VEILEDENDE RETNINGSLINJER I FYSIOTERAPI FOR UTREDNING OG BEHANDLING AV INKONTINENS NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDENDE RETNINGSLINJER I FYSIOTERAPI FOR UTREDNING OG BEHANDLING AV INKONTINENS NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND"

Transkript

1 VEILEDENDE RETNINGSLINJER I FYSIOTERAPI FOR UTREDNING OG BEHANDLING AV INKONTINENS NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND Utarbeidet av forskningssjef dr.scient. Kari Bø, Kompetansesenteret i fysioterapi Oslo, februar 1997

2 2 RETNINGSLINJE 1: HENVISNING Fysioterapeuter behandler pasienter med inkontinens etter henvisning fra lege. KRITERIER 1. Fysioterapeuten tar inn pasienten til første undersøkelse så snart som mulig etter at pasienten har tatt kontakt. 2. Fysioterapeuten innhenter nødvendig pasientdata fra henvisende lege. 3. Viser anamneseopptaket og undersøkelsen av pasienten at annen behandling er nødvendig, skal fysioterapeuten informere pasienten om dette og råde pasienten til å ta kontakt med henvisende lege. Fysioterapeuten skal kontakte legen etter at pasienten eventuelt har gitt sitt samtykke. 4. Mener fysioterapeuten at pasienten har behov for hjelp fra annet helsepersonell skal hun/han henvise tilbake til henvisende lege.

3 3 RETNINGSLINJE 2: FASILITETER OG UTSTYR Fysioterapeuten sørger for at lokaler og utstyr er egnet for profesjonell service for denne pasientgruppen. KRITERIER: 1. Pasientens privatliv må sikres i den individuelle undersøkelse, undervisning og behandling gjennom lukkede, lydtette rom. * Et egnet rom skal benyttes til gruppetrening. * Toalett skal til enhver tid være lett tilgjengelig. 2. Undersøkelse og behandlingsutstyr skal til enhver tid sikre effektiv undersøkelse og behandling. Alt utstyr skal gjennomgå service slik det er anbefalt fra leverandøren for å sikre effektivitet og sikkerhet. Fysioterapeuten som fagperson har ansvar for å formidle erfaring med bruk av utstyr slik at dette kan forbedres om det er nødvendig. 3. Elektroterapi utstyr skal følge standarder satt opp av NEMKO. 4. Prosedyrer for infeksjonskontroll skal følges ved bruk av alt utstyr

4 4 RETNINGSLINJE 3: UNDERSØKELSE KRITERIER 1. Undersøkelse, både anamnese, spørreskjema om pasientens egenbedømming og evaluering av tilstanden inkontinens, samt bekkenbunnens funksjon skal gjennomføres med takt og forståelse og med respekt for konfidensialitet og pasientens privatliv. 2. Pasienten informeres ved timebestilling pr telefon om innholdet av undersøkelsen. Ved gynekologisk undersøkelse bør det være tredje person tilstede. Pasienten oppfordres til selv å ta med tredje person. 3. Tilstrekkelig tid vil bli satt av til første konsultasjon. Første konsultasjon inneholder anamneseopptak, undervisning i de nedre urinvegers tarm- og bekkenbunnens anatomi og fysiologi med bruk av modell og plansjer. 4. Fysioterapeuten skal forklare hvorfor hun/han skal undersøke funksjon i bekkenbunnen, og nøye forklare prosedyren. Forklaringen skal være lettfattelig med norske termer, og gis på en slik måte at det er naturlig for pasienten å stille spørsmål 5. Undersøkelsen skal foregå i avlukket rom. Pasienten skal forespørres om hun vil ha rommet avlåst. Rommet skal være merket med `ikke forstyrr" skilt. Dersom det er mulighet for andre å komme inn i rommet, skal pasienten ligge med hodet ved døren. Pasienten skal være tildekket med håndkle. Pasienten lærer riktig kontraksjon og de vanligste feilene, og får prøve dette på egen hånd. Før vaginal palpasjon og måling av styrke skal pasienten late vannet. Pasienten kler av seg nedentil og legge seg på benken uforstyrret av fysioterapeuten. Benken skal være i vannrett ~ g med pute under hodet. 6. Utstyr: laken, håndklær, engangshansker, eksplorasjonskrem, eventuelt styrkemålingsapparat, vask, engangssåpe. 7. Prosedyre: Fysioterapeuten tar på seg engangshansker mens hun/han gjentar prosedyren og spør om pasienten har noen spørsmål. Fysioterapeuten velger om pasienten skal ligge med strake knær eller i krokryggliggende stilling. OBSERVASJON: Pasienten blir bedt om å kontrahere bekkenbunnsmusklene ved å trekke sammen rundt skjede, urinrør og endetarm ved å løfte opp og trekke sammen. Fysioterapeuten observerer perineum og gir feedback på kontraksjonen. PALPASJON: Fysioterapeuten forklarer at hun legger en finger inn i skjeden (to ytre falanger). Pasienten blir bedt om å kontrahere bekkenbunnsmusklene og deretter spenne av. Pasienten gjør 3-4 kontraksjoner med feedback fra fysioterapeuten på:

5 5 1. Bevegelsen, symmetri, lokalisering 2. Evnen til å isolere 3. Evnen til å slippe 4. Styrke 5. Evnen til å holde Fysioterapeuten holder sin finger i ro under undersøkelsen. Fysioterapeuten kan registrere palpasjonsfunn på to måter: I. Kvalitativt: IT. Kvantitativt * ikke kontraksjon *ingen kontraksjon 0 kun med hjelpemuskler * skjelvende i trykking * svak 2 * korrekt kontraksjon * moderat 3 * god 4 * sterk 5 NB. MUSKELSTYRKR MÅ MÅLES MED MER SENSITIVE, REPRODUSERBARE OG VALIDE METODER ENN PALPASJON I FORSKNINGSPROSJEKTER Dersom pasienten ikke får til riktig kontraksjon, kan fysioterapeuten etter forklaring til pasienten, gi et raskt strekk på muskulaturen lateralt eller dorsalt i skjeden for å fascilitere muskelkontraksjon. Fysioterapeuten skal ikke holde på lenge dersom pasienten ikke mestrer kontraksjon. Pasienten blir forklart at hun kan forsøke å stanse vannlatningen mot slutten av en miksjon. Hun kan forsøke på egen hånd en ukes tid, og får ny timeavtale for ny undersøkelse. Dersom det fortsatt er vanskelig å få til korrekt kontraksjon kan fysioterapeuten foreslå elektrostimulering under supervisjon og instruksjon av fysioterapeut. 8. Styrkemåling. Fysioterapeuten skal sørge for at måleapparatet alltid er kalibrert og fungerer på høyest mulige tekniske nivå. Pasienten blir forklart hvordan apparatet ser ut, hvordan det virker og hvordan det skal plasseres. Måleapparatet skal være sterilt eller engangsutstyr skal nyttes. Alle resultater skal holdes konfidensielt til en hver tid.

6 6 RETNINGSLINJE 4: ANALYSE OG BEHANDLINGSPLAN En behandlingsplan settes opp etter anamnesen og fysioterapiundersøkelsen. KRITERIER 1. Behandling prioriteres ut fra problemets alvorlighetsgrad. 2. Behandlingsplanen skal settes opp i nøye samarbeid med pasientens ønsker, behov og realistiske forventninger til egeninnsats. Planleggingen vil inkludere: diskusjon om pasientens ønskede målsetting for effekt av behandling etablering av realistiske kortsiktige og langsiktige mål * valg av teknikker, metoder, hjelpemidler og personell for å nå målsettningen oppsetting av datoer for å revurdere målsetting, og evaluering av effekt 3. God kommunikasjon er nødvendig for å få til klare retningslinjer og et godt samarbeid før behandlingen starter.

7 S RETNINGSLINJE 5: INTERVENSJON KRITERIER 1. Fysioterapeuten vil gjennomføre eller veilede behandlingsprogrammet. Dette kan gjennomføres individuelt eller i grupper. 2. Når intervensjonen gjennomføres individuelt: * fysioterapeuten vil dosere programmet i samsvar med endringer hos pasienten * frekvens, varighet og intensitet fastsettes ut fra dokumentert kunnskap om effektiv behandling. Det må tas hensyn til at pasienten skal kunne gjennomføre behandling med høyest mulig oppslutning (adherence). Individuelle tilpasninger til pasientenes ulike livssituasjoner må derfor gjøres: Informasjon om at fravik fra oppsatt behandlingsplan vil påvirke forventet resultat, skal imidlertid gis til pasienten. 3. Når intervensjonen gis i grupper skal denne: * alltid bygge på individuell undersøkelse og instruksjon av pasienten * ikke starte opp før pasienten kan riktig kontraksjon * ta hensyn til individuelle forskjeller på deltakerne, og så langt det er mulig tilpasses den enkelte * ivareta pasientens og gruppens konfidensialitet * gjennomføres i et egnet lokale

8 8 RETNINGSLINJE 6: DOKUMENTASJON Fysioterapeuten skal kunne beskrive/dokumentere all fysioterapipraksis innen arbeidet med inkontinens. KRITERIER 1. All dokumentasjon skal behandles konfidensielt i henhold til en hver tid gjeldende lover 2. Undersøkelsesresultater skal inneholde samtykkeerklæring med skriftlig og muntlig informasjon og beskrivelse av instrumenter og prosedyre. 3. Det skal redegjøres for eventuelle kontraindikasjoner til fysioterapi. 4. Det skal foreligge en behandlingsplan som har et klart oppsett mht. målsetting og effekt. Det skal fastsettes datoer for retesting etter vitenskaplige anerkjente prosedyrer. Eventuell endring av målsetting gjøres i samarbeid fysioterapeut/pasient. 5. Pasientens fremmøte skal dokumenteres hver gang. 6. Enhver endring i pasienttilstanden under behandling skal dokumenteres. 7. Beskrivelse av fysioterapiintervensjon skal nedtegnes ved hver behandling. 8. Det skal foreligge dokumentasjon av telefonsamtaler, møter og brev med annet fagpersonell. 9. Oppdatert rapport om tilstanden skal til enhver tid kunne fremlegges for annet helsepersonell. 10. Testresultater før og etter behandling med konklusjon og forslag til videre oppfølging skal sendes henvisende lege. Epikrise sendes etter avsluttet behandling.

9 I9 RETNINGSLINJE 7: EVALUERING Fysioterapeuten evaluerer pasientens respons på behandlingen og endrer behandlingsopplegget når dette er indisert. KRITERIER 1. Evalueringen skal vise pasientens progresjon 2. Pasientens fremgang evalueres med hensyn til muskelfunksjon og styrke, subjektiv bedring og mål på inkontinens. Samme evalueringsmetoder og prosedyrer benyttes under første undersøkelse og sendere reevaluering. Fysioterapeuten skal benytte de evalueringsmetoder som til enhver tid er best med hensyn til sensitivitet, reproduserbarhet og validitet. 3. Realistiske kort- og langtids målsettinger blir vurdert ved hver undersøkelse og diskuteres med pasienten. 4. Behandlingsplanen evalueres og endres dersom dette er nødvendig. 5. Fysioterapeuten kommuniserer med behandlende lege og eventuelt annet helsepersonell under behandlingen etter pasientens samtykke.

10 II RETNINGSLINJE 8: FYSIOTERAPISTAB KRITERIER 1. Fysioterapeut med spesialkunnskap i inkontinens skal i størst mulig grad formidle sin kunnskap på dette feltet til annet personell slik at alle som arbeider med inkontinens har et minimumsnivå av kunnskap innen dette feltet. * fysioterapeuter i turnus, studenter eller andre fysioterapeuter under opplæring skal kunne være tilstede ved undersøkelse, informasjon og behandling etter pasientens samtykke. 2. Oversettelse bør være tilgjengelig for fremmedspråklige så vel pasienter som fysioterapeuter.

11 l1 RETNINGSLINJE 9: PROFESJONELL UTVIKLING OG FORSKNING Fysioterapeuter med spesialkunnskap om inkontinens skal være kjent med NFFs etiske retningslinjer. Fysioterapeuter med spesialkunnskap om inkontinens bør delta regelmessig i relevant etterutdanning, symposier, møter og kongresser for å holde seg oppdatert på feltet. Fysioterapeuten skal bidra der det er mulig i forsknings og utviklingsarbeid innen fremming av kontinens og behandling av inkontinens. KRITERIER 1.. Profesjonell utvikling Fysioterapeuten bør: * arbeide i klinisk praksis med problemfeltet * følge med i internasjonale tidsskrifter om emnet * regelmessig delta i etterutdanning innen kontinens- inkontinens * utvikle og presentere utdanningsaktiviteter om inkontinens for kollegaer, annet helsepersonell og befolkningen generelt * være tilgjengelig for å representere profesjonen i relevante komiteer 2. Forskning Fysioterapeuter bør: * lese og kritisk evaluere forskningsartikler og annen litteratur på feltet * innarbeide relevante forskningsresultater i sin kliniske praksis * identifisere forskningsspørsmål fra praksis og initiere eller delta i forskning i fysioterapi og i samarbeid med forskere fra andre disipliner

12 Standardene er utarbeidet for Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF) av: Kari Bø, fysioterapeut, dr. scient, Forskningssjef NFFs kompetansesenter i fysioterapi i samarbeid med Eli Røren Fossheim, fysioterapeut/ leder av Etisk Utvalg, NFF etter mal fra "Standards of practice for physiotherapist continence advisors in Western Australia" Takk for høringsuttalelser fra: Fysioterapeut Hanne Borg Finckenhagen, Bærum Trim og Fysioterapi Fysioterapeut Anne Sofie Eie, Kurbadet Fysikalske Institutt Fysioterapeut/antropolog, forsker cand. polit. Eli Heiberg, Kompetansesenteret i fysioterapi Fysioterapeut/høgskolelektor cand. scient Siv Mørkved, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avd. for helsefag, fysioterapiutdanningen Fysioterapeut Kari Teslo Andersen, leder Obstetrisk og gynekologisk faggruppe, NFF Urolog, Konst. avd overlege, Trygve Talseth, Kir. avd, Urologisk seksjon, Rikshospitalet Gynekolog, overlege Marit Kristoffersen, Gynekologisk avd. Bærum sykehus og Gynekolog, dr. med, professor Berit Schei, Universitetet i Trondheim har hatt retningslinjene til høring, men ikke svart.

13 LITTERATURLISTE INKONTINENS OG BEKKENBUNNSTRENING v/dr. scient Kari Bø Andersen JT et al: Abrams P et al: Black NA & Downs SH: Standardization report Proposal. Lower urinary tract rehabilitation techniques. International Continence Society Standardization Committee. The standardization of terminology of lower urinary tract function. Scand J Urol Nephrol suppl 144: The effectiveness of surgery for stress incontinence in women: a systematic review. J Urol, 78: , 1996 Br Blaivas JG et al: Blaivas JG et al: Standards of efficacy for evaluation of treatment of outcomes in urinary incontinence: Recommendations of the Urodynamic Society. Neurourol Urodyn, 16: , 1997 Definition and classification of urinary incontinence: Recommendations of the Urodynamic Society. Neurourol Urodyn, 16: , 1997 Palpasjon - en nyttig metode for riktig bekkenbunnstrening hos kvinner. Fysioterapeuten 21: 3-7, Debattinnlegg om palpasjon, nr 13, 14 og samt nr 21, 1988 og nr Bø K et al: Female stress urinary incontinence and participation in different sport and social activi - ties. Scand J Sports Sci 11,3: , 1989 Bø K et al: Prevalence of stress urinary incontinence among physically active and sedentary female students. Scand J Sports Sci 11,3: ,

14 1989 Bø K et al: Bo K: Pelvic floor muscle exercise for the treatment of female stress urinary incontinence: I. Reliability of vaginal pressure measure ments of pelvic floor muscle strength. II. Validity of vaginal pressure measurements of pelvic floor muscle strength and the necessity of supplementary methods for control of correct contraction. III. Effects of two different degrees of pelvic floor muscle exercises. Neurourol Urodyn 9: , 1990 Pelvic floor muscle exercise for the treatment of female stress urinary incontinence. Methodological studies and clinical results. The Norwegian University of Sport and Physical Education, Oslo Norway Doctoral thesis. Stress urinary incontinence, physical activity and pelvic floor muscle strength training. Scand J Med Sci Sports,2:197206, Physical activity, fitness and bladder control.i: Bouchard et al: Physical activity, fitness and health. Human Kinetics Publishers, Vaginal weight cones. Theoretical framework, effect on pelvic floor muscle strength and female stress urinary incontinence. Acta Obstet gynecol Scand,74: 87-92, Pelvic floor muscle exercise for the treatment of stress urinary incontinence. An exercise physiology perspective. Int Urogyn J,6: ,1995. Functional aspects of the striated muscles within and around the female urethra. Scand J Urol Nephrol 29: Supp. 175:27-35,1995. Trening av bekkenbunnen, Coloplast AS Boks 6287, Etterstad, 0603 Oslo.

15 Lekker du? Brosjyre om bekkenbunnstrening_ Coloplast AS, Boks 6287, Etterstad, 0603 Oslo Bø K, Hunskår S,Laake K, Inkontinens, om ufrivillig vannlatning Vinsnes A, hos kvinner og menn. Universitetsforlaget Steenbuch I: Evaluering av funksjon og styrke i bekkenbunnsmusklene. Fysioterapeuten, 11: 1522, Bø K, Talseth T:Long term effect of pelvic floor muscle exercise 5 years after cessation of organized training. Obstet Gynecol,87: DeLancey JOL: Mørkved S: Mørkved S, Bø Polden M & Mantle J: Schuss ler et al: Physiotherapy to treat genuine stress incontinence. Int Cont Surv, 6, 2:2-8,1996 Anatomy and physiology of urinary continence. Clin Obstet Gynecol, 33, 2: Effekt av bekkenbunnstrening hos kvinner postpartum - en klinisk kontrollert studie. Hovedfagsoppgave i fysioterapi, Det medisinske fakultet, UiB, 1994 K:Prevalence and treatment of postpartum urinary incontinence. Nor J Epidem,7,1: ,1997 Physiotherapy in obstetrics and gynaecology.butterworth-heinemann Ltd;halley Court, Jordan Hill, Oxford OX2 8EJ Pelvic floor reeducation. Principles and practice. Springer Verlag, Stien R: Wijma B, Dahlgren LO Bekkenbunnsmuskulatur og kvinnelig orgasme. Fysioterapeuten, 13: 8-9, "Profesjonella" pasienter lær studenterna gynekologisk undersøkningsteknik. Lækartidnignen,87,9: ,1990. Wijma B et al: Gynekologisk undersøkningsteknik: Studenterna blir skickligare på palpasjon efter undervisning av "profesjonella"

16 pasienter. Lækartidningen,87,9: ,1990. Wyman JF & Bladder training in ambulatory care mangement Fantl JA: of urinary incontinence. Urol Nurs, sept: Temanummer om inkontinens. Fysioterapeuten nr 10, aug 1991 Methods in clinical urodynamics. Urinary incontinence in women. Vol 1, 2: aug Dantec Medical, tel: Forsberg A & Saltin B: Styrketrening Idrottens Forskningsråd, Sveriges Riksidrottsforbund, Folksam Gjerseth et al: Treningslære. Universitetsforlaget International Continence Society (ICS) Paul Abrams F.R.C.S., Consultant Urologist Southmead Hospital, Bristol BS10 5 NB, United Kingdom

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel Trening av bekkenbunnens muskler under svangerskap og etter fødsel Bekkenmuskulatur Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet. De omslutter urinrør, skjede og endetarm og danner gulvet i kroppen. Musklene

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

BEKKENBUNNSTRENING VED DYSFUNKSJON I BEKKENBUNNEN FYSIOTERAPEUT CAMILLA BERG TASTA HELSELOFT FYSIOTERAPI

BEKKENBUNNSTRENING VED DYSFUNKSJON I BEKKENBUNNEN FYSIOTERAPEUT CAMILLA BERG TASTA HELSELOFT FYSIOTERAPI BEKKENBUNNSTRENING VED DYSFUNKSJON I BEKKENBUNNEN FYSIOTERAPEUT CAMILLA BERG TASTA HELSELOFT FYSIOTERAPI - DRIFTSAVTALE - SPESIALKOMPETANSE PÅ BEKKENBUNNSTRENING VED DYSFUNKSJON I BEKKENBUNNEN - FOKUSOMRÅDER:

Detaljer

Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin

Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin Urinlekkasje og genital descens Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i

Detaljer

Hva er LUTS? og hvordan kan det behandles

Hva er LUTS? og hvordan kan det behandles Hva er LUTS? og hvordan kan det behandles Informasjon om vannlatingssymptomer i nedre urinveier (LUTS) og behandlingsalternativer. Menns helse og maskulinitet Det er ikke alltid lett å være mann. Vi har

Detaljer

Fysioterapiavdelingen / Kvinneklinikken. Kom i form Øvelser i barseltiden

Fysioterapiavdelingen / Kvinneklinikken. Kom i form Øvelser i barseltiden Fysioterapiavdelingen / Kvinneklinikken Kom i form Øvelser i barseltiden 1 Kjære barselkvinne I denne brosjyren vil vi hjelpe deg i gang med øvelser etter fødselen. Brosjyren kan benyttes av alle barselkvinner.

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon Mirjam Lukasse Definisjon av post partum urinretensjon (PUR) etter mengden på post-void residual bladder volume (PVRBV), dvs. volumet

Detaljer

Bekkenbunnstrening SØ

Bekkenbunnstrening SØ Bekkenbunnstrening Bekkenbunnsmusklene er et fingertykt, skålformet muskellag som dekker den nedre utgangen av bekkenet. En velfungerende bekkenbunn er viktig for å holde på urin, luft og avføring ved

Detaljer

Bekkenbunnstrening og urininkontinens tren deg tett!

Bekkenbunnstrening og urininkontinens tren deg tett! Bekkenbunnstrening og urininkontinens tren deg tett! TEMA KARI BØ Email: karib@nih.no Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 Oslo Urininkontinens er et stort helseproblem særlig blant

Detaljer

PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER. Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse

PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER. Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse Masteroppgave ved Institutt for helse og samfunn Avdeling for helsefag, det medisinske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering

Detaljer

Fysioterapi ved inkontinens og bekkenbunnssmerter. Anoproktologikurs 16.12.14 - Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut Ahus

Fysioterapi ved inkontinens og bekkenbunnssmerter. Anoproktologikurs 16.12.14 - Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut Ahus Fysioterapi ved inkontinens og bekkenbunnssmerter Anoproktologikurs 16.12.14 - Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut Ahus Bekkenbunnstrening (BBT) BBT er første valg ved behandling av urininkontinens, i første

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Fysioterapi for kvinner

Fysioterapi for kvinner Fysioterapi for KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

PUBLICATIONS KARI BØ, PROFESSOR Ph.D

PUBLICATIONS KARI BØ, PROFESSOR Ph.D PUBLICATIONS KARI BØ, PROFESSOR Ph.D I. HOVEDFAG (MSci), Dr.Sci (Ph.D) THESES Bø K.: Bø K.: Sentrale trekk i kroppsholdningsdebatten i perioden 1840-1980. En analyse og vurdering med utgangspunkt i et

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR KVINNER

FYSIOTERAPI FOR KVINNER FYSIOTERAPI FOR KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger mellom

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje.

Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje. Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje. 1 Oppsummering Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for fesoterodin (Toviaz) etter forskrift av 28. juni 2007 nr.

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Meritterte undervisere ved Mat.Nat Regjeringen krever at universitetene og

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Lise Husby Høvik Forskningssykepleier, stipendiat Bevegelsessenteret, Anestesiavdelingen 1 2 Fast-track kirurgi God preoperativ utredning

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? 1 Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske i fakultet t NTNU Kunnskapssenterets årskonferanse 2011 2 Mål Hva er kunnskapsbasert undervisning

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Kort om studien Inter-rater reliability of the Norwegian translation of the

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt

Detaljer

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Noen sentrale spørsmål til oss selv Hva slags kvaliteter etterspørres av de andre? Hva slags kvalitetssystem ønsker egentlig staten

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens. Anal kontinens. Normal defekasjon

Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens. Anal kontinens. Normal defekasjon Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens Fy siokongressen 14.02.2018 Hege Hølmo Johannessen Spesialf ysioterapeut, PhD Sy kehuset Østfold HF Anal kontinens Mental funksjon Avføringsvolum

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter som er innlagt i sykehus kan forebygges.

Detaljer

Verden rundt med knipeøvelser

Verden rundt med knipeøvelser INTERVJU Verden rundt med knipeøvelser Kari Bø (58) Rektor ved NIH fra 1. august 2013. Professor i treningsvitenskap og fysioterapi. NIH-rektor Kari Bø er en skikkelig entusiast. Etter over 20 år og minst

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter ICF og EFFEKTMÅL Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Kort repetisjon av effektmål GRUNNLEGGENDE BEGREP Effektmål = Outcome Measure Def.: An outcome measurement is an instrument that is used

Detaljer

Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004

Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Behandlingsintervallens längd? University of Oslo Førsteamanuensis, dr. odont. Nina J. Wang Universitetet

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

CURRICULUM VITAE PERSONLIGE OPPLYSNINGER

CURRICULUM VITAE PERSONLIGE OPPLYSNINGER 1 CURRICULUM VITAE PERSONLIGE OPPLYSNINGER Navn og tittel: Kari Bø, Professor, Dr.scient, fysioterapeut Født: 05.07.55 Adresse: Bj. Farmanns v. 28, 1472 Fjellhamar. Norge. Gift med: Barn: Stilling: Svenn-

Detaljer