Tromsøs første private fødehjem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsøs første private fødehjem"

Transkript

1 Av Kari Bjerck Det kom katolske nonner fra Polen til Norge i annen halvdel av 1800-tallet. De engasjerte seg på mange områder innen sosial velferd som menighetsarbeid, hjemmesykepleie og hospitaldrift. Allerede i 1882 opprettet de i Hammerfest det første katolske hospitalet i Norge. Ved biskop Fallizes visitas i den katolske menighet i Tromsø i 1905 møtte han overlege Igelsrud fra amtssykehuset som anmodet han om å skaffe byen ordenssøstre. Amtssykehuset hadde på den tida plass for 70 pasienter, men overlegen mente at det var behov for et søsterhospital i tillegg. I 1906 kjøpte Elisabethsøstrene i Tromsø, etter anbefaling fra biskopen, en privat bolig i Nedre Skolegate 34 for kr Elisabethsøstrenes planer for Tromsø var delvis betinget av ønsket om å bygge en slags bro mellom det fjerne Hammerfest og Elisabeth-søstrenes virksomhet i Trondheim og Kristiania, for å mildne ensomhets-følelsen for Elisabethsøstrene her nord. De tre første Elisabethsøstre Thomasia, Pamfilia og Servula, ankom Tromsø 15. august samme år, og i løpet av det første året var tallet på Elisabethsøstre økt til sju. Huset i Nedre Skolegate viste seg straks uegnet som hospital. Av den grunn ble det foretatt et makeskifte med Grønnegata 102. Heller ikke her gikk det an å drive hospital, noe som medførte at man samme år fant et brukbart alternativ i Storgata 112. Her holdt St. Elisabeth hospital, oppkalt etter deres vernehelgen, til i nesten 20 år. Det nye St. Elisabeth hospital, på Mellomveien, stod ferdig i 1924 og var på den tida regnet for å være et velutstyrt og moderne sykehus. I juli 1942 ble hospitalet i sin helhet rekvirert av Wehrmacht og brukt som hospital for de tyske styrkene. Sommeren 1945 ble første etasje, hvor det ble drevet øre-nese-hals avdeling frigitt. Andre etasje ble frigitt i september samme år. St. Elisabeth hospital i Tromsø. Foto: Privat eie. Tromsøs første private fødehjem Jordmor Johanna Åsheim fra Tromsø var utdanna ved jordmorskolen i Oslo i Hun ble av fylkesmannen beordret som distriktsjordmor til Kåfjord. I mange år ble dette store distriktet med lange avstander, dårlig kommunikasjon og stor sosial nød arbeidsfeltet hennes. Hun stiftet familie og fødte etter hvert fem barn. Med ektefelle som gruvearbeider på Svalbard, var hun for det meste alene med ansvaret for barna og for fjøs med ei ku og en

2 del høns. Hun har fortalt at tanken om en egen føde-stue opptok henne ofte. Da huset deres brant ned i 1929, flyttet familien til Tromsø, hvor hun jobbet for å realisere et privat fødehjem. Til slutt ble løsningen at hun opprettet det i første etasje hjemme hos seg selv på Minde. Det måtte foretas en del ombygging og installeres karbad og vannklosett. I mars 1938 var det godkjent som Tromsøs første fødehjem. Det kunne ofte være både fem og seks kvinner samtidig i fødestua, og da måtte hjelpepersonell innhentes. Husmor Inga Eliassen var en trofast og god hjelper i tillegg til fru Åsheims to eldste døtre. Etter krigen var fru Åsheim en av initiativtakerne til og ildsjelene bak arbeidet for ei tidsmessig fødestue. Det ble mange vandringer til offentlige kontorer før myndighetene til slutt forsto at dette var en sak som ikke kunne neglisjeres. Sammen med jordmødrene Lilly Wang Stenvold og Klara Johansen fikk de tre en avtale med St. Elisabeth hospital om å leie to rom der, ett til fødestue og ett til kontor. Avtalen innebar at jordmødrene skulle ta seg av fødslene, mens Elisabeth-søstrene skulle ha ansvaret for barsel-pleien etter fødselen. Den 25. januar 1946 ble Tromsø fødehjem St. Elisabeth Hospital etablert. Fødselen flyttes fra ekteseng til fødehjem Både økonomiske og sosiale forhold virket inn på kvinnenes valg av føde-sted. Fødsel på institusjonene var gratis. Flere kvinner ønsket å føde på sykehus eller fødehjem fordi det var blitt vanskelig å skaffe hjelp i hjemmene både under og etter fødselen. Små boliger og dårlige boforhold, var en medvirkende årsak. I medisinal-beretning for Troms fylke fra 1945, skriver fylkeslegen at opprettelsen av fødeavdeling ved St. Elisabeth hospital var helt påkrevd på grunn av de vanskelige boforholdene i Tromsø by. I følge avisa «Nordlys» i juni 1945 var bolignøden i Tromsø mer skrikende enn noe annet sted i Norge. For kvinnene ga oppholdet på fødehjemmet en mulighet for noen fredelige dager i barselsenga, en liten ferie fra omsorg, husarbeid og fjøsstell som var hverdagen for de fleste. Det ga også muligheten for kontakt og støtte fra andre føde- og barselkvinner. De vordende foreldre i Tromsø by og omegn kunne nå dra til St. Elisabeth hvor det var hjelp å få hele døgnet. Jordmødrene forteller at flere av de gravide kvinnene tok ny permanent og kjøpte seg en ny morgenkåpe og tøfler, før de dro til St. Elisabeth for å føde.

3 Barnepleier Arnhild Søbstad på barnestua i Foto: Privat eie. Dagliglivet på Tromsø fødehjem St. Elisabeth Med sine tre jordmorkofferter startet de tre jordmødrene sin virksomhet ved hospitalet i januar Det ble investert i en kobberpanne til koking av instrumenter, og døgnet ble delt med 12 timers dagvakter og 12 timers natte-vakter. Hospitalet hadde i starten ikke egne leger, men leger med praksis i byen kunne legge inn og behandle sine egne pasienter der. Elisabethsøstrene deltok i alle arbeidsoppgavene på hospitalet, fra pleie, matstell og vask til vaktmester-arbeid. De tok vare på alt og var forsiktige med tøy og utstyr. Det var sparsomt med utstyr der. Rene stikk-laken, som ble brukt i sengene for å beskytte madrassene, var innelåst slik at Elisabethsøstrene kunne holde regnskap med forbruket. Barselkvinnene fikk bare to stikklaken per dag. På vaskeriet ble forleggene (bindene) og tøybleiene kokt. Når bunker med nyvaskede bleier ble brakt opp fra vaskeriet, var det ofte barselkvinnene som hjalp til med bretting. Også kompressene ble kokt, sterilisert og brettet på vaskeriet. Det var alltid manko på hansker og disse ble vasket og om nødvendig lappet før de ble lagt på formalin for sterilisering. Etterpå ble de pudret slik at de skulle være lette å ta på. Også sprøytene

4 ble kokt og sterilisert for gjenbruk. Hygienen skal ha vært god og det var lite infeksjoner ved hospitalet. Det var kun ei fødestue, og denne hadde en skillevegg slik at to kvinner kunne føde samtidig. Var det flere fødsler til samme tid, ble badet også benyttet. Fedrene fikk ikke være til stede. Få av kvinnene som kom til St. Elisabeth hadde gått til svangerskapsomsorg. Dette medførte at jordmødrene oppdaget svangerskapsforgiftning, at den fødende ventet tvillinger, eller at barnet lå i seteleie eller tverrleie. Ble det behov for legehjelp måtte leger fra byen tilkalles, noe som kunne ta tid. Å få fart på magen skulle også få fart på fødselen. I ventetiden måtte mange små knep og kjerringråd tas i bruk, som klyster, lakserolje og leieendringer. Utrulig godt gikk det, som ei av jordmødrene uttrykte det. De skulle ha handlekraft og snarrådighet, men de visste av erfaring at i de aller fleste tilfeller ville fødslene forløpe normalt. Priorinnen, søster Birgitta, var øverste sjef og hadde det administrative arbeidet med lønninger og innkjøp. Hun beskrives som konservativ og streng, en person personalet hadde stor respekt for. Søster Mariella var sjef på vaskeriet, søster Mathilde var sjef på kjøkkenet, søster Valborg var sjef på gynekologisk avdeling, søster Gunn var sjef på operasjonsstua og søster Pia var laboratoriesøster. I tredje etasje bodde Elisabethsøstrene. Fødeprotokollen Fredsåret 1946 var det fødselsrekord med over barn i Norge. Så stor tilvekst i folketallet hadde ikke forekommet tidligere, ikke engang i de store barnefamilienes tid. I følge fødeprotokollen for Tromsø fødehjem kunne de tre jordmødrene ønske 514 barn velkommen til verden dette året. Av disse var det ti tvillingfødsler. Toogtyve av barna ble født i sete/fot stilling, tre i panne/ansikt fødsel, tre ble tatt med tang og i alle fall ti av barna døde før eller under fødselen. I følge Statistisk sentralbyrå var spedbarns-dødeligheten i Troms i tiden ,4 døde pr fødte. I dag er den 3,1. De første årene var det ikke vanlig å notere verken fødselstidspunktet til barna eller navnet på jordmora som var med på fødselen. Ved årets slutt ble fødeprotokollen stemplet og erklært godkjent av Tromsø Stadslæge. Barseltida Barselavdelingen hadde plass til 25 kvinner, åtte på storstua og fire på hvert av de andre rommene. Dagligstua ble tatt i bruk til barselrom ved behov. De nybakte mødrene kunne nyte barsel-oppholdet i 7 14 dager etter fødselen. De fikk god pleie fra Elisabethsøstrene, som var samarittutdannet (det vil si at de hadde gjennomgått et kortere kurs i førstehjelp og sykepleie), jordmødrene og etter hvert også av utdannede barnepleiere. Barseltida var en opp-læring til en ny rolle, og ga en mulighet for personalet til å se situasjoner der mor og barn behøvde ekstra hjelp. Barselkvinnene skulle ligge i senga i tre dager. De var i følge jordmødrene ikke kravstore. To ganger per dag ble de stelt i senga og fikk barselskyll, med en kanne med grønnsåpevann nedentil, for å hindre infeksjon etter fødselen. Søster Lucia var ansvarlig på barselavdelingen. Hver morgen kl 07 gikk hun til messe i kapellet. Alle respekterte Elisabeth-søstrenes tid; både messe, middag og hviletid. På barnestua kunne det være trangt om plassen. De nyfødte var plassert i små senger, seks etter hverandre i to etasjer på hver side av rommet. Når alle barnesengene var opptatt, ble de nyfødte lagt flere sammen i ei større seng eller kurv på gulvet. Besøkende fikk kun se barna gjennom glassruten på barnestua, og barn under tolv år hadde ikke adgang til fødeavdelingen. Ble barn født for tidlig, fantes det ingen kuvøse. Varmeputer av keramikk, pakket inn i håndklær, ble lagt i ei sprinkelseng med ulltepper. Før 1960 hadde barn med fødselsvekt under 1000 gram, liten sjanse for å overleve. Hadde den nyfødte behov for surstoff, ble det benyttet en stor surstoffkolbe med en kjøkkentrakt av plast som ble festet til barnets ansikt med tape. En barnepleier måtte da sitte vakt over barnet. Om barnet var dårlig og foreldrene ville ha barnet døpt, ble «nøddåp» ofte gjort av jordmor og barnepleier. Det hendte at foreldre som bodde utenbys ønsket å få gjennomført vanlig dåp på deres nyfødte før de dro hjem. Søster Lucia forteller at hun var med på mange av disse, og at det var flere barn som fikk navnet Lucia.

5 Johanna Åsheim underviser barnepleierelever i barnestell. Foto: Privat eie. De nyfødte ble stelt og båret inn til mødrene hver tredje time. Det var ikke vanlig at barna ble lagt til brystet før dagen etter fødselen. Som tillegg til morsmelk, ble det kokt «barnemelk». Denne besto av kumelk fortynnet med 50 % kokt vann tilsatt 7 % sukker, kalt 1/2 melk. Senere, etter at barnet var blitt seks til åtte uker, gikk man over til 2/3 dels melk tilsatt 5 % sukker. Etter at barna var stelt, ble de lagt på høyre eller venstre side, annen hver gang, noe en på den tida mente var viktig for å få en fin hodefasong hos barnet. Flere jordmor-stillinger Etter som fødselstallet steg, ble arbeids-mengden for stor for de tre nybrotts-kvinnene, og det ble behov for flere jordmorstillinger. Unge nyutdannede jordmødre ble tilsatt, og selvsagt falt de fleste nattevaktene på dem. Klokken 20 var arbeidsdagen for St. Elisabeth-søstrene over, noe som medførte at jordmødrene som hadde nattevakt overtok ansvaret for både fødslene og barselavdelingen. Jordmor Magna Buvik har fortalt om følelsen av ensomhet og ansvar når de sto alene på vakt sammen med to barnepleiere som hele vaktstyrken. Legene Kåre H. Torp og Joacim Jensen I 1956 var det underbemanning både når det gjaldt spesialleger og jordmødre. Derfor dro overjordmor Stenvold til Oslo for å overtale gynekolog Joacim Jensen til å komme hjem til Tromsø og til St. Elisabeth. Det ble en stor endring da han ble fast tilsatt som den første spesialist i fødselshjelp og gynekologi i byen. Dr. Jensen hadde vært distriktslege ved etableringen av St. Elisabeth og var godt kjent med forholdene ved hospitalet før han i 1947 dro sørover for å spesialisere seg. Han var godt likt og hadde et rolig vesen. Når han kom inn på fødestua sa han som regel til kvinnene: No skal æ hjelpe deg litt.

6 Fra 1957 ble alle barn født på St. Elisabeth kontrollert før hjemreise av hedemarkingen Kåre H. Torp som den første barnelegen nord for Trondheim. På den tiden ble det innkjøpt kuvøse til hospitalet, som ble plassert på vakt-rommet. En barneavdeling var Torps første hjertesak. Den kom i Fødselstallet var i 1957 steget til 1030 fødsler per år og den gamle operasjons-stua ble tatt i bruk. Det ble ansatt både operasjonssøster og laboratoriesøster. Nå var det ikke lenger nødvendig å overføre de kompliserte fødslene til sykehuset. Men jordmødrene måtte hjelpe til på operasjonsstua når det var behov for det. Keisersnitt ble utført i lokalbedøvelse. Når såret skulle lukkes fikk den fødende bedøvelse via en stoffmaske som det ble dryppet eter på. Keisersnittfrekvensen på landsbasis var fram til % mens den i dag er over 16 %. Som eneste tilsatte lege på St. Elisabeth var det ikke lett å ta seg fri på og 1960-tallet. Det fortelles at når tilsyns-legen, Aanesen, hadde vakt kunne han, etter avtale med personalet, ta seg en fisketur på sundet. Så han at det ble viftet med et laken fra et bestemt vindu på St. Elisabeth, satte han øyeblikkelig kursen mot land, for da visste han at hans assistanse var nødvendig. Å heise flagg på St. Elisabeth var et annet signal som ble benyttet når doktor Jensen gikk søndagstur, og det ble behov for å tilkalle legehjelp. Utdanning i barneog barselpleie «1958 ble for meg et fantastisk år, som elev på det første kullet ved St. Elisabeth som avla eksamen og fikk utlevert nål i barne- og barselpleie», sier Marit Torgeirsen til avisa «Nordlys» 10. juni Utdanningen av barnepleiere startet trolig allerede i 1947 i mer uformelle former. Barnepleierne forteller at de trivdes kjempegodt på St. Elisabeth til tross for travle vakter. Arbeidsoppgavene var mange, alt fra å ta imot de fødende, barbere og gi dem klyster, til å assistere fødsler, stelle mor og barn samt vaske utstyr og fødestue. Det var opptak av barnepleierelever hvert halvår, og etter et halvt år fikk «gammelelevene» lov til å ta imot et barn under ledelse av jordmor. Flere av barnepleierne forteller at de også fikk sette K-vitaminsprøyter på barna (de nyfødte danner ikke K-vitamin før tarmen begynner å fungere) og pitosin (medikamentet til mødrene, for å fremme rier, lette utdrivelsen av morkaka og redusere blødninger). Barnepleierne lærte også å lytte på fosterlyden med trestetoskop. Jordmor Stenvold og doktor Jensen ble kalt «mor og far» av elevene, noe de selv ikke hadde noe imot. De to, i tillegg til barnelege Torp, sto for den teoretiske undervisningen og eksamen. En av barnepleierne husker godt den muntlige eksamen hun hadde med dr. Torp hvor hun blant annet måtte redegjøre for behandling av diaré hos spedbarn. Arrabonpulver og bygg-suppe var fasitsvaret på det eksamensspørsmålet. Barnepleierne måtte være en måned på operasjonsstua hvor de assisterte Jensen under lette gynekologiske operasjoner. Etter opplæringsåret fikk barnepleierne ikke fast ansettelse, kun en arbeidskontrakt på et år av gangen. Ti år etter freden fantes det ingen egen barneavdeling i Tromsø, noe som medførte at nyfødte barn med ulike sykdommer eller funksjonshemninger ble liggende på barselavdelingen. Ikke sjelden hendte det at barn ble adoptert bort. Barnepleierne følte godt for disse barna som ble gitt ekstra oppmerksomhet for å få en så god start som mulig. Når adoptivforeldrene skulle hente barna, fikk barnepleierne som hadde stelt barna, i oppdrag å skrive brev til adoptivforeldrene om barnets tilstand. De ugifte mødrene fikk påført en stor S på sin kurve, som hang på barsel-kvinnenes senger. S en stod for spuria enslig mor. Koden var for overlegen, slik at han ikke skrev kvinnen ut for tidlig når han gikk visitt. De enslige mødrene fikk samme stell som de gifte, bortsett fra at de alltid ble plassert på åttesengsstua. De gangene det var dødfødsel på avdelingen, ble barna straks etter fødselen fjernet fra mor, smuglet ut fra fødestua og senere gravlagt sammen med en voksen avdød, uten at foreldrene fikk vite når og hvor. Helt fram til 1980 hadde mange en formening om at det ikke utviklet seg noe noen følelses-messig binding mellom mor og barn før fødsel, og dermed ikke fantes noen grunn for sorg. Det var sett på som Guds vilje at det gikk som det gikk. Hva skulle det tjene til å sørge over noe som ikke fantes? Fra 1980-tallet ble det vanlig å gi dødfødte barn en egen begravelse. St. Elisabeth hospital hadde på visse felt et nært samarbeid med Troms og Tromsø sykehus. I 1964 skiftet syke-huset navn til Sentralsykehuset i Tromsø, samtidig som det ble inngått avtale om at St.

7 Elisabeth hospital skulle drive føde- og gynekologisk avdeling som medisinsk sett skulle betraktes som hørende inn under Sentralsykehuset. Personale fra St. Elisabeth i 17. mai tog i Tromsø Foto: Privat eie. Medisinsk utvikling Fra 1965 ble Joachim Jensen ansatt som sykehusets administrerende overlege. Han ledet føde- og gynekologisk avdeling i en årrekke. I 1967 ble sykehuset utvidet slik at fødeavdelingen besto av tre fødestuer, bad og vaskerom. På barselavdelingen kom nye barnestuer med eget kuvøserom. Det ble en mer moderne arbeidsplass for personalet og hyggeligere omgivelser for føde-kvinnene. Journalene som før ble skrevet for hånd av jordmødre og leger, tok kontorpersonalet seg nå av. En betydelig endring var da calling-systemet ble innført. Til alle døgnets tider kunne gynekolog, anestesilege, barnelege og laboratoriepersonell tilkalles i løpet av minutter. For jord-mødrene og barnepleierne ble det nå slutt med kaldt vann og gnidning på en nyfødt med startvansker. Den nerve-pirrende ventetid på legehjelp ble nå redusert. Fødselstallet steg til 1661 fødsler i 1970, og fra nå fikk far være med på fødselen, men bare de gifte fedrene. For å komme inn på fødestuen måtte far ta på seg en ren frakk, hette, munnbind og skoovertrekk. På få år skjedde det en institusjonell revolusjon. Fra en tilstand hvor barnefødsler var en sak for kvinnene alene, ble det på 1970-tallet et felles prosjekt for kvinner og menn. Etter hvert ble St. Elisabeth en praksisplass for både sykepleie-studenter, legestudenter og etter hvert også jordmorstudenter. Til tider kunne det bli vel trangt på avdelingen med alle studentene. Den 27. mai 1970 hadde avisa «Nordlys» overskriften: «Landets mest velutstyrte fødeavdeling». Dr. Jensen hadde innført det første diagnostiske ultralyd-apparatet i Norge. Fra nå av var det mulig å overvåke mor og barn i alle faser av svangerskapet ved å se fosterets leie, om det var ett eller to barn, hvor morkaken lå og beregne bekkenets størrelse. Fosterets hjerteslag og den fødendes rier kunne avtegnes på et diagram, og man kunne også høre fosteraktiviteten og fosterets hjerteslag. Elisabethsøstrene forlater St. Elisabeth

8 Ledelsen på de katolske hospitaler godtok ikke selvbestemt abort. Dette førte til motsetninger mellom gynekolog/kirurg og hospitalets ledelse med Elisabethsøstrene som assisterende operasjonspersonale. Når planene om et universitet i Tromsø tok form, og St. Elisabeths hospital etter hvert skulle fungere som universitetsklinikk, regnet man med at problemene knyttet til synet på abort ville bli enda større. I 1972 bestemte biskop Wember at Elisabeth-søstrene skulle trekke seg ut fra St. Elisabeth. Kontrakten ble sagt opp, og hospitalet ble lagt ut for salg til fylket. I 1975 forandret sykehuset navn til Regionsykehuset i Tromsø. St. Elisabeth hospital ble pr. 1. januar 1977 forandret til Kvinneklinikken. Etter hvert ble det ansatt assistentleger og flere jordmødre. Overjordmor Gudrun Norvik ledet den pleiefaglige delen som overjordmor fra 1974 fram til 1991 da det nye RiTø sto klart til å overta alle funksjonene. Navnet St. Elisabeth har fortsatt en god klang og blir gjenkjent av svært mange her nord. Dette gjelder ikke minst for det betydelige antall kvinner som har født på St. Elisabeth. Det er underlig å tenke på at hovedaktiviteten har snudd fra å ivareta de nyfødte til å ivareta dagens eldre i Tromsø i dag. Litteratur: Artikkelen bygger på intervju og samtaler med jordmødre, barnepleiere og katolske søstre i tillegg til dokumenter fra Statsarkivet i Tromsø og avisa «Nordlys». Buvik, Magna (1991): St. Elisabeth fødeklinikk i nesten halvhundre år. Upublisert foredrag. Duin, Johs. J. (1980): Elisabethsøstrenes historie i Norge Stokmo, Reidun (1997): Glimt fra en jordmors arbeid gjennom mange tiår. Upublisert notat. Forfatteren: Kari Bjerck, er studieleder og førstelektor ved jordmorutdanningen ved Det helsevitenskaplige fakultet, Institutt for helse - og omsorgsforskning ved Universitetet i Tromsø. E-post:

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Vil ha tryggere barselomsorg

Vil ha tryggere barselomsorg 44 Norske kvinner: Vil ha tryggere barselomsorg Norske kvinner krever bedre barselomsorg. De vil ikke lenger finne seg i jordmormangel, sommerstengte fødeavdelinger og dårlig oppfølging etter fødselen.

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ ULLEVÅL INNLEDNING Ved Fødeavdelingen har

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Okhaldhunga Times Desember 2011

Okhaldhunga Times Desember 2011 Okhaldhunga Times Desember 2011 Kjære venner! Nå er kontrakten endelig i boks! Nylig signerte doktor Olak Jirel, direktør for UMNs sykehusarbeid, byggekontrakten på vegne av Okhaldhunga Sykehus, sammen

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken Påmelding til foreldreforberedelse ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Skriv

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

Pasienttilfredshetsundersøkelsen November

Pasienttilfredshetsundersøkelsen November Pasienttilfredshetsundersøkelsen November 14 Rapport for Sykehuset Telemark Sengeposter Side 1 113 svar Pesonalets oppførsel tilgjengelig 4,72 4,45 4,66 4, 4,79 4,61 Rommet du Info Info 4,42 4,41 4,39

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken Påmelding til fødselsforberedende kurs ved Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober 14 Rapport for Sykehuset Telemark Sengeposter Side 1 Sykehuset Telemark HF Sengeposter 69 svar Pesonalets oppførsel tilgjengelig 4,68 4,23 4,61 4,38 4,76 4,52 Rommet

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Til deg som nylig har født!

Til deg som nylig har født! Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER

STILLINGSBESKRIVELSER STILLINGSBESKRIVELSER SYKEHUSANSATTE på føde og barselavdelinger. Forslag til stillingsbeskrivelse for barnepleiere / hjelpepleiere / helsefagarbeidere med spesialutdanning i barsel- og barnesykepleiere

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

BARNESTELL I ELDRE TID

BARNESTELL I ELDRE TID Norsk etnologisk gransking Juni 1954 Emne nr. 45 BARNESTELL I ELDRE TID OMSORG OG STELL MED BARN FØR DÅPEN Før fødselen: 1. Husker folk hva slags mat en mente var skadelig for vordende mødre? 2. Hva mener

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge:

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE FRA DEN NORSKE JORDMORFORENING I NORD- TRØNDELAG. Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: BARNEAVDELINGEN I HELSE-NORD-TRØNDELAG:

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

SMERTELINDRING VED FØDSEL

SMERTELINDRING VED FØDSEL SMERTELINDRING VED FØDSEL Velkommen til kvinneklinikken, avdeling for fødsel/barsel Dette er informasjon om de ulike metodene for smertelindring som tilbys på fødeavdelingen ved vårt sykehus. Fødeavdelingen

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

FALSK TRYGGHET PÅ FØDESTUA

FALSK TRYGGHET PÅ FØDESTUA 1 SKUPS prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad Prosjekt: Falsk trygghet på fødestua Reportasje i helsemagasinet Puls, NRK Medarbeider: Wenche Lie Giæver Publisert: 04.06.2007

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år.

Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt navn er Ingeborg galtern Vedal og jeg jger leder i Liv laga, en brukerorganisasjon som i mars fyller to år. Mitt engasjement for svangerskaps, fødsels og barselomsorg startet med Aksjon mot fødekaos

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli 14 Rapport for Sykehuset Telemark Sengeposter Side 1 117 svar Pesonalets oppførsel tilgjengelig 4,73 4,36 4,85 4,68 4,89 4, Rommet du Info Info 4,53 4,54 4,53 4,66

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Okhaldhunga Times februar 2010

Okhaldhunga Times februar 2010 Okhaldhunga Times februar 2010 Kjære venner Vi har fått utvidet horisonten vår litt. Til vanlig er det jo to pillarer i livet her: Sykehus og kirke til hverdags, kirke og sykehus på søndag. Men sykehusets

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

PROGRAM TROMSØKURSET 2015

PROGRAM TROMSØKURSET 2015 PROGRAM TROMSØKURSET 2015 Dag 1, onsdag 11.februar. Fyrhuset, Åsgård Sykehus Kl.10.00 Konferansier Monika Isaksen, spesialsykepleier barn, Nyfødt Intensiv Kl.10.15 Mottak av premature og tidlig administrering

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

INFORMASJONSPERM BARSELHOTELLET

INFORMASJONSPERM BARSELHOTELLET INFORMASJONSPERM BARSELHOTELLET Gratulerer med den nyfødte! Ved barselhotellet jobber det jordmødre og barnepleiere. Vi er tilgjengelig for dere døgnet rundt. På hver vakt vil det alltid være en fast pleier

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull 02H Desember 2004 1 INNLEDNING I løpet av siste

Detaljer

Aksjon mot fødekaosf. www.altern.no

Aksjon mot fødekaosf. www.altern.no f Statsråden sier at Norge er et av de tryggeste landene å føde i. Det er vi enige i og vi veit at det finnes svært mange suksesshistorier. Imidlertid er vi samla her i dag for å finne ut hva som kan gjøres

Detaljer

Informasjonsperm, Barselenheten, KK, UNN 26.02.2007 INFORMASJONSPERM BARSEL

Informasjonsperm, Barselenheten, KK, UNN 26.02.2007 INFORMASJONSPERM BARSEL INFORMASJONSPERM BARSEL Gratulerer med den nyfødte! Ved barselenheten jobber det jordmødre og barnepleiere. Vi er tilgjengelig for dere døgnet rundt. På hver vakt vil det alltid være en fast pleier som

Detaljer

Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14

Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14 Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14 Tusen takk for gaven som dere gav til prosjektet «Training in Mama- and Neo-Natalie simulation models, South Kivu Province, DRC, 2013» Takk for gaven på

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus:

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Hvorfor bør en framtidig felles fødeavdeling for Romsdal og Nordmøres befolkning ligge i Molde? Etter oppdrag fra avdelingsrådsmøte 18.01.10 og avdelingssjef

Detaljer

Kva er gode seleksjonskriterier for

Kva er gode seleksjonskriterier for Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Er du gravid? Venter dere barn?

Er du gravid? Venter dere barn? Er du gravid? Venter dere barn? Graviditet, fødsel og barseltid i norge Utarbeidet av jordmor Synne Holan IS-1396 norsk Forord Kvinner blir gravide, føder, ammer og steller barn nokså likt over hele verden,

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H HVA ER 4H? 4H er en medisinsk post med hovedvekt på mage- tarm sykdommer. I tillegg er det også pasienter med andre generelle indremedisinske sykdommer. 4H

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Storetveit Sykehjem. Halvannenlinjetjeneste i Bergen. Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem. Jo Kåre Herfjord/ Marit Stordal Bakken

Storetveit Sykehjem. Halvannenlinjetjeneste i Bergen. Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem. Jo Kåre Herfjord/ Marit Stordal Bakken Velkommen til Spesialisert Behandlings Avdeling Storetveit Sykehjem Halvannenlinjetjeneste i Bergen Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer