Klimavennlig kommune. Håndbok for reduserte klimagassutslipp

Transkript

1 Klimavennlig kommune Håndbok for reduserte klimagassutslipp

2 Innhold Klimaendringene er her! 3 Hva er klimaendringer 4 Konsekvenser av et klima i endring 4 Hvor kommer utslippene fra? 5 Løsningene finnes 5 Fem forslag for klimaet 6 1. Miljøvennlig oppvarming og energisparing i kommunale bygninger 8 Bytt ut oljefyr med biobrensel 8 Gjennomfør ENØK-tiltak 9 2. Utslippsfri og miljøvennlig søppelhåndtering 10 Plast 11 Biogass Klimanøytral kommune 13 På vei mot null utslipp i Asker 14 Kommunens bilbruk 15 Tjenestereiser 15 Ansattes arbeidsreiser 16 Utgitt av Natur og Ungdom November 2006 Tekst: Bård Lahn, Lene Liebe, Signe Lindbråten. Natur og Ungdom er Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom, med over medlemmer over hele landet. 4. Økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk i kommunen 17 Problemene 17 Framkommelighet for kollektivtrafikken 18 Løsningene 18 Tiltak på reisen 19 Hindre bilbruk Bruk og produksjon av fornybar energi 21 Vindkraft 22 Produksjon av bioenergi 22 Fjernvarme 23 Natur og Ungdom Pb 4783 Sofienberg 0506 Oslo info@nu.no Tlf Kontonr

3 Klimaendringene er her! 3 Menneskeskapte klimaendringer er det største problemet verden står overfor. Utslippene av klimagasser fra brenning av olje, kull og gass er i ferd med å endre naturen rundt oss dramatisk. Temperaturer og havnivå vil stige kraftig i de kommende tiårene, med ekstremvær, sykdomsspredning og ressursknapphet som resultat. Jo lenger vi venter med å kutte utslippene, jo mer alvorlige vil endringene bli. Klimaproblemet er globalt. Det trengs en stor internasjonal dugnad for å kutte klimaforurensningen så mye som forskerne sier er nødvendig. Det betyr ikke at ikke hver enkelt av oss kan gjøre noe med problemet. Å redusere Norges klimagassutslipp er viktig både fordi alle land må ta sin del av dugnaden, og fordi vi som oljeeksportør har et stort historisk ansvar for klimaendringene. Selv om klimaendringene er et globalt problem, er utslippene lokale. Det er også løsningene på problemet. I dette heftet har Natur og Ungdom samlet en rekke konkrete tiltak som kan settes i verk av kommune- og fylkespolitikere for å redusere norske klimagassutslipp. Klimaet endrer seg. Er det på tide å endre politikken også? Bård Lahn Leder i Natur og Ungdom Jeg oppfordrer alle lokalpolitikere til å ta tak i klimautfordringene. Dette er det største miljøproblemet verden står overfor. Dere har mange muligheter til å redusere utslippene lokalt. Sats på fornybar energi og energieffektivisering, planlegg for mindre transport og legg til rette for fjernvarme. Kommunene kan spare penger på energitiltak og skape bedre helse og trivsel med gode transportløsninger. Foto: Stig Weston Helen Bjørnøy, miljøvernminister (SV) Trusselen om alvorlige og irreversible globale klimaendringer er den største miljøtrusselen verden står overfor i dag. Denne utfordringen må møtes gjennom tiltak både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Høyre vil peke på betydningen av gode lokale transportløsninger og en klimavennlig håndtering av avfall som viktige kommunale saker. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging og innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av dette til energiformål var 2 av de i alt 15 tiltakene som Lavutslippsutvalget pekte på i sin ferske innstilling. Børge Brende, miljøvernminister (Høyre) Foto: Høyre/CF Wesenberg, Kolonihaven

4 4 Hva er klimaendringer? Temperaturen på jorda reguleres av den såkalte drivhuseffekten, som skapes av drivhusgasser i atmosfæren. De viktigste drivhusgassene er vanndamp, CO2 og metan. Mengdene av disse gassene har variert gjennom tidene, noe som forklarer hvorfor det både har vært mye varmere og mye kaldere på jorda tidligere. Aldri før har disse endringene kommet så raskt som de nå gjør. De siste femti årene har menneskene begynt å brenne olje, kull og gass i stor stil. Det øker innholdet av drivhusgasser i atmosfæren, særlig CO2. Dermed forsterkes drivhuseffekten, og temperaturen på jorda øker. Hvis jordas gjennomsnittstemperatur øker med bare noen få grader, vil det ha enorme konsekvenser for hele klimasystemet på jorda. De klimaendringene som vi i dag ser starten på, er skapt av oss mennesker. Det er slått fast av FNs klimapanel, IPCC, som består av fremstående klimaforskere fra hele verden. Det er vanskelig å fastslå hvor store endringene vil bli, og hvor raskt de vil skje. Men at vi mennesker med våre klimagassutslipp er i ferd med å gjøre jorda varmere, er det ingen faglig uenighet om. Konsekvenser av et klima i endring At temperaturen stiger kan høres uskyldig ut. Men det er nettopp varme som driver motoren i hele jordas værsystem. Når det puttes mer energi inn i motoren, kommer det også mer ut - i form av mer ekstremt vær. Klimaendringene vil gi mer flom, tørke, sprengkulde og hetebølger, og sterkere stormer, orkaner og sykloner. Det vil gi store flyktningestrømmer og humanitære katastrofer, og kan gi matmangel og sult. Økt temperatur fører også til stigende hav, på grunn av issmelting ved polene og fordi vannet utvider seg når det blir varmere. En rekke øystater og kystområder står i fare for å forsvinne. På øygruppa Tuvalu i Stillehavet har de allerede begynt å planlegge evakueringen. En halv meter høyere havnivå vil true 200 millioner mennesker langs kysten av Afrika og Asia. Når temperaturen endrer seg raskt, rekker ikke arter og naturtyper å tilpasse seg gjennom naturlig evolusjon. Innen 2050 kan over en million plante- og dyrearter bli utryddet på grunn av klimaendringene. Samtidig gjør høyere temperaturer og endringer i naturen at farlige sykdommer kan spre seg til nye områder. I Norge kryper flåtten stadig nordover i Europa kan malaria bli vanlig i løpet av få tiår. Hver for seg er alle disse konsekvensene skremmende nok. Til sammen er de overveldende. I en rapport til den britiske statsministeren skriver tidligere økonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, at de økonomiske konsekvensene av klimaendringene kan bli høyere enn to verdenskriger og den økonomiske depresjonen i 1930-åra til sammen. Det er en enorm kostnad. Men hvordan måler du verdien av godt

5 5 skiføre? Eller av at øygruppa Tuvalu fortsatt skal ligge over havnivå? Eller at isbjørnen overlever? Alle vil merke klimaendringenes konsekvenser. Norge står overfor store utfordringer med mer storm og nedbør, økt rasfare og mer gjengroing. Men de som vil rammes aller hardest er verdens fattige. De som har bidratt minst til å skape problemet. Hvor kommer utslippene fra? Det er de rike landene som står for størstedelen av klimaforurensningen. USA alene står for 23 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. En gjennomsnittlig amerikaner forurenser mer enn 20 ganger så mye som en gjennomsnittlig inder. Vi i Norge slipper ut tolv ganger så mye som inderne. Produksjon av energi (strøm og varme) fra olje, kull og gass, er den største kilden til klimaforurensning. Transportsektoren, særlig biltrafikk og luftfart, står også for store utslipp. I tillegg kommer utslipp fra industri, landbruk, avfall med mer. I Norge står forurensning fra oljeproduksjonen for en stor del av klimagassutslippene. Løsningene finnes For hver eneste kilde til klimaforurensning, finnes det en løsning som ikke forurenser. Løsningene ligger klare til bruk, og flere løsninger vil komme til etter hvert som ny teknologi utvikles. Det er bare å ta dem i bruk! Klimaendringene rammer alle, og hele verdenssamfunnet må delta i klimadugnaden dersom utslippene skal reduseres så mye som forskerne anbefaler. Kyoto-avtalen forplikter de fleste rike land til å kutte sine utslipp i perioden fram til Denne avtalen er bare et forsiktig første skritt i riktig retning. Nye avtaler etter 2012 må sikre langt større utslippskutt, og flere land enn i dag må delta i dugnaden. Noe av det viktigste Norge kan gjøre for å få på plass en god internasjonal klimaavtale, er å gå foran og vise at vi har evne og vilje til å kutte egne utslipp. Derfor har det statlig oppnevnte Lavutslippsutvalget anbefalt at Norge bør redusere sine klimagassutslipp kraftig i tiden framover uavhengig av internasjonale avtaler. Natur og Ungdom støtter mange av Lavutslippsutvalgets konklusjoner. Men dersom utslippene faktisk skal reduseres så kraftig som klimaforskere og Lavutslippsutvalget anbefaler, må også lokalpolitikerne være med på laget. Vi har mange løsninger på klimaproblemet, og vi trenger dem alle sammen. I dette heftet finner du en god del av dem.

6 6 Fem forslag for klimaet Skal klimagassutslippene reduseres, er vi avhengige av lokale løsninger. Kommunepolitikerne spiller en viktig rolle i å kutte klimaforurensningen lokalt. Natur og Ungdom inviterer derfor alle partier til å slutte seg til fem konkrete forslag for å redusere klimagassutslippene i sine valgprogram foran kommunevalget i Klimagassutslippene i norske kommuner økte med 12 prosent fra 1991 til Utslippene varierer svært mye fra kommune til kommune. Dette viser at det er mulig for kommunepolitikerne å påvirke hvordan kommunens utslipp utvikler seg. De fem klimaforslagene under kan gjennomføres på ulike måter, men vil uansett bidra til å redusere Norges klimagassutslipp og dermed den globale klimakrisen.

7 7 1. Sørge for miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg Gjennom å innføre ENØK-tiltak som temperaturstyring osv., og å bytte ut oljefyring med fjernvarme eller bioenergi til oppvarming, kan kommunen kutte både utgifter og utslipp. 2. Gjøre søppelhåndteringen i kommunen miljøvennlig og utslippsfri Materialgjenvinning framfor energigjenvinning, kompostering av matavfall og energiproduksjon fra avfallsgass er viktige tiltak for å redusere klimaforurensningen. 3. Gjøre kommunen til en klimanøytral kommune Utslippene fra kommunens egen reisevirksomhet kan reduseres til null. Det kan gjøres gjennom å velge utslippsfrie transportmidler som biodrivstoffbiler og elbiler. Reiser som er nødvendige, men som idag ikke kan skje på en miljøvennlig måte, kan man kompensere for gjennom å kjøpe kvoter eller sette penger i prosjekter som reduserer utslippene andre steder. 4. Sørge for økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk Kommunene kan ta viktige grep for å styrke kollektivtilbudet gjennom økt framkommelighet for bussen og kollektivvennlig arealplanlegging. Biltrafikken kan reduseres ved å skape levende, bilfrie sentrumsområder. 5. Legge til rette for bruk og produksjon av fornybar energi i kommunen Alle kommuner har et ubrukt potensial for verdiskapning innenfor nye fornybare energikilder. Tilrettelegging for bioenergi, fjernvarme, vindkraft osv. er viktig for å redusere klimagassutslippene både i og utenfor kommunen.

8 1. Miljøvennlig oppvarming og energisparing i kommunale bygninger 40 % av all energiforbruk i Norge går med til oppføring og drift av bygninger. En stor andel av disse bygningene er offentlige, og kommunene eier 25% av alle næringsbygg i landet. 2 Energiforbruket øker stadig. Dette må det gjøres noe med, og det finnes et enormt forbedringspotensial i å gjøre offentlige bygninger mer miljøvennlige. Samtidig er det mye penger å spare for kommunen på å bruke mindre energi. Det er tre hovedproblemer med energibruken i norske bygninger. For det første bruker vi for mye energi. Forbruket øker hele tiden, noe som betyr at det stadig er bruk for nye kraftutbygginger, som vi kunne spart naturen for ved i stedet bruke mindre energi. For det andre er det et problem at vi bruker strøm til oppvarming. Elektrisitet er en høyverdig energiform. Det betyr at strømmen kan brukes til svært mange formål, og omdannes til andre former for energi. Elektrisitet kan blant annet brukes til å skaffe lys, til å drive maskiner og til oppvarming. Varme, for eksempel fra vedfyring, er også energi. Men man kan ikke fyre datamaskiner på ved. Det mest fornuftige er selvsagt å bruke varmeenergi til oppvarming, og bruke elektrisk energi til oppgaver som krever dette. Da sier det seg selv at det er energisløsing å bruke strøm hvor man kunne brukt varme. Det gjelder å bruke rett energi til rett formål. For det tredje brukes det fortsatt oljefyrer til oppvarming i en rekke bygg, noe som er et dårlig alternativ til strøm. Forbrenning av fossile brensler skaper klimaendringer, og det er derfor uforsvarlig å benytte dette i bygninger i Norge når vi har bedre alternativer. Hvis vi skal klare å kutte utslippene så mye som det er nødvendig at vi gjør, må det gjøres noe med energibruken i norske bygninger. Her har kommunene både et ansvar og en stor mulighet i å kutte egne utslipp, og dermed utgifter, og gå foran med et godt eksempel. Kommunene kan bestemme seg for at de vil kutte i utslippene ved å gjennomføre tiltak i egne bygninger. Dette vil i mange tilfeller være både miljøvennlig og kostnadseffektivt. Det finnes mange løsninger. Les mer om bioenergi: Norsk Bioenergiforening, Bytt ut oljefyr med biobrensel 12 TWh som brukes til oppvarming av norske bygninger hvert år, kommer fra oljefyrer. Disse slipper ut millioner av tonn med CO2 hvert år. 1 Statsbygg Enova

9 9 For å kutte i klimagassutslippene til kommunen, er det derfor et godt tiltak å bytte ut oljefyrene i offentlige bygg med ovner som varmes opp med ulike typer biobrensel. Gjennomfør ENØK-tiltak Det er en mengde ENØK-tiltak som kan gjennomføres i kommunens bygninger. Gjennom å lage en ENØK-plan eller stille krav til årlig energisparing i kommunens bygningsmasse, kan kommunestyret sette i gang viktige tiltak for å redusere energibruken og spare strømutgifter i kommunen. Isolering Dårlig isolering er dyrt, energisløsende og fører til kalde gulv og vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan romtemperaturen senkes litt og du sparer strøm. I tillegg får du økt komfort og et sunnere inneklima. Sørg for at alle bygninger er godt isolert Ha tette vinduer og dører. Luftlekkasjer kan merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom vegg og gulv/tak. Trekk langs gulv er også vanlig. Lys Slå av lys i rom som ikke brukes. Dette kan gjøres ved at alle tar ansvar for å slå av eller ved å installere sensorer som registrerer om det er noen i rommet Skifte ut gammel belysningsløsninger med sparepærer, eller nyere og mer effektive(energisparende) belysningsalternativer. Automatisk slukking av lys om natten Oppvarming Senke romtemperaturen med en grad eller mer, slik at man sparer energi på unødvendig oppvarming Senke romtemperaturen om natta Individuell temperaturregulering på hvert enkelt kontor (radiator) Elektriske apparater Elektriske apparater som pc og printere må skrus av når de ikke er i bruk Velg produkter med energimerke A eller bedre. Hvitevarer energimerkes for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker. Hvitevarer er merket fra A til G der A er best og G dårligst. For kjøle- og fryseapparater finnes i tillegg klassene A+ og A++. Et A++ -kjøleskap bruker 40 % mindre strøm enn et A-kjøleskap og 55 % mindre enn et B- skap. Enova gir både råd og økonomisk støtte til kommuner og andre virksomheter som vil spare strøm. Les mer:

10 10 2. Utslippsfri og miljøvennlig søppelhåndtering Det er mange miljøutfordringer knyttet til avfallshåndtering, og mange av dem er knyttet til klima. Alle ledd i livsløpet til en gjenstand kan avgi gasser som øker drivhuseffekten. Både produksjon og brenning av gjenstander laget av fossile materialer avgir CO2, som er den viktigste klimagassen, og deponering av restavfall eller matavfall på fyllinger produserer metan. Det er viktig at hver kommune arbeider for at avfallshåndteringen skaper så lite klimaforurensing som mulig. Det betyr at den totale avfallsmengden må bli mindre, og at mest mulig av materialene må brukes på nytt eller resirkuleres, og at man i tillegg gjør noe med de utslippene som dannes. Kilde: SSB I perioden 1974 til 2004 økte gjennomsnittlig mengde husholdningsavfall per person fra 174 kg til 378 kg årlig. Dette tilsvarer en økning på nesten 120 prosent. Andel materialgjenvunnet avfall fra husholdningene økte fra 9 til 49 % For husholdninger og næringsliv er det tilsvarende tallet 67%. Resten blir deponert eller forbrent uten energiutnyttelse 1. Problemene Klimaproblemene med avfall kan deles i to: utslipp ved produksjon og utslipp etter at gjenstanden ikke skal brukes lenger. Utslipp ved produksjon gjelder en stor del av gjenstandene vi bruker i det daglige. All energiproduksjon, og dermed energibruk, har miljøkonsekvenser. Når energi fra fossile brensler, som olje, kull og gass, forbrennes, frigjøres det karbon som omdannes til klimagassen CO2 i atmosfæren. Særlig gjelder dette plastprodukter, som nettopp er laget av olje. Oljeindustrien står for den største andelen av Norges klimagassutslipp, omtrent 30% 2. For at Norge skal klare å redusere sine klimagassutlsipp, må disse utslippene kuttes. Etter at en gjenstand ikke skal brukes lenger, blir den ofte kastet. Hva som skjer med den deretter, er det store forskjeller på avhengig av hvor en er i landet. En del av materialene blir gjenvunnet, en del går til restavfall. Restavfallet kan så havne på en fylling eller brennes. Dette er et miljøproblem. For det første betyr brenning av avfall at dette ikke tilgjengelig som råvarer lenger og må utvinnes på nytt. For det andre kommer det store klimagassutslipp både fra brenning og deponering. Et tonn nedbrytbart avfall gir i gjennomsnitt utslipp av metangass tilsvarende 2100 kg CO2-ekvivalenter (Norges Naturvernforbund) 3. Av i alt tonn metan som ble sluppet ut i 2004 kom tonn fra forbrenning av avfall og deponigass. Dette tilsvarer en andel på nesten 30% 4. 1 Norges Naturvernforbund SSB 3 Norges Naturvernforbund 4 SSB

11 11 Løsningene Heldigvis finnes det mange løsninger som kan spare kommunene for klimagassutslipp fra avfallshåndtering. For det er jo kommunene som er ansvarlige for avfallshåndteringen. Noe er påbudt, mens andre sider er valgfritt for kommunen, for eksempel plastresirkulering Kildesortering og resirkulering av avfall sparer utslipp av klimagasser, bidrar til en mer bærekraftig ressursbruk og til reduserte utslipp av miljøgifter. Resirkulering sparer utslipp både fordi det kan erstatte ny råvare og fordi det holder avfallet unna søppelfyllinga. Erstatning av råvare gir klimagevinst fordi det som oftest krever mindre fossile ressurser å resirkulere avfall enn å utvinne og bearbeide ny råvare. Redusert deponering på fylling gir klimagevinst fordi nedbrytning av avfall uten tilførsel av oksygen gir utslipp av klimagassen metan. Gjøre noe med utslippene Selv om kommunen gjennomfører alle mulige resirkuleringstiltak, vil det alltid bli igjen restavfall og matavfall, som er potensielle forurensingskilder hvis det blir liggende. Men det går an å gjøre noe med det. Gass som dannes kan samles opp slik at den ikke slipper ut i atmosfæren, og i tillegg kan den brukes til å produsere nye energi, noe som faktisk betyr at man kan gå i pluss i klimaregnskapet. Plast Hvert år blir det produsert ca tonn plastavfall i Norge. Av dette er tonn emballasje, og over halvparten av dette kommer fra husholdningene. I snitt bruker hver person i en husholdning 13,5 kg plastemballasje i året 5. Dette avfallet er kommunenes ansvar. Plast produseres av olje, som er et fossilt materiale. Dette betyr at det ikke er fornybart, og at det slipper ut klimagasser både ved produksjon og brenning. Den miljømessige fordelen som må utnyttes er at plast er langsomt nedbrytbart, og dermed kan gjenvinnes mange ganger til nye produkter. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO2-utslippene med ett tonn. Ved å la den brukte plasten bli til råstoff i nye plastprodukter spares jordas ressurser. Det viktigste tiltaket en kommune kan gjøre, er å innføre plastresirkulering. I tillegg må det oppfordres til å redusere avfallsmengden og ombruk. I dag har 245 kommuner plastresirkulering, noe som betyr at 55% av Norges befolkning deltar 6. Andelen er økende, noe som er positivt, men alle kommuner både bør og kan starte med plastresirkulering allerede neste år. Det er kommunene selv som avgjør om de ønsker å tilby innbyggerne sine resirkuleringsordninger for plast. Det finnes to innsamlingsløsninger, henteordning og bringeordning. Med henteordning hentes avfallet hos 5 Emballasjeretur AS 6 Emballasjeretur AS Les mer: Emballasjeretur AS, og

12 12 husholdningene, som har sortert det ut i en egen beholder. Med bringeordning er det innbyggerne selv som frakter plasten til et returpunkt. Høyest grad av gjenvinning oppnås ved henteordning, ettersom dette er mest praktisk for brukerne. Utgiftene i forbindelse med henting vil ikke nødvendigvis øke med egen henteordning for plast, ettersom volumet av restavfall reduseres dramatisk når plasten sorteres ut. I tillegg til å gi miljøgevinst, gir plastresirkuleringen arbeidsplasser. For eksempel skjer en stor del av både plast- og annen materialgjenvinning i Folldal i Hedmark, Les mer: Miljødirektoratene, Naturvernforbundet, Avfall og forbruk, Biogass Våtorganisk avfall er mat-, nærings-, park- og hageavfall som er lett nedbrytbart. Hvert år skapes det omtrent 1,3 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge 7. Om lag en tredjedel av dette kommer fra privathusholdninger, og utgjør rundt 30 % av det private husholdningsavfallet. Ved deponering av slikt avfall dannes det store mengder av klimagassen metan, som har en svært alvorlig klimaeffekt. Heldigvis finnes det gode løsninger. Avfall fra privathusholdninger kan komposteres og utnyttes som høyverdig organisk gjødsel til landbruket, og som energikilde. Med et biogassanlegg kan det våtorganiske avfallet utnyttes maksimalt. I tillegg til kompost kan biogassen som dannes ved nedbrytingen (60% metan) brukes som energikilde og gi varme eller elektrisitet, eller som drivstoff for transport. Kommunen kan for eksempel ha et fjernvarmeanlegg som produserer varme ved hjelp av energi fra biogass som kan varme opp boligfelter og næringsbygg i kommunen, i tillegg til at biogassen kan brukes til oppvarmingen i selve anlegget. Dette betyr at matrester kan bli forvandlet til miljøvennlig strøm, varme eller drivstoff ved at biogassen oppgraderes til biodrivstoff. Ved å bytte ut klimaforurensende drivstofftyper med biodrivstoff kan miljøet spares for de enorme utslippene som transportsektoren står for hvert år

13 13 3. Klimanøytral kommune Transportsektoren er en av de største klimaforurenserne. I svært mange kommuner er voksende biltrafikk hovedgrunnen til at klimagassutslippene øker. Noe av denne trafikken skyldes kommunens egen virksomhet. Ved å bli en klimanøytral kommune kan man både redusere kommunens forurensende reisevirksomhet og nøytralisere gjenværende utslipp. Hjemmehjelptjeneste, vedlikeholdsarbeid og annen kommunal virksomhet kan medføre en del bilbruk. I tillegg har kommunens ansatte og politikere både lokal og regional reisevirksomhet i forbindelse med sine arbeidsoppgaver. Dette gir klimagassutslipp fra biltrafikk, men også fra flyreiser og andre typer reiser i enkelte tilfeller. Gjennom å lage en helhetlig plan for kommunens bilbruk og reisevirksomhet, kan klimaforurensningen fra biler og arbeidsreiser i kommunal virksomhet reduseres og oppveies til null. Dette er å bli en klimanøytral kommune. Den helhetlige planen kan innebære både reduksjon av reisevirksomheten der det er mulig, valg av mest miljøvennlige transportform på lengre reiser, miljøvennlig bilhold, og til slutt en kompensasjon for gjenværende utslipp gjennom kjøp av klimakvoter. Reis mindre, reis riktig Det viktigste for å redusere miljøbelastningen fra transport, er å redusere transportbruken. Video- og telefonkonferanser framfor møter som krever lange reiser er et eksempel. Videre er det viktig å legge om fra bil og fly til buss og tog på alle arbeidsreiser der det er mulig. Men mye av kommunens bilbruk vil aldri kunne reduseres. Kommunale tjenester som hjemmehjelp er svært viktige samfunnsfunksjoner, og det er derfor viktig å se på hvordan bilholdet kan gjøres mest mulig miljøvennlig. Biler som kan bruke alternative drivstoff som bioetanol eller biodiesel blir stadig mer tilgjengelig. Slike drivstoff er CO2-nøytrale, og reduserer bilens CO2-utslipp til null. Alternativt kan utslippene reduseres kraftig ved å velge vanlige biler med lavest mulig drivstofforbruk. Klimakvoter De CO2-utslippene fra kommunens reisevirksomhet som ikke blir fjernet gjennom tiltakene nevnt ovenfor, kan nøytraliseres gjennom at kommunen kjøper klimakvoter tilsvarende de gjenværende utslippene. En klimakvote er et bevis på at klimagassutslippene har blitt redusert et annet sted i verden. Pengene det koster å kjøpe en kvote på ett tonn CO2 kan for eksempel bli brukt til å redusere CO2-utslippene fra en bedrift i et fattig land med ett tonn. Det finnes internasjonale markeder for kjøp og salg av CO2-kvoter, og alle kvoter godkjennes av uavhengige kontrollorgan for å sikre at

14 14 de har ført til reelle reduksjoner. Flere norske nettsider tilbyr bedrifter og privatpersoner å kjøpe slike klimakvoter for å kompensere for utslippene fra for eksempel en flyreise eller biltur. Se for eksempel eller Komme i gang Å bli klimanøytral kommune krever en god, helhetlig plan der flest mulig av elementene over er inkludert. I denne prosessen kan kommunen få hjelp fra fagfolk med erfaring på området. Stiftelsen Grip (Grønt i praksis), som drives av blant andre Miljøverndepartementet, har god erfaring med å hjelpe kommuner i dette arbeidet. Grip kan kontaktes på På vei mot null utslipp i Asker Asker kommune bytter til mer miljøvennlige biler, og kjøper klimakvoter for å gjøre opp for egne utslipp. Det sparer kommunen penger på. - Det begynte med at bilavtalen vår var gått ut, og kommunestyret ville bruke anledningen til å gjøre kommunens bilpark mer miljøvennlig, forteller innkjøpsleder Jarle Bye i Asker kommune. Politikerne foreslo opprinnelig el-biler, men det var vanskelig å finne noen som passet til kommunens behov. I stedet innledet Bye et samarbeid med Jarle Bye, innkjøpsleder i Asker kommune. Foto: Asker og Bærum Budstikke miljøstiftelsen GRIP. Han fikk hjelp til å forhandle fram en ny bilavtale, der kommunen stiller klare krav til utslipp og drivstofforbruk for bilene de overtar. Av Asker kommunes bilpark på rundt 75 biler, byttes det hvert år ut 6-7 kjøretøy. Kravene til de nye bilene oppdateres jevnlig. I tillegg kjøper kommunen klimakvoter for å kompensere for utslippene bilparken deres står for. Det koster noen kroner, men ikke så mye som kommunen sparer på et mer bevisst bilhold, forteller Bye: - De fleste tenker ofte at huff, miljø er rådyrt. Men vi kommer faktisk bedre ut økonomisk med den nye avtalen vår. Det har vært mye arbeid, men gitt oss langt bedre oversikt over bilbruken vår. Vi har fått bedre priser, og drivstofforbruket er redusert, sier han. Samtidig fungerer kjøpet av klimakvoter som en motivasjon til hele tiden å arbeide videre for å redusere utslippene. - Politikernes ide om el-bilder var det som skulle til for å få oss til å tenke i nye baner, sier Jarle Bye. Han håper nå at andre kommuner kan lære av Asker. - Vi må gjøre noe for å redusere utslippene. Selv om Askers bidrag i seg selv er lite, så må noen faktisk begynne. Hvis alle landets kommuner hadde gjort dette, sier det seg selv at det ville ha en effekt, avslutter Bye.

15 15 Kommunens bilbruk Velg alternativt drivstoff Kommunen bør undersøke muligheten for å skifte ut egen bilpark med biler som kan bruke CO2-nøytralt biodrivstoff, som bioetanol eller biodiesel. Slike biler er tilgjengelige fra flere leverandører, og trenger ikke øke kostnadene ved bilholdet vesentlig. De fleste kommuner mangler i dag fyllestasjoner for biodrivstoff. Gjennom et samarbeid med lokale bensinstasjoner kan kommunen sørge for at slike fyllestasjoner kommer på plass, mot at kommunen samtidig skaper et marked for drivstoffet gjennom å forplikte seg til å bytte ut egne biler. Drivstofforbruk inn i kjøpsavtalen Når kommunen inngår avtaler for å kjøpe eller leie biler, må bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp være et viktig kriterium for valg av bil og leverandør. Dette gir reduserte utslipp og lavere drivstoffkostnader. Drivstofforbruket i kommunens biler bør registreres kontinuerlig, slik at innsparingsmulighetene kan anslås og utviklingen dokumenteres. Opplæring i miljøvennlig kjøring Ekstra opplæringskurs i EcoDriving, økonomisk bilkjøring, for dem som bruker kommunens biler, har vist seg å kunne redusere drivstofforbruket med hele 15 %. For kommunen kan besparelsene dessuten bl enda større, ettersom slik ekstraopplæring har vist seg å kunne mer enn halvere antall skader. Nøytralisere gjenværende utslipp gjennom klimakvoter Kjøp av klimakvoter kan kompensere for de utslippene som ikke kan reduseres på andre måter. Dette kan gjøres gjennom et samarbeid med Miljøstiftelsen Grip, eller gjennom nettsider for kjøp av klimakvoter. Tjenestereiser Telefon- og videokonferanser De mest miljøvennlige reisene er de reisene du ikke trenger å gjøre. Telefon- og videokonferanser i stedet for fysiske møter kan dessuten spare mye tid for de ansatte. Å gjøre et rom klart for videokonferanser er en mindre engangsinvestering, men dersom bare én lengre tjenestereise kan erstattes, er disse kostnadene i de fleste tilfeller spart inn. Enkelte bedrifter inkluderer andel telefon- og videokonferanser i sine årsrapporter, for å vise at de arbeider målrettet for å redusere lange arbeidsreiser. Reis kollektivt Når ansatte eller politikere i kommunen gjør lengre reiser i forbindelse med kommunens virksomhet, kan det være mye å tjene på å velge rett transportmiddel. Tog framfor fly på lengre strekninger, og buss framfor bil på kortere, gir flere fordeler enn den åpenbare miljøgevinsten. Reisetiden kan benyttes mer effektivt til arbeid underveis, og med rabattordninger som NSB kundekort eller månedskort for de ansatte kan det også gi økonomiske besparelser.

16 16 Ansattes arbeidsreiser Sykle til jobben Ansatte som har mulighet til å velge sykkel framfor bil til jobb, sparer både miljøet og egen lommebok. Samtidig har sykling en svært positiv helseeffekt, noe både kommunen og de ansatte vil nyte godt av. Det finnes en rekke tiltak som kan gjøre det attraktivt å sykle til jobben. Man kan tilby fri reise med taxi eller kollektivtransport ved f.eks. feil med sykkelen, og ansatte som sykler hele sommeren kan få subsidiert eller fritt månedskort for kollektivtrafikk om vinteren. Kommunen kan også investere i sykler til ansatte. Det er viktig at bedriften samtidig legger til rette for sykkelparkering, omkledningsrom m.m. Kollektiv arbeidsreise Subsidiert eller gratis månedskort for kollektivtrafikk kan være et godt tilbud til de ansatte, og bidrar til at flere ansatte velger kollektivtrafikk til og fra jobb. Dersom kommunen har kostnader knyttet til parkeringsplasser for de ansatte, kan man spare mye på at flere bruker buss framfor bil til arbeid. Kameratkjøring Opptil 80 % av alle bilreiser til og fra jobb gjøres med bare en person i bilen. I snitt er det 1,2 personer i hver bil. Om alle delte bil med en annen en gang i uken ville køene i rushtiden kunne reduseres med 20 %. Å kjøre flere i samme bil til jobben gir store miljøbesparelser. Men dersom kameratkjøring skal fungere, må det være enkelt og praktisk å velge. Kommunen kan legge til rette for dette gjennom et eget bestillingssystem for kameratkjøring på interne nettsider el.l. Kommunen kan også tilby ansatte som har fast avtale om kameratkjøring å dekke kollektivreise eller taxi i tilfeller der en av partene blir forhindret fra å møte som avtalt.

17 17 4. Økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk i kommunen I Norge står transport for en tredel av utslippene av klimagasser som skaper klimaendringer. Over halvparten av disse kommer fra veitrafikken og øker i samtlige norske kommuner. Klimaendringene kan stoppes. Det handler om å velge, for disse utslippene er det mulig å fjerne. For å redusere klimagassutslippene i norske kommuner må lokalpolitikere velge å satse kollektivt og samtidig gjennomføre tiltak for å redusere den forurensende veitrafikken. Transporten i Norge må bli mer miljøvennlig. Løsningen er å reise sammen. Når flere mennesker reiser sammen i en buss eller en trikk, blir utslippene per hode mindre. Førtifem mennesker i hver sin bil forurenser mye mer enn en førtifem mennesker i én buss og tar mindre plass i trafikken. Når færre mennesker bruker bil, blir det færre biler på veiene. Dette betyr mindre utslipp og færre ulykker. For at folk skal velge kollektivtrafikken må den være konkurransedyktig. Det trengs et kollektivtilbud som er et reelt alternativ for folk når de skal forflytte seg. Det trengs et kollektivtilbud som er fleksibelt, moderne, billig, og det trengs over hele Norge. Noen steder er det ikke mulig å kjøre buss, men overalt kan det kuttes i utslippene. Når det er raskere å reise med buss enn med bil, virker bilen mindre attraktiv og bussen får flere passasjerer. I tillegg kommer den økonomiske gevinsten av at hver buss kan kjøre mange flere rutekilometer, noe som betyr at busselskapene kan ha færre busser i drift. Det finnes mange tiltak som kan korte ned reisetiden med kollektive transportmidler og som gjør det mer fristende å velge bussen. Reisevaner, SSB Problemene Utslippene fra transportsektoren øker når det er nødvendig å bruke bilen for å forflytte seg og det ikke finnes et godt alternativ. Når en kommune planlegges på en slik måte at det kreves bil for å få gjort de nødvendige tingene, betyr det økte utslipp. Hvis det er så langt mellom barnehagen, jobben og butikken at det ikke går an å gå og det samtidig ikke finnes en buss å ta, velger man bilen. Det er også vanskelig å velge kollektivt hvis det tar mye lenger tid og er mye dyrere enn å bruke bilen. Eller det er umulig å korrespondere. Dette er ikke attraktivt nok. Ved å planlegge bussrutene i kommunen og satse på flere stopp og billigere billetter, vil flere til å kjøre kollektivt. Ny veier øker forurensingen. Når det bygges veier med plass til flere biler, øker forurensingen fordi den nye plassen på veien vil fylles opp. For at det skal være mulig å redusere utslippene så mye som 1 SSB

18 18 trengs for å redde verden fra klimaendringene, må utslippene fra veitrafikken drastisk ned. Løsningen er å slutte å bygge nye, store veier og samtidig satse stort på den miljøvennlige kollektivtrafikken. Disse beslutningene må kommunepolitikerne være med på å dra i miljøvennlig retning. Løsningene Det er fylkespolitikerne som bevilger penger til kollektivtrafikken og beslutter hvordan kollektivtrafikken i fylket skal være. Men kommunepolitikere er avgjørende for at innbyggerne får et godt kollektivtilbud. Det er kommunepolitikerne, sammen med innbyggerne i kommunen, som vet hvor bussruten bør gå, hvor den bør stoppe og hvilke busser den må korrespondere med. Det er kommunepolitikerne som har muligheten til å regulere trafikken ved å finne de gode arealløsningene. Gjennom å velge løsninger slik at bussene kommer raskere fram og det blir mindre attraktivt å bruke privatbilen, kan utslippene kuttes og folk bli fornøyde. Hva som er den beste løsningen for de reisende, varierer fra sted til sted. Noen steder betyr det å sende av gårde en trikk hvert femte minutt. Andre steder er det som trengs at to busslinjer korresponderer. Nesten overalt trengs det opprusting og modernisering. Det som imidlertid er likt fra sted til sted er at kollektivtrafikken trenger mer penger og at det må bli flere avganger. Det trengs mer penger. Dette må sikres gjennom økte statlige overføringer og bedre og mer forutsigbare finansieringsordninger. Når fylkene har mer penger til kollektivtrafikken betyr det at det kan settes opp flere ruter og at det er mulig å finne de beste løsningene. Framkommelighet for kollektivtrafikken Hver gang bussen og trikken står i kø sammen med privatbilene, straffes de som har valgt å reise miljøvennlig. Dersom flere skal reise miljøvennlig må kollektivtrafikken prioriteres, ikke forurensende privatbilisme. Bussen går ikke fra stuedøra til folk, og bruker bussen lengre tid. For å kunne konkurrere med den forurensende privatbilismen må bussene derfor prioriteres i trafikken. Kommunens arealpolitikk er avgjørende for om dette er mulig. Ved å aktivt prioritere kollektive transportmidler ved å sette av plass til dem, for eksempel gjennom kollektivfelt og ekstra busstopp, og ved å legge restriksjoner på hvor det er lov å kjøre bil, kan de miljøog helsemessige belastningene ved samferdsel reduseres kraftig. Økonomisk politikk. Påvirkning på fylke og storting. Kollektivfelt For at kollektivtrafikken skal komme raskt og effektivt må den ha egne felt å kjøre i. Dette er det kommunen som avgjør hvor skal være. Kollektivfelt bør opprettes på alle veier der det er mer enn ett felt i hver kjøreretning. Kollektivfelt gir mange gode effekter for kollektivtrafikken. Det er derimot ikke et godt tiltak å tillate at biler

19 19 med to eller flere passasjerer får kjøre i kollektivfeltene. På denne måten fylles kollektivfeltene opp slik at bussene mister sitt fortrinn. Kollektivfelt er for kollektivtrafikk, ikke forurensende privatbilisme. Kollektivgater Det er viktig at trafikken blir regulert til beste for den miljøvennlige kollektivtrafikken. Dette kan gjøres ved å opprette kollektivgater der bare kollektivtrafikken har lov til å kjøre. På denne måten slipper bussene å konkurrere med bilene om plassen, samtidig som den kan kjøre en raskere rute enn det den øvrige trafikken. Det er også viktig at det legges restriksjoner på bilbruk og parkering der kollektivtrafikken skal fram. Feilparkeringer langs trikkelinjene i Oslo fører til lange og unødvendige forsinkelser for de som reiser med trikken. Tiltak i kryss og enkeltgater Mange steder er det enkle tiltak som skal til for at bussen kommer litt raskere fram. Det kan for eksempel være at en rundkjøring er oval, at en gate er enveiskjørt Prioritering i lyskryss Det er galt at alle som reiser miljøvennlig skal vente i kryssene sammen med matpakkekjørerne. I sentrumsområder og innfartsårer må kollektivtrafikken aktivt prioriteres i lyskryss, det vil si at bussen får grønt lys når den kommer. En annen løsning er å lede kollektivtrafikken utenom krysset i en egen fil. Dette tiltaket har i Oslo ført til reduksjon i reisetid for bussen med opptil 35 prosent 1. I Oslo har busselskapet redusert reisetiden med opptil 35 prosent etter at de startet med å lede kollektivtrafikken utenom veikryss i en egen fil. Park & ride Eller innfartsparkeing, er en løsning der det kan være nødvendig for en del mennesker å bruke bilen fra bostedet og inn mot sentrum, for eksempel til arbeidsplassen pga spredt bosetning. Men flere biler inn i sentrum betyr mer kø, klimaforurensing, mer støy og lokal luftforurensing. Derfor kan det lages en ordning der alle som kommer fra steder rundt sentrum kjører inn til en parkeringsplass, og at det derfra går kollektivtrafikk i skytteltrafikk inn i byen. Færre parkeringsplasser i byen Parkeingsplasser i sentrum gjør det fristende å bruke bilen. Stadig større arealer settes av til parkeringsplasser, i stedet for å brukes til barnehager, parker eller boliger. På denne måten øker problemene med biler i byen. I stedet bør kommunen føre en restriktiv arealpolitikk der man heller velger å fjerne parkeringsplasser for å bruke området til andre formål, og ikke oppretter nye parkeringsplasser. Tiltak på reisen Kreve flere avganger i kommunen For å få til et bedre kollektivtilbud i kommunene, trengs det flere avganger. Kommunepolitikere vet hva som trengs i deres kommune, og kan kreve mer penger til kollektivtrafikk og flere avganger når fylket skal fordele midler til kollektivtrafikken. 1 Frem 2005

20 20 Flere og bedre holdeplasser Hvis folk skal kjøre kollektivt, må den stoppe så nærme stuedøra som mulig og det bør være så behagelig og enkelt som mulig. I samarbeid med kommunens innbyggere har kommunepolitikere muligheten til å velge hvor det skal satses på å være flere stoppesteder. Bussene og billettene Tiltak som får kollektivtrafikken raskere fram kan også være endringer ved selve bussene eller billettsystemet. Lavgulvsbusser sørger for at passasjerene kommer raskere av og på bussen, mens billettsalg fra automater og utsalgssteder betyr at bussen slipper å bruke tid på dette. Når dette betyr en innsparing på opptil flere minutter på hvert stoppested, kan reisetiden reduseres raskt og til fordel for alle. Hindre bilbruk Ikke legge til rette for flere bilbaserte kjøpesentre Kjøpesentre som ligger utenfor bykjernen betyr at folk må bruke bilen når de skal handle, I stedet for å godkjenne planer om slike sentre, kan kommunen velge å satse på bykjernen som handlesenter, noe som betyr færre kjørte kilometer, mindre kø og et mer levende lokalsamfunn. Lage flere gang- og sykkelveier 20 prosent av alle nordmenn velger bilen på reiser under 500 meter 2. Dette er reiser det er enkelt å gjøre til fots eller med sykkel. Faktisk er 40 prosent av alle reiser i Norge kortere enn 3 kilometer, som også er den gjennomsnittlige lengden på alle reiser med sykkel. For at det skal være mulig å endre disse trendene må det legges til rette for miljøvennlig forflytning. Ved å sette av arealer til gang- og sykkelveier kan unødvendige utslipp kuttes samtidig som at det vil bety en stor helsemessig gevinst for kommunens innbyggere. Si nei til nye veier Bygging av nye veier i alle landets kommuner betyr økte utslipp. Nye firefelts motorveier fylles opp av biler og utslippene øker. Kommunepolitikere har en viktig rolle i å velge å si nei til nye slike utbygginger gjennom kommunen, og heller kreve mer penger til den miljøvennlige kollektivtrafikken. Kommunepolitkere kan kreve mer penger til den lokale kollektivtrafikken gjennom budsjetter, og utbedringer og bygging av nye spor på jernbane. Sats på lokalprodusert og/eller økologisk mat Verden trenger lokal og miljøvennlig mat, ikke forurensende og urettferdig frihandel. Økologisk mat produseres på naturens premisser. Lokalprodusert mat er miljøvennlig fordi det er kortreist og produsert ved hjelp av lokale ressurser. Derfor er det viktig at kommunen har mest mulig lokalprodusert og/eller økologisk mat i kantina på rådhuset, skoler og andre arbeidsplasser. Reisevaneundersøkelsen 2005, Transportøkonomisk Institutt