Nr 6 - august Bedre yrkesopplæring. side 4-6. Nye valgfag side 8-9 Alternativ utvisning side 14-15

Transkript

1 Nr 6 - august 2012 Bedre yrkesopplæring side 4-6 Nye valgfag side 8-9 Alternativ utvisning side år

2 leder Jødehets i skolen Krever endringer Kunnskapsløftet evalueres, og i løpet av høsten kommer avsluttende rapporter som skal legges til grunn for at Kunnskaps-departementet i 2013 legger fram en stortingsmelding om videregående skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har bebudet omfattende gjennomgang av yrkesfagenes plass i skolen. Skolenes landsforbund lanserer nå rapporten «Målretta yrkesfag!», med krav om endringer i fag- og yrkesopplæringen, som presenteres i dette nummeret av I skolen. Det synes som om det er stor enighet om at det må innføres endringer i den måten opplæringen i yrkesfagene er organisert på. Stort frafall av elever, og da særlig på yrkesfaglige linjer, er et sykdomstegn for skolen. Skolenes landsforbund er ikke minst opptatt av å få til et bedre samarbeid mellom skolene og lokalt næringsliv. Det er bedriftene som vet best hvilken kompetanse som trengs. Det er også bedriftene som først merker endringer i verdensøkonomien og europeisk økonomi, som vårt samfunn kan komme til å bli mer berørt av i negativ forstand etter hvert. Skole og utdanning er nøkkelen til hvordan samfunnet skal møte morgendagens krav. Et par overordnede spørsmål er: Hvilken kompetanse og ekspertise kommer dette landet til å trenge i årene som kommer? Er det samsvar mellom hva elevene ønsker å bli og hvilke behov samfunnet har? Nå er det økonomiske nedgangstider i Europa. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) advarer mot at vi er i ferd med å få «en tapt generasjon». I juni la ILO fram tall som viser at 75 millioner unge kvinner og menn i verden i dag er arbeidsløse, cirka fire millioner flere enn i 2007, og at av dem som jobber tjener over 200 millioner under to dollar om dagen. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg konsekvensene. Unge mennesker kan ikke og vil ikke finne seg i å avskrives i historien som en «tapt generasjon». Faren for større sosial uro er åpenbart til stede. Sidsel Valum Kunnskapsdepartementet lager nå et etterutdanningsopplegg for lærere om temaene antisemittisme og rasisme og konflikthåndtering. I forbindelse med grunnlovs-jubileet i 2014 skal det utvikles ressurser på nett for både barnehager og skoler. Departementet ønsker å lage en nasjonal markering av Holocaustdagen i 2014, og håper disse tiltakene til sammen vil gjøre skolene bedre i stand til å håndtere jødehets og andre fordommer. Regionale kurs Skolenes landsforbund skal arrangere regionale konferanser om ny Hovedtariffavtale og lokale forhandlinger i høst. Konferansene avholdes 23. august i Oslo, 24. august i Stavanger, 24. august i Bergen, august i Trondheim, august i Bodø og august i Tromsø. Har du flyttet? Husk å melde fra om bytte av adresse. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Byttet jobb? Melding om skifte av arbeidssted kan sendes på epost til skolenes@skolenes.no. 2 I skolen

3 I skolen OD-appell til lærerne Side 20 Foto: Privat Rapport om yrkesfagene 4 Forbundslederen mener 7 Nye valgfag 8 Dagbok fra Bosnia 10 Ung i SL 11 Tillitsvalgt 13 OD-penger til Nepal 20 Nr 6 - august 2012 SL-er med bok Side Populære valgfag Side 8-9 Foto: Bjørnar Hagen Vika/TA Bedre yrkesopplæring Nye valgfag side 8-9 Alternativ til utvisning side side år Foto: Tri N. Dinh, LO Media FORSIDEN: Høstens viktigste sak for alle som er opptatt av yrkesfagene, er den varslede stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet Kunnskapsdepartementet legger fram de siste rapportene fra evaluering i høst, og Skolenes landsforbund lanserer nå rapporten «Målretta yrkesfag!», med innspill til debatten. Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 8. august Neste nummer: 5. september 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 yrkesfag ARBEIDSGRUPPE: Erfarne faglærere fra ulike yrkesfag var samlet i to dager i begynnelsen av juni, for å bidra til en uttalelse fra Skolenes landsforbund om framtidas yrkesopplæring. Yrkesopplæring i støpeskjeen Realkompetanse må i større grad likestilles med formell kompetanse, uttaler Skolenes landsforbund (SL) i sitt innspill til stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet Tekst og foto: SIDSEL VALUM 4. og 5. juni møttes arbeidsgruppen som ble nedsatt i vår av arbeidsutvalget (AU) til forbundsstyret i Skolenes landsforbund. Mandatet for den to dager lange samlingen, var å se på ulike modeller for fag- og yrkesopplæringen, ulike former for samarbeid mellom næringsliv og skolen, klargjøre forskjellige behov mellom fagene og å forberede innspill til forbundet, LO og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet Livlig debatt Diskusjonen er livlig da I skolen stikker innom samlingen 5. juni. Akkurat da er temaet smakebitopplæringen som tilbys Vg1-elever i de forskjellige yrkesfaglige programmene. En som skal overta rørleggerfirmaet om fire år, hvorfor i all verden skal vedkommende måtte lære om betongfag? er et hjertesukk fra Bjørnulf Schanche, som selv er faglærer i bygg- og anleggsteknikk ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana, og er sekretær for arbeidsgruppen. De øvrige medlemmene er alle erfarne faglærere, fra ulike yrkesfaglige retninger: Erna Hamrum fra Sogn og Fjordane, Turid Skåtøy fra Hordaland, Henrik Meisner fra Buskerud og Erik Steinar Dahl fra Vest- Agder. Ressursperson Det står ingen steder at elevene skal lære litt om alt. Lærlingplakaten sier at alle elever har krav på tilpasset opplæring. Jeg tror at hvis ikke yrkesfaglærerne ser dette, vil bedriftene overta den videregående opplæringen, sier Marit Lensjø Alvin, som er stipendiat ved avdeling for yrkesopplæring ved Høgskolen i Oslo og «Når en murer skal ha verkstedtimer eller skal forklare kompisen hva han skal gjøre, blir det helt meningsløst å svare programfag. Han skal ha muring!» Fra innspill fra Skolenes landsforbund (SL) til LO og KD i forbindelse med stortingsmelding om Kunnskapsløftet I skolen

5 yrkesfag Akershus. Hun er en ressursperson som er med på samlingen denne dagen for å bidra i debatten, men er ikke med i arbeidsgruppen. Marit er medlem av SL, har lang erfaring som yrkesfaglærer, og har dessuten representert forbundet i to fireårsperioder i faglig råd for bygg- og anleggsfag. Forbundsstyret behandlet rapporten fra arbeidsgruppen på sitt møte 15. juni, og vedtok at AU på grunnlag av den fikk i oppgave å utforme det endelige innspillet til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen. Foreslår endringer Noen forslag til endringer i fag- og yrkesopplæringen fra Skolenes landsforbund: Fellesfagene i yrkesfaglige studieretninger må yrkesrettes Den generelle delen av læreplanene innarbeides i program/yrkesfagets læreplaner De nasjonale læreplanene må konkretisere sluttkompetansekrav (Vg3) på Vg1- og Vg2-nivå Det må foretas en gjennomgang av kryssløpsmulighetene med å tilpasse læreplaner eller å endre tilgangene Det må åpnes for at elever får velge spesifikke fag de vil utdanne seg i, så tidlig som mulig også i prosjekt til fordypning Det må opprettes flere rene Vg2- tilbud i lærefag Elever må tilfredsstille kvalitetskrav og målkrav på ett nivå (Vg1) før de kan komme videre til neste nivå (Vg2) Yrkesutdanning må gi studiekompetanse for høgskoleutdanning i relevante fag Faglig etterutdanning av yrkesfaglærere må prioriteres og det må lages egne programmer for å sikre kontinuitet og innhold i slike tilbud Ønsker bedre yrkesopplæring Hvilke endringer bør komme i fag- og yrkesopplæringen? Dette mener deltakerne i arbeidsgruppen nedsatt av Skolenes landsforbund som har jobbet med innspill til stortingsmeldingen. Erna Hamrum Faglærer i restaurant og matfag ved Luster vidaregåande skule i Sogn og Fjordane Mange ungdomar som kan bli gode fagarbeidarar, går tapt i Kunnskapsløftet. Eg vonar at opplæringa blir tilpassa ungdomane sine forutsetningar og samfunnet sine behov. Turid Skåtøy Faglærer i barneog ungdomsarbeiderfaget ved Os vidaregåande skule i Hordaland Jeg mener vi bør ta tilbake yrkesfag som betegnelse i stedet for programfag. Dagens ordning med kryssløp fra design- og håndverk i Vg1 til barne- og ungdomsarbeiderfaget i Vg2 fungerer dårlig. Erik Steinar Dahl Faglærer i byggteknikk ved Tangen videregående skole i Vest-Agder Det bør åpnes for større fleksibilitet i videregående opplæring, og ikke låses i én modell, med mulighet for 0+4, 1+3 i tillegg til 2+2 når det gjelder opplæring i skole og bedrift. Henrik Meisner Faglærer i automatikk ved fagskolen Tinius Olsen (Kongsberg videregående skole) i Buskerud Vi må legge til rette for bedre opplæring, da får vi flere fornøyde elever til å gjennomføre fullverdige løp. Marit Lensjø Alvin Stipendiat ved avdeling for yrkeslærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Medlem av faglig råd for bygg- og anleggsfag i to perioder Vi må utvikle en mer relevant og meningsfull opplæring. Elevene må plasseres i sentrum, og yrkesopplæringen må verdsettes for hva den er. Bjørnulf Schanche Faglærer i byggog anlegsteknikk ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana i Nordland. Vi må få til en mest mulig realistisk fagopplæring. Gjerne Lærlingskoler i samarbeid med næringslivet. I Nordland har vi jobbet mye for å få til fagmål for alle programmene i yrkesfag. I skolen

6 yrkesfag Samarbeid skole-næringsliv Skolenes landsforbund foreslår en rekke tiltak for å utruste elevene med kompetanse som lokalt arbeids- og næringsliv etterspør. Her er utdrag fra rapporten med innspill til stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet I mange fylker er det i dag etablert et godt samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Med etablering av flere private skoletilbud, ser vi likevel at det er et noen områder der fylkeskommunen som skoleeier ikke klarer å tilby det som lokalt nærings- og arbeidsliv etterspør av kompetanse. Fagråd i fylkene Det stilles ofte spørsmål om hvorfor bedrifter ikke er interessert i det som foregår på skolen. Tidligere var denne kontakten mer naturlig enn den virker å være i dag. For å etablere kontaktpunkter og få en best mulig oversikt og et kvalitetsmessig tilpasset skoletilbud må det derfor opprettes fagråd for hvert av programområdene på fylkesnivå. Dette fagrådet må i samarbeid med yrkesopplæringsnemnda gi råd til politikerne om dimensjonering av tilbud, kvalitet i opplæringa og ønskede endringer i struktur og modeller innenfor sine programområder/yrkesområder. I en litt mer uformell setting bør det også finnes slike samarbeidsorgan i regionene. Hospitering for lærere Partnerskaps- og intensjonsavtaler mellom skole og arbeidsliv om utveksling av kompetanse gjennom MÅLRETTA YRKESFAG! Skolenes landsforbund krever endringer i fag- og yrkesopplæringa Skolenes landsforbund om Fag og yrkesopplæring 2012 Side 1 hospiteringsordninger må etableres. Aksept for realkompetanse som reell kompetanse må derfor også etableres i lønnsmessig sammenheng. I dag er det mer lønnsomt å ta etterutdanning i et fag som gir studiepoeng (et hvilket som helst fag) enn å tilegne seg reell og spisset kompetanse mot eget fag da det ikke gir økonomisk uttelling. Sogn og Fjordane har i dag søkbare midler for lærere som ønsker hospitering på andre arbeidsplasser. Slike ordninger bør etableres hos alle skoleeiere. NY RAPPORT: Skolenes landsforbund lanserer nå en rapport med innspill til stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet Nettverksgrupper Nettverksgrupper innenfor fagområder må etableres for korrigeringer og informasjonsflyt både på faglige og pedagogiske områder. Eleven og bedriften som er/har utplassert elev, lærekandidat eller lærling må derfor også ha tilgang på en rådgivertjeneste som støttefunksjon for å øke gjennomføringen etter skoleperioden. Mye faglig kunnskap vil også kunne utveksles i slike nettverksgrupper. Instruktører Det er stor forskjell på store og små bedrifters mulighet for oppfølging og støtte til egne lærlinger og lærekandidater. Det må etableres egne instruktørtilbud for denne gruppen i småbedrifter som ikke har egne ressurser. SLs forslag om samarbeidsordninger Fagråd for hvert programområde i hvert fylke Ressurser til alle skoler med yrkesfagtilbud, til arbeidslivskontrakter med ansvar for partnerskap- og intensjonsavtaler Hospiteringsordninger for lærere Nasjonalt system for kvalitetssikring av realkompetanse Nettverksgrupper skole skole og skole arbeidsliv Rådgivningstjeneste for lærlinger og lærekandidater Krav om fag- eller svennebrev til fagansvarlige for lærlinger og lærekandidater 6 I skolen

7 forbundslederen mener Elevenes talsmann Axel Fjeldavli (20) er ny leder for styret i Elevorganisasjonen (EO), som gjennomfører sin egen evaluering av Kunnskapsløftet. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Vi har spurt elever landet rundt om hva de mener om Kunnskapsløftet. Er målsetningene for reformen nådd? Har elevene merket noen forskjeller i læreplanene? Vi håper å kunne legge fram vår rapport omtrent samtidig med at Kunnskapsdepartementet legger fram sin i høst, sier Axel Fjeldavli. Axel Fjeldavli Varm i trøya Axel Fjeldavli avløste Andreas Borud som ny leder for EO 1. juli, da det nye sentralstyret på 13 medlemmer inntok lokalene til elevenes interesseorganisasjon i Oslo. Ny politisk nestleder er Kjersti Sollund Hegsbro, og ny organisatorisk nestleder er Tiril Seppola Reed. Bodøværingen Axel Fjeldavli er allerede varm i den utdanningspolitiske trøya. Han var politisk nestleder i forrige skoleår, og har tidligere vært både fylkesleder og organisatorisk nestleder for EO i Nordland. Det er tre hovedsaker EO vil prioritere dette skoleåret. Vi ønsker for det første å jobbe for bedre vurderingspraksis, og vil blant annet foreslå anonyme prøver, fordi noen elever opplever at standpunktskarakterer ikke settes rettferdig. Vi vil bort fra at for eksempel trynefaktoren kan spille inn, sier Fjeldavli. Rådgivning og yrkesfag EO ønsker også bedre rådgivningstjeneste, og endringer i fag- og yrkesopplæringen elever faller fra hvert år fordi de har valgt feil. Vi ønsker flere og bedre rådgivere, og tror man må innføre kompetansekrav til rådgiverne, noe Utdanningsdirektoratet har laget og anbefalt. I tillegg mener vi at stillingsprosenten til rådgiverne må økes, og at det må satses på egne utdanningstilbud for rådgivere, sier EOlederen. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen, er EO opptatt av å få mer opplæring i bedrift, og større fleksibilitet, med alternative modeller for fordelingen av timer per skoleuke og skoleår mellom opplæring i skole og bedrift. Vi er også opptatt av at skolene må se mulighetene i faget prosjekt for fordypning, og gi elever opplegg som føles relevante. Det blir ikke godt nok utnyttet alle steder, sier EO-leder Axel Fjeldavli. Gjennomføringsevne? «Med dagens gjennomføringsgrad på om lag 70 prosent og stadig økende kompetansekrav i arbeidslivet, vil en stadig større andel av ungdomskullene risikere aldri å komme inn på arbeidsmarkedet.» Stein Grøtting, leder i sl Det er mange meninger om hvor vidt det vil finnes et arbeidsmarked for ufaglært arbeidskraft om 10, 15 eller 25 år fra nå. Fra forskerhold er det kommet framskrivinger som antyder at så mye som prosent av alle jobber allerede i 2020 vil forutsette minimum fullført videregående opplæring. Sjøl om det er grunn til å ta en del av disse framskrivingene med en klype salt, er det klart at det haster med å øke andelen ungdom som gjennomfører videregående opplæring. Med dagens gjennomføringsgrad på om lag 70 prosent og stadig økende kompetansekrav i arbeidslivet, vil en stadig større andel av ungdomskullene risikere aldri å komme inn på arbeidsmarkedet. Verken de samfunnsmessige eller de individuelle, personlige kostnadene og konsekvensene er mulig å beregne, men alle forstår at de er enorme. Under skiftende regjeringer har frafallet i videregående opplæring ligget temmelig stabilt på rundt 30 prosent de siste tiårene. Og hele tiden har det vært ulike meninger om frafallets årsaker og når det egentlig starter. Noen framhever mangler i innhold og organisering av den videregående skolen som vesentlig årsak. Andre peker på at det er i ungdomskolen svært mange elever mister motivasjonen. Atter andre peker på at alt for mange kommer fra barneskolen med alt for svake grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, mens andre igjen mener at noe allerede er gått feil i barnehagen eller at det er i overgangene mellom de ulike trinnene svaret er å finne. Jeg mener alle disse forklaringsmodellene har mye for seg, og at det trengs et bredt sett av tiltak rettet mot ulike nivåer i grunnopplæringa. Men da må de bevilgende myndigheter klare å løfte blikket fra exel-arkene og innse at økte kostnader i utdanningssektoren vil gi tifold tilbake i form av sparte utgifter på trygde- og sosialbudsjettene i framtida. I disse dager skriver Kunnskapsdepartementet på ei ny Stortingsmelding ei evaluering av Kunnskapsløftet der hovedfokuset etter sigende skal være videregående opplæring. Det er i de yrkesfaglige programmene frafallet er klart størst, og jeg forventer at dette får størst oppmerksomhet i meldinga. Utfordringen er å gjøre opplæringa relevant og dermed motiverende. Et offentlig utvalg, Karlsenutvalget, la for et par år siden fram sin rapport med en rekke tiltak for å få dette til. Dessverre havnet så godt som alle tiltaksforslagene som innebar særlige kostnader i en skuff. Nå må regjeringa ta disse gode forslaga fram og sette dem ut i livet. Gevinsten vil være langt større enn innsatsen! Foto: Bo Mathisen I skolen

8 valgfag Gøy med valgfag! PORSGRUNN: De nye 8. klassingene er strålende fornøyd med Kunnskapsdepartementets gjeninnføring av valgfag. Gøy med noe annet enn bare vanlige fag, sier Julie Riis (13). Tekst og foto: BJØRNAR HAGEN VIKA/TA Elevene som alle har begynt på Tveten ungdomsskole i høst, får prøve seg i de nye praktiske valgfagene Kunnskapsdepartementet innfører i ungdomsskolen. Det er morsomt for du trenger kanskje ikke tenke så mye som du Økt valgfrihihet gjør i matematikken, sier 13 år gamle Eirik Ramslien. «Skolenes landsforbund støtter innføring av valgfag. Vi tror det kan være godt egnet til å øke elevenes motivasjon for skolen. Videre vil vi presisere at valgfagene vil være tufta på en tverrfaglig undervisning og med det i seg selv gi god læring for elevene. Herunder møter trulig mange elever mestringssituasjoner som til og med er bedre egnet til å stimulere egen motivasjon for lesing. Skolenes landsforbund støtter altså ikke valgfaget alene fordi det gir elevene et avbrekk i den vanlige undervisningen. Vår støtte begrunnes i en grunnleggende tro på at valgfagene er godt egnet til å utvikle mestring og inspirasjon til videre læring og livslyst hos ungdommene. Dessuten kan tilrettelegging av valgfagene ha en gunstig «smitteeffekt» på undervisningspraksisen i de andre fagene og bidra til at all undervisning tuftes på et breiere kunnskapssyn.» Fra høringsuttalelsen til Skolenes landsforbund til stortingsmelding 22. ( ) om ungdomstrinnet, «Motivasjon Mestring Muligheter». Motiverende Skolene kan plukke mellom åtte nye fag, valgene baseres på kompetansen de ulike skolene har i lærerstaben. Valgfaget utgjør i første omgang to skoletimer i uken, men fra og med skoleåret skal samtlige trinn på ungdomsskolen ha valgfag som en del av undervisningen. Med Stortingsmelding nr. 22 har Kunnskapsdepartementet for første gang laget en egen stortingsmelding for ungdomstrinnet. Undersøkelser forteller oss at motivasjonen er lavere på ungdomstrinnet enn ellers i skolen, og at motivasjon er avgjørende for læringsutbyttet. I meldingen fremmer vi derfor tiltak som vil øke elevens motivasjon, mestring og muligheter, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen på departementets nettsider. Godt i gang TA har kontaktet ungdomsskolene i Grenland, og så godt som alle har før sommeren klargjort hvilke fag de tilbyr i høst, til tross for at det før sommerferiens start fortsatt fantes uavklarte spørsmål omkring organiseringen. Vi ser på valgfagene som et positivt tilskudd. Målet er jo å øke motivasjonen, sier nylig avgåtte rektor ved Tveten ungdomsskole, Tone Amundsen, rett før hun slutter i stillingen før sommerferien. Vi vet at ungdomsskolen kan bli teoritung og da kan dette bli en fin mulighet for elevene til å få vist en kreativ side av seg selv, fortsetter hun. Skolen tilbyr fem forskjellige valgfag for litt over hundre 8. klassinger i høst. Scenen mest populær TA har snakket med over 15 ungdomsskoler og faget flest skoler velger er produksjon for sal og scene. 11 ungdomsskoler i Grenland tilbyr dette. Julie Riis og Henriette Reierson Johnstone har valgt faget. Jeg valgte sal og scene fordi jeg alltid har drømt om å bli skuespiller, sier Henriette. Jeg har lyst til å jobbe med kreativt arbeid bak kulissene, sier Julie. Elevene som i høst begynte på Tveten ungdomsskole har hatt fem 8 I skolen

9 valgfag HAR VALGT: For første gang siden valgfagene forsvant med Reform 97 skal ungdomsskoleelever få velge praktisk rettede fag. Eirik Ramslien, Julie Riis, Henriette Reierson Johnstone, Caroline Barstad og Lasse Stulen Granly har alle nettopp begynt i 8. klasse og gleder seg. valgfag å velge mellom. De fem TA snakker med har stort sett forskjellige ønsker. Caroline Barstad valgte medier og informasjon og ser det som en mulighet til å snuse på journalistyrket, mens Lasse Stulen Granly har gått for faget fysisk aktivitet og helse. Det blir ganske morsomt å prøve noe nytt i forhold til det vi har hatt på barneskolen, avslutter han. I løpet av de neste tre årene innføres valgfag også i 9. og 10. klasse. I 2014 skal alle ha 4,5 timer valgfag. En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer. Kunnskapsdepartementet har beregnet Slik blir den nye valgfagordningen TELEMARK: Fra og med høsten skal elever ved 8. trinn på norske ungdomsskoler tilbys valgfag som skal gjøre ungdomsskolen mer praktisk og motiverende. Valgfagene spiser to prosent av alle fag foruten matematikk og norsk. TA har vært i kontakt med ungdomskoler i Skien, Kragerø, Porsgrunn, Drangedal og Siljan. De fleste skolene tilbyr tre eller fire valgfag fra høsten. Valgene er tatt ut ifra kompetansen til skolenes lærerstab. Skolene i Telemark har plukket fra følgende fag, i parentes står det hvor mange som tilbyr fagene: Sal og scene (11) Medier og informasjon (8) Produksjon av varer og tjenester (6) Fysisk aktivitet og helse (8) Design og redesign (8) Teknologi i praksis (3) Forskning i praksis (1) Internasjonalt samarbeid (1) I skolen

10 akteult Dagbok fra Bosnia-krigen Bjørn-Kaare Strøm (57) har utgitt boka «179 dager i Bosnia» om sin FN-tjeneste i Bosnia-Herzegovina i I dag er han lærer og medlem av Skolenes landsforbund. Tekst: SIDSEL VALUM Boka «179 dager i Bosnia» har undertittel «En FN-offisers dagbok fra et fredsbevarende oppdrag». I forordet omtaler Bjørn-Kaare Strøm sine utvalgte dagboknotater som «spredte glimt fra min tjeneste i den blodigste krigen Europa har opplevd siden andre verdenskrig». Han poengterer det paradoksale i at verdenssamfunnet, med FN i spissen, til slutt sendte fredsbevarende styrker inn i kampsonen «i en krig, hvor det ikke var tegn til fred å bevare». Han var assisterende norsk kontingentsjef for rundt 800 kvinner og menn som tjenestegjorde i Bosnia under FN-kommando. Skrev for barna I boka forteller du at du begynte å skrive ned dagboksnotatene med tanke på dine barn. Du tjenestegjorde i Hvorfor tok det så lang tid før du ga ut boka? Tanken min var at når ungene ble gamle nok, skulle de få lese det jeg skrev i en tid som var traumatisk også for dem. De satt hjemme i Norge og så på tv at det var død, elendighet og krig der jeg var. I ettertid har de sagt at det var en tøff periode. Jeg ville gi dem mulighet til å forstå mer av konflikten og hva jeg holdt på med, sier Bjørn-Kaare. Han yngste datter, Christina, var bare fire år gammel da pappa reiste I BOSNIA: Bjørn-Kaare Strøm har med mange private bilder fra sin FN-tjeneste i Bosnia-Herzegovina. til krigen. Både hun og de eldste barna, Hege og Egil, er i dag voksne. De to eldste barna har stiftet egne familier og den yngste datteren studerer. De fikk lese boka før den ble utgitt, forteller han. Bjørn-Kaare forteller at de alle tre har mottatt boka positivt. Flere kolleger av ham som er lærere har dessuten funnet ut at den er egnet til bruk i undervisningen, ifølge den nybakte forfatteren. Forsvarsbakgrunn Hverdagen som lærer i ungdomsskolen i dag, er en ganske annen enn det livet Bjørn-Kaare Strøm levde i tidsrommet han skildrer i boka. Den tidligere offiseren startet karrieren i Foto: privat Forsvaret fra 1973 til 2001 som jegersoldat og avsluttet som stabssjef og nestkommanderende ved Ørland hovedflystasjon. I dag er han lærer på Ørland ungdomsskole i Sør-Trøndelag. Han er adjunkt og underviser i realfag (matematikk og naturfag), samfunnsfag og gymnastikk. Mange tillitsvalgte i Skolenes landsforbund har møtt den engasjerte herren, som har vært plasstillitsvalgt på skolen sin, og nå er hovedtillitsvalgt i sin kommune. Lærergjerningen begynte med vikartimer etter at han i 2001 takket ja til sluttpakke fra Forsvaret i forbindelse med store nedskjæringer. Han tok etter hvert tilleggsutdanning og er i dag adjunkt. Trives som lærer En rød tråd i boka hans er inntrykkene fra møter med barn som var uskyldige ofre i krigen, og ønsket om å gjøre noe for å hjelpe dem. Som lærer opplever Bjørn-Kaare i dag at han faktisk kan gjøre en forskjell for barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Jeg trivdes veldig godt som vikarlærer. Jeg oppdaget at jeg fikk god kontakt med elevene, særlig dem som ikke passer helt inn i den teoretiserte skolehverdagen, forteller Bjørn- Kaare. På Ørland ungdomsskole har han ledet arbeidet med å bygge opp en egen læringsarena for denne gruppen elever. Hvilken betydning har erfaringene dine fra Forsvaret i jobben som lærer? Den har stor betydning på mange måter. Jeg tror det er gunstig for skolen at det finnes lærere med bakgrunn fra andre yrkesgrupper, som har opplevd andre sider av livet. SL-medlem Etter noen år som lærer valgte Bjørn-Kaare for rundt seks år siden å 10 I skolen

11 ung i SL Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg og nå ansatt i SL i prosjektstilling for organisering og verving av studenter Foto: Sidsel Valum Vi trenger mer enn gode intensjoner melde seg inn i Skolenes landsforbund. Han har som nevnt vært plasstillitsvalgt på skolen og er hovedtillitsvalgt i kommunen. Antall medlemmer i SL har økt fra to til ni på skolen hans i samme periode. Vi har fått gode resultater, og det tror jeg betyr mer for folk enn fine ord, sier han. I fylkesstyret til SL Sør-Trøndelag er han med i en arbeidsgruppe som jobber for å synliggjøre de rådende tilstandene i skolen, og for å bekjempe tidstyvene som stadig sniker seg inn i lærernes hverdag. Det vi i arbeidsgruppa snakker om nå, gjelder respekt for mennesker og respekt for barn. Veldig mange unger sliter. Det gjelder ikke bare i krigsområdene, men også her. Vi ønsker å belyse hvordan forhold vi er kritiske til i norsk skole går ut over elevene, når kroner og øre stilles opp mot menneskelige verdier, sier han. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gjort vedtak om å begrense de såkalte tidstyvene som lærerne stadig forteller om. Den tidligere militærstrategen fornekter seg ikke når han snakker seg varm om saker han brenner for. Militærstrategisk kan vi si at politikerne har gitt oss litt land. Det må vi ta i vår besittelse ellers vil de gjenerobre det. Vi må være offensive, sier Bjørn-Kaare Strøm, som gleder seg til å ta fatt på et nytt skoleår etter sommerferie med biltur i Nord-Norge sammen med ektefellen Iren og hans gode jaktkamerat Missy, en hund av rasen finskspets. Marianne Aasen, leder for kirke-, utdannings, og forskningskomiteen, anslår at det jobber rundt 9000 ufaglærte lærere i den norske skolen, og hun ønsker å tilby dem en intensiv kompetanseheving. Hun ser for seg et kurs i seks til åtte måneder, men understreker at dette ikke vil gi de ufaglærte lærerne lærerkompetanse. Det skal bare gi en smakebit på lærerutdanningen, som de senere kan velge selv å bygge videre på. Dette skal gjøre skolen bedre, dette skal hjelpe elevene som ikke kan lese og skrive, dette skal sikre at den norske befolkningen oppnår sitt potensial. Ved å fokusere på de ufaglærte lærerne har hun pekt ut det hun mener er den viktigste utfordringen i norsk skole. Som om det er den lærerstudenten som tar noen vikartimer som hindrer Norge fra å regjere på toppen i Pisa-rangeringen! Som om det er den faglærte mekanikeren som underviser i industrimekanikk, men ikke har praktisk pedagogisk utdanning, som har ansvaret for frafallet i videregående skole! Det blir ikke flere faglærte lærere i skolen ved å gi dem et kurs. De blir mer faglærte, men 9000 er fortsatt ufaglærte. Vil vi ha faglærte lærere, må vi fokusere på å holde de faglærte lærerne i skolen. Marianne Aasen burde se til de nye studentene som starter studiene sine i disse tider. Hva synes de om utdanningen? Hva slags utbytte får de av praksisen? Hva slag mulighet har de til å oppfylle sitt potensial? Se til dem som tok eksamen i vår og nå starter i yrket. Hva slags jobb får de? Hva slag oppfølging får de? Hva slags arbeidsplass er det vi tilbyr dem?det holder ikke med raske løsninger på langsiktige problemer. Lene Ness leneness86@gmail.com I skolen

12 barne- og ungdomsarbeid ØNSKER ENDRING: Kommunenes lovverk må revideres, sa leder Stein Grøtting i SL. Foto: sissel m. Rasmussen, lo media FØRSTE GANG: LO har ambisjoner om å få til en årlig konferanse om forebyggende barne- og ungdomsarbeid, sier LO-sekretær Kristian Tangen. Foto: knut viggen, lo media Barn og unge må verdsettes LO arrangerte 22. juni for første gang en konferanse om forebyggende barneog ungdomsarbeid, med utgangspunkt i kommunenes rolle. Responsen var overveldende. Tekst: INGEBORG RANGUL VIGERUST LO-sekretær Kristian Tangen forteller at konferansen var fulltegnet allerede i mai, med over 100 påmeldte. Å forebygge at unge mennesker utvikler problemer, er både menneskelig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. LO har en ambisjon om å gjøre dette til en årlig konferanse, sier Tangen. Utfordringer og muligheter Hovedtemaet på konferansen var hvordan forebyggende barne- og ungdomsarbeid foregår på kommunalt nivå, og hvilke utfordringer, problemer og muligheter kommunene står overfor i dette arbeidet. Even Ytterhus, som jobber med kriminalitetsforebygging i Trondheim kommune, og Eivind Fivelsdal fra bydel Alna i Oslo, la begge vekt på behovet for langsiktig arbeid for å redusere kriminalitet og for å nå målet om best mulig oppvekstvilkår. Blant deltakerne var ansatte i kommunene som jobber i barnehage og skole og barnevern, politikere og representanter for ulike organisasjoner. Menneskesyn Fellesorganisasjonen, Fagforbundet og Skolenes Landsforbund var invitert for å si noe om forebygging i kommunene sett fra fagbevegelsens ståsted. De pekte på viktigheten av god organisering og tverrfaglighet. Det er tydelig at kommunenes lovverk må revideres for å få til et helhetlig tverrfaglig samarbeid, sa leder Stein Grøtting i SL. Han fortalte at han har lest igjennom kommuners planer og policydokument. De er for instrumentelle og overordnede, og tomme for reelt innhold på fagfeltet hvor de møter barn og unge, sa Grøtting. 12 I skolen

13 tillitsvalgt i sl Foto som jobb og hobby Terje Lund jobber med foto og video som lærer. Han slapper gjerne av med dataspill i fritida når han ikke jobber med sine mange verv som tillitsvalgt. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg synes det er flott at Skolenes landsforbund satser på å organisere SL-studentene og har søkelys på de unge. Jeg synes det er fint at jeg har fått tillit på arbeidsplassen og at fylkeslaget, SL Finnmark, gir oss unge mulighet til å prøve oss, sier Terje Lund, som har deltatt på samlinger for tillitsvalgte og studenter både i LO- og SL-regi i vår. Fra vest til nord Terje kommer fra Sauda i Rogaland, og har vokst opp på et lite småbruk med sauer og griser. Han gikk tre år på Høgskolen i Nord-Trøndelag i Steinkjer, hvor han tok en bachelor i multimedieteknologi. I tillegg har han tatt ett år med pedagogisk tilleggsutdanning ved Universitetet i Stavanger. Høsten 2010 begynte han i sin første lærerjobb på Vadsø videregående skole. Jeg syntes det var spennende å dra til et nytt sted. På en liten skole får man mer innflytelse, sier Terje, som er plasstillitsvalgt for 16 medlemmer av Skolenes landsforbund på Vadsø videregående skole. FOTO OG DATA: For Terje Lund er data og foto både jobb og hobby. Hvorfor SL? Som nyutdannet ble jeg først vervet av en i Utdanningsforbundet, men jeg fant fort ut at jeg er mer enig i det LO og SL står for politisk. Største utfordringen som tillitsvalgt? Akkurat nå er jeg ny. Jeg må lese hovedavtale, tariffavtaler og sette meg inn i mye nytt. Det er både spennende og lærerikt. Dataspill med venner Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det er kjekt å bidra til at kolleger har det bra på jobb, og få klapp på skulderen når man gjør en god innsats! Jeg synes det er fint å få være med på kurs og konferanser. Her treffer man ofte likesinnede og flotte folk. Hvilken bok leste du sist? «Nostradamus testamente» av Tom Egeland. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg er sammen med venner. Dessuten er jeg så heldig at jobben også er hobby, jeg fotograferer mye, leker meg i Photoshop og spiller data med venner. Terje Lund Alder: 26 Sivilstatus: Singel Arbeidsplass: Adjunkt, Vadsø videregående skole, underviser i medier og kommunikasjon Tillitsverv: plasstillitsvalg, leder av SL Vadsø, sekretær i SL Finnmark, ungdomskontakt i SL Finnmark, I skolen

14 miljøarbeid Alternativ utvisning Kva kan elevar som er bortviste frå skulen ta seg til i Oslo? Vandre gatelangs utan mål og meining? Kanskje bør dei ta turen til Ungdom mot vold i Oslo sentrum. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: SIDSEL VALUM I februar 2012 vart eit vegleiingssenter etablert ved stiftelsen Ungdom mot vold, i samarbeid med fleire Oslo-skular og politiets førebyggande avsnitt. Senteret er nytt, med det kviler på Ungdom mot volds særeigne arbeidsmetodikk og 18 års erfaring med kriminalitetsførebyggande arbeid i hovudstaden. Arbeidsmetodikken har høg fagleg standard og bygger bruer mellom barn frå ulike kulturelle bakgrunnar, heiter det i Stortingsmelding 37 frå Metodikken det siktast til er kognitiv åtferdsendring i praksis, som har holdningsendring og praktisk problemløysing som målsetnader. Skuleleiarar som bortviser elevar frå undervisning og skulemiljø, kan kontakte vegleiingssenteret, med siktemål om samtaler og oppfølging av eleven i bortvisningsperioden etter denne arbeidsmodellen. Alternativ reaksjon Tradisjonell utvisning fører ikkje nødvendigvis til haldnings- eller åtferdsendring. Det kan vere hensiktsmessig å tilføre eit meiningsinnhald i utvisningssaker, slik at ønska haldningsendring kan fremjast, seier Kemal Yaldizli i Ungdom mot vold. Han er ein av arkitektane bak vegleiingssenteret, og han står blant sofaer, PC ar og opne kontordører i stiftelsen sine lokale i Torggata 10. «Målet vårt er at elevar skal få muligheita til å endre negative handlingsmønster, og bli endringsagentar i eigne liv.» Kemal Yaldizli, Ungdom mot vold Målet vårt er at elevar skal få muligheita til å endre negative handlingsmønster, og bli endringsagentar i eigne liv, smiler Yaldizli. Fokuset i samtalene er å opparbeide problemforståing og -løysing, vilje til samarbeid og ansvarleggjering og bygging av positive relasjonar til skule og sosialt miljø. Yaldizli legg vekt på at det ikkje berre er elevane som skal arbeide med bevisstgjering i bortvisningsperioden. Skulane oppfordrast til å kartlegge og eventuelt endre faktorar som kan ha medverka til bortvisninga, parallelt med at elevane møter oss her i Torggata, forklarar Yaldizli, og lar blikket kvile på utsikten som strekker seg frå aust og vest i byen. Utfyllande kompetanse På Etterstad vidaregåande skule på austkanten i Oslo, er visjonen å utdanne dyktige fagarbeidarar, meistarar, teknikarar og ingeniørar. Tryggheit og openheit er dei grunnleggande verdiane som skal føre fram til målet, ifylgje velkomstbrevet til elevane. Miljøarbeidarteamet, kontaktlærarane og leiinga ved skulen samarbeider med Ungdom mot vold for å oppnå dette, eit samarbeid som tok til for seks år sidan. Assisterande rektor, Erik Horgen, meiner at Ungdom mot vold har ei unik kjennskap til kva som rører seg ute i ungdomsmiljøa, og at kompetansen deira kan utfylle miljøarbeidarar og lærarar si kompetanse. Det tar tid å bygge opp denne kompetansen, og Ungdom mot vold har større muligheit til å vere til stade på ettermiddagar og i helger, når ting ofte skjer i ungdomane sine liv. Dei har også kulturell kompetanse som kan kome godt til nytte for elevar med ulike kulturelle bakgrunnar, meiner han. Den viktige telefonen Elevane som bortvisast vert kalla inn til møte, saman med foreldra sine dersom eleven er under 18 år, og elevane vert spurt om dei er villige til å ta i mot tilbod om samtaler ved 14 I skolen

15 miljøarbeid SKULEMILJØ: Skulane oppfordrast til å kartlegge og eventuelt endre faktorar som kan ha medverka til bortvisninga, seier Kemal Yaldizli her i prat med elevar på Etterstad vidaregåande skule. Ungdom mot vold i bortvisningsstida. Mange elevar og foreldre er positive til dette, og ynskjer å bryte negative spiralar knytt til blant anna gjengar og kriminalitet, forklarar Horgen. Han meiner at ei av hovudstyrkene til Ungdom mot vold er å utruste ungdomane med nye strategiar for å kome ut av konfliktar, og til å sjølv ta ansvaret for eigne handlingar. Elevar som har vore involvert i negative gjerningar, til dømes i bråk ved ein skule i nabolaget, kan få trening og støtte til å ta den viktige telefonen til respektive rektor, avtale eit møte, og seie unnskyld. Ungdom mot vold stimulerer til at elevane får trua på at dei kan ordne opp, har Horgen erfart. Motivasjon til skulegang Me vil motivere dei til å halde fram med teoretisk opplæring, og me vil SAMARBEIDER: Assisterande rektor, Erik Horgen (til høyre), meiner at Ungdom mot vold har ei unik kjennskap til kva som rører seg ute i ungdomsmiljøa. motivere dei til å forstå og akseptere skulane sine reglar og normer, seier Yaldizli. Dette gjer me gjennom det fem veker lange programmet vårt, der elevane møter til to timar samtalemøter per veke. Ein avsluttande progresjonsrapport som Ungdom mot vold gjev til skulane ved arbeidets slutt, vert kjent for eleven, og denne skal vere med på å motivere elevane, hindre drop-out og fremje eit godt skulemiljø. Samtaleprogrammet vårt kan også takast i bruk om skulane på eit tidleg tidspunkt i skuleåret finn ut kva elevar ein bør arbeide målretta med for å sikre eit best mulig skulemiljø for både elevane og tilsette, og for å førebygge for drop-out, forklarar han vidare. Sofaene i lokala til Ungdom mot vold er framleis varme etter dagens besøk av ungdommar, og i morgon kjem ein ny gjeng. Kanskje kan det å sitje i desse sofaene og det å samtale i desse opne kontora verke som ein beskyttande motgift mot skuletrøytte og pult-fobi i framtida. I skolen

16 ung forskning Årets Nysgjerrigper 2012 Nysgjerrigper De måtte lide for å finne svaret på hvorfor noen er mer hårsåre enn andre når det gjelder å børste håret. Men til gjengjeld vant de Årets Nysgjerrigper Tekst: RANDI MERETE SOLHAUG/UiT Onsdag 13. juni ble Årets Nysgjerrigper 2012 kåret, og den aller gjeveste prisen gikk til 1. og 2. klassingene fra Tokke skule i Telemark. De hadde forsket på hvorfor noen er hårsåre og andre ikke. Prisen ble delt ut på Nordnorsk vitensenter i Tromsø. Vi ble både glade og overrasket da vi vant, jubler elevene. Som en del av premien vant de en klassetur til Tromsø hvor de blant annet får festmiddag, se film, dra på klatretur og besøke Polaria. Blindtest og hypoteser Juryen synes bidraget fra Tokke skule var best, ikke minst fordi de brukte blindtesting av børster og kammer for å finne ut hva som var mest vondt. Elevene fant dessuten flere hypoteser som de testet. For eksempel om jenter og damer er mer hårsåre enn gutter og menn, og om de hårsåre spreller så mye på natta at de får mange floker i håret, og at det gjør det verre å børste seg om morgenen. Norges forskningsråds tiltak for elever og lærere i barneskolen. Barna forsker på emner de selv er opptatt av. Totalt var mer enn 100 forskningsprosjekter sendt inn av nesten 1500 elever fra hele landet. Foto: colourbox.com Elevene fant ut at i deres undersøkelse var det flest jenter og damer som var hårsåre, og at det var de hårsåre som sprellet mest om natta. Late menn og produktive kvinner? Juryen, bestående av forskere, pedagoger og forskningsformidlere, mente at Tokke skules forskningsbidrag var det beste blant 20 dyktige finalister. Én av finalistene var Foto: kate a. furøy for eksempel elevene i 5a og 5b ved Buggeland skole i Rogaland som lurte på hvorfor det er slik at kvinner klarer å gjøre flere oppgaver samtidig, mens menn ser ut til å bare klare å gjøre én ting om gangen. Utgangspunktet var at de hadde observert at mødrene ofte gjorde mange ting, men fedrene ofte bare lå på sofaen. Da de undersøkte nærmere viste det seg imidlertid at mennene klarte å gjøre like mange ting som kvinnene. Elvene konkluderte med at det kanskje bare er viljen det står på vinnerne: Juryen synes bidraget fra Tokke skule var best, ikke minst fordi de brukte blindtesting av børster og kammer for å finne ut hva som var mest vondt. Fryser fuglene på beina om vinteren? En av de andre finalistene var 2. klasse ved Nerstad skole i Buskerud. Elevene undret seg over om ikke fuglene fryser på beina når de står i snøen på vinteren. De testet derfor ut to typer fuglebrett; et vanlig brett og et som var oppvarmet. Det viste seg at maten på det oppvarmede brettet ble spist først, og dermed konkluderte elevene med at fuglene foretrekker å være varme på beina. 16 I skolen

17 debatt Konfliktrådet og nettmobbing Jeg leste i I skolen nummer fem om læreren som ble trakassert av en elev og måtte søke politiet om hjelp. Konfliktrådet i alle fylkene samarbeider med politiet og får oversendt saker som egner seg til megling i stedet for å kjøres gjennom rettssystemet. Konfliktrådet kan også kontaktes direkte hvis man trenger hjelp til å løse en konflikt, for eksempel når det gjelder mobbing og trakassering, vold, nasking, elevlærerkonflikter, familiekonflikter og så videre når partene er enige om at saken kan behandles i konfliktrådet. Dette vil da bli sivilrettslige saker. Konfliktrådene har en rekke meglere rundt om i hele fylket og prøver å behandle sakene hurtig mens konflikten er «varm». Megler er nøytral i saken og skal hjelpe partene til å komme fram til en løsning. Partene må snakke igjennom hvordan de opplever konflikten (ofte hver for seg først og deretter sammen), de må lytte til hverandre og lager en kontrakt på hvordan de løser konflikten. Denne kontrakten kan være endelig der og da, eller ha en utsatt slutt for å se om partene virkelig har kommet frem til en løsning. Man kan også få megling i mer kompliserte saker der flere parter er involvert (for eksempel skolehjem-lokalsamfunn, eller en eller flere elever). Dette er et lavterskeltilbud som folk ikke er nok oppmerksom på. Jeg har vært konfliktmegler i noen år og har hittil bare hatt få saker der en skole har bedt om hjelp, men ut fra 40 år i skolesystemet mener jeg at det nok kunne være et godt supplement til skolens interne systemer. Konfliktrådene har sin «ideologi» innen den såkalte «restorative justice»-tenkningen. Det finnes mye om den på nettet. Tove Ness konfliktrådsmegler og SL-medlem Karakterer = deltakelse + resultat Sammenhengen mellom karakterer og deltakelse må tilbake. For tre år siden fjernet vi kravet om at man maksimalt kunne ha tjue prosent fravær i et fag, som vi nå ser har gitt uønskede utslag. Et flertall av lærerne ved norske videregående skoler ønsker seg grensen tilbake igjen fordi de mener elever bevisst skulker prøver og timer for ikke å komme dårlig ut på standpunkt. Dette er en viktig innvending, men jeg mener det også er flere andre grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse er viktig i skolen. Elevene skal ut i virkeligheten. Der kreves det at man er tilstedet. En av styrkene vi har i det norske utdanningssystemet er at vi lærer å samarbeide, vi lærer å delta og å argumentere for egne ideer. Dette gjør at norske arbeidsplasser er svært sterke på medarbeiderdrevet innovasjon. Utdanning er mer en bare et vitnemål. Etter tretten år i skolen er du mer enn bare tallene på et ark, forutsatt at du har deltatt i timen selvfølgelig. Når vi fjerner koblingen mellom tilstedeværelse og karakter bidrar vi aktivt til å nedvurdere undervisning ved å signalisere at det ikke er nøye hverken å få den med seg eller å bidra til faglig fellesskap. Dagens system gjør at enkelte litt etter litt kan miste kontakten med skolen og skolearbeidet, fordi de er gitt anledning til å ta kortsiktige valg som ødelegger for dem selv senere. Skolen må være et sted som kommuniserer de forventningene som vil møte elevene om få år. Yrkesfagselever får en tydelig beskjed første dagen om at de er sjanseløse i kampen om læreplasser hvis de får høyt fravær. Det burde også vært beskjeden på studieforberedende. Bør vi tilbake til en tjueprosents regel, eller skal det være mer fleksibilitet? Hvordan håndterer vi langtids sykdom? Disse og flere andre spørsmål dukker sikkert opp. Jeg er uansett glad lærerne har satt saken på dagsorden og håper resultatet blir at vi igjen får en sterkere kobling mellom deltakelse og karakterer. Truls Wickholm, Arbeiderpartiet Utdanningskomiteen, Stortinget Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo I skolen

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com 18 I skolen

19 spør sl Begynnerlønn for lærere? Jeg er nettopp ferdig utdannet lærer fra lærerhøgskolen og skal begynne i ny jobb til høsten. Jeg skal være kontaktlærer i en 1. klasse på en skole i Buskerud. Hva kan jeg forvente å få i lønn? Ny som lærer SVAR: Gratulerer med ny jobb! Som lærer på en barneskole i Buskerud følger du tariffavtalen i KS, slik man gjør i hele Norge, unntatt i Oslo, som har eget tariffsystem. Hvis du bare har den fireårige utdanningen fra lærerhøgskolen, så plasseres du i stillingskode «adjunkt» og der er begynnerlønnen nettopp forhandlet opp til kroner Husk å levere inn alt av papirer som kan gi deg ansiennitet. Hvis du har totalt fire år ansiennitet, får du høyere begynnerlønn (kroner ). Du får ansiennitet for alt arbeid i det offentlige (stat eller kommune) uansett hvilken type arbeid du hadde. Du får også ansiennitet for arbeid i det private næringsliv, dersom det er relevant for stillingen. Dessuten får du ansiennitet for å ha avlagt verneplikten og inntil tre års ansiennitet for å ha hatt omsorgsarbeid i hjemmet. I tillegg skal du ha minimum kroner per år som kontaktlærer, men her har mange kommuner høyere tillegg, så det må du undersøke selv. Lykke til! Trukket for streiken uten å ha streiket? Gunnvor Sen Mange i min kommune var tatt ut i streik, men ikke min skole. Siden min skole ikke var i streik og jeg ikke ble tatt ut til streik, jobbet jeg hele streikeperioden. Men nå har jeg fått lønn for juni måned, ca 7000 kr. mindre. Før jeg tar kontakt med arbeidsgiveren min, lurer jeg på om det var noe om streikeperioden som jeg som medlem i SL ikke har fått informasjon om. Hva kan være grunnen til at jeg ikke har fått min vanlige lønn? Kan dere være så vennlig å hjelpe meg? Bekymret medlem Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: Ingen som var i streik i din kommune, ble trukket for streiken i junilønnen. Derimot blir alle ansatte trukket for fem ukers ferie i junilønnen, altså mer enn en månedslønn. Det er nok det som har skjedd med deg også. Pengene du da får utbetalt i juni måned er feriepenger som du tjente opp i fjor (12 prosent av feriepengegrunnlaget i 2011). Til gjengjeld får du full lønn i juli måned, selv om du ikke jobber da! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: Etterutdanningstilbud fra og Kurset styrker din kompetanse og øker din trygghet som ansvarlig for elevenes leseferdighet. Kursrekken tar utgangspunkt i deltakernes fag og yrke. Det fører til kvalitetsheving av lesing og skriving i programfagene, samt norsk på yrkesfaglig utdanningsprogram. Kurset går over seks måneder med fire/fem samlingsdager, og mellomliggende veiledning. Meld deg på og les mer på det enkelte studiesteds nettsider: Søknadsfrist 28. august. Søknadsfrist 1. september. Det forutsettes at du er lærer i arbeid på vgs. I skolen

20 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Elevdugnad for Nepal Penger fra Operasjon Dagsverk (OD) skal i år gå til unge kasteløse i Nepal. Tekst: SIDSEL VALUM Den 1. november er det duket for ODdagen, da elever over hele landet skal brette opp ermene og gjøre en dagsjobb for å samle inn penger til unge kasteløse i Nepal. I samarbeid med Strømmestiftelsen skal kasteløse dalit-ungdommer gjennom prosjektet få ettårig utdanning, som omfatter lese- og skriveopplæring, undervisning om egne rettigheter, helse, likestilling og seksualitet, samt yrkesopplæring og mulighet til å tjene egne penger. Lærerne og OD Lærerne er viktige samarbeidspartnere for oss. Vi håper at dere allerede nå kan sette av plass i årshjulene deres til undervisning knyttet til Operasjon Dagsverk og Internasjonal Uke, sier Embla Husby Jørgensen (18). Internasjonal Uke arrangeres over to uker fra oktober, og skal gi elevene grunnlag for selv å bestemme om de ønsker å jobbe på OD-dagen eller ikke. Når skoler melder seg på, forplikter de seg også til å delta i Internasjonal Uke, minner Embla om. Embla er ansvarlig for lærere og undervisningsopplegg for videregående skole i Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk En viktig oppgave er å motivere lærerne til å ta i bruk undervisningsmateriell som er utarbeidet for å gi elever kunnskap om årets prosjekt, som blir tema for Inter- I NEPAL: Fra venstre Embla Husby Jørgensen, Sigrid Vigdisdatter Berg og Steffen Mio Kristiansen i Operasjon Dagsverk (OD). nasjonal Uke. Statistikken vår viser at det ikke er blitt brukt så mye som vi kunne ønske tidligere år. Jeg tror det kan skyldes at lærerne ikke har tatt høyde for det tidlig nok, når årshjulene lages, sier Embla. OD i undervisningen Skolene som deltar får blant annet tilsendt foldere med informasjon om OD, prosjekthefter, en 30 minutter lang kampanjefilm om årets prosjekt og informasjon til skolekomitéene med tips om hvordan de kan gjennomføre OD-dagen og Internasjonal Uke på sin skole. For videregående skoler har OD laget en egen undervisningsportal på internett med oppgaver knyttet til kompetansemål i de enkelte fagene, med bruk av lyd, bilde, film og tekst. Oppgavene inneholder sentrale Nord/Sør- og utviklingsspørsmål og er tematisk knyttet til årets prosjektland Nepal, ifølge OD. Portalen har tre nivåer: en åpen skoleside, personlige lærersider og elevsider. Ungdomsskoler får tilsendt undervisningshefter til hver enkelt elev. I 2011 var 644 skoler påmeldt til Operasjon Dagsverk. Embla og resten av Hovedkomitéen for OD håper på minst like stor oppslutning i år. I fjor ble det samlet inn 35.7 millioner kroner gjennom Operasjon Dagsverk. Vi håper at vi greier å samle inn minst like mye i år. Målet vårt er først og fremst å engasjere så mange elever som mulig. Engasjerte ODlærere er også veldig viktig for at vi skal lykkes, sier Steffen Mio Kristiansen (20), som er leder for Operasjon Dagsverk i år. Foto: privat