Plan for kompetanseutvikling i Skedsmo

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for kompetanseutvikling i Skedsmo Etterutdanning og videreutdanning for pedagogisk personale Kompetanse for kvalitet

2 1. Nasjonale prioriteringer Fra statlig hold har det under Kunnskapsløftet vært et varig trykk på kompetanseutvikling av lærerne, dette både i forhold til videreutdanning og etterutdanning. Kunnskapsdepartementet har nedfelt sin satsning i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet, strategi for etter- og videreutdanning Dette er basert på et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS og lærerorganisasjonene. Den statlige strategien er grunnleggende for utarbeidelsen av Skedsmo kommunes plan for kompetanseutvikling for Teksten refererer i noen grad til det statlige strategidokumentet. Det overordnede målet for strategien Kompetanse for kvalitet er å bedre elevenes læringsutbytte. Dette gjøres gjennom å satse på etter- og videreutdanning av lærerne og rektorutdanning. Kompetente lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere er en viktig forutsetning for elevenes læring. Lærerne skal formidle sentrale kunnskaper til elevene og legge til rette for læring. Krav til kunnskap endrer seg over tid og medfører nye og endrede krav til hva en lærer skal kunne. Derfor er lærernes kvalifisering en kontinuerlig og livslang prosess. Det er generelt en utfordring at mange lærere i grunnskolen ikke har nok faglig fordypning med studiepoeng i fagene de underviser i. Videreutdanningen skal i første rekke rettes mot fagområder og emner det på landsbasis særlig er behov for å styrke. Kunnskapsdepartementet understreker at høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle lærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. Videreutdanning er den nye regjeringens viktigste bidrag til å gjøre gode lærere enda bedre. Den grunnleggende kvalifiseringen til læreryrket skjer i lærerutdanningen. For yrkesaktive lærere skjer den kontinuerlige kompetansebyggingen gjennom veiledning, etterutdanning, videreutdanning, læring gjennom lokal skoleutvikling og samarbeid med andre deler av arbeidslivet. Til sammen utgjør dette lærerens livslange kompetansebygging. Den statlige prioritering av midler til etterutdanning går til GNIST-satsingen Ungdomstrinn i utvikling hvor skolebasert kompetanseutvikling. GNIST er navnet på et samarbeid mellom KD, KS og lærerorganisasjonen som hadde som første mål å rekruttere flere lærere til yrket. Satsningen gjelder nå også kompetanseutvikling. 2

3 2. Kommunale prioriteringer De årlige kommunale planprosessene starter med årsbudsjett og handlingsprogram, og på bakgrunn av dette utarbeides utdanningssektorens årlige virksomhetsplan. Disse dokumentene er styrende for grunnskolens pedagogiske satsningsområder. Skedsmo kommunes faglige prioriteringer ivaretar de statlige prioriteringene, og har tiltak knyttet til forbedring av elevenes grunnleggende ferdigheter generelt, men spesielt innen lesing og regning, og har egne kommunale planer innen alle de fem grunnleggende ferdigheter. Videre har kommunen egne planer for individuell vurdering, plan for kvalitetssikring av læringsmiljø og plan for godt skolemiljø - internkontroll og avvikshåndtering. Skedsmo kommunes planer innen det pedagogiske området er gjenstand for regelmessig revisjon og utvikling. Planene inngår som en overbygning for skolenes lokale læreplaner. Følgende kommunale planer vil gjelde for skoleåret : Plan for kvalitetssikring av opplæringen i de grunnleggende lese- og skriveferdigheter Plan for kvalitetssikring av opplæringen i regneferdigheter Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Lokal læreplan i digitale ferdigheter Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet - PKL Plan for godt skolemiljø internkontroll og avvikshåndtering Plan for individuell vurdering vurdering for læring Plan for Den kulturelle skolesekken Lokal strategiplan for språklige minoriteter Retningslinjer for hjem - skolesamarbeid Strategiplan IKT i barnehage og skole Lokal læreplan for utdanningsvalg Lokal læreplan i musikk 3

4 3. Kompetanseprogrammet videreutdanning Høsten 2009 ble ny strategi for videreutdanning av pedagogisk personale i grunnopplæringen igangsatt. Videreutdanning er ressurskrevende og kan lett overskygge andre former for kompetanseutvikling. Det er derfor viktig å understreke at den statlig finansierte videreutdanningen er en del av en helhet som skal ses i sammenheng med de andre elementene i lærernes kompetansebygging. Skoleeierne har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling, selv om staten bidrar på utvalgte områder. På lokalt nivå må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppen. Målet må være at de ulike delene av de lokale planene forsterker hverandre og i sum bidrar til en mest mulig helhetlig kompetanse av høy kvalitet. Det er for høsten 2014 satt av 115 millioner kr i statlig støtte til skoleeiers vikarutgifter og eventuelle studieavgifter. Studieoppleggene er både på 15, 30 og 60 studiepoeng, og høgskoler og universitet har utviklet et bredt tilbud i tråd med statens prioriteringer. Videreutdanningen skal være rettet inn mot lærerne som profesjonsutøvere og gi solid faglig og didaktisk kompetanse i faget. Videre skal utdanningen ivareta elementer som vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i fag og vektlegging av grunnleggende ferdigheter. Ordningen innebærer at lærerens ordinære arbeidsoppgaver reduseres i studieperioden. Et studium på 30 studiepoeng fordeles over ett år, dvs. et halvtidsstudium som gir studenten 37,5 % reduksjon i arbeidstiden for å frigjøre tid til studiene. Skedsmo kommune har i inneværende skoleår deltatt i ordningen med 14 studenter som alle har deltatt i et studium på 30 stp. De melder tilbake at ordningen er meget vellykket, dette gjelder både innhold og organisering. Ved fristens utløp har 56 lærere fra Skedsmo søkt om videreutdanning i Rektorene er sentrale i utvelgelsen og anbefaler inntil to fra hver skole. Den kommunale portalen Kompetansenøkkelen (oversikt over lærernes formelle utdanning) skal benyttes som grunnlag for rektors anbefalinger. Den endelige utvelgelsen på kommunalt nivå vil være basert på rektors anbefalinger og en samlet faglig vurdering. Skedsmo kommune anbefaler 27 søkere. Dette er nesten en dobling av antallet fra tidligere år, men siden videreutdanning er prioritert fra statlig hold synes dette antallet å være realistisk. For Skedsmo kommune er dette kostnadsberegnet til vel 0,5 mill., dette er en halvering av tidligere års utgifter til dette formålet. Matematikk og naturfag er prioritert fra statlig hold, av kommunens søkere er det 10 i matematikk, 1 i naturfag, for øvrig 6 i leseopplæring, 4 i engelsk, 2 muntlig fortelling, 2 i norsk, 1 i spes.ped og 1 i kunst og håndverk. Utdanningsdirektoratet vurderer skoleeiernes søknader og fordeler studieplasser og midler til vikarutgifter. Studieplassene vil bli fordelt innen 31. mai. 4

5 4. Kompetanseprogrammet etterutdanning Kommunens etterutdanningstilbud for det pedagogiske personalet har utviklet seg gjennom mange års samarbeid, og inkluderer lærere, skolelederne og ansatte på kommunalt nivå. Kompetanseutviklingen foregår gjennom kurs og faggrupper, nettverk, veiledning og utviklingsprosjekter. Tiltakene i denne planen organiseres fra kommunalt nivå, i tillegg arbeider den enkelte skole kontinuerlig med egen skoleutvikling basert på læringsresultater som avdekker behov for spesifikk satsning. Lærernes kommunale kurstilbud organiseres i 10 halve kursdager, hvor elevenes timeplan legges opp slik at elevene slutter tidlig disse dagene. Denne modellen har nå vært praktisert i de fire siste årene og videreføres i tråd med skolenes ønsker også neste skoleår. Det vil være fem samlinger med varierte kurstilbud og faggrupper basert på et spekter av faglig variasjon. De fem andre kurssamlingene er organisert som fellessamlinger for hele personalet. Kurskatalogen ligger på kommunens nettsider og er i tillegg tilgjengelig via læringsplattformen MLG. Kompetanseutvikling. Aktuelle foredrag og læringsressurser legges fortløpende inn i MLG. Deltakelse i kurs og faggrupper i viser 520 påmeldte, og det betyr at lærerne deltar som forventet. Det er utarbeidet en oversikt som viser deltakelsen ved de forskjellige kurs og faggrupper (vedlegg 3). Alle lærerne deltar i tillegg på de fem fellessamlingene, 2 ganger i kommunale samlinger og 3 ganger ved den enkelte skole. Deltakelse i nettverk kommer i tillegg, her deltar i hovedsak en ressursperson fra hver skole (foregår utenom kurstid på onsdager). Lærerundersøkelsen Kompetanseutvikling, evaluering og kartlegging 2014 er nylig gjennomført, og denne legges til grunn for neste skoleårs kurstilbud og organisering (vedlegg 2). Det vil gis etterutdanning innen følgende områder i skoleåret : Skoleledelse Veiledning - nyutdannede lærere og mentorer - kompetanseveiledning Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Grunnleggende ferdigheter i regning Grunnleggende muntlige ferdigheter IKT i undervisning - grunnleggende digital ferdigheter. Læringsmiljø Vurdering for læring Den kulturelle skolesekken Rådgivning ved ungdomstrinnet Metoder for tilpasset opplæringen Flerkulturell kompetanse, andrespråkspedagogikk Spesialundervisning 5

6 Dette gjennomføres gjennom: Rektormøter, rektorseminarer og distriktsledermøter Skolefaglige kurs og faggrupper Fellessamlinger for en, flere eller alle skoler Kommunale nettverk og prosjekter Veiledning av nyutdannede lærere Fellessamlingene vil neste skoleår være knyttet til læringsmiljø, vurdering for læring og IKT. I tillegg har PPA et bredt spekter av temaer som de kan bistå skolene med. Dette ivaretar opplæring innen spesialundervisning. 4.1 Kort om de forskjellige tiltakene Skoleledelse Etterutdanning av skoleledere ivaretas gjennom løpende samlinger i rektormøter, rektorseminar og distriktssamlinger. Videre gis rektorene på individuelt grunnlag anledning til å delta på kurs og samlinger eksternt ut fra egne kompetansebehov. Veiledning - nyutdannede lærere og mentorer Skedsmo kommune har i flere år gitt veiledning til nyutdannede lærere gjennom et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Det er etablert en mentorordning. Mentorene får opplæring gjennom å delta i nettverk for mentorer, og i å bli observert i veilederrollen. Dette opplegget videreføres for femte gang, men med årlige tilpasninger. - kompetanseveiledning Kompetanseutvikling av lærerne er et stort og komplekst felt. Kommunen har krav til spredning av kompetanse internt ved skolene, dette gjelder ikke minst i forhold til pågående videreutdanning. Kommunen startet i 2009 en ordning med kompetanseveiledere på skolenivå. Oppgaven er å være pådriver for kompetanseutvikling og spredning ved egen skole i nært samarbeid med rektor. Sammen skal de sørge for utprøving av ny kompetanse overfor elevene i team og trinn. Skolene får tilført egne midler til dette. Alle kompetanseveilederne har andre utviklingsoppgaver ved egen skole, dette har gjort det enklere for dem å være pådrivere og bedre tilrettelegge for kollektive prosesser ved skolene. Kompetanseveilederne skal i år fortsette å være ressurspersoner for vurdering for læring ved egen skole. Forskning på egen undervisning, «Timeforskning» vil våre årets tema. Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Dette ivaretas gjennom oppfølging av den kommunale planen for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen. Det er leseveiledere ved alle skoler. Hver skole tilføres midler til dette, og en av skolens lærere er tildelt oppgaven. Skedsmo kommune bruker LeseLos for individuell observasjon av leseferdigheter. Dette skal nå benyttes i det pedagogiske arbeidet ved alle skoler. LeseLos er utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 6

7 Det vil fra høsten være tre nettverk innen dette området, et for lærer som underviser i leseopplæring, et for leseveilederne og nettverk for bibliotekansvarlige. Det blir en kursrekke i veiledet lesing. Grunnleggende ferdigheter i regning Dette skal ivaretas gjennom oppfølging av den kommunale plan for kvalitetssikring av regneferdigheter. Det vil være nettverk for ressurslærere i regning. Grunnleggende muntlige ferdigheter Plan for muntlige ferdigheter er utarbeidet i samarbeid med HiO og fortellergruppen Snirkelsnakk. Implementering av planen skjer gjennom faggrupper både i innen strukturert samtale og innen fortelling. Fagpersoner fra Snirkelsnakk benyttes, samt interne faggruppeledere. Grunnleggende digitale ferdigheter Plan for digitale ferdigheter er styrende for IKT i undervisningen. I årets kartlegging kommer det fram at lærerne trenger ytterligere mer opplæring innen IKT. Dette gjelder opplæring i områder som inngår i kommunens lokale læreplan. Det vil gjennomføres en kursrekke i pedagogisk programmer. Kommunen vil fra i høst ta i bruk ny læringsplattform, hvor opplæring er viktig. Dette blir gjennomført som fellessamlinger på den enkelte skole. Skolene tildeles i år ekstra midler for IKTopplæring og veiledning. Læringsmiljø Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet skal bidra til å hjelpe skolene i arbeidet med å vurdere egen praksis og samtidig styrke kapasiteten til å forbedre eget læringsmiljø. Den retter seg mot flere områder av betydning for elevenes læring, og skal derfor være en konkret hjelp for den enkelte lærer i utvikling av egen yrkesprofesjonalitet. Arbeidet med kvalitetssikring av elevenes læringsmiljø vil fortsette ved alle skoler i samarbeid med støtteapparatet. En fellessamling skal ha læringsmiljø som tema. Den kulturelle skolesekken, DKS Kulturfagene er viktige både for dannelse, læring og trivsel og sikres en plass i kompetanseutviklingsplanen. DKS er en viktig ressurs for skolen, derfor planlegges det i samarbeid med DKS flere kurstilbud innen kunstfagene. Skedsmo DKS har i høst 10-årsjubileum, og inviterer til feiring. Rådgivning Skedsmo kommune viderefører det gode arbeidet som er etablert basert på lokal læreplan for utdanningsvalg. Nettverket for rådgivere følger opp planen. De fleste rådgiverne har nylig gjennomført videreutdanning innen karriereveiledning. Skedsmo kommune deltar i samarbeidsprosjektet Styrking av rådgivningen i videregående opplæring rettet mot ungdomstrinnet. Prosjektet ledes av Akershus Fylkeskommune og har som mål å redusere frafallet i videregående skole. Metoder for tilpasset opplæring Det vil tilrettelegges for fortsatt deling av undervisningsopplegg innen læringsstiler (LIS), fagsamarbeid knyttet til LIS videreføres for barnetrinnet. For ungdomstrinnet inngår metoder for tilpasset opplæring i de kommunale faggruppene og i de 7

8 kommunale nettverkene. Mer praktisk rettet undervisning/ tilpasset opplæring er et mål for den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling Flerkulturell kompetanse, andrespråkspedagogikk Skedsmo kommune viderefører modellen med en kursrekke for alle lærere, etterfulgt av erfaringsdeling i nettverket for flerkulturelt arbeid. Eksterne ressurspersoner benyttes. Skolefaglige kurs og faggrupper Organisatorisk er kurstilbudene og faggruppene lagt til 5 onsdagsamlinger fra kl. 13 til 16, Skolenes fellestid blir også lagt til onsdager, slik at elevene har kort dag hver onsdag. Det utarbeides kurstilbud som har som mål å møte de fleste lærernes behov. Det har i mange år vært faggrupper i de fleste fag for ungdomstrinnet og i praktiske estetiske fag også for barnetrinnet. Det er videre faggrupper i matematikk for barnetrinnet (1-4) og (5 7). Faggruppene ledes av utvalgte lærere som får en tidsressurs til oppdraget. De to kursrekkene i engelsk for barnetrinnet videreføres. Teknologi i praksis blir videreført, men nå som nettverk ledet av Kjeller kunnskapssenter. Dette valgfaget tilrettelegger for deltakelse i First Lego League. HiOA og Kunnskapsbyen Lillestrøm inngår i dette samarbeidet. Kjeller kunnskapssenter ivaretar i tillegg lærernes opplæring i naturfag. Det henvises til HUU-sak Strategiplan for kjeller kunnskapssenter. Prosjekter Prosjektet ipad i musikk videreføres. Alle skoler deltar i prosjektet via faggruppen i musikk. Alle skoler har et halvt klassesett med IPAD til musikkundervisningen. Satsingen fortsetter og ivaretas i faggruppen musikk. Prosjektet Digital ringperm har pågått ved Kjellervolla og Kjeller siden nyttår Erfaringene er generelt meget positive. Skolene Skjetten, Asak, Stalsberg og Tæruddalen og Stav har nå flere klasser hvor elevene bruker OneNote i sitt daglige læringsarbeid. Dette verktøyet vil få ny aktualitet i den nye læringsplattformen Skoleportalen. Kjeller kunnskapssenter involveres i evaluering av prosjektet. Kommunen har deltatt i den statlige satsningen Vurdering for læring i 2013 og Det har i vår vært gjennomført observasjon i et klasserom ved hver skole og de beste vurderingsopplegg vil danne bakgrunn for en inspirasjonsfilm. Observasjonen er fulgt opp med veiledning av lærer, hvor også en fra ledelsen deltok. Dette arbeidet vil fortsette i høst. Kollegaobervasjon kan bli et aktuelt tiltak innen utvikling av vurdering for læring. Skolebasert kompetanseutvikling i den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling er i gang ved skolen Asak, Stalsberg og Tæruddalen (pulje 1) og avsluttes desember 2014, Kjellervolla og Sten-Tærud (pulje 2) starter i høst. Pulje 1 har ressurspersoner fra HiOA og pulje 2 får ressurspersoner fra UiO. Det er etablert et nettverk for erfaringslæring og framdrift. Rett bok til rett elev fortsetter som et tiltak for å bedre leseferdighetene på 4. trinn. Dette tiltaket retter seg mot skoler som skårer under Skedsmo-standarden i lesing ved nasjonale prøver 5. trinn. 8

9 Tiltakene med kostnadsoversikt Tiltak Tid Faglig bidragsyter Kostnad Skoleledelse - Rektormøter - Distriktsvise ledernettverk - Lederutdanning - Ledersamlinger Interne og eksterne ressurspersoner 300 Veiledning/opplæring - Mentorordning for nyutdannede lærere 1t per skole per nyutd. Veiledning fra HiO Kompetanseveiledning 1t per skole Veiledning fra HiO Leseveiledning 3t per skole Rt. - IKT 2t per skole 600 Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter: - Strukturert samtale Lego ed. - Fortelling som metode Faggruppe SnirkelSnakk 50 Digitale ferdigheter: - Opplæring i Skoleportalen - Opplæring i Sikker arbeidsflyt - IKT-kurs: ipad i musikk OneNote/digital ringperm Pedagogiske program 3t* 2 3t* 1 3t* 5 3t* 2 3t* 5 Eksterne ressurspersoner RIKT AS, NDS og Microsoft Norge Læringsmiljø - Læringsmiljø - fellessamling 3 t* 1 Eksterne og interne ressurspersoner - Læringsmiljø - PKL 3 t* 5 PPA/TOFU Samlinger ved hver skole - Timeforskning (kollegaobervasjon) - Spes.ped - De kommunale planene 3t* 2 3t* 1 3t* 2 10 Skolefaglige kurs - Muntlig fortelling 3t* 5 Snirkelsnakk 25 - Veiledet lesing og skriving 3t* 5 Bro Ascehoug 25 - Engelsk trinn 3t* 5 Bro Ascehoug 50 - Engelsk trinn - Norsk trinn 3t* 5 Bro Ascehoug 25 9

10 Tiltak Tid Faglig bidragsyter Kostnad Faggrupper - Matematikk, engelsk, norsk, RLE, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk (tysk, fransk og spansk) for trinn. - Kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving for årstrinn. - Valgfagene på 8. trinn. Teknologi i praksis Eksterne forelesere kan i tillegg benyttes etter avtale Matematikk for Matematikk for Den første leseopplæring - Metoder for tilpasset opplæring Læringsstiler med vekt på utvikling av læremidler Den kulturelle skolesekken - Estetiske fagkurs inn i faggruppene - Infokurs for nye lærere i DKS Før elevtilbudene Eksterne ressurspersoner 25 Rådgivning - Prosjekt Styrking av rådgivningen i videregående opplæring rettet mot ungdomstrinnet. Prosjekt Akershus Fylkeskommune Rett bok til rett elev - Prosjektledelse - Nettverksmøter 150 Flerkulturell kompetanse - andrespråkspedagogikk - - Kurs og nettverkssamlinger Høgskolen i Oslo 50 GNIST skolebasert kompetanseutvikling ved fem ungdomsskoler statlig tildeling Sum etterutdanning

11 4.2 Nettverkene Nettverk ledes av interne ressurspersoner (PPA og sektoradministrasjonen) Pedagogisk styrkingsteam lesing og skriving Pedagogisk styrkingsteam matematikk Skolebibliotek IKT Flerkulturell kompetanse Rådgivere Kontaktlærere elevråd Sosiallærere Spesialundervisning Kulturkontakter Mentorer Kompetanseveiledning Tid tirsdag Onsdag (kurstid) tirsdag tirsdag tirsdag 4.3 Kurstilbud fra PPA PPA tilbyr en rekke enkeltkurs til skolene. Hvert av kursene har en varighet på ca. to timer og gjennomføres stort sett i skolenes personalmøter. PPA kurs 1) Å møte barn som utfordrer oss 2) Tilknytning og mentalisering 3) Egenledelse og regulering 4) Atferdsvansker (eks/int) 5) Tools of the mind 6) Autisme/Asperger syndrom 7) Non-verbale lærevansker 8) Tourette syndrom 9) ADHD 1) Helhetslesingsmetode 2) Den andre leseopplæringen / Leseforståelse 3) Læringsstrategier 4) Synsrelaterte lesevansker 5) Spesifikke språkvansker / Språkutvikling 6) Ordforråd 7) Minoritetsspråklige 8) Matematikkvansker 9) Tilrettelegging for barn med hørselstap 1) Læringsmiljø 2) Lærings- og utviklingsmiljø Kompetansegruppe i PPA Samhandling og atferd og Barn med nevrologisk sårbarhet (SAMAT-gruppa) Grunnleggende ferdigheter (GRUNF teamet) Læringsmiljø 11

12 4.4 Kurstilbud fra TOFU TOFU tilbyr en rekke enkeltkurs til skolene. Hvert av kursene har en varighet på ca. to timer og gjennomføres stort sett i skolenes personalmøter. Klasseledelse Elevsamtale Regler og regelhåndhevelse Kommunikasjon Samarbeid og kommunikasjon Forventninger Elevsamtale Arbeid med problematferd Tilknytningsvansker Samarbeid skole-hjem. Konflikthåndtering i teori og praksis - konfliktdempende strategier Vurdering for læring, hvordan kan dette motivere og bedre skoleresultater? Klassemiljøarbeid- bruk av klassering og andre kreative metoder for samarbeidstrening og relasjonsbygging i klasserommet. Observasjon, hvordan gjennomføre observasjon på skolen og hvordan og hva kan observeres? Bekymringsfullt fravær, forståelse og praktisk intervenering 12

13 5. Kompetanseprogrammet rektorutdanning Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer videreføres. Gjennom rektorutdanningen ønsker staten a gi rektorene et opplæringstilbud som gir oppdatert kompetanse og er stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet med utdanningen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Det er lagt til grunn at skoleeier har ansvar for å ha gode skoleledere. Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer skal være statens bidrag til skoleeierne for at skolelederne raskere skal få økt kompetanse slik at de er bedre rustet i sin yrkesutøvelse. Gjennom utdanningen skal rektor fa en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til a sta i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene som en rektor vil stå overfor. Kommunens ambisjon er at alle rektorer i Skedsmoskolen skal ha lederutdanning på masternivå. Rektorer som mangler slik utdanning, samt inspektører og aktuelle lærere kan ta slik utdanning gjennom den statlige rektorutdanningen. To inspektører vil delta i rektorutdanningen høsten Fire av inspektørene som har tatt 30 stp. ved rektorskolen går videre i masterprogram ved Bi/UiO. 13