Slik lykkes du Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik lykkes du Nr. 14-2012"

Transkript

1 Trær i byen Trær er uten tvil det viktigste grøntelement i vårt klima. Når vinteren setter inn og sommerblomstene dør, snøen dekker plener, staude- og buskplantinger, rager trærne opp mellom husene som levende skulpturer. Fargen på dem forteller oss tidlig på våren at nå begynner ting å skje. Om sommeren og høsten er de ikke lenger enerådende, men uten tvil merkbare grønne innslag uansett hvor de står. Revidert utgave av «Trær i byen» av Magne Brun, De grønne blad 100, November 1984 Norge vil sannsynligvis ikke være særlig godt representert på eventuelle lister over verdens grønne byer. Vår manglende storbytradisjon kan være årsaken til dette. Vi har alltid hatt nok grønt i de aller nærmeste omgivelsene. Etter hvert som byene vokser, blir disse omgivelsene lengere og lengere borte. I dag dominerer derfor bygninger og trafikkanlegg våre byer. Interessen for trær i byområder er imidlertid økende. 1. Innledning Det er i dag en bred interesse for å sikre trær og annen vegetasjon som et viktig innslag i våre daglige omgivelser der vi bor og arbeider. Vi har sett klare tendenser til at trærne er i ferd med å forsvinne fra sentrale bydeler på grunn av press fra trafikk, tekniske anlegg og generell miljøbelastning. En stigende uro over denne utviklingen er nok en av årsakene til at vegetasjonen nå omfattes av interesse og tiltakslyst på mange hold. I denne sammenheng er det viktig at ikke vegetasjonen blir oppfattet som en slags grønn garnityr som kan føres på mer eller mindre tilfeldig etter at den øvrige utbygging er unnagjort. I mange tilfelle er dette riktignok den eneste sjansen man har, etter at andre muligheter er spilt på forhånd, men slike tiltak vil alltid ha preg av nødløsninger selv om de er gjort med de beste forsetter. Fullgode løsninger får man bare om vegetasjonen er tatt med i selve planleggingen og vurdert som et formål på linje med bygninger, veier og tekniske anlegg. Vegetasjon hører med til god byggeskikk 2. Historisk tilbakeblikk Norge har, som vi vet ingen sterke bytradisjoner og heller ingen storslagne forbilder å vise til fra gammel tid når det gjelder bruk av trær i byen. Bortsett fra det som fantes i private hager hos visse foregangsmenn av det bedre borgerskap, var våre små byer heller fattige på trær langt opp mot vår egen tid. Gammeltidens pratere Like fullt må vi ikke uten videre avskrive trærne som verdifulle 1

2 innslag i de gamle norske byer. På Klosterhøyden i Bergen stod det for eksempel på 1600-tallet et gammelt lindetre med benker under, hvor folk brukte å samles for å prate etter arbeidstid om sommerkveldene. Det er klart at denne linden var plantet en gang i tiden, og sikkert med en hensikt. Bergensfolkets «pratetre» eller «pratebom» gav navn til Pratebomsmauet som eksisterte helt opp i nyere tid. Lignende trær kjennes fra nord-tyske byer, og dermed tradisjoner bakover til middelalderen. Bergens promenadealléer I en gammel forordning fra Bergen gis det forøvrig påbud om at allmenningene skulle tilplantes med trær for å minske brannfaren. De regelmessige lindeplantingene som fortsatt står i Murallmenningen har kanskje sammenheng med dette. Med opplysningstiden på 1700-tallet kommer det en mer bevisst holdning til bytrær. I Bergen som den gang var landets betydeligste by, søkte borgerne å få i stand representative promenadealléer etter fransk og engelsk forbilde. Nygårdsalléen som etter mange skuffelser endelig stod ferdig i 800 meters lengde omkring 1750, var den første og den flotteste. I Bergenssangen besynger J. N. Brun de «løvkronede Buer», men alléen måtte likevel falle for øksa for omlag 120 år siden. Bedre gikk det med Kalfaralléen, som fremdeles er et vakkert og berikende innslag i bybildet utenfor Stadsporten. Hårde tider for det grønne Senere kom en tid da tanken om bytrær fikk hard motbør. Selskabet for Christiania Byes Vel, stiftet 1811, fikk i stand Oslos første offentlige park. Få år etter ble den tatt til byggetomt for Børsen, men restene av parken står ennå intakt. Andre tiltak Selskabet søkte å få i stand med gateplantinger, parker ol., ble stadig hindret av hærverk og politisk vrangvilje. Først etter 1870 begynte det hele å gå lettere. Christiania fikk et kommunalt beplantningsvesen i 1875, og flere andre byer fulgte etter. Inspirasjon fra Paris Dette skjedde ikke tilfeldig, men må sees i sammenheng med idéer som ble satt ut i livet ellers i Europa, først og fremt i Frankrike. Den storslagne byfornyelsen i Paris i 1860-årene med nye offentlige parker og omfattende gateplantninger ble sett på som forbilder og dannet skole for byer over hele Europa og ellers i verden. Særskilt betydning for dette fikk den internationale Parisutstillingen i Den store treplantingsepoken En Stor del av trebestanden i norske byer er resultat av denne nye giv sist på 1800-tallet. Større parker som St. Hanshaugen i Oslo og 2

3 Nygårdsparken i Bergen ble anlagt etter det naturromantiske mønster fra de store parkene i Paris. Oslos grønne kvartaler som f.eks. Olav Ryes plass og en rekke av de små byparkene rundt om i landet, bl.a. byparken i Levanger ble formet og tilplantet på en måte som klart peker mot forbilder fra de franske «squares» i Paris. Gateplantninger ble nå omfattet med interesse og iver. Oslos berømte Bygdøy Allé ble plantet i 1890-årene, og selv et lite strandsted som Mosjøen sørget for treplantninger i hovedgaten på denne tid. Riktignok fikk de norske gateplantninger et langt enklere og mindre gjennomført preg enn de løvkronede esplanader og flotte avenyer vi finner i andre land, f.eks. i mange finske byer. Trær har stor betydning for trivsel og skjønnhet i bymiljøet. Bytrærne blir borte Mens siste del av forrige hundreår langt på vei kan beskrives som en treplantingsepoke, har utviklingen i nyere tid ofte gått i motsatt retning. De gamle bytrær forsvinner, ofte uten å bli erstattet med nyplantninger. Årsakene har vært mange. Økende biltrafikk har krevd plass. Gatetrærne hadde ikke noe reguleringsmessig vern og kunne lett fjernes. Samtidig er bytrærnes livsmiljø blitt kraftig forverret, pga. saltstrøing, gravingsskader, vannmangel osv., slik at mange trær rett og slett har bukket under. Dessuten har det vært klare tendenser til å fremheve ulempene trærne fører med seg, først og fremst skyggevirkning. Når så trærne er felt, kan man jo saktens kjøpe markiser for å holde solen ute om det blir for ille. Interessen for nyplanting var da også nokså laber i en lang periode. Det kunne settes ut noen spredte enkelttrær, men sjelden fast formede plantninger som inngikk som bærende ledd i bebyggelsesplanen. Våre treløse bymiljøer Resultatene av dette ser man over alt, i Amerikas og Europas storbyer like så vel som i Oslo eller Tromsø. Likheten er forbausende: ødslige bebyggelsesfelter og trafikkarealer uten trevegetasjon som kan binde det hele sammen og skape lunhet og menneskelige skalaforhold. Den nye giv I de siste årene er det igjen kommet positiv holdning til trær i bymiljøet. En storby som Wien har innført generelt forbud mot felling av trær innenfor bygrensene. Bystyret i Helsingfors vedtok i 1973 omfattende forskrifter for vern av byens trær. Stockholm har nylig fått en langsiktig treplan, for å nevne noen eksempler. Her i landet er det bl.a. utarbeidet treplantingsplaner for sentrumsområdet i Bergen og deler av Oslo. Den landsomfattende treplantingsaksjonen i 1977 skal også nevnes. 3

4 3. Verdien av vegetasjon i bymiljøet Romvirkning Den grunnleggende betydning av vegetasjon i bymiljø ligger i dennes evne til å skape rom. Trærne spiller derfor en større rolle her enn andre typer av grønt. Trærne bygger opp den vertikale avgrensning om byens uterom, i gater og på torg og plasser. Treplantninger danner sammenbindende ledd mellom bebyggelse av ulik karakter, demper virkningen av uheldige innslag, skaper helhet i bybildet og motvirker visuelt kaos. Trevegetasjonen kan bygge opp en samlende ramme om de enkelte byggefelt eller bydeler og skaper veldefinerte grenser mellom bebygde areal og åpent land. Trivsel, skjønnhet og naturkontakt Enkelttrær og tregrupper kan danne virkningsfulle kontraster mot bygninger og gaterom, fremheve den gode arkitektur og dempe den dårlige. Trær forbedrer inntrykket av «hus som ikke er selvforsynt med skjønnhet,» heter det. Vegetasjonen gir mulighet for naturkontakt. Den bringer naturens samspill inn i de daglige omgivelser i by og tettsted og gir levekår for insekter og fugleliv. Vegetasjonen gir en direkte opplevelse av årstidsvekslingen, med blomstring og modning, vekst og hvile, og en forståelse av samspillet i naturen. Psykologisk betydning Undersøkelser i senere år styrker oppfatningen av at vegetasjonen har en sentral plass i folks forestilling om miljøverdier i byen. Særlig er store trær tillagt symbolverdier og omfattet med sterke følelser. Vår fornuftspregede tid har ikke alltid så mye til overs for en argumentasjon som ligger på det estetiske og følelsesmessige plan. For å styrke forståelsen for vegetasjonens verdi har det derfor vært nødvendig å betone forhold som er mer praktisk målbare. Levirkning Trær demper vind. Bebyggelse vil i de fleste tilfelle i seg selv virke bremsende på vinden, men undersøkelser har vist at en velutviklet trebestand i en variert bebyggelse vil gi en ekstra vindreduksjon på % (figur 1-3). Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan bebyggelsen er utformet og vegetasjonen anvendt. Med systematisk oppbygde lebelter kan en oppnå en langt større klimaeffekt. En riktig sammensatt leplantning gir 60 % vindreduksjon nærmest skjermen og merkbar virkning i en avstand helt ut til 25 ganger leplantningens høyde. Figur 1. Bebyggelse på langs av daldrag kan føre til øket vindstyrke. Tversgående vegetasjonsbelter motvirker dette. Figur 2. Vindpress i åpninger mellom hus og rundt hjørner kan dempes med plantninger. Figur 3. En 3 meter høy leplantning reduserer stiv kuling (16 m/sek.) til laber eller frisk bris (7-10 m/sek.) i en avstand av meter fra skjermen. 4

5 Lokalklima Minsket vindstyrke gir høyere luft- og jordtemperatur. På varme dager kan temperaturen være opptil fem grader høyere bak lebeltet enn på vindsiden. En velutviklet trebestand virker generelt utjevnende på temperaturforholdene. Under forhold med sterk utstråling og varmetap fra bakken blir nedkjølingen mindre i en trebestand - og nattefrosten kommer senere enn på treløse areal. På varme dager er virkningen motsatt: fordampningen fra vegetasjonen gjør at grønne arealer er kjøligere enn harde flater med asfalt og betong. Lufthygiene Denne ulikheten i varmehusholdning gjør at vegetasjonsarealene spiller en vesentlig rolle for luftsirkulasjonen i store byer. Trekronene er et effektivt filter mot støv og partikkelforurensninger i luften. Tyske målinger viser at ett dekar furuskog kan ta opp 3-4 tonn støv pr. år, mens 1 dekar bøkeskog tar opp nesten den dobbelte mengde. I gater med velutviklete treplantninger kan støvkonsentrasjonen i luften være 50 % mindre enn i treløse gater, og i sammenhengende grønnområder er skilnaden enda større. Trærne virker også som filter mot gassforurensninger. Svoveldioksyd i luften blir f.eks. adsorbert på bladverket og vasket ned i grunnen under trærne med nedbøren. Vegetasjonen er det nødvendige grunnlag for alt liv. Det er bare de grønne plantene som kan ta opp kulldioksyd fra luften og omdanne det til kullhydrater. «Avfallsproduktet» fra denne prosessen er rent oksygen. Støydemping Det er varierende oppfatninger om hvor effektiv vegetasjonen kan være som støydemper. Kompakte plantninger med tett og «tungt» bladverk kan gi målbar virkning, men skal det monne i virkeligheten, kreves det vegetasjonsbelter av stor bredde. Mest aktuelt er det å kombinere plantninger med støyvoller eller skjermer. Den rent psykologiske virkningen vegetasjonen gir ved at den stenger for utsyn mot trafikk eller andre støykilder, skal ikke undervurderes. Figur 4. Trær i frie plantninger Figur 5. Lund. 4. Former for bruk av vegetasjon Måten vegetasjonen er blitt brukt på i byer og tettsteder er ikke tilfeldig. Europeisk bykultur og hagekunst har utviklet forskjellige typer av vegetasjonsbruk, tilpasset vekslende formål, situasjoner og stilretninger. En kort og forenklet oversikt over dette kan ha sin nytte. 5 Figur 6. Formale plantinger.

6 1. Trær i frie plantninger Trær kan plantes enkeltvis som solitærtrær. De kan samles i grupper. Den engelske landskapsstil utnyttet dette motiv med stor malerisk virkning (figur 4). 2. Lund Trær kan også plantes mange sammen i en lund (figur 5). 3. Trerekke Trær plantet regelmessig på én rekke danner en trerekke. Virkningen avhenger av om trærne stammes opp eller ikke. Om greinene blir beholdt ned til bakken, kan trerekken gi en kraftig veggvirkning, bla. anvendt i leplanting. 4. Trær i formale plantninger Trær kan grupperes i geometriske mønstre, i firkanter eller sirkelform osv. (figur 6). De kan samles i større plantninger i geometriske mønster, i kvadratplanting eller femtallsmønster (forband). Dette motivet er kjent fra antikken og kan gi egenartet romvirkning med trestammene som bærende søyler og kronene som en grønn takhvelving. 5. Formklipte trær og hekker. En trerekke kan formklippes slik at kronene danner en sammenhengende vegg - stammehekk eller arkade (figur 7). 6. Allé Doble eller flerdoble trerekker danner en allé (figur 8). Alléen gir plass for en vei, og trærne må stammes opp for å slippe trafikken fram. Alléen bør også ha et målpunkt, bygning, skulptur el.lign. En enkel trerekke danner ingen allé. Individuell forming av hvert enkelt tre gir som regel mindre heldige resultat og svekket helhetsvirkning. Trekronene i alleen kan formes som en hvelving - løvgang. Et imponerende norsk eksempel finnes på Haraldsplass i Bergen. 7. Hekker Visse trær og busker høver for tettplanting på en rekke og formklipping som hekk. Hekken kan formes som lave kanthekker eller flere meter høye. I siste tilfelle gir de meget markert romvirkning (figur 9). 8. Busker Busker plantes enkeltvis eller i grupper, og da hovedsakelig for rene dekorasjonsformål (figur 10). Busker kan plantes tett over større felt som dekkplantning, f.eks. i skråninger eller som underplantning under trær. På denne måten kan busker nyttes for å sikre et lite kostnadskrevende vedlikehold. Krypende busker kan nyttes i tettplanting som markdekke og erstatte f.eks. gras. Figur 7. Stammehekk Figur 8. Allé Figur 9. Hekker. Figur 10. Buskplantninger 6

7 5. Trær på gater, torg og plasser Et viktig formål med treplantninger er å gi bybildet et helhetspreg, hvor vegetasjonen danner bindeledd mellom forskjellige kvartaler og bygninger av høyst vekslende størrelse og karakter. Trærne blir dermed et hjelpemiddel til å motvirke det inntrykk av oppsplitting og uorden som mange av våre byer og tettsteder strir med. Gatenettet og de åpne byrom - torg og plasser - bygger opp hovedstrukturen i bybildet og gjør det mulig å orientere seg og finne fram i byen. Gateplantninger kan forsterke sammenheng og forløp i gaterommet. Hovedgater kan fremheves, og orienteringsmulighetene bedres. Dermed blir vegetasjonen på gater, torg og plasser et vesentlig virkemiddel i arbeidet med utforming av det samlede bybildet. 5.1 Gatens treplantninger Dersom vegetasjonen skal kunne danne et helhetsbilde og understreke sammenheng og flyt i gatebildet, må beplantningen ha sammenheng i seg selv og følge den geometriske form som kvartaler og gateløp er bygd opp etter. Det er ingen tilfeldighet at de gateplantninger som gir sterke syns- og stemningsinntrykk nettopp er regelmessige alléer. Bygdøy Allé i Oslo har sin spesielle klang for norske ører, pga. den kilometerlange hvelving som dannes under hestekastanjenes kroner og den intense blomstring i et par korte våruker. En sammenhengende trerekke langs den ene siden av gaten skaper helhet og kontinuitet i gatebildet. En enkel tregruppe kan gi karakter til et ellers nokså trivielt gatemiljø. Den moderne by har levnet liten plass for slike opplevelser. En del av årsakene er omtalt tidligere. Mulige ulemper som følger med gatetrær har i sterk grad virket bremsende på plantningenes omfang. Her er det først og fremst snakk om vedlikeholdskostnader med nødvendig skjæring og løvoppsamling om høsten, men også skyggevirkning. Resultatet av dette er at de gateplantningene som er blitt utført i mange tilfelle består av små prydtrær, spredt og vilkårlig plassert. Slike trær gir i beste fall en dekorativ virkning, men bidrar lite til å gi lunhet og helhetspreg over gatemiljøet. Hva kan så gjøres? Det er dessverre en rekke forhold som taler for at tradisjonelle, regelmessige alléplantninger ikke lar seg innpasse i trafikkerte bygater. Selv om det kan la seg gjøre å finne plass til symmetriske treplantninger, vil en snart få problemer med å erstatte enkelttrær som dør, og dermed vil symmetrien være brutt i alle fall. Nå behøver ikke gatetrær nødvendigvis å flankere begge sider av gaten. Veksling fra den ene side til den annen kan tvert imot fremheve bestemte partier, utsyn eller aktiviteter. Treplantninger 7

8 kan nyttes til å fylle tomrom i fasaderekken langs gaten, til å fremheve bestemte partier eller dekke over skjemmende, uheldige innslag. Tette tregrupper eller trerekker samlet på bestemte steder kan skape en verdifull takvirkning, osv. På denne måten er det mulig å få en fleksibel innpasning av trær i bystrukturen samtidig med at en drar full nytte av de arealer som er tilgjengelige og kan brukes. I bredere gater med midtdeler er det ofte en god løsning å plante en trerekke langs midtdeleren (figur 11-12). Med underplanting av busker kan en her oppnå god skjerming mot blending fra møtende trafikk og en klar visuell styring av trafikkstrømmen. I slike gater er plass- og lysforholdene som regel gode, slik at en kan bruke forholdsvis storvokste trær med kroner som utvikler et tak over gaterommet. Et av de viktigste formål med gateplantninger er likevel den trygghetsfølelse som kan oppnås når plantebelter danner skille mellom gående og kjørende trafikk. Når treplantninger brukes på denne måten, vil kronene bygge opp en takvirkning over gangbanen. «Et fortau uten trær er som en bygning uten tak,» skriver den amerikanske bytreeksperten Arnold, og i en tysk informasjonsbrosjyre heter det at først når trærne når opp til takskjegget føler menneskene seg hjemme i gaten. Samtidig vil trekronene skjerme mot brå kastevind og slagregn. Enhver som har fått paraplyen vrengt i iltre stormkast i en av de mange åpne gater i kystbyene våre, vil villig innse at noen brede trekroner ville være nyttige å ha der. Vilkåret for å få dette til er at det er plass nok. En vanlig regel er at treet bør plantes med minste senteravstand på en meter fra kjørebanekanten. Har en ikke plass til dette og samtidig en gangveibredde på 3,5 meter mellom trerekke og fasade, er det heller ikke plass til gatetrær langs fortauet (figur 13). 5.2 Vegetasjon i gågater og gatetun Dette er gaterom som er tilrettelagt for myke trafikanter. Her er det ingen knivskarp konkurranse om gategrunnen. Derfor er det her vi finner de mest gunstige vilkår for gatetrær i sentrumsområdene i dag. Figur 11. Trerekke på midtdeleren i gateløpet. Figur 12. Øket bredde på den ene fortaussiden gir plass til treplantning. Figur 13. Med gangbanebredde på 3,5 meter kan en ha trerekker på begge sider av gaten. En må bare ikke tape av syne at også dette er bymiljø med et urbant preg. Vegetasjonen bør derfor nyttes i nært samspill med selve gaterommet og de bygninger og fasader som inngår i det. Dermed kreves det en klar orden i måten vegetasjonen brukes på. Mange gaterom er blitt oppstykket og forstyrret gjennom vilkårlig spredte plantninger i broket blanding, som resultat av i og for seg velmente idéer om å «bringe naturen inn i byen». Ikke minst i amerikanske gågater ser en dette ofte. 8

9 Den verdifulle allétradisjonen har vi en sjanse til å føre videre i gågaten. Skjønnhetsopplevelsen av den velutviklede, regelmessige alléen til ulike årstider bør vi sørge for at også våre etterkommere kan få. De gamle alléene faller etter hvert for tidens tann, og den biltrafikkerte gaten levner ingen plass for nye. Virkningen som alléen gav i gaterommet kan vi ikke få tilbake ved å plassere ut noen tilfeldige grupper med trær og blomstrende busker som egentlig hører hjemme i parken eller hagen. Når eldre gater blir rehabilitert og omlagt til gågater, er det ofte anlegg under gategrunnen som setter skranker eller hindringer for hvor vegetasjonen kan plasseres, og her må en ofte gi avkall på idéelle løsninger. Plantebeholdere plassert oppå gatedekket er sjelden noen fullgod løsning. De virker lett uryddige i gatebildet. Plantningene er sterkt utsatt for frost- og tørkeskader og krever mye ettersyn og vedlikehold. Trær plantet på denne måten vil dessuten vanskelig kunne utvikle seg til skikkelig størrelse med velutviklede kroner. Langt bedre ville det i slike tilfeller være å bygge opp større sammenhengende plantefelter som «øyer», hevet ca. ¾ m oppover gategrunnen. Dermed kan en få god utvikling både på trærne og undervegetasjonen av busker, samtidig med at de vernes mot skader av tråkk og hærverk. Støttemurene rundt plantefeltet gir god bakgrunn for romslige sitteplasser, slik at det hele kan virke som en rolig hvilesone i gatemiljøet. I det hele tatt bør beplantninger i gågater og gatetun nyttes til å skape en variert rominndeling som veksler mellom aktive trafikksoner, med trerekker eller alléer der det er mulig, og roligere soner med sitteplasser og blomster m.m. Buskplantninger bør nyttes som bakgrunnsdekning ved sitteplasser og andre «treffpunkter» i gaten. Det bør satses på robuste typer av busker samlet i større grupper. Raffinerte prydplantninger med ømtålige planteslag og med vekt på detaljvirkning mislykkes som regel i det hårde miljøet som gågaten tross alt er for vegetasjonen. Vantrivelige, tørkeskadde eller døde busker i små plantekar pynter ikke opp i noe gatebilde og virker mot sin hensikt. Trivsel og frodighet er hovedkrav til gatens plantninger. De må sikres et livsrom som gjør dette mulig. 5.3 Vegetasjon på torg og plasser Her er vegetasjonens oppgave i første rekke å fremheve byrommenes spesielle karakter, styrke inntrykket av et avgrenset uterom og bygge opp en takvirkning over det. Her som i byens gater 9

10 er det derfor først og fremst tale om bruk av trær. Det kan skilles ut flere former for treplantninger. For det første har en den regelmessige trerekken langs to, tre eller alle fire av plassens ytterkanter (figur 14). Forutsatt at det er brukt kun ett treslag og plantet med en slik avstand at trekronene danner en sammenhengende, grønn vegg, oppnår en å gi byrommet en sterkere og klarere form. Om det er svake deler av fasaderekken rundt plassen, slik det ofte er tilfelle i våre byer, blir virkningen av trerekkene særskilt viktig. En slik tilplantningsform høver særlig for det typiske sentraltorget og understreker den betydning det har som sentrum og møteplass i byen. Mange av de sentrale plasser i norske byer har en utflytende og uklar form nettopp fordi treplantninger mangler. Trerekker langs plassens ytterkanter vil også høve godt for handelstorgets formål og gi gode og lune forhold for oppstilling av torgboder, med den takvirkning som løvverk og greiner danner. En annen hovedform er tilplantning med trær over hele plassen i et regelmessig rutemønster (figur 15). Det må brukes allétrær som er høyt oppstammet ved utplantingen og plantes med slik avstand at trekronene vokser i hop som et grønt tak over plassen. Formen høver godt for handelstorg eller mer intime byrom som ikke er beregnet for store folkemøter. Denne formen for tilplanting er vanlig for eksempel i franske byer, men lite kjent i Norden. Da en regelmessig lindeplanting av denne typen ble anlagt utenfor Vestbanestasjonen i Oslo for om lag 10 år siden ble det reist flengende kritikk mot at det var plantet så tett. Intet tre kunne utvikle seg naturlig på denne måten ble det sagt. I dag er lindeplantningen ved Vestbanen blitt en hyggelig og avskjermet hvileplass under en nesten sammenhengende hvelving av trekroner båret på en ren søyleskog av rake stammer. Endelig skal nevnes bruken av en enkel tregruppe eller et enkelt tre på torget eller plassen (figur 16). Tregruppen kan danne et samlingspunkt eller landemerke på torget, og i ly under kronene er det naturlig å sørge for sitteplasser. Vi har her en videreføring av den middelalderske «pratebom». På denne måten kan trærne skape sosiale treffpunkter i bydelen eller byen. Plassen som velges må bare ikke være for stor, ellers drukner den enkle tregruppen lett i ødslighet. For byrom av små dimensjoner kan dette være en utmerket løsning. Det er da også på torgene i småbyene at vi oftest ser denne form for bruk av trær. Velmenende forkjempere for «fri natur» går ofte til felts mot planting av trær i tette grupper, da det hindrer utvikling av en fri kroneform hos det enkelte tre. Like fullt er noen av våre mest Figur 14. Trerekker på tre sider av torget. Figur 15. Torg med treplantning i rutemønster, med trekronene som et grønt tak over plassen. Figur 16. Trafikkplass med treplantning i ellipseform. 10

11 oppskattede og avholdte bytrær nettopp trær som står i tette grupper, f.eks. de berømte almene i Kungsträdgården i Stockholm. Såfremt det er rikelig plass og lys rundt en tregruppe, står ikke trærnes sunnhet i fare, selv om den innbyrdes avstanden mellom dem er liten. Tilsvarende virkning i et mindre byrom kan en selvsagt oppnå med et enkelt tre, men det tar tid før det vokser seg så stort at det virkelig forslår. Mange tilrår derfor å plante flere trær sammen og tynne etter hvert som de vokser til, helt til en til slutt står tilbake med ett stort tre på stedet. Iblant settes det fram sterke motargumenter mot trær i byrom, grunngitt med at i det urbane miljø er det arkitektur og menneskeverk som skal dommere. Det henvises da gjerne til Italias berømte torg og plasser hvor det ikke finnes trær. Til dette er å si at mesterverkene blant Italias byrom preges av fullkomne proporsjoner, nyansert detaljrikdom eller gjennomført monumentalitet på en måte som vi finner få sidestykker til ellers i verden. Vi har neppe noen Petersplasser eller Markusplasser i Norge. 5.4 Plantninger på parkeringsplasser Etter hvert som det blir vanskeligere å finne livsrom for gatetrær der hvor biltrafikken går, bør det være et stadig viktigere mål å forsyne parkeringsplassene med trær. I mange byer i andre land, f.eks. i København har en gjennom en god del år søkt å gi erstatning for tapet av gatetrær ved å sørge for treplantinger på alle større parkeringsareal. I stedet for å ligge som døde asfaltørkener kan parkeringsplassene bli grønne lunder i byen, såfremt det tekniske grunnarbeid gjøres godt nok slik at trærne trives. Vanligvis blir det plantet trerekker på striper mellom parkeringsradene. På den måten får en skygge over de parkerte bilene. Plantestriper som er for smale ødelegges lett av kjøring og hard pakking av jorda. Helst bør det være plass til en underplantning av busker som verner trærne og gir dem bedre voksekår, samtidig som parkeringsplassene dermed får bedre avskjerming. Det må selvsagt velges busker som har evne til å tåle nedvelting med snø i vintertiden. 5.5 Frittstående trær i gaterommet Frem til nå har omtalen av trær i bymiljø lagt vekt på mest mulig sammenhengende, sluttede plantninger. Det finnes likevel mange trivelige og vakre gatepartier som har fått mye av sitt særpreg og stemningsinnhold gjennom ett enkelt og velvokst tre som dominerer i gatebildet. Slike situasjoner finner vi imidlertid nesten uten unntak 11

12 bare i våre gamle trebyer eller i eldre bydeler med små skalaforhold og stadig vekslende perspektiv i gatebildet. I et moderne byområde med storlinjet flyt og romslige dimensjoner over gatenettet er det sjeldent at et enkeltstående tre makter å gjøre noe særlig ut av seg. I våre eldre bymiljøer er det en viktig oppgave å ta hånd om og sikre verdifulle enkelttrær. Gjennom en omtenksom planlegging kan en også få innpasset nye enkelttrær på gategrunn. 5.6 Valg av treslag Feilaktige gateplantninger med treslag som blir for store på uriktige steder er ikke sjeldne å treffe på. De fører til store kostnader med tilbakeskjæring, ofte med dårlig resultat og er en av årsakene til den negative innstilling som enkelte kommunale etater har til gatetrær i det hele tatt. Målet må derfor være å velge treslag i samsvar med plassforholdene på stedet. Mellomstore trær med sterk greinstruktur som krever lite vedlikeholdsskjæring er ofte det en søker etter. Det er derfor ingen tilfeldighet at forskjellige arter av asal nyttes nesten til kjedsommelighet i mange byer. På den annen side må en være på vakt mot å nytte treslag som blir for småvokste. Kan ikke trærne stammes opp så høyt at en kan gå under kronene, gir de heller ingen takvirkning og blir ikke stort mer enn litt påklistret pynt i gatebildet. Rene prydtrær bør henvises til bedre voksevilkår enn det de kan få i det harde gatemiljøet. Problemet med for storvokste gatetrær kan være vanskelig å hanskes med i de gode klimastrøk av landet. I byer som ligger mindre gunstig til, er det neppe særlig risiko for at trærne vokser inn i himmelen. Uønsket skyggevirkning kan ofte være et problem, spesielt i vårt solfattige klima. I Nord-Amerika arbeides det med utvalg av treslag med lys og åpen struktur i kronene, slik at skyggevirkningen blir minst mulig. Uheldigvis er det her tale om arter som ikke er herdige nok i norsk klima. Vi bør imidlertid huske at vår vanlige bjørk er et lettvokst treslag med måtelig skyggevirkning. I flere av våre byer finnes vakre gateplantninger av bjørk, f.eks. i Mosjøen. Mange hevder at bjørka hører naturen til og ikke passer i en regelmessig allé i bygaten, men slike eksempler viser noe annet. Dessverre er bjørka ikke noe langlivet treslag, og i gateplantninger må en regne med å skifte den ut etter år. Innslag av vintergrønne trær er viktig i bymiljøet, men kan være vanskelig å få til å trives på gater og plasser Vanlig rogn er et godt bytre med hjemstavnsrett i norsk landskap. Oppstamming gir treet høyde slik at en kan gå under kronene. Svenskeasal er et herdig og robust gatetre. Bjørk kan gi en lys og lett gateplantning som ikke gir store skyggeproblemer. Barlind klarer seg ofte bra i bymiljø Ask utvikler seg fint i norske kystbyer like opptil Sør-Troms. Et viktig forhold å passe på når en velger treslag, er at de er av en klimarase som høver for forholdene på stedet. Enkelte fagfolk er imot å bruke arter som ikke hører hjemme i den stedegne vegetasjonen. Til det er å si at i bystrøk og husnære omgivelser der miljøet i alle fall er omformet og preget av menneskeverk, har en lov 12

13 til å spille på det rike registret av plantemateriale vi har, såfremt klimaet ikke setter skranker for det. 5.7 Bytrærnes levevilkår og pleie Trærne i byens gater må klare seg under heller livsfiendtlige vilkår. De har sterkt innskrenket plass for utvikling av rotsystemet. Vannhusholdningen i jorda forstyrres, og tilgangen på vann er ofte utilstrekkelig. Jorda de vokser i er vanligvis hardt tilpakket med mangelfull oksygentilførsel til røttene. Røttene skades hyppig av gravearbeider o.l., og trærne er utsatt for sterke påkjenninger pga. saltstrøing i vintertiden og luftforurensninger. Skadevirkninger av trekk, vinddrag og uttørking er vanlige problemer, særlig for frittstående trær. Plantefeltets størrelse For å gi bytrærne gode vilkår for trivsel og vekst bør en sørge for så store og sammenhengende plantefelter som mulig og stelle jorda på forsvarlig vis. Et tre som blir satt rett ned i gategrunnen og omgitt av fast dekke, levnes ikke store sjanser i kampen for tilværelsen. Tyske normer angir at plantefeltet bør ha en minstebredde på 3 meter og ikke under noen omstendighet være smalere enn 1,5 meter (figur 17). Med dette minstemålet bør feltet dekke et areal på minst 10 m2. Slike smale plantefelt bør helst løftes cm over gatenivået og rammes inn av støttemur. Vanligvis er det for sent å ordne plantefelter etter slike retningslinjer når den øvrige detaljplanlegging er avsluttet. Det er derfor påkrevd at plantefeltene blir innarbeidet allerede i reguleringsplanen. Figur 17. Plantefelt på gategrunn bør ha minstebredde på 1,5 meter og minst dekke et areal på 10 m 2. Dette kan stå som en praktisk rettesnor for plantninger på midtdeler eller langs fortauskant. Enkeltstående trær som står i fast dekke på torg eller gater bør ha en luft- og vanngjennomtrengelig flate på minst 2x2 m rundt stammen (figur 18). Denne flaten må vernes mot jordpakking med et lag grov singel på toppen, med et dekke av åpen «grasarmeringsstein» eller kuppelstein satt på grusunderlag e.l., hvis ikke feltet kan plantes til med busker. Jorda vi planter i Nå vil mange innvende at det finnes gatetrær i utmerket trivsel hvor ingen av disse forholdsreglene er tatt. Her er forklaringen nesten alltid at trærne står på porøs grunn som slipper luft og vann igjennom. Trær trives framifrå på grunn med innblanding av bygningsrester som murblokker og oppknust betong. I Stockholm tilrår fagfolk nå at det blandes inn opptil 40 % løs Leca i jorda i plantefeltet før trærne settes ned. Matjordlaget en planter i bør ha en dybde på ca. 40 cm. Dette vil gi trærne en god start i tilvekstfasen. Jordforbedring med torv eller eventuelt kompostert slam fra Figur 18. Enkeltstående trær i fast dekke bør ha et åpent plantefelt på 2x2 meter rundt stammen. 13

14 renseanlegg vil kunne gi bedre vannkapasitet og virke gunstig for livet i jorda. På stiv leirgrunn bør det blandes inn grus eller f.eks. løs Leca, og det må sørges for avløp fra plantehullet. Dessuten bør det her legges inn en luftekanal rundt rotsonen, f.eks. med perforert plastdrensrør som samtidig kan nyttes ved vanning og eventuell gjødseltilførsel (figur 19). Gode røtter Et absolutt krav er at bytrær skal plantes med velutviklede røtter og skikkelig rotklump. Barrottrær er sterkt svekket ved omplantingen og dårlig skikket for det harde liv de møter i byen. Alt dette taler for at det kun må nyttes trær som er oppalt i en pålitelig planteskole. Trær en henter inn fra naturen i skog og mark kan være gode nok for andre formål, men ikke her. Større trær med noe tyngde i kronen trenger oppstøtting med solide stokker etter planting (figur 20). Dette kan kombineres med beskyttelse av stammen mot skader. Store trær For å kunne klare de påkjenninger bytrærne går i møte på gater og plasser, må de være så store og velutviklede som mulig ved planting. Svenske undersøkelser tyder på at de bør ha en stamme omkrets på minst cm målt i meter over bakken for å ha særlige sjanser mot nedbryting og regelrett ødeleggelse. Trærne må være friske og i god vekst når de plantes inn. Har de stått og stagnert i en planteskole med dårlig stell, hjelper det ikke om de er store nok. De vil komme til å sture og vantrives i årevis etter planting. Store trær av forsvarlig kvalitet får vi ikke gratis, men prisen er egentlig ikke så avskrekkende. Et kvalitetstre på 3-4 meters høyde koster stort sett det samme som en vanlig lyktestolpe. Figur 19. Et stykke perforert plastdrens ledning rundt rotklumpen sikrer lufttilgangen. Endene av røret lukkes med et lokk, og den ene enden føres opp til overflaten og nyttes ved vanning. Underplanting Problemet med jordpakking på voksestedet er alt nevnt. I senere år er det blitt vanlig å gi trærne en tett underplantning («fotpose») med lågvokste busker som spirea, snøbær, berberis e.l. Slik undervegetasjon kveler uønsket ugras, hjelper til at jorda holdes løs og åpen og samler opp nedfallsløv og bidrar dermed til et bedre livsmiljø for trærne. Vanning og gjødsling Å så gras i plantefeltene under trærne frarår de fleste fagfolk i dag. Graset hindrer lufttilgangen til trerøttene og setter tilveksten sterkt tilbake. Bytrær krever spesielt ettersyn og pleie, særlig de første årene etter planting. Figur 20. Støttestokkene drives ned før treet plantes. Oppbindingen må ikke få skjære seg inn i barken og må etterses ofte. 14

15 Tilstrekkelig vanntilførsel er avgjørende. I de strøk av landet hvor sommertørke er vanlig bør en derfor legge til rette for vanning. Nyplantede trær bør gis en skikkelig rotbløyte en gang i uka i tørkeperioder den første sommeren. De neste par årene minsker en vanningen gradvis inntil rotsystemet er godt nok utvokst til å være selvforsynt med vann. Overdreven vanning er bare til skade. På arealer med fast dekke når bare en liten del av nedbørvannet ned til trerøttene. En oppfatning man ofte støter på er at overflaten på gategrunn og plasser derfor bør modelleres slik at nedbør og smeltevann renner inn mot trærne. Flere forhold taler imot dette. For det første er risikoen stor for å få forsumping og vassjuke partier rundt trærne. Dessuten er det en stor fare for forurensninger, særlig der det brukes veisalt som renner vekk med smeltevannet. Opplegg for manuell vanning er langt å foretrekke. Stillestående vann og dårlig drenering er årsak til vantrivsel og langsom død hos mange bytrær, ikke minst i strøk med fuktig klima. Unge trær trenger moderate gjødseltilskudd for å få veksten stimulert. Ettersom trærne vokser til minskes gjødslingen. Større trær klarer godt å fø seg selv. Skjæring Skjæring er et nødvendig arbeid for å holde bytrærne friske og i vigør. Nå til dags er det mange som har et naturromantisk syn på bytrærne og blir oppbragt og skuffet når de ser at trærne ikke får vokse «som naturen vil». Tynning og regulering av greinene må likefullt til for å få en sterk og stabil krone. Det er meget viktig at bytrær får utvikle seg med en gjennomgående hovedstamme. Trær på gater og plasser må stammes opp både av hensyn til trafikken og pga. belysningsarmatur, ledninger osv. De nederste greiner må derfor fjernes i god tid. Dermed oppnår en at sårene raskt gror igjen. Det skjer ikke hvis en venter med å skjære til greinene er blitt så tykke at de etterlater seg cm brede sår. En viktig del av vedlikeholdet er også å fjerne døde og sjuke greiner. Skjæringsarbeidet fordrer solid fagkunnskap og må utføres i rett tid. Slurvet og feilaktig skjæring kan tilføre trærne ubotelig skade. 5.8 De gamle trær «Det gamle træ - oh tag det væk!,» sier den danske treeksperten Willy F. Hansen med en omskriving av H. C. Andersens stemningsfulle verselinje. Med det mener han at utlevde og falleferdige trær skal vike for nye. Det skal ikke brukes store summer på å holde gamle trær i live ut fra romantiske følelser og sentimentale hensyn. Det er klart at halvråtne, store trær er farlige og kan volde omfattende skade og ulykker. 15

16 Når det gjelder kortlivede trær som bjørk, selje, pil og poppel, skulle det også være en kurant sak å skifte dem ut når de blir gamle. De kan også erstattes i løpet av et overkommelig tidsrom. Annerledes er det med gamle kjemper av lind, eik, bøk eller andre treslag som kan leve i århundrer. Mer enn noe annet står de for det stødige og kontinuerlige og gir historiske røtter til våre fysiske omgivelser, som ellers gjennomgår hamskifte stadig vekk. Den dagen de gamle trærne faller, blir miljøet fattigere så det merkes. Å erstatte dem fullt ut er ganske enkelt ikke mulig. Mange ganger blir gamle trær felt i utrengsmål, av overdreven frykt for at de kan velte og gjøre skade. Etter at motorsaga er ferdig, oppdager en så gjerne at treet var friskt og sunt tvers igjennom. Årsaken til at disse treslag har lang levetid er nettopp at de er sterkt konstruert og motstandsdyktige mot råte. Gamle trær med mektige stammer er viktige bindeledd til fortiden og historien. De gir identitet og egenkarakter til omgivelsene. Heller ikke trær lever evig, men de kan bruke lang tid på å avslutte livssyklusen. Det heter om eika at den vokser i 200 år, står som fullvokst tre i 200 år og dør i 200 år. Også den siste fasen i treets liv er verdifull og gir berikende innslag i bymiljøet. Med fornuftig trepleie kan denne fasen forlenges uten at en løper noen risiko for skader eller ulykker. Når treet begynner å bli dårlig, kan fjerning av tunge greiner og gradvis tilbakeskjæring av kronen redusere overvekten og faren for velting. Dermed får en ennå i noen år beholde stammen og de nedre deler av kronen med sine mektige dimensjoner og sin elde. Selv som ruin kan en gammel og innråtten trestamme med noen få grønne greiner være verdt å ta vare på. Noen treslag, først og fremst lind, har en utpreget evne til å bygge opp ny krone etter kraftig tilbakeskjæring. Mange råteskadde, gamle lindealléer er reddet på denne måten og har fått nye og friske kroner på de gamle stammene. Dermed er de gitt en forlenget levetid på kanskje 50 år eller mer. Arbeidet er vanskelig og krever innsikt og erfaring. Ofte er det tilstrekkelig med tynning og utlufting i kronene og fjerning av tørre og råteskadde greiner for å få trærne i vigør igjen. Trærnes livsmiljø er avgjørende for om de skal holde seg i live eller ikke. Å spare selve treet er ikke nok. Rotsonen og dens tilførsel av vann må sikres. Gamle trær har en ytre, aktiv rotsone der de tar opp vann og næring, som ofte når langt utenfor selve kronediameteren. Mange velmente forsøk på å redde gamle trær på byggefelter har falt i fisk pga. at dette faktum er oversett. Rotsonen er blitt skadd ved gravearbeid eller oppfylling, eller sigevannstilførselen i grunnen 16

17 er blitt ledet bort. Treet får topptørke og sjukner hen, trass i alle gode målsettinger. Samspillet mellom store trær og arkitektur er en av de fine opplevelser som bytrærne kan gi. Å plassere nybygg inntil gamle trær går imidlertid bare bra dersom trærne har stått nær en bygning fra før og tilpasset seg etter dem under oppveksten. Når vi i beste hensikt legger nybygg inntil frittstående, gamle trær, betyr det nesten uten unntak at vi tar livet av trærne. Men det er en lekse som tydeligvis er vanskelig å lære. Ved administrasjons- og kulturbygg er det som regel plass til store trær. 6. Vegetasjon på byens grønne arealer Grønnarealene i byen byr på et langt bedre livsmiljø for trær og andre plantninger enn gater og plasser med fast dekke. Her er det rom for et rikere utvalg av arter, og på større grønnarealer er det mulig å bygge opp grunnlag for et økologisk samspill som virkelig bringer naturen inn i byen. Problemene henger dels sammen med nedsliting og ødeleggelse av vegetasjonen pga. intensiv bruk, dels med sterkt økende vedlikeholdskostnader, men beror også på måten plantningene er bygget opp på. Vårt tradisjonelle, åpne plantemønster med trær og busker fritt plassert utover grasflatene fører til store skader på plantningene under kjøring med grasklipperedskap og gjør vedlikeholdsarbeidet dyrere. Dessuten er graset alltid en hard konkurrent for nyplantede trær og busker. En mer rasjonell bruk av arealene, med tre- og buskplantninger i opparbeidet plantefelt, klart avgrenset mot grasflatene, ville være å foretrekke. 6.1 Vegetasjon ved offentlige bygninger Administrasjons- og kulturbygg er gjerne plassert sentralt, og grønnanlegget ved slike bygg blir representasjonsanlegg i tettstedet eller bydelen. Her kan det satses på raffinert plantebruk, med vekt på fargevirkning i bladverk, bark og blomstring, på form, mønster og kontrastvirkning. Klatrevekster på fasadene kan gi særmerkte effekter, og det kan spilles bevisst på trær som motstykker til bygningsmassen. Arealene rundt bygningene er ofte romslige nok til at en her kan få inn de virkelige storvokste treslag som våre gater og torg sjel den har plass for. Mange institusjonsbygg er reist med tanke på en funksjonstid som strekker seg over flere generasjoner. Her bør en sørge for å plante for fremtiden med treslag som lever lenge. En eik plantet i dag kan være en investering for flere hundre år fremover. 17

18 Skoleanlegg og barneinstitusjoner er utsatt for et voldsomt slitasjepress, samtidig som behovet for skjermende og lunende vegetasjonsmasser er stort nettopp her. Mange har gitt opp og lar skolen ligge som en asfaltørken uten grønt i det hele tatt. Erfaringer viser at dette ikke er riktig. Med god funksjonsanalyse av utearealene, logisk plassering og romslig størrelse på plantefeltene er det oppnådd gode resultater ved mange skoler. Dessuten kreves det et robust plantemateriale som vokser raskt til og tar seg fort opp igjen etter skader. Mange pilearter er godt egnet. I våre naboland kan vi se frodige og attraktive belter med korgpil (Salix viminalis) rundt lekeplasser og barnehager. Den er robust og villig og samtidig et godt lekemateriale i seg selv, brukbar til grillspyd, seljefløyter osv. Av en eller annen grunn brukes den nesten ikke i Norge, selv om den er herdig nok i hvert fall i de noenlunde bra klimastrøk i landet. 6.2 Grønne plasser En stor del av de offentlige «parker» i våre eldre bydeler er rett og slett grønne kvartaler som er utspart i byplanen, etter fransk forbilde. Med gjennomtenkt planløsning kan skolegårdene gjøres grønne. Slitasjepresset er hardt ved barneskoler og lekeplasser. Mange pilearter tåler en støyt. Enten de kalles «parker», som f.eks. Solparken i Bodø eller Byparken i Levanger, eller «plasser» som f.eks. Eidsvolls plass i Oslo, er de ikke større i utstrekning enn et vanlig torg. De opptrer som grønne byrom i en mellomstilling mellom parken og torget, men skiller seg fra torget ved at de er grønne med grasflater og annet vegetasjon i motsetning til torgets faste dekke. Vegetasjonsbruken skal understreke karakteren av byrom. Eldre utforminger gjør det, med stramme trerekker eller alléer som en fast innramming rundt den grønne plassen. Ved omlegging eller modernisering har en ofte tapt dette av syne og utstyrt plassen med spredtstilte trær og uregelmessige prydplantninger som ikke bygger opp noen klar romvirkning. Resultatet blir utrivelige byrom som lekker til alle kanter. Den amerikanske byplanteoretikeren Chr. Alexander har uttrykt det slik: «Hvis rammen om uterommet mislykkes, er dermed også rommet mislykket.» På den annen side kan en se eksempler på at idéen bak den grønne plassen ikke er oppfattet, og det hele er omgjort til et torg med lite grønt og hovedvekt på harde materialer. Arkitektkonkurransen om Wessels plass bak Stortinget viser tendenser i den retning. De grønne plassene er «ankringsplasser» i byen hvor folk kan finne ro og avkobling, for å hvile brostenstrøtte ben, lese avisen, spise 18

19 nistepakken, prate med en kjenning eller lytte til konserten fra musikkpaviljongen. Om noen av samfunnets tapere søker tilhold her, bør det også kunne tåles. Dette krever en vegetasjonsbruk som skaper avskjerming og lunhet. Vi skal kunne finne ly under trekroner og bakgrunnsdekning i hekker eller buskbelter. Samtidig kan byrommet gjerne ha et samlende blikkfang med fargerike blomsterplantninger, skulpturutsmykning eller fontene. Her vil mange ha glede av slike innslag, og vi kan lett forsvare at de koster en del. Kirkegårdene er verdifulle deler av byens grøntareal. Den grønne plassen er liten i utstrekning, ligger sentralt og brukes av mange. Her bør derfor vedlikehold og stell tilfredsstille strenge krav. 6.3 Vegetasjon i større parker I de offentlige parkene finner vi viktige deler av byens trebestand. Parkene er vanligvis formet etter et fritt, naturalistisk mønster med en ytre innramming av store sammenhengende vegetasjonsbelter med trær og busker. Særlig eldre parker har stor variasjon i planteslag med mange innførte arter. Vegetasjonen setter preg på bybildet både gjennom massevirkning og ved enkelttrærnes dimensjoner. Leplantning er viktig ved idrettsanleggene. Problemene er i første rekke knyttet til vedlikehold og foryngelse av trebestanden. Det gamle opplegg med buskrabatter sammensatt av ulike slags prydbusker og med trær spredt utover i plenen blir for dyrt å holde ved lag. Resultatet er gjerne at det meste av buskaset fjernes, og vi får åpne parker hvor slåttemaskinene kan kjøres fritt mellom trærne så vel som ute på de åpne flatene. I det siste tiåret har det i stedet vært lagt vekt på å bygge opp flerskiktede vegetasjonsbelter hvor treplantningene står i en undervegetasjon og med en ytre brynplantning av ulike buskslag. Så snart slike plantninger er tilvokst, kan de naturaliseres og overlates til seg selv med svært liten vedlikeholdsinnsats, bortsett fra nødvendig ettersyn med tynning. Der målet er å få frittstående trær på grasbakke, kan en få dette til ved å plante grupper av trær i åpen jord med underplantning av låge busker (figur 21). Dermed sikrer en ungtrærne mot skader og nedsatt vekst. På denne måten kan en også bruke yngre planter, uten å måtte gå til påkostning med store og dyre trær. Når trærne er skikkelig tilvokst og tåler påkjenningen med å stå fritt, kan underplantningen fjernes og feltet sås til med gras. Enkeltstående solitærtrær er lettest å fremelske på denne måten, ved å plante i gruppe og tynne gradvis til det bare står ett stort tre tilbake. 19

20 En annen mulighet er å la trærne vokse opp i større lunder der grasdekket får utvikle seg til naturlig eng som ikke slås. Slike trær skal ikke stammes opp og kan dermed utvikle en helt naturlig kroneform. Vedlikeholdet kan begrenses til tynning når det trenges. Innplantede trær og busker og gir en lun ramme om bane og tilskuerplass. Kostnadene med grasklipping tynger etter hvert sterkt i parkbudsjettet. I mange større byer i Europa og Nord-Amerika har en måttet begrense den regelmessige klippingen til de plenarealene som virkelig brukes intensivt, mens resten gror til som eng og slås et par ganger i sesongen. Tørr og mager grasmark med svaktvoksende gras kan også ligge helt uten slått når gjødslingen tilpasses etter dette. Det tørre, gule graset på slike steder kan ha en egenartet skjønnhetsverdi høst og vinter. Flere varianter er mulig. Forsommerens engflor kan en få fram ved å vente med slåtten til førstningen av juli, såfremt en har sørget for å få inn de blomstrende mene og har opplendt og helst kalkrik jord der grove ugrasarter ikke tar overhånd. En bedre fremgangsmåte kan ofte være å slå i den kraftige vekstperioden først i sesongen, men la arealene ligge uslått etterpå for å fremelske ettersommerens engflora av røllik, føllblomst m.m. I alle høve er det klare tendenser til en mer naturnær utforming og skjøtsel av de offentlige parkene. 6.4 Plantinger ved gang- og sykkelveier Gang- og sykkelveier er bygget i stort omfang i mange kommuner i senere år. Med omtenksom planlegging og utforming kan de bli svært viktige rekreasjonsanlegg i tettbygde strøk og ikke bare trafikksikre ferdselsårer for de såkalt myke trafikanter. For å få dette til er det nødvendig at en legger gang- og sykkelveien i en grønnsone på noen meters bredde. Spare- og plasshensyn har mange steder ført til at gangveien bare er skilt fra kjørebanen med en smal rabatt, og da er det ikke mye en kan få til. Alléene burde komme til heder og verdighet langs gangveiene der det er plass til det. Her utgjør trærne ingen trafikkfare og fører ingen store ulemper med seg. Også fremtidens bymiljø bør kunne berikes med de skjønnhetsinntrykk alléene gir, og her har vi sjansen til å sikre dem en plass. Sammenhengende, tette vegetasjonsskjermer mellom kjørebane og gangfelt er av stor betydning for å skjerme de myke trafikantene mot sølesprut, støv, eksos og stressvirkning fra biltrafikken. Figur 21. Planting av ungtrær i gruppe med «fotpose» av låge busker. Etter gradvis tynning kan en stå igjen med ett stort solitærtre. 20

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla Vegetasjon i hagen og boligmiljøet VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla 2 3 Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

2. Parkanlegg med mange elementer

2. Parkanlegg med mange elementer Tromsø 2016 Gravplassen er et 2-delt anlegg: 1. Plass for gravlegging Et sted for bearbeidelse av sorg Et sted for ro og ettertanke 2. Parkanlegg med mange elementer Grøntanlegg med plen, busket, trær

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

Hverdagen for bytrær i Oslo

Hverdagen for bytrær i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Hverdagen for bytrær i Oslo 24.05.2011 Faglig leder, bytrær Tore Næss POLITISKE VEDTAK Oslo skal bevares som grønn by, også i framtida (Bystyret 1993) For hvert tre som må felles

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: 7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: 7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: 7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 09 Bjerke 09.7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 09.7416050.10 Drift av gang og kjøreareal 09.7416050.10.1

Detaljer

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, 1916..5 Hageanlegget anno 2014..7 Byggetiltak...9

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

Private hekker og trær langs offentlig vei

Private hekker og trær langs offentlig vei Sjenerende beplantning og gjengroing av arealer Hvordan drifte og følge opp gjengroing og sjenerende beplantning på en god måte - dagens lovverk er utilstrekkelig for vegholder, og det er behov for en

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

15.10.2012 Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon

15.10.2012 Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold Side04-1 Kapittel: 04 GENERELL SKJØTSELSBESKRIVELSE Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 04 GENERELL SKJØTSELSBESKRIVELSE 04.5 ZK2.3 Skjøtsel

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Desember 2004 2 Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla 3 Bakgrunn Dette heftet

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom!

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom! Hageprodukter i betong fra NOBI realiserer drømmen om et vakrere uterom! Herregård Gråmix NOBI hageprodukter 3 Planlegg ditt uterom Uterommet har blitt viktigere for oss nordmenn når familie og venner

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Kommunalteknikk. Byrom i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson. Landskapsarkitekt Magnhild Lunde

Kommunalteknikk. Byrom i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson. Landskapsarkitekt Magnhild Lunde Kommunalteknikk Byrom i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson Landskapsarkitekt Magnhild Lunde Byrom i Trondheim Hva får kommunen til selv og hva får kommunen til sammen med andre? Hvorfor ble Ladeparken

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47

Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47 DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A)

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A) Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 4/10 Møte: Oppvekst-, miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 19. mai 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 50 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS QUALITY IN WOOD SINCE 1857 TRADISJON INNOVASJON DESIGN 1 2 3 Tre er det mest miljøvennlige, vakre og mest fleksible gulvmaterialet som finnes. Det er derfor vi kun arbeider

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Pilehule En gøyal figur Et tankenes slott Det grønne element Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Kom i gang Du trenger Levende pil: Det vil gå med til sammen 70

Detaljer

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag

Detaljer

GENERELT BRUK BRUKSANVISNING. BEAUFORT ZIPscreen. for sluttbruker

GENERELT BRUK BRUKSANVISNING. BEAUFORT ZIPscreen. for sluttbruker GENERELT Vindklasse 2 Anmerkninger 3 Ansvar 3 Forklaring av symboler 4 Sikkerhetsmerknad 4 Riktig bruk 4 BRUK Betjening 5 Betjening med motor 5 Motor med bryter ZIPscreen med sentralt kontrollsystem Rengjøring

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 13-2013

Slik lykkes du Nr. 13-2013 Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen 1 av 13 Driftsavdelingen 9. mai 2014 Driftsavdelingen NTNU Driftsplan Park Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen Telefaks http://www.ntnu.no/administrasjon

Detaljer

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Til: Styret i Hallagerbakken borettslag Fra: Grøntutvalget Dato: 8. september 2015 Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Bakgrunn Hallagerbakken borettslag er omgitt av furu og mellom bebyggelsen

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

For et trygt og godt borettslag

For et trygt og godt borettslag Rundskriv Borettslaget Etterstad Sør; 04.11.2013 Velkommen til et beboermøte den 14.11.2013 på Etterstad videregående skole. Møtet varer fra 18.00 til ca 20.00. Møtets temaer er: a) Fornyelse av våre uteområder

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård Formingsveileder detaljregulering Suleskard Fjellgård Dato: 29.06.2012 Side 1 av 5 Formingsveileder Suleskard Fjellgård. Målet med Suleskard Fjellgård er å utvikle et hytte område av høy kvalitet i uberørt

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen.

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Belysningsskolen 2013 Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Se på hagen som et ekstra rom i huset også i årets mørkeste måneder! Vi bruker stadig mer tid på hagen.

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer