SOSIAL HANDLINGSPLAN FOR FROSTA SKOLE. Mål: På Frosta skole skal alle elevene ha et trygt og godt læringsmiljø, fritt for. krenkende atferd.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOSIAL HANDLINGSPLAN FOR FROSTA SKOLE. Mål: På Frosta skole skal alle elevene ha et trygt og godt læringsmiljø, fritt for. krenkende atferd."

Transkript

1 SOSIAL HANDLINGSPLAN FOR FROSTA SKOLE Mål: På Frosta skole skal alle elevene ha et trygt og godt læringsmiljø, fritt for krenkende atferd.

2 Forord Arbeidet med å lage sosial handlingsplan for Frosta skole starta i juni 2010 med prosjektplan for et prosjekt med tittelen Sosial kompetanse i et godt skolemiljø. Bakgrunn for prosjektet var knytta til Framtidsretta skole der et klarere skille mellom barnetrinn og ungdomstrinn ga ny mulighet til å spisse arbeidet på trinnene ut fra mer alderstypiske tilnærminger. Samtidig må en 1-10 skole ha en del felles aktiviteter som knytter hele skolesamfunnet sammen. Det ble starta et arbeid med å fokusere på læringsmiljø, elevenes arbeidsmiljø og skolemiljø i vid forstand. Endringene i vurderingsforskriften fra august 2009 har vært en viktig drivkraft for dette ettersom det nå skal fokuseres på faglig og sosial utvikling allerede fra 1. trinn. Arbeidet skulle munne ut i mer strukturerte rutiner for deler av skolemiljøet etter opplæringlovas 9a. Stikkord i starten var arbeid rundt MOT sine verdier på ungdomstrinnet, trivsel, forebygging av mobbing, oppførsel, gjensidige forventninger, sosial kompetanse og viktige sosiale ferdigheter. Etter hvert kom Fylkesmannens tilsyn og etterspurte det samme, og da var det bare å sette i gang! Prosjektgruppa har i tillegg til rektor bestått av representanter fra alle tre fløyene på skolen - Margrete Hervik og Merete Nordskag fra rosafløya, trinn - Ingunn Østerlie Hyndøy og Dagfinn Tingstad fra gulfløya, trinn - Anne Marie Rise og Vibeke Haugan Reitan fra ungdomstrinnet, trinn En stor TAKK til alle som på sin måte har bidratt med arbeidsinnsats, ideer, kreative innspill, konstruktive og sterke meninger i arbeidet med å ferdigstille denne plana. Bra jobba! Andre skoler sine planer har vært lest, kommentert og forkasta for å utvikle vår plan. Utkast av hele og deler av planforslaget er på ulike stadier i prosessen lagt fram for personalet på fløy-, og personalmøter. Forslaget har også vært tema på egne møter for assistentgruppa. Elevenes læringsmiljø var tema på årsmøte i foreldrerådet i april, og arbeidet ble også presentert der for å få fram innspill fra foreldregruppa. På bakgrunn av dette føler vi at dette er ei plan som hele skolesamfunnet har vært med på å forme ut og bli et arbeidsredskap for de ansatte i arbeidet med et godt skolemiljø. Sosial handlingsplan for Frosta skole legges fram for Skolemiljøutvalget for endelig behandling og vedtak. Etter ønske fra Kommunestyret under skoleeier sin behandling av tilsynsrapporten legges den endelige plana fram for politisk behandling. Frosta skole, 9. juni Torgunn Østbø, rektor

3 INNHOLD: Forord s. 2 Innholdsfortegnelse s. 3 Innledning s. 4 Hvorfor sosial handlingsplan? s. 5 Kunnskapsløftet s. 6 Frosta 2020 s. 6 Sosial kompetanse s. 6 Definisjoner s. 8 Skolens mål for arbeidet s. 9 Forebyggende arbeid s. 10 Tiltak skolenivå, grupper, enkeltelever, samarbeid heim-skole s. 11 Hvordan kan vi avdekke krenkende atferd s. 18 Tilsynsordning s. 19 Tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget s. 20 Saksbehandling ved henstillinger fra elever og foresatte s. 21 Vedlegg

4 Innledning I Opplæringsloven er elevenes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø sikret i kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø. Loven fastslår at det er tre hovedprinsipp som kjennetegner et godt skolemiljø: et skolemiljø som fremmer helse et skolemiljø som fremmer trivsel et skolemiljø som fremmer læring Frosta skole ønsker å vektlegge elevenes læringsmiljø som basis for alle virksomheter for skolen. Dette dokumentet synliggjør hva skolen arbeider med for å sikre elevene et godt og trygt arbeidsmiljø. Dette dokumentet er en direkte oppfølging av Fylkesmannens tilsyn med skolen vinteren 2011 der det blant anna kom fram at skolens rutiner ikke var godt nok skriftlig dokumentert i forhold til det som ble gjort. I denne sosiale handlingsplana er det prøvd å samle definisjoner, rutiner og tiltaksbeskrivelser i et og samme dokument. I tillegg til dette arbeidsredskapet for personalet kommer informasjonsheftet til foresatte og kommunens personalpolitiske retningslinjer på ulike områder. Hvorfor sosial handlingsplan? En av skolens mange oppgaver er å hjelpe hjemmene med å oppdra kommende generasjoner til gagns menneske. I denne målsettingen ligger det blant annet at elevene skal lære god samhandling med andre, høflighet og god oppførsel. For mange er det selvsagt at dette er kompetanse som elevene har når de kommer til skolen. Slik er det ikke alltid. Denne kompetansen må, som all annen kompetanse, jobbes med og utvikles hele tiden, avhengig av barnas modenhet, sinnelag og tidligere erfaringer. Voksne rundt barna har heller ikke nødvendigvis en felles oppfatning av hva det vil si å være høflige og vise god oppførsel. Frosta skole har derfor utarbeidet en handlingsplan, der vi bl.a. definerer hva vi vektlegger når vi jobber med utvikling av sosial kompetanse blant elevene. Den sosiale handlingsplanen skal være et levende dokument som brukes og endres/redigeres når behovene tilsier det. Det er også ei målsetting med dette arbeidet å komme fram til ei kokebok som er godt kjent i hele skolesamfunnet slik gjør vi det på Frosta skole. I forbindelse med tilsyn fra Fylkesmannen høsten 2010 kom det fram at dette ikke var dokumentert godt nok, og den sosiale handlingsplana har som sin intensjon å gjøre noe med det. Dette dokumentet er i hovedsak ment som et forpliktende og praktisk arbeidsredskap for personalet i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for elevene. I den sosiale handlingsplana ønsker vi å ta i bruk MOT ske holdninger og ønsker å ha hovedfokus på trivsel og positive verdier i stedet for vinkling på mobbing og negativ atferd,

5 og vi ser blant anna skoleutbygginga med nye arealer som en unik mulighet for å fokusere på det. Det er sammenheng mellom de fysiske omgivelsene til elevene våre og trivsel, og skolebygget gir gode muligheter både til å fokusere på det som er likt for hele skoleløpet, men også det som er spesielt for barnetrinn og ungdomstrinn. Samtidig er felles aktiviteter på tvers av alderstrinn en viktig del av det sosiale limet i skolen. Kunnskapsløftet I den generelle delen av læreplanverket Kunnskapsløftet legges det vekt på at elevenes opplæring skal gi dem en helhetlig kompetanse. Helhetlig kompetanse innebærer at skolen legger vekt både på det sosiale, metodiske og faglige innholdet i undervisninga. Sosial kompetanse blir her forstått som det å kjenne til og kunne ta stilling til verdier som bakgrunn for sosialt samspill. Elevene må også kunne følge normer og regler for samvær og samhandling, og ha forståelse for hvordan vår egen væremåte og handlemåte påvirker andre. I skolesamfunnet vil det alltid være en balanse mellom enkelteleven og fellesskapet. Læreplanens generelle del presiserer at: Det er viktig å utnytte skolen som et arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser. Dette betyr at sosiale ferdigheter er noe som eleven skal tilegne seg gjennom sitt arbeid med fag og i samspillet med andre i skolens arbeidsfellesskap, så vel som i mer uformelt samvær. I tillegg framhever læreplanen sosial kompetanse som noe som faktisk kan læres: Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. På denne måten tydeliggjør læreplanen at de sosiale aspekter ved opplæringen ikke bare er et spørsmål om miljøfaktorer, men et kompetanseområde i seg selv, likestilt med kunnskapskompetanse og metodekompetanse.

6 Vurderingsforskriften til Opplæringslova sier at både faglig og sosial utvikling, samt orden og oppførsel, skal være tema for elev-, og foreldresamtaler på alle trinn i grunnskolen. Frosta samfunnsdelen av kommuneplanen Frosta kommune sin visjon i Frosta 2020 er Vi skaper en historisk framtid. Kommuneplanens samfunnsdel Frosta 2020 har et sterkt og gjennomgående ungdomsfokus, og dette kommer til syne gjennom strategiske valg på alle hovedmålområdene.. Fokus på barn -, og unge er særlig tatt fram i hovedmål 1 der Frosta ønsker å bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle. Et godt og trygt oppvekstmiljø er ofte en av motivasjonsfaktorene som blir trukket fram når familier velger å flytte, og på bakgrunn av det kan arbeidet med forebygging og tiltakene i sosial handlingsplan også være viktig i en slik sammenheng. Samtidig må elevene våre få utvikle identiteten sin og stoltheten over heimplassen sin. Mange felles arenaer og oppleveleser styrker dette. Sosial kompetanse Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse er de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i eller vil komme i kontakt med. Sosiale ferdigheter kan utvikles og læres på lik linje med andre ferdigheter innenfor fag. Det finnes mange sosiale opplæringsprogram, og i det daglige handler det om å finne balansen mellom strukturerte aktiviteter og å utnytte situasjoner som naturlig oppstår i løpet av skolehverdagen. Dette må overføres til praktisk læring til situasjoner hvor elevene faktisk har bruk for denne ferdigheten og økt kompetanse. Sosial kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktig å beherske sett ut fra tre forhold (fra Terje Ogden : Øke trivsel og fremme utvikling Mester ulike sosiale miljøer. Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap Hvorfor trenger elevene sosial kompetanse?

7 I de fleste av livets situasjoner er vi mennesker i relasjon med andre. Ofte skal mennesker gjøre noe aktivt sammen, og skal denne samhandlingen fungere, må de involverte utvise sosial kompetanse. Graden av sosial kompetanse kommer spesielt til uttrykk i provoserende situasjoner, og det er bl.a. måten vi tar disse utfordringene på som viser vår sosiale kompetanse. For å lykkes i livets mange ulike situasjoner både hjemme og på skolen, er sosial kompetanse en nødvendighet. Kjennetegn på barn med god sosial kompetanse: Disse barna er flinke til å lese sosiale situasjoner. Noen kaller det å ha sosiale antenner. De er avventende i nye situasjoner, prøver å oppfatte andres følelser og tillegger ikke andre fiendtlige hensikter. De forstår at det tar tid før man får til samspill og sosiale relasjoner og at de selv må bidra for å få dette til. Eksempler på atferd som kjennetegner sosial kompetanse, er mennesker som er hyggelige og vennlige i sin omgangsform med andre. Disse gir positive kommentarer og unnlater å framheve andres svakheter. De er åpne for at andre kan få delta i aktiviteter som er i gang, kan lytte aktivt til det andre har å si, eller markerer sine synspunkter og ønsker uten at andre tar anstøt av det. Sosial kompetanse kommer gjerne til uttrykk i provoserende situasjoner, og det er måten vi tar disse utfordringene på som viser om vi har sosial kompetanse. Det er nødvendig med sosial kompetanse for å lykkes på skolen og senere i arbeidslivet. Anerkjennelse og evne til å respektere andre sine meninger og ikke bare framheve seg selv er viktige sosiale ferdigheter for å kunne fungere i ei gruppe i et inkluderende miljø der det er plass for alle i fellesskapet. Sosiale ferdigheter som vi har hovedfokus på Empati Samarbeid Selvkontroll Selvhevdelse Problemløsning Humor og glede evne til å ta en annens perspektiv innlevelse og medfølelse, evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det, å kunne dele, hjelpe og lytte til andre, følge regler og takle autoriteter, anerkjenne andres meninger, å kunne regulere forholdet mellom følelser og atferd, å ha kontroll på sine egne følelser, evne til å markere seg selv på en positiv sosial måte, ta kontakt med andre og gi uttrykk for egne meninger, å kunne vurdere ulike handlingsalternativer og hvilke konsekvenser dette kan føre til å kunne glede seg over positiv oppmerksomhet og verdsette egen og andres mestring, latter og smil smitter! Sosiale ferdigheter er ikke medfødt og utvikles ikke av seg selv. De fleste elevene fungerer rimelig godt, og målet er at alle kan fungere enda bedre i fellesskapet. Skolen er en felles arena for læring og utvikling for alle barn i Norge, derfor er det viktig å arbeide systematisk med innlæring av sosiale ferdigheter der.

8 Arbeidet med å utvikle sosial kompetanse er et felles ansvar for heim og skole. Det er derfor viktig at barna opplever et støttende miljø hjemme med positiv kontakt med de voksne, og der foreldrene er gode modeller for akseptabel atferd. Det blir viktig at både hjem og skole avklarer forventninger til hverandre, og at begge steder blir arenaer der barna får muligheten til å lære sosiale ferdigheter gjennom observasjon og imitasjon i samspill med andre. Skolen må bevisst arbeide med å forsterke positiv atferd hos alle grupper. Felles holdninger er et stikkord i forhold til å utvikle sosial kompetanse, og det blir viktig at foreldregruppa får mulighet til å dele erfaringer og opplevelser med hverandre. De voksne ved skolen blir viktige rolle-, og handlingsmodeller for barna, og dette forutsetter voksne som er bevisste hvilke holdninger og verdier de møter barna med, og at dette har konsekvenser for planlegging og praksis. Tydelige og forutsigbare voksne med god struktur og kompetanse på klasseledelse vil gjøre dette arbeidet lettere. Definisjoner I sosial handlingsplan for Frosta skole er det valgt å bruke krenkende atferd som et gjennomgående begrep. Krenkende atferd defineres på følgende måte av Utdanningsdirektoratet : Krenkende atferd En fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for den andres integritet. Dette begrepet er valgt ettersom krenkende atferd er et overgripende begrep som inkluderer flere ulike situasjoner som elevene kan oppfatte som krenkende. Gjennom dette arbeidet har personalet gitt begrepet krenkende atferd dette innholdet : Krenkende atferd er oppførsel som går utover andre og deres selvfølelse, og all atferd som gjør at noen føler seg mindreverdig, lei seg og trist. Skolens psyko-sosiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Det er ikke mulig å lage ei uttømmende liste over alt som forventes av oppførsel, men alle elever har en individuell rett til å oppleve et godt læringsmiljø, og skolen plikter å ha et system som forebygger og fanger opp det som eventuelt skjer. Noen eksempler på hva dette kan være : Mobbing Utestenging En eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse.

9 Vold Rasisme Innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering Betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. Personalet var opptatt av å ha med et eget punkt om språkbruk som kan virke krenkende. Språkbruk Kan innebære kalling, baksnakking og gjøre narr av, spre rykter og usannheter, henge ut og komme med spydige bemerkninger Alle de voksne på skolen har ansvar for å melde fra og å gripe inn hvis de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing eller krenkende handlinger. Skolen skal drive et aktivt og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene. Skolens mål for arbeidet Frosta skoles visjon er: En samfunnsaktiv skole i et skoleaktivt samfunn Frosta skoles arbeid for trivsel og trygghet og forebyggende arbeid mot mobbing, legger vekt på å skape et godt samspill mellom foresatte, elever og ansatte. Vi ønsker å skape et skolemiljø som er positivt, trygt og kreativt og som fremmer læringsmiljøet. Skolen legger vekt på de fem T-ene: Trygghet, Tillit, Trivsel, Tilhørighet og Toleranse. Disse ligger i grunnen for all vår tenkning, og er grunnlaget for utviklingsmålene til skolen. Nærmiljø, skolens samarbeidspartnere, foreldre, elever og skolens personale må trekkes inn i arbeidet for et trygt oppvekstmiljø for det enkelte barn. Skolen skal sikre at alle elevene på Frosta skole skal et godt læringsmiljø og at de trives og er trygge. Slike elever vil Frosta skole ha : Her er to utsagn fra personalgruppa da de i mars 2010 ble utfordra til å si noe om hva slags elever vi ønsker oss og som vi synes er viktig i arbeidet. Det vil i neste omgang si noe om arbeidsmåter og tilnærmingsmåter som vi må velge :

10 som er stolte av skolen sin. Trygge, glade og nysgjerrige elever som ønsker å lære nye ting, som oppfører seg bra, har god sosial kompetanse og tar vare på både folk og ting. som skjønner at skole har verdi for framtida. Vi vil ha trygge elever som har en forutsigbar hverdag. De skal ha grenser. De skal bli sett og hørt De skal få den kunnskapen de har krav på. Vi skal være trygge voksenpersoner. Respekt-hånda Høsten 2011 introduseres arbeidet med respekt-hånda. Alle trinn på skolen skal jobbe aktivt med dette gjennom hele skoleåret. Målet er at alle på skolen skal kjenne til, og leve etter de fem fingerreglene på respekthånda: Vi er ærlige Vi gir og tar imot ros Vi lytter til hverandre Vi hjelper hverandre Vi er høflige Det blir utarbeidet en egen plan for implementering av dette arbeidet, og de ulike fingerverdiene skal være synlig gjennom ulike kunstneriske og faglige uttrykksmåter. Hvordan dette skal gjennomføres tas opp på planleggingsdagene ved skolestart sammen med gjennomgangen av rutinene rundt skolestart. Elevrådene skal også engasjeres med kreative aktiviteter og innspill for å sikre elevenes medvirkning og eierskap til respekt-hånda. Erfaringene våre forteller oss at læringsmiljøet blir best der elevene selv tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for seg og medelevene sine. Både tillitselevene og UMM erne blir viktige deltakere i dette arbeidet. Dette er et helhetlig arbeid der også foresatte som det siste hjørnet i trekanten deltar. Mål for arbeidet med skolemiljøet: Alle elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø, fritt for krenkende atferd. Alle elever skal ha en skolehverdag hvor de opplever mestring og trivsel gjennom variert og tilpasset undervisning. Vi ønsker at Trivselsundersøkelsen og Elevundersøkelsen skal vise at ingen opplever mobbing og krenkende atferd

11 Vi ønsker å skape et godt samspill mellom foresatte, elever og ansatte Planen skal synliggjøre overfor foresatte og andre hvilke strategier som benyttes for å forebygge og håndtere negativ elevatferd. Planen skal sikre systematisk arbeid og felles holdninger til atferdsproblem ved skolen. Alle skal kjenne til og bruke respekt-hånda aktivt. Forebyggende arbeid : For å oppnå et godt psykososialt miljø er det nødvendig å drive et strukturert og helhetlig forebyggende arbeid som skal forhindre krenkende atferd. Dette arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig på ulike nivå i skolesamfunnet. Det forebyggende arbeidet kan finnes på ulike nivå og ha forskjellige målgrupper, og det ønsker vi å belyse gjennom den måten tiltakene våre er organisert på. Dette gjelder i hovedsak tre ulike nivå : 1. Systemnivå for hele skolen - skoletiltak, skolemiljø som fremmer sosial kompetanse - sosiale, kulturelle og økonomiske rammevilkår og aktiviteter 2. Skolenivå - sosial læreplan som omfattergenerelle og spesielle fredigheter som fremmer positiv atferd, - tiltak som er knytta til enkelttrinn og grupper, 3. Personlignivå - individuelt tilpasset opplegg ut fra eleven sine evner og forutsetninger I tillegg er det naturlig å ta med andre samarbeidspartnere ikke minst med heimene - i en slik oversikt, Det er en felles arbeidsoppgave og ansvar å lykkes med et godt skolemiljø. Tiltak: Tiltak rettet mot hele skolemiljøet Ansvar Målgruppe Når Ordensregler Skolens ordensregler skal gjennomgås ved hver skolestart med elevene, foresatte og ansatte. Informasjonshefte for hver fløy sendes ut til underskrift av elever og foresatte hvert år. Rektor, fløyledere, kontaktlærere Foresatte Ved skolestart I info - hefter Sosial handlingsplan Rektor, fløyledere, Foresatte Ved skolestart

12 Planen skal gjennomgås ved skolestart. Enkelte punkter i planen skal også gjennomgås med elevene (mål og tiltak). kontaktlærere Gjennomgående i hele skoleåret Respekt-hånda skal gjennomgås jevnlig, både blant personalet, elever og foresatte. Olweus: Personalet bruker gule vester ved tilsyn ute. Fokus på mobberingen og illustrere tema mobbing ved hjelp av rollespill og video (Kjetil og Kjartan). Elevrådet Dette er det forum elevene har til å fremme sine saker i skolemiljøet. Elevrådet skal også selv være aktivt for å fremme trivsel og trygghet blant elevene. Det skal selv ta initiativ til tiltak og hele tiden være i et aktivt samarbeid med skolens ledelse. Elevrådskontakt Tillitselever, elever Hele skoleåret Magnus-træff Aldersblanda samlinger med kulturelt fokus i Magnushallen der trinnene får presentere seg og vise fram noe av det de holder på med max 30 min. Fløyledere, trinnpersonale på barnetrinnet, Siste fredag i måneden Elevkantine Åpen kantine hver dag fra trinn. Salg av meieriprodukter og enkle matvarer, både varme og kalde retter Leva-Fro drifter kantina. Leva- Fro Foresatte Nærmiljøet Hver dag fra kl Bibliotek Skolens bibliotek er betjent av bibliotekar i hele skolens åpningstid. Biblioteket er et folke, og skolebibliotek og har tilbud om utlån av fag- og skjønnlitteratur. lydbøker, aviser, film og tidsskrifter. Det skal spesielt virke til å stimulere Biblioteket Foresatte Nærmiljøet Hver dag fra kl Onsdag kveld

13 leselyst og leseglede hos elevene. Nærmiljøet som læringsarena Aktiv bruk av nærmiljøet for å skape varierte læringsarenaer for elevene Uteskole GSPR FSPR Ung og gammel hånd i hånd Aktiviteter i Plan for samarbeid mellom skole og nærmiljø Rektor Fløyledere Kontaktlærere på ulike årstrinn Hele skoleåret Temadager Ungdomstrinnet har en temadag i måneden. Vi fokuserer på trivsel og aktiviteter som fremmer både faglig og sosial utvikling. Fløyleder og andre ansatte trinn En gang pr måned etter oppsatt plan Rulle Mellomtrinnet har Rulle en dag i måneden med ulike aktiviteter i aldersblanda gruppe. Fløyleder og andre ansatte trinn En gang pr. måned etter oppsatt plan Steg for steg Et program med faste oppgaver som bevisstgjør og trener sosial kompetanse og sosiale ferdigheter. Kontaktlærere trinn Hele skoleåret Kjærlighet og grenser Et rusforebyggende tilbud som gis til elever og foresatte på 7. trinn. Legger vekt på sosial utvikling, vennskap, holdninger og ha mot til å si i fra. Egen gruppe innenfor Premis Miljøterapeut, helsesøster og fløyleder 7. trinn Foresatte Januar mars MOT Frosta er Lokalsamfunn med MOT, og skolen er MOT- skole. MOT arbeider for et varmere og tryggere oppvekstmiljø gjennom å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og hverandre. MOT -informatørene gjennomfører samlinger på hvert trinn, og foresatte inviteres til et kveldsmøte på 8. trinn. Ungdommer på 9. trinn skoleres til Rektor, MOTinformatører, Lokalt MOT-styre Foresatte Lokalsamfunnet Ungdomstrinnet hele skoleåret

14 Ungdom Med MOT (UMM) MOT har følgende grunnverdier : - MOT til å leve - MOT til å bry seg - MOT til å si nei Overgangsrutiner barnehage barneskole. God skolestart Faste overgangsrutiner med møter og besøk for å sikre sammenheng mellom barnehage og skole. Administrasjon SFO Barnehagestyrerne Foresatte Hele året før skolestart Informasjon om enkeltelevers behov må ivaretas i denne overgangen. Overgangsrutiner barneskole ungdomsskole. Administrasjon Foresatte April Informasjon om enkeltelevers behov må ivaretas i denne overgangen. Faste overgangsrutiner er utarbeidet. Fløyleder på ungdomsskolen deltar på foreldremøte våren i 7. trinn for å informere om overgangen til ungdomsskolen. Overgangsrutiner ungdomsskole videregående skole: Informasjon om enkeltelevers behov må ivaretas i denne overgangen. Administrasjon Rådgiver Fylkeskommunen Foresatte Videregående skoler Hele året Rådgiver har foreldremøte med de videregående skolene på 10. trinn. Rådgiver har laget egen plan for arbeidet på 8., 9. og 10. trinn. Rådgiver Rådgiver har ansvar for informasjon om yrker og utdanning til elever og foresatte. Rådgiver Kontaktlærere Foresatte Hele året Gjennomfører samtaler med elever og foresatte om videregående opplæring som en del av rådgivers ansvarsområde. Saker av mer

15 sosialpedagogisk karakter på ungdomstrinnet. På barnetrinnet ivaretas dette av kontaktlærerne. Rådgiver gjennomfører plan for faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Skolehelsetjenesten Samarbeid med miljøterapeut, lege og helsesøster. Det er utarbeidd eget årshjul for forebyggende aktiviteter mellom skole og helse vedlegg 9. Administrasjonen, ansatte, miljøterapeut, helsesøster. lege,, foresatte Hele skoleåret Pedagogisk- psykologisk tjeneste - PPT med vansker av læringsmessige og/eller sosiale grunner skal henvises til PPT. Administrasjon, spes.pedkoordinator PPT sin fastkontakt, foresatte, ansatte Hele skoleåret PPT gjennomfører utredning av elever og gir råd og veiledning til skole, elever og foresatte. PPT kan også observere klassemiljø og enkeltelevers skolesituasjon. Tiltak rettet mot grupper og trinn Ansvar Målgruppe Når Innkjøringsdager De første skoledagene hvert skoleår kalles innkjøringsdager. Hovedfokus er å legge grunnlaget for et godt elevmiljø kommende skoleår for å skape et trygt læringsmiljø og sikre trivsel og forebygge mobbing mellom elevene. Inneholder aktiviteter som fremmer samarbeid og trivsel. Kontaktlærer Skolestart Klasseregler Med basis i skolens ordensreglement lager elevene egne regler for Kontaktlærer Ved skolestart

16 hvordan deres gruppe skal ha det. Reglene skal spesielt ivareta et godt læringsmiljø, trivsel og trygghet for den enkelte elev. Fadderordning Fadderordninga gjør at: - Vi føler ansvar for dem som er mindre enn oss. - Vi lærer å se andres behov og viser empati - Vi føler trygghet når vi blir tatt vare på, og det er lettere å ta vare på andre. - Store og små elever blir bedre kjent. Kontaktlærere Flere ganger pr år. Det lages en plan for dette samarbeidet gjennom året ved skolestart. Organisering: - 5. trinnet er faddere for 1.trinnet, - 6.trinnet er faddere for 2.trinnet, - 7.trinnet er faddere for 3.trinnet. Klassens time - klassemøter Tillitselever tar opp saker fra elevråd, og saker som gruppa er opptatt av. Tillitselever trinn Kontaktlærere Hver 14. dag Fokus på godt læringsmiljø. Trivselsvakter Tillitselever, Hele året Elevene deltar aktivt i tilsynsordninga sammen med personalet. Kontaktlærere Familiegrupper Administrasjonen Kontaktlærere, foresatte Hele året Tiltak rettet mot enkeltelever Ansvar Målgruppe Når Elevsamtaler Uformelle samtaler skjer ved behov. Kontaktlærer Minimum to avtalte samtaler i året.

17 Formelle og forberedte elevsamtaler gjennomføres to ganger i året. Uformelle samtaler Samtalen skal inneholde punkt om trivsel, mobbing, faglig og sosial utvikling. Sosiometrisk kartlegging i form av hvem elevene ønsker å være sammen med gjennomføres. Eleven får anledning til å komme med saker som berører dem. Elev-, og foresattesamtaler Gjennomføres minst to ganger i året. For de eldste elevene er det viktig at de er til stede for at møtene skal bli mest mulig meningsfulle. Kontaktlærer, foresatte, ansatte. To avtalte samtaler i året, Ellers ved behov Det sendes ut et skriv til elev/foresatte på forhånd der innholdet i samtalen skisseres. Samtalen skal ta opp følgende tema: Orden, oppførsel, trivsel, faglig utvikling, sosial utvikling. Fravær Foresatte skal kontaktes når elevene har vært borte fra skolen 5 dager i løpet av et semester. Hvis eleven har et fravær på 10 dager, skal barneverntjenesten varsles.. Kontaktlærer Fløyleder, foresatte Når det oppstår Samarbeid heim - skole Ansvar Målgruppe Når Tilbakemelding til foresatte Dette skal skjes jevnlig og så tidlig som mulig, både når det gjelder konkrete situasjoner som har skjedd, og når det gjelder arbeidsinnsats, orden og oppførsel., foresatte Ved behov

18 Informasjonshefte Felles informasjon samles i et eget informasjonshefte for hver fløy, og dette deles ut hver høst. Rektor, fløyledere Foresatte, ansatte Ved skolestart Informasjon fra skolen All informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Det gjelder også ukeplaner for trinnene. Administrasjonen, trinnpersonalet, foresatte, nærmiljøet, interesserte Hele skoleåret Foreldremøter Skolen har minimum to foreldremøter på hvert trinn hvert år. Administrasjon Kontaktlærer Foresatte, ansatte Ved behov Andre foreldremøter avholdes etter behov, jfr. tiltak rettet mot skolenivå. Foreldrekontakter Velges for et år før Foreldrekontaktene bør tas med i arbeidet med årsplaner, læringsmiljø og felles trivselstiltak på trinnet. Kontaktlærer FAU Foresatte, ansatte FAU Ved skolestart og vinter Møter mellom foreldrekontakter og skole gjennomføres ved behov. FAU inviterer foreldrekontaktene til egne møter to ganger årlig. FAU Foreldrerådets arbeidsutvalg FAU velges hvert år på årsmøtet. Rektor, FAU Foreldre, foreldrekontakter Egen møteplan Hvordan kan vi avdekke krenkende atferd Årlig anonym trivselsundersøkelse på alle trinn, gjennomføres av SMU i november. Bruke data fra Elevundersøkelsen (7. og 10.trinn) Sosiometrisk kartlegging på alle trinn to ganger pr. år i forbindelse med elevsamtalene. Sosiogram kan brukes for å følge opp dette nærmere. Systematisk tilsynsordning, dvs. at man beveger seg rundt på hele området man skal ha tilsyn. Alle voksne bruker gul-vest ute.

19 Ta opp krenkende atferd som tema i elevsamtalene, i de ukentlige evalueringene på trinnene, i foreldresamtaler og på foreldremøter. Mobbeplakaten og respekt-hånda henges opp i alle klasserommene sammen med ordensreglene. Læringsplakaten og klasseregler for hver gruppe. Elevrådene og UMM erne brukes som gode rollemodeller og trekkes aktivt inn i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Tilsynsordning for Frosta skole - rutiner Ved skolestart : Skolen organiserer trafikkvakt ved fotgjengerovergangen mot Gammelbanken fra kl Dette er assistentenes ansvar å gjennomføre. En voksen fra 1. og 2. trinn møter elevene på bussen ved skoledagens start. Ellers gjennomføres dette ved behov for eldre årstrinn. Klasserommene åpnes, kl Det skal være en voksen tilstede på hvert klasserom for elever på rosa, og en pr. trinn for gul. På ungdomstrinnet er det en voksen på hvert plan. Oversikt og fordeling på navn og hvem dette er henges opp i fellesarealene og på rommene. I løpet av skoledagen : Elevene på barnetrinnet skal være ute i friminuttene. Elevene på ungdomstrinnet kan være ute, men oppfordres til å gå ut og få frisk luft. Oversikt over tilsyn i friminutt og utetid settes opp på trinn/fløy. Oversikt over dette henges opp, og der skal det også stå hvor tilsynet skal foregå. Alle skal bruke gul vest ved tilsyn ute. Oversikt over tilsynsområdene ute og regler for hvor de ulike aktivitetene skal være gås gjennom og avklares ved skolestart hvert år. Ved skoleslutt : Assistentene har ansvar for å følge elevene til skolebussen og være der til bussen har reist fra skoleområdet. Oversikt over hvem det til enhver tid er, henges opp. Før du går avslutter dagen SKAL alle gå over rommene sine for å lukke vinduer, låse dører og slå av lyset. Det gjelder også ganger og fellesareal. Møt presis til alle tider og vær der du skal være Vis deg som et godt forbilde

20 Tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget Tiltak Ansvar Mål/resultat 1 Undersøke og observere for å skaffe informasjon Den voksne som blir kjent med krenkende atferd. Skaffe informasjon og få oversikt over situasjonen. Kontaktlærer kontaktes. Snakk med de andre voksne på trinnet. Noter ned stikkord. 2a Samtale med den som er blitt krenket Kontaktlærer Skaffe informasjon og gi støtte 2b Samtale/r med krenkeren, eventuelt begge parter Kontaktlærer 3 Fellesmøte med involverte elever skal gjennomføres. Foresatte skal informeres. Rektor/fløyleder skal varsles. 4 Samtale og eventuelt møte med begge parters foreldre - avhengig av grad av alvorlighet. Saken kan avsluttes her. 5 Enkeltvedtak. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak etter 9a-3 6a Oppfølgingssamtaler med den som er blitt krenket innen tre uker, jfr. pkt. 4 6b Oppfølgingssamtale med krenkeren innen tre uker, jfr. pkt. 4 7 Dersom den krenkende atferden mobbingen vedvarer over overføres saken til skolens ledelse. Skoleledelsen avholder felles møte med elever og foresatte, og videre tiltak og sanksjoner avtales. Dette knyttes til ordensreglene og vurderingsforskriften. Ledelsen kontakter andre instanser ved behov - miljøterapeut, PPT, BUP, barnevern, helsesøster, lege, politi. Kontaktlærer Kontaktlærer, Administrasjonen Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer Administrasjonen, kontaktlærer Gi beskjed om at atferden er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjør avtale om hva som skal skje og sett opp tidspunkt for ny samtale. Skrives kontrakt som elevene skriver under (Vedlegg 1) Lagres av kontaktlærer i egen trinnperm Møtet dokumenteres skriftlig, fløyleder og rektor informeres. (Vedlegg 2) Kopi oppbevares i elevmappa med øvrig informasjon og dokumentasjon. (Vedlegg 3 Dokumenteres skriftlig. (Vedlegg 2) Dokumenteres skriftlig. (Vedlegg 2) Møtet dokumenteres, og alle involverte parter skriver under. (Vedlegg 4) Arkiveres i elevmappa. Saksbehandling ved henstillinger fra elever og foresatte Alle ansatte har en sjølstendig plikt til å gjøre undersøkelser for å skaffe seg informasjon, til å gripe inn og til å varsle hvis de oppdager krenkende atferd. Handlingsplikten trer i kraft når den enkelte ansatte oppdager eller har mistanke om krenkende atferd.

21 Opplæringsloven 9a 2 siste ledd pålegger skolen å ta stilling til henstillinger fra elever og foreldre om å rette på forhold ved det fysiske skolemiljøet. En tilsvarende plikt gir 9a 3 siste ledd for det psykososiale miljøet. Henstillingene kan komme fra elever, foresatte eller fra råd og utvalg som representerer dem. Det kan være skolens råd og utvalg som elevråd, Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg. Skolen plikter å vurdere henstillingen og «snarast mogleg» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om at dette må skje «snarast mogleg» tolkes ekstra strengt der det bes om tiltak for å avverge helsefare. På bakgrunn av det er det viktig å følge punktene i tiltaksplana. Henstillingene skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at skolen har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og vedtaket skal være skriftlig (Vedlegg3). Samtaler og referat fra møter tidligere i saken vil gå inn i saksbehandlinga før enkeltvedtaket fattes. Den eller de som kommer med henstillinga skal få melding om vedtaket, og sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse for at vedtaket ble slik. I tråd med kommunens delegasjonsreglement fatter rektor enkeltvedtak i slike saker. Lenke som sier mer om dette: Mer informasjon og dokumentasjon om arbeidet med skolemiljø kan finnes her : Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Læringsmiljø Foreldres rettigheter

22 Vedlegg : Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Sosial Handlingsplan for Frosta skole er vedtatt av Kommunestyret, i sak 53/11.

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om Trivsel ved Drengsrud skole Å bry seg er å bry seg om Innhold Felles holdninger Forebyggende arbeid Prosedyre ved mobbing Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON KODAL SKOLE 2012/2013 September 2012 Kodal skole september 2012 1 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Tiltak Elevundersøkelse,

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Longyearbyen skole

Handlingsplan mot mobbing Longyearbyen skole Longyearbyen skole 16.09.2015 11:32:39 1/15 Januar 2014. Til elever, foreldre og ansatte ved Longyearbyen skole Opplæringslovens 9-a slår fast at elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vedtatt i styret i oppvekstforetak 5.5 2010 1 Til elever, foreldre og ansatte ved Longyearbyen skole Opplæringslovens 9-a (se vedlegg 1) slår fast at elever har rett til et godt

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED VINGELEN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED VINGELEN SKOLE SOSIAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED VINGELEN SKOLE Rev. August 2015 Innhold 1.0. HVORFOR HANDLINGSPLAN? 2.0. MÅLSETTING 3.0. STRATEGI FOR SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING/FOREBYGGENDE

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Opplæringsloven 1-2: Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE Mål: Olderskog skole skal forebygge mobbing og vold i skolen. Skolen skal også avdekke mobbing og vold og arbeide for at dette tar slutt: NULL-TOLERANSE 1 PRESISERING

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodøskolen Alle elevene i Bodøskolen opplever Alle et godt elevene og i Bodøskolen inkluderende opplever læringsmiljø et godt og som fremmer inkluderende

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN Skal sikre at elevene får et godt psykososialt læringsmiljø på skolene. 1. FORMÅL 2. INNLEDNING 3. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 4. DEFINISJONER 5. FOREBYGGING 6. AVDEKKING 7. HÅNDTERING

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE

TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE Plan for å sikre elever et godt psykososialt miljø slik at læring og utvikling kan skje. Innhold Side Innledning 3 Forebygging 5 Avdekking og meldeplikt 7 Systemarbeid

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing. Goa skole

Tiltaksplan mot mobbing. Goa skole Tiltaksplan mot mobbing Goa skole 5.6.0 Tiltaksplan mot mobbing 5.6.2 Sosialpedagogisk handlingsplan overordnet felles plan. 5.6.3 Rutiner når mistanke om mobbing er tilstede: INNLEDNING Tiltaksplanen

Detaljer

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing Frivoll skoles tiltaksplan mot mobbing 2014/2015 Hva er mobbing? En person er mobba eller plaga når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing

Tiltaksplan mot mobbing Tiltaksplan mot mobbing Efteløt skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være med på å skape et

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 FORORD Vi må skape et godt og positivt læringsmiljø der elever og ansatte er opptatt av læring i trygge omgivelser. Dette

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø 1. Formålet med planen Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge

Detaljer

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø 2015 Forebygging og tiltak mot plaging, erting, negativ adferd/mobbing Mål Livsglade barn som er trygge i seg selv og med hverandre. Vi vil ha en skole

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer