Inndeling av selvskading. Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inndeling av selvskading. Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus"

Transkript

1 Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Inndeling av selvskading Stereotyp ved alvorlig psykisk utviklingshemming og autisme Alvorlig og farlig selvskading ved psykotiske tilstander og forgiftninger Tvangsmessig selvskading ved tvangsmessige handlinger og ritualer Impulsiv selvskading. Som regel overflatisk: Kutting, brenning, stikking 1

2 Selvskading et symptom Vekker fortvilelse og hjelpeløshet Forstår ikke motivet Som anorexi for 10 år siden Unngå å forholde seg til det Som andre symptomer er det tegn på forskjellige lidelser og må behandles forskjellig Senere kan det sekundært utvikle seg depresjon og andre psykiske lidelser og selvmordsfare 2

3 Definisjon av selvskading En villet handling utført uten suicidal hensikt, som medfører skade eller endring av kroppsvev, for eksempel kutting, brenning, kloring, hodebanking Viktig å skille selvskading (og overdosehandling) fra selvmordsforsøk (villet egenskade med suicidal hensikt) Selvmordstanker er vanlig ved selvskading To hovedtyper selvskading 1. Planlagt og rituell: Fungerer som trygghet og beskyttelse. Gjerne om kvelden 2. Impulsiv (ca 50%): Mellommenneskelig krenkelse. Sammenbrudd i følelsesregulering og forståelse av hva som skjedde og hvordan mestre dette 3

4 Noen gråter andre blør Film av Heggen Larsen Intervju med to pasienter fra Avdeling for personlighetspsykiatri Generelle kommentarer fra Øyvind Urnes Selvskading har selvregulerende funksjon en metode til å føle seg bedre på 4

5 Men er alltid et tegn på sammenbrudd i selvregulering: man skjønner ikke, holder ikke ut, greier ikke uttrykke egne følelser, og man forstår eller mestrer ikke egne intensjoner og heller ikke andres Det er skamfullt å ikke forstå og mestre seg selv og i tillegg forholde seg til andres emosjonelle reaksjoner 5

6 Andres reaksjoner på selvskading er vanskelige Folk reagerer med egne følelsesmessige reaksjoner : Sjokka. Ofte risikofylt å fortelle. Omverdenens følelsesmessige reaksjoner er ofte mye sterkere enn pasientens og pasienten tåler ikke slike reaksjoner: Dette skaper ny skyld og skam. ¾ av ungdom som har gjort selvmordsforsøk og som får tilbud om behandling, møter ikke jevnelig til behandling eller fullfører ikke behandlingen 6

7 Forekomst av selvskading og senere risiko for selvmord Selvskading er viktigste risikofaktor for selvmord Gjentakelse øker risikoen. Rusmisbruk øker risiko både for selvskading og selvmord. Selvskading skremmer og vekker avsky dette fører ofte til tilbaketrekning og isolasjon og ensomhet 7

8 Det å erfare alvorlig selvskading hos andre er belastende og kan være traumatisk Men det er ikke alltid lett å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk, heller ikke for personen selv: man kjenner ikke alltid egne intensjoner 8

9 Selvskading gir kontroll over indre smerte Konkretisere indre vonde tilstander uten navn eller ord. Synliggjøre smerte via selvskadende handling på kroppen. se hvor smerten kommer fra Føre fokus over på noe ytre og konkret, noe som kjennes virkelig: det renner ut med blod på en måte Renselse av ekkelhet i kroppen Stopper tankekjør Regulere følelser, eks. sinne. Utløse sinne. Selvskading gir lindring av indre smerte Lindre smertefull indre tilstand og indre meningsløshet: Den indre smerten kjennes voldsomt i hele kroppen. Får ikke bort den Lette på indre sterkt trykk. Undertrykke vanskelige følelsestilstander (skyld, tristhet) og tanker eller press. Vekke empati hos en selv. Berolige og trøste. 9

10 Selvskading gir straff Straff for egne feil og dumheter Fører til at andre føler seg straffet Straff av eget selvforaktende selvbilde Selvskading endrer virkelighetsfølelsen Kontrollere og fjerne uvirkelig ekkelhet uten konkrete minner. Kan være traumatiske implisitte minner. Kontrollere og fjerne dissosiative opplevelser og flashbacks Gjøre virkeligheten uvirkelig. 10

11 Signalisere overfor omverdenen Vanligvis holdes selvskading skjult: er flau og skamfull Synliggjøre for seg selv og omverdenen at noe er galt. Opprettholde et falskt uttrykk av positive følelser overfor andre. Selvskading er et av kjennetegnene ved ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse Ikke spesifikt for en psykisk lidelse, men et av kriteriene ved ustabil personlighetsforstyrrelse: Et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde, affekter og markert impulsivitet, som starter tidlig i voksen alder og manifesterer seg i en rekke sammenhenger: Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler eller selvskadende atferd. 11

12 Funksjon: Affektregulering Linehan 1993: Vansker med å håndtere emosjonell arousal og tåle emosjonelt stress Emosjonell dysregulering Fysiske og seksuelle overgrep resulterer i kronisk hyperarousal. Selvskading regulerer smertefulle emosjonelle stimuli Sammenheng med psykiske lidelser Dissosiative lidelser og traumatisering i oppvekst PTSD Bulimi Depresjon Personlighetsforstyrrelser 12

13 Biologiske faktorer Nedsatt serotonin er forbundet med aggressivitet og selvmord, men neppe med moderat selvskading Økt positive følelser ved selvskading: Aktivering av tilknytningssystemet? Dopaminsystemet og avhengighet? Endorfinsystemet og avhengighet? Utløsning av enkefalin 13

14 Den dopaminerge meso kortico limbiske belønningskrets ved avhengighet n.accumbens: dopamin Amygdala/ bed nucleus of ST Oxytocin fra hypothalamus Hva skjer i det emosjonelle båndet mellom barn og foreldre? 14

15 Tilknytningens funksjon Bowlby (1969): Tilknytning er et biologisk fundert emosjonelt bånd mellom barn og omsorgsgiver for å sikre barnets beskyttelse mot fare. Det utrygge barnet søker nærhet til en annen person. Fonagy (2000): Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre. Faren er tilknytningsfigurenes manglende mentalisering av barnets sinn og deres traumatiske adferd overfor barnet. Bowlby: Det emosjonelle båndet har første prioritet Opprettholdelse av det emosjonelle båndet har prioritet over barnets spontane og uregulerte emosjonelle reaksjoner. Trygg tilknytning fungerer som secure base for barnet. Barnet kan ufolde seg og utforske omverdenen fra denne trygge plattformen 15

16 Effekter av trygg tilknytning Bedre konsentrasjon Bedre evne til å planlegge Mer vennlige overfor andre barn Oppfølgingsstudier av barn viser at trygge barn med større sannsynlighet i voksen alder vil oppleve seg mer kompetente, ha større evne til affektregulering, ha større interpersonlig kompetanse, oppleve seg mer tillitsfulle overfor andre og utvikle et mer koherent og autonomt selv M Ainsworth: Infant Strange Situation mnd (fremmedsituasjonen) Forelder og barn introduseres for et lekerom Forelder forlater barnet 2 ganger En gang med en fremmed tilstede En gang barnet alene Forelder kommer tilbake 2 ganger Videoopptak 16

17 Organiserte tilknytningsmønstre Mary Ainsworth (1978) beskrev tre mønstre/organiseringer basert på observasjoner i fremmedsituasjonen: A. Engstelig unnvikende. Barnet ned(over)regulerer egne følelser og trekker seg unna. Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og lite fysisk kontakt. B. Trygt. Barnet har evne til adekvat affektregulering. Omsorgspersonene er sensitive, overstimulerer sjelden, restabiliserer eventuelle disorganiserende emosjoner hos barnet. C. Engstelig ambivalent. Barnet tenderer mot å underregulere egne følelser for å vekke responser fra omsorgspersonene som er uforutsigbare og vekslende i sin responsivitet Noen barn viser ikke organisert adferd i fremmedsituasjonen (15 % i perioder i lavrisikoutvalg): Disorganisert tilknytning D adferd synes å representere et sammenbrudd i oppmerksomhetsregulering og adferdsstrategier når havnen for trygghet samtidig er kilden til frykt 17

18 Disorganisert tilknytningsmønster, D. Mary Main (1986) Barnet viser uorganisert motsetningsfylt forvirret stereotyp underlig eller tilstivnet atferd (over 15 sek) (nevropsykiatriske tilstander, eks autisme, Down, hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi noen av disse effektene) Flavia s reaksjon på mors tilbakekomst Drawing by Tom Rigney 18

19 Mor kommer nærmere Mor kommer enda nærmere 19

20 Disorganisert tilknytning Barnet har ikke lenger noen organisert strategi å håndtere foreldrerelasjonen med! I høyrisikoutvalg ca 85%! Risikofaktorer: mishandling, sexuelle overgrep, foreldres manglende bearbeiding av tap (U), mødres depresjon, skremmende adferd hos foreldre. Metaanalyser av 80 empiriske studier av D mønster (Van Ijzendoorn et al 1999) Uheldige konsekvenser ved oppfølgingsstudier Kontrollerende (rolleinvers) adferd på en straffende/aggressiv eller tvangsmessig underkastende eller omsorgsfull (rolleinvers) måte ved 6 års alder Katastroferesponser ved separasjonsbilder ved 6 års alder Økt sårbarhet for utvikling av psykopatologi (spesielt dissosiasjon og adferdsforstyrrelser) opp til 19 års alder 20

21 Mentalisering Evnen til å tolke egen og andres mentale tilstander eller intensjoner som ligger til grunn for atferd: Følelser og Tanker og Motiver Som en har om seg selv og andre når man er i nære mellommenneskelige situasjoner Mentalisering er delvis skjult Hovedprinsippet er at indre tilstander (følelser, tanker osv.) er ugjennomsiktige Vi trekker slutninger om dem Men slutninger kan være feilaktige Overbyggende prinsipp er å innta en utforskende holdning eller mentaliserende holdning = Mellommenneskelig adferd som kjennetegnes av forventning om at ens egen mentale tenkemåte kan bli påvirket, overrasket, endret og opplyst av kjennskap til en annens persons tenkemåte. 21

22 Ny bok 2007 fra Arnebergs forlag Se nettsiden Å bli misforstått Selv om det å kunne lese andres tanker og følelser er viktig, er det av sentral betydning å kjenne sin begrensning. For det første, å handle ut fra falske antagelser medfører forvirring. For det annet, å være misforstått er svært ubehagelig. Å være misforstått skaper sterke følelser som resulterer i motstand, tilbaketrekning, fiendtlighet, overbeskyttelse og avvisning. 22

23 Eksplisitt vs implisitt mentalisering Implisitt Eksplisitt Ikke bevisst Ikke verbal Følger prosedyrer Ureflektert F.eks. speiling Bevisst Verbal Med hensikt Reflekterende F.eks. fortolkning Dannelsen av det representasjonelle selvet Tilknytningsfiguren mentaliserer barnets mentale indre Internalisering Representasjon av barnets mentale tilstand Kjernen i selvet Tilknytningsfiguren slutning Barnet 23

24 Betingelser for en robust etablering av representasjoner av indre tilstander (Gergely & Watson, 1996) Betingelser for Speiling Omsorgspersonen matcher spedbarnets sinnstilstand Markering av Speiling Omsorgspersonen speiler spedbarnet samtidig som han/hun viser at han/hun ikke utrykker sine egne følelser Umarkert speiling omsorgspersonens utrykk sett som eksternalisering av opplevelse psykisk ekvivalent modus Inkongruent speiling representasjon av indre tilstander korresponderer ikke med virkeligheten "late som" modus Speiling av tristhet markert umarkert 24

25 Examples from the Reading the Mind in the Eyes (Baron- Cohen et al., 2001) surprised sure about something joking happy Examples from the Reading the Mind in the Eyes (Baron- Cohen et al., 2001) friendly sad surprised worried 25

26 Mean Eyes Scores of BPD patients (n=25), PD controls (n=25), Axis I (n=24) and non Psychiatric Controls (n=25) Mean Eyes Scores Self harming/ Patients with BPD Suicidal diagnosis patients Non psychiatric controls (Fonagy, Stein, Allen & Vrouva, 2005) Axis I controls Axis II controls F(3,95) = 6.1, p<.001 Typer av psykisk virkelighet som kommer forut for mentalisering, og som kjennetegner traume Psykisk ekvivalens: Psykisk virkelighet = ytre virkelighet; det indre har makt av det ytre Knyttet til utilstrekkelig markert speiling Opplevelse av egen sinnstilstand kan være forskrekkende (flashbacks) Manglende toleranse for alternative perspektiver ("hvis jeg tenker at du holdt døren din lukket fordi du ville avvise meg, da betyr det at du ønsker å avvise meg") Selvrelaterte negative oppfatninger er for VIRKELIGE! 26

27 Fremmed/falsk selv Ved kronisk insensitiv eller forfeilet affektintoning konstrueres falske eller fremmede selvtilstander. Barnet tvinges til å internalisere omsorgspersonens egne affekttilstander som en kjernetilstand i selvet. Barnet vil forsøke å kvitte seg med det fremmede selvet ved å legge det over på omverden eller gå løs på seg selv. Selvdestruktivitet og eksternalisering Det torturerende fremmede selvet Selvrepresentasjon Eksternalisering Opplevelse av den andre som fraværende Uutholdelige og smertefulle emosjonelle tilstander: Selvet erfares usammenhengende, som ondt/hatet Opplevelse av den andre som ond men tilstede Selvet erfares som koherent, men angrepet av den andre Manipulerende og kontrollerende adferd brukes for å redusere opplevelsen av uutholdelige smertefulle emosjonelle tilstander av angrep innenfra eksternalisering blir et spørsmål om liv eller død 27

28 Straffe/fjerne fremmed selv Selvhat og sterk selvnedvurdering kommer frem i situasjoner hvor en er overlatt til seg selv og når andre ikke er der for å fungere som mottakere for indre tilstander. Destruere/straffe forhatte identitetsaspekter eller fremmed selv som ubevisst fremstår som en del av kroppen. Handlingen foregår i psykisk ekvivalens modus hvor deler av kroppen er ekvivalent til fremmed selv. Utfordringer i ungdomstiden: Forstå nye mellommenneskelige hendelser Ungdommen erverver evne til å erkjenne og forstå følelser, reflektere om sammenhenger og konstruere scenarios. Stresset er knyttet til press fra nye relasjonserfaringer med generering av nye affekttilstander og utfordringer om å forstå mellommenneskelige hendelser. 28

29 Utfordringer i ungdomstiden: Separasjon fra omsorgspersonene Problemene kan oppstå når ungdommen har en stor grad av symbiotisk forhold til dem, i den forstand at fremmede selvtilstander er projisert inn i omsorgspersonene, og ungdommen mister seg selv ved forsøk på separasjon. Ungdommen vil forsøke å erstatte denne relasjonen ved å finne nye erstatningsfigurer og er i et tomrom i denne prosessen. Borderline pasienten bruker av kroppen som kanal for ikke omdannede mentale tilstander Angsten og sinnet handles ut som virkelighet, og kroppen tar på seg en sentral rolle for kontinuiteten av fornemmelsen av selvet. Kroppen er ekvivalent til mors mentale tilstand og blir handlet i forhold til deretter. 29

30 Ambivalens for behandling Skam er resultatet av å være traumatisert. Den fremmede affekten har inntatt selvet. Skam er resultat av følelse å komme til kort i mellommenneskelige sammenhenger. Selvskading regulerer selvet Tro på å endre og finne andre måter å håndtere følelser og mellommenneskelige vansker på Skam gjør at en helst vil være alene og synke i jorden Skam angst God bok om selvskading: Svein Øverland: Selvskading En praktisk tilnærming Fagbokforlaget

31 Behandling Selvskading er symptom eller handling, ikke psykisk lidelse Akutt krise? Psykose? Suicidal? Helst ikke døgninnleggelse Hvis døgninnleggelse: Kortvarig med systematisk poliklinisk oppfølging Håndtering/behandling generelle prinsipper Akseptere Respektere Anerkjenne Bekymre Forstå/informere Gi håp Redusere skadene og foreslå mindre skadelige handlinger Bygge ut alternative handlinger som virker affektregulerende: Kroppslige og sosiale alternativer. Estetiske alternativer Avslapningsteknikker og avledningsteknikker reduserer angst men virker moderat 31

32 Dialektisk atferdsterapi, DBT Dialeketikken mellom bekreftelse av opplevelse og aktiv holdning til endringsstrategier En times indivdualterapi og en times ferdighetstrening i gruppe pr uke Mindfullness Frustrasjonstoleranse Affektregulering Interpersonlige ferdigheter Ny studie av DBT i Norge Seksjon for selvmordsforskning og forebygging (SSFF) er et nasjonalt kompetansesenter. SSFFs nettsted er en ressursbank for selvmordsforskning og forebygging og har til hensikt å presentere aktuell informasjon på det suicidologiske fagområdet. Randomisert kontrollert studie av Dialektisk atferdsterapi for ungdommer med repeterende villet egenskade. (Bo Larsson, Lars Mehlum, Anita Tørmoen, Berit Grøholt, Johs Wiik, John Eriksen). 32

33 Mentaliseringsbasert behandling 1 Terapeutene må være konstant våkne og oppmerksomme på muligheten av selvskading og suicidalitet, men ikke overfokusere på dette. De må gjøre seg kjent med individuelle mønstre for denne type impulsivitet. De må legge stor vekt på å engasjere pasientene i samtale om deres egne handlinger og forsøke å holde dialogen oppe så lenge som mulig. Mentaliseringsbasert behandling 2 Ansvaret for disse impulsive handlingene må gradvis tilbakeføres til pasientene og det må klargjøres hvordan terapeutene kan hjelpe i nødsituasjoner. Alle er her avhengig av en så åpen kommunikasjon som mulig. Sette episodene inn i en mellommenneskelig kontekst i psykoterapien. 33

34 Mentaliseringsbasert behandling 3 Utløsende hendelser og affekter knyttet til selvtilstander må identifiseres så langt det er mulig. Ofte foreligger forlatthetsfølelse, identitetssammenbrudd og splittet selv. De skal heller ikke tolkes som manipulative handlinger. Mentaliseringsbasert behandling 4 En episode med alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk bør gjennomgås grundig i en rekke terapeutiske sammenhenger. Det er fort gjort å slippe hendelsen for tidlig, slik at den ikke blir gjennomarbeidet. 34

35 Behandling som forebyggelse: Korttidsintervensjoner Guthrie 2001: 4 sesjoner i pasientens hjem ga effekt ved 6 måneders follow up i forhold til kontrollgruppe Bennewith 2002: Konsultasjoner hos allmenlege viste ingen effekt i forhold til en kontrollgruppe som ikke fikk noe. Tyrer 2003: 7 sesjoner med kognitiv adferdsterapi ga ingen forskjell i forhold til TAU i en 12 måneders studie Behandling som forebyggelse Montgomery 1987: Depot flupenthixol reduserte gjentakelsene hos de som skadet seg ofte. Linehan 1991, 1993: DBT i 1 år reduserte parasuicidal adferd ved 6 måneders follow up, men ingen forskjell etter 1 år mellom DBT og TAU. Bateman & Fonagy 1999, 2001: Signifikant reduksjon av selvskading ved avslutning av dagbehandling på 18 måneder og ytterligere reduksjon 18 måneder senere. Signifikante forskjeller hele veien i forhold til TAU 35

36 Anthony Bateman, MA FRCPsych Peter Fonagy, PhD FBA Symposium on Borderline Personality Disorder: What is the Treatment of Choice? VIII International ISSPD Congress 2003 Controversial Issues In Personality Disorders Criteria for Self mutilation Deliberate Visible tissue damage Required nursing or medical intervention 36

37 % Self Mutilating Behavior * ** *** *** *** Day Hospital Contr ol Admission 6 months 12 months Treatment 18 months 24 months 30 months Follow up 36 months * p<.05 ** p<.03 *** p<

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk

Detaljer

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen

Detaljer

Å se andre innenfra og seg selv utenfra

Å se andre innenfra og seg selv utenfra Å se andre innenfra og seg selv utenfra Professor Finn Skårderud Gardermoen, 17. september 2012 Mentalisering Hva er det? Personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, rus, depresjon, angst, selvskade

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt & Kerstin Söderström Høgskolen i Lillehammer/Ullevål universitetssykehus Plan for dagen Hva er mentalisering? Å erfare psykisk

Detaljer

Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015

Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015 Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015 Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Risikofaktorer

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Selvskading Utberedelse og årsaker

Selvskading Utberedelse og årsaker Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,

Detaljer

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det.

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Foreleser Ulf Hvamming er spesialpsykolog ved Akutt-teamet ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Universitetssykehuset

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Mentalisering og mentaliseringsbasert Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Hva er mentalisering? Definisjon Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Selvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd

Selvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd Selvskading Legevaktskonferansen i Sandes 2013 Psykiater Per Jonas Øglænd 15 år fastlege og legevaktslege Stavanger 2 år på somatisk sykehus, SUS 15 år i psykiatrien, SUS og Jæren DPS Kunnskap om selvskading

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality

Detaljer

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker

Detaljer

personlighetspsykiatri.no

personlighetspsykiatri.no Tilknytningstraumer, ustabil personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Oslo universitetssykehus NAPP Nasjonal kompetanse-tjeneste

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal

Detaljer

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne?

Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne? Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne? Morten Leivseth, Sykepleier, Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen

Detaljer