Saker til behandling. 15/15 15/ Tilsyn i barnehagene /15 15/ Leksehjelp - ny ordning. 7

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 15/15 15/ Tilsyn i barnehagene /15 15/ Leksehjelp - ny ordning. 7 17/15 15/ Kulturuka - nåtid og framtid 11 Referatsaker 7/15 15/ Høring - forslag til regulering av gratis kjernetid i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 16 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 15/15 Tilsyn i barnehagene 2014 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Tilsyn i barnehagene er en av barnehagemyndighetens generelle oppgaver, jmf. Lov om barnehager kap IV, 16. Etter vedtak i Levekårsutvalget skal det føres stedlig tilsyn hvert annet år. Derfor er stedlig tilsyn gjennomført i alle 16 barnehagene i kommunen høsten Barnehagemyndigheten fører flere typer tilsyn med barnehagene i Vennesla: Årlig web-tilsyn, gjennomgang av hver barnehages årsmelding og årsregnskap og stedlig tilsyn. Barnehagemyndighetens generelle inntrykk etter gjennomført stedlig tilsyn 2014, er at det er god kvalitet i barnehagenes innhold. Likevel må det holdes fast på faglig fokus hele tiden, noe som styrer er hovedansvarlig for. Barnehagene blir stadig bedre til å skriftliggjøre både system og rutiner samt å dokumentere praksis, men noen har likevel forbedringspotensial. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Levekårsutvalget har behandlet sak om gjennomført tilsyn i barnehagene 2014, og registrer at barnehagene har et godt kvalitetsmessig innhold. Rapporten vedr tilsyn 2014 tas til etterretning. Vedlegg: 1. Tidsplan 2. Lovgrunnlag vedr stedlig tilsynsrunde 3. Egenevaluering stedlig tilsyn 4. Barnehagens samlede vurdering av egen praksis 5. Eksempel på tilbakemeldingsbrev til en barnehage 2

3 Bakgrunn for saken: Tilsyn i barnehagene er en av barnehagemyndighetens generelle oppgaver, jmf. Lov om barnehager kap IV, 16. Etter vedtak i Levekårsutvalget skal det føres stedlig tilsyn hvert annet år. Derfor er stedlig tilsyn gjennomført i alle 16 barnehagene i kommunen høsten Merknader: Barnehagemyndigheten fører flere typer tilsyn med barnehagene i Vennesla: 2. Årlig web-tilsyn På nettportalen rapporterer alle barnehagene årlig hvordan de tilfredsstiller de formelle krav som barnehageloven setter. Årsplan og gjeldende vedtekter lastes inn, og gjennomgås av tilsynsmyndigheten. Får barnehagen avvik varsles det via systemet med frist for rettelse. Når rettelsene fra barnehagens side er godkjent av barnehagemyndigheten, godkjennes rapporten og årets web-tilsyn lukkes. Tilsynsrapporten skrives ut og signeres av alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg, slik at det sikres felles kjennskap og forståelse av driften. Alle web-tilsynene er godkjent og avsluttet- 3. Årsmelding Alle barnehagene leverer sin årsmelding per hvert år. Dette skjer elektronisk i en KOSTRA-rapportering til SSB. Denne rapporten leveres og signeres av styrer og barnehagens eier. Her rapporteres bl.a antall barn og ansatte. Denne rapporten er grunnlag for beregningen av offentlig tilskudd til de private barnehagene året etter. 4. Årsregnskap Alle private barnehager leverer årsregnskap, også dette elektronisk på skjema fra Utdanningsdirektoratet. Opplysningene brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14 a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlag for barnehagene 5. Stedlig tilsyn Hvert annet år skal det føres varslet, stedlig tilsyn i alle barnehagene. Høsten 2014 ble dette gjennomført. Tilsynet ble varslet i god tid, og tidsplan avtalt. Alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg (SU) ble innkalt; styrer, eier, ansatte- og foreldrerepresentanter. Vedlagt innkallingen var det flere skjema: 1. Tidsplan 2. Lovgrunnlag vedr stedlig tilsynsrunde 3

4 3. Egenevaluering stedlig tilsyn (alle SU-medlemmene fyller dette ut i forkant). Styrer samordner svarene og sender tilsynsmyndigheten i forkant av møtet som grunnlag for deres forberedelse. 4. Barnehagens samlede vurdering av egen praksis Dette skjemaet fylles ut av SU/barnehagen i etterkant av tilsynsmøtet og sendes tilsynsmyndigheten. Sammen med referatet fra møtet blir dette grunnlag for tilsynsmyndighetens tilbakemelding etter tilsyn. Stedlig tilsyn i Vennesla er tilsyn på barnehagenes innholdsmessige kvalitet ut fra Barnehagelovens forskrift «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Tilsynet ble utført som en dialog mellom alle parter i SU. I rollen som barnehagemyndighet bruker vi samme «briller» på alle barnehagene, kommunale som private når vi driver tilsyn. Derfor er det samme opplegg/spørsmål til SU D møte, slik at alle hører hverandres meninger. Vår intensjon med tilsyn er at det ytterste ledd barna skal ha gode barnehagedager i tråd med formålsparagrafen. Derfor setter vi i det stedlige tilsynet fokus på utvalgte områder ut fra lovverk. Vi vet fra andre sammenhenger at - det vi setter fokus på blir det mere av derfor setter vi søkelys på ulike områder annet hvert år for å forbedre kvaliteten på barnas tilbud. Tilsyn 2014 hadde 3 fokusområder, og vi gir en liten oppsummering under hvert av dem: 1. Pedagogisk innhold i uteleken Vi satte fokus på det pedagogiske innhold i uteleketiden og spurte om ansatte var bevisst på de pedagogiske mulighetene som ligger i barnehagens uteleketid og utemiljø? Hvilke pedagogiske muligheter som tilrettelegges på utelekeplassen vil være av stor betydning for barn. Rammeplanen gir en del viktige stikkord for hva som skal vektlegges i barnehagens arbeid både inne og ute, men det er fortsatt overlatt til den enkelte barnehage å utforme den pedagogikken som kan arbeide mot disse målene. Vi ønsket derfor å sette lys på barnehagens aktivitetsmiljø som skal være med å fremme og utfordre barns kroppslige lek. Det generelle inntrykket er at mange arbeider bra med dette, men at flere mangler skriftlige planer for utetidens pedagogiske innhold, noe de ønsker å utarbeide. For å ha en god praksis, er det viktig med gode system og planer bak som sikrer at alle ansatte arbeider i «samme retning». Tilsynsmyndigheten stilte spørsmål om barnehagens plan og tiltak vedr utestenging. Noen hadde egne planer for dette, mens andre hadde det innarbeidet i årsplanen, men noen ikke hadde noen av delene. Alle har fått tilbakemelding om at barnehagen må ha en plan. Samtidig er det enighet om å utarbeide en felles overordnet plan mot mobbing/utestenging som vil gjelde alle barnehagene. 4

5 2. Nærmiljø og samfunn Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet, barna skal møte nærmiljøet og samfunnet rundt barnehagen. Rammeplanen sier vedr lek, at barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Vi ser her ser at det er samspill mellom lek, utvikling og bruk av nærmiljøet. Derfor var vi interessert i å høre mer om hvordan barnehagen bruker nærmiljøet og impulsene derfra inn i det pedagogiske arbeidet. Alle barnehagene arbeidet godt med dette fagområdet. Men i fht miljøperspektiv og lokalhistorisk tilknytning var det flere som vil arbeide mer med disse emnene og konkretisere det mer i årsplanene sine. 3. Et godt språkmiljø for alle barn Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. Barnehagen skal gi alle barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Innholdet i barnehagehverdagen skal støtte opp om barnas språkutvikling, og språkstimulering skal inngå som en del av det daglige samværet. Å ha et språk er særdeles viktig. Det å kunne snakke sammen, ta kontakt, formidle og forstå det er viktig for barns samhandling, å ha språk og kunne kommunisere er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i fellesskapet i barnehagen. Derfor satte vi ved det stedlig tilsynet fokus på hvordan barnehagens språkmiljø er i praksis. Barnehagene berømmes for å ha høy bevissthet når det gjelder språkmiljø, og for å følge kommunens Plan for språk- og leseutvikling 4-8- år. Det ble fokusert på at hver barnehage har et system som sikrer at alle barn blir lest for i barnehagene. Generelt inntrykk etter gjennomført stedlig tilsyn 2014 Barnehagemyndighetens generelle inntrykk etter gjennomført tilsynsrunde i alle de 16 barnehagene, er at det er god kvalitet på barnehagenes innhold. Likevel må det holdes fast på faglig fokus hele tiden, både ute og inne, noe som styrer er hovedansvarlig for. Barnehagene blir stadig bedre til å skriftliggjøre både system og rutiner samt å dokumentere praksis, men noen har likevel forbedringspotensial. Barnehagene er utsatte ifht høyt sykefravær blant ansatte, noe som kan skyldes mange faktorer. Uansett vil sykefravær kombinert med marginal bemanning og mangel på godt kvalifiserte vikarer, ofte gi ustabilitet i personalet og problem i den daglige driften. Dette kan også fort gi utslag i det pedagogiske innholdet om ikke system og rutiner er gode nok for å sikre kontinuitet i det praktiske arbeidet. Tilsynsmyndigheten hadde fokus på eiers ansvar i fht denne utfordringen. 5

6 På tilsynsrunden møtte representantene i barnehagenes SU stort sett fulltallig opp, noe vi setter stor pris på at de gjør, slik at hele SU som ansvarlig organ for barnehagens drift kan reflektere og være i samlet dialog med oss. Vi som myndighet opplevde god stemning i tilsynsmøtene. Barnehageadministrasjonen opplever også ellers god dialog med barnehagene v/styrerne med felles fokus på faglig utvikling og mulighet for forbedringer. Under tilsynsrunden uttrykte foreldrerepresentantene jevnt over stor tilfredshet med barnehagetilbudet. 6

7 16/15 Leksehjelp - ny ordning. Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Med virkning fra skolestart 2010 ble kommunene pålagt å gi tilbud om leksehjelp til elever på småskoletrinnet. Til sammen skulle tilbudet være på 8 timer per uke (60 min time). Gjennom forskrift i opplæringslova er gjort følgende endring i tilbudet om leksehjelp: Kommunene kan fritt organisere leksehjelp på de årstrinn den enkelte kommune mener gir best effekt. Skolene i Vennesla kommune har gjennom de årene leksehjelp har eksistert gitt klart uttrykk for at ordningen ikke fungerer godt på småskoletrinnet. Det har vært et klart ønske om å flytte ordningen til mellomtrinn/ungdomsskole. Nå står altså kommunen fritt til selv å velge hvilke årstrinn som skal få tilbud om leksehjelp, og tilbudet skal ha samme omfang som tidligere. Leksehjelp er et frivillig tilbud, der skolens regler og rutiner for et godt skolemiljø gjelder. Oppvekstsjefen har utarbeidet et forslag til retningslinjer for tilbudet om leksehjelp. Forslaget har vært på høring på skolene, til Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta, samt KOMFUG. Med bakgrunn i høringsuttalelsene fremmer oppvekstsjefen et revidert forslag til retningslinjer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levekårsutvalget godkjenner rådmannens forslag til retningslinjer for leksehjelp. 2. Rådmannen skal årlig sørge for at skolene evaluerer ordningen med fokus på forbedring og utvikling. Vedlegg: - Høringsbrev leksehjelp ny ordning - Forskrift til opplæringslova 1A-1. leksehjelp i skolen. 7

8 Bakgrunn for saken: Bakgrunn for saka er at udir nå gir kommunene frihet til å velge hvilke årstrinn leksehjelpa skal settes inn. Etter å ha prøvd ordninga på småskoletrinnet, er erfaringa at det nok vil gi større effekt på mellomtrinn/ungdomstrinn. Oppvekstsjefen vil derfor flytte ordninga til disse hovedtrinnene, med 2 timer på mellomtrinnet og 6 timer på ungdomstrinnet. Timer her er angitt i klokketimer. Ordninga er frivillig for elevene og er ikke del av ordinær skole, men skolens ordensreglement og rutiner for et godt skolemiljø gjelder også i denne tida. I forskriften fra udir presiseres det at deltakelse i leksehjelp ikke gir skyssrett for elever som ellers har rett til skyss Merknader: Høringssvaret fra Utdanningsforbundet peker på at navnet leksehjelp signaliserer at det skal være pedagog som må være tilstede ved leksehjelp. Oppvekstsjefen vil ikke gi føring på hvordan skolene organiserer ordningen. Dersom leksebegrepet praktiseres slik det er formulert i retningslinjene, vil leksehjelp fungere godt uten at en pedagog driver det. Videre reagerer Utdanningsforbundet på følgende formulering under avsnittet «leksebegrepet»: Følges opp av lærer. Ved vurdering av arbeidet skal lærer fortelle eleven (skriftlig eller muntlig hva som var bra og hva eleven må arbeide mer med. Her stilles ikke krav om skriftlig oppfølging slik Utdanningsforbundet sier. Men det er en klar oppgave for kontaktlærer/faglærer å følge opp den enkelte elevs leksearbeid. Utdanningsforbundet stiller også spørsmål om det er nok penger i ordningen til å dekke mellom- og ungdomstrinn. Kravet til kommunen er at leksehjelp skal ha et omfang på 8 timer per uke. Da har det ingen økonomisk betydning hvilke trinn ordningen er lagt til. I sine høringsuttalelse peker KOMFUG og Delta på at de er skeptiske til utprøving av en ordning der elever kan være med som hjelpere. I forslaget er ordningen tenkt slik at elever kan være medhjelpere til leksehjelperene, ikke at elever skal stå ansvarlig for tilbudet. Brukt med klokskap kan dette gi positive læringsmessige og sosiale effekter. Så er skyss knyttet til leksehjelp en sak som KOMFUG legger stor vekt på. Der sier de at:»skoleskyss er en forutsetning for at alle skal kunne delta på leksehjelp. Det bør presiseres at leksehjelp ikke kan legges til tidspunkt som ekskluderer elever som er avhengig av skoleskyss». Departementet gir pålegg til kommunene at det skal etableres et tilbud om leksehjelp med omfang på 8 timer per uke (60 min time). Kommunene er altså gitt fullmakt til å bestemme på hvilke alderstrinn tilbudet skal gis. På samme tid sier departementet at rett til skoleskyss ikke gjelder for leksehjelp. Å gjennomføre leksehjelp og opprettholde skyssrettighet for de det gjelder, vil gi en stor ekstra kostnad for kommunen. I praksis vil det bety at det må gjennomføres ekstra skyss for ungdomsskoleelevene tre dager per uke, og for barnetrinnet minimum 1 dag per uke. Oppvekstsjefen ser at det er en kostnad som må dekkes inn med en betydelig personalreduksjon, og at skyss derfor må være et ansvar som foresatte må ta. Videre har KOMFUG en merknad om at det må stilles krav til faglig kompetanse til de som skal gi leksehjelp, en merknad rådmannen stiller seg bak. 8

9 Rådmannens forslag til retningslinjer for tilbudet om leksehjelp i Vennesla kommune. Vennesla kommune skal tilby leksehjelp til elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Formålet med leksehjelp: Gi eleven støtte i læringsarbeidet Gi eleven følelse av mestring Gi eleven gode rammer for selvstendig arbeid Medvirke til utjevning av sosiale forskjeller Tid til leksehjelp på skolen kan ikke erstatte den hjelp foresatte gir sine barn, og det vil fortsatt være foresattes ansvar å følge opp leksene. Leksebegrepet. Leksene skal: Øke elevenes læringsutbytte Være repetisjon og øvelse i kjent stoff Være knyttet opp til læringsmålene Øve opp elevenes selvstendighet og arbeidsvaner, bla øvelser i studieteknikk Gi mestringsopplevelse Følges opp av foresatte, med fokus på å være tilstede og vise interesse for leksene, samt gi støtte og hjelp Følges opp av lærer. Ved vurdering av arbeidet skal lærer fortelle eleven (skriftlig eller muntlig) hva som var bra og hva som eleven må arbeide mer med Rektors ansvar: Gjøre alle elever og foresatte som omfattes av ordningen kjent med tilbudet om leksehjelp. Se til at de som er involvert i leksehjelpordningen er kjent med sine oppgaver knyttet til ordningen. Sørge for at skolens regler og rutiner for et godt skolemiljø også gjelder i leksehjelptida. Dette innebærer at leksehjelperne er kjent med skolens felles regler for skolemiljøet. Sørge for at ordningen blir evaluert en gang i året, med fokus på forbedring og utvikling. Sette av nødvendig tid til kommunikasjon mellom kontaktlærer og leksehjelper. Prøve ut en ordning der elever kan være hjelpere i leksehjelpordningen. Dette kan gi viktige læringsmessige og sosiale effekter. 9

10 Foresattes ansvar: Har overordnet ansvar for å følge opp leksene. Tid til leksehjelp på skolen skal og kan ikke erstatte foresattes oppfølgingsansvar. Melde fra til kontaktlærer dersom leksene ikke er godt nok tilrettelagt. Lærernes ansvar: Gi lekse som elevene kan arbeide mest mulig selvstendig med. Sørge for god informasjon til leksehjelper. Drøfte behovet for leksehjelp med foresatte til elever som viser liten interesse for og innsats med lekser Leksehjelpers ansvar: Holde ro og orden i leksegruppa. Gi faglig veiledning og støtte. Gi beskjed til kontaktlærer om elever som ikke viser tilstrekkelig interesse og innsats. Gi beskjed til kontaktlærer om elever som ikke får godt nok tilrettelagt lekse. Fordeling på hovedtrinn: Timeressursen til leksehjelp (8 timer per uke, 60 min time) fordeles med 2 timer på mellomtrinnet og 6 timer på ungdomstrinnet. Skolen står fritt til å fordele timene på det enkelte trinn innenfor hovedtrinnet. 10

11 17/15 Kulturuka - nåtid og framtid Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Tove Linda Høgstøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Levekårsutvalget har bedt om en sak hvor Kulturuka drøftes. Utgifter til Kulturuke har økt opp gjennom årene. Det er ikke avsatt egne midler til dette, og utgiftene blir dekket ved å ta litt fra forskjellige andre underposter. Levekårsutvalget må vurdere om det er ønskelig å videreføre kulturuka i dagens form, eller om det er ønskelig å gjøre endringer. Saken legges derfor fram for utvalget uten forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: 11

12 Bakgrunn for saken: Historie: I 36 år har Vennesla kommune delt ut kulturpris. I den forbindelse har det blitt laget til et kulturarrangement med ulik underholdning. Dette har vært en populær kveld med godt besøk. Kulturstyret inviterte inn forskjellige foreninger slik at det kunne bli flere arrangement, og dermed var Kulturuka en realitet. I 1991 hadde Kulturuka vokst seg så stor at den var på hele 2 ½ uke (altså 17 dager)med ca. 18 arrangement, ett på dagtid, resten kvelden. Det kom da reaksjoner både fra publikum og fra politikere i Hovedutvalg for kultur om at Kulturuka var for lang, de mest interesserte måtte ut hver kveld. Etter dette har Kulturuka alltid vært på en uke med begge helger altså 10 dager. Antall arrangement har de siste 10 årene ligget på stk, men da er også kinoforestillinger, basarer/messer, Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken tatt med. En del arrangement er med fra år til år, men med nye foredragsholdere, musikere, kunstnere osv. Ca. 25 % av arrangementene er nye eller har vært med for noen år siden. Det har kommet tilbakemelding i år på at uka er for kort, og spørsmålet om vi burde utvide den igjen har vært diskutert. Nåtid: Kulturuka er i dag organisert gjennom en kulturukekomite som består av tre politikere fra Levekårsutvalget og kommunens kulturrådgiver. I februar/mars annonseres det i Fædrelandsvennen om påmelding til Kulturuka. Arrangement påmeldt før 1. april har førsteprioritet. Dette betyr at de arrangører som har meldt inn sine arrangement før denne datoen, mest sannsynlig kan regne med å få det inn. Dersom det er flere som ønsker arrangement på samme dato og klokkeslett og som også har samme målgruppe, er det den som kommer først vi tar med. Det er svært sjeldent det kolliderer, og i de aller fleste tilfeller kan dette ordnes ved å justere litt på klokkeslettene, slik at folk som ønsker å få med seg begge, har en mulighet til det. Kulturuka er av Agderforskning definert som en festival. Dette er da den eneste festivalen Vennesla har. Evalueringer som blir foretatt hvert år, viser at en vanlig Kulturuke samler mellom publikummere og at ca. 500 mennesker er i sving for å lage til disse arrangementene. Det er god mediedekning i forbindelse med Kulturuka. Både Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet dekker flere arrangement og litt generelt om uka. Radio Loland og Vennesla Tidende dekker mye mer. Særlig sistnevnte har de siste årene vært gode til å gi kulturukearrangementene mye spalteplass. Det er i all hovedsak positiv omtale. Vi bruker selvsagt både intra- og internett aktivt i forkant av Kulturuka, og det legges ut informasjon både på sosiale medier som Facebook-sidene til Kulturhuset og til kommunen. Det er også definert som en billig festival, både å arrangere og å komme på. Mange av arrangørene lager til gratis eller rimelige arrangement. 12

13 Økonomi: Netto utgifter til Kulturuka har økt gjennom årene. 1992: Ca. kr , : Ca. kr , : Ca. kr ,- 2014: Ca. kr ,-. I 2014 fordelte økonomien seg som følger: Kulturkvelden: kr ,- Arrangementet for Kulturprismottaker: kr ,- Annonsetilskudd til arrangører: kr 9.000,- Annonserer på Radio Loland: kr ,- Kulturukebrosjyre produksjon/distribusjon: kr ,- Diverse utgifter: kr ,- Inntekter kulturkvelden kr Netto utgift kr ,- Hvorfor har utgiftene til Kulturuka økt? Det koster mer enn før å lage, trykke og distribuere Kulturukeprogrammet, selv om vi selvsagt innhenter priser både fra forskjellige reklamebyråer og distributører. Det er kuttet ned på antall eksemplarer som trykkes, da vi sender ut info. pr. mail til samarbeidspartnere, nabokommuner og andre. Da kommunen startet med kulturkvelden, var det vanlig å få musikere, teaterfolk, konferansierer til å stille opp gratis. Det er ikke mulig i dag, dessuten er det vel riktig at profesjonelle/semiprofesjonelle skal få betalt for den jobben de gjør. Det stilles også større krav til god lyd og skikkelig scenelys enn tidligere. Dette må leies inn eksternt. Hvordan har vi løst dette til nå? På Kulturenhetens budsjett er det en post til arrangementsutgifter. I tillegg til å benytte denne så har det blitt støvsugd på alle små og store konti på avdelingens underpost i budsjettet. Er det noe igjen på avsatte midler til renhold, telefonutgifter, annonsering, ledertrening eller etableringstilskudd? Kan vi utsette innkjøp av utstyr eller utbedring av eksisterende utstyr? På denne måten har vi klart å holde hodet over vannet. Det er allerede over 10 år siden vi sa fra at dette ikke gikk i lengda. 13

14 Kultur har heldigvis fått til en del arrangement ellers i året hvor det har vært litt billettinntekter, og disse har vi putta i Kulturuka, men vi er ikke garantert disse inntektene. Det må være midler på budsjettet til å betale regningene, hvis ikke må vi heller la være å lage til ei Kulturuke. Hva med å ta midler fra andre poster på budsjettet for allmenn kultur? Midlene som står her er enten satt av som kulturmidler som foreninger og lag i kommunen kan søke på eller de er avsatt til å dekke litt av f.eks. Den kulturelle Sandkassa, arrangement i Kulturhuset, Den kulturelle Skolesekken eller Den kulturelle Spaserstokken. Fra staten via fylkeskommunen får vi heldigvis dekket mye av utgiftene til Spaserstokken, Skolesekken og Kulturhusarrangement. Vi får også inn billettinntekter på kveldsarrangementene på lørdager i Kulturhuset. Når det gjelder Sandkassa, så dekker barnehagene selv % av utgiftene. Hvordan kan dette løses? Et alternativ vil være å sette av egne midler til Kulturuka. Da ville vi få en forutsigbarhet. Midler avsatt til forskjellige ting kunne gå til det som var planlagt. Dessuten ville vi få synliggjort at også ei beskjeden Kulturuke koster penger. Hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, så må det gjøres justeringer for å få ned utgiftene. Alternative justeringer av kulturuka for å redusere kostnader: Kulturkvelden kuttes ut og Kulturprisen, kultur- og idrettsstipendiene og Kulturkrusene deles ut på annet kommunalt arrangement, f.eks. et kommunestyremøte. Kulturkvelden gjennomføres som et enkelt arrangement i Kulturhuset hvor bare priser ble delt ut, og vi kan nøye oss med det enkle lille lydanlegget vi har (går ok til talelyd). Trolig vil dette gjøre at de som får priser/oppmerksomhet vil komme, men få andre. Praksis med å markere Kulturhusvinneren med bevertning i etterkant kan avsluttes. Kulturukebrosjyren kuttes ut og det satses kun på informasjon via nettet. Faren kan da være at kulturuka «drukner» i mengden av arrangement som fosser utover nettet. Det er mange eldre som benytter seg av Kulturuka tilbud. Selv om eldre også i større grad bruker sosiale medier, så er vi ikke der ennå at flertallet bruker dette. Erfaringen er at det er stor etterspørsel etter brosjyrene. 14

15 Annonsestøtte til arrangører kan kuttes (dette utgjør ca. kr ,-). Arrangører som tar med Kulturukelogoen i sin annonsering kan i dag få tilskudd på kr. 500,- for en annonse i Vennesla Tidende og en i Fædrelandsvennen. Videreføring på dagens nivå: For å få en sikker økonomisk plattform til drift av Kulturuka, pekes det på at det må budsjetteres utgifter i størrelsesorden kr ,- for Kulturuka. Merknader: Rådmannen mener at kulturuka bidrar til et positivt fokus på det mangfoldet av kulturaktiviteter som finner sted i kommunen. Gjennom kulturuka har man lykkes med å samle frivillige og profesjonelle krefter på en måte som gjør at det er noe for enhver smak. Samtidig som kulturuka på mange måter fungerer bra, og har funnet sin form, kan det være fornuftig å gjøre en vurdering om dagens gjennomføring er den riktige også i framtiden. Rådmannens vurdering er at kulturuka har sin misjon, og bør videreføres også framover. Det er likevel naturlig å gjøre en vurdering av selve «kulturkvelden». Spørsmålet er om den har en form og et innhold som gjør at den bør revurderes. Levekårsutvalget har bedt om at saken settes på dagsorden, og utvalget inviteres med dette til å ta en diskusjon om veien videre. Når det gjelder økonomien så vil rådmannen påpeke at en eventuell endring i forhold til dette vil måtte være en budsjettsak. Det legges det til grunn at uka finansieres over kulturenhetens rammer. 15

16 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 7/15 15/ Høring - forslag til regulering av gratis kjernetid i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 16