Klimavennlig kommune. Håndbok for reduserte klimagassutslipp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimavennlig kommune. Håndbok for reduserte klimagassutslipp"

Transkript

1 Klimavennlig kommune Håndbok for reduserte klimagassutslipp

2 Innhold Klimaendringene er her! 3 Hva er klimaendringer 4 Konsekvenser av et klima i endring 4 Hvor kommer utslippene fra? 5 Løsningene finnes 5 Fem forslag for klimaet 6 1. Miljøvennlig oppvarming og energisparing i kommunale bygninger 8 Bytt ut oljefyr med biobrensel 8 Gjennomfør ENØK-tiltak 9 2. Utslippsfri og miljøvennlig søppelhåndtering 10 Plast 11 Biogass Klimanøytral kommune 13 På vei mot null utslipp i Asker 14 Kommunens bilbruk 15 Tjenestereiser 15 Ansattes arbeidsreiser 16 Utgitt av Natur og Ungdom November 2006 Tekst: Bård Lahn, Lene Liebe, Signe Lindbråten. Natur og Ungdom er Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom, med over medlemmer over hele landet. 4. Økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk i kommunen 17 Problemene 17 Framkommelighet for kollektivtrafikken 18 Løsningene 18 Tiltak på reisen 19 Hindre bilbruk Bruk og produksjon av fornybar energi 21 Vindkraft 22 Produksjon av bioenergi 22 Fjernvarme 23 Natur og Ungdom Pb 4783 Sofienberg 0506 Oslo Tlf Kontonr

3 Klimaendringene er her! 3 Menneskeskapte klimaendringer er det største problemet verden står overfor. Utslippene av klimagasser fra brenning av olje, kull og gass er i ferd med å endre naturen rundt oss dramatisk. Temperaturer og havnivå vil stige kraftig i de kommende tiårene, med ekstremvær, sykdomsspredning og ressursknapphet som resultat. Jo lenger vi venter med å kutte utslippene, jo mer alvorlige vil endringene bli. Klimaproblemet er globalt. Det trengs en stor internasjonal dugnad for å kutte klimaforurensningen så mye som forskerne sier er nødvendig. Det betyr ikke at ikke hver enkelt av oss kan gjøre noe med problemet. Å redusere Norges klimagassutslipp er viktig både fordi alle land må ta sin del av dugnaden, og fordi vi som oljeeksportør har et stort historisk ansvar for klimaendringene. Selv om klimaendringene er et globalt problem, er utslippene lokale. Det er også løsningene på problemet. I dette heftet har Natur og Ungdom samlet en rekke konkrete tiltak som kan settes i verk av kommune- og fylkespolitikere for å redusere norske klimagassutslipp. Klimaet endrer seg. Er det på tide å endre politikken også? Bård Lahn Leder i Natur og Ungdom Jeg oppfordrer alle lokalpolitikere til å ta tak i klimautfordringene. Dette er det største miljøproblemet verden står overfor. Dere har mange muligheter til å redusere utslippene lokalt. Sats på fornybar energi og energieffektivisering, planlegg for mindre transport og legg til rette for fjernvarme. Kommunene kan spare penger på energitiltak og skape bedre helse og trivsel med gode transportløsninger. Foto: Stig Weston Helen Bjørnøy, miljøvernminister (SV) Trusselen om alvorlige og irreversible globale klimaendringer er den største miljøtrusselen verden står overfor i dag. Denne utfordringen må møtes gjennom tiltak både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Høyre vil peke på betydningen av gode lokale transportløsninger og en klimavennlig håndtering av avfall som viktige kommunale saker. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging og innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av dette til energiformål var 2 av de i alt 15 tiltakene som Lavutslippsutvalget pekte på i sin ferske innstilling. Børge Brende, miljøvernminister (Høyre) Foto: Høyre/CF Wesenberg, Kolonihaven

4 4 Hva er klimaendringer? Temperaturen på jorda reguleres av den såkalte drivhuseffekten, som skapes av drivhusgasser i atmosfæren. De viktigste drivhusgassene er vanndamp, CO2 og metan. Mengdene av disse gassene har variert gjennom tidene, noe som forklarer hvorfor det både har vært mye varmere og mye kaldere på jorda tidligere. Aldri før har disse endringene kommet så raskt som de nå gjør. De siste femti årene har menneskene begynt å brenne olje, kull og gass i stor stil. Det øker innholdet av drivhusgasser i atmosfæren, særlig CO2. Dermed forsterkes drivhuseffekten, og temperaturen på jorda øker. Hvis jordas gjennomsnittstemperatur øker med bare noen få grader, vil det ha enorme konsekvenser for hele klimasystemet på jorda. De klimaendringene som vi i dag ser starten på, er skapt av oss mennesker. Det er slått fast av FNs klimapanel, IPCC, som består av fremstående klimaforskere fra hele verden. Det er vanskelig å fastslå hvor store endringene vil bli, og hvor raskt de vil skje. Men at vi mennesker med våre klimagassutslipp er i ferd med å gjøre jorda varmere, er det ingen faglig uenighet om. Konsekvenser av et klima i endring At temperaturen stiger kan høres uskyldig ut. Men det er nettopp varme som driver motoren i hele jordas værsystem. Når det puttes mer energi inn i motoren, kommer det også mer ut - i form av mer ekstremt vær. Klimaendringene vil gi mer flom, tørke, sprengkulde og hetebølger, og sterkere stormer, orkaner og sykloner. Det vil gi store flyktningestrømmer og humanitære katastrofer, og kan gi matmangel og sult. Økt temperatur fører også til stigende hav, på grunn av issmelting ved polene og fordi vannet utvider seg når det blir varmere. En rekke øystater og kystområder står i fare for å forsvinne. På øygruppa Tuvalu i Stillehavet har de allerede begynt å planlegge evakueringen. En halv meter høyere havnivå vil true 200 millioner mennesker langs kysten av Afrika og Asia. Når temperaturen endrer seg raskt, rekker ikke arter og naturtyper å tilpasse seg gjennom naturlig evolusjon. Innen 2050 kan over en million plante- og dyrearter bli utryddet på grunn av klimaendringene. Samtidig gjør høyere temperaturer og endringer i naturen at farlige sykdommer kan spre seg til nye områder. I Norge kryper flåtten stadig nordover i Europa kan malaria bli vanlig i løpet av få tiår. Hver for seg er alle disse konsekvensene skremmende nok. Til sammen er de overveldende. I en rapport til den britiske statsministeren skriver tidligere økonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, at de økonomiske konsekvensene av klimaendringene kan bli høyere enn to verdenskriger og den økonomiske depresjonen i 1930-åra til sammen. Det er en enorm kostnad. Men hvordan måler du verdien av godt

5 5 skiføre? Eller av at øygruppa Tuvalu fortsatt skal ligge over havnivå? Eller at isbjørnen overlever? Alle vil merke klimaendringenes konsekvenser. Norge står overfor store utfordringer med mer storm og nedbør, økt rasfare og mer gjengroing. Men de som vil rammes aller hardest er verdens fattige. De som har bidratt minst til å skape problemet. Hvor kommer utslippene fra? Det er de rike landene som står for størstedelen av klimaforurensningen. USA alene står for 23 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. En gjennomsnittlig amerikaner forurenser mer enn 20 ganger så mye som en gjennomsnittlig inder. Vi i Norge slipper ut tolv ganger så mye som inderne. Produksjon av energi (strøm og varme) fra olje, kull og gass, er den største kilden til klimaforurensning. Transportsektoren, særlig biltrafikk og luftfart, står også for store utslipp. I tillegg kommer utslipp fra industri, landbruk, avfall med mer. I Norge står forurensning fra oljeproduksjonen for en stor del av klimagassutslippene. Løsningene finnes For hver eneste kilde til klimaforurensning, finnes det en løsning som ikke forurenser. Løsningene ligger klare til bruk, og flere løsninger vil komme til etter hvert som ny teknologi utvikles. Det er bare å ta dem i bruk! Klimaendringene rammer alle, og hele verdenssamfunnet må delta i klimadugnaden dersom utslippene skal reduseres så mye som forskerne anbefaler. Kyoto-avtalen forplikter de fleste rike land til å kutte sine utslipp i perioden fram til Denne avtalen er bare et forsiktig første skritt i riktig retning. Nye avtaler etter 2012 må sikre langt større utslippskutt, og flere land enn i dag må delta i dugnaden. Noe av det viktigste Norge kan gjøre for å få på plass en god internasjonal klimaavtale, er å gå foran og vise at vi har evne og vilje til å kutte egne utslipp. Derfor har det statlig oppnevnte Lavutslippsutvalget anbefalt at Norge bør redusere sine klimagassutslipp kraftig i tiden framover uavhengig av internasjonale avtaler. Natur og Ungdom støtter mange av Lavutslippsutvalgets konklusjoner. Men dersom utslippene faktisk skal reduseres så kraftig som klimaforskere og Lavutslippsutvalget anbefaler, må også lokalpolitikerne være med på laget. Vi har mange løsninger på klimaproblemet, og vi trenger dem alle sammen. I dette heftet finner du en god del av dem.

6 6 Fem forslag for klimaet Skal klimagassutslippene reduseres, er vi avhengige av lokale løsninger. Kommunepolitikerne spiller en viktig rolle i å kutte klimaforurensningen lokalt. Natur og Ungdom inviterer derfor alle partier til å slutte seg til fem konkrete forslag for å redusere klimagassutslippene i sine valgprogram foran kommunevalget i Klimagassutslippene i norske kommuner økte med 12 prosent fra 1991 til Utslippene varierer svært mye fra kommune til kommune. Dette viser at det er mulig for kommunepolitikerne å påvirke hvordan kommunens utslipp utvikler seg. De fem klimaforslagene under kan gjennomføres på ulike måter, men vil uansett bidra til å redusere Norges klimagassutslipp og dermed den globale klimakrisen.

7 7 1. Sørge for miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg Gjennom å innføre ENØK-tiltak som temperaturstyring osv., og å bytte ut oljefyring med fjernvarme eller bioenergi til oppvarming, kan kommunen kutte både utgifter og utslipp. 2. Gjøre søppelhåndteringen i kommunen miljøvennlig og utslippsfri Materialgjenvinning framfor energigjenvinning, kompostering av matavfall og energiproduksjon fra avfallsgass er viktige tiltak for å redusere klimaforurensningen. 3. Gjøre kommunen til en klimanøytral kommune Utslippene fra kommunens egen reisevirksomhet kan reduseres til null. Det kan gjøres gjennom å velge utslippsfrie transportmidler som biodrivstoffbiler og elbiler. Reiser som er nødvendige, men som idag ikke kan skje på en miljøvennlig måte, kan man kompensere for gjennom å kjøpe kvoter eller sette penger i prosjekter som reduserer utslippene andre steder. 4. Sørge for økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk Kommunene kan ta viktige grep for å styrke kollektivtilbudet gjennom økt framkommelighet for bussen og kollektivvennlig arealplanlegging. Biltrafikken kan reduseres ved å skape levende, bilfrie sentrumsområder. 5. Legge til rette for bruk og produksjon av fornybar energi i kommunen Alle kommuner har et ubrukt potensial for verdiskapning innenfor nye fornybare energikilder. Tilrettelegging for bioenergi, fjernvarme, vindkraft osv. er viktig for å redusere klimagassutslippene både i og utenfor kommunen.

8 1. Miljøvennlig oppvarming og energisparing i kommunale bygninger 40 % av all energiforbruk i Norge går med til oppføring og drift av bygninger. En stor andel av disse bygningene er offentlige, og kommunene eier 25% av alle næringsbygg i landet. 2 Energiforbruket øker stadig. Dette må det gjøres noe med, og det finnes et enormt forbedringspotensial i å gjøre offentlige bygninger mer miljøvennlige. Samtidig er det mye penger å spare for kommunen på å bruke mindre energi. Det er tre hovedproblemer med energibruken i norske bygninger. For det første bruker vi for mye energi. Forbruket øker hele tiden, noe som betyr at det stadig er bruk for nye kraftutbygginger, som vi kunne spart naturen for ved i stedet bruke mindre energi. For det andre er det et problem at vi bruker strøm til oppvarming. Elektrisitet er en høyverdig energiform. Det betyr at strømmen kan brukes til svært mange formål, og omdannes til andre former for energi. Elektrisitet kan blant annet brukes til å skaffe lys, til å drive maskiner og til oppvarming. Varme, for eksempel fra vedfyring, er også energi. Men man kan ikke fyre datamaskiner på ved. Det mest fornuftige er selvsagt å bruke varmeenergi til oppvarming, og bruke elektrisk energi til oppgaver som krever dette. Da sier det seg selv at det er energisløsing å bruke strøm hvor man kunne brukt varme. Det gjelder å bruke rett energi til rett formål. For det tredje brukes det fortsatt oljefyrer til oppvarming i en rekke bygg, noe som er et dårlig alternativ til strøm. Forbrenning av fossile brensler skaper klimaendringer, og det er derfor uforsvarlig å benytte dette i bygninger i Norge når vi har bedre alternativer. Hvis vi skal klare å kutte utslippene så mye som det er nødvendig at vi gjør, må det gjøres noe med energibruken i norske bygninger. Her har kommunene både et ansvar og en stor mulighet i å kutte egne utslipp, og dermed utgifter, og gå foran med et godt eksempel. Kommunene kan bestemme seg for at de vil kutte i utslippene ved å gjennomføre tiltak i egne bygninger. Dette vil i mange tilfeller være både miljøvennlig og kostnadseffektivt. Det finnes mange løsninger. Les mer om bioenergi: Norsk Bioenergiforening, Bytt ut oljefyr med biobrensel 12 TWh som brukes til oppvarming av norske bygninger hvert år, kommer fra oljefyrer. Disse slipper ut millioner av tonn med CO2 hvert år. 1 Statsbygg Enova

9 9 For å kutte i klimagassutslippene til kommunen, er det derfor et godt tiltak å bytte ut oljefyrene i offentlige bygg med ovner som varmes opp med ulike typer biobrensel. Gjennomfør ENØK-tiltak Det er en mengde ENØK-tiltak som kan gjennomføres i kommunens bygninger. Gjennom å lage en ENØK-plan eller stille krav til årlig energisparing i kommunens bygningsmasse, kan kommunestyret sette i gang viktige tiltak for å redusere energibruken og spare strømutgifter i kommunen. Isolering Dårlig isolering er dyrt, energisløsende og fører til kalde gulv og vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan romtemperaturen senkes litt og du sparer strøm. I tillegg får du økt komfort og et sunnere inneklima. Sørg for at alle bygninger er godt isolert Ha tette vinduer og dører. Luftlekkasjer kan merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom vegg og gulv/tak. Trekk langs gulv er også vanlig. Lys Slå av lys i rom som ikke brukes. Dette kan gjøres ved at alle tar ansvar for å slå av eller ved å installere sensorer som registrerer om det er noen i rommet Skifte ut gammel belysningsløsninger med sparepærer, eller nyere og mer effektive(energisparende) belysningsalternativer. Automatisk slukking av lys om natten Oppvarming Senke romtemperaturen med en grad eller mer, slik at man sparer energi på unødvendig oppvarming Senke romtemperaturen om natta Individuell temperaturregulering på hvert enkelt kontor (radiator) Elektriske apparater Elektriske apparater som pc og printere må skrus av når de ikke er i bruk Velg produkter med energimerke A eller bedre. Hvitevarer energimerkes for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker. Hvitevarer er merket fra A til G der A er best og G dårligst. For kjøle- og fryseapparater finnes i tillegg klassene A+ og A++. Et A++ -kjøleskap bruker 40 % mindre strøm enn et A-kjøleskap og 55 % mindre enn et B- skap. Enova gir både råd og økonomisk støtte til kommuner og andre virksomheter som vil spare strøm. Les mer:

10 10 2. Utslippsfri og miljøvennlig søppelhåndtering Det er mange miljøutfordringer knyttet til avfallshåndtering, og mange av dem er knyttet til klima. Alle ledd i livsløpet til en gjenstand kan avgi gasser som øker drivhuseffekten. Både produksjon og brenning av gjenstander laget av fossile materialer avgir CO2, som er den viktigste klimagassen, og deponering av restavfall eller matavfall på fyllinger produserer metan. Det er viktig at hver kommune arbeider for at avfallshåndteringen skaper så lite klimaforurensing som mulig. Det betyr at den totale avfallsmengden må bli mindre, og at mest mulig av materialene må brukes på nytt eller resirkuleres, og at man i tillegg gjør noe med de utslippene som dannes. Kilde: SSB I perioden 1974 til 2004 økte gjennomsnittlig mengde husholdningsavfall per person fra 174 kg til 378 kg årlig. Dette tilsvarer en økning på nesten 120 prosent. Andel materialgjenvunnet avfall fra husholdningene økte fra 9 til 49 % For husholdninger og næringsliv er det tilsvarende tallet 67%. Resten blir deponert eller forbrent uten energiutnyttelse 1. Problemene Klimaproblemene med avfall kan deles i to: utslipp ved produksjon og utslipp etter at gjenstanden ikke skal brukes lenger. Utslipp ved produksjon gjelder en stor del av gjenstandene vi bruker i det daglige. All energiproduksjon, og dermed energibruk, har miljøkonsekvenser. Når energi fra fossile brensler, som olje, kull og gass, forbrennes, frigjøres det karbon som omdannes til klimagassen CO2 i atmosfæren. Særlig gjelder dette plastprodukter, som nettopp er laget av olje. Oljeindustrien står for den største andelen av Norges klimagassutslipp, omtrent 30% 2. For at Norge skal klare å redusere sine klimagassutlsipp, må disse utslippene kuttes. Etter at en gjenstand ikke skal brukes lenger, blir den ofte kastet. Hva som skjer med den deretter, er det store forskjeller på avhengig av hvor en er i landet. En del av materialene blir gjenvunnet, en del går til restavfall. Restavfallet kan så havne på en fylling eller brennes. Dette er et miljøproblem. For det første betyr brenning av avfall at dette ikke tilgjengelig som råvarer lenger og må utvinnes på nytt. For det andre kommer det store klimagassutslipp både fra brenning og deponering. Et tonn nedbrytbart avfall gir i gjennomsnitt utslipp av metangass tilsvarende 2100 kg CO2-ekvivalenter (Norges Naturvernforbund) 3. Av i alt tonn metan som ble sluppet ut i 2004 kom tonn fra forbrenning av avfall og deponigass. Dette tilsvarer en andel på nesten 30% 4. 1 Norges Naturvernforbund SSB 3 Norges Naturvernforbund 4 SSB

11 11 Løsningene Heldigvis finnes det mange løsninger som kan spare kommunene for klimagassutslipp fra avfallshåndtering. For det er jo kommunene som er ansvarlige for avfallshåndteringen. Noe er påbudt, mens andre sider er valgfritt for kommunen, for eksempel plastresirkulering Kildesortering og resirkulering av avfall sparer utslipp av klimagasser, bidrar til en mer bærekraftig ressursbruk og til reduserte utslipp av miljøgifter. Resirkulering sparer utslipp både fordi det kan erstatte ny råvare og fordi det holder avfallet unna søppelfyllinga. Erstatning av råvare gir klimagevinst fordi det som oftest krever mindre fossile ressurser å resirkulere avfall enn å utvinne og bearbeide ny råvare. Redusert deponering på fylling gir klimagevinst fordi nedbrytning av avfall uten tilførsel av oksygen gir utslipp av klimagassen metan. Gjøre noe med utslippene Selv om kommunen gjennomfører alle mulige resirkuleringstiltak, vil det alltid bli igjen restavfall og matavfall, som er potensielle forurensingskilder hvis det blir liggende. Men det går an å gjøre noe med det. Gass som dannes kan samles opp slik at den ikke slipper ut i atmosfæren, og i tillegg kan den brukes til å produsere nye energi, noe som faktisk betyr at man kan gå i pluss i klimaregnskapet. Plast Hvert år blir det produsert ca tonn plastavfall i Norge. Av dette er tonn emballasje, og over halvparten av dette kommer fra husholdningene. I snitt bruker hver person i en husholdning 13,5 kg plastemballasje i året 5. Dette avfallet er kommunenes ansvar. Plast produseres av olje, som er et fossilt materiale. Dette betyr at det ikke er fornybart, og at det slipper ut klimagasser både ved produksjon og brenning. Den miljømessige fordelen som må utnyttes er at plast er langsomt nedbrytbart, og dermed kan gjenvinnes mange ganger til nye produkter. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO2-utslippene med ett tonn. Ved å la den brukte plasten bli til råstoff i nye plastprodukter spares jordas ressurser. Det viktigste tiltaket en kommune kan gjøre, er å innføre plastresirkulering. I tillegg må det oppfordres til å redusere avfallsmengden og ombruk. I dag har 245 kommuner plastresirkulering, noe som betyr at 55% av Norges befolkning deltar 6. Andelen er økende, noe som er positivt, men alle kommuner både bør og kan starte med plastresirkulering allerede neste år. Det er kommunene selv som avgjør om de ønsker å tilby innbyggerne sine resirkuleringsordninger for plast. Det finnes to innsamlingsløsninger, henteordning og bringeordning. Med henteordning hentes avfallet hos 5 Emballasjeretur AS 6 Emballasjeretur AS Les mer: Emballasjeretur AS, og

12 12 husholdningene, som har sortert det ut i en egen beholder. Med bringeordning er det innbyggerne selv som frakter plasten til et returpunkt. Høyest grad av gjenvinning oppnås ved henteordning, ettersom dette er mest praktisk for brukerne. Utgiftene i forbindelse med henting vil ikke nødvendigvis øke med egen henteordning for plast, ettersom volumet av restavfall reduseres dramatisk når plasten sorteres ut. I tillegg til å gi miljøgevinst, gir plastresirkuleringen arbeidsplasser. For eksempel skjer en stor del av både plast- og annen materialgjenvinning i Folldal i Hedmark, Les mer: Miljødirektoratene, Naturvernforbundet, Avfall og forbruk, Biogass Våtorganisk avfall er mat-, nærings-, park- og hageavfall som er lett nedbrytbart. Hvert år skapes det omtrent 1,3 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge 7. Om lag en tredjedel av dette kommer fra privathusholdninger, og utgjør rundt 30 % av det private husholdningsavfallet. Ved deponering av slikt avfall dannes det store mengder av klimagassen metan, som har en svært alvorlig klimaeffekt. Heldigvis finnes det gode løsninger. Avfall fra privathusholdninger kan komposteres og utnyttes som høyverdig organisk gjødsel til landbruket, og som energikilde. Med et biogassanlegg kan det våtorganiske avfallet utnyttes maksimalt. I tillegg til kompost kan biogassen som dannes ved nedbrytingen (60% metan) brukes som energikilde og gi varme eller elektrisitet, eller som drivstoff for transport. Kommunen kan for eksempel ha et fjernvarmeanlegg som produserer varme ved hjelp av energi fra biogass som kan varme opp boligfelter og næringsbygg i kommunen, i tillegg til at biogassen kan brukes til oppvarmingen i selve anlegget. Dette betyr at matrester kan bli forvandlet til miljøvennlig strøm, varme eller drivstoff ved at biogassen oppgraderes til biodrivstoff. Ved å bytte ut klimaforurensende drivstofftyper med biodrivstoff kan miljøet spares for de enorme utslippene som transportsektoren står for hvert år. 7

13 13 3. Klimanøytral kommune Transportsektoren er en av de største klimaforurenserne. I svært mange kommuner er voksende biltrafikk hovedgrunnen til at klimagassutslippene øker. Noe av denne trafikken skyldes kommunens egen virksomhet. Ved å bli en klimanøytral kommune kan man både redusere kommunens forurensende reisevirksomhet og nøytralisere gjenværende utslipp. Hjemmehjelptjeneste, vedlikeholdsarbeid og annen kommunal virksomhet kan medføre en del bilbruk. I tillegg har kommunens ansatte og politikere både lokal og regional reisevirksomhet i forbindelse med sine arbeidsoppgaver. Dette gir klimagassutslipp fra biltrafikk, men også fra flyreiser og andre typer reiser i enkelte tilfeller. Gjennom å lage en helhetlig plan for kommunens bilbruk og reisevirksomhet, kan klimaforurensningen fra biler og arbeidsreiser i kommunal virksomhet reduseres og oppveies til null. Dette er å bli en klimanøytral kommune. Den helhetlige planen kan innebære både reduksjon av reisevirksomheten der det er mulig, valg av mest miljøvennlige transportform på lengre reiser, miljøvennlig bilhold, og til slutt en kompensasjon for gjenværende utslipp gjennom kjøp av klimakvoter. Reis mindre, reis riktig Det viktigste for å redusere miljøbelastningen fra transport, er å redusere transportbruken. Video- og telefonkonferanser framfor møter som krever lange reiser er et eksempel. Videre er det viktig å legge om fra bil og fly til buss og tog på alle arbeidsreiser der det er mulig. Men mye av kommunens bilbruk vil aldri kunne reduseres. Kommunale tjenester som hjemmehjelp er svært viktige samfunnsfunksjoner, og det er derfor viktig å se på hvordan bilholdet kan gjøres mest mulig miljøvennlig. Biler som kan bruke alternative drivstoff som bioetanol eller biodiesel blir stadig mer tilgjengelig. Slike drivstoff er CO2-nøytrale, og reduserer bilens CO2-utslipp til null. Alternativt kan utslippene reduseres kraftig ved å velge vanlige biler med lavest mulig drivstofforbruk. Klimakvoter De CO2-utslippene fra kommunens reisevirksomhet som ikke blir fjernet gjennom tiltakene nevnt ovenfor, kan nøytraliseres gjennom at kommunen kjøper klimakvoter tilsvarende de gjenværende utslippene. En klimakvote er et bevis på at klimagassutslippene har blitt redusert et annet sted i verden. Pengene det koster å kjøpe en kvote på ett tonn CO2 kan for eksempel bli brukt til å redusere CO2-utslippene fra en bedrift i et fattig land med ett tonn. Det finnes internasjonale markeder for kjøp og salg av CO2-kvoter, og alle kvoter godkjennes av uavhengige kontrollorgan for å sikre at

14 14 de har ført til reelle reduksjoner. Flere norske nettsider tilbyr bedrifter og privatpersoner å kjøpe slike klimakvoter for å kompensere for utslippene fra for eksempel en flyreise eller biltur. Se for eksempel eller Komme i gang Å bli klimanøytral kommune krever en god, helhetlig plan der flest mulig av elementene over er inkludert. I denne prosessen kan kommunen få hjelp fra fagfolk med erfaring på området. Stiftelsen Grip (Grønt i praksis), som drives av blant andre Miljøverndepartementet, har god erfaring med å hjelpe kommuner i dette arbeidet. Grip kan kontaktes på På vei mot null utslipp i Asker Asker kommune bytter til mer miljøvennlige biler, og kjøper klimakvoter for å gjøre opp for egne utslipp. Det sparer kommunen penger på. - Det begynte med at bilavtalen vår var gått ut, og kommunestyret ville bruke anledningen til å gjøre kommunens bilpark mer miljøvennlig, forteller innkjøpsleder Jarle Bye i Asker kommune. Politikerne foreslo opprinnelig el-biler, men det var vanskelig å finne noen som passet til kommunens behov. I stedet innledet Bye et samarbeid med Jarle Bye, innkjøpsleder i Asker kommune. Foto: Asker og Bærum Budstikke miljøstiftelsen GRIP. Han fikk hjelp til å forhandle fram en ny bilavtale, der kommunen stiller klare krav til utslipp og drivstofforbruk for bilene de overtar. Av Asker kommunes bilpark på rundt 75 biler, byttes det hvert år ut 6-7 kjøretøy. Kravene til de nye bilene oppdateres jevnlig. I tillegg kjøper kommunen klimakvoter for å kompensere for utslippene bilparken deres står for. Det koster noen kroner, men ikke så mye som kommunen sparer på et mer bevisst bilhold, forteller Bye: - De fleste tenker ofte at huff, miljø er rådyrt. Men vi kommer faktisk bedre ut økonomisk med den nye avtalen vår. Det har vært mye arbeid, men gitt oss langt bedre oversikt over bilbruken vår. Vi har fått bedre priser, og drivstofforbruket er redusert, sier han. Samtidig fungerer kjøpet av klimakvoter som en motivasjon til hele tiden å arbeide videre for å redusere utslippene. - Politikernes ide om el-bilder var det som skulle til for å få oss til å tenke i nye baner, sier Jarle Bye. Han håper nå at andre kommuner kan lære av Asker. - Vi må gjøre noe for å redusere utslippene. Selv om Askers bidrag i seg selv er lite, så må noen faktisk begynne. Hvis alle landets kommuner hadde gjort dette, sier det seg selv at det ville ha en effekt, avslutter Bye.

15 15 Kommunens bilbruk Velg alternativt drivstoff Kommunen bør undersøke muligheten for å skifte ut egen bilpark med biler som kan bruke CO2-nøytralt biodrivstoff, som bioetanol eller biodiesel. Slike biler er tilgjengelige fra flere leverandører, og trenger ikke øke kostnadene ved bilholdet vesentlig. De fleste kommuner mangler i dag fyllestasjoner for biodrivstoff. Gjennom et samarbeid med lokale bensinstasjoner kan kommunen sørge for at slike fyllestasjoner kommer på plass, mot at kommunen samtidig skaper et marked for drivstoffet gjennom å forplikte seg til å bytte ut egne biler. Drivstofforbruk inn i kjøpsavtalen Når kommunen inngår avtaler for å kjøpe eller leie biler, må bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp være et viktig kriterium for valg av bil og leverandør. Dette gir reduserte utslipp og lavere drivstoffkostnader. Drivstofforbruket i kommunens biler bør registreres kontinuerlig, slik at innsparingsmulighetene kan anslås og utviklingen dokumenteres. Opplæring i miljøvennlig kjøring Ekstra opplæringskurs i EcoDriving, økonomisk bilkjøring, for dem som bruker kommunens biler, har vist seg å kunne redusere drivstofforbruket med hele 15 %. For kommunen kan besparelsene dessuten bl enda større, ettersom slik ekstraopplæring har vist seg å kunne mer enn halvere antall skader. Nøytralisere gjenværende utslipp gjennom klimakvoter Kjøp av klimakvoter kan kompensere for de utslippene som ikke kan reduseres på andre måter. Dette kan gjøres gjennom et samarbeid med Miljøstiftelsen Grip, eller gjennom nettsider for kjøp av klimakvoter. Tjenestereiser Telefon- og videokonferanser De mest miljøvennlige reisene er de reisene du ikke trenger å gjøre. Telefon- og videokonferanser i stedet for fysiske møter kan dessuten spare mye tid for de ansatte. Å gjøre et rom klart for videokonferanser er en mindre engangsinvestering, men dersom bare én lengre tjenestereise kan erstattes, er disse kostnadene i de fleste tilfeller spart inn. Enkelte bedrifter inkluderer andel telefon- og videokonferanser i sine årsrapporter, for å vise at de arbeider målrettet for å redusere lange arbeidsreiser. Reis kollektivt Når ansatte eller politikere i kommunen gjør lengre reiser i forbindelse med kommunens virksomhet, kan det være mye å tjene på å velge rett transportmiddel. Tog framfor fly på lengre strekninger, og buss framfor bil på kortere, gir flere fordeler enn den åpenbare miljøgevinsten. Reisetiden kan benyttes mer effektivt til arbeid underveis, og med rabattordninger som NSB kundekort eller månedskort for de ansatte kan det også gi økonomiske besparelser.

16 16 Ansattes arbeidsreiser Sykle til jobben Ansatte som har mulighet til å velge sykkel framfor bil til jobb, sparer både miljøet og egen lommebok. Samtidig har sykling en svært positiv helseeffekt, noe både kommunen og de ansatte vil nyte godt av. Det finnes en rekke tiltak som kan gjøre det attraktivt å sykle til jobben. Man kan tilby fri reise med taxi eller kollektivtransport ved f.eks. feil med sykkelen, og ansatte som sykler hele sommeren kan få subsidiert eller fritt månedskort for kollektivtrafikk om vinteren. Kommunen kan også investere i sykler til ansatte. Det er viktig at bedriften samtidig legger til rette for sykkelparkering, omkledningsrom m.m. Kollektiv arbeidsreise Subsidiert eller gratis månedskort for kollektivtrafikk kan være et godt tilbud til de ansatte, og bidrar til at flere ansatte velger kollektivtrafikk til og fra jobb. Dersom kommunen har kostnader knyttet til parkeringsplasser for de ansatte, kan man spare mye på at flere bruker buss framfor bil til arbeid. Kameratkjøring Opptil 80 % av alle bilreiser til og fra jobb gjøres med bare en person i bilen. I snitt er det 1,2 personer i hver bil. Om alle delte bil med en annen en gang i uken ville køene i rushtiden kunne reduseres med 20 %. Å kjøre flere i samme bil til jobben gir store miljøbesparelser. Men dersom kameratkjøring skal fungere, må det være enkelt og praktisk å velge. Kommunen kan legge til rette for dette gjennom et eget bestillingssystem for kameratkjøring på interne nettsider el.l. Kommunen kan også tilby ansatte som har fast avtale om kameratkjøring å dekke kollektivreise eller taxi i tilfeller der en av partene blir forhindret fra å møte som avtalt.

17 17 4. Økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk i kommunen I Norge står transport for en tredel av utslippene av klimagasser som skaper klimaendringer. Over halvparten av disse kommer fra veitrafikken og øker i samtlige norske kommuner. Klimaendringene kan stoppes. Det handler om å velge, for disse utslippene er det mulig å fjerne. For å redusere klimagassutslippene i norske kommuner må lokalpolitikere velge å satse kollektivt og samtidig gjennomføre tiltak for å redusere den forurensende veitrafikken. Transporten i Norge må bli mer miljøvennlig. Løsningen er å reise sammen. Når flere mennesker reiser sammen i en buss eller en trikk, blir utslippene per hode mindre. Førtifem mennesker i hver sin bil forurenser mye mer enn en førtifem mennesker i én buss og tar mindre plass i trafikken. Når færre mennesker bruker bil, blir det færre biler på veiene. Dette betyr mindre utslipp og færre ulykker. For at folk skal velge kollektivtrafikken må den være konkurransedyktig. Det trengs et kollektivtilbud som er et reelt alternativ for folk når de skal forflytte seg. Det trengs et kollektivtilbud som er fleksibelt, moderne, billig, og det trengs over hele Norge. Noen steder er det ikke mulig å kjøre buss, men overalt kan det kuttes i utslippene. Når det er raskere å reise med buss enn med bil, virker bilen mindre attraktiv og bussen får flere passasjerer. I tillegg kommer den økonomiske gevinsten av at hver buss kan kjøre mange flere rutekilometer, noe som betyr at busselskapene kan ha færre busser i drift. Det finnes mange tiltak som kan korte ned reisetiden med kollektive transportmidler og som gjør det mer fristende å velge bussen. Reisevaner, SSB Problemene Utslippene fra transportsektoren øker når det er nødvendig å bruke bilen for å forflytte seg og det ikke finnes et godt alternativ. Når en kommune planlegges på en slik måte at det kreves bil for å få gjort de nødvendige tingene, betyr det økte utslipp. Hvis det er så langt mellom barnehagen, jobben og butikken at det ikke går an å gå og det samtidig ikke finnes en buss å ta, velger man bilen. Det er også vanskelig å velge kollektivt hvis det tar mye lenger tid og er mye dyrere enn å bruke bilen. Eller det er umulig å korrespondere. Dette er ikke attraktivt nok. Ved å planlegge bussrutene i kommunen og satse på flere stopp og billigere billetter, vil flere til å kjøre kollektivt. Ny veier øker forurensingen. Når det bygges veier med plass til flere biler, øker forurensingen fordi den nye plassen på veien vil fylles opp. For at det skal være mulig å redusere utslippene så mye som 1 SSB

18 18 trengs for å redde verden fra klimaendringene, må utslippene fra veitrafikken drastisk ned. Løsningen er å slutte å bygge nye, store veier og samtidig satse stort på den miljøvennlige kollektivtrafikken. Disse beslutningene må kommunepolitikerne være med på å dra i miljøvennlig retning. Løsningene Det er fylkespolitikerne som bevilger penger til kollektivtrafikken og beslutter hvordan kollektivtrafikken i fylket skal være. Men kommunepolitikere er avgjørende for at innbyggerne får et godt kollektivtilbud. Det er kommunepolitikerne, sammen med innbyggerne i kommunen, som vet hvor bussruten bør gå, hvor den bør stoppe og hvilke busser den må korrespondere med. Det er kommunepolitikerne som har muligheten til å regulere trafikken ved å finne de gode arealløsningene. Gjennom å velge løsninger slik at bussene kommer raskere fram og det blir mindre attraktivt å bruke privatbilen, kan utslippene kuttes og folk bli fornøyde. Hva som er den beste løsningen for de reisende, varierer fra sted til sted. Noen steder betyr det å sende av gårde en trikk hvert femte minutt. Andre steder er det som trengs at to busslinjer korresponderer. Nesten overalt trengs det opprusting og modernisering. Det som imidlertid er likt fra sted til sted er at kollektivtrafikken trenger mer penger og at det må bli flere avganger. Det trengs mer penger. Dette må sikres gjennom økte statlige overføringer og bedre og mer forutsigbare finansieringsordninger. Når fylkene har mer penger til kollektivtrafikken betyr det at det kan settes opp flere ruter og at det er mulig å finne de beste løsningene. Framkommelighet for kollektivtrafikken Hver gang bussen og trikken står i kø sammen med privatbilene, straffes de som har valgt å reise miljøvennlig. Dersom flere skal reise miljøvennlig må kollektivtrafikken prioriteres, ikke forurensende privatbilisme. Bussen går ikke fra stuedøra til folk, og bruker bussen lengre tid. For å kunne konkurrere med den forurensende privatbilismen må bussene derfor prioriteres i trafikken. Kommunens arealpolitikk er avgjørende for om dette er mulig. Ved å aktivt prioritere kollektive transportmidler ved å sette av plass til dem, for eksempel gjennom kollektivfelt og ekstra busstopp, og ved å legge restriksjoner på hvor det er lov å kjøre bil, kan de miljøog helsemessige belastningene ved samferdsel reduseres kraftig. Økonomisk politikk. Påvirkning på fylke og storting. Kollektivfelt For at kollektivtrafikken skal komme raskt og effektivt må den ha egne felt å kjøre i. Dette er det kommunen som avgjør hvor skal være. Kollektivfelt bør opprettes på alle veier der det er mer enn ett felt i hver kjøreretning. Kollektivfelt gir mange gode effekter for kollektivtrafikken. Det er derimot ikke et godt tiltak å tillate at biler

19 19 med to eller flere passasjerer får kjøre i kollektivfeltene. På denne måten fylles kollektivfeltene opp slik at bussene mister sitt fortrinn. Kollektivfelt er for kollektivtrafikk, ikke forurensende privatbilisme. Kollektivgater Det er viktig at trafikken blir regulert til beste for den miljøvennlige kollektivtrafikken. Dette kan gjøres ved å opprette kollektivgater der bare kollektivtrafikken har lov til å kjøre. På denne måten slipper bussene å konkurrere med bilene om plassen, samtidig som den kan kjøre en raskere rute enn det den øvrige trafikken. Det er også viktig at det legges restriksjoner på bilbruk og parkering der kollektivtrafikken skal fram. Feilparkeringer langs trikkelinjene i Oslo fører til lange og unødvendige forsinkelser for de som reiser med trikken. Tiltak i kryss og enkeltgater Mange steder er det enkle tiltak som skal til for at bussen kommer litt raskere fram. Det kan for eksempel være at en rundkjøring er oval, at en gate er enveiskjørt Prioritering i lyskryss Det er galt at alle som reiser miljøvennlig skal vente i kryssene sammen med matpakkekjørerne. I sentrumsområder og innfartsårer må kollektivtrafikken aktivt prioriteres i lyskryss, det vil si at bussen får grønt lys når den kommer. En annen løsning er å lede kollektivtrafikken utenom krysset i en egen fil. Dette tiltaket har i Oslo ført til reduksjon i reisetid for bussen med opptil 35 prosent 1. I Oslo har busselskapet redusert reisetiden med opptil 35 prosent etter at de startet med å lede kollektivtrafikken utenom veikryss i en egen fil. Park & ride Eller innfartsparkeing, er en løsning der det kan være nødvendig for en del mennesker å bruke bilen fra bostedet og inn mot sentrum, for eksempel til arbeidsplassen pga spredt bosetning. Men flere biler inn i sentrum betyr mer kø, klimaforurensing, mer støy og lokal luftforurensing. Derfor kan det lages en ordning der alle som kommer fra steder rundt sentrum kjører inn til en parkeringsplass, og at det derfra går kollektivtrafikk i skytteltrafikk inn i byen. Færre parkeringsplasser i byen Parkeingsplasser i sentrum gjør det fristende å bruke bilen. Stadig større arealer settes av til parkeringsplasser, i stedet for å brukes til barnehager, parker eller boliger. På denne måten øker problemene med biler i byen. I stedet bør kommunen føre en restriktiv arealpolitikk der man heller velger å fjerne parkeringsplasser for å bruke området til andre formål, og ikke oppretter nye parkeringsplasser. Tiltak på reisen Kreve flere avganger i kommunen For å få til et bedre kollektivtilbud i kommunene, trengs det flere avganger. Kommunepolitikere vet hva som trengs i deres kommune, og kan kreve mer penger til kollektivtrafikk og flere avganger når fylket skal fordele midler til kollektivtrafikken. 1 Frem 2005

20 20 Flere og bedre holdeplasser Hvis folk skal kjøre kollektivt, må den stoppe så nærme stuedøra som mulig og det bør være så behagelig og enkelt som mulig. I samarbeid med kommunens innbyggere har kommunepolitikere muligheten til å velge hvor det skal satses på å være flere stoppesteder. Bussene og billettene Tiltak som får kollektivtrafikken raskere fram kan også være endringer ved selve bussene eller billettsystemet. Lavgulvsbusser sørger for at passasjerene kommer raskere av og på bussen, mens billettsalg fra automater og utsalgssteder betyr at bussen slipper å bruke tid på dette. Når dette betyr en innsparing på opptil flere minutter på hvert stoppested, kan reisetiden reduseres raskt og til fordel for alle. Hindre bilbruk Ikke legge til rette for flere bilbaserte kjøpesentre Kjøpesentre som ligger utenfor bykjernen betyr at folk må bruke bilen når de skal handle, I stedet for å godkjenne planer om slike sentre, kan kommunen velge å satse på bykjernen som handlesenter, noe som betyr færre kjørte kilometer, mindre kø og et mer levende lokalsamfunn. Lage flere gang- og sykkelveier 20 prosent av alle nordmenn velger bilen på reiser under 500 meter 2. Dette er reiser det er enkelt å gjøre til fots eller med sykkel. Faktisk er 40 prosent av alle reiser i Norge kortere enn 3 kilometer, som også er den gjennomsnittlige lengden på alle reiser med sykkel. For at det skal være mulig å endre disse trendene må det legges til rette for miljøvennlig forflytning. Ved å sette av arealer til gang- og sykkelveier kan unødvendige utslipp kuttes samtidig som at det vil bety en stor helsemessig gevinst for kommunens innbyggere. Si nei til nye veier Bygging av nye veier i alle landets kommuner betyr økte utslipp. Nye firefelts motorveier fylles opp av biler og utslippene øker. Kommunepolitikere har en viktig rolle i å velge å si nei til nye slike utbygginger gjennom kommunen, og heller kreve mer penger til den miljøvennlige kollektivtrafikken. Kommunepolitkere kan kreve mer penger til den lokale kollektivtrafikken gjennom budsjetter, og utbedringer og bygging av nye spor på jernbane. Sats på lokalprodusert og/eller økologisk mat Verden trenger lokal og miljøvennlig mat, ikke forurensende og urettferdig frihandel. Økologisk mat produseres på naturens premisser. Lokalprodusert mat er miljøvennlig fordi det er kortreist og produsert ved hjelp av lokale ressurser. Derfor er det viktig at kommunen har mest mulig lokalprodusert og/eller økologisk mat i kantina på rådhuset, skoler og andre arbeidsplasser. Reisevaneundersøkelsen 2005, Transportøkonomisk Institutt

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer