Undervisningsstrategi del 2

Transkript

1 Undervisningsstrategi del 2 Utarbeidet av: Inger Gadgil Utarbeidet dato: Godkjent av: Tor Ingebrigtsen Dokumentnummer: MS0200 Gyldig for: UNN HF Versjon: 1! " # $! %!! # & ' () * & '+,-+../ finnes i det elektroniske kvalitetssystemet. Side 1 av24

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BAKGRUNN/HISTORIE 3 ULIKE FØRINGER 4 Statlig forankring 4 Regional forankring 5 Lokal forankring 6 AVTALER MED UTDANNINGSINSTITUSJONER 6 Samarbeidsavtaler 6 Utdanningstilskudd 7 Praksisveiledningsmidler 7 Ansvar for studenter og elever i UNN 7 UNN SOM LÆRINGSARENA 8 Grunnutdanninger 10 Høyere klinisk utdanning 10 Bachelorutdanning 11 Videregående skole 12 Videreutdanninger 13 Utdanning og godkjenning av spesialister innen medisin, psykologi og helsefag 13 Masterutdanninger for ulike helsefaggrupper 16 Videreutdanninger for høgskolegruppene 16 Utdanninger som bygger på videregående skole 17 Sykehusinterne program 18 Turnuskandidater 18 Praksis i UNN for personer fra land utenfor Skandinavia 18 Utdanningsprogram i regi av Helse Nord RHF 19 ORGANISERING, KOORDINERING OG FORDELING AV STUDENTER tilrettelegging av praksis 19 Hvor i UNN er det studenter/elever/lærlinger? 19 Koordinering og fordeling av studenter 20 Kvalitet på praksisundervisningen og evaluering (tilrettelegging av praksis) 20 REFERANSER 23 Side 2 av24

3 INNLEDNING Visjonen til Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) er: Vi skal drive pasientbehandling, forskning og utdanning av helsepersonell samt opplæring av pasienter og pårørende på en slik måte at pasienter, pårørende, studenter og fagfolk foretrekker oss. Undervisningsstrategien skal bidra til å realisere visjonen ved å foreslå mål og tiltak som kan sikre at alle pålagte undervisnings- og veiledningsoppgaver gis så gode vilkår som mulig. Et hovedmål er å gjøre UNN til en attraktiv læringsarena for alle typer helsefaglige studenter, elever, lærlinger, hospitanter, turnuskandidater, spesialistkandidater og ansatte. En av sykehusets lovpålagte oppgaver er utdanning av helsepersonell, jf Lov om nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 3-8, punkt 2. Undervisningsstrategi del II gir en samlet status over undervisningsoppgaver og hvordan undervisningsansvaret ivaretas i sykehuset, noe UNN tidligere har manglet. Det har vært et tidkrevende arbeid. Det er mulig at ikke alt som burde være med, er tatt med og noen områder har kanskje fått for stor plass. Undervisningsansvar er tillagt de fleste stillinger som innehas av helsepersonell, og undervisningsstrategien skal gjelde alle som har undervisnings- og veiledningsansvar i UNN. En viktig gruppe er ledere og fagansvarlige i klinikkene som har et særlig ansvar for å legge til rette for undervisning og veiledning, og sikre at undervisningsansvaret blir ivaretatt. BAKGRUNN/HISTORIE Sykehuset har alltid vært sentral i utdanning av helsepersonell. Sykepleieutdanningen ved Tromsø Amtsykehus startet i 1894 (Evensen 2003), og barnepleier- og hjelpepleierutdanning i Senere har radiografer, bioingeniører, fysioterapeuter og ergoterapeuter fått sine grunnutdanningstilbud. I 1973 ble profesjonsstudiet i medisin etablert. I 2006 kom endring av videregående skoler, jamfør Kunnskapsløftet. I henhold til denne reformen skal all ungdom gjennomføre videregående skole, enten for å få studiekompetanse eller foreberede yrkesutdanning, så som helsefagarbeidere (tidligere hjelpleiere, ambulansesjåfør). Disse skal ha to år videregående opplæring og to år læretid. Sykehuset har også ansvar for turnustjeneste for leger og fysioterapeuter, og er praksisplass for utdanning av helsesekretærer. UNN er også praksisarena for spesialistutdanning av eksempelvis leger, sykepleiere og fysioterapeuter, og deltar i forskeropplæring på PhD nivå. I Norge er det et uavhengig statlig organ, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanningene gjennom å akkreditere disse. Alle norske universitet og høgskoler må være akkrediterte som institusjon eller ha akkrediterte studietilbud. Det er blitt større fokus på akkreditering av utdanninger, og kravene er nedfelt i forskrift av , fastsatt av NOKUT med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr Kravene for akkreditering av utdanninger er forskjellige på lavere grads nivå og høyere grads nivå. For begge kreves et stabilt fagmiljø knyttet til studiene. Kompetansekravet blant ansatte ved lavere grads studier er at minst 20 % skal ha førstestillingskompetanse, og for studier med Side 3 av24

4 praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. For høyere grads studier er kompetansekravet til fagmiljøet at minst 50 % av ansatte av skal ha førstestillingskompetanse, og minst 25 % av disse skal være professorer. Tilsvarende akademiske krav stilles foreløpig ikke til ansatte i praksisfeltet som veileder studenter i bachelorutdanninger. I rammeplanene for bachelorutdanningene framheves det at studentene skal ha veiledning av kompetent veileder innen fagfeltet. Og i brev av skriver Det kongelige helse- og omsorgsdepartement til de Regionale helseforetak at det skal etableres samarbeidsavtaler som skal klargjøre ansvars- og oppgavefordeling, eksempelvis krav til praksisveileders veiledningskompetanse. I utdanning av legespesialister stiller Den norske legeforeningen (2005) krav til at Gruppe I- institusjoner eller tilsvarende utdanningsinstitusjon må, i tillegg til de generelle kravene til utdanningsinstitusjonen, oppfylle spesifikke krav til forskningsrelatert virksomhet. Det innebærer blant annet at det som hovedregel må være minst to overleger med doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse, men også at avdelingens samlede, aktuelle akademiske miljø må vektlegges. Tett samarbeid med akademisk miljø innen sykehuset eller universitetet kan også vektlegges. Også sykehusets totale akademiske miljø må trekkes inn i vurderingen. Kravene kan modifiseres og tilpasses små fag- og grenspesialiteter. For utdanningskandidater i psykiatri er det krav om klinisk veiledning og krav om psykoterapiveiledning (obligatorisk for utdanningskandidater i psykiatri). Det er strenge kompetansekrav til å være psykoterapiveileder (krav til kurs, egenterapi). Noen spesialistutdanninger har krav om skriving av spesialistoppgave, for eksempel psykologi og sykepleie. Det stilles også krav til kompetanse hos veileder for spesialistoppgaver, for eksempel minimum mastergrad for sykepleier. Kompetansekrav til de som skal veilede helsefagarbeiderlærlingene er et tre dagers kurs i veiledning. Etter initiativ på UNN ble det høsten 2008 gjennomført et mer omfattende kurs i veiledningsmetodikk (over 70 timer, hvorav 40 timer fordeles på tre kurssamlinger), med mulighet for 10 studiepoeng ved avlagt eksamen. Ansvarlig for gjennomføring og eksamen var Kommunal kompetanse (KomOpp) og Høgskolen i Vestfold. Styringsgruppen for lærlinger i UNN ønsker å videreføre kurset. ULIKE FØRINGER Utdanning av helsepersonell inkluderer både teoretisk og praktisk undervisning. Den praktiske læringen foregår i hovedsak i helsetjenesten, som har et sentralt ansvar som praksisarena i utdanningene. Det skjer raske endringer i helsetjenesten innen organisering og oppgavefordeling, teknologiske nyvinninger og kunnskapsutvikling. Av den grunn vil samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og helsetjenesten utgjøre en viktig arena for å fange opp og formidle behov for endret innhold i utdanningene. Statlig forankring I Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. kapittel 3, 3-8 står at utdanning av helsepersonell er en av fire oppgaver som sykehusene særlig skal ivareta. I 3-10 står det at Virksomheter Side 4 av24

5 som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Og i Lov om helsepersonell m.v. kapittel 2, 4 står det: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. I følge Nasjonal helseplan kapittel har myndighetene et overordnet ansvar for å dimensjonere utdanningene for å sikre tilstrekkelig og kompetent personell i helsetjenesten. De regionale helseforetakene er pålagt å legge til rette for et riktig antall og kvalitativt gode praksisplasser for elevene/lærlingene/studentene, og dette formidles som styringskrav i det årlige oppdragsdokumentet. Dette er også nedfelt i Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. 3-5 der det står: De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen. Utdanningsinstitusjonene har betydelig frihet til selv å definere det faglige innholdet i utdanningene. Med hjemmel i universitets- og høgskoleloven, kan det fortsatt fastsettes nasjonale rammeplaner for utdanningene. For flere av høgskoleutdanningene som fører frem til autorisasjon, er nasjonale rammeplaner i stor grad videreført og beholdt. Utdanningene skal også oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Regional forankring Oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF til det enkelte foretak har et eget kapittel om utdanning av helsepersonell. Eksempelvis er det i oppdragsdokument 2008, kapittel 5, en rekke tiltak som gir føringer for UNN sin undervisningsstrategi. Det skal rapporteres oppfølging av tiltak som skal sikre et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i helseregionen. Det skal etableres et riktig antall og kvalitativt gode praksisplasser for elever/ lærlinger/studenter og turnusplasser for de som skal ha det. Gjennom samarbeidet med fylkeskommunene skal det etableres et tilstrekkelig antall lærlingplasser (totalt 14 i 2008) med et særlig fokus på ambulansearbeider- og helsefagarbeiderutdanningene. Helseforetakene skal sikre at de som har foretaket som læringsarena, opplever at praksis/turnus er strukturert og at det gis god veiledning. Videre skal Helse Nord RHF medvirke til at forsøket med tre måneders psykiatritjeneste i turnustjeneste for leger gjennomføres og evalueres. Helse Nord RHF skal planlegge og bidra til videre- og etterutdanning for helsepersonell for å møte nåværende og fremtidige krav og utfordringer i helsetjenesten. Det skal blant annet sørges for et tilstekkelig antall stillinger for tannleger under spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin. Videre skal det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister og slik bidra til god nasjonal, regional og lokal fordeling av leger og spesialister. Helse Nord RHF skal også sørge for at legenes stillingsstruktur er i tråd med opplysningene i Nasjonalt Råds database og systematisk og fortløpende melde inn avvik. Et utvalg oppnevnt av Høgskolesamarbeidet leverte en rapport Helsefagutdanning i Helse Nord til Helse Nord RHF høsten Denne rapporten tar opp ulike utfordringer knyttet til Side 5 av24

6 kapasitet og forventet behov for personell i spesialisthelsetjenesten innen helsefagene i Nord- Norge ( ). Lokal forankring Styret for UNN HF behandlet i styresak 84/2007 Ny organisasjonsmodell for UNN HF. I saksframlegget omtales forskning og undervisning i kapittel 4.1 og I beslutningsgrunnlaget for direktørens vurdering av intern organisatorisk struktur i klinikkene i UNN, 27. juni 2008 kapittel 2, punkt 6, heter det at klinikksjefene skal finne: Organisatoriske løsninger for å styrke UNNs ansvar for utdanning (samhandling med utdanningsinstitusjonene), praksis, kompetanseutvikling, spesialistutdanning for helseprofesjoner. Et av prinsippene som skal legges til grunn for organiseringen av senge- og polikliniske ressurser i UNN og som er direkte relevant for undervisningsstrategien er (Intern organisatorisk struktur i UNN 27.juni 2008): Kompetanseheving skal skje systematisk og tverrfaglig ved at det: - stilles krav til lederkompetanse på alle ledernivå - prioriteres og dokumenteres på alle ledernivå - legges til rette for kompetansespredning/utvikling, forskning og undervisning i sengepost og poliklinikk for alle yrkesgrupper - utvikles individuelle, langsiktige kompetanseplaner for alle yrkesgrupper - er utviklet rutiner og prosedyrer som er felles og kjente AVTALER MED UTDANNINGSINSTITUSJONER I Nasjonal helseplan og i oppdragsdokumentene framheves viktigheten av at det skal inngås avtaler med utdanningsinstitusjoner. Samarbeidsavtaler Samarbeidet med Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet (Det helsevitenskapelige fakultet fra og med ) er regulert gjennom en overordnet avtale. Samarbeidsavtalen har som formål å regulere samarbeidsformer og partenes gjensidige rettigheter og plikter. Den skal legge til rette for et godt samarbeid mellom partene og være et virkemiddel for gjennomføring av de oppgaver partene har i henhold til Lov om universiteter og høgskoler og Lov om helseforetak. Samarbeidet skal utøves på alle nivåer i institusjonenes organisasjon og det daglige samarbeidet skal i utgangspunktet forankres og utøves på avdelings/seksjonsnivå. UNN skal sørge for at universitetets behov for praksisrettet undervisning, opplæring og veiledning av medisinske og helsefaglige studenter dekkes i samsvar med fastsatt utdanningspolitikk, eksterne forpliktelser og foretatte prioriteringer fra overordnende politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år. Ansatte ved UNN skal bidra til tilrettelegging av pasientnær undervisning i de kliniske ferdigheter og prosedyrer. Før hvert semester skal Det medisinske fakultet (DMF) levere UNN oversikt over sine undervisningsbehov. Tilsvarende skal DMF bistå UNN i opplæring og veiledning. Med hjemmel i denne avtalen kan partene Side 6 av24

