Høstnummer Bildet viser inngangsportalen til det første dagkirurgiske senter, sykestuen i Efesos, bygget rundt 100 f.kr
|
|
- Håkon Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høstnummer 2011 Bildet viser inngangsportalen til det første dagkirurgiske senter, sykestuen i Efesos, bygget rundt 100 f.kr Innhold: s2: Leder (Jørgen Nordentoft), s 4 Rapport IAAS verdenskongress (Tone Pahle) s 7: Rapport IAAS verdenskongress (Randi Rognstad) s 10: Program Nordaf 16. vintermøte, s 13: Postoperativ smerte (Johan Ræder), s 17 Andre dagkirurgiske møter, s 18: Redaktørens hjørne (Inge Glambek), s 20: Vekting av gynekologisk dagkirurgi (Knut Hordnes), s 22: De første anestesiologene var tannleger (Inge Glambek)
2 LEDER Av styreleder Jørgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital DRG-sagen Det er nok ikke kun på Martina Hansens Hospital vi ser den fulle (?) konsekvens av de jevnt hen halverte DRG-satser i dagkirurgien i forhold til de inneliggende satser. Det forekommer helt klart at det momentum der var i norsk dagkirurgi er satt i revers på grunn av de vedtatte lavere satser på dagkirugi. Utviklingen bekymrer ikke blott oss i NORDAF, men også i f. eks. Norsk Gynekologisk Forening der har henvendt seg til oss i denne anledning. Som nevnt i siste leder på denne plass: Dagkirurgi burde være en klar strategisk satsing og burde følges av incentiver. En annen bekymring når vi nu har lettet på lokket: Det er helt i mot både nasjonale og internasjonale anbefalinger å nedbryte prinsippet om selvstendige dagkirurgiske avdelinger eller avsnitt. Det er sannsynligvis både korttenkt og uønsket i forhold til ressursbruk og kvalitet. Í Trygge Hender Det nasjonale pasientsikkerhetsprosjekt er nu i full gang. Omfanget av pasientskader for 2010 er nettopp framlagt via delprosjektet Global-Trigger- Tool. Stikkprøvekontrollen av inneliggende pasientjournaler der er metoden i GTT har vist 14 % skader av varierende karakter og alvorlighetsgrad. Der ser således ut til å være et problem. De øvrige delprosjekter i Trygge Hender herunder sjekklister i forbindelse med kirurgi - skal nu gjennomføres. Håpet er å oppnå færre pasientskader via nye redskaper og endret adferd/kultur.. Vi har fornøyelsen å kunne presentere mer informasjon om dette omfattende prosjekt på vintermøtet i januar. Link til prosjektet: panjen.no Internasjonalt IAAS kongressen i København (se div. referater) ble en faglig suksess og vi har nettopp erfart, at NORDAF slipper for å betale den stillede garanti til kongressen på DKR. Det var jo hyggelig i flere dimensjoner. DaySafe Project - undersøkelsen. I regi av IAAS og med økonomisk støtte fra EU er Norge deltager i en 3-årig europeisk undersøkelse med fokus på organisering, volumen, effektivitet og kvalitet ved dagkirurgisk aktivitet. Målet med Day- Safe er å samle evidens og bidra til benchmarking og anbefalinger i forhold til europeisk dagkirurgi - eller som det framgår av prosjektbeskrivelsen: The main objective of the project is to improve patient safety and quality of hospital care through the promotion of DS best practices and standards. In order to assess DS organization and performance, we are carrying out quantitative and qualitative surveys with a different degree of details in all participating countries.
3 I første del av prosjektet har en rekke norske dagkirurgiske avdelinger og private klinikker - ytterst positiv bidratt. Takk til dere alle både i og utenfor NORDAF sitt styre! I forbindelse med undersøkelsens neste deler vil vi igjen be om hjelp og deltagelse fra en del av dere i norsk dagkirurgi. Anestesilege Morten Finne, Bergen (morten.finne@norskanestesi.as) har innvilget i å assistere undertegnede i forbindelse med denne viktige undersøkelse som praktisk koordinator. DaySafe har sin egen nettside hvor man kan få flere opplysninger om prosjektet og følge de innkomne resultater: - Eller via IAAS sin nettside: iaas.../european-projects VINTERMØTE I NORDAF 2012 Vi ser fram til å byte nettopp deg og dine kolleger velkommen på vårt neste vintermøte (nr. 16) på Clarion Airport Hotel, Gardermoen den 13. og 14. Januar Programmet ser du nedenfor. Informasjon om / tilmelding til møtet via: evt. kontakt Kristin Solstad Kristin@ksci.no Mob: Presentasjoner fra de siste 5 års Vintermøter er å finne på vår nettside: Jørgen Nordentoft Leder Nordaf Husk vintermøtet på Clarion, Gardermoen 13. og 14. januar
4 9. Internasjonale dagkirurgiske kongress, København mai 2011 Tone Pahle Diakonhjemmet sykehus Det var flere årsaker til at årets kongress var svært attraktiv for oss fra Diakonhjemmet i Oslo; Programmet spendte over mange relevante og interessante temaer som absolutt er aktuelle i en hektisk hverdag på vår dagkirurgiske enhet. Muligheter for å kunne besøke utstillingen på kongressområdet og derved danne oss et bilde over hva som er tilgjengelig av utstyr og hjelpemidler. Både treffe og få tid til å diskutere fag og erfaringer med kollegaer fra andre institusjoner og andre land. Samtidig ligger jo København som kjent i nærheten av Norge. Dette antok vi ville bety at det ble en stor skandinavisk kontingent hvilket ville kunne øke utbyttet av faglige diskusjoner da
5 vi har mye felles innen vårt skandinaviske helsevesen. Samtidig så vi på det som nyttig å få tid til å diskutere og dele følgende temaer med gode kollegaer fra eget sykehus; Bevisstgjøring av at vi faktisk er gode på mange områder. Tid til å snakke sammen mere uformelt og sammen samle erfaring tverrfaglig for å bringe dette tilbake til eget sykehus. Det vil alltid være problematisk å få med seg det beste på en kongress uten å løpe fra forelesningssal til forelesningssal. Derfor diskuterte vi oss frem til en fordelig som ville komme oss alle og ikke minst våre pasienter til gode. Kongressen startet med historikken bak dagkirurgi. Det ble invitert til Nicoll Lecture med tittelen "Clinical research in Ambulatory Anesthesia and Surgery - Why even bother". En slik heading fenger og med en så entusiastisk foreleser som Paul White satte det standard for kommende dagers forelesninger. For over 100 år siden rapporterte en skotsk barnekirurg, James Nicoll, om gode erfaringer etter at i underkant av 9000 barn over en 10 års periode var blitt operert dagkirurgisk. Det er interessant at i mere enn 100 år senere - regnes dette som den foretrukne behandlingsmåten for barn og etter hvert også for voksne og sågar også de eldste pasientene våre. Hovedproblematikken har vært og er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvilke pasienter som kan opereres dagkirurgisk, hva kreves av forundersøkelser, faste, bruk av egne medisiner, valg av anestesiform, innledning av anestesi, teknikk, smertebehandling (opioider versus NSAIDs), hjemreise kriterier og postoperativ oppfølging, samt det alltid ubehagelige temaet økonomi. Alle disse områdene er relevante for grad av suksess. Ved å redusere postoperative komplikasjoner som følge av inngrep og anestesi vil omsorgen for pasientene forbedres og utgiftene reduseres. Spesielt viktig vil dette bli nå når stadig mere avanserte inngrep utføres dagkirurgisk. Kriterier for utvelgelse av pasienter egnet til dagkirurgi ble fokusert på fra flere forelesere. Bl.a. ble det diskutert om ASA scoring fortsatt gir et riktig bilde av den dagkirurgiske pasientens tilstand. Vi ser at komorbiditet er en økende del av den dagkirurgiske pasientens sykehistorie. Det ble diskutert bruk av ultralyd ved regionalanestesi og kombinasjon av regionalanestesi og generell anestesi eller regionalanestesi som den eneste anestesiteknikken. For dem av oss som allerede er tilhengere av bruk av ultralyd ved anleggelse av nerveblokader ble det holdt en godt faglig vinklet forelesning om temaet fra Axel Saunter på Rikshospitalet i Oslo. Vi fikk en ytterligere bekreftelse på hvilket godt hjelpemiddel dette er og hvordan pasienter som har en god regional anestesi får færre postoperative problemer (smerte og kvalme) og
6 derved kanskje et bedre resultat. Axel Saunter påpekte at regionalanestesi ytterst sjelden gir sirkulatoriske og respiratoriske problemer, mens bruk av opioider påvirker alle organer. Samtidig kom Thomas Cutter fra USA med en del motforestillinger. Han mente at regionalanestesi i dagkirurgi har sine begrensninger ved at resultatet er avhengig av at den som legger regionalanestesien kan teknikkene. Han mente dessuten at det ikke er bevis for at ultralyd forbedrer sikkerheten i regional anestesi. I tillegg påpekte han at regionalanestesi er mere tidkrevende og at innlegging av kateter kan føre til komplikasjoner. Det var flere forelesninger rundt temaet den dagkirurgiske pasienten uten familie/- venner/støtteapparat rundt seg og pasientens evne til å samarbeide. Tilsvarende forbedres det stadig måten den preoperativ vurderingen av pasientene utføres; elektronisk, pr skjema sendt i posten eller ved personlig samtale. Valg av metode vil være sterkt avhengig av pasientgruppe og alder ble det kommentert fra salen. BMI er et stadig tilbakevendende spørsmål. Har dette betydning lenger? Foreleser mente nei, flere av tilhørerne var mer skeptiske. Men mitt inntrykk var at konklusjonen ble at det hele dreier seg om erfaring - som i alt annet innen anestesi. Det skal sies at det ikke er selve overvekten som er problemet, men heller alle sykdommene som kan komme som følge av overvekt. Det er som alltid nødvendig å ha en plan B. Det var spennende å få nærmere informasjon om det private helsevesenet kontra det offentlige i forskjellige land. Det var elegant lagt opp som 3 separate forelesninger hvor den nordiske modellen, den amerikanske og den tyske modellen ble omtalt. Det er all grunn til bekymring i enkelte land for fremtidens behandling av en økende mengde behandlingstrengende pasienter og et manglende volum på tilbud fra det offentlige. Pasienten med diabetes ble sett på som ideell for dagkirurgi da det er viktig for pasienten å føle seg trygg og sikker på sin insulinbehandling og dette gjøres best i eget, kjent miljø. Foreleser snakket ut fra de tre teoriene; Tett kontroll av den diabetiske dagkirurgi pasienten er helt nødvendig. Tett kontroll av den diabetiske dagkirurgi pasienten er ikke bedre. Tett kontroll av den diabetiske dagkirurgi pasienten er verre. Konklusjonen ble at denne pasientgruppen som oftest har det best i hjemmet og dette er det de ønsker selv. For oss som lever i Norge og har mange yngre pasienter er temaet røyking og kanskje viktigst av alt snusbruk interessant. Ikke overraskende var det gjort en undersøkelse om dette i Sverige. Dette er et tema som er oppe til diskusjon hyppig - spesielt hvor lenge før kirurgi pasientene bør slutte å røyke. Resultatet av undersøkelsen viste at både røyking og snusbruk reduserer postoperativ kvalme. Dette er et tema vi bør ta opp i Nordaf, men kanskje mer vinklet mot når skal de slutte før inngrep (anbe-
7 falingen ligger på 4-8 uker) og har det noen betydning at pasientene snuser umiddelbart postoperativt? Lokalanestesi har fått sin renessanse. Den ble omtalt som "The ideal drug for painprotection". Blokkering nærmest operasjonsfeltet er målet, gjerne med stort volum og lav konsentrasjon. Lokalanestesi injisert i kneet i forbindelse med et inngrep fører til mindre postoperativ smerte, raskere mobilisering og raskere utskriving. Det skal ikke være gjort undersøkelser som påviser øket infeksjonstendens. Lokalanestesi er enkelt, sikkert og kostnadsbesparende. Chondrotoksisitet er ikke påvist ved bruk i hofter men skal være beskrevet ved skulderkirurgi. Det ble spurt hva kan vi gjøre for å overbevise kirurgene om at bruk av lokalanestesi er gunstig, i den sammenheng er det viktig å huske at det faktisk var kirurgene selv som begynte å bruke lokalanestesi. Paul White fokuserte på at bruk av ketamin i små doser reduserer opioidbehovet, bruk av remifentanyl gir pasientene en signifikant større smertescore og krever mere postoperativ bruk av analgetika. Foreleser uttalte at "opioider er en redning når alt annet svikter". Han kom tilbake til det vi alltid har visst - at det er bedre å forebygge enn å behandle. Derfor mente han at alle skal ha lokalanestesi og helst en perifer nerveblokade samt NSAIDs. Postoperativ oppfølging av den dagkirurgiske pasienten ved spørreundersøkelser er alltid nyttig og lærerikt og ble anbefalt. Spesielt vedrørende smerteproblematikk. Narinder Rawal fra Sverige refererte til tallmateriale som viste at % av utskrevne dagkirurgi pasienter har moderat til alvorlige smerter i løpet av de første timene. Smerte er en kjent faktor i postoperativ kvalme problematikk, tilsvarende valg av opioider. Paul White anbefalte tilleggsbruk av sympatolytika (esmolol), alfa2- agonister/antagonister og ketamin samt iv NSAIDs. Hovedårsak for reinnleggelse etter dagkirurgi er smerteproblematikk. En stor takk for Nordafs stipendium, vi fikk lært mye, sett mye og gledet oss over mulighetene til å sykle til kongressen hver dag og i skinnende sol.
8 Dagkirurgisk verdenskongress i København Randi Rognstad, Operasjonssykepleier, Dagkirurgisk enhet Rikshospitalet På Nordafs vintermøte på Gardermoen i januar 2011 ble jeg en av de heldige vinnerne av et reisestipend pålydende kr.5000, som jeg benyttet til å reise til København. København i mai er en reise verdt selv uten verdenskongress i dagkirurgi. Værgudene viste seg fra sin mest praktfulle side, og det var til tider med stor anstrengelse at man måtte gå inn på forelesninger/ foredrag i stedet for å forbli i solen. Det er gitt ut en Abstact Book til verdenskongressen, og adressen er Programmet for kongressen var delt på 3 store auditorier med fortløpende foredrag, og et fjerde auditorium for frie foredrag. Her følger et lite utdrag av noen av de foredrag jeg valgte å være tilstede på. Første foredrag. Ian Jackson York Teaching Hospital NHS Foundation Trust, United Kingdom Tema: Skal rutinemessig tromboseprofylakse gis til pasienter som gjennomgår dagkirurgisk behandling? - Er det klare retningslinjer for tromboseprofylakse ved behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PT)? - Hvem er risikopasientene? - Hvordan unngå at disse får komplikasjoner? - Når skal man eventuelt igangsette profylaktisk behandling? Det ble diskutert genetiske forskjeller. DVT og PT er hyppigere forekommende i Europa enn for eksempel i India. Konklusjonen fra foredragsholder var: Rutinemessig nei til profylaktisk behandling. Risikopasienter - ja til profylaktisk behandling. Andre foredrag. Maria Janecskó Day Surgery Center-Budaörs, Hungary Tema:Er det risiko forbundet ved å operere coronarstentede pasienter dagkirurgisk? Ved eventuell dagkirurgisk behandling skal disse ikke stoppe med sin antikoagulasjonsbehandling. Det viktigste er at behandlingen blir forsvarlig utført og at pasientene blir ivaretatt etter rutinemessige retningslinjer. Preoperativt må man foreta en evaluering /vurdering av pasienten: - - Type coronarstent. - - Alder på coronarstent. - - Antall coronarstenter. - - Hva slags type kirurgi skal utføres? - - Blødningsfare? Tredje foredarg. Sibylle Kozek- Langenecker Evangelical Hospital Vienna, Austria Tema: Kan peroperativ blødning og koagulasjonsproblemer bli oppdaget ved bedside tests? Hvordan oppdage eventuelle koagulasjonsproblemer/ sykdommer som kan forårsake peroperative blødninger?
9 Spørreskjemaer preoperativt for å avklare familiære/- arvelige blodsykdommer? Det ble ingen klar konklusjon i forhold til dette tema, men det er opp til hvert senter å ha sine egne gode rutiner. Fjerde foredrag: Jan Jakobsson Karolinska Institutet, Sweden Tema:Pasienter uten et sosialt nettverk. Er det ok å sende disse alene hjem etter endt behandling? Her ble det spennende meningsutvekslinger og spørsmål fra salen. Når oppstår eventuelle postoperative komplikasjoner? Er postoperatint tilsyn primært for kos/hygge mer enn medisinsk betinget? Konklusjonen fra foredragsholder var klar: Going home alone is ok, men pasienten må være grundig informert mht komplikasjoner postoperativt så som blødning/ hematom/ infeksjon. Femte foredrag: Peter Funch Jensen, Danmark Tema: Trenger vi grenser for overvekt ved dagkirurgisk behandling? Har de forskjellige behandlingssentrene samme grense for Body Mass Index? Ingen klar konklusjon. Sjette foredrag: Peter Larsson Astrid Lindgrens Childrens Hospital, Sweden Karolinska University Hospital, Sweden Tema:Dagkirurgisk behandling av barn. Hva med premedikasjon til barn. Hvorfor gis dette? I og med at anestesimidlene er forbedret er det også diskusjoner rundt dette med premedikasjon til barn før behandling. Skal dette gis peroralt eller nasalt, eller er det overhodet behov for premedikasjon? Her er det åpent for diskusjoner på de respektive behandlingssentrene. Et annet diskusjonstema er om det finnes en nedre grense for behandling av barn dagkirurgisk. Ingen enhetlig klar konklusjon. Hva med postoperativ smertelindring av barn etter dagkirurgisk behandling. Det som viser seg å være viktig er å gi god informasjon om forventet smerte til barn og foresatte, og å legge opp et godt regime for smertebehandling. Mine erfaringer fra Verdenskongressen i København er udelt positive. Det er utrolig spennende å møte nye kollegaer fra hele verden, og man blir inspirert av å gå på foredrag. På den sosiale fronten var det lagt opp til en mottagelse i byens rådhus, hvor det ble servert fylte pannekaker og forfriskende drikke. Festmiddagen var også et flott arrangement med nydelig mat og dertil gode viner. Dans utover natten til levende musikk for de som ønsket det, og det var en danseglad gjeng deltagere fra hele verden. Takk for en flott kongress.
10 NORDAF - Vintermøte 2012 Fredag 13. og Lørdag 14. januar CLARION OSLO AIRPORT HOTEL, GARDERMOEN. Fredag 13. januar : Registrering. Besøk våre utstillere. Kaffe og rundstykker : Offisiell åpning av utstilling (i utstillingslokalet) : Åpning v/leder, NORDAF: J. Nordentoft, Martina Hansens Hospital : Spesialisthelsevesenet nå og i fremtiden : IKT i helsevesenet. Hva er målet? Erik Hansen. Dir. Nasjonal IKT : Akutt Dagkirurgi. Prof. Johan Ræder, UiO, Ullevål : Pause. Besøk våre utstillere : Nasjonalt Pasientsikkerhetsprosjekt: I Trygge Hender`. Dr. Ellen Tveter Deilkås. Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret : Lunch (start kl ). Besøk hos utstillere : Tromboseprofylakse i dagkirurgien. Indikasjoner, behandling og preparater. Ovl. Ola Dahl, Forskningsdirektør, Sykehuset Innlandet : Den problematiske pasienten: Den eldre dagkirurgiske pasient. Logistikk/sykepleie/anestesi og kirurgi. Eli Lundemo Øieren/ Nina Myhre/ Bjarte Askeland/ Inge Glambek : Pause. Besøk våre utstillere : Omstillinger og endringer. På helsa løs? Karin Hjertaker. Cand. mag. Bedriftsrådgiver/Coach. STD A/S : Pause. Besøk våre utstillere : Generalforsamling med valg til styret : Apéritif i forhallen ved restauranten : Festmiddag med underholdning, dans og nattmat
11 Lørdag 14. januar : Når ting (nesten) går galt Hva kan vi lære? 4 cases : Pause. Besøk våre utstillere : 30 år i plastikk-og dagkirurgiens tjeneste. Dr. Jarl Bunæs, Bunæs-klinikken, Sandvika : Frie foredrag (4 foredrag a 8 min.) : Pause. Utstillingsbesøk : Nye muligheter - trender i dagkirurgien Innleder og møteleder: Professor Johan Ræder, OUS / Ullevål : Logistikk-simulerings-prosjekt- Stipendiat Lene Berge Holm, AHUS : Kontinuerlig postoperativ regionalanalgesi med tåteflaske. Sune Øhman og Ole Schlechter, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo : Rekonstruksjon av n. fascialis. Overlege Therese H. Bjark Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Rikshospitalet : Lunch for de som har bestilt og betalt for denne. Vel hjem, og velkommen til neste vintermøte samme sted og omtrent samme tid.
12 A-CT11014_A-CT :14 Seite 1 A-CT11014 B. Braun Mesh Range One Indication. One Mesh. Groin Hernias: Optilene Mesh: Reduced weight and large-pore mesh with exceptional stability. Optilene Mesh LP: Extra light and large-pore mesh implant to reduction of postoperative and chronic pain in inguinal hernia. Ventral Hernias: Optilene Mesh Elastic: Mesh implant with large pores that mimics the abdominal wall elasticity to preserve is physiology. Omyra Mesh: cptfe implant with a macroporous structure that combines: Anti-adhesion properties + Excellent peritoneum integration. All this with significantly reduced bacterial infection. B. Braun Phone + Fax + www.
13 Postoperativ smerte: Undervurdert og underbehandlet. Johan Ræder har skrevet nedenstående leder i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 18, Han henviser til 2 artikler i samme nr. hvor smertebehandling av primært inneliggende norske pasienter omtales. Konklusjonene er likevel universelt gyldige - således også i dagkirurgisk sammenheng. Artikkelen er minimalt redigert av Jørgen Nordentoft. Johan Ræder (f. 1954) er overlege ved avdeling for anestesiologi ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål og professor II ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Altfor mange har vondt etter operasjoner, på tross av at vi både har gode hjelpemidler og tilstrekkelig kunnskap. Det er på tide å gjøre noe mer med dette Hvert år blir ca hver 10. nordmann operert. Kirurgi innebærer skade av vev og nervetråder, men den naturgitte smerten etterpå er uhensiktsmessig. Ekstra smerte knyttet til varsling av postoperative komplikasjoner vil oftest bryte gjennom god smertelindring uansett, og dessuten være ledsaget av andre og mer pålitelige kliniske parametre. Den første artikkelen til Fredheim og medarbeidere i dette nummeret av tidsskriftet viser at smertelindringen oppfattes som uakseptabel hos så mange som 38% av voksne, inneliggende, nyopererte pasienter(1). Dette skyldes både at smerte registreres og dokumenteres for dårlig og at tilgjengelige medikamenter og metoder ikke brukes optimalt. Registrering og dokumentasjon av smerteintensitet bør være like naturlig som å registrere eksempelvis pulsfrekvens, blodtrykk, kroppstemperatur og naturlige funksjoner. Vårt gamle visitt-mantra om Hvordan har vi det i dag? er definitivt ikke godt nok. Pasienter må observeres og utspørres spesifikt om smerte slik at man får tak i forekomst, intensitet, varighet og utløsende eller lindrende faktorer. Hovedproblemet i smertebehandlingen, som omtales i den andre artikkelen (2), er å avveie risiko og bivirkninger versus nytte. Nytten, dvs smertelindring, ansees som noe subjektivt og uspesifikt, mens redselen for meget sjeldne, men objektive og alvorlige komplikasjoner kan bli for stor. Derfor får man ofte underbehandling. Multimodal behandling anbefales, dvs bruk av mange forskjellige metoder som alle bidrar med smertelindring uten å øke sjansen for bivirkninger tilsvarende. Et viktig mål er å redusere bruk og doseringav opioider, bl.a. fordi disse hyppig gir tretthet, kvalme, obstipasjon, søvnforstyrrelser og evt risiko for respirasjonsdepresjon. Et eksempel er nyopererte brystkreftpasienter, som fikk en kombinasjon av paracetamol, NSAID av cox-ii hemmer type, glukokortikoid og lokalanestesi. Hele 40% av pasientene anga at de var helt fri for all smerte gjennom de tre første dagene, uten å bruke opioider(3). Vi må imidlertid være forberedt på å bruke opioider når de behøves.
14 Postoperativ smerteforskning dreier seg særlig om fire spørsmål knyttet til pasienter hvor vi ikke lykkes: Kan vi bli bedre på å justere utvalg av multimodale komponenter tilpasset den enkelte type inngrep? Kan vi ta i bruk enda flere medikamenter og metoder? Kan vi forutsi hvilke pasienter som får mye postoperativ smerte? Kan vi forebygge kronisk smerte? Per i dag vet vi at genetiske forhold og psykososiale faktorer er viktige for både postoperativ smerteopplevelse, medikamenteffekter og eventuell utvikling av kronisk smerte (4). Likeledes vet vi at smertetilstander før operasjon, enten knyttet til aktuelle lidelse eller andre lidelser, har betydning. I fremtiden kan vi tenke oss bedre skåringsystemer til å forutsi hvilke pasienter som får særlig plagsomme smerter. Begge artiklene til Fredheim og medarbeidere tar for seg inneliggende kirurgi hos voksne. I Norge gjøres i dag mer enn 50 % av alle kirurgiske inngrep som dagkirurgi, og det er god grunn til å tro at forholdene her er litt annerledes. Blant annet vil NSAIDs, herunder cox-ii hemmere, bli brukt hos de fleste pasientene (5) og fokus på peroral behandling vil nødvendigvis bli enda sterkere(6). Like etter store operasjoner vil man i en del tilfelle være redd for blødninger og ustabil sirkulasjon, og således ikke ønske å bruke potensielt nyretoksiske NSAIDs, selv om en eventuell nyresvikt oftest er reversibel. I stedet vil titrert, intravenøst opioid i nødvendige og ofte store doser oppleves trygt, fordi man på en post-operativ overvåkingsavdeling raskt kan gripe inn ved begynnende respirasjonsdepresjon. Denne avveiningen bør være annerledes når pasienten er kommet i stabil sirkulatorisk fase på en sengepost eller er sendt hjem. Redsel for forsinket bentilheling etter ortopedisk kirurgi, som er godt dokumentert hos forsøksdyr men ikke hos pasienter(7), kan også resultere i at pasienter ikke får NSAIDs. Det kan synes som om den marginale risikoen for NSAIDs bivirkninger ved korttidsbehandling er overdrevet, og fører til økt bruk av opioider og i verste fall alvorlige bivirkninger av dette. Vi har i Norge i senere tid hatt flere medieomtalte dødsfall og nestendødsfall på sengepost hos nyopererte pasienter. De fikk store doser opioider under mangelfullt tilsyn, og svært lite ikke-opioide midler (8). Svaret på dette er ikke å la pasientene ligge med smerte, men å lage gode rutiner for optimal ikke-opiod smertelindring. Om nødvendig skal man absolutt supplere med opioder på toppen, men i titrerte doser, til effekt og under adekvat overvåking. Et hjelpemiddel her kan være ny, trådløs teknologi som muliggjør overvåking av pustefunksjon og oksygen metning på pasienter som ligger alene på vanlig sengepost (9). Vi har en jobb å gjøre for våre smertepåvirkede pasienter etter operasjoner. Vi har kunnskap og godt verktøy tilgjengelig. Mye kan gjøres ved simpelthen å erkjenne og implementere dette. Gode basisrutiner bør tilpasses forholdene på det enkelte sykehus, det aktuelle inngrep og den enkelte pasient.
15 Referenser 1. Fredheim O, Kvarstein G, Undall E, et al. Postoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus. Tidsskr Nor Legeforen, nr. 18, 2011;; 131: Fredheim O, Borchgrevink P, Kvarstein G, Breivik H. Behandling av postoperativ smerte hos inneliggende voksne pasienter. Tidsskr Nor Legeforen ;; 131: Hval K, Thagaard KS, Schlichting E, Raeder J. The prolonged postoperative analgesic effect when dexamethasone is added to a nonsteroidal antiinflammatory drug (rofecoxib) before breast surgery. Anesth Analg 2007;;105: Werner MU, Mjobo HN, Nielsen PR, Rudin A. Prediction of postoperative pain: a systematic review of predictive experimental pain studies. Anesthesiology 2010;;112: Segerdahl M, Warren-Stomberg M, Rawal N, et al. Clinical practice and routines for day surgery in Sweden: results from a nation-wide survey. Acta Anaesthesiol Scand 2008;;52: Raeder J. Postoperative pain. In: Raeder J, ed. Clinical Ambulatory Anesthesia, Cambridge University Press, 2011: Dodwell ER, Latorre JG, Parisini E, et al. NSAID exposure and risk of nonunion: a metaanalysis of case-control and cohort studies. Calcif Tissue Int 2010;;87: Ref Type: Internet Communication 9. Taenzer AH, Pyke JB, McGrath SP, Blike GT. Impact of pulse oximetry surveillance on rescue events and intensive care unit transfers: a before-and-after concurrence study. Anesthesiology 2010;;112: Historisk kuriosum (red.) Den første hypodermiske nål ble oppfunnet av sveitseren Christopher Ubren i Han injiserte opium intravenøst til en hund gjennom en metalltube. Kanylen som vi kjenner den ble oppfunnet av den irske legen Francis Rynd ( ). Bildet viser en praktisk reisesett med sprøyte og medbragt rusmiddel.
16 Fortsatt en viktig søsterforening Inge Glambek, leder NIFS Behandling av kroniske sår koster hvert år store summer. Bare leggsår koster årlig rundt 2 % av det totale norske helsebudsjettet mye p.g.a. dyrt bandasjemateriell. Foruten å ha Norges flotteste akronym, har NIFS etter hvert fått en viktig posisjon i sårbehandling i Norge. Som jeg har skrevet i tidligere høstnummer av Dagkirurgisk forum, ligner foreningen mye på Nordaf. Det er en tverrfaglig organisasjon med ca 700 medlemmer, og foreningen arrangerer et årlig seminar første helgen i februar. Disse seminarene har blitt veldig populære, og man tar for seg et nytt tema hvert år. Tema i 1998 var Generelt om kroniske sår, 2000 Venøse sår, 2001 Diabetes fotsår, 2002 Trykksår /den syke sårpasienten, 2003 Arterielle sår, 2004 "Diabetesfoten", 2005 "Venøse leggsår, 2006 "Når såret ikke vil gro, 2007 "Diabetesfoten - en utfordring for pasient, familie og helsetjenesten", i 2008 Trykksår, 2009 Infeksjoner i sår, 2010 Det vanskelige sår, i 2011 Det kompresjonstrengende sår. Neste år holdes seminaret på RicaMaritim Hotell i Haugesund torsdag 2. og fredag 3. februar. Tema denne gang er Den diabetiske fot, som skal være tema omtrent hvert 5. år. Programmet er godt og variert. Det tar for seg nyeste behandling av diabetes, avlasting og fottøy, sårbehandling hos diabetikere, refusjonsordninger og mye mer. Mer informasjon om møtet og programmet finnes på Internett; der en også finner inforasjon om organisasjonen og sårbehandling generelt. Programmet burde interessere alle som driver med kirurgi, og nettsiden som nylig er oppdatert, er verd et besøk. Sår er noe vi ikke liker, men må forholde oss til..
17 Andre dagkirurgiske møter og seminarer: Danmark: Den danske dagkirurgiforeningen har sitt årlige møte på slott Foreløbige priser for med-lemmer af DSDK: Fredag dag: 675kr Lørdag dag: 350kr Middag fredag aften: 300kr Overnatning i enkeltværelse Følg med på Sverige: I avholdes det svenske dagkirurgiske møtet for 14. gang i Klikk deg inn for dato, program og påmelding Frankrike Den franske dagkirurgiforeningen har møte 12. januar Ungarn Journée nationale de chirurgie ambulatoire «JAB 2012» Jeudi 12 janvier 2012 PARIS / Salons de l Aveyron 8th Congress of the Hungarian Association For Ambulatory Surgery & the 3rd Joint Day Surgery Regional Meeting For Middle - East Europe mars 2012, Ramada Resort Aquaworld, Budapest Adresse: 1044 Budapest, Ives ut 16, Hungary
18 Redaktørens hjørne Inge Glambek Det dukker stadig opp eksempler på uheldige resultater av helsemyndighetenes merkelige herjing med DRG- takstene. Vi ser i hele landet at ønsket om og tendensen til å omgjøre inneliggende pasienter til dagkirurgiske plutselig stanser opp. Og vi ser at sykehus blir utydelige og uryddige og presser grensene for hva som er inneliggende og hva som er dagkirurgiske pasienter. Noen kaller det kodefeil. Mitt eget sykehus har alltid latt hemorrhoideopererte bli overliggere til dagen etter operasjonen med den begrunnelse at blødning og smerter skal overvåkes tett det første døgnet. På mange andre sykehus og sentra er disse pasientene dagkirurgiske. Men for oss et er altså i utgangspunktet lett å si at vi bare følger tradisjonen vår når vi fortsetter å definere disse pasientene som inneliggende. At vi da får mer enn dobbel takst for operasjonene behøver vi ikke si noe om. Det som nå plutselig gjør dette litt vanskelig, er at vi i høst er begynt å operere hemorrhoider med den nye HAL/ RAR metoden. Den benytter ultralyd til å oppsøke forsyningsartreriene til hemorrhoideplexusene, og suturligerer disse. Det fine er at for pasientene betyr dette en betydelig mer skånsom operasjon, og et tilsvarende mindre behov for overvåkning. Det dumme er at metoden p.g.a. dyrt engangsutstyr, koster sykehuset betydelig mye mer enn den gamle Milligans prosedyre som bare kostet en eller toppen to suturer. Vi står da i følgende dilemma: Vi kan og bør innføre den nye operasjonsmetoden for de fleste. Det vil bety betydelig bedre resultater for dem som det tross alt handler om, nemlig pasientene. Men da taper sykehuset penger. Og vi taper enda mer hvis vi omgjør pasientene til dagkirurgiske pasienter. For da halveres DRG- refusjonen sykehuset får. Og det samme dilemma er vi midt i når det gjelder varicepasientene. Endoluminal laser- eller radioablasjon vil gi et mye lettere postoperativt forløp og kortere sykemelding. Men her koster engangsutstyret mer enn den dagkirurgiske refusjonen et rent tapsprosjekt som vi selvsagt ikke har råd til å begynne med. Hva skal vi gjøre? Jeg lar spørsmålet henge. Og jeg registrerer at vi har en pedagogisk utfordring opp mot helsemyndighetene som tross alt er avhengige av våre innspill og realitetsbeskrivelser. De nevnte tilfellene er bare to av mange eksempler på at insitamentet til å følge opp myndighetenes ønske om Fra døgn til dag, er borte. Fordi de samme myndighetene samtidig ber oss om å bruke foretaksøkonomiske kriterier som styringsverktøy for vår drift. Det vil i praksis si at bunnlinjen i regnskapet teller mer enn pasientene. Men altså; Vi kan ikke kritisere myndighetene hvis vi ikke samtidig bidrar med gode innspill som kan hjelpe dem i deres beslutningsprosesser. Et slikt innspill er nettopp gitt departementet fra nestlederen i Norsk Gynekologisk forening. Ting skjer ikke fort. Men vi kan jo håpe at det går i riktig retning etter hvert. Brevet fra NGF er gjengitt på side 20 med tillatelse fra Knut Hordnes.
19 Verdiskapende produkter og tjenester til helsesektoren Medinor AS er en kompetansebedrift med lange tradisjoner som en betydelig og seriøs leverandør av verdiskapende produkter og tjenester til helsesektoren i Norge. ProBP blodtrykksapparat fra Welch Allyn nøyaktig, pålitelig og gir raske målinger. Blod- og væskevarmer fra Smiths Medical Brukervennlig 12 avlednings EKG fra Welch Allyn CADD Legacy PCA, bærbar smertepumpe fra Smiths Medical Sapphire ny bærbar infusjonspumpe fra Q Core For mer informasjon, ta kontakt: Medinor AS 0TMP r 5MG r & QPTU LVOEFTFSWJDF!NFEJOPS DPN AnnonseMTU.indd 1 11/21/11 2:39 PM
20 ISF og vekting av gynekologisk dagkirurgi - uheldige signaler Brev til Helse og omsorgsdepartementet fra Norsk gynekologisk forening I likhet med flere andre kirurgiske fag har liggetiden ved gynekologiske inngrep gått betydelig ned de siste årene, og mange av inngrepene kan nå gjøres som dagkirurgi. Endringen har vært oppnådd ved forskyving fra åpen kirurgi mot minimal invasiv kirurgi (laparoskopi, hysteroskopi), ved bedre anestesiservice og smertelindring, og ved holdningsendring. I mange år har vi lært om fast-track og fokusert på å få dette DRG 2011 til å gli og vi har langt på vei lykkes med å legge om driften. Vi mener at omleggingen er riktig og ønskelig, både fordi den kommer pasientene til gode, og fordi det innebærer en vesentlig effektivisering av driften flere kan behandles i samme tidsrom. Det har imidlertid skjedd noe vesentlig de siste par år: den innsatsstyrte finansiering ISF går ikke lenger i favør av dagkirurgi, men premierer en helt motsatt utvikling. DRG-vektingen er lagt om: for mange inngrep innen vårt fag vil en oppnå betydelig større vekt og inntjening dersom pasienten blir liggende over natten. Følgende eksempler gis: Overnatting kroner Dagkirurgi kroner DRG DRG O 4850 Genitalt fremfall O O 5885 Inngrep på livmor O 3061 Div inngrep vulva O 4274 Diagnostisk laparoskopi O 4776 Konisering, utskraping O 3238 Operasjon mot urinlekkasje (TVT)
21 Helseforetaket tjener altså to til tre ganger mer ved overnatting enn om pasienten reiser samme dag. Dette bekymrer oss av flere grunner: 1) ISF-regelverket virker mot videre omlegging til mer dagkirurgi - en omlegging som vi oppfatter som gunstig både medisinsk sett og for avdelingenes effektivitet. 2) Vektingen for dagkirurgi (O-takstene) er for lave - i noen tilfelle så lave at utgiftene til inngrepet overstiger inntjeningen. Et eksempel er TVToperasjon: dette er nesten utelukkende dagkirurgi og gir DRG 309O altså vekt 0,219 eller 3238 kroner. Her benyttes et engangs implantat ( slynge ) som i seg selv koster kroner. Inngrepet blir ikke lønnsomt. 3) For lav vekting kan føre til at foretak unnlater å gjøre inngrep som har en klar medisinsk nytteverdi (som TVT). 4) For lav vekting av dagkirurgi kan føre til uredelighet eller omgåelser av reglene: pasienten las reise hjem om ettermiddagen på permisjon og utskrives ikke før dagen etterpå, eller legges på pasienthotell for å få inngrepet klassifisert som innleggelse. Norsk gynekologisk forening (NGF) er opptatt av at ISF gir en tilstrekkelig god finansiering til å støtte en fornuftig medisinsk praksis, og ikke medvirker til en mindre heldig praksis eller omgåelse av reglene. Vi har derfor gjort henvendelse til Helsedirektoratet og ber om en redegjørelse for dagens regelverk og vekting, og henført til argumentene over og bedt om at vektingen revideres. NGF har også bedt sentralstyret i legeforeningen og takstutvalgene vurdere saken. Saken angår selvsagt alle kirurgiske disipliner som driver dagkirurgi og NGF håper at også andre fagmedisinske foreninger og Dagkirurgisk forum vil engasjere seg i saken. Med vennlig hilsen Knut Hordnes, overlege, dr.med., Nestleder, Norsk gynekologisk forening Frie foredrag til Vintermøtet mottas helt frem til uken før selve møtet. Vi ønsker oss både kirurgiske og anestesiologiske - og kanskje spesielt sykepleiefaglige innslag. Innslag til Nyhetsbrevet ønsker vi oss også. Både slike av en viss størrelse og de frie foredragene belønnes med tusen skattefrie kroner.
22 Robert Hinckleys maleri av den første eternarkose, 16. oktober 1846 De første anestesiologene var tannleger. Inge Glambek Denne statuen av Horace Wells ( ) står på Place des Etats-Unis i Paris. Franskmennene regner ham som anestesiologiens far, og historien bak dette er morsom. Den 11. desember 1844 skulle den 29 år gamle amerikanske tannlegen trekke en visdomstann, Han var - bokstavelig talt smertelig klar over hvor vondt dette kom til å gjøre. Kvelden før var han til stede på en forestilling satt i scene av en avhoppet medisinstudent som hadde funnet ut at når man pustet inn lystgass ble man ukontrollert morsom og lattermild. Så han tjente penger på å la frivillige inhalere lystgass foran tilskuere som betalte for å se på dette merkelige showet. Wells la merke til en lysgasspåvirket mann som fikk en flengeskade på leggen uten at det så ut til at han overhodet reagerte på smertene. Så han forlangte å få lystgass under tanntrekkingen neste dag, og kunne etterpå rapportere at dette hadde vært smertefritt. Den første lystgassanestesi var gitt. Horace Wells var en kort tid partner med William T G Morton ( ). Morton studerte både til tannlege og senere lege, men tok aldri eksamen i noen av delene. Han hadde av sin kjemilærer Charles Jackson blitt vist eterens anestesiologiske virkning. I september 1846 trakk han en visdomstann på en pasient i eternarkose, dette leste kirurgen Henry Bigelow i avisen, og det ble satt opp en demonstrasjonsoperasjon på Massachusetts General Hospital der kirurgen John Collins Warren fjernet en kjevetumor i det som regnes som den første smertefrie kirurgiske operasjon. Dette skjedde 16. oktober Men Morton var egentlig ikke den første. Det var kirurgen Crawford Williamson Long fra Georgia. Han ga eternarkose til den første pasienten 30. mars Men han publiserte ikke sine resultater før i Da var Wells allerede død i fengsel i New York der han var innsatt for å kaste svovelsyre på klærne til to prostituerte i kloroformrus. Kloroform var nemlig det neste stoffet som ble forsøkt som anestetikum, men det ble forlatt p.g.a. for smal terapeutisk bredde, tilfeller av plutselig død og rusavhengighet hos anestesisten. Det hører med til historien at Wells begikk selvmord ved å kutte over en arterie i foten etter å ha inhalert en dose kloroform som smertestillende.det gikk ikke så bra med Morton heller, han brukte mye tid i rettssaler for å få patent på sin eternarkose, og er kanskje mest kjent fordi han ga massevis av eternarkoser til sårete soldater i den amerikanske borgerkrigen. Han døde av heteslag i Man kan si at de første anestesiologiske fremskritt er brakt frem av menneskets hang til rusmidler. Og fortsatt vet vi ikke hvorfor vi sover.
23 Nordafs styre: Styreleder: Jørgen Nordentoft, Avdelingsoverlege Martina Hansens Hospital, Sandvika Mail: eller tlf: , mobil: Kasserer: Eli Lundemo Øieren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF Elverum Mail: Eugen Eide (Redaktør vårnummer), Overlege ortopedi, Klinikk Stokkan og St Olavs HF, Trondheim Mail: eller mobil: Inge Glambek (Redaktør høstnummer) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen Mail: tlf , mobil: Nina Myhre Hagelund Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus Dorte Solnør Gulbrandsen, Seksjonsleder Dagkirurgisk Enhet /ØPO, Rikshospitalet HF Mail: tlf: Berit Karin Helland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus. kontor: , mobil Mail: Tlf Tlf Sånn ser noen av oss ut: Eli, Berit Karin, Jørgen, Inge og Nina på IAAS verdenskongress i Brisbane 2009
24 DVR DISTAL VOLAR RADIUS PLATE Anatomisk tilpasset Legges leddnært Bygger lite Stor spredning på skruer F.A.S.T Guide Technology
Hva gør vi nu, -lille du..veien videre Vintermøte 2019
Hva gør vi nu, -lille du..veien videre Vintermøte 2019 Mariann Aaland, leder NORDAF Formål: Formålsparagraf : NORDAF har til formål å være et faglig forum for dagkirurgi i Norge. Forumet er dedikert til
DetaljerVelkommen til Nordaf s 20. vintermøte
Program vintermøte Velkommen til Nordaf s 20. vintermøte Velkommen til Nordaf s 20. vintermøte Fredag 13. januar 09.00-10.00: Registrering. Besøk våre utstillere. Kaffe og rundstykker 10.00-10.05: Åpning
DetaljerBEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI
BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerDagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?
Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerInformasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital
Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...
DetaljerTromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus
Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke
DetaljerNytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis
SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
Detaljer10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus
10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerINVITASJON TIL VMHs FAGSEMINAR OG LANDSMØTE 2016
INVITASJON TIL VMHs FAGSEMINAR OG LANDSMØTE 2016 Vi ønsker velkommen til Scandic Oslo Airport Hotel, Gardermoen, 8.-10. april 2016 VMHs landsstyre har gleden av å invitere alle våre medlemmer til fagseminar
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerPilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:
Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig
DetaljerEn informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,
DetaljerUtviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14
Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerErfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi
Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerPårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15.
Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15. november 2018 Bakgrunn Involvering av pårørende ved ytelse av helsehjelp
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerKnær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp
Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Lise Husby Høvik Forskningssykepleier, stipendiat Bevegelsessenteret, Anestesiavdelingen 1 2 Fast-track kirurgi God preoperativ utredning
DetaljerBetraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?
Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus eller «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?» NORDAF 13.01.2018 Pål Jeroen Husby Kort om meg.. Pål Jeroen Husby
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerVelkommen til NSFLOS seminardager
Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerVårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen
Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen
DetaljerViktig å vite om eldre personer med blødersykdom
Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Detaljer16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike
IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt
DetaljerIAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone
IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel
DetaljerMultimodal smertebehandling
Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerHva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås
Hva jeg lærte på 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ellen T Deilkås 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ca 5000 deltagere, hovedsakelig fra USA
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerHvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerMor Nordlandssykehuset HF201T
Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerInnspill til strategi 2020-helse Midtnorge
Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må
DetaljerEvaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.
Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerDirectory%206th%20edition%20February% pdf 2
DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette
DetaljerNorsk Simulator Forum inviterer til årsmøte og fagdag på Stjørdal i samarbeid med Høgskolen i Nord-trøndelag (HiNT)
Norsk Simulator Forum inviterer til årsmøte og fagdag på Stjørdal i samarbeid med Høgskolen i Nord-trøndelag (HiNT) Til alle simulatorinteresserte! Styret i Norsk Simulator Forum har herved gleden av å
DetaljerFast-track metoder ved hofteprotesekirurgi
Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12. mars 2012 Klinikksjef Daniel Bastian Kirurgisk og ortopedisk klinikk Bakgrunn Kirurgi er forbundet med Smerter Stress-induserte
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerSmerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
DetaljerEvalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013
Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerPASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010
PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerUtveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital
Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av
DetaljerTil kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig
Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerHva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
Detaljer- samhandling mellom det medisinske miljø og våre samarbeidspartnere. Vintermøte ortopedisk anestesi og kirurgi Debattmøte torsdag 19.
Klinikk og Butikk - samhandling mellom det medisinske miljø og våre samarbeidspartnere Vintermøte ortopedisk anestesi og kirurgi Debattmøte torsdag 19. februar 2009 Solstrand hotell og bad Knut Løvdal,
DetaljerMøte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord
Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 14.5.2008 Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord Til stede: Kopi til: Bjørn Buan Johan Ræder Per Einar Uggen Stein Øyvind Jørstad Mikal
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerNFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse
NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerAndel dagkirurgi et mål på kvalitet?
Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerInvitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015
Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Arrangør: Lions Club Rena VELKOMMEN TIL DISTRIKTSMØTET I DISTRIKT 104K Hilsen fra President
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerBør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
Detaljer