UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT I TRONDHEIMSREGIONEN. REFERAT FRA WORKSHOP 27.juni August v.1.0

Transkript

1 UTREDNING NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT I TRONDHEIMSREGIONEN REFERAT FRA WORKSHOP 27.juni 2014 August v.1.0

2 2 av 56 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅL BAKGRUNN OG HENSIKT FORHOLD TIL ANDRE PLANER TILTAKETS MÅL Samfunnsmål Effektmål Resultatmål 5 2 WORKSHOP HVA ER WORKSHOP? HENSIKTEN MED WORKSHOP AGENDA OG INNLEDNINGER 6 3 REFERAT REFERAT FRA GRUPPEARBEIDENE GRUPPER 1-3 Overordnet, helhet i et logistikknutepunkt Grupper 4-5 fokus på Søberg Grupper 6-9 Torgård 16 4 OPPSUMMERING 20 5 VEDLEGG ARBEIDSMØTE NAVNELISTE (EXCEL REGNEARK V ETTERREGISTRERT 27.6 IKKE OPPDATERT) REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE REFERAT GRUPPE 9 54

3 3 av 56 1 BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅL 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette dokumentet er referat fra et workshop arrangert i Trondheim (Tiller Panorama hotell). Referatet følges opp av strukturering og utskillelse av de mest relevante forhold som må tas videre til tiltaksplan og utredning. Agenda fremgår av kapittel 2. Den 4.april 2014 sendte Regjeringen en pressemelding om at de velger konsept Delt sør for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Pressemeldingen ble fulgt opp av et oppdragsbrev mottatt av Jernbaneverket den 8. mai Oppdraget går ut på å gi Samferdselsdepartementet grunnlag for å velge mellom de to aktuelle alternativ i) Søberg eller ii) Torgård. Departementet ønsker ikke nå en prosess jfr plan- og bygningsloven. Utredningen skal bringe prosjektet til en modenhet slik at en prosess etter Plan- og bygningslovs kan starte i neste fase. Denne prosjektplanen forteller hvordan Jernbaneverket har tenkt å utføre oppdraget. Selve årsaken til prosjektet er formulert gjennom prosjektutløsende behov: Prosjektutløsende behov Basert på forventet vekst og økt transportbehov, er det derfor innen 2020 nødvendig å: Godsterminal Trondheim (Brattøra) er på kapasitetsgrensen og for lite effektiv. øke omlastingskapasitet i et nytt logistikknutepunkt for hele Midt-Norge å øke effektiviteten i logistikknutepunktet og fremtidig tilkoblet infrastruktur 1.2 Forhold til andre planer Følgende grunnlag skal utnyttes i utredningsarbeidet: 1) KVU en og oppdragsbrevet er på Jernbaneverkets hjemmesider: Trondheimsregionen/Ny-godsterminal-skal-ligge-sor-for-Trondheim/ 2) St.meld. nr 13 Nasjonal transportplan (NTP) 3) Jernbaneverkets handlingsprogram for NTP jan ) Delrapport Kapasitet og gods for JBV handlingsprogram. Feb Denne utnytter resultater fra diverse kapasitetsutredninger produsert av Jernbaneverket ) Hovedrapport KVU nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Jan ) Delrapport Konseptanalyse for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Jan ) Delrapport Kravdokument for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen ) Rapport fra kvalitetssikring av konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. 20.februar ) Statens vegvesen håndbok konsekvensanalyser HB ) Jernbaneverket håndbok for samfunnsøkonomiske analyser JD ) Utkast til rapport Terminalstruktur i bred godsanalyse

4 4 av Tiltakets mål I det følgende presenteres prosjektmålene, slik de er formulert i prosjektplanen Samfunnsmål Også samfunnsmålet fra KVU-prosessen beholdes med følgende formuleringer: Samfunnsmål Prosjektet skal gi Midt-Norge et kapasitetssterkt, kostnadseffektivt, fleksibelt og intermodalt logistikknutepunkt for framtidens næringstransporter Effektmål Neste målnivå er effektmål som skal vise ønsket ytelse for brukere. KS1 ga som tilbakemelding at konsistens er bra, men at noen mål kan spesifiseres mer. Det er mange effektmål, antallet kan reduseres ved at mål vedr. areal flyttes til resultatmål. Hovedgrupper mål er kapasitet, effektivitet, attraktivitet og miljøhensyn. Effektmål er hva brukere trenger og forventer av et tiltaket. Mål er som følger: Effektmål 1. a) Kapasiteten til nytt LKP* skal være i 2022 og containere i b) Kapasitet i godsterminal skal dimensjoneres etter markedets behov i peak/rush-tidsperiode som i 2022 er ca. 2 tog/time og i godstog/time. c) Det skal være nok plass til vognlast- og biltog. 2. Nytt LKP skal være minst 25 % mer effektiv i drift enn dagens system, og med en økende effektivitet gjennom utvikling av LKP s logistikksystemer 3. LKP skal være attraktiv for transportskapende virksomheter og gjennom dette bidra til en innovativ og bærekraftig storbyregion i et 50- årsperspektiv. Indikator I1: Antall containere pr døgn/år ihht resultat prognoser NTP godsmodell I2: Antall tog i peak-tidsperiode ihht prognose fra markedet I3: Kapasitet tog/time alle godstog ihht prognose I1: Kr/tonn målt i godsterminal I2: Kr/tonnkm målt i influensområdet I1: Verdiskapning (kr, sysselsetting, andre verdiskapningsindikatorer) I2: Arealbruk, dekar 4. a) Nytt LKP skal bidra til overført godstransport fra I1: Andel (av tonn) gods veg til bane/sjø, gjennom en transportmåte (pr bane, veg, sjø) Oslo-Trondheim-Nordland, målt på b) bærekraftig og samfunnsøkonomisk god fylkesgrense utvikling I2: a) Tonnkm nasjonalt og b) målt i influensområde Trøndelag I3: Areal (dekar) gruppert pr verdifulle naturressurser, natur- og kulturmiljø I4: Resultatmål spesifiserer resultat av overført gods: Luftutslipp og ulykker. *): LKP=Logistikknutepunkt(et), flere terminalobjekter i planområdet. Godsterminal er kun baneterminalen

5 5 av Resultatmål Følgende mål er behandlet i prosess med interessenter og sist formulert : Resultatmål 1 Kapasitetsmål 1.1 Det skal være areal dekar for godsterminal bane. Arealet skal dekke lastegater og spor (spesifiseres 1.3 og 1.4) Det skal være dekar til fasiliteter for andre togslag (vognlast, biltog). Sporbehov samordnes med øvrig terminal 1.3 Lastegaten og øvrige spor i terminalen skal være dimensjonert for minst 600 m tog 1.4 Det skal være en tilstrekkelig mengde vente/hensettingspor, ankomst- og avgangsspor tilpasset effektmål 1 (marked, peak) 1.5 Terminalkapasitet (lokalt) og banekapasitet (hovedstrekning) skal utvikles i takt med hverandre og når behovet oppstår 1.6 Det skal være nok vegkapasitet (i og nær tilkobling) for distribusjonstrafikken knyttet til nytt logistikknutepunkt 2 Effektivitetsmål 2.1. Sum av distribusjons- og omlastingskostnader skal reduseres med over 30 %. Indikator I: Areal (dekar) I: Areal (dekar, kvadratmeter). For spor se mål 1.4 I: Sporlengde (meter) I: Meter spor pr type; (lastegate, ankomst/avgang, vente, hensetting, vognlast) I: Antall tog pr tidsenhet (pr døgn og time) I: ÅDT pr tidsenhet av godsbil, på veg og kryss til/fra terminal I1: Kr/tonn I2: Kr/tonnkm 2.2. Transportarbeid knyttet til distribusjon skal være minst mulig I: Tonnkm 2.3. Antall trafikk-bevegelser i terminal skal være lavest mulig I1: Antall skiftebevegelser tog I2: Antall løft med truck/ kran 3 Attraktivitetsmål 3.1. Det skal være 100 dekar areal for samlastere nær eller i godsterminalen 3.2. Logistikknutepunktet skal ha arealmulighet inntil 100 da til annen transport-virksomhet, f.eks. 3-partslogistikkutøvere 3.3. Arealer som frigjøres pga nytt logistikknutepunkt skal få en hensiktsmessig omforming (Brattøra, Heggstadmoen med mer) 4 Overføringsmål fra veg, miljø- og inngrepsmål 4.1. Global luftforurensing CO2 knyttet til godstransport i korridor 6 (Oslo-Trondheim) og 7 (Trondheim-Nordland) skal reduseres Lokal luftforurensing (NOx partikler) i planområdet skal være minst mulig 4.3. Antall ulykker og ulykkeskostnader i korridor 6 (Oslo- Trondheim) skal reduseres i takt med overført biltrafikk til bane 4.4. Inngrep i verdifull områder for flora, fauna og biologisk mangfold skal begrenses mest mulig 4.5. Inngrep i verdifulle kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap skal begrenses mest mulig 4.6. Inngrep i dyrka jord og øvrige nasjonalt viktige naturressurser skal begrenses mest mulig I: Dekar I: Dekar I: Frigjort areal (dekar) til andre formål Mengde tonn ekvivalent CO2 Mengde tonn ekvivalent / partikkel NOx I: Antall alvorlig skadde og drepte, kroner I: På verdiskala; areal (dekar) I: På verdiskala; areal (dekar) I: På verdiskala; areal (dekar) 4.7. Inngrep i verdifullt nærmiljø, friluftslivsområder skal begrenses I: På verdiskala; areal (dekar)

6 6 av 56 2 WORKSHOP Hva er workshop? Idédugnad er en metode for kreativ problemløsning tilrettelagt for en gruppe deltakere, der deltakerne impulsivt ytrer idéer og tanker de kommer på. Det engelske begrepet brainstorming er vanlig brukt for metoden. Workshop, eller verksted betyr iflg Wikipedia: a workshop is a brief intensive course, a seminar or a series of meetings emphasizing interaction and exchange of information among a (usually small) number of participants Idédugnad eller workshop gjennomføres med mål å få fram diskusjon, innspill og utveksling av informasjon. 2.2 Hensikten med workshop Hensikten med dagen var å sikre medvirkning i tidlig fase samt få tilbakemeldinger fra myndigheter og berørte på de ulike alternativene slik de foreligger som utkast til løsning, samt få frem nye alternativer for videre alternativer. Med til sammen 77 deltakere pluss sekretariat ble det 9 grupper totalt: 3 grupper så på Torgård 2 grupper så på Søberg 3 grupper så på helheten for havn/godsterminal enten på Orkanger eller Brattøra (logistikknutepunktet) 2.3 Agenda og innledninger Tidspunkt Sak Hvem Kl 08:30 Kl 09:00 Kl 10:15 Registrering og kaffe Velkommen! Oppdraget Status havneutvikling Innledning til gruppearbeid Gruppearbeid 1: Hvordan må terminalen utformes/planlegges for å tilfredsstille dine krav? Ca. 11:15 Presentasjon plenum Alle Kl 12:00 Kl 12:45 Lunsj Gruppearbeid 2: A) Hva er de viktigste mulighetene med framtidens Prosessledere nye godsterminal? B) Og hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Anne Skolmli, JBV Raymond Siiri, JBV Rolf Aarland, TH Prosessledere Prosessledere Kl 14:00 Fortsette og avslutte gruppearbeidet Prosessledere/alle Kl 15:15 Oppsummering/avslutning Raymond Siiri, JBV Kl 15:45 Slutt

7 7 av 56 Avholdte innlegg eller levert materiale Det ble innledningsvis avholdt følgende presentasjoner og/eller avlevert informasjon Innledning ved Jernbaneverket Status havneutvikling Presentasjon fra CargoNet (som ikke deltok men sendte bidrag) Materiale fra interessenter knyttet til Søberg Dette materialet ettersendes som eksterne vedlegg evt. legges ut på internett hjemme- /prosjektside. Jernbaneverket presenterte Prosjektplanen som også sendes Samf.dept. Målene i siste versjon av prosjektplanen er i kapittel 1. Bilder fra workshop en (foto: Raymond Siiri):

8 8 av 56 3 REFERAT 3.1 Referat fra gruppearbeidene Kapitlet er bearbeidet og vasket med mål om svar skal svare ut de spørsmål som ble stilt. Gruppenes referat blander i mange tilfeller svar fra forskjellige spørsmål, og dette er ryddet opp i. Samme eller liknende uttalelser er samlet i èt svar. De originale besvarelsene fra hver gruppe er samlet i vedlegg. Vedlegg har også med kart som hver gruppe ble oppfordret til å markere nye idèer eller forhold som må hensyntas GRUPPER 1-3 Overordnet, helhet i et logistikknutepunkt 1.a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Det er viktig at dette faktisk blir noe av. Trondheim havn og Trondheim kommune understreker dette. Det er fornuftig at løsningen kommer sør for byen siden det meste av godset skal videre inn til byen Hvordan ser regionen ut om 50 år? Vokser med 4000 i året. Dette er viktig å tenke på. Samhandling mellom de forskjellige transportformene Laksetransporten fra Hitra vurderer å bruke jernbanen, kan bidra til å skape trafikkvekst på veg til og fra ny terminal «Logistikknutepunkt for Trondheim» burde vært «logistikknutepunkt for Trøndelag». Tenk på transport til nordfylke. Løsningen skal være effektivt for hele Nord Trøndelag og Nord Møre. God kapasitet langs E6 er vitalt å koble til knutepunktet mil i omkrets rundt et logistikknutepunkt vil kunne være innenfor området som skal dekkes. Vil også dekke transport til Møre feks. Terminal Viktig å få en moderne godt fungerende terminal som bidrar til å overføre gods fra veg til bane Trondheim kommune er opptatt av hvordan samlasterene blir å samhandle med de punktene de skal til, utkjøring for samlasterne, og hvor mange arbeidsplasser dette skaper og hvordan det påvirker de som jobber der. Distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder Det må skapes et apparat som er konkurransedyktig og klarer å betjene transportbehovet Funksjonell og framtidsrettet terminal Døgnkontinuerlig drift Terminalen må kunne håndtere 1000m lange tog (dobbel lengde av hva som kjøres på Dovrebanen i dag) Trinnvis utbygging er uhensiktsmessig rent logistikkmessig. Full effekt så raskt som mulig Tilrettelegging for overføring sjø bane Jernbane Jernbanen må ha tilstrekkelig kapasitet

9 9 av 56 Veg Havn Støy Forholdet til persontransporten og tog henger ikke nødvendigvis sammen. Nybygging av spor for å få fram raskere tog er ikke del av dette, men uansett hvor terminalen legges må den ikke ødelegge for muligheten til også å få et hurtigere tilbud for persontransport på tog. Samvirket i forhold til persontransport på tog må utredes og ivaretas. Kostnadsmessig kan det bli et problem dersom man også i stor grad skal legge til rette for persontransport her Tenke på kapasitetstaket til Dovrebanen. Kanskje det blir dimensjonerende. Valg av Søberg vil være dimensjonerende for toglengde på Nordlandsbanen (pga stigning opp til Heimdal) Vegtilknytning er viktig både for havn og bane. Det må være et vegsystem som håndterer de volum som trengs er avgjørende God tilknytning til E6 er helt avgjørende og samspill med E39 i forhold til Orkdal, blant annet Kapasitet på E39 fra Klettkrysset til Orkanger Tilknytning til havn Vegsystem til og fra terminal, til og fra havna og mellom havna og terminal: dette er viktig å få klargjort. Skal det være seperat veg til Klett for havna for å sikre god trafikkflyt fra godsterminal for videre tilknytning mot Orkanger Tilgang E39 til havnen kanskje flaskehals. Effektive vegtransport inn til knutepunktene. Vegen inn til knutepunktene er flaskehals og må tenkes på. Gode vegforbindelser og kapasitet Kapasitet på Klettkrysset og kapasitet vegkryss på Sandmoen Unngå flaskehals ved E6 Søberg Havnen har mye større kapasitet til å ta imot gods til regionen enn hva Torgård/søberg vil ha Ang støy og tekniske løsninger: støy vil fort bli et veldig følbart tema. Utredningen bør ha fokus på om det teknisk kan designes slik at støy kan dempes Den største kilden til støy er ikke terminalen men trafikken til og fra terminalen. Begge deler må kartlegges! Orkdalingene vil kunne strekke seg langt dersom man får til en god løsning mht støy og skjerming. Kulvert i sentrum er et viktig tiltak i så måte. Nærområdet/omgivelser Spørsmål i forhold til framtidig masseuttak Samhandling med E6 prosjektet, viltoverganger ect Landbruk og dyrket mark viktig i utredningen Ang kulturlandskapet har Trondheim kommune bestemt at man skal skille mellom bykulturlandskapet og landbrukskulturlandskapet. En godsterminal på Torgård er i strid med denne strategien.:

10 10 av 56 Tilstrekkelig med næringsareal ved siden av både Torgård og Søberg og gode vegforbindelser det viktigste. Torgård har man mye arealer å ta tak i, men ikke i Søberg. Arealer for samlastere; En del etablerer seg allerede på Torgård og det er bra tilgang arealer der. Foreløpig dårligere tilgang til arealer til samlastere ved Søberg. Sikre nok næringsareal ved Orkanger havn og ved Torgård/Søberg 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvens eller forhold ved planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Generelt Et viktig element at godstransportkapasiteten øker Terminal og jernbane Kapasitet og tilgang til terminalen må være på plass Må være en effektiv løsninger Veg Må også omhandle konsekvensene i vegsystemet. Det er viktig at man synliggjør det totale kostnadsbildet med veisystem utover kun direkte arbeid med terminalen/havnen. E39 kulvert Orkanger sentrum er en god løsning for støyskjerming og kortere transportvei. God samfunnsøkonomisk løsning. Tilstrekkelig areal til 4-felts vei mellom Orkanger og Klett E39. Blir like mye et vegprosjekt som et logistikknutepunkt. Ang E39: dersom trafikken øker vil behovet for doble tunnelløp kunne komme. Nærområde Den samlede transporten i kommunen skal ikke økes (miljøpakken) viktig for Trondheim kommune. Det vil være større press på dyrket mark på Søberg enn på Torgård 2a) Hva er de viktigste mulighetene ved fremtidens godsterminal?. Generelt Fordel for beboerne langs Oslo-Trondheim: Økt tog-bruk og redusert vekst i biltrafikken reduserer påvirkning på miljøet Positiv effekt for næringslivet Godsnæringen Forutsigbarhet Effektivisering Kan bidra til bedre samspill mellom aktører Teknologi implementering Definere ny tenkning rundt utvikling av logistikknutepunkt Forutsigbar, rasjonell og effektiv håndtering av gods og prosess

11 11 av 56 Konkurransedyktig i forhold til biltrafikk Legge en hovedstruktur som alt av godstransport må innrette seg etter God håndtering av gods Framtidsrettet håndtering av gods Bedre næringslivets konkurranseevne i forhold til godslogistikk. Nye distribusjons- og transportmønster. Konsentrasjon av gods effektivisering Kortere kjøretid fra Oslo Muligheter for tilknytning til nye aktører innen handel (e-handel o.a.) Utvikler samlaster funksjonene IKT styring av varestrømmene Jernbane Redusert reisetid for persontrafikk Økt kapasitet for å håndtere gods Overføring av gods fra veg til bane Muligheter for flere aktører Muligheter for effektive makrostrukturer Økt toglengde generelt Frigjør banekapasitet gjennom Trondheim Mer gods på skinner (mindre trailere mellom Oslo og Trondheim) Veg 4 felts E39 til Orkanger Muliggjør bedre samhandling med Vegvesenet (kontroller på Sandmoen) Mulighet for økt bruk av miljøvennlige transporter lokalt Regionen Styrker regionens konkurransekraft Legger til rette for mer klimavennelig transport Økt konkurransekraft for regionen Klima Oppnå nasjonal målsetning fra veg til sjø/bane Lettere oppnår 0-visjonen Miljørettede gevinster Lokalmiljø Fordeler for lokalmiljø av mindre trafikk på veg Trondheim Reduksjon av tungtransport i sentrum Frigjør areal til utvikling på Brattøra Bedre for Midtbyen, herunder: o mindre miljøpåvirkning o frigjorte arealer ved Brattøra for byutvikling o Trafikal avlastning av Midtbyen

12 12 av 56 Torgård Fleksibilitet (Torgård) Nærmere trondheim, klimamessig (Torgård) 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Generelt Blir ikke-konteinerisert gods tatt med? Får flere senter for håndtering av gods, i beste fall to, mest sannsynlig tre Utbyggingskostnader Økt avstand mellom jernbane og havn Økt avstand mellom terminal og samlastere Økt distribusjonsavstand nordover Terminal Trinnvis utbygging av Torgård uten realisering av de siste trinnene (Sitte igjen med en sekketerminal) Jernbane Behov for nytt spor Farlig gods? Bør dette utredes? Veg Fysisk skille mellom havn og terminal fører til økt trafikk Kapasitetsbehov veg Transport mellom havn og terminal Avbøtende tiltak for omlasting (veg) 3.løsning kan føre til økt biltrafikk vs kollektivtrafikk, noe som er negativt for miljøet Nærområde (KU-tema) Geologiske usikkerheter Lokal støy, støv og forurensning, havn og terminal Dyrket mark Naboforhold Knapphet på areal Viltkorridor Ressurs: vann, stein, annet Fare for byvekst på «feil sted» Støy Biologisk mangfold Estetikk Støy og nabokonflikter Bruk av dyrket mark /grunnerverv Samfunnssikkerhet. Risiko med tanke på grunnforhold (kvikkleireområder i begge alternativer)

13 13 av Grupper 4-5 fokus på Søberg 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Gruppen mener at plassering på Søberg er uegnet. Utbygging av veg, nye jernbanespor og terminalområdet må koordineres. Miljøpåvirkning. CO2-avtrykk, industriell økologi. Forankring i FN s klimapanel Summery for Policymakers E6 vegsystem ikke ferdig skissert. Når grusen er tatt bort blir arealet på baksiden stort. Løsmassetunnel er en merkostnad som ikke er registret i tidligere kostnadsoverslag. Området egner seg dårlig for trinnvis utbygging, og at belastningen vil bli vesentlig større ved en evt. trinnvis utbygging(støy, anleggstrafikk mm). Terminal Avstand til verksted? Langt? Ha verkstedfunksjoner ved terminal. Mangler indikasjon på hvor samlaster blir lokalisert. Næringsområdet Hofstad leir er fullt. Hvor kommer tilstøtende næringsarealer? Jernbane Forslag : Å flytte ventespor til sørsiden. Hva med stigningen?, må antakelig senke banen. Legge noen ventespor sammen terminalspor. Kurvene i sør : mer parallell føring for Dovrebanen langs E6 vil bli bra både for horisontalgeometri for banen og for å slippe inneklemte arealer. Uønsket ventespor nord. Konflikt med eksisterende bebyggelse Skal Søberg opprettholde kryssingsspor for alle tog? Veg 2-planskrysset på Skjeringstad eller Hofstadtunnelen må gjøres komplett. Samhandling med SVV og kommunen sine planer for vegutbygging i området. Nærområde Løsmassekulverten : Grusressursen bør kartlegges, økonomiske interesser. Blir den et hinder for framtidig uttak masse? Atkomst, gangveg til Moen ovenfor skråningen, kulturminne, avbøtende tiltak. Stålstøy må reduseres til minimum, elektriske motorer støyer minimalt. Det er ønskelig med avbøtende tiltak for tapt dyrket mark og eventuelt nydyrket mark. Støy fra sporveksler helt i nord. Friluftsliv, gangveger, visuelle hensyn Må bli så anonym som mulig i terrenget, ved hjelp av landskapstilpasning Ny støyrapport bør gjøres så fort som mulig for å konkludere med støy i dag og ved eventuell utbygging. Akustiske forhold bør undersøkes pga. topografien. Bratte skråninger.

14 14 av 56 Kartlegge kulturminner i tiltaksområdet og de områdene som reguleres til samlaster. arkeologisk vurdering. Problematikk med utbygging av E6 og Gaula. Begrenset plass, rødlisteart, friluftsområder, svært god lakseelv. Utbygging vil påvirke viktige friluft- og rekreasjonsområder negativt. Boligområder vil få ødelagt sitt fredelige nærmiljø 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Vilttrekk over miljøtunnelen E6. Rødlisteart edderkopp bor på store øya i elva. Store grusforekomster Betydelig passasje for lokale og regionale vilttrekk vil bli sperret av. Det er allerede registrert betydelige antall kulturminner ifm. utbygging av ny E6. Det må påberegnes flere kulturminner i nært tilknytning til området ved en arkeologisk vurdering. 2a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? Terminal Terminal bør være attraktiv å bruke Kort veg til kundene uten ekstra transport Gjennomstrømningsterminal er en fordel framfor sekketerminal Nærhet til E6 Direkte tilknytning til eksisterende Dovrebanen Skaper økt næring og flere arbeidsplasser både lokalt og regionalt Jernbane Jernbanen rettes ut i sør, slik at den ikke ligger inntil E6. Redusert togtrafikk i Melhus sentrum (men dette er Torgård-alt.). Mer gods over på jernbane fra vegen Integrere Stavne-Leangen inn i terminalutredningen for å sikre effektiv togframføring Veg Lett atkomst til E6, framskynding av 4-feltsveg og kryssutbygging E6 Opprydding i bilpresseområde. Nærområde Kulturminner og friluftsliv kan få tilrettelegging. Strukturert uttak av grus i samhandling med arealutvikling. Arbeidsplasser? Overvannshåndtering, en utfordring pga. grus i vannet.

15 15 av 56 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes.?. Generelt Vanskelig å skape et innovativt utviklingsvindu for effektive løsninger Totalt er området trangt og har store barriere i Vassfjellet og Gaula Lang avstand til Trondheim sentrum Terminal er lite forenelig med sagabygda Vet lite om behov for arealer i framtiden Prognose om 2000 lastebiler pr. dag må framprovosere ny motorteknologi og drivstoffløsninger hvis JBV skal følge nasjonale klimamål og anbefaling fra FNs klimapanel Endringer fra et gammelt jordbrukssamfunn til et industrisamfunn på under 20 år Hva gjør dette med bygdas (Melhus) varemerke? Terminal Mindre mulighet for å bygge undergang /overgang midt på terminal på tvers. For lite arealer til samlaster Jernbane Hva med fremtidig dobbeltspor Trondheim-Støren? Veg Klettkrysset, ny rundkjøring, og biltrafikk til Orkanger, dimensjonert for dette? -E6 nytt kryss : Trafikken til og fra Kvål må også hensyntas. Økt trafikk, større belastning på lokalt vegsystem Begrenset plass til å bygge ut E6 og tilknytningsveger Nærområde Dyrket mark går tapt. Forringet bokvalitet. Støy fra terminal og 4-felts E6 må utredes samlet. Gaula : Turisme og laksefiske har et større potensiale og avbøtende tiltak må utredes. Støybildet er et problem som trenger avbøtende tiltak Konflikt med eksisterende bebyggelse Dyrka mark som forsvinner Støv og CO2-utslipp Boområder som må rives. -Det pågår en sak om boliger som ikke blir solgt pga. terminalprosjektet Nyetablerte arbeidsplasser som forsvinner Ødelegger viktig verneverdig landskapselement Problemer med vibrasjoner pga. tog- og trailertrafikk Kommer i konflikt med kirke og kirkegård i det nordlige området Området er preget av fremherskende vind fra sør, som igjen vil påvirke støyforholdene mot Melhus sentrum Rekreasjonsområder som blir ødelagt Påvirker det viktigste regionale vilttrekkområdet mellom Klett og Støren Hver arbeidsplass som skapes pga. terminalutbyggingen krever stort areal Utfordring med rensing av overflate- og avløpsvann til Gaula

16 16 av Grupper 6-9 Torgård 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? Generelt Økt konkurranseevne Total framføringstid Terminal Terminal og sporarrangement flyttes lenger vest. Spesielt pga pukkuttaket ved tunnel i sør Nærhet til kunder Materiellogistikk Framtidsperspektiv; ny teknologi? Eliminering av skifteaktviteter togene må ikke deles opp. Effektiv intern logistikk redusert kjøring med truck. Utforming som gi redusert slitasje på utstyret, for eksempel muligheter for stor svingradius (avstand mellom lastegater) som reduserer slitasjen på dekk. Utforming som sikrer effektiv kommunikasjon mellom ulike funksjoner redusert bemanning. Uansett Torgård eller Søberg bruk Stavne-/Leangenbanen nordover Lastegate vs. kran Lastegater er mer fleksibelt og mer driftssikkert Kran er arealbesparende Plassering av ventespor Vognlast/biltog må integreres i terminal Vognlast: rampe med tak over Kapasitet i kjernetid er viktigst Fasiliteter i området rundt terminal Verksted, hensetting lokomotiv, truckgarasje, serviceanlegg for sjåfører/lokførere etc. Teknologi Terminalløsninger må ta høyde for fremtidens teknologi Veg Fv 704: bekymret for trafikken. Alt for lav kapasitet den dag i dag. Samordnet planlegging angående fv 704 og østre rosten. SVV fremtidige planer? Nytt sandmoen kryss: benytte dette diamantkrysset for all ankomst til terminalen? Store utfordringer mtp trafikkavvikling. Kapasitetsproblem. Stigningsforhold på atkomst fra fv 704 til terminal? Nærområde Bekymring for trafikkbråk om natten Støyproblematikk. Spesielt for områdene inneklemt mellom terminal og fv 704 Problematikk rundt sikkerhet, bomiljø, boforhold og forurensing (støv osv)

17 17 av 56 Torgård: Vegsystemet må utbedres Tilknytning til E6 Tilknytning til næringsområdene på Torgård - lokalvegnett Alt gods havner på Torgård «Sekketerminal» er ikke et alternativ Søberg Vegsystem Tilknytning til E6 nord/sør så nærme terminal som mulig Tilknytning til næringsområder Lasteområde bør ligge på vestsiden Terminalaktiviteten slipper å krysse hovedspor Nærhet til næringsområde 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. Leinstrand vassverk (grunnvannskilde) Adkomst? Stabilitet av fylling. Fare for utglidning? Overflateavrenning. Grunnvannsressurs på Torgård i bruk Opptatt av at man fullfører planlagt oppfylling av grustaket. Tilbakeføring til landbruksformål. Pukkverk med salve hver 3 uke (Franzefoss). Konflikt med tunnel i sør? Vassfjellet klassifisert som nasjonalt viktig ressurs. 30 års plan i dag, prosess for plan i gang, nye 30 år. (Kote 155 dagens plan, tunnel kote 130) Kulturminne på Gjesmo? Bør undersøkes. Kulturlandskap Viltkryssing/viltoverganger? Hvordan løses dette? Mye grus i grunnen. Grunnforhold, myr på terminalområdet? Veier i kart urealistiske Krevende grensesnitt mot næringsområde på nordsiden Planer for Rv 704, Brøttemsv. Kvikkleire, krevende og kostbart Drenering fra harde flater mot bekker på sørside Myrmasser er deponert, planer for mer 2 a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? (fokus Torgård) Generelt Gods over på tog Effektivitet/lavere kostnader Øke konkurransekraft for jernbane i forhold til veg Helhetlig logistikk i Trøndelag Næringsutvikling, arbeidsplasser i tilknytning til terminal, nyetableringer

18 18 av 56 Terminal Nybygging gir muligheter for effektive, nyvinnende og kostnadsreduserende løsninger Samle jernbaneaktivitet/samlastere/andre aktører på et sted Jernbane Nytt spor inn i byen Mister barriere som jernbane er i Melhus sentrum hvis spor dit rives. Økt kapasitet for lokaltog Melhus-Trondheim? Veg Utnytte eksisterende veisystemer Mulighet for å forbedre kryss E6 - FV704++ Nærområde / Torgård Kort transport til Trondheimsområdet (butikker og lager) kort og miljøvennlig transport. Utvikle Torgård/Klæbu som næringsareal - næringsutvikling Kan gi vekst i området Mulighet til å rydde opp i et uryddig utviklet område Tett på samlastere og by Mindre dyrka mark berøres over tid Anleggsteknisk lite konflikt med eksisterende infrastruktur Forbedrer områdestabiliteten (men kostbart!) Trondheim Frigjort arealer på Brattøra 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Generelt Ulempe med delt løsning. Land og sjø Tunnel lang og kostbar. Og i konflikt med pukkressurs Stor investering for kort levetid Lang byggetid Stort utbyggingspress fra lnf/landbruk til næring Plassmangel stort trykk på lite område I stor grad lokale ulemper Det ene alternativet (Torgård) får en stor ulempe dersom kostnad for nytt spor Melhus-Heimdal skal belastes terminalen Vanskelig ekspansjon. Kapasitetsproblemer. Konflikt med andre aktører som allerede er i området

19 19 av 56 Veg Utfordringer for veinettverket både lokalt og regionalt. Sikkerhet og kapasitet Stor trafikk på vegsystem ved terminal Nærområde Ødelegger områder som kunne tilbakeføres til jordbruksareal Støy- og luftforurensing - sikkerhet Visuell forurensing Geotekniske utfordringer, kvikkleire Fare for forurensing av stor grunnvannsressurs/drikkevann Store flater mtp overflatevann, konflikt mtp på avrenning Fare for forurensing av stor grunnvannsressurs Støyforurensing Forringer nærmiljøet på Torgård sosialt, fysisk miljø, visuell forurensing Konflikt med eksisterende næring, pukkverk, massedeponi, vannverk og fremtidig grusuttak Legger beslag på noe som kan være fremtidig næringsareal for Trondheim Drift i steinbrudd må muligens tilpasses togtrafikk Fortrengning av etablert massedeponi Fysisk inngrep; Ødelegger kulturlandskap, friluftsliv, viltovergang, naturressurser, dyrka mark etc.

20 20 av 56 4 OPPSUMMERING Jernbaneverket mottok den 8.mai 2014 oppdragsbrev om å utrede lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Et av de første skrittene var å møte alle aktuelle interessenter i en workshop. Denne ble avholdt 27.juni 2014 på Tiller med ca 80 frammøtte og stort engasjement. Disse ble etablert 9 grupper og arbeidet ble organisert i 2 arbeidsøkter hhv. før og etter lunsj. Gjennom øktene ble det arbeidet med følgende deloppgaver: 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredstille dine krav? 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av. 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? 2 a) Hva er de viktigste mulighetene med fremtidens nye godsterminal? Generelt Referatene fra gruppene viser motstand fra beboere og aktører i de forskjellige områdene for at logistikknutepunktet skal plasseres hos dem. Dette er som ventet, men gruppene har likevel kommet opp med mange punkter som er konstruktive innlegg ifht videre prosess. Vi trekker her frem noen tema som vi anser som svært viktige for det videre arbeidet: Nærområde Så godt som alle tema under utredning av konsekvenser for nærområdet tas med videre, da de anses som svært viktige. Dette gjelder både støy, geoteknisk, naturressurser, bevaring av landskap og visuelle forhold. Lokale forhold som bruk av dyrket mark og tilgjengelighet til areal vil være viktige utredningstema. Det ble fremlagt informasjon om lokale forhold som må ivaretas i planleggingen. Logistikknutepunktet Utredningen burde få fram et bilde av logistikknutepunktet bestående av flere terminalobjekter bundet sammen av transportnettverk i Trondheimsregionen. Det kom innspill om at Logistikknutepunkt for Trondheimsregionen bør være Logistikknutepunkt for Trøndelag, da transport til nordfylke og kysten vil være viktig. Det er forventet av nytt logistikknutepunkt vil gi økt kapasitet for å håndtere gods som gir økt konkurransekraft for regionen. Dessuten ligger det en forventning i at godshåndtering på bane og sjø skal få et løft og bedre konkurransedyktighet i forhold til biltrafikk. I tillegg kommer forventninger om miljømessige gevinster pga. mer gods på bane, og muligheter lokalt for økt bruk av miljøvennlig transport. Lokalt er det også høye forventninger til hvordan nytt logistikknutepunkt vil ha positive effekter for reduksjon av tungtransport i sentrum, positiv effekt for næringslivet og at ny lokalisering skal frigjøre kapasitet på linjen gjennom Trondheim. Ikke minst har det vært fokus på at man frigjør areal for utvikling på Brattøra. Hvor store arealer som kan frigjøres er ikke klart enda. Dette vil håndteres i andre prosesser med fokus på spor-/arealplan på Trondheim stasjon og Brattøra-området. På den annen side vil trykket på valgt område bli betydelig, og utredningen må derfor vurdere arealbehovet og evt. plassmangel.

21 21 av 56 Utbygging av veg, jernbane og terminalområdet må koordineres, og det totale kostnadsbildet som følge av nytt logisstikknutepunk må synligjøres for alle transportmåter. En ulempe kan være at man får flere senter for håndtering av gods, i beste fall 2 og opp mot 3. Avtande mellom jernbane og havn vil bli større - hvilken effekt har dette? Dessuten vil distribusjonsavstanden nordover øke, noe som i utgangspunktet kan være negativt. Kan dette avbøtes på noen måte? Terminal Viktig for videre planlegging er hvordan samlasterne samhandler med de på punktene de skal ut til, utkjøring for samlastere, antall arbeidsplasser og hvordan disse påvirkes. I tillegg kommer distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder. Det er flere forventede effekter av ny godsterminal. Stikkord er effektivitet, forutsigbarhet, og rasjonell godshåndtering. Dette gir føringer for hvordan terminalen skal utformes, både i form av nye og innovative løsninger og hva som skal integregres; plass til verksted, hensetting av lokomotiv, truck-garasje, serviceanlegg for sjåfører og lokførere samt plass til togtype vognlast og biltog. Dessuten forventer markedet døgnkontinuerlig drift, samtidig som kapasiteten i kjernetiden er viktigst. Veg Begge lokalitetene har utfordringer i forhold til kapasitet på vegnettet, og dette må vurderes i arbeidet. Det må legges opp til god vegtilknytning til E6 og samspill med E39 og tilstrekkelig kapasitet mellom jernbaneterminal, havn og samlastere. I prosessen må samhandling med vegprosjektene vektlegges. Laksetransportører fra Hitra (Trøndelagskysten) vurderer jernbane, noe som kan skape trafikkvekst på vegene til og fra terminal men på den annens færre langtransporter fordi mer fisk går på bane. Dette er et viktig mål. Bane Nye løsmassetunneller vil kunne være merkostnad som ikke er registrert i tidligere kostnadsoverslag. Kapasitetstaket på Dovrebanen er kanskje dimensjonerende, og må analyseres. Det forventes generelt økt toglengde, men fra når? Samvirke mellom person- og godstransport på på bane må utredes og evt. tiltaksbehov må legges inn i planen. En forventet utvikling på kort sikt er flere lokaltog mellom Melhus og Trondheim, opp mot 1-timesfrekvens ved ruten som isdag stopper på Lerkendal forlenges til Melhus/Søberg/Ler. Uansett plassering av ny godsterminal foreslår mange at Stavne-Leangenbanen (jernbane i tunnel under Tyholt) brukes for godshåndtering nordover. Gevinsten av dette er kortere kjøretid for godstogene og at de ikke lenger trenger å passere Trondheim sentrum. Spesielt for Søberg Det er ifølge naboer på Søberg behov for å justere linjen. Forslag om å flytte vendespor til sørsiden samt legge en mer parallell linjeføring Dovrebanen langs E6. Ventesporet i nord er med andre ord uønsket, og foreslås derfor flyttet til sørsiden (mellom Skjerdingstad og Kvål).

22 22 av 56 Det stilles spørsmål om hvor samlastere skal lokaliseres i dette området. Hofstad leir er aktuell, men mesteparten av arealet er disponert til annen næring iallfall på kort sikt. Spesielt for Torgård Ny linje (tunnel) under Vassfjellet må forholde seg til Vassfjellet pukkverk, som tar ut masse i en nasjonal viktig ressurs. Dette kan være en konflikt, men også en mulighet for samarbeid? Myrmasser er deponert i området, og det foreligger planer for mer. Hva og hvor er alternativ deponering? Bla med tanke på pukkverket ved Torgård bør ny linje justeres noe. Det påpekes at tunnellen er lang og kostbar. Det er også foreslått at tunnelen under Vassfjellet burde være med i begge alternativene (også i Søberg-alternativet). Argumentet er framtidens linjeføring for tog inn mot Trondheim (høyhastighet bl.a.). Andre utfordringer er kapasitetsmangel. Fordelene ved Torgård kan være den korte avstanden til Trondheimsområdet dvs. markedstyngdepunktet for varetransportene til og fra Trøndelag. Innspill som ikke vil svares ut av denne utredningen: Hvordan ser regionen ut om år? Videre arbeid Utredningsarbeidet vil pågå hele høsten 2014 med undersøkelser, tiltaksplan, analyser og konsekvensutredning. Dialog med de forskjellige gruppene ihht. organisasonsplanen vil pågå underveis. Workshop 1 følges opp med en samling i oktober/novermber med presentasjon av resultatene som foreligger og dialog.

23 5 VEDLEGG 5.1 Arbeidsmøte Navneliste (excel regneark v Etterregistrert 27.6 ikke oppdatert) Navn Firma Epost-adresse Objekt Gruppe Kategori Rolle Skolmli, Anne Jernbaneverket 0Sekretariat 0 Landheim, Vigids Espnes Statens vegvesen vigdis.espnes.landheim@vegvesen.no 0Sekretariat 0 - Nordhus, Marte Jernbaneverket marte.nordhus@jbv.no 0Sekretariat 0 Pettersen, Jørn Jernbaneverket petjor@jbv.no 0Sekretariat 0 Fornes, Bente Gisvold Jernbaneverket bente.fornes.gisvold@jbv.no 0Sekretariat 0 Siiri, Raymond Jernbaneverket sira@jbv.no 0Sekretariat 0 Haavet, Kjell Morten Statens vegvesen kjell.morten.haavet@vegvesen.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Referent Balvers, Esther IKAP/Trondheimsregionen esther.balvers@trondheim.kommune.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Ordstyrer Van Der Veer, Erik Sør-Trøndelag fylke Erik.Van.Der.Veer@stfk.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Steinar Nygaard NTNU/naturvernforbundet steinar.nygaard@iot.ntnu.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Husby, Jon Petter Skaun kommune Jon.P.Husby@skaun.kommune.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Svinsås, Dag Jernbaneverket dag.svinsaas@jbv.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Lynum, Øystein Trondheim Kommune Oystein.Lynum@trondheim.kommune.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Aune, Svein Kåre Trondheim havn Aune@trondheimhavn.no Logistikknutepunkt 1 forvaltning Eirik W. Hogstad Multiconsult eirik.westergard.hogstad@multiconsult.no Logistikknutepunkt 2 havn Referent Lysholm, Gunnar Orkdal kommune gunnar.lysholm@orkdal.kommune.no Logistikknutepunkt 2 havn Ordstyrer Trønsdal, Sissel Trondheim kommune Sissel.tronsdal@trondheim.kommune.no Logistikknutepunkt 2 havn Aarland, Rolf Trondheim havn Aarland@trondheimhavn.no Logistikknutepunkt 2 havn Gaustad, Steinar Orkdal kommune steinar.gaustad@orkdal.kommune.no Logistikknutepunkt 2 havn Hagerup, Tormod Gilberg Student tormod.hagerup@stfk.no Logistikknutepunkt 2 havn Lian, Tor-Erik Jule Statens vegvesen Tor-Erik.Jule.Lian@vegvesen.no Logistikknutepunkt 2 havn Ystad, Dag Nord-Trøndelag Fylkeskommune dag.ystad@ntfk.no Logistikknutepunkt 2 havn Johansen, Helge Multiconsult helge.johansen@multiconsult.no Logistikknutepunkt 3 næring Referent

24 24 av 56 Solem, Erlend Sør-Trøndelag fylke Logistikknutepunkt 3 næring Ordstyrer Eidet, Bård Trondheim Kommune bard.eidet@trondheim.kommune.no Logistikknutepunkt 3 næring Flathagen, Daniel Trondheim havn flathagen@trondheimhavn.no Logistikknutepunkt 3 næring Laugsand, Sigve Arnljot Skaun kommune Sigve.Arnljot.Laugsand@skaun.kommune.no Logistikknutepunkt 3 næring Kvam Hans Petter Øien Næringsforeningen i Tr.heimsregionen hanspetter@nitr.no Logistikknutepunkt 3 næring Wahl, Ragnhild Jernbaneverket ragnhild.wahl@jbv.no Logistikknutepunkt 3 næring Antonsen, Lord Eiendom antonsen@lordeiendom.no Logistikknutepunkt 3 næring Tulluan, Ingeborg Jernbaneverket ingeborg.tulluan@jbv.no Søberg 4 forvaltning Referent Gråbak, Sigmund Melhus kommune sigmund.grabak@melhus.kommune.no Søberg 4 forvaltning Ordstyrer Hellem, Tove Melhus kommune Tove.Hellem@melhus.kommune.no Søberg 4 forvaltning Vik, Guri Melhus kommune guri.vik@melhus.kommune.no Søberg 4 forvaltning Romyhr, Magnhild Statens vegvesen magnhild.romyhr@vegvesen.no Søberg 4 forvaltning Rogstad, Arne Erik Jernbaneverket arnt.erik.rogstad@jbv.no Søberg 4 forvaltning Wikdal, Kåre LO (ansatt CargoNet) karew@cargonet.no Søberg 4 forvaltning Søberg, Claus Nabo Søberg claus@bekkenbygg.no Søberg 4 forvaltning Johannessen, Hans Gustav Multiconsult hans.gustav.johannessen@multiconsult.no Søberg 5 nabo Referent Gunleiksrud, Torgeir Nabo Søberg torgeir.gun@live.no Søberg 5 nabo Ordstyrer Wikander, Johan Anton Jernbaneverket johan.anton.wikander@jbv.no Søberg 5 nabo Stendal, Helge Nabo Søberg hestenda@online.no Søberg 5 nabo Spets, Fridny Beate Stendahl Søberg fridny@online.no Søberg 5 nabo Søberg, John Nabo Søberg john_soeberg@outlook.com Søberg 5 nabo Øien, Bernt Nabo Søberg beroeien@online.no Søberg 5 nabo Øyvind Wasmuth Statens vegvesen Søberg 5 nabo Søberg, Marit Nabo Søberg maritsoberg_99@yahoo.com Søberg 5 nabo Nielsen, Christian Jernbaneverket Christian.Nielsen@jbv.no Torgård 6 nabo Referent Molde, Stig Morten Grunneier Torgård sm-molde@online.no Torgård 6 nabo Ordstyrer Kvenild, Lars Grunneier Torgård Lkvenild@gmail.com Torgård 6 nabo Nordbø, Einar Leinstrand Vassverk einar-no@online.no Torgård 6 nabo

25 25 av 56 Nygård, Ketil Grunneier Torgård Torgård 6 nabo Nygård, Heidi Grunneier Torgård k-ny@online.no Torgård 6 nabo Kristiansen, Roy Grunneier Torgård roy-kri@hotmail.no Torgård 6 nabo Gulema, Yohannes Tilahun Statens vegvesen yohannes.gulema@vegvesen.no Torgård 6 nabo Hegbom, Eivind Jernbaneverket eivind.hegbom@jbv.no Torgård 7 nabo2 Referent Broeng, Alf Torgård, Franzefoss bruk alf.broeng@franzefoss.no Torgård 7 nabo2 Ordstyrer Braaten, Svein Leinstrand Vassverk sveinbrat@gmail.com Torgård 7 nabo2 Hauan, Odd Statens vegvesen odd.hauan@vegvesen.no Torgård 7 nabo2 Sårheim, Oddvar Grunneier Torgård oddsaarh@online.no Torgård 7 nabo2 Direktoratet for Risstad, Lise Frøydis A. Aalbu Herje, Finn Mineralforvaltning Lise.Risstad@dirmin.no Torgård 7 nabo2 froydisaarnseth.aalbu@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Torgård 7 nabo2 Norges vassdrag og energidirektorat fh@nve.no Torgård 7 nabo2 Johansen, Frode Helland Grunneier Torgård fhjohansen@msn.com Torgård 7 nabo2 Ødegaard, Gunn P Multiconsult gunn.p.odegaard@multiconsult.no Torgård 9 nabo3 Referent Staverløkk, Eimund Tjostolv Rødde/Melhus, Torgård eimundts@gmail.com Torgård 9 nabo3 Ordstyrer Viklund, Margreta Jernbaneverket Margareta.viklund@jbv.no Torgård 9 nabo3 Marte Olden Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Hilde Tokstad Rødde/Melhus, Torgård Torgård 9 nabo3 Arne Jakob Jakobsen Rødde/Melhus, Torgård arnejako@icloud.com Torgård 9 nabo3 Wikstrøm, Geir Grunneier Torgård Geirwiks@me.com Torgård 9 nabo3 Gimse, Kolbjørn Grunneier Torgård hund@kolbgimse.no Torgård 9 nabo3 Katmo, Kåre Grunneier Torgård kaare@katmo.net Torgård 9 nabo3 Eggen, Mary Grunneier Torgård maryje@broadpark.no Torgård 9 nabo3 Mo, Per Grunneier Torgård moper@online.no Torgård 9 nabo3 Sivertsvoll, Terje Jernbaneverket sivter@jbv.no Torgård 8 næring Referent Maudal, Kjell Ivar Jernbaneverket kjell.ivar.maudal@jbv.no Torgård 8 næring Ordstyrer

26 26 av 56 Christensen, Leif Jarle PostNord (samlaster) Torgård 8 næring Eriksmoen, Knut DB Schenker knut.eriksmoen@dbschenker.com Torgård 8 næring Nilsen, Karl Ivar CargoLink Karl.Ivar.Nilsen@cargolink.no Torgård 8 næring Haugen, Knut Jernbaneverket knut.haugen@jbv.no Torgård 8 næring Knut Sagen Trondheim kommune knut.sagen@trondheim.kommune.no Torgård 8 næring Katmo, Ivar Ståle Grunneier Torgård ivar.katmo@gmail.com Torgård 8 næring Torgård, Jon Entreprenør, Brende j.t@brende.no Torgård 8 næring

27 27 av Referat gruppe 1 Gruppe 1 Logistikknutepunkt/ havn /helhet Aune, Svein Kåre: Trondheim havn Ester Balvers: IKAP Haavet, Kjell Morten: SVV Ordfører Husby, Jon Petter: Skaun kommune Lynum, Øystein: Trondheim kommune, byplankontoret Nygaard, Steinar: Naturvernforbundet Van Der Veer, Erik: Sør-Trøndelag fylkeskommune Tor Nicolaisen: JBV Spørsmål 1 a) Spørsmål 1 b) Spørsmål 2 a) Spørsmål 2 b) 1a) Hvordan må terminalen planlegges eller utformes for å tilfredsstille dine krav? Viktig at det faktisk blir noe av det! Trondheim havn og Trondheim kommune understreker dette. Trondheim kommune er opptatt av hvordan samlasterene blir å samhandle med de punktene de skal til, utkljøring for samlasterne, og hvor mange arbeidsplasser dette skaper og hvordan det påvirker de som jobber der. Distribusjon mellom terminaler og mellom terminal og kunder Vegtilknytning er viktig både for havn og bane. Det må være et vegsystem som håndterer de volum som trengs er avgjørende Det er fornuftig at løsningen kommer sør for byen siden det meste av godset skal videre inn til byen God tilknytning til E6 er helt avgjørende og samspill med E39 i forhold til Orkdal Viktig å få en moderne godt fungerende terminal som bidrar til å overføre gods fra veg til bane Blir like mye et vegprosjekt som et 1b) Gi innspill om objekter (ting), konsekvenser eller forhold i planområdet som du mener planleggingen kan ha nytte av Må også omhandle konsekvensene i vegsystemet. Kapasitet og tilgang til terminalen må være på plass - Må være en effektiv løsnign. - Det vil være større press på dyrket mark på Søberg enn på Torgård - Funksjonell og framtidsrettet terminal 2a) Hva er de viktigste mulighetene med framtidens nye godsterminal? Forutsigbarhet Overføring av gods fra veg til bane Fordeler for lokalmiljø av mindre trafikk på veg Reduksjon av tungtransport i sentrum Frigjør areal til utvikling på Brattøra Effektivisering Kan bidra til bedre samspill mellom aktører Teknologi implementering Definere ny tenkning rundt utvikling av logistikknutepunkt Fleksibilitet (Torgård) Nærmere trondheim, klimamessig (Torgård) Forutsigbar, rasjonell og effektiv håndtering av gods og prosess Konkurransedyktig i forhold til biltrafikk 2b) Hva er de viktigste ulempene som må forsøkes avbøtes? Håndtering gods Blir ikke-konteinerisert gods tatt med? Får flere senter for håndtering av gods, i beste fall to, mest sannsynlig tre Samferdselstiltak Fysisk skille mellom havn og terminal fører til økt trafikk Kapasitetsbehov veg Behov for nytt spor KU-tema Geologiske usikkerheter Lokal støy, støv og forurensning, havn og terminal Dyrket mark Naboforhold Knapphet på areal Viltkorridor Farlig gods? Bør dette

28 28 av 56 logistikknutepunkt. Ang E39: dersom trafikken øker vil behovet for doble tunnelløp kunne komme. Et viktig element at godstransportkapasiteten øker Det må skapes et apparat som er konkurransedyktig og klarer å betjene transportbehovet Jernbanen må ha tilstrekkelig kapasitet Den samlede transporten i kommunen skal ikke økes (miljøpakken) viktig for Trondheim kommune. Samhandling mellom de forskjellige transportformene Tilknytning til havn Skal det være seperat veg til Klett for havna for å sikre god trafikkflyt fra godsterminal for videre tilknytning mot Orkanger Laksetransporten fra Hitra vurderer å bruke jernbanen, kan bidra til å skape trafikkvekst på veg til og fra ny terminal Ang støy og tekniske løsninger: støy vil fort bli et veldig følbart tema. Utredningen bør ha fokus på om det teknisk kan designes slik at støy kan dempes Den største kilden til støy er ikke terminalen men trafikken til og fra Legge en hovedstruktur som alt av godstransport må innrette seg etter Kommunale planprosesser, bedrifter og byutvikling har noe å forholde seg til God håndtering av gods Styrker regionens konkurransekraft Legger til rette for mer klimavennelig transport Framtidsrettet håndtering av gods Økt konkurransekraft for regionen utredes? Ressurs: vann, stein, annet -Fare for byvekst på «feil sted»

29 29 av 56 terminalen. Begge deler må kartlegges! Forholdet til persontransporten og tog henger ikke nødvendigvis sammen. Nybygging av spor for å få fram raskere tog er ikke del av dette, men uansett hvor terminalen legges må den ikke ødelegge for muligheten til også å få et hurtigere tilbud for persontransport på tog. Samvirket i forhold til persontransport på tog må utredes og ivaretas. Kostnadsmessig kan det bli et problem dersom man også i stor grad skal legge til rette for persontransport her Spørsmål i forhold til framtidig masseuttak Samhandling med E6 prosjektet, viltoverganger ect Landbruk og dyrket mark viktig i utredningen Ang kulturlandskapet har Trondheim kommune bestemt at man skal skille mellom bykulturlandskapet og landbrukskulturlandskapet. En godsterminal på Torgård er i strid med denne strategien.