Nr. 10. Dessember ESHA-konferansen i Roma side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 10. Dessember 2006 www.nslf.no. ESHA-konferansen i Roma side 4"

Transkript

1 Nr. 10 Dessember ESHA-konferansen i Roma side 4

2

3 Skole LEDEREN INNHOLD 4 Redaktørens tastetrykk 4 ESHA-konferansen Moralsk ledelse 10 Ledelse av endring 12 Skoleeierprisen til Gran kommune 13 Min anbefaling 14 Den europeiske dimensjon 16 Kick-off for utviklingsmål 18 NSLF-rektor med Bragepris 18 Tegneserie 20 På forbundssiden Spørrespalten Leserinnlegg: NSLF for hvem? Forside: Foto: Tormod Smedstad Vi er inne i årets siste måned og det nærmer seg slutten på mitt første år som forbundsleder i NSLF. Mange interessante saker har vært på dagsorden og det går ikke en dag uten at skole får sin del av oppmerksomheten i media. Det gjør vervet engasjerende og utfordrende; å være oppdatert og følge opp det som skjer på aktuelle områder krever aktiv innsats. NSLF har det siste året kunnet glede seg over meget positiv medlemsvekst. Det er nok flere årsaker til det, men mange begrunner endring av organisasjonstilhørighet med at de opplever det vanskelig i en del situasjoner å være organisert i samme organisasjon som dem de er satt til å lede. Ikke minst blir dette særlig merkbart der lederne pålegges stadig nye oppgaver og delegeres mer ansvar som følge av endringer i kommunestrukturen. Dette fører til at arbeidsgiverrollen trer langt tydeligere frem enn tidligere. Hvordan settes så lederne i stand til å møte alle nye utfordringer? Tilbakemeldinger vi får varierer naturligvis, avhengig av egen bakgrunn og erfaring og arbeidsgivers tilbud om kompetanseheving. Men det er en kjensgjerning at det i dag ikke kreves noen formell lederutdanning for å bli tilsatt som leder i oppvekst- og opplæringssektoren; kun et krav om at ledelsen har pedagogisk kompetanse. NSLF mener at pedagogisk kompetanse ikke er tilstrekkelig i forhold til de komplekse krav og utfordringer lederne står overfor daglig. Å lede en kunnskapsorganisasjon stiller store krav til endringskompetanse, og nedbygging av skolefaglig nivå i mange kommuner fører til delegering av langt mer ansvar og nye oppgaver. Daglig stilles ledelsen på den enkelte enhet overfor krav om kompetanse når det gjelder økonomi, personal, jus og organisasjonsutvikling. Uten digital kompetanse kommer en også raskt til kort. Som leder av det pedagogiske arbeid med ansvar for at elevenes læringsutbytte blir best mulig stilles krav om ajourføring av aktuell kompetanse også på dette området. Til tross for alle disse forventninger med krav til kompetanse og Soria-Moria erklæringens forsikring om at skolelederen er garantisten for de gode lærestedene, er det ingen krav til formell skolelederutdanning i Norge i dag. NSLF mener at det må utvikles lederopplæringstilbud bygget opp av moduler slik at den enkelte skoleleder kan tilpasse opplæringsløpet til egne behov i forhold til å nå fastsatte mål. Skoleeier må legge praktisk og økonomisk til rette for at dette kan gjennomføres. Også i det kommende året vil dette være et satsningsområde for NSLF. Med dette ønsker jeg alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse

4 ESHA- Europeisk samarbeid Hva vil det si å være europeer? Finnes det noen fellestrekk ved det å være europeer som man bør legge vekt på i utdanningen? (Og da tenker vi ikke på medlemsskap i EU ) Har Europa en overbyggende kulturell identitet? Grunnleggende innsikt kan utvikles gjennom praktisk samarbeid. Utveksling mellom skoler og land er viktig slik at nettverkene utvides og en lærer av hverandre. Dette er en av målsettingene fro ESHA (European School Leaders Association). Norsk Skolelederforbund er medlem av ESHA. Det betyr europeisk kontakt og ideutveksling gjennom konferanser og arbeidsgrupper. I dette nummeret av Skolelederen viser vi eksempler på slikt samarbeid og har reportasjer fra den nylig avviklede ESHA-konferansen i Roma. Professor John West-Burnham trakk i sitt foredrag på årets ESHA-konferanse fram den intellektuelle historien historien om ideene i Europa. Han mente at den intellektuelle dimensjonen i lederskap var fundamentalt viktig. Det viktigste med ledelse er ikke en teknisk dimensjon, men det å ha fokus på den mellommenneskelige kompleksitet. To become a leader is to become a person. Det å ha autentisitet har en moralsk implikasjon det må være en sammenheng mellom det du tror på, det du sier og det du gjør. Ledere skal lede både danning og utdanning. Den filosofiske, kulturelle og politiske historien i vår verdensdel blir en del av rammen en opererer innenfor og som man må tolke sin virkelighet i forhold til. Som intellektuelle ledere er det viktig å bidra til å skape sammenheng og sannhet, sa West-Burnham. Ledere skal oppfordre til intellektuelt mot, intellektuell nysgjerrighet og tro på fornuft. I et annet europeisk samarbeidsprosjekt, som Berte Grane skriver om i dette nummeret av Skolelederen, er ett av temaene den europeiske arv; fra kultur og historie til menneskerettigheter. Dette prosjektet ELOS (Europe as a learning environment in schools) er et nettverk mellom skoler i ti ulike europeiske land. Et annet nettverk er ESLN (European School Leadership Network). Dette er initiert av ESHA og har deltakere fra en rekke europeiske land. De har blant annet utarbeidet et elektronisk kurs i europeisk skoleledelse med moduler som den moralske dimensjon ved ledelse, profesjonell utvikling og læring, endringsledelse. Flere moduler skal komme til: å skape en læringssentrert skole, utdanningsledelse og lokalsamfunn og utdanningsledelse i et Europa i forandring. Du kan lese mer om dette på ESHA sine hjemmesider: Hva er ESHA? ESHA er en forkortelse for the European School Heads Association. Det er en organisasjon for europeiske skoleledere. Medlemmene i ESHA er nasjonale organisasjoner for skoleledere på grunnskole- og videregående skolenivå. Nesten alle europeiske land (omtrent 30) er representert med en eller flere organisasjoner. uavhengig om de er EUmedlemmer eller ikke. ESHA er et internasjonalt forum der erfaringer, visjoner og synspunkter drøftes mellom medlemmer og nye ideer oppstår. Målene for ESHA er: drøfting og utvikling av synspunkter innenfor medlemsorganisasjonene med hensyn til fornyelse av utdanning og skoleledelse fremme synspunktene på europeisk nivå påvirke politikken i de europeiske institusjonene (EU-kommisjonen og parlamentet) fremme internasjonal utveksling og samarbeid støtte medlemsorganisasjonene slik at de kan spille en aktiv rolle på det nasjonale nivå understreke skolelederens spesielle rolle og arbeide for bedre vilkår slik at det stadig blir bedre kvalitet på skoleledelse Norsk Skolelederforbund er medlem av ESHA og på organisasjonens representantskapsmøte i Roma under ESHA-konferansen ble NSLFs leder Solveig Hvidsten Dahl valgt inn i ESHAs styre. 4 Skolelederen 10-06

5 konferansen 2006 ESHA-president Burkhard Mielke. Tekst* og foto: Tormod Smedstad (*Oversettelse og utvalg av Mielkes tale) ESHA-konferansen European School Heads Association holder sin konferanse annethvert år. Sist gang ble konferansen holdt i Stavanger. Denne gang var det altså i Roma. Det er hovedsakelig deltakere fra Europa på konferansen selvfølgelig, men med inviterte gjester var det 30 land og 5 kontinenter representert. I alt var det 525 deltakere. Et lite jubileum var det også det var 10. gang ESHA arrangerte konferanse. Konferansens åpningstale ESHA-president Burkhard Mielke holdt åpningsforedraget. Vi gjengir her deler av talen. Kjære kolleger og venner fra hele Europa og verden for øvrig Mottoet for konferansen er Future with an ancient heart. Det sier noe om hvor vi kommer fra og understreker vår felles europeiske kultur som ståsted og som utgangspunkt for å bygge vår framtid. I så måte er jo Roma et velegnet sted for konferanse! Det tematiske fokus for konferansen er selvstyrte enheter, måloppnåelse og ansvarsplikt og ansvarliggjøring. Målet er å få innsikt i utviklingen i forskjellige land og utveksle ideer slik at vi kan skape likest mulige vilkår for våre skoler. Skoler som er autonome, eller delvis autonome, er forskjellige fra sentralt ledete skoler. Autonomi er positivt, men det medfører at skolene må akseptere resultatansvar for sitt arbeid. En setter egne mål for virksomheten, men samtidig må en akseptere ekstern evaluering. Det er sunn fornuft at vi lærer noe av teknikkene og ledelsesfilosofien i industrien. Men vi må alltid være oppmerksomme på at økonomiske prinsipper er forskjellige fra undervisningens ideer. Vi må også være klar over at politikerne ikke vil gi opp kontrollen eller miste innflytelse på skoleutviklingen de er kanskje mest ivrige på å tilby skolene selvstyre i tider hvor det er politiske eller finansielle vanskeligheter. Overføringen av ansvar til den enkelte skole følges opp av nye kontrollsystemer i form av inspeksjoner, standarder og testing. Det er riktignok store forskjeller mellom Finland, England, Tyskland og Frankrike; og en studie av variasjonene i Europa viser at begreper som selvstyre og inspeksjon har svært forskjellig innhold. En skoleleder fra England kommenterte selvstyre og de såkalte Ofsted-inspeksjonene slik: Ettersom førerlenka blir lengre, blir halsbåndet trangere. Den finske modellen bygger mer på tillit. Hva er riktig? Hva skal en velge? Dette er temaer som skal behandles på konferansen både gjennom foredrag og parallellsesjoner. Livslang læring, basisferdigheter, mobilitet, sosial utjevning og effektivitet er stikkord, blant annet som følge av EUs Lisboa-erklæring. Basisferdighetene for livslang læring, slik som det Europeiske Parlamentet har utformet det, er et viktig grunnlag som skoleledere i Europa støtter. Dette vil vi arbeide for gjennom ESHA og integrere i vårt arbeid. Som skoleledere er det nødvendig å understreke følgende punkter: Colloseum Palatino-høyden Castel del Angelo Peterskirken (i bakgrunnen) Skolelederen

6 Glade NSLF-ere på konferanse. Språkkompetanse (morsmål og fremmedspråk) er essensielt og fundamentalt i læringsprosessen også i forhold til sosial og kulturell utveksling og mobilitet. Det er derfor viktig med flere utvekslingsprogrammer for elever og studenter og voksne lærere og skoleledere inkludert. Et prioritert mål må være å starte utdanningen så tidlig som mulig og sette ytterligere ressurser inn i førskole- og tidlig barnetrinn. For videre utdanning må en finne måter å kompensere for sosial urettferdighet; det får dramatiske konsekvenser og falle ut av utdanningssystemet (drop-outs). Som samfunn kan vi ikke akseptere dette. ( ) I alle faser i utdanningsprosessen må vi reflektere over den europeiske dimensjonen for å nå vårt felles mål om et framtidsrettet og demokratisk Europa. På alle nivåer må vi lære å bli europeere, og skoleledere må, uansett hvor de arbeider, fremme forståelsen av sammenhengen med lokalsamfunnet, regionen, landet og med Europa. For å vinne framtida som europeere, er det nødvendig med fundamentale endringer i vår tenkning og politikk. Det er behov for sannhet, tillit, tradisjon og tid. (Truth, Trust, Tradition and Time.) Sannhet Vi må forstå at skoler ikke er forretningsvirksomhet og at det er forskjell på å lede skoler og forretningsforetak. Vi må begrense den nye testindustriens innflytelse fordi dette arbeidet ikke vil bety bedre resultater for skolene. Det å drive opplæring til tester, og for testens skyld, reduserer skolen og den lokale læreplan til treningsarena for kun en liten del av utdanningens innhold. Dette kan, som vi har hørt på andre konferanser ( ), ha negative virkninger; skoler som konsentrerer seg om læring/pugg til tester for å komme høyere på rankingen, kan stå i fare for at flere barn enn før faller igjennom i et bredere læringsperspektiv. Selvstyrte skoler arbeider med ansvarliggjøring og rapportering i forhold til ytre og indre instanser og en trenger ikke fortløpende testing og inspeksjon for å vurdere måloppnåelse. Det hadde vært bedre om man baserte seg på skolebasert vurdering, en god læringsatmosfære i sunne omgivelser, respekt og ansvar. Vi må ha en fortløpende diskusjon med våre departement og politikere om utvikling av nasjonale og europeiske standarder som skolene skal nå, men metodene og veien må skolene finne selv. Det er mange veier som fører til Rom Tillit Vi må ha tillit til våre elever, lærere og skoleledere istedenfor en offentlig ydmykelse. Uten tillit er det ingen respekt og i utdanningen trenger man gjensidig respekt. En av politikkens kjerneoppgaver er å bygge tillit. Eller for å si det med Petros Pashiardis fra Det Åpne Universitet på Kypros: en av politikkens hovedfunksjoner er å bygge tillit, tillit mellom lærere, tillit mellom skoleledere og lærere, tillit mellom skolen og foreldrene og mellom skolen og styresmaktene. Det er det som gjør forskjellen og gir en varig effekt. Det er bare hvis en bygger tillit på disse nivåene at vi virkelig kommer til å se en forandring i hvordan skolesystemet fungerer. Alternativet er kontroll, og vi vet at kontrollregimer ender opp med å skape det Daniel Goleman kaller en forgiftet organisasjon og en giftig kultur. Tradisjon En klassisk arv omgir oss og er i oss, bevisst eller ubevisst, skriver Simon Goldhill i sin nyeste bok. Men han føyer til at dagens modernitet nærmest har hukommelsestap når det gjelder den tradisjonsrike vestlige kultur. ( ) Vi må vokte og ta vare på vår kulturarv. Tid Vi trenger tid for å skifte fokus fra undervisning til læring, tid til dypere, mer kreativ og bredere læringshorisont. Vi trenger tid til å lese mer, synge mer, leke mer og male og skrive og oppdage verden sammen med andre. Det vi trenger er skoleledere og lærere som går foran i endringsprosessene mot et demokratisk og forenet Europa. Takk 6 Skolelederen 10-06

7 Kunnskapsløftet krever skoleutvikling, det er skolelederens oppgave! Krav om digital kompetanse og bruk av digitale verktøy i alle fag krever endringsledelse. IKT-ABC er et veiledningsprogram i strategisk skoleledelse med vekt på IKT. Skoleleder får opplæring og veiledning i å lede strategiprosesser ved egen skole. Sluttproduktet er en komplett IKT-strategiplan. IKT-ABC er basert på ITUs forskning innen IKT og skoleutvikling. Flere hundre skoler har til nå gjennomført IKT-ABC. FOR MER INFORMASJON OM IKT-ABC KONTAKT ITU: Tlf.: e-post:

8 Hva driver deg til be Mange beslutninger må tas der og da. Noen er enkle andre er virkelige dilemmaer. Hvilke verdier ligger bak dine beslutninger? Hvordan kan du bevisstgjøre deg disse verdiene? Tekst* og foto: Tormod Smedstad (Basert på en parallellsesjon under ESHA-konferansen 2006) Når du overhører en i kollegiet som kommer med rasistiske vitser og bemerkninger, og noen ler litt beskjemmet mens andre føler seg plaget, hva gjør du da? Hvis myndighetene ønsker at en voldelig elev som attpåtil er dømt for brannstiftelse skal tilbake på skolen, hva gjør du da? Hvis flere lærere nekter å undervise en elev som har svært dårlig personlig hygiene, hva gjør du da? Betydningen av moralsk lederskap Det er små og store saker, og ofte må ledere velge mellom beslutninger der begge løsninger kan karakteriseres som litt riktige. Hvorfor er en beslutning bedre enn en annen? Alle beslutninger har moralske implikasjoner. Hvilke verdier ligger til grunn for dine beslutninger? Som leder er det nødvendig å bevisstgjøre seg sitt verdimessige grunnlag for beslutningene en fatter. En persons moralske verdier blir synlige gjennom oppførsel, meninger og beslutninger En bevisstgjøring av ens moralske basis innebærer at en ikke bare reflekterer over det synlige nivået. Billedlig talt kan en sammenlikne med et tre der greinene og bladene symboliserer handlingene og ytringene. Moralske beslutninger fattes med basis i personlige verdier noe som kan karakteriseres som treets stamme. Den er bærer og støtte for våre moralske uttrykk. Treets røtter er den delen som er usynlig, men likevel har livgivende betydning. Våre dypeste verdier og normer, hvilke er de, hvordan har de oppstått og hva har vært påvirkningsfaktorene? Metodisk framgangsmåte Vi trenger noen å drøfte disse forhold med. Kanskje ledergruppa er et godt utgangspunkt? Første punkt er i alle fall å etablere ei gruppe med passelig størrelse. Deretter får alle i oppdrag å tenke på et reelt moralsk dilemma eller en vanskelig avgjørelse som de nylig har stått oppe i og som de er villig til å dele med gruppa. Begynn med at ett av medlemmene i gruppa beskriver sitt eksempel og klargjør dilemmaet. De andre stiller (åpne) spørsmål etter tur slik at saken og dilemmaet og (den moralske) handlingen står klart for alle. Det er ikke meningen at noen skal vurdere eller kritisere kollegaen; ikke bruk hvorfor, men hvordan, når, hvor og hvem i spørsmålene altså bare for å foreta en objektiv avklaring. Så er det tid for å spørre kollegaen om de underliggende personlige verdiene; hva er det som har fått vedkommende til å fatte denne beslutningen, hvilke verdier ligger til grunn? Da har vi kommet til treets stamme. Ved hjelp av spørsmål går en videre for å klargjøre hvordan og i hvilket miljø vedkommende har plukket opp disse verdiene. Hvilket 8 Skolelederen

9 slutninger? En god bok åpner man med forventning og lukker med utbytte Amos Bronson Alcott Bildet viser en internasjonal gruppe under ESHAkonferansen 2006 som diskuterer konkrete moralske dilemmaer som en leder må ta stilling til. etisk grunnfjell bygger du på? Ofte har dette med familie, oppvekst og utdanning å gjøre. Men det kan også være tidligere skjellsettende opplevelser. Vi beveger oss her inn i et område som kan vekke sterke følelser så en ansvarlig og respektfull atmosfære er helt nødvendig. Etter at en har brukt samme framgangsmåte for de andre gruppemedlemmene, kan en prøve å fokusere på hvilke personlige verdier som alle har til felles. Ideelt sett dreier lederskap seg om evnen til å kombinere underliggende personlige verdier og skolens målsettinger slik at et felles verdigrunnlag kan prege handlingene til alle på skolen. Målsettingen må være å prøve å bruke dette felles verdisettet som utgangspunkt for å ta beslutninger i vanskelige situasjoner. Det å diskutere beslutningene som fattes og hvilke underliggende fellesverdier skolen har, er verdifullt og nødvendig. Det moralske lederskap er ikke lett å tydeliggjøre, men det kan gi verdifulle bidrag til skolekulturen. I denne forventningens tid benytter vi anledningen til å ønske dere alle en riktig god og fredelig julehøytid Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: og et spennende 2007!

10 Ledelse av endring Det er ikke bare de personlige følelser som påvirker endringslyst, men også hvor dypt-gripende endringene er. Tekst og foto: Tormod Smedstad Endringer i folks liv Professor Pashiardis tok først for seg de store linjer og pekte på fire faktorer som kommer til å påvirke endringer i folks liv i det 21. århundre. Den demografiske utviklingen og endringen av befolkningsgrupper over hele verden vil skje i et tempo og et omfang som vi aldri tidligere har sett. Vi vil gjennomsnittlig få en eldre befolkning og flyttingen mellom land vil øke. Verdens periodiske utvikling går stadig fortere; en kan snakke om at jordbruksperioden varte i 5000 år, industrialiseringen i 500, informasjonsalderen i 50 og den bio-genetiske perioden i 5 år. I disse periodene har forskjellige menneskelige egenskaper vært hoveddrivkrefter: fra fysisk styrke til produsert energi til kunnskap og til etikk og moral. Dette påvirker nødvendigvis de personlige verdiene våre. De raske endringsprosessene fører paradoksalt nok til at vi utvikler en viss frykt for endring. Det kan hende vi søker mer trygghet gjennom nærmiljøskoler og mindre og mer oversiktlige skoler. En intensivering av den globale konkurransen kan også presse fram en ny definisjon av hva som er fremragende, effektivt og har kvalitet. Visualisert framtid Vi må visualisere framtida; utdanning i det 21. århundre vil bli vesentlig endret. Utdanning vil bli en prosess som er mer individualisert og personlig tilrettelagt, men samtidig mer i samarbeid med lokalsamfunnet som skolen befinner seg i. Utdanning vil ha mer relevans til læring som sådan og kommer til å skje uavhengig av et spesielt sted (skole) eller til en bestemt tid (timeplan) eller et bestemt kunnskapsområde (pensum). Teknologi og e-læring vil være allestedsnærværende og vil uten tvil påvirke utdanningen som vi kjenner den i dag. Personlig endring Mens Pashiardis trakk opp det overordnete perspektivet for å vise endringene i makroperspektiv, tok West.-Burnham for seg de personlige og følelsesmessige sidene ved endring. Han begynte med Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Professorene Petros Pashiardis (Kypros) og John West-Burnham (England) holdt et seminar under ESHA-konferansen om endringsledelse. 10 Skolelederen 10-06

11 Skoen historie fra sitt eget liv. Han hadde vært til en større legeundersøkelse. Legen hadde anbefalt at han la om livsstilen sin ganske radikalt for å få en bedre helse. Det er ingen enkel affære så han fant ut at det var bedre for han selv å redefinere hva som var god helse Slik er det vel med andre større endringsprosesser også: data og ekspertråd er til ingen nytte dersom man ikke internaliserer kunnskapen og tror på den. Man må anerkjenne den følelsesmessige delen av forandring. En teoretisk og teknisk administrasjon av endring har lite for seg. En strategisk plan bygger på rasjonalitet. Den kan være lett å selge, men forårsaker i seg selv ingen endringer. Endringer er fundamentalt sett et personlig og psykologisk spørsmål. Bakgrunn Din egen vilje til endring kan stamme fra din oppvekst; har barndommen vært preget av stabilitet eller endringer? Har du flyttet mye? Hvilke personlige følelser og erfaringer har du knyttet til det å endre på noe? Dette er ting en må snakke om når det gjelder endring; hva er det den enkelte føler seg komfortabel med? Vi må anerkjenne de store følelsesmessige utfordringene som ligger i å oppgi livets status quo. Det ligger også en identitet knyttet til det å være lærer i en skole; ikke lett å tilkjempe seg en ny dersom vi skulle finne ut at bedre læring for alle i samfunnet for eksempel betinger nye arenaer. Det er ikke bare slik at det er verden som forandrer seg, hvordan vi oppfatter verden endrer seg også. Endringsnivå Det er ikke bare de personlige følelser som påvirker endringslyst, men også hvor dyptgripende endringene er. Små, overflatiske endringer utfordrer oss ikke i samme grad. Skoleutvikling er som regel, etter West-Burnhams mening, å sammenlikne med hagearbeid. Det er ikke egentlig utvikling og endring det er snakk om, men mer om å drive vedlikehold, pynte på. Det skjer ingen fundamentale forandringer. Man har ikke utfordret tenkningen om konseptet skole. Man har ikke endret landskapet. Det personlige engasjementet i forhold til forandring må komme videre enn det kosmetiske. Det kan selvfølgelig være vanskelig å skape dette engasjementet når man som leder har et eksternt mandat, nemlig å gjennomføre andres politikk. Det krever profesjonell kreativitet og skaper en masse utfordringer dersom man innenfor rammene av politisk implementering skal drive med innovativ lokal utvikling. Krav til ledelse Det er på tide å utvikle og utdanne skoleledere som føler seg vel med endring og som har dette som en del av sine lederegenskaper. Slike ledere må bevege seg fra kortsiktige til langsiktige perspektiver. Det betyr også at man må redefinere lederskap i en ny kontekst ikke i den kjente tradisjon man kjenner til. Det skal altså ikke resultere i en lett modifisert utgave av vår egen utdanning. 2. gongs utlysing Bø kommune i Telemark Bø kommune i Telemark er ei spennande bygd i vekst, med eit rikt kulturliv, vidaregåande skule, høgskule, forskingsmiljø og ei god utvikla handels- og turistnæring. Rektor Bø ungdomsskule Stillinga som rektor/einingsleiar ved Bø ungdomsskule er ledig for tilsetting så snart som råd. For fullstendig utlysingstekst sjå eller Søknad med CV sendast Bø kommune, personalkontoret, postboks 83, 3833 Bø eller til innan

12 Skoleeierprisen til Gran ko Prisen skal framheve skoleeiere som har lagt til rette for at elever får opplæring av høy kvalitet, uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og foreldrenes økonomi. Det er en forutsetning at skoleeieren kan dokumentere en positiv utvikling. Tekst: Tormod Smedstad Foto: Gro E. Hammerstad Gran kommune vant Skoleeierprisen 2006 for deres langsiktige arbeid med å utvikle gode skoler. Prisen ble overrakt av kunnskapsminister Øystein Djupedal på Skolekonferansen i regi av KS. Ved siden av å motta en sjekk på kr , fikk kommunen også et grafisk blad av Håkon Bleken som et synlig tegn på at de er en god skoleeier. - Skolene i Gran har oppnådd gode resultater på områder som matematikk, realfag og teknologi i skolen, samt leseog skriveopplæring. Det er også viktig at skoleeiere oppfordrer skolene til å vektlegge tilpasset opplæring slik Gran kommune gjør, sier Øystein Djupedal. Langsiktig arbeid Grunnskoleleder Arne Hansen i Gran kommune sier at det er hyggelig å bli lagt merke til og å få en så positiv oppmerksomhet rundt det langsiktige arbeidet de har utført i de 12 grunnskolene i Gran. Hansen har vært tilsatt ved skolekontoret i 17 år og etter kommunal omorganisering i 1999 fikk han det formelle ansvaret for grunnskolen ved at han fikk stillingen som grunnskoleleder (skolesjef). Vi har et nøkternt bemanna skolekontor med to skolefaglige personer. Jeg tror likevel at dette er en viktig funksjon ved at vi har en helhetsoversikt med mulighet for å drifte det pedagogiske utviklingsarbeidet. Det er for øvrig pedagogisk konsulent Jan Woie som har ført søknaden om skoleeierprisen i pennen og som har mye av oppfølgingsansvaret for det praktiske arbeidet med systemene. Kommunen har lokale føringer gjennom årshjul for virksomhetsplanlegging og kvalitetsutvikling. Disse dokumentene signaliserer føringer, angir fokusområder for skolevurdering og omfatter et system for skolebesøk på den enkelte skole. Tilbakerapportering til kommunene fra skolene skjer gjennom en årsmeldingsmal. Vi gjennomfører skoleutviklingssamtaler på hver skole, og rektorene opplever at dette virker støttende, forteller Hansen. I disse samtalene kan en avklare krav og forventninger og skolene får synliggjort hva de har gjort. Hansen sier videre at virksomhetsplanen er gitt en overbygning som medfører en politisk forankring i kommunen. En kvalitetsutviklingsplan vedtas av en politisk nedsatt skoleeierkomite, og dette fremmer en årlig dialog om å sette mål og justere mål. I et langsiktig perspektiv har en også bedre muligheter til å knytte sammen økonomi og mål gjennom rapportering og tett samarbeid. Kompetanseutvikling Kommunene har også et systematisk arbeid med kompetanseutvikling for skoleledere og ansatte der årlige tiltaksplaner har lagt til rette for og inspirert skolene til å legge kompetansehevingstiltakene inn i sine egne årsplaner. Vi har hatt en bevisst satsing på skoleledere, forteller Hansen. Gode skoler har gode skoleledere. Vi må gi systematisk etter- og videreutdanning som bereder grunnen for en bred samfunnsorientert skole. Norsk grunnskole står for noe av den viktigste verdiskapningen vi har i samfunnet. Et vellykket 12 Skolelederen 10-06

13 mmune Min anbefaling Under denne overskriften vil skoleledere anbefale bøker, cd-er, film og teater. Eugen Onegin - Opera i 3 akter av Pjotr Iljits Tsjajkovskij Her har statsråd Djupedal delt ut prisen til representanter for Gran kommune. Grunnskoleleder Arne Hansen er nr 3 fra høyre. grunnskoleløp gir bedre forutsetninger for å lykkes i samfunnet. Det er derfor viktig med en sterk offentlig skole som kan tilby kunnskap og kompetanse på alle felt. Avslutningsvis siterer vi litt mer fra talen som statsråden holdt ved prisutdelingen: Gran kommune er en verdig vinner av årets skoleeierpris. Departementet ser at skolene i Gran kommune har oppnådd gode resultater på en del områder det er verd å merke seg. Kommunen er dessuten oppmerksom på at lærerne besitter god kompetanse som det er viktig å utnytte ved å legge til rette for erfaringsdeling. Gran kommune har som skoleeier således mye å vise fram, de har erfaringer som det er verdt å spre til andre. Av: Gudmar Eikenes I 1823 skreiv den russiske forfattaren Alexander Pusjkin sitt storverk Eugin Onegin. Vel 50 år seinare las Tsjajkovskij diktverket og vart svært gripen av dei lagnadene som romanen skildrar. Kort fortalt dreiar det seg om ei ung og vakker jente, Tatjana, som i møte med den unge levemannen Eugen Onegin blir stormande forelska og vil gifte seg med han. Men Onegin avviser henne og forlet ho djupt ulukkeleg. Fleire år seinare møtest dei att. Ho er då ei vakker og på alle måtar vellukka kvinne godt gift med ein greve. Tatjana sine kjensler for Onegin er der nok framleis, og Onegin ser kva han avviste i si tid. Nå er det han som blir overmanna av sterke kjensler og han ber innstendig Tatjana om å forlate mannen for å bli med han. I ei høgdramatisk avslutningsscene vel Tatjana å bli hos mannen sin, og Onegin forlet scena som ein knust mann. Dette diktverket var det som inspirerte Tsjajkovskij til eit av dei mektigaste verka innan operagenren. Operaen inneheld alt som vi forventar i ein klassisk opera både med dramatiske og tragiske hendingar, ein duell med døden til følgje høyrer og med, og eit intenst kjensleliv. Alt framstilt gjennom ein musikk som ingen kan unngå å bli gripen av. Den mest kjende arien i operaen er vel Brevarien der Tatjana i løpet av ei natt skriv brev til Onegin og vedkjenner sin kjærleik til han. For meg ein av dei mektigaste og mest kjenslevare ariane i operalitteraturen. Operaen vart uroppført i Moskva i 1879, og er vel i dag vurdert som eit av storverka innan operalitteraturen. Når eg vel å setje fokus på opera i denne Min anbefaling, så er forklaringa at i tillegg til ei levande interesse for opera som kunstart, så høyrer eg til desse som meiner at dette er ei kunstform som vi alle skal kunne oppleve i vårt eige nærmiljø, enten vi har adresse Oslo eller Sogn og Fjordane. I vårt fylke har vi gjort noko med dette og etablert eit operaselskap - Opera Nordfjord - som nå 8 år på rad har sett opp og produsert fullverdige operaforestillingar. Dette er resultat av eit gjevande samarbeid mellom profesjonelle og lokale amatørar, finansiert av så vel offentlege som private bidragsytarar. I haust var det altså Eugen Onegin som stod på plakaten. Det vart 8 fulle forestillingar med til saman 3000 personar i salen. Dette vitnar om at når tilbodet er der, kjem folk. Eg meiner å ha belegg for å kunne hevde at i vårt distrikt er operakunsten blitt eit folkeeige som vi er samde om er viktig å ta vare på og vidareutvikle i vårt eige nærmiljø. Bortimot 200 aktørar både på og bak scena brukar det meste av si fritid i fleire månader for saman å skape eit sluttprodukt til glede for både seg sjølve og andre. Samarbeidet med vidaregåande skule er også viktig i denne samanheng. I dei siste åra har f.eks. kompliserte scenekonstruksjonar blitt profesjonelt utførte av elevar og lærarar i samarbeid med operaen sine folk. Operaproduksjon i distrikta kan altså anbefalast på det varmaste. Det er berre å setje i gang! Men i første omgang anbefaler deg å ta ein tur i operaen, enten det nå er Eugen Onegin eller ei anna forestilling som står på plakaten. I tillegg bør du skaffe deg ei innspeling av Eugin Onegin. Set deg godt til rette i godstolen og la musikken føre deg inn i Pusjkin og Tsjajkovski s verd. Eg garanterer deg ei flott oppleving! Lukke til. Stafettpinnen går vidare vestover til Edmund Kvåle, kommunaldirektør i Vågsøy kommune og medlem av NSLF. Skolelederen

14 Den europeiske dimensjon Hva bør europeisk ungdom vite om hverandre og om Europa i dag? Hvordan øke engasjementet om Europa og skape en europeisk identitet? Berte Grane Tekst: Berte Grane, representant for NSLF i Elos Umiddelbart etter ESHA konferansen i Roma, var jeg deltaker på en konferanse med fokus på den europeiske dimensjon i opplæringen. Temaet var kunnskap om Europa i opplæringen og Europa som læringsarena. Konferansen var vesentlig rettet mot ungdomsskole og videregående skole. ELOS Hva bør europeisk ungdom vite om hverandre og om Europa i dag? Hvordan øke engasjementet om Europa og skape en europeisk identitet? Er det i det hele tatt mulig å gi ungdommen mer kunnskap om egen verdensdel uten at det blir politikk og gjenstand for politiske vedtak? Dette ble diskutert, selvfølgelig uten ønske om å konkludere. Elos (Europe as a learning environment in schools) er et Comenius 3- nettverk. Nettverket har foreløpig representanter i 10 ulike europeiske land. Det ble dannet i 2004 og ble offisielt godkjent og tildelt midler året etter. Nettverkets hovedhensikt er å få skoler i de ulike europeiske landene til å vektlegge en europeisk dimensjon i undervisningen. Skoler som gjør dette bevisst gjennom undervisning, fagtilbud, opplegg og utvekslinger, kan godkjennes som Elos-skoler. I Norge er det foreløpig 6 skoler som kan smykke seg med denne betegnelsen. Askim videregående skole og Adolf Øiens skole i Trondheim har vært med fra starten, og Trond Vågmo ved Askim videregående skole har fungert som norsk koordinator. Fire nye skoler ble med i Neste år er planen å utvide med 3 4 skoler til, og året etter ytterligere flere. Det satses altså på en sakte opptrapping i hvert enkelt land. Comenius Samtlige norske Elos-skoler har et omfattende internasjonaliseringstilbud og lang erfaring med å delta i Comenius En ekte europeer? 1-prosjekter. Det er på denne måten midlene skaffes. De enkelte skolene får ingen økonomisk støtte fra Elos, men søker om å delta i Comenius 1-prosjekt sammen med andre Elos-skoler i Europa. Elos blir dermed en mulighet for erfarne internasjonale skoler til å skaffe seg midler og til å fortsette med 14 Skolelederen 10-06

15 sin virksomhet. SiU (Senter for internasjonalisering) i Bergen har støttet dette arbeidet og gitt midler til Elos-skolene. På konferansen som ble arrangert som rektorkonferanse, ble nye kontakter knyttet og nettverk forsterket. Ikke bare land som allerede er med i Elos deltok, men også andre EUland og potensielle medlemmer som Tyrkia. Også Elos vil trolig utvides til nye land. Konferansen bestod av workshops en hel dag med mulighet til å få korte informative innlegg og deretter diskusjon, noe som var en effektiv arbeidsmåte. Engelsk fungerte som et felles nødvendig arbeidsspråk. Felles rammeplan BBS Foundation er opprinnelig en gruppe skoleledere fra Nederland som har tatt initiativ til å utarbeide en felles rammeplan for opplæring om Europa. Nettverket består nå av skoleledere fra hele Europa og organiseres gjennom ESHA organisasjonen. Målet er å få ressurser via Europarådet til å utvikle rammeplanen som et elektronisk verktøy og deretter tilby opplegget først til ELOS organisasjonen, så til alle skoler. Hva er så innholdet i planen så langt? Det er utarbeidet en grunnleggende liste (basic knowledge list BKL). Den europeiske arv; fra kultur og historie til menneskerettigheter Det europeiske habitat; fra geografi og ferdsel til energistyring, matproduksjon og biologi Leve og bo i Europa; hva gjør oss til europeere? Tradisjoner, språk, kultur, minoriteter, arbeidsforhold m.m. (her er mye politikk ) Studere og arbeide i Europa; skolesystemer, utveksling, kommunikasjon i dag, EU markedet og arbeidskraftmobilitet Europa som en politisk og økonomisk helhet Dette er kjente tema som langt på vei er innarbeidet i en del læreplaner allerede. Intensjonen er å systematisere, utvikle nettbasert opplæring og derved også styrke muligheten for kommunikasjon. Det ble diskutert om det er ønskelig å utarbeide et Europa-sertifikat til elever som har gjennomgått Europamodulene, men det ble ikke fattet noen konklusjon. Nå skal søknad sendes Brussel, nettverket med ELOS-skolene skal videreutvikles og planen bearbeides. Det videre prosjektet med en rammeplan (BKL) er avhengig av ressurser via EU. ELOS- skolene jobber uansett videre og bruker Europa som sin læringsarena. Bogato Studiebordet for fremtiden Areal- og kostnadsbesparende studiebord Bogato er arbeidsplass, reol, og skap i ett Bogato har gummierte hjul som gjør den enkel å flytte Bogato har avtagbar skillevegg som også kan benyttes som frontpanel Bogato har skap med plass til bærbar PC og bøker Bogato har eget rom for ransel/gymbag Bogato har lås på skap Noen nyttige linker og adresser: Hovedkoordinator i Nederland: Mer info om ELOS nettverket: Mer info om rammeplanen (BKL basic knowledge list): De norske ELOS skolene: Trond Vågmo, hovedkoordinator Askim videregående skole: Adolf Øiens skole, Trondheim: Eilert Sundt videregående skole, Farsund: Nøtterøy videregående skole, Nøtterøy: St. Svithun videregående skole, Stavanger: Ås videregående skole, Ås Haugesund Bergen Stavanger Fornebu Tlf: , Fax: , Skolelederen

16 Kick-off for utviklin Før de nye lokale arbeidstidavtalene inngås, skal det utarbeides omforente utviklingsmål for skolene. Sør-Trøndelag inviterte skoleutvalgene ved fylkets videregående skoler til seminar i november for å starte prosessen. Her ser vi Stine Slaatsveen Nilsen, elevrådsleder på Ringve videregående skole, og Sondre Nymoen fra Røros videregående skole. Tekst og foto: Tormod Smedstad Fylkeskommunen hadde tidligere holdt et orienteringsmøte for rektorene, men denne gang var det altså nærmere 150 representanter som var samlet for å drøfte hva som kjennetegner utviklingsmål generelt og deretter hvilke konkrete innspill de ønsket å komme med til den fylkeskommunale skoleadministrasjon i det videre arbeidet. Rektorer, lærere, elever, fylkestillitsvalgte, representanter fra næringsliv og politikere hadde satt av en dag til gruppearbeid om dette temaet og leverte på slutten av dagen sine skriftlige innspill. Fylkeskommunens styringsgruppe bredt sammensatt med arbeidstakerorganisasjonene (deriblant NSLF), representanter for utdannings- og velferdskomiteen, elevorganisasjonen og rådmannen skal deretter bearbeide innspillene og komme med alternative forslag som legges fram for politikerne til behandling. Vedtaket som fattes innarbeides i det overordnete styringsdokumentet for de videregående skolene. Lærerløft Før guppearbeidet startet hadde fylkesordfører Tore Sandvik og opplæringsdirektør Inger J. Christensen hver sin innledning. Sandvik hadde i sitt innlegg fokus på den teknologiske utviklingen og fylkets ambisjon om å utvikle Sør- Trøndelag til Europas mest kreative region. Han mente at det allerede var lagt et godt grunnlag for dette blant annet gjennom aktive forskningsmiljø, tradisjon for kulturfestivaler og gode videregående skoler. Han kom også inn på Lærerløftet som er fylkets ambisjon om å ha den beste, mest moderne og mest utviklende arbeidsplassen i skole-norge. Slagordet er: Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Det er i alle fall ingenting i veien med ambisjonene her! Målsettingen er blant annet at alle lærere skal ha bærbare pc-er innen neste skoleår starter og at det i denne sammenheng skal satses på kompetanseutvikling. Et annet mål er å styrke skolens rolle i kreativt lokalt utviklingsarbeid. Opplæringsdirektør Christensen fulgte opp med å vise til hvilke rammer, for eksempel Opplæringsloven, en opererer innenfor i arbeidet med å lage utviklingsmål. Hun redegjorde videre for balansert målstyring og nødvendigheten av å omformulere de nasjonale mål for skolen til et regionalt nivå. Christensen fortalte at fylket nå var inne i tidenes største kompetanseløft med en bevilgning på totalt 13,5 millioner kroner. 16 Skolelederen 10-06

17 gsmål Flere prosesser Koordinator for dette arbeidet, Grethe Jøndahl, forteller at de i første omgang har valgt å samordne flere prosesser fram til årsskiftet; nemlig arbeidet med ny strategiplan, et fylkeskommunalt lærerløft med satsing på IKT og ny arbeidstidsordning. Når utviklingsmålene er vedtatt tidlig i januar, deles prosessen i to. Da vil de organisere én prosess med styringsgruppe og referansegrupper som tar for seg det videre arbeid med utviklingsprogrammet, mens den andre prosessen vil ha fokus på å utarbeide ny lokal arbeidstidsavtale. Her er det naturlig nok representanter fra fylkesadministrasjonen i samarbeid med rektorene og de tillitsvalgte som skal delta. Dette arbeidet skal som kjent avsluttes før 1. april Slik sørger vi for involvering og at begge disse prosessene er forankret i utviklingsmålene, sier Jøndahl. Interessant, men vanskelig Etter hva vi kunne observere var det stort engasjement og høylytte diskusjoner, både i de skolevise gruppene (dvs skoleutvalgene) og når gruppene var sortert ut i fra interesse og funksjon; elevgrupper, rektorgrupper, tillitsvalgtgrupper, politikergrupper og næringslivsgrupper. Vi spurte Stine Slaatsveen Nilsen, Fra v.: Opplæringsdirektør Inger J. Christensen, fylkesordfører Tore Sandvik og koordinator Grethe Jøndahl. som er elevrådsleder på Ringve videregående skole, hva hun synes om dette arbeidet. Det er interessant å være med i en prosess for å vurdere hva som skal bli bedre, men det er vanskelig å se dette på et overordnet fylkesnivå og vurdere hva som kan være utviklingsmål. Nilsen var for øvrig veldig opptatt av at elevene skulle ha innflytelse og var kjent med målarbeid fra elevrådet på Ringve. Det er lettere når det blir mer konkret, sier hun. Hun legger til at hun synes elevene blir tatt på alvor og har gode muligheter for innflytelse på sin skole. Det kan vel egentlig være vanskelig for noen hver å si klart hva og hvordan et utviklingsmål skal se ut? Ny lokal arbeidstidsavtale Den nye lokale arbeidstidsavtalen skal som kjent inngås mellom (i dette tilfelle) fylkeskommunen og berørte arbeidstakerorganisasjoner med utgangspunkt i de omforente utviklingsmålene som skal vedtas politisk. Drøftinger vil bli ført på fylkesnivå i nært samarbeid med skolene. I tillegg til å vurdere på hvilke punkter den eventuelt skal avvike fra den sentrale, må partene ta stilling til om det skal være en lik avtale for hele Sør-Trøndelag fylkeskommune eller individuelle avtaler på skole-/ og eller avdelingsnivå. Vi spurte opplæringsdirektør Christensen hvilke tanker hun hadde gjort seg om dette spørsmålet. Vi har en desentralisert skolestruktur og skoler som i dag har avvikende arbeidstidsavtaler. Det er viktig å videreføre den lokale friheten med mulighet for fleksible avtaler som ivaretar den enkelte skoles utviklingsbehov. Skolene er veldig forskjellige og det gjenspeiler seg i måten de organiserer seg på. Vi har blant annet små distriktsskoler som skreddersyr sitt tilbud til enkeltelever i samarbeid med næringslivet. Fosen, Rissa og Åfjord videregående skoler har forsøkt seg med en nyorganisering ved å slå sammen de tre skoleutvalgene. Her ser vi representanter fra disse rundt bordet: Solbjørg With (rektor), Sverre Skalmerås (næringslivsrepr.), Astrid Witsø (rektor), Geir Ulset (rektor), Johan Nordgaard Hermstad (Elevorganisasjonen), Katrine Standahl (elev), Marion Standahl (elev), Torhild Aarbergsbotten (fylkespolitiker) og Joachim Kimo Brovold (elev). Skolelederen

18 NSLF-rektor med Bragepris Ellen Larsen er rektor på Bogstad skole i Oslo. Nå er hun også Brageprisvinner i og med at «Kontekst basisbok» (Gyldendals norskverk for ungdomstrinnet) gikk av med seieren i åpen klasse. Boka har hun skrevet sammen med Kathinka Blichfeldt og Tor Gunnar Heggem. Ellen Larsen er ikke helt uerfaren som lærebokforfatter; hun har tidligere vært medforfatter av Kunst- og Håndverksboka Akantus og en litteraturantologi for ungdomstrinnet. Rektorrollen har hun hatt i to år før det var hun undervisningsinspektør i Bærum. Gratulerer med Brageprisen! Det var vel en fin anerkjennelse for vel utført arbeid? Ja, det er klart det var en morsom opplevelse etter lang tids arbeid. Som forfatterteam har vi hele tiden vært sikre på at vi har laget et godt læreverk, og derfor er det selvfølgelig hyggelig å få tilbakemelding på denne måten. Men dette er vi som forfattere heller ikke alene om. Forlaget har lagt ned et stort arbeid i forkant og underveis i prosessen. Uten dyktige samarbeidspartnere her hadde det ikke blitt Bragepris. Blir det mye ståhei når man vinner en Bragepris? Ståheien blir vel forbeholdt Dag Solstad og andre størrelser. For en lærebokforfatter har det mer dreid seg om en rekke hyggelige hilsener, mailer og tekstmeldinger fra fjern og nær og det har vært flott. Dessuten må jeg vel innrømme et snev av beruselse ved å bli fotografert sammen med ovennevnte skjønnlitterære forfatter på scenen under prisutdelingen! Nytilsatt rektor og lærebokforfatter det høres ut som en utfordrende kombinasjon? Det har til tider vært mye, ja, og døgnet har innimellom vært for kort. Begge oppgavene har vært fantastisk morsomme og utfordrende, og jeg har begge steder jobbet med inspirerende og flinke folk. Det gir energi og overskudd. Over en periode går det fint, men som varig kombinasjon er det ikke å anbefale. Du har selv erfaring som norsklærer på ungdomstrinnet det er vel en nødvendig forutsetning for å lage ei god lærebok? Jeg er sikker på at det er en stor fordel at vi alle har lang erfaring fra undervisning av målgruppa vi skriver for. Det er lettere å treffe både elever og lærere med stoff og form når en selv har hatt begge bena i klasserommet over tid. Fortell litt om arbeidet med boka og hva dere la vekt på. Forlaget begynte tidlig med forarbeidet med boka; blant annet med undersøkelser blant lærere om hva slags lærebokkonsept man ønsket. Mye var klarlagt da Kunnskapsløftet kom, og våre valg stemte bra med de føringene reformen ga. Vi har vært opptatt av å ta intensjonene i Kunnskapsløftet på alvor: Verket viser norsklæreren tillit og inviterer til lokalt læreplanarbeid. Vi valgte å lage en treårsbok blant annet for ikke å styre skolens lokale valg av lærestoff. Differensiering har vært et annet viktig område for oss, i tråd med kravene i reformen. Vi har selvfølgelig jobbet mye med faglig innhold og det at boka skal ha en lettfattelig og oversiktlig struktur. I korthet kan jeg vel si at vi har laget den boka som vi alle tre selv har savnet. Har du nye bokplaner? Nei, nå skal jeg konsentrere meg om rektoroppgaven. Med ny skole er det nok å ta fatt i. Vi har snart et og et halvt års erfaring med åpne baser og alternativ organisering. Nå er det tid for å oppsummere de erfaringene vi har gjort så langt og tydeliggjøre retning og mål. Da er det godt å ha frigjort noe rom for refleksjon i sene kveldstimer i stedet for tastaturhamring. Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/ts 18 Skolelederen 10-06

19 Cresco Unique YS Cresco Unique YS egen konto for YS-medlemmer 2% innskuddsrente fra første krone Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri regningsbetaling på nettet Kredittreserve på inntil kr ,- Kontakt Kundeservice på telefon , eller YS Medlemsfordeler på telefon eller søk via internett: Skolelederen

20 På forbundssiden Forhandlingshjelparen Norvald Nesse har vore medlem av Norsk Skolelederforbund sidan 1991 då han melde seg ut av Norsk Lærarlag. Han var då rektor på ein ungdomsskule og syntest lærarlaget gjorde altfor lite for rektorar og inspektørar. No har han vore pensjonist ei tid, men då Hordaland fylkeslag ville ha kontakt med ein person som hadde røynsle frå forhandlingar og som kunne hjelpe lokallaga etter behov, melde han seg til teneste. Nesse har vore rektor på ymse skular frå Så var han oppvekstsjef i Fjell og seinare næringssjef før han gjekk over til å bli pensjonist hausten Han har også vore med i kommunestyret og formannskapet i Fjell, samt ordførar frå Det er tydeleg at du har erfaringar med forhandlingar, Nesse? Når det gjeld erfaringar eller forhandlingskompetanse så fekk eg mykje av det då eg arbeidde som oppvekstsjef, men då var eg på andre sida av bordet. Som ordførar måtte eg også stadig forhandla. Vi hadde ikkje så stor administrasjon den gongen. Kva slags oppdrag har det vore som forhandlingshjelpar til no? Eg har vore involvert i 5 kommunar og i ei sak der vi forhandla med Staten. To av kommunane er vi framleis ikkje ferdige med, men førebuingane frå vår side er gjort. Korleis kjem du i kontakt med dei som treng bistand? Etter at Bergen lokallag ved Omar Mekki, sende ut melding til ei rekkje av våre medlemmer som budde ute i distriktet at dei kunne ta kontakt med meg for hjelp i dei foreståande forhandlingane denne hausten, strøymde det på med telefonar og ar. Nokre var berre enkle spørsmål som folk gjekk og grunda på, medan dei fleste var direkte ønskje om hjelp i forhandlingane. Sidan det kan vera berre eitt eller to medlemmer i ein kommune, har desse ofte ikkje blitt spurt eller hatt høve til å framføra si sak. Det er overraskande mange som ikkje har vore til forhandlingsbordet på fleire år. Bistanden frå mi side har vore drøftingar med desse. Korleis ein formelt skulle forhalda seg til kommunen m.o.a. til kravskjema i rett tid osb. Førebuingane har vore viktige, men sjølvsagt har eg alltid vore til stades i kommunen under sjølve forhandlingane. For den statlege medlemmen vår så gav forhandlingsleiar klårt uttrykk for at det ikkje var høve for han å vera med som bisitjar under forhandlingane og at det var underteikna som måtte forhandla. Har du nokre gode råd til dei som skal forhandla? Det er ikkje lett å koma med råd til andre som sikkert gjer ein god jobb og har lang erfaring. Det viktigaste er å ha ein profesjonell væremåte når ein sit andlet til andlet med kommunen sine folk. Ver godt førebudd og framfør berre saklege argument. Fakta høyrer ein på. Å synsa noko vert å snakka for døve øyre. Er det fleire forhandlarar så la ein vera talsmann og ikkje snakk i munnen på kvarandre. Bli aldri sint eller oppkava om motparten har eit anna syn enn du har, men ver bestemt og gje klår melding om at det går ei grense for kva ein vil kunna godta. Kva for erfaringar har du med kommunane som motpart? Kommunane har veldig ulik fram- 20 Skolelederen 10-06

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik:

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006 Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: Leder Grethe Jøndahl rektor vgs Nestleder Svein Handå Ofstad studieleder vgs, infokontakt Styremedlem Harald Vada oppvekstsjef

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer