Oslo kommune Barne- og familieetaten PLAN FOR OMSTILLING OG UTVIKLING AV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Barne- og familieetaten PLAN FOR OMSTILLING OG UTVIKLING AV"

Transkript

1 Oslo kommune Barne- og familieetaten PLAN FOR OMSTILLING OG UTVIKLING AV BARNE- OG FAMILIEETATENS TILTAK

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Barne- og familieetatens ansvarsområde..._ Faglige føringer som kan få konsekvenser for driften Planens innhold Statistikk Kommunale barneverntiltak Kommunale bo- og avlastningstiltak for funksjonshemmede Private tiltak/leverandører Markedsføring av Barne- og familieetatens tiltak Kompetanseutvikling Innledning Fagutvikling Care Index Trening av miljøterapeutferdigheter Bruk av kartleggingsverktøyet EuroADAD Bruk av ART Kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i barneverninstitusjonene PMT i institusjon Terapeutisk mestring av vold Styrke kompetansen innen etnisitet Styrke kompetansen innen psykiatri Det Sociale Indikatorprosjektet (SIP) Verdi - og holdningsarbeid... 1 I 5. Barneverntiltak Hjemmebaserte tiltak / polikliniske tjenester Aline ettervern Beleggsutvikling Frydenberg familieavdeling, oppfølging......_ PMT Multisystemisk terapi (MST) Grepperød ettervern Formidlingssentralen Beredskapshjem (akutt og korttid) Beleggsutviklingderfor... _ Vurdering Familiebaser (langtid) Beleggsutvikling Vurdering Familieinstitusjoner ( 12 plasser)... _ Beleggsutvikling Vurdering Akutt- og utredningstilbud Beleggsutvikling Vurdering Langtidstilbud i institusjon..._ Beleggsutvikling Vurdering Nedleggelse av tiltak..._ Omstilling av tiltak Omstillingsprosesser Opprettholdelse av tiltak Nye tiltak Tiltak for funksjonshemmede Boligavlasting for funksjonshemmede

3 6.1.1 Akerboligen avlastning Høgda avlastning Kapellveien avlastning Vestenga avlastning Villa Aktiv avlastning Beleggsutvikling Vurdering Barnebolig Stovner barnebolig Beleggsutvikling Vurdering Gruppeavlastning Helgeavlastning Sommeravlastning Vurdering Opp summering Endringer i barneverntiltakene Endring i tiltak for funksjonshemmede Tilbud og etterspørsel Utviklingen fremover

4 1. Innledning 1.1 Barne- og familieetatens ansvarsområde Barne- og familieetaten (BFE) skal tilby bydelsbarnevernet differensierte omsorgs- og utredningsplasser i institusjon og polikliniske tiltak. Fra 2006 tilbyr etaten også byomfattende bo- og avlastningstjenester for funksjonshemmede, (BOA), (jf. budsjett 2006). Etaten har et mål om å kunne tilby tjenester bydelene etterspør og som brukerne til en hver tid har behov for. Dette gir etaten store utfordringer hva angår endring og utvikling av tiltakene da etterspørselen kan være vanskelig å forutsi. 1.2 Faglige føringer som kan få konsekvenser for driften I de siste årene har det blitt gitt tydelige føringer for en sterkere forebyggende innsats i barnevernet. Staten har ved flere anledninger signalisert dette. Oslo kommune har gjennom betalingsordningen fra lagt til rette for at bydelene skal kunne velge å bruke ressursene på nærmiljøbaserte tiltak for å muliggjøre oppvekst i eget hjem. Strategi for FOUarbeidet i Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet tilkjennegir at det er et tydelig politisk og faglig mål å redusere bruken av institusjoner og øke bruken av familie- og nærmiljøbaserte metoder. Denne utviklingen kan bety at de som ikke kan nyttiggjøre seg forebyggende tiltak og som blir plassert i institusjon har særlig store behov for hjelp og omsorg. For etaten vil dette innebære en satsning på tiltak som ivaretar barn og unge med tyngre og mer sammensatt problematikk. Det er en klar føring fra staten at man skal søke å unngå at barn og unge vokser opp i institusjon. Man kan nå se en utvikling med korte institusjonsopphold med målrettet hjelp og behandling. De seks atferdsinstitusjonene, MultifunC, som etableres i Norge, hvorav en i Oslo (Kringsjå ungdomshjem), er et eksempel på denne utviklingen. Institusjonsoppholdet skal ha en varighet på ca, 6 måneder med en integrert familie- og oppfølgingsperiode på 3-6 måneder. Et annet forhold som har betydning for etatens tiltaksutvikling, er byrådets forslag til budsjett for 2007 hvor noen av målene BFE spesielt skal arbeide med er: Tilpasse og justere institusjonstilbudet i henhold til brukernes behov og bydelenes etterspørsel etter plasser Sikre at behovet for akuttplasser dekkes Utvikle samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien for at barn og unge i barneverninstitusjoner får nødvendig psykiatrisk behandling og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten For øvrig kan også nevnes at et av målene i etatens strategiske plan er: "Barne- og familieetaten skal være en fleksibel, effektiv og brukerorientert etat med tiltak av høy kvalitet'. For BOA sitt vedkommende signaliserer bydelene at det er de mest krevende brukerne innen ulike diagnosegrupper som de ønsker at BOA skal ivareta, noe som fordrer økt bistand til den enkelte og større behov for fysisk tilrettelegging. 4

5 For hele etaten vil ovenstående føringer kreve både satsning på metodeutvikling og kompetanseheving, samt omstilling, nyetablering og eventuelle nedleggelser. Dette for å kunne møte utfordringene på en hensiktsmessig, effektiv, kvalitetsmessig og ikke minst faglig måte. 1.3 Planens innhold I desember 2005 utarbeidet etaten et dokument: Oslo kommunes plan for dekning av nåværende og framtidig behov for institusjonsplasser i barnevernet. Dokumentet ble utarbeidet på oppdrag fra staten jf. forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet i Oslo, og beskriver hvordan kommunen vil imøtekomme behovet for institusjonsplasser i Oslo. Det konkluderes med at dagens volum på plasser tilfredsstiller nåværende og fremtidige behov i planperioden. Denne planen BFE nå har utarbeidet: Plan for omstilling og utvikling av barne- og familieetatens tiltak, er knyttet opp mot Oslo kommunes plan for dekning av nåværende og framtidig behov for institusjonsplasser i barnevernet. Planen gjelder for perioden Skulle det i planperioden skje store endringer i etterspørsel av tiltak vil den bli gjenstand for justering. Planen er utarbeidet ut i fra et behov for å justere tiltaksapparatet i tråd med etterspørselen, både når det gjelder volum og innhold i tiltakene. Den omfatter kun de tjenestene bydelene kjøper i Barne- og familieetaten. Det vil si barnevernets institusjonstiltak og forebyggende tiltak og bo- og avlastningstiltak for funksjonshemmede. De rammefinansierte tjenestene er holdt utenfor i denne sammenheng. For barnevernet tas det utgangspunkt i belegg og bruk av tjenester i 2005 og første halvår 2006, samt den etterspørselen bydelene viser til i spørreundersøkelsen fra høsten 2005 (gjengitt i institusjonsplanen for Oslo). For BOA tas det utgangspunkt i beleggsutvikling og en undersøkelse foretatt våren 2006 vedrørende bydelenes behov for bolig og avlastning for funksjonshemmede. Brukere av Barne- og familieetatens tjenester har også mulighet til å nyttiggjøre seg et privat marked. Det private markedet er et viktig supplement til etatens tiltak, samtidig som det også er etatens konkurrenter. Planen berører derfor også forholdet til private leverandører. Planen tar for seg de mest aktuelle satsninger etaten har innenfor fag- og kompetanseutvikling. Videre beskrives en utvikling av de forskjellige tiltakene både hva angår innhold, belegg og inntjening, samt en vurdering av behov for endringer. Der plantallene har endret seg er disse korrigert opp mot plantallet for Noen langtidsinstitusjoner har i 2006 blitt godkjent for akuttplasseringer. Disse tas kun i bruk når akuttapparatet er fullt. Det er korrigert for dette forholdet i statistikken. Avslutningsvis skisseres noen utviklingstrekk som kan komme til å berøre etaten i årene fremover. 5

6 2. Statistikk 2.1 Kommunale barneverntiltak Fra årsskiftet 2002/2003 og fram til 2006 har vi sett nedgang i bruk av etatens tiltak. Dette var tilsiktet ved betalingsordningen som ble innført En økende satsning på forebyggende tiltak skulle føre til redusert bruk av institusjonsplasser. Høsten 2005 foretok etaten en spørreundersøkelse i bydelene vedrørende deres behov for institusjonsbasene tiltak. Totalt sett antar bydelene at etterspørselen vil være stabil. Etatens totalbelegg (unntatt hjemmebaserte tiltak) for 2005 var 70 % (korrigert). Totalbelegget for første halvår 2006 var 73.3 %. Her ser man en økning på 3.3 prosentpoeng. Sammenlignet med første halvår 2005 hvor belegget var 68,5 % er det er noe større økning, 4,8 prosentpoeng. De hjemmebaserte/forebyggende på 76 % første halvår tjenestene har hatt en stabil utvikling. Den totale bruken er Lavt belegg i 2005 førte til en inntektssvikt på ca. 32 mill. Inntektssvikten er etter første halvår 2006 på ca. 7,6 mill. Samlet sett er det langtidsinstitusjoner, familiebaser, familieinstitusjoner og hjembaserte tjenester som står for mindreinntekten, men enkeltvis har noen få av tiltakene en merinntekt. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner kan vise til et overskudd. Prognosen for 2006 etter andre tertial er en inntektssvikt på ca. 16,5 mill. I den siste tiden har det vært en liten økning i etterspørselen etter etatens institusjonsplasser, dette gjelder særlig akuttplasser. Det er for tidlig å si om dette vil vedvare. 2.2 Kommunale bo- og avlastningstiltak for funksjonshemmede I løpet av de siste årene har det vært en nedgang i etterspørselen etter bo- og avlastningstjenestene for funksjonshemmede. Tidligere var det brukere som ikke fikk eller måtte vente på plass. I dagens situasjon er det motsatte tilfellet. Nedgangen i etterspørsel ble mer tydelig etter bydelsreformen. Dette kan ha sammenheng med at en del bydeler har fått større brukergrunnlag og derfor har valgt å organisere egne tilbud. I tillegg skyldes nedgangen også at noen eldre brukere har fatt egen bolig og det er også flere private aktører på markedet. Som følge av dette la BOA ned en avlastningsbolig i For noen av tiltakene vil antall plasser/plantall kunne variere. Den enkelte brukers individuelle problematikk og gruppens samlede behov sett opp mot de fysiske rammebetingelsene, vil avgjøre hvor mange brukere tiltaket til enhver tid kan normeres for. En vil, avhengig av gruppesammensettingen, noen ganger ha fire brukere inne, og andre ganger fem brukere. Plantallet kan da for eksempel ligge på 4,5 plasser mens boligens fysiske rammer kan motta 5 når gruppesammensettingen er optimalt tilpasset. Totalt belegg for barne- og avlastningsboligene i første halvår var på 99,7 %. Gruppeavlastning har ikke plantall og kan derfor ikke prosentueres. Fra 2005, før BOA ble en del av BFE, har man ikke sammenlignbar statistikk. 2.3 Private tiltak/leverandører Barne- og familieetatens mottaksavdeling (MOK) formidler barnevernplasser både i det kommunale og private tiltaksapparatet. Mottaksavdelingens ansvar er å fremskaffe ett eller flere plasseringsalternativ, mens bydelen beslutter plasseringssted. 6

7 Som nevnt innledningsvis er det sterke faglige føringer for å sette inn tyngre forebyggende barneverntiltak lokalt for å få ned institusjonsbruken. Dette kan være en av årsakene til at flere av de som blir plassert i barneverninstitusjoner har en mer alvorlig problematikk. Som tidligere beskrevet har det vært en nedgang i bruken av kommunale tiltak. Det har også vært en nedgang i plasseringer i private tiltak de siste årene. Imidlertid kjøpes det stadig et betydelig antall private barneverninstitusjonsplasser, særlig for ungdom, og plasser på familiesenter (tidligere mødrehjem). Årsak til at bydelene velger private tiltak fremfor kommunale kan være flere. Mange av de private tiltakene har etablert tilbud til ungdom med en særlig tung og sammensatt problematikk, men det dreier seg også om forhold som fleksibilitet i tiltaksapparatet, raske inntak og at de har knyttet til seg psykiatrisk og psykologisk kompetanse og kan gi et helhetlig behandlingstilbud. Flere av de private aktørene er også konkurransedyktige på pris i forhold til sammenlignbare kommunale tiltak. Den utstrakte bruk av private plasser gir etaten en betydelig utfordring i omstilling av tjenesteapparatet. Når det gjelder avlastnings- og botiltak for funksjonshemmede er det også et marked med private leverandører. Tidligere hadde BOA flere rammeavtaler med disse, men dette er nå opphørt. Kjøp av private plasser gjøres direkte fra bydel. For funksjonshemmede har flere av de private leverandørene et strukturelt konkurransefortrinn, da noen botiltak driver habilitering finansiert av staten. De tar inn brukere på habiliteringsplasser og tilbyr så videreføring av plasser i sine egne kjøp/salg finansierte boliger. 3 Markedsføring av Barne- og familieetatens tiltak BFE er opptatt av å fremstå med en felles identitet og et godt omdømme. Et vesentlig element i å sikre dette fordrer at man har kontinuerlig fokus på kvalitet, fleksibilitet og godt faglig arbeid i alle etatens institusjoner og tiltak. Dette gjøres kombinert med god interninformasjon overfor egne ansatte og utadrettet profileringer overfor viktige samarbeidspartnere. Etatens viktigste samarbeidspartner er bydelene og mye av arbeidet vil derfor rette seg mot dem. Kanalene som brukes kan være etatens nettsider, trykksaker, møter, seminarer, telefoner, brev og media. BFE har samlet informasjon i en egen perm, "Tjenestetilbud i Barne- og familieetaten". Permen inneholder informasjon om alle etatens institusjoner og tiltak og revideres årlig. Etaten sender årlig ut oversikt over de vedtatte prisene på kommunale tiltak og reviderer også prislisten fra de private, som sendes i papirform til alle bydeler og legges ut på etatens nettsider. Det siste året har etaten arrangert to mobile seminarer. Her inviteres ansatte i bydelsbarnevernet til en busstur med innlagte besøk på noen av etatens institusjoner. Underveis gis en faglig presentasjon av etatens tilbud. Slike seminarer vil inngå som et fast tilbud til barneverntjenesten fremover. Informasjon av vesentlig betydning for barnevernet i bydelene, legges ut på Oslo kommunes intranett på BFEs område. Dette er for å sikre at bydelene til enhver tid har lett tilgjengelig og oppdatert informasjon både om de kommunale og private tiltakene. 7

8 De faste samarbeidsmøtene for bydelsbarnevernet og BFE, nå kalt "dialogforum", er en viktig arena for å sette felles faglige tema på dagsorden. Møtene brukes også til informasjonsutveksling og til å sette fokus på utvikling av gode samarbeidsrutiner generelt og i enkeltsaker. I løpet av våren 2006 arrangerte BFE sammen med Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester tre todagers seminarer med tittel "Et åpnere barnevern". Her deltok ledere både fra etaten og bydelene. Hensikten med å blande deltakerne var å bidra til mer kontakt, kompetanseheving og ikke minst en felles forståelse av hvordan barnevernet skal møte media. 4. Kompetanseutvikling 4.1. Innledning Etaten har som mål å tilby de barn og unge som har behov for en institusjonsplass i barnevernet eller avlastningstiltak for funksjonshemmede et kvalitativt godt tilbud. Dette krever at etatens tjenestesteder må inneha den kompetansen som trengs for å ivareta den enkelte brukers behov. Som nevnt har man de siste årene sett en endring i brukergruppen som synliggjøres gjennom et mer omfattende hjelpebehov. Problemområdene for barnevernet kan i all hovedsak defineres innenfor atferd, psykiatri og rusmisbruk. Vi ser også en økning av antall barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn i barnevernsinstitusjonene hadde 47% av de plasserte barna og ungdommene etnisk minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land. Lov om sosiale tjenester gir bydelene anledning til å etablere egne tiltak for funksjonshemmede. Vi har sett en slik utvikling som i all hovedsak omfatter brukere med moderate hjelpebehov. Dette har ført til at BOA har fått en brukergruppe med større hjelpebehov. Tyngre brukere fordrer en satsing på kompetanseheving hos personalet og tilførsel av spesialistkompetanse fra samarbeidspartnere som for eksempel habiliteringstjenesten. For å sikre at etatens ansatte har tilstrekkelig kompetanse må etaten drive et kontinuerlig fagutviklingsarbeid. I tillegg trenger etaten ledere som er i stand til å lede endrings- og utviklingsprosesser. De må ha kjennskap til de lover og regler som gjelder for det tiltaket de har ansvar for og å kunne bruke personalressursene på en optimal måte. Lederutviklingen i etaten har fire stolper: Ledersamtalen, kurs for nyansatte ledere, videreutdanning i personalledelse og arbeidsrett på høgskolen, samt program for ledervedlikehold. Som en ekstrasatsning planlegges det et felles utviklings- og opplæringsforløp for ledere på alle nivåer i etaten i løpet av En forventer at en slik satsning vil styrke etatens arbeid med å bygge en helhetlig ledelse og kultur. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i etatens fagutviklingsprogram. Man har valgt å satse på verktøy og metoder som vi har erfart har stor nytteverdi både når det gjelder kartlegging og tilrettelegging for en positiv utvikling hos de barn og unge som blir plassert i våre institusjoner. I tillegg til etatens satsinger sentralt foregår det faglig utviklingsarbeid lokalt med utgangspunkt i det enkelte tjenestesteds behov for spisskompetanse. Etaten må kontinuerlig holde seg orientert om nyere forskning og utprøving av tiltak og nye metoder. Dersom nye metoder skal tas i bruk, må disse kunne samkjøres faglig sett med det enkelte tjenestesteds eksisterende fagprogrammer. 8

9 Det er en stadig utfordring å kunne vedlikeholde ervervet kompetanse og etaten vil i 2007 utarbeide et mer helhetlig vedlikeholdsprogram Fagutvikling Hovedelementene i etatens utviklingsprogram; Care Index Miljøterapeutferdigheter - egne ferdighetstrenere Kartlegginsverktoyet EuroADAD Aggression Replacement Training (ART) Kriminalitetsforebyggende arbeid Parent Management Training (PMT) i institusjon Terapeutisk mestring av vold Styrke kompetansen innen etnisitet Styrke kompetansen innen psykiatri Det Sociale Indikatorprosjektet (SIP) Verdi- og holdningsarbeid Care Index Det gjennomføres en systematisk opplæring i Care Index (samspillsanalyse) for den institusjonen som mottar barn fra 0-2 år. Samtlige team skal inneha denne kompetansen i løpet av 2006/2007. Metoden kan brukes på barn fra 0-30 måneder. Metoden kan brukes til screening av samspillvansker i risikofamilier, gi idegrunnlag for tiltak og måle effekten av tiltak. Care Index har en skår for barnets responsivitet og en skår for den voksnes sensitivitet Trening av miljøterapeutferdigheter Trening av miljøterapeutiske ferdigheter har som mål å tilføre den enkelte miljøterapeut ny kunnskap og et utvidet repertoar av terapeutiske kommunikasjonsferdigheter til bruk i samhandling med barn/ungdom. Programmet er basert på læringspsykologi og kognitiv atferdsteori hvor instruksjon og systematisering av personlig terapeutisk atferd er sentralt. Ved oppstart utarbeides et program som er tilpasset den enkelte institusjons behov. Det er utviklet et program som ansatte i barnevernets institusjoner gjennomgår. Etaten har også startet et program for opplæring av ferdighetstrenere blant egne ansatte. Målet er å få en gruppe med ferdighetstrenere som skal kunne brukes i opplæringsøyemed. De får opplæring i å lede grupper gjennom systematisk trening av ferdigheter Bruk av kartleggingsverktøyet EuroADAD EuroADAD er et kartleggingsverktøy for barnevernets langtidsinstitusjoner for ungdom. Verktøyet er primært laget med tanke på utredning av personer med rusmiddelproblemer, men kan også brukes for utredning av andre problemområder. EuroADAD er et skjema for et strukturert intervju hvor spørsmålene er innrettet mot ungdommens livsmønster og behov, og gir et sammensatt bilde av ungdommers livssituasjon. Informasjonen som samles inn kan brukes til både utredning, behandlingsplanlegging og evaluering. For å kunne bruke verktøyet trengs det en egen sertifisering. Etaten sender årlig ansatte på sertifiseringskurs Bruk av ART ART er et ferdighetsbyggende program rettet mot barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker. Målsettingen med programmet er å trene opp prososial atferd hos de unge og 9

10 lære dem alternative sosialt akseptable handlinger og konfliktløsningsstrategier. Programmet er rettet mot barn og unge med alvorlige volds- og aggresjonsproblematikk som viser svikt eller mangler i sine grunnleggende sosiale, emosjonelle og kognitive evner som er nødvendig for sosial tilpasning. Programmet nyttiggjøres i barnevernets langtidsinstitusjoner for ungdom. For å kunne lede en ART gruppe må man ha utdanning som ART- trener. Etaten utdanner årlig nye ART-trenere Kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i barneverninstitusjonene Etaten har nylig avsluttet et prosjekt som hadde som mål å øke kompetansen hos ansatte i BFEs barneverninstitusjoner som ledd i å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge som bor i institusjonene. I prosjektperioden har man hatt fokus på tre hovedområder: Systemer og prosedyrer innad i institusjonen for håndtering av problematikk knyttet til kriminalitet begått av ungdom i etatens institusjoner, eller der de unge på andre måter er involvert Teoretisk, ferdighetsmessig og personlig kompetanse hos den enkelte ansatte Felles innsats med eksterne aktører som er involvert i arbeidet med ungdomskriminalitet, i form av gode samarbeidsrutiner mellom barnevernets institusjoner, barneverntjeneste, politi og eventuelle andre involverte Prosjektet omfattet tre av etatens institusjoner og det planlegges en videre implementering i etatens øvrige barneverninstitusjoner som har brukere med denne type problematikk PMT i institusjon PMT er et forskningsbasert forebyggende program som brukes i behandling av familier med barn med atferdsvansker. Metoden er basert på nyere utviklingspsykologi og sosial læringsteori. Kjernepunktene i PMT er å hjelpe det enkelte barn til å utvikle gode samarbeidsferdigheter. Programmet implementeres i etatens barneinstitusjoner. En institusjon har så langt tatt programmet i bruk Terapeutisk mestring av vold Terapeutisk mestring av vold (TMV) er et opplæringsprogram for forebygging, håndtering og oppfølging av voldssituasjoner for ansatte i barneverninstitusjonene. TMVs hovedfokus er forebygging av utagerende atferd, og dernest håndtering på lavest mulig konfliktnivå gjennom god kommunikasjon. Opplæringsprogrammet består av grunnkurs og kurs for TMV-ombud. I avdeling BOA har personalet ved to avlastningsboliger gjennomgått kompetanseutvikling i konflikthåndtering og vold på arbeidsplassen. Dette bygger opp intern kompetanse og legger til rette for utvikling av ressurspersoner og vedlikehold av kompetanse over tid Styrke kompetansen innen etnisitet I Bystyrets budsjett for 2006 fremheves at BFE fortsatt må arbeide med å utvikle kompetanse i forhold til barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Det er etablert en gruppe med representanter fra de ulike tjenestestedene i etaten som skal utgjøre et kompetansenettverk. Målsettingen er å bidra til å øke kompetansen og 10

11 kunnskapsnivået på dette området hos de ansatte og være pådriver til en løpende holdningsdiskusjon. I løpet av høsten 2006 er det planlagt en brukerundersøkelse i alle etatens tiltak. Undersøkelsen vil bli rettet mot barn over 10 år, ungdom og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og vil fokusere på hva disse mener trengs av kompetanse og kunnskap for å kunne ivareta familiens og det enkelte barn og ungdoms hjelpebehov Styrke kompetansen innen psykiatri Etaten har startet et 3-årig prosjekt innenfor området psykisk helse. En av delmålsettingene for prosjektet er å styrke den psykiatriske kompetansen til de ansatte på institusjonene. Det er nødvendig å øke den teoretiske forståelsen og ta denne i bruk i det miljøterapeutiske arbeidet for å fremme et kvalitativt godt tilbud til de barn og unge som har psykiske problemer. Det er også nødvendig at etatens institusjoner har tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi hjelp til barn og ungdom som har opplevd krigstraumer. Et annet sentralt område er arbeid med barn og ungdom med psykisk syke foreldre. I prosjektet skal det kartlegges eksisterende kompetanse og kompetanseutviklingsbehov hos de ansatte. Deretter skal det gjennomføres ulike kompetansehevingsprogrammer som skal sikre minimumskompetanse hos de ansatte på institusjonene Det Sociale Indikatorprosjektet (SIP) SIP er et dokumentasjonsprosjekt og primært et datainnsamlingsinstrument basert på en rekke indikatorer eller målepunkt som forventes å indikere tilstedeværelsen, betydningen eller karakteren av et bestemt forhold. Indikatorene er formulert med bakgrunn i teori og en rekke antakelser om sammenhenger mellom innsats, resultater og effekt. Disse har så blitt operasjonalisert i registreringsskjemaer som skal anvendes til datainnsamlingen. Målet er å skaffe evidensbasert kunnskap om ungdommers opphold på institusjon, nærmere bestemt ved å måle og dokumentere innsats, resultater og effekt av det miljøterapeutiske arbeidet. Kunnskapen vil ha betydning for utredning, utarbeidelse av handlingsplaner og vil være sentralt i arbeidet med å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle institusjonenes tilbud. Ambisjonen er å skaffe til veie viten om hvilken innsats som virker for hvilke ungdommer under hvilke betingelser Verdi- og holdningsarbeid Sett i lys av den granskingsrapporten som i 2005 kom om omsorgssvikt og overgrep i Oslo kommunes institusjoner fra , vet vi at regler og lovverk i seg selv ikke er tilstrekkelig for å hindre at barn og ungdom kan bli utsatt for dårlig behandling på en barneverninstitusjon. Verdier og holdninger hos den enkelte ansatte har vist seg avgjørende for hvordan de møter og behandler barn, ungdom og deres familier. Et kontinuerlig arbeid på dette området er helt nødvendig for å sikre kvaliteten av arbeidet og hindre krenkelser og dårlig behandling. Det ble i 2004 utviklet et verdi- og holdningsdokument for etaten. Sammen med Oslo kommunes verdigrunnlag har dette vært utgangspunkt for etatens arbeid med verdier og holdninger. Betydningen av de ansattes rolle som voksne omsorgspersoner og rollemodeller er et vesentlig element i etatens holdningsdokument. Etaten er opptatt av å videreutvikle selve holdningsdokumentet gjennom etablering av felles overordnede minstestandarder. 11

12 5. Barneverntiltak Nedenfor følger en oversikt over utføreravdelingens ulike barneverntiltak med beleggsutvikling og vurdering av tiltakenes videre drift. Tiltakene presenteres i følgende rekkefølge: Hjemmebaserte tiltak/polikliniske tjenester Beredskapshjem Familiebaser Familieinstitusjoner Akutt- og utredningstilbud Langtidstilbud i institusjon 5.1 Hjemmebaserte tiltak/ polikliniske tjenester Etaten drifter i dag følgende tiltak innenfor denne kategorien (52 plasser): Aline ettervern (4 plasser) Frydenberg familieavdeling, oppfølging (4 plasser) Parent Management Training (PMT) (20 plasser) Multisystemisk terapi (MST) (15 plasser) Grepperød ettervern (6 plasser) Formidlingssentralen (6 plasser) Aline ettervern I etterkant av et opphold på familieavdelingen eller beredskapshjemavdelingen foreldre og barn få et tilbud om oppfølging i hjemmet. på Aline kan Beleggsutvikling Ettervemtilbudet ved Aline er en lite etterspurt tjeneste var belegget på 21,7 % og i første halvår 2006 på 11,6 %. Vurdering På grunn av manglende etterspørsel er det nødvendig at tjenesten opphører. Ettervemplassene ble i sin tid opprettet da man antok at dette kunne bli en etterspurt tjeneste. Ettervernet har vært en integrert del i Alines virksomhet og det har ikke vært øremerkete personalressurser til dette arbeidet. Det er beregnet inntekter på tiltaket, og for å unngå en økning på døgnplassene skal avdelingen gjennomgå stillinger og turnuser med tanke på effektivisering og kostnadskutt Frydenberg familieavdeling, oppfølging Institusjonen tilbyr oppfølging av familien etter endt opphold på familieavdelingen. Målet med tiltaket er styrking av foreldrerollen etter hjemflytting Beleggsutvikling Tjenesten hadde i 2005 et belegg på 12,4 %. I første halvår 2006 har belegget vært på 27,7%. Vurdering På grunn av manglende etterspørsel er det nødvendig at tjenesten opphører. Disse plassene ble opprettet da man så at enkelte familier hadde behov for oppfølging etter endt institusjonsopphold. Opprettelse av plassene medførte også en redusert pris på døgnplassene på familieavdelingen da oppfølgingen ble ivaretatt innenfor avdelingens eksisterende 12

13 ressurser. For å unngå en økning i døgnprisene skal avdelingen på lik linje med Aline gjennomgå stillinger og turnuser med tanke på effektivisering og kostnadskutt PMT PMT er et foreldretreningsprogram for foreldre med barn i alderen 3-12 år som kan ha et høyt aggresjonsnivå, samspillsproblemer og er ofte i konflikt med andre barn og voksne. Metoden har som målsetting å redusere barns negative atferd og øke deres prososiale atferd via foreldrenes oppdragelsesferdigheter. Beleggsutvikling I startfasen var dette et lite etterspurt tiltak fra bydelene. Etaten besluttet derfor innenfor kjøp/salgrammen å subsidiere tiltaket, da man anså det som viktig at Oslo kunne skaffe seg adekvat erfaring med programmet. Etter hvert har dette blitt et meget ettertraktet tilbud. Belegget i 2005 var på 115,4 % og pr. første halvår i 2006 var belegget på 126,8 %. Vurdering PMT er definert som et poliklinisk tiltak og hører derfor naturlig inn under bydelenes ansvarsområde. PMT-terapeutene er utdannet etter amerikansk modell og har kompetanse til å arbeide med familier med ganske omfattende problematikk. I resten av landet er tiltaket organisert på statlig nivå, og man har derfor funnet det hensiktsmessig å gjøre det på samme måte i Oslo. Den positive utviklingen har ført til at etaten øker bemanningen fra tre til fire PMT-terapeuter. Plantallet økes fra 20 til Multisystemisk terapi (MST) Tiltakets hovedoppgave er å redusere problematferd for å hindre plassering utenfor hjemmet. Tilbudet gis til familier med barn og unge i alderen år som viser eller står i umiddelbar fare for å utvikle antisosial atferd og alvorlige atferdsvansker. Beleggsutvikling MST har ikke hatt like god utvikling som PMT var belegget 63,9 % mens det hittil i år har vist en nedgang. Etter første halvår 2006 er belegget på 56,7 %. I startfasen var også dette et lite etterspurt tiltak og ble av samme grunn som PMT subsidiert innenfor rammen av kjøp/salg. Vurdering Selv om MST er et tiltak som ikke har den ønskede etterspørsel, vurderer etaten det likevel som et tiltak som bør opprettholdes på nåværende nivå, da dette er en statlig satsing som Oslo kommune er en del av. Etaten har fått signaler om at bydelene kjøper en del MST-lignende tjenester privat og noen bydeler har også utviklet lignende tjenester selv. Det statlige MST-programmet som Oslo kommune deltar i arbeider etter den opprinnelige amerikanske modellen, og denne har også Oslo forpliktet seg til å følge. I praksis kan det synes som om de MST- lignende tjenestene ikke har like strenge grenser for definisjon av målgruppe og synes dermed å kunne gi et mer fleksibelt tilbud. MST tar med jevne mellomrom kontakt med ulike bydeler for å markedsføre tiltaket og i tillegg foreleser de om tilbudet. Det skal innføres en rutine slik at alle søknader for ungdom med atferdsvansker skal vurderes for MST før institusjonsplass tilbys. Dersom brukeren er innenfor målgruppen til MST skal bydelen tilbys dette tiltaket. 13

14 5.1.5 Grepperød ettervern Ettervern tilbys ungdommer som har vært innskrevet ved Grepperød barnevernssenters institusjoner. Beleggsutvikling Tiltaket hadde i 2005 et belegg på 49,2 % og i første halvår 2006 et belegg på 50,5 %. Vurdering Med bakgrunn i de to siste årenes beleggsprosent vil etaten halvere plantallet fra 6 til 3 plasser. Senteret skal redusere plassantallet uten å måtte øke prisene på tilbudet vesentlig Formidlingssentralen Dette er et tiltak for ungdom som ikke fungerer i ordinært arbeidsliv eller på skole. Tiltakets målsetting er å gi et tilbud som skal forberede ungdommen til å fungere i arbeidslivet. Tiltaket er ikke ensidig et forebyggende tiltak, da en del av brukerne også kan bo på institusjon og tiltaket fungerer da som et supplement til institusjonstilbudet. Beleggsutvikling Av formidlingssentralens 6 plasser er det kun de 3 plassene som kan benyttes direkte av bydelene som er priset. For disse var belegget i 2005 på 71,3 %. Første halvår i 2006 var belegget på 46,2 %. Vurdering Etaten vurderer dette tiltaket som et viktig supplement for de ungdommene som allerede bor i etatens tiltak og som er uten dagtilbud. Mange har droppet ut av videregående skole og har ingen erfaring fra arbeidslivet. Som det fremgår over har etterspørselen etter de plassene som kan benyttes direkte av bydel vist en sterk nedgang. Etaten vil derfor å opprettholde nåværende plantall på 6 og primært tilby tiltaket til brukere som allerede har tiltak i etaten. Fra 2007 vil alle plassene bli priset. 5.2 Beredskapshjem (akutt og korttid) Etaten drifter i dag følgende plasser i beredskapshjem (41 plasser): Frydenberg beredskapshjem (28 plasser) Aline beredskapshjem (13 plasser) Tiltakene er rettet mot barn og ungdom i alderen 0-18 år. Det skal være et korttidsopphold som skal gi krise- og omsorgstilbud til barn og ungdom Beleggsutvikling Bruken av beredskapshjem var i 2005 på 88,5%. Belegget i første halvår i 2005 var 72,9 % mot 90,9 % første halvår i Vurdering I etatens spørreundersøkelse 2005 antok bydelene at det vil være et uforandret behov for beredskapshjem for ungdom, mens de så for seg at det vil bli en økning i behovet for beredskapshjem for barn og spedbarn. Dette er etterspurte tiltak da bydelene ofte foretrekker et beredskapshjem med stabile voksenkontakter framfor en institusjon hvor barna må forholde seg til mange forskjellige voksne. Etaten vil derfor øke antallet beredskapshjem for barn i alderen 0-5 år ved Aline beredskapshjemsavdeling med 3 hjem i

15 5.3 Familiebaser (langtid) Etaten drifter i dag følgende tiltak innenfor denne kategorien (21 plasser): Tangen familiebaser (10 plasser) Avdeling omsorgsnettverk, Grepperød (8 plasser) Familiehjem ungdom (3 plasser) Tiltakene tilbys barn og unge med spesielle behov for langsiktig omsorg. Brukerne bor i familiebaser som er spesielt kvalifiserte fosterhjem med tett oppfølging fra institusjon eller egne konsulenter Beleggsutvikling Bruken av familiebaser i 2005 var på 73,3 %. Belegget i første halvår 2005 var 77,2 % og i første halvår ,7 % Vurdering Bydelene antok at etterspørselen etter familiebaser både for barn og ungdom ville øke. Etaten økte plantallet i 2006 fra 7 til 10 ved Tangen barneverninstitusjon og regner med at det nye plantallet vil være nådd innen utgangen av Fortsetter etterspørselen å øke vil man opprette flere plasser. Grepperød barnevernsenter kan tilby familiebaser for ungdom. Ut fra bydelenes antakelser om økende etterspørsel etter denne tjenesten, burde dette være et ettertraktet tiltak. Tiltaket har allikevel i lang tid gått med ledig kapasitet. Det planlegges nå å knytte tiltaket nærmere senterets tre døgninstitusjoner. Slik kan de som bor i disse institusjonene eventuelt få tilbud om overføring til familiebaser når de kan nyttiggjøre seg et slikt tiltak. Tiltaket blir videreført med samme plantall som i dag. Etaten har tre familiehjem for ungdom tilknyttet Barnevernets akutt- og utredningssenter hvor ungdom kan bo over lang tid. Ytterligere familiehjem kan opprettes dersom det viser seg behov for dette. 5.4 Familieinstitusjoner (12 plasser) Etaten drifter i dag følgende tiltak innenfor denne kategorien (12 plasser): Aline familieavdeling (8 plasser) Frydenberg familieavdeling (4 plasser) Etaten har kun familieplasser for barn og spedbarn (4 for barn og 8 for spedbarn). Tiltaket inneholder et akutt-, utrednings- og styrkingstilbud til barn og deres foreldre. På bakgrunn av opplysninger som fremkom i spørreundersøkelsen til bydelene ser det ikke ut til å være et ønske om å etablere et slikt familietilbud for ungdomsfamilier. Bydelene antok at det kunne bli økt etterspørsel etter plasser for spedbarn og en mer beskjeden økning i etterspørselen for barn Beleggsutvikling Belegget i familieinstitusjoner i 2005 var på 58,8 %. I første halvår 2005 var belegget på 52,4% og i første halvår 2006 økte belegget til70,1 %. 15

16 5.4.2 Vurdering Etaten har lavt belegg på de to familieinstitusjonene. Det er kun i kortere perioder at belegget har ligget på et akseptabelt nivå. Begge tiltakene holder høy faglig kvalitet og etaten vurderer det som riktig at Oslo kommune har et barnevernfaglig tilbud til familier som helhet. Både på Aline og Frydenberg skal personalressurser og turnuser gjennomgås med tanke på kostnadseffektivitet. Inntil videre opprettholdes samme plantall som i dag. 5.5 Akutt- og utredningstilbud Etaten drifter i dag følgende tiltak innenfor denne kategorien (29 plasser): Aldersgruppen 2-12 år o Korsvoll akutt- og utredningsinstitusjon (6 plasser) o Villa Krogh akutt- og utredningsinstitusjon (6 plasser) Aldersgruppen 10/12-18 år o Biermannsgate akutt- og utredningsinstitusjon (7 plasser) o Røa korttidsinstitusjon (4 plasser) o BUS akutt- og utredningsinstitusjon (6 plasser) Korsvoll og Villa Krogh gir tilbud om akutt- og korttidsopphold for barn mens Biermannsgate gir tilbud til ungdom. Røa korttidsinstitusjon kan i tillegg til akuttplasseringer også motta planlagte plasseringer for kortere opphold. BUS akutt- og utredningsinstitusjon er en lukket institusjon som tar i mot ungdom som unndrar eller motsetter seg omsorg. Institusjonen tar imot brukere hvor det er aktuelt med tvangstiltak/sikring over en kortere periode. Tre langtidsinstitusjoner er godkjent for å ta imot akuttplasseringer (Frydenberg, Berg og Hvitgården). Disse plassene blir kun brukt når det er fullt på Røa og Biermannsgt Beleggsutvikling Belegget for 2005 var for det samlede akuttilbudet for barn og ungdom på 73%. Første halvår 2005 var belegget 70 % mens det i samme periode i 2006 var 82,7 %, med andre ord har det vært en markant økning. Selv om belegget var på over 70 % i 2005 hadde etaten likevel en inntektssvikt. Dette hadde sammenheng med at BUS-akutten, som har de høyeste prisene, kun hadde et belegg på 38,5 %. Situasjonen hittil i år viser et belegg for barn på 85,4 % og for ungdom 80,7 %. BUS-akutten hadde i samme periode et belegg på 67,3 % Vurdering Det har til tider vært store svingninger i etterspørselen etter akuttplasser både for barn og ungdom. Bydelene antok at bruken av akuttplasser ville være stabil, men etaten har sett en økning i bruken av disse plassene. Det har i den siste tiden ofte vært fullt belegg på etatens åpne akuttinstitusjoner. Da etterspørselen etter akuttplasser har vært jevnt stigende vil etaten øke plantallet på Røa korttidsinstitusjon med tre plasser. Man velger en slik løsning fremfor å omstille eller opprette en ny akuttinstitusjon både ut fra en faglig synsvinkel, men også for en mer kostnadseffektiv drift. Røa bør på sikt kunne tilby utredninger på lik linje som Biermannsgate. Dersom akuttberedskapen for barn over tid viser seg å ha manglende kapasitet vil etaten vurdere å opprette enda flere beredskapshjem, eventuelt på sikt en ny akuttavdeling/institusjon. 16

17 Med den finansieringsordning man har i dag er det vanskelig å ha et akuttapparat som har en slik kapasitet at det kan imøtekomme behovet i de periodene der etterspørselen er større enn eksisterende kapasitet. Derfor har etaten valgt å satse på å godkjenne noen langtidsinstitusjoner også for akuttplasseringer. Etaten har ingen langtidsinstitusjoner for mindre barn (under 7 år) og de som trenger plass for en kortere eller noe lengre periode blir plassert på akuttinstitusjon eller beredskapshjem. Bydelene bestiller plass i forkant for denne type plasseringer. Til tider ser vi at både barn og unge far uforholdsmessig lange akuttopphold. Etaten vil intensivere arbeidet med spesielt å få ungdom overført til langtidsinstitusjoner. 5.6 Langtidstilbud i institusjon Etaten drifter pr. d.d. følgende tiltak innenfor denne kategorien (78 plasser): Bakkehaugen ungdomshjem (6 plasser) Frydenberg ungdomshjem (6 plasser) Hvitgården (6 plasser)* Møllehuset ungdomshjem (8 plasser) Vansjø ungdomshjem (5 plasser) Annekset (4 plasser)** Bernhard L. Mathisens barne- og ungdomshjem (BLM) (5 plasser) Borger Withs gate ungdomshjem (4 plasser) Berg ungdomshjem (5 plasser) Juno (5 plasser) Tangen barneverninstitusjon (4 plasser) Eksternavdelingen (20 plasser) * Hvitgården brant 7/9-06 og etaten disponerer pt ikke lenger de 6 plassene institusjonen er normert for. ** Ved kontroll av godkjenningsmyndigheten i juli 2006 ble plantallet ved Annekset redusert fra 4 til 2 Bakkehaugen, Frydenberg, Hvitgården, Møllehuset og Vansjø er tradisjonelle langtidsinstitusjoner for ungdom i alderen år med differensierte hjelpebehov. Annekset gir et tilbud til ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker og BLM og Borger Withs gate er institusjoner som gir et langtid/oppvekst tilbud til ungdom. Berg ungdomshjem er en ren jenteinstitusjon som gir tilbud til jenter med introvert problematikk mens Juno er en ren jenteinstitusjon som gir et tilbud til jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tangen barneverninstitusjon har en målgruppe i alderen 7-12 år hvor mange av brukerne har behov for tjenester både fra barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien. Eksternavdelingen gir et botilbud til ungdom som trenger oppfølging før de kan gå over i en selvstendig botilværelse Beleggsutvikling Belegget i langtidsinstitusjoner i 2005 var på 59,6% (korrigert). For første halvår 2005 var belegget 63,1 %, mens det for første halvår 2006 var på 60,3 %. Nedenfor følger en oversikt over belegget i første halvår 2005 og første halvår

18 Institusjon Antall Beleggsprosent Beleggsprosent Inntjening i forhold tasser 1. halvår halvår 2006 til 80 % kravet Tangen 4 61,5 49,9 Bakkehaugen 6 63,4 78,6 Ekstemavdelingen 20 42,6 52,6 Frydenberg 6 44,4 64,4 Annekset 4 60,6 20,7 Hvitgården 6 65,8 56,3 BLM 5 88,4 70,5 Borger Withs gate 4 85,8 55,4 Berg 5 81,7 103,4 + Vansjø 5 80,0 40,0 Møllehuset 8 62,9 106,4 + Juno 5 75,0 2, Vurdering Det har vært en stor nedgang i etterspørselen etter plasser i langtidsinstitusjonene. Dette kan både være et resultat av betalingsordningen og at det satses på forebyggende tiltak på bydel. Det er mulig at den reduserte oppholdstiden i langtidsinstitusjonene også kan ha sammenheng med dette. Vi kan likevel ikke se bort fra at konkurransen med de private leverandørene, både når det gjelder pris og tilbud til brukere med omfattende hjelpebehov, kan være en medvirkende årsak til nedgangen. Som tallene viser har etaten en overkapasitet på plasser i langtidsinstitusjoner for ungdom. For å kunne håndtere overkapasiteten i tråd med etterspørselen, må vi enten omstille virksomheten for bedre å møte brukerens behov, jamfør det som tidligere er skrevet om private tiltak, eller legge ned institusjoner. Nedenfor følger en oversikt over etatens endringer i tiltaksapparatet. Disse er delt inn i fire kategorier; nedleggelse, omstilling, opprettholdelse av eksisterende tiltak og opprettelse av nye tiltak Nedleggelse av tiltak Det har vært svært liten etterspørsel etter plassene for jenter utsatt for overgrep på Juno ungdomshjem. Da institusjonen i lengre tid ikke har hatt brukere ble personalet i januar 2006 midlertidig flyttet til andre tiltak. Institusjonen er formelt sett åpen, og dersom det kommer aktuelle søkere, vil man på relativt kort tid kunne ta imot plasseringer. Dette har ikke skjedd og etaten vil derfor legge ned Juno Omstilling av tiltak Vansjø ungdomshjem, som er en del av Grepperød barnevernsenter, har i 2006 hatt et lavt belegg. Dette skyldes at institusjonen måtte redusere driften. Som en følge av dette kunne man ikke ha flere enn to brukere innskrevet. Plantallet har imidlertid blitt opprettholdt ved at resten av Grepperød senteret kunne ta imot et overbelegg tilsvarende 3 plasser. Vansjø ungdomshjem legges nå om til en institusjon for jenter med sammensatt problematikk (rus, atferd og psykiatri). Hvitgården og Annekset er to institusjoner på Ballangrud i Lunner. Som nevnt tidligere brant institusjonsbygget til Hvitgården ned 7/9-06. Det er store materielle skader på bygget. 18

19 Annekset ble i 2004 omstilt til å kunne ta i mot ungdom med atferdsproblematikk fordi man så en økende etterspørsel etter tiltak for denne målgruppen. Belegget ved institusjonen har hele tiden vært svært lavt. I tillegg har Annekset hatt problemer med rekruttering av fagfolk samt vedlikehold av ART-grupper, noe som er en sentral del i godkjenningskravene. Dette førte i juli 2006 til en reduksjon av plantallet fra 4 til 2. Hvitgården er en tradisjonell ungdomsinstitusjon som også har hatt et lavt belegg, men noe høyere belegg enn på Annekset. Samlet sett har disse to institusjonene hatt et belegg på 41,8 % i første halvår Bydelene etterspør tiltak som kan ta imot ungdom med rusproblematikk og etaten har gjennomført en anbudskonkurranse på 20 rusplasser. Etaten har kun inngått avtale om ni plasser. Sett i lys av dette vil det være riktig å omstille Ballangrud til å ta i mot ungdom med rusproblemer. Målgruppen vil være ungdom med sammensatt problematikk hvor rusproblemer vil være særlig fremtredende. Etaten vil slå sammen de to institusjonene slik at det blir en felles leder og to avdelinger. Plantallet på Hvitgården reduseres med to plasser slik at det blir to avdelinger med fire plasser på hver. En sammenslåing vil kunne gi et støne og mer slagkraftig profesjonelt miljø i forhold til en satsning på rusbehandling, samtidig som det vil gi en mer kostnadseffektiv drift. Med bakgrunn i brannen på Hvitgården vil etaten i første omgang starte en omstilling av Annekset. Etaten ser også en økende etterspørsel etter tiltak for ungdom med hovedvekt på psykiske problemer. Derfor skal det settes i gang en omstilling av Borger With og BLM hvor fokuset vil være innrettet mot psykiatri. Begge institusjonene har erfaring med brukere hvor psykiske problemer har vært fremtredende. Borger With er allerede en del av etatens psykiatriprosjekt og BLM vil også bli innlemmet i dette. Borger With og BLM har til sammen ni plasser. Det er vanskelig å forutsi hvor stor etterspørselen vil bli etter denne type plasser. Dersom plantallet er for høyt vil etaten vurdere en sammenslåing av Borger With og BLM, noe som fordrer en samlokalisering. BLM og Borger With skal begge ha en målgruppe med hovedvekt på psykiske lidelser. Som en konsekvens av dette skal begge institusjonene utvikle en felles teoretisk og metodisk tilnærming til brukergruppen. Det skal være likhet i tilbudet til brukeren uavhengig av valg av institusjon. Ved utarbeidelse av nye godkjenningsdokumenter må det derfor være et tett og forpliktende samarbeid mellom psykiatriprosjektet og de to institusjonene Omstillingsprosesser Omstillingsprosesser er tidkrevende og for å lykkes kreves at en samlet personalgruppe deltar i prosessen. Institusjonenes nye målgrupper må beskrives og det må utarbeides opplæringsplaner slik at personalgruppene innehar den kompetansen som er nødvendig. Det må i tillegg søkes om ny godkjenning. Ved en omstilling til behandling av ungdom med rusproblemer vil man søke seg inn på en ungdomsgruppe med sammensatte problemer hvor rusproblemene utgjør et av flere problemområder. Dette må igjen avspeile seg i teori- og metodegrunnlag og den behandlingsmodellen man skal utvikle. Når det gjelder omstilling til psykiatri har etaten med bakgrunn i psykiatriprosjektet nå fatt mulighet til å iverksette nødvendige faglige utviklingsprosesser. Utfordringen blir å bygge opp et godt miljøterapeutisk tilbud. Formålet med miljøterapeutisk behandling er å skape en bedring av sosiale og praktiske ferdigheter og øke kompetansen i samhandling med andre mennesker. Individualterapi er noe annet og drives av barne- og ungdomspsykiatrien. 19

20 Imidlertid vil man så lenge psykiatriprosjektet pågår kunne ivareta behovet for individualterapi da de to prosjektmedarbeiderne ansettes i barne- og ungdomspsykiatrien og kan derfor arbeide etter Lov om spesialisthelsetjenester. Ved omlegging til institusjon for jenter med sammensatt problematikk skal det sikres et miljøterapeutisk tilbud basert på en metodikk bygget på multimodale hjelpeprogram og det skal være mulighet for både kort- og langtidsopphold Opprettholdelse av tiltak Bakkehaugen, Berg og Møllehuset ungdomshjem er institusjoner med høy beleggsprosent og de opprettholdes derfor i sin nåværende form. Frydenberg ungdomshjem har et belegg under inntektskravet. Etaten finner det likevel hensiktsmessig å opprettholde denne institusjonen da de har kompetanse i arbeid med etnisk minoritetsungdom, og de er også godkjent for å ta akuttplasseringer når det er fullt i det ordinære akuttsystemet. Tangen barneverninstitusjon har første halvår 2006 hatt et relativt lavt belegg, men har nå fullt belegg. Dette er for øvrig den eneste langtidsinstitusjonen som kan motta barn helt ned til syv år og de har også et ansvar for oppfølging og avlastning for familiebasene som er tilknyttet institusjonen. Noen av de barna som blir lenge i familiebaser kan trenge mindre oppfølging fra institusjonen. Vi vil derfor se nærmere på om tiltakene skal ha ulik oppfølging og dermed differensierte priser som en følge av dette. Eksternavdelingen synes å være et interessant tilbud for bydelene noe som også ble fremhevet i den spørreundersøkelsen som ble gjennomført høsten Plasseringene hjemles i barnevernlovens ledd og er ment som et tilbud for de eldste ungdommene som en siste fase før en selvstendig voksentilværelse. De ungdommene som får plass i tiltaket må ha et dagtilbud, enten arbeid, skole eller et tiltak i regi av Formidlingssentralen. Ut fra en antakelse om at tiltaket ville få økt etterspørsel ble plantallet for 2006 satt til 20. Imidlertid har antallet ungdommer i innværende år ligget rundt 10 til 12, og det er ingen ting som tyder på at tallet vil endre seg drastisk. Plantallet endres til 13 plasser, noe som vil være mer i samsvar med etterspørselen. Som tidligere nevnt vil Formidlingssentralen legges inn under Ekstemavdelingen. De ungdommene som plasseres i Eksternavdelingen og som ikke har et dagtilbud vil få tilbud i regi av Formidlingssentralen. Dette vil også muliggjøre en mer helhetlig oppfølging av disse ungdommene Nye tiltak Etaten åpner i oktober en ny institusjon med 5 institusjonsplasser og 5 ettervernsplasser på Kringsjå ungdomshjem. Målgruppen for denne institusjonen er ungdom med atferdsproblemer. Institusjonen er en av seks MultifunC-institusjoner i Norge. MultifunC (multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø) er utviklet med utgangspunkt i forskning og behandling av ungdom med atferdsvansker. Modellen består av et relativt kortvarig opphold i institusjon (ca. seks måneder) og en integrert familie- og oppfølgningsperiode i forlengelsen av institusjonsoppholdet. I behandlingen vil det fokuseres på forandring av atferd, trening i sosiale ferdigheter, økt aggresjonskontroll og påvirkning av holdninger til rus, kriminalitet og lignende. Institusjonens målgruppe er ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker. Dette er ungdom som viser en atferd kjennetegnet ved et 20

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Saksframlegg INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til dimensjonering og forvaltning av institusjonsplasser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Samhandlingsrutiner mellom bydelsbarnevernet og Barne- og familieetaten

Samhandlingsrutiner mellom bydelsbarnevernet og Barne- og familieetaten Hanne Bogen Samhandlingsrutiner mellom bydelsbarnevernet og Barne- og familieetaten Fafo Hanne Bogen Samhandlingsrutiner mellom bydelsbarnevernet og Barne- og familieetaten Fafo-notat 2006:06 1 Fafo 2006

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD (Norge), SiS og IMS (Sverige) 1. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig

Detaljer

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1 Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 16/1894. Formannskapet 23.05.2016

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 16/1894. Formannskapet 23.05.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 16/1894 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.05.2016 HØRING VEDR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN: KVALITETS- OG STRUKTURREFORM

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Innhold 1. Organisering barneverntjenesten per mai 2016 2. Hjemler og kunnskapsgrunnlag 3. Saksgang 4. Meldinger til barnevernet 5.

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår

Detaljer

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012.

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. Norsk Barnevernlederorganisasjon skal være en pådriver i den barnevernspolitiske utvikling i Norge. Organisasjonen skal arbeide for en barnevernspolitikk

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Samarbeidsmøte Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Gymsal, Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger 11.06.12 Arne Okkenhaug Samhandlingskoordinator FFE,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste Årsrapport Årsrapporten gir en oversikt over aktivitet i og en status på økonomi og bemanning. Virksomhetsområde er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Tjenesten

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør

Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør 321.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet TILSKUDDSKONFERANSE Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Ellen Gjeruldsen Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet NYTT FRA BUFDIR Informasjon om: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Detaljer

AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN

AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Horten 13.07.10 AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet sender i disse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Barnevernsenter. Solstrand Barnevernsenter

Barnevernsenter. Solstrand Barnevernsenter Barnevernsenter Solstrand Barnevernsenter ÅRSMELDING 2002 Administrasjonen Stillinger: 2 stillinger hvorav 1 leder og 1 sekretær Beliggenhet: Solstrandveien 31, Kopervik Korttidsavdelingen Målgruppe: Barn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer