke aktivt til at de kjøper sex, og refleksjonen over hva sexkjøp betyr for dem uteblir. Bevissthet om dette er vesentlig for å fremme seksuell helse, og identifisere alternativer til sexkjøp. KAST leverer et målrettet tiltak som er tilpasset denne gruppe, og senker således terskelen for kontakt. Mange av våre klienter rapporterer at de ikke har oppsøkt helsevesenet for smittesjekk. Enda flere sier at de ikke er vært åpen om sexkjøperfaring, og dermed får mangelfull informasjon og prøvesett (prøvesett = test for seksuelt overførbare infeksjoner). Manglende åpenhet fører til at de ikke får tilbud om samtaler rundt betydningen av sexkjøp, og dermed heller ikke får tak i motivasjonen til å avstå fra nye kjøp. KAST Norge fyller her en nisje som ingen andre dekker. Brukerne av tiltaket sier de er lettet over å ha blitt møtt åpent og inkluderende. Møtet med KAST Norge har bidratt til at klientene har fått en refleksjon rundt egen praksis, og derigjennom fått økt bevissthet om egne følelser, og sikrere sexpraksis, knyttet til sexkjøp. Etter samtaler med KAST har «Morten» alliert seg med kameraten «Rune». Han får hjelp til å stå imot gruppepresset når han er på sin årlige guttetur. «Knut» har begynt i familieterapi, og valgt å være åpen om at han kjøper sex. Konen har tatt det svært tungt, men ønsker å redde ekteskapet. «Knut» får oppfølging for sexavhengighet. Nyanserte bilder Prostitusjon er et komplekst fenomen, som krever nyanserte forklaringsmodeller. Dersom samfunnet ønsker å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester, må vi innse at menn som kjøper sex er en sammensatt gruppe. Noen har stor glede av sexkjøp, men mange lever ikke særlig godt med Illustrasjonsbilde Lennart Lock

22 PROSTITUSJON P ornutopia TEKST: KNUT KOLNAR, DR. ART I FILOSOFI Knut Kolnar, jobber ved institutt for Media, kultur og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI Bergen. Han har skrevet bøkene Mannedyret Begjær i moderne film (Spartacus, 2005) om mannsroller begjær, vold og seksualitet og Pornutopia Glamour, kjendiskult, porno-chic, livstilssex, konsum og begjær (Tapir, 2011) som tar for seg dagens seksualiserte medielandskap. Vi har spurt han om hva det er han egentlig tar for seg i den siste boken med den noe forunderlige tittelen Pornutopia. Foto: Privat eie Hva er egentlig Pornutopia for noe? Pornutopia er en slags samfunnsdiagnose, og peker på en samfunnsform som hyller begjærene i sine konsumvennlige utgaver, produserer kaskader av drømmer og fantasier og lover umiddelbar tilfredsstillelse av alle behov som fundamental menneskerett. Hva gjør du for å stille denne diagnosen? I Pornutopia bruker jeg sex og populærkultur som innfallsvinkel i en kulturanalyse hvor pornografien brukes både som et vindu mot vår egen tid og som et speil som reflekterer trender, strømninger og måter å være mennesker på. Rammen er vår tids medie- og konsumsamfunn. Et av konsumsamfunnets sentrale spørsmål er hvordan en skal få folk til å arbeide mer enn de trenger for å kjøpe ting de ikke behøver? Svaret er verken kompliserte eller vanskelige; det må produseres et kontinuerlig underskudd på identitet. Folk må oppleve at de ikke er tilstrekkelige og gode nok, at de alltid er et hestehode bak seg selv og at målstreken er langt der fremme et sted. Det tilfredse mennesket er konsumsamfunnet største fiende. Det vet hva det vil, hva det føler, hva som gjør det godt og hva det bør skygge unna. Noe som gjør det vanskelig å forføre, og utsette for avanserte former for gruppe-, identitets- og livsstilspress. I Norge og store deler av den vestlige verden har vi de siste tretti-, førti årene gått fra et industrisamfunn til et konsumsamfunn. Det er også en overgang fra et behovsdrevet til et begjærsdrevet samfunn. Behovene har en viss endelighet over seg, mens begjærene er uendelige. I den kontekst har vi også gått fra et undertrykkelse- til et 22 Knut Kolnar pirringsregime når det gjelder sex og begjær. I det såkalte undertrykkelsesregimet var sex et dramatisk sosialt anliggende knyttet til sex skam, tabu, og kulturelle som individuelle rødmeflekker. I pirringsregimet er imidlertid det begjærende mennesket kult, hipt og en sofistikert erotisk-cv er en god investering i tidsriktig identitet. Pornografien og porno-chic trenden spissartikulerer på mange måter de begjærsmønstre som opprettholder konsumsamfunnet. Vi har hørt mye snakk om at pornografien påvirker mennesker og kultur på helt nye måter i dag. Hva er det egentlig som skjer? Det skjer en hel masse på en rekke felt. Ikke minst på nettet hvor nærmest enhver form for seksuelle preferanser og Sexologi : Prostitusjon 2012

23 tenningsmønstre har egne fora og nettsider. Noe betrakter dette som en begjærets og pornografiens demokratiseringsprosess, mens andre ser det som en postmoderne forfallshistorie. Det jeg har konsentrert meg mest om er den såkalte porno chic trenden. Porno chic refererer til de måter pornografien renner over i mainstreamkulturen på, -hvordan den blir en del av kroppsbildeindustrien, i alt fra reklame, filmer, realityprogrammer, ukeblad, MTV, glansede magasiner, etc. I denne versjonen blir rekvisitter fra det pornografiske universet til identitetsmarkører for vanlige mennesker. Disse spenner fra holdninger, mentaliteter, verdier, og ikke minst til ulike krydrede innslag i erotiske menyer og seksuelle skript, til brasiliansk voksing, glamourmus, pornopunger, stramme selvbrunende, hårløse molekylstrukturer, bestemte positurer etc. Du har et helt kapittel om fetisjer hvor du snakker om alt fra Sex Pistols, Madonna, Freud, Marx, Gianni Versace og Baudrillard. Hvorfor denne interessen for fetisjer? En stadig mer sentral del av porno chic trenden er fetisjenes inntog i tidens scener og billedskjermer. Det finnes knapt en artist eller pop gruppe som ikke bruker fetisjer, gjerne fra s/ m tradisjonen som ble innledet med Madonnas bok Sex (1992), for å spisse det artistiske uttrykket, tegne forskjelle kunstneriske portretter og pirre, underholde og sjokkere publikum. Forståelsen og bruken av fetisjer har en lang og broket historie. Fra å besverge naturmakter i primitive samfunn, eller i Karl Marx sin tapning hvor de som varer manipulerer mekanismene for verdsetning, til Freud som ser fetisjen som en måte å håndtere seksualangst på. I pornografien derimot skal fetisjene fokusere og stimulere seksuell appetitt, de åpner et rom for begjær hvor reservasjoner, second thoughts blir transformert til lyst og erotisk pågangsmot. Og de kan være ingredienser i et erotisk psykodrama som utfordrer personlige grenser så vel som kulturell konformitet. Fetisjene har sterk visuell appell, og signaliserer både individuell og erotisk autonomi. Når fetisjene så vandrer fra pornografien og over i populærkulturens billedgallerier, beholder de noe av sin pirringseffekt, samtidig som de kobles til bygging av identitet og image, og i noen tilfeller brukes de til å kode sosial bevissthet og fronte ulike typer opprør. Fetisjene knyttes til rebellen, til flørt med dekadanse og seksuell eksperimentering, og de refererer til et tilsynelatende uuttømmelig reservoar av tvilsomme gleder som unndrar seg sivilisasjonens dagsklare lys og ransakende blikk. Du lanserer også begrepet Glamourkapital, som gir meg assosiasjoner både til Hakims begrep om erotisk kapital og Bourdieus mer tradisjonelle begreper om økonomisk -, kulturell-, og sosial kapital. Hva vil du med dette nye begrepet? Assosiasjonene dine er for så vidt helt riktige. Det jeg gjør med begrepet glamourkapital er å koble det til porno chic trenden, mediesamfunnet og triangelet kropp, sex og karriere. Glamourkapital er en måte å bygge karriere via media ved blant annet å koble kropp og sex til et taktisk begjær. Det spenner fra Deiligst.no, reality-tv og døgnfluekjendiseri kulturen, til mer seriøse aktører som med stor visuell kompetanse flørter stilsikkert med tidens trender i sex og kropp. Intensjonen er å få innpass i ulike typer kjendiskult, noe som kan bekrefte identitet og åpne karriere dører. Det kan være mer uskyldige ting som Tone Damli Aabergs look Back, til større realitetsbommerter som ble presentert i dokumentaren Pornstar om den norske pornoprodusenten Rocco, hvor det var tydelig at flere av jentene drømte om at pornografien kunne være en inngangsport til den nasjonale glamourog kjendiskulten. Forgrunnsfigurer i den kontekst er Aylar og Jan Thomas. Aylar har gått fra hard core til røde løpere og glamourstjernestatus, mens Jan Thomas spilte inn homsepornokalkunen Mojave etter anbefalinger fra medierådgiverne om at det kunne sette fart på karrieren. Begrepet peker også på at likestillingsprosessene har begynt å gjøre sitt inntog i kroppsbildeindustriens verden. Menn i den metroseksuelle tradisjonen bygger identitet ved å fremstille seg til begjær, og inngår i den klassiske pin up tradisjonen når de, som Thorstein Helstad som sixpack orientert posterboy, reklamerer for boksershorts og eget image. Menn kan nå være minst like blonde som sine kvinnelige kollegaer i sex, porno og kropp. Du lanserer også noen helt andre perspektiver på pornografi enn de tradisjonelle og setter et annet fokus på forholdet menn og pornografi. Kan du gi leserne et lite innblikk? Det som er skrevet om pornografi i Norge og som har fått bredt kulturelt gjennomslag er skrevet av kvinner om menn. Det dreier seg om objektivisering av kvinnekropp og at menns seksualitet er kjernen i den patriarkalske undertrykkingen av kvinnen. Snur vi på denne pornoflisen og undersøker pornografiens opphav fra menns ståsted så åpnes et ganske annet erotisk landskap. Da er pornografien strukturelt knyttet til mannsrollen, og kravet om at mannen (også i våre likestillingsorienterte tider) må ta det seksuelle initiativ og har ansvaret for å ta regien på den erotiske settingen. Det er nødt til å gå

24 PROSTITUSJON galt innimellom. Det innebærer at menn havner i ulike erotiske havarier, av mer eller mindre seriøs alvorlighetsgrad, alt etter hvilken avvisningstoleranse den enkelte har. I parforhold som butter erotisk er visen svært ofte at han har alltid mer lyst enn henne. I denne kontekst blir pornografien en nervedempende selvhjelp til menn som har vært ute på den erotiske glattisen. Mens reklamen fremstiller oss som utilstrekkelige er vi alltid mer enn nok og tilstrekkelig i oss selv i pornografien. Pornografien fremstår da som en begjærets science fiction sjanger, og det eneste sted hvor det marxistiske slogan om yte etter evne og motta etter behov virkelig gjelder. Pornografien fungerer således som brukskunst for folket med balanserende bivirkninger av katharsisk art. Et annet aspekt ved pornografien er at den opphever attraktivitetens tradisjonelle regler. Her kan fattig, uutdannet, smådvask mann få rik, sofistikert kvinne med byens strammeste molekylstrukturer. Det eneste som trengs er et intenst begjær og en smule erotisk pågangsmot. I pornografien blir således begjæret en demokratiserende størrelse som river ned tradisjonelle klasseskiller og livsstilsbarrierer, og forteller verdens mistrøstige menn at det er håp i hengende erotisk snøre for gud og hvermann. I pornografien er også likestillingen reell på en annen måte enn i den virkelige verden, hvor attraktivitetens regler styres av intrikate bytteforhold mellom en rekke kapitalformer, som økonomisk, kulturell, erotisk, vaginalkapital, etc. I pornografien derimot byttes lyst mot lyst. Du skriver at verden i økende grad fremstår som en stor erotisk bufe. Hva legger du i det? Media, -filmer, tv-serier, magasiner, avisreportasjer, nettkultur, etc., fremstiller ofte verden som en stor erotisk bufe. Kroppene er stramme, lysten intens og de serielle orgasmene har en kosmisk karakter. På den andre siden strever vanlige folk med å få livet til å henge sammen og den forhandlingsorienterte hverdagserotikken til å bli i alle fall sånn passe til å leve med. Det oppstår nye spenninger i individ og kultur som det krever mange indre og ytre forhandlingsrunder for å mestre å forsone seg med. I anledningen spør mange seg: Har jeg fått nok? Går jeg glipp av noe? Lever jeg opp til tidens erotiske idealer? Er lysten intens og sterk nok? Er livet et annet sted? Er jeg et godt hestehode bak mitt seksuelle lystpotensial? Lengselen etter herlighetene i den erotiske bufeen kolliderer ofte med det faktum av de fleste av oss er romantikere eller skapromantikere, som drømmer om lykke med den eneste andre. Det at begjæret er udifferensiert mens kjærligheten er eksklusiv skaper paradokser som gir norske menn og kvinner nye, og ofte krevende utfordringer. 24 Sexologi : Prostitusjon 2012

25 Foto: Linn Knutsen U Det fins ingen annen lov, som diskriminerer kjønn og seksualitet, så mye som sex-kjøpsloven. Sexkjøpsloven kriminaliserer først og fremst menn sin rett til å være seksuelle vesen, fordi det er flest menn som kjøper sex. Og den stigmatiserer feilaktig alle sexarbeidere som ofre for vold og menneskehandel. Kjøp og salg av gledelige tjenester mellovlig kjæresteopplevelse til salgs TEKST: ANONYM KVINNE FRA NORGE De fleste som bestiller en avtale med meg, på ønsker seg en GFE the GirlFriend Experience. Dette er en spesiell tjeneste som eskorter på innemarkedet tilbyr. Ved en slik avtale så får kunden en følelse av at jeg er kjæresten hans for den tiden han har bestilt meg. Vi småprater gjerne litt, bruker god tid på forspill, kysser og har myk sex. Personlig kjemi og intimitet er i fokus ved slike avtaler. Noen tar meg med på hytteturer, kino, middager, shopping og kortere reiser i inn- og utland. Jeg synes slike avtaler er utrolig hyggelige. Spesielt søtt er det med overrekkelsen av betaling. Disse kundene ønsker jo helst ikke å føle at de betaler for min tid. En typisk kommentar ved avtalens begynnelse er jeg bare legger de her, jeg, og så legger han, litt sjenert, pengene på en hylle i rommet eller i veska mi på mest mulig umerkelig vis. Akkurat som om betalingen ikke fant sted. Dette er en morsom kontrast til de kundene som ønsker at jeg skal være deres svært forføreriske elskerinne, og som tenner på å gi meg pengene. Den type kunde ser meg i øynene, legger pengene i hånden min og sier vær så god og smiler lurt. Illustrasjonsbilde Kjæresteopplevelsen har antageligvis blitt en populær tjeneste fordi mange menn ønsker å distansere seg fra den kriminelle og stigmatiserte Horekunden. Da jeg begynte med å selge seksuelle tjenester for et halvt år siden, trodde jeg at jeg utelukkende skulle selge sex. At jobben gikk ut på å tilfredsstille den Kåte Mannen. Men der tok jeg i alle fall delvis feil. De som ønsker en avtale med GFE, ønsker først og fremst nærhet, intimitet, mye hudkontakt, å bygge en hyggelig relasjon over tid, varme og å bli likt og elsket. Ja, jeg tillater meg å bruke ordet elsket. Jo flere kunder jeg treffer, jo mer blir jeg sint, provosert og lei meg på deres vegne i forhold til at deres ønsker om å ville betale for slike opplevelser er kriminalisert i norsk lov. lom mennesker er en selvfølge at skal være lov. Og jeg kunne forresten gjerne ha tenkt meg å ha en arbeidsgiver, eller hallik som det kalles i loven. En bedrift, lokale, agent eller noen som kan bidra til økt sikkerhet for kundene og meg. Jeg skulle også ønske at fagfolk innen medisin, sexologi, juss og politi kunne utarbeide et sertifiseringskurs slik at man kunne bli sertifisert sexarbeider. I et land der vi ønsker rettigheter for alle, så må salg av seksuelle tjenester anerkjennes som et yrke, og ikke en offerstatus. Gledespiken

26 PROSTITUSJON Foto: Linn Knutsen N o fucking! TEKST: ANONYM MANN FRA NORGE Min erfaring med å kjøpe tjenester fra prostituert startet etter et livslangt fravær av intimitet og erotikk. Jeg var 44 år i 2000 og ukysset, jeg savnet nærhet med dame. På en reise i utlandet, med en kamerat, ble jeg introdusert med denne strukturen og muligheten for å kjøpe intimitet. Mine erfaringer med kvinner startet etter denne reise. Før dette hadde jeg ikke tatt på kvinner, knapt holdt en arm. Jeg har hatt totalt 35 ulike kvinner i løpet av 8 år. Jeg har vel opplevd ca. 60 timer, altså hatt flere timer med samme kvinner. Og primært asiatiske kvinner. Jeg synes de er minst profesjonelle. Jo mer profesjonelle jo mindre har jeg lyst på dem. Det er det jeg finner ut av når jeg snakker med dem. Jeg sier også at jeg vil de skal føle seg fri til å velge det de vil. Det virker på meg som om de har det behagelig når vi ligger siden av hverandre. Noen ganger når jeg sier at her er drosje til penger hjem takker de nei, og sier at de har fått nok penger. Jeg er enebarn og vokste opp i en svært religiøs familie. Jeg hadde hva jeg vil kalle misoppfatninger om hva og hvordan man kunne ta på hverandre. Jeg hadde heller ikke tatt på menn. I sosiale kontekster hadde jeg drevet sport, men jeg hadde ingen fysisk kontakt med andre der heller. Min oppvekst og familie var snill så det var ingen vold og sånt, men alt kroppslig var et ikke-tema, det lå mellom linjene at det var noe umoralsk. Det kroppslige eksisterte liksom ikke i livet. Jeg anser meg for å være hensynsfull og kanskje litt beskjeden. Før var jeg kristen, i dag er jeg ikke det. Jeg har vel kanskje hele tiden sett på meg selv som en gutt eller mann som ikke var tiltrekkende på kvinner. Jeg har nok fremdeles ikke noe tro på at jeg er en mann som kvinner har lyst til å være sammen med. Ikke er jeg høy, og ikke er jeg spesielt kjekk etter dagens bilder. Hvordan kan liksom noen kvinner være sammen med meg? Alt dette er selvfølgelig misoppfatninger, men de har blitt forsterket jo eldre jeg har blitt. Jeg tenker i dag at det er greit at jeg ikke blir gift. Alle blir ikke det. Jeg angrer ikke på min første erfaring, heller ikke mine senere prostitusjonserfaringer. Min andre gang var da jeg var alene på reise. Jeg har jo sett dette spillet utenfra på film, lest om det og sett litt av hvert selv om jeg ikke er en utelivsmann. Jeg er utdannet og kulturell, vel jeg vil ikke gå nærmere inn på det. Min akademiske verden er i alle fall fjern fra utelivet og sjekkesteder. Faktisk har jeg bare vært på disco tre ganger i mitt liv, og det fordi noen venner har insistert. I dag som 56 åring får jeg nærhet ved å kjøpe det. Skal innrømme at jeg noen ganger har vært litt redd, det er strenge regler i utlandet også, noen steder enda strengere enn hjemme. Min måte, ja, jeg står ved slike barer. I asiatiske land får jeg alltid en. Jeg ser etter en beskjeden dame. Jeg har brukt timer bare med å stå å vente og se. Jeg har altså ikke gått med den første og beste, jeg må like damen. Når jeg treffer en jeg liker går vi sammen enten til mitt hotellrom eller til hennes sted. Ideelt sett skulle jeg jo gjerne ha gjort mine erfaringer i Norge. Men det tror jeg ikke er noe hyggelig. Jentene går på rus, er uflidde og ser rett og slett ikke gode ut. Jeg har aldri våget å kjøpe i Norge fordi jeg har lest at det kan stå en mafia bak jenta. Alternativet i Norge hvis jeg skal være forsiktig er å prøve innemarkedet, men det er ikke etter min smak, det blir for kaldt. Jeg er ikke interessert i praktisk luksussalg. Jeg vil heller treffe noen fortapte sjeler i ulandet. Det er noe helt annet. Når jeg spør om de vil holde meg i hånden gjør de det med den største selvfølge. De kan gi en omfavnelse. Utfordringen er det språklige. Asiatiske damer, ja noen av dem kan nesten ikke engelsk. Jeg må si og forklare at jeg vil ikke så mye - «no fucking». Når vi forlater hotellet der jeg bor holder noen meg i armen som om vi er et gammelt ektepar. Det beste er å gå tur arm i arm fordi det er det nærmeste jeg kommer en kjæreste. Dette går aldri hjemme i Norge. En prostituert ville synes det var sært eller ubehagelig i Norge. Illustrasjonsbilde 26 Sexologi : Prostitusjon 2012

27 Jeg ønsker selv å tolke erfaringene mine i en positiv retning. Jeg har hatt en drøm siden mitt første besøk på baren, og det er å finne en kjæreste og at jeg kan fylle et behov. Det er bra at kjemi også kan foregå mellom hvem som helst. Det som betyr mye for meg er at hun smiler. Sånt husker jeg. Jeg gir mye for å gjøre henne glad. De fleste jeg har erfaringer med har et barn. Hvis vi er hos henne er det plassert i et nabohus. Jeg er hele tiden oppmerksom på hennes følelser og ulike responser. Hun hadde fått pengene uansett, hvis jeg merker at kjemien ikke stemmer så får hun beholde pengene og jeg vinker og viser at jeg vil gå ut. Mitt poeng med å gjøre dette er å få mest fysisk kontakt uten fucking. Det er ikke sånn jeg har mest lyst på eller savn etter. Jeg har i mitt liv hatt tre samleier, men det var ikke ønsket fra min side. Når dette har skjedd tror jeg hennes erfaringsbakgrunn har overbevist henne at det er slik man skal gjøre for en mann. For min del skjedde det mer som press fra henne. Kanskje gjorde hun det for å få mer penger, de to andre tror jeg insisterte på samleiet fordi de syntes det var sært at jeg ikke skulle ha det. Senere har jeg vært nøye med at det ikke gikk den veien. Tre ganger har jeg gått lenger enn jeg har ønsket å gå, altså kommet inn i henne. Jeg føler at det ikke har vært et misbruk av henne eller meg. Jeg vil ikke at de skal risikere noe med kroppen sin, men noen er veldig pågående med det der. Og det er vanskeligere å argumentere for mitt nei til fucking til de som er svake i engelsk. Jeg liker de forsiktige og beskjedne. Og de beste opplevelsene har vært med en liksom fri venninne. Vi har tilbrakt to tre dager sammen, vært liksomkjærester. senere hjem til familien slik at jeg kunne se hva pengene har gått til. Jeg undersøker historiene deres for å se om de er sanne. Det å hjelpe med penger er ikke mitt behov for å rettferdiggjøre mine handlinger. Men det finnes mange andre dårligere ting å gjøre enn å gi penger til en dame. Hadde vi gjort det samme uten betaling hadde det ikke vært ulovlig eller straffbart. Jeg driver bare med klemming og liker mye kyssing, jeg vil bli befølt og oppleve noe nært. Hvis jeg ikke hadde betalt etterpå så hadde dette ikke vært galt. Da jeg var kristen mente jeg alt slikt var galt uansett. Nå tenker jeg ganske annerledes. Det er allikevel mye som hindre meg å gjøre dette i Norge. Jeg skulle ønske det fantes koseklubber i stedet. Kjøpe kosing og kyssing i utlandet er min løsning. Hilsen en som kjøper Fire ganger har jeg hjulpet familier til de prostituerte. Det har gitt meg en stor glede fordi da betyr jeg noe for noen. To av dem har reist hjem til sin landsby og invitert meg Land % kjøpere (N) År Norge Finland Sverige Danmark Adam og Eva i paradis, malt 1526 av Lucas Cranach Spania Storbrit Nederland Sexologi : Prostitusjon

28 MEDLEMSNYTT P TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN rofessorer i sexologi Ekteparet Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad traff hverandre for mange år siden. Sammen har de skrevet mange fagbøker og fulgt seks klasser, ca. 190 sexologistudenter ved Universitetet i Agder. Noen kaller studiet et selvtillit-studie og andre mener det er det beste studiet de har tatt. Noen sier det var for mye om det skeive. Nå er paret utnevnt professorer. Intervjuet ble raskt besvart fra Triora i Italia, mens de ventet på å gå ut og spise på Palazzo Botelli. Er dere de eneste professorene i sexologi Norge? Elsa: JA, DET TROR JEG NOK. Hva følte dere og hvordan feiret dere utnevnelsen? Elsa: Jeg følte en viss ærefrykt og stolthet, og håper at jeg kan være en verdig representant for sexologien. Vi feiret med alle professorene på fakultet for Helse og Idrett. Veldig fint å bli innlemmet i et slikt fellesskap, og flott å utveksle erfaringer på tvers av faggrenser. Jeg tror nok også vi fikk presentert sexologifaget på en bra måte. Kanskje var de litt misunnelige på vårt fagområde? Esben Esther: DET VAR JO EN HØYST VELKOMMEN, MEN EGENTLIG GANSKE UTILSIKTET BIVIRK- NING AV MANGE ÅRS ARBEID. JEG HAR JO HATT MANGE KAMPER MED HELSE-BYRÅKRATIET, UTEN FAGLIG STØTTE FRA ANDRE ENN ELSA, FØLTE NOK UTNEVNELSEN SOM EN SLAGS OPP- REISNING. BEGGE FØLTE VI DETTE SOM ET VIK- TIG STEG FRAMOVER FOR SEXOLOGI FAGET. VI FEIRET MED CHAMPAGNE MANGE GANGER. Hvor mange professorer i sexologi er det i Sverige, Danmark, Finland? Og i verden per i dag? Elsa: VET IKKE, MEN PREBEN HERTOF ER PROFES- SOR I SEXOLOGI I DANMARK. Esben Esther: KERSTIN SJØGREN FUGL-MEYER ER NYLIG (ETTER OSS) BLITT PROFESSOR I SEXOLO- GI I SVERIGE. Hva sa Peben Hertoft da dere fortalte at dere var blitt professorer? Elsa: Vi har ikke snakket med Preben, men du minner meg på at det må vi selvfølgelig gjøre. Tror nok han blir glad. (Og det ble han, da de ringte senere!) Hvor mange bøker har dere skrevet sammen? Elsa: TO, PLUSS REVISJON AV SEXOLOGI I PRAK- SIS. Dere skriver fagbøker, har dere noen gang fabulert om å skrive en roman? Elsa: Vi har laget en roman som kan fortelles, men ikke skrives. Den kan muligens fungere som musikal! Vi lager også barnebøker, men i svært privat regi! Esben Esther: ANTAKELIG HAR jeg STØRST AMBI- SJONER I DEN RETNINGEN MEN ELSA HAR ALL- TID MER PÅ LAGER ENN HUN VIL UT MED. Dere har fremført «Kjønnsbegeistring» på en rekke teater og scener verden over. Blir dere aldri slitne? Hva gjør dere som klarer å holde et så høyt tempo og produsere så mye? Elsa: HM! Vi blir jo slitne, men det er nok en fordel å jobbe sammen. Da kan vi falle sammen i sofaen samtidig, eller bestemme at vi sover litt lenger om morgenen. Tran, vitaminer, variert kost og fysisk aktivitet såpass at vi får blodsirkulasjonen i gang er sannsynligvis også viktig. Esben Esther: JEG TROR KJÆRLIGHETEN TIL DET VI GJØR, KJÆRLIGHETEN TIL HVERANDRE OG FRAVÆRET AV KONKURRANSE OSS I MELLOM GJØR AT VI KONTINUERLIG OG GJENSIDIG STI- MULERES OG INSPIRERES. Har dere en morsom anekdote om deres skriveprosess som dere vil dele med leserne? Elsa: NÅR VÅR GODE VENN FILOLOGEN LESTE DEN SISTE BOKEN, UTBRØT HAN: JEG KAN IKKE SE HVEM SOM HAR SKREVET HVA! Esben Esther: VI KAN TIDVIS DISKUTERE HVEM AV OSS SOM FNT PÅ AKKURAT DEN FLOTTE FORMU- LERINGEN. 28 Sexologi : Prostitusjon 2012

29 Foto: Stine Kühle-Hansen Hvor mange bøker har dere skrevet hver? Elsa: TO HVER. Har dere en ny bok i anmarsj som vi kan glede oss til? Elsa: Vi gikk lei på et tidspunkt, nå skriver vi for det meste vitenskapelige artikler. Det er ingen konkrete bokplaner, men det begynner å krible litt igjen. Esben Esther: VI HAR ET STORT MANUS, SOM VI KANSKJE EN VAKKER DAG TAR NED TIL EN BOK. Hvor mange studenter har dere til nå fulgt ved UiA? Elsa: VI HAR UTEKSAMINERT CA 160, OG HAR 35 TIL INNE NÅ. Hva betyr det for studentene og studiet ved UiA at dere nå har blitt professorer? Elsa: Vi tror det betyr høyere status for faget, og flere muligheter for utvikling av forskningsprosjekter. Vi håper selvsagt at myndighetene vil støtte utvikling av en mastergrad, og aller helst at vi blir nasjonalt kompetansesenter i sexologi! Esben Esther: DE HAR STIMULERT OSS PÅ ALLE VIS, OGSÅ AKADEMISK. DET SAMME KAN VI SI OM MILJØET SOM OMGIR OSS PÅ UNIVERSITETET, OG ALLE DE SEXOLOGISK SVÆRT OPPEGÅENDE MENNESKENE VI HAR MØTT I INN- OG UTLAND. Hva har vært deres individuelle fanesaker i alle disse arbeidsårene? Elsa: BYGGE SEXOLOGIUTDANNING, DE SOM KAL- LES FORSTYRRET ER DET SOM FORSTYRRER! (KJØNNSIDENTITET), FÅ MYNDIGHETENE TIL Å TA ANSVAR FOR BEHANDLING AV PROBLEMER ANGÅENDE KJØNN OG SEKSUALITET, NY FANE- SAK: FÅ FLERE MEDISINERE TIL Å TA SEXOLOGI- UTDANNING. Hva tenker dere nå som Kunnskapssenteret 3. mai kom med rapporten som dokumenterer at Seksualterapi kan være god hjelp for vanlige seksuelle problemer? Elsa: Vi tenker at det er viktig at sexologer nå kjenner sin besøkelsestid, og at NFKS tar initiativ til videre arbeid med å etablere sexologi som fag. Jeg tror ikke at det gjør seg selv, vi må være til stede og gi faglige føringer for videre arbeid. Jeg jobber med en kronikk, som Sexologi også kan få en kopi av, men jeg håper en av de større avisene kan trykke den, så politikere og byråkrater kan lese den. Esben Esther: DEN EN VIKTIG SVÆRT VIKTIG, FORDI DEN VIL PÅVIRKE DE HELSE/ SEKSUALPOLITISKE PROSESSENE. MAN MÅ IMID- LERTID LESE DEN MED FORSTAND. EN RAPPORT SOM ER FOKUSERT PÅ DET POSITIVISTISK GANG- BARE, VIL NØDVENDIGVIS IKKE FANGE DE MER EMOSJONELT FINSTILTE PROBLEMSTILLINGENE. Esben Esther og Elsa foran studenter på en eksamensfest i 2012 Rapporten understreket at det var lite tilgjengelig og mangelfull dokumentasjon på HVORDAN terapien ble utført. Hvordan kan sexologistudiet ved UiA og andre utdanninger ta denne oppfordringen / utfordringen? Elsa: Der har vi selvfølgelig mye å bidra med. Jeg synes hele rapporten er et godt eksempel på begrensningene til forskningsbasert kunnskap det er svært mye god og viktig kunnskap som faller utenfor. Bl.a. er det viktig å tydeliggjøre nivåene i PLISSIT-modellen og vise at sexologisk behandling ikke er det samme som psykoterapi. Psykoterapi ligger på IT-nivået, og det er mange viktige og enkle intervensjoner som kan ha god effekt før en kommer dit. Esben Esther: DER MAN I RAPPORTEN BESKREVET SEXOLOGISK BEHANDLING, KOMMER DENNE GODT UT. SEXOLOGIEN HAR MANGE BEHAND- LINGS-VERKTØY SOM BRUKES AV DE SOM HAR LÆRT DEM. SLIK SETT HAR SEXOLOGIEN MYE Å BIDRA MED I ET: SÅ GJØR VI SÅ, NÅR VI JOBBER MED SEKSUELLE PROBLEMER OG UTFORDRING- ER. Hvordan ser dere på samtiden - hva er de største utfordringene? Elsa: UNNGÅ UNDERGRAVING AV DET ARBEIDET SOM ER GJORT. SAMLE SEXOLOGIFELTET. Esben Esther: SAMLE SEXOLOGIFELTET. I DAG ER DET MER SAMLET PÅ OVERFLATEN ENN HVA REALITETEN SYNES Å VÆRE I DYBDEN. Hvordan ser dere på fremtiden - hva er de største utfordringene? Elsa: ORGANISERE BEHANDLINGSTILBUD I FOR- HOLD TIL KJØNN OG SEKSUALITET. UTVIKLE FORSKNING.

30 JUBILEUMSKONFERANSE FOR SEXOLOGISTUDIET VED UNIVERSITETET I AGDER juni 2012 Sted: Universitetet i Agder, Campus Grimstad. Jon Lilletuns vei 9, Grimstad Forståelse og behandling av seksuelle tenningsmønstre. PROGRAM: Fredag 8.juni 2012 kl Moderator: Elsa Almås : Registrering og kaffe : Velkommen : Fra diagnose til diversitet - et historisk perspektiv v/christian Graugaard : Refleksjon: Thore Langfeldt : Pause : Ikke patologisk forståelse av seksuelle tenningsmønstre v/elsa Almås : Tenningsmønstre som språk v/esben Esther P. Benestad : Refleksjon: Rikke Pristed : Pause m/kaffe : Symposium: Overgrep som tenningsmønster Foredrag 20 min: Thore Langfeldt Foredrag 20 min: Rikke Pristed Paneldebatt: 20 min: Thore Langfeldt, Rikke Pristed, Esben Esther Pirelli Benestad 19.30: FESTMIDDAG MED DANS 30 Sexologi : Prostitusjon 2012

31 Lørdag 9.juni 2012 kl Moderator: Esben Esther Pirelli Benestad : Presentasjon av dagens program : Presentasjon av KAST-prosjektet: Lennart Lock : Refleksjon v/sven Axel Månsson : Pause m/kaffe : Symposium: Kjøp av seksuelle tjenester Foredrag 20 min: Lennart Lock Foredrag 20 min: Sven Axel Månsson Foredrag 20 min: Liv Jessen Paneldebatt: 30 min: Lennart Lock, Sven Axel Månsson, Liv Jessen, Lennart Lock, Rikke Pristed : LUNSJ : Symposium: Forvaltning av seksuelle tenningsmønstre Foredrag 20 min: Elsa Almås Foredrag 20 min: Thore Langfeldt Foredrag 20 min: Rikke Pristed Paneldebatt: 30 min: Elsa Almås, Thore Langfeldt, Rikke Pristed, Lennart Lock, Sven-Axel Månsson : Avslutning 19.00: Hageselskap med tapas hos Elsa og Esben Esther for dem som blir en natt til. Elsa Almås, psykolog, førstelektor ved Universitetet i Agder. Esben Esther P. Benestad, lege, førstelektor ved Universitetet i Agder. Christian Graugaard, lege, Ph.D. forsker, Universitetet i København Liv Jessen, spesialkonsulent, Pro-senteret i Oslo Thore Langfeldt, psykolog, Institutt for Sexologi og Terapi, Oslo. Lennart Lock, leder for KAST-prosjektet, Oslo Sven Axel Månsson, professor, Universitetet i Malmø. Rikke Pristed, psykolog, Sexologisk Klinik, Randers

32 MEDLEMSNYTT F orskningsoppsummeringen TEKST: DAGFINN SØRENSEN, PSYKOLOG OG AUTORISERT SPESIALIST I KLINISK SEXOLOGI NACS På lanseringen 3. mai holdt Dagfinn Sørensen en tale om den norske folkehelsa og Kunnskapssoppsummeringen. Deler av talen er gjengitt her. Han var leder av det eksterne fagutvalget som samarbeidet med Kunnskapssenteret om rapporten. Kunnskapsoppsummeringen var en bestilling fra Helsedirektoratet. Målet var å se om det er effekter av seksualterapeutiske intervensjoner på seksuelle problemer. Jeg har hatt gleden av å få bidra til kunnskapsoppsummeringen om effekter av seksualterapeutiske intervensjoner på seksuelle problemer, gjennom å lede den eksterne ekspertgruppen, som har bistått Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i arbeidet, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Før jeg sier hva jeg tenker denne kunnskapsoppsummeringen kan bety for sexologien, vil jeg innlede med å si litt om tilstanden for den norske seksualfolkehelsa. På tvers av alle diagnoser og manglende helsetilstander berøres også den seksuelle helse. Sykdommer i seg selv, behandlingen av dem, og det å være syk, gir seg i de fleste tilfelle også negative utfall i forhold til seksuell utfoldelse og opplevelse. Dette gjelder både somatisk og psykisk sykdom. Seksuelle problemer kan også i seg selv være årsak til redusert fysisk og psykisk helse, og kan i enkelte tilfelle faktisk medføre annen sykdom, samlivsbrudd og tap av arbeidsevne. Dette gjelder uavhengig av om årsaken til de seksuelle problemene i utgangspunktet er somatisk sykdom eller organisk skade, eller om de skyldes psykiske lidelser eller andre psykososiale forhold. Store, dramatiske livshendelser og livsomveltninger kan også påvirke den seksuelle helsetilstand. Det samme gjelder endringer knyttet til de ulike livsfaser. Med andre ord er den seksuelle helse forbundet med det meste og det meste er forbundet med seksuell helse. Det eneste seksuell helse imidlertid ikke synes å være knyttet til, er et tilfredsstillende offentlig helsetilbud. Det finnes en rekke internasjonale studier som viser at forekomsten av seksuell funksjonsproblematikk, samt andre seksualrelaterte problemer, er svært høy - opp i mot 25 % i befolkningen. Disse tallene er sannsynligvis sammenlignbare for Norge. Dette betyr at 1 av 4 på ett eller flere tidspunkt i livet opplever en forstyrrelse av sin seksuelle helse- tilstand, som ville kvalifisert til en diagnose og behov for behandling. Riktignok vil ikke alle som har en objektivt diagnostiserbar seksuell funksjonssvikt automatisk oppleve dette som en subjektiv plage. Mange kvinner kan for eksempel oppleve tap av seksuell lyst i forbindelse med svangerskap og småbarnstid. Selv om graden og varigheten av lystreduksjonen i enkelte tilfelle kan kvalifisere til en diagnose, vil hennes opplevelse av dette som påregnelig i forhold til omstendighetene, innebære at hun ikke nødvendigvis opplever det som et problem. Det er derfor heller ikke alle som søker behandling når de opplever store endringer i sin seksuelle fungering. Likevel kan man ut i fra prevalensen av seksuelle funksjonsproblemer i befolkningen ubestridelig snakke om et seksuelt folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse slik: Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, psykisk og sosialt velbefinnende i forhold til seksualitet: ikke kun fravær av sykdom, funksjonssvikt eller manglende helse. Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel som muligheten til å ha nytelsesfulle og trygge seksuelle erfaringer, fri for tvang, diskriminering eller vold. En så vid definisjon viser med all tydelighet at seksuell helse ikke kan avgrenses bare til et behandlingsnivå, men at den også omfatter samfunnsmessig og politisk tilrettelegging av gode seksuelle levekår for alle. Dette gjøres da også på ulike områder, som for eksempel gjennom seksualundervisning i skolen, tiltak mot uønskede svangerskap og mot seksuelt overførbare infeksjoner, og det gjøres gjennom arbeid mot seksuelle overgrep, samt gjennom endringer i lovverk som gir homofile og lesbiske like rettigheter som for heterofile. Dette bidrar i stor grad til å forebygge at mange unngår å utsettes for seksualitetens skyggesider, 32 Sexologi : Prostitusjon 2012

33 Foto: Privat eie men etter min mening ikke til å forebygge at mange mennesker likevel utvikler seksuell problematikk Et systematisk, kvalifisert og helhetlig seksuelt helsetilbud for de som sliter med seksuelle problemer, er ikke en skaltjeneste i det offentlig norske helsevesen. Riktignok gjøres det mange kompetente seksualterapeutiske intervensjoner i primær- og spesialisthelsetjenestene. Ulike legespesialister, spesialutdannede sykepleiere, psykologer og annet helsepersonell, utfører daglig rådgiving og behandling av sykdomsrelaterte seksuelle problemer, gjennom medikamentell og annen medisinsk behandling, gjennom rådgiving om bruk av tekniske hjelpemidler og rådgiving på psykososiale aspekt ved seksuell problematikk. Innen psykisk helsevern og habiliterings- og rehabiliteringstjenestene gjøres også seksualterapeutiske intervensjoner, og fastlegene rådgir og behandler daglig i forhold til de seksuelle og seksualrelaterte problemer deres pasienter presenterer. Problemet er at dette er et tilfeldig tilbud. Det forutsetter langt på vei at den enkelte helsearbeider har interesse for, og kompetanse på, ivaretakelse av seksuell helse, og tilbudet er verken lovpålagt eller forankret i helseforetakene eller i den enkelte kommunale helse- og omsorgstjeneste. Mange sexologisk skolerte behandlere og rådgivere velger også å drive sin virksomhet i privat regi, ettersom det offentlige ikke har øremerkede stillinger for dem. Dette betyr tre ting: Et adekvat helsetilbud i forhold til seksuelle problem er avhengig av hvem du treffer på i det offentlige helsevesenet, hvor du bor i landet, og om du eventuelt har råd til å betale for det. Forskning tyder på at seksuell fungering og tilfredshet med sexlivet er betydningsfulle faktorer i det som predikerer tilfredshet i parforhold og risiko for samlivsbrudd. Det er sannsynligvis slik at seksuelle problem er én av hovedårsakene til at folk ikke klarer å leve sammen over tid og går fra hverandre. Det å ivareta den seksuelle helse vil derfor kunne bidra til å redusere antall samlivsbrudd, noe som helt klart vil ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst, for ikke å snakke om hva det vil spare av personlige belastninger for de involverte parter. Både helsepersonell og helsepolitikere synes å oppfatte seksuell helse som sekundært til andre manglende helsetilstander, og til andre livskriser. De synes å tro at seksuelle problem løser seg av seg selv, når den primære årsak er borte. Dette er ikke tilfelle. Seksuelle problemer kan oppstå som følge av andre manglende helsetilstander og kriser, men de kan vedvare og forverres, selv etter at den opprinnelige manglende helsetilstand er behandlet eller krisen overstått. Noe av forklaringen ligger i seksualitetens mange funksjoner og i de psykologiske konsekvenser av funksjonsbortfall. En tilfredsstillende seksuell fungering og tilfredshet med egen seksualitet er sterkt knyttet til oppfatningen og opplevelsen av normalitet og til intimitet og kjærlighet. Dagfinn Sørensen Seksualiteten kan sies å være biologisk fundert, men sosialt konstruert. Et hvert individ sosialiseres inn i det et gitt samfunn definerer som normene for hva som er normal og naturlig seksualitet, og avvik fra normene er ensbetydende med opplevelse av å være unormal. Vi sier også at kjærlighet legitimerer sex og sex bekrefter kjærlighet, i betydningen av sex = kjærlighet og at fungerer du ikke seksuelt, fungerer du ikke som partner. Med andre ord er adekvat seksuell fungering en forutsetning for opplevelsen av å være en fullgod partner i en intim relasjon. Når den seksuelle helse svikter oppstår ikke bare en teknisk funksjonssvikt, men også en opplevelse av å være unormal og å svikte partneren sin. Opplevelsen av anormalitet skaper skam og det å ikke kunne tilfredsstille partner utløser skyldfølelse. Begge deler kan bidra til å opprettholde og forsterke det seksuelle problemet, for ikke å snakke om de andre negative ringvirkninger dette skaper for relasjonen og for selvbilde og selvfølelse, hos begge de berørte parter. Man vet også at partneren til personer med seksuell funksjonsforstyrrelse også påvirkes negativt, og faktisk i noen tilfelle utvikler egen seksuell problematikk. Det å ikke bidra til utvikling av et systematisk seksuelt helsetilbud etter min oppfatning derfor et direkte bidrag til å skape uhelse. Derfor er den kunnskapsoppsummering som legges frem i dag svært viktig. Den har stor betydning for helsemyndighetene, for helsepersonell, og ikke minst for mennesker som sliter med seksuelle problemer. Kunnskapsoppsummeringen gir gjennom sine overordnede funn en klar indikasjon på at seksualterapeutiske intervensjoner er en særskilt kompetanse og at den har effekt. Den beskriver en rekke ulike seksualspesi-

34 MEDLEMSNYTT fikke intervensjoner, i forhold til alle de vanligste seksuelle problemområdene, og viser at mange av disse har effekt, utover «tradisjonell» behandling eller ingen behandling. Dette både i forhold til å bedre det spesifikke seksuelle problemet, bedre tilfredshet i parforholdet, og i forhold til å øke livskvalitet. Den viser at seksualterapeutiske intervensjoner, både i form av rådgiving og behandling, kan defineres som en særskilt kompetanse man ikke har integrert i norsk offentlig helsevesen per i dag. Dette kan gi helsemyndighetene en underbygning for en klarere prioritert satsning på å bygge opp seksuelle helsetjenester, både ved opprettelse av stillinger for sexologiske rådgivere og behandlere i det offentlige helsevesen, samt gjennom å gi driftstilskudd og trygderefusjon til godkjente private seksualterapeutiske helsetilbud. For oss som allerede tilbyr sexologisk rådgivning og behandling gir kunnskapsoppsummeringen gode argumenter for økt offentlig satsning på utbygging av et seksuelt helsetilbud. Det finnes som sagt per i dag ikke øremerkede stillinger for sexologisk kompetent helsepersonell i det offentlige helsevesen og det gis ikke driftstilskudd og trygderefusjon til private seksualterapeutiske helsetilbud. For uten å bekrefte at de metodene de fleste av oss benytter faktisk har effekt noe vi lenge har trodd, men ikke kunnet hevde å vite for sikkert- vil nok mange av oss i tillegg ha stort utbytte av å se hvordan andre har tilnærmet seg behandling av de ulike seksuelle problemområdene. For ikke-sexologisk skolert helsepersonell, vil kunnskapsoppsummeringen forhåpentligvis gi nyttig kunnskap om seksuelle problemområder og seksualterapeutiske intervensjoner, og i beste fall stimulere til at flere skaffer seg slik kompetanse. Aller viktigst er imidlertid kunnskapsoppsummeringen for mennesker som sliter med seksuelle problemer. Den synliggjør hva seksualterapeutiske intervensjoner er og at de har effekt. Dette kan gi håp til mennesker med seksuelle problemer, om at deres problemer kan løses eller plager mildnes. Kunnskapsoppsummeringen synliggjør også at seksualterapeutisk kompetanse er en særskilt kompetanse og dette kan hjelpe mennesker med seksuelle problemer til å finne frem til kvalifiserte behandlere i «jungelen» av mer eller mindre seriøse behandlingstilbud. Det må påpekes at kunnskapsoppsummeringen også avdekker at det er gjort for lite og for dårlig forskning på ulike seksualterapeutiske intervensjoner, på de ulike seksuelle problemområdene. Dette gjelde spesielt i Norge, der vi ikke fant noen brukbare studier. Dette kan dels skyldes at forskning på ikke-medisinsk behandling har «druknet» i forskning på medikamentell behandling, men også at ikke tildeles ressurser til slik forskning. Det er derfor mitt håp at kunnskapsoppsummeringen vil bidra til at myndighetene også vil bevilge midler til mye og god forskning fremover. Det er selvfølgelig mye kunnskap blant sexologisk kompetent helsepersonell, som ikke er oppsummert i denne oversikten, men vi kan si at den er en «base-line» - dette er det vi med rimelig grad av sikkerhet kan si at vi faktisk vet. Den øvrige kunnskap vi mener oss å besitte, må i fremtiden kunne gjøres til gjenstand for kvalitativt sunn etterprøving. Det er derfor viktig at vi som drive seksualterapeutisk arbeid på en systematisk og god måte dokumenterer og beskriver vår virksomhet, slik at denne kan underkastes Dette er viktig for å kvalitetssikre de seksualterapeutiske intervensjoner som gjøres. Det er også svært mangelfull forskning på seksuell problematikk hos «utsatte» befolkningsgrupper, som for eksempel personer med kronisk alvorlig somatisk og psykisk sykdom, og mennesker med fysiske eller psykiske utviklings- og funksjonsforstyrrelser. Det samme gjelder utsatte for seksuelle overgrep. Fra klinisk praksis vet vi at disse gruppene har høy forekomst av seksuell problematikk. Det er mitt håp at denne kunnskapsoppsummeringen skal kunne bidra til økt forskning på disse områdene, slik at disse gruppene også skal kunne motta et kvalitetssikret seksuelt helsetilbud. Vi vet lite om forekomst av seksuelle problemer i den stadig økende innvandrer- og flyktningepopulasjonen i Norge. Disse befolkningsgruppene kan ha særskilte utfordringer i forhold til seksuell helse og behov for et tilpasset seksuelt helsetilbud. Dette bør etter mitt skjønn også være en del av en økt offentlig satsning på seksuell helse. Vi har per i dag ingen fullgod utdanning for sexologer og heller ingen offentlig godkjenningsordning. Sexolog er da heller ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg sexolog og tilby rådgiving og behandling av seksuelle og seksualrelaterte problem, uten formelle krav til kompetanse. På en rekke norske høyskoler og universiteter tilbys imidlertid et stadig økende antall sexologiske emner og kurs, blant annet et toårig desentralisert deltidsstudium i sexologisk rådgivning ved Universitetet i Agder. Norsk Forening for Klinisk Sexologi arbeider for en kvalitetssikring av seksualterapeutiske tjenester og kan i dag autorisere spesialister i klinisk sexologi og spesialister i sexologisk rådgiving, gjennom det nordiske samarbeidet i Nordic Association for Clinical Sexology. Per i dag er det rundt 20 autoriserte spesialister i klinisk sexologi og rett i underkant av 80 autoriserte spesialister i sexologisk rådgiving i Norge. Vi er med andre ord godt i gang med å formalisere kompetansekrav, men utdanner og autoriserer i prinsippet folk til stillinger som ikke finnes i det norske helsevesenet. Ett hvert statlig helseforetak burde etter min mening opprette stillinger for kliniske sexologer og sexologiske rådgivere som kan serve de ulike pasientgruppene man vet har økt sannsynlighet for seksuelle problem relatert til sin sykdom, både i forbindelse med innleggelse for behandling og i poliklinisk oppfølging. I norske sykehus har man for eksempel både sosionomer og fysioterapeuter som driver virksomhet på tvers av sykehusavdelingene, og dette burde etter min oppfatning også vært tilfelle med hensyn til ivaretakelse av pasientenes seksuelle helse. De kommunale helsetjenestene 34 Sexologi : Prostitusjon 2012

35 Foto: Office.com burde også kunne gi et systematisk seksuelt helsetilbud gjennom opprustning av den eksisterende fastlegeordningen og de øvrige helse- og omsorgstjenestene. Dette spesielt rettet mot de som utvikler seksuell problematikk, uten at det foreligger psykiske lidelser, somatisk sykdom eller organisk skade, som årsak. Disse pasientene faller etter min erfaring mellom to stoler: De er ikke rettighetspasienter ved helseforetakene, og de er ikke berettiget som mottakere av kommunale helsetjenester, utover sin fastlege, helsestasjonen, i forbindelse med svangerskap og småbarnstid, samt familiekontoret, når det er annen krise i samlivet. De er per i dag prisgitt at det finnes private seksualterapeutiske virksomheter der de bor og at de er i stand til å betale for behandling. Det er mitt håp at denne kunnskapsoppsummeringen vil bidra positivt til at både helsemyndighetene og fagmiljøene i fellesskap gjør en økt innsats for å endre på dette, og på den måten bidra til å bedre den norske seksuelle folkehelsa. (Deler av teksten er tidligere publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr ) Kunnskapsoppsummeringen kan lastes ned her: Terapi+kan+ha+god+effekt+p%C3% A5+seksuelle+problemer cms

36 MEDLEMSNYTT O rganisering av sexologisk behandling i Norge TEKST: PROFESSOR ELSA ALMÅS, PSYKOLOG OG AUTORISERT SPESIALIST I KLINISK SEXOLOGI NACS Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten leverte i mai 2012 en rapport der de oppsummerer tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om effekter av behandling av seksuelle problemer (Landmark, et al., 2012). Rapporten omhandlet ikke medisinsk/farmakologisk behandling av seksuelle problemer, da denne type forskning anses som godt dokumentert av andre. Rapporten er laget på oppdrag av Helsedirektoratet. Rapporten konkluderer med at det er forskningsmessig grunnlag for at psykologisk/sexologisk behandling har effekt på behandling av seksuelle problemer. Det er imidlertid en del forhold som det kan være nødvendig å se nærmere på. Undertegnede har vært med på gjennomgangen av artikler for å komme frem til de arbeider som tilfredsstiller kravene om forskningsmessig evidens, det vil si at det stilles krav til eksperimentelle design, der man sammenligner grupper som skal være tilfeldig sammensatt (randomisert) og dermed sammenlignbare (kontrollert). Studiene skal også være prospektive, det vil si at man på forhånd har en hypotese der man prøver ut en gitt metode og ser om den har effekt. Dette er viktig forskning, men den har sin begrensning fordi den utelater viktige elementer i forhold til utvikling av behandlingsmessig kvalitet. Norsk Psykologforening har sluttet seg til konklusjonene fra den amerikanske psykologforeningen, som sier at det er tre faktorer man må ta hensyn til i vurderingen av evidensbasert psykologisk praksis, nemlig vitenskapelige utprøvde metoder, terapeutens kliniske kompetanse, og klientens egne ressurser (Presidential Task Force on Evidence-Based Practice, 2006). I tillegg kan man føye til at det også er viktig å følge med i forskning generelt, fordi det stadig dukker opp ny kunnskap som det kan være viktig å ta hensyn til i behandling. Noen eksempler på dette, er forskning omkring komplekse traumer (van der Kolk, McFarlane, & Weisæth, 1996), forskning omkring kommunikasjon mellom kropp og hjerne (Damasio, 1999) forskning om epigenetikk, speilnevroner, og nevrobiologiske faktorer som kan være av betydning for utvikling av kjønnsidentitet (Zhou, Hofman, Gooren, & Swaab, 1995). I utvelgelsen av publiserte rapporter som tilfredsstilte kravene til reliabilitet, kontroll og prospektivitet, var det mange viktige kliniske artikler som måtte utelates. Dette er artikler som kan omhandle faktorer som er viktig i forhold til hvordan terapeuter skal forholde seg til sine klienter, det kan være artikler som beskriver erfaringer fra terapi som kan være nyttig for andre, og det kan ikke minst være artikler som utvikler tenkning og forståelse av terapi. En type tenkning som har vært av betydning er forståelsen av at psykoterapi krever en annen type logikk, en biomedisinsk tekning representerer. Tradisjonell biomedisin er opptatt av årsak-virkning (linearitet): Hvilken medisin hjelper i forhold til hvilke sykdomstilstander? Innen psykoterapi, ser vi at vi ofte må ta hensyn til en rekke faktorer som kompliserer behandling. Man må ta hensyn til motivasjon, intellektuell kapasitet, tidligere erfaring og hvilken livssituasjon klienten befinner seg i. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å iverksette seksualterapi i forhold til par som bygger hus! Når man arbeider med slike forhold, krever det en sirkulær logikk, som baserer seg på systemteoretisk tenkning, det vil si at en tar hensyn til at det er mange faktorer som er i samspill, og som påvirker de intervensjoner en måtte iverksette. Man kan sammenligne det med å bake: man må dosere ulike ingredienser på en riktig måte, og ta tid til heving og steking for å få et godt resultat! Et nyttig redskap i forhold til tilnærming til seksuelle problemer, er PLISSIT-modellen, som er utviklet av Jack Annon (Annon & Robinson, 1976). Modellen kan brukes til å sortere hvilken type intervensjon som er hensiktsmessig i forhold til seksuelle problemer. Seksuelle problemer er på mange måter forskjellige fra psykiske problemer generelt. En forskjell er at seksuelle problemer eksisterer innen normalbefolkningen, det vil si hos friske personer. Problemene gir seg oftest ikke uttrykk i annen enn et seksuelt problem, som kan være forstyrrende nok, men som krever svært enkle intervensjoner. I følge PLISSIT-modellen, vil de fleste seksuelle problemer kunne løses ved at en gir tillatelse (Permission) til å være seksuell. Dette kan gjøres ved at noen sier at for eksempel nattlige sæduttømming er normalt, eller at noen sier at det er vanlig å onanere. Neste nivå i PLISSIT-modellen omfatter begrenset informasjon (Limited Information), som innebærer at man formidler kunnskap som er nødvendig for å fungere seksuelt tilfredsstillende. Slik kunnskap kan være at jenter kan trenge 36 Sexologi : Prostitusjon 2012

37 Foto: Privat eie lengre tid enn gutter for å bli klar til sex, eller at en god måte å legge grunnlag for å få orgasme, er at en nyter seksualiteten. På disse nivåene er det mange aktører som kan gjøre en god jobb: Helsesøstre, jordmødre, lærere. Cupido er også en god kilde til nyttig informasjon, men også til tillatelse og inspirasjon til å glede seg over seksualiteten sin. Der dette ikke er tilstrekkelig hjelp, kan det være nyttig å gi noen forslag til hva en kan gjøre (Specific Suggestions). Dette er det nivået vi utdanner sexologiske rådgivere til ved Universitetet i Agder. Sexologiske rådgivere er rekruttert fra en rekke helseprofesjoner. Tradisjonelt har leger og psykologer vært ledende aktører, men nå dominerer sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, helsesøstre og andre mindre grupper av helsepersonell. Sexologisk rådgivning er det nivået der klienter kan trenge hjelp fordi problemene har låst seg fast, og en trenger noen å snakke med som kan sette seg litt mer inn i situasjonen. Dette kan gjelde lystproblemer, reisningsproblemer, problemer med seksuelle tenningsmønstre, kjønnsidentitet, problemer med seksuell identitet (homoseksualitet, biseksualitet), problemer med seksualitet i forhold til sykdom eller funksjonshemming, eller problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette er vanligvis problemer som kan oppstå hos friske og generelt velfungerende mennesker, som kan trenge litt ekstra oppmerksomhet og hjelp fra helsepersonell som de møter, eller oppsøker. Noen ganger, men absolutt de færreste tilfeller, er det behov for mer spesialisert terapeutisk kunnskap. Det kan være behov for psykoterapeutisk kunnskap, men også andre typer spesialisert kunnskap som nevrologi, endokrinologi, kirurgi, eller spesialisert kunnskap om læring og utvikling hos psykisk utviklingshemmede, eller spesialisert fysioterapeutisk kunnskap. Dette nivået kalles i PLISSITmodellen for intensiv terapi (Intensive Therapy), og er det nivået sexologiske rådgivere skal henvise til når det er behov for det. I utdanningen legges det stor vekt på å bevisstgjøre studentene i forhold til både å anerkjenne den kunnskapen som ligger i egen profesjonalitet, og å vite at det finnes andre, tilstøtende profesjoner som kan inneha kompetanse som klienten kan ha behov for. Elsa Almås Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viser at den mest effektive behandling for seksuelle problemer, er tilnærminger som fokuserer på de seksuelle problemene, fremfor å fokusere på angst, kommunikasjon eller liknende. Seksualterapi er en tradisjon som har utviklet seg siden 1960-årene, og som har omfattende dokumentasjon på effektivitet. Seksualterapi kan praktiseres på rådgivernivå, men det kan være nødvendig med supervisjon eller muligheter for å henvise til spesialist i klinisk sexologi. Det nordiske sexologimiljøet har utviklet felles autorisasjonsregler for Spesialister i sexologisk rådgivning, Spesialister i klinisk sexologi og Spesialister i seksuell helseopplysning (Fugl-Meyer, Almås, Benestad, & al., 2002). Denne autorisasjonsordningen sikrer at sexologene har den nødvendige teoretiske bakgrunn, veiledning og praksis for å kunne ta imot seksuelle problemer til behandling. Studier omkring behovet for sexologisk behandling viser at rundt 6% av befolkningen har seksuelle problemer som de har behov for hjelp til å løse (Dalen, 2008). I dag er det tilfeldig om en vil finne hjelp, og enda mer tilfeldig om en finner den typen hjelp som det er behov for. Klinisk erfaring viser at mange har gått til nytteløs behandling i helsevesenet, enten fordi de aldri har turt å snakke om sine seksuelle problemer, eller fordi slike problemer har vært avvist, fordi helsepersonellet ikke har hatt den nødvendige kompetansen. Det er grunn til å regne med at mange problemer ville kunne avhjelpes dersom helsepersonell hadde spurt sine klienter om seksualitet, og det hadde vært steder å henvise til for slike problemer. For å få en mest mulig effektiv organisering av sexologisk behandling, er det nødvendig at helsepersonell generelt har en viss kunnskap og kompetanse i forhold til å ta opp og snakke om seksuelle problemer på P- og LI-nivå. Det bør også finnes sexologiske rådgivere på en del felter innen norsk helsevesen: gynekologiske og urologiske sykehusavdeling, kreftomsorg, habilteringsavdelinger, psykiatri, familierådgivning, helsestasjon, svangerskapsomsorg. I tillegg ville det være ønskelig med regionale kompetansesentra der en kunne få mer spesialisert rådgivning eller terapi, det vil si at disse blir bemannet med både spesialister i sexologisk rådgivning og spesialister i klinisk sexologi. For å ivareta utdanning og forskning på disse områdene, ville det være hensiktsmessig å etablere et nasjonalt kompetansesenter i sexologi, som også kan supervisere de regionale kompetansesentraene. Norsk Forening for Klinisk Sexologi har siden begynnelsen på 1980-tallet arbeidet for å fremme behandling av seksuelle problemer. Ett av problemene har vært at sexologi som fagfelt faller både innenfor og utenfor andre eksisterende

38 MEDLEMSNYTT fagfelt. Det er for psykologisk til at man kan overlate det til medisinerne, og det er for medisinsk til å overlate det til psykologene. Det kreves derfor en politisk innsats for å kunne organisere sexologisk behandling, og i tråd med den utviklingen som vi ser internasjonalt, ser det ut til at den mest farbare veien er å utvikle sexologi som et selvstendig fag. Vi har etter hvert mye faglig sexologisk kompetanse. Myndighetene har nå fått den dokumentasjon de har spurt etter i forhold effekten av behandling av seksuelle problemer. NÅ trenger vi en politisk innsats for å komme videre! Damasio, A. (1999). The Feeling of What Happenes: Body and Emotion in the Making of Consciousness. Fugl-Meyer, K., Almås, E., Benestad, E., & al., e. (2002). Nordic Sexology: Education and Authorization. Scandinavian Journal of Sexology, 4(1), Landmark, B. F., Almås, E., Bruborg, K. G., Fjeld, W., Haaland, W., Hammerstrøm, K., et al. (2012). Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer (No. Nr x-2012). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Referanser: Presidential Task Force on Evidence-Based Practice, A. P. A. (2006). Evidence-based practice in psychology. American Psychologist, 61, Annon, J., & Robinson, C. H. (1976). The Use of Vicarious learning in the Treatment of Sexual Concerns. I J. Lo Piccolo & L. Lo Piccolo (red.), Handbook of Sex Therapy (s ). New York and London: Plenum Press. van der Kolk, B., McFarlane, A. C., & Weisæth, L. (1996). Traumatic Stress. The Effect of Overwhelming Experience on Mind, Body and Society. New York, London: The Guilford Press. Dalen, E. (2008). Undersøkelse om nordmenns seksualvaner. Oslo: Synovate/MMI. Zhou, J., Hofman, M. A., Gooren, L. J. G., & Swaab, D. F. (1995). A sex difference in the human brain and its relation to transsexuality. Nature, 378(November 1995), Foto: Stine Kühle-Hansen 38 Sexologi : Prostitusjon 2012

39 Office.com N ytelsesfestivalen i Grimstad INGRESS: STINE KÜHLE-HANSEN Diktet - NYTELSENS MORALPREKEN har professor Esben Esther Pirelli Benestad skrevet i Kanskje kan du høre hin deklamere det på nytelsesfestivalen i Grimstad? I år er festivalen fra august. Alle er velkomne! Det nytes i Sør - Og sikkert i Nord Gjør som vi gjør, Som vi gjorde i fjor Som lar velbehag flyte, Som lar syt bli til lyte. I ÅR 2012: Vil vi gjerne se rødt på Nytelses festivalen. La det bli endel Av den store moralen Å vokse seg helgjennom nytelses fest festivalen For - her nyter vi ofte, her nyter vi gjerne. Med baken på tofte og saltvann rundt tærne. Rødt som det røde i blodige steker Rødt som ditt kinn Når du nyter og leker. Rødt som en rødvin Som henger på glass Eller som roser I bøtter og lass. Her slikker vi solen Når den er på plass Og i regn nyter stolen I hjemmets palass. Rødt som litt tenning i elskovens rus, rødt som en himmel i kveldsbrisens brus. Når livet er lekende, lekkert og lett, og solen er stekende, magen er mett. Rødt er en farge som Pirrer i lysten. Rødt som i fyrtårn På Sørlandskysten. Da nærer vi lysten til alt det vi må,- her nede på kysten er vi blant de få - Rødt som litt lava Fra langt inni jorden. Rødt som et bål Med en stripe på fjorden Som festivalerer til nytelsens pris. Til oss - gratulerer! - På mange slags vis. Rødt er til glede i elskov og fester. Fra innerst til ytterst På vertskap og gjester. For - vi blir fornyet i Nytelsens rom. Vi nyter selv bryet, - Den blir ikke tom Som i frisinn kan nyte, Festivalen blir rød nå I året vi er i. La året bli året Vi også er nær i. I ET: NYT FOR Å YTE

40 MEDLEMSNYTT H ekta på et håp om kjærlighet ANMELDT AV: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI I 2010 kom boka Hekta på et håp om kjærlighet ut. Den er skrevet av tekstforfatter Nora Skaug og psykolog Sissel Gran. Siden da har boka solgt godt og forfatterne har etablert en egen nettside og forum for de som vil snakke om det å være hekta. Det skrives mye om kjærlighet, men lite av det er godt. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er noen storforbruker av selvhjelpslitteratur om kjærlighet eller kommunikasjon. Så i forbindelse med denne anmeldelsen har jeg hastelest en stabel med tilsvarende bøker for å få en følelse av sjangeren. Det ga følgende konklusjoner: 1 at bøkene i hovedsak retter seg mot kvinner, at det meste er synsing, at innholdet ofte er preget av selvfølgeligheter, og at bøkene i verste fall kan føre leseren dypere inn i offerrollen. 2 at jeg og andre menn burde ha lest dem. Sammen med bøkene tok jeg også med meg en selvinnsikt ut av biblioteket. Jeg følte meg dum og lite maskulin av å bli sett sammen med haugen av bøker. Jeg forsøkte å skjule titlene, og kjente det omtrent på samme måte som da jeg 15 år gammel skulle kjøpe kvisekrem eller pornoblader. Kanskje er det bare meg, men med fare for å fremstå som kjønnskonservativ, så tror jeg at det gjelder de fleste menn. Hva sier dette i så fall om menn, samfunnet, kjønnsroller og våre tanker om kjærlighet? Men uansett og heldigvis er Hekta ei god bok, og jeg lærte mye nytt av å lese den. Grunnen er nok at den skiller seg ut på flere måter sammenlignet med resten av bunken jeg har pløyd gjennom. Jeg tror (igjen er jeg på usikker grunn) at det norske markedet er mer kresent enn det amerikanske, og boka ville neppe ha blitt en suksess uten å ha hatt noe nytt å bringe. Boka er nemlig en sjangerblanding på mange måter. Den er en blanding av Noras nære dagboknotater og Sissels faglige innspill. Boka kan derfor klassifiseres både som god skjønnlitteratur og faglitteratur. Og den har krysset grensen fra papir til nett gjennom bloggen Også fagdelen av boka er ganske blanda drops. Her blir ulike teoretiske perspektiver beskrevet for å forstå hekt, blant annet tilknytningsteori, atferdspsykologi, psykobiolo- gi og moderne sjekketeori. Jeg må innrømme at ikke jeg har tenkt på sjekketeori som noe seriøst, men i fagdelen av boka omtales dette som virksomme teknikker. Her presenteres også en egen forståelse av hekt som bygger på de andre teoriene. Hekt defineres som: En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet. Selv har jeg nettopp gitt ut en bok om stalking. Stalking kan ha mange former, men kan også betegnes som Vond kjærlighet/ Bad Love fordi den ikke tar hensyn til den andre enten fordi man feilaktig tror at kjærligheten blir gjengitt eller fordi man ønsker å skade. Det interessante i denne sammenheng er at definisjonen på hekt også ligner på definisjonen på stalking. Men der stalking er et begrep som henspiller på psykopatologi, har hekt en tydelig normalpsykologisk basis. Sissel Gran og Nora Skaugs avgrenser hekt fra Bad Love på følgende måte: Vond, konfliktfylt kjærlighet skiller seg fra hekt fordi begge parter har en visshet om at de hører sammen til tross for alle prøvelser. I tillegg innfører boka et helt nytt begrep; Franking. Franking viser til utilsiktet hekting, altså at noen kan få andre til å bli hektet på seg uten en gang å ville det eller ville noe ondt med det. Pussig, morsomt, interessant, - og en tanke jeg ikke tidligere har sett beskrevet. 40 Sexologi : Prostitusjon 2012

41 Foto: Privat eie Foto: Privat eie Så, for å konkludere: Boka kjennetegnes, foruten en gjennomstrålende sympati med de som er hekta, nettopp av at forfatterne lar være å innta en sykeliggjørende eller paternaliserende holdning til ofrene for hekt. Dette er etter min mening bokas virkelige styrke og det som skiller den fra dårlig faglitteratur. Bokas innhold, mål og normalpsykologiske perspektiv blir innledningsvis godt beskrevet på denne måten: Dette er en historie om å bli hekta på et annet menneske, men det er ingen historie om masochisme eller psykopatisk maktutøvelse. Det er en rapport fra et ganske alminnelig, slitsomt hekt der uforutsigbarhet, utydelighet og glimt av lykke skaper en komplisert kobling mellom to individer. Verden er full av kjærlighetssøkende kvinner og menn, og når vi er på den reisen, er sjansen for kommunikasjonskluss og mistolkning stor. Men for min egen del, - som ikke er hekta, er det blandingene mellom sjangre og teorier som gjør at jeg liker boka og prosjektet. Det er forfriskende å lese en bok som omtaler tilknytningsteori og Pickup artists i samme åndedrag, og som unngår en bedrevitersk holdning. Det gjør innholdet både mer levende og mer tilgjengelig. Nora Skaug Etter å ha lest boka sitter jeg derfor igjen med følgende konklusjon: 1 - Hekta på et håp om kjærlighet retter seg i hovedsak mot kvinner, men presenterer både relevante teorier og nye tanker, og at den kan hjelpe leseren ut av offerrollen. 2 at også menn og kvinner som ikke er hekta bør lese den. Sissel Gran

42 E rotomanic: fra old mad psychosis til Bad love. TEKST: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI Erotomani er et fenomen i skjæringspunktet mellom normalpsykologi og psykopatologi. Det ble første gang beskrevet både i faglitteraturen og skjønnlitteraturen for flere hundre år siden, men det er likevel vanskelig å få en god oversikt over emnet. Fenomenet viser til en feilaktig forståelse av at ens kjærlighet blir gjengjeldt på tross av at mottageren av kjærligheten tydelig kommuniserer det motsatte. De fleste av oss vil gi oss eller beskjemmet trekke oss tilbake når vi opplever avslag i kjærlighet. Men den erotomane oppleves heller avslaget som en oppmuntring til ytterligere kontaktforsøk. Han eller hun tolker derimot enhver handling fra den utvalgte som en bekreftelse på at kjærligheten er gjensidig. At den erotomane blir oversett, kan eksempelvis tolkes som om den andre kun er blyg. Ja, selv at den utvalgte kjefter eller truer den erotomane, tolkes som bevis på deres kjærlighet. Det forklares heller med at han sier det motsatte av hva han mener fordi han forstår at vi må holde kjærligheten vår hemmelig, hadde hun ikke vært så glad i meg, så hadde hun ikke vist et så lidenskapelig utbrudd eller kjærligheten vår er så sterk at han er redd for sine egne følelser. De første vitenskaplige beskrivelsene klassifiserte lidelsen som en kjærlighetssykdom hos nevrotiske kvinner. I verket Maladie d'amour ou Mélancolie érotique fra 1623 av den franske legen Jacques Ferrand behandles kjærlighetens skadevirkninger hos kvinner. Der forklares fenomen som erotomani, hysteri, hypokondri og komplisert sorgreaksjon hos enker som utslag av indre gasser eller varme som spres i kroppen. Ferrand hevder der at selv om kvinner skjuler sin kjærlighet bedre enn menn, så brenner den dess sterkere. In which respect their appearance is like those raised stills where the fire cannot be seen from the outside. But look underneath, or place your hand on a ladys heart and you shal find a geat brazier burning brightly (Ferrand 1626, i Foucault 2006, s. 280). Fra tiden frem til forrige århundre beskrives Erotomani som "old maid's psychosis"og "erotic paranoia", og fokuset er på forvillet romantikk og seksualitet. I 1919 beskrev derimot den franske psykiater de Clerambeault et syndrom der særlig eldre ugifte kvinner utviklet vrangforestillinger om at menn fra høyere sosiale lag var forelsket i dem (Meyer 2003). Her gis det en tydeligere beskrivelse basert på observerbare kriterier. Atferden ville i dag blitt klassifisert som stalking, men det var sjelden at de truet eller skadet sine ofre. Kvinnene ble beskrevet som å forfølge og tilfeldigvis være i nærheten av sine utvalgte, eller å simulere sykdom eller nød for å appellere til kontakt. Hvem er den erotomane? I motsetning til beskrivelsene av old maids psychosis og de Clerembeaults syndrom finnes erotomani hos begge kjønn og alle samfunnslag. Tidligere trodde man at den utvalgte/offeret kom fra et høyere sosialt lag, ofte var en kjendis, og i praksis var uoppnåelig. Men flere undersøkelser viser heller at offeret ofte er personer den erotomane har truffet i det daglige eller tilfeldig. Typiske ofre kan være saksbehandlere på sosialkontor, leger, terapeuter, politimenn eller personer ansatt i servicesektoren. Mullen, Pathé og Purcell (2000) hevder at ansatte i helsesektoren er i en særlig risikogruppe ettersom de både kommer i kontakt med sårbare grupper og fordi innsatsen kan mistolkes som uttrykk for mer enn kun det profesjonelle. De oppsummerer forskningen på følgende 42 Sexologi : Prostitusjon 2012

43 Foto: Privat eie måte: Anyone can become the object of the disordered affections of the erotomanic and, although the high risk groups do have high status, they do not account for all the victims (Mullen, Pathé og Purcell 2000, s. 153). Diagnostikk og forståelse. de Clerembeaults syndrom er fremdeles en betegnelse som benyttes for å beskrive en spesiell variant av Erotomani, men syndromet har ingen formell status som psykisk lidelse. Erotomani beskrives derimot både i ICD og DSM-systemene som en undergruppe av Vrangforstillingslidelser (Paranoide psykoser). I ICD10 beskrives Vrangforestillingslidelse på følgende måte: Lidelse kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og vedvarende hørselshallusinose (stemmer), symptomer på schizofreni, som vrangforestillinger om kontroll eller markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for hjernesykdom er uforenlig med denne diagnosen (forfatterens understrekning). Erotomani forekommer både i ren form og i kombinasjon med andre vrangforestillinger eller organiske lidelser. Når erotomani forekommer sammen med andre psykoselidelser, brukes betegnelsen sekundær erotomani. Sekundær erotomani er vanligst hos personer med psykoselidelser som akutt paranoid psykose, vrangforestillingslidelse, schizofreni og bipolar lidelse (maniskdepressiv lidelse). Betegnelsen sekundær viser til at erotomanien opptrer som en del av grunnlidelsen og at den derfor i de fleste tilfeller vil frafalle når grunnlidelsen (for eksempel mani) bedres. Betegnelsen primær viser derimot til at erotomanien ikke kan forklares med en alvorlig psykisk lidelse. Denne inndelingen er derimot ikke enkel å gjøre i klinisk praksis. Det er for eksempel mulig å utvikle en schizofreni med sekundær erotomani, men at erotomanien består selv etter vellykket behandling av schizofrenien. Det er i slike tilfeller vanskelig å Svein Øverland fastslå om erotomanien er primær eller sekundær. Det kan være at erotomanien har vært til stede for utviklingen av de psykotiske symptomene eller at erotomanien skyldes restsymptomer fra schizofrenien. Behandling av erotomani består dessuten ofte av antipsykotisk medikasjon, så skillet mellom de to tilstandene er ofte diffust både når det gjelder diagnostikk, klassifikasjon og behandling. Ved sekundær erotomani i kombinasjon med bipolar lidelse, vil erotomanien oftest ledsage de maniske episodene og frafalle ved bedring eller depressive episoder. Med andre ord vil en ny erotomani også returnere med en ny manisk fase. Sekundær erotomani forekommer også ved en rekke organiske lidelser og tilstander, for eksempel sekundært til rusindusert delir og postoperative forvirringstilstander. Anderson m.fl (1998) fremhever såpass ulike tilstander som hjerneslag (både infarkt og blødning), ervervet hjerneskade, epilepsi, hormonforstyrrelser, hjernesvulst, etanolforgiftning, svangerskapsforstyrrelser, HIVinfeksjon, utviklingshemming og demens. Men hva med kjærligheten? Selv om Erotomani kan klassifiseres innenfor det psykiatriske spekteret, bør man selvsagt her som ellers være forsiktig med å sykeliggjøre varianter av normalpsykologiske fenomener. Sexologer, psykologer og pedagoger vet at kjærligheten kommer i mange former. I dagligtalen skiller vi blant annet mellom romantisk kjærlighet, morskjærlighet og altoppofrende kjærlighet. Kjærlighet

44 Foto: Linn Knutsen kan knyttes til mennesker, dyr, fedreland og til og med til ideer. De fleste av oss har opplevd ulykkelig kjærlighet og vet hvor smertefullt det kan være. I slike situasjoner er det vanlig å fantasere om hevn, om å bli tatt til nåde igjen, eller enda bedre; - å vinne kjærligheten triumferende tilbake etter å ha bevist sin troskap og kjærlighet mot alle odds. I bøker og film, i eventyr og sagn, er dette nettopp et hyppig tema. Nicol (2006) viser til at kjærlighet er et ekstremt mangetydig begrep. Kjærlighet viser til en rekke ulike tilstander mellom to personer; romantiske, seksuelle, tvangsmessige, platoniske, idylliserende, og voldsomme typer. Kulturer over hele verden har anerkjent kjærlighet som å inneha en særlig drivkraft og at ulykkelig kjærlighet kan rettferdiggjøre uheldige handlinger. De fleste vil ha sympati med en person som opplever ulykkelig kjærlighet. Fra vår egen verdensdel vet vi at såkalt crime passionelle i Frankrike kan medføre straffenedsettelse nettopp fordi man oppfatter at kjærlighet innebærer en anti-logisk komponent. Men de fleste vil også være enig i at kjærlighet dypest sett handler om å sette den annens behov foran sitt eget. Ved Erotomani derimot, nektet den erotomane å ta den utvalgtes perspektiv. Istedenfor insisterer han eller hun på at sitt eget syn er det eneste riktige. Men kjærlighet, gjengjeldt eller ikke, handler om å ville den andre vel. I god kjærlighet lar man hensynet til den andre være det viktigste. Ved erotomani presses den utvalgte, og opplever det heller som bad love. Meloy, Sheridan og Hoffmann (2008, s. 5) formulerer dynamikken slik: However, those who pathologically fixate have established a debt, and believe that payment is due. I verste fall kan den insisterende erotomane skade den utvalgte for å oppnå kontakt. Erotomanien dreier fra fiksering til stalking. Begrepet Fiksering har sin opprinnelse i det latinske ordet figo, som kan oversettes med å være bundet eller bundet fast. Å være fiksert på noe eller noen, er ikke i seg selv sykelig. Man kan være fiksert i en ide, en hobby eller en person, uten at det i seg selv fører til at man sjenerer omgivelsene. Å være fiksert på den andre er en naturlig del av det å være forelsket, særlig dersom forelskelsen gjengjeldes. Ved erotomanisk stalking ser man derimot en patologisk fiksering: Illustrasjonsbilde Den erotomane stalkeren har en opplevelse at han/hun har krav på noe tilbake. Det kan være oppmerksomhet, respekt, anerkjennelse eller en eller annen form for kontakt. Fikseringen øker i intensitet og fører til at stalkeren blir tiltagende fremmedgjort fra andre personer og samfunnet generelt. Enten kan fikseringen i seg selv medføre at stalkeren mister interessen for venner og forpliktelser, eller den kan innebære reising og økonomiske utlegg som gjør det vanskelig å følge opp dagliglivets rytme. Uansett er resultatet at fikseringen tar mer og mer over livet, og fører til tiltagende isolering og funksjonstap. Mullen, Pathé og Purcell karakteriserer den erotomanes typiske feiltolkninger på følgende måte: En overbevisning om at kjærligheten er gjensidig uten at den utvalgte har gjort noe som skal tilsi at det er riktig, eller på tross av at den utvalgte har demonstrert det motsatte. En tendens til å omfortolke all atferd til den utvalgte til å bekrefte at de to har et kjærlighetsforhold. En opptatthet av (det feilaktige) kjærlighetsforholdet slik at dette blir det sentrale elementet i den erotomanes liv. I tillegg er de følgende to momentene ofte til stede: 1) En overbevisning om at (det feilaktige) kjærlighetsforholdet til sist vil ende lykkelig. 2) Gjentatt forsøk på kontakt. 44 Sexologi : Prostitusjon 2012

45 Det siste kriteriet viser i praksis til stalking og til sammenhengen mellom de to begrepene. Det finnes mange andre årsaker til stalking enn erotomani, og langt fra alle personer med erotomani utøver stalking. På den annen side bør kjennskap om at en person har erotomani medføre at man bør ta dette som en av flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for samtidig utvikling av stalking. Forekomst og prognose av erotomani. I Retterstøl og Opjordmoens oppfølgingsstudie av seks pasienter med erotomani og erotomaniske grensetilstander (1991) baserte de seg på et utvalg av 1802 pasienter som ble innlagt innenfor samme periode ved norske psykiatriske sykehus. Dette utgjør 0,3 prosent av populasjonen. Kennedy m. fl (2002) gjennomførte en grundig undersøkelse av femten pasienter med erotomani ved bruk av semistrukturert intervju, diagnostikk og klassifikasjonskriterier for erotomani. Gruppen hadde en klar overvekt av sekundær erotomani. Resultatene viste at de fleste var sosialt isolert, uten kjæreste og arbeidsløse. 40 % hadde en nærstående slektning med vrangforestillinger eller en full psykoselidelse. Halvparten hadde utført stalking. Konklusjon. Erotomani har som alle andre psykologiske fenomener sannsynligvis eksistert like lenge som det har eksistert kjærlighet mellom mennesker. Utviklingen av sosiale medier, mobiltelefon og epost gjør det enklere både å komme kontakt med nye mennesker og presse sin kontakt på andre. En av konsekvensene er nok dessverre at Erotomani sannsynligvis blir et økende problem i årene som kommer. Det anbefales derfor at relevante faggrupper øker sin kompetanse på området. Forsiden til boka

46 MEDLEMSNYTT Foto: Aftenposten P sykologistudiet TEKST: HILDE WIEDE, AASLAND, PSYKOLOGSTUDENT De fleste utdanningene ved høgskoler og universiteter i Norge tilbyr ikke studentene sexologi eller seksualkunnskap. Denne mangelen er velkjent for de fleste av oss. Fremover vil redaksjonen i samarbeid med pedagogisk sexologisk fagforum synliggjøre prioriteringer av seksualkunnskap i studier. Vi vil invitere studenter til å skrive hva de tenker om sitt studie og utdanningsstedets prioriteringer. Gjennom et studentprosjekt gjorde jeg og noen medstudenter en undersøkelse for å finne ut hvor stor plass sexologi får i utdanningen av psykologer i Norge. Vi fant ut at det så å si ikke er sexologi eller noe om seksualitet i psykologiutdanningen i Norge i dag. Noen av årsakene som oppgis er at det er få som forsker på det, at feltet har lav status og man har lagt seg på en linje der undervisningen ikke skal være tematisk, men mer metoderettet. Så hvordan er status ved de ulike universitetene i dag? Ved universitetet i Tromsø er sexologi en del av helsepsykologi og i dette faget underviser tannlege og seksualvaneforsker Bente Træen. Sexologi tilbys også på bachelor- og masternivå. Tidligere tilbød universitetet i Trondheim fag om sexologi. Leif Kennair var en av dem som underviste i disse fagene, men det gjør han ikke lenger på grunn av vervet sitt som instituttleder. Ved Universitetet i Bergen tilbys sexologi som to valgfrie emner. Til sammen er de på 3 studiepoeng og emnene er svært populære blandt studentene. Ved Universitetet i Oslo er det per i dag ingen emner som har sexologi som hovedtyngde. Thore Langfeldt sier at da emnet ble tatt vekk for 7-8 år siden fikk han ingen begrunnelse for hvorfor. Leder av programrådet ved Psykologisk Institutt Nora Sveaass uttaler at Hvis vi skulle hatt et kurs om sexologi nå, så måtte det vært i stedet for noe annet. ologi. Klientene vil dermed ikke bli møtt med den forståelsen og behandlingen de har behov for. En annen konsekvens av den manglende kompetansen er at det kan føre til lite utforsking rundt seksualiteten til en klient, og lite åpenhet. Kanskje til og med unngåelse av seksuelt relaterte problemer. Man kan også ende opp med å kun behandle symptomer fremfor å behandle det faktisk underliggende problemet som har ført til at symptomene har oppstått. Seksualitet og psyke kan være adskilt, man kan ha en helt velfungerende seksualitet selv om du sliter psykisk og omvendt. Men det kan også være en link, og den burde vi være klar over. I tillegg er det viktig at studentene blir utfordret på dette området i utdannelsen, hvis ikke vil vi ikke ha noen forutsetning for å vite hvordan vi selv vil reagerer i settinger hvor seksualitet blir tatt opp. Vi snakker ikke om seksualitet på skolen, med foreldre og mange snakker ikke engang om sex med venner. Vi har lært at alle mennesker har implisitte holdninger som vi ikke erkjenner og/eller er klar over. Og dette vi er ikke være noe annerledes for oss, bare fordi vi er psykologer. Konsekvenser Mulige konsekvenser av at sexologi blir utelatt som tema på psykologistudiet er mange. En av konsekvensene kan være at nyutdannede psykologer som ikke er kompetente nok når de får klienter som har problemer knyttet mot sex- 46 Sexologi : Prostitusjon 2012

47 N ytt fra fagforumet TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE, VERNEPLEIER OG MEDLEM AV PEDAGOGISK SEXOLOGISK FAGFORUM I NFKS Vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) tilbyr studentene fordypning i emnet «Sexologi og funksjonshemming». Studentene har hatt tilbudet siden Tonje Strøm er en tidligere vernepleierstudent som har benyttet seg av tilbudet. -Fordypningen ga meg økt fokus på nødvendigheten av informasjon og opplæring av tjenestemottakere. Seksualitet er et grunnleggende behov hos alle mennesker, selv om ikke alle har evne til å vise det, sier Strøm. Gerd Hilde Lunde, lektor ved HIOA Institutt for Atferdsvitenskap har sammen med sin leder Karen Engeland vært pådriverne for å opprettholde dette tilbudet. Fram til nå har det vært ca 5 studenter som har valgt fordypningen hvert år og det kan se ut til at tilbudet blir mer populært nå som det har blitt mer kjent blant studentene, sier Gerd Hilde Lunde. For 2012 har de 7 studenter i fordypningstemaet. Strøm valgte emnet fordi hun innså at seksualitet kunne være en kilde til frustrasjon. - Jeg hadde møtt tjenestemottakere der en kunne anta at manglende kunnskap om samliv og seksualitet var en kilde til frustrasjon. Denne fordypningen ga meg økt fokus på nødvendigheten av informasjon og opplæring av tjenestemottakere, sier Strøm. En vernepleier kan arbeide med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Jobben deres er spesielt knyttet til personer med utviklingshemming, men vernepleieren finner man også i arbeid med blant annet mennesker med fysiske funksjonshemninger, rusproblemer og psykiske lidelser. Rammeplanen til vernepleierutdanningen sikrer at alle vernepleierstudenter i landet undervises i sexologi, men hvor mye undervisning studentene faktisk får praktiseres ulikt. Dette varierer mye og kan være alt ifra et helt fag til en halv dag med undervisning i sexologi i løpet av en 3-årig bachelor-utdanning. grundige emnene innenfor sexologi. Faget er på 30 studiepoeng og omfatter både undervisning og praksis. Studentene kan velge fordypningen under utdanningens tredje år og praksis er en stor del av tilbudet. Studentene skal finne en problemstilling mens de er i praksis ut ifra praksisstedets behov. Problemstillingen kan for eksempel være å øke klienters kunnskap om seksualitet, tilrettelegge for enkelt- eller gruppeundervisning og bidra til å skape et seksualvennlig miljø for personer eller grupper som har problemer med dette i dag, sier Lunde. Strøm fikk selv erfare resultatene av teorien da hun var i praksis. - I min fordypningspraksis holdt jeg kurs for en mann med diagnosen lett psykisk utviklingshemming, der jeg fikk ta i bruk materiell jeg var blitt kjent med gjennom studiet. Mannen scoret bedre på tester etter opplæringen, forteller Strøm. I tillegg til praksis har studentene 9 uker med teoretisk fordypning, samt 2 uker i forkant med teori om samfunnsvitenskapelig metode. Emnet er på totalt 20 uker til sammen, siste vårsemester. I år har vi i tillegg til bacheloroppgaven utviklet kurs for ansatte ved studentenes praksissted om hvordan de kan utarbeide prosedyrer i forhold til seksuelle overgrep, tekniske hjelpemidler og igangsetting av kurs i bolig og i bydel, forteller Lunde. Strøm mener at hun har hatt veldig bra utbytte av å lære mer om sexologi og funksjonshemming. - Etter min mening bør langt flere helse- og sosialarbeidere kurses på området for at temaet seksualitet skal få større fokus i vårt arbeid med tjenestemottakerne. Dette gjelder også fokus på hygiene. Vi har lettere for å gå inn og hjelpe klienter der de har utfordringer knyttet til hygiene, fremfor å gi dem tidkrevende opplæring, avslutter Strøm. Emnet «Sexologi og funksjonshemming» er et av de mer

48 MEDLEMSNYTT Institutt for atferdsvitenskap Sexologi og funksjonshemming Sexologi er et fagområde som ofte er forsømt i forskning om livskvalitet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Mange tjenesteytere har derfor ikke tilstrekkelig kompetanse på dette området. Fakta om studiet Studieopplegg : deltid - 3 samlinger à 3 dager Studiepoeng: 15 Antall semestre: 2 Studiested: Kjeller Studiestart: Høst 2012 Studieavgift: kr ,- totalt Søknadsfrist: Kvalifikasjonskrav: Treårig høgskoleutdanning innen helse- og sosialfag 48 Sexologi : Prostitusjon 2012

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Krenket, men ikke offer

Krenket, men ikke offer Overgrep Anne Grytbakk er barnevernpedagog og har fått stipend fra FO for å skrive denne artikkelen. Hun har videreutdanning i barne- og ungdomsvern og mastergrad i sosialt arbeid. Grytbakk har vært saksbehandler

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Stjeling blant ungdom

Stjeling blant ungdom Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1 Innhold Innledning...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer