-En vanskelig vurdering- -A difficult assesment-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-En vanskelig vurdering- -A difficult assesment-"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Fordypningsoppgave -En vanskelig vurdering- Hva ligger til grunn for den veiledningen eksperter gir i forhold til samvær mellom barn og overgriper etter at seksuelle overgrep er avdekket? -A difficult assesment- What is the basis for the guidence experts provide in the relation to the interaction between the child and the perpetrator, after sexual abuse is uncoverd? Laila Grønn-Jensen Og Bente Holmedal Institutt for Videreutdanning, avd. Helse og sosialfag Utdanning/kull: Vold og Traumatisk stress 2009/2010

2 2 FORORD Vi nærmere oss nå slutten av en to års videreutdanning i Vold og traumatisk stress. Å skrive denne oppgaven har vært en enorm læringsprosess for oss. Det å skrive har gjort at vi har måtte trekke ned tråder fra ting vi har lært i studiet, vi har sett sammenhenger og flettet ny lærdom inn i erfaringer vi har fra tidligere. Gjennom hele studiet har vi vært del av en inspirerende gruppe som har lært oss mye om oppgaveteknikk takk til dere. Vi vil og takke våre andre medstudenter på studiet. Vi har møtt på mye engasjement blant venner, kollegaer og familie, som dag etter dag har vist entusiasme når vi har villet snakket om oppgaven vår. Dette har bidratt til mye refleksjon underveis og nye innspill til oppgaven. Vi vil benytte anledningen til å takke for at informantene våre stilte opp, og for den interessen de viste for tematikken vi ville ha fokus på. Oppgaven hadde ikke vært mulig å skrive uten denne velvillige deltakelsen! Vi vil og takke våre veiledere Espen Rutle Johannson og Inge Nordhaug for konstruktive og inspirerende innspill underveis i prosessen! Laila og Bente

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING BERGREPSAVKLARING OMFANG TEORETISKE PERSPEKTIVER HOLDNINGER OG VERDIER Kulturelt tabu FARE FOR GJENTAKELSE AV OVERGREPSATFERD SAMVÆR KONSEKVENSER AV OVERGREP Kompleks traumatisering TILRETTELAGTE SAMTALER METODE VALG AV METODE INTERVJUGUIDEN UTVALG OG PROSEDYRE GJENNOMFØRING ANALYSE FORSKNINGSETISKE HENSYN RELIABILITET, VALIDITET OG GENERALISERBARHET RESULTATER OG DRØFTING Å TENKE SEG INN I BARNETS SITUASJON ENDRINGSMULIGHET HOS OVERGRIPER SAMVÆR MED TILSYN TILRETTELAGTE SAMTALER ANDRE FUNN KONKLUSJON REFERANSELISTE... 42

4 4 1 INNLEDNING Seksuelle overgrep og problemstillinger i kjølvannet av dette er et stort og omdiskutert tema. Årlig utsettes mange barn for seksuelle overgrep. Undersøkelse viser at overgriper ofte er en person i barnets familie eller en som barnet har et nært forhold til (Søftestad, 2005). Dette medfører at en må ta stilling til om barnet skal ha samvær med overgriper etter at seksuelle overgrep er avdekket. Skal vi hjelpere lukke øynene våre og si her sitter jeg og jeg sier null samvær, og du og du sier null samvær og alle sitter på sin tue og så får nå skje det som skjer, for jeg har i alle fall min rygg fri. Det er jeg litt opptatt av, for jeg tenker nok at vi er av de som ser på vår lille begrensete bit, og lukker øynene. Her skal vi ha fokus på barnet. Dette sitatet er hentet fra en av informantene våre. På en god måte oppsummerte dette en hypotese vi hadde i starten av prosjektet. Ut fra erfaring har vi flere ganger undret oss over egne, og andre fagpersoners holdning til samvær mellom barn og overgriper etter at seksuelle overgrep er avdekket. Det kan noen ganger virke som om vi sitter på vår lille tue og lukker øynene for den komplekse virkeligheten som er rundt oss. Det blir veldig klart for oss at det å gjøre vurderinger om samvær mellom barn og overgriper finner de fleste som en særdeles vanskelig oppgave. Vurderinger og avgjørelser om samvær er alltid sammensatte, og de er svært ofte vanskelige. De bygger både på kunnskap fra ulike fagområder og på skjønnsutøvelse. Ofte utøves skjønnet i forhold til situasjoner og konstellasjoner som ligger frem i tid og derfor fortsatt ikke er kjent. Barneverntjeneste, psykologisk sakkyndige, advokater, fylkesnemnd og domstoler blir trukket mellom å beskytte barnet og å opprettholde familieenheten, og det finnes ingen enkle svar. I forhold til samvær mellom barn og overgriper etter seksuelle overgrep kan dette sees oppimot to nivåer, rettsvesenet og barnevernet. Vi har i denne oppgaven valgt å ikke gå inn i det juridiske aspektet. Metoden Tilrettelagte samtaler er noe som har fanget vår interesse i den senere tid. For oss kan det virke som om at det i Norge ikke er vanlig å tilby samtaler mellom barn og overgriper. Verken som ledd i barnets og overgripers bearbeiding, eller som et ledd i en prosess der relasjonen mellom barnet og overgriper kan gjenopprettes. Dette ser vi ut fra vår erfaring med arbeid i saker med seksuelle overgrep, og inntrykk vi satt igjen med etter å ha drøftet temaet samvær i forskjellige fagkretser i forkant av prosessen.

5 5 Oppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse. Vi har hatt intervju med fem fagpersoner i forskjellige stillinger som jobber med denne problematikken. I oppgaven redegjør vi for teori som vi mener belyser de elementene vi har med i drøftingen. Skadevirkninger etter seksuelle overgrep er vel kjent og godt dokumentert, derfor gir vi ikke en inngående utredning om dette men nevner det i korte trekk i teoridelen vår. Det har vært utfordrende å ikke skrive seg vekk i alle de problemstillinger som har dukket opp underveis. Vi har hatt fokus på å holde oss til den presenterte problemstillingen og håper det er oversiktelig lesning.

6 6 1.1 Bakgrunn Vi to som er forfatterne av denne oppgaven jobber i hver våre deler av hjelpeapparatet. En av oss er ansatt i SMIH (Senter mot Incest i Hordaland) og den andre i en kommunal barneverntjeneste. Vi har gjennom dette studiet skrevet flere oppgaver sammen og hatt mange fruktbare diskusjoner. Vi jobber ofte med de samme menneskene, men har forskjellig roller. Likevel har vi flere ganger møtt på de samme utfordringene i forhold til arbeidet rundt mennesker som har vært, eller er utsatt for seksuelle overgrep. Ikke minst har vi delt mange erfaringer i forhold til samarbeid med andre instanser. Det er vanlig i saker som gjelder for eksempel seksuelle overgrep, å henvende seg til andre profesjoner med spisskompetanse når vi trenger veiledning. Det å ha faglige diskusjoner om saker vedrørende seksuelle overgrep har vi noen ganger opplevd som utfordrene. Det er et felt hvor det ikke er populært å tenke tanker om at vi må prøve ut noe nytt, tenke annerledes etc. Dette tror vi kan handle om alvoret som ligger i å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Det er et tabuisert tema som gjør noe følelsesmessig med hjelperne. Vi har stilt oss et spørsmål; Er redselen for å være eksperimentell i forhold til disse barna til hinder for å utforme nye og bedre behandlingsopplegg for dem? Etter å ha vært i flere utfordrene situasjoner på hver vår arbeidsplass kom vi frem til tema for oppgaven. Vi ønsket å se nærmere på hva som lå til grunn for de rådene vi fikk når vi ikke selv følte vi hadde handlingskompetanse. I regjeringen i sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt (2007) sier de at de i tillegg til rettsapparatets behandling av de straffbare forhold, åpner for å søke nye veier for å bistå den som har vært utsatt. Ofre for vold i nære relasjoner skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver (Restorative justice). Det er behov for å opprette et tilbud ved siden av det strafferettslige sporet. Et sted der heling, rehabilitering og i noen tilfeller også forsoning kan være utfallet. Nyere forskning, og erfaringer fra praktikere på feltet, viser at enkelte voldsutsatte både har hatt et ønske om og har hatt utbytte av en slik prosess. Erfaringene tyder på at kvinner som velger et tilrettelagt møte med sin overgriper, raskere kan komme seg ut av offerrollen og ta tilbake kontrollen over eget liv. ( ibid s 11). I tillegg legger handlingsplanen stor vekt på at behandlingstilbud til voldsutøver skal styrkes vesentlig. I planen skriver de at voldelige handlingsmønstre kan endres. Gjennom tett oppfølging, behandling og hjelp kan vi bidra til at den som utøver volden, tar ansvar for sin atferd og avstår fra fortsatt voldsbruk. Voldsutøvere som vil ta et skritt bort fra et voldelig handlingsmønster, skal få nødvendig og målrettet hjelp. Når det gjelder tiltak for å bekjempe seksuelle og fysiske overgrep mot barn, er dette nedfelt i planen Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( 2005). Fokus er på forebygging,

7 7 avdekking av overgrep, bistand og behandling, kompetanseheving og forskning. Denne rapporten nevner ikke med ett ord, tilrettelagte samtaler. Den fokuserer i stor grad på konsekvenser av seksuelle overgrep, avdekking og den rettslige prosessen. Når det gjelder behandling til overgriper fokuseres det på hjelp til unge overgripere. Tiltakene som nevnes her går i all hovedsak ut på å innhente kunnskap. Fordi erfaringen med slike tiltak er begrenset i Norge, blir det viktig å inn hente erfaringer etablerte behandlingsopplegg i andre land. NKVTS skal bidra til at det utvikles systematisk kunnskap i hjelpe- og behandlingsapparatet i forhold til mindreårige og unge overgripere, og kunnskap om hjelpetiltak og behandlingsmetoder for disse (ibid s30). Det kan virke som at vi har kommet lenger når det gjelder måten vi forholder oss til barn utsatt for fysisk vold og voldsutøvere, enn det vi er i forhold til barn utsatt for seksuelle overgrep og til seksualovergripere. Vi har en hypotese om at eksperter i Norge i dag ikke tilrår behandling som Tilrettelagte samtaler, og i denne oppgaven ønsker vi blant annet å finne ut hva som ligger til grunn for dette. I NOU rapport 2008:4(2008) Fra ord til handling foreslår regjeringen Tilrettelagte samtaler mellom voldtektsutsatte og gjerningsmann. Tiltaket var ment som et virkemiddel i den utsattes rehabiliteringspross. Dette skulle være et supplement til rettslig behandling og et tilbud til den som ikke ønsker og anmelde forholdet. Forslaget ble møtt med massiv motstand. Begrunnelsen for motstanden har blant annet vært frykt for det asymmetriske maktforholdet mellom partene. Landsforeningen for voldsofre skriver i sitt høringsnotat at de opplever hele forslaget som noe som skal hjelpe gjerningsmannen, hvor offeret blir en brikke i gjerningsmannens rehabiliteringsprosess. En avgjørende grunn til å stille seg kritisk til forslaget er at det i Norge ikke finnes et skikkelig og langsiktig hjelpetilbud til både offer og gjerningsmann på linje med det som finnes i Danmark, og som regjeringen refererer til. Det Danske tilbudet beskrives nærmere i denne oppgaven kap 2.4 s 10. De skriver videre at de er redd for at møte skal føre til retraumatisering av den utsatte Bjerkeseth (2008). 1.2 Problemstilling Tidlig i arbeidsprosessen med fordypningsoppgaven valgte vi seksuelle overgrep som tema for oppgaven vår. På mange måter kan det være enkelt å studere et felt man kjenner godt, der har en gjerne kontakter og får dermed lett tilgang til feltet. En kan imidlertid risikere at en kommer for tett på feltet, og det kan bli vanskelig å skille rollen som forsker og f.eks medarbeider. Hatch (2002) anbefaler at man velger å studere et felt som en ikke selv har tette bånd til. Til tross for dette har vi valgt å skrive

8 8 om et tema vi begge jobber tett med. Vi er begge svært opptatt av temaet samvær mellom barnet og overgriper. Hvordan løse dette til beste for barnet? Vi har jobbet mye for å komme frem til en problemformulering som det er mulig å forske på. Hovedskillet mellom tema/emne og problem er at man beskriver et emne, men løser et problem (Halvorsen, 2002 s.23). I forkant av arbeidet med oppgaven laget vi en prosjektskisse. Vi hadde to veiledninger før vi laget en foreløpig problemstilling. Den foreløpige problemstillingen var: Hva ligger til grunn for de råd eksperter gir i forhold til samvær mellom den utsatte og overgriper etter seksuelle overgrep? Ut fra denne problemstillingen valgte vi å ha en kvalitativ undersøkelse. Allerede i forarbeidet til samtalene med informantene, reformulerte vi problemstillingen. Da vi ringte eventuelle informanter for å spørre om de kunne være interessert i denne problemstillingen, svarte svært mange at det hadde vært spennende, men at de ikke ga råd, men veiledet. Dermed måtte ordet råd byttes ut i problemstillingen vår. I bruk av kvalitativ undersøkelse anbefales det å ha et bestemt fokus fra start, mens en konkret problemstilling utformes etter hvert og justeres i forhold til innsamling og justering av data om det er nødvendig (Halvorsen s. 35). Etter analysen av intervjuene våre kom det tydelig frem at egne holdninger var noe som ingen av informantene reflekterte rundt, men som vi fant kom frem hos de fleste informantene. Vi vurderte å ha ordet holdninger med i problemstillingen, men landet på at det ikke ble riktig. Bakgrunnen for det er at vi i intervjuguiden, og i gjennomføring av intervjuene ikke har stilt direkte spørsmål om informantenes holdninger. De holdningene vi trekker frem i drøftingen er vår tolkning av sitater, det er ikke sjekket ut med informantene om denne tolkningen stemmer. Problemstillingen ble som følger: Hva ligger til grunn for den veiledning eksperter gir i forhold til samvær mellom den utsatte og overgriper etter at seksuelle overgrep er avdekket?

9 9 For å belyse denne problemstillingen vil vi videre redegjøre for noen viktige begreper og si noe kort om omfang. Deretter vil vi presentere relevant teori. I siste del vil vi presentere noen funn fra analysen av intervjuene vi gjorde, og drøfte disse opp mot den valgte teorien. Til sist vil vi oppsummere hovedtrekken i denne prosessen i en konklusjon. Vi vil presisere at vi i oppgaven ikke tar stilling til spørsmålet om det bør være samvær eller ikke, selv om mange av sitatene og informantene mener noe om dette. Vi vil hele tiden prøve å ha hovedfokus på problemstillingen ovenfor og finne ut hva som ligger til grunn for deres meninger. 1.3 Bergrepsavklaring Seksuelle overgrep mot barn er etter norsk lovverk kriminelt og straffbart, slik det fremgår av straffelovens sedelighetskapittel 19. Der rangeres seksuelle overgrep i tre ulike definisjoner på hva

10 10 som er et seksuelt overgrep. Den psykologiske definisjonen på seksuelle overgrep som vi finner mest hensiktsmessig å bruke er: Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting menes at avhengige og utviklingsmessig umodne barn og ungdom trekkes inn i seksuelle handlinger som de ikke helt forstår, som de ikke kan komme seg ut av, eller som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnende samtykke til, eller som krenker familierollens sosiale tabuer (Kempe, 1980 referert i Veileder 1992, s. 13) Seksuelle overgrep er en samlebetegnelse hvor også begrepet incest inngår. Tradisjonelt betyr incest seksuell omgang mellom slektninger i en rett nedstigende linje, oppstigende eller horisontal linje. Et utvidet incestbegrep omfatter også overgrep fra personer som barnet har nær relasjon eller et tillitsforhold til (Førsvoll, 2003). Det er og viktig å inkludere seksuell aktivitet mellom barn hvor det er innslag av lureri, press, tvang, trusler eller vold. Overgriper: En person som misbruker andre seksuelt, omtales ofte som overgriper. Overgripere kommer fra alle lag av befolkningen, og er i all overvekt menn. I følge Søftestad (2007) er 30 til 50 % av alle overgripere under 18 år. Hun sier videre at oftest er overgriper en person i barnets familie eller nærmiljø. Av og til er overgriper en helt fremmed (ibid). Det finnes få /ingen sikre kjennetegn på en overgriper. Overgriperne er en heterogen gruppe og skiller seg sjeldent ut med påfallende eller avvikende karaktertrekk. Undersøkelser viser at mange overgripere strever med psykologiske problemer, men at det er stor variasjon i hvilke vanskeligheter de opplever. Om overgrep mot barn er konsekvens av legning eller handling diskuteres i fagmiljø men både Mossige (1997) og Førsvoll (2003) viser til at overgriper har et valg, og ikke er underlagt indre krefter som ikke kan kontrolleres. Personer som selv har vært utsatt for overgrep, har opplevd eller vært vitne til vold, er overrepresentert blant voksne som forgriper seg på barn (Bullens, 1997). Overgriperne er hovedsakelig gutter og menn. Forskjellige prevalens undersøkelser indikerer at hver tiende overgriper er kvinne (Sætre mfl. 1986, Finkelhor 1994b ). Studier fra USA og England viser at barn og unge er ansvarlig for % av seksuelle overgrep mot barn. Disse tallene bekreftes av resultater fra «Prosjekt støtte til seksuelt misbrukte barn, Region Nord», hvor omkring 1/3 av alle rapporterte seksuelle overgrep i perioden i Nord-Norge ble begått av mindreårige (Bjørn, 2003). Det er ikke uvanlig at overgripere har flere parafili (avvikende seksuell legning). Mossige (1997) viser til nyere forskning og framholder at noen overgripere forgriper seg på ulike grupper barn, gutter og jenter, i og uten for familien. Traumer: Begrepet traume brukes mye i forståelsen av volds- og overgrepserfaring. Traume forklares i vår sammenheng som:

11 11 overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning for den som utsettes for det (Dyregrov, 2000, s. 11). Slike hendelser oppstår vanligvis brått og uventet, som ved plutselig tap av signifikant andre, mens det i mange tilfeller kan pågå over tid i gjentakende form, som f. eks ved tortur, familievold eller seksuelle overgrep. Barn trenger ikke selv være offer for alvorlige hendelser for å bli traumatisert. Nyere forskning viser at det å være vitne til vold eller at foreldre trues, kan føre til traumatiske ettervirkninger for barnet (Dyregrov, 2000). Traumatiske hendelser kan føre til seinvirkninger som for eksempel skyld- og skamfølelse, depresjon, affektreguleringsvansker med atferdsproblemer. Noen utvikler mer alvorlige problemer eller symptomer som samlet betegnes som posttraumatisk stress syndrom (PTSD) og kan hemme hele deres fungering. Traumer kan kategoriseres i type 1 og type 2 traume. Type 1 omfatter situasjoner der personer opplever enkelthendelser som ulykker og katastrofer. Type 2 omfatter en rekke traumatiske hendelser, som f. eks gjentatte seksuelle overgrep eller vold. 1.4 Omfang Omfangstallene i prevalensundersøkelser vedrørende seksuelle overgrep mot barn varierer sterkt. Finkelhor (1994) hevder blant annet at variasjonen i omfangstallene skyldes metodologiske ulikheter og bruken av ulike definisjoner i de forskjellige undersøkelsene. En stor norsk omfangsundersøkelse av seksuelle overgrep foretatt i 1986 fant at 19 % jenter og 14 % gutter hadde vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre, Holter & Jebsen,1986). Tallene inkluderer alt fra overgrep uten

12 12 berøring til beføling og samleielignende forhold. Dette er i tråd med funn fra undersøkelser i andre land. En undersøkelse bland studenter i Trondheim i 1994 fant at 1 % av mennene og 5 % av kvinnene oppgav at de hadde vært utsatt for grove seksuelle overgrep før fylte 18 år. Ved å bruke en definisjon som kun inkluderte grove, gjentatte seksuelle overgrep fant studien til Normann, Tambs og Magnus (1992) at dette omfatter ca 5% av norske barn. Velger man å ta utgangpunkt i at 5 % av den norske befolkningen er utsatt for grove seksuelle overgrep før myndighetsalder vil dette si ca personer. Mørketallene med hensyn til seksuelle overgrep er sannsynligvis høye (Søftestad, 2005). For å gi et bilde av omfang har vi valgt å ta utgangspunkt i Hordaland. Barnevernet i Bergen behandlet 1812 meldinger i 2009 (Statusrapport for barneverntjenesten, 2009). I følge Anne Lise Hornæs ved byrådsavdeling for helse og inkludering, ble det i 2009 rapportert 207 saker fra konsultasjonsteamene i Bergen (e- post ). Konsultasjonsteamet rådgir i bekymringer eller konkrete episoder hvor barn utsettes for seksuelle overgrep, vold eller er vitne til vold i familien. I teamene sitter faste representanter fra f.eks barneverntjeneste, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Saker kan drøftes anonymt eller med navn. I noen konsultasjonsteam er politiet fast representant, i Bergen er politiet tilstede i saker der det er snakk om anmeldelse. 242 barn har mottatt direkte hjelp fra Barnehuset i Bergen samme år (Årsmelding Barnehuset i Bergen, 2009). Barnehuset i Bergen ble etablert i 2007 som et treårig prosjekt. Her kan barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, fysisk vold eller vært vitne til vold i familien i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane få hjelp. Tanken bak Barnehuset er å gi disse barna en fast og trygg base ved å samle etterforskning og hjelpetilbud på ett sted. I Barnehuset skal det blant annet kunne gjennomføres dommeravhør, medisinske undersøkelser, gis behandling og ulike typer barneverntjenester. Tallene presentert ovenfor gjelder både vold og overgrep. Det er viktig å presisere at vi ikke forventer at svarene vi hadde fått i vår undersøkelse ville vært de samme dersom vi hadde spurt informantene de samme spørsmålene i forhold til en voldssak. Vi har i oppgaven vår helt eksplisitt tatt utgangspunkt i barn som er utsatt for seksuelle overgrep og hvor overgrepene er avdekket.

13 13 2 TEORETISKE PERSPEKTIVER I denne delen av oppgaven vil vi se nærmere på ulike teoretiske perspektiver som belyser de vurderingene fagfolk ligger til grunn for den veiledningen de gir i forhold til samvær mellom barn og overgriper etter seksuelle overgrep. Vi vil gjøre rede for teori om verdier og holdninger. Her under vil vi snakke om seksuelle overgrep og kulturell tabu. Dette tenker vi er viktig teori i forhold til at flere av de interessante funnene fra analysen handlet om hvordan holdninger og kulturelt tabu påvirker den veiledningen som blir gitt. Flere av informantene våre viser til teori om gjentakelsesfare og hvor komplekst det er å skulle mene noe om samvær i disse sakene. Vi vil derfor kort trekke frem noe teori om gjentakelsesfare og samvær. Vi har også valgt å si noe om konsekvenser etter overgrep. Bakgrunn for dette er at mye av materialet vårt sier noe om hvordan seksuelle overgrep påvirker barnet. Vi har innledningsvis og gjennom hele oppgaven snakket om Tilrettlagte samtaler mellom offer og overgriper i voldssaker. Vi vil presentere hvordan de jobber etter en slik modell i Danmark i forhold til seksuelle overgrep. 2.1 Holdninger og verdier Begrepene verdier og holdninger brukes i dagligtale ofte synonymt. Vi vil kort si hva vi legger i disse begrepene. Verdier er grunnlaget for en persons holdninger, og påvirker derfor ens valg og handlinger. Verdier blir først og fremst bygget inn i personen gjennom påvirkning i nært oppvekstmiljø. Verdibyggingen er en årelang prosess og i samspill med samfunnskulturen en vokser opp i. Under modning og utvikling av mer bevisst relasjon til omgivelsene kan en foreta egne valg av verdier; velge bort og innta nye standpunkt eller beholde det verdisyn en først ble påvirket av. Slik vi forstår begrepet holdninger er det oppfatninger vi har om andre mennesker, saker eller situasjoner, og som kommer til uttrykk i samhandling med andre mennesker. Nedenfor viser vi

14 14 trekomponentmodellen til Bustad (2010). Han sier at teoretisk sett er holdninger sammensatt av flere underliggende komponenter. De bygger på en kartlegging som knyttes til en persons oppfatning av et objektet (kognitiv), hans følelser ovenfor objektet(affektiv) og hans atferd i forhold til objektet(atferdsrelatert) (Bustad, 2010) Kulturelt tabu Omtrent alle kulturer vi kjenner til har et tabu mot seksuelle overgrep mot barn. Den siden av vårt forhold til temaet seksuelle overgrep som er preget av unngåelse, kan forstås ut i fra at vi har med noe tabuisert å gjøre (Mossige, 1997). Oppfatningene i det norske samfunn av seksuelle overgrep som avvikende handlinger, korresponderer med et kulturelt tabu knyttet til overgrepshandlinger. Generelt er det slik at de fleste handlinger som leder til fengselsstraff er skambelagt i vår kultur, det er derfor forbundet med stigmatisering og tap av sosial anseelse å ha sonet en dom. Koblingen av seksuelle handlinger til kriminell atferd bidrar til en type kulturelt tabu som også har fått betydning for forholdet til overgrepsproblematikken. Fra tabu til forestillinger om ondskap er veien kort; til og med i helsevesenet kan en møte oppfatninger om overgripere som onde mennesker (Hermstad 2006, s 54.) Hermstad hevder videre i sin doktoravhandling at den allmenne moralske fordømmelsen av overgrepshandlinger inneholder elementer av sykdomsforståelse. På et folkelig nivå er det vanlig med utsagn av typen slike folk må være syke. Denne typen utsagn sier han innebærer for det første at seksuelle overgrep i seg selv oppfattes som syke handlinger, dernest at det finnes et skille mellom vanlige, friske folk og de som begår overgrepshandlinger, og for det tredje at det eksisterer sammenhenger mellom sykdomsforståelse og moraloppfatninger. Sterke moralske overtoner gjør det rimelig å tenke at sykt og friskt her særlig handler om moral dvs. at overgrepshandlinger er uttrykk for syke moralske holdninger, til tross for at sykdomsbegrepet er noe uklart (Hermstad, 2006). Selve

15 15 ordet moral kommer fra det latinske adjektivet moralis, som betyr «det som har med sed og skikk (mores) å gjøre». Begrepet moral bruker vi for å prøver å forklare hvilke atferdsvaner som er «den riktige», «den akseptable» og «den rette». Uten et moralsk grunnlag og visse begreper om hva som er riktig og galt kan ikke et samfunn eller en organisasjon bestå (Hygen, 1982 ref av Sander i 2.2 Fare for gjentakelse av overgrepsatferd Forskere har forsøkt å predikere faren for nye overgrep ved å kartlegge overgripers personlighet. Målinger av ulike psykologiske funksjoner (Hall, 1990, referert i Mossige, 1997 s. 55) konkluderer med at de fleste målingene ikke gir sikkert grunnlag for å forutsi fremtidig atferd. Men i sin bok, hevder Førsvoll (2003) at om overgriper viser liten innsikt i egen problematikk, øker sannsynligheten for nye overgrep. Manglende innsikt uttrykkes ved at overgriper etter avsløringen benekter, bagatelliserer og nekter behandling. Det beste grunnlag for å forutsi om overgriper vil forgripe seg på nytt, er målinger av tidligere overgrepsatferd, som foreksempel antall overgrep (Rice et al., 1991, referert i Mossige, s. 55) og overgrepenes alvorlighet (Marshall & Barbaree, 1988 referert i Mossige, s. 55). Tall fra rettsvesenet viser at tilbakefall prosenten varierer fra 10 til 21 % etter ett overgrep og fra 33 til 71 % for overgripere med flere registrerte overgrep (Førsvoll, s.300). Det er verdt å merke seg at Christine Friestad utaler i en Fafo rapport (2005) at det er gjort lite norsk forskning på tilbakefall blant volds - og sedelighet dømte, men det som finnes av dokumentasjon antyder at tilbakefallsrisikoen til samme type kriminalitet er lav blant sedelighetsdømte og høyere blant volds dømte. Hun sier videre at det finnes i dag tiltak og treningsopplegg som synes å ha god effekt. Disse gjør at man kan unngå overgrep og forebygge at nye overgrep skjer. Hermstad (2006) beskriver i sin doktoravhandling to terapeutiske retninger innenfor behandlingstilbudet til menn som har begått seksuelle overgrep. I store deler av Europa har en psykodynamisk terapiforståelse vært lagt til grunn forbehandlingstilbudene. I USA og Canada er det den kognitiv atferdsterapi i ulike utgaver som har hatt den dominerende posisjon. I kognitiv atferdsterapi forstås seksuelle overgrep først og fremst under synsvinkelen uønsket atferd. Klienten skal gjennom behandling bli kjent med sitt atferdsmønster slik at han kan identifisere risikosituasjoner og ta de nødvendige forholdsregler. I denne forståelsen gjelder langt på vei en gang overgriper alltid overgriper. Den psykodynamiske terapi viser en annen forståelse både av årsakene til at overgrep finner sted og hvordan slik atferd kan behandles. Innen denne retningen blir det lagt vekt på både intrapsykiske og relasjonelle faktorer som viktige årsaksforhold bak seksuelle overgrep. Forestillingen en gang overgriper alltid overgriper gjelder ikke her da disse faktorene ikke er knyttet til bestemte

16 16 personlighetstyper. Innen denne retningen tenker man at personer som begår seksuelle overgrep kan forandre seg. Gjennom behandlingen får de hjelp til å bearbeide gamle traumer, fortrengt avmaktsfølelse og uerkjent smerte. 2.3 Samvær Når vi snakker om samvær, mener vi her direkte kontakt mellom barn og forelder. Lov om barneverntjenester 4 9 om samværsrett, slår fast at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre om ikke annet er bestemt. Det er fylkesnemnda som tar standpunkt til omfanget av samværsretten, hvis det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Nemnda kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. I barnelov betyr saker dette at den som har samvær med barnet selv bestemmer hvordan samværet skal foregå, men barneloven bestemmer omfanget av samværet. Både etter barneloven og barnevernsloven kan samvær bli nektet dersom barnet er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller annen mishandling av den som skal utøve samværet (Haugli 1998, ref i Backe Hansen og Øvreeide 1999). Imidlertid forekommer det også saker hvor samvær ikke nektes, selv om det er sannsynliggjort at overgrep har skjedd. Samvær med tilsyn blir da et alternativ. Fire engelske forskere publiserte i 1997 en artikkel der de diskuterer hvilken betydning samvær egentlig har for barn som plassert utenfor hjemmet. Forskerne konkluderte uti fra forskningsbasert kunnskap med at den verken ga sterke bevis for at samvær er positivt eller for at fravær er negativt. Forfatternes hensikt var å diskutere om samvær virkelig har den positive virkningen som noen hevder, når et barn ikke har hatt en utviklingsfremmende relasjon til sine foreldre. Psykologiske begrunnelser for samvær bygger på relasjonell tekning og forståelsen av kontinuitet i relasjoner er vesentlig for barns utvikling av identitet. Hva da om relasjonen i seg selv vurderes som skadelig for barnet? Utfordringen i slike saker blir om vi skal tenke at enhver relasjon er viktig i seg selv, eller om det finnes situasjoner der andre hensyn blir viktigere. Her vil den enkeltes teoretiske ståsted og erfaringer være med på å påvirke de vurderingene som gjøres. Hvis det kan dokumenters at den som har samvær med barnet har misbrukt det seksuelt foreligger det rettspraksis på at hensynet til beskyttelse av barnet skal veie tyngre enn samværsretten. Problemet i denne type saker er knyttet til dokumentasjon på den ene siden og prediksjon på den andre. Backe-Hansen og Øvreeide (1999) sier at en måte å avveie disse sakene på er å prøve å innta et barneperspektiv. Hva vil samværet bety for dette konkrete barnet? 2.4 Konsekvenser av overgrep Overgrep og vold i hjemme skiller seg fra andre traumatiske hendelser, da de innebærer et brudd med den grunnleggende tryggheten barn som oftest har i forhold til sine omsorgsgivere. Det tradisjonelle traumebegrepet som omfatter type 1 traume er ikke dekkende nok for de sosiale, psykologiske og

17 17 utviklingsmessige skader som barnet kan bli påført gjennom multieksponering for traumer av personer de har en nær relasjon til. Begrepet komplekse traumer favner langt mer Kompleks traumatisering Det Terr (1990) benevner som type 2 traume blir også kalt kompleks traumatisering. Komplekse traumelidelser henger nært sammen med en historie av gjentatt eksponering for traumatiske stressorer, og alvorlige forstyrrelser i relasjonene til omsorgsgiver. Det kan være barnemishandling, inkludert emosjonelt misbruk og forsømmelse / neglekt, seksuelt misbruk og vitne til familievold. Begrepet komplekse traumer benyttes når dette er en vedvarende belastning som har begynt i tidlig barndom. (Ford & Courtois, 2009). En slik eksponering innebærer en betydelig risiko for psykiske og somatiske problemer. Konsekvenser etter kompleks traumatisering eller det Terr (1990) kaller type 2 traumer, vil kunne sees i hele personens utvikling og fungering, både psykisk, somatisk, sosialt og personlighetsmessig. Nyere forskning viser at slike vedvarende belastninger kan føre til strukturelle endringer i hjernen. Dette vil kunne føre til oversensitivitet for å oppfatte situasjoner som farlig og det vil kunne påvirke barnets læringsevn (Kagan 2004). Barn utsatt for vedvarende traumatisering kan vise engstelig og desorganisert tilknytningsatferd. De kan ha store vansker i relasjoner til andre, og kan utvikle tilknytningsskader (Dybsland, 2007). Tilknytningsrelasjon til omsorgsperson er svært essensielt i forhold til forståelsen av komplekse traumer. I følge Osofsky (2004), er studier av tilknytning uløselig knyttet til studie av regulering av emosjoner, fordi den tjener som en reguleringsmekanisme for både positive og negative følelser erfart av små barn. Utrygg tilknytning kan ha konsekvenser for barnets tillit både til seg selv og til andre personer, slik at det senere blir vanskelig å etablere en positiv identitet og en trygg tilknytning (Langballe 2007). Det er likevel viktig å huske på at det ikke er alle utsatte som opplever skadelige virkninger. Hva som beskytter noen mer enn andre; vil komme innenfor resiliensforståelse, som vi har valgt ikke å belyse i denne oppgaven. 2.5 Tilrettelagte samtaler. Vi har i denne oppgaven valgt å snakke om møte mellom offer og overgriper som Tilrettelagte samtaler. Denne metoden kalles i noen sammenhenger Restoritiv justice, og i Danmark brukes

18 18 benevnelsen Meditiation. Når vi videre i oppgaven bruker begrepet Tilrettelagt samtaler er dette dekkende for alle disse begrepene. I en artikkel funnet på internett beskriver seniorrådgiver Lise Andersen fra RVTS sør hvordan denne metoden er tatt i bruk i Danmark i forhold til saker med seksuelle overgrep. Artikkelen er skrevet etter at RVTS sør deltok på en konferanse som Danmark arrangerte for forskning på feltet seksuelle overgrep. Innledningsvis stilles spørsmålet: Møte mellom offer og overgriper er det gjennomførbart? Metoden blir beskrevet som en mulighet for offer til å få gyldiggjort krenkelser og overgrep som rettssystemet ikke klarer å behandle. I artikkelen vises det til to institusjoner, Januscenteret og St. Stefans, som har lang erfaring med å legge til rette for møter mellom offer og overgriper, der offerets behov står i sentrum. Prosessen i et slikt møte handler om at krenker og offer får hver sin terapeut som begge jobber mot samme mål, nemlig at offeret skal få gyldiggjort sin historie og at overgriper skal påta seg ansvar for handlingen(e). Den utsatte blir utfordret på å si noe om hva det har behov for av overgriper. Det kan f.eks være: at han/hun innrømmer overgrep/ påtar seg skyld forklarer hvorfor overgrepene skjedde, hvorfor akkurat de ble utsatt og om de kan garantere at det ikke skal skje igjen i fremtiden. Denne prosessen krever at begges terapeuter er overbevist om at kvaliteten i svarene er gode nok til å kunne hjelpe offeret. Er det ikke bra nok kvalitet på svarene, så blir ikke møtet gjennomført. Et møte mellom offer og overgriper skjer alltid med begges terapeuter tilstede. I tillegg blir nær familie til begge parter invitert som tilskuere (hvem avtales med hovedpersonene). Dette krever også at disse blir ivaretatt og fulgt opp på forhånd, for å sikre at ikke deres følelser skal ødelegge/hindre møtets formål. Alle, utenom offeret selv, må stille i dette møte uten å vise en fordømmende holdning til overgriper. Begge institusjonene viser til gode resultater. I 25 % av sakene lykkes de i å få til et møte. De trekker frem at de oftest lykkes i familiesaker. Det er også i disse sakene de ser det som viktigst å komme frem til gode løsninger i, da partene nesten alltid må forholde seg til hverandre i fremtiden. Selv om både offer og overgriper skulle ha lyst til å møtes, så blir det ikke gjennomført hvis ikke terapeutene finner at overgripers forklaring er kvalitativt god nok. Dette for at ikke offeret skal la seg lure med på noe som kanskje ikke er hensiktsmessig for dem. Finner de snev av bagatellisering eller vet ikke svar hos overgriper, så mener de at det ikke er modent for et slikt møte. Her spiller terapeutenes kliniske skjønn en stor rolle.

19 19 Begge sentrene tilbyr individuelle behandling og gruppeterapi parallelt med arbeidet for å få til et tilrettelagt møte. Overgripers motivasjon for å gjennomføre et slikt møte vil ofte være et ønske om å gjenvinne en plass og en posisjon i familien, men et ønske om å gjøre opp for seg kan også bli gjeldende for noen når de så nært får se hvordan egne handlinger har skadet offeret. Offeret har behov for å gyldiggjøre sine erfaringer, og plassere ansvaret hos overgriper, men de har også behov for å vite hva familien for øvrig mener, samt finne ut av om familien kan være en sikker sone for ham/henne i fremtiden (Andersen, 2010). Avslutningsvis sier Lise Andersen at RVTS sør vil følge nøye med i forhold til Danmark sine erfaringer med bruk av metoden og at den om mulig vil bli prøvd implementert her i Norge.

20 20 3 METODE I denne delen vil vi redegjøre for vårt valg av metode i oppgaven. Vi vil si noe om kvalitativ metode og innsamling av data, teoretisk bakgrunn, intervjuguiden, gjennomføring av intervjuene, metode for analysering av svarene, forskningsetikk og kort noe om reliabilitet, validitet og generaliserbarhet. 3.1 Valg av metode Med metode forstår vi et veivalg som fører til målet (Kvale 2001, s. 20). Når en skal velge metode er det viktig å gå inn i problemstillingen og spørre seg hva en vil finne ut av i undersøkelsen sin. Det er vanlig å skille mellom to metoder innen forskning, kvalitativ og kvantitativ metode. Hvis en ønsker å belyse en problemstilling med å vise til tall, hva folk generelt mener, tenker ect er kvantitativ metode mest aktuelt. Dersom en ønsker å gå mer i dybden og få frem menneskers tanker, erfaringer og opplevelse er kvalitativ metode mest egnet. Vi har i denne oppgaven ønsket å få frem hva som ligger til grunn for den veiledning fagfolk gir i saker som omfatter samvær mellom overgriper og offer. Vi er ute etter faglig ståsted, holdninger, tanker og erfaringer intervjuobjektene har i forhold til dette temaet. På bakgrunn av dette har vi valgt å ha en kvalitativ undersøkelse. Kvalitativ metode er ikke ensartet og kan gjøres på forskjellige måter. Vi har valgt å ta utgangspunkt i forskningsintervju som tilnærmingsmåte for å belyse vår problemstilling. 3.2 Intervjuguiden Vi begynte tidlig i prosessen å jobbe med spørsmål til intervjuguiden (vedlegg 4). Spørsmålene ble utarbeidet i forhold til den foreløpige problemstillingen vi hadde. I forkant av intervjuene hadde vi et prøveintervju. Vi intervjuet da en fagperson som arbeider i en kommunal barneverntjeneste og sitter i kommunens konsultasjonsteam. I etterkant av dette intervjuet arbeidet vi med problemstillingen og reviderte en del av spørsmålene og måten å stille spørsmål på. Vi valgte å ta utgangspunkt i en case (vedlegg 1). Bakgrunnen for dette var at temaet vi ønsket å diskutere er stort, og uten en felles ramme. Mange av svarene vi hadde fått på spørsmålene kunne blitt veldig generelle. Vi ønsket med en case å unngå svar som: Det kommer helt an på, jeg kan ikke ta stilling til dette uten å vite. Hver av intervjuobjektene fikk tilsendt en case noen dager i forkant av intervjuet. Hovedpunktene i casen var:

21 21 Familie: mor, far, jente 10, gutt 7 og gutt 12, bor sammen Jente 10 år utsatt for overgrep fra far over 1 år. Far har vær beruset når han har forgrepet seg. Far har hatt samleier med jenten Far soner fengselstraff Han innrømmer delvis overgrepene og beklager Mor ønsker at barna skal treffe far Jenten ønsker selv samvær med far Mor vurderer at far skal flytte tilbake etter endt soning Vi utarbeidet 6 hovedspørsmål. Under hvert spørsmål hadde vi stikkord til det vi ønsket svar på dersom det ble nødvendig å presisere hva og hvor vi ville med spørsmålet. Til slutt hadde vi et åpent spørsmål hvor intervjuobjektet fikk snakke uten referanse til casen, men om problemstillingen og temaet. Vi fant tidlig i intervjuprosessen ut at der var noen svakheter ved å bruke en case som utgangspunkt. Noen av dem vi skulle intervjue ble veldig opptatt av utgangspunktet og hang seg opp i detaljer som ikke stemte overens med virkeligheten. For eksempel skrev vi i casen at far hadde fått en fengselstraff på 4 mnd. Flere av dem vi intervjuet kommenterte at dette var veldig kort straff i forhold til virkeligheten. I ettertid ser vi og at vi kunne jobbet mer med detaljene i casen for og unngått dette. 3.3 Utvalg og prosedyre Vi brukte lang tid på å komme frem til hvem vi ønsket skulle delta som informanter i oppgaven vår. Vi var opptatt av å finne informanter som hadde forskjellige typer stillinger innenfor arbeid med seksuelle overgrep. Vi fant fort ut at det var viktig å sette noen kriterier for utvelgelsen. For å finne informanter valgte vi først å gjøre en tilfeldig utvelgelse innenfor et bestemt geografisk område. Deretter hadde vi hadde noen kriterier for det tilfeldige utvalget. Intervjupersonen skulle være fagperson med minimum 3 år høyskole utdannelse. Personene skulle ha erfaring fra arbeid med seksuelle overgrep og Personen skulle ha en stilling hvor veiledning i denne type saker var aktuelle. Vi valgte bl.a. å kontakte Barnehus, personer som satt i konsultasjonsteam i kommunene og medlemmer av fylkesnemnda. Vi kontaktet syv personer og intervjuet de første fem som gav tilbakemelding. Vår første kontakt med personen var pr telefon. Vi gav da en kort presentasjon av oss selv og oppgaven vår. Til vår store overraskelse gav alle vi kontaktet positiv respons i forhold til å stille til intervju. Alle syntes det var en spennende problemstilling vi ville drøfte og alle kunne stille til

22 22 intervju innen 14 dager. De gav alle tilbakemelding på at dette var et tema de tenkte det var nødvendig å sette søkelys på og sa allerede i første samtale at dette ikke var enkelt. Ca 1 uke før intervjuet sendte vi ut samtykkeskjema til deltakelse, informasjon om oppgaven og case til gjennomlesing før intervjuet. Dette ble sendt via en personlig mail med tre vedlegg (vedlegg 1,2, 3). 3.4 Gjennomføring Intervjuene ble gjennomført på intervjupersonen sitt arbeidssted. Vi var begge tilsted under alle intervjuene unntatt ett. Intervjuene ble tatt opp på digital båndtaker. Selv om begge var å tilstede, var det kun en som gjennomførte intervjuet. Vi valgte at samme person gjorde dette gjennom alle intervjuene. Før vi avsluttet fikk den andre personen spørsmål i forhold til om det var noe hun ville spørre om. Hensikten med dette var å sikre at spørsmålene ble stilt på mest mulig lik måte, og at intervjupersonen fikk en å forholde seg til i samtalen. Den som ikke intervjuet hadde fokus på å notere og passet på at vi fikk svar på de viktigste spørsmålene vi hadde. Før hvert intervju hadde vi litt småprat om temaet, casen og svarte på oppklarende spørsmål i forhold til dette. Etter kontaktetablering gikk vi videre på spørsmål knyttet til casen. Alle fikk samme åpningsspørsmål: Hva tenker du om samvær mellom denne jenten og pappaen? Intervjuene bar preg av en samtale. Vi brukte spørreskjemaet som en guide, men stilte oppfølgingsspørsmål i forhold til den enkelte samtalen vi hadde. Etter hvert intervju brukte vi litt tid på å reflektere sammen med intervjupersonen om temaet generelt. I etterkant ser vi at gjennomføringen kunne vært gjort på andre måter som hadde vært hensiktsmessig for dataene vi fikk. Vi kunne for eksempel vært mindre bundet av spørsmålene, og latt informantene føre en mer åpen samtale. 3.5 Analyse Analyse av intervjuer kan gjøres på forskjellige måter. Vi har valgt å gjennomføre en meningsfortettning gjennom ad hock metoden. Ad hock metoden er en eklektisk metode og den mest brukte formen for intervjuanalyse (Kvale 2001). Analysen skjer i et fritt samspill mellom ulike teknikker.

23 23 Bakgrunn for analysene er de data vi fikk inn i intervjuene. Kort tid etter intervjuet ble opptakene transkribert. Transkripsjon vil si å oversette muntlig informasjon til skriftlig tekst. Kvale skriver innledningsvis i sitt kapittel Fra tale til tekst om transkripsjon at den er ikke bare en enkel prosess, men en tolkningsprosess i seg selv (Kvale, 2001 s.101). Transkriberingen var en møysommelig prosess som tok mye tid, men det gav oss en god anledning til å bli godt kjent med innholdet i intervjuet. Selv om vi var to på intervjuene og følte av vi fikk med oss mye, gav transkripsjonen mye ny kunnskap om innholdet i hvert enkelt intervju. Alle de fem intervjuene ble skrevet ned ordrett. Samlet utgjorde intervjuene ca nittifem minutter på bånd og tjueåtte sider nedskrevet på papir. Vi gjorde vårt ytterste for å skrive ned den muntlige teksten så eksakt som overhode mulig. Likevel er det transkriberte materialet en fortolket utgave av det originale opptaket. Enhver transkripsjon fra én kontekst til en annen medfører en rekke vurderinger og beslutninger. Dette kan skyldes dårlig kvalitet på opptak, at en hører feil, eller at en tegnsetter feil, det kan være vanskelig å vite hvor slutter en setning, når er det pause (Kvale, 2001). I mange tilfeller var det vanskelig å tegnsette, slik at teksten uttrykte det samme som opptaket. Tonefall og emosjonelle stemninger (sukk, latter, nervøs latter osv) ble ikke i sin helhet tatt med i transkripsjonene. Alle intervjuene ble skrevet ned på bokmål for å ivareta informantenes anonymitet og for å gjøre teksten godt lesbar. Vi valgte først å lese gjennom de transkriberte intervjuene enkeltvis. Etter hver gjennomlesning sammenlignet vi det vi la merke til av mønstre, tema. Det at vi var to som jobbet med analysen side om side, tenker vi er en kontroll av analysen (Kvale, 2001). Deretter kategoriserte vi svarene under hvert spørsmål for å finne likheter og ulikheter og å se etter interessante funn. I oppsummeringen av analysen valgte vi først å kategorisere hva informanten selv sa de la til grunn for den veiledningen de gav. Deretter valgte vi å ta utgangspunkt i tre av de temaene vi fant mest interessant å belyse. Problemstillingen var å se på hva som ligger til grunn for den veiledningen fagfolk gir i forhold til samvær mellom barn og overgriper etter seksuelle overgrep. I presentasjon av data kommer vi til å omtale alle informantene som hun. Vi hadde informanter av begge kjønn. 3.6 Forskningsetiske hensyn Gjennom hele prosessen har vi hatt fokus på etiske refleksjoner. Forskning er søken etter ny kunnskap og nye løsninger på problemer, mens etikk handler om moral og om rett og galt. Med forskningsetikk mener vi de grunnleggende moralnormene for vitenskapelig praksis (Ringdal, 2007).

24 24 Kvale viser til tre etiske regler for forskning på mennesker; det informerte samtykke, konfidensialitet og konsekvenser (Kvale 2001, s.67). Etiske refleksjoner bør i følge Kvale være tilstede under hele det vitenskapelige arbeidet, fra planlegging, gjennom alle stadiene, til rapportering. I de ulike stadiene bør en på forhånd ha tenkt gjennom hvilke moralske problemer som kan oppstå. Informert samtykke betyr at intervjupersonen informeres om undersøkelsens formål, hovedtrekken i prosjektplanen og mulige fordeler og ulemper ved deltagelse (Kvale 2001). Vi utarbeidet en skriftlig informasjon til alle de spurte om prosjektet vårt (vedlegg 2). I etterkant av dette ringte vi den enkelte og oppklarte eventuelle spørsmål de hadde til deltakelse. Det ble og opplyst om at de når som helst under intervjuet og i etterkant, kunne trekke samtykket. Konfidensialitet i forskningen medfører at man ikke offentliggjør personlige data som kan avsløre intervjupersonens identitet (Kvale 2001). Vi valgte som tidligere nevnt å skrive det transkriberte intervjuet på bokmål og ikke gå ut med navn på dem som ble intervjuet. Vi har og i analysene utelatt utsagn fra intervjupersonen hvor det vises til ens egen arbeidsplass med navn. Hvilke konsekvenser studiet kan få for deltakerne er viktig å reflektere rundt. En intervjusituasjon kan virke forførende og få personen til å si ting de senere angrer på. Det er viktig at intervjupersonen har følsomhet i forhold til hvor langt en skal gå i forhold til spørsmålene (Kvale 2001). Vi har og vært opptatt av å behandle dataene vi har fått i med respekt i måten vi presentere det på i analysedelen. Her står vi overfor et klassisk etisk dilemma i forskning. Om vi skal være tro mot forskningen og de funn man gjør, sett opp mot å behandle den informasjonen vi har fått med respekt overfor informanten. Mange ganger kan disse to tingene komme i konflikt(kvale 2001). 3.7 Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Vi vil først gi en kort redegjørelse av de tre begrepene og så si noe om hvordan disse kan bli sett opp mot vår oppgave. Med reliabilitet siktes det til hvor pålitelige målingene er. Høy reliabilitet betyr at med uavhengige målinger skal gi tilnærmet identiske resultater. Høy reliabilitet skal sikre data en pålitelighet som gjør dem egnet til å belyse en vitenskapelig problemstilling. En tilfredsstillende reliabilitet er en nødvendig

25 25 forutsetning for at data skal kunne brukes til å teste en hypotese som er stilt opp (Halvorsen, 2002). En måte å teste reliabilitet på er at to forskere gjør uavhengig vurderinger av samme data. Validitet blir i vanlige ordbøker definert som en uttalelses sannhet og riktighet. Validitet bestemmes ofte ved at man stille spørsmålet: Måler du det du tror du måler? (Kvale, 2001). Det anbefales at valideringsarbeidet fungerer som en kvalitetskontroll gjennom hele arbeidet. Generaliserbarhet: Et spørsmål som ofte blir stilt i forhold til intervjustudier er om funnene er generaliserbare? (Kvale, 2001). Kvale skisserer tre former for generaliserbarhet. Naturalistisk generalisering som baseres på personlige erfaringer, statistisk generalisering som baseres på personer som er tilfeldig valgt i befolkningen og en analytisk generalisering som handler om i hvilken grad funnene i en studie kan brukes som veiledning for hva som kan skje i en annen situasjon. Vi har gjennom hele prosessen hatt fokus på disse tre elementene. I forhold til reliabilitet var vi to forskere gjennom hele prosessen. Vi analyserte de transkriberte intervjuene hver for oss og sammenlignet funnene våre. I forhold til spørsmålene vi brukte i intervjuene våre, så vi raskt at vi burde jobbet mer med dem. Et av spørsmålene valgte vi etter intervjuene å ikke ta med i analysen. Bakgrunnen var at vi som forskere hadde hatt forskjellig opplevelse av hva spørsmålet spurte etter. Derfor ble spørsmålet stilt på en slik måte at informantene forstod forskjellige ting ut fra det. I forhold til reliabilitet og validitet ser vi noen svakheter med oppgaven. For eksempel måten spørsmålene ble stilt på, og mangel på utdypende oppfølgingsspørsmål som; Har jeg forstått deg riktig? I oppgaven vår har vi ikke vært opptatt av å gjøre en studie som kan være generaliserbar. Vi har hatt få (fem) informanter og vært opptatt av deres opplevelse og vurderinger. Vi håper at funnene i studien vil være generaliserbare for den enkelte leser og på den måten gi mening.

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Unge som begår overgrep

Unge som begår overgrep Unge som begår overgrep Fagkonferansen 2014 Hell 12.11.14 Begår barn og unge seksuelle overgrep? Hvem, hvor mange er det i så fall snakk om? Hvor er disse barna og ungdommene? Hvorfor begår de overgrep?

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Unge som krenker seksuelt

Unge som krenker seksuelt Unge som krenker seksuelt Du ser det ikke før du tror det en konferanse om seksualitet og seksuelle overgrep Mosjøen, 24. og 25. nov. 2015 Are Evang, Psykologspesialist Statens barnehus, Tromsø are.evang@politiet.no

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold.

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Statens barnehus Ålesund Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Barnehuset i Ålesund Ansatte Seniorrådgiver, klin. Sosionom Mildrid Hoff Seniorrådgiver, bvpedagog Tina Vestre Tekniker Ørjan Skoglund Leder

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Ungdom(1) «å vokse opp» alder 12/13 18/19? Det siste steget... Barn (2) Ungdom (3) Ungdom (4)

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Fenomenet «husker ikke» som strategi for på leve med overgrepsatferd

Fenomenet «husker ikke» som strategi for på leve med overgrepsatferd Fenomenet «husker ikke» som strategi for på leve med overgrepsatferd Thore Langfeldt spesialist i klinisk psykologi og sexologi Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi langfeldt@sexologi.no www.thorelangfeldt.net

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer