Seksualitetens Skyggesider

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksualitetens Skyggesider"

Transkript

1 Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Desember 2013 Årgang 11 Seksualitetens Skyggesider Dødsfall ved Asfyxofili Seksualisert vold i krig Seksualforbrytere i norske fengsel

2 Redaksjonen Redaksjonen består av fem engasjerte personer som gjør alt de kan for å finne spennende saker og nyttige innspill til dere lesere. Å være redaksjonsmedlem er ulønnet og på dugnad. Vi inviterer derfor alle til å skrive i Sexologi eller til å komme med ideer og innspill. Kontakt: Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og spesialist i klinisk psykologi. Han har en bred klinisk arbeidserfaring, og er nå ansatt som seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs Hospital, og er deleier av Psykologspesialistene og SuperEgo As. Han har utgitt «Selvskading en praktisk tilnærming» (2006), og «Stalking» (2012), samt flere kapitler i lærebøker. Han driver fagbloggen psykologivirkeligheten.blogspot.com. Svein er tilknyttet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI. Gøril Brevik Melbye er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Hun studerte Sexologi og funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og botiltak. Har arbeidet i habiliteringstjenesten for barn og unge. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo. Andreas Persson er utdannet sykepleier ved Høgskolan i Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Institutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for ungdom i Sverige. Tar fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.), ved Engen helsestasjon for ungdom. Han har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver. Rikke Pristed er utdannet psykolog ved Universitetet i Århus og har sin videreutdanning i sexologi fra Universitetet i Agder, der hun nå også har en deltids stilling som assisterende professor ved institutt for psykososial helse. Rikke har en allsidig klinisk erfaring både innen både generell psykologi og sexologisk rådgiving. Hun har blant annet arbeidet ved Jysk sexologisk klinikk og har egen privatpraksis i Århus. Rikke har også før hun ble tilknyttet redaksjonen, skrevet for Sexologi. Victor Valderaune er utdannet psykiatrisk sykepleier og med videreutdanning i sexologisk rådgiving fra Universitetet i Agder. Han er ansatt som høyskolelektor ved Høyskolen i Nord-Trøndelag og har en deltids privatpraksis ved Namdal seksualrådgiving. Victor er en etterspurt foreleser og formidler av sexologisk kunnskap, og har fungert som koordinator for Sexologisk forum i Trondheimsregionen siden oppstarten for noen år siden. Redaktør, IT og layoutansvarlig: Svein Øverland Leder av NFKS: Elsa Almås Kontakt: 2

3 TEMA: SEKSUALITETENS SKYGGESIDER 2 Presentasjon av redaksjonen 4 Forord 5 Seksualisert vold i krig 9 Asfyxofili - autoerotiske dødsfall Foto: Elisabeth Ohlson Wallin 12 Parafili, nekrofili, somnofili 17 Eit knull 18 Oppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksual forbrytere i fengsel: Skiller de seg fra øvrige innsatte? 24 Hvordan lykkes med nettdating: et skråblikk 27 Tanker om ulike seksuelle responsmodeller MEDLEMSNYHETER 35 Lederen av NFKS har ordet 37 Bokanmeldelse Seksualitetens gleder og sorger 38 Hvordan " menn" kontrollerer " sine kvinner" 42 NACS Konferansen i Aalborg 44 WAS - konferansen i Brasil 48 Hva skjer? Foto: Sokndal arkiv Foto: Anne Kristine Bergem 3

4 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER F orord TEKST: SVEIN ØVERLAND, REDAKTØR Dette nummeret har fått temaoverskriften Seksualitetens skyggesider og omhandler tekster om seksualisert vold i krig og norsk forskning om menn som er dømt for seksuelt misbruk av barn. Samtidig inneholder nummeret også tekster om nett-dating, bokanmeldelser og flere dikt. Dette viser med all tydelighet hvilke bredt, variabelt og utrolig fascinerende felt sexologi er, - og hvor viktig bred kunnskap og faglig åpenhet er. Jeg vil våge den påstand at seksualiteten aldri vil la seg fange av våre beskrivelser, - verken innen akademia, klinikk eller når det gjelder våre personlige opplevelser. Det er fremdeles nok av Terra Incognita hvite flekker på kartet - i seksualitetens verden, - og i tillegg endrer seksualiteten uttrykk parallelt med de samfunnsmessige endringene. Siden forrige utgivelser har det også vært endringer i foreningen styre og i Sexologiredaksjonen. Foreningen har skiftet leder og tidsskriftet redaktør. Redaksjonen ønsker å takke Sissel Schaller for hennes arbeid som fungerende leder og Stine Kühle-Hansen for hennes arbeid som redaktør frem til årsmøtet mars For oss i redaksjonen er særlig tapet av Stine tydelig å merke. Hun var primus motor for nylanseringen av Sexologi og en utrettelig bidragsyter i de påfølgende utgivelsene. På den annen side er det både hyggelig å spennende å ha Elsa Almås som ny leder av foreningen og å ha fått to nye redaksjonsmedlemmer. Elsa trenger ingen introduksjon, og en kort beskrivelse av Rikke Pristed og Victor Valderaune finner dere i presentasjonen av redaksjonen. Begge er dyktige fagpersoner, opptatt av formidling av sexologisk kunnskap, og ansatt i universitet og høyskole. Vi gleder oss til deres bidrag i tiden fremover, og til å bli bedre kjent med dem. Men langt viktigere for oss enn ny leder og nye redaksjonsmedlemmer, er at du skal oppleve Sexologi som interessant og nyttig. Siden sist har vi derfor knyttet til oss både enkeltpersoner og en rekke faginstanser for gjensidig utveksling av ideer og tekster. I dette nummeret vil du blant annet finne tekster som vi har republisert eller omskrevet på bakgrunn av kontakt med psykologistudent-tidsskriftet Speilvendt. En stor takk til Speilvendtredaksjonen og bidragsyterne derfra! Men vi trenger også din hjelp. Sexologi har alltid ønsket å ha en lav terskel for å ta imot tekster til vurdering, og slik vil det være også fremover. Det er et mangfold av interesser og kompetanse ute blant medlemmene, et mangfold som vi gjerne skulle blitt nærmere kjent med. Og om du ikke ønsker å skrive, så tar vi gjerne imot bidrag i form av bilder, prosa og poesi, forslag til intervjuobjekter og bokanmeldelser. I så fall velger du den av redaksjonsmedlemmene som du synes ser hyggeligst ut og sender vedkommende en mail, eller bruker Håper du liker dette nummeret. Les det, nyt det, del det med andre. Og når det er gjort, kan du begynne å glede deg til det neste. Og til slutt er det selvsagt på sin plass å ønske en fortsatt god jule- og nyttårsfred til deg og dine. På vegne av redaksjonen Svein. 4

5 S eksualisert vold i krig. TEKST: INGER SKJELSBÆK, ASS. DIR. OG SENIORFORSKER VED PRIO OG FØRSTEAMANUENSIS II VED PSI Under et feltarbeid i Bosnia-Hercegovina (heretter kalt Bosnia) hvor jeg skulle intervjue kvinner som hadde blitt utsatt for krigsvoldtekter, ble jeg konfrontert med følgende spørsmål fra en av informantene mine: Du vet hvordan det er å ha sex med mannen din når du ikke har lyst?. Hun ønsket å mane frem et bilde som hun antok ville være gjenkjennelig for meg, slik at hun kun- ne forklare hvordan krigsvoldtektene opplevdes for henne. Jeg rakk ikke å svare før hun igjen tok ordet og sa: Å bli voldtatt i krig er som å ha sex med mannen sin når man ikke har lyst, den eneste forskjellen er at du ikke kjenner de som gjør det. Dette var utgangspunktet for hennes beretning om hvor, når og hvordan det skjedde og hvordan hun har forholdt seg til erfaringen og omgivelsene sine etterpå. For meg var dette spørsmålet, og svaret, det mest urovekkende ved hele hennes beretning. Gjennom to små setninger klarte hun å sette fingeren på noe av det mest essensielle og vanskelige ved å skulle forsøke å forstå voldtekt i krig, nemlig å finne en balanse mellom kulturelle forskjeller versus universelle normer og voldtekt i krig versus fred. Seksuelle overgrep er en sikkerhetstrussel kvinner lever under i så vel krig som i fred. Likevel mener jeg at det er viktig å opprettholde et skille mellom overgrep i krig og i fred uten dermed å underkjenne at den individuelle lidelsen i de to settingene kan være den samme. Denne artikkelen skal handle om hvordan søken etter kunnskap og forståelse av seksualisert vold i krig, et tema som er sterkt tabubelagt, understudert og sterk stigmatiserende, kan formes, og hva vi kan finne ut på veien. ET DYSTERT OVERBLIKK Voldtekt i krig er ikke et nytt fenomen. Dette kan man se både gjennom billedkunst og i verdenslitteraturen. Homers Iliaden, er full av referanser til krigsvoldtekt både som metaforiske størrelser og som referanser til konkrete hendelser. Historiske beretninger og forskning om krig og fred, derimot, har lite å vise til hva gjelder dokumentasjon og beskrivelser av voldtekt i krig, men noen ting vet vi, og jeg vil kort skissere de mest sentrale hendelsene. Inger Skjelsbæk Da japanske soldater stormet den kinesiske byen Nanking i 1937, ble denne hendelsen omtalt internasjonalt som the rape of Nanking. Det viste seg imidlertid at dette ikke bare var en omskriving av virkeligheten, men en helt presis betegnelse på hva som foregikk. Da soldatene rykket frem, ble selv japanske militære ledere forferdet. Soldatenes rykte ble satt i vanry, og en løsning på problemet var å lage et konkubinesystem for soldatene slik at de kunne få utløp for sine seksuelle behov uten å måtte gå ut på landsbygda og voldta. Japanske soldater tvang, lokket og kidnappet kvinner til seksuelt slaveri i alle de områdene japanerne hadde okkupert. Kvinner fra Kina og Taiwan, Filippinene, Indonesia, Burma og Thailand ble utsatt for seksuelt slaveri, men det var de koreanske kvinnene som utgjorde majoriteten (Amnesty 2005; Soh 1996, s. 1227). Kvinnene var ofte svært unge og kom fra lavere sosiale klasser. Blant de kvinner som har stått frem, har mange fortalt at de ikke kunne få barn eller valgte det bort. Et liv i isolasjon og ensomhet har vært virkeligheten for mange av disse kvinnene i årene etter De turte ikke å reise tilbake til sine hjemsteder da krigen var over. Først i 1992 sto den første av en rekke comfort women frem og fortalte sin historie da var alle hennes nære slektninger døde slik at hennes 5

6 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER beretning ikke kunne påføre familien skam og vanære. Dette ga inspirasjon for flere som sto frem og organiserte seg for å be om økonomisk kompensasjon og en offentlig beklagelse fra japanske myndigheter. Etter sterkt påtrykk fra kvinnene selv og deres etter hvert mange støttegrupper kom det i 1992 en beklagelse fra japansk offisielt hold. Den var ikke myntet direkte på kvinnene det her er snakk om, men var en generell beklagelse av de krigslidelser japanske soldater hadde påført folk i regionene. En fullverdig offisiell beklagelse har latt vente på seg. Da sovjetiske styrker stormet Berlin under de siste dagene av den andre verdenskrig, ble tyske kvinner utsatt for massive overgrep. Tallene varierer imidlertid sterkt (fra til ), men om vi skal legge tallene fra tyske sykehusjournaler, politianmeldelser og memoarer og dagbøker fra de som var der til grunn, kommer man til et tall mellom og Disse kvinnene ble utsatt for seksuelle overgrep som en del av både hevn og seiersrus, og vi vet relativt lite om hvordan det har gått med dem i årene etter Boken «En kvinne i Berlin», som er en samling dagboknotater fra en anonym kvinne i Berlin i disse dagene, viser hvordan overgrepene var så omfattende at denne aktuelle kvinnen bestemte seg for å være den seksuelle slaven til e n mann, og dermed bli beskyttet av ham, i stedet for å bli utsatt for overgrep av en rekke tilfeldige menn. Hennes historie er på mange måter rystende lesning, fordi hun ikke fremstår som et idealoffer, men snarere en handlekraftig kvinne. Denne beretningen viser at vi vet lite om hvordan kvinner som blir utsatt for seksuelle overgrep i krig håndterer disse erfaringene fordi de sjelden gis en stemme. Hvordan tyske soldater brukte seksualisert vold under sin fremferd i Europa, vites det lite om. Rettsoppgjøret i Nürnberg hadde bare to saker mot to enkeltindivider som omfattet seksuelle overgrep. Det finnes noe evidens for at soldatene brukte voldtekt mot jødiske kvinner selv om det ikke var tillatt for tyskerne å ha seksuelle relasjoner med jøder. Den mest omfattende bruken av voldtekt kom i form av tvungen prostitusjon hvor kvinner ble truet på livet for å tjenestegjøre i bordeller eller i militærleire hvor tyskerne var stasjonert (Wood 2006, s. 310). Når det gjelder amerikanske styrker i Europa, var ikke disse bare søndagsskolebarn heller. Lilly (2007) har gått gjennom det som finnes av skriftlige kilder om overgrep mot kvinner av amerikanske soldater under 2. verdenskrig. Lilly regnet seg frem til at amerikanske styrker i Europa i hvert fall må ha forgrepet seg på om lag kvinner. Det er også allment kjent at voldtekt har vært brukt i flere av konfliktene i Latin-Amerika på og tidlig på tallet. Særlig i forbindelse med avhør av kvinnelige slektninger og ektefeller til mistenkte opprørsledere kunne ulike former for seksualisert vold forekomme. Disse overgrepene var svært brutale og nedverdigende, hvor både gjenstander og dyr ble brukt. Konfliktene i Guatemala og Peru peker seg ut som spesielt ille hva gjelder seksuelle overgrep. "Noe av det mest nedslående med å studere voldtekt i krig er å se hvor få konsekvenser disse handlingene har for overgriperne." Om vi vender blikket mot Afrika, vil vi kunne lese en dyster historie om seksuelle overgrep. Folkemordet i Rwanda i 1994 fremstår som en av de forferdeligste måtene overgrep kan forekomme på. Utallige kilder viser til at mellom og 1 million mennesker ble drept over en oppsiktsvekkende kort periode. I tillegg har menneskerettighetsorganisasjoner (HRW 2006; Richter-Lynonette 1995) rapportert at det foregikk systematiske seksuelle overgrep i særdeleshet mot kvinnelige tutsier. Det er derfor ikke overraskende at det var i den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR) at den første historiske dommen som konstaterte at voldtekt var en del av folkemordet, falt. Det var borgermesteren for Taba kommune som fikk sin dom for blant annet å ha unnlatt å gripe inn da det foregikk, med hans vitende og samtykke, systematiske seksuelle overgrep mot kvinner i hans kommunehus. Denne dommen viser at i bestrebelsen etter å utslette enkelte folkegrupper, kan voldtekt være en av flere strategier. I dag er det andre konflikter som utmerker seg, og hvor vi ennå ikke kjenner omfanget av overgrepene eller implikasjonene av disse. Det er særlig i Darfur-provinsen i Sudan, Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Sierra Leone og Liberia hvor vi kjenner til at det skal foregå omfattende og systematiske voldtekter. Noe som utmerker seg i dokumentasjonen av seksuelle overgrep, er spredningen av hiv og aids. Dette er et stort problem i mange afrikanske land, og utstrakt forekomst av seksuelle overgrep gjør en vanskelig situasjon ytterligere sårbar. SEKSUALISERT VOLD I europeisk sammenheng er det i første rekke konflikten i Bosnia fra 1992 til 1995 som må sies å være den konflikten som endret måten man anser og forstår voldtekt i krig på. I denne konflikten anslår man at mellom og kvinner har blitt voldtatt. Gamle som unge har blitt nedverdiget og ødelagt. Ingen grupper ble spart. Overgrepene skjedde på alle sider i konflikten, men det er likevel en overvekt av bosnjak-kvinner blant ofrene. Mange ble holdt i fangenskap og ble utsatt for gjengvoldtekter over flere dager og uker. Det ble blant annet opprettet egne vold- 6

7 tektsfasiliteter hvor kvinner ble holdt fanget utelukkende for å bli voldtatt. Kvinnene ble voldtatt med den hensikt å gjøre dem gravide, hevder enkelte kilder og informanter. De ble holdt i fangenskap inntil det var for sent å ta abort. STRAFFEFORFØLGELSE Noe av det mest nedslående med å studere voldtekt i krig er å se hvor få konsekvenser disse handlingene har for overgriperne. Som nevnt ovenfor, krigsoppgjøret i Nürnberg, men også i Tokyo, beskjeftiget seg ikke med voldtekt i nevneverdig grad fordi dette ikke var ansett som en del av politikken på slagmarken. Fordi risikoen for straffeforfølgelser er så liten, er det å forgripe seg på kvinner i krigssonen mulig å gjøre som en del av en politisk ydmykelseshandling overfor en motstander, men også som ren forlystelse. Derfor er det så viktig at det under og etter krigene i Bosnia og Rwanda ble opprettet to overnasjonale straffedomstoler hvor seksuelle overgrep skulle etterforskes av det internasjonale samfunn. Med etableringen av disse to domstolene har også et stort og banebrytende dokumentasjonsarbeid blitt iverksatt. Det er foreløpig få som har blitt dømt, men gjennom disse dommene har voldtekt i krig blitt plassert innenfor rammen av internasjonal strafferett på en måte man ikke har sett tidligere. Voldtekt i krig har blitt ansett som en del av overgrep mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og slaveri. Disse dommene viser også at seksualisert vold i krig er en forbrytelse som medfører straffeforfølgelse i etterkrigstid, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Håpet er at denne straffeforfølgelsen skal kunne ha en avskrekkende effekt på mulige overgripere i fremtidige konflikter. Det sier seg imidlertid selv at det vil være viktig å dømme langt flere om man skal kunne oppnå en slik effekt, men de to internasjonale ad hoc-straffedomstolene er et viktig skritt på veien. NY FORSTÅELSE ELLER NYTT OMFANG? Selv om oppmerksomheten om seksuelle overgrep i krig har endret seg, er det mer usikkert om denne forandringen er et resultat av at seksuelle overgrep i krig har blitt mer utbredt siden 1990-tallet, eller om det er rap- porteringen av disse hendelsene som har blitt bedre. Det er kanskje ikke helt utenkelig å anta at krigen i Bosnia, en krig mellom hvite europeere som mange hadde et forhold til gjennom utallige feriereiser, gjorde oss spesielt oppmerksomme fordi bestialitetene fant sted i vår egen kulturelle og geografiske bakgård. Det ble vanskelig å avfeie disse hendelsene ved å plassere dem i kategorien fjernkulturelle skikker, fordi mange europeere og nordamerikanere identifiserte seg med disse sørøsteuropeiske gruppene i konflikt. Det er få eller ingen organisasjoner som systematisk kartlegger seksuelle overgrep i krig. FNs menneskerettighetskommisjon (UNHRC) tar som utgangspunkt at det har forekommet en voldtekt for hver hundrede graviditet i en krig. Tallet inkluderer ikke voldtekter som ikke har ført til graviditet, de tilfellene hvor kvinnen har abortert eller menn som har blitt voldtatt. Mørketallene er derfor store. I de senere år har imidlertid mange organisasjoner blitt mer oppmerksomme på denne formen for vold og søker aktivt etter dokumentasjon for å kunne yte bedre hjelp til ofrene. Dette kunne man tydelig se da konflikten i Kosovo brøt ut i 1999, hvor mange av de samme personene og organisasjonene var på plass med ekspertise på voldtektstraumer for å hjelpe de som ble utsatt for disse overgrepene, og vi ser det også i måten man nærmer seg menneskene i konfliktområene i Sudan, Sierra Leone og Liberia, hvor man søker å kartlegge hvorvidt seksuelle overgrep også forekommer på systematisk vis i tillegg til andre former for overgrep og vold. Det finnes også organisasjoner som jobber med å utvikle standardiserte måter å kartlegge denne formen for vold på, slik at vi kan få bedre innsikt i hva som foregår. Men også fra forskerhold må vi få bedre data som vi kan jobbe med for å prøve å forstå fenomenet i all sin bredde og kunne si mer om hvilke konflikter som avler mer seksuell vold enn andre, i hvilke kulturer dette forekommer mest og hvilke konsekvenser denne volden har for postkonfliktfasen og gjenoppbygging. HVORFOR SEKSUALISERT VOLD? Seksualisert vold rammer både menn og kvinner. Likevel er det kvinner som er mest utsatt. Denne tendensen er ikke tilfeldig. Kvinner har gjennom historien vært de som tar seg av familien og sørger for mat og stell. I mange land i den tredje verden er det kvinnene som tar seg av all mat- 7

8 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER vareproduksjon for familien. Det er kvinnene som dyrker åkrene, bærer vann og passer barn. Tradisjonelt har kvinner tatt seg av nærmiljøet og familien. Det er de som formidler og oppdrar sine barn til å leve opp til de forventninger og plikter en gitt kultur har definert. Når det er kvinner som er den største målgruppen for seksualisert vold, tyder dette på at hensikten med volden er å rokke ved noe av selve grunnlaget for en gitt kulturell/etnisk/nasjonal gruppe. Det er ikke den enkelte kvinne man primært forgriper seg på, men den kulturelle rolle hun representerer som kvinne i en sosiopolitisk kontekst. Det er imidlertid viktig å huske på at begge kjønn kan være ofre for denne formen for krigføring. Menn blir ofte utelatt når man snakker om seksualisert vold. Det er forholdsvis lite dokumentasjon av denne typen vold mot menn, men det er helt klart at den forekom i stort omfang i Bosnia. Man kjenner til at muslimske menn i konsentrasjonsleirene har blitt beordret til å voldta muslimske kvinner og forgripe seg på andre menn (se Silber & Little 1995, s. 245; Stiglmayer 1994, s. 131). For eksempel er ett av punktene i dommen mot Ducan Tadic, den første dommen som falt i Haag-tribunalet (ICTY), ordren om å la mannlige fanger bite av testiklene til medfanger i konsentrasjonsleirene (se Walsh 1997, s. 21). Det synes å være noe lettere for kvinner å snakke om det de har opplevd, enn det er for menn. Det kan være at det er færre menn som har opplevd seksualisert vold og dermed færre å dele erfaringer med. Muligheten for at disse hendelsene gir homoseksuelle undertoner, gjør det kanskje ekstra vanskelig for en del menn å fortelle om sine opplevelser. For begge kjønn er det et generelt problem at de holder for seg selv hva de har opplevd, enten fordi de er skamfulle eller fordi de ønsker å glemme. Dette blir et problem både når det gjelder dokumentasjon og ikke minst i den psykologiske bearbeidelsen av erfaringene. ofrene, og vi vet lite om voldtektsofres barn. Vi vet særs lite om mannlige overgrepsofre og deres livssituasjon. Samtidig vet vi at grunnlaget for kjønnet vold i krigstid. Det er relasjonene mellom menn og kvinner i sammenheng med deres politiske/etniske/religiøse identiteter som avgjør hvordan maskulinitet og femininitet gjøres til gjenstand for forskjellige typer seksualisert vold. Derfor vil volden i krigen alltid speile volden i freden, selv om dens hensikt kan være annerledes på slagmarken. For å fremme videre kunnskap og innsikt i denne voldens dynamikk er psykologiske forståelsesrammer på individ, gruppe og samfunnsnivå helt sentrale. Referanser: Allen, Beverly (1996) Rape Warfare: The Hidden Genocide in Bosnia-Herzegovina and Croatia. Minneapolis: University of Minnesota Press. Amnesty International (2005) Still Waiting After 60 years: Justice for Survivors of Japan's Military Sexual Slavery System. (http://web.amnesty.org/ library/index/enga- SA ). Lastet ned 25. september De Brouwer, Anne-Marie (2005) Supranational Criminal Prosecution of Sexual Violence: The ICC and the Practice of the ICTY and the ICTR. Antwerpen: Intersentia. Hernes, Helga (2007) De nye krigene i et kjønns- perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift 1:2007, s Human Rights Watch (1996) Shattered Lives: Sexual Violence during the Rwandan Genocide and its Aftermath. New York: Human Rights Watch. Teksten er tidligere publisert i psykologitidsskriftet Speilvendt. Tabuet, skamfølelsen og utstrakt hemmelighold gjør at seksualisert vold i krig blir et effektivt våpen som kan tjene mange funksjoner. Wood (2006) mener det er rimelig å anta at seksualisert vold forekommer i større omfang i krigstid enn i fredstid nettopp fordi dette i så stor grad holdes hemmelig, fordi vanlige mekanismer for å kunne fange det opp er brutt sammen, og for- di normer for fredelig atferd og sameksistens har kollapset. AVSLUTNING Denne gjennomgangen av kjønn og vold i krigssonen åpner for flere spørsmål enn svar. Vi vet at vi har for lite kunnskap om fenomenet til å kunne forutsi hvor og når det er rimelig å anta at det vil forekomme systematiske seksuelle overgrep igjen. Vi vet at vi har gjort for lite for å hjelpe 8

9 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER A STINE sfyxofili - autoerotiske dødsfall TEKST: BRYNJAR LANDMARK, DR. MED. SYKEHUSET INNLANDET HF, DIVISJON FOR PSYKISK HELSE OG KÜHLE-HANSEN SEKSUALUNDERVISER OG CAND. MAG. Ved NACS konferansen i Aalborg hadde vi gleden av å høre og møte Sune Innala, psykologen som i sin tid utførte undersøkelser på autoerotiske dødsfall i Skandinavia. Vi fikk tilsendt en dr.avhandling og omtaler denne forskningen her. Farlige kvelningsleker. Asfyxofili er noe annet enn kvelningslek og hyperventilering. Choking game, eller blackout game med en flokk tilskuere er en mildere variant og et fast innslag på ungdomsskoler i Norge (Toblin 2008). Målet er ikke seksuell tilfredsstillelse, men sensasjon. I år gikk kommuneoverlegen i Bærum ut og varslet alle foreldre om dette. Det virker som det er en eksperimentering med besvimelsesanfall/kvelning blant enkelte ungdommer i Bærum. Siden dette nylig har ført til et dødsfall, tar vi dette svært alvorlig og går ut med denne advarselen. I tillegg vet vi at en mer ekstrem variant av kvelningslek; asfyxofili også testes alene på ungdomsrommet blant noen få. Begge fenomener gir en naturlig, men farlig ruslignende opplevelse. beregnet mortalitetsrate i befolkningen i Norge, Sverige og Danmark. Antall dødsfall sier ikke noe om hvor utbredt denne praksisen er, kun hvor mange som dør som følge av det. Autoerotiske dødsfall Asfyxofili er en søken etter oksygenmangel for å forsterke seksuell opphisselse eller orgasme, og høyrisiko form for seksuell tilfredsstillelse. Det er vanskelig å dokumentere og blir oftest ikke oppdaget før utøveren blir funnet død. Det er derfor få beskrivelser av hvordan personen opplever asfyxofili. Enkelte gjenkjennes i rettsmedisinske dokumenter på grunn av omstendigheter rundt dødsfallet som sammenstilles med kvelningsfunn sammen med avkledd, eller erotiske hjelpemidler som klær eller fetisher eller tegn på sædutløsning. Det er ukjent om fenomenet har sammenheng med bondage (seksuell tilfredsstillelse når en er fysisk bundet og hjelpeløs) eller masochisme (mottager av smerte, ydmykelse eller påført skade). Selv om disse kan overlappe er asfyxofili et adskilt fenomen. I USA estimeres det mellom 250 og 1000 dødsfall i året. Elstad og Innala kontaktet rettsmedisinske kilder i de tre skandinaviske land for å kartlegge forekomst og hyppighet av slike dødsfall (10-40 års observasjonsperiode) og Forekommer i alle kulturer Asfyxofili har vært beskrevet i medisinsk litteratur siden Victoria-tiden i England og i erotisk litteratur før det (Marquis de Sade). Flere kulturer har beskrevet asfyxi for å fremme seksuell stimulering - fra Eskimoer og Indianere til kelterne, og mange vil ha registrert at lett oksygenmangel stimulerer seksuell opphisselse og akselererer en orgasme ved onani. Det er ikke kjent om det er nedsatt arteriell blodforsyning, venøs okklusjon, hypoxi eller hyperkapni (økt karbondioksidnivå i blodet) som søkes som den ønskede effekt, men utøverne beveger seg også i grenseland av bevissthet. Det er en myte at ereksjon (og ejakulasjon) er blitt observert ved henging (Sauvageau 2014). Effekten som søkes er euforisk, som behagelig svimmelhet - og sammenlignes med oksygenrus ved dykking, høydefenomener ved klatring, eller bruk av lattergass (N2O). 9

10 Plutselige dødsfall Autoerotiske dødsfall ved asfyxofili er i hovedsak et mannlig fenomen. I halvparten av tilfellene er utøvelsen med en partner tilstede. Ingenting tyder på at utøverne er deprimerte, har selvmordsidealer eller drapstanker - kartlegging tyder på suksessfulle, lykkelige mennesker og plutselige, uventede dødsfall, oftest funnet alene og ikke ruset. Tross farene som er kjente og beskrevet, er asfyxofili en repetitiv adferd - som remedier og slitasje på utstyr (tau og fester) kan være vitne til. Eksempler på autoerotiske dødsfall som nylig er omtalt er kidnapperen Ariel Castro i september 2013 og skuespilleren David Carradine (73 år) i 2009 (fra filmen Kill Bill). Underrapportert Asfyxofili er sannsynligvis underrapportert, og kan inngå i selvmord eller drapsstatistikk, eller omstendighetene utelates pga skam og stigma, men Sune Innala fant en frekvens på mellom 0,5-1 registrerte dødsfall per million innbyggere i året i Skandinavia. Denne frekvensen var lik i by og land (Danmark), nord- og sør i samme land (Sverige og Norge) og overraskende konstant i ulike land (f.eks. i Skandinavia vs Hawaii). Andre har oppgitt 1-2 tilfeller per million (USA). Tilfeller er beskrevet i alle aldre, men skjer hyppigst i yngre aldersgrupper (12-25 år). Det er mulig at vanen er så farlig at utøvere dør tidlig, eller at andre praksiser med seksualpartner overtar med alder men det er ukjent om eldre tar mer forsiktighetsregler ved denne praksisen. Livsfarlig trend Når lærere og helsesøstre får henvendelser fra bekymrede ungdommer og pårørende om at det i noen miljøer eksperimenteres med å fremkalle besvimelsesanfall er dette et tema vi må ta alvorlig. Noen fremkaller kvelningen selv for å oppnå rusfølelse ved å hindre lufttilførsel til lungene på forskjellige måter (belte, tau, kveletak, holde pusten, hyperventilere osv). Enkelte eksperimenterer med kvelning i par. Kjennetegn på denne praksis kan være taumerker ved hals, blodutredelser i øyne, ulike grader av hukommelsessvikt eller forvirring - men slike tegn blir sjelden attribuert til asfyxofili. Redusert oksygentilførsel gir redusert vurderingsevne, sløvhet, redusert smertefølelse, desorientering og hodepine, men slike tegn blir sjelden attribuert til asfyxofili. Oksygenmangel i seg selv kan gi katastrofale følger med bevissthetstap i løpet av sekunder, mulighet for permanent hjerneskade og faren for plutselig dødsfall. Trykk mot carotisarterien eller vagusnerven på halsen utløser tilsynelatende akutt arytmi /bradykardi med blodtrykksfall, bevisstløshet på under 10 sekunder og hjertestans. Tiltak. Finner man en person besvimt eller livløs: Gi livreddende førstehjelp. Sørg for frie luftveier, sjekk puls og start hjerte-lunge redning med 30 hjertekompresjoner for hver innblåsing. Skaff hjelp. Ring 113 Sørg for stabilt sideleie. Hold personen varm Finn mer informasjon hos fastlegen, helsesøster, Psykisk helseteam og Folkehelsekontoret Referanser Blanchard R; Hucker SJ (1991). Age, transvestism, bondage, and concurrent paraphilic activities in 117 fatal cases of autoerotic asphyxia. British Journal of Psychiatry 159 (3): Byard RW. Autoerotic death characteristic features and diagnostic difficulties. J Clin Forensic Med 1994;1:71e5 Diamond M, Innala S, Ernulf KE (1990) Asphyxia and autoerotic death. Hawaii Medical Journal Vol 49, No 1 p Ernulf KE (1995) Studies on the Bases of Sexual Attraction and its Variants. Department of Psychology, ph.d. Thesis, Universitetet i Göteborg, Sverige Innala SM, Ernulf KE 1989 Asphyxophilia in Scandinavia. Archives of Sexual Behaviour Vol 18 No 3: Janssen W; Koops E; Anders S; Kuhn S; Püschel K. (2005). "Forensic aspects of 40 accidental autoerotic death in Northern Germany". Forensic Science International 147S: S61 S64 Kommuneoverlege Frantz Nilsen haugerskole.no/?artid=475&navb=

11 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Referanser fortsatt fra forrige side: Kommuneoverlege Frantz Nilsen artid=475&navb= Lunetta P (2013) Atypical Suicides or the first undiagnosed Autoerotic deaths in Europe? J of Forensic and Legal Medicine 20: Sauvageau (2014) Current Reports on Autoerotic Deaths - Five Persistent Myths Curr Psychiatry Rep (2014) 16:430 Seitz A. Ein seltener fall perverser sexualita t. Arch Kriminol 1913;54:356 Toblin RL, Paylozzi LJ, Glichrist J Russel PJ (2008) Special report from the CDC: Unintentional strangulation deaths from the Choking Game among youths aged 6-19 years United States, Journal of Safety Research * Vi danser alltid. Med øyne. Med smil. Med kropper. Med tanker og ord. Til musikk. I stillhet. I nærhet og nærvær. Gjennom tid og rom. Vi finner rytmen Og trosser avstand. Vi danser. Alltid. La meg omslutte deg Utforske deg, hele deg Alt ved deg La meg gi deg oppdrift La meg suge deg inn og ned I stillhet og ro La meg vise deg en annen verden La meg gi deg ro Du kan bevege deg i Ubegrenset rom Jeg er havet Dykk Ord. Foto: Anne Kristine Bergem Som speil, som glass. Trykke nesen mot Og se Nesten være der Nær. Berørt. Alle dikt på siden: Nene Spera 11

12 P Arbeidsgruppa i DSM-V beskriver dette slik: One of the first questions addressed by the Paraphilias Subworkgroup was whether all paraphilias are ipso facto mental disorders. We took the position that they are not. We therefore proposed that the DSM-5 make a distinction between paraphilias and Paraphilic Disorarafili, nekrofili, somnofili. TEKST: SVEIN ØVERLAND, PSYKOLOGSPESIALIST/RÅDGIVER, FORVARINGSAVDELINGEN TRONDHEIM FENGSEL. Selv har jeg gjennom mine 18 år som psykolog (med blant annet praksis ved tre fengsler), kun møtt fem personer som påviselig har gjennomført nekrofile handlinger. Ord som "seksuelle avvik" og "seksuell perversjon" brukes stadig sjeldnere. "Para" viser tradisjonelt både til noe "på siden av" og dermed noe "ikke-normalt", men de fleste vil være forsiktig med å bruke ord som "syk seksualitet". I dagens såkalte liberale og "seksualiserte samfunn" skal det dessuten mye til for å sjokkere oss tilstrekkelig til at vi betegner noe som en perversjon. Resultatet er at "Parafili" stort sett kun brukes i eldre lærebøker og i diagnosemanualer, og de fleste med interesse for sexologi synes det er som det burde være. I tillegg har de fleste innsikt i at avvik generelt sett knyttes mer til hva en kultur synes burde være uvanlig enn hvor uvanlig praksisen faktisk er. Og hvor uvanlig eller forstyrrende er det å få et seksuelt kick av obskøne telefonoppringninger, å gni seg opp mot andre mennesker på trikken, å fantasere om samleie med en tiger, eller å intensivere den seksuelle nytelsen med å halvveis kvele seg selv? Hvor går egentlig grensen mellom et seksuelt avvik og et seksuelt talent? Dette har blitt diskutert av både psykiatere, filosofer og allmennheten i over hundre år, senest i den siste revisjonen av DSM. Særlig har det vært mye debatt knyttet til inkluderingen av nye diagnoser som Hyperseksualitetsforstyrrelse og Hebefili, men også i forhold til grunnvilkårene for samtlige parafilier. Svein Øverland ders, as described below. A Paraphilic Disorder is a paraphilia that is currently causing distress or impairment to the individual or a paraphilia whose satisfaction has entailed personal harm, or risk of harm, to others in the past. A paraphilia is a necessary but not a sufficient condition for having a Paraphilic Disorder, and a paraphilia by itself does not automatically justify or require clinical intervention. Noen synes dette er klargjørende, mens andre undrer seg hvorfor Paraphilia skal beskrives i en diagnostisk manual dersom den ikke er en forstyrrelse. Når det er sagt, har de fleste kulturer forbud og manglende forståelse for pedofili og nekrofili. I ICD-10 klassifiseres parafiliene i kapittel F65 Forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Nekrofili er ingen selvstendig diagnose, man klassifiseres i og annet -kategorien F65.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle 12

13 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER objektvalg. I DSM-IV samsvarer dette med kategorien Paraphilia Not Otherwise Spesified. Men det er lite faktisk kunnskap om disse og annet/nos -diagnosene. I sin gjennomgang av den vitenskapelige basisen for diagnosene, viser Kafka (2009) at det ikke har blitt publisert noe vesentlig vitenskapelig om nekrofili de siste tyve årene. Han viser da særlig til artikkelen Sexual Attraction to corpses: A Psychiatric Review of Necrophilia av Rosman og Resnick fra I Roman og Resnicks artikkel gjennomgår forfatterne 122 tilfeller av nekrofile handlinger eller kasus knyttet til mennesker med nekrofile fantasier. Rosman og Resnick konkluderer med at nekrofili er en samlebetegnelse for en rekke ganske forskjellige seksuelle praksiser og fantasier. De deler gruppen i to hovedgrupper; Genuin nekrofili og pseudonekrofili. Pseudonekrofili viser til en forbigående seksuell tiltrekning mot lik, men der det ikke utgjør den dominerende seksuelle preferansen. Her finner man personer som har hatt seksuell omgang med en person de først har drept eller som i hovedsak får seksuell tenning på selve drapet eller det å skade en annen person. I Norge begås de fleste drap av noen som man kjenner. Såkalte lystdrap er derimot sjeldnere i Norge, men godt dokumentert fra USA. Her er målet drap, mishandling eller langvarig tortur. Dette vil i de fleste tilfeller beskrives som seksuell sadisme, men ofte beskrives også seksuell kontakt i løpet av og etter drapet. Handlingen kan da i tillegg beskrives som pseudonekrofili. Hovedgruppen Genuin nekrofili defineres består av tre grupper: Regular necrophilia, der allerede døde personer brukes for seksuell nytelse. Necrophilic fantasy, der man fantaserer om seksuell kontakt med døde personer (men uten å gjøre det). Necrophilic homicide, der drapet er direkte knyttet til å skaffe et lik som man kan bruk for seksuell nytelse. Igjen, - det er noen ganger vanskelig å tro at noen kan være så avvikende at de for eksempel dreper for å tilfredsstille en lyst til å ha samleie med et lik. Selv dømte seriedrapsmenn som ellers har tilstått gjentatte og uhyrlige drap, har vanskelig for å innrømme nekrofile handlinger. Gary Leon Ridgway, den såkalte Green River killer, innrømmet først svært seint i avhørene at han hadde bedrevet nekrofili. Han beskrev at han etter hvert begynte å grave opp likene for å ha seksuell kontakt med dem dagevis etter drapene, og at han også derfor tok med seg utvalgte av likene til sitt hjem. Ridgway var gift samtidig med at han utførte drapene og de nekrofile handlingene, noe som nok en gang beviser at man ikke behøver å være åpenbar psykotisk eller med alvorlig funksjonsfall for å gjøre uhyrlige handlinger. Selv har jeg gjennom mine 18 år som psykolog (med blant annet praksis ved tre fengsler), kun møtt fem personer som påviselig har gjennomført nekrofile handlinger. Men i tillegg har jeg møtt urovekkende mange andre som har innrømmet seksuelle fantasier om seksuell kontakt med døde, drepte og/eller bevisstløse personer. De fleste av disse har ikke vært i fengsel eller innlagt i det psykiske helsevernet, og har ikke handlet på impulsene. Noen har selv vært forskrekket og sterkt bekymret på grunn av dette, mens andre har brukt fantasiene aktivt for å oppnå eller forsterke sin nytelse enten mens de har onanert eller hatt samleie med sin partner. I Rosman og Resnicks materiale var 92 prosent av de genuint nekrofile, menn. Andelen hetero/homo/bifile var den samme som ellers i befolkningen, med unntak av for undergruppen Necrophilic homicide der 58 prosent var heterofile. 60 prosent var single, 26 prosent var gift, og 14 prosent var skilt eller enkemenn/enker. 64 prosent hadde tidligere utført sadistiske handlinger. 13

14 I Rosman og Resnicks materiale var 92 prosent av de genuint nekrofile, menn. Andelen hetero/homo/bifile var den samme som ellers i befolkningen, med unntak av for undergruppen Necrophilic homicide der 58 prosent var heterofile. 60 prosent var single, 26 prosent var gift, og 14 prosent var skilt eller enkemenn/enker. 64 prosent hadde tidligere utført sadistiske handlinger. 86 prosent hadde hatt vanlig seksuell kontakt før de hadde gjennomført nekrofile handlinger eller hadde fått nekrofile fantasier. 17 prosent var psykotisk i perioden for de nekrofile handlingene, 50 prosent hadde en personlighetsforstyrrelse. 25 prosent av de med genuin nekrofili hadde brukt alkohol før handlingene, mens den tilsvarende andelen for de pseudonekrofile var 80 prosent. Det har tidligere vært en allmenn oppfatning at nekrofile handlinger ble utført av personer uten tilgang til annen seksuell kontakt, at de har hatt begrenset seksuell erfaring, eller har utført handlingene i psykotisk tilstand. Denne undersøkelsen viser altså at dette gjelder kun for et mindretall av gruppen. Den andre kategorien benevnes seksuell tenning knyttet til suffering or humiliation of oneself or ones partner". Eksempler på dette er biastofili og scatofili (voldtekt og nedsettende ordbruk). Den tredje kategorien benevnes "atypical foucus involving human subjects". Eksempler på dette er partialisme og asphyxiofili (kroppsdeler og kvelning). Den fjerde og siste kategorien benevnes "seksuell tenning knyttet children or nonconsenting persons". I tillegg til pedofili, vises det her blant annet til somnofili og nekrofili. Nekrofili har historisk blitt forklart ut fra en rekke psykoanalytiske begreper, men forskning gir ikke støtte for noen spesiell teori. Grobin (2008) kommenterer nådeløst hvor unyttig tidligere teorier har vært for å forstå og behandle parafiliene: The focus on the theories associated with infantile sexuality, Oedipal concepts, and mothers in the development of perversion and offending, and the belief that insight can ameliorate sexual offending behaviour, are intellectual interesting but have not met with notable success at least if measured by a reduction in reoffending. Også mange andre har påpekt at Somnofili, også kalt "Tornerose-syndromet", har klare likhetspunkter med nekrofili. Somnofili viser til en seksuell tenning på å observere eller ha seksuell kontakt med sovende personer. Der det er vanskelig (men ikke umulig) å finne pornografi knyttet til nekrofili, er det på internett relativt lett å finne både bilder og videoer av menn som har seksuell kontakt med sovende kvinner. Det er lett å forestille seg at motivasjonen også her er possesion of an unresisting an unrejecting partner, og at somnofili kan være et overgangsfenomen mot nekrofili. Rosman og Resnick viser da også til at de fleste (68 %) tilfellene skyldes et ønske om to posses an unresisting an unrejecting partner. Videre at det handler om "reunion with a romantic partner" (21 %), og at det i kun 12 prosent oppfattes som "attempts to gain self-esteem by the expression of power over a homicide victim". I læreboken "Sexual Deviance" (2008) deles Paraphilia NOS i fire hovedkategorier etter hvilke erotisk fokus som er det dominerende. Den første kategorien benevnes seksuell tenning på "nonhuman object". Eksempler på dette er zoofili, urofili og koprofili (dyr, urin og ekskrementer). Calef og Weinshel beskrev somnofili allerede I 1972 som the sleeping Beauty Syndrom i International Journal of Psychoanalysis. De postulerte samtidig somnofili som the neurotic equivalent of necrophilia : The theme of the Sleeping Beauty who is brought back to life, as it were, by the love of a Prince Charming is one which has fascinated both story-tellers and listeners for hundreds of years. It is our impression that not infrequently we hear, from our analytic patients primarily via various denials this same theme and its disguised wishes. We are referring to those patients who complain that their spouses go to sleep before them and before sexual activity can be initiated. It is our experience that, at least in many of these individuals, this complaint is an attempt to 14

15 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER to hide the fascination and attraction for the sleeping sexual object and the wish to make love to that object. Psykiatri og klinisk psykologi har dessverre tradisjonelt vært opptatt av å sykeliggjøre menneskelig erfaring generelt og seksualitet spesielt. Sannsynligvis er somnofile trekk mer fremtredende enn man tror, og det forekommer beskrivelser av fenomenet I andre kilder enn fra den psykopatologiske litteraturen. Det er for eksempel allmenn kjent at James Joyce ( ) beskrev hvordan bade han og hans kone gledet seg over at han utførte oralsex med henne mens hun sov: This will cause her to groan and grunt and sigh and fart with lust in sleep (brev til Nora Barnacle 8. Desember 1909). Flere forfattere og klinikere har dessuten interessert seg for søvnens rolle som frigjørende fra ansvar både for den passive og aktive part i seksualiteten. Christina Eugene skriver i sin doktoravhandling Potent Sleep: The Cultural Politics of Sleep, 2006) at: Sleep is the essential objectifier of all life. The passivity of sleep transforms subjects into inanimate objects, and in doing so removes the subject s privilege of being able to act on the world of objects This rendering of people into inanimate objects allows them to be fundamentally treated as objects consumed, fetishized, and controlled. In accordance with the totality of capitalism and phallocentrism, an erotic fetish for sleeping beauties has surfaced. Tilsvarende har Carolyn Fay i sin doktorgradsavhandling beskrevet at: Contemporary sleep fetish culture is driven by the idea that the sleeping person is an absent person To the fetishist, sleep is that perfect moment when consciousness is evacuated, leaving a living, breathing fragment, worthy of love..for if the person wakes up, the fantasy and the fetish object become lost (Stories of the Sleeping Body: Literary, Scientific and Philosophical Narratives of Sleep in Nineteenth Century France, 2002). Selv om altså mye av litteraturene rundt somnofili er orientert rundt det problematiske knyttet til at dette skjer under tvang eller uten vilje ( drug-rapes eller overfallsvoldtekter), behøver det altså ikke å være slik. Tilsvarende er det interessant å merke seg at færre av gruppen med Genuin necrophilia enn gruppene pseudonecrophilia og Homicidal necrophilia gjennomførte "samleie" med sine ofre. Det kan tolkes som om seksuell kontakt ikke er det primære med Genuin nekrofili, men heller at den opplevde "nærheten" er det viktigste. Flere som har erfaring med behandling av pedofile, kjenner dette igjen fra beskrivelser av at det er barnets "uskyld" og "renhet" heller enn den utløsningen som beskrives som det primære. Og de fleste av oss opplever vel at kosen før og etter et seksuell kontakt, uansett type, er like viktig som selve akten. Det å bli strøket over håret eller småkysset på kinnet, eller det å bare ligge i armkroken, er en vesentlig del av den gode opplevelsen. Undersøkelsen til Rosman og Resnick tyder på at dette kan være like viktig, eller til og med enda viktigere, ved en nekrofil handling. En annen, mer prosaisk og makaber forklaring, er derimot at penetrering er vanskelig når dødsstivheten har inntrådt. I tillegg er det med drap og seksualitet ofte slik som i livet for øvrig at fantasien ofte er bedre enn i virkeligheten. I litteraturen brukes begrepet Hyperkill nettopp om personer som i fortvilelsen over dette, i desperasjon og raseri, skader offeret for å prøve å få frem følelsen fra fantasien. Dette kan være en av grunnene til at en liten gruppe skjærer i, spiser av, drikker blodet av eller maltrakterer liket på annen måte. I Rosman og Resnicks undersøkelse var dette derimot et svært sjeldent fenomen, og tre av fire av tilfellene der likene ble halshugd ble utført av personer med pseudonekrofili heller en genuin nekrofili. Basert på den begrensede forskningen som finnes på disse områdene, kan man med andre ord konkludere både med at det finnes seksuelle praksiser som de fleste vil betegne som avvik. Men samtidig bekrefter forskningen at avvikende seksuell praksis har trekk som vi finner igjen i ikke-avvikende seksuell praksis. I tillegg gjør en gjennomgang av feltet det så altfor klart hvor lite vi faktisk vet om nekrofili og somnofil. Det er en klisje, men i dette tilfellet er det smertelig tydelig: "More research is needed". 15

16 Følelsene mine ligger Foto: Anne Kristine Bergem Utenpå huden Der du etterlot dem Sist vi tok farvel. Av Nene Spera Galskap. Det er galskap. Når jeg hører pust hennes. Så nær at jeg ser luften berøre nuppene på leppene hennes. Uten at jeg selv kan berøre henne, uten at jeg kan berøre livet hennes annet enn nå og i stjålne øyeblikk, som solblink i et solfylt tjern om sensommeren. Det er galskap. Når jeg hører hennes pust ut og stille pust inn, og leter etter et sukk. Et sukk eller en trekning i munnviken som kan forsterke minnet av den sterke stunden for noen minutter og en evighet siden. Det er galskap når jeg sitter slik, tett i tett og en himmel unna, og forsøker å puste i takt med henne, uten at hun en gang merker det, annet enn som en taus tilstedeværelse. Slik at min pust ut følger hennes pust ut og min pust inn følger hennes pust inn. Av Joseph Ritter. 16

17 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Eit knull. Av Frk. K Eg har nasen i den mjuke, rutete skjorta hans. Varmen frå kroppen hans kryp inn i kroppen min, temperaturen stig og stig og det vert så varmt at cellene tek til å dansa i meg. Han stryk meg over hofta. Blodet og pusten tek til å vera meg meir enn tankane er meg, og handa mi finn vegen ned i buksa hans, grip kulene og leiker med dei, kjenner korleis tung væske straumar til på innsida, kjenner korleis det stig i han, pusten hans i nakken min, lepper og tunge og tenner som kolliderer med eit klakk, og huda mi held ikkje ut under kleda, huda treng å møta likesinna hud, handa finn glidelåsen, handa vert sint på den tronge jeansen som er så treig, genseren er på veg oppover, den andre buksa er også på veg nedovernedover, beina er lamma no fordi buksa er på knea, sånn! Fri! No er me så klønete, og kvifor tok eg meg eigentleg bryet med å ha på meg svarte blonder, kvifor skulle han lika svarte blonder, det er vel jenter som er glade i blonder, er det ikkje, dessutan er blondene berre med oss ein kort augneblink og ingen ser på dei medan han gnir handa mot det silkemjuke stoffet som blir vått av silkeglatt væske, ingen får med seg alt som skjer, for no er der ingen tankar, det er berre eit brus i hovudet, det er blodet som snakkar, kroppen vaknar som kropp, brystvortene er harde og han har munnen over dei, lyd over leppene mine, det harde som pressar mot låret, beina mine skil seg frå kvarandre, kom no inn då! Men han ventar, ventar, ventar, vil ha det så vått som smelta snø, så legg han seg ned, nede ligg han, opp stig han, eg stig ned til han, over han, midt mellom oss heng me saman, rytmen er min, rytmen er sakte med mjuke taktslag, men ein kan ikkje bli verande her, for kroppen har eit anna mål enn dette, kroppen skal vidare, han legg meg ned, eg er open for alt som vil inn, inn kjem han, denne gongen styrer han rytmen, ein rytme med mykje vekt på kvart taktslag, hoftene hans, inn, inn, inn, ein lyd frå munnen min som ingen veit kva tyder, og det er no tankane vaknar, som om dei var blitt slått i svime, men gradvis tek til å opna auga, eg ser opp i taket, eg ser oss frå taket, korleis kan ein kalla dette for å elska, det berre to kroppar som er nære kvarandre og som no jobbar så hardt dei kan for å nå punktet der einskapen går i oppløysing, dei bruker kvarandre berre for å kunna gjeva slepp, dette er berre biologi, kjemi, fysikk, no kan ein forklara oss med realfagslære, ein reduksjon av det menneskelege, men reduksjonen har sett oss fri! Rekk eg å tenkja før tankane druknar i eit flaumande stønn, eg ler, no snur han kroppen min over på sida, han finn ikkje vegen attende med det fyrste, straumen vert stogga, no vil eg berre at det skal vera ferdig, kroppen er i ferd med å mista herredømet, lydane i rommet fortel at det snart er over, no kjem det væske inn i meg, no stønnar han, no ligg han der med auga attlatne. Han smiler. Sæden renn ut av meg idet eg reiser meg, lufta er kald, kvifor ligg kleda kasta kring meg, kvifor ligg ein mann naken, kvifor er eg naken, kvifor driv me med slikt. Eg legg meg ned att etter å ha tørka meg med snytepapir mellom beina. Eg pakkar meg inn i dyna, og eg lurer på kva omgrep eg bør eller vil setja på det me har gjort. Har me elska, knulla eller hatt sex? Språket var ikkje der då det skjedde. Kan hende er ekstasen berre utanfor språket. Kan hende er det best å la vera å binda handlinga fast med setningar. Likevel spør eg han idet han kjem attende frå badet: "Kva vil du kalla det me nett gjorde?" Han ser på meg med eit skeivt smil, det eine augebrynet løfta og ein slapp penis mellom beina. "Me hadde oss eit raskt og jævlig godt knull." Teksten er tidligere publisert i Speilvendt. 17

18 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER O ppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksual forbrytere i fengsel: Skiller de seg fra øvrige innsatte? TEKST: JIM ÅGE NØTTESTAD, ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI JOHAN HÅKON BJØRNGAARD, INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN, NTNU ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSE SENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI KIRSTEN RASMUSSEN PSYKOLOGISK INSTITUTT, NTNU ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI Vi har i dag relativt godt kjennskap til oppvekstmiljø og levekårene for innsatte i norske fengsler (Friestad & Skog Hansen, 2004; Skardhammar, 2002). Et vesentlig spørsmål for oss er om de som er dømt for seksualforbrytelser, har et annet oppvekstmiljø og andre levekår enn de øvrige innsatte. I så fall: burde det ha betydning for vår vurdering av risiko for tilbakefall? Studier fra andre land viser at oppvekstforholdene for de som gjennomfører seksuelle lovbrudd, stort sett er de samme for de som gjennomfører ikke-seksuelle lovbrudd. De har ofte opplevd omsorgssvikt, tidlig kontakt med barnevernet, har foreldre som er rusmisbrukere, familiemedlemmer som er/har vært i fengsel, vokser ikke opp sammen med begge foreldrene, og har relasjonelle problemer i familien (Borum, Bartel & Forth, 2002; Gendreau, Little & Goggin, 1996; Henry, Avshalom, Moffit & Silva, 1996). Sammenliknet med de øvrige innsatte har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn, lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre problemer i arbeidslivet Internasjonal forskning har vist at mange seksualforbrytere også gjennomfører andre, ikke seksuelt relaterte, lovbrudd. Som en følge av dette antar man at mange av de forhold som utgjør risikofaktorer hos seksualforbrytere, er de samme som hos andre lovbrytere som soner straff i norske fengsel, har bedre oppvekstforhold enn øvrige fanger. De har også færre rusproblemer og arbeidsmessige vansker. Dette kan føre til en undervurdering av risikoen for tilbakefall når man bruker internasjonale risikovurderingsinstrumenter. Vi har i dag relativt godt kjennskap til oppvekstmiljø og levekårene for innsatte i norske fengsler (Friestad & Skog Hansen, 2004; Skardhammar, 2002). Et vesentlig spørsmål for oss er om de som er dømt for seksualforbrytelser, har et annet oppvekstmiljø og andre levekår enn de øvrige innsatte. I så fall: burde det ha betydning for vår vurdering av risiko for tilbakefall? Foto: Anne Kristine Bergem 18

19 Studier fra andre land viser at oppvekstforholdene for de som gjennomfører seksuelle lovbrudd, stort sett er de samme for de som gjennomfører ikke-seksuelle lovbrudd. De har ofte opplevd omsorgssvikt, tidlig kontakt med barnevernet, har foreldre som er rusmisbrukere, familiemedlemmer som er/har vært i fengsel, vokser ikke opp sammen med begge foreldrene, og har relasjonelle problemer i familien (Borum, Bartel & Forth, 2002; Gendreau, Little & Goggin, 1996; Henry, Avshalom, Moffit & Silva, 1996). Sammenliknet med de øvrige innsatte har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn, lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre problemer i arbeidslivet. Internasjonal forskning har vist at mange seksualforbrytere også gjennomfører andre, ikke seksuelt relaterte, lovbrudd. Som en følge av dette antar man at mange av de forhold som utgjør risikofaktorer hos seksualforbrytere, er de samme som hos andre lovbrytere (Andrews & Bonta, 1998; Seto & Eke, 2005). Tilbakefallsraten til generell kriminalitet hos seksualforbrytere varierer over studier. Maletzky (1991) fant i en retrospektiv studie at av 5000 seksualforbrytere hadde 24 % tilbakefall til andre former for lovbrudd. Longitudinelle studier viser det samme. Bench, Kramer og Ericson (1997) fulgte 408 seksualforbrytere over fire år; 25 % hadde tilbakefall til seksuelle overgrep, og 27 % hadde tilbakefall til andre former for lovbrudd. Tilbakefallsraten til ikkeseksuelle lovbrudd var 12 % i en metaanalyse som omfattet mer enn seksuelle overgripere og med gjennomsnittlig oppfølgingstid på 4,5 år (Hanson & Bussière, 1997). Tilbakefallsraten til andre typer lovbrudd for overgripere mot barn var 9,9 %, tilsvarende tall for voldtektsmenn var 22 %. I en senere metaanalyse som omfattet 73 undersøkelser, deltakere og gjennomsnittlig oppfølgingstid 5?6 år, var tilbakefallsraten til nye seksuelle overgrep 14 %, tilbakefall til andre lovbrudd var 22 % (Hanson & Morton-Bourgon, 2004). I Norge fant Grünfeldt, Noreik og Sivertsen (1998) at tilbakefall til seksuelle lovbrudd i en femårsperiode var 8 %, tilbakefallet til andre former for lovbrudd var 16 %. Tilsvarende tall for femårsperioden blant de som har fått en rettskraftig dom i 2000, var henholdsvis 7 % og 29 %. (Statistisk sentralbyrå, 2008). Det at sedelighetsforbryternes lovbrudd har sammenheng med flere av de samme forholdene som hos andre lovbrytere, gjenspeiles også i Stortingsmelding nr. 37 (2008), hvor det med referanse til Kirsch og Becker (2006) og Hanson og Morton-Bourgon, (2004) hevdes at en antisosial livsstil, prokriminelle holdninger og avvikende seksuelle interesser er de klareste risikofaktorene for gjentakelse av sedelighetslovbrudd. De forholdene som er forbundet med lovbrudd, kalles i canadisk forskning for «kriminogene be- Jim Åge Nøttestad hov» og betegnes ofte som dynamiske risikofaktorer for tilbakefall (Andrews & Bonta, 1998; Hanson & Morton- Bourgon, 1990). De deles vanligvis i stabile dynamiske og akutt dynamiske risikofaktorer, dvs. forhold som raskt endrer seg. De stabile dynamiske risikofaktorene er blant annet personlighetsforstyrrelser, avvikende seksuelt tenningsmønster, antisosiale trekk som impulsivitet, rusmisbruk, arbeidslivsvansker/ arbeidsløshet, regelbrudd, ustabilitet i forhold/relasjonelle problem, og en generelt ustabil livsstil (Hanson & Morton- Bourgon, 2005). Rusmisbruk, som alkoholisme, betegnes som en stabil dynamisk risikofaktor, mens det å være ruset er en akutt risikofaktor. I denne undersøkelsen, med data fra SSB s levekårsundersøkelse, vil vi gjennom en deskriptiv tverrsnittsstudie, se nærmere på hvorvidt oppvekstforholdene og de dynamiske risikofaktorene for gjentatte lovbrudd er de samme hos et utvalg dømte seksualforbrytere som hos øvrige innsatte i norske fengsler. Hvis det viser seg at oppvekstforholdene og de dynamiske risikofaktorene er forskjellige, vil vi kort diskutere hvilken betydning dette kan ha for fremtidige risikovurderinger. Metode Undersøkelsen baserer seg på et nasjonalt representativt utvalg fra norske fengsler fra Utvalget er det samme som ble brukt av Friestad og Skog Hansen (2004) i deres undersøkelse av levekår blant innsatte, med unntak av 35 kvinner. Det ble gjennomført 260 intervjuer, hvilket tilsier en svarprosent på 70. Frafallet kan deles tre grupper: de som ikke ønsket å delta (72 innsatte; 65 %), de som soner i en annen institusjon enn oppgitt (27 innsatte; 24 %), og de som ikke lenger var i fengsel av ulike grunner (12 personer; 11 %). Friestad og Skog Hansen (2004) sammenliknet for- 19

20 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER delingen av hovedlovbrudd blant de med rettskraftig dom slik de er kategorisert i Kriminalstatistikken (Statistisk sentralbyrå, 2003). De fant at utvalget består av en høyere andel dømte for narkotika- og voldskriminalitet og en noe lavere andel dømt for vinningskriminalitet. De øvrige lovbruddsgruppene, deriblant seksualforbryterne, er av nokså lik størrelse. Utvalget for vår undersøkelse består således av 223 menn over 18 år med rettskraftig dom, og som kunne kommunisere på norsk eller et annet skandinavisk språk. Varetektsinnsatte var utelatt. Utvalget var tilfeldig trukket, deltakelse i undersøkelsen var frivillig, og alle har gitt informert samtykke. Data er samlet inn ved intervju av Statistisk sentralbyrå i Norge (SSB ). Det er ikke skilt mellom overgripere mot barn og voldtektsmenn i utvalget. Tabell 1 viser hvordan de forskjellige lovbruddene er fordelt i undersøkelsespopulasjonen. Oppvekstvilkårene og eventuelle velferdsproblem er oppsummert i en akkumulert oppvekstmiljøindeks og en velferds-/levekårsindeks. Oppvekstmiljøindeksen består av følgende spørsmål: a) har de vært utsatt for omsorgssvikt, b) har de hatt kontakt med barnevernet, c) har de vokst opp med begge foreldrene, d) var det alvorlige relasjonsproblemer i hjemmet, e) hadde de foreldre/omsorgsytere med rusproblem, og f) hadde de andre familiemedlemmer i fengsel. Velferds/levekårsindeksen er bygget opp på følgende spørsmål: a) arbeidsledighet, b) om det forelå et utdanningsmessig problem, c) forelå det husproblem, d) økonomiske problem, e) hadde de helse problem, og f) var de ensomme, hadde de lite sosial kontakt. Hvert spørsmål i de to indeksene er skåret null eller en og deretter slått sammen til en sumskåre som indikerer antall problemer. Etableringen av disse indeksene bygger på arbeider av Skardhammar (2000) og Friestad og Skog Hansen, (2004) om innsattes levekår. Psykisk helse er målt med Hopkins Symptom Check list 25 (Derogatis og medarbeidere, 1974). Statistiske analyser. Data er analysert med statistikkprogrammet SPSS (versjon 15). Forskjeller mellom de to gruppene innsatte er analysert med toutvalgs t-test og kjikvadratanalyser. Siden vi har gjennomført flere statistiske tester, har vi satt et mer konservativt statistisk signifikansnivå enn det konvensjonelle 5%-nivået (P-verdier < 0,01 er vurdert som statistisk signifikante). I de kji-kvadratanalysene hvor cellene har færre enn 5 observerte verdier, er det brukt Fisher exact-test. Effektstørrelse er manuelt beregnet av forfatterne ved Cohens d (Cohen 1988) og Odds Ratio. Den indre konsistensen i indeksen for oppvekstmiljøet og velferds-/levekårsindeksen er beregnet med Chronbachs alfa. Resultater Vi presenterer først demografiske forhold som alder, sivil status og arbeidslivsstatus. Deretter beskriver vi de to gruppenes oppvekstforhold, rusmiddelbruk, tidligere dommer, velferds- og helseproblemer. Alder. Halvparten av de sedelighetsdømte var over 45 år, mens tilsvarende tall for de andre var 17 % (p < 0,01). Det var ingen særlige forskjeller i de to gruppenes utdanningsnivå. Sivil status. Relasjonelle forhold betyr i denne sammenhengen hvorvidt de innsatte før fengslingen var gift eller samboende, om de hadde barn, og deres forhold til disse. Det var 24 prosentpoeng flere gifte eller samboende blant de sedelighetsdømte enn blant de øvrige innsatte, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (p = 0,03). Mens halvparten av de sedelighetsdømte selv hadde barn, var tilsvarende tall 19 % for de øvrige innsatte (p = 0,001). Over halvparten (57 %) av de sedelighetsdømte hadde foreldreansvar og deltok i den daglige omsorgen. Tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 26 %. Blant de sedelighetsdømte var det 21 % som hadde foreldreansvar og samværsrett, men som ikke deltok i den daglige omsorgen. Tallene for de øvrige innsatte var 49 %. Disse forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante. I alt åtte personer av 11 (73 %) blant de sedelighetsdømte med barn hadde daglig kontakt med disse før fengsling. Blant de øvrige innsatte var det 24 av 64 (38 %) som hadde samme grad av kontakt. Kun en av de sedelighetsdømte (9 %) hadde kontakt med barna minst en gang i uka, men ikke daglig. En tredjedel (21 av 64; 33 %) av de øvrige innsatte hadde samme grad av kontakt. Denne forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant (p = 0,04). De sedelighetsdømte som hadde barn, rapporterte også oftere enn de andre at de hadde hatt besøk av disse (53 % versus 25 %, p = 0,02). Problemer i arbeidslivet. Blant de sedelighetsdømte hadde samtlige 22 arbeidet sammenhengende i minst et år før de ble arrestert, tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 84 % (p = 0,04). Ved soningsstart var 59 % av de sedelighetsdømte i lønnet arbeid, tilsvarende tall for de øvrige var 31 % (p = 0,01), men det var ingen forskjell i forhold til hvorvidt de hadde fast eller midlertidig arbeid. Det var små forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvorvidt de har arbeid ved løslatelse; 36 % av de sedelighetsdømte og 41 % av de øvrige oppga at de hadde et arbeid å gå til. Dette var for de aller fleste den samme jobben som de hadde før soning. 20

21 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Oppvekstforhold. En oversikt over negative oppvekstforhold som ofte predikerer lovbrudd under ungdomsalderen og/eller voksen alder, er gjengitt i tabell 2. Tabellen viser at det er et gjennomgående trekk at de sedelighetsdømte oppga færre negative oppvekstvilkår enn de øvrige ansatte. De sedelighetsdømte oppga at de i mindre grad hadde vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell mishandling under sin oppvekst enn de øvrige innsatte, men forskjellen var upresis (OR 0,44, p = 0,23). Det gjennomsnittlige antallet problem under oppveksten for de sedelighetsdømte er 0,68 (SD = 1,13); tilsvarende tall for de øvrige innsatte er 1,94 (SD = 1,68) (p < 0,01, d = 0,88, alfa = 0,61). Rusmiddelbruk. Alle innsatte hadde brukt alkohol, men en mindre andel, 13 %, av de sedelighetsdømte drakk seg full ukentlig eller oftere, enn de øvrige innsatte, 57 % (p < 0,01). Gjennomsnittsalderen for de sedelighetsdømte når de drakk seg full første gangen, var 17,5 år (SD = 3,1), tilsvarende alder for de øvrige innsatte var 14 år (p < 0,01). Tilsvarende forskjeller fant vi om bruk av narkotika. I alt 18 % av de sedelighetsdømte brukte narkotika; tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 65 % (p < 0,01). Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av narkotika blant de sedelighetsdømte var 23,3 år (SD = 5,1), mens gjennomsnittsalderen for de øvrige innsatte var 15,9 år (SD = 3,6), (p < 0,01). Blant brukerne i de to gruppene var det små forskjeller på hyppigheten av deres narkotikabruk. Fengselsforhold. Om lag tre fjerdedeler (77 %) av de sedelighetsdømte hadde ikke sittet i fengsel før, mens 23 % hadde vært fengslet 1-6 ganger. Tilsvarende tall for den andre gruppen var 32 % og 50 %), og 18 % av disse hadde sonet syv eller flere ganger (p < 0,01). Nesten alle sedelighetsdømte (91 %) hadde en dom på over to år. Blant de øvrige innsatte hadde 60 % en dom på over to år (p = 0,01). Over halvparten av de sedelighetsdømte hadde foreldreansvar og deltok i den daglige omsorgen. Tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 26 prosent Det gjennomsnittlige antall velferds-/ levekårsproblem for de sedelighetsdømte var 1,82 (SD = 1.65). mens tilsvarende for de øvrige innsatte var 2.49 (SD = 1.33) (p < 0.02, d = 0,45, alfa = 0,36). Nesten alle sedelighetsdømte (96 %) mente at de hadde gode eller ganske gode muligheter til ikke å begå nye lovbrudd når soningen var over. Tilsvarende tall for de andre fengslede var 80 % (p = 0,05). Helse. Det var små forskjeller mellom gruppenes fysiske og psykiske helse, og det var også små forskjeller på forekomsten av ADHD og lese-/skrivevansker mellom gruppene. Det var også små forskjeller på hvorvidt de oppga å ha vært seksuelt misbrukt, eller om de var plaget av tanker vedrørende sitt lovbrudd. Tannhelsen var dårlig hos begge gruppene, 67 % av de sedelighetsdømte mot 95 % av de resterende anga at de trengte tannbehandling (p < 0,01). Andre forskjeller. Mange av de innsatte hadde gjeld, både til privatpersoner og offentlige institusjoner. Halvparten av de sedelighetsdømte som hadde gjeld, hadde en gjeld på over kroner, mens 23 % av de resterende innsatte hadde samme gjeldsbyrde (p = 0,02). Ved avsluttet soning hadde 48 % av de sedelighetsdømte egen bolig, mens blant de øvrige innsatte var tilsvarende tall 23 %. De øvrige måtte enten leie, bo hos venner, kjærester eller bo på hospits. (p = 0,02). Diskusjon En rekke forhold ved oppvekst, velferd og levekårsforhold skiller de sedelighetsdømte fra de øvrige innsatte i denne studien. Sammenliknet med de øvrige innsatte har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn, lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre problemer i arbeidslivet. Forskjellene mellom de sedelighetsdømte og de øvrige innsatte var betydelige i denne studien. Det er med andre ord en klar forskjell på innsatte seksualforbrytere og de øvrige innsatte på en del dynamiske risikofaktorer for tilbakefall. Samtidig er det viktig å ta forbehold om funnenes generaliserbarhet fordi utvalget er lite og dermed presisjonen svak. Det er altså behov for flere og større undersøkelser på dette området. Tidligere studier har vist at seksualforbrytere sjeldnere har tilbakefall til samme type kriminalitet enn tilfellet er blant andre lovbrytere (Hanson & Morton- Bourgon, 2009; Reitzel & Carbonell, 2006; Statistisk sentralbyrå, 2008). Denne forskjellen kan skyldes ulik motivasjon for lovbruddene samt forskjellene i oppvekstforhold eller begge deler. Fafos levekårsundersøkelse omhandler alle som er dømt for seksualforbrytelser, og det skilles ikke på de som er dømt for overgrep mot barn, og de som er dømt for voldtekt. Dette kan ha virket inn på resultatene. Hvis de som er dømt for voldtekt, hadde vært tatt ut av materialet, ville forskjellen mellom de som har forgrepet seg på barn og de øvrige innsatte sannsynligvis vært enda større. 21

22 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Fengslede voldtektsforbryterne er på en rekke sosiodemografiske variabler mer lik de voldsdømte enn overgripere mot barn (Gannon & Ward, 2008; Walters, 1987). Det samme finner en også for generell lovbruddsaktivitet. Voldtektsdømte har som voldsdømte en langt større bredde i sitt lovbruddsregister enn overgripere mot barn. Smalbone, Wheaton og Hourigan (2003) fant at 79 % av dømte for voldtekt hadde vært domfelt for ikkeseksuelle lovbrudd tilsvarende tall blant de som var dømt for ekstrafamiliære og intrafamiliære overgrep mot barn, var henholdsvis 38 % og 8 %. Den samme forskjellen finner en også ved rusmisbruk og da spesielt alkoholmisbruk, som forekommer oftere hos dømte for voldtekt enn hos overgripere mot barn (Lalumière, Harris, Quincey & Rice, 2005). Resultatene indikerer klart at mange norske sedelighetsforbrytere ikke har de samme dynamiske risikofaktorene som den øvrige fangepopulasjonen har, og at de her skiller seg fra de sedelighetsforbryterne som internasjonalt har vært brukt ved utvikling og validering av sjekklister beregnet til bruk for vurdering av risiko for tilbakefall hos denne gruppen. Vurderingstemaer som rusmisbruk, arbeidslivsvansker og tidligere domfellelser er sentrale i de aller fleste risikoinstrumentene, for eksempel den klinisk strukturerte vurderingsmetoden, Sexual Violence Risk 20 (Boer, Hart, Kropp & Webster, 1997) og aktuariske vurderingsmetoder som The Minnesota Sex Offender Screening Tool Revised (Epperson, Kaul & & Hesselton, 1998) og The Sex Offender Risk Appraisal Guide (Quincy, Harris, Rice & Cormier, 1998). Resultatene fra denne studien tilsier til tross for lav presisjon som følge av begrenset utvalgsstørrelse at det er et mindretall av de norske seksualforbryterne som har disse generelle dynamiske risikofaktorene. Dette tilsier at hvis en vurderer risiko for tilbakefall ut fra tankegangen i disse instrumentene, vil en muligens kunne undervurdere risikoen for tilbakefall hos mange og spesielt de som forgriper seg på barn, da disse i mindre grad har de samme dynamiske risikofaktorene. I dag vet vi ikke om seksualforbrytere uten disse dynamiske risikofaktorene har en annen residivrate enn de med disse risikofaktorene, men ut fra kunnskap fra internasjonal forskning burde de ha en lavere residivrate enn de øvrige. Konklusjon De norske seksualforbryterne skiller seg fra de øvrige innsatte ved at de i mindre grad bruker rusmidler som alkohol og narkotika, de har færre mindre problemer i arbeidslivet, og de er også i mindre grad straffedømt fra før. De har færre oppvekstog velferdsproblemer som voksne. Dette indikerer at risikoen for tilbakefall til nye seksualforbrytelser hos norske overgripere kan bli undervurdert ved bruk av både aktuariske og klinisk strukturerte vurderingsmetoder hvis en ikke tar høyde for disse forskjellene. Andrews, D. A. & Bonta, J. (1998). The psychology of criminal conduct. Cincinnati: Anderson Publishing. Bench, L. L., Kramer, S. P. & Ericson, S. (1997). A discriminant analysis of predictive factors in sex offenders recidivism. I B. K. Schwartz & H. R. Cellini (red.), The sex offender: New insights, treatments innovations and legal developments (s ). Kingston, NJ: Civic Research Institute. Boer, D. P., Hart, S., Kropp, P. R. & Webster, C. D. (1997). Sexual Violence Risk 20. The Mental health, Law & Policy Institute Simon Fraser University. Norsk versjon (2004) ved Nøttestad, J. Aa. & Goksøyr, P. K. Borum, R., Bartel, P. & Forth, A. (2002). Manual for the structured assessment of violence risk in youth (SAVRY). Version 1. Consultation edition. University of South Florida. Cohen, J. W. (1988). Statistic power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates. Derogatis; L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E. H., Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): a self-report symptom inventory. Behavioral Science, 19, Epperson, D. L., Kaul, J. D. & Hesselton, D. (1998). Final report on the development of the Minnesota Sex Offender Screening Tool Revised (MnSOST R). Presentation at the Association for the Treatment of Sexual Abusers 14th Annual Conference, New Orleans. Friestad, C. & Skog Hansen, I. L. (2004). Levekår blant innsatte. Oslo: Fafo-rapport 429. Gannon, T. A. & Ward, T. (2008) Rape. Psychopatology and theory. I D. R. Laws & W.T. O Donohue (red.), Sexual devience. Theory, assessment, and treatment (s ). New York: The Guilford Press. Gendreau, P., Little, T. & Goggin, C. (1996). A metaanalysis of the predictors of adult offender recidivism: What works. Criminology, 34,

23 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Referanser fortsatt fra forrige side: Gannon, T. A. & Ward, T. (2008) Rape. Psychopatology and theory. I D. R. Laws & W.T. O Donohue (red.), Sexual devience. Theory, assessment, and treatment (s ). New York: The Guilford Press. Gendreau, P., Little, T. & Goggin, C. (1996). A metaanalysis of the predictors of adult offender recidivism: What works. Criminology, 34, Grünfeld, B., Noreik K. & Sivertsen E. A. (1998). Straffedømte sedelighetsovergripere. Hvor stor er tilbakefallsrisikoen. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 118, Hanson, R. K. & Bussière, M. T. (1997). Predicting relapse: A meta-analysis of sexual offender recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 66, Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E. (2004). Predictors of sexual recidivism: An updated meta-analysis (Corrections User Reports No ). Ottawa, Ontario, Canada: Public Safety Canada. Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E. (2005). The characteristics of persistent sexual offenders: A metaanalysis of recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E. (2009). The accuracy of recidivism risk assessment for sexual offenders: A meta-analysis of 118 prediction studies. Psychological Assessment, 21, Henry, B., Avshalom, C., Moffit, T. & Silva, P. (1996). Temperamental and familial predictors of violent and non violent criminal convictions: Age 3 to age 18. Developmental Psychology, 32, Kirsch, L., G. & Becker, J. V. (2006). Sexual offending: Sexologi : Seksualitetens skyggesider

24 H vordan lykkes med nettdating: et skråblikk. TEKST: MARIANNE LANGSETH KNUDSEN, PSYKOLOGISTUDENT Vi laget to profiler på nettdatingsstedet med Mari som forsøkskanin. En profil var basert på rådene om hvordan en profil bør være, og en gikk i mot alt som var anbefalt. Der er mange aktører som forsøker å gi et svar på hvordan man lykkes med nettdating, og det kan nesten virke som om det har utviklet seg en slags «nettdatingstips»- business, hvor enkelte tjener store penger på å hjelpe folk med å lage perfekte nettdatingsprofiler. Både psykologer og andre med psykologfaglig bakgrunn er aktivt ute med å gi råd til om hvordan man bør framstille seg selv for å få napp. Vi hadde lyst til å teste disse rådene for å finne ut hvilken respons vi fikk, og om de faktisk har noe for seg. Vi laget to profiler på nettdatingsstedet med Mari som forsøkskanin. En profil var basert på rådene om hvordan en profil bør være, og en gikk i mot alt som var anbefalt. Brukernavn. Brukernavnet er ofte den første informasjonen man får om en person når man logger på en nettdatingsside, sammen med profilbilde. Her anbefaler nettdatingsekspertene at du er personlig, original og bruker humor. Eksempler kan være brukernavn med humoristisk vri som tar utgangspunkt i eget navn, som Askelander eller PositIvar. For jenter anbefaler enkelte å bruke blomsternavn. Når det gjelder hva du ikke bør gjøre, er det å bruke navn som høres desperat ut (Ensom23), sentimentalt (DinForAlltid), seksuelt eksplisitt (Sexdate66, KåteArne) eller brukernavn som sier noe om intellekt eller penger. Da vi skulle finne brukernavn til Mari innså vi hvor vanskelig det var å finne brukernavn som ikke var tatt. Vi prøvde oss først på et par blomsternavn uten hell, og endte tilslutt opp med brukernavnet 1337FTW på den ene profilen, og CashBrains på den andre. 1337FTW var kanskje ikke helt i tråd med anbefalingene, men vi trøstet oss med at CashBrains i hvert fall sa noe om både intellekt og 24

25 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER penger, og dermed ifølge ekspertene var et særdeles uattraktivt brukernavn. Profilbildet. Hva slags bilde bør du bruke for å gi et best mulig inntrykk? For jenter er rådet å se i kamera, smile, flørte og generelt se naturlig ut. For gutter anbefales det også å vise at man er aktiv, ved at man for eksempel klatrer i et fjell. Man bør ikke se bort fra kameraet, se sur eller alvorlig ut eller bruke et bilde hvor man for eksempel halvveis har klippet bort noen. Vi tok to bilder av vår kjære Mari, for å finne ut av dette: På det ene bildet følger hun rådene, ser i kameraet, smiler og flørter, mens på det andre ser hun bort og er alvorlig. Profiltekst. Profilteksten gir en mulighet til å si noe om hvem du er som person. Her er det viktigste at du er ærlig og personlig. Samtidig kan det være greit å drøye litt med å legge ut om de verste sidene dine. Hvis du har en tendens til å bli veldig sjalu eller oppmerksomhetskrevende; ikke skriv det. Teksten bør heller ikke være altfor lang, da er det liten sjanse for at noen gidder å lese den. Det anbefales at du er humoristisk, original og gjerne litt selvironisk i teksten, og sørger for at det ikke er skrivefeil. Klisjeer bør også unngås. Profilteksten til 1337FTW er forsøkt laget i samsvar med anbefalingene, mens vi i profilteksten til CashBrains har prøvd å være negativ, litt for personlig, puttet inn en del klisjeer og skrivefeil. 1337FTW s beskrivelse av seg selv Jeg er en åpen, sensuell og livsglad 22-årig jente som elsker å kjøpe sko, le med flotte mennesker og redde verden på fritida. Om meg: Jeg brenner for et rettferdig samfunn, der alle skal ha like muligheter. Funksjonell og variert trening er viktigere for meg enn godteri. Og det sier sitt. Liker å se film, men klarer sjelden å holde meg våken, grunnet et abnormalt stort søvnbehov. Ønsker meg en rynkete hund når jeg blir stor. Venner sier jeg er høylydt - jeg kaller det engasjert. Elsker god vegetarmat, men kan dessverre ikke lage den selv. Frokostblanding er middag. Kan knipse med venstre hånd. 1337FTW s beskrivelse av sin jobb og interesser Jeg pendler mellom lesesal, deltidsjobb, spinning og yoga, og pumper jern mellom slagene. Når jeg skraper flaxlodd i ny og ne, drømmer jeg om å reise verden rundt. Som medlem i festforeningen på studiestedet mitt, er fest og moro med herlige og rare mennesker viktig for meg. CashBrains' beskrivelse av seg selv er sosial men liker å være for meg selv også. hater kjøtt og frp! liker å oppleve ting. festens midtpunkt, trenger oppmerksomhet. jeg lever ver dag som om det er min siste. mangler impulskontroll, hater folk som juger. CashBrains' beskrivelse av sin jobb og interesser Jeg er student, jobber på sida, liker og trene, liker å gå turer i skog og mark og liker å drikke vin forran peisen. liker å reise når jeg har penger. henger med venner. ikke veldig glad i å se på film. Resultat. Vi lot profilene ligge ute i en ukes tid, og målte responsen på to måter. For det første talte vi opp hvor mange meldinger de to profilene hadde fått. Der- etter undersøkte vi hvor mange som hadde oppgitt at de var nysgjerrig på Mari, eller interessert, ved å markere profilen med et gult eller rødt hjerte. Mari gjorde også en mer kvalitativ vurdering av responsen. Ikke veldig overraskende ble resultatet som følger. 1337FTW, som fulgte rådene, fikk flere meldinger og flere som meldte seg som nysgjerrige enn CashBrains. Mari vurderte også meldingene hun fikk og personene som hadde meldt sin interesse på 1337FTW som mer interessante og aktuelle. Konklusjon. Til tross for at denne undersøkelsen ikke var spesielt vitenskapelig, kan det se ut til at rådene fra nettdatingsekspertene har noe i seg. Det vil si at man sannsynligvis får mer og bedre respons dersom man følger rådene, og kanskje kan dette øke sjansene for at man kommer i kontakt med noen man liker. Det er likevel stor forskjell på tiltrekning på nettet og tiltrekning i virkeligheten, og det er først når man møtes at man finner ut om kjemien faktisk stemmer. Teksten har tidligere vært publisert i psykologitidsskriftet Speilvendt 25

26 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Vil du Vil du ta varsomt vart vare på meg? Av Nene Spera Ikke Som skapt for hverandre. Skapt for hverandre. Av Nene Spera Foto: Anne Kristine Bergem 26

27 T anker om ulike seksuelle responsmodeller TEKST: HOVEDFORFATTER: STINE KÜHLE-HANSEN, SEKSUALUNDERVISER NACS OG PEDAGOG CAND. MAG. BRYNJAR LANDMARK, DR. MED. SYKEHUSET INNLANDET HF, DIVISJON FOR PSYKISK HELSE. De fleste av oss er kjent med seksualresponsmodeller fra sexologisk faglitteratur, NACS-konferanser eller egen praksis (Almås E, Benestad Pirelli E 2006). Vi diskuterer i denne artikkelen flere av disse forklaringsmodellene og de ulike tilnærmingene de gir rom for eller ikke gir rom for. Utgangspunktet for artikkelen var kritikken Kühle-Hansen hadde av de eldre modellene som var brukt i Rapporten fra Kunnskapssenteret: Systematisk oversikt nr Fra lineær til syklisk til multifaktorielle modeller En av de tidligste seksualresponsmodellene kom i 2006 og hadde to faser: tumescens og detumescens (Ellis 2006). Fokuset var på genital respons eller fravær av det. I 1966 introduserte Masters og Johnson en linær modell for menneskelig seksualrespons. De brukte samme modell for menn og kvinner. Den ga begreper til faser i seksuell responskurve og la grunnlaget for dagens sexologiske behandling. Zukerman påpeker i 1971 at seksuell opphisselse er koblet til det parasympatiske nervesystem og orgasme er koblet til det sympatiske nervesystemet. Alle er viktige forklaringsmodeller, men mange har allikevel kritisert modellene for å være for biologiske. Senere modeller - de såkalte multifaktorielle modellene - har kommet til og har i større grad tatt inn faktorer som interesse og motivasjon. Kaplan la til lyst i forkant og lagde en trifasisk modell som ligger til grunn for dagens diagnosesystem. Whipple og Brash-McGreer laget en syklisk modell for kvinnelig seksuell respons med begrep fra Reeds Erotic Stimulus Pathway. De hadde også med psykososiale aspekter, der orgasme innebærer å oppgi kontroll (overgivelse) og seksuelle følelser kan lokkes frem på nytt etter tilfredshet (refleksjon). Det positive med sistnevnte modell er at den åpner for innsikt i at en orgasme ikke er en endestasjon fordi nye orgasmer kan oppnås med riktig stimuli på riktige steder slik den enkelte ønsker det. Svakhetene med alle modellene er at subjektet (han/hun/hen) ikke er plassert i sentrum av eget seksualliv og modellene illustrerer i liten grad om en tilstand eller fase er selvvalgt eller ikke. En persons tilstand opptrer ikke nødvendigvis i en gitt rekkefølge. Han/hun/hen kan komponere sine seksuelle faser med store variasjoner eller sågar hoppe over faser. Når modeller på vår seksualitet benytter sykliske eller lineære illustrasjoner vil de i liten grad speile variasjoner (Levin 2008). En person kan bryte med en teoretisk konstruert lovmessighet på flere måter. Her er en oppdatert gjennomgang av de mest kjente modellene med kommentarer. Lærebokmodellen Forsknings- og ekteparet Masters og Johnson pionerte forskning på menneskelig seksualitet med utgivelsen av Human sexual response (1966) og oppfølgeren Human sexual inadequacy (1970) om seksuelle problemer. Masters og Johnsons modell på seksuell responsyklus står i dag i lærebøker og leksikon om seksualitet, og la dermed grun- 27

28 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER Figur 1 nen for hvordan vi oppfatter seksualfunksjon og de klassiske fire fasene som følger hverandre. Excitement-Plateau- Orgasm and Resolution, (EPOR), som kan oversettes som opphisselse - platå - orgasme og resolusjon. Resolusjon skrives ofte som avslapning eller avspenning på norsk, mens på svensk brukes det mer offensive ordet återha mtning - gjeninnhenting. Figur 1 (øverst på siden): Tre modeller lagt over hverandre for å sammenlikne faser og betegnelser. (Landmark, Almås et al 2012 vedl 1) Hva med lysten? Masters og Johnson ble kritisert fra ulike hold og Helen Kaplan og Lief var rask til å påpeke at lystfasen i forkant mangler (libido). Lyst kom med i Kaplans modell i 1979 (desireexcitement-orgasm-resolution: DEOR). Dagens diagnosesystem for seksuell dysfunksjon (både ICD-10 og DSM5) er basert på de tre fasene lyst-tenning-orgasme etter hennes modell (figur 1) der motstykkene er manglende eller nedsatt lyst, sviktende genital respons og orgastisk dysfunksjon (se figur 2, nederst på siden: PE-prematur ejakulasjon, OD- Orgastisk dysfunksjon, HSDD-Hypoaktiv seksuell dysfunksjon, FSAD-Female sexual desire disorder, Vag-Vaginisme). Senere er det påpekt at både EPOR og Kaplans modell (DEOR) viser en lineær progresjon og selv om mange menn har en refraktærperiode av ulik varighet kan en syklisk modell være mer velegnet for kvinner (se figur 3). Vesentlige psykososiale faktorer som vedrører tillit, interesse, sårbarhet og intimitet ved berøring er ikke med i EPOR. Et problem hos en partner kan trigge en dysfunksjon hos den andre, så hvordan to seksuelle partnere speiler hverandre er essensielt. En modell for kvinner? Basson utviklet en syklisk modell med overlappende faser av ulik varighet (Figur 3) (Basson 2005). Utgangspunktet er nøytralt (uten spontan driv/lyst) men mottagelig, bearbeides under hjernekontroll og forutsetter ikke orgasme for seksuell tilfredsstillelse. Modellen tar høyde for subjektiv opplevelse, kontekst og type stimulering der positive utfall og belønning forsterker hverandre. Tanker og følelser kan være viktigere enn mekanisk stimulering av genitalia. Om en starter med seksuell nøytralitet, ser en at en kan ha positiv motivasjon (interesse). Ulike faktorer bidrar til at kvinnen vil finne og bevisst fokusere på seksuelle stimuli. Det kan være delvis ikke-seksuelle stimuli som å søke nærhet og bekreftelse. Disse bearbeides i hjernen under innflytelse av psykologiske og biologiske faktorer og resulterer i en tilstand med subjektiv tenning. Fortsatt stimulering fører til økt spenning og gir mer intense følelser. Seksuell lyst, begjær som ikke var der initialt, er nå tilstede og den er responsiv. Seksuell tilfredsstillelse, med eller uten orgasme(r), kommer om stimuleringen har tilstrekkelig varighet, kvinnen kan holde fokus, og den seksuelle tenningen kan nytes om det ikke er negative utfall (som smerte). En modell for menn? Bancroft og Janssen har en dual control modell som først ble utviklet for menn. Denne viser til at seksuelle handlinger er underlagt inhiberende og aktiverende nevrobiologiske mekanismer, der seksuell respons følger av det som i sum blir en sexual tipping point (STP- Terskelmodellen til Perelman). McCarthy har the good enough sex modell der stadig søken etter idealsex gir grobunn for utilfredshet. Den viser 12 dimensjoner som vektlegger delt nytelse med realistiske forventninger, intimitet og (generøs) aksept i fokus. Figur 2 28

29 Figur 3 Hvem og hvilke aktiviteter inkluderer modellene? Når disse modellene foreligger, kan en spørre seg - speiler de mangfoldet? Bassons nøytrale, men motiverbare utgangspunkt blir kritisert for å være for passivt, og ikke all seksuell respons hos kvinner forutsetter intime følelser (Bancroft 2011). Master & Johnson sin behandlingsterapi forutsatte at en møtte i par bestående av en kvinne og en mann og la samleie til grunn. Passer den da for single, alle orienteringer og i særdeleshet kvinner? Kun 30 % heterofile kvinner oppnår orgasme ved samleie ifølge Hiterapporten. Om en kvinne oppnår orgasme eller ikke må også sees i forhold til partner (King 2011). En lineær eller progressiv modell innebærer at en har passert stadiet forut. Hvis det blir tatt for gitt at det må være lyst i forkant av en aktivitet vil mange seksuelle aktiviteter falle utenfor disse modellene som ved selvstimulering - mange kan ved noen anledninger ha stimulering direkte på genitalier uten forutgående faser som f. eks ved bruk av hånd, vibrator alene eller som par. Om en kvinne har problem med å oppnå orgasme ved et heteroseksuelt samleie kan det kalles en orgastisk dysfunksjon. Ser man to kvinner i seksuell aktivitet vil samme kvinnen(e) kanskje ikke ha en forsinket orgasme. En modell bør ikke være eller brukes heteronormativt det er i så fall brudd på vesentlige seksuelle rettigheter (WHO 2010). Kvinners seksualitet har blitt målt og vurdert i forhold til samleie med penis i skjeden og er sjelden analysert på kvinnens egne premisser. Kvinner kan også tilfredsstille seg selv raskt med egen finger eller vibrator og oppnå orgasme på få sekunder eller minutter. For genital stimulering per se behøves ikke alltid lange forberedelser (forspill) og lubrikasjon kan som hos mannen være av mindre betydning. Skal noe innføres kommer lubrikasjon mer i fokus, men seksuelle aktiviteter er så mye mer enn stimulering inn og ut av skjeden. Modellene påvirker Seksualresponsmodeller er viktige verktøy fordi de ligger til grunn for hvordan diagnosesystemene er bygget opp (figur 2), og avspeiles i kartleggingsundersøkelser, intervjuer, pasienters egne begrep og (potensielt) rettslige dokumenter som deler samme tankegodset. Modellene blir satt på prøve i møte med individer med seksuelle problemer fordi de brukes som forklaringsmodeller for ulike presentasjoner. Vi mener det er begrensninger i eksisterende modeller. Gjelder dyspareuni kun for vaginalt samleie? Forklaringsmodellene kan ha betydning for strategiene en velger for å løse problemet. Mannlig smerteproblematikk i genitalia (som kronisk prostatitt eller epididymitt blir tillagt biologiske forklaringer (infeksiøse), mens smerter i kvinnelige genitalia blir klassifisert under psykiske symptomer i diagnoselister (figur 2), dermed blir tilnærmingen til behandling også svært ulik. Hvor er valgfriheten? Ideelt sett skal man kunne se alle kjønn og orienteringer i e n og samme modell. Likeledes bør en modell vise at subjektet kan gjøre ulike valg i ulik rekkefølge og med ulik varighet. Med figur 4 illustrerer vi dette. En persons seksualitet bygges konseptuelt og brikkene er i ulike grad tilgjengelig alt etter HVOR subjektet befinner seg psykologisk, fysiologisk, sosialt eller kulturelt til en hver tid. De andre modellene vi skjeler til er bundet til progresjon - lineært eller syklisk - og speiler i liten grad hvordan personer kan velge annerledes enn fastlagte skript. En modell bør reflektere blant annet frivillighet eller ufrivillighet. Samt at en seksualrespons i genitaliene ikke alltid opptrer viljestyrt. Fig. 4 Modellen er laget av Stine Kühle-Hansen Figur 4 viser en modell der subjektet er den aktive og med ulik grad av vilje og evne komponerer hun/han/hen tilstandene i eget seksualliv uten binding av piler. Eierskap til eget seksualliv En person bør ikke være objekt eller på utsiden av eget seksualliv og derfor er det uheldig å bruke ordet mottagelig slik Basson skisserer i figur 3. I figur 4 har vi plassert ikke bare symbolsk, men sentralt personen som subjektet. Det kan synliggjøre betydningen av eierskap, kontroll og styring av eget seksualliv eller mangelen av å ha denne rollen 29

30 SEKSUALITETENS SKYGGESIDER (Frederickson 1997). Et subjekt er i stadig utvikling og har potensiale fra fødsel av til å være i sentrum for egen nytelse. Det er ikke alltid at e n eller alle tilstander er ønskelige eller oppnåelige på en gang. Lyst eller orgasme trenger verken å være mål eller en nødvendighet. En seksuell respons trenger ikke engang starte med interesse, tiltrekning eller opphisselse i personen. Utenfor og innenfor kjærlighetsnormen Tiltrekning regnes som forelskelse og er en dyp meningsbærende tilstand. Men noen ganger gjør vi vår seksualitet uten denne følelsen (ref. knullekompis - nytt navn på et gammelt fenomen i kulturen vår). Seksuelle aktiviteter kan gjøres både i og utenfor kjærlighetsnormen. Dette speiler de eldre modellene ikke. Det går an å ha seksuelle erfaringer uten å være forelsket og å være forelsket uten å ha seksuelle erfaringer. Det som gir deg svar på om du er homofil eller bifil er ikke om du har delte seksuelle erfaringer med samme kjønn, men om du blir tiltrukket - altså forelsket - i en av samme kjønn (Langfeldt 2013). Du kan ha delt mange kåte stunder/ seksuell opphisselse uten nødvendigvis å være homofil. Opphisselse, (kåthet) er en seksuell tilstand som i grad kan minke og øke og når sitt maksimale (platå) rett før en eventuell orgasme. Seksuell opphisselse kan sees løsrevet fra en viljestyrt følelse og handling. Sanser og ikke minst speilnevroner kan aktivere seksuell opphisselse via for eksempel visuelle stimuli. I Kaplans modell er opphisselse og platåfasen slått sammen til tenning (excitement). Senest under forarbeidene til DSM5 ble det diskutert å slå sammen lyst og tenning til sexual arousal, og siden Kaplans modell har excitement og plateau fase vært sett som moduleringer innen samme tenningsfase. Med og uten samtykke Seksuell interesse er en viljestyrt og motivert innstilling. Interessen kan rettes utover og innover. Fantasier er mer viljestyrte og assosiasjoner er mindre viljestyrte. Begge handler om mentalisering og kan skje både alene og i tosomhet. Det er lite i eksisterende modeller som gir rom for å aktualisere om en seksuell aktivitet er frivillig eller påtvunget, bevisst eller ubevisst (som utløsning i søvne eller under overgrep). En modell bør synliggjøre at en genital respons ikke nødvendigvis er viljestyrt. Genital respons forklares som fysiologiske responser og reflekser i litteraturen og handler om ereksjon (økt blodfylning i kjønnsorganene) og lubrikasjon - økt fuktighet i slimhinnene i skjedeveggen hos kvinner. Et erigert kjønnsorgan er ikke det samme som et samtykke. Lubrikasjon i penis foreligger som pre-cum - en væske fra Cowperske kjertler der fint gjennomsiktig slim pipler ut av urinrøret under kåthet (degroat 1980). Både ereksjon og lubrikasjon kan følgelig opptre hos alle kjønn. Skillet mellom lubrikasjon og ereksjon er av betydning fordi disse to tilstandene opptrer ikke alltid samtidig. Verdien av å skille mellom ereksjon og lubrikasjon Genitale detaljer er viet liten plass i eksisterende modeller. Ofte er det i forskningslitteratur og spørreskjema som undersøker seksualrespons satt likhetstegn mellom genital respons og lubrikasjon hos kvinner: dermed sammenlignes forstyrrelser i lubrikasjon hos kvinner med ereksjonssvikt hos mannen, men dette er to ulike fysiologiske reaksjoner. Responsen som vektlegges hos kvinner er lubrikasjon. Genital respons i form av ereksjon overses om det ikke spørres separat om reaksjon i klitorisorganet, skjedevegg eller bryster. Hos menn er ereksjon åpenbar, hos kvinner er mye av reaksjonen under overflaten og mindre synlig, men hvis kun lubrikasjon vektlegges, diskvalifiserer dette kvinnes evne til å være seksuelt opphisset uten lubrikasjon. Har hun redusert lubrikajon og sliter med tørr skjede trenger hun ikke avstå fra sex. Man kan i samtale sammen kommunisere andre seksuelle alternativer som kan gjøres på hennes kropps premisser. Er klimaks en endestasjon? Orgasme -Orgasmefasen står tross mange forsøk uten en enhetlig definisjon (Mah 2001 viser til 26 ulike definisjoner). Ved en orgasme er det oftest en serie ikkeviljestyrte sammentrekninger i bekkenregionen med 0,5 sekunders mellomrom oftest med en varighet fra 3-15 sekunder. En orgasme kan komme i e n eller flere puljer (multiorgasmer er flere orgasmer etter hverandre og er ofte mulig å trene opp for et subjekt). Kinsey viste til at enkelte kunne bringes til orgasme ved å stryke øyenbryn, ved lett pust på kroppsbehåring eller kun ved trykk mot tennene. Orgasme er en sum av en rekke fysiologiske fenomener: sirkulatoriske, respiratoriske og nevroendokrine samt aktivering av hjernefunksjon i cortex og i det limbiske systemet. Den psykiske opplevelsen som følger er vanskelig å måle, men beskrives subjektivt. Orgasmefasen innebærer en intensiv lystfølelse, kvinner får klitorisereksjon, økt blodgjennomstrømning og fylning i skjede, kjønnslepper, muskelsammentrekninger og absorbsjon (Benestad Pirelli 2013) i skjede og livmor. I tillegg påvirkes bryst, hud og muskulatur i resten av kroppen, pust, hjerteaksjon og blodtrykk. Under denne tilstanden frigjøres oxytocin som gir personen en følelse av å være tilknyttet - bonded, mild og tilfreds. Man kan ha våt og tørr orgasme og 30

31 dette gjelder for både menn og kvinner (Leiblum 2006, Korda 2010). Avspenning - en tilstand etter klimaks eller oppnådd spenningstopp (orgasme) (Levin 2009). Det blir frigjort prolaktin, endorfiner, og andre hormoner som kan gjøre personen slapp og søvnig. Dette inntreffer etter kort tid, ofte under ti minutter hos menn og 30 minutter hos kvinner. For personer som har trent seg til å bli multiorgastiske er det mulig å gjeninnhente seg og oppnå nye orgasmer i sammenhenger. En modell bør følgelig ikke illustrere en orgasme som en endestasjon (Kühle-Hansen 2012). Subjektet komponerer Noen ganger følger vi faser slik Master & Johnson illustrerer dem, men skal en modell være egnet og speile de mange variasjoner vi mennesker gjør vår seksualitet på bør vi være fri piler eller andre begrensende rammer. Subjektet kobler og komponerer selv sin nytelse etter helse, tid, sted, humør, relasjon osv. I møte med andres seksualitet kan det være kolliderende tenningsmønstre: en plukker og setter sammen fra det indre og det ytre repertoaret. Et subjekt har eller gjør sin seksualitet langt mer friere enn en modell kan få oss til å tro. Når tilfellet er at to har kolliderende tenningsmønstre kan man også se mulighetene for å rekomponere og å skape nye konsepter når brikkene er mer fristilt eller bevegelige og ikke låst av piler. Spontane følelser Siden e n, noen eller alle følelsene eller tilstandene kan oppstå spontant eller langsomt, bevisst eller ubevisst - i plikt eller frivillig, påtvunget eller i samtykke bør en modell ikke binde opp en rekkefølge. Dette er vesentlig ifht overgrep og pliktsex. Subjektet kan ha tiltrekning uten seksuell opphisselse og en modell bør visualisere at man kan skille ut seksuelle følelser fra tiltrekning. En antar at det er flere som kan være tiltrukket av barn enn de som lever det ut (Langfeldt 2013). Det å skille ut tiltrekning (forelskelse) fra opphisselse (kåthet) i en modell kan av disse grunnene være hensiktsmessig. Respons uten subjektiv tenning Lineære eller sykliske modeller viser ikke de ulike friheter eller mangler på friheter en person kan ha av tilstander eller seksuelle konsepter. Subjektet kan ha seksuell tilfredsstillelse uten orgasme, som Basson påpeker i figur 3. Whipple bruker begreper som overgivelse og refleksjon i fig. 1 og er e n blant mange som reduserer subjektets selvhevdelse da slike ord handler mer om å være objekt for noen eller seg selv. I både platåfasen (den maksimale seksuelle opphisselsefasen) og orgasme mener vi at det snarere kan være snakk om tilstedeværelse i selvet og å folde seg og sine følelser og behov ut enn overgivelse som Whipple antyder. Det er i slike intense øyeblikk at personen kan ha funnet kontakt med sitt dypeste væren og eierskap til egen seksualitet og vi skal være forsiktige med å redusere denne med ord eller modeller. Som kjent kan alle kjønn ha genital respons uten subjektiv tenning, noen ganger er det snakk om rene reflekser. Dette er nyttig innsikt for de som har blitt utsatt for seksuelt misbruk fordi de kan oppleve at genitaliene lever sitt eget liv. Seksualrespons inneholder fysiologiske reflekser som ikke er viljestyrte. Subjektet kan oppleve at kroppen har opptrådt som en forræder og en pedagogisk modell kan være oppklarende slik at man ikke tolker seksualrespons i genitaliene synonymt med samtykke. En kjapp en Enkelte har slått sammen noen av fasene i seksualrespons og sett dem under ett. Både lyst, tenning og orgasmeforstyrrelser vil føre til orgasmesvikt, ereksjonssvikt kan være et mannlig lystproblem o.a. Kvinner kan gå igjennom alle fire fasene i EPOR, men trenger ikke alltid å ha den ene fasen før den andre. Et eksempel på dette er at kvinner kan tilfredsstille seg selv raskt og mekanisk til orgasme uten å ha seksuell lyst eller opphisselse. Det kan ligge en pragmatisk interesse bak. Hun kan altså velge å gå rett på platå og oppnå orgasme for egen hånd eller vibrator og ikke vente på lysten eller lubrikasjonen (hvis hun ønsker en rask orgasme for å oppnå avslapning eller sovemedisin ). Menn kan likedan hoppe over faser hvis de vil komme fort til utløsning som ved avlevering av en sædprøve. En morgenereksjon er et eksempel på genital respons uten forutgående lyst og tenning. En modell må speile at seksuelle aktiviteter også kan gjøres alene, effektivt eller mekanisk. 31

32 Ballespreng - putespreng Emisjonsfase (se nedenfor) foregår i hovedsak uten lystige sensasjoner i genitalia. Ved langvarig eller uforløst genital stimulering vil stuvningsfenomener gi tyngde-, ubehag eller smertefølelse i genitalia for alle kjønn. Stuvning i testikler, bitestikler, sædgang eller prostataregionen er beskrevet som blue balls eller epididymal hypertensjon hos menn og kan føre til henvendelser til helsevesenet (Chalett 2000). Kvinner har også genital respons utenom lubrikasjon som kan gi symptomer. Om en bruker begrepet putespreng på norsk vil stuvningsfenomen i kvinnelige genitalia i større grad kunne skilles ut fra andre symptomer eller smertetilstander i genitalia (Kühle-Hansen 2012). I forhold til Figur 4 vil slike tilstander være aktuelle å samtale om under genital respons når orgasme ved flere anledninger ikke har vært utløst og kan være en anledning til å invitere pasienten inn i problemet og løsningen. Putespreng kan forveksles med f.eks. akutt urinretensjon ved periuretral fylning - (uten at det foreligger urinveisinfeksjon) eller andre trykksymptomer i genitalia. Det har sitt motstykke (dysfunksjon) i form av vedvarende genital stuvning som kalles persistent genital arousal syndrome (Brotto 2010). Ord og modeller kan bidra til å rydde opp i forståelsen av egen kropp. Orgasme med og uten sprut For menn skilles det mellom emisjonsfase, ejakulasjon og orgasme (sædutløsning er todelt, med både emisjonsfase frem til sædblærer og sædavgang): Disse fasene kan forstyrres uavhengig av hverandre. Orgasme uten sæduttømming kan kalles tørr orgasme - som etter en prostataoperasjon (mange får retrograd ejakulasjon til blæren). Ejakulasjon uten orgasme kan skje ved forsinket ejakulasjon, nattlig emisjon eller anorgastisk ejakulasjon. Sæduttømming uten ereksjon sees noen ganger ved ryggmargsskade eller ereksjonssvikt. Menn kan også være multiorgastiske og er ikke alltid avhengig av en lang refraktærperiode (Dunn 1989). Multiorgastisk innebærer ikke nødvendigvis ejakulasjon hver gang - om det gjør begrepet mer forståelig: og dette kan læres. Responscyklusen vil ikke alltid og må ikke nødvendigvis avsluttes med ejakulasjon eller orgasme. Master & Johnson likestilte orgasme uavhengig av stimulus, mens mer nøyaktige studier mener å påvise forskjeller mellom klitoral og fremreveggs stimulering i skjeden, og noen er mer sensitive ved G-punkt stimulering (Levin 2004). Enkelte rapporterer orgasme når de føder, som norm regner som smertefullt (Harel 2007). Avspenning eller våken? I henhold til EPOR-modellen vil avslapning etter orgasme kunne innlede søvn. Noen blir imidlertid oppspilt (våkne) av seksuell aktivitet - det være seg aktivering i hjerne, hormoner (som adrenalin) eller sirkulatorisk. Det kan være etter høyt energiforbruk, der f.eks. basalbehov i forhold til appetitt, mat, vann melder seg og slår inn. Diskusjonen om avslapning etter orgasme kan være relevant for ytelse i forhold til enkelte idrettsutøvere der problemstillinger omkring avholdenhet foran konkurranse er bragt på banen. Endorfiner er kroppens egne opiater, smertestillende (Whipple 1988), og det har i århundre vært spekulert i om frigjøringer av hormoner i forbindelse med seksuell aktivitet påvirker dystymi (depresjon) (Manzo 2006). De glemte følelsene Verken Kaplan eller Master & Johnson fanger opp emosjonelle følelser i sine modeller. Basson derimot har tatt med motivasjon som en viktig fase. Med motivasjon og interesse aktualiserer man at en person kan velge eller velge bort å gjøre noe seksuelt før både seksuell lyst og tiltrekning er til stede (Toates 2009). Uansett om du er singel eller i par kan et valg om å gjøre noe seksuelt ha utgangspunkt i interesse eller planlegging og ikke nødvendigvis en lyst (libido). Dette er aktuelt i forhold til de som står i en fertilitetsprosess (ved kunstig befruktning) eller de som velger for eksempel pliktsex. Andre emosjonelle faktorer som man kan savne ved modeller er følelsen av å være tiltrukket. Forelskelse kan opptre før, under eller etter en seksuell aktivitet. Er du kun interessert og tiltrukket i samme kjønn vil det å være gift med et annet kjønn være uholdbart i lengden. En modell i behandlingssammenheng bør derfor inkludere disse følelsene. Slik kan man avverge heteronomativitet og feil fokus i tide når det viser seg at en persons reduserte seksuelle tenning eller respons faktisk skyldes feil relasjon eller kjønn. Seksualitet er som kjent så mye mer enn fysiologi og en modell kan med fordel speile emosjoner som kan ligge forut for handlinger og responser. Skandinavias bidrag Lege og spesialist i klinisk sexologi Preben Hertoft og hans kolleger ved Sexologisk Klinik på Rigshospitalet i København (Hertoft, 1987) videreførte behandlingsformen fra Master & Johnson. Seksualterapi i Skandinavia 32

33 fordi denne modellen og diskusjonen er pensum på sexologistudiene ved mange av universitetene. De fleste sexologene innen NACS har en godt etablert interdisiplinær tilnærming eller et holistisk perspektiv på seksualitet. I tillegg henviser de også ofte til andre profesjoner slik at pasienter først utredes somatisk fordi seksualfunksjonene betraktes som del av de kroppslige funksjonene og deretter får tilbud om seksualterapeutiske intervensjoner. NACS seksualterapeuter har integrert kunnskap om seksualfysiologi, seksuelle responser, relasjoner og psykologiske aspekter. Tankene våre er inspirert av denne helhetlige og integrerte tradisjonen som i mange år har vært praktisert i det nordiske sexologiske fagmiljøet. En fremtidig modell bør ta på alvor det at seksualiteten i dagens kultur er mer preget av subjektets ulike komposisjoner eller konsepter enn biologiske faser. Vi tror det fortsatt kan ventes mye interessant forskning om dette i fremtiden og ønsker det og diskusjon velkommen. Modellene for seksualfunksjon sett i forhold til en medikamentell behandling EPOR-modellen kan brukes til fordel for et biologisk syn og en medikamentell behandlingsmåte. PDE-5 hemmere fremmer effektivt seksuell respons som ereksjon, men påvirker i seg selv verken seksuell lyst, tiltrekning eller interesse, det gjør heller ikke intracavernøs injeksjon (Caverject). Utfordringen blir å finne ut hvordan fremme seksuell lyst når den er redusert eller fraværende en periode av livet for single eller par. Skal problemer sees i sammenheng må det ligge en modell som også inkluderer følelser som tiltrekning og interesse, og som skiller mellom ereksjon og lubrikasjon. En modell bør kunne speile nyansene som møtes i praksisfeltet og som pasienten kjenner seg igjen i. Mye kan avhjelpes innenfor systematiske sexualterapeutiske samtaler og helhetlige behandlingsmetoder før en pille eller sprøyte blir introdusert (Rapport fra Kunnskapssenteret nr , Landmark, Almås et al 2012). Kilder: ESSM syllabus in sexual medicine Porst/Reisman 2012 Journal of sexual medicine: søk sexual response curve gjennomgang av tittel og abstract (540 treff) Gjennomgang av referanselister i inkluderte studier Referanser: Almås E, Benestad Pirelli E. E. (2006) Sexologi i praksis. Universitetsforlaget (s 142) Bancroft J, Janssen E. ( 2000) The dual control model of male sexual response: a theoretical approach to centrally-mediated erectile dysfunction. Neurosci Biobehav Rev; 24: Bancroft J, Graham CA. (2011) The varied nature of women s sexuality: unresolved issues and a theoretical approach. Horm Behav; 59: Basson R. (2005) Women s sexual dysfunction: revised and expanded definitions. Canadian Medical Association Journal: 172(10): Benestad Pirelli E. E. (2013) Menns seksualitet. Foredrag i Fransk sal, Nasjonalgalleriet, Oslo, 20. november Brotto (2010) Women s Sexual Desire and Arousal Disorders J Sex Med 2010;7: Chalett, J.M.; Nerenberg, L.T. (2000). "Blue Balls": A Diagnostic Consideration in Testiculoscrotal Pain in Young Adults: A Case Report and Discussion". Pediatrics 106 (4): 843 degroat WC, Booth AM. (1980) Physiology of Male Sexual Function. Ann Intern Med;92: Dunn ME, Trost JE. (1989) Male multiple orgasms: A descriptive study Archives of Sexual Behavior Volume 18, Issue 5, pp Frederickson BL, & Roberts TA (1997). Objectification theory. Toward understanding women`s lived experiences and mental health risks. Psychology of Women Quarterly, 21, Harel D, (2007) Sexual Experiences of Women during Childbirth, Dr.grad., Institute of advanced studies of sexuality, San Francisco USA. Havelock Ellis (1906) The Mechanism of Detumescence Studies in the Psychology of Sex, Volume 5 Hertoft, P. (1987) Klinisk sexologi. Munksgaard, København Hite, Shere (1976) The Hite Report. New York, Dell Publishing Co. Inc. Janssen E, McBride KR, Yarber W, Hill BJ, Butler SM. (2008) Factors that Influence Sexual Arousal in Men: A Focus Group Study. Arch Sex Behav; 37: Kaplan HS. (1979) Disorders of Sexual Desire and Other New Concepts and Techniques in Sex Therapy. New York, NY: Brunner/ Hazel Publications; King (2011) Are there different kinds of female orgasm? Arch Sex Behav (2011) 40: Korda, Goldstein, Sommer (2010) The history of female ejaculation J Sex Med;7: Komisaruk, Barry R. and Beverly Whipple, (1991) Physiological and perceptual correlates of orgasm produced by genital and nongenital stimulation. Proceedings of the First International Conference on Orgasm. Bombay: VRP Publishers,

34 Kühle-Hansen S. (2012) Onanikunsten - en orgasme er ikke en endestasjon. Foredrag på Cupidofestivalen (september 2012) Kühle-Hansen S. (2012) Vibratorens historie. Foredrag på Norsk Teknisk Museum, Senkveld (februar 2012) Kühle-Hansen S. (2012) Kjenn dine tenningsmønstre! Foredrag på Norsk Teknisk Museum (januar 2012) Kühle-Hansen S. (2009) Berøringenes kjemi. Foredragsrekke på Sykehusmuseet Ullevål, Oslo universitetssykehus (juni-sept. 2009) Manzo (2006) Implementation of a sexual therapy program in a group of women with mild or moderate depression and anxiety symptom in comorbidity with a sexual dysfunction Terapia Psicologica 24 (2) Masters WH. Johnson VE. (1966) Human Sexual Response. Boston, MA: Little, Brown; Metz, M.E., & McCarthy, B.W. (2007). The "Good-Enough Sex" model for couple sexual satisfaction. Sexual and Relationship Therapy, 22, Landmark BF. Almås E. et.al (2012) Effekt av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Rapport nr Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, Oslo. Perelman M. (2009) The sexual Tipping Point: a mind/body model for sexual medicine. J Sex Med 6: Langfeldt T. (2013) Seksualitetens gleder og sorger. s Fagbokforlaget Sand M, Fisher WA. (2007) Women s endorsement of models of female sexual response: The nurses sexuality study. J Sex Med 2007; 4: Leiblum S. Needle R. (2006) Female ejaculation: Fact or Fiction. Current Sexual Health Reports;3:85 8. Levin RJ. (2001) Sexual desire and the deconstruction and reconstruction of the human female sexual response model of Masters and Johnson. In: Everaerd W, Laan E, Both S, editors. Sexual appetite, desire and motivation: energetics of the sexual system. Amsterdam: Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences;. pp Tiefer, L. (1991) Historical, scientific, clinical and feminist criticisms of "the Human Sexual Response Cycle" model. Annual Review of Sex Research, 2, 1-23 Toates, F. (2009). An Integrative Theoretical Framework for Understanding Sexual Motivation, Arousal, and Behavior. Journal of Sex Research 46 (2 3): Levin RJ. van BW. (2004) Sexual arousal and orgasm in subjects who experience forced or non-consensual sexual stimulation A review. J Clin Forensic Med;11:82 8 Whipple, B., & Komisaruk, B. R. (1988). Analgesia produced in women by genital self-stimulation. The Journal of Sex Research, 24(1), Levin RJ. (2004) An orgasm is... who defines what an orgasm is? Sex Relationship Ther 2004; 19: Whipple B. (2002) Women s sexual pleasure and satisfaction. A new view of female sexual function. The Female Patient;27:39-44 Levin RJ (2008) Critically revisiting aspects of the human sexual response cycle of Masters and Johnson: correcting errors and suggesting modifications. Sexual and Relationship Therapy, 23:4, WHO Defining sexual health: Report of a technical consultation on sexual health, January Geneva, World Health Organization. Framework for action: hq/2010/who_rhr_hrp_10.22_eng.pdf Levin (2009) Revisiting Post-Ejaculation Refractory Time What We Know and What We Do Not Know in Males and in Females (Review) J Sex Med 6: Working Group on A New View of Women s Sexual Problems. A new view of women s sexual problems. Electronic Journal of Human Sexuality 2000;3. newview.htm Mah K. Binik YM (2001) The nature of human orgasm Clinical Psychology Review, Vol. 21, No. 6, pp

35 MEDLEMSNYTT L ederen av NFKS har ordet. TEKST: ELSA ALMÅS, PROFESSOR, INSTITUTT FOR PSYKOSOSIAL HELSE VED UNIVERSITETET I AGDER Jeg har nå startet min tredje periode som leder av Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Motivasjonen for å gå inn enda en gang, er at vi fremdeles mangler et statlig ansvar for behandling av seksuelle problemer i Motivasjonen for å gå inn enda en gang, er at vi fremdeles mangler et statlig ansvar for behandling av seksuelle problemer i Norge. i Norge. Det er et tålmodighetsarbeid å holde på med i 1975 anbefalte WHO i en rapport at alle land burde ta ansvar for å utdanne helsepersonell i forhold til å gi seksualopplysning, rådgivning og terapi for å oppnå bedre seksuell helse i befolkningen. Det første organiserte utdanningsprogrammet i sexologisk rådgivning ble etablert ved Universitetet i Agder i Vi har til nå utdannet over 200 sexologiske rådgivere, som er i virksomhet over hele landet, men det er fremdeles mye arbeid å gjøre, ikke minst med å lage gode arbeidsforhold for sexologer, og rimelige behandlingstilbud for klienter! Første prioritet for styret nå er å arbeide i forhold til myndighetene i forhold til å etablere offentlige stillinger for sexologer. I den forbindelse vil vi arbeide for at NACSautorisasjon som spesialist i sexologisk rådgivning eller klinisk sexologi, skal bli et kvalitetsstempel som bidrar til at de som søker hjelp vet at de møter en person som har profesjonell bakgrunn for å hjelpe! Styret har laget et forslag til organisering av sexologiske tjenester som vil bli presentert for myndighetene. Dette forslaget kan du finne på NFKS sine nettsider. Det er også viktig å se hva som skjer internasjonalt! De nordiske landene har mange fordeler i forhold til andre land, ved at vi har en mer liberal tradisjon i forhold til seksualitet enn mange andre deler av verden. Vi har en seksualpositiv tradisjon i de nordiske landene som forplikter! Vi kan og bør gå i spissen internasjonalt for å arbeide for seksuell helse, på alle plan. Det er mye å gjøre, både når det gjelder seksualopplysning, rådgivning, og terapi. Sexologi har tradisjon for å være en tverrfaglig profesjon, Elsa Almås som arbeider ut fra et bio-psyko-sosialt perspektiv (Engel, 1980), og på grunnlag av PLISSIT-modellen (Annon and Robinson, 1976). Det er imidlertid ulike måter å tolke disse begrepene, det pågår en debatt om medikalisering av behandling av seksuelle problemer, der det finnes mange ulike standpunkter. Mens noen mener at psykologisk behandling er overflødig i en verden der man etter hvert har fått gode medikamentelle tilbud (Rowland, 2007), mener andre at rådgivning og terapi er helt nødvendig for å ivareta kompleksiteten i seksualiteten, og også når det gjelder seksuelle problemer (Riley, 2007, Seftel, 2007). På samme måte som innen alle andre fagområder, har man vært opptatt av å ha forskningsmessig grunnlag (evidens) for den behandlingen som tilbys. Det har vært laget mange evalueringer av ulike behandlingsmetoder, inkludert den evalueringen som ble gjort av Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten her i Norge, som publiserte sin rapport i 2012 (Landmarket al., 2012). Det er grunnlag for å si at de behandlingsmetodene som eksisterer hjelper, men etter hvert som dette blir klarlagt, oppstår nye problemstillinger: Hvilke metoder fungerer for hvem, under hvilke forhold, med hvilke terapeuter? I forhold til komplekse problemstillinger, er det nødvendig med komplekse løsninger, men det kan også være nødvendig å sortere litt i kompleksiteten. PLISSIT-modellen egner seg godt for å rydde, og sexologiske rådgivere er utdannet for å kunne sortere: Hva dreier dette problemet seg om? Hva slags kompetanse er nødvendig her? Er det mulig å oppdrive denne kompetansen? Sexologiske rådgivere er på ingen måte allvitere, de er tilhører selv ulike profesjoner, som trenger å samarbeide: sykepleiere, 35

36 fysioterapeuter, sosialarbeidere, vernepleiere, familieterapeuter, psykologer, leger, for å nevne noen. I Norge har vi de siste årene sett at leger og psykologer har blitt mer eller mindre borte fra sexologiforeningen, mens deres kompetanse er av stor viktighet i forhold til å arbeide for seksuell helse, og i mange land, blant andre i Frankrike, spiller leger en dominerende rolle i det sexologiske miljøet (Giamiet al., 2009). Vi har laget to undersøkelser om Hvem er sexologene i Norge, en i 2001 (Almås and Giami, 2006) og e n i 2011 (Almås and Almås, 2012). En sammenligning av disse undersøkelsene blir publisert i nr. 1, 2014 av Sexologies European Journal of Sexual Health, som er tidsskrift for European Federation for Sexology (EFS). På grunnlag av denne internasjonale publikasjonen, vil vi også lage en norsk versjon for Sexologi denne kommer også neste år! Et av de store spenningsområdene inne sexologifeltet for tiden, er forholdet mellom seksualmedisin på den ene siden, og det som gjerne blir kalt psyko-seksuell terapi og rådgivning på den andre siden. Denne motsetningen kommer til uttrykk i diskusjonen om medikalisering, og viser seg ved at vi har flere foreninger for sexologi, og der de som er mest medisinsk orientert, SSSM/ESSM og ISSM (Scandinavian-, European- og International Society for Sexual Medicine), har vært knyttet opp til farmasøytisk industri, med de etiske utfordringer det innebærer. Reglene for sponsing har blitt strengere, hvilket i en periode betød at ikke-medisinere ikke kunne sponses, og hvor kravene var at en viss prosentandel på kongressene måtte være medisinere. Dette førte til at de seksualmedisinske kongressene ble svært medisinsk orienterte, og at mange sponsormidler ble borte fra de organisasjonene som omfattet en større andel ikke-medisinere. Det ligger i liten grad reell faglig uenighet til grunn for at det er flere organisasjoner, og i 2014 vil ESSM og EFS arrangere en felles kongress i Istanbul, 29. januar til 1. februar. Jeg vil oppfordre alle til å reise på denne kongressen både for å markere mangfoldet i sexologien, men også for å bli kjent med det! Det er mulig å få svært rimelige hotellrom i Istanbul, og det er også mulig å få rimelige flybilletter. For oss i Norge er det kanskje litt underlig å se at leger må betale 600 Euro, mens sykepleiere, forskere, psykologer o.a. betaler 250 Euro for kongressen. I dette ligger det kanskje også større fagpolitiske motsetninger? Det er viktig at du opplyser at du er medlem av EFS ved påmeldingen, rett og slett fordi inntektene fra kongressen fordeles ut fra hvor mange deltakere hver organisasjon mobiliserer. Du finner lenken til kongressen under Kalender på NFKS sin nettside. Sexologi er et bredt fagfelt, og den beste måten å få et godt inntrykk av mangfoldet og bredden, er å delta på internasjonale kongresser. Første mulighet nå er Istanbul, kanskje vi sees der? Elsa Almås Almås C, Almås E. Who are the sexologists? Eleventh Congress og the European Federation of Sexology; September 20-22; Madrid Almås E, Giami A. Sexology as a challenge to the health care system: The Norwegian version? Sexologies Europan Journal of Sexual Health. 2006;15: Annon J, Robinson CH. The Use of Vicarious learning in the Treatment of Sexual Concerns. In: Lo Piccolo J, Lo Piccolo L, editors. Handbook of Sex Therapy. New York and London: Plenum Press; 1976, p Engel GL. The Clinical Application of the Biopsychosocial Model. A J Psychiatry. 1980;137. Giami A, Chevret-Me asson M, Bonierbale M. Recent evolution to the profession of sexologists in France. First results of a 2009 survey in France. Sexologies: European Journal of Sexual Health. 2009;18: Landmark BF, Almås E, Bruborg KG, Fjeld W, Haaland W, Hammerstrøm K, et al. Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Oslo: Systematisk kunnskapsoppsummering2012. Report No.: Nr x-2012 Contract No.: Nr x- 2012/327. Riley A. Commentary on Rowland s Article. J Sex Marital Ther. 2007;33: Rowland D. Will Medical Solutions to Sexual Problems Make Sexological Care and Science Obsolete? Journal og Sex and Marital Therapy. 2007;33: Seftel A. Medical Solutions to Sexual Problems Continue to Make Sexological Care and Science Essential to the Successful Treatment of male ED. J Sex Marital Ther. 2007;33: Foto: Anne Kristine Bergem 36

37 MEDLEMSNYTT B okanmeldelse Seksualitetens gleder og sorger av Thore Langfeldt. TEKST: VICTOR VALDERAUNE, HØYSKOLELEKTOR HØYSKOLEN I NORD-TRØNDELAG. Det er ikke ofte det utgies nye lærebøker om seksualitet i Norge, men tidligere i år kom Thore Langfeldt ut med sin nye bok. «Jeg skrev denne boken for det var enda ting som ikke var belyst innenfor feltet», sier Langfeldt på spørsmål om bakgrunn for en ny bok. Om en skal driste seg til en tolkning av en slik uttalelse ville en kunne si at Langfeldt her ønsker å sette tidligere forståelse til side for en ny tolkning av seksualitetens gleder og sorger.. Boka griper fatt i utviklingen av seksuell identitet og samfunnets preging av den «reproduktive diskurs» opp gjennom tiden. Han viser til at religion og samfunnsstruktur har satt sitt preg på utviklingen, og gjør det fortsatt. Gjennom å gi et bilde på det seksuelle mangfoldet i denne boken, beskriver han noe av de sosiale og psykologiske utfordringene med det å være et seksuelt individ. Gjennom dypdykk i ulike sider av seksualiteten sparer Langfeldt ikke på egne meninger i boka, men han begrunner meningene godt. Boken griper vidt, og åpner for refleksjon omkring vår tradisjonelle tenkning rundt seksualiteten. Boka oppleves som personlig, samtidig som den må sies å være er et godt supplement til faglitteraturen. Langfeldt har lang fartstid som psykolog, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi. Han har gitt ut en rekke bøker innen sexologifeltet: Han har tidligere skrevet bøkene Barns seksualitet, Sexologi og Erotikk og fundamentalisme fra Mesopotamia til Kvinnefronten. I tillegg har han blitt slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats for norsk psykologi, sexologi og terapi i

38 H TEKST: VORDAN MENN KONTROLLERER SINE KVINNER LEIF STRØM, ADVOKAT Redaksjonen ønsker å knytte kontakter med andre fagrupper og tilliggende fagområder. Denne gangen har vi derfor invitert advokat Leif Strøm til å komme med innspillspill. Etter flere års advokatpraksis og et utstrakt samarbeid med psykologer og annet helse- og sosialpersonell, har jeg for lengst innsett at de som trenger hjelp, trenger langt mer enn juridisk bistand. Det jeg vil med dette innlegget er for første å gi en oversikt over en del av de problemstillinger jeg som advokat har møtt i mitt møte med mishandlede kvinner. Men jeg vil samtidig understreke at selv om min praksis så langt i det alt vesentlige omfatter kvinner i tradisjonelle parforhold, så viser forskning at lignende problemstillinger finnes også i lesbiske og homofile forhold. I tillegg forekommer det også at menn blir mishandlet av sine kvinner, men her må man påregne at mørketallene er store. Et særlig problem med de sistnevnte grupper at deres problemer er ikke bare tabubelagte, men at de opplever en form for dobbelt tabu. Men som sagt min erfaring fra praksis er i hovedsak basert på kvinner som utsettes for mishandling, og jeg vil i fortsettelsen fokusere på dem. Det er ellers mitt håp at noen av de som selv er utsatt vil lese dette og gjenkjenne seg selv, eller andre kvinner de har en relasjon til, da min erfaring er at altfor mange (særlig ressurssterke) kvinner ikke har innsett at de selv lever i et mishandlingsforhold. Det annet jeg vil med dette innlegget er å bevisstgjøre både dommere, kolleger og andre fagfolk på denne problematikken. Mange er nok fullt klar over det som her beskrives, men er de flinke nok til å stille de riktige spørsmål når kvinner får såkalte uforklarlige plager av fysisk og/eller psykisk karakter, eller er det Bare et lite sammenbrudd som Ebba Haslund så treffende engang sa det. Et annet og meget sentralt spørsmål er om mine advokat og dommerkollegaer i tilstrekkelig grad har forstått at de arbeider mot samme mål og at pasienten/klienten er helt avhengig av at alle hjelpere kommuniserer godt med hverandre. Mange kvinner opplever dessverre at de roper så høyt de kan i helse- sosial og jussjungelen, men at de Leif Strøm likevel ikke blir hørt eller mistrodd. Det skyldes delvis også at mange i psykologisk forstand «slagrammet», de finner ikke selv ordene, og de som finner de rette ord blir som regel ikke trodd. Med dette som bakteppe vil jeg redegjøre for de erfaringer jeg har med kvinnelige klienter som har vært utsatt for ulike former for mishandling av sine menn, og har på bakgrunn av dette gjort meg følgende refleksjoner: De menn som mishandler sine kvinner synes å benytte følgende metoder: Hersketeknikk Indoktrinering av hvordan kvinnen oppfattes av sine omgivelser: Utseende, vekt, kroppsfasong, klær, sminke Adferd (klosset, snakker for mye, fremstår som dum), ganglag. Fungering i hjemmet, kritikk av husarbeid og omsorg for barn Resultat: Føler seg dum, ubehjelpelig og helt avhengig av 38

39 mannens instrukser om hvordan hun skal «forbedre» seg. Hele tiden redd for å gjøre noe «galt». Straffereaksjoner Mange menn som behandler sine kvinner på denne måte liker også og straffe dem. Straffen kan være av både fysisk og psykisk karakter. Det største faremomenter her er at fordi han har fått kvinnen til å tro at hun har gjort noe «galt» så vil mange selv mene at de har gjort seg fortjent til straffen, men samtidig vil de fleste kvinner underbevisst føle at noe er fullstendig galt, og det vil ofte resultere i frustrasjoner som kan utvikle seg til psykiske reaksjoner. Kvinnens psykiske problemer Både kvinnen selv, mannen og hennes øvrige familie og omgangskrets, vil selvsagt merke hennes psykiske problemer, men de færreste og ofte heller ikke kvinnen selv vil sette mannens psykiske mishandling av henne i sammenheng med hennes psykiske problemer, da hans mishandling skjer i det skjulte og er et «ikke-tema». Hennes psykiske problemer vil derfor brukes mot henne som et bevis på hvor uegnet hun er både som mor og ektefelle, og føre til økt sympati for mannen som «holder ut med henne». Fysisk mishandling og trusler Slag, spark, dytting, vridning av armer og kvelertak m.m., gjerne etterfulgt av trusler om mer vold eller drap, begrunnes ofte med at dette er straffen for det ene eller det andre, som påstått dårlig husarbeid eller lignende. Seksualitet Seksualitet er et mye brukt maktmiddel, og kan spenne over et stort spekter, helt ifra kvinner som nektes adgang til den sex de selv ønsker, og til ren voldtekt ofte kombinert med fysisk mishandling. Sex vil normalt være et samspill som ivaretar begge parters ønsker og behov, med gjensidig respekt for hverandre. Med andre ord det bør være en fin balanse i dette som begge nyter godt av. Det som dessverre ofte skjer er at balansen langsomt forskyves i form av stadig større grad av dominans av kvinnen som i mange tilfeller utvikler seg til seksuell mishandling. Mange kvinner vil da reagere med å bli ytterligere psykisk og fysisk skadet. Forholdet til barna Mange av de kvinner jeg her omtaler har barn, og barna blir nærmest uten unntak trukket inn i konflikten. Dels fordi de selv blir eksponert for vold ved enten selv å bli mishandlet, eller fordi de har vært vitne til voldsutøvelsen. Da forholdet mellom mor og barn nærmest uten unntak er meget sterkt, blir dette også et viktig virkemiddel i mishandlerens makt over kvinnen. Dette viser seg særlig ved samlivsbrudd, der han vil true med å ta fra henne barna. Samlivsbrudd Mange kvinner er så utsatt at de søker tilflukt ved Krisesenter der de aller fleste får god hjelp, men altfor mange lar seg overtale av mannen til å komme hjem til ham, noe som i svært mange tilfeller fører til nye overgrep. For noen er opphold på Krisesenter starten på samlivsbruddet, mens andre er sterke nok til å bryte ut på egen hånd, men for en kvinne som er fysisk og psykisk nedbrutt og som plutselig er blitt eneforsørger så er ikke livet særlig enkelt. Jeg har inntrykk av at det vanskeligste er å få den bistand, den forståelse og den støtte de fleste trenger. Sex vil normalt være et samspill som ivaretar begge parters ønsker og behov, med gjensidig respekt for hverandre. Med andre ord det bør være en fin balanse i dette som begge nyter godt av. Det som dessverre ofte skjer er at balansen langsomt forskyves i form av stadig større grad av dominans av kvinnen som i mange tilfeller utvikler seg til seksuell mishandling. 39

40 Hva er psykisk mishandling? Min erfaring er at den psykiske mishandling består av noen eller alle de virkemidler som her nevnt, bruk av sex, sinneutbrudd, systematisk nedbryting av selvtilliten ved stadig påpekning av hvor du og hjelpeløs hun er m.m. Det handler i det alt vesentlige om total kontroll fra mannens side, som har mange likhetstrekk med det mobbeoffer opplever. For noen går dette så langt at de opplever seg invadert av mannen på den måte at de mer mindre mister kontrollen over seg selv og blir helt avhengig av mannens styring. Det mest spesielle er at mange opplever at denne kontrollen fortsetter også i lang tid etter at forholdet er avsluttet i form av en slags «fjernstyring». Det ligger særlig godt til rette for dette hvor mannen har jevnlig samvær med barna som utover samværet i seg selv, gir en anledning til fortsatt kontakt med kvinnen. Kvinner uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge Omtrent halvparten av de kvinner jeg bistår er utenlandske statsborgere med en oppholdstillatelse knyttet til ekteskapet, de har alle fått høre at hvis de forlater mannen så blir de kastet ut av Norge. Som hovedregel er dette riktig, men det finnes viktige og praktiske unntak. For eksempel de som har barn med en norsk mann, har barn som er norske statsborgere som kan gi rett til ny tillatelse, og de som kan sannsynliggjøre mishandling har rett til nytt opphold uavhengig av mannen. Manglende forståelse og troverdighet Mange av mine kvinnelige klienter med en mishandlingshistorie opplever at selv om de overvinner skammen over det de har blitt utsatt for og forteller det som har skjedd, så blir de ikke trodd. Noe av årsaken er at svært mange av de mishandlende menn fremstår ellers som kloke, sjarmerende og omsorgsfulle, og ikke minst taleføre. Kunsten å gjenfinne seg selv Kort sagt så forsøker jeg å bidra med å svekke (fortrinnsvis kutte) de sterke bånd som knytter henne til mishandleren, i den hensikt å hjelpe henne til å gjenvinne kontrollen over seg selv. Jeg har derfor utviklet noe jeg kaller «Juridisk Terapi», som bygger på det som her er nevnt, og hvor jeg prøver å skape en plattform bygd på tillit og forslag til praktiske juridiske løsninger. Som et praktisk eksempel kan nevnes kvinner som er i en rettsak om barnefordeling med mishandleren som motpart. Slike saker innledes med et møte hos Familievernkontoret som dessverre mange av mine klienter ikke opplever som positivt, da de opplever at mannen også sjarmerer megleren til å ta sitt parti. Det neste som skjer er at det skal være et Konflikt- og forsoningsmøte i domstolens regi, som betyr at man møter mishandler og hans advokat, dommeren og hans rådgivende psykolog i et relativt trangt møterom. Med det normalt trange møterommet som arena, vil kvinnen ta med sin egen advokat, men vil ikke kunne ta med egen psykolog eller andre støttespillere. Med den maktubalanse som er etablert mellom partene, så er det stor fare for at han gjør henne så usikker at hun svarer det hun vet at han forventer, og risikerer og bli sittende igjen med en mye dårligere avtale enn hva hun egentlig ønsker. Dette er det selvsagt hennes advokats oppgave å forhindre, men dessverre er ikke alle mine kolleger tilstrekkelig bevisst på dette, og ikke så rent få mener at slike tema som vold og mishandling må holdes utenfor forhandlingene, da de eller forstyrrer meglingsprosessen. På grunn av lang erfaring er jeg for min egen del blitt veldig bevisst de psykologiske spill som pågår mellom han og henne, og forbereder henne på dette, og søker deretter etter beste evne å hindre at han klarer å «psyke henne ut». Jeg gjør blant annet dette ved å oppfordre henne til å fortelle meg mest mulig om det jeg omtaler som de mørke hemmeligheter som i all hovedsak består i ulike former for mishandling. Min oppgave som advokat er å informere den enkelte kvinne om sine rettigheter, samt bistå henne i å oppnå det hun har rett på så langt det er mulig, men dette betinger også at jeg etter fattig evne forsøker å forstå den psykososiale situasjon hun befinner seg i, da det ellers vil bli tilnærmet umulig å kommunisere med henne. 40

41 Hensikten er at når hun omsider får fortalt dette til noen så blir hun som regel noe lettet, og han merker med engang at noe har skjedd, og at deres små hemmeligheter ikke lenger deles bare av dem, og det synes som om «maktsirkelen» brytes eller i alle fall svekkes i betydelig grad. På denne måte mener jeg at har et godt grunnlag for å sørge for at hennes stemme og ønsker blir hørt gjennom hele prosessen. Dette eksempel og den metodikk som er nevnt gir dels grunnlaget for å gjennomgå de kommende juridiske prosesser og dels den psykologiske utredning/behandling som jeg anbefaler 95% av denne type klienter å gjennomgå, med et bra resultat. Slik jeg ser det, er vi advokater helt avhengig av et godt samarbeid med gode psykologer og andre fagpersoner for å kunne gi fullverdig bistand, da vår profesjon jusen, tross alt bare er en ramme, og denne ramme må fylles med andre fag som f. eks. psykologi. I den rettslige prosess vil ellers den faglige bistand fra psykologer og andre også ha en heldig bivirkning, ved at rapporter og vitneprov fra disse kan være avgjørende for en rettslig avgjørelse til fordel for kvinnen. Foto: Svein Øverland Foto: Svein Øverland 41

42 MEDLEMSNYTT N ACS Konferansen i Aalborg TEKST: VICTOR VALDERAUNE, HØYSKOLELEKTOR HØYSKOLEN I NORD-TRØNDELAG, Utrolig bra konferanse! det er tilbakemelding fra deltakere på konferansen vi har snakket med. Konferansen 2013 ble arrangert i Aalborg, en liten, ryddig og velstelt by i nordre del av Danmark. Taxisjåføren som fraktet meg til konferansen beskrev byen som deilig, med lite kriminalitet, og en by bevisst på forskjønnelse. Her prøver vi å ivareta det gamle samtidig som vi må gi rom for det nye «Det er dejligt å se hvordan de får det til», sier taxisjåføren. «Sexology - A multidisiplinary approach», var konferansetittel på Hovedkonferansen for NACS dette året. Det må en bare si seg enig i. Spennet i tema var stort, ikke minst i forhold til tid. Her svinger det fra Dinosaurenes tid til neste konferanse i Malmö Professor Emeritus Gøran Burenhult fra Uppsala Universitet presenterte arkeologisk dokumentasjon på at mennesket ikke har endret reproduksjonsmønstre de siste år. Kulturelle, ideologiske, politiske og religiøse overbevisninger i den moderne verden overser evolusjons- og genetiske data til fordel for politiske, religiøse og ideologiske korrekte oppfatninger av hvordan vårt samfunn skal regulere seksualiteten. Han hevder at alle data er tilgjengelige, og blir totalt oversett av det moderne samfunn. «Vi er ikke mer seksualiserte nå enn vi har vært opp gjennom tidene», sier han. Professor Emeritus Gøran Burenhult fra Uppsala Universitet var overbevisende i sitt fremlegg av arkeologiske bevis for at mennesket gjennom alle tider har hatt ulikheter i kjønnsroller, og hvordan vi ser etter våre barn. Han har reist verden rundt og samlet informasjon om mennesker og deres kulturer fra tidlige tider og frem til i dag. Den ideelle tid for amming er ca fire år i følge prof. Burenhult. Det er den tiden barnet "henger fast" i mor i andre kjente primitive kulturer. I disse kulturene eksisterer ikke mentale sykdommer i samme grad. Kathrine Zeuthen var kanskje en av de som var i andre enden av skalaen. Zeuthen tok for seg barns seksualitet med tittelen: Child Sexuality and sexual trauma. «Vi bekrefter utviklingen av barns seksualitet når vi på best mulig måte lytter til den med sammen åpenhet som den er uttrykt», sier Zeuthen. Hun understreker viktigheten av at barna får utvikle sin seksualitet gjennom å være akkurat så nysgjerrig som de trenger. 42

43 Det er etter Freuds argumentasjon grunnlaget for den seksuelle utvikling. «I tillegg trenger vi å ha oppmerksomhet til vår egen måte å lytte på», hevder Zeuthen. Seksualitet og funksjonshemming var og et tema på denne konferansen. Asgerbo Persson og Michelle Miller stilte spørsmål om i hvilken utstrekning samfunnet lever opp til at funksjonshemmede skal ha like rettigheter som andre, De utfordret også sexologene i forhold til hvilket ansvar ligger på de med sexologisk kompetanse i den sammenheng. Penisstørrelse, redsel for ikke å være utviklet ordentlig, usikkerhet i forbindelse med samleie var ting som kom frem når Osmo Kontula fra Finland presenterte en undersøkelse om hva gutter egentlig hadde behov for å vite om sex. Konferansen har så mange fasetter og interessante tema, at om en ikke gjør det overgrep det er å utelate noen, blir vi nødt til å skrive et eget nr. om konferansen. Asgerbo Persson, Foto Stine Kühle-Hansen a multidisiplinary approach» og det viste denne konferansen til det fulle! Faglig høy kvalitet og et velsmurt arrangement gjør at det absolutt må sette av neste konferanse september i Malmö, Sverige. For å få et lite blikk på den er nettsiden allerede opprettet på Verdt å ta med seg!! Det eneste en kan kritisere ut fra konferansen, må være tettheten i programmet. Men her kan en argumentere med seg selv, for skal en få med mye er det en nødvendighet å korte inn på noe. Denne konferansen hadde ingen parallellsesjoner, og det er undertegnede glad for. Å måtte velge bort noe til fordel for noe annet her ville vært vanskelig. Nacs konferanse lever opp til sitt gode rykte. Denne konferansen hadde overskriften «sexology a 43

44 MEDLEMSNYTT W TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, STYREMEDLEM NFKS AS - konferansen i Brasil Få deltakere World Association for Sexual Health (WAS) holdt konferanse i Porto Alegre september. Fire fra Norge tok reisen til Brasil; en fra styret i NFKS, en fra Helsedirektoratet, en fra Sykehuset Innlandet og en fra Cupido. Det deltok for øvrig få medlemmer fra Skandinavia. Det er litt over medlemmer i WAS, det var knapt 1000 deltakere innom konferansen i Brasil. Mindre oppslutning enn det pleier å være. En grunn kan være at arrangørene underveis skiftet både sted og dato. Medlem? WAS har to typer medlemskap; organisatorisk og individuelt (enkeltmedlemmer har ikke stemmerett ved generalforsamling). Blant organisasjonene som er medlemmer finner vi regionale, internasjonale, nasjonale og faglige foreninger som arbeider innen sexologi. Vår forening er medlem og har vært det lenge. Medlemsfordeler inkluderer et abonnement på International Journal of Sexual Health. Er du medlem av NFKS er du også medlem av WAS. To bidrag fra Norge Norges to foredrag holdt Brynjar Landmark. Det ene foredraget hans tok utgangspunkt i Forskningsoppsummeringen fra Kunnskapssenteret. Tittelen var Sex therapy does it work? A systematic review". Det andre foredraget tok utgangspunkt i ikke-utgitt forskning om overgrep. Gold Medal WAS deler ut anerkjennelse og Gold Medal. Denne gang ble Lars Gösta Dahlöf fra Sverige og León Roberto Gindin fra Argentina tildelt gullmedaljer. De har begge i en årrekke utmerket seg innen det sexologiske fagfeltet både innen det kliniske fagfeltet og det utdanningsmessige feltet. Sistnevnte har publisert over 200 artikler og utgav en bok om mannens seksualitet allerede i Konferansen 2013 Når vi i Norge hadde høst hadde Brasil vår, med andre ord, det var behagelige temperaturer. Porto Alegre har få engelskspråklige selv om byen har høyest utdanningsnivå i Brasil. Årets konferansetema lød: Sexual issues straight from the heart og programmet bar preg av tverrfaglige perspektiver. Konferansen hadde delt programmet i sju ulike hovedområder: 1) Biomedisinsk forskning (grunnleggende, fysiologiske, farmakologiske), 2) Kliniske tilnærminger (medisinsk, psykologisk og sexologisk), 3) Seksualitet og utdanning, seksualundervisning, 4) Sosial, atferds- og historisk-forskning (ikke klinisk), 5) Folkehelse / Epidemiologi / offentlig politikk, 6) Seksuelle rettigheter, tiltak og påvirkningsarbeid, 7) Etikk, prinsipper, praksis og problemer (alle områder/disipliner). WAS 2015 Neste WAS-konferanse holdes i den asiatiske storbyen Singapore juli Dette blir den 22. Congress of World Association for Sexual Health. Finn mer om program, priser og frister på nettsiden til WAS: 44

45 MEDLEMSNYTT WAS generalforsamling Søndag 23. september ble det holdt generalforsamling i over to timer. Viktigste nyheter fra WAS sentralt er at Rosemary Coates fra Australia gikk av som president. Hun tok ordet innledningsvis og forklarte at hun har vært sykmeldt etter operasjon og stedfortredende president for WAS har vært Kevan Wylie, UK. Valgkomiteen la frem forslag til nytt styre for WAS med Kevan Wylie som ny president, Maria Perez-Conchillo (Spania) som visepresident og Ganesan Adaikan (Singapore) som generalsekretær. De ble stemt inn av generalforsamling. Valg av andre verv var mer omstendelig. 21 deltagere fra ulike land kom frem og presenterte seg foran forsamlingen. Stemmesedler ble delt ut, og 19 av dem ble valgt inn etter skriftlig avstemning blant fremmøtte. World Sexual Health Day Rosemary tok i sin tid initiativ til World Sexual Health day (4. september), med fokus på seksuell helse, rettigheter og utdanning. Ideen om denne Verdensdagen har fengt an internasjonalt siden den første gang ble avviklet i Det er ulike temaer hvert år. I år ble dagen markert i 35 land. Finn World Sexual Health day på Facebook. Nytt på nett Det er laget ny nettside og den står finske Tommi Paalanen som prosjektleder av. En annen nyhet er at WAS etablerer en ny database og retningslinjer for sexologisk forskning. Vi må følge med fordi dette det vil blir en fagressurs for alle medlemmer av WAS. Neste WAS-konferanser Dr. Ganesan Adaikan inviterte til neste WAS kongress i juli 2015, i Singapore. Det er foreslått mulige vertsland for WAS 2017, men det er ennå ikke avgjort om det blir Mexico eller Praha. Foto Stine Kühle-Hansen Rådgivende komite består av: Pierre Assalian (Canada) Jaqueline Brendler (Brazil) Antón Castellanos-Usigli (Mexico) Cristina Tania Fridman (Argentina) Alain J. Giami (France) Yuko Higashi (Japan) Osmo Kontula (Finland) Lotta Löfgren-Mårtenson (Sweden) Sara Nasserzadeh (USA) Pedro Nobre (Portugal) Tommi Paalanen (Finland) Luis Perelman-Javnozon (Mexico) Narayana Reddy (India) Elna Rudolph (South Africa) Nadine Terrein Rocatti (Mexico) Marlene Wasserman (South Africa) Nye folk i WAS Generalforsamlingen valgte ny administrasjonen for foreningen. De nye ledere og medlemmer av den rådgivende komite er listet opp nedenfor: President: Kevan Wylie (UK) Vice-President: Maria Pe rez-conchillo (Spain) Immediate Past President: Rosemary Coates (Australia) Immediate Past President: Rosemary Coates (Australia) 45

46 Å ville det Ville det ordentlig Ville det slik at det stikker og brenner Ville det slik at det gjør vondt Å gjøre det Gjøre det slik at det stikker og brenner Gjøre det slik at du eller det brenner opp Av Svein Øverland 46

47 Montasaje av Helge Torvunds dikt, Vidar Lunne - diktogslikt.com 47

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter www.fanapsykolog.no E-post: akde@broadpark.no mandag 19. april 2010 Hva er NFKS?

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Seksuelt misbruk og eldre hva vet vi? Helsekonferansen 2012 Berit Austveg, seniorrådgiver Statens helsetilsyn

Seksuelt misbruk og eldre hva vet vi? Helsekonferansen 2012 Berit Austveg, seniorrådgiver Statens helsetilsyn Seksuelt misbruk og eldre hva vet vi? Helsekonferansen 2012 Berit Austveg, seniorrådgiver Statens helsetilsyn Utgangspunktet Noen tilfeller med påståtte seksuelle overgrep mot eldre kvinner, begått av

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet

Detaljer

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep?

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Konferanse om seksuell helse 4 april 2013 Torhild Olsen Husby http://byavisa.no/2012/12/04/sex-er-sunt-2/

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Ulike henrettelsesmetoder

Ulike henrettelsesmetoder I den senere tid har flere land avskaffet dødsstraffen, og det er fire land med blant annet Kina og USA som står for 97% av alle henrettelsene. USA er det eneste vestlige landet som fortsatt benytter denne

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Når kvinner begår seksuelle overgrep

Når kvinner begår seksuelle overgrep Når kvinner begår seksuelle overgrep Innledning av Rannveig Svendby Det er bare rundt 25 år siden forfatteren og journalisten Alf. G. Andersen reiste rundt i fire verdensdeler og dokumenterte at småbarn

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

psykologisk studenttidsskrift ved UiO

psykologisk studenttidsskrift ved UiO psykologisk studenttidsskrift ved UiO SEKSUALISERT VOLD PSYKOLOGER I KRIG ENSOMHET PRODUKSJONSSAMFUNNET MM. no. 2 2013 REDAKTØR Serina Fuglestad Sikveland leder Psykologifaget har en tradisjon med å ta

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv.

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Bernt Barstad, Spesialist i sexologisk rådgivning NACS Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag ess@exben.no

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer