Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania"

Transkript

1 Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for HCK i møte

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Mål for kvalitetsarbeidet Kvalitetsindikatorer Kvalitetsområder ved Høyskolen Campus Kristiania Inntakskvalitet Rammekvalitet Program- og undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Styringskvalitet Oppbygning av kvalitetssystemet Kvalitetshjulet Systembeskrivelsen Kunnskapsbasen Evalueringer, undersøkelser og analyser Kvalitetsrapporter og handlingsplaner Rapport fra prosesseiere og utvalg ved fakultet Fakultetsvise studiekvalitetsrapporter med handlingsplan Presentasjon av måloppnåelse Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan Halvårlig statusrapport Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Kvalitetssystemet et kontroll og styringsverktøy Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Studentdemokratiet en ressurs i kvalitetsarbeidet Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet

3 1.0 Innledning Høyskolen Campus Kristiania ble etablert 1. juli Styret vedtok våren 2012 å løfte akkrediteringen til Markedshøyskolen og omorganisere virksomheten ved Campus Kristiania ved å etablere én høyskole med underliggende fakulteter. En formell søknad om å løfte akkrediteringen ble sendt til Kunnskapsdepartementet som i brev datert innvilget søknaden slik at akkrediteringen ble gjeldende for hele utdanningsinstitusjonen Campus Kristiania. Omorganiseringen og etableringen av Høyskolen Campus Kristiania trådte dermed i kraft med virkning fra 1.juli Når stiftelsen valgte å løfte akkrediteringen opp på stiftelsesnivå, var det fordi man så at en integrering av de tre skolene i stiftelsen, (fakultetene Markedshøyskolen, Norges Kreative Fagskole og Norges Helsehøyskole), ville kunne styrke og videreutvikle det fagligpedagogiske utviklingsarbeidet, forskningen og undervisningen ved stiftelsen som sådan. En tettere integrering av fakultetene gjør samtidig institusjonen bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer, fordi stiftelsen da får et samlet sett mer robust fagmiljø, bedre muligheter for faglig utvikling og en styrket administrasjon. Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudet. Systemet skal gi institusjonene et godt grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring. Samtidig skal det tjene viktige kontrollhensyn for sentrale myndigheter. Kvaliteten på høyskolens utdanninger har mange ulike aspekter som alle sammen må holde et høyt nivå for at utdanningstilbudet skal være godt. Dette gjelder blant annet forhold som knytter seg til alt fra bygningsmessig infrastruktur, opptak, undervisningsplanlegging, studentoppfølging og eksamen til relasjonen mellom faglige/administrative ansatte og studenter. Kvalitetssikringssystemet fra fakultetet Markedshøyskolen er benyttet som utgangspunkt for etablering av nytt kvalitetssystem gjeldende for alle fakulteter, samt avdelingen NKS Nettstudier. Kvalitetssikringssystemet skal sikre kontinuerlig utvikling av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten ved Høyskolen Campus Kristiania, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og sørge for at forbedringstiltak iverksettes. 3

4 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet 2.1 Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet Høyskolen Campus Kristiania er en stiftelse som i dag består av tre fakulteter og en avdeling som hver har sin egenart og identitet, men samtidig utfyller hverandre ut fra stiftelsens målsetning om å tilby utdanning til alle. CK består av fakultetene: Markedshøyskolen, Norges Kreative Fagskole, Norges Helsehøyskole og avdelingen NKS Nettstudier, samt aksjeselskapet Aktiv Læring. Misjon Høyskolen CK skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Visjon Høyskolen Campus Kristiania sin visjon er: «Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Campus Kristiania tilby morgendagens studier i dag Verdier Verdiene fungerer som en rettesnor for alt arbeid Høyskolen CK utfører. Ambisiøs: Høyskolen CK stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kunnskap, ferdigheter og kompetanse til individet og samfunnet. Praksisnær: Høyskolen CK kobler teori og praksis med det formål å utvikle studiene med høy relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet. Kreativ: Høyskolen CK skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen CK skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. Det er utformet en aspirasjon (intern strategisk målsetning) for strategiperiode : Vi utdanner studenter til livet etter eksamen. Vi har praksisnær og forskningsbasert undervisning, kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og er ledende innen våre fagområder. Livet etter eksamen læringsutbytte: Vi skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. Praksisnær og forskningsbasert Vi skal gjennom våre studiemodeller, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. For oss er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. 4

5 Kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. Ledende innen våre fagområder Vi har til hensikt å utdanne innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. Det er fagmiljøene som posisjonerer fagområdene, og som gjør studietilbudene attraktive. Vi er avhengig av gode fagfolk for å utdanne kandidater som sitter igjen med mye kunnskap og kompetanse og dermed er attraktive for arbeidsgivere, og anbefalt videre. Målformuleringene i strategisk plan legger føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og ved de ulike fakultetene og utdanningene. Arbeidet innenfor definerte kvalitetsområder preges av fokuset på forskning, praksisnærhet, læringsmiljø, studienes faglige kvalitet, læringsutbytte og relevans. For å jobbe målrettet med dette kreves en tydelig involvering av både studenter og ansatte i kvalitetsarbeidet. I tillegg er en sterk ledelsesforankring helt avgjørende for å oppnå ønskede resultater. 2.2 Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav Myndighetene har gjennom ulike lover og forskrifter etablert noen overordnede rammer og føringer for kvalitetsarbeidet ved høyskoler og universiteter. Høyskolen Campus Kristiania forholder seg til disse i sitt kvalitetsarbeid. Lov om universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Institusjonen skal ha læringsmiljøutvalg og klagenemd. Prinsippet om forskningsbasert utdanning, som er forankret i formålsparagrafen ( 1-1 c). Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet omfatter hele utdanningsforløpet inkl. praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Krav for akkreditering av institusjoner. Akkreditering av studier. Evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring, herunder vurderingskriterier. Tilsyn med eksisterende virksomhet, herunder revidering av akkrediteringer og generelt tilsyn av mindre inngripende karakter. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Legger føringer på høgskolens kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i form av læringsutbyttebeskrivelser og beskrivelse av studienes innhold, arbeids- og vurderingsformer. 5

6 3.0 Mål for kvalitetsarbeidet Formålet med kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania er å sikre et godt, helhetlig og stimulerende læringsmiljø ved høgskolen. Det skal bidra til at studentene gjennomfører studiene med gode resultater innenfor normert studietid, og at studentene tilegner seg ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som er viktige for deres personlige og faglige utvikling og som er relevante for samfunnet. Det kontinuerlige kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes ved at: Kvalitetssikringssystemet er forankret i organisasjonen. Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring. Ansatte er bevisst på og har forståelse for at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen, og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet. Det utvikles kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige målinger. Disse skal være forankret i virksomhetsmål utarbeidet på institusjons- og fakultetsnivå. Kvalitetssystemet har en klar struktur og er lett tilgjengelig. Det fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. 3.1 Kvalitetsindikatorer Mål for kvalitetsarbeidet er forankret i overordnede myndighetskrav (lover, forskrifter og gjeldende sektormål), samt høyskolens strategiske plan. Hvert fakultet har utarbeidet en egen strategiplan som er forankret i den overordnede strategien på institusjonsnivå. Det er utarbeidet et sett med kvalitetsindikatorer på institusjonsnivå. Disse er gjeldende på tvers av fakultetene. I tillegg har hvert enkelt fakultet utarbeidet sine egne meningsfulle kvalitetsindikatorer som et supplement til målene på institusjonsnivå. Disse indikatorene er viktige verktøy i kvalitetsarbeidet og er sentrale for å oppnå ønsket kobling mellom strategiarbeidet og kvalitetssystemet. Grad av måloppnåelse er viktige indikatorer for styret og ledelsen på institusjons- og fakultetsnivå. Som en del av rapporteringsarbeidet utarbeides hvert år et dokument med fokus på måloppnåelse ut fra definerte kvalitetsindikatorer. Høyskolen Campus Kristiania har følgende kvalitetsindikatorer på overordnet nivå: Nøkkeltall Antall nye studenter Studenter totalt Studenttilfredshet % Medarbeidertilfredshet % Antall nye studier Kjennskap % Omsetning (prognose) Resultat (prognose) Mål 6

7 4.0 Kvalitetsområder ved Høyskolen Campus Kristiania Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdanningsinstitusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikre at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Campus Kristiania har et prosessbasert kvalitetssystem med definerte ledelse-, kjerne- og støtteprosesser ut fra verdikjedeprinsippet. De definerte hovedprosessene kan legges inn under de ulike kvalitetsområdene. 4.1 Inntakskvalitet Definisjon Fokus på den første og generelt kritisk viktige fasen av studieløpet, og angår alt fra informasjonsarbeidet og studieveiledning mot potensielle studenter, kartlegging av studentenes forventninger og behov, studentopptak og mottak/studiestart, klargjøring av hva det vil si å være student og hva som forventes av studentene. Prosesser Prosessene «markedsføring og salg», «opptak» og «mottak» er sentrale i arbeidet med inntakskvalitet. Markedsavdelingen jobber tett med administrasjon og nøkkelpersoner i fagstab for å kvalitetssikre kommunikasjonen med interessentene. Det gjennomføres årlig flere undersøkelser som gir et verdifullt informasjonsgrunnlag. Opptak har et godt samarbeid med marked. De leverer sammen en årlig opptaksrapport med detaljert beskrivelse av rekrutterings- og opptaksarbeidet. Arbeid med mottak ligger til hvert enkelt fakultet. Hovedfokus her er into campus som er en informasjonsuke før den timeplanlagte undervisningen starter. Gjennom into campus får studentene det første møtet med administrasjonen og fagstab. Viktig administrativ og faglig informasjon blir gitt til studentene med fokus på forventningsavklaring. Det er et sterkt fokus på å skape en bevissthet og trygghet hos studentene for studentrollen, og gjøre dem best mulig forberedt på studiehverdagen ved høyskolen. En viktig del av dette er også det sosiale aspektet. Arbeidet med å skape et positivt fellesskap og tydeliggjøre studentenes rolle i dette står sentralt. Det er et viktig bidrag i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. I etterkant av into campus gjennomføres det en undersøkelse blant studentene for å få innsikt i studentenes opplevelse av studiestarten. Undersøkelsen inngår som en del av grunnlaget til den årlige mottaksrapporten. Into Campus gjennomføres i tett samarbeid med Studentunionen. 4.2 Rammekvalitet Definisjon Rammekvalitet omfatter den ressursmessige situasjonen institusjonene må forholde seg til i sin virksomhet. Dette kan dreie seg om ressurser som er direkte knyttet til budsjetter og midler i konkret form, men kan også omfatte tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, bygninger, IKT-tilgang og liknende. Rammekvalitet kan videre ses i sammenheng med ulike organisatoriske og menneskelige ressursfaktorer. Prosesser Læringsmiljøet står sentralt i arbeidet med rammekvalitet. Alle støtteprosessene er viktige her. De utgjøres av «bibliotek», «personal», «økonomi», «IT» og «drift». I tillegg er «planlegging av 7

8 undervisning» relevant med romsimuleringer, ressursregnskap/pliktregnskap og timeplanlegging. Den årlige studentundersøkelsen, samt semesterbaserte statusrapporter fra tillitsvalgte gir verdifulle tilbakemeldinger på sentrale områder. Faste møter med tillitsvalgte hvor administrasjonen er fast representert, sikrer at man har et forum for god dialog. Ulike representanter for administrasjon og fagstab deltar etter behov. Læringsmiljøutvalget har på institusjonsnivå en viktig rolle i oppfølgingen av sentrale områder. Deres arbeid rapporteres gjennom høyskolens kvalitetsrapport direkte til styret. 4.3 Program- og undervisningskvalitet Definisjon Denne kvalitetsdimensjonen sikter til sentrale deler av det organisatoriske planleggingsarbeidet som ligger bak og som er et viktig element i kvalitetssikringen av undervisningen og læringsarbeidet. Dette arbeidet vil være relatert til undervisningen/læringsarbeidet, men kan godt skje på et helt annet tidspunkt, og risikerer derfor også å bli litt oversett et selvstendig fokus på det organisatoriske planarbeidet kan forhåpentligvis bidra litt til å motvirke dette. Programkvaliteten dekker alt fra kvalitetssikring av undervisningspersonalets kompetanse, organisering av læringsarbeidet, til studieplaner, gjennomgang og revisjon av pensumlister og planer for evaluering av læringsarbeidet. Sentralt i arbeidet med programkvaliteten er studieplanene, som har til oppgave å formidle læringsutbytte, studiets innhold, struktur og målsetning, hvordan studiet er bygd opp og hvordan studiemodulene henger sammen. Undervisningskvalitet skilles noen ganger ut som et eget område for å fremheve fokuset på den praktiske gjennomføringen av undervisning og annet læringsarbeid. Prosesser Prosessene «planlegging av undervisning» og «gjennomføring av undervisning» henger sammen. For området programkvalitet er det førstnevnte prosess som står i fokus. Opprettelse, revidering og nedleggelse av studier inngår i denne prosessen. Selv om høyskolen har selvakkrediteringsrett på bachelornivå er det nødvendig å ha gode rutiner i arbeidet for å sikre at man oppfyller kravene til studier slik de fremkommer i studietilsynsforskriften, samt egendefinerte krav. Høyskolekollegiet er høyskolens øverste faglige organ og sentral i dette arbeidet. Det ledes av rektor og setter kursen for den faglige strategiske retningen innenfor rammer gitt av styret. Fakultetsvise undervisningsutvalg jobber på mandat fra høyskolekollegiet og kvalitetssikrer studiplanene og emnebeskrivelsene for alle etablere høyskolestudier. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket med beskrivelse av læringsutbytte både på emne- og studienivå står her sentralt. Fagskoleutvalget fyller samme rolle i kvalitetssikringen av fagskolestudier. De faglige studielederne gjennomfører årlig en selvevaluering av studieløpene de har ansvar for. De fakultetsvise studiekvalitetsutvalgene bruker blant annet studieløpsrapportene som grunnlag i arbeidet med å evaluere fakultetenes utdanningskvalitet og utarbeidet forslag/innstillinger til videreutvikling. Prosessen «gjennomføring av undervisning» beskriver de ulike formene for undervisning og læringsaktiviteter som benyttes. Som en del av prosessbeskrivelsen har man beskrevet undervisningsformenes egnethet i forhold til læringsutbytte gjennom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 8

9 4.4 Resultatkvalitet Definisjon Resultatkvalitet er orientert mot resultatene av skolens læringsarbeid, målt opp mot de målene skolen selv har satt for dette læringsarbeidet. Prosesser Prosessene som er relevante for området resultatkvalitet er «strategi», «resultater og rapportering», «analyse og vurdering» og «forbedringsarbeid». De tre siste prosessene utgjør hovedelementene i rapporterings- og oppfølgingsarbeidet. For dette området er det svært viktig at kvalitetssikringsarbeidet er forankret i institusjonens og fakultetenes mål og strategiplan. Hva som skal måles, og hvordan dette gjøres, er tydelig definert og beskrevet. Resultatene av målingene formidles til riktige personer og danner grunnlaget for eventuelle forbedringstiltak. Jevnlige evalueringer av både målemetoder og selve målene er også nødvendig for å oppnå høy kvalitet på dette området. Gjennom god styring og ledelsesforankring sikres det at definerte mål er godt kjent ved hvert fakultet. 4.5 Relevanskvalitet Definisjon Relevanskvalitet er orientert mot utdanningens relevans med hensyn til yrkesliv, videre studier og generelt samfunnsmessige nytte. Prosesser Prosessene «planlegging av undervisning» og «gjennomføring av undervisning» er sentrale for relevanskvalitet ut fra det fokus som ligger på læringsutbytte på emne- og studienivå. Etablerte bransjeråd/advisory board ved hvert fakultet bidrar i arbeidet med å orientere og utvikle utdanningenes relevans med hensyn til yrkeslivet. Prosessen «yrkesrelevans» er også sentral gjennom beskrivelser av bransjeråd, karriere- og rektrutteringsservice (KRS) og alumni. 4.6 Styringskvalitet Definisjon Styringskvalitet angår den overordnede styring og koordinering av kvalitetsarbeidet, og forutsetningene for og tilrettelegging for vellykket og effektiv styring. Prosesser Arbeidet med styringskvalitet skal sikre at skolens kvalitetssikringsarbeid til en hver tid er en pågående prosess og at det er utarbeidet gode og tydelige rutiner for både den fortløpende og den oppsummerende evalueringen. Man skal sikre at alle ledd i organisasjonen blir hørt og involvert i kvalitetsarbeidet. Videre sikre at prosesser og rutiner ivaretar behovet for god rapportering, avvikshåndtering og tiltaksarbeid. I dette arbeidet er god ledelsesforankring helt avgjørende. Ledelsesforankringen er nærmere beskrevet i avsnittet om organisering av kvalitetsarbeidet gjennom ansvars- og informasjonslinjer. 9

10 5.0 Oppbygning av kvalitetssystemet Hovedelementene i kvalitetssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania henger nøye sammen, og skal samlet utgjøre en solid plattform for å sikre jevnt høy kvalitet og videre kvalitetsutvikling i de ulike deler av organisasjonen. 1. Systembeskrivelse beskriver kritiske prosesser i organisasjonen. 2. Kunnskapsbase et verktøy som gir tilgang til dokumenter og maler for kvalitetsarbeidet. 3. Evalueringer, undersøkelser og analyser knyttet til definerte kvalitetsområder og prosesser. 4. Kvalitetsrapporter sammenstiller kvalitetsarbeidet på fakultets- og institusjonsnivå. 5. Handlingsplaner basert på identifiserte avvik og forbedringsområder utarbeides det sentralt og ved hvert fakultet en handlingsplan for å kunne jobbe målrettet med oppfølgings- og forbedringsarbeidet. 5.1 Kvalitetshjulet Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania skal sikre kontinuerlig utvikling av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og sørge for at forbedringstiltak iverksettes. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. For å oppnå dette er det svært viktig å utvikle en god kvalitetskultur gjennom et kontinuerlig fokus på planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Disse fasene utgjør til sammen kvalitetshjulet. Planlegge: Prosessene i kvalitetssystemet beskriver hvordan arbeidet skal utføres. Gjennomføre: Alle prosesser skal gjennomføres i henhold til den beskrivelse som ligger i kvalitetssystemet. Evaluere: Faktisk gjennomføring kontrolleres opp mot prosessbeskrivelsene. Avvik rapporteres. Forbedre: Det korrigeres for eventuelle avvik, og prosesser forbedres ut fra de analyser og vurderinger som gjøres. 5.2 Systembeskrivelsen Kjernen i kvalitetssikringssystemet er systembeskrivelsen basert på verdikjedeprinsippet med ledelses-, kjerne- og støtteprosesser. Systembeskrivelsen beskriver kritiske prosesser i organisasjonen. Disse prosessene danner grunnlaget for kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Prosessene beskrives med bruk av tekst, flytskjema og aktivitetsbeskrivelser. Med kvalitetshjulet som grunnlag for bruken og nytten av systembeskrivelsen er hver prosess beskrevet slik planlagt utførelse skal være. Det daglige arbeidet innenfor de definerte prosessene gjennomføres i henhold til prosessbeskrivelsene. Prosessbeskrivelsene er en rettesnor, og eventuelle avvik som identifiseres følges opp fortløpende. Det er helt avgjørende at prosessbeskrivelsene til enhver tid er oppdaterte. Alle prosessbeskrivelsene er tilgjengelige i systemet Beste Praksis. Beste Praksis er tilgjengelig for studenter, NOKUT og andre eksterne aktører gjennom høyskolens nettside hvor kvalitetsarbeidet presenteres. 10

11 Prosessbeskrivelsene gir på en kortfattet, men korrekt måte oversikt over rollefordeling, ansvar og innhold for hver enkelt prosess. Det finnes mange relevante dokumenter og maler som kan knyttes til de ulike prosessene. Disse er samlet i en kunnskapsbase som da supplerer systembeskrivelsen. Kunnskapsbasen samler og tilgjengeliggjør disse dokumentene og malene. Denne basen er kun tilgjengelig for de ansatte ved høyskolen gjennom intranettet. Kunnskapsbasen presenteres i et eget avsnitt nedenfor. Prosessbeskrivelsenes oppbygning For å vise hvordan Beste Praksis fungerer som verktøy og hvordan en prosessbeskrivelse er bygget opp er eksamensprosessen her brukt som eksempel. Eksamensprosessen er en kjerneprosess, og involverer både fagstab, administrasjon og studenter. Prosesseier er teamleder for eksamensteamet. Ved å klikke på eksamensprosessen får man opp følgende underprosesser: Hver underprosess utgjør en sentral del av eksamensarbeidet, og gir en naturlig inndeling av den totale eksamensprosessen. Klikker man på «gjennomføring av eksamen» finner man en inndeling i de ulike eksamensformene, samt informasjon om fremmøte- og sensurlister. 11

12 Klikker man seg videre inn på «skriftlig individuell eksamen» kommer man til et flytskjema som visualiserer prosessen for gjennomføring av denne type eksamen. NB! Rollebånd må oppdateres Bruk av rollebånd, start/stopp, aktiviteter og beslutningspunkter brukes. Man kan klikke seg videre for å få mer informasjon om hver enkelt aktivitet. De aktivitetene som har underliggende informasjon er markert med uthevet/bold skrift. Klikker man på aktiviteten «Eksamensmateriell bringes til lokalene» får man en oversikt over hva som skal medbringes. I aktivitetsbeskrivelsen kan man også linke til relevante dokumenter. I dette eksempelet kan det være mal for vaktliste, fremmøteliste, timeliste etc. Nevnte dokumenter legges i kunnskapsbasen. Man trenger dermed ikke å gå gjennom eksamensprosessen og finne riktig aktivitet for å hente frem dokumenter eller maler. Som ansatt kan man gå rett inn i kunnskapsbasen. Under studieadministrasjon finner man en egen mappe for eksamen hvor relevante eksamensdokumenter er samlet. Samspillet mellom prosessbeskrivelsene i beste praksis og dokumentene i kunnskapsbasen fungerer tilfredsstillende. Utviklingen av en mer sømløs integrasjon er et fremtidig mål for å gjøre kvalitetssystemet enda mer brukervennlig. 12

13 5.3 Kunnskapsbasen Formålet med kunnskapsbasen er på en enkel og brukervennlig måte å gi tilgang til dokumenter og maler for kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Dette er en nyvinning i kvalitetsarbeidet ved høyskolen og det er knyttet store forventninger til kunnskapsbasens nytteverdi. De ulike fakultetene har tidligere hatt sine egne fellesområder hvor noen dokumenter er lagt ut, andre er sendt som vedlegg på e-post, noen er gjort tilgjengelig på intranettet, mens andre finnes på høyskolens nettside. Det gir dårlig distribusjon av dokumenter, dårlig brukervennlighet og ikke minst krav til hver enkelt ansatt om å holde seg oppdatert om siste versjon av ulike dokumenter. Ved å samle, strukturere og presentere dokumenter og informasjon på en oversiktlig måte i kunnskapsbasen gjør man det lettere for ansatte å finne frem til dokumenter de ser etter, samtidig som vi legger til rette for at de kan orientere seg i informasjon de i utgangspunktet var ukjent med, eller hadde liten kjennskap til. På forsiden til kunnskapsbasen finner man hovedkategorier som er sentrale i kvalitetsarbeidet. Dokumenter, maler og annen relevant informasjon legges inn under hver av disse kategoriene. I tillegg er det utviklet et dokumentarkiv hvor all dokumentasjon er kategorisert og samlet. Det vil være nyttig ettersom flere dokumenter ikke har en naturlig tilhørighet til noen av kategoriene man har delt inn i på forsiden. Søkefunksjonen har fått en sentral plass på hovedsiden, og kommer automatisk med forslag til dokumenter basert på ord, eller deler av ord, som man skriver inn. 13

14 5.4 Evalueringer, undersøkelser og analyser Det gjennomføres en rekke evalueringer og undersøkelser i løpet av ett år både på institusjons- og fakultetsnivå. Både administrasjon, fagstab og studenter er involvert i dette arbeidet. Disse utgjør en sentral del av kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Det er viktig å fremheve at undersøkelser, evalueringer og rapporter ikke er noe mål i seg selv, men et verktøy for å skape kvalitet ved at de gir innsikt i status og kan identifisere avvik og forbedringsmuligheter med grunnlag i gode analyser. Høyskolens evne til å forvalte den innsikt og kunnskap som evalueringer og undersøkelser gir er sentral for å sikre en kontinuerlig kvalitetsutvikling innenfor definerte kvalitetsområder. Dette har vært, og er, grunnleggende for det kvalitetssystem som er etablert og nå videreutvikles i lys av ny organisering. Nedenfor presenteres en oversikt over ulike undersøkelser, evalueringer og rapporter som utarbeides i løpet av ett år. I tillegg til dette er det en omfattende rapportering av data til DBH, SSB og lånekassen. Ulike undersøkelser og evalueringer er presentert med utgangspunkt i den nye organiseringen som trådte i kraft 1. oktober

15 Undersøkelse/evaluering Beskrivelse Ansvar STUDIEKVALITETSAVDELING Opptaksrapport Eksamensrapport Emneevaluering Studentevaluering Årsrapport fra internasjonalt kontor Årsrapport fra biblioteket FAKULTETENE Mottaksrapport Studieprogresjonsrapport Statusrapporter fra tillitsvalgte Det utarbeides årlig en rapport som beskriver rekrutterings- og opptaksarbeidet. Rapporten presenterer status og evaluerer arbeidet som er gjennomført. Den årlige eksamensrapporten evaluerer eksamensgjennomføringene, sensurering, karakterbegrunnelser/klager og karakterstatistikk på emnenivå. Studentenes semesterbaserte evaluering av emner er en del av den summative evalueringen. Spørsmål relatert til undervisningsleveransen besvares. Den årlige studentundersøkelsen utgjør den andre delen av den summative evalueringen. Her ligger fokus på læringsmiljø og grad av tilfredshet med sentrale elementer i studiehverdagen. Det utarbeides årlig en rapport fra internasjonalt kontor som beskriver internasjonal aktivitet gjennom status for internasjonale avtaler og programmer, studentmobilitet og informasjonsog oppfølgingsarbeid rettet mot studentene. Biblioteket leverer årlig en rapport som blant annet beskriver arbeidet innen samlingsutvikling og ressursformidling, informasjonskompetanse, faglige tjenester, læringsmiljø, ulike prosjekter og faktisk bruk av biblioteket. Det utarbeides årlig en mottaksrapport som evaluerer planleggingen og gjennomføringen av informasjonsuken Into Campus. Som informasjonsgrunnlag benyttes en undersøkelse gjennomført blant studentene som deltar, samt tilbakemeldinger fra ansvarlige for ulike deler av uken. Det utarbeides årlig en rapport for studieprogresjon blant studentene. Rapporten ser både på status, utvikling og oppfølging av studieprogresjon. De tillitsvalgte leverer 2 ganger pr. semester en statusrapport for klassen de representerer. Tillitsvalgt får blant annet innspill gjennom «klassens kvarter» som er timeplanlagt og samkjørt med tillitsutvalgsmøter som jevnlig arrangeres. Teamleder - opptak Teamleder - eksamensteamet Ressursplanlegger Ressursplanlegger Leder for internasjonalt kontor Hovedbibliotekar Administrativ teamleder Administrativ teamleder Administrativ teamleder 15

16 Faglig evaluering av studieløp Faglige studieledere utarbeider årlig en rapport hvor status og utvikling av studieløpene presenteres. Det fokuseres blant annet på forskningsbasert undervisning, læringsutbytte, næringslivsrelevans og fremtidige planer. Faglig studieleder FoU rapport Den årlige FoU-rapporten utarbeides ved hvert fakultet og presenterer aktiviteten innenfor publiseringer, formidlingsarbeid, forskningsutvalgets arbeid, samt fremtidige planer og eventuelle utfordringer. Dekan Årsrapport fra bransjeråd Bransjerådet utarbeider en rapport som beskriver deres arbeid og fokusområder i året som har gått. Leder av bransjeråd SALG OG MARKEDSAVDELING Årsrapport fra markedsavdelingen Markedsavdelingen leverer årlig en rapport som beskriver status og resultater fra deres arbeid og utviklingen på definerte områder. Salgs- og markedsdirektør Kjennskapsmåling Kjennskapsmålingen gjennomføres for å følge fakultetenes utvikling på nøkkelparametere som kjennskap og preferanse i målgruppen. Analytiker Søkerundersøkelse Søkerfrafallsundersøkelse Studentfrafallsundersøkelse Søkerundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle som har søkt på studier ved hvert fakultet. Formålet med denne er å finne ut hva som er viktig for søkerne ved valg av studiested. Frafallsundersøkelsen gjennomføres blant søkere ved hvert fakultet som har valgt å studere ved en annen utdanningsinstitusjon. Formålet med undersøkelsen er å finne årsaken til frafall fra studenter i løp. Undersøkelsen er responsiv og sendes automatisk ut ved endring av studentstatus i FS. Analytiker Analytiker Analytiker Studentundersøkelse Undersøkelse blant studentene ved høyskolen for å finne ut mer om beslutningsprosessen og valget de tok om å begynne på studier ved et av fakultetene på HCK. Analytiker Kandidatundersøkelse Kandidatundersøkelsen sendes årlig ut til studenter uteksaminert ved hvert fakultet for å avdekke hva disse gjør i dag. Analytiker ETTER OG VIDEREUTDANNING 16

17 STAB IT og læringsteknologi Økonomi Drift HR Det utarbeides årlig en rapport som beskriver status for IT-avdelingen med spesielt fokus på deres studentrettede arbeid. Det utarbeides en rapport som presenterer budsjett og resultat for året, samt arbeidet med studentøkonomi. En rapport som gir oversikt over bygningsmasse og utvikling av fasiliteter, samt fremtidige planer. En rapport som gir en medarbeieroversikt, viser medarbeidertilfredshet og eventuelle prosjekter som er igansatt. IT-sjef Økonomisjef Driftssjef HR sjef RÅD OG UTVALG Utvalg og råd nevnt nedenfor utarbeider årlig en rapport om deres aktivitet i året som har gått. Ansvarlig for utarbeidelse av rapportene er utvalgenes leder. INSTITUSJONSNIVÅ Årsrapport fra læringsmiljøutvalget Årsrapport fra klagenemnda Årsrapport fra høyskolekollegiet Årsrapport for studiekvalitetsutvalget Årsrapport fra arbeidsmiljøutvalget FAKULTETSNIVÅ Årsrapport fra undervisningsutvalget (ved hvert fakultet) Årsrapport fra fagskoleutvalget (ved Norges Kreative Fagskole) Årsrapport fra skikkethetsutvalget (ved Norges Helsehøyskole) Årsrapport fra bransjeråd (ved hvert fakultet) KVALITETSSYSTEMETS HOVEDRAPPORTER Høyskolens kvalitetsrapport Høyskolens samlede kvalitetsrapport utarbeides Kvalitetssjef med grunnlag i fakultetenes studiekvalitetsrapporter, samt prosesser og utvalg etablert på institusjonsnivå. Fakultetenes studiekvalitetsrapport Handlingsplan Halvårlig statusrapport for oppfølgingsarbeidet Rapport og planer Hvert fakultet utarbeider en studiekvalitetsrapport som tar for seg prosessene og utvalgene etablert på fakultetsnivå. Handlingsplan utarbeides som et vedlegg til fakultetenes studiekvalitetsrapporter og høyskolens samlede kvalitetsrapport. Handlingsplanen gir en oversikt over planlagte tiltak og er sentral for oppfølgings-/ forbedringsarbeidet. Det utarbeides en halvårlig rapport for oppfølgingsarbeidet. Status for definerte tiltak - hva er gjort, hva gjenstår - presenteres. Rapport og planer utarbeides årlig ut fra de myndighetskrav som fremkommer i tilskuddsbrev fra NOKUT. Det rapporteres ut fra sektormål, virksomhetsmål og kvalitetsindikatorer/kpi er. Avsender: Dekan Mottaker: kvalitetssjef Dekan Dekan Kvalitetssjef 17

18 5.5 Kvalitetsrapporter og handlingsplaner Kvalitetsrapporter og handlingsplaner henger nøye sammen men er definert som to hovedelementer i kvalitetssystemet for å fremheve rollen til oppfølgings- og forbedringsarbeidet i kvalitetssystemet. Kvalitetsarbeid uten nødvendig oppfølgingsarbeid blir kun en øvelse hvor man ser hva som må gjøres, men ikke gjør noe med det. Prosessen for rapportering-, analyse- og oppfølgingsarbeid ved Høyskolen Campus Kristiania sikrer et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kontinuiteten er viktig for å skape en robust organisasjon med en sterk kvalitetskultur. Nedenfor presenteres hovedpunktene i rapporterings-, analyse- og oppfølgingsarbeidet Rapport fra prosesseiere og utvalg ved fakultet Hver prosess i systembeskrivelsen har en prosesseier som har ansvar for at prosessbeskrivelsene til enhver tid er oppdaterte, og at arbeidet skjer i henhold til beskrivelsene. Ved slutten av hvert år leverer prosesseier en rapport for status, identifiserte avvik og forslag til forbedringsområder. Ulike evalueringer eller undersøkelser kan inngå som grunnlag for prosesseiers rapport. Faglige studieledere leverer eksempelvis en vurdering av sine studieløpene de har ansvar for. Prosesseiernes nærmeste overordnede ser gjennom og godkjenner rapporten før den sendes til kvalitetskoordinator ved fakultetet, eller direkte til kvalitetssjef avhengig av hvilket nivå prosessen er etablert på. Eksempelvis utarbeider teamleder for eksamensteamet en eksamensrapport. Rapporten sendes til studiesjef for godkjenning før den leveres kvalitetssjefen. Formålet med å involvere prosesseiernes leder er at man på et tidlig tidspunkt i rapporteringsarbeidet får en god ledelsesforankring Fakultetsvise studiekvalitetsrapporter med handlingsplan Kvalitetskoordinator ved hvert fakultet har ansvaret for å tilrettelegge arbeidet med studiekvalitetsrapporten gjennom innhenting av rapporter fra prosesser og utvalg etablert på fakultetsnivå, for deretter å sammenstille hovedpunktene i rapporten. Kvalitetskoordinator har i arbeidet en tett dialog med dekan. Det lages en punktvis liste over identifiserte avvik og forbedringsområder som presenteres først i rapporten (i rapporteringsarbeidet fra 2012 var dette et eget dokument kalt kvalitetsmelding). Dekan utarbeider sammen med kvalitetskoordinator en handlingsplan for oppfølging av avvik/ forbedringsområder. I handlingsplanen fremkommer forbedringstiltak, hvem som har ansvar, fremdrift i arbeidet og hvem det rapporteres til. Dekan sørger for at oppfølgingsarbeidet igangsettes i henhold til handlingsplanen. Handlingsplanen vil være et vedlegg til studiekvalitetsrapporten. Studiekvalitetsrapportene behandles i fakultetets ledergruppe og høyskolens ledergruppe. 18

19 5.5.3 Presentasjon av måloppnåelse Parallelt med utarbeidelsen av studiekvalitetsrapporten skal det utarbeides et eget dokument som beskriver måloppnåelse for definerte kvalitetsindikatorer på institusjons- og fakultetsnivå. Dokumentet skal gi en god oversikt over graden av måloppnåelse og viser hvilke av kvalitetsindikatorene som krever ekstra oppfølging. Indikatorene kategoriseres i grønn, gul eller rød sone avhengig av graden av måloppnåelse. Dokumentet behandles i fakultetets ledergruppe og høyskolens ledergruppe Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan Hvert fakultet oversender deres studiekvalitetsrapport til kvalitetssjef. Med dem som grunnlag utarbeides høyskolens samlede kvalitetsrapport. Fakultetenes studiekvalitetsrapport omfatter alle utvalg og prosesser og som ligger til fakultetene, hovedsakelig kjerneprosesser. Høyskolens kvalitetsrapport omfatter alle utvalg og prosesser i systembeskrivelsen. Ved implementering av ny organisering 1. oktober 2013 ble flere av kjerneprosessene sentralisert. Det medfører en ny oppbygning av fakultetenes studiekvalitetsrapporter og høyskolens kvalitetsrapport som er tilpasset ny organisering. Rapporteringen for 2013 tar imidlertid utgangspunkt i grensesnittene som var gjeldende frem til 1. oktober Endringene som nye grensesnitt medfører beskrives for hver prosess som en del av rapporteringen. Høyskolens kvalitetsrapport behandles av høyskolens ledergruppe og styret. Det utarbeides en handlingsplan med samme formål og funksjon som beskrevet under fakultetenes studiekvalitetsrapport. Handlingsplanen som utarbeides på institusjonsnivå vil ble mer omfattende etter ny organisering og tilhørende sentralisering Halvårlig statusrapport Før sommeren utarbeides det en statusrapport for oppfølgingsarbeidet. De personene som har fått ansvar for oppfølging av definerte tiltak rapporterer hva som er gjort, og hva man har planlagt å gjennomføre. Rapporteringen gjøres til dekan eller kvalitetssjef avhengig av tiltakstype. Med utgangspunkt i tilbakemeldingene utarbeides det en statusrapport som går til styret og høyskolens ledergruppe. Dekan sørger for at statusrapporten behandles i fakultetets ledergruppe. Når neste rapporteringssyklus begynner vil halvårlig statusrapport være input til de som er ansvarlige for rapporteringen. Status for gjennomførte tiltak skal være et eget punkt i rapportene fra prosesseierne. På denne måten sikrer man en god kontinuitet i det svært viktig rapporterings- og oppfølgingsarbeidet. Kontinuiteten sikrer at arbeidet ikke blir ad-hoc preget, men at man får en sammenheng mellom de ulike fasene som bidrar til en større opplevd nytteverdi av arbeidet. 5.6 Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Kvalitetssystemets oppbygning legger til rette for en god forankring i organisasjonen gjennom involvering av sentrale aktører på ulike nivåer og områder i organisasjonen. Rapporterings- og oppfølgingsarbeidet sørger for en ansvarliggjøring for arbeidet utover den uformelle dialog og samarbeid som de ansatte har med hverandre og sine ledere. Rapportering på institusjons- og fakultetsnivå gjennom prosesseiere, faglige studieledere, kvalitetskoordinatorer, dekaner, kvalitetssjef etc. bidrar til en formalisering og ansvarliggjøring av det arbeidet som gjøres i organisasjonen. 19

20 Rapporterings- og oppfølgingsarbeidet skaper en gjensidig forpliktelse hvor både ledelse og ansatte samarbeider for å skape høy kvalitet i sine leveranser. Prosesseier har sammen med sin nærmeste leder et spesielt ansvar for å sørge for at man i hverdagen utfører arbeidet i henhold til prosessbeskrivelsene. 5.7 Kvalitetssystemet et kontroll og styringsverktøy Avvikshåndteringen står sentralt i arbeidet ved at man kontrollerer hvorvidt aktiviteter innen hver prosess har blitt gjennomført i henhold til gjeldende prosessbeskrivelser. Man kan imidlertid fort få en overfokusering på detaljer og en underfokusering på helhet. Ledelsen på både fakultets- og institusjonsnivå bruker derfor aktivt kvalitetssystemet som et styringsverktøy, og ikke kun som et verktøy for å kontrollere det arbeidet som er gjort. Ved å koble kvalitetsarbeidet sammen med gjeldende strategiplaner og gode markedsvurderinger bidrar det til at ledelsen kan styre mot de målene som er satt, og gjøre riktige justeringer for å sikre ønsket utvikling gjennom et kontinuerlig forbedringsarbeid hvor man tar hensyn til både organisasjon, studenter og næringslivet. 5.8 Studentens rolle i kvalitetsarbeidet Studentene har en svært sentral rolle i arbeidet med å skape og videreutvikle kvaliteten i leveransene til Høyskolen Campus Kristiania. For å sikre et studietilbud av høy kvalitet er ledelsen, administrasjon og fagstab avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene. Tilbakemeldingene må da angå selve innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på, samt de fysiske og sosiale rammene rundt studiene. Studentenes tilbakemeldinger sikres gjennom både formative og summative studentevalueringer. I tillegg er det svært viktig med en sterk studentinvolvering for å sikre at studentene har en tydelig stemme i arbeidet med utvikling og kvalitetssikring på fakultets- og institusjonsnivå. Dette sikres gjennom god studentrepresentasjon, en aktiv studentorganisasjon, nevnte studentevalueringer og «si din mening» funksjonen på høyskolen og fakultetenes nettsider. Gjennom «si din mening» har alle studenter og ansatte mulighet til å si i fra om forhold som er viktige å følge opp. Innkommende meldinger kategoriseres og distribueres for videre oppfølging. Denne muligheten supplerer studentenes tilbakemelding gjennom formativ og summativ evaluering. 5.9 Studentdemokratiet en ressurs i kvalitetsarbeidet Et levende studentmiljø og et godt studentdemokrati er en svært viktig ressurs i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Studentunionen ved Campus Kristiania ( SCK ) er studentenes studentforening og omfatter alle studentene ved Markedshøyskolen (MH), Norges Kreative Fagskole (NKF), og nå Norges Helsehøyskole (NHCK). SCK består av åtte utvalg, en økonomiavdeling, markedsavdeling, kontrollkomite og et hovedstyre. Formålet med SCK er å fremme studentenes interesser overfor stiftelsen, det offentlige, næringslivet og samfunnet, samt skape tverrfaglige relasjoner og nettverk. Studentunionen ved Campus Kristiania har som misjon å: - Fremme et inkluderende og sosialt studentmiljø - Gjøre studentene mer attraktive for næringslivet - Arbeide for å oppnå økt studentpolitisk innflytelse - Være synlige og tilgjengelige for medlemmer og eksterne aktører 20

21 6.0 Organisering av kvalitetsarbeidet ansvars- og rapporteringslinjer Høyskolen Campus Kristiania har både høyskole, fagskole og nettstudier i sin virksomhet. Som én akkreditert høyskole er det naturlig å skape en enhetlig tilnærming til de ulike prosessene definert i kvalitetssystemet ved å standardisere der hvor det er mulig, men fortsatt ha rom for differensiering der hvor det er behov. Det er nødvendig for å kunne ivareta målet om en enhetlig høyskole hvor mangfold og særegenheter dyrkes ut fra en felles forståelse av hvem vi er og hvor vi skal. Dette er i tråd med stiftelsens formål som er å drive forskning og utdanning for å gi alle en større mulighet til utdanning og personlig utvikling. 6.1 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet Prosesseiere Prosesseierne har ansvar for at prosessbeskrivelsene til enhver tid er oppdaterte, og at arbeidet skjer i henhold til beskrivelsene. Kvalitetskoordinator informeres om eventuelle endringer i beskrivelsene. Oppdatering av prosessbeskrivelsene gjøres av kvalitetskoordinator. Prosesseier skal årlig levere en evaluering av arbeidet som ligger til definert prosess. Evalueringen vil inngå i grunnlaget for de fakultetsvise studiekvalitetsrapportene og høyskolens samlede kvalitetsrapport. Kvalitetskoordinator (inngår som del av stillingsbeskrivelse til fagstabsrådgiver) Kvalitetskoordinator skal være en pådriver i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania, med et spesielt fokus på fakultetet/avdelingen han eller hun representerer. Kvalitetskoordinator jobber tett både med dekan, studiesjef og oppnevnte prosesseiere for å tilrettelegge for, og fasilitere, kvalitetsarbeidet ved sin virksomhet. Det betyr i praksis at kvalitetskoordinator vil ha en viktig rolle både i arbeidet med prosessbeskrivelsene, kunnskapsbasen og rapporterings- og oppfølgingsarbeidet. Kvalitetskoordinatorene vil sammen med kvalitetssjef utgjøre Centre of Excellence kvalitetssikring. Ved å ha en kvalitetsgruppe som jobber sammen på tvers av virksomhetene vil man oppnå synergieffekter som medfører et mer riktig fokus, effektivisering og høyere kvalitet på det arbeidet som utføres. Kvalitetssjef Kvalitetssjef har hovedansvar for kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania, og jobber på tvers av de ulike virksomhetene. Til rollen ligger ansvar for både drift og utvikling av kvalitetssystemet gjennom riktig fokus, ønsket fremdrift og tilrettelegging for kvalitet i arbeidet både på HCK sentralt og virksomhetsnivå. Kvalitetssjef har hovedansvar for at rapporteringsflyt, rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeidet fungerer etter intensjonen. Kvalitetssjef rapporterer jevnlig til høyskolens ledergruppe og styret om status for kvalitetsarbeidet. Fakultetenes ledergruppe Fakultetenes ledergruppe er fakultetets øverste organ og har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og beslutninger fra overordnet nivå. 21

22 Dekaner Dekan er leder for et fakultet, og vil i kraft av den lederrollen ha et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet som gjøres ved fakultetet. Dekan har flere personer rundt seg, samt råd og utvalg, som kontinuerlig jobber med kvalitetsarbeidet på fakultets- og institusjonsnivå. Ansvaret krever allikevel at dekan må involvere seg i det praktiske kvalitetsarbeidet, og da spesielt i rapporteringsog oppfølgingsarbeidet. Dekan jobber tett med kvalitetskoordinator, som bistår og tilrettelegger for kvalitetsarbeidet ved fakultetet slik som beskrevet ovenfor. Faglig studieleder Faglig studieleder skal følge opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeide tett med de emneansvarlige. Årlig skal faglig studieleder utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av studieløpet han/hun har ansvar for. Emneansvarlig Emneansvarlig har en viktig rolle i kvalitetssikringssystemet. Emneansvarlig har et særlig ansvar for planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet på emnenivå, og er sammen med studentene ansvarlig for studiekvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet. Studiesjef Hver prosess i kvalitetssystemet har en prosesseier, og studiesjefen har et lederansvar for prosesseierne til de prosessene som er lagt til sentral studieadministrasjon. Det er derfor naturlig at studiesjefen følger opp disse prosessene og tar ansvar for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet innenfor dem, bidrar i rapporteringsarbeidet og har ansvar for oppfølgingsarbeidet. Studiedirektør Studiedirektøren er sammen med kvalitetssjefen ansvarlig for oppdatering av Høyskolen Campus Kristianias kvalitetssikringssystem og skal sørge for jevnlig rapportering og oppfølging av selve studiekvaliteten fra fakultetene og virksomheten til høyskolens ledergruppe og styret. Studiedirektøren er fast representant både i høyskolens ledergruppe, læringsmiljøutvalget og høyskolekollegiet. Studiedirektøren er nærmeste leder for både studiesjef og kvalitetssjef og har gjennom det et klart ansvar for kvalitetsarbeidet ved høyskolen som helhet. Studiedirektør skal være målbærer for kvalitetsarbeidet i høyskolens ledergruppe. Administrerende direktør Administrerende direktør har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne, jf. universitets- og høgskolelovens 10-1 a). Rektor Rektor rapporterer til administrerende direktør. Rektor er høyskolens øverste faglige leder, og har ansvaret for at den faglige virksomheten holder tilfredsstillende kvalitet. Rektor er faglig talsperson utad i prinsippspørsmål, mens dekanene er fagstabens talsperson innen sine fagområder og internt i sitt fakultet. Både rektor og dekanene har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot andre høyskoler, internkommunikasjon/markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse. 22

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Oktober 2013 Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania

KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania KVALITETSHÅNDBOK Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania Mars 2015 Godkjent av styret for CK 16.03.2015 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet...4

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Oktober 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015

KVALITETS RAPPORTEN 2014. Høyskolen Campus Kristiania. Mai 2015 KVALITETS - RAPPORTEN Høyskolen Campus Kristiania Mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. HØYSKOLEN CAMPUS KRISTIANIA I 11 3.1 Strategiske ambisjoner 11 3.2 Hovedtall 12 Organisasjonskart

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Fagskolekonferansen 2010

Fagskolekonferansen 2010 Fagskolekonferansen 2010 Parallellsesjon 2: Erfaringer fra eksisterende rapporteringer 27. oktober 2010 Terje Brekke, prosjektleder utviklingsavdelingen Agenda innhold i presentasjon 1. Innledning/presentasjon

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Universitetet i Nordland

Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland Forslag til Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Styrebehandles 16.12.2010 Innhold 1. Innledning.... 4 2. Formål og konsept.... 6 Kvalitetsutvikling mellom fag og

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN

Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN 1. Om kvalitetsarbeidet ved Kunsthøgskolen Kunsthøgskolen har formulert strategier for virksomheten i Strategisk plan. Det sentrale i strategien

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 230512 Revidert på fullmakt 310512, Tone Reistad, NHHE 1 1. Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer