fred og frihet Blokaden ved Aldermaston Tidsskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Innhold : Afghanske kvinner krever å bli hørt!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fred og frihet Blokaden ved Aldermaston Tidsskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Innhold : Afghanske kvinner krever å bli hørt!"

Transkript

1 fred og frihet Mars 2010 NR: 1/70 Årgang Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) Grunnlagt i Haag Norsk seksjon av Women s International League for Peace and Freedom (WILPF) Innhold : Afghanske kvinner krever å bli hørt! Blokaden ved Aldermaston Klimamøtet i København WILPFs internasjonale styremmøte Natos strategiske konsept Tippa utnevnes som æresmedlem IKFFs diskusjon om medlemskap og engasjement WI LPF s net t v er ks or ga nisa s joner SR ww w. p ea cew o men. or g N edr u st ning ww w. r ea chingcr it ica lwill. or g Blokaden ved Aldermaston Afghanske kvinner krever å bli hørt! Tidsskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

2 fred og frihet Redaktør: Lillian Angelo, Redaksjonskomitè: Sidsel Andersen, Grethe Nielsen, Ursula Gelis, Kristi Sandven Trykk: Bedriftstrykkeriet AS Av Lillian Angelo Leder Om organisasjonsutvikling og å skape plass for engasjement Nå står vi igjen overfor et nytt landsmøte og skal stake veien videre for vårt fredsarbeid. Vi skal legge nye planer, diskutere og formulere vår politikk. Hva har vi oppnådd i det året som har gått? Har vi nådd de målene vi satte oss? Hva er vi gode på og hva fungerer dårlig? På det internasjonale styremøtet i India var det en del diskusjon om nettopp dette. Det ble påpekt at vi har vanskeligheter også økonomisk fordi vi ikke er flinke til å implementere våre mål (se artikkel om IB-møtet side 16.) Men hvem tar et ansvar? Hvem har et ansvar for dette? Kan vi kreve at de som påtar seg et styreverv følger opp dette? Eller hva med lokallag eller andre medlemmer i organisasjonen? Hvordan skal vi jobbe i en organisasjon som er avhengig av den enkeltes engasjement og frivillige bidrag? Men vi gjør jo masse bra og blir lagt merke til. Men er dette et oppnådd arbeid/fortjeneste fordi vi er flinke til å lede denne organisasjonen, eller handler dette om enkeltpersoner og/eller grupper som gjør en kjempejobb i forhold til fagfelt eller en organisasjon de brenner for? Dette er problemstillinger enhver organisasjon bør stille seg, også en fredsorganisasjon. Vi må bli flinke på begge deler, lede organisasjonen mot de mål som vi setter oss og etablere en kultur og rammer som innebærer at medlemmer blir engasjert, blir inspirert til å studere og forstå årsakssammenhenger og arbeide innenfor de fagområder som engasjerer. Og forstå at innsikt også blir til i møter og dialog med andre. For kunnskap og innsikt kommer ikke av seg selv, og dersom vi skal være en viktig stemme i den offentlige debatt må vi innse dette. Dette har vært vårt fremste mål gjennom tidene, å søke slik innsikt og kunnskap, og for å jobbe for å eliminere de årsaker som gir grobunn for krig og konflikt i verden. Vi har mange forbilder fra medlemmer og en organisasjon som nettopp har hatt dette som mål i snart 100 år. Deltatt i en årrekke, studert utviklingen nasjonalt og internasjonalt i det som engasjerer oss. Men kunnskap og innsikt i seg selv gir ikke nødvendigvis engasjement. Det gjør derimot muligheten til å bruke sin kunnskap, til å delta aktivt sammen med andre. Føle at den tid du gir og din stemme betyr noe. Møteplasser for diskusjoner og samhandling blir essensielle for hvordan vi kan påvirke besluttende myndigheter, nasjonalt og internasjonalt. Er vi flinke til dette, hvordan fungerer vi som organisasjon, innenfor samordning mellom landsstyre og lokallag, i fagfelt som engasjerer medlemmer, eller også ivaretakelse av nye medlemmer som søker å utøve sitt engasjement og fredsarbeide gjennom medlemskap i IKFF? Dette er også noen av de problemstillinger som også Zoia Grannes tar opp i sitt brev som ble sendt til landstyret i begynnelsen av året og som vi trykker i dette bladet. Håpet er å skape engasjement og debatt i bladet og på vårt kommende landsmøte slik at vi får en organisasjon som vi ønsker å jobbe i. Se program for landsmøtet den 17 og 18. april på siste side. Bildene på forsiden: første bilde øverst fra v. til h. Ursula Gelis, andre bilde Jody Williams (Nobelprisvinner 1997) og Maired Corrigan Maguire (1976). Bildet i midten fra v. til h. Mary Akrami, Orzala Ashraf, Wazhma Frogh, Hillary Clinton. Nederst fra v. til h. Mari Holmboe Ruge og Tippa Hareide. Siste bilde er fra feiringen av Susi Snyders bursdag på WILPFs IB-møte i India. fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 2

3 WILPF verden rundt Innholdsfortegnelse Internasjonale begivenheter 1.) Nordisk IKFF-møte I Stockholm den april. Program for møtet, se nettsiden : 2.) 2010 NPT Review Conference 3 28 May 2010, New York 3.) IPPNW's European Student Conference, 8-11 April "Nuclear Weapons - Abolish Now!"- Oslo, Norway Organized by Norwegian affiliates for students. Please go to the official Oslo 2010 website for more information: Leder... 2 Afghanske kvinner krever å bli hørt!!!... 4 Blokaden ved Aldermaston... 8 GLOBAL VÅPENHVILE OG NEDRUSTNING NÅ! Gaza Freedom March WILPFs internasjonale styremøte i India Tippa Hareide æresmedlem av IKFF Vi må favne forskjellige ståsteder, forskjellige bakgrunn og meninger FREDSARBEID,- ET OFFENTLIG ANSVAR? Konferanse om fredsutdanning på UIS SIDSEL ANDERSEN 90 ÅR GRATULERER GERD IKFF i Libanon Bokanmeldelse Anne Marie Fetveit Europa Albania Belarus Danmark England Frankrike Finland Irland Italia Nederland Norge Tyskland Russland Sveits Sverige Asia Australia Aoteraroa/ New Zealand Fransk- Polynesia Japan Fillippinene India Nepal Sri Lanka Midt-Østen Israel Palestina Libanon Amerika Argentina Chile Bolivia Colombia USA Canada Costa Rica El Salvador Afrika Burundi Sierra Leone fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 3

4 Tekst: Lillian Angelo Afghanske kvinner krever å bli hørt!!! Fred i Afghanistan er umulig når halvparten av befolkningen er utelatt fra fredsforhandlingene Dette er klar tale fra afghanske kvinnelige ledere og aktivister om det internasjonale samfunns manglende forståelse for kvinners betydning for freds- og utviklingsprosessen i Afghanistan. Det hjelper lite at internasjonale givere og nasjonale myndigheter priser kvinners deltakelse som avgjørende for varig fred og utvikling, når realiteten viser et annet bilde. Forsoning med Taliban uten at afghanske kvinner kan delta i forsoningsprosessen og fremme sine rettigheter bør ikke være et anliggende bare for afghanske kvinner, men for alle menn og kvinner som kjemper for et rettferdig og likestilt samfunn, nasjonal og globalt. Som det globale samfunn vet, er det ingen steder hvor kvinners menneskerettigheter er mer utsatt enn i Afghanistan. Derfor er det svært bekymringsfullt at kvinners stemmer og perspektiver stort sett var fraværende fra denne London-konferansen om Afghanistans fremtid sier Wazma Frogh, afghansk spesialist på kjønn og utvikling (kilde Den 28. januar 2010 var det internasjonale samfunn igjen samlet til en konferanse i London for å diskutere Afghanistans fremtid. Rundt 70 land deltok og fattet beslutninger innenfor områder som sikkerhet, styresett og regional samarbeid som vil ha stor innvirkning på kvinners situasjon og rettigheter. Sentralt i disse forhandlingene har ikke bare vært kampen mot korrupsjon i statsforvaltningen, men også diskusjon om forsoning med Taliban. Hvordan skal man sikre at befolkningen ikke blir en del av fienden? Og er det slik at deler av befolkningen går til Taliban fordi det gir dem muligheter for økonomisk trygghet? Vel, da kan det vel kanskje være på sin plass og gi disse moderate Talibanerne økonomisk kompensasjon for å legge ned våpnene. Men er ikke dette en form for å korrumpere eller forfordele de sterke og krigførende elementer i befolkningen, og som kan svekke demokratiet? Hva med livet videre når pengene er borte og om deres videre eksistensmuligheter? Og hva med de afghanske kvinnenes rettigheter? Er dette en farbar vei for freden i Afghanistan? Vel, afghanske kvinner er bekymret. Mary Akrami, direktør fra krisesenteret Womens Skill Development Centre (støttet av norske myndigheter) er opptatt av hva denne forsoningen med Taliban kan avstedkomme (føre med seg?). Hun sier Afghanske kvinner har mest å tjene på fred og mest å tape på enhver form for kompromitterende forsoning om kvinners menneskerettigheter. Det kan ikke være en nasjonal sikkerhet uten kvinners sikkerhet, det kan ikke bli fred når kvinners liv er fullt av vold, når våre barn ikke kan gå på skolen, når vi ikke kan gå trygt på gaten i frykt for syreangrep. Det var kun én offisiell kvinnelig afghansk representant ved denne konferansen, Aezo Qanih. Men i forkant av London-konferansen mobiliserte kvinner fra nettverksorganisasjonen Afghan Womens Network til en bred konsultasjonsprosess med kvinnelige ledere og aktivister. Fire kvinner fra det sivile samfunn reiste til konferansen hvor de fremla følgende uttalelser og anbefalinger om kvinners perspektiver og deltakelse (kilde: StoryID=1019 ): Vi, afghanske kvinnelige ledere og representanter fra kvinners sivile samfunnsorganisasjoner, som er bekymret for fraværet av kvinners perspektiver på de forslag som fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 4

5 diskuteres på London-konferansen om Afghanistans fremtid, har utarbeidet anbefalinger for stabilisering som innebærer en forpliktelse til å konsultere kvinner og ta opp deres prioriteter og behov. Afghanske kvinner er de første til å dra nytte av stabilitet, og betaler den tyngste prisen for en tilbakevending til vold. Bærekraftig fred kan ikke oppnås uten kvinners fulle deltakelse. De mobiliserer som aldri før for å beskytte de fordelene de har oppnådd med hjelp av det internasjonale samfunnet siden 2001, og de bidrar til fredsprosessen ved å fremme sikkerhet og godt styresett i respekt for menneskerettigheter og likeverd. Vi ber om gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og andre relaterte resolusjoner som krever kvinners fulle deltakelse i fredsbygging skal være en del av alle initiativer for å fremme konfliktløsning og oppbygging i landet. Gjennom en omfattende konsultativ prosess med afghanske kvinnelige ledere i Kabul, etterfulgt i Dubai 24. januar og London 26. januar ble følgende anbefalinger utviklet som innspill til de temaer som London-konferansen tar opp: I. Sikkerhet Grunnlaget for fremgang i Afghanistan er forbedret sikkerhet på bakken. Men å oppnå varig sikkerhet vil kreve mer enn militær stabilisering; det vil kreve kvinners bevegelsesfrihet og tilgang til grunnleggende tjenester politibeskyttelse, rettsvesen, helsevesen, utdanning og rent vann. I tillegg vil det nødvendiggjøre sosial endring i privat så vel som det offentlige liv. Ukontrollert privat vold og andre overgrep på kvinners rettigheter i tilknytning til konflikten, bidrar til kvinners manglende sikkerhet. Kvinner opplever ustabilitet forskjellig fra menn; de har derfor sine egne perspektiver på hvordan man skal oppnå sikkerhet for alle afghanske borgere. For fullt ut å engasjere alle afghanere i arbeidet med å skape et sikkert miljø, anbefaler vi at: 1) Kvinner må være representert i alle fredsprosesser. For å oppnå samsvar med konstitusjonelle garantier for kvinners representasjon, må kvinner utgjøre minst 25% av fredsprosessen, inkludert eventuelle forslag om kommende freds-jurgas. De må være representert i alle nasjonale og lokale fora som utarbeider sikkerhetspolicy, blant annet den afghanske presidents nasjonale sikkerhetsråd. 2) All forsoning må garantere kvinners rettigheter. Regjeringen og det internasjonale samfunn må sikre og overvåke kvinners rettigheter i alle innspill om forsoning, slik at kvinners status ikke blir forhandlet vekk i noe kortsiktig forsøk på å oppnå stabilitet. 3) Sikkerhetspolitikken må beskytte kvinner. Alle forsøk på å forbedre sikkerheten i Afghanistan må tjene kvinner bedre. Dette kan oppnås ved; a) opplæring av nasjonal og internasjonalt personell om afghanske lover og spesielt loven om avskaffelse av vold mot kvinner, b) rekruttere kvinner til sikkerhetstjeneste, særlig det nasjonale politi UNIPOL, de internasjonale fredsbevarende aktørene, sivile og militære i PRTene, og c) utvide antall Familie Response Units i lokale politidistrikter for å muliggjøre mer kulturelt sensitiv og responsiv engasjement for kvinner. II. Styresett og utvikling fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 5

6 Investering for å utvide kvinners engasjement og effektivitet i offentlig beslutningsprosesser, i valg av politikk, i offentlig forvaltning, og i det sivile samfunn for utdype demokratiet, takle korrupsjon, øke legitimiteten til regjeringen, og konsentrere fokuset på styring av offentlig sektor ved å tilby grunnleggende tjenester. For å styrke kvinners lederegenskaper og for å fremme likestillingsfremmende ytelser i offentlig sektor anbefaler vi at; 1) Nasjonal likestillingspolitikk må gjennomføres. Internasjonale givere bør gjøre bistanden betinget av en raskere implementering av eksisterende politikk for kvinner i Afghanistan, spesielt den nasjonale handlingsplanen for kvinner (Women s Action plan for Afghanistan), og for kjønnperspektivet i den afghanske nasjonale utviklingsstrategien (Afghan National Development Strategy). 2) Reformer innen styresett må fremme likestilling. Reformer for godt styresett bør fremme likestilling og kapasiteten i offentlige tjenester til å reagere på kvinner behov ved; a) oppgradere kjønns-kontaktpersoner til seniorledere i alle nasjonale institusjoner, og styrke de enkelte tverrfaglige kjønnsenhetene b) utvide gjeldende kvoter i alle avdelinger og nivåer for både valgte og utnevnte regjeringsorganer, c) støtte spesielle tiltak for å hjelpe kvinner til å overvinne hindere for effektiv politisk konkurranse (eks. tiltak for å hindre politisk vold mot kvinner, tiltak for å overvinne barrierer og tilgang til offentlig debatt, opplæring og ressurser), d) håndheve 30 % kvoten til stillinger i sivil /offentlig tjeneste på alle nivåer, e) styrke Ministry of Women s Affairs og sørge for at det deltar i alle beslutningsprosesser for å sikre oppmerksomhet mot kjønn og kvinners behov. 3) Bistand skal gjenspeile kvinner rettigheter. All bistand bør bli kontrollert i forhold til dens effektivitet til å sikre kvinners rettigheter og likestilling. Donorer bør sikre at minimum 25% av midlene er dedikert spesielt til å oppnå kjønnrettferdighet. Finansieringen for afghanske kvinners organisasjoner bør økes for å styrke kvinners utviklingsagenda og det sivile samfunns deltakelse i gjenoppbyggingen. 4) Kvinners tilgang til rettferdighet må styrkes. Tradisjonelle systemer for tvisteløsninger har historisk sett vært partiske. Ressurser må investeres i utbyggingen av et formelt/offentlig rettferdig system som kan gi kvinner tilgang til rettferdighet og sikre at alt juridisk regelverk er i samsvar med grunnloven i Afghanistan, kvinners rettigheter under Islam og internasjonale standarder. III Regionale rammeverk / Internasjonal infrastruktur Vi berømmer de regionale samarbeidsforumene med fokus på handel, flyktninger og narkotikasmugling for deres innsats i å involvere kvinner. Med bakgrunn i at regionale mekanismer er utviklet for å løse grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer, anbefaler vi at: 1. Kvinners regionale fredskoalisjoner må bli engasjert i dialog. Alle regionale tiltak bør engasjere kvinner og utnytte de relasjonene de har bygd opp gjennom eksisterende nettverk. 2. Kvinner må delta i oppbyggingen av nye regionale mekanismer. Kvinner bør bidra til å skape nye tilnærminger og strukturer for stabilisering og gjenoppbygging i Afghanistan, samt arbeide for å skape regionale fora for samarbeid. Enhver slik fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 6

7 prosess bør engasjere kvinner på alle nivå i beslutningsprosessen, og må implementere FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 med relaterte resolusjoner som krever kvinners deltakelse i konfliktløsning, forebygging av vold, og beskytteelse av sårbare grupper. 3. Regionale fora må brukes til å stoppe menneskehandel. Forut for London-konferansen fikk de afghanske kvinnene i stand et møte med sentrale representanter for nasjonale myndigheter som bl.a. USAs utenriksminister og den britiske minister David Milliband. Hillary Clinton lovet bl.a at Women have to be involved at every step of the way. Avtroppende FNs spesialutsending for Afghanistan Kai Eide ga lovnad om at forsoning med Taliban ikke skal gå på bekostning av de afghanske kvinners rettigheter. Afghanske kvinneaktivister i samtale med Hillary Clinton (Bilde: De afghanske kvinners uttalelse og anbefalinger må bli formidlet klart og inntrengende til våre og øvrige nasjonale myndigheter som har innflytelse i Afghanistan. Kvinne- og fredsbevegelsen og andre som er opptatt av oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 må slåss for at deres synspunkter og perspektiver blir gjenstand for diskusjoner og forhandlinger, og jobbe for at tiltak blir nedfelt i en nasjonal handlingsplan i Afghanistan og at denne blir en del av den afghanske nasjonale utviklingsstrategien, slik kvinnene ber om. Likedan bør en også vurdere en koordinert tiltaksplan for oppfølging av SR 1325 for de internasjonale aktørene i Afghanistan, koordinert gjennom FN (se kvinnene krav til de internasjonale aktørene/donorene). Dette handler om hvordan land som Norge som deltar i fredsoperasjoner gjennom mandat fra FN, kan operasjonalisere sine egne tiltaksplaner for SR 1325 i konfliktland, gjennom nasjonalt (afghansk) eierforhold til likestillingsprosessen og egne forpliktelser til hvilke tiltak og ressurser de ønsker å bidra med i denne prosessen. Og den akselererende likestillingspolitikken som kvinnene ber om (under II Styresett og utvikling pkt.1) og om Afghanistans forpliktelser for oppfølging av kvinnekonvensjon (CEDAW) som landet ratifiserte i 2003, må bli gjenstand for rapportering til FN etter de krav som CEDAW stiller. Dette mener jeg handler om hvordan man konkret kan operasjonalisere innholdet i SR 1325 i Afghanistan, i tråd med dens internasjonale forpliktelser, og fra de afghanske kvinners perspektiver og deltakelse. Informasjon om Afghan Women s Network finner du på nettsiden; fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 7

8 Blokaden ved Aldermaston Tekst og foto: Ursula Gelis Vanviddet slår en i ansiktet. Kvinnenes vellykkede blokade ved portene til atomvåpenfabrikken Aldermaston i England. Mange mennesker er ikke det minste bestyrtet på grunn av de skadene som rammer dem, så lenge det er sørget for at deres fiender går til grunne først. Æsop " Mairead Corrigan Maguire (Belfast), Nobelprisvinner 1976 (til høyre) sammen med en britisk aktivist foran en av innkjørslene til AWE (Atomic Weapons Establishment) i Aldermaston, nord-vest for London. Æsops oppfatning av sine samtidige medborgere (ca 550 f.kr) gjelder dessverre også i vår tids senkapitalisme." Venn-fiende-bilder, ja hele konseptet om nasjonal sikkerhet i internasjonale forhold hviler på ideen om den best mulige avskrekking av motstandere og deres potensielle utryddelse gjennom mer effektive våpen. Jo mer moderne drapsmaskineriet, dvs industrien, er utrustet, jo sikrere synes utryddelsen av motstanderen å være. Et sted hvor man kan iaktta irrasjonaliteten i det borgerlige samfunn i dets senfase (Adorno) på kroppen, er atomvåpenfabrikken Aldermaston i England. Storbritannia har vært atommakt siden 1952, og fremdeles viser det tidligere imperium med stolthet fram sine nyeste landevinninger på krigføringens område. Et besøk i Londons Imperial War Museum informerer om landets atomforsvar støttet av monstrøse ubåter. Det aktuelle britiske atomvåpensystemet heter Trident (siden 1994). Det består av fire ubåter utrustet med atomvåpen, og av disse patruljerer til enhver tid en full operasjonsdyktig til vanns. Hver av ubåtene har opp til 48 atomvåpenstridshoder om bord, som kan styres mot forskjellige mål. Hvert stridshode bærer med seg 8 ganger sprengkraften til Hiroshimabomben, som alene står for ca menneskers død. Tridentsystemet består av tre deler: atomstridshodene som er de egentlig eksplosive bombene, rakettene som er leaset fra USA, og ubåtene som transporterer raketter utstyrt med atomvåpen. Disse flytende bastionene tjener som avfyringsramper. Det spesielle vennskapet mellom USA og Storbritannia fører til en intens teknologioverføring på atomvåpenindustriens område. Storbritannias atomrustning og den planlagte modernisering av arsenalene innebærer både et klart brudd på og en ikke-overholdelse av ikkespredningsavtalen av atomvåpen (NPT), jfr for eksempel avtalens artikkel VI (http://disarmament.un.org/treatystatus.ns f). ident_submarine_rolled_out_.jpg fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 8

9 I mai finner NPT- ikkespredningskonferansen sted i New York, den vil bli en skillevei. NPT-regimet har vært i nærheten av å mislykkes som sikkerhetsgarantist. Det har også tenketankene forstått. Se bl.a. aktuelt stoff fra Carnegie Endowment for International Peace: Restoring the NPT. Essential steps for Av Deepti Choubey. (http://www.carnegieendowment.org/publi cations/index.cfm?fa=view&id=24177). Aktivitetene til Middle Power Initiative også aktuelle. (http://www.gsinstitute.org/mpi/pubs/atlan ta_briefing_paper_2010.pdf) Hvem skal skape mer fred og tillit globalt når stivnede byråkrater ser ut til å mislykkes? Det er vel oss selv - når vi går på gata og gjør folk oppmerksom på farene som truer. Dette er ikke nytt, men mer nødvendig enn noen gang. Truslene vokser ukontrollert mens menneskers avmaktsfølelse og isolasjon tiltar. Både dette og de økende fiendebildene som aldri vil ta slutt ligger i systemet. Vi skal oppfattes som svake og sårbare. Ansvaret for det som skjer er redusert til en abstrakt formel. Den nylig avdøde matematiker og dataspesialist Joseph Weizenbaum sa det ganske treffende slik: Vi lever i et samfunn der det eksisterer en stor engstelse for det å overta ansvar. Det er et allment samfunns fenomen [ ] Ansvar er ikke et teknisk, men et samfunnsmessig spørsmål. Vår samfunnsfunnsmessige tilstand karakteriseres av ansvarsvegring. Vårt samfunn har utviklet teknikken å fordele et ansvar slik at ingen har det. (Joseph Weizenbaum. Computermacht und Gesellschaft (Computermakt og samfunn). 2001, side 33). Aldermaston er et undergangens sted, der vi kan og må ivareta våre borgerrettigheter og ta ansvar for menneskelig sikkerhet. I dette maskineriet foregår produksjonen av de atomvåpenstridshodene som blir stasjonert på ubåtene. Det har utspilt seg et drama på forurenset jord i Aldermaston helt siden I en Greenpeacerapport fra UK fra 1990-årene ( Aldermaston. Inside the Citadel ) påvises utallige ulykker med til dels dødelige konsekvenser. Det var brann i anlegget, og det forekom eksplosjoner der forskere omkom og arbeidere ble utsatt for stråling. Radioaktivt materiale er lekket ut i nærområdet og grunnvannet er dratt med i samme skjebnefellesskap. Et scenario som kanskje lar seg billedlig gjengi slik Jia Aili. The Nameless Lake (Den navnløse sjøen) (The Frank-Suss-Collection). Aldermaston er en sentral byggestein i landets militær-industrielle kompleks. Herfra og fra det nærliggende AWE Burghfield blir atomstridshodene ubekymret transportert på offentlige trafikkårer til Faslane i Skottland (Se: Angie Zelter (ed.) Faslane 365. A year of anti-nuclear blockades (Faslane 365. Et år med antiatomvåpenblokader), hvor stridshodene blir lastet over på ubåtene. Nasjonal sikkerhet blir altså regelmessig satt i fare på den britiske befolkningens bekostning når disse dødsenglene blir fraktet rundt i landet vanlige handelsvarer. Hvilket vanvidd er det som driver de som er ansvarlige for dette? Rebecca Johnson fra det britiske Acronym Institute for Disarmament Diplomacy (www.acronym.org.uk) ser den prestisjeverdien de får som den sentrale drivkraften for utbredelsen av atomvåpen. fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 9

10 En atomvåpenstat blir tatt alvorligere på den internasjonale scene enn en uten et slikt potensial. Besittelse av massetilintetgjørelsesvåpen virker som den ultimative maktdemonstrasjon. Dermed kommer vi midt inn i diskusjonen om det destruktive patriarkatet. Carol Cohen forteller om et besøk på en Tridentubåt som ga henne innblikk i sammenhengen mellom maskulinitet og vanviddsopprustning. Hennes utgangspunkt er det eufemistiske og gjennomsyrede abstrakte språket til den militære intelligentsiaen. Cohen kaller det en teknostrategisk språkbruk. Da hennes gruppe under omvisningen gjennom Tridentubåten kom til området der rakettene befinner seg, ble hun spurt som det naturligste i verden om hun ikke ønsket å beføle rakettene gjennom en luke? Med beføling assosieres normalt handlinger som har intimitet eller følelsemessig dominans i seg. I oppfordringen om å beføle rakettene ligger maksimal nærhet til fallos-basert makt, ifølge Cohen. På den andre siden er objekter som strykes og klappes, som husdyr og små barn, alt annet enn angst-skapende. Dette språket frarøver atomvåpnene, menneskehetens svøpe, deres ødeleggelseskraft. Innbegrepet av ufarliggjøring er i følge Cohen talen om den rene bombe. Se Carol Cohen. Sex and Death and the Rational World of Defense Intellectuals (Sex og død og de forsvarsintellektuelles rasjonelle verden), og Daniela Gioseffis (ed.) Women on war (Kvinner om krig). New York, 2. opplag, 2003, Side Eller: rol%20cohn%20sex%20and%20death%2 0in%20the%20World%20of%20Rational %20Defense%20Intellectuals.pdf. Derfor er vi i Aldermaston. Vi vil sette i den offentlige gapestokken opprustningsspiralens vanvidd og den (patriarkalske og folkemorderiske) tenkningen som ligger til grunn for den. Beløp det er umulig å forestille seg blir pumpet inn i opprustningen og opprettholdelsen av militære anlegg. Samtidig blir sosiale institusjoner, som krisesentre for kvinner som er blitt voldtektsofre, finansielt innskrenket. De vestlige samfunn forarmes mens vi ser på, mens militærutgiftene vokser inn i det vanvittige. Etter min oppfatning sitter militærstrategene fast i en genozidal tenkning, som gjennom dataspill overveier globalt gjennomførbare tilintetgjørelsesfelttog og spiller seg igjennom det på datamaskinen. Skjønnheten ved disse maskinene er jo fraværet av moralsk bevissthet! - Hvordan tenkningen forandrer seg under militariserte betingelser kan vi ikke diskutere her. Derfor blokkerte vi den 15.februar innkjørslene til anlegget. Det må bli slutt på tenkning og handling som bygger på konfrontasjon og ødeleggelse. Cynthia Cockburn ved Home Office Gate, Aldermaston. Det må bli slutt på det britiske tridentmoderniseringsprogrammet som er under full planlegging. Regninga vil komme på noe i nærheten av 97 milliarder pund. En atomvåpenkonvensjon som kan utvikle et realistisk program i retning av en verden uten atomvåpen må stables på bena. Resultatet av ikkespredningskonferansen i mai må peke ut retningen for denne veien, hvis nedrustningsforhandlinger ikke bare skal bestå av tomt snakk og falske forhåpninger. Kvinneporten, som heter Home Office Gate, er en av de 8 inngangsportene som fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 10

11 på denne dagen med suksess ble blokkert i tre timer. Blokade betyr at all trafikk på og ut fra fabrikkområdet er umuliggjort. Kvinneblokaden, som bestod av 40 kvinner, ble organisert av Aldermaston Women s Peace Camp (AWPC), Disse kvinnelige aktivistene har siden 1985 satt fokus på de katastrofale misforholdene i Aldermaston. På samme måte tok også Women in Black UK del (se Cynthia Cockburns beretning: EN/PDF/no_to_nato/women_nato_2010/st atementwomensgate2.pdf), WILPF, Londons feministiske nettverk og Kvinner mot NATO (http://www.wriirg.org/node/9682). Til sammen var ca. 800 kvinnelige aktivister kommet til atomvåpenfabrikkens porter. Organisatorer av hele blokaden var Trident Ploughshares (www.tridentploughshares.org), støttet av The Campaign for Nuclear Disarmament (www.cnduk.org). Det forekom relativt få arrestasjoner, og ved vår port sørget nærværet av to nobelfredsprisvinnere for hensynsfull oppførsel fra ordensvesenet. Selv en kortvarig varetekt av fredsprisvinnerne Mairead Corrigan Maguire (1976 for innsatsen for å stoppe volden i Nord- Irland) og Jody Williams (1997 for arbeidet mot antipersonellminer), ville ha stilt Aldermaston og dets operatører og forsvarsdepartementet i et for dårlig lys. Derfor hadde politifolkene klare instruksjoner å holde seg til. Det hersket enighet om at blokaden skulle gjennomføres på en ikkevoldelig måte. Ingen ble skadet. Kvinnene valgte selv protestformene. Noen blokkerte innkjørslene gjennom en sitt-ned blokade, andre stod med bannere og paroler langs kanten på veien inn i anlegget. Noen la seg ned eller lot seg lenke fast og sørget dermed for at blokaden ikke var enkel å oppløse. Mange sang og danset. Vi lærte hverandre bedre å kjenne, snakket sammen om uhyrligheten til dette produksjonsstedet og informerte politifolkene om farene ved stedet som de var satt til å beskytte. De var i flere tilfelle beordret hit uten bakgrunnskunnskap om Aldermaston. Atomic Weapons Establishment (AWE) planlegger et nytt anlegg for urananrikning som føyer seg inn i planene for modernisering av våpenarsenalene. Befolkningen ble og blir systematisk holdt nede i uvisse om de økologiske farene ved Projekt Pegasus. Regjeringen har gitt forsvarsdepartementet unntak fra plikten til miljørelevante konsekvensanalyser.. Det blir regnet med at Pegasusprosjektet, oppkalt etter et stjernebilde, vil være operativt i Til de andre faremomentene på området hører blant annet et laseranlegg og naturligvis det radioaktive avfallet som til dels skal bli liggende der til evig tid. Aldermaston er allerede et kulturmonument over vår tid som vil bestå i århundrer framover som en forurenset menneskehetsarv, selv om driften blir innstilt i morgen. Omgang med atomet er aldri farefritt. Atomavfallet som produseres i dag har allerede vokst oss over hodet, fordi brukbare løsninger for en varig fjerning og lagring ikke eksisterer. Dette vanviddet må ta slutt en gang. Våpenindustrien er en lukrativ forretning og jobben med å kvitte oss med disse kreftene vil ikke bli lett. Men allikevel: Det som gjør mennesket til et politisk vesen er dets evne til å handle. (Hannah Arendt). Ikke få forutsetter at antikrigsbevegelsen er på vei til å bli en stormakt. Vi er i farta. Litteratur: Joseph M. Siracusa. Nuclear Weapons. A very short introduction. Oxford Rebecca Johnson. Security assurances for everyone. A new approach to deterring the use of nuclar weapons. In: Disarmament Diplomacy 90, Spring 2009, Side 3-8. Webside: fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 11

12 Tekst: Grethe Nilsen GLOBAL VÅPENHVILE OG NEDRUSTNING NÅ! Stockholms-appellen som ble vedtatt 18. mars for 60 år siden samlet underskrifter i den første verdensomspennende kampanje mot atomvåpen. Resultatet ble heldigvis et atomvåpenfritt Norden. Ingen atomvåpen utplassert under fredstid. Siden den gang har mye vann rent ut i havet. NATO ble dannet, med sine mål og hensikter. Amerikanske, britiske og franske atomvåpen er en del av NATOs felles forsvar. NATO har vedtatt Nuclar Planning Group, hvor også Norge er med på førsteslagsbruk av atomvåpen - d.v.s. at NATO ga seg selv rett til å bruke atomvåpen uten at noe land har brukt det først mot NATO. Amerikanske taktiske atomvåpen ble utplassert i Europa nuclar sharing, START avtalen mellom de vestlige atommakter og Russland klarte å få til en nedrustning av dette, men langtfra alt er fjernet. Fremdeles finnes det over 8200 taktiske atomvåpen klare til utskyting. Over 7000 av disse befinner seg hos U.S.A. og Russland. Nå kan ikke livet på jorden ødelegges 100 ganger, men bare 35 ganger. For 5 år siden under forrige endring av NATOs strategiske konsept ble det vedtatt at NATO skulle være beredt til å trå til overalt der NATO følte verdensfreden truet. Den senere omtalte Out of Area politikken ble vedtatt og Nei til nye NATO ble dannet I den siste Nei til atomvåpenavisa i januar står det et intervju med lederen for UDs avdeling for sikkerhetspolitikk, ekspedisjonssjef Steffen Kongstad. Han mener bl.a. at faren for at atomvåpen kan bli brukt et sted i verden er større nå enn under den kalde krigen. I mai skal det gjøres opp status for avtalen om ikkespredning av atomvåpen på FNs tilsynskonferanse (NPT). Kongstad mener at klokken ikke kan skrus tilbake til fem på tolv. I en krisesituasjon vet atommaktene at bare en ting gjelder - å skyte først. Troen på atomvåpnenes avskrekkende effekt har mistet sitt sannsynlige grep. President Obama har i det minste forsøkt å gjøre noe, men etter nobelprisens utdeling og det mislykkede klimatoppmøtet i København, har det beskjedne bidraget Russlands og USA kom frem til etter sommerens møte mellom de to - å redusere antall stridshoder på begge sider til 1500 innen 2012, uteblitt. I romjulen kom beskjeden om at Russland har bestemt seg for å ruste sterkt opp. Kongstad mener at reduksjoner i antall atomvåpen er bra, men sier at det for ham bare er ett tall som teller. Og det er null. Flaggkommandør Jacob Børresen sier i samme avis: Avgjørende viktig for at reduksjonen av antall våpen skal ha politisk effekt, er at de ledsages av erklæringer om at man gir avkall på enhver form for førstebruk av atomvåpen, inkludert ethvert konsept for avverging av konvensjonelle våpenangrep med trussel om å bruke atomvåpen. Han mener at aspirerende atomvåpenstater da ikke kan hevde at disse statene krever en rett for seg selv, som de ikke innrømmer andre. Først da kan atomvåpenstatene med en viss grad av troverdighet og legitimitet, kreve av andre at de avstår fra å skaffe seg slike våpen. Han sier også at det eneste håpet er at NATO går i dialog med Russland om å redusere og til slutt fjerne hele atomvåpenarsenalet. Mange mennesker, bl.a. jeg, ble oppmerksom på et åpent frokostmøte på fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 12

13 Stortinget 20. januar, arrangert av SV. Der kunne vi høre på Kristian Harpviken fra PRIO og Stine Rødmyr, leder av Nei til Atomvåpen, legge frem hva de mente om situasjonen for NATO nå. Spørsmålene var formulert slik: Hvordan prioritere mellom alliansens kjerneoppgaver versus Out of area - strategien? Hvordan løfter vi diskusjonen om NATOs rolle i arbeidet for en verden uten atomvåpen? Og hva er afghanistanskrigens mulige konsekvenser for NATO? Harpviken var ganske klar i sin tale om at krigen i Afghanistan ikke kunne vinnes og at mange Natoland var i ferd med å innse det. Han ga på den måten tilslutning til at Norge nå retter øynene mot nærområdene og Arktis sammen med USA i NATO. Stine Rødmyr ga en god forklaring på hvordan NTA ønsket at NPT Ikkespredningsavtalen måtte komme på skinner igjen før enda flere, av ganske forståelige grunner ønsker å skaffe seg sine egne atomvåpen. Hun sa at det var viktig det som skjer i mai og som skal stemmes over i Stortinget i høst. Hva planlegger politikerne i Norge nå? De frister de norske motstandere mot Out of area - politikken med at de nå går inn for forsvar av nærområdene. De nordiske landene og statene i Baltikum er med på galskapen med å utfordre Russland med å øve på norsk, svensk, finsk og baltisk jord sammen med U.S.A.. Dette skjedde i juni i fjor tett opptil den russiske grensen i Finland og Baltikum.Det er tragisk. Sovjet hadde gjennom hele den kalde krigen en politikk som sa at de ikke ville angripe noen med atomvåpen, hvis de ikke ble angrepet selv, en politikk som Russland overtok etter at Sovjet brøt sammen. Og holdt seg til, helt til NATO begynte å rasle med det såkalte rakettskjoldet i tidligere Østblokkland og massive øvelser tett opp til landets grenser. I juleferien fikk vi beskjed om at Russland har slått inn på samme linje som NATO. Rett til førsteslag og har begynt å ruste sterkt opp. Nå står vi ovenfor en ny rustningsspiral. I høyeste grad uakseptabelt og teknisk utfordrende og sterkt miljøødeleggende. Milliarder som kunne brukes til utvikling av velstanden over alt, tross befolkningspress, skal nå brukes til å sikre egne verdier. Som ikke kan brukes, hvis Ragnarokk kanskje blir et faktum og isødet har senket seg over hele verden. Flere og flere stater skaffer seg eller ønsker å skaffe seg dette våpenet. Forståelig nok når dobbeltmoralen hersker. Ingen av de første atommaktene, USA, England, Frankrike eller Kina bruker press på India, Pakistan eller Israel for å få dem med på NPT Ikkespredningsavtalen, samtidig som de ruster ned selv. Alt press blir rettet mot kun to stater: Nord-Korea og Iran. I Aftenposten står det en tankevekkende artikkel om hva bankene DnbNOR og FOKUS Bank investerer norske fondspareres penger i, når de investerer langt nok borte. Det er massive investeringer i atom- og klasevåpenindustri. NORDEA styrer unna mine- og klasevåpen, men er den eneste norske storbank som åpent går ut og sier at de investerer i atomvåpen. Amnesty Internasjonal er sjokkert. Sparebank 1 gruppen tidligere Samvirke Bank - har skrellet bort alle våpenprodusenter og miljøsyndere fra sine fond. Og det er veldig bra, men de er nå på vei utenfor Skandinavia med Skagenfondene. Valget deres falt på et av de mest moderne og krevende fondsmarkedene i verden, og har nå åpnet et kontor i London. Pass på hva Skagen gjør utenfor Skandinavia. Cultura er også en bra moderne bank med kortbruk og nettbankbank med etiske retningslinjer og samme sparerente på høyrentekonto, men ingen fondsparing. Hvis det virkelig er slik at over 80% av den norske befolkning er i mot atomvåpen, burde de nå ta et enkelt grep. De som har noen penger å ta ut, burde ta ut sine penger fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 13

14 fra de fond som i det siste året sikkert har gitt dem stor avkastning og sette dem inn på høyrentekonto og begrunne hvorfor. Det går også an å flytte til en annen bank. Pengemakten vil garantert reagere og kvitte seg med atomvåpen og klasevåpen.. Det er kun pengene vi kan straffe dem med. Det bunner egentlig i om vi er villige til å ofre noen av våre kortsiktige goder for fremtidens gleder for både oss selv og andre. La oss vise at for oss er det ikke pengene som teller. Spre beskjeden rundt i hele verden. Slik kan vi omsider få til våpenhvile og nedrustning. La oss begynne nå. Tekst: Marit Mihle På vegne av Bjørg og Grete. Gaza Freedom March Som strandet i Kairo Hva får folk til å forlate familie og venner i jule- og nyttårshelgen? Kanskje en følelse av sinne og hjelpeløshet over Israels krig mot Gaza et år før, i 22 dager varte den intense krigen uten nevneverdige protester fra verden. 1,5 millioner er nå under administrativ forvaring.1400 mennesker fra 42 nasjoner dro til Kairo året etter for å vise Gazas hardt rammede befolkning at ikke alle i verden hadde glemt okkupasjonen, men stadig følte med dem. Tanken var også å ta med medisiner og mat til den isolerte befolkningen. Det var nesten ikke informasjon om marsjen i norske medier verken i forkant eller under marsjen til tross for det var amerikanere som ledet alt arbeidet og hadde den største delegasjonen i Egypt.. Norges deltagelse er jo i sentrum for tiden, men på helt andre arenaer. Til Gaza Freedom March kom det 3 kvinner fra 78 år og litt yngre. Ingen hadde møtt de andre tidligere, men en hadde venner på Facebook, en hadde jobbet i Midtøsten og en driver med mikroutlån til fattige kvinner, spesielt nord i Gaza, men også på Vestbredden. Hver av de palestinske kvinnene fant fort ut hva de ville starte: bakerier, dagligvarebutikker, husdyrhold, helsestudio, systuer. Ønskene og tiltakene var mange. Alt gikk bra selv under den intense bombingen. Det skulle startes mange nye prosjekter når marsjen kom inn i Gaza. Men det var det først og fremst Egypt som hindret! USA gir Egypt svært stor økonomisk støtte, men det var amerikanerne på marsjen ikke glade for. Vi ble gående i Kairo et par uker mens vi ventet på adgang til Gaza gjennom Rafha, men vi markerte oss godt med demonstrasjoner hver dag på åpne plasser og gater, innestengt av gjerder og under streng bevoktning av politi og militære iført hjelmer med visir og køller. Noen av demonstrantene ble skadet, men ikke alvorlig. Utenfor den franske ambassaden bodde demonstranter hele tiden, det var sultestreik, hvor også den eldste, 85 år gammel deltok. Sjefer med høy rang var der, det skjønte vi pga alt gullet på luene. Turistlandet Egypt hadde flere av oss godt inntrykk av fra før, men nå ser tingene annerledes ut. At vi ble nektet å passere inn til Gaza er en ting, men at Egypt er i ferd med å bygge en underjordisk metallskjerm eller kall det mur, mot Gaza vil bli å slå siste spiker i Gazas likkiste. Hvis Egypt er redd for uønsket persontrafikk, kan de åpne grenseposten og kontrollere som på andre grensepasseringer. Vi lærte en del nytt om indre forhold i Egypt. På de overfylte bussene hang folk utenpå og viste V-tegnet og vinket. Mange ønsket oss velkommen. Avslutter med den gamle mannen med langt hvitt skjegg, kalott og en stor plakat på brystet: JEG ER JØDE, MEN IKKE SIONIST. fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 14

15 WILPFs internasjonale styremøte i India Tekst og foto: Lillian Angelo, norsk IB-medlem I perioden 2 9. januar 2010 ble det nok en gang arrangert et internasjonalt styremøte (IBmøte) i WILPF. Denne gangen i India, hvor 29 medlemmer fra 13 land deltok. IB-møtet ble gjennomført på Gandhi-universitetet i Ahemdabad. Ahemdabad er det stedet hvor Gandhi i året 1930 startet den 400 km lange saltmarsjen i protest mot engelskmennenes upopulære saltskatt. I åpningstalen til møtet påpekte WILPFs internasjonale president, Kerstin Grebâck, at vi i WILPF bærer Gandhi på våre skuldre, og at fredsbevegelsen i tiden som kommer står ovenfor store utfordringer. Vi må jobbe side om side med menn, men vi må også ta vårt ansvar. Hun var bl.a. bekymret for situasjon i Afghanistan og påpekte at vi i WILPF må ha fokus på de underliggende faktorer som forårsaker terrorisme i Afghanistan, som undertrykkelse og fattigdom. Hun uttalte likedan bekymring ovenfor FNs fredsbevarende og fredsopprettende rolle, som i dag i økende grad har blitt overlatt eller overtatt av regionale instanser eller allianser som NATO. Gertrude Baer seminar Det ble også på dette IB-møte arrangert et Gertrud Baer seminar. Disse seminarene har til hensikt å skape plass til de unge og nye medlemmer slik at de kan lære mer om organisasjonen. I workshopen som ble arrangert hadde Emma Rosengren (Sverige) og Adilia Caravaca (Costa Rica) spesielt fokus på unge menneskers erfaringer og vanskeligheter i forhold til å delta i en organisasjonskultur som ikke var skapt av dem selv. Emma fremhevet den svenske studentgruppens arbeid med klasevåpen, som et arbeid hvor unge mennesker kunne arbeide sammen om et team, i et tidsbegrenset omfang. Et annet eksempel var det svenske internship - programmet som foregår i et samarbeid med WILPFs kontor i Geneve og New York. WILPFs internasjonale arbeid og program Det offisielle programmet startet den 4. januar med gjesteopptredener fra eminente indiske forskere i et formiddagsseminar om ikke-vold og Sør- Asias utfordringer og samarbeid. Deretter ble det plass for WILPFs arbeid og program. Vi ble ønsket velkommen til India og styremøtet av den indiske seksjonens leder Ila Pathak. AnneLise Ebbe som er den andre presidenten i WILPF tok opp i sin åpningstale WILPFs arbeid på den internasjonale klimatoppmøtet i desember i København. Det var spesielt tre områder som hun fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 15

16 fokuserte på; 1) kvinneperspektivet i miljøutfordringene, 2) militære og klimaforurensning, og 3) problemstillinger runde kjernekraft som ren energi. Mer om WILPF/IKFFs deltakelse og lobbyarbeid på klimatoppmøtet finner du i artikkelen av Edel Havin Beukes på side Det ble lagt frem to rapporter for diskusjon fra WILPFs ledelse. Den ene var presidentenes rapport og den andre var generalsekretær Susi Snyders rapport. Rapportene kan du få ved henvendelse til undertegnede eller på cs-index.html Susi Snyder slutter nå i stillingen som generalsekretær i WILPF. Hun har gjort en formidabel jobb for organisasjonen og alle følte vel at hennes kunnskaper, erfaring og ikke minst lederegenskaper vil være et stort tap for organisasjonen. Susi Snyder tok også opp IB-medlemmenes rolle og ansvar, WILPFs politikk og program, utfordringer i det internasjonale samarbeidet IBmedlemmene seg imellom, og lokal implementering av program og politikk. Dette var temaer som var gjenstand for diskusjoner gjennom hele styremøtet. WILPFs prosjekt i India Den første dagen var også viet WILPFs prosjekt i India, om leiren i Kandahar hvor Annelise Ebbe og Ila Pathak har vært aktiv i å kartlegge situasjonen for kvinner. De la opp til diskusjon om hvordan faktaorienterte prosjekter kunne brukes aktivt mot lokale og sentrale myndigheter for oppfølging av menneskerettighetskonvensjoner og resolusjoner. Rapporten fra dette prosjektet analyserte hvilke brudd man fant på kvinnekonvensjonen (CEDAW) i den indiske leiren, og konklusjonene ble fremlagt for de lokale og sentrale myndigheter. I diskusjonen ble det også fremhevet viktigheten av at de nasjonale handlingsplaner for SR 1325 også må inneholde oppfølging av kvinnekonvensjonen. Denne type prosjektarbeid har tatt mye tid og avstedkom også diskusjoner om prosjektarbeid kontra politisk arbeid eller ledelse av organisasjon fra WILPFs IBmedlemmer. Kommunikasjon og målsetting Andre dag ble viet kommunikasjon, intern og ekstern. Susi Snyder innledet med å si at WILPF ofte har hatt store visjoner og mål for sin organisasjon, men at vi er lite flinke til å operasjonalisere våre mål. Dette har hatt konsekvenser for våre søknader om økonomisk bidrag og støtte til prosjekter, fra myndigheter og multilaterale selskaper, som forlanger rapport om implementering. Verktøyet SMART ble introdusert til vårt organisasjonsarbeid. Dette er et verktøy godt kjent fra forretningsverden og går i korthet ut på at de mål man setter seg bør være; strategiske, målbare, oppnåelig (achievable), realistisk og tidsbestemt - SMART. Gjenstand for diskusjon ble også hvem eller hvilke selskaper vi burde søke økonomisk støtte fra. Her var forsamlingen ikke helt enige, men det ble fattet vedtak om å nedsette en gruppe skulle utarbeide et forslag for vår policy på området, som så blir fremlagt på kongressen i Flere seksjoner la frem hvordan de jobbet med implementering av det internasjonale programmets målsetting. Spesielt synes jeg at det svenske prosjektet Paying the Price var spennende. Dette er et prosjekt som har som mål å forstå vår samtid og de underliggende strukturer som ligger bak det sikkerhetspolitiske tenkningen. Emma Rosengren snakket ivrig om nettverk og lobbyvirksomhet i Sverige, om den årlige konferansen i Almedalen på Gotland hvor politikere og NGOer samles for å diskutere sentrale politiske temaer. Våren 2009 var konferansen viet diskusjon nettopp rundt sikkerhetspolitikken i et kjønnsperspektiv og om alternative valg i forhold de fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 16

17 økonomiske ressurser som brukes på militarisering og opprustning. Komiteer, arbeidsgrupper og organisasjonsutvikling Det har vært ulik aktivitet i de forskjellige komiteene og arbeidsgruppene. Noen har vært veldige aktive og bl.a. utgitt kvartalsvise rapporter, som Miljøgruppen, eller også jevnlig utsendelse av nyhetsbrev som organisasjonsgruppene PeaceWomen (om kvinner, fred og sikkerhet) og ReachingCriticalWill. (om nedrustning). Andre grupper, som Midt- Østen gruppen, har det vært liten eller ingen aktivitet. Susi Snyder fremla et forslag om at vi burde prøve å organisere oss i mindre grupper, som jobbet med spesifikke temaer. Dette ble godt mottatt, likedan ble det fremhevet at gruppens arbeid også måtte være koblet opp mot WILPFs overordnede mål og visjoner. Det ble vedtatt at alle arbeidsgruppene og komiteene skal utarbeide et forslag til beskrivelse av ansvar og roller innen 31. mars. Fra presidentene i WILPF ble det også fremmet ønske om at de nasjonale seksjonene burde utarbeide analyser/faktainformasjon om situasjonen i egne land. Det ble fattet vedtak om å nedsette ad-hoc grupper, for å samle organisasjonen og medlemmene om vår politikk ved viktige begivenheter. To slike grupper ble vedtatt nedsatt, en for Beijing + 15 for The Commission on the Status of Women (CSW) med Kirsti Kolthoff (Sverige) som leder. Den andre ad-hoc gruppen gjelder Tilsynskonferansen i New York i mai måned i år, som skal reforhandle forbudet mot atomvåpen (The nuclear Non Proliferation Treaty Review Conference). Den valgte Emma Rosengren (Sverige) som leder. Nedenfor ser du bilder fra feiringen av Susi Snyder, for hennes innsats i WILPF og feiringen av hennes bursdag. WILPF krever statsledere til ansvar for krigsforbrytelser To resolusjoner ble vedtatt på dette IBmøtet. Den ene gjaldt nye føringer og utfordringer i Midt-Østen-konflikten. WILPF støtter opp om de anbefalingene som fremkom i Goldstone Report (se ) bl.a om å nedsette en undersøkelseskommisjon som skal se på om aktivitetene som ble gjennomført under Operation Cast Lead innebærer brudd på FNs menneskerettigheter og krigens folkerett. Likedan en støtte til den palestinske presidenten Mahmoud Abbas oppfordring om ikkevolds motstand mot Israels okkupasjon, om anerkjennelse av Jerusalem som palestinsk hovedstad og bl.a om støtte til Gaza frihetsmarsj, hvor WILPF ber presidentene i Egypt og Israel om å gi marsjen fri passasje gjennom Gaza. Mer informasjon om denne marsjen finner du på nettsidene: og Den andre resolusjonen gjelder at de statsledere som gikk til angrep på Irak i 2003 ( The coalition of the willing ) må stilles til ansvar for brudd på krigen folkerett. WILPF krever at tidligere president fra USA George W. Bush og fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 17

18 statsministrene i følgende land; Tony Blair (England), Jose Maria Aznar (Spania), Jan Peter Balkenende (Nederland), Anders Fogh Rasmussen (Danmark), og John Howard (Australia) må stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser. De tok en beslutning om invasjon i Irak i strid med FN-pakten 51 om retten til selvforsvar og 41, om samtykke (resolusjon) fra FNs sikkerhetsråd, og til tross for massiv motstand fra egne lands befolkning. IB-møtets resolusjoner og vedtak finner du på nettsiden: www. wilpf.int.ch/ - what s new? Som alltid var det spennende å komme sammen og diskutere WILPFs politikk og arbeid. Dagene gikk utrolig fort, med program fra tidlig morgen til sent på kveld. Det var lagt opp til aktiviteter hele dagen, fra sightseeing i de tidlige morgentimene før frokost og underholdning med sang og dans og feiring etter at programmet for dagen var avsluttet og middagen inntatt. Neste gang WILPF samles blir høsten 2011 ved den 30. kongress i Costa Rica. WILPF avholder kongresser hvert tredje år, siste kongress ble avholdt i 2007 i Bolivia. Tekst: Mari Holmboe Ruge Tippa Hareide æresmedlem av IKFF Sverige, hvor hun også traff ham som fikk henne til å flytte til Norge og skifte til et rotnorsk etternavn. Bilde: Tippa Hareide. Foto: Ursula Gelis På sin 95-årsdag like før jul ble Tippa Hareide utnevnt til æresmedlem av IKFF. Tittelen henger høyt, vi har for tiden bare ett annet æresmedlem: Johanne Skog Gripsrud. En liten delegasjon fra landsstyret fikk besøke henne hjemme med lyset fra vintersolen inn gjennom vinduene i den vakre boligen på Blommenholm. Tippa har sine røtter i København og har vært politisk bevisst og aktiv i over 70 år, som hjelpearbeider for regjeringsstyrkene i Spania på tretti-tallet, og som medlem av den danske motstandsbevegelsen under krigen. Det siste førte til flyktningeliv i Etter en lang karriere som kontorsjef i Universitetsforlaget tok hun opp igjen aktivistlivet som pensjonist. Både IKFF og Bestemødre mot atomvåpen fikk glede av hennes kunnskaper, politiske innsikt og praktiske sans. Sine fagkunnskaper i økonomi brukte hun i mange år som kasserer og regnskapsfører for organisasjonen. Hun har også lang fartstid i redaksjonskomiteen for fred og frihet, og har hatt særlig ansvar for valg av baksidediktet og bokanmeldelser. Men først og fremst er Tippa en radikal inspirator for de av oss som kan føle behov iblant for å finne en bredere vei når kald motvind gjør fredsarbeidet tyngre og vanskelig å se meningen i. Hun har fremdeles evnen til hellig harme over urett og overgrep. IKFF takker henne både for dette og for samvær og vennskap gjennom mange år. fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 18

19 Vi må favne forskjellige ståsteder, forskjellige bakgrunn og meninger Tekst: Zoia Grannes. Jeg har vært styremedlem og senere leder i IKFF i Bergen i mange år. I 2006 flyttet jeg til Stavanger og er styremedlem i Sandnesgruppen. Den er større enn Stavangergruppen, og man snakker om ev. å slå de to sammen, noe jeg synes er en god ide.men for min egen del er jeg kommet til et veiskille. Jeg mener at vi trenger en åpen, real diskusjon om vår ideologi og om vi trenger en fornying som kan være mer inspirerende for medlemmene. Min personlige opplevelse av mitt medlemskap er at jeg betyr to ting i IKFF: jeg betaler min kontingent og bidrar til medlemsstatistikken. Nå skriver jeg fra et litt spesielt ståsted, men dette forteller også noe om at en slik organisasjon må kunne favne forskjellige ståsteder, forskjellig bakgrunn og meninger, og se det som styrke og berikelse. Vi har jo et felles mål, vi er kvinner for fred og frihet. Men vi er alle forskjellige og er flinke eller lite flinke til forskjellige ting. I mitt tilfelle trodde jeg at min unike bakgrunn (Sovjet, Kaukasus, Sibir, hovedfag i biologi i Leningrad, psykologi i Norge, en av grunnleggere av Raftostiftelsen bl.a.) også kan gi noe innenfor IKFF. Rent konkret kunne jeg jobbet i et internasjonalt utvalg, noe med Øst- Europa. Men nå, som pensjonist, delvis privatpraktiserende og fortsatt engasjert deltaker i debatt i aviser, ser jeg på mitt liv med nye øyne, med tanke på at de kommende årene er år med skarpere bevissthet om at livet er ikke evig. Og tiden er dyrebar. Jeg prøver å skrive en bok, få litt orden i mine ting. Å være med i IKFF må ha en mening, ellers er det ikke tid til det. En slik mening kan være å bidra til at vi røsker litt i våre inngrodde vaner, tingenes tilstand. Se om vi kan tiltrekke unge sinn, nye mennesker. Vi er for usynlige i det offentlige rom, og derfor oppdager ikke de unge oss. Når jeg skriver noe (sist om fredsprisen i Bergens Tidende), kan jeg ikke bruke også IKFF til å identifisere meg. Det er en noe engstelig kultur om slikt, jeg må alltid klarere med egen gruppe, klarere med landsstyret. Altså må jeg ha noen overformyndere som sier ja eller nei. Det blir da som i et politisk parti som begrenser tankens og ordets frihet. Dette er lite trivelig. Jeg vil jo ikke signere som leder i IKFF, noe jeg ikke er, men som tilhørende en organisasjon. Det har sjeldent latt seg gjøre. Og jeg har skrevet MYE. Mest i Bergens Tidende, men også Stavanger Aftenblad, Klassekampen og litt i Dagbladet. Så tenker jeg: er jeg i utakt med IKFF, og hvorfor henger jeg da med? Det andre som oppleves problematisk er distriktspolitikken i IKFF. I Oslo er man med i forskjellige utvalg, gjør mye bra, reiser til utlandet, deltar. Vi i utkanten er på det meste betalende og ikke godt nok informerte. I likhet med skrivingen, har jeg for egne penger, eget initiativ eller som invitert deltatt internasjonalt, bl.a. på den første tsjetsjenske verdenskongress i København hvor jeg hadde et meget godt mottatt foredrag og et forslag som ble godtatt av mange hundre deltakere. Jeg var der bare i egenskap av meg selv og ble presentert som en norsk menneskerettsaktivist og psykolog med bakgrunn fra Kaukasus. Kunne jeg tillatt meg å føye til Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet avd. Norge? Det tror jeg neppe. Reisepenger er noe jeg ikke kan regne med. Jeg har i årenes løp deltatt i mangt. Bl.a. Verdensfredskonferansen i Moskva for en del år tilbake, hvor Fredrik Heffermehl var organisator fra norsk side; en konferanse i Bolzano, Nord-Italia; Groznyj, Tsjetsjenia, hvor jeg og psykolog Valderhaug gjennomførte et fagseminar om psykologiske traumer etter krig. Vi var engasjert av Helsinki-komiteen sentralt - i fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 19

20 Wien. All min aktivitet har foregått på siden av IKFF, kanskje har jeg følt at det jeg driver med er ikke helt på linje med IKFF? Kanskje trodde jeg feil? Men forsiktigheten jeg må utvise vedr. mine debattinnlegg når det gjelder å identifisere meg som IKFF sier meg at det ikke er så feil. Hva med mine innlegg om Afghanistan og Palestina? Ville DE passet inn i IKFFs linje? Jeg vet ikke. Og hva er egentlig IKFFs linje? Uten en åpen debatt er det ikke mulig å vite hvor vi står. Dagmars leder i det siste nummeret av Fred og Frihet var en sjelden lesning. En modig og innsiktsfull artikkel. Skal IKFF ha plass for slikt videre eller blir det sjeldne glimt? Hvem styrer våre meningsytringer og vår linje egentlig? Er det noen i New York-kontoret eller i hovedkontoret i Genève? Eller pengene fra staten? Har vi demokrati? Har vi noen meninger om vår plass og berettigelse? Det har gått svært mange år etter Eva Nordlands fredsmarsj. Kunne vi tenke oss en Fredsmarsj til Gaza? Komme i kontakt med de israelske bestemødre som protesterer mot undertrykking og dreping av palestinere? Hvor står vi, Quo Vadis? Vi blir alle eldre, har vi interesse for den unge generasjonen og kan de bli med oss? Vil de bare se på oss som en klubb av snille eldre damer? Grunnen til at jeg fortsatt er med er at det er flotte, interessante damer i organisasjonen. Men er vi blitt for forsiktige og konforme? Er vi for mye på den ene og på den andre siden? Nå, ved inngangen til det nye året er det beste tidspunkt å stoppe litt og tenke. Jeg vet at IKFF i Norge har mange flotte og selvstendige kvinner som vil være i stand til å løfte opp og gjennomføre en viktig debatt, og det er derfor jeg skriver. Uten denne troen på våre kvinner ville det være bortkastet å skrive dette. FREDSARBEID,- ET OFFENTLIG ANSVAR? Konferanse om fredsutdanning på UIS. Tekst: Johanne Skog Gripsrud og Gro Eriksen. Torsdag 4.februar inviterte Internasjonal Kvinnelige for Fred og Frihet, IKFF, til konferanse om fredsutdanning på universitetet i Stavanger. Ca 40 mennesker møtte. Instituttleder Marie Smith Solbakken ønsket velkommen og gav ros til initiativtakerne. Hun uttrykte også håp om at UIS også en dag kunne tilby fredsutdanning. Bakgrunnen for arrangementet er en studiering Sandnes IKFF har hatt siden høsten 2008 hvor temaet har vært Trenger Norge et Fredsdepartement? Fokus i arbeidet kom til å ligge på opplæring og utdanning, et offentlig ansvar som ev. kan ligge under et slikt departement. På denne konferansen var målet å belyse hvilke tilbud som fins på grunnskolenivå, som praktisk prosjekt, og på universitetsnivå. Mastergradsstudium i Tromsø. Professor Randi Rønning Balsvik, representerte Universitetet i Tromsø og det første fredsstudiet i Norge. Det er et toårig mastergradsstudium som ble opprettet i 2002 etter initiativ fra tidligere rektor Ole Danbolt Mjøs. Til nå er flere enn 100 studenter fra 34 land uteksaminert. Studiet har som mål å fremme fredskultur, endre holdninger og skape et høyere refleksjonsnivå i forhold til begrepene vold og fredelig konfliktløsing. Tverrfaglig tilnærming er hel nødvendig for å kunne belyse en konflikt fra flere faglige ståsteder, mente Balsvik. Erfaringer og eksempler fra hele verden tas med når studentene trenes i å finne årsaker til og forutsetninger for krig og konflikter på alle nivå i samfunnet. Studiet er fred og frihet nr. 1/ 2010 Side 20

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET!

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! Redd Barna har laget fem sanger om barns rettigheter. Teksten til sangene finner du i dette heftet, og musikk og musikkvideoer til sangene finner du i Rettighetsslottet

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

FORSLAG TIL INTERNASJONALT FORUMS ÅRSMØTE 2010

FORSLAG TIL INTERNASJONALT FORUMS ÅRSMØTE 2010 FORSLAG TIL INTERNASJONALT FORUMS ÅRSMØTE 2010 1 - NATOs nye strategiske konsept må endre atomstrategien NATO skal utarbeide et nytt strategisk konsept til sitt neste toppmøte. Bakgrunnen er at de sikkerhetspolitiske

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor.

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor. Siggerud Vi fikk Siggerud skole i 2012 og nå er vi i 2014 så da er den to år gammel. Vi har 2 forskjellige skoler, en fra 1-4 og en fra 5-10. Det er to forskjellige etasjer en fra 5-7 og en fra 8-10. Nede

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer