Skoogmusic brukerguide. Versjon 1.6

Transkript

1 Skoogmusic brukerguide Versjon 1.6

2 2 Innhold Kapittel 1 Introduksjon av Skoog Innstilling av Skoog Bli kjent med Skoogmusic-programvaren Bruk av Skoog Spillealternativer...5 Kapittel 2 Programvareguide Skoogmusic-vindu Skoog-vindu Skoog-panel Tonepanel Skores-panel Innstillingspanel Instrumentpanel Samplingspanel MIDI-panel Redigering av opptak Lydinnstillinger (Mac) Lydinnstillinger (Windows)...24 Kapittel 3 Brukerstøtte Hold Skoog ved like Feilsøking Garanti og retningslinjer for bruk Kundestøtte...29 Ordliste...30

3 Kapittel 1 Introduksjon av Skoog Bli kjent med Skoog. Dette kapittelet tar for seg hvordan du stiller inn og spiller på Skoog. Du vil også få en oversikt over programvaren Skoogmusic.

4 KaPITTeL 1 InTRODuKSjOn av SKOOG 1.1 InnSTILLInG av SKOOG Innstilling av Skoog / USB-INN / UTLINJE MAC/PC SKOOG Aller først: Forsikre deg om at du har installert den nyeste versjonen av programvaren til Skoog: 1. Registrer deg på 2. Logg inn på "Min konto", klikk på "Last ned program"-knappen og velg Maceller Windows-versjon. 3. å installere programmet. Deretter åpner du Skoogmusic-programmet og kobler til Skoog. For å koble til Skoog behøver du ikke gjøre annet enn å plugge den i usb-porten når du blir bedt om dette. Viktig: Skoog vil kalibreres hver gang den kobles til via usb. usb-kabelen. Gratulerer! Du er nå klar til å begynne å lage musikk med Skoog. Systemkrav Mac OSX Mac OS X eller nyere 1 GB RaM 250 MB ledig diskplass Quicktime 7.1 eller nyere java Runtime environment Hodetelefoner/utlinje Fargeskjerm og usb-port AKTIVE HØYTTALERE (ANBEFALES) Windows Windows XP SP3, Vista, 7 eller 8 Minimum Pentium 4 eller tilsvarende asio-kompatibelt lydkort anbefales for optimal lydytelse 1 GB RaM 250 MB ledig diskplass Quicktime 7.1 eller nyere java Runtime environment Hodetelefoner/utlinje Fargeskjerm og usb-port

5 KaPITTeL 1 InTRODuKSjOn av SKOOG 1.2 BLI KjenT MeD SKOOGMuSIC-PROGRaMVaRen Bli kjent med Skoogmusic-programvaren Oversikt Skoogmusic-programmet er svært allsidig: Du kan velge og tilpasse lyder, toner, følsomhet og hvordan man interagerer med Skoog; improvisere med favorittlåtene dine; ta opp sampler og opptredener; eller bare rocke løs med venner ved hjelp av stil, slik at du kan konsentrere deg om det viktigste musikken. navigasjon i programmet 1. Skoogmusic-vinduet: har generelle kontroller for lyd, volum og opptak, samt lasting og bruk av backingspor og Skoog-forhåndsinnstillinger. Du kan også skru masterlyd av og på og oppdatere usb-tilkoblinger til Skoog fra dette vinduet. nye brukere av Skoog kan ta en guidet omvisning i programmet ved hjelp av den interaktive veiviseren. en mer detaljert beskrivelse av hovedfunksjonene i Skoogmusic-vinduet 2. Skoog-vinduet: dette er kontrollgrensesnittet for Skoog. Her stiller du inn og styrer alle sider ved Skoog-økten. alt fra instrument- og tonevalg til interaksjonsmodus, følsomhet, sampling, Skores og MIDI kan raskt og enkelt justeres gjennom de ulike panelene. nesten alt i programmet kan brukertilpasses og lagres til senere bruk, så det er fritt frem for å eksperimentere og se hva som fungerer best for deg. Skoog-vinduet har også kontroller for volum, balanse og interaksjonmodus. en mer Skoog-paneler Skoogs hovedfunksjoner er tilgjengelige i følgende paneler: Skoog: viser Skoog-aktivitet og lar deg justere den generelle Skoogs generelle følsomhet (se side 10). Skores: spill med til sanger og melodier ved å følge fargede tonesekvenser (se side 13). Innstillinger: tilpass følsomheten på alle sider av Skoog, skru vipp/vri av og på, og juster andre instrumentinnstillinger (se side 15). Instrumenter: velg blant en rekke dynamiske musikkinstrumenter (se side 16). Sampling: åpne, ta opp og rediger dine egne lyder og velg sample-modus for å lage dine egne instrumenter (se side 19). MIDI: koble til eksterne enheter eller programmer (f.eks. GarageBand eller Logic) og bruk MIDI-instrumenter (se side 21).

6 KaPITTeL 1 InTRODuKSjOn av SKOOG 1.3 BRuK av SKOOG 1.3 Bruk av Skoog 4 Man spiller på Skoog gjennom fysisk interaksjon med den. Dynamiske sensorer i Skoog er plassert for å reagere på alle bevegelser, samme hvor forsiktig eller energisk man føler seg. Ved å trykke, klemme, gni, stryke, vippe eller riste på Skoog på ulike måter styrer du hvordan de ulike instrumentene høres ut. TRYKK PÅ KnaPPene Skoog har fem berøringsfølsomme, fargekodede knapper som du bruker til å spille og styre fem ulike toner. Trykk forsiktig for å spille forsiktig, trykk hardt for å spille hardt. SKYV, DRa eller BeVeG SKOOG I SIRKLeR Du kan spille alle tonene på Skoog fra ett kontaktpunkt. For å bruke denne teknikken plasserer du hånden (eller en annen del av kroppen) på toppen av Skoog, for så å skyve og dra fremover og bakover, fra side til side, eller rundt og rundt i sirkler. TRYKK HVOR SOM HeLST PÅ OVeRFLaTen Det er ikke bare de fargede knappene som er på kanter og hjørner for å spille akkorder. KLeM OG VRI Du kan være så forsiktig eller så energisk du ønsker med Skoog. Du kan også vippe eller vri Skoog for enda et lag med frasering. Ved bruk av dynamiske instrumenter gir dette deg kontroll over funksjonen avansert du spiller instrumentet mens du spiller.

7 KaPITTeL 1 InTRODuKSjOn av SKOOG 1.4 SPILLeaLTeRnaTIVeR 1.4 Spillealternativer et uendelig antall spillemåter og innstillinger av programvaren. Eksperimenter for din spillestil. VeLG RIKTIG InSTRuMenT De dynamiske egenskapene til Skoogmusicinstrumentene og sampling-modusene betyr at alle instrumenter reagerer ulikt på aktivering. Slag- og klimpreinstrumenter (som marimba eller bevegelser og fungerer best ved banking, slag eller risting. De er også svært effektive ved skyv/dra/sirkelteknikken beskrevet på side 4. Kontinuerlige instrumenter (som klarinett eller cello) reagerer best på kontinuerlig interaksjon. På samme krever disse instrumentene varig trykk på Skoog for å holde lyden i gang. Se side 16 for mer informasjon om de ulike typene dynamiske instrumenter. HØY eller LaV FØLSOMHeT ferdigheter. Du kan for eksempel velge å øke eller redusere følsomheten på alle sider av Skoog. eller du kan gjøre enkelte sider mindre følsomme for å forhindre aktivering ved et uhell, andre superfølsomme for en lett berøring, og atter andre kan du skru av fullstendig. Du bestemmer. Instrumentvalg, interaksjonsmodus og hvordan du velger å plassere Skoog er alle viktige faktorer ved optimalisering av følsomhet. når du gjør justeringer, er det viktig å balansere høy berøringsfølsomhet opp mot ønsket grad av kontroll over fraseringer. For eksempel: Hvis du stiller inn følsomheten på den oransje siden på høyeste nivå, vil instrumentets spillestyrke gå fra null til full aktivering med et svært lett trykk mer som en tradisjonell bryter og med mindre kontroll over lydfraseringene. Hvis følsomheten derimot er stilt inn på null (nøytral), vil det kreve mer fysisk innsats å spille en lyd, men du får den beste kontrollen over lydfraseringene. når du VeLG RIKTIG InTeRaKSjOnSMODuS: VIPP eller IKKe VIPP? Ved bruk av dynamiske instrumenter, hvis du foretrekker å treffe riktig tone hver gang, skru av Vipp/vri. Dette vil optimalisere avansert frasering-funksjonen til hvert instrument, slik at du kan konsentrere deg om å formidle musikken kun gjennom styrken i berøringen. Hvis du ønsker å eksperimentere med ulike fraseringsteknikker og lyder, skru på Vipp/vri. Dette gir deg kontroll over funksjonen avansert frasering hos dynamiske instrumenter, slik at du kan forme lyden ved å klemme og vri på Skoog. Skru Vipp/vri av eller på ved å velge en av de forhåndsinnstilte interaksjonsmodusene (se side 9), eller gå til Innstillinger-panelet (se side 15) for å brukertilpasse oppsettet. 5

8 KaPITTeL 1 InTRODuKSjOn av SKOOG 1.4 SPILLeaLTeRnaTIVeR 6 Én TOne OM GanGen eller (OPPTIL) TRe? I monomodus (under) vil bare den siden av Skoog med størst spillestyrke høres, og dermed kan du kun spille én tone om gangen. Dette er nyttig ved fokus på planlagt aktivitet, og egner seg svært godt til å spille melodier. STanDaRD SKOReS eller SPILLeDÅSeMODuS? Skoogmusic Skores gir deg en enkel metode for å begynne å spille med en rekke sanger og melodier ved å følge fargesekvenser på skjermen. Skores er laget spesielt for Skoog og gjør det veldig enkelt å lese musikk. I polymodus (under) kan du spille opptil tre (tilstøtende) sider samtidig, enten ved å trykke på opptil tre sider på en gang, eller ved å trykke på kanter og hjørner. Dette er nyttig ved spilling av akkorder og bruk av dynamiske instrumenter med avansert frasering aktivert og når man bruker skyv/dra/sirkel-teknikken beskrevet på side 5. I standard Skores-modus får du en sekvens med fargede felter på skjermen. Fargen i hvert felt korresponderer med en av de fem ulike tonene som er tillagt Skoog. når du starter Skore, trykker du på siden av Skoog med matchende farge, og sekvensen går videre. Hvis du trykker på feil farge, venter sekvensen til du får det til. I spilledåsemodus bryr Skoog seg ikke om hvilken side du trykker på, den spiller den riktige tonen samme hvilken side man trykker på. Det gjør det enda enklere å spille melodier, siden du kan spille en hel sang ved å trykke på tilfeldige sider av Skoog eller til og med samme side hver gang. I denne modusen vises bare lilla og hvite felter, og fargen endres bare når tonen endres. For mer informasjon om Skores se side 13.

9 Kapittel 2 Programvareguide Dette kapittelet er en introduksjon til programvaren Skoogmusic. Les det følgende for å gjøre deg kjent med programvarens hovedfunksjoner.

10 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.1 SKOOGMuSIC-VInDu Skoogmusic-vindu Skoogmusic-vinduet har generelle kontroller for lyd, volum og opptak, samt lasting og bruk av backingspor og Skoog-forhåndsinnstillinger MaSTeRLYD PÅ/aV når denne er markert (blått), er lyden på. Klikk for å skru av/på. 2 utsignal FOR LYD/OPPTaKSnIVÅMÅLeR Viser det generelle utsignalet for lyd og kan brukes til å overvåke opptaksnivået. 3 DRa OG SLIPP"-SOne FOR FORHÅnDSInnSTILLInG av LYD å laste backingspor. 4 FORHÅnDSInnSTILTe SKOOG-FunKSjOneR Helt svarte ikoner viser hvilke Skoog-funksjoner som er tilgjengelige i gjeldende forhåndsinnstilling. Klikk på ikonene for å få tilgang til funksjonene. 5 SKOOG FORHÅnDSInnSTILLInGeR-KnaPP Åpne standardmappen for Skoog-forhåndsinnstillinger Skoog-forhåndsinnstillinger, videresendes du til nettstedet Skoogmusic. 6 InDIKaTOR FOR avspillingsposisjon Indikerer avspillingsposisjonen til sporet som avspilles. Dra den hvite indikatoren til venstre eller høyre for å endre avspillingsposisjonen. 7 OPPTaKSKnaPP Klikk for å starte/stoppe opptaket av Skoogaktiviteten. Det vil gjøres opptak av udempede Skooger og backingspor. Blinker grønt under opptak. 8 ReDIGeRInG av OPPTaK 9 SPILL/PauSe 10 STOPP Åpner vinduet for redigering av opptak. Se side 22. Spiller gjeldende backingspor, eller setter det på pause. Stopp backingsporet og gå tilbake til avspillingsposisjonen ved begynnelsen av sporet. 11 LOOP-MODuS av/på når dette er valgt under avspilling, vil backingsporet gå i automatisk loop (repetisjon) når det kommer til slutten. Klikk for å skru loop-modus på/av. 12 BaCKInGSPOR VOLuMKOnTROLL juster backingsporets volum. 13 SKOOG-KnaPPeR Klikk for å hente alle eller enkelte Skoog-vinduer til forgrunnen. Du kan koble maksimalt to Skooger til programvaren. 14 VeIVISeR Åpner en interaktiv trinn-for-trinn-guide. Veiviseren er bare tilgjengelig når én Skoog er tilkoblet. 15 OPPDaTeR usb-tilkobling Oppdater/rekalibrer usb-tilkobling. Bare tilgjengelig når én Skoog er tilkoblet.

11 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.2 SKOOG-VInDu Skoog-vindu 1 2 Skoog-vinduet gir tilgang til en Skoogs grunnleggende kontroller og avanserte funksjoner. Hvis du har to tilkoblede Skooger, åpnes et eget vindu for hver enkelt. 1 SKOOG-PaneLeR Bruk fanene øverst og til høyre for å navigere i panelene og få tilgang til alle Skoog-funksjoner. 2 ZOOM 3 VOLuMGLIDeBRYTeR juster volumet på Skoog. 4 DeMP LYD 5 LYDBaLanSe Tilpass Skoog-vinduet til skjermhøyden. Øk Skoog-vinduets størrelse. Reduser Skoog-vinduets størrelse. Skru av lyden til Skoog. Send lyd fra Skoog gjennom venstre, høyre eller stereo (standard) lydkanaler InTeRaKSjOnMODuS Vipp/vri inaktiv: Skoog ignorerer vipp/vri og registrerer kun spillestyrke. Vipp/vri (lav): Skoog registrerer spillestyrke og har lav følsomhet for vipp/vri-bevegelser. Vipp/vri (høy): Skoog registrerer spillestyrke og har høy følsomhet for vipp/vri-bevegelser. 7 egne InnSTILLInGeR Brukervalgte innstillinger i Innstillinger-panelet). Se side 15 for mer informasjon. 8 MOnO/POLY-MODuS Mono: Spill én tone om gangen. Den siden av Skoog som har høyest spillestyrke vil høres. Poly: Spill inntil tre (tilstøtende) toner om gangen MeRK: Du kan ikke spille motstående sider av Skoog samtidig

12 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.3 SKOOG-PaneL Skoog-panel Skoog-panelet er et grunnleggende, visuelt tillegg til Skoog-aktivitetene og lar deg styre en Skoogs generelle spillefølsomhet. 1 SKOOG-aKTIVITeT Viser hvilke sider av Skoogen som er aktivert. Sirkelens fargestyrke gir en indikasjon på spillestyrken. Hvis for eksempel den blå siden av Skoog spilles forsiktig, vil den blå indikatoren være svakt blå. Hvis den trykkes hardt, vil den lyses opp til sterkt blått. I poly-modus kan du aktivere opptil tre (tilstøtende) sider samtidig. I mono-modus kan du bare aktivere én side om gangen. Se side 9 for mer informasjon om mono- og poly-modus. 1 2 justering av FØLSOMHeT (alle SIDeR) Øk eller reduser spillefølsomheten til alle sider av Skoog samtidig. Den blå markøren viser gjeldende følsomhetsnivå. jo høyere følsomhet, jo lettere berøring kreves for å lage en lyd. Reduserer følsomheten til alle sider samtidig Øker følsomheten til alle sider samtidig SKOOG-TIPS: Du kan også justere følsomheten til hver side av Skoog enkeltvis. Se side 15 for mer informasjon. 2

13 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.4 TOne-PaneL Tone-panel (Del 1 av 2) 2 ulike måter. Det enkleste er å velge foretrukket toneart eller oktav. Du kan også bruke transponeringsglidebryteren stemmeglidebryteren. Se side 12 for å lese mer om hvordan du kan lage og lagre egne skalaer OKTaV Den valgte skalaens oktav. Økning eller redusering av oktaven med 1 vil forhøye eller senke alle toner i en skala med 12 halvtoner. Denne funksjonen er ikke 4 TRanSPOneRInG Forhøyer ( ) eller senker ( ) alle toner i Skoog med inntil 24 halvtoner, i halvtoneintervaller. Klikk for å tilbakestille transponering til null. 1 SKaLaeR pentatoniske skalaer i dur og moll, velg tangentene for å skreddersy tonene i Skoog. 5 STeMMInG Forhøyer ( ) eller senker ( ) alle toner i Skoog med inntil en halv halvtone. Klikk for å tilbakestille stemming til null. 2 TOnIKa Grunntonen i den valgte skalaen. Denne funksjonen er ikke tilgjengelig utmerket for å stemme Skoog til akustiske instrumenter. 6 TILBaKeSTILL TRanSPOneRInG/ STeMMInG Klikk for å tilbakestille transponering eller stemming til null.

14 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.4 TOne-PaneL 12 (Del 2 av 2) Du kan fritt velge 5 toner til Skoog. Åpne og bruk tangentene til å velge toner til hver side av Skoog og lagre skalaene til senere bruk. 1 TanGenTeR Viser nåværende valgte toner. Bruk tangentene til å velge toner til hver side av Skoog (se 4 PaneLeR FOR endring av TOneR) endre TOneR når tangentene er åpnet, kan du endre tonene på alle sider av Skoog ved å klikke på et av de fargede panelene. når tilsvarende tone på tangentene begynner å blinke, klikker du hvor som helst på tangentene for å velge en tone. 5 TOnenaVn Oppgir navnene til tonene som er valgt for hver side av Skoog. 2 TanGenTnaVIGaSjOn Flytter tangentene mot høyre for å vise lavere toner. 6 DRa OG SLIPP-SOne toner på Skoog. Flytter tangentene mot venstre for å vise høyere toner. Midtstiller tangentene på nåværende tonevalg. 7 LaGRe TOneFIL Lagrer valgte toner for senere bruk. 3 LÅS/ÅPne TanGenTeR Åpner tangentene slik at du kan gjøre endringer på Skoog. 2 8 ÅPne TOneFIL gjenbruk av tidligere lagrede sett med toner

15 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.5 SKOReS-PaneL Skores-panel 1 Spill med til populære sanger og melodier ved å følge fargede sekvenser utformet spesielt for Skoog. Skores gjør det enkelt å lese musikk. Spilledåse-modus gjør det enda enklere å lage musikk. 1 SPILLeDÅSe-MODuS I spilledåse-modus spiller man riktig tone samme hvilken side av Skoog man trykker på. Det gjør det enda enklere å spille Skores, og man kan til og med spille en hel sang på én enkelt side av Skoog. Klikk for å skru spilledåse-modus på og av VeLG en SKORe Velg fra den forhåndsinstallerte listen med standard og spilledåse-skores. 4 SKOReS Viser miniatyrbilde av interaktiv Skore for valgt sang. 5 VIS SKORe (STanDaRD) Åpner interaktiv skore i et eget vindu. Se side 14 for mer informasjon. 6 VIS SKORe (FuLLSKjeRM) 2 LaST Inn SKORe Åpner interaktiv skore i et fullskjermvindu. Se side 14 for mer informasjon. 5 6

16 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.5 SKOReS-PaneL For å se Skore i et eget vindu klikker du på Vis Skore (standard) eller Vis Skore (fullskjerm) på Skores-panelet. 4 BITnaVIGaSjOn 1 STanDaRD/FuLLSKjeRM Veksler mellom standard og fullskjerm visning av Skores-vinduet. 2 alltid ØVeRST (Kun STanDaRD) Standardvisning Klikk på pilen til høyre for å gå til neste bit med toner. Klikk på pilen til venstre for å gå tilbake til begynnelsen av biten, og igjen for å gå tilbake til forrige bit. 5 LuKK Lukker Skores-vinduet. Kryss av i denne boksen for å gjøre Skores-standardvinduet synlig til enhver tid. 6 ZOOM (Kun FuLLSKjeRM) 3 SKOReS Viser neste sekvens (bit) med toner som skal spilles som en serie fargede felt. Fargene til de ulike feltene står for en tone som skal spilles, og lengden på feltet viser tonens varighet. For å spille starter man med feltet lengst til venstre og trykker på Skoog-siden med matchende farge. når de riktige tonene spilles, går sekvensen videre. Øk/reduser Skores-feltenes størrelse. Velg blant tre zoom-nivåer: + for standard, ++ for stort og +++ for ekstra stort. 7 VeLG en SKORe (Kun FuLLSKjeRM) Velg fra den forhåndsinstallerte listen med standard og spilledåse-skores. Fullskjermsvisning 7

17 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.6 InnSTILLInGeR-PaneL Innstillinger-panel Avanserte innstillinger lar deg stil i enda større grad. 1 PÅ/aV-BRYTeR Skrur all aktivitet av/på på hver side av Skoog. 2 aktivitetsvisning Viser gjeldende spillestyrke for hver side av Skoog. Her kan du også justere auto-spill så den passer til spillestilen VIPP/VRI-KOnTROLLeR når det er aktivert ( ), viser dette feltet hvor mye vipp/vri Skoog registrerer. Vipp/vri avgjør mengden avansert frasering ved bruk av dynamiske instrumenter eller pitch-bend/ modulasjon ved bruk av MIDI-instrumenter. (Kun avanserte brukere) Bruk opp/ned-knappene for å endre avansert frasering for det valgte instrumentet. 6 InSTRuMenTKaRaKTeR juster karakteren til lyden av et dynamisk instrument. 3 FØLSOMHeTKOnTROLLeR Bruk disse fargematchende glidebryterne til å øke eller redusere følsomheten til de ulike sidene av Skoog, enkeltvis. Den vannrette linjen (bak glidebryterne) viser en nøytral posisjon. 3 6 (Kun avanserte brukere) Bruk opp/ned-knappene for å endre karakter for det valgte instrumentet. 7 LaGRe/LaSTe BRuKeRPROFIL Lagrer og overskriver nåværende 4 VIPP/VRI PÅ/aV Lagrer valgte innstillinger som en aktiverer/deaktiverer vipp/vri-modus. 7

18 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.7 InSTRuMenT-PaneL Instrument-panel 1 2 Instrument-panelet viser alle dynamiske og sampling-instrumenter som er tilgjengelig for Skoog. Ved bruk av dynamiske instrumenter blir den produserte lyden påvirket av all interaksjon med Skoog. med en teknikk som kalles FM-syntese og lar deg være like uttrykksfull med Skoog som med et "tradisjonelt" akustisk instrument. Hvert instrument har en styre hvordan instrumentet høres ut, og når det gir lyd fra seg. Instrumenter med hvordan du spiller instrumentet mens du 1 DYnaMISKe InSTRuMenTeR Skoog har en rekke spesielt utviklede gjengir egenskapene til akustiske musikkinstrumenter og reagerer dynamisk på berøring. Velg blant treblåsere, messingblåsere, strengeinstrumenter og hybridinstrumenter. en fullstendig oversikt over tilgjengelige instrumenter og deres interaktive hovedfunksjoner ser du på neste side. 2 InSTRuMenTInDIKaTOR 3 InSTRuMenTnaVn Markerer valgt instrument. navnet på valgt instrument. 3

19 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.7 InSTRuMenT-PaneL 17 navn HOVeDFRaSeRInG avansert FRaSeRInG InSTRuMenTKaRaKTeR TYPe Fløyte Pustestyrke embouchure Pustelyd Kontinuerlig Pustestyrke embouchure Pustelyd Kontinuerlig Pustestyrke embouchure Tungebevegelser Kontinuerlig Klarinett Pustestyrke Vibrato Rørbladets stivhet Kontinuerlig Trombone Munnpress Leppestramming Sleidens posisjon Kontinuerlig Horn Munnpress Leppestramming Vibrato Kontinuerlig Vibrafon Slagstyrke Slagposisjon Klubbens hardhet Perkusjon Marimba 1 Slagstyrke Slagposisjon Klubbens hardhet Perkusjon Marimba 2 Slagstyrke Slagposisjon Klubbens hardhet Perkusjon Kontrabass med bue Buestyrke - - Kontinuerlig Cello Buestyrke Pitch-bend Hold Kontinuerlig Fiolin Buestyrke Pitch-bend Hold Kontinuerlig Orientalsk strengeinstrument Fingerstyrke Fingerposisjon Dempe/hold Fingerspill

20 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.7 InSTRuMenT-PaneL 18 navn HOVeDFRaSeRInG avansert FRaSeRInG InSTRuMenTKaRaKTeR TYPe Klassisk gitar Fingerstyrke Vibrato Hold Fingerspill akustisk gitar Fingerstyrke Dempe Fingerposisjon Fingerspill Bassgitar Fingerstyrke Fingerposisjon Fingermykhet Fingerspill Space Bass Fingerstyrke Warp Hold Fingerspill Rockegitar Fingerstyrke Pitch-bend Hold Fingerspill Fløyte/gitar-hybrid Pustestyrke Tøysefaktor Vibrato Kontinuerlig Trommesett avspillingsstyrke - - Trigget lydspor Congatrommer avspillingsstyrke - - Trigget lydspor

21 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.8 SaMPLInG-PaneL Sampling-panel 2 (Del 1 av 2) Bruk sampler med Skoog for en morsom og enkel utvidelse av lydmulighetene. Du kan bruke forhåndsinnspilte sampler eller spille inn og lagre dine egne FØLG TanGenTeR Kobler tonehøyden i sampler til valgte toner på tangentene i tonepanelet. 1 SaMPLInG PÅ/aV 2 SaMPLInG-MODuS Klikk for å skru sample-avspilling på/av. Beveg glidebryteren for å velge blant tre sampling-moduser: Slå: Slå på Skoog for å starte sample-avspilling. Samplet vil spilles fra start til slutt. 4 4 SKOOG SaMPLe-PaneLeR Hver side av Skoog har et matchende farget sample-kontrollpanel. Dra og slipp for å laste sampler eller bruk disse kontrollene for å ta opp, redigere, reversere og endre tonehøyde på dine egne lyder. Se side 20 for mer informasjon. 5 FjeRn alle 6 OPPDaTeR Fjern alle bufrede sampler. Trykk: Trykk og hold på Skoog for å starte sampleavspilling. Samplet vil spille så lenge du holder på Skoog, eller til slutten av samplet. Klem: Klem gradvis avspillingshodet frem og tilbake i samplet. Den delen av samplet som er under avspillingshodet vil spille kontinuerlig til du slipper Skoog. Oppdater alle bufrede sampler. 7 LaGRe SaMPLeSeTT Lagre alle nåværende sampler i en eller deling. 8 ÅPne SaMPLeSeTT Åpne en tidligere lagret åpne et samplesett ved å dra og slippe en mappe til et av Skoog-samplepanelene

22 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.8 SaMPLInG-PaneL 20 (Del 2 av 2) Du kan åpne eller spille inn dine egne lyder rett på alle sider av Skoog. De fargematchende samplekontrollpanelene gjør det lett å ta opp, redigere, snu og ha det gøy med samplene. 1 OPPTaKSKnaPP Ta opp lyder på alle sider av Skoog med mikrofon eller annet lydutstyr. Klikk én gang for å starte opptaket, og en gang til å stanse DRa OG SLIPP-SOne Dra og slipp enkeltsampler (aiff, WaV) hvor som helst i bølgeformområdet for å laste inn i fargematchende side av Skoog. sampler til alle 5 sider. 5 KLIPP Redigerer bølgeformen til gjeldende valg. Bruk dette dersom du ønsker å beholde den valgte delen av bølgeformen. Klipping kan ikke angres. 2 ZOOMVeRKTØY Zoom inn på gjeldende valg endre TOneHØYDe Forhøy samplets tonehøyde. Zoom ut for å se hele sample-bølgeformen. Senk samplets tonehøyde. 3 BØLGeFORMVISnInG Hvert fargematchende sample-kontrollpanel viser i bølgeform lyden som er knyttet til tilsvarende side av Skoog. Klikk og dra musepekeren for å markere bølgeformdelen du ønsker å bruke. Hele bølgeformen er valgt som standard. 7 SPILLeReTnInG Skift mellom å spille samplet forlengs og baklengs. 8 KOPIeR TIL alle Kopierer sample koblet til den røde siden av Skoog til alle sider.

23 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.9 MIDI-PaneL MIDI-panel Her kan du stille inn Skoog til å bruke generelle MIDI-instrumenter, og til å kommunisere med og styre andre MIDI-kompatible programmer og enheter. 1 MIDI PÅ/aV Klikk for å skru MIDI av/på MIDI-KanaL Velg MIDI-kanal (1 8 eller slagverk). 5 utløserterskel Klikk og dra for å justere Skoogs utløserterskel for MIDI-kontroll. 2 MIDI-uTSIGnaL Velg mottakssted for MIDI-utsignal fra Skoogmusic-programvaren VIPP/VRI-KOnTROLL Styr pitch-bend eller modulasjon ved å vippe på Skoog. Vipp/vri må være skrudd på for å bruke denne funksjonen. Se side 15. å bruke Skoog til å styre andre programmer og enheter. 3 MIDI-InSTRuMenT Velg et av 128 MIDI-standardinstrumenter til Skoog. Valgt MIDI-instrument kan overstyres av eksterne programmer som GarageBand eller Logic. 6 7 KOBLe TIL GaRaGeBanD (MaC) Koble Skoog automatisk til instrument- og opptaksalternativer. 8 KOBLe TIL LOGIC (MaC) Koble Skoog automatisk til Logic for å få pro-audio instrumentog opptaksalternativer. 7 8

24 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.10 ReDIGeRInG av OPPTaK Redigering av opptak 1 W Klikk på -knappen i Skoogmusicvinduet for å åpne redigering av opptak. Her kan du se og ta opp Skoog-aktivitet og redigere dem for å bruke som backingspor, loops eller dele med venner. 1 KLIPP Fjern alt unntatt den markerte delen av opptaket. Dette kan angres ved å trykke på Gå tilbake. 2 VeLG alt 3 FjeRn Velg hele opptaket. Dette vil markere hele bølgeformen. Fjern gjeldende opptak. 4 BØLGeFORMVISnInG Viser opptaket som bølgeform. Klikk og dra for å markere bølgeform-delen du ønsker å bruke. Hele opptaket er valgt som standard FORHÅnDSaVSPILLInG 7 STOPP Forhåndsavspill gjeldende opptak / sett avspillingen på pause Stopp forhåndsavspilling og gå tilbake til begynnelsen av opptaket. 11 GÅ TILBaKe 12 LaGRe 9 Ta OPP/OVeRSKRIV Start/stopp opptaket av Skoogaktiviteten. alle udempede Skooger og aktive backingspor tas opp og overskriver eventuelle andre ulagrede opptak. 10 KOPIeR TIL LOOPeR Klipp og kopier markert del av opptaket til backingspor-spilleren i Skoogmusic-vinduet. Godt egnet til å legge Gå tilbake til den sist lagrede aktiviteten fra gjeldende økt. alle endringer som ikke er lagret, vil gå tapt. Lagre nåværende innhold i bølgeformen for senere bruk. 5 FORHÅnDSaVSPILLInGSPOSISjOn Indikerer forhåndsavspillingsposisjonen til gjeldende opptak. Dra den hvite indikatoren til venstre eller høyre for å endre gjeldende posisjon. 8 LOOP PÅ/aV Spill den markerte delen av opptaket i loop under forhåndsavspillingen. Klikk for å skru av/på. 13 LuKK Lukker redigering av opptak.

25 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.11 LYDInnSTILLInGeR (MaC) Lydinnstillinger (Mac) Lydinnstillinger-vinduet er tilgjengelig fra innstillinger-menyen og lar deg velge klanginnstillinger. 1 LYD PÅ/aV når den er markert (blå), er lyden på. Klikk for å skru på/av SIGnaLVeKTOR- OG I/O VeKTORSTØRReLSe (Kun avanserte brukere) juster lydsignalenes størrelse ved behandling i maskinen din. I/O vektorstørrelse: Påvirker ventetid og generell CPu-ytelse. Lavere verdier reduserer ventetiden, men kan overbelaste CPu og introdusere lydforstyrrelser. Signalvektorstørrelse: Påvirker signalbehandlingen i programvaren. 2 LYDDRIVeR 4 7 ROMKLanGInnSTILLInGeR Velg lyddriver. avhengig av lyddriveren din tilgjengelige. 3 InnSIGnaLenHeT Velg en innsignalenhet for opptak av lyd. 4 InnSIGnaLKILDe Velg innsignalkilden til enheten. alternativene avhenger av maskinvare og valgt innsignalenhet. 5 MOTTaKSSTeD FOR utsignal Velg mottakssted for utsignal for lyd. alternativene avhenger av maskinvare og valgt lyddriver Skru romklang på/av Demp: romklangstyrke. Romstørrelse: påvirker den opplevde romstørrelsen. Reduksjonstid: styr hvor lang tid det tar før romklangen blir helt stille Vått: mengden romklang i lydmiksen. Tørt: mengden ren lyd i miksen. 8 LaGRe/GjenOPPReTT Lagre lyd/romklang-innstillinger. De lagrede innstillingene vil hentes frem hver gang du starter programvaren. Gjenopprett programvaren til standardinnstillingene. 8

26 KaPITTeL 2 PROGRaMVaReGuIDe 2.12 LYDInnSTILLInGeR (WInDOWS) Lydinnstillinger (Windows) 1 Windows-brukere har ytterligere alternativer i tillegg til kontrollene som er beskrevet på forrige side. Tilgjengelige alternativer avhenger av maskinvare og valgt lyddriver. 1 VeILeDeR FOR LYDOPPSeTT Finn det optimale lydoppsettet for systemet ditt raskt med en serie enkle lyttetester. 2 utsignalenhet Velg enhet for utsignal for lyd. alternativene avhenger av maskinvare og valgt lyddriver TRÅDPRIORITeT (Kun avanserte brukere) angir systemets nøyaktighet ved å variere prioriteten programmet gir lydbehandling. Høy trådprioritet vil bidra til å sikre at lyden fra Skoog prioriteres behandlet før andre systemoppgaver, men kan føre til at andre sider ved systemet (for eksempel oppdatering av skjermbildet) virker trege. 4 VenTeTID (Kun avanserte brukere) en lavere verdi vil gjøre Skoog mer responsiv, men kan overbelaste CPu og forårsake støy eller glitcher. Hvis dette skulle inntreffe, prøv å øke verdiene for ventetid. Den beste verdien for systemet ditt avhenger av maskinvare og lyddriver, og det kan optimale verdien.

27 Kapittel 3 Brukerstøtte problemene med program- og maskinvare.

28 KaPITTeL 3 BRuKeRSTØTTe 3.1 HOLD SKOOG VeD LIKe 3.1 Hold Skoog ved like 26 Oppbevaring og rengjøring RIKTIG OPPBeVaRInG oppvarmingskilder, skal den oppbevares på et svalt, tørt sted uten direkte sollys. Ved bruk i sanserom bør den ikke brukes sammen med uv-lys. gjenstander. RenGjØRInG Skoog kan vaskes med klut, men er ikke vanntett. Legg den ikke i vann. Vi anbefaler å bruke en fuktig klut med mildt såpevann. Test på et lite område før bruk. unngå bruk av blekemidler eller løsemiddelbaserte produkter. Tilbehør til Skoog eksterne HØYTTaLeRe For å få høyeste lydkvalitet anbefaler vi at du bruker eksterne høyttalere. Vi anbefaler også vibroakustiske høyttalere som WOWee One, slik at du både kan føle og høre lydene du lager. usb-forlengelseskabel For bevegelsesfrihet eller bruk i gruppe er Skoog kompatibel med standard hann til hunn usb-forlengelse opp til 2 m. For lengre avstander anbefaler vi en aktiv forlengelseskabel eller en usb-hub. SKOOG-HOLDeR å sikre Skoog i holderen og gjøre alle justeringer før du kobler Skoog til datamaskinen for at den skal kalibreres riktig.

29 KaPITTeL 3 BRuKeRSTØTTe 3.2 FeILSØKInG 3.2 Feilsøking regel en rask og enkel løsning. Les videre for feilsøkingstips du kan prøve når du trenger hjelp. Hvis du støter på et problem, sjekk først at du har den nyeste oppdateringen av programvaren: Gå til for å logge inn og laste ned oppdateringer. Hvis problemet vedvarer, gå til "Min konto" på nettstedet vårt for ytterligere støtte og veiledninger, eller søk i forumet etter løsninger. Hvis problemet vedvarer, send en e-post til Skoogmusic på support@ skoogmusic.com. Hvis programmet gjentatte ganger viser meldingen Awaiting connection... og ikke Sjekk at Skoog er riktig tilkoblet. Koble fra Skoog, vent noen sekunder og koble til igjen. Hvis du bruker usb-hub eller forlengelseskabel, sjekk at disse også er Start Skoogmusic på nytt og prøv igjen. Start datamaskinen på nytt og prøv igjen. Hvis Skoog har hengt seg opp og spiller uten berøring: Omkalibrer Skoog. (eller fest den i holderen), koble den til maskinen igjen, og klikk på "oppdater usb-tilkobling"-knappen ( ) i Skoogmusic-vinduet eller vent noen sekunder til det blinker på skjermen. Dette burde løse problemet. Koble fra Skoog og start Skoogmusic på nytt. Hvis du trenger å gjøre Skoog mer mottakelig: Øk Skoogs følsomhet. Hvis du vil øke følsomheten til alle sider av Skoog samtidig, bruk -knappen på Skoog-panelet. For å øke følsomheten til hver side enkeltvis brukes de fargede glidebryterne i Innstillinger-panelet. Se side 15 for mer informasjon om Innstillinger-panelet. føre til at noen av sidene blir mindre følsomme enn andre. er myk, vil Skoog synke hver gang du trykker, og bli mindre følsom. Hvis du bruker et kontinuerlig dynamisk instrument, prøv å justere auto-spill ( ) på Innstillinger-panelet til et nivå like under punktet der instrumentet begynner å høres. Hvis du bruker et klimpre- eller slaginstrument, prøv å redusere utløserterskelen ( ) på Innstillinger-panelet. av bølgeformen slik at lyden begynner å spille med en gang du starter Skoog. Dette gjøres ved å klikke og dra for å velge den delen av bølgeformen du ønsker å bruke, og så klikke på Klipp ( ). Hvis den oransje knappen på Skoog blir aktivert for lett: Reduser følsomheten til den oransje siden av Skoog ved hjelp av den oransje følsomhetsglidebryteren i Innstillinger-panelet. Bytt til monomodus. Bare den siden av Skoog med høyest spillestyrke vil høres, og all kryssaktivering elimineres. Hvis du er Windows-bruker og Skoog spraker eller ikke lager noe lyd: Gå til menylinjen i Skoogmusic-vinduet og velg "Settings > Audio...". Klikk deretter på "Fiks lyden"-knappen ( ). Dette vil ta deg gjennom en serie enkle lyttetester Hvis Skoog ikke lager lyd i det hele tatt: 1. Sjekk at Skoog fungerer. Blir den riktige visuelle indikatoren aktivert i Skoog-panelet programmet, koble fra Skoog, koble til igjen og åpne programmet. 27

30 KaPITTeL 3 BRuKeRSTØTTe 3.2 FeILSØKInG Sjekk at lyden er skrudd på, udempet og har volumet skrudd opp. Hvis det fortsatt ikke kommer noe lyd: 3. Vises det et nivå i måleren for utsignal for lyd i Skoogmusic-vinduet når du trykker på Skoog? Hvis ikke: Sjekk at volumglidebryteren i Skoog-vinduet ikke står på null. 4. Hvis du kan se et nivå i måleren for utsignal for lyd, sjekk om datamaskinens voluminnstillinger er skrudd opp. 5. Hvis du bruker eksterne høyttalere, sjekk alle tilkoblinger og at de er skrudd på og skrudd opp. 6. (i itunes eller Windows Media Player). Hvis du kan høre lyd fra systemet, men ikke når du spiller på Skoog, sjekk at riktig mottakssted/enhet er valgt i lydinnstillingervinduet (se side 23). 7. Hvis du bruker MIDI, men ikke får noe lyd, sjekk at MIDI er skrudd på. Sjekk deretter MIDI-utsignal på MIDI-panelet: standardutsignal skal være standard- 8. Hvis du jobber i en samplingmodus, sjekk at samplene er riktig importert og at de ikke er ødelagte. Hvis problemet vedvarer, lukk og koble fra alt utstyr, og start datamaskinen og Skoogmusic på nytt. et nettsted (for eksempel skoogmusic.com), kan den ha blitt komprimert for eller kan være skadet. Hvis Skoog-veiviseren ikke fungerer: Sjekk at kun én Skoog er koblet til. Veiviseren vil ikke fungere når to Skooger er koblet til. Hvis ingen av feilsøkingsrådene løser problemet, ta gjerne en titt på nettforumet vårt eller send en e-post til support@skoogmusic.com for mer hjelp.

31 KaPITTeL 3 BRuKeRSTØTTe 3.3 GaRanTI OG ReTnInGSLInjeR FOR BRuK 3.3 Garanti og retningslinjer for bruk 29 På grunn av små deler er Skoog ikke egnet for barn under 36 måneder. Ikke bit i eller tygg på Skoog. Med konsentrert innsats er det mulig å bite av små, ikke giftige biter. Vær obs på at dette kan medføre kvelningsfare. Vi anbefaler at brukere med bitetendenser er under tilsyn av ansvarlige voksne til enhver tid. Kabelen koblet til Skoog kan medføre kvelningsfare, og bør aldri legges rundt halsen eller hodet. Bortsett fra rengjøring som beskrevet i håndboken, skal Skoog ikke utsettes for væsker eller overdreven luftfuktighet, eller legges i vann. Ikke utsett Skoog for blekemidler eller løsemiddelbaserte produkter. Skoog inneholder ingen deler brukere kan reparere. ethvert forsøk på å åpne eller demontere Skoog gjør garantien ugyldig. Ikke demonter Skoog, med mindre det er som en del av avfallshåndtering etter endt levetid. på 0-40 grader Celsius. i en Kundestøtte Hvis du støter på problemer når du bruker Skoog eller Skoogmusic, undersøk om det problemet, eller dersom du vil sende kommentarer eller funksjonsforespørsler, besøk nettforumet vårt eller kontakt kundestøtte. nettforum Kundestøtte

32 Ordliste usikker på hva et ord betyr? Slå opp tekniske begreper i Skoog-ordlisten.

33 ORDLISTe a TIL D 31 aktiv usb-kabel en spesiell type usb-forlengelseskabel laget for å gi stabil dataoverføring over større lengder. avansert frasering Dynamiske instrumenter med denne funksjonen aktivert lar deg endre hvordan du spiller instrumentet ved å vippe/vri mens B Lagrer personlige innstillinger for senere Skoog-økter. Ideelt når en Skoog deles beholde individuelle spillekrav og stiler. Dempe Reduksjon i en lyds amplitude som følge av energitap på grunn av friksjon eller andre krefter. akustisk instrument et musikkinstrument som lager lyd kun gjennom vibrasjoner i fysiske strukturer, strenger og/eller luftsøyler, og ikke behøver elektrisk, elektronisk eller digitalt verktøy for lydproduksjon. For eksempel amplitude Størrelsen på en lydbølge eller annen periodisk varierende kvantitet (dvs. hvor høy lyden er). auto-spill juster auto-spill for å velge spillestyrke for kontinuerlige dynamiske instrumenter. Ved å øke auto-spill inntil instrumentet kan høres, og så redusere det noe til straks etter at lyden blir borte, kan du gjøre Skoog enda mer følsom for berøring. avspillingshode Indikerer spill- eller pauseposisjonen på et valgt stykke musikk. avspillingsstyrke en funksjon hos sampling-instrumenter styrken i kontakten med Skoog påvirker avspillingens amplitude (hvor høyt det er). Backingspor et lydopptak som spiller som et akkompagnement som musikeren kan spille sammen med. Bit en kort sekvens med toner som representerer et motiv eller en frase. Buestyrke en simulasjon av styrken en musiker bruker med buen på et Bølgeform Bølgeformens høyde (amplitude) viser hvor høy den er. CPu-ytelse Hvor godt datamaskinen klarer å utføre oppgaver over en gitt tid. Dempe / holde Se Holde. Dra og slipp og holde museknappen nede, før du drar den til ønsket plassering på skjermen og til er en rask og intuitiv metode for å åpne Dur en av de mest brukte toneartene (se Toneart) i vestlig musikk. Durtonearter er basert på og begynner med en grunntone og består av en serie toner med en bestemt intervallsekvens mellom tonene (tone, tone, halvtone, tone, tone, tone, halvtone). For eksempel består tonearten C-dur av tonene C(C), D(D), e(e), F(F), G(G), a(a), B(H), C(C).

34 ORDLISTe D TIL K 32 Dynamisk instrument Dynamiske instrumenter lages med en teknikk som kalles FM-syntese og lar deg være like uttrykksfull med Skoog som med et "tradisjonelt" akustisk instrument. Ved bruk av dynamiske instrumenter blir den produserte lyden påvirket av all interaksjon med Skoog. embouchure Formen og stillingen til musikerens munn mot munnstykket til en messingblåser eller et blåseinstrument. Fingerspill Musikkinstrumenter som spilles ved å klimpre på strengene. FM-syntese en avansert form for digital lydsyntese der en realistisk oppførsel (og lyd) fra et instrument simuleres ved hjelp av matematiske modeller som beskriver fysiske dimensjoner, materialer, interaksjoner og spilleteknikker. Forhøye Hever tonehøyden til en tone eller et sett toner. For eksempel: Om du hever tonen C4 med en halvtone, stiger tonehøyden til C 4. Å gjenta prosessen hever tonehøyden igjen, til D4. Følsomhet en justerbar innstilling som brukes til å øke eller senke Skoogs reaksjonsfølsomhet, og slik redusere eller øke spillestyrken som kreves for å skape eller utløse en lyd. GarageBand et program fra apple Computer Inc. som lar deg ta opp, mikse og produsere lyd og MIDI. General MIDI et standardisert system for musikksynthesisere som svarer på MIDI-meldinger (se MIDI). Halvtone Det minste intervallet som vanligvis intervallet mellom to tilstøtende toner i en 12-toneskala. Holdterskel Skalaen fra 0 til 1 representerer 0 til 1000ms. Hvis man trykker og slipper i løpet av valgt tid, vil ikke instrumentlyden automatisk dempes for eksempel vil en strengelyd klinge videre. Hvis den derimot slippes etter valgt tid, brukes vanlig demping. Hold Tiden like etter ansats og reduksjon, der lyden vedvarer inntil den blir uhørlig eller stille. Se også: Dempe. Innsignalenhet for lyd Inndata til lydenheten som tar imot innsignaler fra mikrofonen (mic-in) eller andre elektroniske musikkinstrumenter (line-in). Kalibrering automatisk justering av Skoog-instrumentet når det kobles til datamaskinen, slik at hver side innstilles på 0 og ikke aktiveres når den ikke berøres. Denne justeringen kompenserer for Skoogens vinkel. Klang De tonale egenskapene til et musikkinstrument som skiller lyden fra lyden til andre instrumenter, selv om de spilles med samme tonehøyde, lydstyrke egenskapene til en lyd som avgjør klangen, omfatter blant annet spektrum og envelope. Klimpremykhet en funksjon ved klimpreinstrumenter, som påvirker hardheten til redskapet man spiller med. For eksempel vil et plekter være hardt og en tommel myk. Klimpreposisjon en funksjon hos klimpreinstrumenter, spiller. Påvirker instrumentets klang. 0,5 tilsvarer en posisjon nøyaktig i midten, som lager en høyere lyd med varmere egenskaper. når posisjonen nærmer seg 0,00 eller 1,00, tilsvarer det en posisjon nærmere strengenes feste, der lyden er lavere og tynnere.

35 ORDLISTe K TIL M 33 Klimprestyrke en funksjon ved klimpreinstrumenter, som påvirker hvor hardt eller løst man spiller. Klubbens hardhet en dynamisk funksjon som styrer hardheten til (slagenden av) klubbene eller stikkene som brukes til å slå på et slaginstrument. Kontinuerlig en type musikkinstrument som spilles med en kontinuerlig metode, som blåsing eller bueføring. Lag Se overdubbing. Leppestramming Sammen med embouchure og luftstrøm avgjør leppestrammingen tonehøyden til messingblåsere. endringer i leppestramming endrer tonehøyden, selv om de andre faktorene er konstante. Se også: embouchure. Logic Profesjonell arbeidsstasjon for digital lyd og MIDI-sequencer-programvare utviklet av apple Computer Inc. som lar deg ta opp, mikse og produsere lyd og MIDI med avansert brukertilpasning. Loop et musikkstykke spesielt laget for å spilles gjentatte ganger uten stillhet eller pause mellom hver repetisjon, slik at det skapes et inntrykk av at musikken kan fortsette i det uendelige. Lyd/romklanginnstillinger Brukervalgte innstillinger for lydenhet og romklang som lagres på datamaskinen og hentes frem hver gang programmet åpnes. Lyddriver Programvare som forteller datamaskinen hvordan den skal gjenkjenne og kommunisere med tilkoblede lydenheter. Lydenhet Lydkort eller annen maskinvare koblet til eller innebygd i datamaskinen, laget for å konvertere signaler fra innsignalenheter som mikrofoner til digitale data, eller digitale data til lyd via utsignalenheter som høyttalere. Lydglitcher uønsket klikking, spraking eller forvrengning som oppstår når datamaskinen ikke klarer å behandle lyd i sanntid, vanligvis som følge av dårlig CPu-ytelse. Lydkort Se Lydenhet Lydmaskinvare Se lydenhet Melodi en melodi er en rekke musikalske toner et musikkinstrument, eller en stemme, kan spille. MIDI-instrumenter MIDI-musikkinstrumenter, også kalt synthesizere, lager både lyd og MIDI-data. Se også: MIDI. MIDI-kanal en kanal for kommunikasjon mellom enheter som sender eller mottar MIDI-data. Se også: MIDI. MIDI Musical Instrument Digital Interface en standard for enheter, for eksempel synthesizere og lydkort, som gir fra seg musikk. Modulasjon (MIDI) en type MIDI-melding kalt Control Change (CC). Modulasjon brukes vanligvis til å styre vibrato, men kan også brukes til andre parametere som tonehøyde og volum. Moll en av de mest brukte toneartene (se Toneart) i vestlig musikk. Molltonearter er basert på og begynner med en grunntone og består av en serie toner med en bestemt intervallsekvens mellom tonene (tone, tone, halvtone, tone, tone, tone, halvtone). For eksempel består tonearten C-moll av tonene C(C), D(D), e (e ) F(F), G(G), a (a ), B (H), C(C).

36 ORDLISTe M TIL S 34 Munnpress en simulasjon av lufttrykket i munnen til en musiker som spiller en messingblåser. Oktav avstand eller intervall mellom én tonehøyde og en annen, med enten halv eller dobbelt frekvens. For eksempel har tonehøyden a4 frekvensen 440Hz. en oktav over a4 er tonehøyden a5, som har nøyaktig dobbelt frekvens, dvs. 880Hz. Omkalibrering Se Kalibrering Overdubbing på toppen av et eksisterende opptak. Pentatonisk en skala med fem toner per oktav, ofte brukt i folkemusikk og tradisjonell musikk i hele verden. Se også: Skala, Dur, Moll. Perkusjon (slagverk) Musikkinstrumenter som spilles ved å slå en del av dem med klubbe, stikke eller hendene. Pitch-bend (dynamisk) Simulerer lyden av bøyingen av strenger for å endre tonehøyde (pitch) på et Pitch-bend (MIDI) Pitch-bend-meldinger som ber mottaksenheten endre en lyds tonehøyde. Primærfrasering en funksjon hos alle dynamiske instrumenter, som gir deg kontroll over hvordan instrumentet høres ut, og når det gir lyd fra seg. Pustelyd en simulasjon av den naturlige lyden som skapes av luft som blåses over munnstykket Pustestyrke en simulasjon av hvor hardt luften eller liknende blåseinstrument. Romklang en lyds etterklang etter at originallyden er produsert. Romklang gir lydsignaler en følelse av akustisk rom. Rørbladets stivhet en simulasjon av hardheten eller stivheten til rørbladet i treblåsere. Påvirker instrumentets spillbarhet og respons. Samplebuffer Maskinminne som brukes til midlertidig lagring av innspilte sampler for umiddelbar avspilling. Samplesett et sett med fem bufrede sampler (lagt til de fem fargede sidene av Skoog) som kan lagres i (og hentes frem fra) en mappe på datamaskinen. Sampling-instrument et instrument som bruker et sett med fem sampler med ett sample lagt til hver av de fem fargede sidene av Skoog. og kan ikke redigeres eller endres. Senke Senker tonehøyden til en tone eller et sett toner. For eksempel: C4 (Midtre C) kan senkes til (B)H. og videre til B (B). Skala en skala er et ordnet sett toner, ofte i stigende eller synkende rekkefølge etter tonehøyde, som hører til en bestemt toneart. en skala strekker seg vanligvis over én oktav (se Oktav), som deles inn i et bestemt antall skalatrinn. Se også: Toneart, Oktav. Skoog-forhåndsinnstillinger ressurser som hjelper deg med å spille eller akkompagnere en bestemt sang eller melodi. en Skoog-forhåndsinnstilling elementer: Instrumentvalg, Skoogtonetildeling, interaktiv Skoog Skore, Skoog Skore til utskrift, lenke til online backingspor, samplesets og en guide til Skoogforhåndsinnstillinger med råd og spilletips.

37 ORDLISTe S TIL V 35 Slagposisjon en funksjon hos slaginstrumenter som du slår. Påvirker instrumentets klang. 0,5 tilsvarer en posisjon nøyaktig i midten, som lager en høyere, mer klangfull lyd. når slagposisjonen nærmer seg 0,00 eller 1,00, tilsvarer det en slagposisjon nærmere platen/membranens feste, der lyden er lavere og tynnere. Slagstyrke en funksjon ved slaginstrumenter som påvirker hvor hardt eller løst man slår. Sleidens posisjon I messingblåsere brukes sleiden til å endre tonerørets lengde, og dermed resonansfrekvensenes tonehøyde. Spilledåse-modus I spilledåse-modus spiller man riktig tone samme hvilken side av Skoog man trykker på. Det gjør det enda enklere å spille Skores, og man kan til og med spille en hel sang på én enkelt side av Skoog. Spillestyrke Hvor hardt eller løst man spiller på gjeldende instrument. Påvirkes av hvor hardt eller løst man tar på Skoog, og av følsomhetsinnstillingene. Toneart bygget over. Den signaliserer tonehøyden et stykke vil begynne og slutte med, og etablerer et sett toner som er kompatible med stykket. Det er vanlig å beskrive en toneart som dur, moll, pentatonisk etc. basert på en bestemt grunntone. For eksempel: C-dur er basert på tonen C, og de andre tonene i C-dur (D(D), e(e), F(F), G(G), a(a), B(H)) kan brukes i et stykke i C-dur uten å lyde disharmonisk. Tone en lyd av en viss varighet, med én tonehøyde. Se også: Tonehøyde. T til å stemme de 5 sidene av Skoog. Tonehøyde Tonehøyde er et hørselsinntrykk der lytteren tilskriver musikklyder relative posisjoner i en skala (hovedsakelig basert på vibrasjonsfrekvensen). Tonehøyder sammenliknes ofte som "høyere" eller "lavere". I Skoogmusic har tonehøydene navn i henhold til MIDI Tuning Standard Tonika Grunntonen i den valgte skalaen. Transponering ned i tonehøyde med en konstant størrelse. Trigget lydspor en innspilt sample av et instrument som spilles umiddelbart i sin helhet når korresponderende side av Skoog aktiveres. Tungebevegelser et teknikk for blåseinstrumenter der musikeren beveger tungen for å skape en karakteristisk vibrato-lyd. Tøysefaktor en eksperimentell funksjon som og elgitar-aktig oppførsel. utløser Start avspilling av et innspilt sample ved å trykke eller slå på Skoog. utløserterskel Innsignalene fra Skoog som kreves for å avspille en tone. utløsingsterskel Se utløserterskel. Ventetid en kort forsinkelse (vanligvis målt i millisekunder) fra et lydsignal går inn i et system til det kommer ut av det. Vibrato en pulserende effekt i en instrumenttone som skapes gjennom svake og raske endringer i tonehøyde.

38 ORDLISTe V - W 36 Vipp/vri Hvor mye vipp/vri-bevegelser Skoog registrerer. Vipp/vri avgjør mengden avansert frasering ved bruk av dynamiske instrumenter eller pitch-bend/modulasjon ved bruk av MIDI-instrumenter. Virtuelt instrument Se FM-syntese. Warp en eksperimentell tidsområdefunksjon som skaper interessante effekter Skoogmusic Ltd. Med enerett. Skoogmusic Ltd 27 albert Street, edinburgh, eh7 5LH, Skottland. Skoogmusic, Skoog og Skoog-logoen er varemerker tilhørende Skoogmusic Ltd. i Storbritannia og andre land. alle andre varemerker tilhører de respektive eiere. Skoogmusic-dokumentasjon er underlagt opphavsrett. Det er ikke tillatt å ta kopier eller distribuere denne dokumentasjonen uten skriftlig tillatelse fra Skoogmusic Ltd. Dokumentasjonen kan kun brukes sammen med et gyldig lisensiert eksemplar av programmet Skoogmusic. Bidragsytere er oppført i Takk til-listen som leveres med programvaren. Omtale av tredjepartsprodukter og url-er er kun gjort i informasjonsøyemed, og innebærer ingen støtte eller anbefaling. Skoogmusic Ltd påtar seg intet ansvar for ytelsen til disse produktene.