7 inngå egne avtaler om konkrete temaer og opprette rådgivende utvalg innen områder en finner det nødvendig eller hensiktsmessig. Helse Nord RHF v/ UNN har skriftlige avtaler som regulerer samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø, Avdeling for helsefag (AFH) og Høgskolene i Narvik, Harstad og Finnmark. For AFH ved tidligere Høgskolen i Tromsø siste gang revidert 7. mai Samarbeidsavtalene skal tilrettelegge praktiske studier i overensstemmelse med fag og rammeplaner og drøfte det praktiske studiets innhold og gjennomføring. Avtalene har en varighet på 3 år. Dersom en av partene anser det nødvendig, kan avtalen vurderes reforhandlet tidligere eller forlenges for 1 år av gangen, om endringer ikke anses som påkrevd. Det er etablert et overordnet organ, Samarbeidsrådet, som blant annet vedtar rutiner for kommunikasjon mellom skole og praksis, tildeler praksisveiledningsmidler, bestemmer hvor mange praksisplasser det skal legges til rette for og skal søke løse uenigheter med hensyn til praksisplasser. Samarbeid med Statped Nord. Statped Nord har avtale med Helse Nord og UNN om samarbeid innen autisme, og bedriver her kompetanseoverføring og opplæring. Utdanningstilskudd UNN mottar årlig utdanningstilskudd som en del av basisfinansieringen, fra Helse Nord som skal dekke merutgiftene med praktisk klinisk undervisning for medisinerstudenter. Tilskuddet er ment å dekke lærerressurser til klinisk undervisning, utstyr som UNNs avdelinger må ha for å gjennomføre praktisk klinisk undervisning og tilrettelegging av arealer for praktisk klinisk undervisning. Praksisveiledningsmidler Fagdepartementet sendte brev til høgskolene og helseforetakene om omlegging av ordningen med praksisveiledningsmidler, som ble etablert i 1992 for å bedre kvaliteten på praksisundervisningen i sykepleierutdanningene. Omleggingen innebar at midlene fra 2006 skulle gis til prosjekter/tiltak som har til hensikt å fremme samarbeid mellom høyskolene og praksisstedene. Det er en grunnleggende forutsetning at midlene gis til samarbeidsprosjekter, dvs fellesprosjekter mellom høyskolene og praksisstedene, spesielt i relasjon til praksisundervisning, forsknings- og utviklingsarbeid. Aktuelle områder er bl.a. utvikling og dokumentasjon av praksismodeller, ulike hospiteringsordninger samt andre tiltak begrunnet i NOKUT - evalueringen. Praksisveiledningsmidler har blant annet vært brukt til faglige kurs for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Et annet prosjekt som har fått støtte har fokus på å utrede nye praksisarenaer for studentene på UNN. Dette prosjektet igangsettes våren Ansvar for studenter og elever i UNN Spørsmålet om hvor det overordnende ansvar for studenter/elever og hospitanter skal ligge i UNN, har vært diskutert tidligere. I brev datert fra daværende sykepleiefaglig rådgiver Marit Lind til personalsjefen, ble det fremmet ønske om at det må klargjøres; hvem som har overordnet ansvar, hvor henvendelser skal kanaliseres, etablering av et elektronisk system med oppdaterte oversikter og hvem som skal prioriteres ut fra kapasitet. Etter Side 7 av24

8 etableringen av Fag- og forskningssenteret er det overordnede ansvaret for disse oppgavene kommet på plass. Det gjenstår å få gode samarbeidsrutiner med klinikkene og at ansvaret for studenter tydeliggjøres i klinikkenes linjeledelse. UNN er representert i ulike utvalg, råd og styrer som har relevans for utdanning: o Samarbeidsrådet mellom praksissted og høgskoler (pålagt) o Universitetssamarbeidet (USAM) o Høgskolesamarbeidet (HSAM) o Gangbro samarbeidsorgan mellom sykepleieutdanningen og praksis o Kommunal opplæringsetat KomOpp o Fagskolen Edunor o Undervisningssykehjemmet Kroken (USH), Tromsø kommune UNN SOM LÆRINGSARENA I dette kapittelet presenteres en oversikt over studenter, elever og ansatte i ulike utdanningsløp på UNN. Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) gir årlig et oppdragsdokument til Helse Nord RHF. Dette dokumentet inkluderer utdanning av helsepersonell og dimensjonering av antall studenter som skal ha Helse Nord RHF som læringsarena. I tillegg til de utdanningene som i oppdragsdokumentet er tallfestet, finnes utdanninger som ikke har faste opptakstall og utdanninger som UNN eller Helse Nord har bestilt. Antallet studenter vil variere på grunn av studentpermisjoner og lignende. Det legges også føringer for den rollen samarbeidsorganene skal ha. I oppdragsdokumentet fra 2009 presiseres det: Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser. Eventuell uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet må komme frem til hvor mange praksisplasser det skal legges til rette for. RHFene har et felles ansvar for tilrettelegging av praksisplasser for desentraliserte utdanninger og utdanninger som ikke er etablert i alle helseregioner. Videre står det i Oppdragsdokument 2009 kapittel 5 at UNN skal innfri aktivitetskrav/måltall på praksisplasser (side 10). I vedlegg 2 presiseres det at behovet for praksisplasser er høyere enn aktivitetskravet fordi utdanningsinstitusjonene som følge av forventet frafall må ta opp et høyere antall personer enn det aktivitetskravet viser (side 20). Oversikten nedenfor er inndelt i grunn- og videreutdanninger. Tallene i parentes viser antall studenter som har hatt praksis på UNN i Grunnutdanninger Grunnutdanning omfatter studier ved universiteter, høgskoler og videregående skoler, hvor studentene/elevene/lærlingene har helseforetakene som praksisarena. Høyere klinisk utdanning: Profesjonsstudiet i medisin (424) Profesjonsstudiet i psykologi (48) Master odontologi (40) Bachelorutdanning: Sykepleie (409) Radiograf (79) Fysioterapi (32) Side 8 av24

9 Bioingeniør (24) Ergoterapi (21) Politi (4) Sosialt helsearbeid (2) Barnevern/vernepleie (10) Audiograf (2) Helseledelse (6) Videregående skole: Lærlinger: Ambulansefagarbeider(14) Helsefagarbeider (10) Elever: Helsesekretær (10) Hjelpepleier (22) Videreutdanning Videreutdanningene omfatter legespesialistutdanningen og studier ved universiteter, høgskoler og fagskoler, hvor studentene har helseforetakene som praksisarena Spesialistutdanninger: Leger Psykologer Sykepleiere Radiografer Fysioterapeuter Ergoterapeuter Bioingeniører Sosionomer Barnevernpedagoger Vernepleiere Tannleger Masterutdanning: Helsefag med to studieretninger (16) Folkehelsevitenskap (8) Helseledelse (13) Andre videreutdanninger Sykepleie heltid: Anestesi, Barn, Intensiv, Operasjon (41) Jordmorutdanning (15) Sykepleie deltid: Kreft Klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie, infeksjonssykepleie, kardiologisk sykepleie, lungesykepleie og ortopedisk sykepleie (30) Tverrfaglig deltid: Psykisk helsevern (19) Pedagogisk veiledning Diabetesbehandling og diabetesomsorg (5) Helseadministrasjon for kontorfaglig personell (25) Andre utdanningsløp Utdanninger som bygger på videregående skole Fagskole: Hjelpepleiere: Kreft, geriatri, psykiatri (24) Nasjonal paramedicutdanning: Ulike typer personell (11) Turnuskandidater: Medisin: (60) Fysioterapi: (9) I tillegg har UNN mange ansatte som stipendiater i ulike doktorgradprosjekter (PhD studenter). Side 9 av24

10 Grunnutdanninger Ulike nivå på høyere utdanning Bachelor, master og PhD er benevnelser som brukes på høgere utdanning. Bachelorgrad er 3- årige utdanninger som for eksempel bioingeniørutdanning og sykepleieutdanning. Mastergrad bygger på en bachelorutdanning, og er 2-årig med fordypning og spesialisering og PhD - utdanningen er en 3-årig forskerutdanning. Profesjonsstudier brukes som betegnelse på utdanningene av leger og psykologer. Høyere klinisk utdanning Profesjonsstudiet i medisin (6 år). Siden 2004 har UiT tatt opp 100 studenter i året. Aktivitetskravet for 2009 er 89. I løpet av de seks studieårene, har studentene praksis i UNN fra andre studieår. Fra og med andre til og med fjerde år knyttes studentenes praksis opp til 13 ulike fagkurs i form av praktisk klinisk tjeneste (uketjeneste). Uketjenesten er ca to undervisningstimer i uka, og organiseres i tilknytning til kursene. Studentene deles inn i grupper på Omfang og varighet er forskjellig for hvert kurs og hvert år. Noen kursledere legger opp til uketjeneste en gang i uka, mens andre samler dette. Kurslederne er sentrale fagpersoner, i hovedregel professor med bistilling i UNN. I femte studieår er studentene i lokalsykehuspraksis i 16 uker, sju uker i medisinsk avdeling, sju uker i kirurgisk avdeling og to uker på føde/barselavdeling. I studieplanen for stadium 3 i profesjonsstudiet medisin, sykehustjeneste (1999, korrigert 2008) er målene for læring og hvordan tjenesten skal organiseres nøye beskrevet. Maler for evaluering er også tatt med. I studieåret 2008/2009 er studenter i femte studieår fordelt slik i UNN: 12 studenter i Tromsø, 12 i Harstad 12 og 7 i Narvik. Resten er plassert i andre helseforetak i landsdelen. Det sjette året er studentene på UNN i Tromsø, og fra 2009 er intensjonen at inntil 25 av studentene skal få sin undervisning ved Nordlandssykehuset HF i Bodø. Undervisningen er organisert i syv moduler. Hvert kull deles i grupper på ca 12 personer og gruppene rullerer i de ulike moduler. Kullet har fellesundervisning en dag i uken. I tillegg er det en liten gruppe studenter som tar et ekstra år på forskerlinjen. Det har de siste par årene vært uteksaminert 3-6 forskerlinjestudenter. Mange av disse har veiledere og arbeidsplass i UNN. Profesjonsstudiet i psykologi (5 år) tar opp 24 studenter årlig. Aktivitetskravet er 22 i De har tre praksisperioder i UNN i løpet av den femårige utdanningen. Første praksis er en uke observasjonspraksis der studentene besøker forskjellige institusjoner, koordinert fra UiT. Andre praksis er i klinikk fjerde året. Da er studentene to dager i uka ved tre ulike enheter: BUP, Institutt for psykologi og Voksenpsykiatriske poliklinikk. Disse tar i mot åtte studenter over to semester. Hovedpraksis det femte året er seks måneder (fire dager i uka), og det gjøres individuell avtale mellom institutt og spesialister. Veiledere får som honorar, kr ,- per år. Antallet klareres med aktuelle klinikker i UNN. Master i odontologi har de siste par årene tatt opp 40 studenter. Disse har felles uketjeneste med medisinerstudentene andre året på ØNH avdelingen. Side 10 av24

11 Bachelorutdanning Bachelorutdanning i sykepleie. Det blir tatt opp studenter ved tre utdanningsinstitusjoner, og samlet aktivitetskrav på 223 i 2009 (Oppdragsdokument 2009). Alle disse har sin praksisutdanning ved somatiske og psykiatriske avdelinger i UNN. Universitetet i Tromsø har et opptakstall på 110 studenter årlig. Det tas opp 90 fulltidsstudenter hvert år, og 40 deltidsstudenter desentralisert hvert annet år. Aktivitetskravet i 2009 er 110. I første studieår er det sykehuspraksis i to uker på Føde/Barsel og hospiteringspraksis i to uker på Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. I andre studieår er det medisinsk praksis i 10 uker og kirurgisk praksis i 10 uker. I tredje studieår er det ni ukers psykiatrisk praksis. Høgskolen i Harstad har et aktivitetskrav i 2009 på 78. Det tas årlig opp til fulltids- og deltidsstudier. Det er inngått en overordnet samarbeidsavtale med UNN Harstad om 78 praksisplasser. I andre studieår er det medisinsk og kirurgisk praksis i til sammen 18 uker. I tredje studieår er det ni ukers psykiatrisk praksis. Høgskolen i Narvik har et aktivitetskrav på 35, men det blir tatt opp flere studenter som følge av forventet frafall. Studentene har i hovedsak praksis i UNN Narvik. Det kan være vanskelig å finne nok praksisplasser for alle studentene i UNN Narvik og UNN Harstad. UNN Tromsø har derfor tatt imot sykepleierstudenter fra Høgskolen i Harstad til psykiatrisk-, medisinsk og kirurgisk praksis, samt vernepleier og barnevernspedagogstudenter i psykiatrisk praksis og fra Høgskolen i Narvik i medisinsk og kirurgisk praksis. Høgskolen i Finnmark har inngått avtale med UNN, som tar imot sykepleierstudenter på bachelornivå til psykiatrisk praksis. Tallet varierer, men sjelden flere enn 10 studenter per semester. Høgskolen i Finnmark prøver å finne praksisplasser i eget fylke. Bachelorutdanninger i fysioterapi, ergoterapi, radiografi og bioingeniørfag Fysioterapistudenter har praksis i fysioterapiavdelingen. I første studieår er det 20 dager punktpraksis. I andre studieår er det åtte uker praksis, og i tredje studieår 11 uker. Universitetet i Tromsø har i 2009 et aktivitetskrav på 22. Det tas opp studenter til heltids- og deltidsstudier. Ergoterapistudenter har praksis i rehabiliteringsklinikken og i psykiatriske avdelinger. I første studieår er det praksis i åtte uker innen somatikk/psykiatri. I andre studieår er det ni ukers praksis i somatikk, og i tredje studieår er det 12 uker i somatikk/psykiatri. Universitetet i Tromsø har i 2009 et aktivitetskrav på 24. Radiografstudenter har praksis i radiologisk avdeling og i somatiske sengeposter. I første studieår er det tre ukers observasjonspraksis i radiologisk avdeling. I andre studieår åtte uker i radiologisk avdeling og åtte uker ved kirurgisk eller medisinsk sengepost. I tredje studieår 18 ukers praksis i radiologisk avdeling og tre ukers praksis ved Stråleterapienheten, Kreftavdelingen. Universitetet i Tromsø har et aktivitetskrav i 2009 på 30. Bioingeniørstudenter har praksis i Medisinsk laboratorieavdeling. I første studieår omfatter dette ½ uke punktpraksis. I andre studieår, 6½ uke/28 dager på fire forskjellige avdelinger. I Side 11 av24

12 tredje studieår seks uker/19 dager til sammen på to forskjellige avdelinger. Universitetet i Tromsø har et aktivitetskrav på 21 i Bachelorutdanning i sosialt arbeid, Høgskolen i Finnmark tar det antall praksisplasser UNN kan tilby. Politihøgskolen i Oslo, avdeling Bodø ønsker psykiatripraksis. Henvendelsene kommer via opplæringskontorene ved Tromsø Politidistrikt og Vest Finnmark politidistrikt. Studentene plasseres i hovedsak på akuttposter på Åsgård, i ungdomspsykiatrisk avdeling og DPS Harstad (eventuelt Nordlandsklinikken). Bachelorutdanning i samfunnssikkerhet og miljø på Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved tidligere Høgskolen i Tromsø har studenter i UNN i forbindelse med prosjektarbeid. Bachelorutdanning i audiografi ved Høgskolen i Trøndelag har studenter i praksis på høresentraler i UNN. Videregående skole Videregående skole er et fylkeskommunalt ansvar. Her får ungdom blant annet utdanning som helsefagarbeidere (lærling som ambulansemedarbeider, helsesekretær og hjelpepleier ). Helsefagarbeiderlærlinger startet med 2 års læretid i sengeposter ved UNN høsten UNN Tromsø tok inn ni og UNN Harstad en helsefagarbeiderlærling. Ambulansefaglærlinger er en etablert utdanningsgruppe i UNN. Høsten 2008 var det 14 lærlinger. Lærlingpraksis organiseres og koordineres av Kommunal opplæring (KomOpp). KomOpp er en opplæringsinstans, eid av UNN og kommunene, samt Fylkeskommunen. Læretiden er to år, og det inngås lærekontrakt med en avdeling. Lærlingene har en faglig leder og en veileder som følger dem i læretiden. Lærlinger mottar i snitt halv fagarbeiderlønn i læretiden, og kostnaden bæres i hovedsak av den avdeling lærlingen er tilknyttet. UNN mottar tilskudd fra Helse Nord RHF og fra Fylkeskommunen som redusere avdelingenes lønnsutgifter. Helsesekretærutdanningen tas i den videregående skole, og elevene har praksis i UNN. Breivika videregående skole utplasserer 10 helsesekretærelever i tre uker våren UNN har i tillegg et tett faglig samarbeid med skolen hele året i form av samtaler med undervisningsleder, foredragsholdere fra UNN, undervisning i DIPS, etc. Utdanning av voksne hjelpepleiere på videregående skole nivå. Ikke bare ungdom, men også voksne har rett til å fullføre videregående opplæring i henhold til opplæringsloven. Denne gis etter realkompetansevurdering og skal tilrettelegges for hver enkelt voksen sine behov. Voksne hjelpepleierelever har hatt sykehuspraksis i UNN. Dette tilbudet er i ferd med å avvikles. En av aktørene, Edunor, oppgir å avslutte tilbudet i løpet av Utdanning av hjelpepleiere erstattes av helsefagarbeiderutdanningen. Side 12 av24

13 Videreutdanninger Videreutdanning er formaliserte tilleggsutdanninger ved fagskoler, høgskoler eller universitet. Betegnelsen etterutdanning benyttes om annen utdanning som bidrar til arbeidsrelatert kompetanseutvikling. Videreutdanning og etterutdanning gjennomføres som regel som tiltak, og er et ledd i personalets kompetanseutvikling (Nasjonal helseplan, , side 287). Spesialistutdanning for leger, psykologer og tannleger er i ulik grad praksisbaserte videreutdanninger som leder til offentlig spesialistgodkjenning. Godkjenningsordningene er organisert og drevet av de respektive fagforeningene. Flere andre yrkesorganisasjoner har etablert egne spesialistutdanninger og godkjenningsordninger. Dette er kliniske etterutdanninger som ikke gir studiepoeng, men er alternative karriere veier og anerkjennelse av lang klinisk praksis. Utdanning og godkjenning av spesialister innen medisin, psykologi og helsefag Helsefaggruppenes fagforeninger (leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter med flere) har i dag egne ordninger for godkjenning av spesialister. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet forslag om endring av helsepersonellovens kapittel 10, 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Hensikten med endringen er at myndighetsutøvelsen tydeliggjøres og spesialistgodkjenningen legges til offentlig myndighet. Utkastet er sendt på høring, jf brev datert , og med høringsfrist 9. mars Under gis en kort introduksjon til noen av godkjenningsordningene slik de fungerer nå: Spesialistutdanning av leger. Den norske legeforening har lang tradisjon i å forvalte godkjenningsordningen for legespesialister. I dag utdannes legespesialiteter innen 44 ulike fagfelt (Den norske legeforeningen 2005). Det stilles krav til lengde og innhold på tjeneste innen det enkelte fagområder (4 5 år tjeneste), og til et antall obligatoriske kurstimer ( ). Tjenesten utføres mens kandidaten er i et ansettelsesforhold (assistent lege) på sykehus eller lignende. Basert på personaloversikt per mars 2009 er det eksempelvis 238 leger i spesialistutdanning i UNN HF. Det stilles krav til institusjoner som utdanner spesialister, og spesielle krav til utdanningsinstitusjoner som skal godkjennes som gruppe I-institusjon. Kandidatene må ha tjeneste i 18 måneder ved en gruppe I-institusjon. UNN Harstad og Narvik er gruppe II utdanningssykehus der deler av spesialistutdannelsen kan gjennomføres. I utdanning av legespesialister stiller Den norske legeforeningen krav til: Alle leger skal under spesialisering ha oppnevnt en veileder som er spesialist i faget. Veiledningen skal gjennomføres regelmessig og skal inkludere evaluering av legen under spesialisering. Det forutsettes planlagte veiledningsmøter minimum en gang per måned. Spesielt hyppig og regelsmessig veiledning i første del av spesialistutdanningen. Side 13 av24

14 Spesialistordninger for psykologer. Psykologforeningens reglement for klinisk psykologi og organisasjonspsykologi regulerer 10 fordypningsområder. Spesialiteten hviler på fire grunnpilarer. Disse er praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det kreves minst fem årsverk praksis fra minst to ulike arbeidssituasjoner som psykolog. Praksis skal være variert, og representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs, fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe, får psykologen sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal dokumentere kompetanse ved å vise integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi. Spesialiteten må vedlikeholdes gjennom ny godkjenning hvert femte år. Psykologene organiserer spesialistutdanningen selv. Innenfor UNNs totale virksomhet er følgende spesialiteter (fordypningsområder) i psykologi av relevans: - klinisk barne- og ungdomspsykologi - klinisk voksenpsykologi - psykologisk arbeide med rus/avhengighet - klinisk familiepsykologi - klinisk gerontopsykologi - klinisk nevropsykologi - psykologisk habilitering - arbeids- og organisasjonspsykologi De av UNNs avdelinger som i hovedsak gjør bruk av denne spesialkompetansen er: de psykiatriske avdelingene, Barne- og ungdomsklinikken og Avdeling for behandling av rusmisbruk. I tillegg er den psykologiske spesialistkompetansen viktig i tilbudet ved bl.a. Nevrologisk avdeling, Rehabiliteringsklinikken, Smerteklinikken og Arbeids- og Miljømedisinsk avdeling. (ref Holand Unni mfl 2006) Klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie. Norsk sykepleierforbund (NSF) etablerte godkjenningsordningen for kliniske spesialister i Godkjenningsordningen gir sykepleiere mulighet til å utvikle sin kompetanse, målrettet og systematisk, få den dokumentert og anerkjent. Man kan oppnå godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie. Alle sykepleiere, som er medlemmer av NSF, kan søke om å bli klinisk spesialist med utgangspunkt i egen praksis, med eller uten videreutdanning. Kravene er forskjellig avhengig av om en har en videreutdanning fra før, men minstekrav er fem års klinisk praksis innen fagfeltet, kurstimer, 120 veiledningstimer, samt gjennomføring av faglig prosjekt. Det stilles krav til veilederkompetanse hos personell som har kandidater i praksis. I 2005 fikk UNN forhåndsgodkjent sitt etterutdanningsprogram for utdanning av kliniske spesialister, blant annet fordi kompetansekravet om leder med hovedfag/master kunne fylles. Ved utgangen av 2008 fullførte sju spesialsykepleiere og seks sykepleiere den 3-årige interne etterutdanningen. Utdanningsprogrammet er godt evaluert, blant annet fordi deltakerne har gjennomført faglige utviklingsarbeid/prosjekt som har tatt utgangspunkt i klinikkens behov for kompetanse, og dermed også en solid forankring i den lokale ledelsen. Tilbudet er ikke videreført. Side 14 av24

15 Spesialistordning i fysioterapi. Fysioterapeutene har14 spesialistområder. Utdanningskravet for å bli spesialist, er mastergrad med en fordypning i spesialistområdet, eller to og et halvt års etter- og videreutdanning. Det kreves minimum ett år fysioterapispesifikk utdanning innen det aktuelle fagområde. Dette kan bestå av videreutdanning innen spesialistområdet, eller minimum 800 timer med fagspesifikke kurs. I tillegg kreves ett og et halvt år annen etter- og videreutdanning. Det er et krav at minst et halvt år av utdanningen skal være fra høyskole eller universitet. Kandidaten må dokumentere praksis innen spesialistområdet i minst tre årsverk. Videre kreves det kunnskaper i vitenskapsteori og forskningsmetoder som kan erverves på et hvilket som helst tidspunkt i forhold til spesialistutdanning, og praksis. Kandidaten skal ha deltatt i en av Norsk fysioterapeuters forbund (NFF) kollegaveiledningsgrupper eller tilsvarende, i følge landsmøtevedtak i 2004 gjelder dette alle spesialistområder. Ergoterapeuter, spesialist- og veiledergodkjenning. Siden 2000 har Norsk ergoterapeut forbund (NETF) godkjent ergoterapispesialister i allmennhelse, barns helse, eldres helse, psykisk helse, somatisk helse, arbeidshelse og folkehelse. Fra og med 2008 gjennomførte NETF en ordning med godkjente veiledere. Ordningene skal ivareta ergoterapeuter som ønsker systematisk kompetanseoppbygging i forhold til praktisk arbeid og ergoterapifaglig bistand. Radiografer spesialistgodkjenning i stråleterapi. Norsk Radiografforbund startet opp et pilotprosjekt for spesialistgodkjenning i Stråleterapi Pilotprosjektet hadde oppstartsmøte 29. april 2008, og 6 stråleterapeutene er nå i gang med ett 2-årig utdanningsløp mot spesialistgodkjenning. Prosjektets hovedmål er å få igangsatt spesialistgodkjenningsordningen i Stråleterapi. Erfaringene fra dette er ment å kunne åpne for spesialistgodkjenningsordninger også for andre radiografifaglige områder. Kreftavdelingen ved UNN - HF, Stråleterapiseksjonen Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen HF og Stråleterapiseksjonen, Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF, stiller med to kandidater hver i prosjektet. Sammen med prosjektleder, er også en leder fra hvert av de tre stråleterapisentrene med i pilotprosjektets prosjektgruppe. Spesialistgodkjenning for bioingeniører. Spesialistutdanning er enda ikke etablert, men planlagt. Bioingeniørfaglig institutt (BFI) vil med Spesialistgodkjenning for bioingeniører bidra til en målrettet satsing på kompetanseutvikling, og gi arbeidsplassene et godt verktøy til å rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonell. Spesialistforløpet legges opp ut fra den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Arbeidstaker og arbeidsgivers gjensidige forpliktelser i et slikt spesialistforløp bør avtalefestes lokalt. Mulighetene for spesialisering vil være mange innenfor hver arbeidsplass. Områder det kan være aktuelt å utvikle spesialistkompetanse innenfor er: Tradisjonelle laboratoriespesialiteter, metode og analyse, pasientgrupper eller diagnosegrupper og laboratorieadministrative metoder. Side 15 av24

16 Spesialistgodkjenning for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. Informasjon om disse utdanningene finnes på: Spesialistutdanning av tannleger. I Oppdragsdokumentet av 2008 har UNN fått oppgaven å legge til rette spesialistutdanning av oralkirurger og oralmedisinere. Masterutdanninger for ulike helsefaggrupper Universitetet i Tromsø har i mange år tilbudt mastergrad i Helsefag. Mastergraden har per mai 2009 to studieretninger; en flerfaglig og en i klinisk nevrologisk fysioterapi. Den sist nevnte er eksternt finansiert. I tillegg finnes mastergrader innen i folkehelsevitenskap, helseledelse, rehabilitering, sosialt arbeid og praktisk kunnskap i Nord-Norge. I forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen og Universitetet i Tromsø er det gitt midler for å utrede hvordan ulike videreutdanninger for høgskolegruppene skal kunne inkluderes i en masterutdanning. Arbeidet er startet opp, og vil etter planen bli fullført innen sommeren Videreutdanninger for høgskolegruppene Videreutdanning i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO utdanningene). Videreutdanningene er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng. Fordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er prosentvis 40/60. Praksisstudiene utgjør 36 uker. Unntaket er deltidsutdanningen i kreftsykepleie som gir 60 studiepoeng og har 16 uker praksisstudier over tre semester. Tilrettelagt undervisning gjennomføres ved Universitetssykehuset Nord Norge og praksisstudiene gjennomføres i hovedsak ved UNN (Tromsø, Harstad, Narvik) og Helse Finnmark HF (Hammerfest, Kirkenes). Aktivitetskravet i 2009 er 40. Studentene kan inngå avtale med UNN om stipend mot bindingstid. Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning (Tromsø) er en ny modulbasert, deltids videreutdanning. Første kull avsluttet sine studier i desember Studentene som arbeider i UNN, beholder sine ansettelsesforhold og får permisjon med eller uten lønn for å delta på undervisning og gjennomføre hospitering. I den grad det er aktuelt med praksis utover det de får i egen avdeling, kan hospitering gjennomføres ved annen enhet på sykehuset, ved andre sykehus og i kommunehelsetjenesten. Per i dag er det etablert valgfrie fordypninger i spesialemnene akuttsykepleie, infeksjonssykepleie, kardiologisk sykepleie, lungesykepleie og ortopedisk sykepleie. Jordmorutdanning (Tromsø). Jordmorutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over fire semester, og består av 4 moduler hver på 30 studiepoeng. Aktivitetskravet i 2009 er 20. 1: Grunnleggende jordmorfag /grunnleggende jordmorvirksomhet. 2: Kompliserte og normale forløp i familiedanningsprosessen / Jordmorvirksomhet i sykehus 3: Helsefremmende arbeid og kvinnehelse / Kommunejordmor, pediatri og gynekologi. 4: Jordmorfag i et utvidet perspektiv / Selvstendig jordmorarbeid og innsamling av empiri. De teoretiske studier utgjør 44 studiepoeng, ferdighetslæring 16 studiepoeng og praksisstudier 60 studiepoeng. Praksisstudiene foregår hovedsakelig i Finnmark, Troms og Nordland. Side 16 av24

17 Videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Utdanningen er på 60 studiepoeng, og er bygd opp omkring tre hovedtema 1) Fysioterapi, faglige perspektiver og organisatoriske rammer, 2) Undersøkelse og funksjonsvurderinger og 3) Tiltak i individ- og grupperettet arbeid. Ulike typer tverrfaglige videreutdanninger ved Høgskolene i Harstad, Narvik, Finnmark, Bodø og Universitetet i Tromsø med praksis på UNN. Noen av disse utdanningene har skriftlige avtaler med UNN. Eksempler på utdanninger er: Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (Tromsø, Harstad, Alta) Tverrfaglig videreutdanning i rus og psykisk helse (Tromsø) Rusforebyggende arbeid (Narvik) Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (Tromsø, Harstad og Finnmark) Videreutdanning i demens og alderspsykiatri (Tromsø) Videreutdanning i relasjons- og nettverksarbeid (Tromsø) Videreutdanning i vold og aggresjonsproblematikk (Narvik) Andre aktuelle utdanninger i regionen som ber om praksisplass er eksempelvis: Videreutdanning i diabetes behandling og diabetes omsorg (Bodø) Videreutdanning i miljøterapi (Bodø) Praktisk pedagogisk utdanning (Narvik) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (Narvik) Videreutdanning i helseadministrasjon er rettet mot kontorledere og andre ansatte i kontortjenesten. Den gjennomføres på oppdrag fra UNN og utvikles i et samarbeid mellom UNN og Universitetets videre- og etterutdanning (UVETT). Videreutdanningen er tilrettelagt på bachelor-nivå, har et omfang på 30 studiepoeng, er modulbasert og går over 2 år. I 2008/ 2009 er det til sammen 25 deltakere, herav to fra Nordlandssykehuset og en fra Tromsø kommune, de øvrige fra UNN. Utdanninger som bygger på videregående skole Nasjonal Paramedicutdanning ved Universitetet i Tromsø, er en toårig deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng. Studiet er primært for autoriserte ambulansearbeidere, men ifølge studieplan åpner den også for sykepleiere, hjelpepleiere og fysioterapeuter. I 2008 hadde 11 paramedicstudenter praksis i UNN. Fagskoleutdanninger Fagskoler tilbyr videreutdanning til autoriserte helsefagarbeidere (Lov om fagskoleutdanning, 2003). Alle fagskoleutdanningene i Norge skal godkjennes av Nokut. Fagskolene kan være er en del av videregående skole. Andre aktører kan drive fagskoler som for eksempel Edunor AS. Fagskolene samarbeider med høgskoler og helseinstitusjoner om gjennomføring av utdanninger og praksis. Fagskoleutdanningene i kreft, eldreomsorg og psykisk helsearbeid er desentralisert og gjennomføres på deltid over 2 år. De er tverrfaglige og rettes mot arbeidstakere med forskjellig bakgrunn innenfor helse- og sosialfagene. Praksis er obligatorisk og skal utgjøre 25 % av studietiden, det vil si 10 uker. Deltakerne må ha fullført videregående opplæring fra Side 17 av24

18 studieretning for helse- og sosialfag eller tilsvarende. I tillegg kreves minimum et årsverk relevant yrkespraksis etter endt grunnutdanning. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Studieplan skal godkjennes av Nokut. Studiet er godkjent for lån og stipend i Statens Lånekasse. Fagskolen Edunor har etablert et samarbeid med UNN om fagskoleutdanning i spesialrenhold. Det er sendt søknad til Nokut i 2009 om godkjenning. Hvis utdanningen godkjennes vil det være behov for praksisplasser på relevante avdelinger. Sykehusinterne program Det finnes en rekke klinikkovergripende kurs og kompetanseprogram utgående fra FFS som for eksempel forskningsrelaterte kurs, HMS, LEAN, avviksrapportering og kurs for turnusleger. HR-senteret arrangerer kurs for nyansatte, seniorer og KLP-pensjonsrettigheter. Likeledes finnes tilbud fra andre enheter på sykehuset som eksempel brannkurs, hygienekurs, ulike datakurs osv. I Undervisningsstrategien er det ikke tatt høyde for å redegjøre for klinikkinterne program. Turnuskandidater Leger og fysioterapeuter kan ha turnustjeneste ved UNN. Turnuslegene har normalt hatt seks måneders tjeneste på medisinske avdelinger og seks måneder på kirurgiske avdelinger. Det er til enhver tid to kull, med til sammen 28 turnusleger i UNN Tromsø. På samme måte tar UNN Harstad imot til sammen 18 kandidater og UNN Narvik 14 per år. Til sammen tar UNN imot 60 turnuskandidater per år. I et pilotprosjekt initiert av Helsedirektoratet, prøves det på UNN ut tredelt turnustjeneste, etter modellen seks måneder på medisin, og tre måneder kirurgi og tre måneder psykiatri for halve kullet. Veilederne skal ha formalisert opplæring og kjennskap til unge kandidaters kunnskap. Prosjektet som forventes å ha en varighet på minimum 2 år skal evalueres, og UNN ved Fag- og forskningssenteret har fått ansvar for dette. I 2008 hadde ni fysioterapeuter turnustjeneste på UNN. Praksis i UNN for personer fra land utenfor Skandinavia Leger og krav til godkjenning. Autorisasjonskontoret i Akershus vurderer hva kandidatene trenger for å bli godkjent som helsepersonell i Norge. UNN har lagt til rette for å dekke behovet for en eller flere praksisperioder på sykehus. Sykepleiere og krav til godkjenning. Det kommer henvendelser fra sykepleiere med grunn- og videreutdanning fra land utenfor Skandinavia som ønsker norsk autorisasjon. Med utgangspunkt i Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64, kapittel 9, 49 og 53 kan Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i Oslo utstede lisens av en viss varighet og etter gitte vilkår. Lisensen gir ikke mulighet for å utøve sykepleievirksomhet av selvstendig karakter, men under veiledning og kontroll av autorisert sykepleier. Det gis pålegg om gjennomført og bestått praksis i psykiatriske og somatiske avdelinger, samt kurs i nasjonale fag. Etter gjennomføring av de gitte vilkår - i henhold til forskrift om tilleggskrav - kan det Side 18 av24

19 søkes om autorisasjon. Først når autorisasjon er innvilget kan vedkommende arbeide som selvstendig fagperson. Utvekslingsstudenter. Utdanningsinstitusjonene utveksler praksisplasser for studenter, spesielt gjelder dette for Skandinavia og Europa. Det er jevnlig etterspørsel til UNN i forhold til dette. Legestudenter fra utenlandske universitet henvender seg også til UNN for praksis, for eksempel norske studenter som studerer i Øst-Europa. Utdanningsprogram i regi av Helse Nord RHF Helse Nord RHF har i erkjennelsen av at vi hjelper oss selv best, startet fire nye utdanningsprogrammer for å rekruttere helsepersonell. Denne satsningen er også kalt Kronikersatsingen og består av en regional satsning innen fire hovedområder: geriatri, revmatologi, habilitering og rehabilitering samt diabetes. Alle fire områder har planer som er vedtatt i styret til RHF, og de følges opp av en rådgiver for hvert område. Disse fagområdene vil få en sterk økning i antall pasienter de kommende årene. Samtidig er det vanskelig å rekruttere spesialister og annet helsepersonell. Det er lagt opp til omfattende utdanningsprogram. Tidsrammen er ut Innen geriatri og habilitering/rehabilitering er det som ledd i styrkningen, opprettet omfattende regionale kompetanseprogrammer som iverksettes av rådgivere for henholdsvis geriatri og habilitering/rehabilitering. Der er et nært samarbeid mellom disse to kompetanseprogrammene. I tillegg er det for å styrke rekruttering og stabilisering av legespesialister etablert utdanningsprogrammer innen revmatologi, geriatri og habilitering/rehabilitering. Ansvar for utdanningsprogram innen revmatologi er tillagt rådgiver for oppfølging av Handlingsplan for revmatologi. Ansvar for utdanningsprogram for habilitering/rehabilitering og geriatri har til dato ligget hos rådgiver for geriatri, men vil fra bli overtatt av Rehabiliteringsklinikken ved UNN som i forbindelse med klinikkorganiseringen har opprettet en stabsenhet Re Forsk som består av en forsknings- og en kompetansebase. Denne vil ivareta utdanningsprogrammet (ref Merete Blankholm). ORGANISERING, KOORDINERING OG FORDELING AV STUDENTER tilrettelegging av praksis Hvor i UNN er det studenter/elever/lærlinger? I hovedsak er alle sykehusets avdelinger brukt som læringsarenaer. Til nå har de fleste høgskolegruppene hatt sin hovedpraksis i sengepostene, og i aktuelle spesialenheter som for eksempel radiologisk avdeling og avdeling for mikrobiologi og smittevern. I dagens situasjon hvor innleggelsestiden er kortere og sykehuset har redusert antall sengeplasser, kan ikke sengepostene lenger alene være hovedarena for læring. Mye av behandlingen skjer nå på poliklinikker og dagenheter, det er derfor ønskelig å endre praksisarenaene i tråd med endret organisering av pasientbehandlingen. Side 19 av24

20 Koordinering og fordeling av studenter Tilretteleggelsen for utplassering av studenter er forskjellig for medisinerutdanningen og høgskoleutdanningene. I medisinerutdanningens år, fordeler universitetet selv studentene i mindre grupper på 6 10 (alfabetisk). Gruppene får tildelt en veileder/kursleder. Distriktspraksis 5. året skjer også i regi av universitetet (loddtrekning og studentenes egne valg). Fra 2009 skal det legges til rette for 6. års studentpraksis på Nordlandssykehuset for inntil 25 studenter. En kommunikasjonsavtale mellom utdanningsinstitusjonene og UNN regulerer arbeidet med studentfordeling for bachleorprogrammene innen helsefagene. Praksisansvarlige på UNN, som er ansatt ved Fag og forskningssenteret, tilrettelegger praksisplasser med utgangspunkt i oppdragsdokumentets dimensjonering og avtalene med utdanningsinstitusjonene. I et samarbeid mellom praksisansvarlige på UiT og UNN lages forslag til fordeling av studentene ut fra det forutsatte antallet studenter (ikke normtallet) og antall praksisplasser i klinikkene. Forslaget justeres etter det reelle tallet studenter som er klar for klinisk praksis og sendes klinikkene som informasjon. Dette gjøres i forkant av hvert semesteret. UNN har tidligere manglet full oversikt over utdanningsinstitusjoner og grupper som gjør henvendelser for praksis og hospitering, og som UNN ikke har forpliktende avtaler med. Ofte har disse henvendelsene gått direkte til avdelingene, men også til administrasjonen. I forhold til helsefaggruppene har dette kommet inn i mer strukturerte forhold de siste årene. Henvendelsene går nå i hovedsak til fagrådgivere ved FFS med ansvar for praksis innenfor somatikk og psykiatri. Avdelingene henviser i stor grad til praksisansvarlige ved direkte henvendelser til dem, dette har gjort situasjonen mer oversiktlig. Kvalitet på praksisundervisningen og evaluering (tilrettelegging av praksis) Det har på ulike måter vært arbeidet med å forbedre kvaliteten på praksisundervisningen, og hvordan den kan tilrettelegges på best mulig måte. Nedenfor gis det tre eksempler. Eksempel 1: Prosjektet Sykepleierstudentenes praksis på UNN ble initiert av UNN og Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Tromsø i 2005 for å bedre kvaliteten på praksisopplæringen og for å møte de utfordringene det representerte å ha ett hovedopptak i året på 90 studenter. Hensikten med prosjektet var å komme fram til hvordan praksisstudiene for sykepleierstudenter best kan organiseres i somatisk spesialisthelsetjeneste, og hvordan en kan kvalitetssikre praksisstudiene i de somatiske avdelinger relatert til akutt, kritisk og kronisk syke. (Sluttrapport juni 2008). Noen av anbefalingene nedenfor fra Sluttrapporten kan stå som eksempler på områder som fremmer kvalitet i undervisningen, og som kan bearbeides og videreutvikles til å gjelde også for andre studentgrupper. Ansvaret for veiledningen bør plasseres tydelig i avdelingen. Modellen med en praksisansvarlig/studentansvarlig sykepleier som er frikjøpt for å organisere studentarbeidet i praksisperiodene, evalueres best. Kontaktsykepleiere med ansvar for en eller flere studenter kan fungere, men er avhengig av definerte rammer. Praksisveileder/kontaktsykepleier må forberede praksis med turnus, veiledningsdager, undervisning og evalueringssamtaler. Utarbeiding av arbeidsbeskrivelser for de som skal ha veiledningsansvar for studenter vil være en utfordring for sykepleietjenesten. Side 20 av24