UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT I TRONDHEIMSREGIONEN. REFERAT FRA WORKSHOP 27.juni August v.1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT I TRONDHEIMSREGIONEN. REFERAT FRA WORKSHOP 27.juni 2014. August 2014- v.1.0"

Transkript

1 UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT I TRONDHEIMSREGIONEN REFERAT FRA WORKSHOP 27.juni 2014 August v.1.0

2 2 av 56 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅL BAKGRUNN OG HENSIKT FORHOLD TIL ANDRE PLANER TILTAKETS MÅL Samfunnsmål Effektmål Resultatmål 5 2 WORKSHOP HVA ER WORKSHOP? HENSIKTEN MED WORKSHOP AGENDA OG INNLEDNINGER 6 3 REFERAT REFERAT FRA GRUPPEARBEIDENE GRUPPER 1-3 Overordnet, helhet i et logistikknutepunkt Grupper 4-5 fokus på Søberg Grupper 6-9 Torgård 16 4 OPPSUMMERING 20 5 VEDLEGG ARBEIDSMØTE NAVNELISTE (EXCEL REGNEARK V ETTERREGISTRERT 27.6 IKKE OPPDATERT) REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE 9 54

3 3 av 56 1 BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅL 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette dokumentet er referat fra et workshop arrangert i Trondheim (Tiller Panorama hotell). Referatet følges opp av strukturering og utskillelse av de mest relevante forhold som må tas videre til tiltaksplan og utredning. Agenda fremgår av kapittel 2. Den 4.april 2014 sendte Regjeringen en pressemelding om at de velger konsept Delt sør for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Pressemeldingen ble fulgt opp av et oppdragsbrev mottatt av Jernbaneverket den 8. mai Oppdraget går ut på å gi Samferdselsdepartementet grunnlag for å velge mellom de to aktuelle alternativ i) Søberg eller ii) Torgård. Departementet ønsker ikke nå en prosess jfr plan- og bygningsloven. Utredningen skal bringe prosjektet til en modenhet slik at en prosess etter Plan- og bygningslovs kan starte i neste fase. Denne prosjektplanen forteller hvordan Jernbaneverket har tenkt å utføre oppdraget. Selve årsaken til prosjektet er formulert gjennom prosjektutløsende behov: Prosjektutløsende behov Basert på forventet vekst og økt transportbehov, er det derfor innen 2020 nødvendig å: Godsterminal Trondheim (Brattøra) er på kapasitetsgrensen og for lite effektiv. øke omlastingskapasitet i et nytt logistikknutepunkt for hele Midt-Norge å øke effektiviteten i logistikknutepunktet og fremtidig tilkoblet infrastruktur 1.2 Forhold til andre planer Følgende grunnlag skal utnyttes i utredningsarbeidet: 1) KVU en og oppdragsbrevet er på Jernbaneverkets hjemmesider: Trondheimsregionen/Ny-godsterminal-skal-ligge-sor-for-Trondheim/ 2) St.meld. nr 13 Nasjonal transportplan (NTP) 3) Jernbaneverkets handlingsprogram for NTP jan ) Delrapport Kapasitet og gods for JBV handlingsprogram. Feb Denne utnytter resultater fra diverse kapasitetsutredninger produsert av Jernbaneverket ) Hovedrapport KVU nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Jan ) Delrapport Konseptanalyse for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Jan ) Delrapport Kravdokument for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen ) Rapport fra kvalitetssikring av konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. 20.februar ) Statens vegvesen håndbok konsekvensanalyser HB ) Jernbaneverket håndbok for samfunnsøkonomiske analyser JD ) Utkast til rapport Terminalstruktur i bred godsanalyse

4 4 av Tiltakets mål I det følgende presenteres prosjektmålene, slik de er formulert i prosjektplanen Samfunnsmål Også samfunnsmålet fra KVU-prosessen beholdes med følgende formuleringer: Samfunnsmål Prosjektet skal gi Midt-Norge et kapasitetssterkt, kostnadseffektivt, fleksibelt og intermodalt logistikknutepunkt for framtidens næringstransporter Effektmål Neste målnivå er effektmål som skal vise ønsket ytelse for brukere. KS1 ga som tilbakemelding at konsistens er bra, men at noen mål kan spesifiseres mer. Det er mange effektmål, antallet kan reduseres ved at mål vedr. areal flyttes til resultatmål. Hovedgrupper mål er kapasitet, effektivitet, attraktivitet og miljøhensyn. Effektmål er hva brukere trenger og forventer av et tiltaket. Mål er som følger: Effektmål 1. a) Kapasiteten til nytt LKP* skal være i 2022 og containere i b) Kapasitet i godsterminal skal dimensjoneres etter markedets behov i peak/rush-tidsperiode som i 2022 er ca. 2 tog/time og i godstog/time. c) Det skal være nok plass til vognlast- og biltog. 2. Nytt LKP skal være minst 25 % mer effektiv i drift enn dagens system, og med en økende effektivitet gjennom utvikling av LKP s logistikksystemer 3. LKP skal være attraktiv for transportskapende virksomheter og gjennom dette bidra til en innovativ og bærekraftig storbyregion i et 50- årsperspektiv. Indikator I1: Antall containere pr døgn/år ihht resultat prognoser NTP godsmodell I2: Antall tog i peak-tidsperiode ihht prognose fra markedet I3: Kapasitet tog/time alle godstog ihht prognose I1: Kr/tonn målt i godsterminal I2: Kr/tonnkm målt i influensområdet I1: Verdiskapning (kr, sysselsetting, andre verdiskapningsindikatorer) I2: Arealbruk, dekar 4. a) Nytt LKP skal bidra til overført godstransport fra I1: Andel (av tonn) gods veg til bane/sjø, gjennom en transportmåte (pr bane, veg, sjø) Oslo-Trondheim-Nordland, målt på b) bærekraftig og samfunnsøkonomisk god fylkesgrense utvikling I2: a) Tonnkm nasjonalt og b) målt i influensområde Trøndelag I3: Areal (dekar) gruppert pr verdifulle naturressurser, natur- og kulturmiljø I4: Resultatmål spesifiserer resultat av overført gods: Luftutslipp og ulykker. *): LKP=Logistikknutepunkt(et), flere terminalobjekter i planområdet. Godsterminal er kun baneterminalen

5 5 av Resultatmål Følgende mål er behandlet i prosess med interessenter og sist formulert : Resultatmål 1 Kapasitetsmål 1.1 Det skal være areal dekar for godsterminal bane. Arealet skal dekke lastegater og spor (spesifiseres 1.3 og 1.4) Det skal være dekar til fasiliteter for andre togslag (vognlast, biltog). Sporbehov samordnes med øvrig terminal 1.3 Lastegaten og øvrige spor i terminalen skal være dimensjonert for minst 600 m tog 1.4 Det skal være en tilstrekkelig mengde vente/hensettingspor, ankomst- og avgangsspor tilpasset effektmål 1 (marked, peak) 1.5 Terminalkapasitet (lokalt) og banekapasitet (hovedstrekning) skal utvikles i takt med hverandre og når behovet oppstår 1.6 Det skal være nok vegkapasitet (i og nær tilkobling) for distribusjonstrafikken knyttet til nytt logistikknutepunkt 2 Effektivitetsmål 2.1. Sum av distribusjons- og omlastingskostnader skal reduseres med over 30 %. Indikator I: Areal (dekar) I: Areal (dekar, kvadratmeter). For spor se mål 1.4 I: Sporlengde (meter) I: Meter spor pr type; (lastegate, ankomst/avgang, vente, hensetting, vognlast) I: Antall tog pr tidsenhet (pr døgn og time) I: ÅDT pr tidsenhet av godsbil, på veg og kryss til/fra terminal I1: Kr/tonn I2: Kr/tonnkm 2.2. Transportarbeid knyttet til distribusjon skal være minst mulig I: Tonnkm 2.3. Antall trafikk-bevegelser i terminal skal være lavest mulig I1: Antall skiftebevegelser tog I2: Antall løft med truck/ kran 3 Attraktivitetsmål 3.1. Det skal være 100 dekar areal for samlastere nær eller i godsterminalen 3.2. Logistikknutepunktet skal ha arealmulighet inntil 100 da til annen transport-virksomhet, f.eks. 3-partslogistikkutøvere 3.3. Arealer som frigjøres pga nytt logistikknutepunkt skal få en hensiktsmessig omforming (Brattøra, Heggstadmoen med mer) 4 Overføringsmål fra veg, miljø- og inngrepsmål 4.1. Global luftforurensing CO2 knyttet til godstransport i korridor 6 (Oslo-Trondheim) og 7 (Trondheim-Nordland) skal reduseres Lokal luftforurensing (NOx partikler) i planområdet skal være minst mulig 4.3. Antall ulykker og ulykkeskostnader i korridor 6 (Oslo- Trondheim) skal reduseres i takt med overført biltrafikk til bane 4.4. Inngrep i verdifull områder for flora, fauna og biologisk mangfold skal begrenses mest mulig 4.5. Inngrep i verdifulle kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap skal begrenses mest mulig 4.6. Inngrep i dyrka jord og øvrige nasjonalt viktige naturressurser skal begrenses mest mulig I: Dekar I: Dekar I: Frigjort areal (dekar) til andre formål Mengde tonn ekvivalent CO2 Mengde tonn ekvivalent / partikkel NOx I: Antall alvorlig skadde og drepte, kroner I: På verdiskala; areal (dekar) I: På verdiskala; areal (dekar) I: På verdiskala; areal (dekar) 4.7. Inngrep i verdifullt nærmiljø, friluftslivsområder skal begrenses I: På verdiskala; areal (dekar)

6 6 av 56 2 WORKSHOP Hva er workshop? Idédugnad er en metode for kreativ problemløsning tilrettelagt for en gruppe deltakere, der deltakerne impulsivt ytrer idéer og tanker de kommer på. Det engelske begrepet brainstorming er vanlig brukt for metoden. Workshop, eller verksted betyr iflg Wikipedia: a workshop is a brief intensive course, a seminar or a series of meetings emphasizing interaction and exchange of information among a (usually small) number of participants Idédugnad eller workshop gjennomføres med mål å få fram diskusjon, innspill og utveksling av informasjon. 2.2 Hensikten med workshop Hensikten med dagen var å sikre medvirkning i tidlig fase samt få tilbakemeldinger fra myndigheter og berørte på de ulike alternativene slik de foreligger som utkast til løsning, samt få frem nye alternativer for videre alternativer. Med til sammen 77 deltakere pluss sekretariat ble det 9 grupper totalt: 3 grupper så på Torgård 2 grupper så på Søberg 3 grupper så på helheten for havn/godsterminal enten på Orkanger eller Brattøra (logistikknutepunktet) 2.3 Agenda og innledninger Tidspunkt Sak Hvem Kl 08:30 Kl 09:00 Kl 10:15 Registrering og kaffe Velkommen! Oppdraget Status havneutvikling Innledning til gruppearbeid Gruppearbeid 1: Hvordan må terminalen utformes/planlegges for å tilfredsstille dine krav? Ca. 11:15 Presentasjon plenum Alle Kl 12:00 Kl 12:45 Lunsj Gruppearbeid 2: A) Hva er de viktigste mulighetene med framtidens Prosessledere nye godsterminal? B) Og hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Anne Skolmli, JBV Raymond Siiri, JBV Rolf Aarland, TH Prosessledere Prosessledere Kl 14:00 Fortsette og avslutte gruppearbeidet Prosessledere/alle Kl 15:15 Oppsummering/avslutning Raymond Siiri, JBV Kl 15:45 Slutt

7 7 av 56 Avholdte innlegg eller levert materiale Det ble innledningsvis avholdt følgende presentasjoner og/eller avlevert informasjon Innledning ved Jernbaneverket Status havneutvikling Presentasjon fra CargoNet (som ikke deltok men sendte bidrag) Materiale fra interessenter knyttet til Søberg Dette materialet ettersendes som eksterne vedlegg evt. legges ut på internett hjemme- /prosjektside. Jernbaneverket presenterte Prosjektplanen som også sendes Samf.dept. Målene i siste versjon av prosjektplanen er i kapittel 1. Bilder fra workshop en (foto: Raymond Siiri):

8 8 av 56 3 REFERAT 3.1 Referat fra gruppearbeidene Kapitlet er bearbeidet og vasket med mål om svar skal svare ut de spørsmål som ble stilt. Gruppenes referat blander i mange tilfeller svar fra forskjellige spørsmål, og dette er ryddet opp i. Samme eller liknende uttalelser er samlet i èt svar. De originale besvarelsene fra hver gruppe er samlet i vedlegg. Vedlegg har også med kart som hver gruppe ble oppfordret til å markere nye idèer eller forhold som må hensyntas GRUPPER 1-3 Overordnet, helhet i et logistikknutepunkt 1.a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Det er viktig at dette faktisk blir noe av. Trondheim havn og Trondheim kommune understreker dette. Det er fornuftig at løsningen kommer sør for byen siden det meste av godset skal videre inn til byen Hvordan ser regionen ut om 50 år? Vokser med 4000 i året. Dette er viktig å tenke på. Samhandling mellom de forskjellige transportformene Laksetransporten fra Hitra vurderer å bruke jernbanen, kan bidra til å skape trafikkvekst på veg til og fra ny terminal «Logistikknutepunkt for Trondheim» burde vært «logistikknutepunkt for Trøndelag». Tenk på transport til nordfylke. Løsningen skal være effektivt for hele Nord Trøndelag og Nord Møre. God kapasitet langs E6 er vitalt å koble til knutepunktet mil i omkrets rundt et logistikknutepunkt vil kunne være innenfor området som skal dekkes. Vil også dekke transport til Møre feks. Terminal Viktig å få en moderne godt fungerende terminal som bidrar til å overføre gods fra veg til bane Trondheim kommune er opptatt av hvordan samlasterene blir å samhandle med de punktene de skal til, utkjøring for samlasterne, og hvor mange arbeidsplasser dette skaper og hvordan det påvirker de som jobber der. Distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder Det må skapes et apparat som er konkurransedyktig og klarer å betjene transportbehovet Funksjonell og framtidsrettet terminal Døgnkontinuerlig drift Terminalen må kunne håndtere 1000m lange tog (dobbel lengde av hva som kjøres på Dovrebanen i dag) Trinnvis utbygging er uhensiktsmessig rent logistikkmessig. Full effekt så raskt som mulig Tilrettelegging for overføring sjø bane Jernbane Jernbanen må ha tilstrekkelig kapasitet

9 9 av 56 Veg Havn Støy Forholdet til persontransporten og tog henger ikke nødvendigvis sammen. Nybygging av spor for å få fram raskere tog er ikke del av dette, men uansett hvor terminalen legges må den ikke ødelegge for muligheten til også å få et hurtigere tilbud for persontransport på tog. Samvirket i forhold til persontransport på tog må utredes og ivaretas. Kostnadsmessig kan det bli et problem dersom man også i stor grad skal legge til rette for persontransport her Tenke på kapasitetstaket til Dovrebanen. Kanskje det blir dimensjonerende. Valg av Søberg vil være dimensjonerende for toglengde på Nordlandsbanen (pga stigning opp til Heimdal) Vegtilknytning er viktig både for havn og bane. Det må være et vegsystem som håndterer de volum som trengs er avgjørende God tilknytning til E6 er helt avgjørende og samspill med E39 i forhold til Orkdal, blant annet Kapasitet på E39 fra Klettkrysset til Orkanger Tilknytning til havn Vegsystem til og fra terminal, til og fra havna og mellom havna og terminal: dette er viktig å få klargjort. Skal det være seperat veg til Klett for havna for å sikre god trafikkflyt fra godsterminal for videre tilknytning mot Orkanger Tilgang E39 til havnen kanskje flaskehals. Effektive vegtransport inn til knutepunktene. Vegen inn til knutepunktene er flaskehals og må tenkes på. Gode vegforbindelser og kapasitet Kapasitet på Klettkrysset og kapasitet vegkryss på Sandmoen Unngå flaskehals ved E6 Søberg Havnen har mye større kapasitet til å ta imot gods til regionen enn hva Torgård/søberg vil ha Ang støy og tekniske løsninger: støy vil fort bli et veldig følbart tema. Utredningen bør ha fokus på om det teknisk kan designes slik at støy kan dempes Den største kilden til støy er ikke terminalen men trafikken til og fra terminalen. Begge deler må kartlegges! Orkdalingene vil kunne strekke seg langt dersom man får til en god løsning mht støy og skjerming. Kulvert i sentrum er et viktig tiltak i så måte. Nærområdet/omgivelser Spørsmål i forhold til framtidig masseuttak Samhandling med E6 prosjektet, viltoverganger ect Landbruk og dyrket mark viktig i utredningen Ang kulturlandskapet har Trondheim kommune bestemt at man skal skille mellom bykulturlandskapet og landbrukskulturlandskapet. En godsterminal på Torgård er i strid med denne strategien.:

10 10 av 56 Tilstrekkelig med næringsareal ved siden av både Torgård og Søberg og gode vegforbindelser det viktigste. Torgård har man mye arealer å ta tak i, men ikke i Søberg. Arealer for samlastere; En del etablerer seg allerede på Torgård og det er bra tilgang arealer der. Foreløpig dårligere tilgang til arealer til samlastere ved Søberg. Sikre nok næringsareal ved Orkanger havn og ved Torgård/Søberg 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvens eller forhold ved planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Generelt Et viktig element at godstransportkapasiteten øker Terminal og jernbane Kapasitet og tilgang til terminalen må være på plass Må være en effektiv løsninger Veg Må også omhandle konsekvensene i vegsystemet. Det er viktig at man synliggjør det totale kostnadsbildet med veisystem utover kun direkte arbeid med terminalen/havnen. E39 kulvert Orkanger sentrum er en god løsning for støyskjerming og kortere transportvei. God samfunnsøkonomisk løsning. Tilstrekkelig areal til 4-felts vei mellom Orkanger og Klett E39. Blir like mye et vegprosjekt som et logistikknutepunkt. Ang E39: dersom trafikken øker vil behovet for doble tunnelløp kunne komme. Nærområde Den samlede transporten i kommunen skal ikke økes (miljøpakken) viktig for Trondheim kommune. Det vil være større press på dyrket mark på Søberg enn på Torgård 2a) Hva er de viktigste mulighetene ved fremtidens godsterminal?. Generelt Fordel for beboerne langs Oslo-Trondheim: Økt tog-bruk og redusert vekst i biltrafikken reduserer påvirkning på miljøet Positiv effekt for næringslivet Godsnæringen Forutsigbarhet Effektivisering Kan bidra til bedre samspill mellom aktører Teknologi implementering Definere ny tenkning rundt utvikling av logistikknutepunkt Forutsigbar, rasjonell og effektiv håndtering av gods og prosess

11 11 av 56 Konkurransedyktig i forhold til biltrafikk Legge en hovedstruktur som alt av godstransport må innrette seg etter God håndtering av gods Framtidsrettet håndtering av gods Bedre næringslivets konkurranseevne i forhold til godslogistikk. Nye distribusjons- og transportmønster. Konsentrasjon av gods effektivisering Kortere kjøretid fra Oslo Muligheter for tilknytning til nye aktører innen handel (e-handel o.a.) Utvikler samlaster funksjonene IKT styring av varestrømmene Jernbane Redusert reisetid for persontrafikk Økt kapasitet for å håndtere gods Overføring av gods fra veg til bane Muligheter for flere aktører Muligheter for effektive makrostrukturer Økt toglengde generelt Frigjør banekapasitet gjennom Trondheim Mer gods på skinner (mindre trailere mellom Oslo og Trondheim) Veg 4 felts E39 til Orkanger Muliggjør bedre samhandling med Vegvesenet (kontroller på Sandmoen) Mulighet for økt bruk av miljøvennlige transporter lokalt Regionen Styrker regionens konkurransekraft Legger til rette for mer klimavennelig transport Økt konkurransekraft for regionen Klima Oppnå nasjonal målsetning fra veg til sjø/bane Lettere oppnår 0-visjonen Miljørettede gevinster Lokalmiljø Fordeler for lokalmiljø av mindre trafikk på veg Trondheim Reduksjon av tungtransport i sentrum Frigjør areal til utvikling på Brattøra Bedre for Midtbyen, herunder: o mindre miljøpåvirkning o frigjorte arealer ved Brattøra for byutvikling o Trafikal avlastning av Midtbyen

12 12 av 56 Torgård Fleksibilitet (Torgård) Nærmere trondheim, klimamessig (Torgård) 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Generelt Blir ikke-konteinerisert gods tatt med? Får flere senter for håndtering av gods, i beste fall to, mest sannsynlig tre Utbyggingskostnader Økt avstand mellom jernbane og havn Økt avstand mellom terminal og samlastere Økt distribusjonsavstand nordover Terminal Trinnvis utbygging av Torgård uten realisering av de siste trinnene (Sitte igjen med en sekketerminal) Jernbane Behov for nytt spor Farlig gods? Bør dette utredes? Veg Fysisk skille mellom havn og terminal fører til økt trafikk Kapasitetsbehov veg Transport mellom havn og terminal Avbøtende tiltak for omlasting (veg) 3.løsning kan føre til økt biltrafikk vs kollektivtrafikk, noe som er negativt for miljøet Nærområde (KU-tema) Geologiske usikkerheter Lokal støy, støv og forurensning, havn og terminal Dyrket mark Naboforhold Knapphet på areal Viltkorridor Ressurs: vann, stein, annet Fare for byvekst på «feil sted» Støy Biologisk mangfold Estetikk Støy og nabokonflikter Bruk av dyrket mark /grunnerverv Samfunnssikkerhet. Risiko med tanke på grunnforhold (kvikkleireområder i begge alternativer)

13 13 av Grupper 4-5 fokus på Søberg 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Gruppen mener at plassering på Søberg er uegnet. Utbygging av veg, nye jernbanespor og terminalområdet må koordineres. Miljøpåvirkning. CO2-avtrykk, industriell økologi. Forankring i FN s klimapanel Summery for Policymakers E6 vegsystem ikke ferdig skissert. Når grusen er tatt bort blir arealet på baksiden stort. Løsmassetunnel er en merkostnad som ikke er registret i tidligere kostnadsoverslag. Området egner seg dårlig for trinnvis utbygging, og at belastningen vil bli vesentlig større ved en evt. trinnvis utbygging(støy, anleggstrafikk mm). Terminal Avstand til verksted? Langt? Ha verkstedfunksjoner ved terminal. Mangler indikasjon på hvor samlaster blir lokalisert. Næringsområdet Hofstad leir er fullt. Hvor kommer tilstøtende næringsarealer? Jernbane Forslag : Å flytte ventespor til sørsiden. Hva med stigningen?, må antakelig senke banen. Legge noen ventespor sammen terminalspor. Kurvene i sør : mer parallell føring for Dovrebanen langs E6 vil bli bra både for horisontalgeometri for banen og for å slippe inneklemte arealer. Uønsket ventespor nord. Konflikt med eksisterende bebyggelse Skal Søberg opprettholde kryssingsspor for alle tog? Veg 2-planskrysset på Skjeringstad eller Hofstadtunnelen må gjøres komplett. Samhandling med SVV og kommunen sine planer for vegutbygging i området. Nærområde Løsmassekulverten : Grusressursen bør kartlegges, økonomiske interesser. Blir den et hinder for framtidig uttak masse? Atkomst, gangveg til Moen ovenfor skråningen, kulturminne, avbøtende tiltak. Stålstøy må reduseres til minimum, elektriske motorer støyer minimalt. Det er ønskelig med avbøtende tiltak for tapt dyrket mark og eventuelt nydyrket mark. Støy fra sporveksler helt i nord. Friluftsliv, gangveger, visuelle hensyn Må bli så anonym som mulig i terrenget, ved hjelp av landskapstilpasning Ny støyrapport bør gjøres så fort som mulig for å konkludere med støy i dag og ved eventuell utbygging. Akustiske forhold bør undersøkes pga. topografien. Bratte skråninger.

14 14 av 56 Kartlegge kulturminner i tiltaksområdet og de områdene som reguleres til samlaster. arkeologisk vurdering. Problematikk med utbygging av E6 og Gaula. Begrenset plass, rødlisteart, friluftsområder, svært god lakseelv. Utbygging vil påvirke viktige friluft- og rekreasjonsområder negativt. Boligområder vil få ødelagt sitt fredelige nærmiljø 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Vilttrekk over miljøtunnelen E6. Rødlisteart edderkopp bor på store øya i elva. Store grusforekomster Betydelig passasje for lokale og regionale vilttrekk vil bli sperret av. Det er allerede registrert betydelige antall kulturminner ifm. utbygging av ny E6. Det må påberegnes flere kulturminner i nært tilknytning til området ved en arkeologisk vurdering. 2a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? Terminal Terminal bør være attraktiv å bruke Kort veg til kundene uten ekstra transport Gjennomstrømningsterminal er en fordel framfor sekketerminal Nærhet til E6 Direkte tilknytning til eksisterende Dovrebanen Skaper økt næring og flere arbeidsplasser både lokalt og regionalt Jernbane Jernbanen rettes ut i sør, slik at den ikke ligger inntil E6. Redusert togtrafikk i Melhus sentrum (men dette er Torgård-alt.). Mer gods over på jernbane fra vegen Integrere Stavne-Leangen inn i terminalutredningen for å sikre effektiv togframføring Veg Lett atkomst til E6, framskynding av 4-feltsveg og kryssutbygging E6 Opprydding i bilpresseområde. Nærområde Kulturminner og friluftsliv kan få tilrettelegging. Strukturert uttak av grus i samhandling med arealutvikling. Arbeidsplasser? Overvannshåndtering, en utfordring pga. grus i vannet.

15 15 av 56 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes.?. Generelt Vanskelig å skape et innovativt utviklingsvindu for effektive løsninger Totalt er området trangt og har store barriere i Vassfjellet og Gaula Lang avstand til Trondheim sentrum Terminal er lite forenelig med sagabygda Vet lite om behov for arealer i framtiden Prognose om 2000 lastebiler pr. dag må framprovosere ny motorteknologi og drivstoffløsninger hvis JBV skal følge nasjonale klimamål og anbefaling fra FNs klimapanel Endringer fra et gammelt jordbrukssamfunn til et industrisamfunn på under 20 år Hva gjør dette med bygdas (Melhus) varemerke? Terminal Mindre mulighet for å bygge undergang /overgang midt på terminal på tvers. For lite arealer til samlaster Jernbane Hva med fremtidig dobbeltspor Trondheim-Støren? Veg Klettkrysset, ny rundkjøring, og biltrafikk til Orkanger, dimensjonert for dette? -E6 nytt kryss : Trafikken til og fra Kvål må også hensyntas. Økt trafikk, større belastning på lokalt vegsystem Begrenset plass til å bygge ut E6 og tilknytningsveger Nærområde Dyrket mark går tapt. Forringet bokvalitet. Støy fra terminal og 4-felts E6 må utredes samlet. Gaula : Turisme og laksefiske har et større potensiale og avbøtende tiltak må utredes. Støybildet er et problem som trenger avbøtende tiltak Konflikt med eksisterende bebyggelse Dyrka mark som forsvinner Støv og CO2-utslipp Boområder som må rives. -Det pågår en sak om boliger som ikke blir solgt pga. terminalprosjektet Nyetablerte arbeidsplasser som forsvinner Ødelegger viktig verneverdig landskapselement Problemer med vibrasjoner pga. tog- og trailertrafikk Kommer i konflikt med kirke og kirkegård i det nordlige området Området er preget av fremherskende vind fra sør, som igjen vil påvirke støyforholdene mot Melhus sentrum Rekreasjonsområder som blir ødelagt Påvirker det viktigste regionale vilttrekkområdet mellom Klett og Støren Hver arbeidsplass som skapes pga. terminalutbyggingen krever stort areal Utfordring med rensing av overflate- og avløpsvann til Gaula

16 16 av Grupper 6-9 Torgård 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Økt konkurranseevne Total framføringstid Terminal Terminal og sporarrangement flyttes lenger vest. Spesielt pga pukkuttaket ved tunnel i sør Nærhet til kunder Materiellogistikk Framtidsperspektiv; ny teknologi? Eliminering av skifteaktviteter togene må ikke deles opp. Effektiv intern logistikk redusert kjøring med truck. Utforming som gi redusert slitasje på utstyret, for eksempel muligheter for stor svingradius (avstand mellom lastegater) som reduserer slitasjen på dekk. Utforming som sikrer effektiv kommunikasjon mellom ulike funksjoner redusert bemanning. Uansett Torgård eller Søberg bruk Stavne-/Leangenbanen nordover Lastegate vs. kran Lastegater er mer fleksibelt og mer driftssikkert Kran er arealbesparende Plassering av ventespor Vognlast/biltog må integreres i terminal Vognlast: rampe med tak over Kapasitet i kjernetid er viktigst Fasiliteter i området rundt terminal Verksted, hensetting lokomotiv, truckgarasje, serviceanlegg for sjåfører/lokførere etc. Teknologi Terminalløsninger må ta høyde for fremtidens teknologi Veg Fv 704: bekymret for trafikken. Alt for lav kapasitet den dag i dag. Samordnet planlegging angående fv 704 og østre rosten. SVV fremtidige planer? Nytt sandmoen kryss: benytte dette diamantkrysset for all ankomst til terminalen? Store utfordringer mtp trafikkavvikling. Kapasitetsproblem. Stigningsforhold på atkomst fra fv 704 til terminal? Nærområde Bekymring for trafikkbråk om natten Støyproblematikk. Spesielt for områdene inneklemt mellom terminal og fv 704 Problematikk rundt sikkerhet, bomiljø, boforhold og forurensing (støv osv)

17 17 av 56 Torgård: Vegsystemet må utbedres Tilknytning til E6 Tilknytning til næringsområdene på Torgård - lokalvegnett Alt gods havner på Torgård «Sekketerminal» er ikke et alternativ Søberg Vegsystem Tilknytning til E6 nord/sør så nærme terminal som mulig Tilknytning til næringsområder Lasteområde bør ligge på vestsiden Terminalaktiviteten slipper å krysse hovedspor Nærhet til næringsområde 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Leinstrand vassverk (grunnvannskilde) Adkomst? Stabilitet av fylling. Fare for utglidning? Overflateavrenning. Grunnvannsressurs på Torgård i bruk Opptatt av at man fullfører planlagt oppfylling av grustaket. Tilbakeføring til landbruksformål. Pukkverk med salve hver 3 uke (Franzefoss). Konflikt med tunnel i sør? Vassfjellet klassifisert som nasjonalt viktig ressurs. 30 års plan i dag, prosess for plan i gang, nye 30 år. (Kote 155 dagens plan, tunnel kote 130) Kulturminne på Gjesmo? Bør undersøkes. Kulturlandskap Viltkryssing/viltoverganger? Hvordan løses dette? Mye grus i grunnen. Grunnforhold, myr på terminalområdet? Veier i kart urealistiske Krevende grensesnitt mot næringsområde på nordsiden Planer for Rv 704, Brøttemsv. Kvikkleire, krevende og kostbart Drenering fra harde flater mot bekker på sørside Myrmasser er deponert, planer for mer 2 a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? (fokus Torgård) Generelt Gods over på tog Effektivitet/lavere kostnader Øke konkurransekraft for jernbane i forhold til veg Helhetlig logistikk i Trøndelag Næringsutvikling, arbeidsplasser i tilknytning til terminal, nyetableringer

18 18 av 56 Terminal Nybygging gir muligheter for effektive, nyvinnende og kostnadsreduserende løsninger Samle jernbaneaktivitet/samlastere/andre aktører på et sted Jernbane Nytt spor inn i byen Mister barriere som jernbane er i Melhus sentrum hvis spor dit rives. Økt kapasitet for lokaltog Melhus-Trondheim? Veg Utnytte eksisterende veisystemer Mulighet for å forbedre kryss E6 - FV704++ Nærområde / Torgård Kort transport til Trondheimsområdet (butikker og lager) kort og miljøvennlig transport. Utvikle Torgård/Klæbu som næringsareal - næringsutvikling Kan gi vekst i området Mulighet til å rydde opp i et uryddig utviklet område Tett på samlastere og by Mindre dyrka mark berøres over tid Anleggsteknisk lite konflikt med eksisterende infrastruktur Forbedrer områdestabiliteten (men kostbart!) Trondheim Frigjort arealer på Brattøra 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Generelt Ulempe med delt løsning. Land og sjø Tunnel lang og kostbar. Og i konflikt med pukkressurs Stor investering for kort levetid Lang byggetid Stort utbyggingspress fra lnf/landbruk til næring Plassmangel stort trykk på lite område I stor grad lokale ulemper Det ene alternativet (Torgård) får en stor ulempe dersom kostnad for nytt spor Melhus-Heimdal skal belastes terminalen Vanskelig ekspansjon. Kapasitetsproblemer. Konflikt med andre aktører som allerede er i området

19 19 av 56 Veg Utfordringer for veinettverket både lokalt og regionalt. Sikkerhet og kapasitet Stor trafikk på vegsystem ved terminal Nærområde Ødelegger områder som kunne tilbakeføres til jordbruksareal Støy- og luftforurensing - sikkerhet Visuell forurensing Geotekniske utfordringer, kvikkleire Fare for forurensing av stor grunnvannsressurs/drikkevann Store flater mtp overflatevann, konflikt mtp på avrenning Fare for forurensing av stor grunnvannsressurs Støyforurensing Forringer nærmiljøet på Torgård sosialt, fysisk miljø, visuell forurensing Konflikt med eksisterende næring, pukkverk, massedeponi, vannverk og fremtidig grusuttak Legger beslag på noe som kan være fremtidig næringsareal for Trondheim Drift i steinbrudd må muligens tilpasses togtrafikk Fortrengning av etablert massedeponi Fysisk inngrep; Ødelegger kulturlandskap, friluftsliv, viltovergang, naturressurser, dyrka mark etc.

20 20 av 56 4 OPPSUMMERING Jernbaneverket mottok den 8.mai 2014 oppdragsbrev om å utrede lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Et av de første skrittene var å møte alle aktuelle interessenter i en workshop. Denne ble avholdt 27.juni 2014 på Tiller med ca 80 frammøtte og stort engasjement. Disse ble etablert 9 grupper og arbeidet ble organisert i 2 arbeidsøkter hhv. før og etter lunsj. Gjennom øktene ble det arbeidet med følgende deloppgaver: 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? 2 a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? Generelt Referatene fra gruppene viser motstand fra beboere og aktører i de forskjellige områdene for at logistikknutepunktet skal plasseres hos dem. Dette er som ventet, men gruppene har likevel kommet opp med mange punkter som er konstruktive innlegg ifht videre prosess. Vi trekker her frem noen tema som vi anser som svært viktige for det videre arbeidet: Nærområde Så godt som alle tema under utredning av konsekvenser for nærområdet tas med videre, da de anses som svært viktige. Dette gjelder både støy, geoteknisk, naturressurser, bevaring av landskap og visuelle forhold. Lokale forhold som bruk av dyrket mark og tilgjengelighet til areal vil være viktige utredningstema. Det ble fremlagt informasjon om lokale forhold som må ivaretas i planleggingen. Logistikknutepunktet Utredningen burde få fram et bilde av logistikknutepunktet bestående av flere terminalobjekter bundet sammen av transportnettverk i Trondheimsregionen. Det kom innspill om at Logistikknutepunkt for Trondheimsregionen bør være Logistikknutepunkt for Trøndelag, da transport til nordfylke og kysten vil være viktig. Det er forventet av nytt logistikknutepunkt vil gi økt kapasitet for å håndtere gods som gir økt konkurransekraft for regionen. Dessuten ligger det en forventning i at godshåndtering på bane og sjø skal få et løft og bedre konkurransedyktighet i forhold til biltrafikk. I tillegg kommer forventninger om miljømessige gevinster pga. mer gods på bane, og muligheter lokalt for økt bruk av miljøvennlig transport. Lokalt er det også høye forventninger til hvordan nytt logistikknutepunkt vil ha positive effekter for reduksjon av tungtransport i sentrum, positiv effekt for næringslivet og at ny lokalisering skal frigjøre kapasitet på linjen gjennom Trondheim. Ikke minst har det vært fokus på at man frigjør areal for utvikling på Brattøra. Hvor store arealer som kan frigjøres er ikke klart enda. Dette vil håndteres i andre prosesser med fokus på spor-/arealplan på Trondheim stasjon og Brattøra-området. På den annen side vil trykket på valgt område bli betydelig, og utredningen må derfor vurdere arealbehovet og evt. plassmangel.

21 21 av 56 Utbygging av veg, jernbane og terminalområdet må koordineres, og det totale kostnadsbildet som følge av nytt logisstikknutepunk må synligjøres for alle transportmåter. En ulempe kan være at man får flere senter for håndtering av gods, i beste fall 2 og opp mot 3. Avtande mellom jernbane og havn vil bli større - hvilken effekt har dette? Dessuten vil distribusjonsavstanden nordover øke, noe som i utgangspunktet kan være negativt. Kan dette avbøtes på noen måte? Terminal Viktig for videre planlegging er hvordan samlasterne samhandler med de på punktene de skal ut til, utkjøring for samlastere, antall arbeidsplasser og hvordan disse påvirkes. I tillegg kommer distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder. Det er flere forventede effekter av ny godsterminal. Stikkord er effektivitet, forutsigbarhet, og rasjonell godshåndtering. Dette gir føringer for hvordan terminalen skal utformes, både i form av nye og innovative løsninger og hva som skal integregres; plass til verksted, hensetting av lokomotiv, truck-garasje, serviceanlegg for sjåfører og lokførere samt plass til togtype vognlast og biltog. Dessuten forventer markedet døgnkontinuerlig drift, samtidig som kapasiteten i kjernetiden er viktigst. Veg Begge lokalitetene har utfordringer i forhold til kapasitet på vegnettet, og dette må vurderes i arbeidet. Det må legges opp til god vegtilknytning til E6 og samspill med E39 og tilstrekkelig kapasitet mellom jernbaneterminal, havn og samlastere. I prosessen må samhandling med vegprosjektene vektlegges. Laksetransportører fra Hitra (Trøndelagskysten) vurderer jernbane, noe som kan skape trafikkvekst på vegene til og fra terminal men på den annens færre langtransporter fordi mer fisk går på bane. Dette er et viktig mål. Bane Nye løsmassetunneller vil kunne være merkostnad som ikke er registrert i tidligere kostnadsoverslag. Kapasitetstaket på Dovrebanen er kanskje dimensjonerende, og må analyseres. Det forventes generelt økt toglengde, men fra når? Samvirke mellom person- og godstransport på på bane må utredes og evt. tiltaksbehov må legges inn i planen. En forventet utvikling på kort sikt er flere lokaltog mellom Melhus og Trondheim, opp mot 1-timesfrekvens ved ruten som isdag stopper på Lerkendal forlenges til Melhus/Søberg/Ler. Uansett plassering av ny godsterminal foreslår mange at Stavne-Leangenbanen (jernbane i tunnel under Tyholt) brukes for godshåndtering nordover. Gevinsten av dette er kortere kjøretid for godstogene og at de ikke lenger trenger å passere Trondheim sentrum. Spesielt for Søberg Det er ifølge naboer på Søberg behov for å justere linjen. Forslag om å flytte vendespor til sørsiden samt legge en mer parallell linjeføring Dovrebanen langs E6. Ventesporet i nord er med andre ord uønsket, og foreslås derfor flyttet til sørsiden (mellom Skjerdingstad og Kvål).

22 22 av 56 Det stilles spørsmål om hvor samlastere skal lokaliseres i dette området. Hofstad leir er aktuell, men mesteparten av arealet er disponert til annen næring iallfall på kort sikt. Spesielt for Torgård Ny linje (tunnel) under Vassfjellet må forholde seg til Vassfjellet pukkverk, som tar ut masse i en nasjonal viktig ressurs. Dette kan være en konflikt, men også en mulighet for samarbeid? Myrmasser er deponert i området, og det foreligger planer for mer. Hva og hvor er alternativ deponering? Bla med tanke på pukkverket ved Torgård bør ny linje justeres noe. Det påpekes at tunnellen er lang og kostbar. Det er også foreslått at tunnelen under Vassfjellet burde være med i begge alternativene (også i Søberg-alternativet). Argumentet er framtidens linjeføring for tog inn mot Trondheim (høyhastighet bl.a.). Andre utfordringer er kapasitetsmangel. Fordelene ved Torgård kan være den korte avstanden til Trondheimsområdet dvs. markedstyngdepunktet for varetransportene til og fra Trøndelag. Innspill som ikke vil svares ut av denne utredningen: Hvordan ser regionen ut om år? Videre arbeid Utredningsarbeidet vil pågå hele høsten 2014 med undersøkelser, tiltaksplan, analyser og konsekvensutredning. Dialog med de forskjellige gruppene ihht. organisasonsplanen vil pågå underveis. Workshop 1 følges opp med en samling i oktober/novermber med presentasjon av resultatene som foreligger og dialog.

23 5 VEDLEGG 5.1 Arbeidsmøte Navneliste (excel regneark v Etterregistrert 27.6 ikke oppdatert) Navn Firma Epost-adresse Objekt Gruppe Kategori Rolle Skolmli, Anne Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Landheim, Vigids Espnes Statens vegvesen 0Sekretariat 0 - Nordhus, Marte Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Pettersen, Jørn Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Fornes, Bente Gisvold Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Siiri, Raymond Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Haavet, Kjell Morten Statens vegvesen Logistikknutepunkt 1 forvaltning Referent Balvers, Esther IKAP/Trondheimsregionen Logistikknutepunkt 1 forvaltning Ordstyrer Van Der Veer, Erik Sør-Trøndelag fylke Logistikknutepunkt 1 forvaltning Steinar Nygaard NTNU/naturvernforbundet Logistikknutepunkt 1 forvaltning Husby, Jon Petter Skaun kommune Logistikknutepunkt 1 forvaltning Svinsås, Dag Jernbaneverket Logistikknutepunkt 1 forvaltning Lynum, Øystein Trondheim Kommune Logistikknutepunkt 1 forvaltning Aune, Svein Kåre Trondheim havn Logistikknutepunkt 1 forvaltning Eirik W. Hogstad Multiconsult Logistikknutepunkt 2 havn Referent Lysholm, Gunnar Orkdal kommune Logistikknutepunkt 2 havn Ordstyrer Trønsdal, Sissel Trondheim kommune Logistikknutepunkt 2 havn Aarland, Rolf Trondheim havn Logistikknutepunkt 2 havn Gaustad, Steinar Orkdal kommune Logistikknutepunkt 2 havn Hagerup, Tormod Gilberg Student Logistikknutepunkt 2 havn Lian, Tor-Erik Jule Statens vegvesen Logistikknutepunkt 2 havn Ystad, Dag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Logistikknutepunkt 2 havn Johansen, Helge Multiconsult Logistikknutepunkt 3 næring Referent

24 24 av 56 Solem, Erlend Sør-Trøndelag fylke Logistikknutepunkt 3 næring Ordstyrer Eidet, Bård Trondheim Kommune Logistikknutepunkt 3 næring Flathagen, Daniel Trondheim havn Logistikknutepunkt 3 næring Laugsand, Sigve Arnljot Skaun kommune Logistikknutepunkt 3 næring Kvam Hans Petter Øien Næringsforeningen i Tr.heimsregionen Logistikknutepunkt 3 næring Wahl, Ragnhild Jernbaneverket Logistikknutepunkt 3 næring Antonsen, Lord Eiendom Logistikknutepunkt 3 næring Tulluan, Ingeborg Jernbaneverket Søberg 4 forvaltning Referent Gråbak, Sigmund Melhus kommune Søberg 4 forvaltning Ordstyrer Hellem, Tove Melhus kommune Søberg 4 forvaltning Vik, Guri Melhus kommune Søberg 4 forvaltning Romyhr, Magnhild Statens vegvesen Søberg 4 forvaltning Rogstad, Arne Erik Jernbaneverket Søberg 4 forvaltning Wikdal, Kåre LO (ansatt CargoNet) Søberg 4 forvaltning Søberg, Claus Nabo Søberg Søberg 4 forvaltning Johannessen, Hans Gustav Multiconsult Søberg 5 nabo Referent Gunleiksrud, Torgeir Nabo Søberg Søberg 5 nabo Ordstyrer Wikander, Johan Anton Jernbaneverket Søberg 5 nabo Stendal, Helge Nabo Søberg Søberg 5 nabo Spets, Fridny Beate Stendahl Søberg Søberg 5 nabo Søberg, John Nabo Søberg Søberg 5 nabo Øien, Bernt Nabo Søberg Søberg 5 nabo Øyvind Wasmuth Statens vegvesen Søberg 5 nabo Søberg, Marit Nabo Søberg Søberg 5 nabo Nielsen, Christian Jernbaneverket Torgård 6 nabo Referent Molde, Stig Morten Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Ordstyrer Kvenild, Lars Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Nordbø, Einar Leinstrand Vassverk Torgård 6 nabo

25 25 av 56 Nygård, Ketil Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Nygård, Heidi Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Kristiansen, Roy Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Gulema, Yohannes Tilahun Statens vegvesen Torgård 6 nabo Hegbom, Eivind Jernbaneverket Torgård 7 nabo2 Referent Broeng, Alf Torgård, Franzefoss bruk Torgård 7 nabo2 Ordstyrer Braaten, Svein Leinstrand Vassverk Torgård 7 nabo2 Hauan, Odd Statens vegvesen Torgård 7 nabo2 Sårheim, Oddvar Grunneier Torgård Torgård 7 nabo2 Direktoratet for Risstad, Lise Frøydis A. Aalbu Herje, Finn Mineralforvaltning Torgård 7 nabo2 Trondheim kommune Torgård 7 nabo2 Norges vassdrag og energidirektorat Torgård 7 nabo2 Johansen, Frode Helland Grunneier Torgård Torgård 7 nabo2 Ødegaard, Gunn P Multiconsult Torgård 9 nabo3 Referent Staverløkk, Eimund Tjostolv Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Ordstyrer Viklund, Margreta Jernbaneverket Torgård 9 nabo3 Marte Olden Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Hilde Tokstad Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Arne Jakob Jakobsen Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Wikstrøm, Geir Grunneier Torgård Torgård 9 nabo3 Gimse, Kolbjørn Grunneier Torgård Torgård 9 nabo3 Katmo, Kåre Grunneier Torgård Torgård 9 nabo3 Eggen, Mary Grunneier Torgård Torgård 9 nabo3 Mo, Per Grunneier Torgård Torgård 9 nabo3 Sivertsvoll, Terje Jernbaneverket Torgård 8 næring Referent Maudal, Kjell Ivar Jernbaneverket Torgård 8 næring Ordstyrer

26 26 av 56 Christensen, Leif Jarle PostNord (samlaster) Torgård 8 næring Eriksmoen, Knut DB Schenker Torgård 8 næring Nilsen, Karl Ivar CargoLink Torgård 8 næring Haugen, Knut Jernbaneverket Torgård 8 næring Knut Sagen Trondheim kommune Torgård 8 næring Katmo, Ivar Ståle Grunneier Torgård Torgård 8 næring Torgård, Jon Entreprenør, Brende Torgård 8 næring

27 27 av Referat gruppe 1 Gruppe 1 Logistikknutepunkt/ havn /helhet Aune, Svein Kåre: Trondheim havn Ester Balvers: IKAP Haavet, Kjell Morten: SVV Ordfører Husby, Jon Petter: Skaun kommune Lynum, Øystein: Trondheim kommune, byplankontoret Nygaard, Steinar: Naturvernforbundet Van Der Veer, Erik: Sør-Trøndelag fylkeskommune Tor Nicolaisen: JBV Spørsmål 1 a) Spørsmål 1 b) Spørsmål 2 a) Spørsmål 2 b) 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredsstille dine krav? Viktig at det faktisk blir noe av det! Trondheim havn og Trondheim kommune understreker dette. Trondheim kommune er opptatt av hvordan samlasterene blir å samhandle med de punktene de skal til, utkljøring for samlasterne, og hvor mange arbeidsplasser dette skaper og hvordan det påvirker de som jobber der. Distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder Vegtilknytning er viktig både for havn og bane. Det må være et vegsystem som håndterer de volum som trengs er avgjørende Det er fornuftig at løsningen kommer sør for byen siden det meste av godset skal videre inn til byen God tilknytning til E6 er helt avgjørende og samspill med E39 i forhold til Orkdal Viktig å få en moderne godt fungerende terminal som bidrar til å overføre gods fra veg til bane Blir like mye et vegprosjekt som et 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av Må også omhandle konsekvensene i vegsystemet. Kapasitet og tilgang til terminalen må være på plass - Må være en effektiv løsnign. - Det vil være større press på dyrket mark på Søberg enn på Torgård - Funksjonell og framtidsrettet terminal 2a) Hva er de viktigste mulighetene med framtidens nye godsterminal? Forutsigbarhet Overføring av gods fra veg til bane Fordeler for lokalmiljø av mindre trafikk på veg Reduksjon av tungtransport i sentrum Frigjør areal til utvikling på Brattøra Effektivisering Kan bidra til bedre samspill mellom aktører Teknologi implementering Definere ny tenkning rundt utvikling av logistikknutepunkt Fleksibilitet (Torgård) Nærmere trondheim, klimamessig (Torgård) Forutsigbar, rasjonell og effektiv håndtering av gods og prosess Konkurransedyktig i forhold til biltrafikk 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Håndtering gods Blir ikke-konteinerisert gods tatt med? Får flere senter for håndtering av gods, i beste fall to, mest sannsynlig tre Samferdselstiltak Fysisk skille mellom havn og terminal fører til økt trafikk Kapasitetsbehov veg Behov for nytt spor KU-tema Geologiske usikkerheter Lokal støy, støv og forurensning, havn og terminal Dyrket mark Naboforhold Knapphet på areal Viltkorridor Farlig gods? Bør dette

28 28 av 56 logistikknutepunkt. Ang E39: dersom trafikken øker vil behovet for doble tunnelløp kunne komme. Et viktig element at godstransportkapasiteten øker Det må skapes et apparat som er konkurransedyktig og klarer å betjene transportbehovet Jernbanen må ha tilstrekkelig kapasitet Den samlede transporten i kommunen skal ikke økes (miljøpakken) viktig for Trondheim kommune. Samhandling mellom de forskjellige transportformene Tilknytning til havn Skal det være seperat veg til Klett for havna for å sikre god trafikkflyt fra godsterminal for videre tilknytning mot Orkanger Laksetransporten fra Hitra vurderer å bruke jernbanen, kan bidra til å skape trafikkvekst på veg til og fra ny terminal Ang støy og tekniske løsninger: støy vil fort bli et veldig følbart tema. Utredningen bør ha fokus på om det teknisk kan designes slik at støy kan dempes Den største kilden til støy er ikke terminalen men trafikken til og fra Legge en hovedstruktur som alt av godstransport må innrette seg etter Kommunale planprosesser, bedrifter og byutvikling har noe å forholde seg til God håndtering av gods Styrker regionens konkurransekraft Legger til rette for mer klimavennelig transport Framtidsrettet håndtering av gods Økt konkurransekraft for regionen utredes? Ressurs: vann, stein, annet -Fare for byvekst på «feil sted»

29 29 av 56 terminalen. Begge deler må kartlegges! Forholdet til persontransporten og tog henger ikke nødvendigvis sammen. Nybygging av spor for å få fram raskere tog er ikke del av dette, men uansett hvor terminalen legges må den ikke ødelegge for muligheten til også å få et hurtigere tilbud for persontransport på tog. Samvirket i forhold til persontransport på tog må utredes og ivaretas. Kostnadsmessig kan det bli et problem dersom man også i stor grad skal legge til rette for persontransport her Spørsmål i forhold til framtidig masseuttak Samhandling med E6 prosjektet, viltoverganger ect Landbruk og dyrket mark viktig i utredningen Ang kulturlandskapet har Trondheim kommune bestemt at man skal skille mellom bykulturlandskapet og landbrukskulturlandskapet. En godsterminal på Torgård er i strid med denne strategien.

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Presentasjon foreløpige resultater tiltaksplan 09-12.sept.2014

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Presentasjon foreløpige resultater tiltaksplan 09-12.sept.2014 Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Presentasjon foreløpige resultater tiltaksplan 09-12.sept.2014 1 Prosjektutløsende behov Jernbane godsterminal i Trondheim er på kapasitetsgrensen og for lite

Detaljer

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Utredning (etter KVU) Trondheimsregionen Værnes 20.06.2014

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Utredning (etter KVU) Trondheimsregionen Værnes 20.06.2014 Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Utredning (etter KVU) Trondheimsregionen Værnes 20.06.2014 1 Innhold 1. Oppdraget 2. Prosjektplan a) Organisering b) Tiltaksplan c) Overordnet konsekvensutredning

Detaljer

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen Verksted 2 17.09.14 Program for dagen 08:00 Registrering og noe å bite i 08:30 Velkommen og info v/jernbaneverket 09:00 Opplegg for dagen og presentasjon av deltakerne

Detaljer

Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen

Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Konseptvalgutredning Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Presentasjon for Trondheimsregionen 10.12.10 Jernbaneverket / Plan- og utviklingsstab Jernbanens godsterminal i Trondheim (Brattøra)

Detaljer

NOTAT. Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen OPPDRAG DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01

NOTAT. Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen OPPDRAG DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01 NOTAT OPPDRAG Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen DOKUMENTKODE 416813-RIT-NOT-01 EMNE Kapasitetsanalyse på veg TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jernbaneverket OPPDRAGSLEDER Helge

Detaljer

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Lars Christian Stendal 02.09.14 Hanne Dybwik-Rafto 16.06.14 Oppdraget Jernbaneverket fikk 07.03.2014 i oppdrag å utarbeide KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger togtrafikk på Heimdal TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jernbaneverket OPPDRAGSLEDER Helge Johansen

Detaljer

Utredning av nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen. Til godkjenning 1.7.2014. Prosjektplan for

Utredning av nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen. Til godkjenning 1.7.2014. Prosjektplan for Prosjektplan for Utredning av lokaliseringvalg for nytt Logistikknutpunkt i Trondheimsregionen Jernbaneverket 1.juli 2014 Side 1 Innhold 1. Oppgaveforståelse 3 2. Prosjektbeskrivelse 5 2.1 Leveranse 5

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Vassfjell pukkverk

Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Vassfjell pukkverk Deres ref.: Vår ref.: Dato: 5145402\Oppstartsvarsel 2015-01-30 Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Vassfjell pukkverk Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-3, 12-8 og 12-14 varsles det at

Detaljer

NYE LEANGEN. Presentasjon fra Styringsgruppa Trondheimsregionen 1. mars 2013

NYE LEANGEN. Presentasjon fra Styringsgruppa Trondheimsregionen 1. mars 2013 NYE LEANGEN Presentasjon fra Styringsgruppa Trondheimsregionen 1. mars 2013 Muligheter Leangen Forventet at arealplan 2012 2024 vedtas i april / mai 2013 Fannrem Orkdal Vollmarka Melhus Vassfjellet Klæbu

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Godsterminal på Orkdal Skaun Eit miljøvennleg alternativ?

Godsterminal på Orkdal Skaun Eit miljøvennleg alternativ? Godsterminal på Orkdal Skaun Eit miljøvennleg alternativ? Bakgrunn og målsetjing Øysand uaktuelt på grunn av vern Tekniske utfordring og løysingar Jernbane og økonomi Vurdering av logistikk Positive sider

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest 9. april 2013 Befolkningsvekst og inntektsvekst gir økt transportetterspørsel

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag I 21 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bos Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Melhus kommune Rådhusveien 2 7224 MELHUS Referat

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse?

Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse? Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse? siv.ing Øyvind Sundfjord Eksempel frå "KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen" (Jernbaneverket) Utgangspunktet: Oppdragsbrev

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen NOTAT Til: Raymond Siiri, Jernbaneverket, Strategi og samfunn Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen Fra: Gaute Borgerud, Jernbaneverket, Strategi og samfunn

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Ny baneterminal i Vestby for gods

Ny baneterminal i Vestby for gods Ny baneterminal i Vestby for gods Bilde: Vestby næringsselskap as. Pressekonferanse Vestby rådhus, 7. oktober 2013 Geir Berg Langsiktig - Stabile ramm Gjennomførbart Mange målsettinger for en ny terminal

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune

2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune Vedlegg 1.1 Analyse arealer Lillestrøm-Eidsvoll 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 I dag finnes det 13 hensettingsplasser rett nord for Lillestrøm stasjon (mot Kongsvinger), og 10 plasser ved Eidsvoll. Det

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen

Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen Jernbaneverket 2015-01-13 Forside: - Trondheim godsterminal Brattøra. Foto: Jernbaneverket. - Planområde logistikknutepunktet. Kilde: Kartdata - Portalkraner.

Detaljer

Alternativ til Orkanger hamn?

Alternativ til Orkanger hamn? Alternativ til Orkanger hamn? Utbygging av regionhamn på Grønøra vil føre til Alvorleg skade på naturverdiar, uansett alternativ Auka trafikk gjennom Orkanger, støy, støv m.m Lite framtidsretta: Verken

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Høyhastighetsutredningen fase 3 Seminar 17.6.2011 Gunnar Bratheim 1 Utfordringen. Typisk norsk enkeltspor. Moderne

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Hva skal jeg snakke om? Bru for rv 23 over Oslofjorden Hva er en konseptvalgutredning (KVU)? Prosess Formål Vurderte

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Hvordan får vi bygd ut Trønderbanen? Hvordan kan toget bli grunnstammen i et bærekraftig transportsystem gjennom Trøndelag? Hvordan skal vi prioritere jernbane

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket NJS Miniseminar om godsstrategi Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008 Paul Runnestø Jernbaneverket Bakgrunn for og formål med arbeidet Bakgrunn Ifm langsiktig planlegging og NTP 2010

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Orientering for Rygge og Moss kommuner, formannskapene mandag 13. januar 2014 1. STATUS 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4.

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Bakgrunn KVU for kryssing av Oslofjorden Politiske vedtak

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Miljø, teknikk og 04.02.2015 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Miljø, teknikk og 04.02.2015 PS Moss kommune Saksutredning KVU - konseptvalgutredning - for kryssing av Oslofjorden Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 23.01.2015 Arkivref.: 15/1910/FE-024 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut.

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Doble tunnelløp fire felt med midtdeler Nå har vi i prosjektgruppa i Statens vegvesen fått gjort mange viktige avklaringer om løsningene for vegstrekningen. Nå kan vi jobbe

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Forslag til

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer