SPILLERUTVIKLING I NORSK TOPPFOTBALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPILLERUTVIKLING I NORSK TOPPFOTBALL"

Transkript

1 Nil satis nisi optimum SPILLERUTVIKLING I NORSK TOPPFOTBALL Hvilke erfaringer og utfordringer formidler 4 spillere, 4 naboklubber, tidligere toppspillerutvikler og spillerutvikler i krets om framtidig spillerutvikling i en norsk toppklubb? Morten Halvorsen Februar 2011

2 FOTO: Kjell Arne Moen Jeg var aldri en ener, jeg var en i mengden. Jeg hadde alltid en opplevelse at det var spillere på min alder som var mye bedre enn meg. Det medførte at jeg måtte gi det lille ekstra i treninger og kamper og være nøye i treningsarbeidet. Lysten har alltid drevet meg, jeg har likt å trene og nesten aldri vært skadet. "Jeg har bestemt meg for å utfordre meg selv, jobbe hardt og trene for hele tiden å bli bedre, det er det som driver meg". Mads Stokkelien Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 2

3 Forord Denne oppgaven er skriftlig oppgave på Uefa-A-lisens trenerkurs og beskriver hvilke utfordringer og erfaringer en norsk toppklubb, i dette tilfellet IK Start, står overfor i spillerutviklingsarbeidet. Oppgaven har som hovedmål å komme med forslag til forbedringer i IK Starts spillerutviklingsarbeid, det vil si peke på områder som kan føre til at klubben jevnlig får fram flere og bedre spillere til klubbens A-lag slik at Start kan være et stabilt tippeligalag over tid. Det spesielle med oppgaven er at den også henter informasjon og kunnskap fra brukerne, det vil si fra spillere, naboklubber og fotballkrets. 4 A-lagsspillere som har gått gradene i klubben eller kommet fra naboklubber har bidratt med sine spillerfortellinger fra ung alder og fram til A-laget. Sentrale personer i spillerutviklingsarbeid i 4 naboklubber (Vindbjart, Jerv, Våg, Vigør) har bidratt med sitt perspektiv på Starts eksterne arbeid og tiltak. Spillerutvikler i Agder fotballkrets som har fulgt klubben tett fra har bidratt med sine synspunkt på interne og eksterne utfordringer i spillerutviklingsarbeidet. Det rettes en stor takk til disse informantene og en spesiell takk til tidligere toppspillerutvikler i Start (fra ) Bård Wiggen, nå assistenttrener i FC København. Han hadde en viktig rolle i systematisering av spillerutviklingsarbeidet fra 90årene og har bidratt med informasjon som belyser dette arbeidet fra slutten av 90-tallet og fram til i dag. Rune Jakobsen sportlig leder i Start har bidratt med viktige innspill til spørsmålene i oppgaven og bidratt til at arbeidet er informert om og gjort kjent i klubbens beslutningsorganer. En takk også til min gode trenerkollega Geir Åge Olsen for faglige innspill, inspirasjon og ekstraarbeid i skriveprosessen. Til slutt en stor takk til min veileder Stig Winsnes for inspirasjon og faglig konfrontasjon på feltet i Porsgrunn og for nyttige innspill i arbeidet med denne oppgaven. Morten Halvorsen Sør Arena Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 3

4 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 6 Hovedproblemstilling, informanter og perspektiv i oppgaven Problemstillingen som modell: Metodevalg Erfaringer fra spillerutvikling i Start fra slutten av 1990 tallet og fram til i dag Spillerutviklingsprosjekt 1, Spillerutviklingsprosjekt 2, Toppspillerutviklingsprosjektet, Fra one-man-show til spillerutviklingsteam, Eksternt arbeid: Klubb-Sør prosjektet (2007/08) og Team Agder Status for spillerutvikling i Start, Hva preger klubbens arbeid? Investering i spillerutvikling gir resultater og lønner seg! Mye er bra, men mye kan bli mye bedre Hvordan forbedre spillerutviklingen i Start sett fra spillerutvikleres, naboklubbers og spilleres perspektiv? Hva mener tidligere toppspillerutvikler? Toppspillerutviklerens råd og kommentarer Hva mener spillerutvikler i krets? Spillerutviklerens råd og kommentarer Hva mener 4 naboklubber om toppklubbens arbeid? Naboklubbenes råd og kommentarer til Start Hvorfor tok vi steget til toppfotballen? 4 unge A-lagsspilleres erfaringer Hvorfor ble disse 4 A-lagsspillere i Start? Hva hadde størst betydning for at de ble A-lagsspillere? Resultater og drøfting Framtidig spillerutviklingsarbeid - konsekvenser og forslag til forbedringer Spillerutvikling - fra sportslig identitet til økonomisk bærekraftig forretnings idé Spillerutvikling - hvorfor være gode hvis vi kan være fremragende? Spillerutvikling hva har Start? Spillerutvikling hva mangler Start? Startmodellen - organisering og ansvarsfordeling Spillerutviklingsprogram - forslag til forbedringer Mesterlæring, en skjult formue? Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 4

5 Framtidas spillerutviklere hvem er de? Spillerutvikleren den reflekterende praktiker og profesjonelle personlighet Konklusjon Litteraturliste: VEDLEGG: 1. Intervjuguider 2. Utviklingsforløp William Kvist 3. Talentutvikling i musikk, besøk til Barratt Due Musikkinstitutt 4. Spillerutviklingsprogram IK Start Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 5

6 Sammendrag Denne oppgaven handler om spillerutvikling i toppklubb, med problemstilling om hvordan Start som toppklubb kan forbedre sin spillerutviklingsstrategi. I innledningen viser jeg til den sterke tradisjon og klubbidentitet Start har som spillerutviklingsklubb. Start er: Kjent for å slippe til lokale unggutter på klubbens A-lag En klubb som utvikler fotballspillere med gode ferdigheter En jevnlig leverandør av spillere til aldersbestemte landslag Siden 2005 har klubben utviklet 11 lokale spillere til A-stallen, 4 av disse er mer eller mindre fast på laget i tippeligaen. 52 % av spillerne på A-laget i 2010 har spilt på klubbens juniorlag og klubben er blant de beste i Norge når det gjelder tildeling av midler fra NFF for bruk av unge spillere i tippeligaen (2010). Dette er resultater av en klubbidentitet og en tradisjon som er det viktig å bygge videre på. En framtidsrettet strategi innebærer blant annet at klubben har kunnskap om de vesentligste elementene som bidrar til læring og utvikling av unge spillere til et høyt prestasjonsnivå. I disse elementene inngår høy fotballfaglig kompetanse, kjennskap til læringsprosesser og formidlingsevne. Data og kunnskap i denne oppgaven er hentet fra spillerutviklere (tidligere toppspillerutvikler Bård Wiggen som i dag er assistenttrener i FC København, Per Erik Andersen i Agder fotballkrets), 4 sentrale personer i naboklubber som har fulgt Start i en årrekke, og ikke minst fra unge spillere som har tatt steget til toppfotball i Start. Det er fort å gå seg "blind" i sin egen virksomhet, det er derfor et bevisst valg å hente informasjon og kunnskap fra flere perspektiv og fra følgende nivå: Klubbnivå Spillerutviklingsnivå Spillernivå Informantene fra alle nivåene peker på kontinuitet, langsiktighet og kompetanse som de viktigste faktorene i spillerutviklingsarbeidet. Alle peker på nødvendigheten av kompetente trenere på lavere nivå enn tilfellet er i dag. Et annet interessant resultat og fellestrekk er at informantene, spillerutviklere og naboklubber ønsker Start mer offensive og synlige ute i klubbene. Spillerutvikler i krets formidler: "Min erfaring er at klubbene skulle ønsket Start enda mer til stede ute i klubbene". Toppspillerutvikler formidler:" Det er viktig å være synlig utad i naboklubbene og ha en ekstern strategi og filosofi. Dette Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 6

7 styrker identitet som lokal utviklingsaktør og bidrar til rekruttering". Dette er gode råd som er vel verd å lytte til. I mine forslag til forbedringer i spillerutviklingsarbeidet bruker jeg også en del av de erfaringene og utfordringene som informantene peker på og spesielt erfaringene som de 4 unge A-lagsspillere formidler i oppgaven. Fredrik Strømstad, Christer Kleiven, Mads Stokkelien og Rolf Daniel Vikstøl forteller hvorfor de tok steget til A-laget i Start. De har alle noen fellestrekk som det er viktig å bygge videre på og gjøre mer av: De har alle hatt en sterk indre motivasjon som har drevet dem. De har trent mye på løkka og på egenhånd. Det er gleden ved spillet og lysten som har drevet dem. De har hospitert og spilt sammen med og mot spillere som var bedre, større og eldre enn dem selv, både i klubb og på løkka. De har hatt en plan med å bli fotballspillere og komme på A-laget til Start, 2 spillere hadde bestemt seg for det allerede som små gutter (under 10 år). De peker alle på oppfølging (kompetanse) av spillerutviklere og trenere i Start som svært betydningsfullt for at de tok steget. Foreldrestøtte har vært svært viktig. Aldersbestemte landslag har vært viktig inspirasjon og gitt dem referanser til toppfotballkultur og internasjonal matching. Det har betydd utrolig mye for dem at de tidlig fikk en følelse av å bli satset på, det å få noen minutter på A-laget og eller få bli med på A- lagstrening ( selv om jeg egentlig ikke følte meg god nok ) har vært meget inspirerende. I siste del av oppgaven konkluderer jeg med hva jeg mener må til for å ta steget fra å være en god spillerutviklingsklubb til å bli en fremragende spillerutviklingsklubb. Start har: En identitet med lang tradisjon i utvikling og rekruttering av lokale spiller, spillere som har gode fotballferdigheter. Fotballkretsen som en viktig alliansepartner og faginstans på tiltakssiden gjennom mange år. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 7

8 Gjennom Team Agder har klubben også en god ekstern strategi som innebærer samarbeid med naboklubber, god oversikt over de beste spillerne og mulighet for framtidig rekruttering. Neste steg, og betydelige utfordringer innebærer: En mer strukturert og profesjonell satsing som er klubbpolitisk forankret og fundamentert i den unike Start tradisjonen, blant annet enes om rekrutteringsmodell og revidere spillerutviklingsprogrammet. Å pleie relasjonen, være mer synlige utad og styrke nettverket til naboklubbene. Start må være drivkraften i alliansen mellom naboklubber, krets og toppklubb. Timingen for denne satsingen er de aller beste. Både internasjonale og nasjonale klubber ser nødvendigheten av en enda sterkere satsing på utvikling av egne talenter som følge av finanskrisen og et stadig sterkere krav om å drive fotballklubber i balanse. Min klare anbefaling, støttet av informantene, i denne oppgaven er at toppfotballen i klubben må ta et større faglig, organisatorisk og administrativt ansvar for hele utviklingslinjen i ellever fotballen (fra år) i den hensikt å skape flere (tilskuere?) og bedre spillere til klubbens A-lag i framtida. Konkrets betyr det at toppfotballen innlemmer guttelaget og småguttelaget (som vist i modellen på side 58) i sin satsing. Naboklubbene ønsker Start mer synlig ute i klubbene, de besitter viktig informasjon og har konkrete initiativ og forslag til samarbeidstiltak både på klubbnivå og mot spillerutvikling. Det ligger derfor en betydelig strategisk fordel for Start å pleie relasjonen, og styrke nettverket bestående av aktørene; naboklubber, krets og toppklubb. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men er kanskje en av de største utfordringene for en fotballklubb; hvordan sikre en jevnlig tilførsel av unge spillere som er gode nok til å vinne kamper for A-laget. Det er spillerutvikling og det krever en overordnet klubbstrategi, langsiktig investering og en rød (gul?) tråd i arbeidet. Røde tråder spinnes ikke på en dag. Det gjør at mange gir opp før det langsiktige arbeidet kommer i gang og ruller og går. Som denne oppgaven viser har Start et svært godt utgangspunkt og en unik mulighet. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 8

9 Hovedproblemstilling, informanter og perspektiv i oppgaven. Spillerutvikling i fotball er et fagområde som mange har meninger om. Ett av målene med denne oppgaven er å få fram informasjon og kunnskap om spillerutvikling i en norsk toppklubb sett fra et brukerperspektiv, det vil si fra unge A-lagsspillere i Start og sentrale personer som har fulgt spillerutvikling på Sørlandet i mange år. Gjennom intervju med sentrale personer og spillere ønsker jeg å få fram deres opplevelse av spillerutviklingsarbeid og de tiltak Start har gjennomført sammen med naboklubbene de siste 10 år. De representerer 4 naboklubber og det sentrale i intervjuet er hva slags betydning spillerutviklingstiltakene eventuelt har hatt for samarbeidsklimaet. Har det påvirket deres syn på det sportslige utviklingssamarbeidet de har med Start? Hva mener de er betydelige forbedringspunkter og hva skulle de eventuelt konkret ønsket seg mer av? To fagpersoner, tidligere toppspillerutvikler i Start og spillerutvikler i Agder fotballkrets bidrar med sine synspunkter og forslag til forbedringer av spillerutviklingsarbeidet. Disse fagpersonene har fulgt utviklingsarbeidet i klubben på nært hold og bidrar med sine perspektiv i innledningen av intervjudelen av oppgaven. Oppgaven belyser og vinkler også spillerutvikling fra et spillerperspektiv. Gjennom intervju med 4 spillere som har gått gradene i klubben og som deler noe av sin spillerhistorie ønsker jeg å sjekke ut om det finnes noen fellestrekk eller særtrekk som gjorde at de ble gode, faste A-lagsspillere i klubben. Hva er det med Start kulturen, er det sentrale personer, utviklingsprogram, oppfølging eller andre tiltak som har preget dem som spillere? Hvilke egenskaper mener de må framelskes for at flere spillere skal ta steget på Sørlandet? Er det erfaringer de sitter på som spillere som kan forsterke spillerutviklingsarbeidet og bidra til forbedringspunkter i klubben? Jeg har derfor formulert følgende 3 problemstillinger i denne oppgaven: 1. Hva forteller erfaringer fra spillerutviklingsarbeidet i Start fra slutten av 1990 tallet og fram til i dag? 2. Hvordan forbedre spillerutviklingen i Start sett fra spillerutvikleres, naboklubbers og spilleres perspektiv? 3. Hvilke konsekvenser har dette for framtidig spillerutviklingsarbeid i Start? Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 9

10 Problemstillingen som modell: Informantene i oppgavene representerer 3 nivå: 1. Klubbnivå 2. Spillerutviklernivå 3. Spillernivået Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 10

11 Metodevalg Jeg har valgt å bruke semistrukturert metode i denne oppgaven, dvs en type kvalitativt dybdeintervju i form av en samtale med alle informantene (ca 1 times tid på hvert intervju). Det er gjennomført 10 intervju i oppgaven. De 4 spillerne har fått samme spørsmål og de 4 personene i naboklubbene har fått samme spørsmål. Spillerne i intervjuet er: Christer Kleiven (eks Vigør), Rolf Daniel Vikstøl (eks Våg), Mats Stokkelien (eks Hånes) og Fredrik Strømstad, Start. Klubbene er: Jerv, Vindbjart, Våg og Vigør. Svarene i oppgaven er anonymisert, men for lesere med meget god kjennskap til spillere og klubber kan det være mulig å identifisere intervjuobjektene. Det er intervjuobjektene gjort kjent med som følge av et lite utvalg. Jeg har brukt diktafon til hjelp i intervjuene for deretter å skrive ut svarene. Ikke alt fra intervjuene er tatt med, men det som er tatt med er ordrett sitert. Dette gir svarene i oppgaven en muntlig form. Oppgaven handler om spillerutvikling sett fra brukernes ståsted, dvs. fra spillere, og naboklubber. Tidligere toppspillerutvikler og spillerutvikler i krets er også blant informantene. Det er fort å "bli blind" i sin egen virksomhet, det er derfor et bevisst valg å hente informasjon og kunnskap fra flere perspektiv. Når viktig beslutninger skal tas er det ofte klokt at flere meninger og perspektiv slipper til før konklusjoner og beslutninger skal tas. Jeg mener det gjennom intervjuene er kommet fram viktig informasjon som har vært meget betydningsfulle for mine konklusjoner i oppgaven. Jeg har valgt å gå mest i dybden og analysere svarene fra spillerne i oppgaven. Resultatene herfra kobles med teori, kunnskap og egne erfaringer og refleksjoner om spillerutvikling. I de øvrige intervjuene med tidligere toppspillerutvikler, spillerutvikler i krets og de 4 naboklubben presenteres resultatene fra intervjuene som sammenfattende råd til klubben. Denne oppgaven har sitt utspring i Start, det er spillere og naboklubber i og rundt Start som er intervjuet. Resultatene og analysen mener jeg likevel kan være av interesse for andre. Forhåpentligvis kan resultatene være overførbar og generaliserbar for andre. I arbeidet med oppgaven fikk jeg kontakt med et annet fagområde, musikk, som virkelig inspirerte meg både i arbeidet med denne oppgaven og med spillerutvikling. Jeg fikk kontakt med Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og sentrale personer der som arbeider med unge musikktalenter; et arbeid, en metodikk og kunnskap som har løftet unge norske musikere inn i verdenseliten. Etter det møtet og noe innsikt i deres teorier og metodikk har begrepet mesterlæring fått en helt ny dimensjon for meg. Det viser at det finnes generaliserbar kunnskap i andre fagdisipliner som, fotballfaget kan lære mye av gitt at det modelleres riktig inn i vår kontekst. Jeg vil derfor anbefale vedlegg 3 i oppgaven. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 11

12 Erfaringer fra spillerutvikling i Start fra slutten av 1990 tallet og fram til i dag. I dette kapitlet vil jeg gå gjennom historikk, utvikling og strategi som har preget klubbens arbeid med spillerutvikling (jf. Problemstilling 1). Start har lange tradisjoner i å få fram lokale spillere, fra Sørlandet og fra egne rekker i klubben, til sitt A-lag. Klubben har vært kjent for sitt gode ungdomsarbeid helt siden 70-tallet og vært representert med gode spillere både på A-landslaget og på aldersbestemte landslag i en årrekke. Start har siden den gang og fram til i dag gjort seg bemerket med gode resultater i junior NM, Jet Cup og Norway Cup. Gjennom dette arbeidet og disse resultatene har klubben lenge vist at den har kultur for å utvikle spillere med gode fotballferdigheter. Start har historie, tradisjon og kultur som toppklubben på Sørlandet og har i mange år nytt godt av spillerutviklingsarbeidet i naboklubbene. Det har bidratt til at spillere som Arve Seland, Espen Johnsen, Totto Dahlum, Andreas Lund, Frank Strandli, Erik Mykland, Kristoffer Hæstad, Morten Knutsen og i nyere tid Espen Børufsen, Jesper Mathisen, Avni Pepa, Christer Kleiven, Mads Stokkelien, Rolf Daniel Vikstøl for å nevne noen, har tatt steget fra naboklubber og utviklet seg til toppspillere i Start. De fire siste er norgesmestere for junior i klubben, alle var innom Start 2 stallen og spilte for aldersbestemte landslag før de ble tatt opp i A- stallen. De har deretter spilt seg inn i førstelaget til Start. Samarbeidet med naboklubbene har ikke alltid vært like varmt og det har nok falt noen klubbledere tungt for brystet at Start har hentet spillere for tidlig og uten at dette etter deres mening ble kompensert godt nok for. Samtidig hører det med til historien at Start også har bidratt til at spillere som ikke har kommet gjennom nåløyet og til A-laget i Start har vært med på å heve nivået i naboklubbene. Det gir også informantene i naboklubbene uttrykk for i intervjuene som blir gjort rede for seinere i oppgaven. Mon tro om Fløy og Vindbjart hadde vær gode 2.divisjonsklubber i dag uten tilfang av tidligere spillere som er skolert og sosialisert i start kulturen? Start har siden midten av 90-tallet hatt samarbeidsavtaler med sentrale naboklubber for å kunne rekruttere de beste spillerne til Starts A-lag og samtidig forsøke å heve nivået på spillerutviklingen og gi tilbake gode spillere med god treningskultur til naboklubbene. Fra 2000 har klubben med jevne mellomrom vært pådriver og aktive i eksterne sportslige tiltak rettet mot utvikling av unge spillere på hele Sørlandet uten intensjon om å hente spillerne til Start på tidlig aldersbestemt nivå. Samarbeidet med Agder fotballkrets har stått sentralt i dette arbeidet. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 12

13 Spillerutviklingsprosjekt 1, 1998 Starten på et strukturert og systematisk spillerutviklingsarbeid i klubben begynte på slutten av 90 tallet (1998) da Start ble med i et prosjekt initiert av NFF. Tre klubber, Hødd, Bryne og Start var deltakende klubber. Bård Wiggen som startet som assistenttrener i klubben i år 2000 var delaktig i sluttfasen og oppsummeringen av dette prosjektet. Bård Wiggen betegner dette som oppstarten på en mer systematisk spillerutvikling i Start, selv om klubben lenge hadde jobbet med å utvikle unge spillere og i mange år hadde fått fram spillere fra klubbene på Sørlandet til A-laget. Dette var et godt utgangspunkt for prosjektet og inngangen til et mer systematisk arbeid med spillerutvikling. I følge Wiggen hadde prosjektet som mål å arbeide systematisk med en utviklingsgruppe av spillere i egen klubb og samarbeide med andre klubber om å gjøre det samme. Erfaringene fra prosjektet beskrives nærmere i intervjuet med Wiggen på side 16 i oppgaven. Spillerutviklingsprosjekt 2, 2002 I 2002 var Start og Bård Wiggen, i samarbeid med fotballkretsen (AFK v/per Erik Andersen), med på å videreføre prosjekterfaringene fra Det 2. prosjektet rettet seg mot syv naboklubber: Søgne, Fløy, Vindbjart, Vigør, Randesund, Våg og Jerv. Hovedmålet med prosjektet var å: Heve kvaliteten på spillerutviklingen i klubbene og i området Utvikle gode spillerutviklere i klubbene i nærområdet Utvikle framtidige toppspillere Rekruttere gode spillere til Starts A-lag I starten ble prosjektet møtt med skepsis fra flere av klubbene. Start og AFK møtte styreledere og klubbrepresentanter i klubbene for å informere og forankre prosjektet i klubbledelsen. Resultatet var at alle inviterte klubber ønsket å delta. Dette bidro til større tillit, troverdighet og åpenhet i forhold til målsettingen. Klubbene valgte en til to trenere/ledere som var klubbenes representanter og klubbene stilte med 2-3 spillere i aldersgruppa år som deltakere i øktene. Klubbene vekslet med å være arrangør av øktene og disse ble gjennomført en gang i måneden fortrinnsvis utenom kampsesong. De positive, og viktigste erfaringene fra prosjektet var at barrierer ble brutt, gode økter ble gjennomført og viktige referanser for god kvalitet på treninger og spillere ble vist i praksis. Dessverre ble prosjektet ikke av lang varighet (ca 1,5 år) og "ebbet ut" som følge av nedrykk og dårlig økonomi i Start. Prosjektet var Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 13

14 ikke stødig nok til å stå på egne bein og Start hadde ikke personellkapasitet til å opprettholde prosjektet i nedgangstider. Erfaringer og organiseringen av dette prosjektet var likevel med på å etablere strukturer for Starts samarbeid med naboklubbene og for klubbens spillerutviklingsarbeid i ettertid. Toppspillerutviklingsprosjektet, 2005 Det neste tiltaket som var med på å gi ny næring til spillerutviklingsarbeidet var opprettelse av toppspillerutviklingsprosjektet i Dette ble også initiert av NFF som også bidro med penger til å opprette stillinger som toppspillerutviklere i tippeliga og Adeccoliga-klubbene. Prosjektet hadde som målsetting å gi de beste spillerne i disse klubbene tett oppfølging og bidra til at de tok steget til A-laget. Prosjektet ble fulgt opp av NFF med klubbesøk og kompetansesamlinger i forbindelse med aldersbestemte landskamper og på den årlige La Manga samlingen. Klubbene var også forpliktet til å lage rapporter og regnskap fra tiltakene i klubb. Dette var definitivt med på å skape forståelse for satsing på spillerutvikling i Start, og det gav resultater. Spillere som Morten Hæstad, Jesper Mathisen, Christer Kleiven, Aram Khalili, Espen Børufsen og Rolf Daniel Vikstøl er eksempler på spillere som tok steget til A-laget i og etter denne prosjektperioden. Klubben ble også Norgesmestere for junior i 2006 og 2007 og klubben var representert med flere spillere enn noen gang på aldersbestemte landslag. Fra one-man-show til spillerutviklingsteam, 2006 I 2006 ansatte Start en spillerutvikler for aldersgruppa år og dermed utgjorde spillerutviklingsteamet i Start 3 heltidsstillinger, 1 toppspillerutvikler, 1 Start 2 trener og 1 spillerutvikler for aldersgruppa år. I 2006 utarbeidet spillerutviklingsteamet og sportssjefen i Start en ny spillerutviklingsmodell og spillerutviklingsprogram for aldergruppa år i klubben (se vedlegg), noe som siden ble et lisenskrav for tippeligaklubbene. Teamet var blant annet i danske FC Midt Jylland for å hente inspirasjon og erfaringer. Som følge av Klubb- Sør prosjektet ble SPU teamet utvidet til 4 personer (se nedenfor). Eksternt arbeid: Klubb-Sør prosjektet (2007/08) og Team Agder Spillerutviklingsmodellen fra 2006 var bakgrunnen for opprettelsen av Klubb-Sør prosjektet. Prosjektet som kom i gang i 2007 var i sin helhet et eksternt spillerutviklingsprosjekt som hadde som formål å jobbe systematisk og målrettet med alle klubbene på Sørlandet i nært samarbeid med fotballkretsen. Hovedsponsor Sparebanken Sør bidro med midler slik at det var mulig å ansette en dedikert spillerutvikler i hel stilling som hadde som oppgave å gjennomføre Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 14

15 tiltak i 3 soner (vest, midt, øst) rettet mot spillere i aldersgruppen år. Aldri tidlige i historien har Start arbeidet så målrettet, vært så synlig ute i klubbmiljøene og gjennomført så mange tiltak som i denne perioden. I denne perioden opprettet vi en eliteturnering for guttelag i Sørlandshallen med topplag i Norge som deltakere. Turneringen tillot lagene å benytte spillere fra nærklubbene i turneringen. Turneringen er nå innarbeidet som et årlig tiltak klubbens utadrettede spillerutviklingsarbeid. Det samme er tiltaket vi kaller fotballcamp som hver uke før skolestart samler de beste 14 åringen fra hele Sørlandet til ei profesjonell treningsuke på Sør-Arena med bidrag fra hele det sportslige og medisinske støtteapparatet i Start toppfotball. Klubb Sør prosjektet måtte dessverre legges ned selv om alle involverte var svært fornøyde med prosjektet. Sparebanken Sør kunne ikke fortsette med sitt økonomiske bidrag og Start var som følge av den store kostnaden ved bygging av Sør Arena heller ikke i stand til å bære kostnadene alene. I utarbeidet Start og kretsen en ny modell, Team Agder, som bygde videre på erfaringene fra Klubb-Sør tiltakene. Team Agder er forankret i NFFs handlingsprogram og Starts sportsplan og omtales seinere i oppgaven. Status for spillerutvikling i Start, Hva preger klubbens arbeid? Som følge av store økonomiske driftproblemer har klubbens sett seg nødt til å kutte kostnader og nedbemanne virksomheten både administrativt og sportslig. Spillerutviklingsteamet ble derfor kuttet med 2 stillinger, Start 2 trener og toppspillerutvikler. 2 spillerutviklere fyller nå stillingene som Start 2 trener og ansvar for spillerutviklingen i klubben. Tidligere Start 2 trener Frode Fredriksen har nå stillingen som assistenttrener på A-laget. Han har vært flere år i klubben og har en viktig funksjon som lærer på idrettslinja på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG). Internt har klubben en aktiv ungdomsavdeling med ca 300 spillere i aldersgruppa 6-19år. Eksternt har klubben gjennomført spillerutviklingstiltak gjennom en videreføring av Klubb-Sør. I et nært samarbeid med fotballkretsen har vi i 2010 utviklet Team-Agder modell som retter seg mot gode spillere på Sørlandet i aldersgruppa år. Dessverre har de sportslige resultater blitt påvirket av nedbemanningen i klubben. 2. laget rykket ned fra 2. divisjon til 3. divisjon, 3. laget rykket ned fra 4. til 5. divisjon. Dette har imidlertid bidratt til en positiv og bred diskusjon om framtidig satsing på spillerutviklingen i klubben. Etter sesongen 2010 ble det opprettet ei arbeidsgruppe som fikk i mandat å se på videreføring av spillerutviklingsarbeidet og komme med forslag til endringer i spillerutviklingsmodellen. Bård Borgersen er som følge av dette, ansatt som ny Start 2 trener. Denne Uefa-a lisensoppgaven har også som mål å gi bidrag til klubbens framtidige spillerutviklingsstrategi. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 15

16 Investering i spillerutvikling gir resultater og lønner seg! Til tross for nedbemanning og manglende sportslige resultater under A-laget er det også lyspunkter å nevne. I sesongen 2010 er Start en av de beste klubbene i klassen og får god uttelling i bruk av unge spillere i tippeligaen. Siden 2005 har klubben fått fram 11 lokalutviklede spillere til A-stallen og flere av disse har etablert seg i første 11-eren til Start. 9 av de 11 har aldersbestemte landskamper. Disse kan du lese mer om på side 55 i oppgaven. Mye er bra, men mye kan bli mye bedre. Dette betyr at klubben gjør en del viktig og riktig spillerutviklingsarbeid som lønner seg. Dette kommer ikke av seg selv og det er ingen selvfølge at dette vil fortsette. For å levere slike resultater i framtida er det viktig med knallhard jobbing, systematikk og struktur i alle ledd. Erfaringer viser at en rød tråd i arbeidet, systematikk, langsiktighet, kontinuitet og kompetanse er sentrale suksesskriterier for å lykkes over tid, med andre ord mer stabile og forutsigbare rammevilkår en det som har preget klubbens spillerutviklingsarbeid de siste 10 år. I så måte er det kanskje verd å lytte til de råd assistenttrener i FC København, spillerutvikler i krets, unge spillere på A-laget og sentrale personer i naboklubber kommer med i sine, følgende fortellinger. Hvordan forbedre spillerutviklingen i Start sett fra spillerutvikleres, naboklubbers og spilleres perspektiv? I dette kapitlet gjøres det rede for synspunktene som kom fram i intervjuene med spillerutviklerne, naboklubbene og spillerne (jf. Problemstilling 2). Hva mener tidligere toppspillerutvikler? Bård Wiggen kom til Start foran sesongen Han har vært assistenttrener, hovedtrener og toppspillerutvikler i klubben. Han har vært assistenttrener for aldersbestemte landslag og har lang erfaring med spillerutvikling. Han har nasjonale og internasjonale referanser på fagområdet og har gjennomført Uefa prolisens utdanning. Han er for tiden assistenttrener i trenerteamet til Ståle Solbakken i FC København. Han har nylig skrevet 3-års kontrakt med NFF som assistenttrener for A-landslaget. Her er intervjuet med Bård dagen før mesterligakampen mot Barcelona i Parken i København (1-1). Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 16

17 1. Kan du fortelle litt om oppstarten av spillerutvikling (SPU) satsingen i klubben? Jeg overtok et prosjekt da jeg kom til klubben i 2000 som startet noen år tidligere med midler fra NFF, Bryne, Hødd og Start var deltakende klubber. Trenerteamet var; hovedtrener, jeg var assistent, en trener hadde ansvar for Start 2 og en som assistent. Vi hadde med andre ord en ok bemanning rundt SPU den gang mot målgruppa år. Prosjektet rettet seg mot oppfølging av 4-5 enkeltspillere og dannet litt skole for hvordan oppfølging mot enkeltspillere gjøres i dag. Prosjektet var med på å sette fokus: FRA LAG TIL UTVIKLING AV ENKELTSPILLERE. Lagene levde sine egne liv og det var lite samarbeid eller planlegging på tvers av lagene. Det lå ingen spesiell strategi eller plan bak arbeidet, det var stort sett basert på enkeltpersoners interesse. Midler fra NFF var imidlertid med på å forplikte styret til å beskrive og rapportere fra prosjektet. Da ble det med et litt mer aktivitet i gangene. Intensjonene for å satse mer på SPU var nok de beste, men det var nytt og det ble ikke fulgt opp med midler og kompetanse god nok. Jeg vil beskrive arbeidet som relativt tilfeldig, og selv om mye sikkert kan bli bedre også i dag så synes det for meg som klubben er inne i et mye mer systematisk arbeid på utviklingssiden i dag. SPU har slik jeg opplever det alltid blitt skviset nå det har gått dårlig økonomisk for klubben. Kanskje det må et salg av en ung spiller til for at beslutningstakerne i klubben skal få øynene opp og avsette midler til en mer langsiktig utviklingsstrategi? Kristiansand og Start har jo et godt utgangspunkt på SPU og alltid vært opptatt av å ha lokale spillere på laget. Uansett ledelse så har det vært til stede. Manglende langsiktighet og manglende kontinuitet på ledersiden koplet med dårlig økonomi har preget klubben. Satsing på SPU, som ofte gir lite avkastning på kort sikt, har naturlig nok ikke vært første prioritet. Det skjønner jeg faktisk, men klubben har jo mange muligheter og må bygge videre på det arbeidet som er gjort de siste år. Det er jo bare å vise til de lokale spillere som er kommet opp i A-stallen de siste år. Det er viktig å bygge videre på suksessfaktorene som har ligget til grunn for det arbeidet. 2. Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste erfaringene/resultatene du var med på? Eventuelt noe negativt? Da vi var ute med "7-klubbsprosjektet" var det en del motbør å møte, dette hadde de hørt før. Hva var det Start ville denne gangen? var omkvedet. Du sier noe, og snart kommer det annen og sier noe annet. Det var en mistanke om at Start bare var ute etter å få tak i de beste spillerne uten vilje til å betale for dem. Det hang i lenge. Vi måtte derfor være representert med folk fra styret i Start som kunne møte styret i samarbeidsklubbene for å få forankret arbeidet og Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 17

18 gi det nødvendig legitimitet. Vesentlig var det at dette skulle dreie seg om sport og ikke økonomi, hensikten var å bygge en sportslig samarbeidsplattform. Vi klarte faktisk i løpet av perioden å få til en positiv dialog med klubbene om hva vi kunne gjøre sammen for å gi de beste spillerne gode utviklingsmuligheter, det var positivt. 3. Ditt syn på spillerutviklingsarbeidet i Start i de siste 10 årene? Mye bedre nå, det kan ikke sammenliknes. Viktigst av alt det har vært kontinuitet på trenersiden, og at man har personer i klubben som har erfaring fra arbeidet og jobbet i ulike roller gjennom mange år. Og ikke minst, de brenner for SPU!!! Klubben har i tillegg et bedre planverk, feks sportsplan og lisensiert spillerutviklings program. Det største utfordringer går på langsiktighet, det må settes av årlige midler til dette arbeidet som går til SPU uavhengig av A-lagets resultater. For det er dette arbeidet man skal leve av på sikt! 4. Hva er ditt inntrykk av samarbeidet med naboklubbene? Tips til forbedringer For en klubb som Start, er det viktig å være synlig utad, bidra med tiltak, kompetanse og holde gode dialoger med naboklubbene. Dette arbeidet må stadig vedlikeholdes. Jeg var heldig som gikk inn i denne typen samarbeid uten noen historie bak meg, men med en genuin interesse for SPU. Det var gunstig og gjorde terskelen for arbeidet lavere og jeg fikk et bra forhold til klubbene gjennom dette arbeidet. Dette ser ut til å være tilfelle også nå. Personer som har vært i klubben gjennom flere år viser at de har fått til gode dialoger, gode tiltak og gjennom det, gode spillere. Dette er viktig arbeid. Den mest undervurderte faktoren man kanskje ikke tenker over når klubben har svake resultater med nedrykk osv, er at naboklubbene med rette stiller spørsmålstegn med hvorfor de beste spillerne da skal gå til Start? Her får klubben er kamp de strengt tatt ikke burde ha hatt: Start har ved å svekke seg selv svekket sine muligheter for å tiltrekke seg de beste. Nedbemanningen de siste årene signaliserer at man satser mindre og man taper på flere fronter. Man kan forstå klubbledere som spør seg om hvorfor de skal sende sine beste spillere til en klubb som taper for Fløy i 3. runde i junior NM. Det er mer stas å sende de beste spillerne til en klubb som stadig hevder seg i nasjonale turneringer. Start er selvsagt attraktiv i form av å være toppklubb og med topp treningskultur men, gode 15 åringer fra andre klubber vil ofte ikke være så gode at de vil kunne trene med A-laget til Start. Tilstrekkelige ressurser og profesjonalitet i alle ledd vil alltid være som en magnet på de beste spillerne Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 18

19 med ambisjoner. Jeg er ikke i tvil, klubben må signalisere en mer profesjonell satsing framover og vise handlekraft i praksis. 5. Ditt syn på samarbeidet mellom Start og krets i dag? Fantastisk samarbeid fra første stund, og det tok jeg tak i fra min første tid i klubben. Det gav SPU arbeidet en annen legitimitet når vi dro rundt og gjennomførte tiltak i klubbene, og spillerutvikler i krets hadde solid erfaringsbakgrunn som vi kunne trekke veksler på. Det er med glede jeg ser at dette samarbeidet og tiltakene i Team Agder ser ut til å være i et godt spor. Jeg har jo fått med meg at det er usikkerhet knyttet til framtida for spillerutviklerne i kretsapparatet, så her er det jo bare å håpe at SPU arbeidet ikke blir ytterligere svekket. Jeg synes dette arbeidet er svært viktig å videreføre. 6. Hva mener du må til for at klubben kan få fram spillere som kan nå et internasjonalt nivå? Jeg kommer mer og mer til at identifisering/talentspeiding, kartlegging og oppfølging fra kompetente trenere må skje tidligere. Investere mer ressurser og bedre kompetanse på lavere alderstrinn; 10,11 og 12 åringer, ikke nødvendigvis de største balltalentene men på de med treningsvilje, indre drive og mentalitet. Tette bånd mellom alderstrinnene og dialog mellom trenerne om trening og felles målsetting. Man må bli flinkere til å kartlegge personligheten til spillerne. Spillere med gode holdninger skjønner og lærer seg hva som må til og de gjør det igjen og igjen. Samtidig må det tilrettelegges for store doser fotball som egentrening, gjerne på løkka. 7. Hvordan ser du på klubbens interne arbeid? Tips til forbedringer? Jeg tenker først og fremst på stabile ressurser og kompetent personell, man kommer ikke utenom dette. 8. Hva mener du om en eventuell akademimodell/annen type modell i Start (tidlig utvelgelse, program og kompetanse)? Jeg mener sånn som Start har gjort det er bra, fra tiden før siste nedrykk (dere vet jo hva som må til). Har dere ikke en type akademi i Start bare at det er litt annerledes? Trener i skoleferier, morgenøkter. Hadde dere fått ro med jobbinga med modellen fra 2008 i 10 år framover så hadde det ikke vært nødvendig å diskutere noe annet, kunne bare justert litt underveis. Start har vel også god Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 19

20 oversikt over spillere i Kristiansands området og mister vel ikke noen fordi man ikke har et akademi 9. Største forskjell på SPU i FCK og Start? FCK ansatte i personer på heltid til å jobbe med SPU, Copenhagen School of Excellens, dels fordi man ikke var attraktiv nok for andre klubber og med en erkjennelse av at det er billigere å produsere spillerne selv. Modellen ble jobbet med gjennom et helt år for å finne den rette modell og strategi. Så bestemte klubben seg, satte av ressurser og ansatte dedikerte trenere i de rette posisjoner. Vi er ikke best nå, men vi skal jobbe langsiktig for å få fram gode spillere. Jeg er ikke sikker på om klubbledere i Norge skjønner hva det vil si å satse på spillerutvikling? Utvelgelse skjer tidligere hos oss, men jeg tror ikke nødvendigvis det er det rette. Konkurransesituasjonen hos oss er jo en av grunnene til dette og det er annerledes i Start. Jeg har stor sans for Starts arbeid med utviklingsgrupper og differensierte tiltak. "Uvanlige prestasjoner krever uvanlige VALG" Olav Tufte, verdensmester i roing Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 20

21 Toppspillerutviklerens råd og kommentarer. Klubben må bygge videre på en solid identitet, Start har alltid vært opptatt av å ha lokale spillere på laget. Den største utfordring går på langsiktighet, det må settes av årlige midler til spillerutvikling uavhengig av A-lagets resultater. Det er dette arbeidet man skal leve av på sikt. Klubben har systematikk på utvikling, bedre planverk og kontinuitet på spillerutviklere/trenere og ikke minst, de brenner for arbeidet med unge spillere. Den beste måten å være god og attraktiv på er å signalisere en profesjonell satsing. Det er viktig å være synlig utad i naboklubbene og ha en ekstern strategi og filosofi. Dette styrker identitet som lokal utviklingsaktør og bidrar til rekruttering. Kretsen er en viktig alliansepartner og faginstans. Om Start og toppklubbenes faglige utfordring: Må bli råere på identifisering, kartlegging og rekruttering Spillerne må møte kompetente trenere fra dag 1 Må bli flinkere til å få fram de rette typene (vinnertypene) gjennom å ha mer fokus på mentalitet og personlighet til spillerne Alle trenere må jobbe lojalt etter felles målsetting og utviklingsprogram og det må være god kommunikasjon mellom dem Akademi er ok men jeg har mer sans for Starts differensierte tiltak som for eksempel utviklingsgrupper "Jeg er ikke sikker på om klubbledere i Norge skjønner hva det vil si å satse på spillerutvikling" Bård Wiggen, FC København Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 21

22 Hva mener spillerutvikler i krets? Spillerutvikler i krets (i denne oppgaven betegnet, kretsansvarlig KA - som det tidligere het) har fulgt klubben tett siden Han har skrevet D-oppgave om spillerutvikling i toppklubb (2003), vært i trenerteamet for 2.laget i klubben, samarbeidet tett med spillerutviklere i Start i flere år. I 2009 utviklet KA og Start en modell, Team Agder som er retningsgivende for spillerutviklingsarbeidet på Sørlandet nå. Arbeidet er forankret i NFFs handlingsprogram og i Starts sportsplan. 1. Ditt inntrykk av utvikling i spillerutviklingsarbeidet i Start. Utviklingen bærer preg at klubbens svingende økonomi. Fra ca år 2000 har det hatt stor betydning at klubben var involvert i utviklingsprosjekter som var rettet mot naboklubbene. I starten var det midler som kom fra NFF og så et prosjekt i 2003 som rettet seg mot 7 naboklubber som jeg som KA var involvert i og som innebar tett samarbeid med toppspillerutvikler i klubben. Det ble en god start for det gode samarbeidet som hele tiden har vært mellom krets og toppklubb og det brøt en del barrierer i forhold til skepsisen som naboklubbene tidligere hadde. Det involverte, spillere, trenere og møter med styrerepresentanter i naboklubbene. I forhold til forankring og skepsis til Starts motiver for samarbeid var det meget viktig. Så fikk Start dårligere økonomi som følge av nedrykk og prosjektet flatet ut som følge av svake strukturer og manglende innsats og drahjelp fra Start. Spillere som Jesper Mathisen, Morten Hæstad og Steffen Hagen (Vigør, nå Odd) var spillere i prosjektet den gangen som seinere tok steget inn i toppfotballen. Ny giv i arbeidet kom som følge av toppspillerutvikler prosjektet som ble initiert av NFF i Det satte nok en gang fokus på spillerutvikling. Etter mitt syn medførte det blant annet at spillerutviklingsarbeidet ble bedre forankret i klubben, med besøk fra NFF, krav til rapportering og styrebehandling i klubben. Da dette prosjektet ble faset ut var det et positivt initiativ med opprettelsen av Klubb-Sør prosjektet i Da hadde Start et meget kompetent og solid spillerutviklingsteam, med 1 toppspillerutvikler, 1 Start 2 trener og 2 spillerutviklere for aldersgruppa år, en med internt ansvar og en med eksternt ansvar. At klubben har fått fram mange lokale spillere til A-laget siden 2005 (12 stk) kan kanskje spores tilbake til denne tiden. Da klubben rykket ned i 2008 og økonomien igjen ble anstrengt flatet arbeidet igjen ut. Resultatene for 2010 er dessverre nedslående, Start 2 rykker ned i 3. divisjon, Start 3 rykker ned fra 4. divisjon og juniorlaget, med stolte tradisjoner i junior NM, røk ut i 3. runde i cupen. Mitt inntrykk er at nedskjæringen har rammet spillerne i Start 2 gruppa hardest det vil si åringene. Her er både Start 2 trener og tidligere toppspillerutvikler borte. Klubben har beholdt kontinuitet på Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 22

23 spillerutvikling og spillerutvikler i aldersgruppa 12 år -16 år. Gjennom differensiert og systematisk arbeid har klubben fått fram 4-5 spennende spillertyper som med god oppfølging framover kan ta steget til A-laget. For å være forutsigbar og troverdig i spillerutviklingsarbeidet framover tror jeg klubben gjør klokt i å opprette en "utviklingsavdeling" med selvstendig økonomi og budsjett som ivaretar og har ansvaret for klubbens langsiktige strategi, uavhengig av A-lagets prestasjoner i tippeligaen. De toppklubber som gjør dette tror jeg vil få et fortrinn i spillerutviklingsarbeidet i framtida. 2. Ditt inntrykk av samarbeidet med naboklubbene: Her synes jeg å registrere en merkbar forbedring. Da jeg kom i 2002 var det tildels stor skepsis til Starts arbeid mot naboklubbene. Det var også stor skepsis i første fase av prosjektet som rettet seg mot de 7 naboklubbene. Prosjektet bidro til at tilliten bedret seg og positive relasjoner ble etablert. Start bidro med tiltak og kompetanse og viste i praksis at hensikten ikke var å hente spillere så fort som mulig. Jeg tror Start gjør klokt i å være synlig ute i klubbmiljøene og jeg opplever at den nye spillerutviklingsmodellen (Team Agder) er med på å bygge tillit. Mitt inntrykk er at de fleste naboklubbene synes det er status å få spillere tatt ut på Team Agders fotballcamp og eliteturneringer som klubben årlig arrangerer. Alt er selvsagt ikke like positivt, det ville være rart, og jeg skjønner klubber som kan tvile på Starts gjennomføringskraft i en knapp ressurssituasjon. Det er ingen automatikk i at tillit vedvarer. Dette må vises gjennom en langsiktig strategi og gjennom praktisk handling! 3. Ditt syn på samarbeid med Start: Jeg har hele min tid i kretsen satset på å ha et nært forhold til Start. Det er tross alt toppklubben på Sørlandet og klubben med det høyeste faglige nivå. Min strategi var tidlig å knytte kontakt med klubben og spillerutvikler Bård Wiggen for å jobbe sammen om tiltak på Sørlandet. Bård og jeg hadde fra første stund en god "kjemi". Sammen gjennomførte vi prosjekter og tiltak som involverte, klubbledere, spillere og trener i naboklubbene. Jeg var også en periode "assistenttrener for 2. laget" som del av trener D-oppgaven min i Den handler om toppklubbenes rolle og bygger på erfaringer fra den tiden. Etter hvert har jeg fått et nært samarbeid med spillerutviklere i klubben som følge av kretslagsmodellen og tiltak knyttet til den. Dette har hele tiden utviklet seg gjennom Klubb-Sør samarbeidet som ble initiert av Start og som var eksterne tiltak i perioden utenom kretssesongen. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 23

24 Men, det som nå er smeltet sammen til Team Agder modellen, en samlet spillerutviklingsstrategi utarbeidet av Start og kretsen, det er en enda bedre modell etter min mening. Forankringen av spillerutviklingen i både NFFs handlingsplan og i Starts sportsplan har betydd mye i arbeidet rettet mot klubbene. Modellen har både spillere og trenere som målgruppe og det er viktig i den tiden vi går inn i nå. Dette startet jo opp i tidlig i år (2010), men jeg synes allerede at den responsen vi har fått av involverte klubber tyder på at vi er på rett spor og at vi ser utvikling hele veien. En kan på en måte si at det som startet som et samarbeid mellom spillerutviklerne i Start og krets har utviklet seg til å bli en samlet spillerutviklingsmodell som har utviklet seg fra personnivå til organisasjonsnivå. Det ser jeg på som en styrke og det lover godt for framtida. 4. Hvordan får vi flere til å ta steget på Sørlandet, alternativ modell, og ditt syn på tidlig utvelgelse? Det er kontinuitet og hardt, systematisk arbeid over tid som blir viktig. Klubben må på basis av erfaringene fra 90 årene og fram til i dag videreutvikle en langsiktig strategi. Mye av det tankegodset er å finne i Team Agder modellen. Det er viktig at denne gjennomføres og utvikles over tid (jf forslag om "utviklingsavdeling"). Klubben må identifisere og rekruttere spillere fra hele Sørlandet, det vil si ha tilgang til "råvarene" og gjennom kompetanse kunne foredle "råvarene". Dette har klubben vist at den kan gjennom å være en vedvarende leverandør av spillere til aldersbestemte landslag. Når det gjelder alternativ modell er kanskje tiden inne for å se om klubbens interne spillerutviklingsprogram bør revideres og utvides. Når det gjelder spillere tror jeg man må være enda råere i utvelgelse av typer, spillere som har en indre "drive" og som du kan se elsker ballen og spillet. Disse ser vi allerede i 97 årgangen nå. Vi må jobbe med spillere vi mener har potensiale og differensiere tilbudet etter spillernes kvalitet og ferdigheter, ikke etter alder. Investering i trenerkompetanse og differensierte tilbud (mot de beste) blir for meg viktigere enn modeller og tidlig utvelgelse. 5. KOMPETANSEINVESTERING- spillerutviklere og trenerutviklere, ja takk begge deler! Vi må utvikle og påvirke spillerne i klubbmiljøet, der de bruker mesteparten av sin tid. Bidra til at de har gode hverdager, driver egentrening og at det utvikles gode treningskulturer i naboklubbene. En god måte å gjøre det på er å investere i god trenerkompetanse. De fleste har jo treningsfasiliteter og anlegg som er fantastisk flotte. Neste satsingsområde må være påvirkning av treningskultur og Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 24

25 et skikkelig kompetanseløft. Dette er en viktig intensjon i spillerutviklingsmodellen Team Agder og må få stort fokus framover! Spillerutviklerens råd og kommentarer. Spillerutviklingsarbeidet i klubben bærer preg av Starts svingende økonomi. Jeg tror spillerutvikling må skilles ut som et område med et langsiktig fokus, uavhengig av A-lagets økonomi. Jeg har hele tiden hatt et positivt samarbeid med klubben og med NFFs handlingsprogram gis det tydelig legitimitet for et tett samarbeid mellom kretsene og toppklubbene. Den spillerutviklingsmodellen vi sammen har utarbeidet til Team Agder er en spennende og framtidsrettet modell. Min erfaring er at klubbene skulle ønsket Start enda mer til stede ute i klubbene. Mange klubber er positive til Start, men det er også de klubber som er skeptiske til Starts gjennomføringskraft i knappe tider. Klubben har alltid vært en jevnlig leverandør av spillere til aldersbestemte landslag. Det blir lagt merke til i det nasjonale fotballmiljøet og det er det viktig å ta vare på og videreføre. Start har et bra spillerutviklingsprogram, men jeg mener dette kanskje kan utvides i møte med ei ny tid. Spillerutvikling handler om kontinuitet, kompetanse og langsiktighet. Klubber som ønsker seg et fortrinn i spillerutviklingsarbeidet må styrke sin trenerkompetanse: - Gode trenere driver gode tiltak som gir gode spillere og gode resultater. Klubben må som utviklingsaktør identifisere og rekruttere spillere fra hele Sørlandet, det vil si ha tilgang til "råvarene" og gjennom sin kompetanse kunne foredle "råvarene". Dette har klubben vist at den kan gjennom å være en vedvarende leverandør av spillere til aldersbestemte landslag. Hard work beats talent, until talent decides to work hard Jose Morinho Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 25

26 Hva mener 4 naboklubber om toppklubbens arbeid? De fire klubbene (Jerv, Vindbjart, Våg, Vigør) som ble valgt ut har alle (utenom en) hatt spillere som har gått til Starts A-lag. Start har også bidratt med spillere, som ikke har nådd helt gjennom i Start, til disse klubbene. Det er sentrale personer i disse klubbene, som har fulgt spillerutviklingen på Sørlandet gjennom mange år, som har vært informanter. Informantene har gitt sine personlige svar og representerer med det ikke nødvendigvis klubbens offisielle syn i ett og alt. 1. Hva mener du har vært/er vellykkede spillerutviklingstiltak som Start har gjort/gjør ut mot klubbene? Før og nå, + og eks. Klubb 1: Det har vært viktig for noe av våre spillere å bli med i tiltakene dere har gjennomført de siste årene som fotballcamp og eliteturneringer. Etter at vi tipset dere har et par av spillerne slått ut i full blomst og tatt utviklingssteg i klubben vår. Disse spilte på et lag der de var best og har hatt stor nytte av å komme sammen med andre og bedre spillere. Så må vi passe på timing og se til at det passer for de det gjelder. Det er klubbens ansvar. Jeg ser også positivt at spillerne våre deltar på Team Agder samlingene der Start bistår med sin kompetanse sammen med kretsen. At Start beveger seg utenfor egen klubb og er til stede i Lyngdal område og i øst tror jeg klubbene setter pris på. Klubb 2: For meg ser det ut som Team Agder modellen er bra tiltak selv om jeg ikke kjenner tiltaket og modellen konkret nok. Tiltaket gjør at dere får en oversikt over gode spillere og det ser ut til at det er passelig aktivitet utenom egen klubb. Man må passe på at det ikke blir for mange arenaer for spillerne å delta på. Klubb 3: Klubb Sør arbeidet betydde mye, det at Start med sine spillerutviklere hadde faste soneøkter med spillere i vår del av fylket var viktig. Det var med stolthet de tok på seg utstyr med Start logo på og det var inspirerende for treningsarbeidet til spillerne og klubbene. Vi har også vært svært fornøyd med Starts eliteturneringer og den årlige fotballcampen på Sør-Arena. Det er stor stas for spillerne og ganske sikkert viktig for Start. Mye av dette arbeidet er videreført i Team Agder modellen som blir viktig framover. Klubb 4: For meg ser det ut til at Start har vært flinke i samarbeide med videregående skole (KKG). Dette ser ut til å fungere bra og ser mye bedre ut nå enn 5, 6 år tilbake i tid. Det har betydd mye at Frode Fredriksen er ansatt der og i Start. Man får kontroll over treningshverdagen og treningsmengden til spillerne og de Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 26

27 fleste og beste i Kr.sand området havner stor sett der. Dette tror jeg må være positivt for Start. 2. Hva slags betydning, om noen, har det for din klubb at Start er toppklubb på Sørlandet? Klubb 1: Jeg synes det er veldig viktig at Sørlandet har en toppklubb. Det betyr at lokale spillere fra mindre klubber kan komme på toppnivå her hvis de er gode nok. De har skole og familie her og kan de spille toppfotball her så kan de bli i landsdelen. Dette tror jeg er inspirerende for unge spillere i vår klubb og betyr at mye er opp til dem selv. Jeg tror også det er viktig at vår klubb har vist at det går an å gå gradene hos oss og så bli A-lagsspiller i Start. Samtidig har Start vist at dere gir unge spillere spilletid i tippeligaene og mange blir også aldersbestemte landslagsspillere i Start. Det tror jeg motiverer mange unge spillere på Sørlandet. Jeg tror heller ikke MK, Vindbjart og Fløy ville vært der de er i dag uten spillere som har vært innom Start og uten det utviklingsarbeidet Start har gjort. Klubb 2: Det har stor betydning å ha en toppklubb i nærområdet, uavhengig om det er Start. Det er med på å dra opp nivået på de andre og der går de beste spillerne, og de neste beste går til de nest beste klubbene, slike som oss. De andre klubbene i nærområde har helt klart nytt godt av spillere som ikke har kommet gjennom på til A-laget til Start. Nå har vi et godt utviklingsmiljø og flere av våre spillere kunne helt klart vært i Start, men vi har et så godt treningsmiljø at de utvikler seg bra her. Vi har tilrettelagt for et godt læringsmiljø for unge spillere. Samtidig ser vi at unge spillere som ikke når helt opp til A-laget i Start er flotte spillere å få til oss fordi de har gått en skole i Start som vi mener er bra. Derfor har jeg vært på hugget for å få en del av dem til oss. Dette er spillere med høye ambisjoner og det er spillere med gode holdninger som vi setter pris på. Klubb 3: Det har betydd mye for oss og for Sørlandsfotballen. En viktig merkevare for landsdelen. I mitt arbeid med unge spillere på feltet merker jeg at det er mange som inspireres av at Start er toppklubb her og mange bærer på en drøm om å bli gode nok til å spille for Start. Det betyr mye for rekruttering til fotballen og for fotballinteressen generelt. Det har også betydd at vi har fått gode 2.divisjonslag i landsdelen, slik har landsdelen generelt fått et løft. På sikt håper jeg at vi kan få fram en adeccoliga-klubb her. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 27

28 Klubb 4: Vet ikke om det betyr så mye for klubben vår, vi består som klubb uansett. Men, det betyr mye at Start er et flaggskip for fotballen i landsdelen og det skaper idoler og forbilder for våre medlemmer og andre spillere og klubber. Det motiverer til mer trening for mange, og det skaper entusiasme. Klubben synes det er kjempegøy at 2 spillere fra vår klubb har tatt steget og blitt førstelagsspillere for Start. Moro også at de har fått landskamper for Norge og det inspirerer unge spillere hos oss. Det er nok et mål og en drøm for mange unge spillere at de en gang kan spille for Start. 3. Har din klubb benyttet seg av Starts kompetanse, forspurt om det og ev på hvilke områder? Klubb 1: Vi kan dra nytte av dette på mange områder, spørsmålet er om Start har tid og ressurser til det. Vi har også respekt for tiden deres. Vi har ikke rettet spesielle henvendelser i så måte, men hvis det skulle dukke opp spesielle behov så ville vi ikke nøle med å ta kontakt. Klubb 2: Ja det har vi gjort på ulike områder, samtidig må vi ha respekt for tidsbruk og en krevende hverdag for folk i begge klubbene. Nå har vi fått til en treningskamp mot A-laget til dere og det er jeg veldig fornøyd med. Klubb 3: Vår klubb ønsker et sterkt samarbeid med Start og er i dialog om å få fram en god samarbeidsavtale, som gjelder både sport og marked. Vi har en ambisjon om å rykke oppover mot addecco nivå og ser Start som en naturlig samarbeidspartner for oss i den målsettingen. Klubb 4: Det har vi ikke gjort det jeg kan huske i min tid, som er relativ kort i klubben. Det føles ikke naturlig for oss å kontakte Start. Vi har mer samarbeid og utbytte av å snakke med og dele erfaringer med de andre klubber på vårt nivå. Mitt inntrykk er at mange opplever stor avstand til Start. Vi har eksempler som viser at det er vanskelig å få kontakt når vi har henvendt oss til klubben og til tider føles en "ovenfra og ned holdning". Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 28

29 4. Hva slags typer samarbeid foreligger i dag, hvor fornøyd er du, og hvilke ev andre typer samarbeid kunne du kunne ønske? Klubb 1: Jeg er spesielt fornøyd med at vi har fått i stand en avtale med tanke på overgang av unge spillere mellom klubbene. Gjennom kontakt og god kommunikasjon mellom klubbene har vi fått stoppet en del unødvendige klubbskifter. Dette gir en annen ro i arbeidet og vi slipper "unødig støy på senderen." Klubb 2: Jeg synes det var flere tiltak tidligere, men vi har i den seinere tid stilt spillere til disposisjon til treninger med Start, blant annet keeperne våre, og et par stykker har trent i perioder med klubben og fått prøve seg i kamper. Det ser vi på som en gevinst. I tillegg har Starts keepertrener vært hos oss og trent keeperne våre i perioder. Samtidig synes jeg Start burde vært mer ut og observert spillere i andre klubber. Her synes jeg Start er fraværende, for eksempler er de ikke alltid til stede på våre hjemmekamper, det synes jeg de burde vært! Klubb 3: Vi er godt fornøyd med det samarbeidet som er rundt Team Agder. Dette er viktig for vår klubb og gir en god oversikt over de beste spillerne i vårt nedslagsfelt, samtidig er det inspirerende å jobbe sammen med fagfolk fra Start og kretsen i dette arbeidet. Klubb 4: Jeg har sett litt lite av arbeidet i Team Agder modellen, men vi har spillere der som ser ut til å ha det bra. Kanskje er Team Agder litt for spissa etter vår mening iom at vi er en breddeklubb. Spillere utvikler seg veldig forskjellig i aldergruppa år. Jeg har i grunnen tenkt at Team Agder er litt mer kretsens arbeid. 5. Hvilke typer tiltak ville du iverksatt hvis du var i Starts ståsted? Klubb 1: Jeg ville prøvd å ha et godt samarbeid med alle klubbene på Sørlandet, gjerne innkalt til et møte og informert om Starts planer og hva klubben kan tilby. Jeg ville også gjennomført klubbesøk til de mest sentrale klubbene. Og fortsette med de tiltakene dere kjører i øst og vest, samt passe på å hente de spillerne dere er interessert i på riktig tidspunkt. Jeg mener dere kan forbedre dere her, jeg traff nylig både Flekkefjord og Risør på en breddekonferanse nylig og de mener at både Viking og Odd viser like mye interesse der som Start gjør. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 29

30 Klubb 2: Jeg ville vært mye nøyere i kartleggingsarbeidet og hatt en representant til stede på alle hjemmekampene våre, gjerne på offisielt besøk, truffet representanter fra vår klubb og gjennom det styrket båndene mellom klubbene. Kanskje det er like spennende spillere rundt i lokalmiljøet som i Afrika! Jeg ville i det hele tatt vært mer synlige ute i miljøene. Hvis klubben ser unge spillere de mener ha eliteseriepotensialet, kunne vi sammen satt oss ned og utarbeidet en plan for denne spilleren som sikret god utvikling framover. Start kunne ta kontakt med klubbene for å sjekke om det var spillere de mente hadde stort potensial, både for å se dem og eventuelt legge en plan sammen. Spillerutvikler i Start kunne gjerne komme til våre treninger med jevne mellomrom for å følge opp den beste eventuelt de beste spillerne. Jeg tror også Start ville være tjent med å spille noen kamper hvert år ute mot lokale klubber, det er stas, fin markedsføring og styrker båndene mellom klubbene. Da kunne vi lage en fin ramme rundt arrangementet og gjort det til en årlig happening. Her kunne vi utveksle erfaring og ta opp spørsmål klubbene var opptatt av. Klubb 3: Jeg ville systematisert talentspeidingen og vært enda mer ute i miljøet, eller bygd opp et nettverk som sikret god kontroll over de beste spillerne. Det er også for mange unge som har for dårlige treningshverdager, men som kan bli gode spillere. Å bygge opp kompetanse er viktig. Jeg ser også at andre tippeligaklubber er til stede i øst, så her må Start også kjenne sin besøkelsestid og være våkne. Start bør reise ut å treffe klubbene i større grad enn i dag, gjerne i offisielt besøk. Disse vil kanskje representere framtidig publikum også på Sør Arena. Klubb 4: Det er viktig å møte klubbene med åpenhet, det skaper goodwill. Jeg ville kanskje invitert til trenerkurs/impulssamling gjerne med Knut Tørum. Kanskje en lørdag med informasjon om Starts arbeid, en time eller 2 på feltet med ei spillergruppe som kunne vise hvordan det trenes i Start og litt prinsipper, retningslinjer og øvelser. Vi kunne gjerne sende ut til våre medlemmer og være teknisk arrangør for tiltaket. I det hele tatt tror jeg Start ville være tjent med å være mer synlig ute i klubbene. Kanskje en form for trenerforum også ville være bra. Start kunne ei gang i året invitere til et møte på Sør Arena der de informerte om klubbens arbeid og lyttet til hva naboklubbene var opptatt av. Det er ikke så mye som skal til. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 30

31 6. Hva mener du må til av Start (og din klubb) for at spillere kan "ta steget" på Sørlandet og eventuelt utover det internasjonalt? Klubb 1: Jeg tror vi er på riktig vei, det jobbes godt i mange klubber. Start ser ut til å ha god kontroll på gode spillere i de yngre årsklassene, og mange klubber har gode utviklingsmiljøer. Så må vi se langsiktig på dette og stå på videre, da vil arbeidet bære frukter slik vi ser i vår egen klubb. Det er viktig at de mindre klubbene bygger grunnlaget og så kan Start overta de beste spillerne når klubbene ikke har mer å tilby. Klubb 2: Det har skjedd mye bra spillerutvikling i toppklubbene de siste år, spesielt over 12 års alder. Men i barnefotballen generelt og i småklubbene er det utrolig mye å gå på. Jeg tror vi må samarbeide mer med skoleverket slik at vi kan få en bedre påvirkning av kompetente trenere som kanskje kan kombinere dette med lærervirke. Kompetanse, differensiering og treningskultur er viktige stikkord her. Klubb 3: Jeg mener det finnes flere gode talenter og vår klubb har et par gode unge som med god oppfølging kan bli toppspillere. De har hatt stor nytte av hospiteringsordningen med Start. Vi ser at spillerne tar steg i sin utvikling og at det er bra for dem å komme sammen med gode spillere på egen alder og litt eldre. Dette er spillere de etter hvert kjenner og har gode sosiale relasjoner til. Jeg vil tro at dette gjør terskelen for eventuelt å bli Start spiller lavere. I tillegg har de deltatt i nasjonale turneringer og slått lag som Viking, Brann, Vålerenga osv. Det gir referanser til de beste, det utfordrer og gir mestringsfølelse. For å ta videre steg tror jeg det er viktig å møte nasjonale og internasjonale lag tidligere enn i dag for å få referanser som de som spiller på aldersbestemte landslag får. Klubb 4: Jeg tror det handler mye om å heve kompetansen på trenerkreftene, dette må vi bli mye flinkere til. De yngste må møte kompetente trenere tidligere enn i dag. Det er det viktigste. Vi må skape og påvirke gode treningsmiljøer og stimulere spillere med gode holdninger. 7. Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere? i egen klubb og ev. Start? Klubb 1: Det kan være beintøft for mange, men vi ser litt på alder. Når vi kommer til 13 år så har vi 2 lag oppover, det er A og B lag. Under dette for eksempel fra 10 års Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 31

32 alderen har tilbud om ekstra treninger og der kommer de som vil og som oftest de beste. Men vi løfter også opp de beste til høyere årsklasser, men de hører til det laget de aldersmessig hører hjemme. Vi har hospiteringsordning som de fleste er fornøyd med, også foreldrene. Klubb 2: Jeg tror vi må gi de beste et ekstra tilbud der de kjenner til hvilke forpliktelser det medfører. Vi er et lite land og avhengig av at mange spiller så lenge som mulig. I tillegg er det vanskelig å vite hvem som blir gode eller best til slutt. For meg er kompetanse, differensiering og treningskultur viktigere å bygge på enn tidlig utvelgelse. Vi må huske på at i de store klubbene i Europa med akademier er det mange tragiske skjebner også, spiller som kanskje kunne gått veien og blitt gode. Her må vi være uhyre forsiktige. Klubb 3: Vi har drøftet dette og ønsker å bruke vår kompetanse på yngre aldersgrupper enn i dag. Dette tror vi er nøkkelen til å få fram bedre spillere enn i dag, og her må vi ikke skusle bort tiden. Vi har fra før gode treningsfasiliteter som kan benyttes i dette arbeidet. Vi gir differensierte tilbud til de beste fra tidlig av på tvers av flere årskull helt ned i barnefotballen. De har noen fellestreninger og ekstratrening et par ganger i uka i tillegg. Hospiteringsordning gjennomføres også gjennom hele ungdomsavdelingen. Klubb 4: Vi representerer en breddeklubb og derfor er vi litt mer forsiktig enn andre klubber på dette området. Vi kjører klasselag også i 11-er fotballen og så kjører vi ekstratrening for ei utviklingsgruppe for de ivrigste ei gang i uka. Disse deltar på noen turneringer sammen i løpet av året, men spiller på eget kamplag gjennom sesongen. Vi vil ikke toppe for tidlig, erfaringer viser at vi mister mange spillere. Det viser seg at vi dermed får med flere litt lengre og vi klarer å utvikle gode spillere også. Vi har drøftet om vi skal gi ekstratreninger for de ivrigste på et tidligere tidspunkt enn i dag (10-12 årsalder), men dette handler både om trenerkrefter og er et ressursspørsmål i en knapp tid. Men vi lar noen av de ivrigste også i denne alderen få hospitere med lag på høyere nivå. 8. Hvordan ville du stilt deg til en annen spillerutviklingsmodell i Start enn i dag (bylagsmodell, akademimodell, Team Agder modellen)? Klubb 1: Dette kan sikkert gjøres på mange måter, men jeg mener det er positivt at andre klubber enn Start også blir kretsmestere. Det er inspirerende for de mindre klubbene. Hvis Start støvsuger klubbene og blir helt suverene i alle klassene tror jeg mye av motivasjonen til de andre klubbene faller bort og det kan Start tape Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 32

33 på i lengden. Jeg tror Start må ha med seg hele Sørlandet og kunne rekruttere fra hele landsdelen. Det har dere begynt på og det tror jeg er riktig vei å gå. Klubb 2: Jeg tror det må tas mer grep om barnefotballen, det må tenkes langsiktig og kompetente trenere er det viktigste. Det er viktig at de andre klubbene kan møte Start på mini og lillegutt nivå. Man skal heller ikke undervurdere den betydning det har for mange at de har kunnet ta på seg ei gul og sort drakt. Klubb 3: Jeg mener et akademi der spillerne møter godt skolerte trenere fra dag 1 kan være gull verd for Start. Det er jo en grunn til at de beste fotballnasjonene gjør dette. Vi må kvalitet sikre hverdagen til de yngste spillerne på en helt annen og bedre måte enn i dag. Det gjelder ikke bare Start, men de fleste norske klubber. Skal Start etablere et akademi er det viktig at de har kompetanse, gode treningsfasiliteter, tett samarbeid med skolen og forutsigbare rammer for virksomheten. Klubb 4: Jeg synes ikke dette er så lett. Kanskje det gikk an å lytte til hva klubbene mente om dette, selv om dere kunne få 20 forskjellige meninger. 9. Hva måtte ev til (kompensasjon, samarbeidstiltak, oppfølging) for at du ville stille deg positiv til at Start kunne rekruttere spillere fra din klubb, uavhengig av alder og når Start ev måtte finne det riktig? Klubb 1: Her handler det litt om det tilbudet spillerne har i egen klubb. Vi vil ikke legge noen hindringer i veien for en spiller som har toppfotballambisjoner å gå til Start dersom vi ikke kan gi et godt nok tilbud lenger. Start er tjent med å være i god dialog med klubbene, da vil terskelen for å komme til enighet om riktig tidspunkt være lavere. Vi er i mot å sende spillere til Start hvis ikke vi kan bli enige om at det er rett tidspunkt for spilleren. Økonomi spiller ingen rolle her, vi vil gjøre det som er det beste for spillerens utvikling. Når de er gode nok og tidspunktet er rett, så spiller økonomi selvsagt en viktig rolle for oss. Klubb 2: Vi vil ikke sende våre beste spillere til Start hvis ikke vi er sikre på at spilleren får et bedre tilbud enn i vår klubb, og slik jeg ser det nå er ikke Starts 2 lag i nærheten av å kunne tilby det treningsmiljøet vi har i klubben vår. Spilleren må være i nærheten av å være god nok for A-laget til Start for å få det bedre enn hos oss. Kanskje hospitering av unge spillere inn mot A-laget hos dere kunne Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 33

34 være en måte å gjøre det på, før en eventuell overgang. Penger betyr ikke noe i denne sammenhengen, her må vi tenke på spilleren først og fremst. Klubb 3: Jeg mener dette handler om å finne riktig tidspunkt for dem og om spillerne vil nok. Viktig også at skoletilbudet er bra og at foreldre støtter opp dersom de bor utenfor Kristiansand. Men, jeg mener vi må tenke på hva om er best for spilleren. I noen tilfeller er det derfor riktig at de går til Start som 14 åringer, men man må passe på at de ikke bare blir en i massen. Klubb 4: Jeg ville først og fremst tenkt på hva som er det beste for spilleren. Er spillerne tjent med å gå til Start tidlig, eksempelvis som 14 åringer? Jeg er i tvil om det. Mange kan utvikle seg vel så godt på gode guttelag i naboklubbene. Når spilleren er god nok er det naturlig at det tilfaller en kompensasjon til moderklubben. Jeg må vite at de er i gode hender og at de får et bedre sportslig tilbud i Start. Naboklubbenes råd og kommentarer til Start Om betydning av spillerutviklingstiltak og Start som toppklubb: Klubbene stiller seg positive til Team Agder modellen og mener tiltakene er inspirerende og motiverende for spillerne. En klubb mener det er av stor betydning at Start har et nært samarbeid med videregående skole (KKG), idrettslinja. Det betyr mye for rekruttering og fotballinteresse at Start er toppklubben. Det motiverer til å trene mye og det skaper entusiasme. Flere peker på at Start har stor betydning for at nivået på sørlandsfotballen har hevet seg og at vi har gode 2.divisjonslag i nærområdet. Start utvikler spillere med gode holdninger og treningskultur som klubbene i nærområdet nyter godt av når disse spillerne ikke går helt til topps i Start. Om samarbeidsklima mellom Start og naboklubbene: Når det gjelder samarbeid er det klubber som peker på at avstanden er stor og viser til eksempler der det kan være vanskelig å få kontakt. En klubb utrykker at den til tider blir møtt med en: ovenfra og ned holdning. Flere ønsker seg større åpenhet og Start som klubb mer synlig eksternt. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 34

35 Hva ville naboklubbene iverksatt hvis de var Start? Jeg ville prøvd å ha et godt samarbeid med alle klubbene på Sørlandet, gjerne innkalt til et møte og informert om Starts planer og hva klubben kan tilby. Jeg ville også gjennomført klubbesøk til de mest sentrale klubbene. Start kunne ei gang i året invitere til et møte på Sør-Arena der de informerte om klubbens arbeid, og lyttet til hva naboklubbene var opptatt av. Det er ikke så mye som skal til. Start bør reise ut å treffe klubbene i større grad enn i dag, gjerne i offisielt besøk. Disse vil kanskje representere framtidig publikum også på Sør Arena. Jeg tror også Start ville være tjent med å spille noen kamper hvert år ute mot lokale klubber, det er stas, fin markedsføring og styrker båndene mellom klubbene. Da kunne vi lage en fin ramme rundt arrangementet og gjort det til en årlig happening Jeg ville systematisert talentspeidingen og vært enda mer ute i miljøet, eller bygd opp et nettverk som sikret god kontroll over de beste spillerne. Jeg ville vært mye nøyere i kartleggingsarbeidet og hatt en representant til stede på alle hjemmekampene våre, gjerne på offisielt besøk, truffet representanter fra vår klubb og gjennom det styrket båndene mellom klubbene. Kanskje det er like spennende spillere rundt i lokalmiljøet som i Afrika! Spillerutvikler i Start kunne gjerne komme til våre treninger med jevne mellomrom for å følge opp den beste eventuelt de beste spillerne. Hvis klubben ser unge spillere de mener ha eliteseriepotensialet, kunne vi sammen satt oss ned og utarbeidet en plan for denne spilleren som sikret god utvikling framover. Hvordan stiller de seg til å rekruttere spillere til Start? Av erfaring vet jeg at dette er et ømt og ofte diskutert tema, selv om Start har lang tradisjon for å ha lokale spillere fra hele Sørlandet på laget gjennom mange år. Det var derfor interessant å høre nærmere med de 4 informantene om hva de mente og om holdningene til spørsmålet har endret seg over tid. Alle fire er enige om at det er naturlig at spillere med toppambisjoner, og som er gode nok, på et tidspunkt velger Start. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 35

36 Det store spørsmålet er hvem som skal sitte på definisjonsmakten om hva som er riktig tidspunkt. Her ser det ut til at de fleste er enige om at utgangspunktet må være hva som er best for spilleren. En klubb uttrykte seg slik: Start er tjent med å være i god dialog med klubbene, da vil terskelen for å komme til enighet om riktig tidspunkt være lavere. De siste årene har ikke Start aktivt rekruttert spillere til klubben før vi mener de har en mulighet til å gå hele veien og begynne på Start 2, aldersgruppe år. Naboklubbene utrykker tilfredshet med denne policy og mener det ikke har noe betydning at Start eventuelt tilbød moderklubben økonomisk kompensasjon for å kunne hente spillere på et tidlig tidspunkt. En klubb sa: Penger betyr ikke noe i denne sammenhengen, her må vi tenke på spilleren først og fremst. Selv mener jeg det er viktig å være i god dialog med klubbene med tanke på rekruttering. Team Agder og eksternt arbeid er uhyre viktig for å kartlegge, gjennomføre tiltak og med det, vise at klubben er opptatt av utviklingsarbeid som gir ringvirkninger og opprettholder gode dialoger med klubbene. I så måte er det også interessant å registrere at skepsisen til Start, gjennom eksternt spillerutviklingsarbeid, i varierende grad de siste 10 år, er brutt ned. Samtlige klubber skulle ønsket et enda sterkere engasjement fra Start i ekstern tilstedeværelse og på tiltakssiden. Det er verd å merke seg og et godt utgangspunkt for videre arbeid og eventuell styrking på dette feltet. Hvorfor tok vi steget til toppfotballen? 4 unge A-lagsspilleres erfaringer. 3 av spillerinformantene har kommet fra naboklubber i årsalderen. De har spilt for juniorlaget til Start og blitt norgesmestere, de har trent og spilt kamper for klubbens 2. og 3. lag. De ble aldersbestemte landslagsspillere (unntatt 1) etter at de kom til Start og er i hovedsak faste på A-laget i dag. En av informantene har gått gradene i klubben fra barnefotballen og fram til A-laget. 1. Hva har hatt størst betydning for at du tok steget til A-laget i Start? Spiller 1: Jeg gikk til Start da jeg var år og det viktigste for meg var den personlige oppfølgingen jeg fikk fra spillerutviklere og trenere i Start. Det var noe radikalt nytt for meg, spesielt i starten. Jeg ble også tidlig utfordret på å spille på et høyere nivå enn det jeg aldersmessig tilhørte, hospitering var meget viktig for min utvikling. Jeg fikk spille med spillere som var bedre, større og eldre enn meg. Egentrening og spill på løkka med kamerater, lek og moro som jeg har Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 36

37 holdt på meg hele tiden også etter at jeg ble tippeligaspiller har også betydd mye for meg. Jeg har alltid trent mye på løkka. Spiller 2: For meg var Start 2 trener Frode F viktig da jeg kom til klubben. Han gav meg tett oppfølging og var veldig tydelig på hva jeg måtte forbedre. Jeg har også vært nøye ift egentrening på mine utviklingsmål. Jeg har terpet mye innlegg og bevisst trent på det jeg ønsket å bli bedre på. I tillegg har jeg alltid spilt og trent med spillere som var eldre og bedre enn meg (hospitering). Aldersbestemt landslag har også vært viktig inspirasjon underveis. For tiden spiller jeg fast i tippeligaen men er ikke i u-21 troppen, men det har jeg som mål framover. Spiller 3: Egentrening har betydd aller mest, jeg så ikke på dette som egentrening. Det var lysten som drev meg, jeg gikk på stadion fordi det var gøy hele veien og ikke fordi jeg måtte, det var bare helt naturlig for meg. Alle disse timene ser jeg i ettertid har vært viktig for min utvikling. Jeg var liten av vekst og derfor hospiterte jeg ikke før slutten av "smågutte", da fikk jeg muligheten på guttelaget og tok nivået helt greit. Det var de som var bekymret for at jeg var så liten, det ser man nok annerledes på nå. Jeg tror ikke dette har hatt så mye å si, men jeg kunne kanskje slått til tidligere.. Trenerne mine på guttelaget var flinke, gode miljøskapere som gjorde at trivsel på treninger og kamper var høy. Seinere var toppspillerutvikler en god veileder for meg. Han bidro til at jeg tok det siste steget! Spiller 4: Det har mye med oppfølging å gjøre, både fra toppspillerutvikler og Start 2 trener. Jeg fikk være med på 2 jr. NM gull i den perioden. Jeg hadde også stort utbytte av en utleieperiode i Fløy. Da jeg kom tilbake fikk jeg muligheten i kamp for A-laget og da gikk det steg for steg. Egentrening har jeg fått på løkka sammen med kamerater og det gode miljøet i Vigør. Jeg elsket å trene og har alltid trent mye. Jeg spilte alltid sammen med spillere som var større enn meg og jeg måtte hele tiden anstrenge meg for å gjøre mitt ytterste. Jeg har aldri spilt sammen med de på min egen alder. Jeg ble tidlig satset på og flyttet opp et hakk når muligheten bød seg. Hospitering. Jeg ble tidlig sett på som talentfull og alltid valgt ut. Min far, som alltid har betydd mye for meg, trente et lag med 3 år eldre spillere og jeg var mang ganger med og trente der. Min far har tilbrakt utrolig mange timer sammen med meg på løkka. Den dag i dag må jeg alltid ha en prat med pappa etter kampene. Han har alltid noe positivt å formidle. Det er fint for jeg er veldig selvkritisk til mine egne prestasjoner. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 37

38 2. Når skjønte du at det var realistisk å gå hele veien? Spiller 1: Jeg hadde håpet og drømmen hele tiden, men da jeg var 16 år fikk jeg sjansen i en A-lagskamp, og disse få minuttene inspirerte voldsomt. Jeg var langt fra godt nok, men bare den følelsen av å få sjansen var noe stort! I den perioden fikk jeg også muligheten til å trene med A-laget og det var også stort! Etter det gikk det slag i slag og jeg ble toppscorer for 2. laget året etter og det betydde nye steg for meg. Spiller 2: For 2-3 år siden spilte jeg på Start 3 og det har vært viktig springbrett for meg videre. Så spilte jeg fast for 2. laget året etter. Da så jeg at det ikke var så store steget igjen og at de på min plass var fullt mulig å danke ut. Etter gode kamper for 2.laget fikk jeg sjansen på noen A-lagstreninger og fikk føle nivået. Da skjønte jeg at fortsatte jeg å trene hardt og godt så ville det kunne slå ut i spilletid etter hvert. Så fikk jeg sjansen i treningskamp mot Bryne og de minuttene var meget viktig for meg. Da gav jeg gass og tok nye steg mot førstelagsfotball og plass på laget. Spiller 3: Jeg hadde bare sett for meg at det skulle skje hvis jeg bare holdt på. Det bestemte jeg meg for som helt liten gutt i klubben. Jeg var mye på A- lagstreningen da og så opp til de store gutta. Jeg tenkte aldri at: nå må jeg ned å trene hvis jeg skal komme på A-laget, men hadde alltid troa på at jeg skulle komme på A-laget. Jeg har alltid kost meg med fotballen på de lagene jeg spilte på i Start. Når jeg var år fikk jeg trene med A-laget og det var en viktig trigger for meg. Jeg trente ikke noe mer eller hardere av den grunn, det har jeg alltid gjort som noe naturlig, men jeg skjønte da at dette kommer til å gå. Det var selvsagt et stort øyeblikk for meg da jeg ble tatt opp i A-stallen. Det var ingen selvfølge og det var også perioder da jeg spilte på Start 2 at jeg lurte på om jeg var god nok. Men så stod jeg på, utviklet meg, fikk tillit og sjansen og så var jeg der. Spiller 4: Helt fra jeg var liten gutt har jeg alltid sagt at jeg skulle spille på Start, det har egentlig aldri vært noen tvil om det. Jeg har alltid hatt lyst til det og det har drevet meg. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg skal spille på Start. Forleden møtte jeg ei dame i byen som stoppet meg og fortalte at jeg som 7 åring hadde møtt henne i en butikk og fortalt at jeg skulle spille på Start når jeg ble stor. Men selvfølgelig innhopp på A-laget og med på treningsleir med A-laget var tegnet på at målet var innen rekkevidde. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 38

39 3. Synes du at du gikk til Start på riktig tidspunkt? Spiller 1: Det har jeg tenkt mye på. Spesielt i ettertid har jeg tenkt på det sett i lys av den oppfølgingen jeg fikk i Start og hvordan det påvirket meg. Skulle gjerne sett at jeg gikk noen år tidligere på bakgrunn av det. Jeg tror jeg ville vært bedre i dag om jeg hadde gått tidligere, men jeg tror det hadde vært fint å spille i klubben til ca år og så ta steget videre. Samtidig er jeg jo et eksempel på at det har gått bra likevel, jeg var aldri en ener, jeg var en i mengden og hadde alltid en opplevelse at det var spillere på min alder som var mye bedre enn meg. Det medførte at jeg måtte gi det lille ekstra i treninger og kamper og være nøye i treningsarbeidet. Lysten har alltid drevet meg, jeg har likt å trene og nesten aldri vært skadet. Spiller 2: Det synes jeg faktisk, jeg hadde et godt tilbud i klubben jeg kom fra og spilte både guttefotball og debuterte på A-laget i 3.divisjon da jeg var 15år. Da det ble treneskifte der og en del eldre spillere som ikke var opptatt av å trene nok, ble valget naturlig for meg. Jeg hadde ambisjoner og en far som støttet meg og har betydd mye for min utvikling. Jeg hadde også en bror som hadde gått året før meg og det var også avgjørende for mitt valg. Spiller 3: Fra egne rekker til A-laget. Spiller 4: Ja, det synes jeg. Jeg var rundt 16 år, hadde spilt på A-laget og spilt på U-16 landslaget. Landslagsledelsen anbefalte meg å gå til Start. Mange rundt meg i klubben min mente jeg burde bli og dominere der før jeg tok steget videre til Start. Men, jeg følte at dette var riktig tidspunkt med start i videregående skole på Gimle. Jeg er også i tvil om jeg hadde blitt noe bedre av å gå tidligere, jeg hadde god kamparena og gode treninger i klubben min, og så tok jeg steget til en toppfotballklubb med toppfotballkultur, etter min mening på et gunstig tidspunkt, ift egen utvikling. 4. Hva har skoletilbudet på KKG (kombinasjon videregående skole og fotball) betydd for deg og din utvikling? Spiller 1: Jeg tok ikke idrettslinje men hadde toppidrett som fag, dvs fotball 4-6 timer i uka. Dette var et viktig tilbud for meg og gjorde at jeg fikk trent disse timene på dagtid. Jeg fikk også til en ordning som gjorde at jeg fikk trene med A-laget, spesielt det siste året på VG, men litt mindre enn de andre som gikk på fotball linja. Jeg hadde også god oppfølging av toppspillerutvikler i denne tiden og Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 39

40 kunne trene på utviklingsmålene mine. Han la opp et kjempeopplegg for meg. Jeg kan savne denne oppfølgingen i blant og tror dette er meget viktig for unge spillere. Jeg ser også at det er en kritisk fase ved overgangen fra videregående og til jobb eller fotball på hel tid. Da mister mange de 8-10 timer trening på dagtid som for mange unge spillere burde vært opprettholdt. Min beste periode hittil var faktisk den periode som var mest hektisk for meg til nå, med skole, A- lagstreninger og eksamenstider osv. Det sier litt.. Spiller 2: Det har betydd utrolig mye, jeg lærte ikke bare å trene mye, men fikk også opplevelse av å komme inn i en mer profesjonell treningskultur. Ernæring, hvile, søvn og prioriteringer i fritida ble viktige fokus for meg. Jeg skjønte da kravene til det å bli en topputøver og lærte meg å ta ansvar for egen utvikling og tok konsekvensene av det. Dette har vært styrende for meg i videre utvikling. Idrettslinja var et meget viktig og godt valg for meg. Selvsagt også muligheten for å trene 2-3 timer med fotball på morgenen. Etter VG var jeg bevisst på å jobbe videre med egentrening og trente spesielt mye styrke for å kunne utvikle meg til toppfotball. Det var spillere som var større talent enn meg, men jeg bestemte meg tidlig for å bli god og trente derfor mer enn de andre på min alder. Når de gikk på fest gikk jeg på trening! Spiller 3: Jeg tror ikke det har hatt så mye å si for meg, jeg fikk selvsagt mer mengde og det var bra. Jeg tror dette har endret seg mye, det virker som det er mer oppfølging og mer tilrettelagt for toppfotballutvikling nå. Det var lite spesifikk fotballtrening og treningsfasilitetene var ikke særlig gode. Spiller 4: Da begynte jeg å trene mye mer og da tok jeg steget inn i en toppfotballkultur med store doser tilpasset trening til riktig tid. Skolen var fleksibel slik at jeg kunne trene med A-laget på dagtid. I begynnelsen hadde vi morgenøkter der jeg kunne trene på utviklingsmålene mine sammen med lagkamerater og toppspillerutvikler Bård Wiggen, og så med Start 2 på ettermiddagen før jeg tok steget til A-stallen. Det har betydd mye for meg. 5. Ser du noen forskjell på klubbens spillerutviklingsarbeid fra din første tid og det du opplever nå? Spiller 1: Jeg har hele tiden vært meget fornøyd med den oppfølgingen jeg selv har fått i klubben, men er ikke så tett på arbeidet som drives nå at jeg kan sammenlikne det. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 40

41 Spiller 2: Jeg gikk direkte til Start 2 stallen. Men jeg ser at klubben har gode trenere i sentrale posisjoner og det er utrolig viktig. Og spesielt at de helt unge i klubben har en bedre oppfølging. Spiller 3: Ja, det gjør jeg. Jeg ser at spillerne hospiterer tidligere og det er viktig og så har klubben spillerutviklere som følger opp enkeltspillere og grupper på en mye bedre måte. Det virker som klubben har mer kontroll og større fokus internt og eksternt. I min tid var dette mer tilfeldig. Spiller 4: Ja, jeg ser at det tas tak i unge spillere og gis oppfølging fra spillerutviklere i klubben som ikke ble gjort i min tid. Turneringer og samlinger der de beste får utvikle seg ser det ut som er bedre tilrettelagt nå. Dette er gull og veien å gå etter min mening. 6. Noe du har savnet som du vil anbefale klubben å gjøre mer av? Spiller 1: Jeg hadde stor nytte av oppfølging fra spillerutvikler og siden toppspilleutvikler og det vet jeg flere andre savner. Jeg tror klubben gjør klokt i å ansette en trener i denne rollen. Jeg tenker selvsagt tilbake til den fantastiske oppfølgingen jeg selv fikk fra første stund i klubben og hvor stor betydning det har hatt for min utvikling at klubben hadde spillerutviklere med dette ansvaret. Spiller 2: Ingen spesielle, se svar i sp 5. Spiller 3: Det som gjøres nå virker veldig bra, selv om jeg ikke ser hvordan det jobbes direkte på feltet. Jeg er veldig opptatt av god ferdighetsutvikling, det å utvikle gode ballbehandlere. Dette må bare prioriteres hele veien og meget høyt. Spiller 4: Ja, det er et savn at det ikke er toppspillerutvikler i klubben. Det er viktig for de unge spillerne som er i ferd med å ta steget mot A-laget. Samtidig er det viktig at det er en meget kompetent trener/personlighet. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 41

42 7. Hva synes du om nivået på de unge spillerne du ser komme etter deg? Spiller 1: Det er veldig mange spennende typer i Start. Jeg legger merke til de gode ferdighetene de har, gode basisferdigheter og gode ballbehandlere. Dette er jo typisk Start. Det er mange jeg kan se har trent mye i mange år og det er gøy å se. Her tror jeg kunstgressbaner og ballbingene har betydd mye. Spiller 2: Jeg synes nivået er bra, det er gøy å se at det stadig kommer lokale spillere opp som tar nivået. 2-3 av de som nå trener med A-laget og som banker på døra har tatt steg og hatt fin utvikling i år slik jeg ser det. Jeg ser de har gått en god skole og tror at vi får ser flere av dem på A-laget framover. Stor treningsvilje og hardt arbeid preger dem. Spiller 3: Jeg synes flere av de unge spillerne har for dårlige basisferdigheter, dette må prioriteres høyere. Det misses for mye på selv de enkle pasninger på trening. Dette er betenkelig for generelt synes jeg det er flere med bedre basisferdigheter i dag enn i min juniortid. Spiller 4: Jeg synes faktisk at nivået er skremmende dårlig. Det må en annen stolthet til i basisferdighetene, de enkle ting, dempe en ball, tilslag, medtak og slurv ved enkle pasninger. Her må vi starte tidligere og stille høye krav til kvalitet og utførelse. Det må stimuleres til å være mye på løkka og leke med ballen. 8. Hva mener du må til for at klubben skal få fram spillere som kan nå et internasjonalt nivå? Spiller 1: Det tror jeg beror mye på spillerens holdninger og ambisjonsnivå, alt blir lagt til rette fram til A- lags nivå. Da synes mange kanskje at målet er nådd og man slår seg fort til ro med det og er fornøyd. Men, man har også andre valg ut over dette. Vil man ta et steg videre må man først og fremst ta grep på egenhånd. Spilleren må ta mye større ansvar for egen utvikling. Personlig har jeg som mål å spille på et høyere nivå og i en bedre liga, det tror jeg også er bra for klubben. Jeg var litt nede etter et par dårlige kamper og da bestemte jeg meg for å være litt rå med meg selv i de neste ukene og trøkke til, det har gitt resultat i form av assists og scoringer. Jeg har bestemt meg for å utfordre meg selv, jobbe hardt og trene for hele tiden å bli bedre, det er det som driver meg. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 42

43 Spiller 2: Jeg selv har ambisjoner om en proffkarriere og mener det er realistisk. Jeg synes Start er flinke til å gi de unge sjansen og da viser det seg at mange griper muligheten de får til å vise seg fram. Så handler mye om hardt og målbevisst arbeid. Historien har jo vist at flere spillere fra Start har fått muligheten til å komme ut og spille i bedre ligaer. Det viser at klubben har kompetanse og får fram gode spillere. Det er inspirasjon for oss andre og bør være det for andre unge spillere fra landsdelen. Spiller 3: Det må satses mer på teknikk, hurtighet og fysikk. Spillerne jeg sammenlikner med i Frankrike er bedre på alle disse områdene. Forskjellene er betydelige ift orientering, ballbehandling, medtak, forflytning og tempo. Her har vi store utfordringer. Spiller 4: Vi må begynne mye tidligere og sette gode trenerkrefter inn tidligere. Vi må dyrke de beste og gi de gode utviklingsmuligheter. Leken må hele tida være der, det må ikke bli for seriøst og for alvorlig. Det må større doser fotball til i ung alder. 9. Hva mener du om tidlig utvelgelse og en eventuell akademimodell eller annen type modell i Start? Spiller 1: Dette er ikke så lett, selv er jeg vel et eksempel på en som ikke ville blitt valgt ut tidlig. Det er ikke alltid de som er best tidlig som når lengst og blir best. Jeg har likevel sans for differensiering, det å gi gode spillere med gode holdninger mulighet for god påvirkning, slik Start gjør for eksempel med utviklingsgruppene. De første gangene jeg var med på kretsgrupper synes jeg ikke det var så gøy, fordi mine kamerater ikke ble med. I den perioden var kameratskapet viktigere og det har også vært viktig helt fram til i dag. Jeg husker jeg var med på regionssamling og ble tatt ut der og videre til talentleiren i Porsgrunn, jeg kunne likevel ikke skjønne at jeg ble tatt ut, det var andre jeg synes var mye bedre enn meg på mange områder. Kanskje dette hadde med at det var dyktige og kompetente trenere som så noen egenskaper hos meg som kunne videreutvikles, det er jeg glad for. Derfor er det viktig at trenere som skal jobbe med unge spillere har erfaring, kompetanse og et langsiktig og bredt utviklingsperspektiv. Spiller 2: Jeg har alltid ment at alder ikke har så mye å si, er du god nok må du få muligheten til å spille på et høyere nivå enn man aldersmessig hører hjemme. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 43

44 Jeg har stor sans for hospitering og permanent oppflytting sammen med de beste. Spillerne må utsettes for utfordringer hele veien. Tidlig topping og utvelgelse kan bety at man mister spillere som utvikler seg i seinere alder, det er mange eksempler på det. Spiller 3: Jeg er for tidlig utvelgelse, selv om jeg ikke ble valgt tidlig selv. Da var fysikk et viktig kriterium. Jeg er for en elitetenkning i klubben fra tidlig alder, men det er viktig at alle får at tilbud og at man kan se og ta hensyn til spillere som trenger mer tid på sin utvikling. De som da har den indre driven vil alltid vise seg fram. For meg er det viktig at leken og gleden hele tiden er der. Hadde det ikke vært for gleden så hadde jeg ikke holdt på med fotball. Spillegleden er min største drivkraft. Jeg vet ikke om akademi eller andre modeller er veien å gå i klubben, men noe av det viktigste slik jeg ser det er å ha skolerte og kompetente trenere i barnefotballen. Jeg mener vi har mye å lære av de beste utenlandske klubbene i de beste ligaene. Hva gjør de beste? Det er ikke uten grunn at de starter tidlig, har kompetanse i alle ledd og en plan for utvikling av de unge. Spiller 4: Jeg ser ikke noe galt i tidlig utvelgelse, det er bare sånn det er. Hvis du gir opp fordi om du ikke blir valgt ut i årsalderen, da mener jeg det er noe galt med motivasjonen, da har du ikke lyst nok. Det er nok eksempler på spillere som ble gode spillere selv om ikke de ble valgt ut tidlig, men de hadde den rette innstillinga og jobbet hardt for å vise seg fram. 10. Hva har deltakelse på aldersbestemte landslag betydd for deg? Spiller 1: Jeg kom med på G-18 landslaget og husker at det var mot Bulgaria. Det var stort å score i debuten for Norge. For meg var det en ny erfaring med så gode spillere med så gode individuelle ferdigheter. Dette og en mye mer ballbesittende spillestil var den største forskjellen. Det var inspirerende og gøy å være i landslagsmiljøet der jeg fikk nyttige impulser både fra trenere og spillere på laget. Spiller 2: Aldersbestemt landslag har også vært viktig inspirasjon underveis. For tiden spiller jeg fast i tippeligaen men er ikke i u-21 troppen, men det har jeg som mål framover. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 44

45 Spiller 3: Først og fremst var det stas å bli tatt ut på landslaget og med flagget på brystet. Da visste jeg at jeg var blant de 11 beste i landet i min årsklasse, en bekreftelse på at det var mulig å nå toppnivå. Jeg husker tiden med glede, med fantastisk kameratskap og miljø. Det var mange som ble tatt ut pga størrelse og fysikk og jeg var ikke så imponert over fotballferdighetene i det norske laget. Landslaget ble en viktig referanse for meg. Jeg måtte strekke meg til et høyere nivå og det ble en flott trenings og kamparena. der møtte jeg klassespillere fra de beste klubbene i Europa, spesielt husker jeg kampene mot Portugal der vi virkelig fikk kjørt oss. Spiller 4: Det har betydd utrolig mye. Jeg fikk tidlig gode venner fra andre klubber og på samlingene fikk jeg høre hvordan de jobbet og hva de la vekt på i sine klubber. Jeg lære mye av å spørre hvordan de trente og spilte. Man blir gira av å høre at de fikk mulighet til å spille på topp nivå. Da tenkte jeg at jeg er ikke noe dårligere og skal vise meg fram. Jeg fikk også målt meg mot andre medspillere og ikke minst mot de beste spillerne i min årsklasse i kamper mot nasjoner som Italia, Frankrike, Spania, Portugal osv. De spiller på en helt annen måte og det utfordrer hele deg. Det har også gitt meg viktig selvtillit i spillet mitt. Jeg var med å spille 1-1 mot et godt spansk landslag med spillere fra Barcelona og Real Madrid. Da skjønte jeg at de er ikke så forbanna mye bedre enn meg. Derfor konsentrerer jeg meg hardt om arbeidet mitt i Start og håper på at det gir mulighet for proffspill en gang. Hvorfor ble disse 4 A-lagsspillere i Start? Dette forteller spillerne selv: Det viktigste for meg var den personlige oppfølgingen jeg fikk fra spillerutviklere og trenere i Start. Det var noe radikalt nytt for meg, spesielt i starten. Jeg spilte alltid sammen med spillere som var større enn meg og jeg måtte hele tiden anstrenge meg for å gjøre mitt ytterste. Helt fra jeg var liten gutt har jeg alltid sagt at jeg skulle spille på Start, det har egentlig aldri vært noen tvil om det. Jeg har alltid hatt lyst til det og det har drevet meg. Jeg var aldri en ener, jeg var en i mengden og hadde alltid en opplevelse at det var spillere på min alder som var mye bedre enn meg. Det medførte at jeg måtte gi det lille ekstra i treninger og kamper og være nøye i Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 45

46 treningsarbeidet. Lysten har alltid drevet meg, jeg har likt å trene og nesten aldri vært skadet. Det var spillere som var større talent enn meg, men jeg bestemte meg tidlig for å bli god og trente derfor mer enn de andre på min alder. Når de gikk på fest gikk jeg på trening! Vil man ta et steg videre må man først og fremst ta grep på egenhånd. Spilleren må ta mye større ansvar for egen utvikling. Jeg har bestemt meg for å utfordre meg selv, jobbe hardt og trene for hele tiden å bli bedre, det er det som driver meg. For meg er det viktig at leken og gleden hele tiden er der. Hadde det ikke vært for gleden så hadde jeg ikke holdt på med fotball. Spillegleden er min største drivkraft. Og dette sier landslagskaptein Brede Hangeland: "Jeg treffer mange som sier at de også kunne vært så gode, men da tenker jeg i mitt stille sinn; Det var jeg som stod igjen på banen etter treningen, for å øve litt mer". Hva hadde størst betydning for at de ble A-lagsspillere? I denne delen har jeg valgt å sammenstille noen fellestrekk fra spillernes fortellinger som kan gi verdifulle innspill til forbedring av spillerutviklingsarbeidet i klubben. Noe relevant teori og kunnskap støtter også opp under noen av de mest sentrale og interessante funnene i denne delen av oppgaven. Jeg tar forbehold om at utvalget ikke er på mer enn fire spillere, og at det av den grunn kan være et noe tynt grunnlag å generalisere ut fra. Men det interessante, i denne sammenhengen, er at disse 4 representerer unge, lokale spillere som har tatt steget inn på A-laget i Start. Kanskje kan andre klubber og andre unge spillere ta lærdom av erfaringene fra disse spillerne og føre til at flere kan ta steget? Felles for dem er at: De har alle hatt en sterk indre motivasjon som har drevet dem. De har trent mye på løkka og på egenhånd. Det er gleden ved spillet og lysten som har drevet dem. De har hospitert og spilt sammen med og mot spillere som var bedre, større og eldre enn dem selv, både i klubb og på løkka. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 46

47 De har hatt en plan med å bli fotballspillere og komme på A-laget til Start, 2 spillere hadde bestemt seg for det allerede som små gutter (under 10 år). De peker alle på oppfølging (kompetanse) av spillerutviklere og trenere i Start som svært betydningsfullt for at de tok steget. Foreldrestøtte har vært svært viktig. Aldersbestemte landslag har vært viktig inspirasjon og gitt dem referanser til toppfotballkultur og internasjonal matching. Det har betydd utrolig mye for dem at de tidlig fikk en følelse av å bli satset på, det å få noen minutter på A-laget og eller få bli med på A- lagstrening ( selv om jeg egentlig ikke følte meg god nok ) har vært meget inspirerende. Fotball på videregående skole kombinert med oppfølging fra toppspillerutvikler har hatt stor betydning, det har sosialisert og formet dem til toppspillere. De synes de gikk til Start på riktig tidspunkt, en mener at han kanskje burde gått før. De stiller seg alle positive til tidlig utvelgelse, selv om flere av dem peker på at de selv kanskje ikke ville blitt valgt og at utvelgelse er problematisk i den fortstand at det ikke alltid er dem som blir tidlig valgt som nødvendigvis blir best. De har et inntrykk at klubben driver et godt utviklingsarbeid og at vi utvikler gode spillere i Start tradisjon. 2 stykker mener at noen av de unge spillerne som kommer etter dem til A-stallen og som trener eller hospiterer med A-laget har for dårlige ferdigheter. Dette er tankevekkende for Start som er kjent for å utvikle spillere med gode ferdigheter og i ei tid da mange mener at det generelle ferdighetsnivået hos unge spillere er bedre som følge av bedre treningsfasiliteter, kunstgressbaner, fotballbinger osv. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 47

48 Resultater og drøfting Informantene i oppgaven representerer 3 forskjellige nivå: Klubbnivå Spillerutviklernivå Spillernivå Informantene fra alle nivåene peker på kontinuitet, langsiktighet og kompetanse som de viktigste faktorene i spillerutviklingsarbeidet. Alle peker på nødvendigheten av kompetente trenere på lavere nivå enn tilfellet er i dag. Dette er en av grunnene til at jeg, i rekrutteringsmodellen side 58, anbefaler og begrunner hvorfor toppfotballen bør ha ansvar for smågutte og guttelaget i klubben. Et annet interessant resultat og fellestrekk er at informantene, spillerutviklere og naboklubber ønsker Start mer offensive og synlige ute i klubbene. Spillerutvikler i krets formidler; Min erfaring er at klubbene skulle ønsket Start enda mer til stede ute i klubbene." Toppspillerutvikler formidler;" Det er viktig å være synlig utad i naboklubbene og ha en ekstern strategi og filosofi. Dette styrker identitet som lokal utviklingsaktør og bidrar til rekruttering." Naboklubbene følger også opp i dette sporet, de ønsker Start mer synlig ute i klubbene, de besitter viktig informasjon og har konkrete initiativ og forslag til samarbeidstiltak både på klubbnivå og mot spillerutvikling. Naboklubbene formidler følgende erfaringer: Det betyr mye for rekruttering og fotballinteresse at Start er toppklubben. Det motiverer til å trene mye og det skaper entusiasme. Start utvikler spillere med gode holdninger og treningskultur som klubbene i nærområdet nyter godt av når disse spillerne ikke går helt til topps i Start. Naboklubbene kommer med følgende forslag til forbedringer: Start kunne ei gang i året invitere til et møte på Sør Arena der de informerte om klubbens arbeid, og lyttet til hva naboklubbene var opptatt av. Det er ikke så mye som skal til. Jeg ville systematisert talentspeidingen og vært enda mer ute i miljøet, eller bygd opp et nettverk som sikret god kontroll over de beste spillerne. Jeg ville vært mye nøyere i kartleggingsarbeidet og hatt en representant til stede på alle hjemmekampene våre, gjerne på offisielt besøk, truffet representanter fra vår klubb og gjennom det styrket båndene mellom Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 48

49 klubbene. Kanskje det er like spennende spillere rundt i lokalmiljøet som i Afrika! De erfaringene og utfordringene naboklubbene formidler her og i oppgaven er vel verd å lytte til. Det ligger derfor en betydelig strategisk fordel for Start å pleie relasjonen, og styrke nettverket bestående av aktørene, naboklubber, krets og toppklubb. Som en informant sier; Det er ikke så mye som skal til. Kanskje det bare er å gjøre det Figur: Relasjonen toppklubb, krets, naboklubb og spillerutviklingstiltak IK START Toppklubb Agder fotballkrets, Forbund (NFF) Agder klubber Tiltak: Team Agder Elite Cuper Fotball Camp Kretskamper Regionsamlinger Talentleir Landslag Hospitering Trenerforum osv. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 49

50 Når vi ser på fellestrekk til de 4 spillerinformantene finner en noen faktorer som er felles både for fotballspillere og andre utøvere innenfor andre fagdisipliner som også har nådd et høyt prestasjonsnivå. Dette er avgjørende faktorer som det ikke er mulig å komme utenom, i trening, og i utvikling av unge utøvere. Det er basisfaktorer som må være til stede. Daniel Coyle peker på disse faktorene (i boken The talent code): 1. Trening og egentrening (deep practice) 2. Sterk indre motivasjon/tenning (ignition) 3. Oppfølging av fagfolk med kompetanse på sitt felt (mastercoaching) Figur: The talent code diagram Ignition Deep practice Talent Master coaching Alle spillerinformantene i denne undersøkelsen har disse tre faktorene som sine mest sentrale fellestrekk. De har hatt en plan med sin trening, men det er gleden og lysten som har drevet dem fram, de har alle hatt en sterk indre motivasjon. Motivasjonen for å trene og være på løkka var ikke det langsiktige mål, men det var gleden ved spillet der og da som drev dem og som gjorde at de trente mer enn andre. På samme måte er det med ungers lek. Ungers motiv for å leke er ikke læring, men konsekvensene av å leke er at de lærer mye. De bare gjør det. Denne type læring kalles implisitt læring (Ronglan). Spillerinformantene har alle trent og spilt mye, ofte med spillere som var bedre og større en dem selv. Dette bidro til at de hele tiden måtte strekke seg og streve med å utligne ubalansen i relasjonene til de andre, og det gav sterk læringseffekt. I fotballfaget finner en kunnskap som viser hvor avgjørende antall timer egenaktivitet er for framtidig prestasjonsnivå. Kravet for å bli en fremtidig toppspiller er ca timer trening i perioden år. I ekspertiseteorien (Harald Jørgensen) finner en også en ganske entydig konklusjon; jo mer øvetid du akkumulerer, jo høyere er det naturlig at prestasjonsnivået ditt blir. Figuren nedenfor viser hvilke arenaer spillerne opparbeider seg treningsmengden som må til for å bli toppspiller. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 50

51 For klubb og trenere blir det viktig å bevisstgjøre spillerne på det ansvar spillerne selv har for sin egen utvikling. 50 % av treningsmengden må gjøres på egen hånd som egenaktivitet. Flotte utviklingsprogram og modeller kan aldri kompensere for dette faktum. Figur: Treningsmengde, arenaer Mengde 20 % 5 % 50 % Egenaktivitet Klubbaktivitet Skoleaktivitet 25 % Krets/forbund Kilde: Jan Roar Saltvik Noen andre faktorer som Geir Jorde ved toppfotballsenteret peker på, i hvorfor de beste ble best, er også verd å merke seg sammen med treningsmengde. De beste ble best fordi de: Trente med mer kvalitet enn andre De lærte mer effektivt De tålte motstand og motgang Det handler med andre ord ikke bare om treningsmengde, men også om kvalitet og effektiv læring. Dette er også et sentralt poeng hos de fire spillerinformantene, betydningen av den kvalitet, oppfølging og støtte de har fått i sine læringsprosesser fra trenere og foreldre som har betydd mye for dem. I tillegg er det verd å merke at de beste mestret motgang og motstand bedre enn andre, faktorer som er så vanlige i en fotballspillers liv. Her kommer de viktige personlige, psykiske og mentale egenskapene hos spillerne inn. Ekspertiseteorien peker på at utviklingsprosesser alltid går gjennom flere faser. Fotball er et fag. Elever i skolen og spillerne i klubb blir eksponert for fag, pensum og progresjon som virkemidler i en naturlig utvikling. Dette krever klokskap, omtanke og kompetanse fra trenerne for at spillerne skal utvikle seg optimalt gjennom de ulike fasene. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 51

52 Kaptein på FC København, Wiliam Kvist, beskriver sin personlige utvikling til toppspiller gjennom disse fasene (se vedlegg): 1. Den selvtrenende spiller 2. Den topp- presterende spiller 3. Den ledende spiller 4. Den frie spiller Et annet eksempel på slike faser kan være (Sarpsborg 08): 1. Tilvenningsfasen 2. Utfordringsfasen 3. Etableringsfasen 4. Støttespilleren Start har et spillerutviklingsprogram som beskriver hvordan vi ønsker å påvirke spillerne i deres utviklingsprosess. I vedlegget kan du lese nærmere og mer konkret om de enkelte momentene og progresjonen i spillerutviklingsprogrammet og hva klubben legger vekt på i sin utdanning av unge spillere. Jeg går ikke nærmere inn på det her, men vil mot slutten peke på momenter som kan være med å forbedre spillerutviklingsarbeidet i klubben. Framtidig spillerutviklingsarbeid - konsekvenser og forslag til forbedringer. Denne oppgaven har som mål å være et bidrag til klubbens framtidige spillerutviklingsstrategi (jf. problemstilling 3). En framtidsrettet strategi innebærer blant annet at man har kunnskap om de vesentligste elementene som bidrar til læring og utvikling av unge spillere til et høyt prestasjonsnivå. I disse elementene inngår høy fotballfaglig kompetanse, kjennskap til læringsprosesser og formidlingsevne. I denne oppgaven er også 10 års erfaring med spillerutvikling i klubben tatt med. Likeledes erfaringer fra spillerutviklere i klubb og krets, erfaringer fra naboklubber og fra unge spillere som i dag er på klubbens A-lag. Dette er bakteppe for de forslag til videreutvikling jeg vil komme med i spillerutviklingsarbeidet. Dette handler ikke om de store forandringer, en helt ny organisering eller å slutte med gode vaner og tiltak. Videreutvikling handler som oftest om de små justeringer av forståelse og av praksis. Toppfotballsenteret har (i fotballtreneren nr ) lansert en modell som norske klubber kan ta utgangspunkt i etter å ha besøkt flere av de beste spillerutviklingsmiljøene i Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 52

53 europeisk toppfotball. Modellen tar for seg hele forløpet fra rekruttering til A- laget som endestasjon. Mine forslag tar utgangspunkt i dette rammeverket. A-LAGSSPILL? Klubbpolitisk forankring HELE MENNESKET INDIVIDUALISERING INTERNASJONALISERING KOMPETANSE SYSTEMATIKK Ressurser og fasiliteter UTGANGSPUNKT I SPILLET KLUBB- IDENTITET REKRUTTERING Kilde: Norsk toppfotballsenter Utenom veien fra rekruttering til A-lagsspill er det 3 viktige hovedelementer som toppfotballsenteret har identifisert hos de beste spillerutviklingsklubbene i Europa: De har en tydelig klubbidentitet De har en tydelig klubbpolitisk forankring Ressursene og fasilitetene samsvarer med dette. Klubbpolitisk forankring og klubbidentitet er avgjørende for å få kraft ut på spillerutviklingsfeltet. Med forankring følger menneskelige og økonomiske ressurser. Ajax bruker 36 millioner årlig på spillerutvikling, Barcelona 48 millioner og likevel får de mer ut av investeringen enn klubber i Norge. Rekruttering og identifisering ved inngangen til akademiene er en viktig faktor for klubbene. Store ressurser brukes på talentspeiding og kvalitetsikring av gode råvarer inn til akademiene. Her møter spillerne også trenere med høy kompetanse fra dag 1. Både rekruttering og arbeidet med spillerne preges av systematikk og struktur med utviklingsforløp og programmer tilpasset alder og utvikling. Den største forskjell fra Norge er kanskje at de yngste spillerne møter høy kompetanse fra dag 1, ikke bare fra trenerne men i hele klubben, med fysiske trenere, ernæringsfysiologer og medisinsk personell. Spillerutvikling i norsk toppfotball Side 53

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK AFK Sportslig Plan Sånn gjør vi det i AFK Sportsplan AFK 1 Planens struktur DEL 1 FELLES PLAN FOR AFK Dette er klubbens overordende plan og er besluttet av styret pr 18.11.2009 DEL 2 PLANER FOR LAGENE

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Dugnad for toppfotball i Nord-Trøndelag Skape et 1. divisjonslag i Nord Trøndelag Administrasjon - Utvikling - Organisering Etablert klubbdokumenter

Detaljer

Alta IF Fotball. Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015

Alta IF Fotball. Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015 Alta IF Fotball Konsepthefte «Vi skaper heltene» 24.06.2015 24.06.2015 Alta IF Fotball www.fotball.altaif.no 2 Stolthet, prestasjoner og utvikling «Å tenne ildsjeler» Høsten 2009 begynte ballen å rulle

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med?

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med? LYN 2016-2020 5årsplan blir du med? Den rød-hvite tråden LYN Fotball og LYN Toppfotball er først og fremst LYN Oslos største fotballklubb og blant de store i Norge Tett samarbeid i alle ledd skal bringe

Detaljer

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer

Sportsplan for Flint Fotball

Sportsplan for Flint Fotball Sportsplan for Flint Fotball Revidert 24 mai 2014 Flint for alle! - Vi vinner SAMMEN gjennom stolthet, samhold og glede. Innhold www.ilflint.no 1 Organisasjonen side 3 1.1 Fotballstyret side 3 1.2 Sportslig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL HVORFOR: 1) ønsker å være aktive og gode på hospitering i henhold til NFF`s ønske om differensiering både i barne- og ungdomsfotballen. 2)

Detaljer

Fotballklubben Landsås Postboks 645 9486 Harstad ROLLEBESKRIVELSER

Fotballklubben Landsås Postboks 645 9486 Harstad ROLLEBESKRIVELSER ROLLEBESKRIVELSER Styret: Mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben. Visjon- og verdiarbeid. Økonomisk -/ og drifts kontroll. Organisering og styresammensetning underutvalg og roller. Følge

Detaljer

Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball

Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball Agenda Styret Aldersbestemt utvalg Sportslig utvalg Sportsplanen Lag-evaluering Anlegg Kiosk/Dugnad Styret Sammensatt av: Leder aldersbestemt utvalg (Ann

Detaljer

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan Våg FK SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan for Våg FK styrevedtatt 24.09.2012 Innhold Innledning... 3 Visjon og målsetting... 4 Visjon:... 4 Resultatmål:... 4 Utviklingsmål:...

Detaljer

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011:

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: En ny sesong står for døren. Utviklingskomiteen og kretsstyret har vedtatt noen endringer på vår spillerutviklingsmodell. Dette har

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

SIF Håndball. Oppsummering og aksjonspunkter etter møte for etablering av sportslig utvalg fra mini 18 år

SIF Håndball. Oppsummering og aksjonspunkter etter møte for etablering av sportslig utvalg fra mini 18 år Oppsummering og aksjonspunkter etter møte for etablering av sportslig utvalg fra mini 18 år Agenda Etablere sportslig utvalg med deltakere Etablere arbeidsgrupper med konkrete oppgaver og tidsfrist: Sportslig

Detaljer

Vi skulle til topps og kom dit!

Vi skulle til topps og kom dit! Vi skulle til topps og kom dit! Kan et lag fra en bygd på 4000 innbyggere etablere seg blant de 14 beste håndballagene i en av verdens ledende håndballnasjoner over en 10-års periode? Svar: JA!!! Selbu

Detaljer

Træff Jr 2012 Den gode sirkel

Træff Jr 2012 Den gode sirkel Træff Jr 2012 Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak Arbeidsområder hvordan står det til? Generell formkurve hva er

Detaljer

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL Vedtatt av styret i NIL Fotball 4. februar 2015 Side 1 av 7 Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan klubben ønsker å rekruttere nye årskull... 3 2.1. Bydelserie lag:... 3 2.2.

Detaljer

Organisatorisk sportsplan

Organisatorisk sportsplan Organisatorisk sportsplan i Lørenskog IF Sportslig Utvalg 2014 Forord Velkommen til den organisatoriske sportsplanen for Lørenskog IF sine lag. I denne planen vil du finne en oversikt over treningsmengde,

Detaljer

Valdres FK Prosjekt 1. divisjon filosofi identitet kultur bygging. Valdres viktigste møteplass

Valdres FK Prosjekt 1. divisjon filosofi identitet kultur bygging. Valdres viktigste møteplass Valdres FK Prosjekt 1. divisjon filosofi identitet kultur bygging Valdres viktigste møteplass KLUBBENS SPORTSLIGE MÅLSETTING 1. divisjon 16.05.2014 2 A-LAGETS FORRETNINGSIDE` Få mye ut av lite og utnytte

Detaljer

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Østfold Fotballkrets sin visjon er: Gjennom Fair Play skape mer og bedre fotballaktivitet Østfold Fotballkrets gjør NFFs Handlingsplan for perioden 2009 2011 gjeldende

Detaljer

Sportslig rammeplan - Del I Innledning og grunnleggende forutsetning om profesjonalitet

Sportslig rammeplan - Del I Innledning og grunnleggende forutsetning om profesjonalitet Side 1 av 5 Innledning Rammeplanen bygger på strategien for Asker Skiklubb Håndball (Asker Håndball) vedtatt av styret november 2006, og er ment å være et arbeidsverktøy: Et arbeidsverktøy for lagledelsen

Detaljer

Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling

Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling Lerkendal Stadion - Tribune Øst (Adresseavisen) 7031 Trondheim Telefon: 73 82 14 60 Telefax: 73 82 14 70 e-post: trondelag.fotball@fotball.no

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT

GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT Innhold 1. Fotball... 3 2. Vestby: En kommune i sterk vekst... 3 3. Fotball: Visjoner, verdier og mål... 4 4. Fotball: Organisering... 5 5. Fotball: Yngres

Detaljer

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss?

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Stig Arve Sæther, NTNU Kunnskap for en bedre verden Prosjektene Fotball og talent (2005 -) Fulgt

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Marius Torstrup Kloster Arbeid: Fagansvarlig barnefotball 5-12 år Ansvarlig for SogndalAkademiet, Sogndal Fotball Del av trenerkorpset til fotballkretsen og Team

Detaljer

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Træff Jr 2012 Den gode sirkel? Hvordan skape / gjenskape en god sirkel? Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak Hvordan står det til?

Detaljer

KLUBBKVELD STRØMSGODSET TOPPFOTBALL 08.11.2015. Oppsummering etter tiltaket

KLUBBKVELD STRØMSGODSET TOPPFOTBALL 08.11.2015. Oppsummering etter tiltaket KLUBBKVELD STRØMSGODSET TOPPFOTBALL 08.11.2015 Oppsummering etter tiltaket Tekst sendt i mail 18.nov 2015 til alle klubbene etter møtet: Viktigst nå er nomineringen til EA 2016 som har en frist 1. desember

Detaljer

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne.

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Ingress: NFF har gjort en rekke uttak til sine tiltak denne våren: J15 og G15 landslagssamlinger, U14 G og J,

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Styreleder har overordnet ansvar for mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben.

Styreleder har overordnet ansvar for mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben. Stavanger 20.01.2015 Rollebeskrivelse / Stillingsinstruks Styreleder Styreleder fra 03.04.2014: Øivind F. Eftestøl Styreleder har overordnet ansvar for mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben.

Detaljer

Spillerutvikling i en breddeklubb

Spillerutvikling i en breddeklubb Spillerutvikling i en breddeklubb AV: Morten Tandberg 1 1. Forord Denne oppgaven er skriftlig oppgave på UEFA-A lisens kurset 2012 og jeg skal se nærmere på hvordan vi driver spillerutvikling i Norge og

Detaljer

PROSJEKT KOMPETANSEKLUBB 2006 2007.

PROSJEKT KOMPETANSEKLUBB 2006 2007. PROSJEKT KOMPETANSEKLUBB 2006 2007. ORGANISERING FORVENTNINGER OPPGAVER OPPFØLGING UTDANNING KOMPETANSEKLUBB ORGANISERING IØFK BRUMUNDDAL FOTBALL PROSJEKTANSVARLIG BRUMUNDDAL Sportslig leder IØFK PROSJEKTANSVARLIG

Detaljer

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb 2016-2020 Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb Forord På vegne av styret i Fredrikstad sykkelklubb ble det november 2015 oppnevnt et sportsutvalg i Fredrikstad sykkelklubb. Sportsutvalget

Detaljer

PROGRAMBLAD BRINGSERIEN J16. 1. serierunde Randaberghallen 5. 7. september

PROGRAMBLAD BRINGSERIEN J16. 1. serierunde Randaberghallen 5. 7. september PROGRAMBLAD BRINGSERIEN J16 1. serierunde Randaberghallen 5. 7. september Hovedtrener for Randaberg J98 har ordet: Først og fremst ønsker jeg alle velkommen til fortet vårt, Randaberghallen. Håper alle

Detaljer

Årsberetning. Ottestad IL Fotball

Årsberetning. Ottestad IL Fotball Årsberetning Ottestad IL Fotball 2013 Interimstyrets sammensetning Thommy Mikkelsen (leder) Erik Schriwer Henning Olsen Odd Arne Røe Kai Overmo Hans Jørgen Rognlien Hilde Borchgrevink Per Torgerhagen Interimstyrets

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015

VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015 VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015 FOTBALL skaper engasjement hele livet Forord Vinter 2012 ble det vedtatt å nedsette et utvalg bestående av Liv Marie Rudmoen, Marianne Drolsum, Trond Winther

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Haugesund Ishockeyklubb - Seagulls - Stiftet 9. januar 2009 http://www.haugesund-ishockey.no http://www.seagulls.no.

Haugesund Ishockeyklubb - Seagulls - Stiftet 9. januar 2009 http://www.haugesund-ishockey.no http://www.seagulls.no. Haugesund Ishockeyklubb - Seagulls - Stiftet 9. januar 2009 http://www.haugesund-ishockey.no http://www.seagulls.no Sesongen 2014/15 - A-lag, 3 divisjon avdeling vest - Veteran (treningsgruppe) - Damer

Detaljer

Strategiplan for Brumunddal fotball

Strategiplan for Brumunddal fotball Strategiplan for Brumunddal fotball Planen gjelder for Brumunddal fotball fram til 31.12.2017. Planen revideres årlig. Strategiplanen skal i planperioden være førende for alt arbeid som utføres i Brumunddal

Detaljer

MOT 2020 en mulighet for langsiktighet for MFK

MOT 2020 en mulighet for langsiktighet for MFK MOT 2020 en mulighet for langsiktighet for MFK Melløs, 2016 2017 2018 2019-2020 Hva er Sportsplanen Moss FKs Sportsplan skal være: Et arbeidsverktøy for klubbens trenere, ledere og spillere. Den skal være

Detaljer

Innledning. Tiltaksplanen vil danne utgangspunkt for årsrapporten til SFK. Ålesund 5. november 2015. Leon Aurdal Lena Pedersen Ruth Osborg

Innledning. Tiltaksplanen vil danne utgangspunkt for årsrapporten til SFK. Ålesund 5. november 2015. Leon Aurdal Lena Pedersen Ruth Osborg Tiltaksplan 2016 Innledning Tiltaksplanen danner rammene for hvilke innsatsområder og tiltak som SFK skal prioritere i 2016. Tiltaksplanen bygger på NFFs visjon Fotballglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Utlysning av utviklingsmidler for 2009

Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Til klubbene i: Tippeligaen Adeccoligaen Kopi til: Fotballkretsene Vår ref: 280959v1 9. februar 2008 Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har kommet til enighet

Detaljer

Notodden FotballKlubb

Notodden FotballKlubb Notodden FotballKlubb 2015 Notodden Fotballklubb Klubben som sjef Skape stolte øyeblikk! Sosiale mål Notodden Fotballklubb skal være en klubb hvor alle medlemmene føler tilhørighet, trygghet og tillit.

Detaljer

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL Sportsplan 2015. Rettighetene tilhører ÅL IL Fotball 1 Innhold: 1.0 Innledning -Sportsplanens hensikt 3 2.0 Målsettinger for ÅL IL fotball 3 3.0 Årlige aktivitetsplaner 4

Detaljer

For perioden 2013 2017 Barnefotball 6-10 år

For perioden 2013 2017 Barnefotball 6-10 år Nittedal IL Fotball Sportsplan For perioden 2013 2017 Barnefotball 6-10 år Innhold Kapittel 1 Nittedal IL Fotball... 3 Kapittel 2 Innledning... 4 Kapittel 3 Spillestil og spillefilosofi... 5 3.1 Tiki-Taka

Detaljer

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget 2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget Innledning Tinget i 2012 behandlet følgende forslag fra Eidsvold Idrettsforening: < Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt

Detaljer

Etablering av Rikssenter for bordtennis på Fornebu. Stena Line, 6. september 2009

Etablering av Rikssenter for bordtennis på Fornebu. Stena Line, 6. september 2009 Etablering av Rikssenter for bordtennis på Fornebu Stena Line, 6. september 2009 Nå-situasjon hentet fra NBTF toppidrettsstrategi Hvorfor etablere et rikssenter? Behov for kvalitet i spillerutvikling gjennom

Detaljer

Forretningsplan HFK AS

Forretningsplan HFK AS Forretningsplan HFK AS Innholdsfortegnelse: Historikk og nåsituasjon... 3 Trender og utfordringer... 3 Forretningsidé... 4 Målsetninger... 4 Virksomhetens hovedmål... 4 Virksomhetens delmål...4 Forretningsområder...

Detaljer

Rollebeskrivelser Styret: Leder: Nestleder: Sekretær Økonomiansvarlig: Treneransvarlig/trenerkoordinator:

Rollebeskrivelser Styret: Leder: Nestleder: Sekretær Økonomiansvarlig: Treneransvarlig/trenerkoordinator: Rollebeskrivelser Styret: Mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben. Visjon- og verdiarbeid. Økonomisk -/ og drifts kontroll. Organisering og styresammensetning underutvalg og roller. Følge

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR VIRKSOMHETSPLAN FOR IK GRAND BODØ 2014 2016 IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! 1 INNLEDNING IK Grand Bodø ble stiftet i 1917 og er en fleridrettsklubb som nå driver med fotball og turmarsj, og

Detaljer

Organisasjon/styrende dokumenter

Organisasjon/styrende dokumenter Organisasjon/styrende dokumenter mer 2015/16 John Aage Tisløv (sportslig leder) Nedzad Arifagic (barn) Frode Grøttjord (ungdom) Bjørn Brodal (senior) Ellen Kvinnesland (Barne og ungdomsleder++) Avholdt

Detaljer

Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over

Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over lederroller/struktur Sesongen 2015 planer Sosialgruppa: Planer 2014/2015

Detaljer

Innhold ... 13 ... 5 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10... 12 ... 14. Sportsplan Egge il fotball. Versjon: 1.0

Innhold ... 13 ... 5 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10... 12 ... 14. Sportsplan Egge il fotball. Versjon: 1.0 S Innhold... 3... 3... 3... 3... 5... 5... 5... 5... 5... 6... 6... 6... 8... 8... 9... 9... 10... 12... 13... 14 Sportsplanen er et overordnet arbeidsverktøy for den sportslige virksomheten i klubben.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN TELEMARK FOTBALLKRETS 2013

KOMMUNIKASJONSPLAN TELEMARK FOTBALLKRETS 2013 KOMMUNIKASJONSPLAN TELEMARK FOTBALLKRETS 2013 Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på

Detaljer

Sola Håndball strategi- og handlingsplan 2010-2015

Sola Håndball strategi- og handlingsplan 2010-2015 Sola Håndball strategi- og handlingsplan 2010-2015 Norsk håndball- og Sola Håndballs visjon Sola Håndball skal oppleves som en energisk og utviklende trenings- og kampaktivitet der spillere, trenere, dommere,

Detaljer

Foreløpig prosjektbeskrivelse: Samarbeidsprosjekt. mellom. Team Strømmen. Akershus Fotballkrets. Tittel: Publikumsoppsving for Team Strømmen

Foreløpig prosjektbeskrivelse: Samarbeidsprosjekt. mellom. Team Strømmen. Akershus Fotballkrets. Tittel: Publikumsoppsving for Team Strømmen Foreløpig prosjektbeskrivelse: Samarbeidsprosjekt mellom Team Strømmen og Akershus Fotballkrets Tittel: Publikumsoppsving for Team Strømmen Foreløpig versjon 4. mars 2007 1 Utgangspunkt Team Strømmen og

Detaljer

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet.

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. Ansvar og oppgaver sportslig ledelse Utviklingsansvarlig o Ansvar Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. o Sportslig utvikling,

Detaljer

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK SPORTSPLAN EGERSUNDS IK MED FOKUS PÅ BREDDE -men det er lov å bli god i EIK! EIK er med sine cirka 1300 medlemmer Egersund og Dalanes største idrettslag. Utallige timer frivillig arbeid blir lagt ned hver

Detaljer

SPORTSKLUBBEN TRÆFF: ÅRSRAPPORT G 2 2011. Fokus glødende, lekende og drømmende. Den gode sirkel

SPORTSKLUBBEN TRÆFF: ÅRSRAPPORT G 2 2011. Fokus glødende, lekende og drømmende. Den gode sirkel SPORTSKLUBBEN TRÆFF: ÅRSRAPPORT G 2 2011. Fokus glødende, lekende og drømmende Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak

Detaljer

Vinnere av RKS Mester Finalen 2013

Vinnere av RKS Mester Finalen 2013 Vinnere av RKS Mester Finalen 2013 Idrettskoordinatorens oppgaver 2013 Inkludering av området trenere/ledere/trener 1 Trener 1 utdanning Del 1/Del 2 8 RKS Samlinger for Gutter/Jenter 13-16 år 1 Uttakssamling

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

Astor Gutter 2000. Sportslig plan 2014-2015. Sportslig plan / G-2000 / FP

Astor Gutter 2000. Sportslig plan 2014-2015. Sportslig plan / G-2000 / FP Astor Gutter 2000 Sportslig plan 2014-2015 INNLEDNING / BAKGRUNN I sesongen 2013 startet laget med 2 stk 7`erlag. Ett i 1 div og ett i 2 div. Dette var lagets første sesong i møte med «ungdomsfotball»,

Detaljer

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Træff Jr 2012 Den gode sirkel? Hvordan skape / gjenskape en god sirkel? Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak Hvordan står det til?

Detaljer

Troms Fotballkrets 2011/2012

Troms Fotballkrets 2011/2012 Strategidokument Troms Fotballkrets 2011/2012 Vedtatt av styret i Troms Fotballkrets i oktober 2011 1 NFFs visjon: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. Troms Fotballkrets: Visjon, verdier

Detaljer

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med Fana IL Skøyter Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012 i samarbeid med Strategi og handlingsplan for FILS for perioden 2008 2012 1. Fana IL Skøyter 1.1 1.2 Hovedmål 1.3 Organisasjonsoversikt

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer/sekretær Styremedlem Styremedlem Ove Valan/Wenche Næsvold Arnstein Bekkavik Jonny Tørriseng Wenche Næsvold Jonny Tørriseng/Adelsten

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013 Ressurshefte - AKP Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram N o r g e s S v ø m m e f o r b u n d Side 1 Vel gjennomført Anerkjennelsesprogram! Etter å ha

Detaljer

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 Ungdomsfotball Råd og retningslinjer 13-19 år ungdom3 18-05-05 12:31 Side 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund har to utviklingsmål med ungdomsfotballen Utvikle gode spillere

Detaljer

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011!

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! Til kretser og klubber! 29/4-2011 UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! UEFA har i brev til all nasjonale Fotballforbund rettet oppmerksomheten mot det de betrakter som en meget

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

2013-2015 STOLTHET LENGST NORD

2013-2015 STOLTHET LENGST NORD 2013-2015 STOLTHET LENGST NORD stolthet, prestasjoner og utvikling «Å tenne ildsjeler» Høsten 2009 begynte ballen å rulle med et møte mellom flere engasjerte medlemmer i Alta IF. Målet var bedre spillerutvikling,

Detaljer

Årsrapport for Jevnaker IF Fotball 2010

Årsrapport for Jevnaker IF Fotball 2010 Årsrapport for Jevnaker IF Fotball 2010 Innholdsfortegnelse - Styret 2010 - Økonomi - Barn og ungdomsfotballen - JIF Budbiler - Daglig leder - Vedlegg: - Budsjett 2011 - Resultatregnskap 2010 - Balanse

Detaljer

Træff Jr 2012 Den gode sirkel

Træff Jr 2012 Den gode sirkel Træff Jr 2012 Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak UTFORDRINGER Angst/bekymring FLYTSONE Kjedsomhet/frustrasjon FERDIGHETER

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN SPONSOR 2011 FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN Fortjener Arendal et eget fotballag? Ja, Arendal både fortjener og trenger et godt fotballag. Et lag som samler byen. Som skaper begeistring, håp og noen ganger

Detaljer