Spesialistpoliklinikken i Alta - avdelingsoverlegenes og legespesialistenes vurderinger og erfaringer og pasientenes tilfredshet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesialistpoliklinikken i Alta - avdelingsoverlegenes og legespesialistenes vurderinger og erfaringer og pasientenes tilfredshet."

Transkript

1 Inngang, spesiallistpoliklinikken i Alta Spesialistpoliklinikken i Alta - avdelingsoverlegenes og legespesialistenes vurderinger og erfaringer og pasientenes tilfredshet. av Eva Håheim Pedersen 1

2 Forord Dette prosjektet er et av to delprosjekt av prosjektet: Utvikling av spesialistpoliklinikken i Alta som hadde oppstart høsten Prosjektet omhandler avdelingsoverlegenes vurderinger i forhold til pasienttilbudets utviklingsmuligheter, legespesialistenes erfaringer med å arbeide på en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus, og pasientenes tilfredshet belyses. Det regionale helse og sosialutvalget har gitt økonomisk støtte til prosjektet. Undertegnede takker for et godt samarbeid med prosjektets referansegruppe og veileder. Referansegruppen har kommet med nyttige innspill og vært til god støtte underveis i prosjektet. Veileder har bistått oss gjennom prosessen og har vært en god støttespiller når vi trengte det som mest for å komme videre. Takk skal dere ha! Vi vil også rette en takk til avdelingsoverlegene, spesialistene og pasientene som har deltatt i undersøkelsen. Prosjektledelsen har hatt fire møter med referansegruppen i prosjektperioden. I tillegg har prosjektledelsen og deler av referansegruppen hatt tre møter med prosjektleder for delprosjektet Samfunnsøkonomisk analyse av spesialistpoliklinikken i Alta. Referansegruppen har bestått av kommunelege 1 Daniel Haga, jordmor Nina Smith og spesialkonsulent Arne Dahler fra Alta kommune. Fra Hammerfest sykehus har avdelingssjef Tone Sparr barneavdelingen, avdelingssykepleier Lisbeth Skaugvoll medisinsk poliklinikk, kvalitetsleder Bodil Røyset og sykehusdirektør Erik Fjelstad (deltok høsten 2002) deltatt. Bodil Røyset har i tillegg til å ha deltatt i referansegruppen bistått prosjektleder i analysen av pasientundersøkelsen. Sjefsykepleier Eva Håheim Pedersen Hammerfest sykehus (forskning og fagutviklingssjef i Helse Finnmark fra ) og avdelingsleder Mette Skipperud spesialistpoliklinikken i Alta har ivaretatt prosjektledelsen. Førstnevnte har vært prosjektleder. Høgskolelektor Gudrun Nilsen ved Høgskolen i Finnmark, avdeling for helsefag har vært veileder. Eva Håheim Pedersen har skrevet rapporten og står ansvarlig for eventuelle feil eller mangler. Hammerfest, 26. januar 2004 Alta, 26. januar 2004 Eva Håheim Pedersen Mette Skipperrud 2

3 Innhold Forord...2 Sammendrag Innledning Målsetting og problemstillinger Spesialistpoliklinikkens lokaliteter og medisinsk teknisk utstyr Rapportens oppbygging Metode Utvalg og gjennomføring Etiske overveielser Pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken og utviklingsmuligheter utover dagens tilbud Presentasjon av pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken Spesialistenes vurderinger av hvilke fordeler/ulemper det er å arbeide i en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus Fordeler Ulemper Oppsummering Utviklingsmuligheter utover dagens tilbud Vurderinger vedrørende operativ virksomhet og scopivirksomhet Oppsummering Pasientenes erfaringer med tilbudet på spesialistpoliklinikken Utvalg Hvilke fordeler opplever pasientene det er med time på spesialistpoliklinikken i Alta? Mottakelse, ventetid og hyppighet hos spesialist Pasientenes erfaringer med informasjon om undersøkelsen og behandlingen Nummerisk vurderingsskala Oppsummering Avslutning...34 LITTERATUR VEDLEGG: 1. Spørsmål til avdelingsoverlegene og spesialistene. 2. Spørsmål til pasientene. 3. Brev av fra regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge. 4. Tabeller 5. Nummeriske vurderingsskalaer. 3

4 Sammendrag Dette prosjektet er et av to delprosjekt av prosjektet: Utvikling av spesialistpoliklinikken i Alta som hadde oppstart høsten Prosjektet omhandler avdelingsoverlegenes vurderinger i forhold til pasienttilbudets utviklingsmuligheter og legespesialistenes erfaringer med å arbeide på en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus. I tillegg belyses pasientenes tilfredshet. Det regionale helse og sosialutvalget har gitt økonomisk støtte til prosjektet. Legespesialistene mener at fordelene ved å arbeide ved spesialistpoliklinikken er at ambulant virksomhet er mye mer effektiv enn sykehuspraksis. De kan konsentrere seg om det pasientrettede arbeidet uten forstyrrelser fra calling. I tillegg slipper man også andre gjøremål som er en del av arbeidet i sykehuset, som veiledning, telefoner og spørsmål fra kollega. En oversiktelig infrastruktur og at det er lettere å få assistanse fra hjelpepersonell bidrar også til økt effektivitet. Andre positive faktorer som fremheves er et godt arbeidsmiljø som er preget av entusiastiske og positive medarbeidere, fornøyde pasienter, gode arbeidsbetingelser og førsteklasses utstyr. Ulempene ved å arbeide ved spesialistpoliklinikken er merbelastningen med reiser og overnatting på fritiden. Klimaet i Finnmark vinterstid gjør at denne belastningen oppleves som betydelig, spesielt for spesialistene som kommer fra Hammerfest sykehus. Ambulant virksomhet gir også økt arbeidsbelastning fordi arbeidet på ens faste arbeidsplass blir liggende. Tilpasning av vaktplanene i forhold til virksomheten i Alta er et viktig moment for å få god flyt, redusere merbelastningen og å sikre at miljøet ved sykehusene ikke tappes. Tappes miljøene ved sykehusene blir systemet både sårbart og belastende. Avdelingsoverlegene har vurdert at et utviklingspotensial er å øke kapasiteten for å avhjelpe ventelistene. Det foreslås utvidelse innenfor områdene: nefrologi (via telemedisin), øre/nese/hals iverksettelse av poliklinisk kirurgi og dagkirurgi samt utvidelse av det dagkirurgiske tilbudet innenfor kirurgi og ortopedi. I tillegg forslås en styrking innenfor indremedisin og eventuelt å kunne gi et tilbud til pasienter fra Troms og Nordland innenfor allergologi. Videre vurderer fagområdene pediatri og allergologi at samarbeidet med primærhelsetjenesten og pasientskoler er et mulig utviklingspotensiale. Pediatrien vurderer også at samhandling med barne - og ungdomspsykiatrien og utvidelse og systematikk i tilbudet til nyfødte på fødestuen og helsestasjonen er mulige utviklingspotensialer. For røntgenavdelingen er ultralyd et aktuelt område å utvide. Ultralyd er tidsmessig en stor del av avdelingens pasienttilbud og pasientgrunnlaget for å utføre denne undersøkelsen i Alta er tilstede. Det anbefales imidlertid ikke å gi dette tilbudet per dags dato i Alta. Dette har sammenheng med avdelingens bemanning. Det foreslås ulike løsninger på hvordan avdelingene ressursmessig kan tenke seg ovennevnte utvidelse. Spesialitetene øye og indremedisin vurderer at pasientgrunnlaget tilsier at det kan være hensiktsmessig å tilknytte en egen stilling til spesialistpoliklinikken. Innenfor indremedisin planlegger man å flytte en spesialisthjemmel til Alta som kan ambulere til Hammerfest eventuelt Karasjok ved behov. Innenfor øye vurderer man at det er behov for en stilling som kan dekke Alta og Hammerfest på heltid. Dette behovet baserer seg blant annet på at et ukjent antall pasienter fra Vest- Finnmark får øyelegetjeneste ved Universitetssykehuset i Tromsø. Utover dette er den andre løsningen å øke dagens ambulering til Alta. 4

5 Utvidelsen av den operative virksomheten henger sammen med anestesioverlegenes kapasitet på Hammerfest sykehus og hva som vurderes som forsvarlig å gi av anestesi når det er 14 mil til nærmeste sykehus. Anestesioverlegen har vurdert at de i prinsippet kan tilby anestesi til friske voksne til kirurgi som ikke innebærer innleggelse eller problemer med luftveiene. Det betyr at tilbudet kan gis innenfor ortopedi, kirurgi (eksempel: hernie, varicer )og gynekologi (utskrapning, aborter o.lign.). Anestesioverlegen har vurdert at det ikke er medisinsk faglig forsvarlig å utvide virksomhet innenfor øre/nese/hals til å omfatte poliklinisk kirurgi og dagkirurgi. Pasientenes tilfredshet er overveiende positive og pasientene er stort sett like fornøyde uavhengig av spesialitet. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at pasientene er godt fornøyde med et tilbud i nærmiljøet. Dette gir igjen positive fordeler som at de bruker mindre tid på legebesøk, det er ikke så slitsomt, mindre fravær fra jobb og man behøver ikke barnepass hele dagen. I tillegg opplever pasientene å bli svært godt mottatt på poliklinikken og de er i hovedsak godt fornøyd med informasjonen fra legen. Vår konklusjon er at avdelingsoverlegenes og spesialistenes erfaringer sammen med pasientenes tilfredshet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjør at det synes fornuftig å opprettholde og eventuelt videreutvikle spesialistpoliklinikkens tilbud. En eventuell videreutvikling og kapasitetsøkning i tilbudet må sees i sammenheng med pasientgrunnlaget og ikke minst legebemanningen i de aktuelle avdelingene. Det er helt vesentlig at det blir en balanse i fordelingen av ressursene mellom den ambulante og sykehusenes virksomhet. I denne sammenhengen er det viktig å vektlegge spesialistenes erfaringer i forhold til behovet for tilpasning av vaktplaner for å redusere uttrykte ulemper. I tillegg er det viktig å sikre at miljøene ved sykehusene ikke tappes/svekkes. Det er også vesentlig at enhver etablering av nye operative tilbud må vurderes opp mot medisinsk forsvarlighet i forhold til avstanden til nærmeste sykehus. 5

6 1 Innledning I mars 2001 ble spesialistpoliklinikk i Alta offisielt åpnet. Filosofien bak denne desentralisering av spesialisthelsetjenesten er å tilrettelegge for nærhet til behandlingsapparatet ved at spesialistene ambulerer ut til pasientene. Gjennom å utvikle et spesialisttilbud i en kommune som ikke har sykehus vil man kunne oppnå mer likeverdig helsetjeneste for befolkningen og gi økt mulighet for nærhet mellom spesialist og den enkelte pasient (NOU 1997:2, Stmeld nr , Sosial - og helsedirektoratet Rapport IS-1077). Det å stimulere til denne type samarbeidsløsninger mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten er spesielt viktig i Finnmark både i forhold til geografi og befolkningsstruktur. I tillegg vil man også gjennom denne desentraliseringen av spesialisthelsetjenestetilbudet kunne oppnå en samfunnsøkonomisk lønnsom organisering av spesialisthelsetjenesten som kommer pasientene til gode (Abelsen og Gaski 2003:3). Driften av poliklinikken baserer seg på ambulering av spesialister fra Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset i Nord Norge. I noen tilfeller ambulerer også hjelpepersonell. Ved spesialistpoliklinikken er det fast tilsatt personale som omfatter en avdelingsleder, en radiograf, fire sykepleiere (2,80 stilling), en jordmor (ultralyd 30 % stilling) og tre sekretærer (3,0 stilling). Spesialistpoliklinikken gir tilbud innenfor følgende spesialiteter: allergologi, pediatri, gynekologi, hud, kirurgi, kirurgisk gastrolab., ortopedi/ortopedi operasjon, indremedisin, kardiologi, nefrologi, nevrologi, øre/nese/hals, øye, lysbehandling og røntgen. Poliklinikken er samlokalisert med Alta helsesenter og er organisert som en avdeling under medisinsk seksjon i Helse Finnmark HF. Selv om spesialistpoliklinikken er ny, har spesialister innenfor kirurgi, hud, nevrologi, øre/nese/hals, øye og allergologi ambulert til Alta siden begynnelsen av 80 tallet. Etableringen har imidlertid medført økt volum på polikliniske behandlinger og et utvidet behandlingsrepertoar. Hoveddelen av de som behandles på spesialistpoliklinikken er bosatt i Alta kommune. I tillegg behandles noen fra omkringliggende kommuner som Kautokeino og Øksfjord. Alta kommune har om lag innbyggere 1 og er Finnmarks største og Norges 56. største kommune rangert etter folketall. Om lag to tredeler av kommunene som er større enn Alta har sykehus. 2 Flertallet av den tredjedelen av kommuner som er større enn Alta og som ikke har sykehus, 3 er lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Den geografiske avstanden til nærmeste lokalsykehus er 14 mil. Den lange avstanden til nærmeste sykehus og befolkningsstørrelsen gjør Alta til en nokså spesiell kommune i nasjonal sammenheng. 1.1 Målsetting og problemstillinger Denne rapporten er en av to delrapporter av prosjektet: Utvikling av spesialistpoliklinikken i Alta. Prosjektets hovedmålsetting har vært å evaluere spesialistpoliklinikken i Alta i den hensikt å få frem forhold som hemmer eventuelt fremmer tilbudets helsepolitiske mål om likeverdighet i helsetjenestetilbudet til befolkning i Finnmark. Ut fra denne målsettingen har prosjektet hatt følgende delmål: 1 Tall fra SSB per 1. januar Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Drammen, Skien, Sarpsborg, Bodø, Larvik, Sandefjord, Ålesund, Arendal, Tønsberg, Haugesund, Lørenskog, Ringerike, Moss, Halden Gjøvik, Hamar, Rana, Lillehammer, Horten, Molde, Harstad, Kongsberg, Elverum, Narvik og Levanger. 3 Sandnes, Asker, Skedsmo, Karmøy, Porsgrunn, Ringsaker, Ski, Oppegård, Ullensaker, Lier, Nedre Eiker, Askøy, Steinkjer, Nøtterøy, Sola, Nittedal, Fjell, Stjørdal, Grimstad, Stange, Eidsvoll og Nes. 6

7 - Å evaluere organiseringen av pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken i den hensikt å sikre et optimalt tilbud og aktivitetsnivå til det beste for pasienten. - Å gjøre rede for pasienterfaringer ved bruk av tjenestene ved spesialistpoliklinikken. - Å gjøre rede for kostnader, gevinster og nyttevirkninger ved å utvikle et avansert spesialisthelsetjenestetilbud i en kommune som ikke har sykehus. Med utgangspunkt i nevnte målsettinger ble prosjektet delt inn i to delprosjekter. Denne rapporten omhandler delprosjekt 1 som har følgende hovedproblemstilling: - Er større nærhet til spesialisthelsetjenesten slik det tilbys ved spesialistpoliklinikken i Alta et tilbud som gir likeverdighet i helsetjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark? Hovedproblemstillingen har følgende underproblemstillinger: - Er det polikliniske tilbudet organisert slik at det sikrer et optimalt tilbuds - og aktivitetsnivå til det beste for pasienten? - Hva uttrykker pasienterfaringene? Delprosjekt 2, En samfunnsøkonomisk analyse av spesialistpoliklinikken i Alta er utført av Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Helse Finnmark (Abelsen og Gaski 2003). Dette prosjektet har belyst følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling Er denne type desentralisering av helsetjenester samfunnsøkonomisk lønnsomt? Hovedproblemstillingen hadde følgende underproblemstillinger 1) Hvilke budsjettmessige og samfunnsøkonomiske kostnader er det ved å utvikle og drive et poliklinisk spesialisthelsetjenestetilbud i en kommune som ikke har sykehus? 2) Hvilke budsjettmessige og samfunnsøkonomiske gevinster og nyttevirkninger fremkommer ved denne type poliklinisk helsetjenestetilbud? Undersøkelsene i delprosjekt 1 og 2 supplerer hverandre. Hensikten med dette delprosjektet har vært å se spesialistenes vurderinger og pasientens erfaringer sammen med den samfunnsøkonomiske analysen for å få et helhetlig bilde av spesialistpoliklinikkens tilbud. En samfunnsøkonomisk lønnsomhet mister litt av sin verdi dersom pasientene ikke er tilfredse og spesialistene ikke vil ambulere. Vi har ikke hatt til hensikt med vår undersøkelse å gjøre en kvalitetsmessig vurdering/analyse av pasienttilbudet som gis ved spesialistpoliklinikken. Kvaliteten på tilbudet forutsettes uforandret. 1.2 Spesialistpoliklinikkens lokaliteter og medisinsk teknisk utstyr Lokaliteter Som tidligere nevnt i innledningen er spesialistpoliklinikken lokalisert i nybygde lokaler ved Alta helsesenter. Det er Alta kommune som eier bygningsmassen og spesialistpoliklinikken har en leieavtale med kommunen. Spesialistpoliklinikken disponerer vel 700 m2 derav er 500 m2 som rommer kontor, røntgen og behandlingsrom, samt 200 m2 fellesareal med de kommunale helsetjenester. Sistnevnte areal er venterom, korridorer, toaletter og skyllerom. Årlig leiepris er på om lag 1,44 millioner kroner. Dette inkluderer daglig renhold, strøm, vask av tøy, vaktmestertjeneste osv. Lokalene er funksjonelle og store. Det er godt med legekontor kombinert med behandlingsrom, lysbehandlingsrom, overvåkingsrom og to operasjonsstuer. Rommene brukes fleksibelt og det kan være inntil fem spesialiteter i arbeid på samme dag. 7

8 Medisinsk teknisk utstyr Totalt er det investert for ca 15,6 millioner kroner i medisinsk teknisk utstyr inkludert røntgen utstyr. Det er beregnet årlig ca 0,5 millioner til vedlikehold av dette utstyret. Medisinsk teknisk og it service gis av Hammerfest sykehus. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten er bygd opp slik at det først redegjøres for metoden som legges til grunn for å svare på delprosjektets problemstillinger. I kapittel tre gis en kort presentasjon av det tilbudet som gis ved spesialistpoliklinikken. Denne presentasjonen blir etterfulgt av spesialistenes vurderinger av hvilke fordeler/ulemper det er å arbeide i en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus. Deretter følger avdelingsoverlegnes vurderinger i forhold til utviklingsmuligheter utover det tilbudet som gis per i dag. I kapittel fire presenteres pasientenes erfaringer og i kapittel fem oppsummeres hovedkonklusjonene i rapporten. 8

9 2 Metode Til innsamling av spesialistenes (avdelingsoverleger/overleger) erfaringer har vi valgt en kvalitativ tilnærming. Når en bruker kvalitativ metode er ikke generalisering og representativitet det sentrale siktemålet. Denne metoden tar i større grad sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle (Holme og Solvang 1996). Hensikten med denne undersøkelsen har vært å få frem spesialistenes erfaringer med å arbeide på en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus, samt å få frem avdelingsoverlegenes vurderinger i forhold til pasienttilbudets utviklingsmuligheter. Til innsamling av data er det benyttet et spørreskjema som inneholder tre åpne spørsmål (vedlegg 1). Avdelingsoverlegene ble bedt om å redegjøre for pasienttilbudet innenfor sitt fagområde slik det er per i dag (spørsmål en) samt å vurdere utviklingsmuligheter utover dagens tilbud (spørsmål to). Avdelingsoverlegene/overlegene som ambulerer ble i tillegg bedt om å gi en beskrivelse av hvilke fordeler/ulemper det er å arbeide i en poliklinikk i en kommune som ikke har sykehus (spørsmål tre). Spørsmålene en og to er ikke anonymisert, se kapittel 2.2 etiske overveielser. Spørsmål tre er besvart anonymt. For å kunne si noe om pasientens erfaringer har vi valgt en kvantitativ tilnærmingsmåte. Denne metoden er særpreget ved at man går i bredden ved datatinnsamlingen, men får opplysninger som er lite nyanserte og om forholdsvis få forhold (Holme/Solvang 1996). Til innsamling av data om pasientenes erfaring har vi brukt spørreskjema. Spørreskjemaet var relativt enkelt, med 19 spørsmål (vedlegg 2). Selve oppsettet var viktig for å motivere respondentene til å svare, og utviklingen av skjemaet var derfor en avveining mellom ønsket om informasjon og hvor mye tid en kunne regne med at en person ville bruke til utfylling av skjemaet. Spørreskjemaet starter med faktaorienterte spørsmål som alder, kjønn, bosted, morsmål og hvilken spesialist de var hos. Dernest er spørsmålene knyttet til erfaringer med behandlingstilbudet og hvilke fordeler respondenten mener et desentralisert pasienttilbud gir. Siste spørsmålet var åpent for å gi generelle kommentarer. I spørreskjemaet er det brukt ulike svaralternativer på de ulike spørsmålene. På spørsmålene er det brukt svaralternativer fra stor fordel til ingen fordel, - ja, nei og vet ikke og svært godt til dårlig. I deler av analysen av spørreskjemaene til pasientene har vi tillatt oss å gi kategoriene stor fordel, fordel, mindre fordel og ingen fordel, svært godt til dårlig osv., verdier fra fire til en, der fire er best (stor fordel/svært godt) og 1 dårligst (ingen fordel/dårligst). Disse spørsmålene var satt opp som kategorisk vurderingsskala, og vi gjør den om til numerisk vurderingsskala. Da respondentene svarte på spørsmålene, var det ikke sikkert at de mente kategoriene var like vide, noe vi forutsetter når vi omdanner kategoriene til numerisk vurderingsskala (Hellevik1983: ). Vi er klar over at dette metodisk ikke er helt korrekt. Tross disse innvendingene har vi valgt å gjøre dette fordi vi mener at denne tilnærmingen vil gi oss mer informasjon. Med numeriske vurderingsskalaer kan vi utføre flere statistiske beregninger. Ved hjelp av Epiinfo 2002 og Excel regneark har vi gruppert data, regnet gjennomsnittsverdier på skalaene, sammenlignet gjennomsnitt og beregnet konfidensintervall. Ved utregningene har vi lagt til grunn at vi har normalfordelte, uavhengige grupper av respondenter (Ringdal 2001: ), (Bhattacharyya og Johnsen 1977: ). 9

10 2.1 Utvalg og gjennomføring Avdelingsoverlegene Utvalget i forhold til spørsmål en og to omfatter alle spesialitetene som gir tilbud ved spesialistpoliklinikken. Spørsmålene ble sendt ut til alle avdelingsoverlegene innenfor de ulike spesialitetene ved spesialistpoliklinikken i Alta. Avdelingsoverlegene ble oppfordret til å besvare spørsmålene i samarbeid med aktuelle spesialister innenfor sitt fagområde. Til sammen utgjør dette utvalget 11 avdelingsoverleger. Avdelingsoverlegene som inngår i utvalget har det faglige overordnede ansvaret for pasienttilbudet innenfor sitt fagområde, men deltar nødvendigvis ikke i ambuleringen til spesialistpoliklinikken. 50 % av avdelingsoverlegene i utvalget ambulerer ikke til spesialistpoliklinikken. Totalt 10 avdelingsoverleger har svart på spørsmålene noe som gir en svarprosent på 91 %. Privatpraktiserende lungelege som leier lokaler i spesialistpoliklinikken inngår ikke i utvalget. I svarene har noen av avdelingsoverlegene vurdert operativ virksomhet som en utviklingsmulighet. Seksjonsoverlege Torben Wisborg anestesiavdelingen, Hammerfest sykehus, er derfor spesifikt bedt om å gi en redegjørelse for forutsetninger/krav i forhold til en eventuell operativ virksomhet og scopivirksomhet ved spesialistpoliklinikken. I tillegg er avdelingsoverlegen på røntgenavdelingen ved Hammerfest sykehus forspurt om å gi en beskrivelse av sine erfaringer med røntgen som et distansetilbud. Dette har sammenheng med at røntgenbildene overføres elektronisk (PACS) til Hammerfest sykehus og vurderes der av radiolog. Ambulerende avdelingsoverleger/overleger Utvalget i forhold til spørsmål tre omfatter alle spesialistene som har hatt poliklinikk i Alta siden den ble offisielt åpnet i Til sammen utgjør dette utvalget 27 spesialister. 13 spesialister har besvart spørsmålet. Dette gir en svarprosent på 48 %. Spesialistene i utvalget har hatt poliklinikk i Alta fra en til to ganger til helt regelmessig dvs. en gang per 3, 4 eller 5 uker. Utvalget har derfor varierende erfaringsbakgrunn. Etter at svarfristen var gått ut ble det foretatt en muntlig purring til spesialistene når de hadde poliklinikkdag i Alta. Pasienter Utvalget av pasienter er gjort etter overveielse av tidsmessige hensyn. Utvalget omfatter 430 tilfeldige pasienter over en tidsperiode på fire måneder. Spørreskjemaene ble delt ut til pasientene umiddelbart etter konsultasjon og ble besvart og levert inn før pasienten forlot spesialistpoliklinikken. Jordmor og sykepleierne på hud/lysbehandling delte ut spørreskjemaet til sine pasienter. De øvrige pasientene fikk skjemaet av sekretæren i skranken. Når vi valgte å dele ut spørreskjemaet rett etter konsultasjonen var dette vurdert ut fra at svarprosenten ville bli langt høyere ved denne fremgangsmåten fremfor at pasientene tok spørreskjemaet med seg hjem for å besvare spørsmålene og deretter returnere det per post. Gjennomføringen av spørreundersøkelsen var i utgangspunktet planlagt slik at alle pasientene over en to måneders periode (ca konsultasjoner) skulle få tilbud om å delta i undersøkelsen. Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av personalets arbeidssituasjon. Ut fra praktiske og tidsmessige hensyn ble datainnsamlingsperioden utvidet med to måneder for å få et tilstrekkelig datagrunnlag. Spørreskjemaene ble således ikke delt ut sammenhengende i denne tidsperioden, men når personalets arbeidsdag gav rom for det. Det ble derfor ikke god nok systematikk i utdelingen av spørreskjemaene. Svarene er derfor ikke generaliserbar, men valide for de som har svart. På grunn av manglende systematikk i utdelingen har vi sett 10

11 nærmere på alders - og spesialistfordelingen i de fire månedene pasientundersøkelsen pågikk og sammenliknet dette med utvalgets fordeling innenfor de nevnte områder. Denne sammenligningen viser at utvalgets alderssammensetning ikke er spesielt avvikende fra pasientenes aldersfordeling i undersøkelsesperioden. I forhold til fordelingen innenfor de ulike spesialiteter så er fordelingen noe varierende. Disse tabellene presenteres i kapittel 4.1. En annen svakhet er at det ikke ble registrert hvor mange pasienter av de som fikk forespørselen som takket nei til å delta. Vi kan derfor ikke gi en sikker svarprosent. De som deltok i utdelingen av spørreskjemaene har gitt tilbakemelding på at det var svært få pasienter som takket nei. 2.2 Etiske overveielser Prosjektet har vært inne til vurdering hos regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk i Nord Norge. Prosjektet ble vurdert som kvalitetssikring og ble derfor ikke realitetsbehandlet (vedlegg 3). Personvernet er blitt ivaretatt ved å følge vilkårene som datatilsynet har lagt til grunn. Spørreskjemaene har ikke påført navn og er blitt registrert med løpenummer. Skjemaene er blitt oppbevart samlet innelåst. Alle data er behandlet anonymt og spørreskjemaene vil bli makulert når prosjektet er avsluttet. I forhold til spesialistens vurderinger på spørsmål en og to, så er ikke svarene blitt anonymisert i forhold til type avdeling. Den informasjonen avdelingsoverlegen gir er en redegjørelse av pasienttilbudet som gis i Alta og en vurdering av utviklingsmulighetene innenfor et bestemt fagområde. Hensikten med vurderingen blir borte dersom fagområde skal anonymiseres. Det er også vurdert at den informasjonen som gis ikke vil være til skade for den som gir informasjonen. Spørsmål tre om spesialistens vurderinger av fordeler/ulemper er besvart anonymt. Sett i forhold til graden av anonymisering, så ble deltakerne i undersøkelsen orientert om dette gjennom et skriftlig informasjonsskriv som var vedlagt spørreskjemaet. I informasjonsskrivet ble det også gjort oppmerksom på at svarene vil bli presentert i en prosjektrapport. 11

12 3 Pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken og utviklingsmuligheter utover dagens tilbud 3.1 Presentasjon av pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken I dette kapittelet presenteres pasienttilbudet slik avdelingsoverlegene har redegjort for tilbudet. I tillegg har vi supplert presentasjonen med å gi en oversikt over hvordan fordelingen har vært innenfor de ulike spesialitetene i 2003 (antall dager og antall pasienter/konsultasjoner). Tjeneste Helseforetak Tilbu d Antall dager i 2003 Antall pasienter/ konsultasjoner i 2003 Øye UNN Polikliniske konsultasjoner på lik linje med alminnelig praktiserende øyelege. Ingen kirurgisk eller laserbehandling /626 Fundus foto Øre/nese/hals Alta kommune UNN/ Helse Finnmark - spesialistlegesenteret i Karasjok Øyekontroller av folk med sukkersyke via telemedisinløsning. Når alle disse kontrollene kan gjøres via telemedisin kan kapasiteten i Alta økes. Alt innen spesialiteten øre/nese/hals, unntatt kirurgi 31 89/91 589/683 Audiograf UNN/ Helse Finnmark spesialistlegesenteret i Karasjok Utvidet audiometri Høreapparatkontroll. Nefrologi UNN Kontroller av pasienter som har et nyremedisinsk problem. Et tilbud på hjemstedet medfører at pasientene spares for 3 til 4 turer i året til UNN. Hud UNN Konsultasjonspraksis, lysbehandling, enkle kirurgiske inngrep i hud, kryo (fryse)behandling, allergologisk testing, spesielle bandasjeringer og badebehandling. Allergologi UNN Konsultasjonspraksis primært barn (voksne etter henvisning fra spesialist): Atopisk eksem, allergiske plager øyne og nese, astma og kroniske lungesykdommer (barn), enhver form for allergier. Foreleser helsepersonell. Eksemskole planlegges i Alta / / / /29 12

13 Tjeneste Helseforetak Tilbud Antall dager i 2003 Antall pasienter/ konsultasjoner i 2003 Nevrologi 4 UNN /189 EEG lab Kirurgi Ortopedi Gynekologi/obstetrikk HF - Hammerfest sykehus Helse Finnmark Hammerfest sykehus Helse Finnmark Hammerfest sykehus Helse Finnmark Hammerfest sykehus Etter henvisning fra nevrolog Urologi urologiske undersøkelser og behandling, cystoscopi og sterilisering. Kirurgisk gastrolab. diagnostiske og terapeutiske øsophago/gastro/duodenoscopier og colonscopier, - anorectoscopier, operative inngrep i analregionen for fistler, fissurer, hemorrhoider og manisker, - vurdering av operasjonsindikasjon for alle typer GJ-pasienter, - oppfølging av canserpasienter. Generell kirurgi diagnostikk og behandling av en rekke generelle kirurgiske sykdommer og tilstander som for en vanlig generell kirurgisk poliklinikk. Herunder operasjon av sacralcyster, tumorfjernelser og alle typer overfladiske og dype fjernelser som kan gjøres i lokal anestesi. I liten grad rene plastikk kirurgiske inngrep av ren kosmetisk art på grunn av lav prioritet. Atroscopiske inngrep på knær. Mindre ortopediske kirurgiske inngrep (metallfjerninger, hallux valgus. epikondylitt, karpaltunneler, etc.). Polikliniske konsultasjoner (henvisninger, utredninger, vurderinger, kontroller) All vanlig gynekologisk poliklinisk virksomhet unntatt inkontinens for urin og avføring / operasjoner 685/ /394 Jordmor Indremedisin/kardiologi Helse Finnmark Hammerfest sykehus Ultralyd Belastnings EKG Spirometri Pasientkonsultasjoner som inkluderer gastroscopier og colonscopier. Pacemakerkontroller. 272/ /28 4 Avdelingen har ikke besvart dette spørsmålet men vi har valgt å ta spesialiteten med i denne presentasjonen. 13

14 Tjeneste Helseforetak Tilbud Antall dager i 2003 Antall pasienter/ konsultasjoner i 2003 Pediatri Helse Finnmark Hammerfest sykehus Pasienttilbudet omfatter blant annet pasienter med luftveisplager, hudsykdommer, psykosomatiske lidelser, spørsmål om forsinket utvikling, kontroller etter tidligere innleggelser og oppfølging av kronikere. I tillegg er det gjort noen få hudtester for allergi. Det er de yngste pasientene, fra omkringliggende kommuner som prioriteres. Dette er gjort med tanke på å spare folk for slitsomme reiser /253 Røntgen Helse Finnmark Hammerfest sykehus Bilder av skjelett og lunge ved radiograf. Daglig radiograf ansatt i Alta telemedisin 2162 Hudpoliklinikken Helse Finnmark Hammerfest sykehus Lysbehandling UVA+ UVB universal og lokal KP - bad Hudtester Sårbehandling Daglig fast personale i Alta 190/2377 Henvisning til spesialistpoliklinikken gjøres ved at spesialistene ved Hammerfest sykehus og UNN selv prioriterer hvilke pasienter som skal behandles i Alta, og hvilke pasienter som skal behandles ved henholdsvis Hammerfest sykehus og UNN. Spesialistpoliklinikken har totalt hatt 9792 konsultasjoner i Spesialistenes vurderinger av hvilke fordeler/ulemper det er å arbeide i en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus En i utvalget har vurdert at det er ingen fordeler eller ulemper å arbeide ved en spesialistpoliklinikk i en kommune som ikke har sykehus. De øvrige i utvalget har gitt mange sammenfallende svar i forhold til fordeler og ulemper. Svarene er kategorisert i presentasjonen som følger. 14

15 3.2.1 Fordeler Effektivitet Det fremheves at ambulant virksomhet er mer effektivt enn sykehuspraksis. Ved ambulering kan man konsentrerer seg om den pasientrettede virksomheten gjennom hele arbeidsdagen i motsetning til poliklinikkarbeidet i sykehuset hvor det er en rekke andre gjøremål som må utføres. I denne sammenhengen trekker flere frem at rolige arbeidsforhold uten forstyrrelser fra callinger, telefon og forespørsler fra kollegaer og annet personale bidrar til økt effektivitet. Man kan arbeide mer konsentrert og det fører til at det blir bedre flyt i arbeidet. En av spesialistene peker på at det oppleves lettere å få assistanse av hjelpepersonell ved spesialistpoliklinikken enn i sykehus, mye fordi hjelpepersonellet i sykehuset må forholde seg til mange flere leger samtidig. Flere peker på at spesialistpoliklinikken har en oversiktelig infrastruktur noe som igjen virker positivt inn på effektiviteten. Kontinuitet I forhold til pasienter med kroniske lidelser fremheves muligheten for god kontinuitet ved regelmessig ambulering. Det at samme lege ser samme pasient ved behov for kontroll er særlig viktig for denne pasientgruppen (pasient og pårørende) som trenger kontinuitet i oppfølgingen hos kvalifisert spesialist. Trivsel og samarbeid innad i spesialistpoliklinikken Alle fremhever et godt samarbeid med personale på spesialistpoliklinikken og beskriver dette samarbeidet som flott teamarbeid, entusiastiske, positive og velvillige ansatte. En uttrykker det slik: Service fra personalet ved spesialistpoliklinikken i Alta oppfatter jeg som noe av det beste som jeg har opplevd i min 35-årige legepraksis. Det pekes også på at tjenesten i Alta er en positiv avveksling fra arbeidet ved avdelingen i Hammerfest. I forhold til arbeidsbetingelser så trekker noen frem god lønn og førsteklasses utstyr som en positiv faktor. I tillegg mener noen at det føles tilfredsstillende å vite at ambulering sparer samfunnet for flere hundre tusen kroner årlig i reiseutgifter for pasienter og pårørende. Som grunnlag for trivsel trekkes også pasientene frem. Spesialistene opplever å møte fornøyde pasienter noe som igjen blir en viktig motivasjonsfaktor i arbeidet ved spesialistpoliklinikken. I denne sammenhengen fremheves det positive i å ha nærkontakt med pasientene uten forstyrrelser. Samarbeid med primærhelsetjenesten og andre samarbeidspartnere i kommunen Flere peker på at ambuleringen gir mulighet for bedre kontakt med primærhelsetjenesten. Dette oppleves som positivt. Noen bruker også tiden i Alta til å undervise grupper de samarbeider med. En sier det slik: Ambulering gir kunnskap om helsevesenet på stedet og muligheter for faglig kontakt, og kunnskap om miljø/miljøfaktorer som kan være av betydning for diagnostikk og behandling av pasienten. Noen pasienter med kroniske lidelser trenger spesiell tilrettelegging i for eksempel barnehage, skole, hjemmemiljø og arbeidsplass. 15

16 Miljøundersøkelse, samtale med personale helsevesen o.a. kan være avgjørende for å kunne forestå behandlingsopplegg og for at opplegget skal kunne lykkes. Selv om dette er et viktig område er det ofte vanskelig å få finne tid til dette arbeidet, men det er selvsagt lettere å kunne arrangere slik virksomhet når man likevel er i området Ulemper Reisevirksomhet Merbelastningen med reiser på fritiden og overnatting utenfor hjemmet vurderer alle som en ulempe. Reisebelastningen vinterstid oppleves som betydelig. Økt arbeidsbelastning på grunn av fravær fra den faste arbeideplassen Økt arbeidsbelastning oppstår på grunn av at en del av arbeidet på ens faste arbeidsplass blir liggende under ambulering. I tillegg trekker noen frem at forberedelse og etterarbeid kan være betydelig og går utover fritiden. Økt kontaktflate kan representere en merbelastning Innenfor visse fagområder kan økt kontaktflate med pasienter, pårørende, helepersonell og annet fagpersonell (eksempel barnehager og skoler) representere en merbelastning som man ikke ville ha generert dersom man ikke deltok i ambulant virksomhet. Tilpasning av vaktplaner De som ambulerer fra Hammerfest har sin virksomhet i Alta innarbeidet i vaktplanene. Det påpekes at vaktplanene må tilpasses for å gi rom for poliklinikkdagene i Alta. Dersom man må gjøre vaktbytte for å frigjøre tid til dagene i Alta fører dette til komprimerte vaktperioder som gir en merbelastning. Svakheten med ambuleringsvirksomheten er at det tapper avdelingene i Hammerfest for fagpersonell ved sykdom, kurs, ferier eller annen vakans. Dette bidrar til å gjøre systemet både sårbart og belastende for de legene som er i Hammerfest. Når avdelingen er marginalt bemannet vil fravær av sentral spesiallist også svekke muligheten for diskusjon vedrørende faglig vanskelige pasienter (eksempel ø.hj.). Forutsetningen for å ambulere er derfor at avdelingen er godt bemannet. Organisering internt i poliklinikken og spesialisthelsetjenesten generelt i foretaket Det pekes også på at dobbelbooking av pasienter viser at det er mangelfull kommunikasjon innenfor spesialisthelsetjenesten i fylket. I forhold til sekretærfunksjonen så kommenterer en av spesialistene at sekretærene burde kunne sette opp pasientlisten i Alta på lik linje med sekretærene i Hammerfest. Dette er ønskelig fordi det går for mye legetid til oppsett, ombestillinger osv. Når pasientene avbestiller på kort varsel oppleves det som stressende å ordne timelistene på kort varsel før poliklinikkdagen i Alta. I noen grad transporteres journaler mellom Hammerfest og Alta. Dette medfører at det blir et dobbeltjournalsystem både papirer/ - og DIPS. Øyeavdelingen på UNN skriver i sin besvarelse av spørsmål 1, kapitel 3.1., at de har meldt fra at de ikke har kapasitet til å skrive øyejournaler for Alta og Hammerfest. Dersom man ikke finner en løsning på dette kan konsekvensen bli at pasienttilbudet reduseres. 16

17 Noen peker også på at hjelpepersonellet har mange oppgaver som dels fører til at de virker stresset. Forbedring av effektivitet Det er også trukket frem noen områder som bør forbedres for ytterlig å kunne optimalisere effektiviteten. Eksempler her er blant annet tilgjengelighet når det gjelder utstyr. Per i dag er det et colonoscop. Effektiviteten kan ytterlig økes dersom man hadde hatt to colonoscoper disponibel. Videre pekes det på svakheter med systemet at ikke alle labratorieprøver kan tas samt at histologiske og mikrobiologiske svar ikke ligger i DIPS og at røntgensvar ligger bare i DIPS og ikke i papirjournal. Det mangler web løsning for røntgen og det er begrenset kapasitet (tid/utstryk) til større inngrep/spesiell behandling (gjøres helst i Tromsø). UNN og spesialistpoliklinikken har ulikt journalsystem og i denne sammenhengen pekes det på at og dokumentasjonssystem er komplisert. I forhold til pasientflyten trekkes det frem at det er vanskeligere å improvisere dvs. å ta undersøkelser på sparket da det er begrenset hva slags utstyr som finnes. Det betyr at noen få pasienter må tas tilbake til videre undersøkelse og dette kommenteres med at dette er ikke en liten ulempe. Personalets kompetanse - opplæringsbehov Hjelpepersonellet i Alta har helt marginal kompetanse/erfaring i forhold til scopiassistanse, men erfaringen/kompetansen vil øke med tiden. Derfor er foreløpig ikke fullt så smidig gjennomføring som ved sykehuset. Noe som stiller ekstra store krav til scopiansvarlig. I tillegg trekkes det frem at personale på kontorsiden spesielt mangler erfaring. 3.3 Oppsummering Fordelene ved å arbeide ved spesialistpoliklinikken er at ambulant virksomhet er mye mer effektiv enn sykehuspraksis. Spesialistene kan konsentrere seg om det pasientrettede arbeidet uten forstyrrelser fra calling. I tillegg slipper man også andre gjøremål som er en del av arbeidet i sykehuset, som veiledning av assistentleger og turnuskandidater, telefoner og spørsmål fra kollega. En oversiktelig infrastruktur og at det er lettere å få assistanse fra hjelpepersonell bidrar også til økt effektivitet. Det gode samarbeidet med personalet og et arbeidsmiljø som er preget av entusiasme og positive medarbeidere fremheves. Pasientene trekkes også frem som grunnlag for trivsel. Fornøyde pasienter virker motiverende. Gode arbeidsbetingelser og førsteklasses utstyr er andre positive faktorer. Ulempene ved å arbeide ved spesialistpoliklinikken er merbelastningen med reiser og overnatting på fritiden. Klimaet i Finnmark vinterstid gjør at denne belastningen oppleves som betydelig, spesielt for spesialistene som kommer fra Hammerfest sykehus. Ambulant virksomhet gir også økt arbeidsbelastning fordi arbeidet på ens faste arbeidsplass blir liggende, og for - og etterarbeid tilknyttet arbeidet med poliklinikken kan gå betydelig utover fritiden. I kapittelet om utviklingsmuligheter er et av utvilklingspotensialene samarbeid med primærhelsetjenesten. Ulempen i forhold til dette er at økt kontaktflate kan representere en merbelastning. Tilpasning av vaktplanene i forhold til virksomheten i Alta er et viktig moment for å få god flyt, redusere merbelastningen og å sikre at miljøet ved sykehusene ikke tappes. Tappes 17

18 miljøene ved sykehusene blir systemet både sårbart og belastende. Ved Hammerfest sykehus har legene innarbeidet ambuleringen i sine vaktplaner og det kreves derfor god planlegging for å unngå ovennevnte. Det er vesentlig at det blir en balanse i fordelingen av ressursene mellom den ambulante og sykehusenes virksomhet. Denne balansen er også viktig i forhold til ønske om utvidet kapasitet og utvidelse av pasienttilbudet jf. kapittel 3.4 og 3.5. Det er tidligere nevnt at ambulant virksomhet er effektiv. Svarene fra spesialistene viser at effektiviteten kan økes ved en ytterlig forbedring av den interne organiseringen ved spesialistpoliklinikken. Områder som kan forbedres er systemene for pasientbooking for å unngå dobbelbooking, oppsett av pasientlister, skriving av journaler og tilgjengelighet i forhold til utstyr. Når det gjelder dokumentasjonssystemet og at dette oppleves som komplisert på grunn av forskjellig system så innføres nå DIPS som et felles dokumentasjonssystem i hele Helse Nord gruppen. Det er 11 spesialiteter på spesialistpoliklinikken, noe som utfordrer hjelpepersonalets kompetanse og fleksibilitet. Dette trekkes også frem som et forbedringsområde. Det pekes på at personale til dels kan være stresset på grunn av mange arbeidsoppgaver. De nevnte momenter tilsier at det er vesentlig å arbeide systematisk med personalets opplæringsbehov, samt å ha kontinuerlig fokus på organiseringen og fordelingen av arbeidet blant hjelpepersonellet. 3.4 Utviklingsmuligheter utover dagens tilbud I dette kapittelet presenteres forløpende synspunktene fra de avdelingene som har vurdert kapasitet og utviklingsmuligheter utover dagens tilbud. Øye Vi vet at en del øyepasienter fra Vest- Finnmark som får øyelegetjeneste i Tromsø uten at man kjenner til hvor mange pasienter dette utgjør. Det vurderes derfor at det er behov for økt kapasitet ved spesialistpoliklinikken i Alta. Alternativet kan være å ansette en øyelege som dekker Alta og Hammerfest på heltid eller å rekruttere ytterligere øyeleger fra UNN. Effektiviteten og kvaliteten i Alta kan også økes ved å lære opp personell på stedet til å utføre forberedelser til øyeundersøkelse/synsfeltundersøkelse osv. Øre/nese/hals Avdelingen vurderer det som ønskelig at det iversettes poliklinisk kirurgi og dagkirurgi for å avhjelpe ventelistene. Nefrologi I dag brukes telemedisin på satellittdialyseenheten 5 i Alta. Avdelingen vurderer at telemedisinaktiviteten kan utvides til en viss grad. I denne sammenhengen pekes det på at telemedisin aldri fullt ut vil kunne erstatte vanlig pasient/lege konsultasjon. Muligheten for utvidelse av pasienttilbudet vil ha sammenheng med avdelingens bemanningssituasjon og per dags dato tillater ikke bemanningen en slik utvidelse av tilbudet. 5 Dialyseenheten i Alta er ikke organisatorisk underlagt spesialistpoliklinikken i Alta. Driften av dialyseenheten i Alta foregår i tilslutning til sykestuen på Alta helsesenter og drives etter separat avtale mellom Alta kommune og Hels e Finnmark. Helse Finnmark er administrativt ansvarlig for dialyseenheten og UNN har det faglige ansvaret. Alta kommune har ansvaret for å ansette personell og utbetaler lønn. Utgifter til personell, utstyr med mer dekkes 100% av foretaket som mottar ISF inntekter for behandling. 18

19 Allergolog Avdelingen understreker at utvikling av allergologisk virksomhet i Finnmark må som hittil tilstrebe at pasientene skal kunne behandles i eller nærmest mulig lokalmiljøet. Særlige viktige samarbeidspartnere innenfor dette fagområde i Finnmark er barneavdelingen i Helse Finnmark, Hammerfest og primærhelsetjenesten. Det bemerkes at primærhelsetjenesten har gitt signaler om at det allergologiske spesialisttilbud ville blitt benyttet i større utstrekning dersom det hadde vært mer regularitet i tjenesten. I denne sammenhengen pekes det på at for å kunne oppnå en større regularitet i pasienttilbudet så må det komme en offisiell anmodning fra Finnmark. Ventetiden for pasienter som tas imot i Finnmark innenfor dette fagområde er gjennomgående kortere enn for de som får time i Tromsø. Ut fra et ventetidssynspunkt vurderer derfor allergologen at det ville vært fordelaktig å kunne ta noen pasienter fra Troms/Nordland til Alta. Det vil likevel være en del av pasientene som undersøkes av ambulerende spesialist i Alta eller andre steder i Finnmark som må komme til UNN for supplerende undersøkelser. Imidlertid vurderer man at det er et potensiale for å redusere dette antallet ved å utvide tilbudet i Alta. Med det utstyret som er på spesialistpoliklinikken i dag kan det foretas utredninger på for eksempel medikamentell anafylaksi og fødemiddelallergi. Denne utredningen kan gjøres poliklinisk, men krever testing og/eller provokasjon som går over mange timer, eventuelt over mer enn en dag. En slik utvidelse av tilbudet vil kreve at allergolog er tilstede og har med sykepleier fra UNN eller bruker personale ved spesialistpoliklinikken etter spesialopplæring (noen undersøkelser kan gjøres av sykepleier ved spesialistpoliklinikken etter opplæring, andre undersøkelser krever lengre tids opplæring/erfaring). Det pekes også på at det er et behov for kvalitetssikring av utredninger som allergitestning, lungefunksjonsundersøkelser og provokasjoner. Allergolog kan tilby denne kvalitetssikring av virksomheten gjennom et program for standardisering, opplæring lokalt og hospitering ved UNN. Dersom forholdene legges til rette for det kan oppdatering av helsepersonell i henhold til nye nasjonale retningslinjer gjøres av ambulerende spesialist. Det trekkes også frem at behovet for opplæring av pasienter (foreldre) med eksem og astma er stort. Selv om dette arbeidet er startet i Finnmark i samarbeid med allergolog og allergikonsulent ved UNN, er dette er et tilbud som bør utvides. Eventuelt kan Finnmark drive dette tilbudet videre ved faglig støtte og rådgiving fra allergolog og allergikonsulent ved UNN. Avdelingen vurderer også at spesialistpoliklinikkens diagnostiske muligheter kan tilbys direkte av kommunehelsetjenesten. Dette har vært diskutert og anbefales å utredes nærmere. I tillegg til dette vil en del av henvisningene til Voksentoppen/Rikshospitalet fra Finnmark, kunne tas hånd om i Finnmark (ved spesialistpoliklinikken eller i sykehusavdeling) i samarbeid med allergolog. Kirurgi For å kunne drive en mer effektiv scopivirksomhet og samtidig kunne øke pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken er det ønskelig med ett colonoscop til. Det er også ønskelig å flytte noe av operasjonsvirksomheten til Alta. Dette omfatter inngrep som umbilicalhernier, mindre ventralhernier, lyskebrokk og varicer. Denne operasjonsvirksomheten vil imidlertid kreve anestesimulighet og assistanse fra spesialsykepleiere. 19

20 Videre ville det vært mulig å utrede større pasientgrupper i Alta og samtidig ta flere av de canseroppfølgingene som i dag må reise til Hammerfest hvis man kunne utført UL LPG v/radiolog ved spesialistpoliklinikken. Ortopedi Ortopedisk virksomhet ved spesialistpoliklinikken har hatt dagkirurgisk aktivitet siden mai Avdelingen startet da opp med å utvide pasienttilbudet ved spesialistpoliklinikken til å omfatte artroskopisk knekirurgi i lokalbedøvelse (pasienten kan dra hjem to timer etter at inngrepet er avsluttet). Dersom man skal utvide dette pasienttilbudet i Alta forutsetter det en eventuell økning i ortopedstaben i Hammerfest. I 2003 har en del av denne aktiviteten foregått på ortopedenes fridager (eks. 20 lørdager). Ortopedisk avdeling ønsker å utvide sitt dagkirurgiske tilbud til å omfatte korsbåndkirurgi og brusktransplantasjoner. Dette tilbudet vil imidlertid kreve anestesiformer som full narkose eller spinalbedøvelse med påfølgende postoperativ overvåkning. Pasientene vil også ha behov for overnatting ett døgn. Det planlegges derfor et samarbeidsprosjekt med sykestuen på Alta helsesenter for å se på mulighetene for samarbeid og utnytting av hverandres behandlingstilbud for å se om det dagkirurgiske tilbud kan utvides. I forhold til konsultasjonspoliklinikk er behovet stort (jf ventelister) og det planlegges ytterlig ekspansjon i Indremedisin/kardiologi Avdelingen mener at pasientgrunnlaget innenfor indremedisin/kardiologi legger til rette for en økning av avdelingens virksomhet i Alta. Medisinsk avdeling har allerede lagt planer om økt omfang av ambulering innen området fordøyelsessykdommer. I tillegg arbeider avdelingen med planer om å flytte en spesialistlegehjemmel til Alta. Denne stillingen vil organisatorisk være knyttet til medisinsk avdeling, Hammerfest sykehus og det er planlagt at den som tilsettes i stillingen må regne med noe ambulering til Hammerfest og også muligens ambulering til Karasjok. Etablering av fast legehjemmel i Alta vil bedre tilbudet til pasientene i vår største kommune og medføre bedre kontinuitet og tilgjengelighet for pasientene. I tillegg vil en fast legehjemmel legge bedre til rette for samhandlingen med primærhelsetjenesten, noe som er sentralt i forbindelse med eventuell utvikling mot et distriktsmedisinsk senter i Alta hvor også sykestueplassene er sentrale. Pediatri Barneavdelingen har sentralsykehusfunksjon for Finnmark, noe som innebærer at de har ansvar for hele fylket. Avdelingen har fast ambulering en dag i uken til Kirkenes sykehus. Med dagens legebemanning innebærer dette at avdelingen ikke har kapasitet til å utvide sitt tilbud til Alta. En del Alta pasienter som kunne vært undersøkt i Alta må derfor reise til Hammerfest. Barneavdelingen ønsker å kunne utvide samarbeide og kontakten med resten av helsetjenesten i Alta. Dette innebærer blant annet å utvide tilbudet for nyfødte på fødestuen og helsestasjonen. Per i dag er det ikke noe system for et slikt tilbud, men overlegene har på etterspørsel undersøkt nyfødte på fødestuen og vært på helsestasjonen noen ganger. 20

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

ASFALTGJENVINNING OG MELLOMLAGRING RAPPORT FRA EN SPØRRE UNDERSØKELSE TIL KOMMUNER

ASFALTGJENVINNING OG MELLOMLAGRING RAPPORT FRA EN SPØRRE UNDERSØKELSE TIL KOMMUNER ASFALTGJENVINNING OG MELLOMLAGRING RAPPORT FRA EN SPØRRE UNDERSØKELSE TIL KOMMUNER Januar 2006 SPØRREUNDERSØKELSE KOMMUNER ASFALTGJENVINNING OG MELLOMLAGRING Sammendrag. En enkel spørreundersøkelse vedrørende

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER NorTelemed ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER Eli Arild og Anne Gerd Ekeland Nasjonalt Senter for Telemedisin Mars 2000

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland 6.5.1 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland Bakgrunn Region Hadeland har ikke hatt representanter i arbeidsgruppen oppnevnt av administrerende direktør i Sykehuset Innlandet. Arbeidsgruppens

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025.

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025. Senter for fag, forskning og samhandling Helse Nord RHF Att. Hamran Unn Sjøgata 10 8038 Bodø Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/611-4 Hammerfest, 29.5.2015 Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Poliklinikk

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Poliklinikk Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Poliklinikk 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 1.1 OM ARBEIDSGRUPPEN OG MANDAT... 4 1.1.1 Begrunnelse og mål for arbeidet... 4 1.1.2 Arbeidsprosessen

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/3896-1 Arkiv: G20 Sakbeh.: Fritz Solhaug Sakstittel: NYE ALTAMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir til sin

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene Vedlegg 1 Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene I det følgende vil en presentere utviklingen for de siste månedene innenfor hver divisjon. Kommentarene fra divisjonsdirektørene

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk Nasjonalt topplederprogram Hege Rolstad Skjæveland Sandnes, 26.1.2016 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Ifølge Nasjonal helse-

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Senter -med en offentlig desentralisert spesialistpoliklinikk ----- og mye annet!

Senter -med en offentlig desentralisert spesialistpoliklinikk ----- og mye annet! fra Ørland Legesenter til Fosen Distriktsmedisinske Senter -med en offentlig desentralisert spesialistpoliklinikk ----- og mye annet! Atle Hestnes Kommunelege I / Helsesjef Ørland Kommune Spesialist i

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Vedlegg 1. Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Vedlegg 1. Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene Vedlegg 1 Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene I det følgende vil en presentere utviklingen for de siste månedene innenfor hver divisjon. Kommentarene fra divisjonsdirektørene

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS. Formannskapet DRammen kommune 3.11.2015

Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS. Formannskapet DRammen kommune 3.11.2015 Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS 1 Legevakta i Drammensregionen IKS eies av følgende kommuner: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande og Svelvik. 132.000 innbyggere 2 Organisasjonskart Representantskapskap

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer