MAT - nytt. Nr. 17 Desember 2010

Transkript

1 MAT - nytt Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen Nr. 17 Desember 2010 Instituttleders hjørne Vi nærmer oss nå en ny runde med evaluering av matematiske fag i Norge. I den forbindelse minner jeg på om evalueringsrunden som vi hadde for omlag 10 år siden. Den gang var fokus på forskningen, men evalueringskomiteen pekte i innledningen på at det var for få med høyere utdannelse i matematikk som hadde valgt lærer- eller lektoryrket etter endt utdanning. Dette var en ond sirkel. Med få gode matematikklærere i skolen svekkes rekrutteringen til matematikk ved universitetene, som gjør at færre igjen velger skolen som arbeidssted. Det er ingen regel uten unntak. Jeg har for eksempel forstått at vår egen Nils Henry Rasmussen som nylig fullførte sin PhD-grad nå tar PPU. Det synes jeg er veldig flott. Det trengs imidlertid langt flere enn han med solid bakgrunn i matematikk ute i den videregående skole. I høst har derfor Christoph Kirfel, Runar Ile og jeg hatt flere saker på gang. Det er utlyst en stilling til som førsteamanuensis i matematikk/matematikkdidaktikk ved instituttet. Vi har hatt et møte med leder for programstyret for adjunkt og lektorutdanningen ved UiB, professor Kari Smith, for å samtale om tiltak for å øke produksjonen av lektorer i matematikk. Vi ønsker å få til en stipendordning med 50 stipend på landsbasis årlig slik at de som tar PPU etter fullført mastergrad i matematikk kan få lønn under PPU-utdannelsen. For å få dette til tenker vi å invitere andre instituttledere ved matematiske institutt og ledere for programstyrer for adjunkt og lektorutdanning til et møte i Bergen til våren. Om vi lykkes vet vi ikke, men vi ser på dette som så viktig at vi uansett må prøve. Jarle Berntsen Instituttleder

2 Har du bidrag til nyhetsbrevet? Jeg trenger innspill for å lage et bra nyhetsbrev! Har du deltatt på en interessant konferanse eller et seminar? Kanskje har du eller forskningsgruppen din hatt besøk av eksterne gjester? Mat-nytt er interessert! Alle bidrag tas imot med stor takk, både tekst og bilder. Send på e-post til Aktuelt Julelunsj Det blir julelunsj på instituttet for alle ansatte mandag 20.desember kl i atriet. Påmelding til Hilde Larsen Oppedal: hilde.oppedal@math.uib.no innen 13. desember. Endring av søknadsfrister Fristen for å søke på masterprogram for ordinære søkere har blitt forandret til 15. april desember er fristen for internasjonale søkere til å søke på masterprogrammene våre gjennom kvoteprogrammet. Denne fristen gjelder fra og med i år også for de selvfinansierte søkerne. Mer informasjon om dette finnes her: Ny frist for studenter å søke om utvekslingsopphold i utlandet høsten 2011 og/eller våren 2012 er nå 1. februar Det er nå altså kun én søknadsfrist i året.

3 Nyheter MAT101-studenter hyllet Hilde Studentene setter pris på Hilde Larsen Oppedal. Foreleser i MAT101, Amir Hashemi, og studentene har vært svært fornøyde med Hilde L. Oppedals innsats gjennom semesteret. Oppedal er konsulent i administrasjonen ved Matematisk institutt og sitter på ekspedisjonskontoret. Hun er et viktig ansikt utad for instituttet, og det er derfor svært hyggelig for instituttet at hun blir satt så stor pris på. Oppedal ble tilkalt til auditorium 1 på Realfagsbygget i forrige uke for å motta blomster og gaver fra studentgruppen. Fransk-norsk kulturstipend fra Aurora Hans Munthe-Kaas har fått støtte fra Aurora-programmet i NFR for forskerutveksling med Frankrike for 2011 og Støtten er på kr. årlig for norske besøk i Frankrike, og tilsvarende motsatt vei. Kort forklaring av forskningsaktiviteten: Forskningsgruppen "Geometrisk Integrasjon, UiB" er generelt interessert i strukturbevarende metoder for å beregne tidsutviklingen av dynamiske system. Eksempler er bevarelse av energi, impuls, og

4 volumbevarelse for mekaniske system. I analysen av strukturbevarelse for numeriske integratorer er visse typer formelle rekkeutviklinger helt sentrale. Disse rekkene, som er en form for Taylor-rekker, ble først studert i forbindelse med numeriske metoder av John Butcher på og 70-tallet, og kalles nå B-rekker etter Butcher. Butcher oppdaget gjennom sitt studium av numeriske metoder en rik algebraisk struktur, som senere ble gjenkjent som et viktig eksempel på en såkalt Hopf-algebra. I de senere årene har den samme strukturen fått en sentral plass i flere svært ulike forskningsfelt: renormalisering i fysikk (Connes-Kreimer), kontrollteori og i teorien for stokastiske likninger og 'rough paths' (Terry Lyons). Årsaken til at de samme algebraene dukker opp i svært ulike sammenhenger er at disse strukturene er fundamentale matematiske strukturer. Gjennom forskerutveksling mellom ulike (matematiske) kulturer deler vi vår innsikt og inspirerer hverandre til nye grunnleggende og anvendelige resultater. Matematikk er en viktig del av vår kultur, og det er fint å motta penger for kulturutveksling i matematikk! Prosjektet heter: "Applications of Combinatorial Hopf Algebras in Renormalization and Numerical Analysis" og involverer foruten Hans også Alexander Lundervold, Jon Eivind Vatne og Brynjulf Owren på norsk side. At Forskningsrådet i sitt brev skriver at vi har fått støtte til å studere "HOPE Algebras" gir håp om inspirasjon fra den rike franske kulturarven. Tekst: Hans Munthe-Kaas

5 Mål om 20 i 2020 Om ungdom i Europa og veien videre for Erasmus. Frank Moe fra SIU informerte om Erasmus intensive programmer. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, SIU, var verter for årets Erasmusseminar i Trondheim rettet mot Erasmuskoordinatorer og andre som jobber med internasjonalisering i høyere utdanning. Programmet inneholdt bidrag som favnet både politiske aspekter og tendenser i Europa, men det var også mer konkrete presentasjoner, om for eksempel studenter med såkalte special needs som trenger større oppfølging for å kunne delta i mobilitetsplanene til høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Rankinglister og arbeidsledighet En nasjonal ekspert fra EU-kommisjonen, Lene Oftedal, var hentet inn for å snakke om de store linjene og tendensene i Europa. Hun fortalte om youth on the move som er ett av EU sine syv flaggskipsinitiativ i den overordnete 10-årsstrategien for EU har satt seg flere mål for å bedre tilstanden for europeisk ungdom hva angår utdanning og jobb. - Arbeidsløsheten blant unge i EU er over 20 % og ungdom er blant de hardest rammede. Norge kom heldigvis nokså godt ut av finanskrisen, men situasjonen er ikke slik i

6 resten av Europa. Oftedal fortalte videre at mobilitet i høyere utdanning blir stadig viktigere, og at et velutviklet samarbeid i Europa, blant annet gjennom Erasmusprogrammet er viktig. Et av målene for 2020 er 20 % mobilitet i høyere utdanning og at 20 % av befolkningen mellom år skal ha fullført høyere utdanning. Disse målene har Norge allerede nådd, men Oftedal påpekte at rekrutteringen til høyere utdanning dessverre er svært skjev og at dette kan bedres, også i Norge. - Rankinglister som for eksempel Times fokuserer mest på forskning. I EU jobbes det nå med en standard som også vil vektlegge internasjonalt samarbeid, veileder-student-forhold og så videre. Internasjonalisering og mobilitet blir bare viktigere i Europa og er allerede velutviklet. Debatten for fremtiden vil også inkludere bedre tilrettelegging av studier utenfor Europa, avsluttet Oftedal. Nidarosdomen en vinterkveld. Statistikk og behov Cecilie Høisæter fra SIU hadde tall og statistikk å by på: - Norge tar imot flere utvekslingsstudenter enn vi sender ut, og gjennomsnittsalderen på de som reiser er 23,5 år og 60, 7 % av dem er kvinner. I Norge var UiB på tredjeplass for antall utreisende og innreisende totalt. De landene som sender ut flest studenter på Erasmusutveksling er Spania, Frankrike og Tyskland og det er de

7 samme tre landene som også ligger blant de topp tre destinasjonene Erasmusstudenter velger å reise til. Torunn Berg jobber med internasjonalt arbeid i foreningen Unge funksjonshemmede og holdt et innlegg om studenter med såkalte special needs. Begrepet, som ikke ble oversatt, er ment å omfavne alt fra funksjonshemming til kroniske sykdommer. Berg oppfordret først og fremst til å bedre informasjonen til studenter som trenger tilrettelegging ved et utenlandsopphold: - Alle norske læresteder er pålagte å tilrettelegge for alle, men hva med utenlandske læresteder? Terskelen for at slike studenter oppsøker informasjon om tilrettelagt undervisning under utvekslingsopphold er svært høy, og mange føler skam rundt lidelsen sin. Berg hadde flere forslag for å lette dette dilemmaet; for eksempel burde det være god informasjon tilgjengelig på nettsidene til alle læresteder. En annen ting gjaldt søknadsskjemaene: - Det burde vært et avkrysningsalternativ hvor søkere til delstudier i utlandet kunne oppgi det dersom de trenger tilrettelegging. Da blir også administrasjonen oppmerksom på dette og kan tilby bedre hjelp og veiledning. Tekst og foto: Anniken Gjesdahl

8 PhD på godt og vondt Forskerutdanningen byr på mange utfordringer både for kandidatene og veilederne. Noen av dem ble diskutert på PhD-samlingen til Matematisk institutt. I panelet fra venstre: Trygve Johnsen fra UiT, Lise Øvreås fra UiB, Per Manne fra NHH, Anne Hege H. Strand fra UiB, Sigrunn Eliassen fra UiB og Geir Ellingsrud fra UiO. Blant oppmøtte på PhD-samlingen for Matematisk institutt var stipendiater, vitenskapelig ansatte og representanter fra administrasjonen på instituttet og fakultetet. I tillegg var flere gjester både fra internt på UiB og eksterne invitert til to dagers seminar om PhD-utdanningen på Thon hotel Bergen airport november. - Hva om man ikke blir ferdig? Anne Hege Henden Strand er stipendiat ved Sosiologisk institutt. Hun ble invitert til samlingen på bakgrunn av et leserinnlegg publisert i På Høyden hvor hun blant annet mente at universitetet bør begynne å ta ansvar for kandidater som ikke fullfører på normert tid. Hennes innlegg tok utgangspunkt i dette og beskrev forskerutdanningen som et slags produkt hvor det

9 er meningen at det skal komme en ferdig forsker ut i andre enden. Strand var klar på at hun hadde flere spørsmål enn svar på hvordan man kan løse at ikke alle blir ferdige innen tiden. Flere i publikum hadde kommentarer til dette. Instituttleder Jarle Berntsen pekte på forskjellsbehandling som et problem: - Noen veiledere har god økonomi gjennom prosjektene sine og har mulighet til å tilby kandidater for eksempel en midlertidig forskerstilling ved slutten av doktorgradsutdanningen. Denne praksisen vil variere etter hvem man har som veileder, og fører dermed til fordeler for enkelte, mens andre ikke får denne muligheten. Professor Irina Markina ved Matematisk institutt mente at det var bedre å satse på færre kandidater og dermed fortrinnsvis øke kvaliteten. Et annet forslag som kom fra flere i salen gikk ut på at det burde legges vekt på å få flere fireårige stillinger slik at kandidatene får lenger modningstid og at de også får fordelen av undervisningserfaring % må ut av universitetet Professor Anne Gro Vea Salvanes fra Institutt for biologi snakket om karrieremuligheter etter endt forskerutdanning. Hun kom med konkrete tall på at PhD-kandidater og andre midlertidige ansatte ofte har et urealistisk syn på hvor de skal ende opp: - Ifølge en undersøkelse gjort blant midlertidige ansatte ved Matematisknaturvitenskapelig fakultet ved UiB, forventer 45 % av at de fortsatt vil være på UiB 5-10 år senere. Det som er sannheten er at kun 15 % av stipendiatene våre får mulighet til å gå videre til postdoktorstillinger etter endt doktorgrad. Salvanes understreket dermed at hele 80 % må regne med å måtte finne andre arbeidsgivere, og at det derfor er smart å være bevisst på dette på et tidlig tidspunkt og være åpen for andre muligheter i både privat og offentlig sektor. - Gjør noe hver dag Førsteamanuensis Per Manne fra NHH tok utgangspunkt i forholdene der i sitt foredrag om Managing risky investments. NHH har en tett oppfølging av kandidatene, og de forventes å gjennomføre visse oppgaver innen satte frister. For eksempel må de ha avlagt minimum 45 studiepoeng innen to år, og de må levere et kort paper innen 1. september, den første sommeren for opptak. NHH har mulighet til å avbryte kontrakten dersom avtalepunktene ikke overholdes. Det er også stor seminaraktivitet i miljøet med lunsjseminarer med inviterte foredragsholdere og årlige seminarer på Geilo. Et annet tiltak er at PhD-kandidatene har årlige medarbeidersamtaler. Dette tilbys ikke alle steder på UiB grunnet manglende kapasitet.

10 Førsteamanuensis Per Manne fortalte om deres erfaringer med forskerutdanningen ved NHH. Likevel avslører tall tilbake til 2006 at mange har falt fra: - To har blitt tatt ut av programmet fordi de ikke hadde noen fremgang, fire har sluttet av ulike grunner, seks kandidater holder fortsatt på etter fullført finansiering, og 13 har disputert, av dem var fire forsinket. Manne uttrykte at ett av problemene kunne bunne i at stipendiatene ofte er altfor flinke til å aktivt skjule svakheter og ikke være åpen om det hvis de sliter. Manne dro frem en av de beste stipendiatene som et eksempel på en smart tilnærmingsmåte: - Han hadde som mål at han hver eneste skulle gjøre noe for å komme nærmere målet om å bli ferdig med avhandlingen sin. Selv om det kun bestod i å skrive om en halv side eller et par setninger, så hadde han et mål, hver eneste dag. Sigrunn Eliassen, som er forsker ved Institutt for biologi kom også med konkrete eksempler fra egen arbeidsplass: - Vi i min forskningsgruppe avholder uformelle seminarer annenhver uke hvor vi holder presentasjoner og oppdaterer hverandre med hva vi har funnet ut og hvordan vi ligger an. Slik blir vi hele tiden tvunget til å komme med resultater og blir samtidig gode til å presentere forskningen vår for et publikum. Samtidig får vi verdifulle tilbakemeldinger på jevnlig basis. Tekst og foto: Anniken Gjesdahl

11 Det skjer Gjesteforelesning Torsdag 2. desember blir det gjesteforelesning av Concettina Galati fra Università degli studi della Calabria kl i 534. temaet er Families of Plane Curves with Cusps and Limit Linear Systems. Fagseminar om masteruke Onsdag 8. desember kl i Auditorium 5 på Realfagsbygget avholdes det fagseminar som omhandler utviklingen av en masteruke ved fakultetet. I 2011 blir det innført en ny hovedfrist for å søke om masteropptak: 15. april. Hvordan informerer vi våre egne bachelorstudenter og andre potensielle søkere om den nye fristen, om mastergradstilbudet, om søknadsprosessen og om opptakskriterier? Skal det etableres en masteruke på våren etter forbilde av høstens PÅ VEI-uke? Vi stiller spørsmålet: Hvordan informerer vi våre egne bachelorstudenter og andre potensielle søkere om mastergradstilbudet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet? Seminaret retter seg mot alle som arbeider med å forbedre læringsmiljøet for studenter i høyere utdanning. Julebord Onsdag 8. desember er det klart for julebord for ansatte på Matematisk institutt kl på Schjøtstuen (Bergen Tracteursted) på Bryggen. Disputas PhD-kandidat i anvendt og beregningsorientert matematikk, Shaaban Ali Bakr, disputerer for PhD-graden torsdag 9. desember i Auditorium Pi, Carl Godskes Hus kl Tittelen på avhandlingen er: An Approximate Hybrid Method for Modeling of Electromagnetic Scattering from an Underground Target. Alle som ønsker å være publikum er velkomne.

12 Ny doktorgrad Alexandra Seiler: Reservoir Structural Model Updating using the Ensemble Kalman Filter. Alexandra Seiler disputerte for PhD-graden 26. november. Veiledere: Sigurd Aanonsen og Geir Evensen. Ledige stillinger Lectureships, University of Leicester Applications are invited for two Lectureships in Pure Mathematics. Applicants from all areas of Pure Mathematics are encouraged, but preference for one position will be given to applicants in Geometry and related topics, for example differential geometry, computer-aided geometry, discrete geometry or geometric analysis, who can contribute to the development of the Department s MSc degree in Visualisation and Virtual Reality. Preference for the other position will be given to applicants in Algebra & Representation theory who can contribute to the Department s research interest in the interactions between algebra, dynamics and tilings. Deadline for applications is 17 December Seniorkonsulent, UiB Det er ledig stilling som seniorkonsulent ved forskningsseksjonen ved Det psykologiske fakultet. Hovedarbeidsoppgavene vil være rådgivning og bistand til forskningsgruppene og enkeltforskere ved søknader om eksterne midler, særlig NFR og EU. Andre arbeidsoppgaver i stillingen vil være saksforberedelse og oppfølging av saker til Forsknings- og forskerutdanningsutvalget og fakultetsstyret, koordinering av forskningssaker mot personalog økonomiseksjon, informasjonsarbeid, utgreiingsarbeid og andre forskingsadministrative oppgaver. Søkere må ha høyere utdanning på masternivå. Doktorgradsutdanning er ønskelig, men er ikke et krav.

13