NAVIGARE. The dangers of entering enclosed spaces. IMOs arbeid med å redusere luftforurensing. Fotokonkurransen for sjøfolk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAVIGARE. The dangers of entering enclosed spaces. IMOs arbeid med å redusere luftforurensing. Fotokonkurransen for sjøfolk"

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate The dangers f entering enclsed spaces Side 6 11 IMOs arbeid med å redusere luftfrurensing Side Ftknkurransen fr sjøflk Side 38 43

2 innhld At OSM we realise that wh we are is nt abut hw many ships we perate r hw many ffices we have. Thse are nly numbers, and the heart and sul f OSM is nt abut size. It s abut peple! We believe that we will cntinue t grw and strengthen ur psitin as lng as we always remember ur missin: T make ur custmers successful. OSM emplys mre than 5000 peple arund the wrld, delivering the best service mney can buy in the fllwing fields: Ship Management, Offshre Rig Management, Crew Management and Engineering. It s all abut peple! We are lking fr experienced and cmpetent fficers We have vacant psitins fr all fficer categries t man ur grwing fleet f LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as ur Offshre Vessels (PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc) pht: Arild de Lange Nilsen 4 Leder: Etterlevelse av regler 6 Farene ved å entre lukkede rm / The dangers f entering enclsed spaces 12 Suth Shields - hme f the first self righting lifebat 14 Seilas mt en grønnere fremtid 14 Sailing twards a greener future 20 Kntrll av fiskefartøy Skuffa ver resultata 22 Fiskarkne med sans fr sikkerhet 24 Nrge uten negative anmerkninger i versikt ver flaggstater 26 Sjøfartsdirektratet freslår mange tiltak fr ankerhåndteringsfartøy g flyttbare innretninger 29 Haugesundknferansen Muligheter i krisetider 30 Haugesundknferansen Er Nrge en miljøsinke eller pådriver i internasjnal skipsfart? 46 Skiftarbeid m brd på ffshre fartøy 48 Shift wrk in the ffshre vessel fleet 50 Frslag m ny frskrift m hurtiggående passasjerfartøy 52 Tiltak mt grunnstøtinger 54 En prtugiser i Haugesund 56 Fr høyt svvelinn hld i bunkers? / Nn-cmpliant fuel 58 MLC ratifisert 60 Nytt fra IMO 62 Hva kan vi lære? / Lessns learned Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Osl Tre E. Busengdal, Telefn: Mbil: Telefax: E-pst: Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles 3 eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrllpliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A We are lking fr peple wh enjy the challenges f perating sphisticated tnnage in a multicultural envirnment. Fre mre infrmatin please cntact ur persnnel department. Cvs can be sent t r yu may register yur applicatin at The New Generatin in Ship Management Velferden/Leisure and cultural activities 32 Årets planer / Plans fr the year 34 Filmtjenesten Cmeback fr gamle helter / Film service Cmeback fr ld heres 38 Ftknkurransen fr sjøflk 2008 Blinkskudd til tpps 41 Den nrdiske ftfinalen 2008 Endelig på pallen igjen 42 Kaptein Finn Jørgensen fra Tr Viking II slår til igjen 44 Det var den gang The Battle f the Caribbean Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Finn Jørgensen. Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E The OSM Grup, Svinddveien 12, 4857 Arendal, Nrway. Tel ,

3 leder Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør Etterlevelse av regler Jeg tillater meg å ønske gdt nytt år til alle Navigares lesere g annnsører, selv m vi skriver mars Omdømmemessig fikk året en svært gd start i g med ffentliggjøringen av Internatinal Shipping Federatin (ISF) g Internatinal Chamber f Shipping s rapprt m hvrdan flaggstatene lå an hva gjelder sikkerhets- g regelverksarbeid samt implementering i nasjnal rett av viktige internasjnale lver g regler. Med en slik psitiv mtale av Sjøfartsdirektratet kan jeg fastslå at vi er på vei til å ppnå vår visjn m å være den beste flaggstatsadministrasjnen i verden. Grunnstøtinger Året startet gså med gd mediemessig dekning av vår bekymring hva gjelder grunnstøtinger. Riktignk gikk det faktiske antallet av grunnstøtinger ned, men fr laste- g passasjerskip var det ingen slik nedgang. Sm jeg varslet under Sjøsikkerhetsknferansen i Haugesund i september 2008 var vi i tenkemdus m hva sm kan gjøres fr å få ned antallet grunnstøtinger. Ulykkesregisteret vårt viser at det i periden var 300 grunnstøtinger ttalt. Fr brrparten av ulykkene er det ikke rapprtert ne m at menneskelig svikt var årsaken. Det vi vet er at 32 grunnstøtinger skjedde der vakthavende navigatør har pplyst å ha svnet på vakt. 17 av disse grunnstøtingene skjedde med mindre fartøy (dwt<500), mens de øvrige var med større fartøy. Av de 32 grunnstøtingene var det 26 NIS/NOR skip. I Maritim Lgg nr. 1/2009 skriver Nrsk Sjøffisersfrbund m skip med bare t navigatører g peker tungt på tretthetsprblematikken (fatigue). Vi er ikke uenige med Nrsk Sjøffisersfrbund m at fatigue er et prblem, vi er bare ikke like enige i at den beste, g tilsynelatende eneste, løsningen er tre navigatører. Det er nå engang slik at feilnavigering, eller feilhandling, i langt flere tilfeller er årsaken til grunnstøting. Faktisk ppgis det sm grunn fr antalls messig langt flere grunnstøtinger enn svnet på vakt. Årsaksfrhldene knyttet til grunnstøtinger er således ne mer sammensatt enn det at tre navigatører på vakt alene ville ha frhindret alle grunnstøtingsulykkene. Slik vi ser det har vi et uttømmende regelverk fr arbeidsg hviletid, vakthld g bemanning. Det statistikken viser er i hvedsak at manglende etterlevelse av disse reglene er den faktiske årsaken til grunnstøtinger. Vi spør ss derfr m hvrfr hviletidsbestemmelsene brytes. Er navigasjnsutdannelsen gd nk? Blir navigatørene pplært i bruke alt utstyr på br? Hvrfr brukes ikke utkikk, eller hvrfr er utkikken pptatt med andre ppgaver enn utkikk? Hvrfr settes ikke sjøreisen ut i kartet før reisen begynner? Hvrfr tilpasser ikke reder bemanningen til de faktiske ppgavene sm besetningen må løse (frseiling, lasting g lssing, vedlikehld sv.)? Hvrfr brukes uautriserte kart, g hvrfr er papirkartene ikke rettet? Rekken av spørsmål kan bli ganske lang. Vårt freløpige utspill er altså at vi vil kreve brvaktalarm på nrske skip, særlig på NOR-skip, kanskje allerede fra , sm er nen år før kravet kmmer internasjnalt. Samtidig vil vi frfølge prblematikken i IMOs rganer, fr den løsningen sm vi kan tiltre må gjelde fr alle skip g ikke være et ensidig nrsk krav i innenrikssjøfart. Internasjnalt arbeid Like sikkert sm at vi er inne i et nytt år, så venter en lang rekke IMO- g EU-møter på at representanter fra Sjøfarts direktratet skal tilkjennegi hva Nrge mener m de ulike sakene. En versikt ver når møtene er, g hvem sm kan kntaktes i Sjøfartsdirektratet m hvert enkelt møte er lagt ut på vår hjemmeside under internasjnalt arbeid g regelverk. I 2009 er det et 80-talls enkeltreiser sm skal gjennmføres i frbindelse med vårt internasjnale engasjement, g vi har lagt pp til samme brede deltagelse i år sm i fjr. Det spesielle fr 2009 er selvsagt diplmatknferansen i Hng Kng i mai, der knvensjnen m skips - pphugging (Ship Recycling Cnventin) frhåpentligvis blir vedtatt. I utviklingen av denne knvensjnen har Nrge hatt en fremtredende plass. Blant annet har Sjøfartsdirektratet ved Jens Henning Kefed ledet arbeidsgruppen sm har arbeidet i nen år med saken. Mange av Navigares lesere kan ha benyttet seg av EMSAs Rule Check, sm er en gd database m internasjnalt regelverk. Pågangen har vært så str at EMSA har besluttet å innføre brukernavn g passrd, på lik linje med IMO-Dc, hva gjelder adgang til møtedkumenter. Brukernavn g passrd fr Rule Check blir bare tildelt EU/EFTA sjøfartsadministrasjner, g tilsvarende gjelder fr IMO-basen. Vi har frpliktet ss til ikke å gi brukernavn g passrd videre, derfr vil henvendelser m dette bli avslått. Etatsknferanse I periden mars arrangeres en intern knferanse fr alle ansatte i Sjøfartsdirektratet, den tredje i rekken. I disse dagene vil mange av våre medarbeidere ikke være på sitt vanlige arbeidssted g bemanningen på våre kntrer vil være minimal. Mitt råd er derfr å unngå å kntakte ss disse dagene, men må dere så skal vi nk klare å håndtere det gså m enn litt tregere enn vanlig. Prgrammet fr knferansen er mfattende g består av en felles del der alle deltar. Dag t g tre kjører vi mange parallelle sesjner der deltagerne vil få faglig påfyll, pplæring g ikke minst infrmasjn m vårt nye kntrllsystem sm vi skal rulle ut til høsten. Burbn Dlphin-ulykken Sjøfartsdirektratet fikk i ppdrag å gå gjennm kmmisjnsrapprten etter ulykken. En engere gruppe i direktratet har lagt ned svært mange timer i å vurdere de enkelte tilrådingene i kmmisjns rapprten sammen med skipsknstruktører, skipsutstyrsprdusenter g klasseselskaper. Den enkle fremstillingen er at vi gjør ne med det meste av det kmmisjnen ga tilrådinger m, men ikke alt. Dette har vi lagt frem fr støttegruppen fr de pårørende g rederiet. Vår rapprt ble ffentliggjrt 10. februar g er tilgjengelig på vår hjemmeside. Adhering t the rules This year started well fr Nrway with the publishing f a reprt by the Internatinal Shipping Federatin (ISF) and the Inter natinal Chamber f Shipping n hw flag states functin as regards safety and the natinal implementatin f internatinal agreements and treaties. The reprt praised the Nrwegian Maritime Directrate (NMD) fr their wrk, and we are well n ur way t achieving ur intentin f becming the best flag state administratin in the wrld. There has been a reductin in the ttal number f ships running agrund in Nrwegian waters, but unfrtunately nt fr passenger and carg ships. In the years three hundred ships ran agrund; in the majrity f these incidents the reprts d nt attribute the cause t human errr. We knw that in 21 f these incidents the fficer n watch fell asleep. Fatigue is indeed a prblem n bard vessels but we d nt think that three fficers n watch is the nly slutin t this prblem. Far greater numbers f ships run agrund due t mistakes in navigatin r errrs f judgement than when the fficer n watch falls asleep. The causes f many these incidents are s cmplex that the prvisin f three fficers n watch n its wn wuld nt have prevented all f these incidents. We feel that we have a cmplete set f regulatins fr wrk and rest perids, watch perids and manning levels. Our statistics reveal that it is when these regulatins are nt adhered t that ships run agrund. We are frced t ask why the rest perid regulatins are brken? Is navigatinal training nt gd enugh? Are navigatrs nt trained in the use f all equipment fund n the bridge f a mdern ship? Why are lkuts nt psted, r when they are, why is the lkut busy with duties ther than keeping a lkut? Why is the ship s curse nt pltted prir t leaving prt? Why des the shipwner nt prvide sufficient manning fr the wrk the crew must carry ut? Why are unauthrised charts used, and why are printed charts nt updated? This list f questins is lng, but it is ur duty t ask them. We are cnsidering requiring the installatin and use f bridge alarms n Nrwegian vessels, pssibly as early as 2010, which is several years befre this will required by internatinal regulatins. In meetings under the auspices f IMO and EU, representatives frm the NMD will ensure that Nrway s vice is heard n many different matters. In 2009 we will be as active as ever in these internatinal fra. A high pint will be the cnference in Hng Kng in May when we hpe that the Ship Recycling Cnventin will be adpted. Nrway has been instrumental in the wrk leading up t this cnventin. The cmmittee that has wrked n this agenda fr several years has been lead by NMD s wn Jens Henning Kefed. 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

4 Farene ved å entre lukkede rm Til trss fr de velkjente farene frbundet med å entre lukkede mråder m brd på skip, tar dette hvert år livet av flere sjøflk. Suth Tyneside Cllege utenfr Newcastle har derfr intrdusert et spesialisert kurs fr å gjøre næringen ppmerksm på hvr farlig det faktisk er å gå inn i rm sm har giftig eller brannfarlig gass eller lavt ksygennivå. Bente Amandussen, redaktør Navigare prblemet. Femti prsent av ulykkene resulterer i et dødsfall, g jeg trr at mange av disse kunne vært unngått dersm flk bare visste hva de hldt på med. Til trss fr at temaet er dekket i utdannelsen til de fleste sjøflk, finnes det likevel dem sm er villig til å se brt fra regler, ta snarveier g entre rm, uten å følge prsedyrer eller å ta nødvendige frhldsregler. Fr virkelig å understreke farene, har sklen nå laget et eget separat en dags kurs sm fkuserer spesielt på dette emnet. Vi håper at kurset vil ha større gjennmslagskraft når det står alene, sier Rach. Kurset inkluderer temaer sm vervåking, ventilasjn, redning, klær g utstyr, krrsjnsfare samt hvrdan man skal ppdage gass g måle ksygen. Etter endt kurs får deltakerne et sertifikat. Fyller behv Suth Tyneside Cllege ligger i Suth Shields, en by på nrdøst-kysten av England, med en tradisjnsrik maritim histrie. Elven Tyne løper like sør fr de gamle rmerske ruinene av Hadrian s Wall, g har vært en travel havn i årtusener. De siste århundrene har den vært senter fr reginens maritime industri. Selve sklen er 150 år gammel det eldste marine clleget i verden. Den ble etablert den gangen dampskip var i ferd med å ta ver fr seil, fr å heve kmpetansen g sikkerheten i denne rask vksende delen av skipsfartsnæringen. Det finnes ingen statistikk sm viser nøyaktig antall ulykker eller dødsfall sm skyldes lukkede rm m brd på skip, men en rekke ulykkesrapprter illustrerer at dette faktisk er et strt prblem fr den maritime næringen. Tall fra Marine Accident Investigatin Branch (MAIB) viser at 15 dødsfall g ver dbbelt så mange ulykker har blitt rapprtert på britiskregistrerte skip eller i britisk farvann alene, siden FNs sjøfartsrganisasjn IMO i 1997 vedtk sine anbefalinger fr hvrdan man skal entre lukkede rm m brd på skip. Dette er likevel bare tppen av isfjellet, m vi skal tr Jhn Rach, leder fr marin ingeniøravdelingen ved Tyneside Cllege. Mange hendelser blir ikke gjenkjent sm frbundet med lukkede rm, g derfr blir de heller ikke rapprtert slik, sier han. Ser vi på hele verden vil jeg tr at ulykkestallene er astrnmiske. Behv fr økt ppmerksmhet Kllegene mine mtaler meg sm dmmedagsprfeten, frdi jeg tegner et så mørkt bilde, sier Rach med et skjevt smil. Men jeg prøver bare å øke ppmerksmheten rundt dette alvrlige The dangers f entering enclsed spaces Despite the well-knwn dangers f entering enclsed spaces abard ships, this remains ne f the greatest killers fr sea farers. Suth Tyneside Cllege utside Newcastle has therefre intrduced a specialised curse t raise awareness f just hw dangerus it really is t enter spaces where there may be an xygen depleted, flammable r txic atmsphere. There are n statistics shwing the exact number f accidents and fatalities caused by entering enclsed spaces abard ships but a number f accident reprts shw that this is in fact a majr prblem fr the maritime industry. Figures frm the Marine Accident Investigatin Branch (MAIB) shw that 15 fatalities and mre than twice as many injuries have been reprted n UK-registered vessels r in UK waters alne since the 20th Assembly f the Internatinal Maritime Organizatin (IMO) adpted the Recmmendatins fr entering enclsed spaces abard ships in Hwever, this is just the tip f the iceberg accrding t Jhn Rach, Head f the Marine Respnsive Department at Suth Tyneside Cllege. Many incidents will nt be recgnised as having anything t d with enclsed spaces and cnsequently nt be reprted as such, he says. Wrldwide I believe the numbers are prbably astrnmical. Need t raise awareness Clleagues refer t me as Dctr Dm, because I m painting such a black picture, says Rach with a wry smile. But I m just trying t raise awareness f this serius prblem. Fifty percent f the incidents result in a fatality and I believe that many f these deaths culd have been prevented if nly the peple invlved knew what they were dealing with. Althugh the inherent dangers in entering enclsed spaces is included in mst seafarers training, t many peple are willing t disregard regulatins, taking shrtcuts and ging in withut fllwing prper prcedure and taking the necessary precautins. T really hammer hme the hazards the cllege has nw created a separate ne-day curse that fcuses specifically n this tpic. We hpe that when the curse stands alne, it will have mre impact, cmments Jhn Rach. The curse includes tpics such as mnitring, ventilatin, rescue, clthing and equipment, reactivity and crrsin hazards, as well as gas detectin and Ft: Kay Hnnemyr, Ftknkurransen fr sjøflk. 6 N AV I G A R E N AV I G A R E

5 Vi er selvfølgelig veldig stlte av arven vår, sier Jhn Rach. Sklen har alltid frsøkt å frutse g svare på næringens behv, g dette kurset er det virkelig behv fr. Han innrømmer likevel at respnsen fra næringen hittil har vært lunken. Vi har sterkstrømskurs gså, ne sm næringen nk ser på sm mye mer sexy, ler han. Men lukkede rm angår langt flere sjøflk. Demnstrerer farene Hvert år går 700 kadetter gjennm sin læretid ved sklen. Jhn Rach er bekymret fr det han ser sm en skremmende naivitet hs de unge kadettene når det gjelder lukkede rm. Så vi prøver å bruke litt sjkktaktikk på dem, sier han. På sklens mråde finnes det en gammel heissjakt sm nå blir brukt til trening. Den er veldig nyttig fr OXYGEN DEPLETED. An xygen level f nly 11 percent is guaranteed t get anyne int truble. OKSYGENMANGEL. Et ksygennivå på bare 11 prsent vil garantert gi prblemer. Pht: Andrew Walls demnstrasjner, så vi bestemte ss fr å ikke ventilere den, men å behlde den sm et farlig mråde, sier Rach, mens han viser vei gjennm sklens krridrer til en verkstedhall hvr sjakten befinner seg. Der venter teknisk assistent, Steve Ellit, sm sier seg villig til å gå ned i det mørke mannhullet fr ss. Men først skal ksygennivået testes. Man bør alltid mistenke ksygenmangel i alle lukkede rm, frklarer Jhn Rach. Så før man entrer bør man teste atmsfæren fr å frsikre seg m at ksygennivået er nrmale 21 prsent. Her viser det seg å være 16 prsent, ne sm er på grensen til å være farlig. Flk reagerer frskjellig på lite ksygen, men dette er lavt nk til at de aller fleste vil få prblemer. Om nivået synker til mindre enn ti prsent ksygen vil man garantert miste bevisstheten. Først blir du svimmel g ør, sier Rach. Så kllapser du g faller ned til bunnen, der det selvsagt er minst ksygen. Farlige redningsfrsøk Sjøflk sm blir vermannet av ksygenmangel eller av giftige gasser, setter ikke bare sitt eget liv i fare. Altfr fte vil klleger prøve en ikke-planlagt redning g lide samme skjebne. Ved en anledning var det fire dødsfall en etter det andre før nen til slutt skjønte hva sm var i ferd med å skje. Slike uplanlagte redningsfrsøk frustrerer meg nen aldeles frferdelig, sukker Jhn Rach. Det kan se ut sm m all trening plutselig bare blir glemt. Men dette er j selvsagt en naturlig menneskelig reaksjn. Du ser kllegaen din ligge der livløs, g alle instinktene dine sier at du skal løpe brt fr å prøve å hjelpe. Last g materiale stjeler ksygen De fleste sjøflk vil naturligvis ta de nødvendige frhldsregler når de vet at de skal gå inn i et rm hvr det er fr lite luft eller farlig gass. Prblemet ppstår når man ikke ppfatter at det er farlig, sier Rach. Oksygenmangel kan ppstå uten at nen er klar ver det, g RISKY. With nly 16 percent xygen inside, technical assistant Steve Ellit risks lsing cnsciusness by entering int an unventilated shaft. RISIKABELT. Med bare 16 prsent ksygen nedi, risikerer teknisk assistant Steve Ellit å miste bevisstheten ved å entre en uventilert sjakt. Pht: Andrew Walls xygen analysers. Participants are given a certificate at the end f the curse. Respnding t needs Suth Tyneside Cllege is situated in Suth Shields, a twn n England s nrth east cast, basting a rich maritime histry. The river Tyne running just suth f the ld Rman frtificatin, Hadrian s Wall, has been a busy prt fr millennia. Over the last few centuries it has been centre t the regin s thriving maritime industry. The Marine schl is 150 years ld and is in fact the ldest marine cllege in the wrld. It was established at the time when steamships were cming int use, in rder t increase cmpetence and safety in that fast grwing segment f the shipping industry. We are f curse very prud f ur heritage, says Jhn Rach. The cllege has always tried t be respnsive t industry needs, and this curse is definitely smething that is needed. He admits that respnse frm the industry has s far been mixed. We als ffer ther curses, such as High Vltage Familiarisatin, which I think MEASURING OXYGEN LEVEL. Befre entry the atmsphere shuld be tested t ensure that the nrmal xygen level f 21% is present, says Jhn Rach MÅLER OKSYGENNIVÅ. Før man entrer bør man teste atmsfæren fr å frsikre seg m at ksygennivået er på nrmale 21 prsent, sier Jhn Rach. Pht: Andrew Walls the industry sees as a lt mre sexy, he laughs. But enclsed spaces affect a greater number f peple. Demnstrating the danger Every year a thusand cadets attend Suth Tyneside Cllege. Jhn Rach thinks there is a frightening naïveté amng the yung cadets abut enclsed spaces. S we try t use a bit f shck tactics n them, he says. On the schl premises there is an ld elevatr shaft that is nw used fr training. It is very useful fr physical demnstratins, s we decided nt t ventilate it and just leave it as a hazardus area, Rach says, as he leads the way thrugh the crridrs t a wrkshp where the shaft is t be fund. Awaiting ur arrival is technical assistant Steve Ellit wh bligingly agrees t enter the uninviting manhle fr us. But first, the xygen level is tested. Oxygen deficiency shuld always be suspected in all enclsed spaces, explains Jhn Rach. S befre entry the atmsphere shuld be tested t ensure that the nrmal xygen level f 21% is present. Recmmendatins fr Entering Enclsed Spaces Abard Ships IMO reslutin A.864(20) adpted n 27 Nvember General Precautins The master r respnsible persn shuld determine that it is safe t enter an enclsed space by ensuring that: ptential hazards have been identified in the assessment and as far as pssible islated r made safe; the space has been thrughly ventilated by natural r mechanical means t remve any txic r flammable gases, and t ensure an adequate level f xygen thrughut the space; Here, there is nly 16% xygen, which is brderline dangerus. Susceptibility t xygen depletin will vary between individuals but this is lw enugh t cause impairment. If yu are expsed t an atmsphere cntaining less than 10% xygen yu will inevitably lse cnsciusness. First yu ll becme faint and dizzy, says Rach. Then yu the atmsphere f the space has been tested as apprpriate with prperly calibrated instruments t ascertain acceptable levels f xygen and acceptable levels f flammable r txic vapurs; the space has been secured fr entry and prperly illuminated; a suitable system f cmmunicatin between all parties fr use during entry has been agreed and tested; an attendant has been instructed t remain at the entrance t the space whilst it is ccupied; cllapse and fall t the bttm, where f curse there is the least amunt f xygen. Hazardus rescue attempts Being thus vercme by lack f xygen r txic gases, a seafarer des nt nly put his r her wn life at risk. All t ften clleagues will attempt an unplanned 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 3 slik kan rm sm tidligere var trygge plutselig bli farlige. Visse typer last kan rett g slett bruke pp ksygen. Krn, lje g andre rganiske materialer bruker ksygen når de mdner eller råtner. På samme kan metall sm ksiderer skape et alvrlig fall i ksygennivået. I følge MAIB var det en døds ulykke fr bare et par måneder siden, frteller Rach. Nen menn entret et rm hvr rust hadde brukt pp ksygenet. Ingen st utenfr g passet på, g mennene ble funnet døde flere timer senere. Det var altså pprinnelig et trygt mråde, men så skjedde det ne. Slik har fte sjøflk en falsk trygghetsfølelse. Tenk m de bare hadde vært klar ver faren, sier han g ryster på hdet. Jeg må bare si at dette nesten har blitt sm et krstg fr meg. Undervisning m brd Endags-kurset er åpent fr alle sm er interessert. På et par ukers varsel kan sklen arrangere det nesten til enhver tid. Det kan gså hldes m brd på fartøy, sier Jhn Rach. Ikke bare i havnen her, påpeker han. Vi har sendt flk til andre havner gså. Når vi er på båter lærer vi sjøflka å bruke det utstyret de har m brd, g det er veldig effektivt, sier han. På den annen side så virker det sm m flk synes at kurset er litt mer alvrlig m vi arrangerer det her på sklen. Det kster j trss alt en del fr rederiet å gi de ansatte fri til å reise hit fr å gå på kurs. Men m prisen fr reise g pphld kanskje kan være høy, så kan ikke det samme sies m selve kurset. 660 britiske pund er alt det kster fr pptil 12 deltakere, g det inkluderer læremateriell g lunsj. Akk ja, vi gjør j ikke dette fr pengenes skyld, smiler Jhn Rach. Målet vårt er at så mange sm mulig skal kunne delta. RAISE AWARENESS. Seafarers need t be made aware f just hw hazardus it can be t enter enclsed spaces abard ships withut taking the necessary precautins, says Jhn Rach f Suth Tyneside Cllege. ØKT OPPMERKSOMHET. Sjøflk må bli klar ver hvr farlig det faktisk kan være å entre lukkede rm brd på skip uten å ta nødvendige frhldsregler, sier Jhn Rach ved Suth Tyneside Cllege. Pht: Andrew Walls Den nrske ls er et nødvendig g viktig supplement til sjøkartene. Fr registreringspliktige skip er det lvfestet at publikasjnen skal være mbrd, men gså mindre fartøyer vil ha str nytte av bøkene til planlegging g støtte under seilasen. Lsen er tilrettelagt fr gså å dekke lystbåtflåtens spesielle behv fr infrmasjn. Den innehlder seilingsanvisninger fr de frskjellige skipsleier g gir pplysninger m havner, anløpssteder g ankerplasser. Publikasjnen innehlder kart i str målestkk ver en mengde havner. Videre finnes flyft, skisser g landtninger. Opplysninger m vind- g tidevannsstrømmer, værstatistikk fr de siste 30 årene g natur-, dyrelivs- g sjøfuglreservater. Av andre pplysninger kan nevnes infrmasjn m skips- g båtverksteder, marinaer, bunkers, lkalt næringsliv, kailengder, kaidybder sv. Farvannsbeskrivelsen gis ut i 8 bind, der Bind 1 gir generelle pplysninger av betydning fr sjøfarende, mens bind 2-7 beskriver hver sin del av kysten '30" STATENS KARTVERK SJØ 59 37'10" Farvannsbeskrivelsen «Den nrske ls 2A» Svenskegrensen Langesund 59 37'00" rescue and suffer the same fate. In ne incident there were fur fatalities ne after the ther befre smene actually realised what was ging n. Such unplanned rescues frustrate me terribly, sighs Jhn Rach. It seems that all training is suddenly frgtten. But this is f curse a natural emtinal human respnse. Yu see yur clleague lying there uncnscius and yur instincts tell yu t rush ver t try and help. Oxygen-depleting carges and materials Mst seafarers will bviusly take the necessary precautins when they knw they are abut t enter a space where the atmsphere is nt life-sustainable. The prblem is when it is nt perceived as a hazard, Rach says. Oxygen starvatin can happen withut anyne being aware f it, making previusly safe spaces unsafe. Certain carges can cause xygen depletin. Grains, ils and ther rganic materials use xygen when they decmpse. Likewise xidatin f metals can generate a serius drp in xygen levels. Accrding t MAIB there was an accident with several fatalities just a few mnths ag, says Rach. Sme men entered an area where rust had used up the xygen. N ne was utside t raise the alarm and they were fund dead hurs later. It was riginally a safe area but then smething happened. This way seafarers ften have a false sense f security. If they nly had been aware f the danger, he says shaking his head. I have t say this has becme almst a crusade fr me. On bard training The ne-day curse is pen fr everyne wh is interested. Given a few weeks ntice, it can be made available at almst any time. It can als be held n bard vessels, says Jhn Rach. Nt just in Tyneside, he pints ut. We have sent men t prts elsewhere as well. When we are n bard a vessel, we are training peple t use their wn equipment, which is very effective, he says. On the ther hand, the curse seems t be viewed as mre imprtant if it is held here at the cllege. After all, it des cst a bit fr the ship wners t give their emplyees time ff wrk and send them here. But while the price f travel and accmmdatin may be high, the same can certainly nt be said fr the curse itself. 660 punds is all it csts fr up t twelve trainees. And that includes learning materials, lunch and refreshments. Ah well, we are nt ding it fr the mney, Jhn Rach smiles. We just wish that as many peple as pssible shuld be able t take part. Bente Amandussen, editr Navigare Bind 2A Svenskegrensen Langesund freligger i revidert utgave sm erstatter utgaven fra Bind 2B Langesund-Jærens rev Bind 4 revidert utgave Stad-Rørvik Bøkene utgis i A4 frmat g er enspråklig, ne sm gjør de mer versiktlige g brukervennlige. De innehlder mange nye kartskisser g et strt utvalg av versikts- g flybilder. Bøkene kan kjøpes hs våre frhandlere. 3 Servika 5 L 6 4 VRENGEN ØST M 1: m WGS GM Tuten 9 Oc 6s Vrengen NØTTERØY Rper n m 11 6 Sevikbåen q r r r r e Kjøp- Fl G 3s mh mann- skjær Vestre r Sundebåen 7 l r r r h 3 18 r r r P Grindhlmen Te Sauehlmen r r Tp p r r b) c) r 4 3 a) Vindåshølet 2 F R r G r q r r M u G r r r 2 ) ( mm Ferjedden Østre Vindåsen a) (28) b) Vindåsen 9 9 R W 9 G 10 N AV I G A R E b 2007.indd :36: N AV I G A R E Te - Terneskjæra 34 Kilen Den nrske ls 2A.indd :04: kn 17 5

7 Suth Shields - hme f the first self righting lifebat Suth Shields is a twn situated at the muth f the river Tyne n the nrtheast cast f England. The twn is strngly assciated with the develpment f the lifebat, an inventin many seafarers we their lives t. Twards the end f the 1700 s there was much traffic in and ut f the river Tyne. Many f the ships carried cal dug frm the mines that lay n bth banks f the river and traffic was arund 5000 ships per year. This heavy traffic cmbined with the lack f piers and the severe winter strms lead t frequent shipwrecks. On the 14th f March 1789 the brig Adventure was wrecked n a shal nly fifty meters frm the cast. A large crwd gathered n the beach and were treated t the ghastly spectacle f the crew being washed ff the ship ne by ne by the twering waves. By the time the strm subsided nly seven f the crew f thirteen were left alive. Prize winning ideas A cmmittee was frmed f lcal businessmen wh ffered a prize f tw guineas fr the plan f a bat capable f cntaining twenty fur persns and HAZARDOUS WATERS. A wreck ff the Suth Pier, Suth Shields, 1861, by Jhn Sctt, depicts the dangers f shipping in thse days. LIFESAVER. Mre than a thusand seafarers we their lives t the lifebat Tyne, which is the secnd ldest surviving lifebat in the wrld. It stands in pride f place just where Suth Shields Ocean Rad reaches the sea. Incidentally, the wrld s ldest lifebat The Zetland, which was als built in Suth Shields, is at Redcar, nly 40 miles dwn the cast. Pht: Andrew Walls calculated t g thrugh a very heavy brken sea the intentin f it t preserve the lives f seamen frm ships cme ashre in hard gales r wind. There were many entries, but nly tw were seriusly cnsidered. Parish clerk William Wuldhave prpsed a bat made frm cpper sheeting clad with crk, with buyancy tanks fre and aft. These tanks wuld have made the bat self righting. Lcal batbuilder Henry Greathead prpsed a mre cnventinal design based n a Nrway Yawl that wuld flat even when swamped. As each idea had its merits, each man received ne guinea. The cmmittee cmbined these tw ideas, and Greathead was cmmissined t build the lifebat. The wden bat was 30 feet lng, with a beam f 10 feet and cst 91 t build. The lifebat was capable f rescuing 20 peple and was symmetrical with n rudder, being steered by an ar. It had a steeply curved keel and was prpelled by 10 shrt ars, these being easier t handle in a strm. The gunwales were clad with 350 kg f crk and this made COAT OF ARMS. The twn f Suth Shields prudly presents the lifebat in its cat f arms. LONGLIVED. The Tyne has survived centuries f wear and tear, including being bmbed in Wrld War II. the lifebat self righting. The lifebat named Original was launched n the 30th f January 1790 and was crewed by river Tyne pilts. Greathead went n t build anther 30 lifebats fllwing much the same pattern as the Original. Savings thusands The Original served until 1830, when it was brken in tw under a rescue missin, with the lss f tw f the crew. It was replaced by the lifebat Tyne which served until 1882 and which saved n less than 1028 lives during its lng career. The lifebat crews wrked vluntarily, and the lifebat was maintained by a due f 31 shillings ( 1.55) paid by each ship entering the river Tyne. In 1894 the Tyne was given t the twn f Suth Shields where it can still be seen n display n the twn s sea frnt. In 1826 Suth Shields bat-builder James Mather invented a smaller self righting lifebat designed t be carried n bard a ship. His father s ship the Mary was fitted with this, the very first ships lifebat. It saved the lives f the entire crew when the ship sunk in the Baltic Sea later that year. It is little wnder that when the twn f Suth Shields was incrprated in 1850, the lifebat was put int the twn s cat f arms. Andrew Walls, higher executive fficer, NMD Suth Shields hjemmehavn fr den første selvrettende livbåten På Englands nrdøstkyst kan strmene blåse hardt i blant. Hyppige frlis med mange døde gjrde at man i 1789 utlyste en knkurranse m hvem sm kunne knstruere en selvrettende livbåt. Blant mange frslag var det t sm utpekte seg. William Wuldhave fresl en båt av kbber, kledd med krk g flytetanker frut g akter. Den lkale båtbyggeren Henry Greathead var mer knvensjnell, g bygget sin design på en tradisjnell nrsk yawl sm fløt selv m den var versvømmet. Resultatet ble en kmbinasjn, g Greathead fikk ppdraget med å bygge båten. Trebåten var 30 ft lang, kledd med 350 kg krk, g i stand til å redde 20 skipbrudne. Den fikk navnet Original g var i bruk til Den ble erstattet med Tyne, sm frem til 1882 reddet ikke mindre enn 1028 menneskeliv. Da ble den gitt til byen Suth Shields hvr den fremdeles ligger utstillt. I 1826 utviklet James Mather fra samme by en mindre selvrettende livbåt beregnet til bruk mbrd på skip. ADVERTISING. This painting by Jseph Atkinsn, was exhibited at the principal sea-prts f Great Britain, as part f Greatheads publicity campaign. It was quite effective and the bat-builder was fully ccupied fr several years. 12 N AV I G A R E N AV I G A R E

8 Seilas mt en grønnere fremtid IMOs arbeid fr å redusere luftfrurensning g fr å få kntrll med utslipp av klimagasser fra internasjnal skipsfart FNs internasjnale skipsfartsrganisasjn IMO (Internatinal Maritime Organizatin) har en ambisiøs arbeidsplan fr klimagasser, sm er ment å kulminere i 2009 med gdkjenningen av en tiltakspakke knstruert fr å redusere påvirkningen skipsfarten har på miljøet. Skipsfart er en miljøvennlig g svært drivstfføknmisk transprtmetde. Selv m lastevlumet sm transprteres glbalt hvert år er enrmt, er skipsfart kun en beskjeden bidragsyter til det ttale vlumet av skadelig utslipp til Eivind Vågslid, Head f the Chemical and Air Pllutin Preventin Sectin in the Marine Envirnment Divisin, IMO luft. Reduksjn i utslipp g økt drivstffeffektivitet er ppnådd gjennm de siste tiår ved frbedringer av hvedmtr g fremdriftssystem, i tillegg til skrgknstruksjn. Større skip g mer rasjnell bruk har gså bidratt betydelig til reduksjn av energibehvet pr. transprtert lasteenhet. Ikke dest mindre er det viktig at internasjnale tilsynsmyndigheter setter standard fr reduksjn av utslipp fra skip, slik at næringen bidrar generelt til reduksjn av luftfrurensning. Arbeidet fr å frhindre luftfrurensing g kntrllere utslipp av klimagasser fra skip i internasjnal fart, startet i IMO på slutten av 1980-tallet. Første skritt var utfasingen av zn-nedbrytende stffer i kjøle- g brannslukningssystemer. Senere ble det lagt vekt på å frebygge luftfrurensing i frm av avgasser fra last g ekss, blant annet ved å innføre grenser fr innhld av nitrgen g svvelksid i avgass fra skip gjennm ratifiseringen av Vedlegg VI til MARPOL i september I senere år har fkuset vært på å regulere utslipp av klimagasser (GHG) fra skip, g IMOs miljøvernkmité (MEPC) har en ambisiøs arbeidsplan sm er ment å kulminere i 2009 ved gdkjenningen av en pakke bestående av spesifikke tiltak. Revisjn av MARPOL Vedlegg VI MARPOL Vedlegg VI sm regulerer frurensende utslipp til luft fra skip, trådte i kraft i mai 2005 g har så langt blitt ratifisert av 54 land, hvilket representerer mlag 83 % av verdensflåtens brutttnnasje. Åtte år etter ratifiseringen, men bare t måneder etter at den trådte i kraft, besluttet MEPC 53 (juli 2005) at den skulle revideres. Beslutningen ble tatt på grunnlag av ny infrmasjn m den skadelige virkningen dieselekss har på øksystemene g menneskets helse, samt at teknlgisk utvikling vil kunne resultere i betydelige frbedringer av gjeldende standarder. Etter tre år med intensivt arbeid g hundrevis av anførsler, ble det reviderte Vedlegg VI enstemmig vedtatt under MEPC 58 i ktber 2008, sammen med den nært beslektede NOX-kden 2008, sm begge trer i kraft 1. juli Dette var en enestående bragd ettersm mange av spørsmålene var svært kntrversielle, g gjenstand fr en svært plarisert debatt. De viktigste endringene i Vedlegg VI vil gi en skrittvis reduksjn i utslipp av svvelksid (SOx) fra skip, hvilket vil redusere det glbale svveltaket fra nåværende 4.50% til 3.50% gjeldende fra 1. januar 2012, g videre til 0.50% fra 1. januar En gjennmførbarhetsstudie skal gjøres innen Gjeldende grenseverdier i kntrllmråder fr utslipp av svvel (Sulphur Emissin Cntrl Areas, SECAs) vil bli redusert fra nåværende 1.50% til 1.00% fra 1. juli 2010 g videre ned til 0.10% fra 1. januar Det ble gså enighet m skrittvis reduksjn i utslipp Sailing twards a greener future IMO s wrk n reductin f air pllutin and cntrl f greenhuse gas emissins frm internatinal shipping The Internatinal Maritime Organizatin has an ambitius GHG wrk plan, which is due t culminate in 2009 with the adptin f a package f measures designed t reduce the impact f shipping n the envirnment. Shipping is a clean, envirnmentallyfriendly and very fuel efficient mde f transprt. While huge vlumes f carg are transprted glbally each year, shipping is nly a mdest cntributr t the ttal vlume f atmspheric emissins. Reduced emissins frm ships and increase in fuel efficiency have been achieved ver the past decades thrugh imprvements in engine and prpulsin system efficiency as well as in hull design. Larger ships and mre ratinal utilizatin f vessels have als cntributed significantly t reducing the amunt f energy needed t transprt a given unit f carg. Nnetheless, it is imprtant fr the internatinal regulatry regime t set the standard fr reducing ship emissins in rder t cntribute t the verall reductin needed in atmspheric pllutin. Wrk n preventin f air pllutin and cntrl f greenhuse gas emissins frm ships engaged in internatinal trade started within the Internatinal Maritime Organizatin (IMO) in the late 1980s. The first steps were utphasing f zne depleting substances bth as refrigerant gases and in fire fighting systems. Later preventin f air pllutin in frm f carg vapurs and exhaust gas were targeted by, inter alia, adptin f limits fr nitrgen and sulphur xides in ship exhaust gas by adptin f Annex VI t MARPOL in September In recent years the fcus has been n cntrl f greenhuse gas (GHG) emissins frm ships and GÅR PÅ GASS. Stril Piner. IMO s Marine Envirnment Prtectin Cmmittee (MEPC) is wrking in accrdance with an ambitius GHG wrk plan, which is due t culminate in 2009 with the adptin f a package f specific measures. Revisin f MARPOL Annex VI MARPOL Annex VI Regulatins fr the Preventin f Air Pllutin frm Ships entered int frce in May 2005 and has, s far been ratified by 54 cuntries, representing apprximately 83 percent f the grss tnnage f the wrld s merchant fleet. Eight years after its adptin but nly tw mnths after it entered int frce, MEPC 53 ( July 2005) decided that it shuld underg a general revisin. The decisin was based n new knwledge f the harmful impact diesel exhaust has n ecsystems and human health and recgnized that Ft: Walderhaug. Gjengitt med tillatelse av Simn Møkster Shipping A/S technlgical develpments wuld enable significant imprvements ver the current standards. After three years f intensive wrk and hundreds f submissins, MEPC 58 in Octber 2008 unanimusly adpted the revised Annex VI and its clsely related NOX Technical Cde 2008 bth f which will enter int frce n 1 July 2010 under the tacit acceptance prcedure. This was an utstanding 14 N AV I G A R E N AV I G A R E

9 av nitrgenksid (NOx) fra skipsflåtens dieselmtrer, med de strengeste kntrller på såkalte Tier III mtrene, det vil si de sm er installert på skip bygget etter 1. januar 2016 g sm pererer i kntrllmrådene fr utslipp. De gdkjente endringene utgjør et bemerkelsesverdig skritt i retning av å etablere nye glbale standarder. De gdkjente endringene er på ingen måte minste fellesnevner heller standarder sm vil pålegge bruk av avanserte behandlingsteknlgier g andre tiltak sm straks de er implementert vil gi betraktelig reduksjn av skadelige utslipp. Klimafrandring vår tids største utfrdring Klimafrandring er en av de alvrligste truslene mt bærekraftig utvikling, med negativ innvirkning på miljøet, menneskets helse, sikker matfrsyning, øknmisk aktivitet g fysisk infra struktur. Vitenskapsmenn er enige m at den stigende knsentrasjnen av menneskeskapte klimagasser i atmsfæren fører til klimafrandringer. I følge det internasjnale klimapanelet er klimafrandring allerede bservert, g vitenskapelige funn viser klart at det haster med å gjøre tiltak. Den internasjnale plitiske respnsen til klimafrandringene begynte med ratifisering av FNs Rammeknvensjn m klimaendring (UNFCCC) i UNFCCC legger et rammeverk fr handling rettet mt å stabilisere atmsfæriske knsentrasjner av klimagasser fr å unngå farlig menneskeskapt innblanding med klimasystemet. UNFC- CC trådte i kraft i 1994, g har nå 192 parter sm årlig samles til knferanse (COP/Cnference f Parties). I desember 1997 km delegater ved COP 3 i Kyt til enighet m en prtkll sm frplikter 37 industrialiserte land g land i vergang til markedsøknmi til utslippsreduksjn. Disse landene har avtalt å redusere sine generelle utslipp av seks klimagasser til gjennmsnittlig 5.2% lavere enn 1990-nivået mellm Utslipp fra internasjnal sivil luftfart g maritim transprt utgjør en av de eldste sakene på UNFCCCs agenda, der frdeling av utslipp har vært den største utfrdringen. Eierfrhld g ledelse mkring drift av skip kan invlvere mange land, g skip i internasjnal fart tilbringer sitt øknmiske liv i bevegelse mellm dmsmakter, fte langt fra eierland eller registreringsland. Man bør merke seg at en verveldende andel (77% tnn dødvekt) av hele handelsflåten sm er engasjert i internasjnal handel, er registrert i utviklingsland (ikke-vedlegg I land). Utslipp fra internasjnal sivil luftfart g maritim transprt ble ikke mfattet av frpliktelsen til reduksjn i Kytprtkllen frdi man ikke klarte å enes m frdelingsspørsmålene. Artikkel 2.2 i Kyt-prtkllen lyder: Partene ppført i vedlegg I skal søke å begrense eller redusere utslipp av klimagasser sm ikke reguleres av Mntrealprtkllen g sm stammer fra drivstff fra fly g skip, ved å arbeide gjennm henhldsvis Den internasjnale sivile luftfartsrganisasjn g Den internasjnale skipsfartsrganisasjn. Klimafrandring en utfrdring fr IMO gså I desember 2003 ble Reslusjn A.963(23) m klimagassutslipp fra skip vedtatt av IMO Assembly, med anmdning m at MEPC fastsetter g utvikler de nødvendige mekanismer fr å ppnå begrenset eller redusert GHGutslipp fra internasjnal skipsfart g at metdiske aspekter verveies fr rapprtering. Selv m det enda ikke er gdkjent et eneste bligatrisk GHGinstrument fr internasjnal handel, har MEPC tatt saken pp til grundig vurdering g arbeider nå etter en ambisiøs arbeidsplan, ment å kulminere i 2009 med gdkjenningen av en tiltakspakke. Bruk av GHG-reduserende tiltak En tilbakevendende debatt i IMO er diskusjnen rundt hvrdan Artikkel 2.2 i Kyt-prtkllen skal tlkes g hvrdan prinsippet m felles men differensiert ansvar fr industrialiserte land g utviklingsland (Vedlegg I kntra ikke-vedlegg I), besluttet ved UN- FCCC, skal gjelde fr et GHG-regime fr internasjnal skipsfart i stedet fr IMOs grunnleggende prinsipp m ikke-diskriminerende regelverk fr alle skip i internasjnal handel, uavhengig av flagg. Flere delegasjner fasthlder at ethvert GHG-reduserende tiltak sm gdkjennes av IMO kun skal være gjeldende fr Vedlegg I partene, i verensstemmelse med prinsippet m felles men differensiert ansvar. Etter deres mening RUNS ON GAS. Supply ship Viking Queen. achievment since many f the issues had been highly cntrversial with extremely diverse set f pinins and a very plarized debate. The main changes t Annex VI will see a prgressive reductin in sulphur xide (SOx) emissins frm ships, with the glbal sulphur cap reduced frm the current 4.50% t 3.50% effective frm 1 January 2012, and further t 0.50%, frm 1 January 2020, subject t a feasibility review t be cmpleted by The limits applicable in Sulphur Emissin Cntrl Areas (SECAs) will be reduced frm the current 1.50% t 1.00% frm 1 July 2010 and further t 0.10%, effective frm 1 January Prgressive reductins in nitrgen xide (NOx) emissins frm marine diesel engines were als agreed, with the mst stringent cntrls n s-called Tier III engines, i.e. thse installed n ships cnstructed n r after 1 January 2016 and perating in Emissin Cntrl Areas. The adpted amendments represent a remarkable step twards establishing new glbal standards respnsive t the air quality prblems experienced in castal areas acrss the glbe, the apprved amendments are nt in any way the least cmmn denminatr rather they are standards that will apply advanced treatment technlgies and ther measures, that nce implemented, Ft: Gjengitt med tillatelse av Eidesvik AS will significantly reduce harmful emissins t air frm ships. Climate change the defining challenge f ur time Climate change is ne f the mst serius threats t sustainable develpment, with adverse impacts expected n the envirnment, human health, fd security, ecnmic activity, natural resurces and physical infrastructure. Scientists agree that rising cncentratins f manmade greenhuse gases in the atmsphere are leading t changes in the climate. Accrding t the Intergvernmental Panel n Climate Change, the effects f climate change are already bserved, and scientific findings clearly indicate that precautinary and prmpt actin is urgently needed. The internatinal plitical respnse t climate change began with the adptin f the United Natins Framewrk Cnventin n Climate Change (UN- FCCC) in The UNFCCC sets ut a framewrk fr actin aimed at stabilizing atmspheric cncentratins f greenhuse gases t avid dangerus anthrpgenic interference with the climate system. The UNFCCC entered int frce in 1994, and nw has 192 Parties that cnvene annually in a COP (Cnference f Parties), the latest f which were held in Pznan, Pland in December In December 1997, delegates at COP 3 in Kyt, Japan, agreed t a Prtcl t the UNFCCC that cmmits 37 develped cuntries and cuntries in transitin t a market ecnmy t achieve emissins reductin targets. These cuntries agreed t reduce their verall emissins f six greenhuse gases by an average f 5.2% belw 1990 levels between (the first cmmitment perid), with specific targets varying frm cuntry t cuntry. Emissins frm internatinal civil aviatin and maritime transprt cnstitute ne f the ldest items n the UNFCCC agenda, where allcatin f the emissins has been the paramunt challenge. The wnership and management chain surrunding ship peratins can span ver many cuntries and ships in internatinal trade spend their ecnmic life mving between different jurisdictins, ften far frm the cuntry f wnership r registry. It shuld be nted that an verwhelming prtin (77% f the tnnage by dead weight) f all merchant vessels engaged in internatinal trade is registered in develping (nn-annex I) cuntries. Emissins frm internatinal civil aviatin and maritime transprt were nt included in the reductin bligatins under the Kyt Prtcl as n agreement culd be reached n the allcatin issues. Article 2.2 f the Kyt Prtcl reads: The Parties included in Annex I shall pursue limitatin r reductin f emissins f greenhuse gases nt cntrlled by the Mntreal Prtcl frm aviatin and marine bunker fuels, wrking trugh the Internatinal Civil Aviatin Organizatin and the Internatinal Maritime Organizatin, respectively. Climate change - a challenge fr IMO t The IMO Assembly adpted, in December 2003, Reslutin A.963(23) n IMO Plicies and Practices related t the Reductin f Greenhuse Gas Emissins frm Ships, urging the MEPC t identify and develp the mechanisms needed t achieve limitatin r reductin 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 Mtrår IMO s wrk n reductin f air pllutin and cntrl f greenhuse gas emissins frm har UNFCCC sluttet internatinal seg til dette prinsippet g det bør hldes fast ved i alle sm samlet bare utgjør 25% av flåten. pera sjnelle CO2-indeksen (Energy shipping bare gjøres gjeldende fr Vedlegg I land, satte gså sin gjennmgang av den internasjnale frhandlinger The Internatinal angående Maritime Organizatin has an ambitius GHG Efficiency wrk Operatinal plan, which Index is due - MEPC/ t klimaendringer. Andre culminate delegasjner in 2009 with Tekniske the adptin g driftsmessige f a package f measures designed Circ.471), t men reduce kunne the ikke impact ferdigstille f er av den mening at shipping med den n glbale the envirnment. reduksjnstiltak arbeidet på grunn av tidsnød, g satte myndighet sm IMO har, bør ramme - Den siste GHG-debatten i IMO var i derfr ned en krrespndansegruppe Eivind Vågslid, Head f the Chemical and Air Pllutin Preventin Sectin in the Marine lvgivningen rundt GHG-utslipp gjøres ktber da MEPC 58 gjrde str fremgang i arbeidet med å utarbeide tekni- et drivstffeffektivt styringsverktøy g krdinert av Japan. Grunnlaget fr Envirnment Divisin, IMO gjeldende fr alle skip, uten hensyn til hvilket flagg de seiler under. Ettersm ske g driftsmessige reduksjnstiltak. en veiledning fr beste fremgangsmåte Shipping is a clean, envirnmentally-friendly and very fuel efficient mde f transprt. While trekvart av verdens handelsflåte seiler CO2-indeksen fr design av nye skip fr drivstffeffektiv drift av skip ble huge vlumes f carg are transprted glbally each year, shipping is nly a mdest cntributr under flagg fra utviklingsland t the ttal sm vlume ikke f (The atmspheric Energy emissins. Efficiency Reduced Design Index emissins gså frm videreutviklet ships and increase g det in var fuel enighet er pplistet i Vedlegg efficiency I til UNFCCC, have been - achieved EEDI) ble ver videreutviklet the past decades g MEPC thrugh i Kmitéen imprvements m at in den engine veiledende and teksten and kunne mre gdkjennes ratinal utilizatin g tas i bruk i har det vært fremhldt prpulsin at ethvert system reguleringsregime fr reduksjn f vessels av have GHG als løpig cntributed kalkulasjnsmetde significantly med t henblikk reducing the frbindelse amunt f med energy vurderingen needed av t et skips efficiency 58 vedtk as well en utprøving as hull design. av en Larger fre- ships fra skip vil være resultatløst transprt dersm a given det unit på f videre carg. frbedring. Nnetheless, Kmiteen is imprtant frt- CO2-plan fr the internatinal (Energy Efficiency regulatry Management t Plan). cntribute t the verall regime t set the standard fr reducing ship emissins in rder reductin needed in atmspheric pllutin. Det vil bli jbbet videre med de tekniske g driftsmessige tiltak på det andre GHG-møtet (Intersessinal Baseline efficiency imprvement in histric prespective Engine Meeting year f the 2 strke Wrking lw speed Grup n Greenhuse Gas Emissins g/kwh frm Ships) g/kwh 2 stempelslag sm avhldes i mars Målet er å 2001-present g/kwh lav hastigheta ferdigstille en pakke med reduserende tiltak under MEPC 59 i juli g/kwh g/kwh 2001-nåtid g/kwh 0 the UNFCCC, any regulatry regime n the reductin f GHG frm shipping Year f cnstructin Surce: IMO GHG Study 2008/2009 (MEPC 58/INF.6) wuld becme ineffective fr the purpse f cmbating climate change, f GHG emissins frm internatinal stead f IMO s basic principle f nndiscriminatry if applicable nly t Annex I cuntries, which cllectively flag nly 25% f the air pllutin and regulatin cntrl f greenhuse all ships gas fleet. emissins frm ships engaged shipping and t cnsider Wrk n the preventin methdlgical f aspects related in internatinal t reprting. trade engaged started within in internatinal the Internatinal trade irrespec- Maritime Organizatin (IMO) in the late Althugh t date n 1980s. mandatry The first GHG steps tive were f utphasing flag. f zne depleting substances Technical bth and as peratinal refrigerant gases instrument fr internatinal and fire shipping fighting systems. A number Later f preventin delegatins f have air maintained pllutin reductin in frm measures f carg vapurs and by, the inter view alia, that adptin any GHG f limits reduc- fr nitrgen The latest and GHG sulphur debate xides within in ship IMO has been adpted, MEPC exhaust gas has were given targeted extensive cnsideratin exhaust t the gas matter by adptin tin f measures Annex VI t t be MARPOL adpted by in September IMO tk place In recent in Octber years the when fcus MEPC and is currently wrking has been in accrdance n cntrl shuld f greenhuse nly be applicable gas (GHG) t Annex emissins I frm 58 maintained ships and its IMO s mmentum Marine and with an ambitius wrk Envirnment plan, due t Prtectin culminate in 2009 with wrk the adptin plan, which f a is ance due with t culminate the principle 2009 f cmmn with the but adptin develping f a the package technical f specific and pera- parties Cmmittee t the (MEPC) UNFCCC is wrking accrd- in accrdance made substantive with ambitius prgress GHG in further package f specific measures. measures. differentiated respnsibility. In their tinal reductin measures. The Energy view, this principle was adpted by the Efficiency Design Index (EEDI) fr Applicatin f Revisin f MARPOL UNFCCC Annex VI and shuld be upheld in all new ships was further develped and GHG reductin measures MARPOL Annex VI internatinal Regulatins fr negtiatins the Preventin regarding f Air Pllutin MEPC 58 frm apprved Ships entered the use f int the interim methd f calculatin fr trial frce in May 2005 and has, s far been ratified by 54 cuntries, representing apprximately 83 A reccurring debate within IMO is climate change. Other delegatins have percent f the grss tnnage f the wrld s merchant fleet. Eight years after its adptin but nly hw the wrding f Article 2.2 f the expressed the pinin that, given the purpses with a view t further refinement and imprvement. The Cm- tw mnths after it entered int frce, MEPC 53 (July 2005) decided that it shuld underg a Kyt Prtcl shuld be interpreted glbal mandate f IMO, the regulatry general revisin. The decisin was based n new knwledge f the harmful impact diesel exhaust an whether the principle agreed under framewrk n GHG emissins shuld mittee als cntinued its review f the UNFCCC f cmmn but differentiated respnsibility fr develped and develping cuntries (Annex I versus nn-annex I) shuld apply t a GHG regime fr internatinal shipping in- be applicable t all ships, irrespective f the flags they fly. It has been stressed that, as three-quarters f the wrld s merchant fleet fly the flag f develping cuntries nt listed in Annex I t Energy Efficiency Operatinal Index (MEPC/Circ.471) but was unable t finalize the wrk due t time cnstraint and established an intersessinal crrespndence grup c-rdinated by 18 N AV I G A R E Sailing twards a greener future g CO2 / tn-nm (indicative value) 40 Gen carg Cntainer Bulk Tanker Markedsbaserte mekanismer Tekniske g driftsmessige tiltak vil muligens ikke være nk til å redusere den ønskede mengde GHG-utslipp fra internasjnal skipsfart. MEPC har derfr vurdert markedsbaserte mekanismer i henhld til Reslusjn A.963(23). En markedsbasert mekanisme vil ha t hvedhensikter; utligne de økende utslipp fra skip i andre sektrer g være et insitament fr næringen til å investere i mer drivstfføknmiske skip g til en mer effektiv drift. I tillegg kan de markedsbaserte mekanismene sm vurderes, fr eksempel en glbal drivstffbegrensning eller en driftsknt fr utslipp fra skip, gi midler sm kan brukes til frskjellige frmål slik sm tilpasning g verføring av teknlgi til utviklingsland. Skipsfart g bærekraftig utvikling Skipsfart er en svært psitiv kraft i bærekraftig utvikling, g bidrar sterkt til Japan. Further develpment f the basis fr a fuel efficiency management tl and guidance n best practices fr fuel efficient peratin f ships als tk place and the Cmmittee agreed that the guidance text had been finalized and culd be used in cnjunctin with the ship s Energy Efficiency Management Plan under cnsideratin. The technical and peratinal measures will be further refined at the secnd Intersessinal Meeting f the Wrking Grup n Greenhuse Gas Emissins frm Ships that will be held in March 2009 with a view t finalizatin f a package f reductin measures at MEPC 59 in July Market-based mechanisms Recgnizing that technical and peratinal measures may nt be sufficient t reduce the desired amunt f GHG emissins frm internatinal shipping, market-based mechanisms have been cnsidered by MEPC as called fr by reslutin A.963(23). A market-based mechanism wuld serve tw main purpses; ff-setting f grwing ship den glbale velstand med bare en marginal negativ innvirkning på det glbale en langsiktig strategi fr å sørge fr gjenstår. IMO frtsetter å arbeide etter miljøet. Så vel fattig sm rik nyter gdt at skipsfarten frbedrer sitt bidrag til av handel til sjøs. Takket være skipsfarten, kan dessuten utviklingsland bli invlverer regjeringer, skipsfartsnærin- glbal bærekraftighet, en strategi sm stre aktører i selve næringen, g ved å gen, miljøinteresser, maskinfabrikanter, bli det skaffe seg inntekter g nasjnal ljeprdusenter, frskere g alle andre rikdm. Climate change - a challenge fr IMO t relevante interesser, slik at alle para metre The Til IMO trss Assembly fr impnerende adpted, arbeidsresultater Practices i related frhld t til the frtsatt Reductin miljø- f Greenhuse fattes g implementeres. Gas Emissins frm Ships, urging the ME in December kan 2003, tas i betraktning Reslutin når A.963(23) beslutnin n ger IMO Plicies bevissthet, t identify and bekymring, develp the handling, mechanisms needed IMO vil t frtsette achieve å limitatin arbeide fr reductin å f G reaksjn emissins g frm andre internatinal relevante suksesser shipping and redusere t cnsider skadelige the utslipp methdlgical fra skips-aspectfarten, GHG en instrument transprtnæring fr internatinal sm nød-shipping has b related ppnådd reprting. i IMO, Althugh det t maritime date n fellesskapet adpted, g MEPC den maritime has given næringen extensive i cnsideratin vendig fr så t vel the verdenshandelen matter is sm currently wrking mandatry mange accrdance år, er with det fremdeles an ambitius mye wrk sm plan, bærekraftig due t utvikling. culminate in 2009 with the adptin package f specific measures. Crude LNG General Carg Reefer Chemical Bulk Cntainer LPG Prduct RR / Vehicle Rail Rad Range f typical CO2 efficiencies fr varius carg carriers g CO2 / tn*km Surce: IMO GHG Study 2008/2009 (MEPC 58/INF.6) The wrld fleet f mercha vessels cnsists f ab The wrld fleet f merchant 100,000 ships abve 100 G vessels cnsists f abut 100,000 As ships shipping abve is 100 a GT. glb As shipping industry is a glbal and industry and cmpeting ships are in cmpeting a single glb ships a in a market, single glbal it must market, be regulated it must the be glbal regulated level at the t maintain glbal level t maintain a level playing field fr a playing field fr all ships, irrespective ships, irrespective f flag, s as f nt flag, t distrt as nt glbal t cmpetitin. distrt glb cmpetitin. emissins in ther sectrs and being an dustry itself and, by s ding generate incentive Applicatin fr the f GHG industry reductin t invest measures in incme and create natinal wealth. mre A reccurring fuel efficient debate ships within and IMO t perate be them interpreted mre efficiently. an whether In the additin, principle recrd agreed f under cntinued UNFCCC envirnmental f cmmn aware- but differenti is hw the While wrding there f Article is an impressive 2.2 f the track Kyt Prtcl sh the respnsibility market-based fr mechanisms develped and under develping ness, cncern, cuntries actin, (Annex respnse I versus and ther nn-annex I) sh cnsideratin, apply t a GHG e.g. a regime glbal fuel fr internatinal levy r relevant shipping successes instead scred f by IMO s and basic the principle f n an discriminatry emissin trading regulatin scheme f fr all ships, engaged maritime in internatinal cmmunity trade and industry irrespective ver f flag. culd A number generate f funds delegatins that culd have be maintained used many the years, view much that still any remains GHG t reductin be dne. measures t fr adpted different by IMO purpses shuld such nly as be adaptatin the and principle transfer f f cmmn technlgy but in differentiated de- strategy respnsibility. t ensure that shipping In their imprves view, this principle applicable IMO t Annex cntinues I parties t pursue t the a UNFCCC lng term in accrdance w velping adpted cuntries. by the UNFCCC and shuld be upheld its cntributin in all internatinal t glbal sustainability, negtiatins a regarding clim change. Other delegatins have expressed strategy the pinin that invlves that, given Gvernments, the glbal the mandate f IMO, Shipping regulatry and framewrk sustainable n GHG emissins shipping shuld industry, be applicable envirnmental t all ships, inter-irrespectivests, three-quarters engine manufacturers, f the wrld s il prducers, merchant fleet fly the f develpment flags they fly. It has been stressed that, as Shipping f develping is a very cuntries psitive nt frce listed in sustainable reductin develpment, f GHG frm making shipping a massive wuld becme s that all ineffective parameters fr can the be purpse taken int f cmbating clim in Annex scientists I t and the all UNFCCC, ther relevant any interests, regulatry regime n cntributin change, if applicable t glbal nly prsperity t Annex with I cuntries, accunt which when key cllectively decisins are flag made nly and 25% f the fleet. nly a marginal negative impact n the implemented. glbal Technical envirnment. and peratinal Bth the reductin pr and measures IMO will cntinue t wrk n reducing harmful place in emissins Octber frm when shipping, MEPC a 58 maintained the The rich latest benefit GHG frm debate seabrne within trade. IMO tk Mrever, mmentum due and t made the nature substantive f shipping, prgress transprt in further industry develping that is vital the t technical wrld and perati reductin develping measures. cuntries The can Energy and d Efficiency trade and Design sustainable Index develpment. (EEDI) fr new ships was fur becme develped majr and participants MEPC 58 apprved in the in- the use f the interim methd f calculatin fr trial purp with a view t further refinement and imprvement. The Cmmittee als cntinued its review the Energy Efficiency Operatinal Index (MEPC/Circ.471) but was unable t finalize the w N AV I G A R E due t time cnstraint and established an intersessinal crrespndence grup 19 c-rdinated Japan. Further develpment f the basis fr a fuel efficiency management tl and guidance best practices fr fuel-efficient peratin f ships als tk place and the Cmmittee agreed

11 Kntrll av fiskefartøy Skuffa ver resultata Dei seks første vekene med kntrll av fiskefartøy gir ikkje grunn til begeistring. 134 fartøy ble kntrllert, nk sm medførte heile 726 pålegg sm måtte utbetras før fart. 55 av fartøya ble tilbakehaldt. - Dette er skuffande g frsterkar trenden frå den første veka, seier underdirektør i Sjøfartsdirektratets avdeling fr fiskefartøy, Lars Alvestad. Han er skremt ver at dette er gjeldande fr alle fartøysstørrelser. Ikkje bagatelliser! - Vi ser av mange kmmentarar at ein del av fiskarane g andre i næringa bagatelliserer sikkerheitsgraden i pålegga sm er gitt, g dette er nk dessverre ein del av den haldninga sm gjer at vedlikehald av utstyr g rutinar ikkje vert fylgt i den grad vi hadde håpet, seier Alvestad. - Når vi legger frem resultata av kampanjen seinare i vår håper vi at vi kan vise til at dei frskjellige pålegga sm er gitt kan være avgjørande risikfaktrar når ulukka inntreff. Vi trr KONTROLL. Sjøfartsdirektratets inspektørar m brd i eit av dei mange fiskefartøya sm vart kntrllert i straksjnen. at fiskarane g reiarane då vil frstå viktigheita av dette, g at det må ein haldningsendring til fr deira eigen del. - Sjøfartsdirektratet kan ikkje være med på at dårlige haldningar til sikkerheit frtsetter, seier underdirektøren. - Vi håper at vi med gd dialg g haldningsskapande kampanjar kan få ein frandring i dette. Spesielt trr vi på at arbeidsgruppa sm er nedsett med eit bredt mandat frå Sjøfartsdirektratet vil gjøre ein gd jbb. Gruppa har representantar frå dei frskjellige rganisasjnane g frsikringsselskapa, samt skle- g frskningsmiljø, g skulle ha ein gd føresetnad fr å lykkes. - Vi håper g trr at gså Nregs Fiskarlag vil bestemme seg fr å vere med i denne gruppa, seier han. Vil reagere med vertredelsesgebyr Sjøfartsdirektratet har nå str pågang frå reiare g fiskarar sm ønskjer å få sine fartøy i frskriftsmessig rden. - Dette er meget ppmuntrande, meiner Alvestad. - Vi gir derfr villig råd g avklarande samtaler fr å mgleggjere at fartøya vert ppgradert i henhld til relevant regelverk før dei møter våre inspektørar ute. Då har vi ppnådd nk av det sm var frmålet med denne aksjnen. Men dette er dessverre ikkje nk. Sjøfartsdirektratet har i henhld til skipssikkerheitslva nå anledning til å gje administrative sanksjnar ein reaksjn sm ikkje fantes i den tidligare sjødyktighetslva. Overtredelsesgebyr kan gis både til reiarlag g skipsførar eller andre m brd, dersm dei frsettlig eller uaktsmt vertrer visse bestemmelser i skipssikkerheitslva. Vidare kan det gis tvangsmulkt dersm ikkje pålegg ppfyllas til tidsfristen. Dette er eit priritert arbeid i direktratet. Beveger ss mt Røst - Vi legger pp til å være rundt i mrådet ved Røst når flåten beveger seg den vegen, frteller Alvestad. - Derfr har vi varsla fleire tilsynsmyndigheiter m å være beredt til å støtte pp med å avklare g signere ut pålegg, slik at vi ikkje får ekstra belastning på fiskarane, all den tid det ikkje er mgleg å tilkalle disse på krt varsel. Vi vil likevel presisere at pålegg sm er av ein slik art at dei krevjas utført før fart, eller gjer grunn til tilbakehldelse, vil bli gitt i same grad sm før. Skulle det være særlige frhld sm gjør at fartøyet må gå til verkstad eller annen hamn fr å utbetre pålegget, vil vi gi eigen fartstillatelse fr denne bestemte reisa, såframt vi ser det sm sikkerheitsmessig frsvarlig. Media hjelper - Denne aksjnen har fått str merksemd i media, g det er vi veldig glade fr, då det bidrar til bevisstgjøring m sikkerheit, seier Lars Alvestad. - Ikkje minst gjelder det familie g vener sm ønskjer sine kjære heim frå havet, g dermed kan vere med å påverke den GEMYTTLIG. Tnen er ftast gd mellm inspektørar g dei sm kntrlleras. enkelte fiskar. Dei vil dessutan få betre frståing fr fiskarens kvardag. - Vi er gså veldig nøgde g stlte på fiskaranes vegne når vi kmmer m brd i fartøy heilt utan, eller berre med mindre, frseelser, seier han. - Det gjør at vi ser at det går an, g ikkje minst vil den enkelte fiskar gså sjå at det nytter å følgje regelverket både fr sin eigen sikkerheits skyld g ikkje minst fr å bevisstgjøre andre m at dette er mgleg. - Aksjnen vil frtsette framver mt våren, g Sjøfartsdirektratet håper at vi vil sjå ein frbetring då fleire g fleire nå er merksame på at vi er til stades, seier Alvestad. Dei ønskjer j å ha ting i rden før vi kmmer. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet 20 N AV I G A R E N AV I G A R E

12 SJEKKLISTENE er pplysande, men kunne gdt ha vre nk enklare, meiner Janniche Gjøen Ellingsen. Fiskarkne med sans fr sikkerhet PÅ FISKE. Det er nk ikkje berre lett å sitje heime g vente, trur fiskar Ry Martin Ellingsen. Kna må stle på at eg er trygg, derfr har eg investert i gdt sikkerhetsutstyr. - Eg vil j være sikker på at eg får mannen min heim igjen frå fleire veker med fiske, aleine på havet, seier Janniche Gjøen Ellingsen. H besøkte Sjøfartsdirektratets hvudkntr i januar, etter at h leste m dårlig sikkerhet på enkelte fiskefartøy. I januar starta Sjøfartsdirektratet sin kntrllaksjn retta mt fiskeflåten. Og det gikk ikkje mange dagane etter kntrllane starta før man så ein nk dyster utvikling. Svært mange båtar fekk påpekt manglar, mange av dei direkte relatert til sikkerhet. På Bøml sitter Janniche Gjøen Ellingsen g leser sakene i fiskeribladet Fiskaren g andre medier. Mannen skal snart nrdver i sin sjark fr å delta i trskefisket ved Lften g Senjahpen. I samråd med ektefellen drar h nkre mil i bil, fr å ppsøke Sjøfartsdirektratets hvudkntr i Haugesund g få ein innføring i sjekklistene sm er utarbeidet g fr å frsikre seg m at dei har gjrt det dei skal fr å gjøre turen nrdver så sikker sm mgleg. Starta på nettet I frkant av besøket i direktratet, hadde ekteparet Ellingsen gått gjennm sjekklistene sm dei fant på Sjøfartsdirektratets nettside. Dei t har alltid vre ppteke av sikkerheit, spesielt med tanke på at Ry Martin strt sett er aleine m brd når han fiskar. Det var vel ein kmbinasjn av ønskje m å vite meir, samt nk usikkerheit knytte til enkelte punkt, sm gjrde at vi ble einige m at eg skulle dra til Sjøfartsdirektratet, seier Janniche. H synes sjølv listene var pplysande, men legger ikkje skjul på at h meiner dei nk kunne vre litt enklare. Deler alt gså sikkerheitskultur Ry Martin Ellingsen seier at han alltid har vre pptatt av sikkerheit g har i fleire tilfeller investert i utstyr sm han mente var nødvendig fr å ivareta best mgleg sikkerhet, sjølv m det då ikkje var eit krav m det. Gummimatter på dekk g sklisikre varmestøvlar er blant dei tinga han trekker frem sm har betra sikkerheta fr ham m brd. Og sikkerheta deler han med ektefellen. Eg veit kva eg helde på med når eg er på havet, h må stle på at eg er trygg g derfr snakkar vi fte m dette med sikkerhet, seier Ry Martin. Han trr alle fiskarar kan tene på meir penheit rundt dette med gd sikkerhetskultur, spesielt i frhld til dei næraste. Det er nk ikkje alltid like lett fr dei heime å sjå mann eller barn dra på sjøen aleine, når man vet dei farane dei utsettas fr, seier han. Fr Janniche betyr det ein ekstra sikkerhet bare det å ha ein penhet dei i mellm rundt dette. Rser unge fiskarar Etter 25 år i yrket har Ellingsen sett alt frå dei sm gir blaffen til dei sm verkeleg tar sikkerheit på alvr. Men utviklinga føler han er betre enn det man har fått inntrykk av i rapprtane frå kntrllaksjnen i vinter. Mange unge fiskarar er flinke til å tenke sikkerhet, seier Ellingsen, g legger til at fiskarane kanskje kunne vre flinkare til å dele erfaringar g lære av kvarandre. Vert det meir vanlig å snakke m sikkerhet g tryggleik, så vil dette gså lettare ligge i underbevisstheta til den enkelte fiskar. Frbetringsmglegheiter fr alle Fiskarane bør ta sin del av ansvaret fr å betre sikkerheta, samtidig sm Safe at Sea VIL HA MANNEN TRYGT HEIM. Janniche Gjøen Ellingsen tek aktivt del i sikkerhetsarbeidet på sjarken til mannen hennar. myndigheitene gså har eit ansvar, påpeker Ellingsen. Han synes aksjnane til Sjøfartsdirektratet er psitive, men etterlyser eit litt enklare regelverk å frhalde seg til. Han viser til eksemplar der han sjølv har gjrt tilpasningar fr å betre sikkerheta, men sm ikkje er blitt gdkjent. Eg frstår at inspektørane har eit regelverk å frhalde seg til, men saknar kanskje ein mgleghet til å søke m å få gdkjent innretningar sm ikkje er butikkvare, seier Ellingsen. Han meiner gså at det bør være eit større Ny redningsvest fra Regatta først ute med United States Cast Guard gdkjennelse Redningsvesten «Kn Tiki Ryal US» er etter mfattende testing gdkjent av US Castguard i henhld til den nye standarden MSC 200(80) sm trer i kraft fra Dette er den første g eneste redningsvesten fr passasjerskip sm så langt har ppnådd denne gdkjennelsen. F r m e r i n f r m a s j n : w w w. r e g a t t a. n t e l f f i c r e g a t t a. n fkus på båtane sm er under 10,67 meter. Når kursen nå settes nrdver, er han trygg på at sikkerheta er ivaretatt. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet 22 N AV I G A R E N AV I G A R E

13 Nrge uten negative anmerkninger i versikt ver flaggstater It matters t us. Nrge er sammen med Tyskland, Hng Kng g England de eneste flaggstatene uten negative anmerkninger i versikten sm er utgitt av blant annet Internatinal Shipping Fede ratin (ISF) g Internatinal Chamber f Shipping fr Listen tar fr seg viktige elementer innen sikkerhets- g regelverksarbeid, samt implementering av viktige internasjnale lver g regler i den enkelte flaggstat. I versikten legges det vekt på at de punktene sm de har valgt å teste de ulike flaggstatene på, er viktige fr å sette gde standarder innen sikkerhet, miljø g arbeids- g levevilkår m brd i skip. - Nrge g Sjøfartsdirektratet har hatt sm mål å være den fremste innen sjøsikkerhet i internasjnal målestkk. At dette nå vises på en så knkret måte er selvfølgelig hyggelig, men ikke minst en anerkjennelse av viktigheten av det målrettede arbeidet vi har utført, sier fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. Også våre nabland, Danmark g Sverige, kmmer gdt ut av undersøkelsen med kun én negativ anmerkning hver. We have multi-layered Service Prvisin System in place because cmprehensive back-up scheme fr ur custmers in time f equipment failure is essential fr ensuring safety and efficiency at sea. We have set in place the service framewrk by which all the service wrks can be systematically carried ut s that we culd minimize the halt in peratin even in time f unexpected misfrtune. At the end f the day, it si ur vested interest, fr it is ur missin t seek custmers satisfactin. It matters t us all. 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 Sjøfartsdirektratet freslår mange tiltak fr ankerhåndteringsfartøy g flyttbare innretninger Den 10.februar verleverte fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude en rapprt m tiltak etter ulykken med Burbn Dlphin til statssekretær Rikke Lind. Et mfattende arbeid er lagt ned fr å finne hensiktsmessige frbedringer på regelverk g fr å knkretisere behv fr tiltak innen kntrll g ppfølging. Ulykken med Burbn Dlphin har avdekket mangler i frhld til verhldelse av lvgivning g retningslinjer, herunder utarbeidelse g etterlevelse av planer g prsedyrer, spesifiserte krav til ankerhåndteringsfartøy, samt ppfølging g revisjn av sikkerhetsstyring. Dette gjelder både på peratørnivå, rigg g fartøy. Etterlevelse Selv m rapprten freslår mange nye tiltak er det ikke først g fremst mangel på reguleringer g prsedyrer men etter levelse av slike sm preget ulykkesbildet. Dette skaper utfrdringer fr myndighetene når det gjelder å bidra til at det i fremtiden ikke skjer lignende ulykker, g i frhld til å utnytte erfaringene fr å bidra til at sikkerhetsstyringen generelt blir bedre. Det er ikke ønskelig eller styringsteknisk riktig å gå fr langt i å detaljregulere, da dette lett medfører sterkt fkus på å tilfredsstille enkeltpunkter i reglene, fremfr å vurdere sikkerheten helhetlig. ARBEIDSGRUPPE. Sjøfartsdirektratets ppfølgingsarbeid har vært rganisert i en arbeidsgruppe sm har vært ledet av teknisk direktør Lasse Karlsen. Gruppen har i tillegg bestått av (fra venstre) Bjørn Vik Mjeltebakk, Arne Bakkevig, Bdil Pedersen, Mna Kristensen, Trgeir Bjørntvedt, Ian C. Burman, Lasse Karlsen g Ole Mrten Fureli. Per Jstein Breivik g Per Mrten Tennøy var ikke til stede da bildet ble tatt. Fr å ppnå sikkerhet må imidlertid den pparbeidede kmpetansen sm ligger i mål- g funksjnsbasert regelverk, g fremfr alt næringens egne retningslinjer g prsedyrer, styre bransjens daglige aktiviteter. Dette gjelder i alle ledd, gså i designfasen, slik at fr eksempel kmprmisser med hensyn til perasjnell fleksibilitet ikke går ut ver nødvendig innebygd sikkerhet. Rederienes ansvar fr dette er klart definert i den nye Skipssikkerhetslven. Tiltak fr økt sikkerhet De freslåtte tiltakene spenner fra planlegging g pplæring, via nye tekniske krav til innskjerping av sikkerhetsstyring. I frhld til maritim virksmhet dekker tiltakene både krav til fartøy g flyttbare innretninger. Fr å ppnå en helhetlig sikkerhetsstyring må flere av tiltakene gså gjenspeiles i petrleumslvgivningen. Samlet vil tiltakene bidra til bedre sikkerhet fr ankringsperasjner g drift av ankerhåndteringsfartøy. Rapprtens anbefalinger er planlagt å resultere i knkrete frslag til endringer i internasjnalt g nasjnalt regelverk, g vil sammen med tilhørende knsekvensvurderinger bli sendt på høring på vanlig måte. Parallelt med nasjnal høring vil frslag sm berører internasjnalt regelverk bli presentert fr relevante fra i IMO g EU. Samtidig må det tas stilling til m det skal innføres nrske særkrav i påvente av de internasjnale prsessene. Sjøfartsdirektratet har i arbeidet med tiltakene hatt en utstrakt møtevirksmhet med næringen g relevante aktører, herunder vinsjprdusenter, skipsdesignere, rederier, britiske Freslåtte tiltak Tiltakene fr fartøy bygger videre på strakstiltakene g mfatter: Innskjerping av Sjøfartsdirektratets g klassens praksis ved kntrll, gdkjenning g tilsyn av skip Nye stabilitetskrav med nytt krav til restareal g flere bligatriske kndisjner sm skal gdkjennes Krav til frbruksplaner g perative restriksjner med avbruddskriterier i frhld til sidekrefter Innskjerping av krav til at skipsfører skaffer seg infrmasjn m krefter g kntrllerer at fartøyet kan håndtere disse Krav til tilleggspplæring innen planlegging, manøvrering g stabilitet Krav til at fartøy skal kunne frigjøres fra krengende last på 3 sek Krav til pplæring g sertifisering av vinsjefører Nye krav til friflytfunksjnen fr flåter i frhld til kantring Frslag til bedre plassering av redningsdrakter g frslag m prsjekt fr å utrede funksjnskrav til fttøy g påkledningstid Krav til ekstra nødpeilesender g friflytfunksjn i frhld til kantring Krav til ferdskriver fr fartøy ned til brutttnnasje 300, med friflyt datalagringsenhet integrert i friflyt nødpeilesender Innskjerping av kravet til fartøyspesifikk ankerhåndteringsprsedyre Innskjerping av kravet til verlapp, familiarisering g verlevering Innskjerping av kravet til identifisering av kmpetanse g pplæring Krav til planlegging g utførelser av tandemperasjner Krav til lastkalkulatr på fartøy med brutttnnasje ver 500 g tilhørende pplæring. myndigheter g Petrleumstilsynet. Den interne prsjektgruppen i Sjøfartsdirektratet har gså samarbeidet med Det Nrske Veritas (DNV). Sistnevnte har hatt sm målsetting å utarbeide en frivillig ankerhåndterings ntasjn. Lasse Karlsen, teknisk direktør Sjøfartsdirektratet I tillegg er det gjennm frslag til ny ankringsfrskrift fr flyttbare innretninger stilt følgende krav: Planlegging sm skal mfatte alle krefter inklusive alle miljøkrefter g ttallaster inkludert dynamiske tillegg. Planleggingen skal gjennmføres i samarbeid med de sm skal delta i perasjnene. Definering av avbruddskriterier i frhld til utgangspunktet fr beregning av laster g øvrige sikkerhetsfrhld Samarbeid g kmmunikasjn under utførelsen av perasjner. Definerte ppmerksmhets sner fr iverksetting av alternative tiltak. RAPPORT m tiltak fr ankerhåndteringsfartøy g flyttbare innretninger finnes på vår hjemmeside 26 N AV I G A R E N AV I G A R E

15 Knferansen avhldes en gang i året. Den har sm frmål å bringe sammen mennesker sm vet mest m sikkerhet, trafikk g miljø innen maritim virksmhet, g fkusere på de tiltak sm kan bidra til frtsatt bedring av sik kerhet. Hauge sund knferansen skal samtidig bringe ny viten videre til alle sm har sitt arbeid innen maritim virksmhet. Knferansen skal være en årlig, nasjnal begivenhet preget av høy kvalitet. Siden starten i 1993 har pp slutningen m knferansen økt fra år til år, frem til dagens status sm landets viktigste maritime møteplass. Fr plitikere g andre nøkkelpersner sm ønsker å nå frem til hele det maritime miljøet, er knferansen derfr blitt et av landets viktigste fra. Build the requirements f the future int yur fleet tday. DNV serving the Maritime industry It s abut leadership. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 30 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting Muligheter i krisetider Den øknmiske krisen var et uunngåelig tema på årets Haugesund knferanse. Mens enkelte uttrykte bekymring, var det fleste pptatt av å se mulighetene sm ligger i det hele. ÅRETS SHIPPINGNAVN. Statssekretær Rikke Lind verrakte Gunvr Ulstein årets WISTA-pris. Ft: Marit Eggen Verden har frandret seg siden jeg st her fr et år siden, sa Petter Steen jr. (H) da han åpnet årets Haugesundknferanse. Den siste tidens finansielle ur preget talen til byens rdfører, sm mente at det var gdt håp fr maritim næring selv m man nå står verfr stre utfrdringer. Det handler m å se muligheter, mente rdføreren, g sammenlignet finanskrisen med det Haugesund pplevde den gangen silda frsvant i Da var byen tvunget til å se seg m etter andre ting, sa Steen. Hadde det ikke vært fr at dette skjedde, så hadde kanskje ikke Haugesund utviklet seg til en skipsfartsby. Peptalk - Skipsfart er en innvativ næring, mente Haugesundrdføreren. Dessuten er den dømt til å bestå, frdi varer g mennesker skal transprteres. Med de muligheter sm ligger i en mer mderne, sikrere, g endringsdyktig skipsfart, så kan den maritime næringen gi et viktig bidrag til ppgangsknjunktur g bærekraftig utvikling. Det var tydelig at plitikerne ønsket å gi næringen en peptalk i vanskelige Bente Amandussen, redaktør Navigare tider, fr statssekretær Rikke Lind (AP) fulgte pp rdførerens tankegang i sitt innlegg. Gjennm finanskrisen kmmer det til å bli en del knkurser g nedleggelser, sa hun. Men det kmmer gså til å ppstå stre muligheter fr gde ppkjøp g innvasjn. Lind brakte med seg nyheten m at Nrge samme dag hadde ratifisert ILOs samleknvensjn fr sjøflks arbeids- g levevilkår. Hun berømmet den innsatsen både Sjøfartsdirektratet g hennes eget departement (NHD) hadde gjrt i arbeidet med knvensjnen. Samtidig benyttet hun anledningen til å føre litt tidlig valgkamp, g påpekte gjentatte ganger at partiet hennes etterfølger på talerstlen representerte, Fremskrittspartiet, var de eneste sm hadde stemt i mt ratifisering. Årets shippingnavn Statssekretæren hadde gså fått det ærefulle ppdraget å verlevere utmerkelsen til årets vinner av WISTA- prisen. Kvinnenettverket hadde i 2008 valgt Gunvr Ulstein til årets navn innen shipping. Prisen vektlegger rganisasjnens fire kjerneverdier: prfesjnalitet, driftighet, åpenhet g engasjement, g skal gis til persner sm har bidratt til utviklingen av den maritime industrien innen ledelse g frretningsutvikling. I sin begrunnelse fr å tildele prisen til Ulstein, skriver WISTA: Hun ppfattes sm driftig, målbevisst g uredd. Hun har evne til nytenking g har i løpet av 28 N AV I G A R E N AV I G A R E

16 sine år sm knsernsjef i Ulstein Grup gjennmført stre mstruktureringer. Selskapet har gså under hennes ledelse utviklet svært innvative løsninger innen skipsdesign. I tillegg er hun tydelig verfr det plitiske miljøet g jbber aktivt fr gde rammebetingelser fr næringen. Det er en ære å mtta en slik pris, når det finnes så mange andre flinke, sa Gunvr Ulstein selv. Ulstein Grup har fått en del priser pp gjennm årene, g det er fltt med en slik anerkjennelse, syntes hun. Men sm den siviløknmen hun er, passet hun på å påpeke at de ikke lever av priser alene. Psisjnering fr vekst At skipsfartsnæringen sm sådan ikke lever av gde tiltak, var et av administrerende direktør i Nrges Rederifrbund, Sturla Henriksens peng da han st på talerstlen. Kjernen i verlevelse er likviditet, sa han da han kmmenterte regjeringens bankpakke. Pakken er gd den, mente han, men nå må bankene versette den til økte utlån. Med sin unike maritime næringsklynge er skipsfart er det sterkeste g viktigste knkurranseutsatte næringsmiljøet i landet, sa Henriksen. Det er et av de mrådene hvr lille Nrge er stre g kan sette spr etter ss internasjnalt. Den øknmiske krisen representerer både en fare g en mulighet fr ss, mente han. Fr å kunne utnytte muligheten må næringen psisjnere seg fr vekst. Og det gjør man ved å satse på kmpetanse g ikke minst miljø. Nrge - miljøsinke eller pådriver? Både lederen i Rederifrbundet g leder i miljøstiftelsen Bellna, Frederic Hauge, tk pp dette spørsmålet i sine fredrag. Men dem sm ventet seg strid ventet frgjeves. Det var mer lutter idyll g skjønn enighet enn bitter debatt mellm herrene Henriksen g Hauge. Mens Rederifrbundet gjerne ville vise at de var pptatt av miljø, var Bellna ivrig etter å frtelle at de st på næringslivets side. Begge ønsket seg kmpetanse, innvasjn g engasjement. Og statssekretæren nikket så enig, så enig. Er Nrge en miljøsinke eller pådriver i internasjnal skipsfart? Dette var temaet sm Sturla Henriksen fra Nrges Rederifrbund g Frederic Hauge fra miljøstiftelsen Bellna skulle lufte sine tanker m på Haugesundknferansen. Har Rederifrbundet g Bellna svært frskjellige mål g ønsker fr hvrdan nrsk skipsfart skal utvikles i framtida, eller kan de trekke lasset sammen? Rederifrbundets direktør var ivrig etter å vise at hans medlemmer tar de enrme glbale miljøutfrdringene verden står verfr på alvr. Nedsmelting av plene, branner g ødeleggende naturkatastrfer alt dette viser en verden i utakt, mente han. Ser man på prblemene i et videre perspektiv er vi alle sinker g i hvert fall tapere. Viktig å være pådriver - Klimautslippene må ned! Rederifrbundet ønsker å være en pådriver internasjnalt, g vi har et behv fr å være det, sa Henriksen. Vi har de frutsetningene sm trengs, vi har kmpetanse g en psisjn. Den nrske skipsfartsnæringen føler på ansvaret, g ønsker å være aktive sammen med nrske maritime myndigheter fr å finne de beste løsningene fr miljøet. Evnen til miljøvennlig transprt vil gså være et knkurransefrtrinn, mente Henriksen. De beste teknlgiske løsningene vil bli etterspurt, g her er Nrge helt i frnt internasjnalt. Vi har dessuten meget kmpetente myndigheter i Nrge, sm leder an i arbeidet fr et glbalt frpliktende regelverk, sa han. Nrge er, g har vært, en pådriver fr å sette internasjnale rammebetingelser fr en miljøvennlig skipsfart. Vi ligger i helt i frnt på de fleste mråder, g vil frtsette å ha en ffensiv miljøplitikk. Den øknmiske krisen er ingen hindring miljø er lønnsmt, g vi må stadig være ffensive, avsluttet Henriksen, før han ga rdet videre til miljøstiftelsen Bellnas leder; Frederic Hauge. Lite miljøkrav - Sammenlignet med landtransprt finnes det brtimt ikke miljøkrav til skipsfarten. Kravene til svvelutslipp fr eksempel er nærmest fraværende, sa Hauge. Dette er ikke hldbart! Nrge sliter med å verhlde NOxavtalen, frtsatte han. Tunglje dminerer sm drivstff, g det burde ikke være nødvendig i dag, når det finnes mer miljøvennlige alternativer sm fr eksempel gass. Men av 70 frsynings- g ankerhåndteringsskip sm er bygget de siste årene er bare tre gassdrevne. Slikt er fr dårlig, mente Hauge. Hvrfr skal skip på nrsk skkel frtsette å slippe ut langt mer enn nødvendig når bedre løsninger er kmmersielt tilgjengelig, g når vi står i fare fr å bryte internasjnale frpliktelser? Utslippene av nitrgenksider (NOx) i Nrge kunne vært minst tnn lavere dersm de siste årenes nybygde frsyningsskip på skkelen hadde gått på gass g ikke diesel, påpekte han. Da hadde vi vært nesten halvveis til å ppfylle Nrges frpliktelser i Götebrg-prtkllen. Hva kan gjøres? Bellnalederen går likevel med på at skip er en energieffektiv måte å frakte varer på. Han synes heller ikke Nrge er OPPTATT AV HANDEL. Frederic Hauge fra miljøstiftelsen Bellna frsikret salen m sitt engasjement fr skipsfart. Så lenge den er miljøvennlig selvsagt. nen sinke på mrådet. Men det må vi ikke slå ss til r med, sa han. Nrge er en viktig g knstruktiv frhandlingspart i internasjnale fra, slik sm IMO. Dette arbeidet må frtsette. Fr eksempel når det gjelder CO2-utslipp. Når minuttene teller tel: Det finnes ingen drivstffavgifter eller nen kvteplikt fr dette i internasjnal skipsfart. I så måte er IMO en sinke, mente Hauge. De strever ikke nk i miljøkampen. Derfr er det viktig at Nrge går fran. Slik kan vi sette presedens innen internasjnal skipsfart. Men det kreves innvative løsninger. - Det må satses på teknlgiutvikling Vi trenger energieffektive løsninger, renere drivstff g bedre renseteknlgier, sa Hauge. - Man kan starte med å ta i bruk det sm allerede er tilgjengelig i dag. - Jeg har str tr på at det finnes vilje til innsats i næringen, sa Bellnalederen, sm var tydelig pptatt av å vise at miljøbevegelsen ønsket å spille på lag med næringslivet. Han benyttet anledningen til å gi et spark til avgiftskåte plitikere. Ikke skatt i hjel flks miljøengasjement, ppfrdret han. - Det må mer til enn økte avgifter. Myndighetene må bevilge mer midler til frskning g utviking av miljøvennlig transprt. OPPTATT AV MILJØ. Sturla Henriksen fra Nrges Rederifrbund er ikke bare pptatt av miljø fr miljøets skyld. Han mener det lønner seg gså. - Vi ønsker økt skipsfart g økt handel, vi, frsikret han. Fr hvis land ikke handler med hverandre, så kriger de. Dessuten er vi innmari glad i båt, da. Stine Nerbø, førsteknsulent Sjøfartsdirektratet Redningsbøyle med t funksjner: Hrisntal redning Flyttbar redningsleider Redningsbøylen brukes til hrisntal redning av hjelpeløse persner pp av vannet. Dette er viktig i frbindelse med hypterme persner (nedkjølte), da vertikal redning kan føre til sirkulasjnssvikt. Redningsbøylen kan gså hektes ver båtrekka g brukes sm en flyttbar redningsleider til vann. Redningsbøylen fra Rescue Systems benyttes i dag sm redningsredskap på flere passasjerførende båter. Se vide m bruk av utstyret på 30 N AV I G A R E N AV I G A R E

17 Årets planer Fr å gi bedre tjenester til sjøflk skal Velferden legge m enkelte av sine tilbud i løpet av året. Blant annet skal det bli tilgang til ferskere nyheter hjemmefra g nytt sprtstiltak. Tilbakemeldinger fra brukerne tas i mt med takk. Vinteren på Vestlandet er i ferd med å slippe taket, snøklkker g krkus er allerede synlige i hagene. Frtsatt sliter stre deler av Nrge med vinteren, men litt kmpensasjn fr lange perider med vind g regn året rundt, må vi vestlendinger gså få. Vil vurdere medlemskap I midten av februar var det generalfrsamling i den internasjnale kmiteen fr sjøflks velferd ICSW (Inter natinal Cmmittee fr Seafarers Welfare) i Antwerpen. Dette er en ILO-kmité sm skal krdinere velferdsarbeid fr sjøflk ver hele verden. De nrdiske landene har i mange år vært skeptiske til hvrdan denne rganisasjnen frvalter sine ppgaver. Om vi frtsatt skal være medlem vil være et av temaene sm skal drøftes på det nrdiske velferds sjefsmøtet, sm skal være i København i slutten av mars. Ferske nyheter Avistjenesten har lange g gde tradisjner fr sjøflk på nrske skip. I løpet av dette året kmmer Velferden til å legge m denne tjenesten frhåpentligvis til det bedre. Vi kmmer til å teste ut en printerløsning, hvr vi vil skaffe tilveie dagferske aviser fra ditt distrikt, sm vi tar m brd. Samtidig vil vi gså teste ut en elektrnisk løsning hvr vi laster pp lkale aviser til skipets PC (hvr dette er mulig). Hele 2009 skal være en prøveperide, g først utpå høsten vil vi bestemme hva sm skal bli fremtiden fr avistjenesten til Velferden. Fr å velge de rette løsningene er vi avhengig av tilbakemeldinger fra dere sm er brukere av tjenestene våre. Samrdning I Rtterdam har Sjømannskirken vært vikar fr Velferden i ver et år. Vi må nå etter hvert se på mer permanente løsninger fr velferdstjenester i reginen. Danmark g Sverige er allerede gdt representert her, g vi ser ikke brt fra at vi klarer å samrdne våre tjenester i Nederland/Belgia på en slik måte at vi både kan spare penger g bedre tilbudet. En løsning bør vi ha på plass før smmeren i år. Sjøflk g deres rganisasjner skal hldes rientert m de valg vi gjør. Trbjørn Husby, underdirektør Sjøfartsdirektratet Mesterskap fr sjøflk Sprt har alltid vært sentralt fr nrske sjøflk, g denne gde tradisjnen skal vi hlde ved like. Velferden har startet planleggingen av en nasjnal løpestafett fr skipslag/rederilag. Detaljer m hvrdan, hvr g når skal vi kmme tilbake til. Intensjnen så langt er å lage et nasjnalt sjøflks mesterskap, g hvis dansker, svensker g finner er interesserte, så lager vi et nrdisk mesterskap. Vi vet at sjøflk er ivrige trimmere, g dette kan være en liten gulrt fr frtsatt innsats. AVISTJENESTEN. Våre velferdsstasjner vil fremdeles by på aviser, men kanskje blir det ferskere nyheter på print i stedet fr den tradisjnelle avispapiret. NEWSPAPER SERVICE. Our welfare statins will still prvide newspapers but perhaps it will be mre up-t-date news n printed sheets rather than the traditinal newspaper. Plans fr the year In rder t imprve services t seafarers, the NGSS is changing sme f their activities in This will include mre up-t-date news frm hme and new sprts initiatives. We always appreciate feedback frm thse wh use the welfare service. Here in Western Nrway winter is retreating, and flwers are already adding clur t ur gardens. Winter is still cvering many ther parts f ur cuntry with a white clak, but fr thse f us wh live in western Nrway an early spring is cmpensatin fr the extra wind and rain we experience in the ther seasns. Cntinuing membership in ICSW? In February we attended the general assembly f ICSW (Internatinal Cmmittee fr Seafarers Welfare) in Antwerp. This ILO cmmittee has been appinted t crdinate welfare wrk fr seafarers wrldwide. The Scandinavian cuntries have lng been critical t the way the rganizatin is managing its respnsibility. Whether we will retain ur membership is ne f the tpics fr discussin when the heads f the Scandinavian welfare rganizatins meet in Cpenhagen this mnth. Latest news frm hme This year we are ging t rerganise ur newspaper service which will hpefully lead t an imprvement. We will be testing ut a new system where we print ut the latest lcal newspaper and bring n bard. At the same time we shall be testing a system where the lcal newspapers are delivered direct t the vessels PC. During this year bth f these systems will be n trial and in the autumn we shall decide which system is t be used by the welfare sectin. Please assist us by giving feedback during the trial f this newspaper service. Welfare in the Netherlands The Nrwegian Seamen s church in Rtterdam has carried ut the duties f the welfare service there fr the past year. We are nw lking fr a means f prviding a permanent presence in the regin. Denmark and Sweden have representatives there, and we hpe t be able t crdinate ur services in such a way that we can bth save mney and prvide a better service. We hpe t have a service in place by this summer. Seafarers and their rganisatins will be kept infrmed. Sprts champinships fr seafarers Organised sprt has always been central t the welfare service and we wish t cntinue this lng traditin. The welfare service is planning a relay running race fr teams frm ships and shipwners. Further details will be released later. Our intentin is t create a champinship fr Nrwegian seafarers, but if the Danish and Swedish welfare services als wish t jin in we culd create a Scandinavian champinship. We knw that seafarers are keen t exercise and we hpe that this will encurage them by prizing their effrts. Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 539, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) Rtterdam Ostbrekweg 4, 3089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+31-10) Fax: (+31-10) Mbile phne: (+31-6) Kntakter/Cntacts Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: ( ) Fax: ( ) Hustn Nrwegian Seamen s Church, 4309 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 300-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 5953 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 143, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 123, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site 32 N AV I G A R E N AV I G A R E

18 Cmeback fr gamle helter I filmtjenestens vårprgram blir det gjensyn med Mickey Rurke g Clint Eastwd i kritikerjublede filmer m tilårskmne menn sm på hvert sitt vis må ta et ppgjør med seg selv. Videre byr Zack Snyder, regissøren bak 300, på superheltppgjør i Watchmen, en film kingjengere har ventet lenge på, g dessuten lager Jessica Biel kraftige skvulp i britisk verklassesuppe i Easy Virtue. HJERTE OG SMERTE. Mickey Rurke lar ikke ne så lite sm et hjerteanfall stppe ham fra å utflde seg sm bkser i The Wrestler. The Wrestler Denne filmen markerer et strt cmeback fr Mickey Rurke. Han har allerede høstet en Glden Glbe g er het kandidat til Oscar fr hvedrllen sm Randy The Ram Rbinsn, en avdanket fribryter sm hadde sin strhetstid på midten av 80-tallet. 20 år senere er han ensm, blakk g egentlig fr gammel fr sprten, men livet i ringen er alt han kan g kjenner til. Først når hjertet svikter prøver han å få seg en skikkelig jbb, ta kntakt med datteren Stephanie (Evan Rachel Wd) g bygge på frhldet til stripperen Cassidy (Marisa Tmei). Trss helseprblemene klarer han likevel ikke å hlde seg unna fribryterarenaen. Med 20-årsjubileet fr den legendariske kampen Ram vs Ayatllah får han en mulighet til en mkamp sm skal få ham tilbake i ringen. Karrierekurven til rllefiguren er ikke helt ulik skuespillerens eget liv. Rurke er mest kjent fr sine rller i 80-tallsfilmene Year f the Dragn, 9 ½ Weeks g Angel Heart. Filmene gav ham status sm en av amerikansk films største skuespillertalenter, men etter at Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet, advisr, the Nrwegian Maritime Directrate han gjrde en rekke elendige filmvalg, paret med dårlig rykte g ppførsel, falt karrieren sammen på 90-tallet. En peride sluttet han sm skuespiller fr å bli prffbkser g takket blant annet nei til rllen Bruce Willis i stedet fikk i Pulp Fictin. Gran Trin En annen sm er tilbake på lerretet er Clint Eastwd. Riktignk har han regissert en rekke sterke filmer de siste årene. Men nå dukker han endelig selv pp i en rlle, den første siden Oscar-vinneren Millin Dllar Baby. I dramaet Gran Trin spiller Eastwd en viljesterk g sta veteran fra Kreakrigen. Walt Kwalski er nå enkemann g pensjnert fra bil indus trien. Han fyller dagene med ppussing, øl g månedlige besøk hs frisøren. De sm en gang var naber har flyttet eller gått brt g blitt erstattet av innvandrere fra det SørØst Asia han frakter. Krigs veteranen har frtsatt M-1-rifla liggende klar, skeptisk sm han er til nesten alt han ser - hengende takskjegg, vervkste plener g fremmede fjes veralt; de retningsløse gjengene bestående av tenåringer med Hmng-, latin- g aframerikansk bakgrunn sm trr de eier hele nablaget. Walt venter bare på at resten av livet skal være mme. Helt til den kvelden nen prøver å stjele Gran Trinen hans. Den er like blank sm den dagen fr DU MÅ IKKE KOMME HER Kreakrig-veteranen Clint Eastwd er ikke særlig begeistret fr unge innvandrere sm prøver å stikke av med hans Gran Trin. flere tiår siden da Walt persnlig tk den ned fra samlebåndet. Den sjenerte tenåringsnaben Tha (Bee Vang) har blitt presset av Hmng-gjengmedlemmer til å frsøke å stjele bilen, men Walt hindrer tyveriet. I gjengjeld insisterer Thas familie på at gutten må gjøre pp fr seg ved å arbeide fr Walt. Selv m Walt først slett ikke vil ha ne med disse menneskene å gjøre, gir han etter g setter gutten i sving med pprydningsarbeid i nablaget. Kntakten mellm de t utløser et uventet vennskap sm vil frandre begges liv g Walt må ta et kraftig ppgjør med sine gamle frdmmer. Watchmen Zack Snyder sm regisserte g gjrde str suksess med filmen 300, har nå tatt fr seg Watchmen. Histrien ble pprinnelig utgitt sm en tegneserie i 12 deler mellm 1986 g 1987, før den ble samlet g gitt ut i bkfrm. Watchmen er en kmpleks histrie med mange lag satt i et alternativt I FARTA. Jessica Biels frigjrte stil passer definitivt ikke inn i den erkeknservative britiske verklassen hun møter i Easy Virtue Amerika der utkledde superhelter er en dagligdags del av samfunnet g Dmsday Clck, sm viser graden av USA s spenning med Svjetuninen, er satt til fem minutter før midnatt. Da en av hans tidligere klleger blir drept setter den avdankede, men ikke mindre målbeviste, maskerte hevneren Rrschach ut fr å avdekke et pltt m å drepe g vanære alle tidligere g nåværende superhelter. Da han igjen slår seg sammen med sin tidligere kriminalitetskjempende gruppe - en sjuskete gruppe pensjnerte superhelter, hvr bare én av dem virkelig har superkrefter, øyner Rrschach en mfattende g urvekkende knspirasjn med røtter tilbake til deres felles frtid g med katastrfale knsekvenser fr fremtiden. Deres ppgave er å passe på menneskeheten, men hvem er det sm passer på the Watchmen? Easy Virtue Rmantisk kmedie blir det i denne filmen regissert av Stephan Ellitt, sm i sin tid std fr Pricilla ørkendrnningen. Med stjernelaget Jessica Biel, Clin Firth g Kristin Sctt Thmas er han tilbake med denne histrien m Jhn Whittaker, en ung engelskmann på reise i Frankrike sm hdestups frelsker seg i Larita ( Jessica Biel), en glamrøs amerikansk jente. De gifter seg impulsivt, men når det unge paret reiser til barndmshjemmet i England, får mren (Kristin Sctt Thmas) nærmest en umiddelbar allergisk reaksjn når hun møter sin nye svigerdatter. Larita prøver å tilpasse seg sm best hun kan, men feiler til gangs når hun frsøker å manøvrere gjennm svigermrens minefelt av verklasseetikette g uskrevne lver. Larita leser raskt fru Whittakers spill, g frstår at hun må kjempe tilbake fr ikke å miste Jhn. Svigermren benytter enhver anledning til å frsøke å mtarbeide alt Larita sier g gjør, men det nye familiemedlemmet lar seg ikke så lett dupere. Sm et sterkt blaff fra fremtiden tar hun familien med strm g snur pp ned på alt sm tidligere var en elegant suppe av knservativ stivhet g gammeldags, britisk verklasse. 34 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 Cmeback fr ld heres This spring ffers reencunters with Mickey Rurke and Clint Eastwd in highly acclaimed films abut lder men that in their wn way must cnfrnt themselves. Zack Snyder, the directr f 300 brings us a battle f superheres in Watchmen, a film that has been lng anticipated by the mvie-ging audience. In a ttally different style, with n less impact, Jessica Biel stirs the English upper class in Easy Virtue. FLYING HIGH. Mickey Rurke is back with a vengeance and eager t prve that sparkly green spandex and glden lcks are n bstacles fr a tugh image in The Wrestler. The Wrestler Mickey Rurke stars as Randy The Ram Rbinsn. Back in the late 80s, Randy was a headlining prfessinal wrestler. Nw, twenty years later, he ekes ut a living perfrming fr handfuls f diehard wrestling fans in high schl gyms and cmmunity centers arund New Jersey. Estranged frm his daughter (Evan Rachel Wd) and unable t sustain any real relatinships, Randy lives fr the thrill f the shw and the adratin f his fans. Hwever, a heart attack frces him int retirement. As his sense f identity starts t slip away, he begins t evaluate the state f his life - trying t recnnect with his daughter, and striking up a blssming rmance with an extic dancer (Marisa Tmei) wh is ready t start a new life. Yet all this cannt cmpare t the allure f the ring and passin fr his art, which threatens t pull Randy The Ram back int his wrld f wrestling. Gran Trin Clint Eastwd directs and stars in this drama, marking his first film rle since his Oscar winning film Millin Dllar Baby. Eastwd prtrays an irnwilled and inflexible Krean War veteran living in a changing wrld. Widwer and retired aut wrker Walt Kwalski fills his days with hme repair, beer and mnthly trips t the barber. The peple he nce called his neighburs have all mved r passed away, replaced by the Hmng immigrants, frm Sutheast Asia, that he despises. The embittered veteran f the Krean War keeps his M-1 rifle cleaned and ready - resentful f virtually everything he sees - the drping eaves, vergrwn lawns and the freign faces surrunding him; the aimless gangs f Hmng, Latin and African American teenagers wh all think the neighburhd belngs t them. Walt is just waiting ut the rest f his life, until the night smene tries t steal his `72 Gran Trin. Still gleaming as it did the day Walt himself helped rll it ff the assembly line decades ag, the Gran Trin brings his shy teenaged neighbur Tha int his life when Hmng gangbangers pressure the by int trying t steal it. But Walt stands in the way f bth the heist and the gang and Tha s family insist that Tha wrks fr Walt as a way t make amends. Thugh he initially dn t want t have anything t d with these peple, Walt eventually gives in and puts the by t wrk fixing up the neighburhd, setting int mtin an unlikely friendship that will change bth their lives, and Walt has t cnfrnt his wn lng-held prejudices. Watchmen A cmplex, multi-layered mystery adventure, this film is set in an alternate 1985 America in which cstumed superheres are part f the fabric f everyday sciety, and the Dmsday Clck which charts the USA s tensin with the Sviet Unin is set at five minutes t midnight. When ne f his frmer clleagues is murdered, the washed-up but n less determined masked vigilante Rrschach sets ut t uncver a plt t kill and discredit all past and present superheres. As he recnnects with his frmer crime-fighting legin a ragtag grup f retired superheres, nly ne f whm has true pwers Rrschach glimpses a wide-ranging and distur bing cnspiracy with links t their shared past and catastrphic cnsequences fr JUST ANOTHER DAY AT THE OFFICE. The casual Friday cncept desn t seem t exist in the 1980s cmic bk wrld f Watchmen. the future. Their missin is t watch ver humanity but wh is watching the Watchmen? Watchmen is directed by Zack Snyder ( 300 ). Easy Virtue The twenties have rared... the thirties have yet t swing in this film. Jhn Whittaker, a yung Englishman, falls madly in lve with Larita (Jessica Biel), a sexy and glamrus American wman, and they marry impetuusly. Hwever when the cuple returns t the family hme, his mther Mrs Whittaker (Kristin Sctt Thmas) has an instant allergic r eactin t her new daughter- in-law. Larita tries her best t fit in but fails t t ipte thrugh the minefield laid by her mther-in-law. Larita quickly realizes Mrs Whittaker s game and sees that she must fight back if she s nt ging t lse Jhn. A battle f wits ensues and sparks GRUMPY OLD MAN. Krean War veteran Clint Eastwd is nt t pleased having t deal with a yung Asian by wh tries t get away with his Gran Trin. sn fly. Mrs Whittaker manipulates every situatin t undermine her, while Larita remains frustratingly calm and engineers sassy cunter attacks. Befre lng, Mrs Whittaker s manipulatin starts t wrk n Jhn and Larita feels their lve is in danger f slipping away. In a grand finale, where the secrets frm Larita s past are revealed, she finally makes a break fr freedm frm the suffcating huse. Kåring av filmtjenestens ti på tpp i 2008 I januar fikk alle abnnenter i Filmtjenesten en stemmeseddel med i den månedlige filmesken. Vårt håp er at flest mulige skip vil bli med på kåringen av de ti beste g ti minst like titlene av de 72 filmene sm Velferden sendte ut i løpet av En del skip har allerede gjennmført en uhøytidelig kåring m brd g sendt inn svarene til ss. Vi synes det er spennende å se hva sm har falt mest i smak g minst... Men før vi kan kåre g ffentliggjøre nen beste eller dårligste film i Navigare, trenger vi at flere abnnerende skip blir med på kåringen. Vi har nå lagt ut filmversikten 2008 på vår hjemmeside, g mulighet fr at dere kan stemme via nettet. Gå inn på Dere kan gså sende en melding til Mer infrmasjn m Filmtjenesten, innmelding, priser g filmmtaler finner du gså på Velferdens hjemmeside 36 N AV I G A R E N AV I G A R E

20 Nr. 1 Nr. 4 Nr. 5 Ftknkurransen fr sjøflk 2008 Blinkskudd til tpps Nk en gang har Ftknkurransen fr sjøflk satt ny rekrd i deltakelse. Hele 262 bilder ble sendt inn fra fjern g nær. Det var fltte actinfylte bilder sm stakk av med seieren i år, men juryen ønsket seg flere bilder av mennesker. Mens diskusjnen gikk høyt m plasseringen av de øvrige bildene, var det blant juryen str enighet m vinnerbildet. Særlig var presseftgrafene i juryen begeistret. Hadde dette bildet blitt levert sm en søknad fr frilansftgrafppdrag, så hadde vedkmmende fått jbb hs meg, sa Alfred Aase, ftg videsjef i Haugesunds Avis. Det er et veldig actinfylt bilde. Båten sm står helt tørt ver sjøen g mannen sm hlder seg fast viser hvr frt dette går. Kaptein Finn Jørgensen på MV Tr Viking II gjrde nesten rent brd i fjrårets knkurranse der han stakk av med tre av fem plasser, inkludert førsteplassen. At han gikk av med seieren gså i år viser at han utvilsmt har evnen til å ta bilder sm tiltrekker seg ppmerksmhet. Finn Jørgensen synes det var veldig inspirerende å vinne i år igjen. Du kan lese mer m han på side 42. Rette øyeblikk Andreplassen vakte gså begeistring. Mtivet av en str sjøfugl sm akkurat har fanget en fisk er knipset i presis rette øyeblikk. At man helt tydelig kan se makrellen i nebbet til fuglen, viser hvilket teknisk gdt bilde dette er. Ekspneringen er perfekt, mener juryen g berømmer ftgrafen fr detal j- rikdmmen i bildet. Rune Kvamme arbeider sm fisker på MV Elisabeth, g var på fiske i Nrdsjøen da han fikk tatt bildet. Han st lenge ved rekka g ventet på det rette øyeblikket. Dessuten har han inves tert i et gdt kamera. Han tar generelt mye Nr. 2 bilder g nen ganger sender han inn bidrag til bladet Fiskaren g får publisert bildene sine der. La ss håpe at gså Navigare kan få vise flere av Kvammes bilder i fremtiden. Dagligdags blir spennende Tredjeplassen i år går til et øyeblikksbilde sm viser en ls sm er på vei m brd. Det er en situasjn sm sikkert ppleves sm hverdagslig fr dem sm stadig vekk ser slikt, men når det er fanget i rette øyeblikk slik sm her, så blir det et skikkelig spennende mtiv. Det er et bilde sm frteller en histrie g sm gir mye infrmasjn m hva sm skjer. Det er dessverre ennå ikke så veldig mange damer sm deltar i Ftknkurransen fr sjøflk, så Sjøfartsdirektratet synes det er spesielt hyggelig at en av de få faktisk når pp på pallplass. Linda M. Midtbø, sm er ftgrafen, kapret gså andreplassen i fjr g er i ferd med å befeste sin stilling i teten. Bildet er tatt mellm fastlands- Italia g Sicilia i nvember. Styrmann Linda Midtbø hadde ikke tenkt å sende inn bidrag til knkurransen i fjr, men mbestemte seg i siste liten. Derfr km det sm en verraskelse at hun hadde fått plass blant de fem beste. Lys Nederst blant de fem beste finner vi en nykmmer blant knkurransedeltakerne. Arve Svenning hadde sendt inn ti bilder i år. Overstyrmannen synes det var mrsmt å kmme så langt i ftknkurransen. Dette gav mersmak, sier han g lver at han kmmer til å sende inn flere bidrag. Han har kamera med seg på jbb g tar veldig mye bilder. Nen ganger sender han bilder til ulike magasin fr publisering. At begge de t siste bildene faktisk var tatt av en g samme ftgraf km sm en verraskelse på juryen. De er begge gde stemningsbilder, men det varme lyset i slnedgangen g det kalde lyset sm ligger ver den frliste fiskebåten gir bildene ttalt frskjellig karakter. Det er veldig tydelig at denne ftgrafen er pptatt av lys, g at han har et gdt blikk fr å fange stemninger, sa ftgraf Kjell Strand fra Haugesunds Avis. Hederlig mtale Blant juryen var det i år heftig debatt m hvem sm skulle få hederlig mtale. Det ble mye flytting fram g tilbake, g flere av bildene var innm de fem beste, men tapte i innspurten. Enkelte av bildene falt ned på grunn av fr lav ppløsning. Om bildene skal kunne brukes på trykk g frstørres pp til en rimelig størrelse, er Nr N AV I G A R E N AV I G A R E

21 man helt avhengig av at bildeppløsningen er gdt nk. Jeg trr juryen hadde hatt et mye vanskeligere valg, dersm den tekniske kvaliteten på mange av bildene hadde vært bedre, sa Sigurd Wld fra Haugaland Ftklubb. Sjøfartsdirektratet håper at gså 2009 vil bli et år der kameraene blir flittig brukt m brd, særlig i frbindelse med dagligdagse gjøremål. I de årene Ftknkurransen har bestått har vi fått inn hundrevis av bilder sm viser vakre slnedganger, men gde bilder sm viser vanlige situasjner i sjøflk liv g laden er det lenger mellm. Så ppfrdringen er klar: Ta med deg kameraet på jbb, g husk høy ppløsning! Bente Amandussen, redaktør Navigare Resultatliste Nr. 1 Kaptein Finn Jørgensen, 4514 Mandal MV Tr Viking II Premie: Ftutstyr verdi 3000,- gitt av Sjøfartsdirektratet Nr. 2 Fisker Rune Kvamme, 5443 Bøml MV Elisabeth Premie: Ftutstyr verdi 2000,- gitt av Sjøfartsdirektratet Nr. 3 Styrmann Linda M. Midtbø, 5161 Laksevåg MV Bw Cecil0000 Premie: Ftbk spnset av Shipping Publicatins AS Nr. 4 Overstyrmann Arve Svenning, 7178 Stkkøy MV HSC Ladejarl Premie: Ftbk spnset av Shipping Publicatins AS Nr. 5 Overstyrmann Arve Svenning, 7178 Stkkøy MV HSC Ladejarl Premie: Illustrert Nrsk Skipsliste Jury: Leder fr Maritimt Frum Haugesund, Sverre Meling Ftgrafene Alfred Aase g Kjell Strand, Haugesunds Avis Styremedlem Sigurd Wld, Haugaland Ftklubb Redaktør av Navigare, Bente Amandussen Hederlig mtale Ytterligere bidrag får hederlig mtale g går videre til den nrdiske finalen: Overstyrmann Ole Røys, 6729 Kalvåg MV Far Sapphire 1.styrmann Arild Lillebø, 6036 Mauseidvåg MV Skandi Mngstad Overstyrmann Arve Svenning, 7178 Stkkøy MV HSC Ladejarl Frpleiningssjef Kåre Arne Nre, 6711 Bryggja MV Siem Sasha Trnd Glendrange, 4400 Flekkefjrd MV Bever Kaptein Finn Jørgensen, 4514 Mandal MV Tr Viking II Elektriker Bjarne Skgvik, 6036 Mauseidvåg MV Skandi Mngstad Sjefselektriker Trnd Rger Lervåg, 5089 Bergen MV Clr Magic Halvard Aasjrd, 7465 Trndheim MV Senir 1.maskinist Arvid Opdahl, 5097 Bergen MV Nrmand Tnjer Den nrdiske ftfinalen 2008 Endelig på pallen igjen Etter flere år uten plass blant de beste, sikret Nrge seg i år tredjeplassen i den nrdiske ftfinalen. Årets vinnerbilde Falling en livbåt i fritt fall, tatt av maskinbefalseleven Mikael Nrd på MT Otell utfrdret juryen, sm ble sittende med en rekke ubesvarte spørsmål. Er det rmskipet Aniara sm er på veg mt det ukjente? Hvr langt er det egentlig til vannet? Juryen skryter g sier bildet innehlder perfekt sllys sm faller presis g gir en utrlig effekt. Søknadsfrist Flere studieplasser 15. april Nrsk brnse Endelig fikk Nrge en plass på pallen. Elektrikeren Bjarne Skgvik m brd M/V Skandi Mngstad sørget fr tredje plass med sitt bilde. Juryen sier bildet er stilistisk fltt. Det har en ren kmpsisjn sm gir gd beskrivelse av frhldene. VINNERBILDENE. Jurymedlemmene viser frem årets beste. Fra venstre: Tmmy Gardebring, Trd Strømdal g Stig Hellstand. alle tre. Deretter begynte den vanskelige ppgaven, nemlig å bli enige m resten. Til slutt etter en del argumentering frem g tilbake km de frem til en beslutning. Fruten de fem beste ble t bilder utvalgt til å mtta hederlig mtale. BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR Grip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagsklen Har du fagbrev, svennebrev eller fem års praksis? Fagsklen i Vestfld, tidligere Tønsberg maritime fagskle, utdanner sjøffiserer innenfr nautikk g skipsteknisk drift. Fagsklen i Vestfld, maritime fag, er samlkalisert med maritim avdeling på Høgsklen i Vestfld. Ft: Grete Br Thuestad Ppulær knkurranse De nrdiske landene har i år til sammen mttatt ver 1000 bilder fra sjøflk. Finalen ble denne gang avhldt i Nrrköping. Hvert nrdisk land hadde med seg 15 bilder, g juryen skulle plukke ut de fem beste av 75 mtiver. Først gikk jurymedlemmene g skrev fr seg selv hvilke bilder de likte best. Deretter sammenlignet de listene g km frem til t-tre felles bilder hs Resultatliste Nr. 1 Mikael Nrd, M/T Otell, Sverige Nr. 2 Jörgen Språnd, M/T Brit Okland, Sverige Nr. 3 Bjarne Skgvik, M/V Skandi Mngstad, Nrge Nr. 4 Trben Hestbæk, D/S Mærsk Supply, Danmark Nr. 5 Jn Kr. Fridgeirssn, M/V Tyr, Island Hederlig mtale Kaptein Pul Højgaard, D/S Vega, Danmark Kaptein Jan Richardt, D/S Jaeger Arrw, Danmark Fagsklen i Vestfld tlf Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr N AV I G A R E N AV I G A R E

22 MESTERFOTOGRAFEN. Kaptein Finn Jørgensen har sm ftest kameraet innen rekkevidde. VINNERBILDET. Fanget i rette øyeblikket. Se fregående side. Årets vinnerbilde ble tatt i Nrdsjøen i februar i fjr. Vi var på rigmve med West Alpha sm skulle flyttes til Natalia nær Heidrunfeltet, frteller kaptein Finn Jørgensen. Det var fr øvrig en perasjn sm pågikk mens ikke mindre enn tre rkaner passerte. Søsterskipet Vidar Viking hadde behv fr nen medisiner sm var m brd på Tr Viking II g MOB-båten ble sjøsatt, medisinen ble levert g på returen så Jørgensen muligheten fr et skikkelig blinkskudd. Han har alltid ft apparatet klart på bra, g knipset en serie på flere bilder av båten sm hppet ut av sjøen flere ganger. Det var en skikkelig actinfylt situasjn. Glad i kysten Mesterftgrafen er en ekte Mandalitt. Han har vkst pp i maritimt miljø g har alltid hldt seg i nærheten av båter. I mange år jbbet han på Kaptein Finn Jørgensen fra Tr Viking II slår til igjen Finn Jørgensen har fr andre året på rad vunnet Ftknkurransen fr sjøflk en bragd sm ingen har gjrt før ham. mindre slepebåter g utførte mudringsarbeid langs hele kysten. Det gikk pp g ned i den bransjen, g ved tilfeldighet km han ut på større hav g startet sin utenrikskarriere. I 2001 begynte han på Tr Viking II, g siden har han vært innm søsterskipene Vidar Viking g Balder Viking. Jørgensen kaller seg selv fr en stabil kar sm ikke hpper fra jbb til jbb. Før han begynte på sin nåværende båt hadde han en tiårsperide med mindre prdukttankskip tilknyttet Kristiansand g Risør. Jeg har mange ganger lengtet tilbake til den farten, sier han. Kapteinen har farledsbevis fr hele kysten, men nå sm han har jbb på en ankerhandler, blir det kun mindre seilinger innaskjærs. Han blir i gdt humør m de får en tur fra Flrø til Mngstad. Da kmmer mange gamle minner frem, sier han, g slik en fltt natur sm vi har ja, den må bare ppleves m g m igjen. Han blir aldri mett av nrskekysten. Om brd med seg har han svenske styrmenn g det er med stlthet han viser frem våre vakre seilingsleder når han får anledning. Gir inspirasjn 14 år gammel begynte Finn Jørgensen med ftgrafi. Han sender fte inn bilder til magasiner g knkurranser, g det fører til en g annen premie i blant. Det var midt på 90-tallet at han deltk i Ftknkurransen fr sjøflk fr første gang. Opp igjennm årene har han vunnet en del Illustrerte skipslister g ftbøker fr hederlig mtale av sine bilder. At han nå har vunnet førsteplassen i denne knkurransen fr andre gang synes han er veldig inspirerende. Han innrømmer at han har fått mye ppmerksmhet etter å ha vunnet knkurransen t år på rad, men synes det er mr å få vist frem bildene sine, slik at klleger g venner kan se at det han driver med gir resultater. Premien fra i fjr ble brukt til innkjøp av større minnebrikke. Så nå kan jeg ta enda flere bilder g srtere senere, smiler han. Jeg bruker mye penger på utstyr g da er det kjærkmment med et slikt tilskudd. Cann fr alle penga Kaptein Finn g hans tunge ftbag er et velkjent syn. Han har alltid mye å dra på. Det er tungt utstyr g han slipper det aldri ut av syne. Han er helfrelst Canntilhenger, g har et Cann EOS 1D MkIII. Et meget bra speilreflekskamera, mener han selv. Han har flere bjektiver med seg, blant annet en mm g en mm zm. Den siste blir mest brukt. Slik kan jeg fange mange situasjner sm man ikke SØSTERSKIP. Ankerhåndteringsfartøyene Tr-, Vidar- g Balder Viking lyser pp på det blå havet. har mulighet til med et standard pcketkamera, frteller han. Jeg ftgraferer sjelden på autmatikk, men stiller inn kame raet manuelt. Det gir best resultat. I fritiden reiser han fte ut i naturen, gjerne ut i skjærgården i Mandal, men like gjerne til Lista, hvr det er rikt fugleliv. Sist jul feiret han i Peru sammen med familien, g i løpet av 23 dager gjrde han intet mindre ekspneringer sm skulle srteres etterpå. NATURENS GANG. Sm naturftgraf får man ta del så mangt. Fugleftgraf Favrittbildet er årets vinner sm ser av fart g sm er sylskarpt. Han hadde tr på det bildet da han sendte det inn, frteller Jørgensen. Han hlder gså en knapp på et rkanbilde sm ble tatt på samme tiden. Det var veldig dårlige ftfrhld, g slikt uvær er svært vanskelig å frevige, minnes han. Men bilde ble det likevel, g selv m det ikke nådde pp til plassering i denne knkurransen så er det fr øvrig veldig ppulært. Det er benyttet av både StatilHydr g i kalenderen til rederiet. Men han sendte gså inn et ft av en havhest i flukt, g det fikk hederlig mtale. Det synes han er hyggelig. Fr ss sm ferdes halve året på havet er slike fugler kjærkmne følgesvenner i hverdagslivet. Det er gdt å se ne liv rundt fartøyet, mener han. Nå vanker det nk en g annen gdbit til nen av disse fuglene Kkken m brd samler alle brødrestene til meg, g jeg bruker disse fr å lkke fuglene nærmere skipet, frteller han g humrer, Matrsene jubler nk ikke like høylydt fr kapteinens interesse fr fugler, siden det er de sm må vaske brt skiten. Ta mange bilder! Jørgensen kan gjerne bruke flere timer på et mtiv. Han liker gdt å ta makrbilder av småting i naturen, det være seg insekter, vanndråper, blmster eller hva sm helst. Det å sitte i en kamuflasje g kmme nært innpå ville fugler g dyr er stre pplevelser fr meg, sier han. Nen mtiver krever riktige frhld fr å bli vellykket. Om man kmmer hjem g ser at bildet kan blir mye bedre m man får lyset inn fra den andre siden ja, da er det bare å gå ut g prøve igjen. Slik får man gde resultater. Kapteinens første tips til leserne blir en ppfrdring m å ta mange bilder, gjerne mange bilder av samme mtiv. Når man ser bildene på skjermen så vil man alltid finne ett sm er bedre enn de andre, mener han. Det kan være lys, skygge eller rett glimt i øyet. Merk det bildet g slett de øvrige. Det er veldig viktig å få slettet, ellers grr man ned i bilder, g det kan være vanskelig å finne igjen det sm man er ute etter, mener Jørgensen. Og så det aller viktigste: Husk å ta backup av alle bildene g lagre dem på et annet sted! ppfrdrer han. Og et annet sted er ikke en ekstern harddisk sm står ved siden av pc-en din. Nei, den bør du lagre i et annet hus. Det er mye sm kan skje av tyveri, brann g slikt. Da er det gdt med backup. ORKAN. Det kan gå hardt fr seg i Nrdsjøen. Dette bildet pryder rederiets kalender. BLIKK FOR ET GODT BILDE. Det gjelder å fange et gdt mtiv, sm fr eksempel en havhest med glimt i øyet. Line Myklebust, førsteknsulent Sjøfartsdirektratet 42 N AV I G A R E N AV I G A R E

23 Det var den gang The Battle f the Caribbean Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet NORWEGIAN GOVERNMENT SEAMEN S SERVICE Nils Førstereis Tegneserien m førstereisgutten Nils var underhldning fr Frivakts lesere på slutten av førtitallet. Nils pplevde både gleder g prøvelser m brd g i land. Sm regel gikk det gdt fr ham, g kjepphøye, hissige kapteiner g stuerter fikk svi. Histriene skulle ha en gd mral den gangen. Velferden ble etablert med en velferdssekretær i Miami i Men allerede i 1972 var Kaare Hausken - frtsatt ansvarlig fr sjømannsidretten i Sjøfartsdirektratet - g den ikke ukjente velferdssekretær Hjalmar Hjallis Andersen på plass i Miami med idrettsuke. I stedet fr å arrangere idretten i land ble det nå arrangert idrettsuker m brd g i havner i Karibia. Flere av skipene sm Suthward, Sunward g Sng f Nrway var med fra begynnelsen av, g etter hvert ble det en årlig knkurranse der alt ble lagt til rette fr en kappestrid mellm skipene sm gikk under navnet The Battle f the Caribbean. En vandrepkal ble satt pp til det skipet sm fikk tre napp i pkalen g under hele åtti-tallet var det en fantastisk kappestrid m hvem sm km til å ta siste stikk sm var i Nrwegian Caribbean Line`s skip VINNEREN. MV Starward fikk det tredje g siste nappet i den stre vandrepkalen i Fra venstre verstyrmann Odd Strøm, staff captein Axel Huus, kaptein Ragnar Nilsen, htelldirektør Jhn Mberg, chief steward Arne Kr. Jhansen g velferdssekretær Per Erik Nielsen (nå Sjøfartsdirektratet). Ft: Nrwegian Caribbean Lines. Suthward, Skyward g Starward var med til slutten - der MV Starward tk trfeet til del g eie. Over ti nrske cruiseskip var innm Miami g deltk på idrettsukene - i tillegg var Ryal Viking Sea gså med ut i fra San Fransisc. BureauVeritas ann nr4_07.qxp:layut :45 Side 1 Bureau Veritas er et av verdens ledende skipsklassifikasjns-selskaper. Vi har en gdt utbygget rganisasjn i Nrge g kan tilby tjenester innen klassifisiering g sertifisering til knkurransedyktige priser. Klassifisering av nybygg Klassifisering av seilende skip ISM-ISPS-sertifisering Typegdkjennelser av skipsutstyr Sertifisering av ffshre utstyr g installasjner Kvalitets- g miljøsertifisering Systemsertifisering Ta kntakt med: Bureau Veritas Christian Frederiks plass 6 Servisbks Osl Telefn: faks: Mail: Internett: / ALLE ER MED. Under idrettsuken i 1983 var det hundre prsent ppslutning fra maskinen m brd på Sng f Nrway. Her er hele gjengen samlet. Ft: Per Erik Nielsen 44 N AV I G A R E N AV I G A R E

24 Skiftarbeid m brd på ffshre fartøy Arbeidere sm går nattskift mbrd på ffshrefartøy er mer utsatt fr frskjellige frhld sm kan ha str betydning fr deres arbeidsytelse. Særlig vil de være mer tilbøyelige til å gjøre feil eller bli utsatt fr ulykker de første nettene m brd. En hurtigere tilpasning til arbeidsplanen kan redusere risiken. Skiftarbeid er g vil alltid være en del av ffshresektren. Nattskiftarbeidere er utsatt fr spesielle utfrdringer der utskilling av hrmner, hjerterytme, bldtrykk, årvåkenhet g reaksjnstid alle spiller en viktig rlle. Dette er parametre sm varierer i henhld til den daglige sverytmen. En plutselig frandring i arbeidsplanen frstyrrer denne rytmen. Nattskiftarbeidere tilpasser seg gradvis til nattarbeid, men dette tar tid, derfr er de særlig tilbøyelige til å gjøre peratørfeil g bli utsatt fr ulykker i løpet av de første dagene på nattskift. Arbeidere på ffshrefartøy er spesielt miljøpåvirket på grunn av fartøyets bevegelse g fremdrifts mtr. Dette står i kntrast til ljerigger sm er upåvirket av vindstyrke g mer islert fra støyende maskineri. Tidligere undersøkelser har gså vist at belysningsnivået er lavere på ffshrefartøy sammenlignet med ljerigger. Disse frhldene kan påvirke arbeidsytelsen g søvnkvaliteten til arbeidere på ffshrefartøy betydelig. Ny frskning SINTEF Helse g Farstad Shipping gjennmførte en undersøkelse mbrd på et ffshre fartøy i Nrdsjøen. Undersøkelsen så på effekten skiftarbeid hadde på ti arbeidere på 12-timers skift (18:00-06:00) mbrd på et ffshrefartøy. Resultatet fra undersøkelsen viste at arbeidere på ffshrefartøy tilpasser seg arbeidsplanen gradvis. Tilpasningshastigheten var imidlertid betraktelig lavere enn på andre mråder i ffshre næringen, sm fr eksempel skiftarbeidere på ljerigger. Undersøkelsen viste gså at de kgnitive parametrene sm årvåkenhet g reaksjnstid frbedrer seg betraktelig i løpet av syv dager med nattarbeid. Det er således de første dagene på nattskift sm er de mest kritiske i frhld til menneskelige feil g ulykker. Frebyggende tiltak En hurtigere tilpasning til arbeidsplanen kan redusere risiken fr peratørfeil g ulykker. Det er derfr nødvendig å treffe tiltak g implementere disse i rutiner g i arbeidsmiljøet mbrd. En gjennmgang av undersøkelser på dette mrådet viser at flere tiltak kan gi en raskere tilvenning til nattarbeid fr arbeidere på ffshrefartøy. Frhld sm fr eksempel lysekspnering, trening g faste tider fr måltider g søvn er viktige tiltak sm kan settes direkte inn i arbeids miljøet m brd på ffshrefartøy. Lysekspnering gir en raskere tilvenning til nattskift. Et enkelt initiativ sm fr eksempel økt lysekspnering i arbeidsmrådene er effektivt. Dette kan gjøres ved å skifte til lyskilder med høyere effekt (watt) g sm utstråler mnkrmt lys med krt bølgelengde (f.eks. 460 nm). Denne typen lys ligner dagslys fra blå himmel g er ptimal lysstimuli fr mennesker. Trening kan gså gi raskere tilvenning til nattarbeid minutter med trening i siste halvdel av nattskiftet er anbefalt. De fleste fartøy er utstyrt med et treningsrm med tredemølle eller en trimsykkel. Mennesker har individuelle preferanser med hensyn til treningsintensitet, men trening med høy intensitet er mer effektiv enn trening med lav intensitet. Måltider bør planlegges nøye. Hyppige måltider kan frsinke tilvenningen til nattskift, så en passende måltidsplan ville være å spise ved midnatt g igjen m mrgenen. Frksten er fte det siste måltidet før man legger seg til å sve, g det er et viktig måltid fr at man ikke skal våkne på grunn av sultfølelse. Måltider bør settes sammen i henhld til de generelle anbefalinger m sunt ksthld, g bør spises til tider sm gjør en rask tilvenning lettere. Søvn er viktig. Det beste er å sve i brtimt fullstendig mørke i en sval lugar. Det er gså viktig å legge seg til samme tid hver mrgen g stå pp til samme tid hver ettermiddag. Arbeideren trenger tilstrekkelig med søvn fr å bli uthvilt. Dette er restitusjn etter en lang natts arbeid g tjener et viktig frmål; å gjenvinne den mentale g fysiske styrken sm kreves til neste skift. Flere frdeler Dette er velkjente tiltak i frskningen på menneskets bilgiske rytme g bør derfr betraktes sm retningslinjer til innarbeiding i arbeidsplaner g rutiner. Enkle tiltak kan effektivt øke skiftarbeideres arbeidsytelse g dette vil igjen føre til et tryggere arbeidsmiljø. Andre frdeler vil gjelde sykdmmer sm ses i frbindelse med skiftarbeid. Kreft, hjerte- g karsykdm g diabetes fr å nevne nen, rammer enkelte arbeidere hardt. En rask tilvenning til ny arbeidsplan kan redusere risikfaktrene vedrørende disse sykdmmene. A successful stry... Thruster Systems frm BRUNVOLL Brunvll s peratin is dedicated t thrusters, and we supply and service cmplete thruster packages RISIKABEL ARBEIDSTID. Nattskiftarbeidere på ffshrefartøy er mer utsatt fr ulykker. HAZARDOUS WORKING HOURS. Night shift wrkers n ffshre vessels are mre prne t accidents. BRUNVOLL the single surce supplier f thruster systems Refined and prven cncepts teamed up with supreme technical slutins ensures lw life cycle csts BRUNVOLL manufacturer f Tunnel Thrusters Azimuth Thrusters Lw-Nise Thrusters Thruster Cntrl Systems We take full respnsibility fr yur thruster needs, including drive system packages Fr mre infrmatin, BRUNVOLL Strandgata 4-6, N-6415 Mlde Tlf N AV I G A R E N AV I G A R E

25 Shift wrk in the ffshre vessel fleet Night shift wrkers in the ffshre vessel fleet are mre expsed t certain factrs that can significantly affect their wrk perfrmance. Especially n the first few nights they will be mre prne t errr and accidents. An accelerated adaptatin t the wrking schedule may reduce this risk. Shift wrk is and always will be part f the ffshre sectr. Night shift wrkers are expsed t special challenges in which the rhythms f hrmnal secretin, heart rate, bld pressure, vigilance and reactin time all play an imprtant rle. These are parameters that vary accrding t the daily rhythm f sleeping and waking. A sudden change in the wrking schedule disturbs these rhythms. Night shift wrkers gradually adapt t wrking at night, but this takes time and cnsequently the first few days n night shift are particularly prne t peratr failure and accidents. Offshre vessel wrkers are particularly expsed t the envirnment due t the vessels mtin and thrusters. This is in cntrast t il rigs that are unaffected by wind speed and are mre islated frm nisy machinery. Previus studies als shw that the illuminatin levels are lwer n ffshre vessels cmpared t il rigs. These factrs can significantly affect the wrk perfrmance and sleep quality f ffshre vessel wrkers. New Research SINTEF Health Research and Farstad Shipping cnducted a study n an ffshre vessel perating in the Nrth Sea. The study investigated the effects f shift wrk n ten ffshre vessel wrkers n 12 hur ( ) shifts. The results frm this study shwed that the ffshre vessel wrkers gradually adapted t the wrking schedule. Hwever, the rate f adaptatin was significantly slwer cmpared t ther branches f ffshre industry, such as shift wrkers n il rigs. It als shwed that the cgnitive parameters f vigilance and reactin time imprved cnsiderably during seven days f night wrk. Thus it is the first few days n night shift that are mre critical in respect t human errr and accidents. Preventive actins An accelerated adaptatin t new wrking schedules wuld reduce the risks f peratr failure and accidents. It is therefre imperative t identify pssible measures and implement these in the rutines and wrking envirnment nbard. A review f the research in this field shws that several measures can accelerate the adaptatin t night wrk in ffshre vessel wrkers. Factrs such as light expsure, exercise and fixed times fr meals and sleep are imprtant measures that can be applied directly int the wrking envirnment n the ffshre vessels. Light expsure accelerates the adaptatin t night shifts. A simple initiative such as increasing light expsure in the wrking areas is effective. This culd be accmplished by changing t light surces f higher effect (watt) that emit shrt wavelength mnchrmatic light (ex. 460 nm). This type f light resembles the daylight blue sky and is the ptimal light stimuli fr humans. Exercise can accelerate the adaptatin t night wrk minutes exercise in the last half f the night shift is recmmended. Mst vessels are equipped with sme srt f fitness rm with a treadmill r an exercise cycle. Peple have individual preferences t exercise intensity, but generally high intensity exercise is mre effective than lw intensity exercise. Meal times shuld be carefully scheduled. Frequent meals may delay the adaptatin t night shifts, s an apprpriate schedule wuld be eating at midnight and in the mrning. Breakfast is ften the last meal befre ging t sleep and this is imprtant in rder nt t be wken due t hunger. Meals shuld be cmpsed accrding t the general recmmendatins f healthy eating and be scheduled at times that facilitate faster adaptatin. Sleep is imprtant. It is best t sleep in near ttal darkness in a cl cabin. It is als imprtant t g t bed at the same time every mrning and get up at a the same time every afternn. The wrker needs an adequate amunt f sleep t becme well rested. This is the recuperatin after a lng night f wrk and serves an imprtant purpse; t regain the mental and physical strength necessary fr the next shift. Additinal benefits These measures are well knwn in the research f human bilgical rhythms and shuld be seen as guidelines t incrprate int wrking schedules and rutines. Simple measures can be effective in increasing the wrk perfrmance f shift wrkers and this leads t a safer wrking envirnment. Additinal benefits are thse that cncern the diseases that are seen in cnnectin with shift wrk. Cancer, cardivascular disease and diabetes t name a few, seriusly affect the lives f individual wrkers. A rapid adaptatin t new wrking schedules culd reduce the risk factrs related t these diseases. Jakb Hønbrg Hansen & Ingunn Hlmen Geving, SINTEF Health Research Trn 40S MkII Extended 5 year warranty Nn-Hazardus batteries Trn SART20 Extended 5 year warranty Nn-Hazardus batteries Trn TR20 GMDSS Handheld GMDSS maritime VHF radi Standard 21 channels with an additinal 20 channels ptin 48 N AV I G A R E Jtrn i Navigare februar 2009.indd :01:48 N AV I G A R E

26 Frslag m ny frskrift m hurtiggående passasjerfartøy Ønske m økt sikkerhet g frenkling av regelverket er bakgrunnen fr frslaget m ny frskrift fr hurtiggående passasjerfartøy. Etter planen skal frskriften kunne fastsettes i løpet av et halvt år. Høsten 2007 gjenpptk Sjøfartsdirektratet arbeidet med ny frskrift m hurtiggående passasjerfartøy. Næringen har gjennm brev g møter tidligere blitt rientert m dette frskriftsarbeidet. Frmålet med denne artikkelen er ganske krt å infrmere m bakgrunnen fr den nye frskriften, de vesentligste endringene sm freslås, status av frskriftsprsjektet samt den planlagte fremdriften frem mt fastsettelse g ikrafttredelse av den nye frskriften. Behvet fr en ny frskrift Bakgrunnen fr arbeidet med ny frskrift fr hurtiggående passasjerfartøy hviler hvedsakelig på tre frhld. Fr det første: Frbedring av sikkerheten til sjøs. Kmmisjnen sm undersøkte frhldene rundt hurtigbåten Sleipners frlis 26. nvember 1999 la frem sin rapprt inntatt i NOU 2000:31. Rapprten gir anbefalinger med hensyn til knkrete frhld sm bør frbedres. Sjøfartsdirektratet gir sin tilslutning til disse anbefalingene g legger følgelig til grunn at gjennmføringen av de tiltakene sm ble freslått, vil høyne Ft: Gjengitt med tillatelse av Tide. sikkerhetsnivået i tilknytning til passasjerbefrdringen med hurtiggående passasjerfartøy. Det er verdt å merke seg at en rekke av anbefalingene inntatt i NOU 2000:31 allerede er tatt inn i Sjøfartsdirektrats regelverk. Den nye frskriften legger pp til likelydende bestemmelser vedrørende knstruksjnsmessige frhld samt perative bestemmelser, uavhengig av fartøyenes størrelse g perasjnsmråde. Den nye frskriften vil gså ta inn krav m skadestabilitet g tørrskdd evakuering. Det er Sjøfartsdirektratets vurdering at slike bestemmelser vil ytterligere redusere risiken fr liv g helse fr passasjerer g mannskap m brd på hurtiggående passasjerfartøy. Dernest er målet med nye frskriften, en frenkling av regelverket. Når ny frskrift m hurtiggående passasjerfartøy fastsettes, vil alle slike fartøy, etter utløpet av en vergangsperide, reguleres gjennm en g samme frskrift. Sjøfartsdirektratet legger til grunn at dette fører til en frenkling av regelverket, ne sm vil slå psitivt ut både fr næringen g frvaltningen. Ikke minst Ft: Tide ASA vil inspeksjns- g sertifikatsregimene knyttet til hurtiggående passasjerfartøy harmniseres. Til sist har Nrge frpliktelser i henhld til EØS-avtalen. Frskriften fører til at Nrge gjennmfører direktiv 98/18/EF, endret ved direktivene 2002/25, 2002/84, 2003/24 g 2003/65 i nrsk rett, sm igjen medfører at Nrges frpliktelser i henhld til EØSavtalen blir ivaretatt. Vesentlige endringer I dag er bygging g drift av hurtiggående passasjerfartøy regulert hvedsakelig gjennm: frskrift 15. september 1992 nr. 695 m bygging av passasjer-, lasteskip g lektere, frskrift 15. juni 1987 nr. 505 m bygging, utrustning g anvendelse av passasjerfartøy pptil 15 m største lengde, frskrift 15. september 1992 nr. 700 m redningsredskaper m.m. på passasjerskip, frskrift 5. januar 1998 nr. 6 m bygging, utrustning g drift av hurtiggående fartøy sm anvendes sm passasjerskip eller lasteskip g frskrift 22. desember 2000 nr m tilleggskrav fr manøvrering, styringsdyktighet, utrustning g perasjn av hurtiggående passasjerfartøy under 24 meter i innenriks fart. I frslaget til ny frskrift m hurtiggående passasjerfartøy legger Sjøfartsdirektratet pp til at dagens avgrensning på 24 meter i fremtiden ikke vil ha nen betydning med hensyn til hvilke bestemmelser sm får anvendelse fr denne gruppen fartøy. Utgangspunktet blir følgelig at bygging, utrustning g drift med tilhørende inspeksjner g sertifikater fr fartøy sm fører mer enn 12 passasjerer med en hastighet på 20 knp eller mer, reguleres av bestemmelser tatt inn i den nye frskriften. Likeledes legger Sjøfartsdirektratet til grunn at avhengig av byggetidspunktet, vil HSC1994- eller HSC2000-kdene i siste utgaver, få anvendelse sm underliggende materielle (knstruksjnsmessige g perasjnelle) bestemmelser fr alle hurtiggående passasjerfartøy sm faller inn under virkemrådet av den nye frskriften. Fr fartøy bygget før 1. januar 1996 eller fr fartøy hvr kjølen ble strukket eller det var på et tilsvarende byggetrinn senest 1. juli 1998, g det ble levert g satt i drift senest 1. januar 1999, legger Sjøfartsdirektratet pp til at DSC-kden kan kmme til anvendelse. Overgangsregler Fr å ppretthlde et frsvarlig transprttilbud langs kysten, samt tjenester i tilknytning til ambulanse g syketransprt, vil Sjøfartsdirektratet gså utarbeide vergangsregler sm får anvendelse fr hurtiggående passasjerfartøy sm ikke fullt ut ppfyller alle kravene i den nye frskriften. I denne frbindelse ble næringen høsten 2008 gitt mandat til å utrede mulige øknmiske knsekvenser av endringene freslått inntatt i den nye frskriften. Status Frskriftsfrslaget er i skrivende stund på det nærmest ferdig utarbeidet. Overgangsbestemmelser sm skal ivareta viktige hensyn relatert til passasjersikkerhet g behvet fr transprttjenester, vil utarbeides når næringens knsekvensutredning freligger. Denne utredning er blitt lvet levert ikke senere enn februar Fremdrift Sjøfartsdirektratets plan er at frslaget til ny frskrift m hurtiggående UNIFORMER FOR SJØ OG LAND Crdura unifrmsjakke. Røff g slitesterk. Avtagbart fleecefór gjør jakken til en helårsjakke. Unifrmskjrter i 55/45% bmull/plyester, easy care, antikrøllbehandlet stff. Kakiskjrter, krte ermer. Unifrmsbukser, easy care. Unifrmsbukser, ull/pl. Natgensere med rund- eller v-hals, nå gså i srt. Nat zip, srt. Distinksjner. Serviceunifrmer. Besøk vår nettbutikk fr enkel bestilling: passasjerfartøy sendes ut på ffentlig høring i løpet av våren Høringsperiden vil bli på 3 måneder. Etter høringsfristens utløp vil det måtte påregnes tilstrekkelig tid til å utrede mulige endringer i frskriften. Vurderingene vil i første rekke ta utgangspunkt i sikkerheten til passasjerer avhengig av transprttjenestene sm tilbys av hurtiggående passasjerfartøy g tiden sm kreves fr eventuelle nødvendige tilpasninger til de nye bestemmelsene. Den nye frskriften m hurtiggående passasjerfartøy bør følgelig kunne fastsettes i løpet av august eller september Arild Viddal, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Pst- g besøksadresse: Markm Unifrmer AS, Akershusstranda 1, N-0150 Osl Tlf: Fax: Org Se kmplett utvalg på NYHETER! se vår webside 50 N AV I G A R E N AV I G A R E

27 Tiltak mt grunnstøtinger Sea Cat, Arisan, Sleipner, Jhn R, Rcknes g Server - dramatiske histrier lærer ss at en grunnstøting er ne av det mest kritiske sm kan skje et fartøy. Selv når hjelpen er nær kan knsekvensene fr liv, materiell g miljø bli svært alvrlige. Fra til i dag har det vært en betydelig økning i antall grunnstøtinger. Denne økningen kan ikke frklares med tilsvarende økning i antall skip eller transprtarbeidet disse gjør. Sjøfartsdirektratet har spesielt registrert en økning i antall hendelser på lasteskip. Hvedbidraget kmmer fra mellmstre bulk- g stykkgdsskip mellm 500 g 5000 brutttnn. I de fleste grunnstøtinger er årsaksbildet sammensatt. Ved studie av ulykker finner man fte at sentrale barrierer har vært svekket rutinemessig g ver lengre tid. De rapprtene Sjøfartsdirektratet har fått viser blant annet feilnavigering, brvakt sm svner, uppmerksmhet g bruk av ikkeautrisert elektrnisk navigasjnsutstyr sm nen av årsakene. I enkelte tilfeller er det gså snakk m feil ved styre- g fremdriftssystemer. Ny teknlgi nye muligheter g nye farer Det har de senere år blitt mer g mer vanlig med elektrniske kartsystemer sm integreres tett med andre navigasjnshjelpemidler g elektrnisk psisjnering. Disse systemene tilbyr navigatøren mfattende infrmasjn, er pålitelige g psisjnerer fartøyet med str nøyaktighet. De gir pplagte muligheter fr bedret kntrll med seilasen. Baksiden av medaljen synes imidlertid å være at dette gir navigatøren fr str tiltr til g pplevelse av kntrll med fartøyets seilas. Freløpige undersøkelser tyder på at en del av den psitive effekten sm ny teknlgi gir, blir spist pp av en reduksjn i aktsmhetsnivå g brrutiner. Brvakt alarm g skjerpet kntrll IMO har vedtatt at brvaktalarm skal innføres fra Dette er et krav Nrge har jbbet fr ver lengre tid g sm vi har tr på vil gi effekt. Det er Sjøfartsdirektratets intensjn å fremskynde implementeringen, g vi har sm mål å fastsette krav m dette i nrsk regelverk med ikraftredelse allerede fra 1. januar Ved å intensivere kntrllen av blant annet planlegging av seilas g brrutiner, bruk av utkikk g navigasjnshjelpemidler, samt mannskapets arbeids- g hviletidsregistrering, håper vi å øke fkus på viktige barrierer sm vi fte ser svikter. Fung. sjøfartsdirektør Sigurd Gude Reder, skipsfører g ansvarshavende navigatør Nye krav g intensivert kntrll til trss, de viktigste brikkene fr å redusere antallet grunnstøtinger er rederne g mannskapet. Fartøyet må bemannes med tilstrekkelig g kmpetent persnell fr å kunne utføre den daglige driften. Det skal etableres g vedlikehldes et sikkerhetsstyringssystem m brd g i rederiet. Reisen skal være planlagt på frhånd, g man skal ta hensyn til all relevant infrmasjn. Man skal ha kntrll med seilasen, g psisjnering av fartøyet skal gjøres med alle tilgjengelige hjelpemidler. Det er g viktig å huske på at det skal hldes kntinuerlig utkikk. Til slutt må det være gde rutiner fr tilkalling av ekstra persnell til br ved behv. Håvard Gåseidnes, seniringeniør Sjøfartsdirektratet Supplier f - Sandblast machines - Paint spray pumps - Cnsumables and accessries Ft: Hans Petter Sandseth IBIXNORWAY AS Røraskgen 20, 3739 Skien, Tlf: N AV I G A R E N AV I G A R E

28 En prtugiser i Haugesund OslO JUNE Main spnsr: Managing risk I februar 2008 arrangerte NAV Rgaland en rekrutteringsmesse i Cimbra i Prtugal. Frmålet var å skaffe ingeniører til ledige stillinger i fylket. Jsé Ventura er en av dem sm lt seg lkke nrdver. Stine Nerbø, førsteknsulent Sjøfartsdirektratet Cnsidering market cnditins, we need t cncentrate n ways t reduce shipping s perating csts. Technlgies that add t energy efficiency will therefre be a majr part f Nr-Shipping. Tr E. Svensen, COO, DNV DRO NORDOVER. Ingeniøren Jsé Ventura fra Prtugal har fått seg jbb på Sjøfartsdirektratet i Haugesund. Han synes arbeidet i passasjerskipsavdelingen er veldig interessant. Sjøfartsdirektratet ville gjerne knytte til seg ny kmpetanse g var representert på messen ved avdelingsdirektør fr Fartøy g sjøflk, Ove Tautra, g persnalsjef Jhn Fsen. Jsé Ventura er 33 år g kmmer fra Pmbal - en liten by i nærheten av Cimbra. Han er utdannet mariningeniør, g har erfaring fra knstruksjn av frskjellige typer skip, g fra teknisk kntrll av nybygg. Han hadde lenge ønsket å ta en jbb i et annet eurpeisk land, g besøkte derfr messen medbrakt sin CV. Han fattet straks interesse fr Sjøfartsdirektratet, g herrene Tautra g Fsen må ha gitt et meget gdt inntrykk av Nrges maritime administrasjn g av den fjerne, lille kystbyen Haugesund. Etter en krt samtale i Prtugal, ble det avtalt at Jsé skulle kmme på intervju i Nrge i mai. Jsé takket ja til tilbudet fra Sjøfartsdirektratet, g flyttet til Haugesund fr å starte i jbb sm veringeniør på passasjeravdelingen i juli Fra sl g varme til regn g vind Etter vel et halvt år i Nrge trives han frtsatt. Arbeidsppgavene er interessante g varierte. Stabilitetsberegninger g gdkjenning av mbygginger av passasjerskip er det han jbber mest med. Og selv m han ikke helt behersker nrsk enda, har han få prblemer med å utføre sitt arbeid. Brev på nrsk får han hjelp til å versette. Han skryter av sine klleger i direktratet, g syns alle er veldig imøtekmmende. Jsé hadde aldri vært i Nrge tidligere, men visste selvfølgelig ne m landet. Likevel synes han møtet med Haugesund var sm å bli sluppet ned med fallskjerm. Alt var nytt, g det har tatt tid å bli kjent med byen g menneskene her. Men jeg har hele tiden følt meg velkmmen, sier Jsé. Flk er hjelpsmme g hyggelige. Og været venner man seg til, smiler han. Falas Nruegûes? Skal man b g jbbe i Nrge er det en frdel å kunne nrsk. Hver frmiddag går Jsé på nrskkurs, g nå syns han at han begynner å gjøre fremskritt. Jeg frstår mer g mer, sier han. Prblemet er uttalen, g det at flk synes å uttale rdene på frskjellig måte. De nrske dialektene er ikke alle like lette å frstå selv ikke fr innfødte nrdmenn, skyter intervjueren inn. Og Jsé innrømmer at det tar litt lengre tid enn han hadde regnet med å lære seg dette språket. Men han skal ikke gi pp. Dette skal jeg greie, sier han bestemt. Hvr lenge han akter å bli i Nrge vet han ikke. Det avhenger mye av m hans kne får seg jbb her eller ikke. Knen, Alexandra, var med da Jsé var på intervju i Sjøfartsdirektratet i fjr smmer. Hun har vært på besøk her siden gså, g kunne gdt tenke seg å bsette seg i byen. Hun er utdannet veterinær, g jbber i kjøttkntrllen i sin hjemby i Prtugal. Vi håper hun kan få en jbb her i mrådet g flytte etter, avslutter Jsé. smart technlgy... nw mre than ever! Leading SpnSrS: Jin THE cnversatin at nr-shipping 2009 (frmer Aker Yards) register nw at: 54 N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Fr høyt svvelinn hld i bunkers? Nn-cmpliant fuel Et tilbakevendende prblem ved kjøp av bunkers er at det er uverensstemmelse mellm spesifikasjnene dkumentert av leverandør gjennm bunker delivery nte (BDN), g en eventuell uavhengig analyse. Den vanligste uverensstemmelsen er at svvelinnhldet i bunkersen viser seg å være høyere i den uavhengige analysen enn hva sm kmmer frem av BDN. A recurring prblem in cnnectin with purchase f fuel il is a discrepancy between the specificatins dcumented by the supplier thrugh the bunker delivery nte (BDN), and an independent analysis. The mst cmmn discrepancy is that the cntents f sulphur in the bunker il prve t be higher in the independent analysis than what is stated in the BDN. Sjøfartsdirektratet får hvert år vel meldinger fra skip sm har mttatt bunkers med fr høyt svvelinnhld. Når vi nå mttar en slik melding vil vi infrmere IMO g sjøfartsadministrasjnen i leverandørlandet m at en av deres leverandører har levert bunkers sm ikke er i henhld til spesifikasjnene. Nrske myndigheter kan kun reagere verfr bunkersleverandører sm befinner seg i Nrge, ne sm da er Statens frurensningstilsyns (SFT) ansvar. Ingen unnskyldning Det er skipsførers ansvar at drivstffet sm benyttes er i henhld til regelverket. I nrske farvann har Sjøfartsdirektratet myndighet til å gi fravik til et skip sm søker m å få benytte ureglementert bunkers, men i de aller fleste tilfellene vil ikke et slikt fravik gis. En melding til Sjøfartsdirektratet m at man har mttatt bunkers sm ikke er i henhld til spesifikasjnene, fr eksempel at svvelinnhldet er ver det man tillater i Emissin Cntrl Area (ECA), gir ikke ne amnesti hvis man skulle bli tatt i en havnestatskntrll. Skulle et skip fr eksempel bli tatt i havnestatskntrll, g det viser seg at skipet har benyttet en bunkers sm ikke er i henhld til regelverket, har Sjøfartsdirektratet med hjemmel i den nye Skipssikkerhetslven mulighet til å gi vertredelsesgebyr. Direktratet kan be m å få lagt frem bevis fr hva sm er gjrt fr å få tak i reglementert bunkers, g dette skal tas i betraktning når Sjøfartsdirektratet avgjør hvrvidt vertredelsesgebyr skal ilegges (MEPC.1/ Circ.637). Verifiseringsprsedyre I frbindelse med revisjnen av MAR- POL Annex VI vil vi få t nye bilag til Annexet: Svvelgrenser g verifikasjnsprsedyrer fr bunkers - MARPOL Annex VI samt Bunkers tilgjengelighet g kvalitet. De kmmende bilagene er ute sm IMO sirkulær MEPC.1/Circ.614 g MEPC.1/ Circ.637. Sjøfartsdirektratet vil ppfrdre alle rederier til å ta i bruk den nye verifiseringsprsedyren (MEPC.1/ Circ.614) i tilfeller der man har uverensstemmelser mellm BDN g en uavhengig analyse. Analyseresultatet fra verifikasjnsprsedyren er endelig. Dersm det viser at svvelinnhldet er ver hva sm kan benyttes i et ECA bør dette være en sak mellm kjøper g selger. Lars Christian Espenes, veringeniør Sjøfartsdirektratet Every year, the Nrwegian Maritime Directrate receives between reprts frm ships regarding fuel il with a sulphur cntent that is t high. When the NMD receives such reprts, we will infrm the IMO and the Administratin f the supplier s hme cuntry that ne f their suppliers has delivered fuel il which des nt cmply with the specificatins. Nrwegian authrities may nly act twards fuel il suppliers based in Nrway, which is the respnsibility f the Nrwegian Pllutin Cntrl Authrity. N excuse It is the respnsibility f the master t ensure that fuel used is in cmpliance with the applicable regulatins. In Nrwegian waters, the Nrwegian Maritime Directrate may grant an exemptin fr ships that request the use f nn-cmpliant fuel, but in mst cases such an exemptin will nt be granted. A ntificatin t the Nrwegian Maritime Directrate f fuel il which is nt in cmpliance with specificatins, fr instance that the sulphur cntent in the fuel il exceeds the applicable limit in the Emissin Cntrl Area (ECA), des nt give amnesty if it is discvered in a Prt State Cntrl. Fr instance, shuld a ship be the subject f a Prt State Cntrl, and it is discvered that the ship has used fuel il which is nt in cmpliance with regulatins, the Nrwegian Maritime Directrate may under the prvisins f the new Ship Safety and Security Act, impse a vilatin fine. The Directrate is entitled t require the ship t present a recrd f the actins taken t attempt t achieve cmpliance and prvide evidence that it attempted t purchase cmpliant fuel il in accrdance with its vyage plan, and these evidences shall be cnsidered when the Nrwegian Maritime Directrate determines whether t impse a vilatin fine (MEPC.1/Circ.637). Verificatin prcedure In cnnectin with the revisin f MARPOL Annex VI, tw new appendixes will be added t the Annex: Sulphur limits in fuel and fuel il verif icatin prcedure - MARPOL Annex VI as well as Fuel il availability and quality. The pending appendixes have been published in IMO Circular MEPC.1/Circ.614 and MEPC.1/ Circ.637. The Nrwegian Maritime Directrate wuld like t encurage all cmpanies t adpt the new verificatin prcedure (MEPC.1/ Circ.614) in cases where there is a discrepancy between BDN and an independent analysis. The result f an analysis in accrdance with the verificatins prcedure is final. Shuld the verificatin prcedure indicate that the sulphur cntent is abve the applicable limit f an ECA, this shuld be a matter between buyer and seller. 56 N AV I G A R E N AV I G A R E Ft: Andrew Walls

30 MLC ratifisert Nrge har ratifisert knvensjnen fr sjøflks arbeids- g levevilkår Nrge ratifiserte ILOs Maritime Labur Cnventin (MLC) den 10. februar Nrge er kmmet lengst i verden i frhld til hvrdan knvensjnen bør gjennmføres, g burde derfr stille gdt frberedt når den trer i kraft. Sm første eurpeiske land har Nrge ratifisert ILOs Maritime Labur Cnventin (MLC), eller sm den heter på nrsk: Knvensjn fr sjøflks arbeidsg levevilkår. Regjeringen fremmet strtingsprpsisjn nr 73 ( ) g delstingsprpsisjn nr. 70 ( ) med de nødvendige lvendringene fr å gjennmføre knvensjnen. Det var ne debatt m enkelte av lvfrslagene under behandlingen av delstingsprpsisjnen i Strtingets Næringskmité, men disse ble gså til slutt vedtatt uten endringer. Eget sertifikat Ved å ratifisere tidlig har Nrge ikke bare gitt verdenssamfunnet et signal m hvr viktig denne knvensjnen er fr nrsk g internasjnal skipsfart, men gså gitt seg selv ne mer tid til å gjennmføre den. Knvensjnen vil nemlig stille krav til at skip ver 500 brutttnn i internasjnal fart skal ha et eget sertifikat sm fastslår at arbeidsg levevilkårene m brd tilfredsstiller knvensjnens krav. Anslagsvis vil rundt 700 nrske skip måtte ha et slikt sertifikat, g dette arbeidet må kmme i gang så tidlig sm mulig slik at skipene ikke får prblemer i utenlandske havner. Fr å få et sertifikat må skipet tilfredsstille både knvensjnens krav g nrsk regelverk. Ansvar Lvendringene gjelder først g fremst sjømannslven. Det er ikke bare å versette knvensjnsteksten g bruke den i nrsk lv den må transfrmeres. Dette kan best illustreres ved definisjnen av rederi. MLC definerer rederi nesten på samme måte sm ISMkden. Skipssikkerhetslven definerer rederi sm det selskapet sm skal ha sikkerhetsstyringssertifikatet, det vil si ISM-selskapet. Gitt at skipssikkerhetslven regulerer en rekke frhld sm kmmer fra MLC, g sm rederiet i henhld til skipssikkerhetslven er ansvarlig fr, var det derfr nærliggende å sikre at ISM-selskapet gså blir MLC-rederiet. Rederiet får det Sertifikatkrav MLC vil stille krav til at skip ver 500 brutttnn i internasjnal fart skal ha et eget sertifikat fr arbeids- g levevilkårene m brd. Fr fjrten nærmere spesifiserte mråder må rederiet i tillegg dkumentere prsedyrer fr å sikre kntinuerlig etter levelse. Dette gjelder: minstealder helseerklæring kvalifikasjner ansettelsesavtaler bruk av private bemanningsagenter arbeids- g hviletid bemanning innredning fritidsfasiliteter m brd mat g hygiene arbeidsmiljø medisinsk behandling m brd klagebehandling m brd utbetaling av hyre øverste ansvaret fr å sikre at bestemmelsene både i skipssikkerhetslven g sjømannslven blir gjennmført, g får utstedt et sertifikat sm attesterer at arbeids- g levevilkårene m brd tilfredsstiller knvensjnskravene. Det er gså viktig fra myndighetenes ståsted å vite hvilket selskap sm er ansvarlig fr blant annet å rette pp mangler, hvilket gså var en av målsetningene bak ISM-kden. Dersm arbeidsgiver g rederi er ulike selskaper, er arbeidsgiver gså ansvarlig fr å sørge fr at rettighetene sm følger av ansettelsesavtalen ppfylles, slik at det innføres et slidaransvar verfr sjømannen. At rederiet får utstedt sertifikatet i sitt navn kan innebære et øknmisk ansvar. Knvensjnens kanskje viktigste målsetning er å sikre at sjøflk får ppfylt sine rettigheter, deri blant at hyren blir utbetalt. Ofte er situasjnen i dag at rederi g arbeidsgiver ikke er samme enhet, hvilket er en utfrdring fr både myndigheter g sjøflk. Lvendringene sørger fr eksempel fr at dersm arbeidsgiver ikke dekker hjemreisen fr en sjømann, så kan sjømannen gå direkte til rederiet. Rederiet er da frpliktet til å rdne hjemreisen, men kan så i sin tur rette krav mt arbeidsgiveren fr å få dekket sine utgifter. Det er av mindre viktighet fr de enkelte sjøflkene hvem sm sikrer rettighetene deres. Kntrll En annen nyskapning i sjømannslven er at den skal få tilsynshjemler, gså fr havnestatskntrll. Det betyr at man kan føre havnestatskntrll med fremmede skip sm anløper nrske havner, gså de sm tilhører flaggstater sm ikke er bundet av MLC. Dette er mulig frdi MLC har en bestemmelse sm sier at man ikke kan frvente mer frdelaktig behandling dersm man ikke har ratifisert knvensjnen. Tvert imt, slike skip vil kunne bli gjenstand fr en mer detaljert g inngående kntrll. På denne måten ønsker man å ppfrdre alle flaggstater til å ratifisere MLC. Det er viktig å understreke at fremmede skip kun blir kntrllert etter kravene i MLC, g ikke eventuelle krav i nrsk lvgivning sm måtte gå utver MLC. I tillegg har både skipssikkerhetslven g sjømannslven nedfelt en rettighet til sjøflk m å fremsette klage verfr rederiet g tilsynsmyndighetene dersm vedkmmende mener å ikke ha fått ppfylt sine rettig heter. Rederiet kan dessuten bli ilagt tvangsmulkt dersm det ikke har etterkmmet pålegg etter fastsatt frist. Knvensjnen g de fleste av lvendringene vil ikke tre i kraft fr Nrge før knvensjnen trer i kraft internasjnalt. Fr å få det til, behøves det 30 land med 33 % av verdens tnnasje fr ikrafttredelse. Allerede har Liberia, Marshall Islands g Bahamas ratifisert. EU-landene har satt slutten av 2010 sm mål fr ratifikasjn. Under en knferanse i Hamburg nylig, SKAL SIKRE GODE ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR. Nrge er først ut i Eurpa med å ratifisere MLC. sa ILO at Panama visstnk gså er kmmet langt med ratifikasjnen sin. Sjøfartsdirektratet har fått i ppdrag å sette i gang arbeidet med å gjennmføre knvensjnen i frskrifter, plicyer g prsedyrer i 2009, g vil i gd tid infrmere næringen m hva sm frventes av skip g rederier. Haakn Strhaug, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Ft: Knut Revne, Ftknkurransen fr sjøflk 58 N AV I G A R E N AV I G A R E

31 N Y T T F R A I M O FP53 Eksplsiv debatt BLG13 Gjennmslag fr Nrge husk! Melding ved ulykker Inert gas sm tiltak fr å hindre eksplsjnsulykker m brd på lje- g kjemikalietankskip var et hvedtema ved møtet i IMOs underkmité Fire Prtectin (FP53) i Lndn fra januar i år. Inerting det vil si å tppe tankene med inert gass, en gassblanding sm ikke kan antenne eller ekspldere g behlde dette lukket helt til tanken er rengjrt g gassfri var et hett tema i IMO så langt tilbake sm i Endelig beslutning ble ikke fattet før i 1986, g den gang ble den nedre grensen fr hvilke skip sm skulle mfattes av de nye reglene ble satt til dwt. Nå har Nrge etter flere års kamp lykkes i å få sitt frslag m at krav til inert gas fr laster med lavt flammepunkt (<60 O C) gså skal innføres fr lje- g kjemikalietankskip under dwt. på agendaen Dette kravet skal i første mgang kun gjelde fr nye skip, men Nrge vil jbbe fr at kravet gså skal kmme til anvendelse fr eksisterende skip. Ulykker I ktber 2007 vedtk MSC 83 å sette temaet på agenden fr underkmiteen Fire Prtectin, g ba FP ta essensen i ulykkesrapprtene fra Chassin, Panama Serena g Bw Mariner med videre i sitt arbeid. Diskusjnen gikk hett ved møtet i FP52 i januar i fjr, da Nrge møtte str mtstand fra flere hld mt sitt frslag m å innføre krav m inerting av tanker kun basert på lastens flammepunkt. Diskusjnen ble videreført til årets møte, der det ble satt ned en arbeidsgruppe fr dette agendapunktet under ledelse av en representant fra de britiske sjøfartsmyndighetene. Etter en presentasjn av sakens dkumenter gikk debatten i flere timer. Mtstanden mt frslaget var i første rekke tuftet på ulykkesprblematikken ved at mange har mkmmet i frbindelse med tankentring der tankatmsfæren ikke var sjekket på frhånd. Det er mange tankentringer på slike skip på grunn av rengjøring, inspeksjn, g så videre. De fleste tankentringsulykkene skjer imidlertid sm følge av brudd på eksisterende prsedyrer, g Nrge mener derfr at inn føring av inert gas ikke endrer situa- s jnen tankatmsfæren må alltid sjekkes før tanken entres. Tas pp igjen Arbeidsgruppen ble enig m at det skulle innføres krav til inerting fr ljetankskip under dwt, men ble ikke enig m det skulle gjelde alle skip eller hvr den nedre tnnasjegrense eventuelt skulle settes (ved 4 000, eller dwt). Det var gså generell enighet m at kjemikalietankskip bør ha et IGS-system (Inert Gas System), men da disse skipene er mer kmplekse enn ljetankskip vil særlige regler sannsynligvis måtte utarbeides. Det ble derfr besluttet å ta pp igjen denne diskusjnen til neste år. Plenum tiltrådte i hvedsak arbeidsgruppens knklusjner g understreket at ingen beslutning er fattet med hensyn til skipsstørrelse. Underkmiteen vil be IMOS sjøsikkerhetskmité MSC m å utsette tidsfrist fr ferdigstillelse av arbeidet til Bjørg Rssebø, førsteknsulent Sjøfartsdirektratet T av Nrges hjertesaker saker ble besluttet under møtet i IMOs underkmite Bulk, Liquid and Gases (BLG) i Lndn mars. Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Midlertidige retningslinjer m sikkerhet på skip med maskininstallasjner sm bruker naturgass sm drivstff, ble gdkjent av underkmiteen. Dette er første skritt på veien mt en felles bindende internasjnal kde fr skip sm drives med gass, gså andre gasser enn LNG g muligens gså nye teknlgier. Nrge fikk satt regler fr gassdrevne skip på agendaen under MSC 78 i mai 2004 g har ledet arbeidet både i krrespndansegrupper mellm møtene g i arbeidsmøter under møtene. Vi er svært frnøyd med at vi endelig får ne på plass selv m mye gjenstår. Retningslinjene skal endelig gdkjennes av MSC i mai 2009, men det antas å bli en prfrmasak. Nrge kan gså glede seg ver at det nå endelig ser ut til å bli frbud mt bruk av tunglje i Antarktis. Nrge har vært en sterk pådriver i dette arbeidet g på BLG ble det enighet m endringsfrslag til MARPOL sm versendes MEPC fr gdkjenning. MEPC møtes i juli 2009, g selv m nen delegasjner er skeptiske til endringene, trr vi de vil bli gdkjent av hvedkmiteen. STW40 Utfrdring å enes IMOs underkmite Standards f Training and Watchkeeping møttes i Lndn februar. skipsfører eller rederi skal snarest mulig gi muntlig melding til hvedredningssentral eller kystradi ved: tap av skip eller liv betydelig skade på persn, skip, last, eiendm utenfr skipet eller miljø arbeidsulykke der det kreves evakuering av den skadde husk gså at ulykken skal rapprteres skriftlig til sjøfartsdirektratet innen 72 timer etter hendelsen. dette gjelder gså nestenulykker. se sjøfartsdirektratets hjemmesider fr mer detaljer: Fr sjøsikkerhet i et rent miljø Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Det var t hvedsaker under diskusjn: Revisjn av STCW-knvensjnen g -kden Revisjn av retningslinjene fr fastsettelse av bemanning med tanke på å gjøre disse bindende i alle land sm har tiltrådt STCW-knvensjnen. FOTO: Arve svenning Ftknkurransen fr sjøflk 2008 NORGE BLIR HØRT. Fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude (på strskjerm g med ryggen til) legger fram Nrges frslag fr plenum. Ft: Bjørg Rssebø Revisjnen av STCW-knvensjnen g -kden skal avsluttes g resultatet gdkjennes på diplmatknferanse på Filippinene i Det blir nk en større utfrdring å enes m en felles standard fr minimumsbemanning, så dette arbeidet frventes å pågå nen år til. 60 N AV I G A R E N AV I G A R E

32 Hva kan vi lære? OVERFYLLING Hva skjedde? Et bulkskip sm gikk i ballast var i ferd med å freta ballastskifte da en str sluseventil i maskinrmmet sviktet g frårsaket en kraftig verfylling. Ytterligere verfylling skjedde når besetningen frsøkte å pumpe ut ballasten g trimme skipet, inntil verfyllingen i maskinrmmet var ver åtte meter dyp. Etter at fartøyet mistet all fremdrift g elektrisk kraft, måtte det tas under slep i en redningsaksjn. Hvrfr skjedde det? Grunnen til at ventilen sviktet var høyt trykk i systemet eller plutselig sjkktrykk under lasting. Dette var sannsynligvis frårsaket av at andre hydraulisk drevne ventiler i ballastsystemet stengte seg fr frt, idet aktuatrene deres var ute av stilling. Det kan gså ha blitt frverret på grunn av praksisen, ved inspeksjner, med å sette ballasttanker under trykk fr å vise at de er fulle. Grunnen til ytterligere verfylling under frsøk på å pumpe ut ballasten var mangelfull kjennskap til ballastsystemet blant de invlverte besetningsmedlemmene g det faktum at det ikke var utarbeidet ballastprsedyrer fr skipet. Krisesituasjnen ble frverret av mangelfull kmmunikasjn mellm besetningen på bren g besetningen i maskinrmmet. Hva kan vi lære? Skipets besetning må ha inngående kjennskap til fartøyets rørsystemer. Tegninger av disse systemene må være krrekte g lett tilgjengelige m brd. Prinsippet med Bridge Resurce Management, sm fr eksempel rådslagning g kryssjekking, gjelder like mye fr perasjner i maskinrmmet, særlig i krisesituasjner. Skipet må ha etablerte prsedyrer (hvilket er påbudt i henhld til ISM-kden) fr sikker håndtering av verføringsperasjner sm fr eksempel ballastskifte. Disse må besetningen kjenne til g følge. FLOODING What happened? A bulk carrier was n a ballast passage and cnducting ballast exchange peratins when a large gate valve in the engine rm n the ballast/bilge system failed, causing severe flding. Further flding ccurred when the crew attempted t de-ballast and trim the ship until eventually the flding in the engine rm was ver 8 metres deep. Having lst all prpulsin and electrical pwer, the vessel had t be taken in tw as a salvage peratin. Why did it happen? The valve failed due t high pressure in the system r sudden, shck pressure lading. This was pssibly caused by ther, hydraulically perated, valves in the ballast system clsing t fast, as their actuatrs were ut f adjustment. Als it may have been exacerbated by the practice, used during surveys, f pressurising ballast tanks t shw that they were full. Further flding, during attempts t de-ballast, was caused by insufficient knwledge f the ballast system n the part f the crew and the fact that n ballasting prcedures had been develped fr the ship. It was made wrse by a lack f cmmunicatin between bridge and engine rm persnnel during the crisis. What can we learn? Ship s staff must have a thrugh knwledge f the vessel s piping systems. Drawings f these systems must be crrect and readily available n bard. The principles f Bridge Resurce Management, such as cnsultatin and crsschecking, are equally applicable t engine rm peratins, particularly during an emergency. The ship must have established prcedures (as required by the ISM Cde) fr safely cnducting ruting peratins such as exchanging ballast. These must be knwn and fllwed. Lessns learned Hva skjedde? Et fullastet bulkskip i grv sjø mistet styringsegenskapene grunnet verfylling av sjøvann i styremaskinrmmet. Prpellstigningen måtte settes til null g skipet drev i mer enn sju timer mens besetningen frsøkte å få kntrll med verfyllingen g gjenpprette styringen. Uten fart g med sjø fra styrbrd side, rullet fartøyet kraftig g grønnsjø sl ver hveddekk g lukelemmer. Sm følge av sjøene g rullingen, tk brennljetankene inn vann g fartøyet fikk, på grunn av frskyvning i lasten, slagside mt babrd. What happened? A fully laden bulk carrier in heavy seas lst steering due t flding f the steering gear rm by sea water. The prpeller pitch had t be set t zer and the ship drifted fr mre than 7 hurs while attempts were made t cntrl the flding and restre steering. While nt making way, the vessel rlled heavily in starbard beam-n seas and green water washed ver the main deck and hatch cvers. As a result f the seas and rlling, the fuel il service tanks tk n sea water and the vessel suffered listing t prt due t shifting carg. Hvrfr skjedde det? Festeanrdningen til lukelemmen på aktre trssestres hadde ikke blitt skikkelig vedlikehldt. Sjøvann trengte inn gjennm den utette tetningsflaten på rmmets lukelem g fylte rmmet med vann. Skttet mellm trssestres g styremaskinrmmet var ikke vanntett g styrmaskinrmmet ble gså fullt. Styringsegenskapene frsvant når styremaskinens mtrer st helt i sjøvann. Brennljetankene tk videre inn sjøvann på grunn av dårlig vedlikehldte lufteåpninger på tanken. Hva kan vi lære? Installasjn av en lensevannsalarm i trssestres g i styremaskinrmmet ville ha gitt et tidligere varsel m vannansamling. Tilstanden til festanrdningen på luken til lagerrmmet g brennljetankenes lufteåpninger skulle vært kntrllert ved en nylig utført lastelinjeinspeksjn. Persnell m brd bør ikke stle kun på disse inspeksjnene i frhld til å sikre at fartøyet er fullstendig vanntett g værbestandig. Why did it happen? The cleating devices fr the hatch cver fr the aft rpe lcker had nt been prperly maintained. Sea water entered thrugh the nn-tight rpe lcker hatch cver sealing surface and flded the rpe lcker. The bulkhead separating the rpe lcker frm the steering gear cmpartment was nt watertight and prgressive flding f the steering gear rm ccurred. Steering was lst when the steering gear mtrs became submerged in sea water. The fuel il service tanks tk n sea water due t prly maintained tank breathers. What can we learn? The installatin f bilge water alarms may have given an early warning that water was accumulating in the steering gear cmpartment. The cnditin f the aft rpe lcker hatch securing devices and fuel il tank breathers shuld have been checked during a recently cnducted lad line survey. Shipbard persnnel shuld nt rely slely upn these surveys t ensure adequate watertight and weather tight integrity f the vessel. 62 N AV I G A R E N AV I G A R E

33 Ny undervisningsbk i sjøvett Sjøfartsdirektratet har i samarbeid med Redningsselskapet laget et nytt undervisningshefte til bruk i barnesklen. I flere år har Sjøfartsdirektratet i samarbeid med Redningsselskapet tilbudt ungdmssklen en undervisningsbk fr å heve kmpetansen til ungdm sm pphlder seg på eller ved vann. Dette har vært et ppulært tilbud g vi deler ut mtrent bøker i året. Det har lenge vært et ønske at man skulle prdusere ne til bruk fr de litt mindre gså. Nå er arbeidsbka endelig klar, g den har fått navnet Sjøvettbka. Frfattere av bka er Hilde Sæbø fra Vis sjøvett Trndheim g Per Kristiansen fra Vis sjøvett Tvedestrand. Man har siktet seg inn på barn sm går i tredje g fjerde klasse. Dette frdi det da gså Dra til sjøs med Mrten Måke! kan brukes sm undervisningsmateriell i frbindelse med Sjøvettdagene, sm er et årlig arrangement der mlag 8000 barn i denne aldersgruppen deltar. Hun der hjemme I Galidaxi i Hellas er det reist et internasjnalt minnesmerke til ære fr sjømannens kne. Det var ingen ringere enn mren til vår tidligere sjøfartsdirektør, Rune Teisrud, sm fikk det ærefulle ppdraget å tale ved avdukingen av statuen. Inger Tmelthy Teisrud, sm selv har generasjner av sjømannsbld i årene, representerte all verdens sjømannskner da hun i sin tale frtalte m lengsel g savn, m bekymring fr sikkerheten, g m alt ansvaret sm faller på henne sm må ta seg av alt mulig der hjemme. Men det er ikke bare ille. Sjømannsknene måtte ta avgjørelsene selv, sa hun. - På den SJØMANNENS TRYGGE HAVN. En sjømanns liv leves fte langt hjemmefra, g det å vinke farvel har til alle tider vært sjømannsknenes skjebne. måten ble de sterke g selvstendige kvinner, lenge før kvinnebevegelsen km på banen. SJØMANNSKONEN PERSONLIG. Inger Tmelthy Teisrud hilser på IMOs general sekretær Efthimis E. Mitrpuls, sm st fr selve avdukingen av statuen. Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 0103 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 3251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Høgsklen er et sentralt kmpetansemiljø i reginen, g hlder til i nye, lkaler 4 km fra Ålesund sentrum. Høgsklen har ca 1900 studenter g 150 ansatte. Maritime kurs Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Høgsklen i Ålesund tilbyr et bredt spekter av maritime kurs. Vi stiller med slid faglig kmpetanse g mderne maritime simulatrer. Nen aktuelle mråder er: DP - Basis g avansert kurs Hurtigbåt - grunn- g retreningskurs ECDIS / Elektrniske kartsystemer inkl AIS CRM / BRM Lastehåndtering IMDG Diverse kurs fr ffshrefartøy Kntakt ss fr mer infrmasjn/påmelding: telefn: eller e-pst: I n t e r n e t t : m a r i t i m. h i a l s. n Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: Internett: Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 4310, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 213, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 325, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Stasjn Svlvær Pstbks 54, 8301 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 9483 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvend elser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) 64 N AV I G A R E N AV I G A R E

34 Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST ikkerhetssenteret Rørvik le etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli t senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning v sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs m mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i en senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan lrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har edført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være v interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter vert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger jerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha pesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best r rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt artøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST Sikkerhetssenteret Rørvik ble etablert i 1994, g har gradvis utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi innehar i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen. Vi har i den senere tid lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi er med på utvikling av nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Vi pplever gjennm våre kunder g våre egne erfaringer at fkuset på ledelse ikke alltid er viet nk ppmerksmhet. En svak eller utydelig leder kan kste mer enn det smaker. Sikkerhetssenteret Rørvik tilbyr en lederpplæring sm gir ledere på alle nivåer trygghet g kunnskap sm leder. Lederen representerer rederiets plicy på det enkelte fartøy eller avdeling, men det er mange feller å gå i. Nen av fagemnene i lederpplæringen: Ledelse ASH/HMS MYB Human factrs (de menneskelige faktrene) Kriseledelse g krisehåndtering Knflikthåndtering Kurset kan tilpasses det enkelte rederis behv g struktur. STCW95 ligger sentralt i pplæringen. SRM-KURS: SRM, Ship Resurce Management, er et kurs sm imøtekmmer kravene i STCW - 95 tabell A-II/4, tabell A-V/2 sm resulterer i kursbevis/diplm. Kursets innhld g gjennmføring er bygget pp fr å få et system der vi lærer g repeterer viktige element innen MYB (Menneskelige Ytelser g Begrensninger) fr å unngå å gjøre enkle, men gdt kjente menneskelige feil. Alt dreier seg m sikkerhet! Sikkerhetssenteret Rørvik har egen Human factr avdeling med svært dyktige medarbeidere. Svenn Dahle (t.h.), ffiser med lang erfaring fra Frsvaret g med mange år i internasjnale FN g NATO perasjner. Spesialmråde innen human factr, ledelse g krisehåndtering. Svein Kristian Garnes (t.v.), er tidligere flykaptein med str kmpetanse innen SRM (Ship Resurce Management). Sammen har de marinisert det beste fr å gi en ptimal pplæring til den maritime næringen så vel til små sm stre enheter. Vi har hatt et nært samarbeid med Redningsselskapet med svært gde resultater. SRM-kurset har en varighet på 3 dager g innehlder: Menneskelig atferd g reaksjnsmønstre Krisehåndtering g beredskapsplaner Optimalisering av bruken av ressurser mbrd (den maritime MCC-SHELL mdellen) Ledelse Takling av stress Kmmunikasjn Prblemløsning g beslutningstaking Prsedyrer g sjekklister Gruppeppgaver g case studies Simulatrøvelser med ppgaveløsning Histrisk sett kjenner vi best til begrepet BRM (Bridge Resurce Management) i den maritime verden. Disse kursene har vært på markedet lenge g fte uten revisjn. På SRM kurset bygger vi videre på grunnprinsippene i BRM. Andre kurstilbud VINTER / VÅR 2009: RETRENING FOR NAVIGATØRER/MASKINISTER sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år: Oppstart: Uke 11/12, 17/18 g 24/25 NB! Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell i uke 12 g 21. ASSESSORKURS: HURTIGBÅTKURS: Oppstart: Uke 10 g 16 RETRENING HURTIGBÅT: Oppstart: Uke 14, 18, 20 g 22 KONFLIKTHÅNDTERING. KURS OG PROSESSVEILEDNING Ledelse av små g mellmstre enheter Knflikthåndtering i små g mellmstre enheter Interne HMS-kartlegginger på land- g sjøenheter ANDRE KURS, VINTEREN/VÅREN 2009: IMO 60 - Grunnleggende sikkerhetskurs, IMO 80 - Advanced sikkerhetskurs, IMO 90, Medisinsk behandling, Redningsfarkster, Hurtiggående mb-båt, Crwd & Crisis, GOC - kurs, ROC - kurs, ASH - kurs (HMS - kurs), H-båt kurs. Fr fullstendig kursversikt viser vi til våre nettsider: sikkerhetssenteret.ntfk.n Nyhet i 2009! TO NYE KURS: Sikkerhetssenteret Rørvik har fått gdkjent t nye kurs sm vi tenker å starte pp i løpet av 1. halvår Det første er et retreningskurs fr matrs/ mtrmann sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Det andre er et kurs fr yrkesaktive uten fartstid sm ønsker å skifte yrke til matrs/mtrmann. Fr mer infrmasjn m kursene g tidspunkt fr ppstart, ta kntakt med ss Snrre Tørriseng MVA S Vi fkuserer på ledelse Sm inkluderer: Menneskelige Ytelser g Begrensninger (MYB) FOR KURSPÅMELDING ELLER MER INFORMASJON, KONTAKT NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Sikkerhetssenteret Ytre Namdal videregående skle 7900 RØRVIK Telefn Mbil E-POST

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug InterregBSRPrgramme: «TransBalticExtensin»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug Hamar,13.april2015 Transprtgreeningplicyactinsin the public-private envirnment TransBalticExtensin partners 1. LahtiReginDevelpmentLADECLtd(FI)

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide fr studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelr Søknad til Berkeley Cllege (Bachelr) Du sm skal søke på Berkeley gjør det på nett. Det er kster $50 å søke på Berkeley, g tillegg skal du betale

Detaljer

NAVIGARE. New IMO convention on shipbreaking. ISM - godt sjømannskap på papir. Bjarne i Odda legger inn årene. Nordsjøcup 2009

NAVIGARE. New IMO convention on shipbreaking. ISM - godt sjømannskap på papir. Bjarne i Odda legger inn årene. Nordsjøcup 2009 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate 2-2009 New IMO cnventin n shipbreaking Side 6 14 ISM - gdt sjømannskap på papir Side 24 28 Bjarne i Odda legger inn årene Side 40 41 Nrdsjøcup

Detaljer

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling Skal de stre aktørene få dminere? Tele g IT kmmunikasjnsbransjen er i en kntinuerlig g stadig raskere utvikling g mstilling Jørn Hdne COO & CTO AS Trndheim 8 januar 2015 Mulighet eller trussel! Skal de

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Presentasjon av Kristne Friskolers Forbund (KFF)

Presentasjon av Kristne Friskolers Forbund (KFF) Presentasjn av Kristne Frisklers Frbund (KFF) Sklelederknferansen 2015 Jan Erik Sundby generalsekretær Krt m Kristne Frisklers Frbund KFF jbber med de kristne sklealternativene Krav til medlemskap gitt

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

NAVIGARE. Dramatisk vinnerbilde. Trivsel på topp på M/S Sjøkurs. Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør. Fotokonkurransen for sjøfolk

NAVIGARE. Dramatisk vinnerbilde. Trivsel på topp på M/S Sjøkurs. Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør. Fotokonkurransen for sjøfolk NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate 1-2010 Dramatisk vinnerbilde Ftknkurransen fr sjøflk Side 42 45 Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør Side 6 11 Nedslående ulykkesstatistikk Side

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Grieg Seafood ASA Finnmarkskonferansen 2010

Grieg Seafood ASA Finnmarkskonferansen 2010 Mrten Vike CEO Alta, 8. September 2010 Grieg Seafd ASA Finnmarksknferansen 2010 A G R I E G G R O U P C O M P A N Y Grieg Seafd - Our Visin and Values Our Visin: '' Grieg Seafd shall be a leading aquaculture

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NVE Høringsmøte i Osl 08.10.2015 VKE www.vke.n v/ Mats Erikssn 1 NVE Høringsmøte i Osl 8. ktber 2015 NHO Hva er VKE? VKE rganiserer bedrifter sm arbeider med ventilasjns,

Detaljer

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll? Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 1: Hvem gjennmfører straff med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, mars 2012 Utgitt av: Kriminalmsrgens utdanningssenter

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Hvordan påvirker søvn, vaktordning, sjekklister og sikkerhetsrutiner navigatørens arbeidssituasjon?

Hvordan påvirker søvn, vaktordning, sjekklister og sikkerhetsrutiner navigatørens arbeidssituasjon? Hvrdan påvirker søvn, vaktrdning, sjekklister g sikkerhetsrutiner navigatørens arbeidssituasjn? Bachelrppgave utført ved Høgsklen Strd/Haugesund -avdeling fr nautikk Skrevet av: Navn: Ove Strheim Navn:

Detaljer

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT NOKUTs erfaringer med falske dkumenter Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT Agenda Hjemmelsgrunnlag Universitets- g høysklelven med tilhørende frskrift Straffelven Definisjner Falsk frklaring

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ettervern g ppfølgingsrutiner nå r student er invlvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ulykker/hendelser/dødsfall hvr BI student er invlvert må umiddelbart meldes fra m til studenteier Dersm dødsfall

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

NAVIGARE. Skole for filippinske sjøfolk til norske skip. Kampen mot piratene Side 16 20. Blåmyra Open 2009. Nordic Sports & Safety Week

NAVIGARE. Skole for filippinske sjøfolk til norske skip. Kampen mot piratene Side 16 20. Blåmyra Open 2009. Nordic Sports & Safety Week NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate -2009 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip Side 6 15 Kampen mt piratene Side 16 20 Blåmyra Open 2009 Side 8 9 Nrdic Sprts & Safety Week

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

Fremskritt for global helse. Vilhelm F Koefoed 9 mai 2012

Fremskritt for global helse. Vilhelm F Koefoed 9 mai 2012 Fremskritt fr glbal helse Vilhelm F Kefed 9 mai 2012 Indikatr Levealder Vaksine sm frebyggende tiltak Kst-effektivt tiltak 2.5 milliner dødsfall frebygget hs barn under 5 år siste 10 år Meslinger, pli,

Detaljer

Høring Forslag om lovforbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kulturog idrettsarrangement

Høring Forslag om lovforbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kulturog idrettsarrangement Kultur- g Kirkedepartementet Pstbks 8030 Dep 0030 Osl Deres ref: 2006/03965 AØ/JS ETR Osl, 11.10.06 Høring Frslag m lvfrbud mt prispåslag ved videresalg av billetter til kulturg idrettsarrangement Innleding

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Skåre menighet Den nrske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Besøksadresse: Kntr g Udland kirke: Austrheimsveien 60. Skåre kirke: Haugeveien 19. Tlf. 52809500 epst: tm.landas@haugesund.kirken.n Bankknt:

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara REFERAT FAU-MØTE Til medlemmer g varamedlemmer FAU Lundehaugen Dat: Tirsdag 08.09.2015 Tid: Kl. 19:00 19:50 Sted: Lundehaugen Ungdmsskle, persnalrm Fremmøte: Tilstede (X) Klasse Navn Medl/ vara X 8A Ksm,

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Riktig legemiddelbruk i sykehjem g hjemmetjeneste Kmpendium til frbedringsteamene i Rgaland Januar 2014 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD ØVE RE GGA FJE LLGÅRD Øveregga Fjellgård ligger i Sknedal, Gauldalen -73 km fra Trndheim ca. 1 times kjøring. Har vernatting fr Stille hviler Øveregga Fjellgård ved hellinga til Byådalen. Om man kmmer

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Effek%v havnelogis%kk krever nytenkning i havnene

Effek%v havnelogis%kk krever nytenkning i havnene Effek%v havnelgis%kk krever nytenkning i havnene KS Bedri8 Havn 8 april 2014 Halvr Schøyen Høgsklen i Buskerud g VesDld Agenda Intrduksjn Tradisjnelle havnetjenester Hvrfr tenke nyj m havnetjenester? Verdiskapende

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK MOTORMANN

OPPLÆRINGSBOK MOTORMANN OPPLÆRINGSOK MOTORMNN NettOppFisk et nasjnalt nettverk fr rekruttering g kmpetanseheving innen fiskeri-, sjømat g havbruksnæringen 1 Frrd Frmålet med pplæringen er å gi deg kmpetanse innen Mtrmann faget

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015 Hbøl Drill Søknad m deltakelse pa drillknkurranser i 2015 Trppene i Hbøl Drill Drillere i Trpp-I kan søke m å delta i drilldans sl/duett/trpp, twirling sl 1 batn, twirl duet g twirling sl strut. Drillere

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhld 1 Generelt...2 2 Plikter...2 3 Skytterens ansvar...2 4 Bruksperide fr trykkluft-behldere i luftvåpen...2 5 Behandling av våpen utenfr

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence Commercial Marine Yrjar Garshol Vice President Marketing 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to a third party,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer