Trykk her for å kome til neste side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trykk her for å kome til neste side"

Transkript

1 Dokumentet er organisert med bokmerke for at det skal vere enklare for deg å finne fram. Dersom du ikkje automatisk får opp bokmerka, trykk på dette symbolet i menyen til venstre: Trykk her for å kome til neste side

2 Historie påbygging Arbeidsportal Under følgjer eit opplæringsopplegg i kjeldebruk og kjeldegransking. Dessutan har vi valt ut nokre sentrale emne og laga større arbeidsopplegg. Metodemåla i læreplanen er dekt ved det som finst her. For fordjuping og fleire arbeidsopplegg viser vi til boka Arbeidsportal og til nettstaden til verket Portal: portal.samlaget.no 2

3 KAPITTEL 1 Kjeldebruk og kjeldegransking Elevane skal kunne finne og vurdere historisk materiale som kjelder og bruke det i historiske framstillingar Kjeldebruk Alle restar frå gangen i historia er leivningar. Leivningar og historisk materiale er det same. Når vi bruker leivningar som kjelder, bruker vi dei til å dra slutningar om situasjonen dei blei til i. Vi prøver å få informasjon om når og kvar leivningen blei til, om kven som laga han, og om kvifor han blei til. Da bruker vi logikk i kombinasjon med det vi har av førehandskunnskap. Vi kan dra ganske enkle eller meir kompliserte slutningar. Somme leivningar kan vi lese svært mykje kunnskap ut av, andre mindre. Her er nokre eksempel: Finn vi vrakrestar flytande i brenningane, kan vi rekne med at det har skjedd eit skipsforlis. Utanlandske frimerke på konvoluttar i ei brevsamling frå 1800-talet viser kvar mottakarane av breva hadde kjentfolk eller kontaktar. Finn vi ei dagbok frå ein gammal slektning, kan vi slutte oss til at denne slektningen kunne lese og skrive. Ei mølle fortel om korndyrking, og eit jernbanespor seier at her gjekk det tog. Eit lesarinnlegg i ei avis kan vere skrive slik at vi lett ser kor gammal skrivaren må vere, jamvel om vedkommande ikkje seier det direkte i teksta. Tause og talande leivningar Tause leivningar er leivningar som ikkje har ein bodskap, som ikkje vil fortelje noko. Eksempel er fortøyingsringar, gevær, ei fabrikkpipe eller eit par briller. Talande leivningar er dei leivningane som har ein bodskap, som vil fortelje noko. KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 3

4 Det kan vere enkle symbol som ein kross eller eit trafikkskilt, eller lengre skrivne tekster. Særleg skrivne tekster gir mykje og ofte interessant informasjon om dei historiske forholda som har skapt dei. Historiske beretningar Somme skriftlege leivningar er tekster som har kortare eller lengre innslag av beretningar. Tekstene har historiske beretningar der dei inneheld saklege utsegner om fortida, og slike beretningar kan vi også bruke som kjelder. Med saklege utsegner meiner vi mest mogleg presise utsegner som seier noko om dei faktiske forholda. Dersom opphavspersonen gir nøkterne opplysningar om kva han har sett, kvar han har vore og når han var på den aktuelle staden, har vi med saklege utsegner å gjere. Vi må skilje mellom kjensleutbrot og verdiprega utsegner som kan knytast til opphavspersonen. Dette er viktig å hugse: Ei utsegn seier først og fremst noko om den personen som kjem med utsegna! Det er oppfatningane og tankeverda til denne personen som kjem til uttrykk. Dernest må vi finne ut om utsegna i tillegg kan seie noko rimeleg korrekt og presist om det som blir omtalt. Vi må også skilje utsegner om fortida og samtida frå utsegner om framtida, også innanfor ei og same tekst eller ein og same historiske leivning. Utsegner om framtida kan vi ikkje bruke som kjelde til kva som har hendt. Lover og påbod Også lover og påbod er upålitelege som utsegner om korleis ting faktisk var. Ved ein veg kan det for eksempel stå eit skilt med «Senk farten! Barna våre leikar her!». Vi kan ikkje dermed gå ut frå at alle kjører seint i den vegen tvert imot: det må ha vore ein grunn til at skiltet kom opp, og den grunnen kan ha vore at farten på bilane har vore eit problem. Slik er det med lover, påbod og oppmodingar i historia også. Desse utsegnene ønskjer å påverke eller endre åtferda og handlingane til menneska. Men vi kan ikkje berre ved hjelp av denne kjelda vite i kva grad menneska faktisk endra åtferd og handlingar. Derimot kan desse kjeldene seie noko om den som laga lova, påbodet, befalinga eller oppmodinga, om kva desse personane oppfatta som eit problem, og om kva dei ønskte skulle skje. Eit eksempel kan du sjå i kjelda under. Det er eit utdrag frå ei dansk etikettebok (ei bok om skikk og bruk) frå 1930: Konfirmander og Konfirmandinder gjør klogt i ved deres Konfirmationsmiddag kun at nippe til Glasserne. Unge Mennesker burde overhovedet ikke faa sterke Drikke før deres fyldte 18 Aar. Heller ikke er det nødvendig, at Konfirmanden straks efter Bordet tænder en fed Cigar. Ikke fordi han ikke kan taale den, thi i Regelen har han længe røget i Smug, men for ikke at blive latterlig. Lad ham nøjes med en Cigaret, der staar bedre til hans Alder og Størrelse. Vinding og Heft. Omgang med Mennesker. København 1930 Slike kjelder seier mykje om synet til forfattaren, og kanskje noko om kva ideal dei som kjøpte slike bøker, hadde. Dei kan derimot ikkje seie noko sikkert om kva som var vanleg blant danske konfirmantar rundt Kjeldegransking ein framgangmåte I skjemaet under ser du gangen i ei kjeldegransking. Vi har laga dette skjemaet for at du skal kunne kopiere det og bruke det kvar gong du arbeider med ei kjelde. No skal vi forklare framgangsmåten steg for steg. KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 4

5 Kjeldebruk og kjeldegransking ein framgangsmåte Kva slags leivning er dette? Naturlandskap, bygning, klesplagg, bruksgjenstand, måleri, fotografi, bok osv.? Er leivningen som kjelde stum eller talande? Er leivningen talande og har ei eller fleire beretningar? Er beretningane deskriptive (beskrivande) eller normative (vurderande, for eksempel lover, påbod, reglar og oppmodingar)? Kvar og når er leivningen frå? Kva er opphavsstaden og opphavstida til leivningen? Kva er bruksstaden og brukstida til leivningen? Kva fortel leivningen om? Kva seier leivningen om opphavssituasjonen, det vil seie om dei historiske forholda som skapte dette materialet? Kva fortel leivningen direkte om opphavspersonen? Kor påliteleg er leivningen som historisk kjelde? Er kjelda ekte? Er kjelda rett datert og lokalisert? Er kjelda eventuelt rett omsett? Er kjelda fullstendig, eller er ho redigert? Kva kan ein leivning fortelje jamvel om han skulle vise seg å vere lite påliteleg og kanskje falsk? Dersom leivningen har ei eller fleire beretningar: Kor nær i tid er kjelda til det ho fortel om? Er det eit augevitne som fortel, eller er det ei andrehandsberetning? Kva slags rolle har opphavspersonen i høve til det beretninga dreiar seg om? Kor sannsynleg er innhaldet i kjelda? Er det indre samanheng i kjelda? Samsvarer kjelda med andre uavhengige kjelder? Kva fortel beretninga sjølv om fortida, det vil seie om det eller den som blir omtalt? Kva kan beretninga(ne) brukast som kjelde til kunnskap om? Kor nyttig er kjeldematerialet? Kor nyttig er kjeldematerialet når det gjeld å gi svar på eller kaste lys over problemstillinga di? Kva samanhengar kan den informasjonen kjelda gir om fortida, setjast inn i? Kva slags leivning er dette? Når vi identifiserer ein leivning som kjelde, må vi finne ut kva denne leivningen faktisk er. Er det ein gjenstand, må vi finne ut kva slags gjenstand det er, og kva han blei brukt til. Er det ei tekst, må vi finne ut kva slags tekst det er ein avisreportasje, eit rettsdokument, eit privat brev, eit møtereferat, ei folketeljing, eit testament, ein konfirmasjonssong, ein nekrolog osv. Det vi finn ut, er med på å avgjere kor påliteleg teksta er. Vi må også vur- KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 5

6 dere nøye om noko tyder på at den moglege kjelda ikkje er ekte. Kvar og når er leivningen frå? Her gjeld det å få plassert leivningen i tid og rom. Først må vi lokalisere han. Kvar har han oppstått, og kvar har han eventuelt blitt brukt? Ein gjenstand du vil undersøkje, kan vere produsert i England, men har vore brukt fleire stader i Noreg. I tillegg til å finne den geografiske staden så presist som råd er, bør du også beskrive den sosiale lokaliseringa. Kva slags person eller kva slags sosial eller etnisk gruppe har laga eller brukt han? Vaksne eller barn, menn eller kvinner? Når vi lokaliserer ei kjelde, granskar vi henne som leivning. Eit brev, eit møtereferat eller eit testament kan innehalde opplysningar om kvar det er blitt til. Deretter må vi datere leivningen så nøyaktig som råd er. Vi må finne ut når han blei laga, og eventuelt når han blei brukt. Men leivningen kan også ha innslag av beretningar som kan hjelpe oss. Det kan vere skrive ein dato på han, og innhaldet i tekster kan fortelje om når dei er blitt til. Vi må samanlikne dei opplysningane leivningen gir oss om plassering i tid og rom, med dei opplysningane beretninga gir. Kva fortel leivningen om? Når vi tolkar ein leivning, spør vi kva han fortel om. Kva seier teksta om den personen som har produsert henne? Kva fortel ho om opphavssituasjonen? Dernest ser vi om leivningen inneheld beretningar, og så tolkar vi innhaldet i dei. Kor påliteleg er leivningen som kjelde? Spørsmålet om kor påliteleg ei kjelde er, er eit særleg kritisk punkt i kjeldegransking. Når vi bruker ein leivning som kjelde, stiller vi spørsmål ved kor påliteleg han er: Er han ekte? Har vi plassert han på rett stad til rett tid? Er opphavspersonen den ho eller han gir seg ut for å vere? Kan det vere grunnar til at opphavspersonen i kjelda framstår på ein annan måte enn vedkommande elles gjer? Kor påliteleg er beretninga som kjelde? Når vi finn beretningar i ein leivning, må vi stille enda fleire kritiske spørsmål. Dei viktigaste kjeldekritiske spørsmåla kan samlast i punkta under: Nærleik i tid? Minnet vårt blir gradvis svakare di lenger vi fjernar oss frå det vi skal hugse. Du hugsar kanskje hovudpunkta i nyheitene sist veke, men ikkje i nyheitene for eitt år sidan. Det vi hugsar, blir også påverka av det som har hendt seinare. Eit eksempel: Etter at Tyskland okkuperte Noreg våren 1940, og kongen og regjeringa flykta, var dei fleste innstilte på å samarbeide for å hindre matmangel og tap av menneskeliv. Eit par år seinare tok fleire til å gjere motstand i form av protestar og haldningskamp. Motstanden mot okkupanten auka etter kvart som det var klart at Tyskland ville tape krigen. I 1945 var det få som hugsa, eller ønskte å hugse, at dei fem år tidlegare hadde satsa på å samarbeide. Har vi to kjelder som seier imot kvarandre, kan nærleik i tid forklare skilnaden. Det vanlege er at kjelder blir meir detaljerte og presise di nærmare dei er hendinga i tid, og meir omtrentlege og upresise di større avstanden i tid er. Augevitneberetning eller andrehandsberetning? Vi skil også mellom augevitneberetningar og andrehandsberetningar. I ei andrehandsberetning har ikkje den som fortel, vore til stades og observert det han eller ho fortel om, men refererer informasjon han eller ho har fått av andre eller frå andre KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 6

7 kjelder. Augevitneberetningar er oftast langt meir pålitelege. Presisjonen blir mindre og feila fleire di lenger ut i overleveringskjeda vi kjem. Merk at ei og same kjelde kan vere augevitneberetning om visse hendingar eller forhold og andrehandsberetning om andre. Merk deg også: Det er ikkje slik at andrehandsberetningar utan vidare er dårlegare enn beretningar frå augevitne, for folk har ulik evne til å observere og hugse. Ei munnleg beretning frå ein som var til stades som augevitne, kan vere prega av dårleg kunnskap om emnet, samanlikna med andrehandsberetningar bygde på opplysningar som blei skrivne ned der og da. Derfor kan dei også ha ulik grad av detaljar og presisjon, avhengig av kor store kunnskapar den som fortel, har om det som blir fortalt. Eit eksempel: Det eit augevitne kallar «mykje fisk», kan ei andrehandskjelde som har snakka med kona til protokollføraren i fiskemottaket, kalle «femti tønner sild». Ver også merksam på ein feil som mange gjer: Dei tenkjer at kjelder som fortel om noko som skjedde i samtida, må vere augevitneskildringar. Slik er det ikkje. Primærkjelde eller sekundærkjelde? Primærkjelder er det eldste historiske materialet, originale gjenstandar og tekster, som kan svare på spørsmål vi arbeider med. Desse kjeldene har som regel hatt ein avgrensa og bestemt funksjon i fortida og har ikkje i første rekkje blitt til med tanke på ettertida. Dei er råmaterialet som sekundærkjeldene byggjer på. Sekundærkjelder er omarbeidde eller attfortalde framstillingar av historiske forhold. Dei kan vere munnlege eller skriftlege, og dei kan også finnast i form av tabellar, statistikk og liknande. Mange sekundærkjelder, som historiebøker og lærebøker, byggjer berre på andre sekundærkjelder. Men ny historisk kunnskap vil ofte vere avhengig av at historikaren finn nye primærkjelder eller tolkar kjende primærkjelder på ein ny måte. I undervisning er det ofte avskrifter, omsetjingar, kopiar eller bilete av primærkjeldene vi bruker. Eit viktig kjeldekritisk spørsmål er da om dette historiske materialet er korrekt skrive av, omsett, attfortalt eller avfotografert. I Arbeidsportal finn du mange kopiar og bilete av primærkjelder. Grunnteksta i læreboka, eller i andre historiebøker, er derimot ei sekundærkjelde når du bruker henne til å svare på faglege spørsmål. Mange av kompetansemåla i læreplanen seier at du skal lage framstillingar. Da kan det vere nyttig å bruke skiljet mellom primær- og sekundærkjelder. Mange har erfart at det blir langt meir interessant, og også lettare, å lage ei sjølvstendig framstilling av eit emne når ein byggjer på primærkjelder og bruker sekundærkjelder som referansebøker for å plassere emnet i ein større samanheng. Kva rolle spelar opphavspersonen? Opphavspersonen kan vere part i saka som han eller ho fortel om. Opphavspersonen kan vere sterkt subjektiv eller ha sterke kjensler og interesser involverte, og framstiller det han eller ho fortel om, sett frå denne ståstaden. Fleire forhold kan farge beretningar og må vurderast når ein granskar ei beretning som kjelde: Kvar var den som fortel, fysisk plassert i høve til hendinga han eller ho fortel om? Åra under den første verdskrigen i Noreg, for eksempel, vil sjå ulike ut alt etter om ein opplevde dei som sjømann, arbeidarhusmor, aksjespekulant eller utanriksminister. Kva slags tilstand var vedkommande i da han eller ho observerte? Var vedkommande merksam og konsentrert, eller utsliten, trøytt eller sjuk? Eit vitnemål om hendingar under ein KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 7

8 koleraepidemi kan vere usikkert dersom den som fortel, sjølv var sjuk. Kva interesse kan den som fortel, ha i å framstille hendingane på ein bestemt måte? Den som fortel, kan ha eit bevisst eller ubevisst ønske om å rettferdiggjere seg sjølv. Kva slags situasjon var vedkommande i da han eller ho fortalde? Er dette ei frivillig beretning, eller er det ei beretning gitt under tvang eller under ein situasjon som kan få konsekvensar for den som fortel? Eller var vedkommande i ein situasjon der folk ordlegg seg på bestemte måtar, slik ein gjer for eksempel i eit minneord over ein avdød eller i ein hyllingstale ved eit festleg høve? Dersom vi reknar med at situasjonen, rolla eller eigeninteressa til opphavspersonen kan ha vore avgjerande for kva som blir observert, og for korleis det blir fortalt, er det viktig å samanlikne med andre kjelder som ser saka gjennom andre auge. Ein «utanforståande» tilskodar er oftast meir presis enn ein som har interesser og omdømme å forsvare. Men hugs: Det at ei kjelde er subjektiv, vil ikkje seie at ho er verdilaus. Ofte får vi da innsikt i heilt andre forhold enn det ein nøktern, sakleg og utanforståande reporter ville ha fått innblikk i. Kor sannsynleg er kjelda? Når vi vurderer kor sannsynleg det er at det som blir fortalt i beretninga, kan ha skjedd, bruker vi fornuft og logisk evne saman med forkunnskapane våre. Kor sannsynleg beretninga er, må alltid vurderast mot dei andre punkta om kva som gjer ei kjelde påliteleg. Vi må også hugse på at om delar av ei beretning kan vere usannsynlege, er det ikkje sikkert at heile beretninga er det. Ofte kan det vere snakk om gradar av sannsyn. Indre samanheng i kjeldematerialet? Av og til kjem vi ut for beretningar som motseier seg sjølve. Beretninga heng kanskje ikkje logisk saman, eller ho har innslag som undergrev eller dreg i tvil påstandane elles i beretninga. Da vil ho framstå som mindre påliteleg. Samsvar med andre kjelder? Ei beretning synest meir påliteleg dersom andre kjelder stadfestar den framstillinga beretninga gir av saka. Der det er store skilnader frå andre kjelder, må vi gjere greie for skilnadene. Kor nyttig er kjeldematerialet? Når vi vurderer nytten av kjeldematerialet, vurderer vi alltid nytten ut frå dei oppgåvene vi arbeider med. Leivningar og beretningar kan seie mykje om mangt, men det er ikkje sikkert dei seier noko nyttig om akkurat det vi vil vite noko om, eller om det oppgåva di går ut på. Derfor må nytteverdien av eit kjeldemateriale vurderast for kvart einskilt tilfelle eller kvar einskild oppgåve. Kva samanhengar kan kjelda setjast inn i? Å setje kjelda inn i ein samanheng vil seie å vurdere kva tema eller problemstillingar kjelda kan medverke til å kaste lys over. Ei kjelde kan setjast inn i og vere nyttig i fleire ulike samanhengar. Kommenterte kjeldeoppgåver Kjelde 1: Annonse om 17. mai-arrangement Denne kjelda skal vi gjennomgå etter kjeldegranskingsskjemaet. KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 8

9 Kva er dette? Leivningen er ein avisannonse frå arbeidarpartiavisa Socialdemokraten. Leivningen har noko å melde, men inneheld ingen historiske beretningar. Dersom vi skal vi finne ut noko om arbeidarrørsla rundt 1920, kan denne leivningen vere ei kjelde. Kvar og når blei kjelda til? Vi har ikkje opphavsdato for denne annonsen, men vi kan gå ut frå at han er trykt i avisa kort tid før 17. mai 1922, sidan han er annonse for eit arrangement den dagen. Kva fortel kjelda om? Kjelda fortel om eit planlagt arbeidarstemne på Ekeberg utanfor Kristiania sentrum 17. mai. Det skal vere tale av Ole O. Lian. Ved å bruke andre kjelder kan vi få vite at Lian var ein sentral person i Arbeidarpartiet. Det er planlagt folkevisedans av barnelaget i arbeidarrørsla og musikk ved «Østre arbeidersamfunds musikforening». Ein kan kjøpe partimerket «røde roser» som politisk jakkemerke og souvenir frå stemnet. Den kommunistiske ungdommen skal gå i tog dit opp, og toget skal gå ut frå samlingsstaden til arbeidarrørsla, Youngstorget, klokka halv fire. Annonsen appellerer til all arbeidarungdom om å vere med og samle seg under det raude flagget, og til all annan ungdom og eldre i arbeidarrørsla om også å møtast på Ekeberg. Kor påliteleg er kjelda? Vi kan rekne kjelda som ganske påliteleg når det gjeld sjølve planlegginga av arrangementet, og dei synspunkta på forholdet mellom nasjonaldagen og arbeidarrørsla som kjem fram. Vi får derimot ikkje vite noko om diskusjonane bak arrangementet, eller om korleis det blei avvikla og kor mange som kom. Til det må vi bruke andre kjelder. Kanskje ein reportasje i Socialdemokraten eller i andre arbeidaraviser 18. mai? Kva nytte har vi av kjelda? Denne kjelda er nyttig når vi skal studere forholdet mellom arbeidarrørsla og det nasjonale i den mest radikale fasen av denne rørsla. Kjelda viser at arbeidarrørsla ville lage sine eigne arrangement på nasjonaldagen. Kjelda er også nyttig om vi skal seie noko om at det fanst eigne musikkforeiningar i arbeidarrørsla og eigne barnelag med eigen «dansarring». Det er interessant at desse barnelaga skulle danse folkevisedans, som er eit nasjonalt trekk. Var det fordi det var 17. mai? Eller var det fordi det var denne forma for dans barn kunne få til, og få lov til, i 1922? Eller var det andre grunnar? Kva samanhengar kan vi setje kjelda inn i? Vi kan setje kjelda i samanheng med utviklinga av arbeidarrørsla og dei ulike organisasjonane i denne rørsla, også innanfor kultur og fritid. Kjelda er særleg interessant ved at ho viser forholdet mellom arbeidarrørsla og markeringa av nasjonaldagen KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 9

10 17. mai. Kjelde 2: Norske forskarar møter samane Det kvakk i mig, da jeg paa en Reise nordover i Sommer traf til at se den første Fin, forud paa Dampskibs-Dækket, op under Lofot-Øerne: det Afstikkende i Dragten og det Lurvede ved Hverdags-Klæderne mindede altfor stærkt om de Vilde i Skilderi- Bøgerne. Kanskje den kjære Stockfleth* ikke kan sætte sig ind i, at Synet af en af hans Finner skulde gjøre et så uhyggeligt Indtryk; men jeg tilstaar, at det gjentog sig, da jeg senere paa Reisen saa den første Gamme og traadte ind i det første Flytte- Telt. Men hvor jeg kom til at synes godt om den samme Mand der forud paa Dækket, da jeg hadde talt med ham en Stund og fandt Mennesket i Finnen. Folkevennen. Kristiania 1863 *Stockfleth: Nils Stockfleth, misjonær i Finnemisjonen og ein av reiserettleiarane til Eilert Sundt i Nord-Noreg Kva er dette? Leivningen er ei tekst. Teksta er utdrag frå ein artikkel i bladet Folkevennen, eit blad som var oppteke av sosiale spørsmål og av folkelivet i Noreg. Artikkelen er skriven av Eilert Sundt, som var redaktør for bladet. Teksta har også ei beretning. Beretninga er frå ei av reisene Sundt gjorde i Nord-Noreg. Dersom du vil studere arbeida til Sundt eller synet på samar i denne tida, kan teksta vere ei kjelde. Kvar og når blei kjelda til? Teksta er frå Folkevennen 1863 og er utgitt i Kristiania. Vi veit ikkje om ho er skriven akkurat der, for Sundt reiste over heile landet. Han kan ha sendt rapporten med brev til hovudstaden, til folka som arbeidde i redaksjonen av bladet, eller han kan ha gjort redigeringa av heile bladet under reisa og så sendt det til Kristiania til trykking. Beretninga i teksta kan tyde på at denne teksta ikkje er skriven som ein rapport nordfrå, men at Sundt er tilbake frå reisa når han skriv rapporten. Det kjem ikkje klart fram kvar han er, men han er kanskje tilbake sørpå. Beretninga handlar om opplevingar «i sommer», altså sannsynlegvis sommaren Teksta er derfor truleg skriven ned nokre månader etter at hendingane skjedde. Kva fortel kjelda om? Leivningen: Leivningen viser oss at det fanst folkelivsgranskarar som Eilert Sundt, og at han reiste rundt og studerte folk. Leivningen fortel også at han skreiv om opplevingar frå desse reisene, mellom anna i bladet Folkevennen, slik at andre kunne lese det, og at andre var interesserte i det han skreiv. Vidare viser leivningen at det fanst dampbåtar i Nord-Noreg og misjonærar som Stockfleth som arbeidde blant samane. Leivningen viser også at det i samtida fanst «Skilderi- Bøger» med bilete av «vilde» folk. Desse bileta må ha vore skumle og skremmande, sidan Sundt, som var ein svært opplyst mann og interessert i kulturelt mangfald og i folk som var annleis, syntest dei første møta med samar på nært hald var uhyggelege og nifse. Kanskje dette seier noko om kor sterke fordommane kunne vere hos mindre opplyste menneske, som ikkje sjølve kjende samar, eller om kva slags kjensler andre som såg samar, kunne få. Men teksta viser også at Sundt var klar over sine eigne reaksjonar og kjensler og innsåg kvifor han reagerte som han gjorde. Ho viser at han ikkje lét seg skremme bort eller heldt avstand, men at han prøvde å komme i kontakt med samane KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 10

11 han møtte, for å bli kjend med dei. Kjelda vitnar om at Sundt greidde å skilje mellom på den eine sida førsteinntrykket av det som var framandt og eksotisk (og sine eigne førestellingar om «vilde» folk), og på den andre sida sine personlege erfaringar med einskildmenneska han møtte. Han framhevar at det er dei første møta med det som er annleis med samar, gammar og flyttetelt som er skremmande. Indirekte seier han derfor at ein ikkje må la seg styre av fordommar mot folkegrupper, men prøve å bli kjend med kvar einskild som menneske. Beretninga: Beretninga til Sundt seier at han reiste nordover sommaren 1863, og at han første gongen møtte ein same på dekket av ein dampbåt i Lofoten. Samen var annleis kledd enn dei andre om bord, og kvardagskleda hans var meir «lurvede». Sundt fortel at han blei skremd av det han såg, og at han igjen blei redd første gongen han såg ein gamme og eit flyttetelt. Men etter at han hadde snakka med samen på dekket, syntest han svært godt om han. Kor påliteleg er kjelda? Leivningen: Det er liten grunn til å tvile på at kjelda er ekte, og at det er Eilert Sundt som har skrive dette. Vi veit at det var slikt Sundt dreiv med, og vi veit at han redigerte bladet Folkevennen. Om vi samanliknar teksta med skrivemåten hans elles, ser vi at ho liknar. Beretninga: Beretninga har opplysningar av to typar: Opplysningar om kjensler, tankar og reaksjonar hos Sundt, og opplysningar om kvar han var og kva han såg. Det er vanskeleg å finne andre kjelder som kan dokumentere eller avkrefte korleis Eilert Sundt tenkte. Det er liten grunn til å tru at han skulle ønskje å rapportere usant om det. Opplysningane om reisa er lauselege og seier derfor ingen ting presist om tid og stad som det er grunn til å tvile på. Opplysningane om kva han såg, er heller ikkje detaljerte, men blir likevel pålitelege fordi vi veit at det var observasjon av folkelivet og lokale skikkar som var arbeidsfeltet hans. Beretninga er påliteleg om møtet hans med det samiske, men ho er ikkje ei beretning om korleis ting faktisk såg ut, eller om kva som elles hende. Kva nytte har vi av kjelda? Kjelda er nyttig som illustrasjon av førestellingar om «dei ville» og av fordommar i tida, og det er interessant å vite at jamvel ein person som Eilert Sundt var prega av slike førestellingar. Kjelda viser at han arbeidde for å komme forbi slike fordommar, og at han ville påverke andre til også å tenkje over fordommane og førestellingane sine. Men det siste går også fram av det meste Sundt skreiv, og av arbeidet hans. Teksta er nyttigare som kjelde til arbeidet som Sundt gjorde, og til korleis forskarar og folkelivsgranskarar «oppdaga» samane, enn som kjelde til det livet samar levde i tida. Kjelda seier eigentleg ingenting om samar, anna enn at dei hadde annleis klesdrakt, og at dei hadde gammar og flyttetelt. Kjelda seier ingenting om kva inntrykk samane hadde av møtet eller av Sundt. Kva samanheng kan vi setje kjelda inn i? Kjelda kan setjast i samanheng med folkelivsgranskinga midt på 1800-talet, der forskarane og granskarane «oppdaga» folket KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 11

12 og den mangesidige kulturen i landet. Den fremste av dei norske folkelivsgranskarane i tida var Eilert Sundt ( ), som vi reknar som den første norske sosiologen. Han gjorde fleire viktige studium av folkelivet i ulike delar av landet. I redigerte han også bladet Folkevennen. KJELDEBRUK OG KJELDEGRANSKING KAPITTEL 1 12

13 KAPITTEL 2 Kva er historie? Elevane skal kunne forklare kvifor historikarar og andre deler tidsløp inn i periodar, og diskutere kva kriterium som ligg til grunn for dette Historikarar er forma av det samfunnet og den tida dei lever i, og derfor forandrar også historieskrivinga seg. Det gjeld både kva emne historikarane interesserer seg for, kva periodar av fortida dei meiner det er viktig å kaste lys over, korleis dei oppfattar det som har skjedd, og kva dei vurderer som viktige tidsskilje i historia. Vil det seie at historia forandrar seg? Kva er eigentleg historie? Inn i historia 1 Historia om livet ditt er eit langt stykke mikrohistrie. Du har kanskje fundert over livshistoria di og prøvd å ordne og forklare litt for deg sjølv? Lag ei tidslinje der du merkjer av viktige hendingar og fasar i livet ditt. Prøv så å dele utviklinga inn i periodar, slik at kvar periode viser éin utviklingstendens. Kvifor har du sett skilje der du har sett dei? Kva område av livet ditt er dei ulike utviklingstendensane knytte til familie, venner, skole, interesser, lokalmiljø? 2 Kva fortel tidslinja di deg om det å framstille fortida? 3 Kva sider ved fortida har du lært mest om i historie- faget så langt om sentrale hendingar, viktige perso nar, politisk utvikling, økonomisk utvikling, korleis KVA ER HISTORIE KAPITTEL 2 13

14 levekåra til folk har endra seg, korleis kulturen har forandra seg, korleis tankeverda til folk har endra seg? Dersom du har lært mest om viktige personar og politisk utvikling, kan du tenkje deg kvifor du har lært om desse personane og hendingane? Grav i historia Under finn du to arbeidsopplegg. Bruk læreboka og kjeldene som følgjer etter arbeidsopplegga, når du svarer på oppgåvene. Periodisering 1 Kvifor deler historikarar og andre tidsløp inn i periodar? 2 Korleis deler forfattarane av Portal historia inn i perio- dar, og korleis grunngir dei denne periodiseringa? (Innleiingane til kvar del av læreboka seier noko om korleis forfattarane har tenkt.) 3 Under finn du ulike måtar å periodisere historia på. Korleis har desse historikarane eller forfattarane periodisert fortida? Kva kriterium ligg til grunn for desse måtane å periodisere på? (Er det for eksempel politikk, befolkning sutvikling, teknologiske forhold, tankestraumdrag eller andre forhold som ligg til grunn?) Er det skilnader og likskapar mellom dei ulike måtane å dele fortida inn i periodar på? Kjelde 1: Periodisering i ei miljøhistorie Dominerte i perioden Jegere og sankere Før f.kr. Jordbrukssamfunn f.kr e.kr. Kapitalisme og industri (i Europa) Smedsvig Hanssen mfl. Natur og mennesker: En miljøhistorie. Oslo 1996 Kjelde 2: Periodisering i ei lærebok i historie Eneveldets tidsalder (1600- og 1700-tallet) Revolusjonenes tidsalder ( ) Reaksjon og liberalisme ( ) Borgerlige revolusjoner og reformer ( ) Holmboe mfl. Gjennom tidene Verden Oslo 1983 Kjelde 3: Vendepunkt i historia Den paleolittiske revolusjon redskap Den neolittiske revolusjon jordbruk Den metallurgiske revolusjon jern Den urbane revolusjon sivilisasjon Den skriftspråklige revolusjon alfabet Den monoteistiske revolusjon religion KVA ER HISTORIE KAPITTEL 2 14

15 Den militære revolusjon Den geografiske revolusjon Den naturvitenskapelige revolusjon Den teknologiske revolusjon Den borgerlige revolusjon Den nasjonale revolusjon Den nasjonale revolusjon Den sosialistiske revolusjon krutt kompass teleskop industri folkestyre fedreland fedreland marxisme Hermansen. Tretten revolusjoner: En tematisk verdenshistorie. Høgskolen i Østfold 1999 Spørsmål til kjelde 1, 2 og 3: 1 Kva er grunnlaget for periodiseringa i kjelde 1? Kva trur du er grunnen til at forfattarane har valt denne inndelinga i boka si? 2 Kva er grunnlaget for periodiseringa i kjelde 2? Kva seier denne periodiseringa om kva fokus forfattarane har på historia? 3 Kva er ein revolusjon? Kva fortel den historiske framstil- linga i kjelde 3 om den historiske utviklinga? Er det noko som blir borte i ei slik framstilling? KVA ER HISTORIE KAPITTEL 2 15

16 KAPITTEL 3 Natur, teknologi og samfunn i tidlege tider Elevane skal kunne forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn finne og vurdere historisk materiale som kjelder og bruke det i historiske framstillingar Dei første menneska var jegerar og sankarar og nær knytte til naturen. Dei hadde enkle reiskapar. Det teknologiske nivået og det avhengige forholdet til naturen prega menneska og samfunna dei levde i. Når dei gjorde teknologien betre, kunne dei også utnytte naturen i større omfang, og samfunna dei levde i, blei meir siviliserte. Vi veit ein del om dei tidlegaste samfunna menneska levde i. Det kan vi takke arkeologar for. Men di lenger tilbake i tid vi går, di færre kjelder har vi å hente kunnskapar frå. Historikarar arbeider med kjelder og historielitteratur for å finne svar på problemstillingane dei arbeider med. Dei går ut frå ei hovudproblemstilling som er stor og open. For å gjere hovudproblemstillinga meir konkret stiller dei spørsmål til kvar kjelde og bruker underspørsmål som kan hjelpe dei til å kaste lys over hovudproblemstillinga. I arbeidsopplegget under finn du ei hovudproblemstilling. Spørsmålet som blir stilt, er korleis dei første menneska brukte dei naturressursane og den teknologien dei hadde, og korleis denne bruken prega menneska og samfunna deira. For at du skal kunne svare på spørsmålet, har vi laga nokre underproblemstillingar for deg. Vi har også funne fram til historiske kjelder som kan hjelpe deg når du skal svare på problemstillingane. NATUR, TEKNOLOGI OG SAMFUNN I TIDLEGE TIDER KAPITTEL 3 16

17 Inn i historia 1 Når levde dei første menneska? Kvar levde dei? 2 Kva veit du om korleis dei første menneska levde? Kva levde dei av? Kva slags reiskapar hadde dei? 3 Kan du finne eksempel på at teknologi har gjort livsvilkåra for menneska betre? Kan du finne eksempel på at teknolo gi har medverka til å øydeleggje livsvilkåra for menneska? 4 Marker kjerneområda for framveksten av jordbruk på eit verdskart, kart 1 på side 000. Skraver dei områda som omfatta elvekulturane. Grav i historia Hovudproblemstilling: Korleis forma naturressursar og teknologisk utvikling jeger- og sankarsamfunna, dei første jordbrukssamfunna og dei første sivilisasjonane? Underproblemstillingar: 1 Korleis utnytta dei første menneska naturgrunnlaget, og kva slags reiskapar hadde dei? 2 Kva slags kjelder har vi om reiskapane som dei første menneska hadde? 3 Kva var årsakene til og konsekvensane av jordbruksrevolusjonen? 4 Korleis var jeger- og sankarsamfunna, jordbrukssamfunna og dei første sivilisasjonane organiserte? Korleis var desse samfunna ulike? Kva trur du er årsakene til skilnadene? 5 Er det nokon samanheng mellom måten menneska utnytta naturen på, og måten samfunnet deira var organisert på? Kva trur du er årsakene til skilnadene? 6 Kva er skilnadene mellom utnyttinga av naturressursar i dei ulike samfunnstypane? Forklar kvifor elvekulturane var tributtsamfunn og sivilisasjonar. Korleis utnytta elvekulturane naturressursar og teknologi? Kva konsekvensar for samfunnsorganiseringa fekk måten elvekulturane utnytta naturressursar og teknologi på? Kjelde 1: Årsaker til jordbruksrevolusjonen Det er ingen grunn til å tro at kulturplantene oppstod som resultat av at noen forutseende sankere bestemte seg for å drive planteforedling. De kom nok heller som et utilsiktet resultat av at mennesket innrettet seg annerledes i naturen. Vi regner med at jegere og sankere ikke ble bønder uten at de var nødt til det. Det som kunne tvinge fram en slik omlegging, var i første rekke en forverring av naturforholdene og en voksende befolkning som la sterkt press på planteressursene i området. Slikt press kunne også oppstå på andre måter. Forskjellige forhold kunne skape befolkningskonsentrasjoner i enkelte områder, slik at det oppsto knapphet på ettertraktede matvarer. Politisk usikkerhet kunne føre til at folk flyttet tettere sammen. [ ] Jordbruk som aktivitet startet med dyrking av ville planter, og det var disse aktivitetene som resulterte i fremvekst av foredlede planteslag. Håland mfl. I begynnelsen. Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner. Oslo I Helle mfl., red.. Aschehougs verdenshistorie bd. 1. Oslo 1983 Spørsmål til kjelde 1: 1 Korleis forklarer forfattaren utviklinga i jordbruket? 2 Er årsakene naturbestemte, eller er det andre årsaker det blir lagt vekt på? 3 Korleis stemmer forklaringa i kjelde 2 med den forklar- inga som læreboka gir? 4 Kva meiner du er den beste forklaringa på kvifor men- NATUR, TEKNOLOGI OG SAMFUNN I TIDLEGE TIDER KAPITTEL 3 17

18 neska begynte med jordbruk? Grunngi svaret. Kjelde 2: Arbeidsdeling mellom kjønna Arbeidsdeling mellom kjønnene F HF N HM M Indeks % F HF N HM M Indeks % Bearbeiding av plantekost ,3 Matlaging ,7 Henting av vann ,4 Tøyvask ,0 Spinning ,4 Produksjon av melkeprodukter ,7 Keramikkproduksjon ,9 Tilberedning av drikke ,8 Tøyframstilling ,6 Innsamling av brensel ,8 Veving ,5 Konservering av fisk og kjøtt ,1 Pass av mindre husdyr ,1 Teppeknytting ,4 Bæring av tunge byrder ,7 Korgfletting ,5 Melking ,2 Innhøsting ,0 Planting og såing ,6 Jordbearbeiding ,9 Husbygging ,6 Stell av store dyr ,6 Fiske ,3 Jordrydding ,5 Slakting ,7 Steinarbeid ,1 Fuglejakt ,7 Trearbeid ,2 Jakt ,7 Hogst ,6 Metallarbeid a Fangst av store havdyr ,2 0,0 F = Ren kvinneaktivitet. HF = Hovedsaklig kvinneaktivitet. N = Likt fordelt mellom begge kjønn. M = Ren mannsaktivitet. HM = Hovedsaklig mannsaktivitet. Indeks angir i prosent i hvilken grad det dreier seg om kvinnearbeid. Blom, red. Cappelens kvinnehistorie, bd. 1. Oslo 1992 Lærarbeid ,8 NATUR, TEKNOLOGI OG SAMFUNN I TIDLEGE TIDER KAPITTEL 3 18

19 Spørsmål til kjelde 2: 1 Kva fortel tabellen over om kva som er typisk kvinnearbeid og typisk mannsarbeid? 2 Kva slags arbeid er det utelukka for kvinner å gjere? Og for menn? 3 Kva slags arbeid er i størst grad både manns- og kvinnearbeid? 4 Denne tabellen byggjer på materiale frå jeger- og sankar samfunn som har eksistert opp til i dag, og som eksisterer framleis. Kan han da seie oss noko om korleis jegerar og sankarar levde for fleire tusen år sidan? Kvifor/kvifor ikkje? 5 Gi ei vurdering av nytten av denne kjelda. Når du skal vur dere nytten, må du komme inn på kva kjelda faktisk fortel noko om, og kva ho kanskje kan fortelje oss noko om. NATUR, TEKNOLOGI OG SAMFUNN I TIDLEGE TIDER KAPITTEL 3 19

20 KAPITTEL 4 Arven frå antikken? Elevane skal kunne samanlikne to eller fleire antikke samfunn og diskutere kva antikken har hatt å seie for moderne politikk, arkitektur eller annan kunst I dette arbeidsopplegget skal vi prøve å halde tre tankar i hovudet på ein gong: Hellas, Romarriket og det moderne samfunnet, det vil seie verda i dag. Da må vi bruke det som blir kalla komparativ metode eller samanlikning. Vi skal samanlikne forholda i Hellas med forholda i Romarriket på ein del område, og deretter skal vi sjå på om dei to antikke samfunna har påverka det samfunnet vi lever i. Når du samanliknar, gjeld det ikkje berre å finne så mange likskapar som råd er. Å finne skilnadene er like viktig. Vi har valt ut tre område ved dei ant-ikke samfunna i Hellas og Roma som du skal setje deg inn i og samanlikne. Først: Korleis blei Hellas og Romarriket styrte? Neste spørsmål er kvifor Athen og Roma mista den makta dei hadde. Til slutt skal du lære meir om arkitektur. Heile tida skal du dra linjer frå antikken og fram til i dag. Bruk læreboka og kjeldene når du arbeider med oppgåvene. ARVEN FRÅ ANTIKKEN KAPITTEL 4 20

21 Inn i historia 1 Kan du finne ord, omgrep og uttrykk frå antikken som er i bruk i dag? Grav i historia Styreformer i Athen og Roma 1 Gjer greie for korleis Athen og Roma blei styrte. 2 Samanlikn styreformene i Athen og Roma. Kva likskapar og skilnader finn du? 3 Samanlikn det greske demokratiet med det norske i dag. Kva likskapar og skilnader finn du? Kjelde 1: Styreformer Under finn du ei oversikt over ulike styreformer og kva som kjenneteiknar dei. Dei fleste samfunn har opp gjennom historia hatt ulike styreformer. Det gjeld også dei greske bystatane og områda som Romarriket dekte. Studer oversikta og bruk henne til å svare på spørsmåla. Monarki Stat styrt av ein konge Makta er arveleg Somme herskarar hevdar dei er guddommelege Praktisert i Mykene Aristokrati Stat styrt av eit aristokrati Makta er arveleg og knytt til jordeigedom Sosial status og rikdom stadfestar herskarens autoritet Praktisert i Athen Oligarki Stat styrt av ei lita gruppe innbyggjarar Makt knytt til rikdom Herskarane kontrollerer det militære Praktisert i Sparta Direkte demokrati Stat styrt av innbyggjarane Makt knytt til borgarskap Fleirtalet bestemmer Praktisert i Athen Spørsmål til kjelde 1: 1 Kva ulike styreformer har Athen hatt i den perioden kapittelet dekkjer? 2 Kva styreformer har dei andre greske bystatane hatt? 3 Kva styreformer har Roma og Romarriket i denne perioden? 4 Kva fordelar og ulemper ser du ved dei ulike styre- formene? ARVEN FRÅ ANTIKKEN KAPITTEL 4 21

22 Kjelde 2: Perikles taler Den athenske statsmannen Perikles levde mellom 493 og 429 f.kr. Frå 440 til han døydde var han den faktiske leiaren i Athen. Gjennom embetet som strateg hadde han formell makt, og med talegåvene sine fekk han kontroll over folkeforsamlinga, som gav han reell makt. Grunnlaget for populariteten var lagt gjennom reformer, for eksempel utvida rett til å ha dei høgaste embeta, og godtgjersle for å vere med i juryar og rådsforsamlingar. Perikles arbeidde også for å byggje opp flåten, gjennom det deliske sjøforbundet. Denne verksemda gav arbeid til mange og sikra korntilførselen. Slik fekk han også støtte hos folket. Den greske historikaren Tukydid (ca f.kr.) har i verket sitt om peloponneskrigen teke med ein tale som Perikles skal ha halde over athenarar som var falne i krigen: Vi har en statsform som ikke etterligner skikk og bruk hos andre; vi er snarere et eksempel for andre folk. Vår statsform har navnet demokrati, siden flertallet og ikke et mindretall har makten. I privatlivet har alle som én de samme rettigheter, og når det gjelder den respekt som vises en mann, er det ikke stand og byrd, men personlig dyktighet som bestemmer den, og det er hans personlige dyktighet som bestemmer hans plass i statsstyret. Små kår og lav ætt nedsetter ham ikke i borgernes øyne, og hindrer ham ikke i å gjøre noe godt og gagnlig for staten. [ ] Vi elsker kunsten uten å miste sansen for måtehold; vi dyrker visdommen uten derved å bli bløtaktige. Vi ser ikke på rikdom som noe å skryte av, men som et middel til å ofre noe for staten. Fattigdom er det ingen skam å vedkjenne seg, men verre er det ikke å prøve å arbeide seg ut av den. Hos en og samme mann finner en sans for hjemmeliv og statsliv. Om vi enn i privatlivet kan ha forskjellig yrke, så har vi alle god rede på politikk. Vi athenere er nemlig det eneste folk som regner en mann for udugelig hvis han ikke har politiske interesser; vi nøyer oss ikke med å kalle en slik mann for en rolig og fredelig borger. Vi dømmer selv om sakene, eller setter oss i det minste inn i dem, og vi mener ikke at ordskifte svekker handlekraften, men snarere at det kan være skadelig å handle før en har drøftet saken og fått klarhet over den. Vår stat er kort sagt en skole til oppdragelse for Hellas, og hver enkelt borger blant oss behersker, synes jeg, de fleste av livets områder med dyktighet og takt. For et slikt fedreland er det altså disse edle menn er falt i striden, og det sømmer seg at hver av oss overlevende er beredt til å bringe det samme offer. Moen. Historien i nærlys. Epokesamling. Oslo Spørsmål til kjelde 2: 1 Korleis meiner Perikles at athenarane skil seg ut frå andre folk? Stemmer det han seier, med det du veit om det athenske demokratiet? 2 Kva veit du om korleis denne kjelda har blitt til? Har Tukydid hørt talen? Har han fått talen referert? Kva har svaret på desse spørsmåla å seie for kor påliteleg vi kan rekne med at kjelda er? 3 Kjelda er ein tale over soldatar som har falle i krigen. Dersom vi går ut frå at innhaldet er påliteleg og korrekt, altså at Perikles faktisk har sagt dette, kan vi dermed stole på at innhaldet i talen er sant? Kva er formålet med å halde talen? Grunngi svaret ditt. 4 Kva fortel kjelda om Perikles? Og kva fortel ho om korleis Tukydid ser på Perikles og på athenarane? Kjelde 3: Frå sjølvbiografien til Augustus Kapittel 1 Nitten år gammel samlet jeg en hær på eget initiativ og egen bekostning. Ved hjelp av den befridde jeg staten, som var un- ARVEN FRÅ ANTIKKEN KAPITTEL 4 22

23 dertrykt av et klikkvelde. Derfor valgte senatet meg med hedrende vedtak til medlem under Gaius Pansas og Aulus Hirtius konsulat. Jeg fikk rett til å stemme sammen med konsulatene og full militær myndighet. Senatet påla meg med pretors rang å sørge for statens sikkerhet sammen med konsulene. Men da begge konsulene var falt i krigen, valgte folket meg til konsul samme år, og også som triumvir for å ordne staten. Frå Den guddommelege Augustus bedrifter (Res Gesta Divi Augusti), skriven kort tid før Augustus døydde i 14 e.kr. Her henta frå Krag. By og imperium.. Oslo 1977 Spørsmål til kjelde 3: 1 Korleis framstiller Augustus vegen sin til makta? 2 Korleis er vegen hans til makta framstilt i læreboka? Kan du gi grunnar til eventuelle skilnader? 3 Korleis fungerte styret av Romarriket under Augustus? 4 Kva for nokre av styreformene i tabellen i kjelde 1 passar til det Augustus skriv? Kvifor gjekk det gale for athenarane og romarane til slutt? Både Hellas og Romarriket dominerte store område. Begge hadde godt organiserte statar og store inntekter. Likevel mista begge sivilisasjonane den dominerande stillinga si, og andre folkegrupper tok over. Korleis kunne det skje? I denne oppgåva skal du prøve å finne svar på nettopp dette spørsmålet. 1 Kvifor mista Athen sin dominerande posisjon? Ta for deg politiske årsaker sosiale årsaker økonomiske årsaker militære årsaker utløysande årsaker Set opp ein tabell med utgangspunkt i informasjonen du finn i læreboka og i kjelde 1 under. 2 Det finst mange teoriar om kvifor Romarriket gjekk i oppløysing. Under finn du to kjelder som er utdrag frå to lærebøker i historie. Bruk desse kjeldene og læreboka di og lag eit tilsvarande skjema for Athen. 3 Samanlikn dei to tabellane. Er det skilnader i årsakene til at dei to sivilisasjonane gjekk under? I tilfelle kva skilnader? Er det ytre eller indre årsaker som dominerer? Kjelde 1: Nedgangen for dei greske bystatane Kjelda er to utdrag frå to ulike lærebøker i historie. Borgerretten berodde på at mannen hadde nok jord til å betale sin del av fellesmåltidene. Imidlertid var det en tendens til at jord ble samlet på færre og færre hender hvis utviklingen fikk gå som den ville. [ ] I Sparta som ellers i antikken var jord den eiendommen som ga mest prestisje, slik at den som hadde rettslig adgang til å eie jord, gjerne brukte ledige midler til å skaffe seg mer jord. Men mer jord til noen betydde lite jord og tap av borgerrett for andre spartanere. [ ] I 397 var det et komplott der menn fra uprivilegerte grupper gikk sammen mot makthaverne. «Når det ble tale om spartanerne (fullborgerne) blant dem, kunne ingen skjule at han gjerne ville ete dem rå,» sier Xenofon. Men komplottet ble avslørt og de sammensvorne fikk sin grusomme straff. Slik var altså det Sparta som led nederlag i 371. Schreiner. Antikkens historie. Oslo 1992 [ ] gikk spartanerne til angrep i år 431 f.kr. Det utløste en krig som ble langt mer langvarig, brutal og destruktiv enn noen tidligere gresk krig. Da athenerne måtte gi seg kort før hundreårsskiftet, var befolkningen halvert, og økonomien lå i ruin- ARVEN FRÅ ANTIKKEN KAPITTEL 4 23

24 er. Av Spartas stolte hoplitthær var det bare 2000 mann tilbake. Denne krigen fikk historisk betydning fordi den ble ødeleggende for både Sparta og Athen. De blodige begivenhetene førte til stadig nye kriger. Den greske fellesskapsfølelsen som hadde lagt grunnlaget for seieren over perserne, gikk tapt, og dermed lå de greske bystatene åpne for erobring utenfra. Benedictow. Veier til vår tid. Verdenshistorie før Oslo 2. utg 1997 Kjelde 2: Teoriar om årsakene til nedgangen og undergangen for Romarriket Kjelda er eit utdrag frå ei lærebok i historie for vidaregåande opplæring. Med Romerrikets fall gikk et stort verdensrike under, og oldtiden sluttet. Mange historikere har derfor vært opptatt av å prøve å forklare hvorfor Romerriket falt. Det første forsøket ble gjort av den engelske forskeren Gibbon (1780). Han så på nedgangen som et resultat av hemningsløs erobring. Rikdommen modnet forfallet i befolkningen; de seierrike soldatene overtok de fremmedes laster, senere undertrykte de republikkens frihet og etterpå selve keiserembetet. Andre historikere har pekt på at sentralregjeringen ble svekket der det var en rivalisering om keiserembetet, og keisere ble avsatt og innsatt etter hærens ønsker. Noen historikere har pekt på en annen, dypereliggende årsak til Romerrikets fall, nemlig slaveholdet og den lave produktiviteten i riket. Andre har hevdet at rikets fall ikke kan forklares ut fra klare dypereliggende årsaker, men at det skyldes en serie med tilfeldige hendelser: uheldige nederlag i slag, uheldige dødsfall osv. Noen historikere har hevdet at den romerske sivilisasjonen ikke døde en naturlig død, den ble myrdet; samfunnet var fremdeles sterkt nok under det nye keiserdømmet i Konstantinopel. Men de germanske angrepene gjennom lang tid ødela økonomien og det politiske samholdet i Romerriket. Holden mfl. Gjennom tidene 1. Oslo Kjelde 3: Romarriket blir eit militærdiktatur Dette er også eit utdrag frå ei lærebok i historie for vidaregåande opplæring. I 180 e.kr. var den mer enn 200 år lange fredsperioden langs grensene over. Romerriket ble nå angrepet fra flere kanter. Ved Donau gikk barbariske folkestammer (germanere) til angrep, og i Lilleasia angrep parterne. Store hærstyrker måtte utrustes for å slå tilbake disse angrepene. Det kostet store summer. De offentlige utgiftene økte også av andre grunner. Keisernes forbruk til praktbygg og til den overdådige livsførselen ved hoffet steg og steg. Samtidig var den administrative staben av embetsmenn som hadde ansvaret for styret av keiserriket, blitt den største statlige utgiftsposten etter hæren. Inntektene økte derimot ikke. Det var slutt på erobringene, og følgelig kom det heller ingen nye slaver eller skatter fra nye provinser. Produksjonen innenfor riket kunne ikke økes, og mangelen på slaver førte til at prisen på arbeidskraft steg. Denne ubalansen i økonomien gav seg utslag blant annet i at varene ble dyrere og dyrere. Selv om keiseren innførte lønnsog prisstopp, hjalp det ikke. Staten forsøkte å øke pengemengden ved å blande billig metall i sølvmyntene, men det virket bare til å forsterke inflasjonen. Samtidig begynte også folketallet å gå ned. Spesielt alvorlig ble det etter at Romerriket omkring 160 f.kr. ble rammet av en pestbølge som tok livet av flere millioner av rikets 70 millioner innbyggere. Det ble med andre ord færre til å betale skattebyrdene. Det politiske styringssystemet Augustus hadde bygd opp, principatet, holdt seg fram til omkring år 200, men i begynnelsen av 200-tallet brøt det hele sammen. Fra da av var det mektige generaler med kontroll over store hæravdelinger langs grensene som kjempet om keiserverdigheten, og den ene gen- ARVEN FRÅ ANTIKKEN KAPITTEL 4 24

Trykk her for å komme til neste side

Trykk her for å komme til neste side Dokumentet er organisert med bokmerke for at det skal være enklere for deg å finne fram. Dersom du ikke automatisk får opp bokmerkene, trykk på dette symbolet i menyen til venstre: Trykk her for å komme

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Bygginga av den athenske flåten, her også kalla «tremuren» Mellom dei to persiske felttoga (490 og 480 f.kr.) vart det funne ei rik sølvåre i Attika. Ho vart brukt til å utvikle den greske flåten, som

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering (veke) 33 40 Kontinenta og verdsdelar Arbeid med eit emne - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar Ole Røsholdt Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar ei fagbok om Gulatinget Nynorsk Mangschou Bergen 2009 INNLEIING Dette heftet er laga for å gi læraren nokre praktiske tips om korleis boka om Gulatinget

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer