POLITILEDEREN. Tilbake etter 15 år NR ÅRGANG 115

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Tilbake etter 15 år NR.1 2012 ÅRGANG 115"

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 115 Tilbake etter 15 år AV INNHOLDET Mobil kriminalitet s. 4 Nærpolitiet utgått på dato? s. 12 UP en viktig forskjell s. 14 Ny dansk strategi s. 24

2 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Budsjettet 2012 og Politimeldingen Budsjettet til politidistriktene og særorganene er drøftet mellom Politidirektoratet og personellorganisasjonene. Det var for lite penger, også denne gangen, til å tilfredsstille alle behov. Sosialantropologen Hylland Eriksen sier: «Det vil aldri være nok midler til å tilfredsstille det offentliges behov.» Men flere hadde vært tilfreds med budsjettet og tildelingen dersom Norges Politilederlag sitt innspill under budsjetthøringen i justiskomiteen hadde blitt fulgt: «IKT investeringene i politi- og lensmannsetaten bør komme som en tilleggsbevilgning.» Slik som det ble i Skattetaten og Nav. Når det er sagt, må vi innrømme at etaten også har en vei å gå for å utnytte de ressursene vi får tildelt på en best mulig måte. Mange politimestere ser på ulike ordninger for at utnytte ressursene bedre og gi publikum nødvendig trygghet og service. Blant annet gjennom endring av driftsenhetsstrukturen og annen organisering. Vi kunne ha sagt mye om de forskjellige ordningene, men et gjennomgående trekk er reduksjon av lensmannskontor og reduksjon av bemanning ved kontorene og det blir forskjellig organisering av polititjenesten fra distrikt til distrikt. Her mener vi at Stortingsmeldingen om politiet, som kommer til høsten, må signalisere klart hvordan politi- og lensmannsetat skal se ut i fremtiden. Det er ikke holdbart at mange lensmannskontor får redusert bemanning og åpnings tid, slik at det til slutt kun er et skilt igjen på veggen som sier at det er et lensmannskontor, men ingen er hjemme. Stortingsmeldingen vil blant annet ta opp i seg politidistrikts- og driftsenhetsstrukturen. Det som skjer i dag er at de fleste OU-prosesser styres av manglende ressurser. Og at det «mekkes til» ordninger i politidistriktene som langt fra er optimale for å skape trygghet og som gir publikum god service. Der det er naturlig med sammenslåing av lensmannskontor/politistasjoner er det ikke mulig å få til dette i dag. Stortingsmeldingen må inneholde forslag om å forbedre det som er bra i politi- og lensmannsetatene, men først og fremst endre det som ikke fungerer. Lokallagsledersamling Norges Politilederlag hadde lokallagsledersamling på Gardermoen i begynnelsen av februar. Hensikten med samlingen var å «møre» organisasjonen; og å utveksle erfaringer med hverandre. Etter min mening var det en vellykket samling der vi tok med oss ideer for det videre arbeidet i Norges Politilederlag. På samlingen startet vi også arbeidet med å se på lønnsoppgjøret To gode foredrag av Helle Stensbak og Kristine Sandvik fra YS satte oss inn i hvordan lønnsdannelsen skjer og strategisk tankegang under forhandlingene. Jonny Nauste Lønnsoppgjørets bakteppe Vi står foran et nytt hovedtariffoppgjør. I forbindelse med forberedel - sene til dette og hvilke forventninger og muligheter som foreligger kan det være på sin plass å reflektere litt over bakteppet. Det kan med styrke hevdes at Norge så langt har sluppet med skrekken da vi fikk finanskrisen i Mens de fleste andre land sliter med boligpriskollaps, inntektsfall og masse - arbeidsløshet vokser både boligverdiene og lønningene i Norge og ar beidsledigheten holder seg på rundt 3 %. Da Eurosonen varslet om rekordhøy ledighet blant ungdom sist høst var førstesidene i norske aviser viet lavkarbodiett! Vi registrerer imidler tid nå at problemer ute i den store verden litt etter litt har begynt å innhente oss om enn ikke lommebøkene. Så har vi fått en del formanende ord fra Statsministeren både i nyttårstale og sist på NHO s årskonferanse: «Noe av det jeg frykter mest er at nordmenn tror det skal gå bra uansett». Jeg tror ikke statsministeren skal bekymre seg over det. Vi har nok tatt innover oss at gjeldskrisen i Europa og USA har og vil også i fortsettelsen ha stor betydning for landets økonomiske velvære ja faktisk større enn smørkrisen. I frontfagsystemets hjemland advares det nå mot sviktende eksportutsikter og i et scenario fra Statistisk Sentralbyrå nylig antydes det at landet kan miste arbeidsplasser. Dette skyldes mange ting kanskje ikke minst at kronen står veldig sterkt og styrker seg for hver dag som går. Uansett hvordan man tolker «bakteppet» det blir, også denne gang, et veldig spennende lønnsoppgjør.

3 POLITIFAG Bekjempelse av mobil kriminalitet og åpne grenser Av politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen Et viktig ledd i bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet, er muligheten til å ut - vise personer som av nærmere lovbestemte årsaker er uønsket i landet. Et utvisningsvedtak innebærer at personen ikke kan returnere til Norge, det er altså i seg selv straffbart å returnere i strid med et utvisningsvedtak. Ulovlig innreise straffes med «bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler» og skulle man attpåtil tidligere være straffet for det tilsvarende kan man idømmes fengsel «inntil 2 år», jf hhv strl. 342, 1. ledd litra a) og 2. ledd. I rettspraksis har det utviklet seg en nokså fast praksis ved at førstegangsovertredelse straffes med fengsel i 45 dager, neste gang med fengsel i 60 dager og deretter 120 dager. Dette er ment å skulle sende et klart signal om at ignorering av utlendingsmyndighetenes vedtak straffes hardt; utviste utlendinger skal skremmes fra å returnere i strid med utvisningsvedtak. Min påstand er at fengselsstraffer av den lengde ikke er egnet til å skremme Lensmannsbladet / Politilederen særlig mange. Det er mange årsaker til at Norge betraktes som et forlokkende land for utenlandske kriminelle og tradisjonelt lave straffer innenfor vinningskriminalitet har vært en medvirkende årsak. De siste årene har politi-, og påtalemyndighet, målrettet og strategisk nedlagt et betydelig arbeid for å drive straffenivået opp. Og det har norsk politi klart mobil vinningskriminalitet straffes hardt. Skal det være noen som helst sammenheng i straffesystemet vårt, må det til en tilsvarende straffeskjerpelse også for ulovlig innreise. Et eksempel fra virkeligheten illustrerer motstriden i regelverket: Polsk borger A ble 4. februar 2008 pågrepet for tyveri av airbager fra SUV biler på østlandet. I juni 2008 ble han dømt til 1 år og 10 måneder fengsel for grove tyverier fra 28 biler. Under hovedforhandlingen drapstruet A aktor. A ble derfor dømt for overtredelse av strl. 132a (motarbeidelse av rettsvesenet) den 9. mars Det hører med til bakgrunnsbildet at A er en domfelt voldsmann i Polen. Den 12. mai 2009 blir A løslatt og varig utvist fra Norge. Dessverre er ikke A blant de som uten videre finner det verdt å etterleve regelverket. Den 5. mai 2010 dømmes han til 45 dagers fengsel han for ulovlig innreise. Den 30. oktober 2010 domfelles han for andre gang for ulovlig innreise og da til 60 dagers fengsel. Når han så på ny returnerer til Norge i 2011 går det litt hardere for seg og ved dom av 15. april 2011 dømmes han til 120 dagers Ansv. redaktør: Generalsekretær Svein Stuberg E-post: Tlf Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: Tlf Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: www:politilederen.no Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf Forsidefoto: Lene Bovim. Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen. fengsel for tredjegangs overtredelse av innreiseforbudet, trusler og falsk forklaring. Det kan vel trygt hevdes at straffene ikke har hatt tilstrekkelig avskrekkende effekt for A og den 30. januar 2012 ble han igjen påtruffet i Norge. Denne gang stakk han av fra politiet og siden har vi ikke sett ham. Dette gir grunn til bekymring, ikke bare fordi en notorisk volds,- og vinningskriminell med all sannsynlighet er på drift i Norge, men ikke minst fordi vi ikke har et redskap for å håndtere slike som A. Og A er ikke alene. Med jevne mellomrom opplever vi i Grenseløs at tidligere domfelte personer returnerer til Norge og fullstendig ignorerer lovlig fattede utvisningsvedtak. Her må det til en betydelig straffeskjerpelse. Etter mitt syn må det til en lovendring som gjerne knesetter dagens etablerte trinnsystem, men slik at nivået heves betydelig. Tredjegangs overtredelse bør ligge på et nivå som muliggjør soningsoverføring der hvor vi har slike avtaler; for eksempel ved at minimumsstraffen settes til fengsel fra 2 år. Først da vil vi ha etablert et straffenivå som møter behovet for tilstrekkelig avskrekkende effekt. Inntil dette er på plass, er politiets innsats mot den alvor lige grenseoverskridende kriminalitet halvgjort. 4

4 POLITIFAG Politiets resultatoppnåelse i 2011 noen kommentarer Av nestleder i NPL, politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen Vurdert opp mot tallfestede målsettinger har politiet gjennomgående levert gode resultater i Vi må likevel spørre oss om målingene gir oss et riktig bilde av politidistriktenes evne til å forebygge og bekjempe kriminalitet? Oppklaring For første gang har politiet nådd målet om et landsgjennomsnitt på minst 38 % oppklaring, en forbedring på 0,6 prosentpoeng fra av landets 27 politidistrikter nådde denne målsettingen forbrytelse ble påtaleavgjort i 2011 vi oppklarte av dem. Det er naturligvis store forskjeller politidistriktene i mellom, men Oslo skiller seg klart ut med sine 24,1 % bare 1 av 4 blir oppklart, og utviklingen fra 2010 til 2011 er mindre positiv i Oslo enn landsgjennomsnittet. Så må det i rettferdighetens navn legges til at Oslo har hatt ekstreme utfordringer i Det må naturligvis også påvirke hverdagskriminaliteten at det er mindre synlig politi i gatebildet. I Oslo har politimester Gjengedal anført lommetyverier som et særlig stort problem i Det er nettopp mengdekriminaliteten som påvirker tallene særlig negativt. Tyveri fra offentlig sted, av sykkel, fra garderobe, fra idrettsanlegg, trikk og tog utgjør et stort antall saker saker som av kapasitetshensyn dessverre i all hovedsak heller ikke kan gis prioritert og underlegges etterforskning. Tallene viser også veldig tydelig at det er storby-politidistriktene som sliter; Oslo, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag oppklarer under landsgjennomsnittet på 38 % og trekker resultatet ned med et høyt antall saker. Vinningsforbrytelser utgjør hele 58,7 % av antall anmeldte forbrytelser i En samlet reduksjon i antall vinningssaker på 2,8 % fra 2010 er gledelig, og særlig gledelig når reduksjonen er mest markant på områder som «fra villa, fra leilighet, fra hytte og fra motorkjøretøy». En reduksjon i antall grove tyverier fra villa på 29,6 % er etter min oppfatning årets»høydare»! Vi må tillate oss å tro at politiets målrettede arbeid mot denne kriminaliteten har hatt en avskrekkende virkning! Eller har de mobile vinningskriminelle endret sine arbeidsmetoder og funnet nye markeder? Det er også en svært positiv utvikling på antall simple tyverier fra villa og fra motorkjøretøy, med en reduksjon på mer enn 11 %. Antall narkotikasaker «avgjør» oppklaringsprosenten Antall narkotikasaker påvirker oppklaringsprosenten betydelig, og hvilken andel dette utgjør av totalt antall på - taleavgjorte forbrytelser varierer stort politidistriktene imellom. Gjennomsnitt for landet var 16,4 % i 2011, en nedgang fra 16,9 i I Vestfold pd utgjør antall narkotikasaker hele 31 % av de påtaleavgjorte forbrytelsene. mens det i storbydistrikter som Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland utgjør hhv. 19 %, 15 % og 17 %. Ingen tvil om at dette forklarer noe av den svært gode oppklaringen i Vestfold 47,2 %. Uten at jeg har gått dypere i strasak-rapportene er det antagelig slik at dette er en bevisst og målrettet satsning i Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen. Vestfold. Innsikt i og god kunnskap om narkotikamiljøene gir normalt også god oppklaring på vinning! Saksbehandlingstid Sentral målsetting er at saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser ikke skal overstige 120 dager, fristsaker unntatt. Sluttresultatet endte på 123 dager i 2011, et resultat tilsvarende som for de 4 siste årene. 17 av våre 27 politidistrikter hadde saksbehandlingstid under gjennomsnitt. Best utvikling fa 2010 har Sør-Trøndelag, Østfinnmark og Romerike politidistrikt som alle har redusert saksbehandlingstiden sin betydelig trønderne med hele 45 dager og nøyaktig på sentral målsetting på 120 dager! Svært få om noen politidistrikter har hatt utpreget negativ tendens fra 2010 kanskje med unntak av Rogaland som har en økning på 37 dager og saksbehandlingstid på 152 dager. 6

5 Restanseutviklingen altså antall saker eldre enn 3 mnd er positiv landet sett under ett. I og med at saksbehandlingstiden regnes fra anmeldelse til påtaleavgjørelse, er det størrelsen på restansegruppen «ikke påtaleavgjorte saker» som vil ha innvirkning på måloppnåelsen for saksbehandlingstid. M.a.o. er det slik at de distriktene som unngår liggetid og «for mange» gamle saker uten fremdrift som oppnår positivt resultat på denne indikatoren! Ta de eldste først! Gamle saker gir som regel et svakere sluttresultat, er kritikkverdig brukerbehandling, og gir oss et dårligere omdømme! Kan det kåres en «vinner»? Vurdert opp mot de tallfestede resultatmålene med særlig vekt på antall oppklarte forbrytelser og saksbehandlingstid er det etter min oppfatning Vestfold og Asker og Bærum som peker seg mest positivt ut. Begge disse distriktene har vært stabile over tid, har høy oppklaring, lav saksbehandlingstid, og god kontroll på fristsakene. Kanskje Asker og Bærum er et lite hestehode foran de har oppklaring på 44,9 % til tross for at antall narkotikasaker ikke utgjør mer enn 19 % av det totale antall forbrytelser, og er en snev bedre enn Vestfold på fristsaker vold! Gratulerer til begge! Ja, men Gir PSV og tallfestede målsettinger egentlig et tilstrekkelig godt svar på om politiet innfrir? Leder disse målsettin - gene politiet i en annen retning enn ønskelig? Tvinger selve målsettingene politiet til å foreta andre prioriteringer enn de ellers ville gjort? De målsettingene vi jobber mot gir for eksempel ikke svar på dette; Fikk du kontakt med politiet når du hadde behov for det og opplevde du denne kontakten som positiv og imøte - kommende. Fikk du den hjelpen du ønsket? Kom politiet? Kom de tidsnok? Møtte politiet med tilstrekkelig ressurs? Ble du tatt på alvor følte du at saken ble vektlagt og prioritert? Hadde politiet den kompetansen som var nødvendig for å løse oppdraget eller saken? Ble du fulgt opp fikk du tilbakemelding og begrunnelse? Hadde politiet en proaktiv tilnærming i den hensikt å unngå at dette skulle skje igjen? I hvilken grad har politidistriktet prioritert forebyggende tiltak? Hvor mange også alvorlige forhold har ikke blitt etterforsket i 2011? Hvor mange oppdrag er avvist grunnet manglende ressurs mannskap eller økonomi? Hva kunne vært unngått og avverget om politiet i større grad var til stede? Politiets oppgaver og hverdag er sam - mensatt, kompleks, uforutsigbar, og i stadig endring. Politidistrikter med til - synelatende svake resultater på tallfestede mål kan meget gjerne innfri på en mer overbevisende måte på mange av de ovennevnte problemstillinger. Vi må ikke la oss blende av superresultater på tallfestede målsettinger. Tallene forteller ikke hele sannheten! Som ledere må vi sørge for at hele bildet fylles ut på en troverdig måte! 7

6 POLITIFAG Hvor ble forskning på partnerdrap av? Av politimester Marie Benedicte Bjørnland I 2008 besluttet regjeringen at det skulle forskes på partnerdrap. To forskningsprosjekt ble initiert og lagt til Kompe - tansesenteret for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus. Fire år senere arbeides det fortsatt med å få nødvendige godkjennelser til å starte forskningen fra de forsk - ningsetiske komiteer. Iperioden 2002 til 2011 ble 64 kvinner og 9 menn i Norge drept av sin partner. Gjerningspersonen var en ektefelle, en samboer, en eks. I samme periode ble det i Norge registrert totalt 345 drap (22. juli drapene ikke medregnet) dvs. at partnerdrapene utgjorde 21 prosent av samtlige drapssaker. Det tilligger politiet å gjøre det som står i vår makt for å forebygge drap og alvorlig vold. Ansvaret bæres ikke alene, også andre offentlige myndigheter som kommer i inngripen med parforhold eller familier hvor det er mistanke om at det utøves alvorlig vold, vil regelmessig ha plikt til å agere og varsle politiet. Likevel er det slik at partnerdrap skjer og kommer til å skje også i fremtiden uten at politiet eller andre offentlig myndigheter makter å avverge, og ofte uten at noen har fått et forvarsel. Men i de tilfellene hvor politiet allerede kjenner til paret fra før som følge av tidligere voldshandlinger, er vi i ferd med å utvikle mer treffsikre metoder for å kunne vurdere trusselen for fremtidig vold og drap. Vestfold og Oslo har som pilot-politidistrikter i snart ett år prøvet ut en trusselvurderingsmetode basert på Canadisk forskning forkortet til SARA; Spousal Assault Risk Assessment guide. Metoden er videreutviklet i Sverige og benyttet av svensk politi i flere år. Ved hjelp av en kartlegging av bl.a. gjerningsmannens voldshistorie, vedkommendes psykososiale situasjon samt forholdene rundt offeret, kan vi mer presist enn tidligere vurdere om det foreligger risiko for ny, alvorlig vold. I Vestfold politidistrikt har Horten politistasjon så langt foretatt 35 trusselvurderinger basert på SARA metoden. I fire av tilfellene har risikoen blitt vurdert som meget høy og rundt disse ofrene og familiene har politiet iverksatt tett oppfølging som i tillegg til det mer tradisjonelle tilbudet om volds - alarm og besøksforbud, omfatter hyppig patruljering, jevnlig husbesøk og oppfølgende samtaler. Like viktig som politiets innsats, har andre offentlige myndigheters bidrag vært. Korte kommunikasjonslinjer og vilje til å prioritere høyrisiko sakene hos bl.a. kriminalomsorgen, kommunens rusteam, barnevern, NAV, helsestasjon, familievernkontor, krisesenter og Alternativ til Vold, understøtter en målrettet forebyggende strategi. Ved å gjennomføre trusselvurderinger i familievoldssaker tuftet på forskning, har politiet tatt viktige skritt for å kunne fatte faglig funderte beslutninger om tryggende tiltak rundt offeret. Av politimester Marie Benedicte Bjørnland. Den utenlandske forskningen som ligger til grunn for metoden man benytter ved trusselvurderinger, bør imidlertid suppleres med forskning på partnerdrap begått i Norge. Som beskrevet i masteravhandlingen til Susanne Kristine Fjelldalen om forståelsen av menn som begår partnerdrap, bør motivet for drap også sees i lys av den kultur og samfunnsstruktur individet eksisterer i funn i andre lands forskning trenger ikke nødvendigvis å være umiddelbart overførbare til Norge. Norske forskningsbidrag kunne belyst om samme risikofaktorer gjør seg gjeldende med lik tyngde her til lands som i utlandet eller om risikofaktorene bør vektes annerledes eller suppleres fordi vi har et annet sosialt og politisk system, en annen likestillingspolitikk, kultur og samfunnsstruktur. Tiden for å bringe norsk forskning om partnerdrap inn på sporet er overmoden det handler om å gi politiet og andre offentlige myndigheter nødvendig kunnskap for å kunne berge liv. 8

7 POLITIFAG Politiet har tilstrekkelige ressurser dersom samfunnet aksepterer konsekvens av prioriteringer Arne V. Hansen, administrasjonssjef i Hordaland politidistrikt Over tid har spørsmålet om større bevilgninger til politiet vært diskutert. Svært mange har meninger om politiets oppgaveløsning og de resurser som forvaltes av politiet på samfunnets vegne ikke minst på bakgrunn av de tragiske hendelser Likevel kanskje er det nå tid for å nyansere debatten noe med følgende påstand; politiet har en ressurssituasjon som er tilfredsstillende dersom samfunnet aksepterer konsekvens av de prioriteringer som må foretas for å kunne drifte et politidistrikt innenfor de økonomiske rammebetingelser som stilles til rådighet for politiet. Hva er egentlig problemet? Meningsbærende politikere har med tydelighet fortalt om et politi som over flere år har vært budsjettvinnere og tilsvarende tydelige politimestere og fagforeninger forteller om en budsjettsituasjon som gjør at politidistriktet ikke lenger kan tilby god nok polititjeneste. Mange finner det nok vanskelig å forstå hva som er den faktiske situasjon og en avklaring kan være nødvendig. Vi er kjent med at de årlige budsjettproposisjoner bl a lister opp en rekke ulike tiltak som politikerne vil bevilge midler til for å kunne realisere den sittende Regjerings arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. Det er åpenbart at det investeres penger i politiet en satsning som er like påkrevd som den er velkommen i etaten. Uklarheten består imidlertid i slik jeg oppfatter det at når politikerne snakker om hvor mye ressurser som politiet er tilført, er dette i all vesentlighet fastlåste midler knyttet opp mot (del)finansiering av pålagte nye oppgaver som eksempelvis DNA-reform, lønn til nyutdannede politihøgskolestudenter, nye politiposter, nye barnehus, øremerkede midler til å bekjempe nærmere definerte kriminalitetsformer osv. Kort sagt midler som er bundet til varer og tjenester som politikerne allerede har besluttet skal forvaltes og finansieres av politiet. Når politimestrene fra sitt ståsted signaliserer at budsjettsituasjonen likevel er svært vanskelig, er budskapet forankret i en er kjennelse av at politidistriktet ikke har et tilstrekkelig finansielt grunnlag for å bekjempe flere kriminalitetstyper på en god nok måte, og at pengene til å drive et politidistrikt de såkalte variable driftsmidlene ikke lengre strekker til. År - saksforholdet er nok mangfoldig eksempelvis fordi kriminalitetsbekjempelse faktisk koster stadig mer penger. Rettsikkerhet og kvalitet i etterforskning faller lett å si, men politikernes vilje til å betale for nye oppgaver er fortsatt vanskelig å spore bare kostnadene til ulike tolker koster millionbeløp. Publikums forventinger om politiets tilstedeværelse og responstid øker, og politiske prioriteringer og krav til etaten øker tilsvarende uten at det er aksept for at noen saksområder kan prioriteres ned. Behov for kompetanseutvikling øker både i nivå og omfang. Lønnskostnader øker tilsvarende fordi oppgaveløsningen krever høy grad av spesialisering eksempelvis kompetansebehov avledet av politiets satsning mot vold i nære relasjoner. Videre er det et betydelig investeringsbehov knyttet opp mot IKT og annet materiell. Verneutstyr er på samme måte høyt prioritert og høyt priset. Kostnader i forbindelse med politiets arbeidstidsbestemmel - ser kompenseres ikke i budsjettrammen Administrasjonssjef Arne V. Hansen. på landsbasis utgjør dette omfattende økonomiske belastninger. Krav til servicefunksjoner øker eksempelvis publikums ønske om fortsatt å få pass ved nærmeste lensmannskontor. Det kan nok være stor forståelse for et slikt ønske, og politikerne har sågar i sin tid bevilget penger til anskaffelse av teknisk utstyr de såkalte «biometriboksene» til enkelte lensmannskontor og politistasjoner. Imid - ler tid krevde slike nye løsninger betydelige ombyggings- og servicekostnader som ble belastet over samme konto som skulle finansiere din og min trygghet. Den pedagogiske utfordringen blir egentlig å skille en positiv «politisk styrt» budsjettutvikling fra en negativ budsjettutfordring i forhold til en akselererende underdekning av midler til den mer alminnelige kriminalitetsbekjempelse og den ordinære drift av et politidistrikt. Hva er så løsningen? Det kunne nok være besnærende å hevde at politiet må bli flinkere til å forvalte sitt budsjett slik at det blir nok penger til å bekjempe kriminalitet, og slik at en mindre del av budsjettet brukes til administrasjon, dyre husleieavtaler og lignende. Slike tanker er imidlertid ikke nye, og Politidirektoratet har bl.a. 10

8 gjen nom en Econ- analyse (Prosjekt nr ) i 2005 og i en rapport fra 2008 utarbeidet av Agenda (Rapport nr. R6242) kartlagt politiets utgiftsstruktur. Rapportene er nokså entydige i forhold til at politi- og lensmannsetaten forvalter sitt budsjett på en forstandig og svært så nøktern måte. Når så budsjettrammen er definert, og det ut fra lover og regler ikke er mulig for politiet å øke sitt inntjeningsgrunnlag står en igjen med ett alternativ; politiets behov for å prioritere bekjempelse av kriminalitet må tilpasses de økonomiske rammebetingelser gjennom interne om - fordelinger. Det er nemmelig nå slik at dersom en oppgave prioriteres, må en annen oppgave forbli uprioritert under forutsetning av at budsjettrammen er fast og ressursforvaltningen i politidistriktet allerede er optimalisert. Hva kan så bli konsekvens av prioritering? Det å prioritere også innen politiets gjøremål, er ofte svært krevende. Hva må gjøres akkurat nå, hva kan utsettes i tid og hva må kanskje forbli uløst? Hva vil fremstå som de beste løsninger når men ser saken i etterpåklokskapens klare lys? Andre spørsmål vil kanskje dreie seg om en utvikling der konsekvens av prioriteringer over tid vil kunne påvirke hvordan politiet er, hvordan det ser ut og hvordan det opptrer, jf de grunnprinsipper for norsk politi som er definert i st.meld. nr. 42 ( ) Politiets rolle og oppgaver. Politiet vil og skal selvsagt fortsatt rette fokus mot publikums trygghets - følelse, og fortsatt bruke all kraft på å bekjempe kriminalitet. Likevel kanskje må det samme publikum nå muligens forholde seg til en annen type polititjeneste som ikke lenger holder de kvaliteter som politidistriktene har kunnet tilby frem til nå. Det kan tenkes flere tilfeller som understøtter dette. Eksempelvis ser vi at politiets ressurser i større grad sentraliseres for å kunne bekjempe alvorlig kriminalitet. Til støtte for et slikt syn vil nok mange hevde at det vil være vanskelig å forsvare det å ha en desentralisert ressursforvaltning «i fall noe skulle skje» til tider og på steder som normalt ikke er så utsatt for kriminalitet og at politiet på Annonse samme tid ikke ha kapasitet til bekjempe en allerede eksisterende og alvorlig kriminalitet andre steder i politidistriktet. Mulig det, men dette vil i så fall straks reise spørsmålet om publikum eksempelvis utenfor de bynære strøk må akseptere en annen og dårligere polititjeneste enn det som tilbys i byene. Jeg ser konturene av en «verdidebatt» som egentlig er en ressursdebatt som berører noe så grunnleggende som retten til å være trygg der du og dine bor. Slik jeg ser det, er dette en diskusjon som må kunne oppfattes som utilbørlig, og i alle fall burde være unødvendig i et samfunn som det norske. Et annet eksempel vil være å vurdere om det å opprettholde et lensmannskontor skal være forankret i lokalbefolknin - gens behov for trygghetsfølelse, eller være knyttet til bedriftsøkonomiske betraktninger. Politidistriktene presses mot det siste alternativet. Så får vi heller pakke forandringer inn i begrep som behov for «bærekraftige enheter», «ressursoptimalisering» og lignende der vi prøver å forklare lokalsamfunnet at det å redusere lensmannskontorets tilstede - værelse vil gi tryggere samfunn. Et annet perspektiv vil være å finne i konseptet for målstyring der politiet som kjent måles i forhold til etter mitt skjønn mer reaktive måleparametrer som restanser, saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og lignende. Som kjent blir det som måles viktig og det som ikke måles tilsvarende mindre viktig. For politiet kan en konsekvens av en slik tilnærming være at ressurser og fokus flyttes fra områder som forebyggende aktiviteter samt vakt- og beredskapstjeneste som begge har det til felles at de i bare begrenset grad er underlagt et regime for målfastsettelse. En slik mål- og ressursforskyvning er ingen tjent med og kanskje aller minst publikum! Et siste eksempel kan være knyttet opp mot et scenario der politidistriktet ikke har et tilstrekkelig økonomisk grunnlag til å anskaffe nødvendig materiell og et politi som preges av svekket forutsetning for å kunne konkurrere om dyktige medarbeidere. Oppgaveløsnin - gen kan bli skadelidende og publikum må i enda større grad selv kjøpe «polititjenester» hos private aktører. Så kan det jo bli en interessant diskusjon forankret i de grunnleggende hensyn som ligger bak organiseringen av norsk politi der bl. a. prinsippet om at politiet skal være statens ansvar står sentralt. Uavhengig av hvilke prioriteringer og hvilke perspektiv som måtte legges til grunn, vil de slik jeg ser det alle kunne ha det fellestrekk at politiet står i fare for å ikke lenger kunne levere det politiprodukt samfunnet er best tjent med, og som en samlet politi- og lensmannsetat ønsker å levere. Indikasjoner på dette finner vi eksempelvis i Riksrevisjonens hovedanalyserapport som kom ut i 2011 der det stilles spørsmål om den lave oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet, og ikke minst i den undersøkelsen som analysebyrået Epsi gjorde kjent i 2011 en rapport der politiet kommer dårligst ut i undersøkelser som måler tilfredshet med offentlige tjenester. En slik utvikling fremstår som bekymringsfull! 11

9 POLITIFAG Kronikk: Nærpolitiet utgått på dato? Kjetil Ravlo, politioverbetjent Nord-Trøndelag politidistrikt Er nærpolitiet utgått på dato? Styringssignal fra politisk hold, sammenholdt med gjeldende økonomiske rammer medfører at politiet fjerner seg fra publikum. Bakgrunn Jeg registrerer et økende engasjement i samfunnsdebatten omkring hva slags politi Norge skal ha. Debatten er viktig idet politiet er og vil bli en grunnstein i samfunnet. Det økte engasjement de senere år synes å komme som følge av strukturelle endringer i de aller fleste politidistrikt. Hovedtrenden er sentralisering av ressurs omkring større driftsenheter og færre ledere på strategisk nivå. En rekke lensmannskontor tappes i praksis for ressurs med lokal forankring, for å bygge opp under etablering av mer robuste fagmiljø. Alt er i tråd med de reelle styringssignal som kommer fra politisk ledelse. Med de føringer som ligger i budsjett-tildelinger, plan- og rammeskriv og resultatreform er det også krevende å finne alternative løsninger. Nye utfordringer Visepolitimester Toralf Pedersen, har i et innlegg i Politilederen nr 6, 2011 gitt uttrykk for at To-nivå-modellen er en sagablott. Videre at politipatruljer som dekker større områder, styrt av en operasjonssentral, vil være fremtidens trygghetskaper. Lensmannsrollen beskrives som utgått på dato. Visepolitimesteren peker helt riktig på en god del utfordringer som har tilkommet norsk politi de senere år, og som krever en annen organisering ut fra de gitte rammene. Vi trenger mer robuste fagmiljø på alle felt for å møte økte krav til kvalitet. Vi trenger mer dynamikk i bruk av ressurs innenfor og på tvers av distrikt. Vi trenger ledelse som har nødvendige fullmakter til å lede. Driftsanalysen for politiet har vist at vi har et potensial i å utnytte eksisterende ressurs på en enda bedre måte. Gevinstrealisering i form av flere medarbeidere imøteses de nærmeste årene. Uheldig utvikling Med dagens rammebetingelser og forutsatt at utfordringsbildet ikke endres til det bedre, er jeg enig i at norsk politi ikke vil ha mulighet til å prioritere en nærpolitiform med lensmannskontor i de fleste kommuner. Ressursene må flyttes dit hvor kundene allerede banker hardt på døra, og sågar står i kø. Utviklingen er ikke heldig. For hvert tjenestested vi legger ned, fjerner vi oss fra muligheten til å være et politi som kjenner folket, og ha et folk som kjenner sitt politi. I lokalkunnskap og samspill mellom politi og publikum ligger en unik mulighet for tidlig inngripen, kanskje det viktigste kriminalitetsforebyggende grep vi har. Jeg har liten tro på at politipatruljer som opererer over større områder skal ha noen mulighet til å etablere relasjoner som gjør denne type forebyggende arbeid mulig. Om løsningen vil skape tilstrekkelig trygghet på andre felter, gjenstår å se. Visepolitimester Pedersen beskriver en framtid som i liten grad ivaretar nærpolitirollen, men som nok møter flere andre utfordringer på en god måte. Tidligere Stortingsmeldinger, og senest i 2004/2005 beskriver et ønske om et politi som er nært og i dialog med publikum. Dette ønsket beskrives også i Plan- og Rammeskriv for Tror vi at kommunikasjon gjennom sosiale medier, hjemmesider og patruljer som dekker store områder skal ivareta dette? Jeg er tvilende til det. I løpet av èn generasjon vil trolig mange politifolk ha flyttet nært de nye og store enhetene, dersom ikke alternativer skisseres. Med flyttingen uthules ytterligere muligheten for et politi som kjenner sitt lokalsamfunn. Helsevesenet har gjennomgått flere reformer de siste årene og er nå i full Politioverbetjent Kjetil Ravlo. gang med samhandlingsreformen. Et betydelig poeng i denne er å flytte flere tjenester nærmere publikum og forebygge i større grad enn å reparere. Avtroppende styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt, bruker uttrykket «Desentraliser så mye som mulig, sentraliser det som må sentraliseres». Politiets oppgave er fortrinnsvis også å forebygge. Da må vi være tilstede og kjenne vårt publikum. Mulig framtid Politiet har hatt sunt av å se på hvordan egne ressurser benyttes. Vi er på veg mot sterkere fagmiljøer, mer fleksibilitet i organisasjonen og tydeligere ledelse. Men vi får problem med å ivareta nærpolitirollen over store geografiske områder. Selv med en gevinstrealisering etter Driftsanalysen, vil løsningen på dette ligge på politisk hold. Følges bemanningsrapportens intensjoner om en dekning på 2 tjenestemenn pr 1000 innbyggere er det lys i tunnelen. Men som sagt, dette krever politisk vilje. Lensmannskontoret har fortsatt god gjenklang i det norske samfunnet, og er knyttet til tillitt og lokalkunnskap. Dersom det er politisk vilje, har jeg tro på en fremtid med flere større enheter, men hvor vi fortsatt har tilstedeværelse i mange kommuner. Lensmannsrollen i tradisjonell forstand er endret, men kan fortsatt ha base i kommunen, i nært samspill med andre etater og publikum. Da vil lensmannen verken være best før, eller utgått på dato, men ta med seg det viktigste; kjenne sitt lokalsamfunn og være en ressurs for dette. 12

10 GJEST: Runar Karlsen Innsatsen til utrykningspolitiet på landeveien utgjør en viktig forskjell Utrykningspolitiet polititjeneste på vei basert på kunnskap Utrykningspolitiet (UP) har i underkant av 300 operative mannskaper på landeveien for å forebygge trafikklovbrudd slik at færre drepes og skades, og for å forebygge og avdekke kriminelle (MVK) som benytter veien. Kapasiteten vi har på hovedveiene i hele landet representerer med andre ord ikke mer enn i overkant av 3 prosent av de samlede operative politiressursene i landet. Kapasiteten særorganet er tildelt er etter mitt syn et minimum av behovet sett i lys av den store trafikkøkningen, det betydelige antallet lovbrudd på veiene med store tall på drepte og skadde personer. Dessuten benytter kriminelle vegnettet i forbindelse med kriminell aktivitet. Med vår begrensede kapasitet får vi allikevel veldig mye til etter mitt syn. I tillegg bistår vi politidistriktene med hundrevis av andre politioperasjoner og oppdrag hver eneste dag! Når veien er målet Runar Karlsen, sjef Utrykningspolitiet. Politiinnsatsen på veien oppfatter vi som svært meningsfylt. Landeveien er en mangfoldig arena for politiets oppmerksomhet. Både fordi det er en relativ risikoutsatt transportarena (for eksempel sammenlignet med fly- og tog transport) samt en nødvendig og viktig del av kriminell aktivitet. Forbrytere benytter fortsatt ikke helikopter her til lands. Ingen andre lovbruddsområder krever så mange (drepte) menneskeliv her i landet som trafikklovbrudd verken terrorisme, annen voldskriminalitet, eller alvorlig organisert kriminalitet. De fleste drepes i trafikken som en følge av grove lovbrudd. Allikevel havner alle i sekkebetegnelsen «ulykker». Totalt ble 169 mennesker drept i 2011 Mange er helt uskyldige ofre. Uten selv å ha tatt en risiko eller på noen annen måte bidratt i lovbruddet. Sist UP sjekket omfanget av nettopp denne gruppen var for årene Da var det årlige tallet 60 drepte per år! Med andre ord det dobbelte av det årlige antall drepte etter straffeloven 233. Det maner til ettertanke. For UP er det viktig å utnytte vår begrensede kapasitet på de riktige tingene og på den smarteste måten. På den måten utnytter vi muligheten vi har på veiene på den beste måten. Både i vår trafikksikkerhetsinnsats og i innsatsen mot mobile kriminelle. Våre resultater dokumenterer at vi lykkes. Det kommer jeg tilbake til. Det handler om dyktig ledelse av UP-distriktene, dyktige medarbeidere med riktig kompetanse som har interessante oppgaver og som trives på jobb, profesjonelt støtteapparat, profesjonelt metodebruk, samt bruk av teknologi og kommunikasjon som verktøy til å nå mål. Men først og fremst handler dette om å gi tydelige oppdrag og om en politiinnsats som ikke er basert på tilfeldigheter, men mye kunnskap. Dette skal jeg også si litt mer om. Verdigrunnlag Jeg vil trekke frem fire viktige verdier, som vi i UP særlig er opptatt av: 14

11 STØTT VÅRE ANNONSØRER Annonse Kvalitet i møte med veifarende Tillit er ikke noe man har, men noe man må gjøre seg fortjent til. Hver dag på veien. Det handler om hva vi gjør eller holder på med langs veiene, men ikke minst om formen eller innpakningen vi byr på med andre ord om hvordan man fremstår i vår tilnærming til oppgaver og veifarene. Hos oss handler kvalitet spesielt om å levere en polititjeneste i henhold til de store forventninger førere og andre veifarende har til UP. UP er og skal fremstå som en merkevare. I tusener av kontrolltreffpunkt og samtaler daglig. Med førere som kjører strålende og helt lovlig (dem er faktisk i flertall..), med førere som har begått et trafikklovbrudd og i møte med kriminelle. For mange er møtet med UP i en kontroll ofte et enestående møte med politiet på mange år. Det etterlatte inntrykket av det møtet, skal for en bilfører være solid og tillits - vekkende, uansett. I tillegg til en korrekt oppførsel er det en klar forventning om at vi er til å stole på. Vår informasjon til fører skal være riktig. Vår bevissikring skal være uangripelig. Riktig første gang, og riktig hver gang er en god leveregel i UP. Det er ingen aksept for noen former for slingring overhodet. I det helhetsinntrykket vi gir, er også så opplagte ting som en ren og velholdt patruljebil viktig, det samme er en riktig uniformering. Våre medarbeidere er vår største kapital For oss i UP er det avgjørende viktig for innsatsen at våre medarbeidere er trygge med og i jobben, samt at de trives og har 15

12 GJEST: Runar Karlsen tryggere trafikkadferd. Ett år etter er det om lag en million sidehenvisninger fra vår side. Hver måned! Som et eksempel på et tredje utviklingsområde vil jeg nevne at vi nå har fulgt opp det veiledningsansvaret riksadvokaten gav oss i trafikkrundskrivet bl.a. ved at vi har etablert et påtalenettverk. Nettverket består av en politiadvokat fra hvert av våre 27 politidistrikt. Nettverket understøttes påtalefaglig av oss, noe som vil sikre likhet for loven for trafikklovbrudd, uansett hvor i landet det er begått. Runar Karlsen foretar lasermåling. interessante og meningsfylte oppgaver som gir muligheter for utvikling. Vi har stor tillit til våre medarbeidere som selv i stor grad er involvert i planleggingen av innsatsen. Vi kan dokumentere at høy trivsel gir bedre resultater når regnskapet skal gjøres opp. Svært dyktig distriktsledelse er den viktigste bærebjelken. Et profesjonelt støtteapparat på hovedkontoret i Stavern sikrer første og fremst gode rammer, herunder god og riktig kompetanse og opplæring og godt materiell som legger til rette for at innsatsen på veien blir interessant og effektiv. UP har en god prestasjonskultur Alle i UP kjenner veldig godt til våre to hovedoppdrag på veien: Trafikkinnsatsen går ut på å redusere antall drepte og hardt skadde. Kriminalitetsbekjempelse går ut på å forebygge og avdekke kriminelle (MVK) som benytter veiene. Tydelige mål som er målbare øker i seg selv måloppnåelsen. Målene er meningsfulle og godt innarbeidet hos alle ansatte. I en god prestasjonskultur er det lov å være begeistret over å levere varene. Det er viktig å dele læring og det er aksept for å korrigere en kollega som en «kritisk venn». En god tilbakemeldingskultur er et viktig virkemiddel for gode prestasjoner. Utvikling og kontinuerlig forbedring Samtidig som UPs operative strategier ligger fast i det ene sporet, pågår et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeidet i et annet spor. Med en målsetning om å jobbe smartere innenfor samme ramme, til beste for resultat og medarbeidere. Et eksempel på det er at vi fra 1. januar 2012 har redusert antall UPdistrikt fra 10 til 9. Det har gitt oss større fleksibilitet og et mer robust distrikt som vi mener har bedre forutsetninger til å levere sterkere UP-innsats i midt-norge og på Nord-vestlandet. I januar 2011 tok UP i bruk sosiale medier for å påvirke risikogrupper til Noen operative strategier Kunnskap All vår innsats er basert på kunnskap. Analyser og målrettet metodebruk gir best utnyttelse av vår begrensede kapasitet. I trafikkinnsatsen kjenner vi til risikoutsatte veistrekninger. Vi vet at unge menn og kriminelle utgjør en særlig risiko i trafikken. Vi kjenner videre til hvilke risikofaktorer som er årsaken til at alvorlige ulykker skjer. Da er det selvsagt smart å kontrollere riktig sted, riktig personer og riktige atferdsfaktorer. Egne studier og årlige analyser sam - menholdt med godt samarbeid med Politidirektoratet, Kripos, politidistriktene og Statens vegvesen gir oss nødvendig kunnskap. Gjennom kontroll på veiene forebygger og avdekker UP kriminelle. Da er det viktig å kontrollere de «riktige» og på riktig måte. Et årlig kontrollvolum på gir oss en utrolig god inngang og anledning som vi må dra nytte av. Forutsatt at vi har det riktige politiblikket, den riktige kunnskapen og gode metoder. 16

13 Våre dedikerte etterretningspatruljer /MVK-patruljer er on-line med Indicia og har derfor riktige opplysninger til rett tid ute på veien. Viktige informasjon deles med resten av UP-flåten. Noen av disse patruljene har dessuten narkotikahund om bord. Dette blir det gode resultater av! Fra trafikkontroll til politikontroll «Forretningsideen» om å utnytte de muligheter Vegtrafikkloven 10 gir, har vist seg å være en stor suksess. Et bak - teppe for denne strategien er bl.a. tydelig understøttet i UP-studien «Hvem fortjener politiets oppmerksomhet på veien». Kriminelle er betydelig overrepresentert i dødsulykkene i årene I en ny studie UP publiserer i disse dager (UP temahefte 3/12) fremkommer det bl.a. at førere som begår grove fartsovertredelser (kjører av seg førerkortet) og ruskjørere ikke er «normalbilisten». Fordi over 80 prosent av de som siktes for ulovlig ruskjøring er registrert med straffesaker fra før. For «råkjørere» er det nesten 60 prosent som er godt kjent av politiet fra før. Det betyr at trafikksikkerhetsinnsatsen og kriminalitetsbekjempelsen på veiene ofte er to sider av samme sak. Daglig fører trafikkinngangen til på - gripelser og narkotikabeslag. Den typiske saken er mistanke om ruskjøring som fører til beslag av narkotika og tyvgods. Enten i bilen eller som en oppfølgning på bopel. Metodebruk og bruk av teknologi Bruk av teknologi i kombinasjon med effektiv metodebruk profesjonaliserer innsatsen og bidrar til god måloppnåelse. Faktisk er det sånn at resultatene blir bedre og bedre for hvert år. Med den samme kapasiteten. Eksempel på teknologi er selvsagt måleog bevisinstrument som benyttes i hastighetsmålinger. Våre videobiler er i tillegg til snittmåleutstyr, utstyrt med video som sikrer bevis for adferd. Mobilt bevisinstrument for alkohol kommer på veien før sommeren. Det vil bl.a. fremme straksetterforskning i betydelig grad. Et instrument (ANPR) som kjenner igjen politiinteressante motorvogner og kjennetegn hjelper oss i å velge ut riktige kontroll - objekt. On-line løsninger i patruljebilene gir tilgang til Indicia og Autosys. Ny soft-wear gjør oss mer effektive i å sjekke kjøre- og hviletid på tungbil. Dette var kun noen eksempler. Dyktige medarbeidere innbeordringsordningen fra politidistriktene en suksessfaktor Hver høst foretar vi en utvelgelse fra politidistriktene i forbindelse med innbeordringsprosessen da vi skifter ut om lag ¼ av den operative styrken hvert år. Lønnsmidlene tilhører UP, men er budsjetteknisk deponert i alle politidistrikter tilsvarende antall stillinger. Kjerneperioden for tjeneste i UP er 2 6 år. Antall søknader til UP har økt de seneste år, og var i høst nærmere 300, til 84 ledige plasser. Det betyr bl.a. at kompetansen i UP er høy og variert, noe som bl a bidrar til at vi kan levere god bistand til politidistriktene ved ekstraordinære hen delser som bl.a. til Utøya i sommer. Blant annet stiller vi krav til at alle er operastivt godkjente i kategori 4. Høy grad av synelighet Per i dag er andelen uniformerte kjøretøy i UP-flåten på 75 prosent. Den store an - delen skal opprettholdes da synlighet på veiene i seg selv har en forebyggende effekt. Så er det selvsagt helt nødvendig med innslag av sivil spesialtjeneste bl.a. for å ivareta uforutsigbarheten, og for å opprettholde bredden i vår metodebruk. Samlet sett bidrar dette til å øke den subjektive oppdagelsesrisikoen for potensielle lovbrytere på vei. Strålende resultatutvikling en dokumentasjon på at det vi holder på med på veiene funker godt Resultatutviklingen i 2011 viser at UP har fartskontrollert flere enn tidligere. Det har ikke vært færre drepte og hardt skadde på norske veier siden 1950-tallet. Vi har på - grepet flere kriminelle for brudd på straffeloven og beslaglagt flere og mer narko tika og tyvgods enn noen gang. 17

14 Det gjelder deg SIVILE GJØREMÅL Av seniorrådgiver Audhild Notø, Politidirektoratet Namsmannen har i senere år hatt en økning i antall utleggssaker. I 2007 mottok namsmannen ca begjæringer om utlegg, mens tallet for 2011 ligger på ca saker. Av disse er ca saker pr. år rettet mot unge under 25 år. Mange ungdommer havner i en sårbar og utsatt posisjon på grunn av for høy gjeldsgrad. Antall ungdommer med betalingsanmerkninger har holdt seg jevnt høyt de siste årene. I følge tall gitt fra kredittopplysningsselskapet AAA Soliditet fikk nordmenn i alderen år en eller flere betalingsanmerkninger i løpet av Forebyggende virksomhet overfor ungdom innenfor økonomi er et svært aktuelt tema. Flere medier har i den senere tid sattsøkelys på problematikken «ungdom og gjeld». I følge Lindorffanalysen Q03/2011 var det i underkant av 3,5 millioner inkassosaker under utførelse ved utgangen av første halvår Dette er en økning på saker i forhold til samme periode i Namsmannsapparatet har en sentral rolle i innkrevingssystemet, og er av den grunn en viktig aktør som kan bidra med relevant kunnskap for å forebygge betalingsproblemer. Namsmannen ser i møte med skyldnerne hvilke konsekvenser mislighold får for den enkelte. Namsmannen «er» en av konsekvensene. I Norge har vi et velfungerende namsmannsapparat. Namsmannen er en nøytral aktør, som sørger for at rettssikkerheten blir ivaretatt for alle parter. Kombinasjonen av at namsmannen er nøytral og ser konsekvensene av mislighold gjør at namsmannen både har troverdighet og innsikt, noe som er verdifullt i det forebyggende arbeid. Flere politidistrikter har allerede satt fokus på det forebyggende arbeid for å redusere/forebygge gjeldsproblemer blant unge, uten at det har eksistert en felles mal for dette. I januar 2011 ga derfor Politidirektoratet en arbeidsgruppe i oppdrag å Monica Lægreid fra Østfold politidistrikt. utarbeide et konsept for forebyggende innsats i skolen, hvor målgruppen er ungdom med rådighet over egne midler. Arbeidsgruppen har bestått av Monica Lægreid fra Østfold politidistrikt, Camilla Lein Damsleth fra Asker og Bærum politidistrikt og Marianne Steen fra Sør-Trøndelag politidistrikt. Alle er koordinatorer innen den sivile rettspleien på grunnplanet i de respektive politidistriktene. Arbeidsgruppen overleverte den 7. november 2011 en komplett kurspakke til Politidirektoratet. Kurspakken består av en Powerpoint fremvisning, et manus og en brukerveiledning. Kurspakken vil inngå som en del av hyllevarekursene, som administreres og vedlikeholdes av Politihøgskolen. Kurspakken sendes politidistriktene på forespørsel. Fra venstre: Audhild Notø, Kjetil Mjøsund, Marianne Steen og Camilla Lein Damsleth. 19

15 SIVILE GJØREMÅL Fra NIFnytt nr : Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav Av advokat Hege Stokmo, VIRKE 1. Innledning Direkte tvangsinndrivelse av ubetalte fakturaer er en praktisk sett viktig regel som har bidratt til en mer effektiv og kostnadsbesparende inndrivelsesprosess. Direkte tvangsinndrivelse innebærer at kreditor kan begjære utlegg for sitt krav direkte for namsmannen uten å gå veien om forliksrådet først. Saksmengden er derfor forskjøvet fra forliksrådene til namsmannen. Hovedregelen ved rettslig inndrivelse av pengekrav er at kreditor/ inkassator først må bringe kravet inn for forliksrådet for å få dom for kravet. Deretter kan kreditor/ inkassator be - gjære utlegg for namsmannen. 2. Nærmere om vilkårene for direkte tvangsinndrivelse Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Av tvangsl. 7-2 bokstav f) følger at pengekrav er særlig tvangsgrunnlag: «skriftstykke som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang» Skriftstykke Det fremgår av bestemmelsen at det stilles krav til et skriftlig dokument, «et skriftstykke», som viser hva kravet gjelder. En naturlig forståelse av ordet «skriftstykke» tilsier at det må foreligge et skriftlig dokument i papirform. En faktura eller en fakturakopi er et «skriftstykke». Det samme er f.eks betalingsoppfordringer og lignende. Det er lagt til grunn i forarbeidene at kun dokumenter i papirform kan utgjøre tvangsgrunnlag. Dette innebærer at elektroniske dokumenter som f.eks e-fakturaer ikke omfattes. Vilkåret om at skriftstykket skal vise kravets omfang medfører at det ikke vil være anledning til å kreve utlegg for beløp utover det som er uttrykkelig nevnt i dokumentet. Fordringshaveren / kreditor må videre ha sendt kravet til skyldneren, enten selv, eller via inkassobyrå/advokat. Formålet bak denne bestemmelsen er at det skal foreligge dokumentasjon for at kravet er fremsatt skriftlig for skyldneren i form av en faktura eller lignende før rettsapparatet tas i bruk. Uimotsagte krav Inndrivelse etter 7-2 bokstav f) gjelder kun pengekrav som skyldneren ikke har innsigelser mot. Skulle skyldneren ha innvendinger mot kravet vil saken bli overført til forliksrådet. Dette følger av tvangsl Namsmannen kan imidlertid beslutte å gjennomføre utleggsforretningen dersom innvendingen er åpenbar grunnløs, jf. tvangsl siste ledd. Tvangskraft Tvangsgrunnlaget er tvangskraftig når to uker er gått etter at kreditor har sendt skriftlig varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir betalt innen en frist på minimum to uker, jf. tvangsl Advokat Hege Stokmo. 3. Særlige krav til utleggsbegjæringen og namsmannens saksbehandling Sammenlignet med de øvrige særlige tvangsrunnlag for utlegg, vil skyldneren ved tvangsgrunnlag etter bokstav f) oftere kunne ha innsigelser mot tvangsgrunnlaget. Det stilles derfor særlige krav til utleggsbegjæringen og namsmannens saksbehandling ved direkte inndrivelse av pengekrav. Begjæring om utlegg kan kun fremsettes ved saksøktes hjemting. Formuesverneting kan ikke benyttes slik som ved andre tvangsgrunnlag. Dette følger av tvangsl ledd. En begjæring om utlegg skal oppfylle kravene til forliksklage i tvisteloven, jf. tvangsl ledd. Dette kravet må sees i sammenheng med tvistelovens ledd hvor det fremgår at forliksrådet skal behandle utleggsbegjæringen som forliksklage når saken blir overført fra namsmyndighetene. Saken overføres forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. 20

16 Det er et krav om at utleggsbegjæringen må opplyse om saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet. Dette vilkåret er begrunnet i hensynet til fordringshaveren. Dersom saken overføres til for liks rådet vil det påløpe et nytt gebyr og det er ikke alltid fordringshaver ønsker å få saken behandlet i forliksrådet. Dersom namsmannen finner at begjæringen kan tas til følge skal utleggsbegjæringen meddeles saksøkte. Slik meddelelse kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelse ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Dette unn taket gjelder imidlertid ikke ved begjæring om utlegg etter tvangsl. 7-2 f). Ved direkte tvangsinndrivelse vil det altså ikke være anledning til å unnlate å forelegge begjæringen for saksøkte selv om fullbyrdelsen da vil bli vesentlig vanskeliggjort, se tvangsl ledd. Dette vil kunne medføre en forlengelse av den totale saksbehandlingstiden og er derfor et forhold fordringshaverne og inkassobyråene må ta i betraktning når de tar stilling til om de vil benytte adgangen til direkte tvangsinndrivelse. Ved meddelelsen av begjæringen skal saksøkte oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav, jf. tvangsl ledd. Det forventes at denne kontakten mellom namsmannen og skyldner skal øke sannsynligheten for at rettsmessige innsigelser kommer frem. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om han ønsker kontakt med saksøkeren med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller annen minnelig løsning, jf. tvangsl ledd. Under forliksrådsforhandlingen vil man kunne komme frem til forlik om nedbetalingsordninger. Bestemmelsen i tvangsl ledd gjør det mulig å komme frem til slike løsninger også ved direkte inndrivelse av uimotsagte krav gjennom namsmannen. Fravær i Forliksrådet = Fravær av rettssikkerhet? I en artikkel i Advokatbladet for januar 2012 drøfter Lars Martin Enger i Juss- Buss dette spørsmålet. Etter først å ha omtalt selve ordningen med fraværsdommer og konsekvensene av å ikke møte etter innkallelse til forliksrådet samt forliksrådets kompetanse til å avsi dom i samsvar med saksøkers påstand hevder Enger at en fraværsdom er tilnærmet umulig å angripe, uavhengig av om kravet er rettmessig eller ei. Deretter går artikkelforfatteren over til å vurdere hva årsakene er til det store antallet fraværsdommer og hevder at mange ikke skjønner konsekvensene av å ikke møte opp. I tillegg er det en gruppe mennesker som flytter ofte eller ikke har fast bopel. Av den grunn samsvarer bosted og folkeregister sjelden. Videre hevdes det at mange med alvorlige gjeldsproblemer ofte har en beslektet angst for å åpne post og at det ikke stilles krav om at mottaker bekrefter mottakelse av innkallingen til forliksrådet. På denne bakgrunn mener Enger at mange ikke får vite om fraværsdommen før de mottar varsel om utlegg fra namsmannen. Ønsker man da å angripe dommen er tingretten eneste alternativ. Dette oppleves som en for høy terskel for mange. Artikkelforfatteren vurderer også regelverkets tilgjengelighet på dette området og mener de prosessuelle spørsmål er vanskelig tilgjengelig. Ikke minst påstås det å være en svakhet at det ikke i forliksrådets følgebrever opplyses om at det kan begjæres oppfriskning for tingretten innen 1 måned. Enger mener også at forliksrådene i stor utstrekning ikke evner å oppfylle veiledningsplikten i slike saker. Det konkluderes med at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar saksøktes rettssikkerhet og at ordningen med fraværsdommer i seg selv er i strid med forliksrådets formål. Hva sier bladets lesere til disse betraktninger? 4. Foreldelse For at et pengekrav skal kunne tvangsinndrives er det også en forutsetning av kravet ikke er foreldet. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, jf. foreldelsesloven 2. Foreldelsesfristen kan avbrytes ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, jf. foreldelsesloven 17. Dersom namsmannen hever saken fordi skyldneren har innvendinger mot kravet og saksøker ikke ønsker saken overført til forliksrådet, vil fordringshaveren få en tilleggsfrist på ett år for avbrytelse av foreldelsesfrist, jf. foreldelsesloven 22 nr. 1. Dersom fullt oppgjør ikke finner sted etter avholdt utleggsforretning, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år, jf. foreldelsesloven 21 nr Utlegg eller forliksklage? Det vil være mange forhold fordringshavere og inkassobyråer må ta i betraktning når de skal ta stilling til om de vil benytte adgangen til direkte tvangsinndrivelse. Dersom det er grunn til å forvente at skyldneren vil komme med innsigelser til kravet, vil det være mest hensiktsmessig å ta saken direkte inn for forliksrådet. I motsatt fall vil det være både billigere og raskere å sende en begjæring om utlegg etter 7-2 bokstav f). Dersom kreditor kun ønsker å avbryte foreldelsesfristen fordi skyldneren eksempelvis ikke er søkegod vil kreditor være best tjent med å sende saken direkte til forliksrådet da dette gir et lavere gebyr enn utleggsbegjæring for namsmannen. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det blir tatt utlegg etter 7-2 bokstav f), så kan skyldner fortsatt reise tvist om kravet. Utlegget kan angripes direkte ved klage til tingretten etter 7-26 eller indirekte ved at saksøkte tar ut forliksklage mot saksøkeren med fastsettelsespåstand om at kravet ikke eksisterer. En uteblivelsesdom i forliksrådet vil derimot ha rettskraft slik at skyldneren etter utløpet av ankefristen ikke vil ha adgang til å angripe dommen. 21

17 POLITIFAG Ny dansk politistrategi Av Geir Krogh, politistasjonssjef Follo politistasjon Strategien skal gi retning og overordende prioriteringer for organisasjonens virksomhet og bør derfor vies stor oppmerksomhet av ledere på alle nivå. Jeg har i denne artikkelen vurdert om den ferske danske strategien (2011) kan lære oss noe i forhold til strategiske formuleringer og prioriteringer. Innledning Imånedsskifte november desember 2011 deltok jeg på en studietur med Politihøgskolen (LOU2) i København. Studieturen var lagt opp med hovedvekt på besøk ved Politiskolen i Brøndby og representanter fra politiledere i Danmark, spesielt med fokus på de fem parallelle reformene politiet i Danmark har gjennomført de siste ti årene. Som lokal politileder i Norge var dette meget nyttig og lærerikt og jeg noterte meg mange momenter ikke minst i forhold til erfaringer med den store strukturreformen, kalt politikretsreformen, hvor antall politikretser ble redusert fra 54 til 12. En av foredragsholderne var politiinspektør Peter Ekebjærg ved Politiskolen i Brøndby, som blant annet informerte om politireformene i Danmark. Han hadde også vært prosjektleder for den nye «Koncernstrategien i dansk politi» og gav oss derfor et godt innblikk i arbeidet med utviklingen av strategidokumentet ( ), hvor de blant annet hadde hentet inspirasjon fra Norge og Sverige. Dokumentet var dermed en videreforedling av norsk politis strategi med blant annet en del nye momenter. I denne artikkelen har jeg derfor vurdert om videreforedlingen kan inneholde lær - ings punkter for politi- og lensmannsetaten i Norge. Beskrivelse av strategidokumentet i Danmark «Politiets og anklagermyndighetedens strategi » heter strategidokumentet i Danmark. Det er med andre ord en felles strategi for politi og påtalemyndighet hvor riksadvokaten og rikspolitisjefen har skrevet forordet sammen under overskriften; «En felles retning.» Innledningen beskriver blant annet prosessen og forankringen av strategien og hvordan den er tenkt brukt som en felles plattform for alle ansatte, som en «inspirator og rettesnor» i oppgaveløsningen. Strategien fortsetter med å beskrive utfordringer politi- og påtalemyndigheten har og hvilke forandringer som vil være nødvendig. Selve strategien er formulert i fire punkter; mission, visjon, overordnet mål og fokusområder. Beskrivelse av politiets strategi i Norge, Strategidokumentet for norsk politi er utarbeidet av Politidirektoratet og er en videreføring av strategisk plan I politidirektørens forord fremgår det at strategien skal gi retning og prioriteringer og være et viktig styringsdokument for planlegging og ledelse. Det pekes videre på viktigheten av god ressursutnyttelse gjennom virksomhetsplaner og etterprøvbare resultatmål. Den norske strategien har videre tre hovedpunkter; politiets oppdrag, tre strategiske satsningsområder; «samling om kjerneoppgaver, trygghet og tillit og ressursbruk» og et avsluttende punkt om gjennomføringen av strategien. Det enkelte politidistrikt pålegges å lage egne lokale strategier forankret i den overordnede strategien. Artikkelforfatter Geir Krogh. Sammenligning av strategiene De to strategiene inneholder mye av det samme, men skiller seg likevel fra hverandre på flere områder. Begge dokumentene har fokus på politiets kjerneoppgaver, som trygghet gjennom forebygging og bekjempelse av kriminalitet og bekjempelse av distrikts- og grenseovergripende og organisert kriminalitet. Analysebasert eller kunnskapsbaserte arbeidsmetoder er grunnleggende i begge strategiene i tillegg til fokuset på balansen mellom kvalitet og effektivitet. Fokuset på mål og resultatstyring ligger underforstått i begge strategiene gjennom mer effektiv utnyttelse av ressursene, samtidig som det lagt mer vekt på samarbeid og samspill både internt i politiet og med befolkningen. I begge strategiene er det pekt på betydningen av god ledelse, selv om dette bare er en avsluttende linje i den norske strategien. Den danske strategien skiller seg fra den norske på flere områder. For det første har det vært en mye bredere og mer involverende prosessen med å lage den, ikke minst fordi den er en felles strategi med påtalemyndigheten. Det danske strategidokumentet gir også en tydeligere retning med en felles visjon og misjon, selv om dette også politiets 24

18 POLITIFAG oppdrag i den norske strategien peker ut kursen. Videre har den danske strategien et større fokus på den enkelte medarbeider med bl.a. et eget overordnet mål om å være en attraktiv arbeidsplass med kompetente medarbeidere og ledere. Dette vises tydelig gjennom et spesielt fokus på faglige læringsmiljøer og utvikling av talenter og bedre muligheter for karriereutvikling. Den danske strategien har videre et tydelig fokus på profesjonalitet og en innovativ tilnærming til metodeutviklingen bl.a. basert på tett dialog og partnerskap med myndigheter, virksomheter og borgere. Innovasjon er også nevnt i den norske strategien gjennom å «videreutvikle vår måte å tenke på». Det innovative perspektivet er imidlertid både tydeligere formulert i den danske strategien og mye tettere koblet opp imot samfunnsutviklingen og endringen i brukernes behov. Dette er mer i retning av Ny offentlig samstyring med vekt på å være i løpende forandring fordi befolkningen er sam - mensatt og behovene komplekse (Johnsen og Johnsen 2011:237). Fokuset på samarbeid og brukere gjør seg også utslag i et større fokus på utvikling av servicekultur og åpenhet i samhandlingen med brukerne. Selv om også den norske strategien har en setning om ledelse har den danske strategien et eget punkt under fokusområdene som omhandler ledelse og styring. Gjennom faglig dyktighet, gode rammer og effektive ledelsesverktøy skal de danske politilederne blant annet sikre motiverte medarbeiderne, måloppnåelse, bra service og involvere borgere og samarbeidspartnere i oppgaveløsningen. Fokus på organisasjonskultur er også et eget punkt i den danske strategien, med blant annet sentrale verdier og fokusområder for lederne. Verdifokuset i lederskapet og i oppgaveutførelsen kommer for øvrig til syne under flere punkter i den danske strategien, mens det er helt fraværende i den norske. Endelig har den danske strategien et mer lærende fokus enn den norske. Flere steder er systematisk dokumentasjon og evaluering av politiets innsats i et samfunnsperspektiv nevnt som viktige redskap for å kunne justere oppgaver og ressurser til det aktuelle trussel- og kriminalitetsbilde. Blant annet pekes det på viktigheten av systematisk evaluering av løsninger og resultater i et strategisk innovativt perspektiv. Oppsummering Både det norske og det danske strategidokumentet er egnet til å sette retning og fokus for strategisk ledelse av politiet. De er utviklet av fagledelsen og har ingen politisk forankring utover at de er basert på lov- og regelverk og generelle politiske føringer for justispolitikken. Den norske strategien fremstår som mer innadvendt på politi- og lensmannsetatens egen oppgaveutførelse enn den danske. På mange måter kan vi har den norske strategien en tradisjonell New Public Management tilnærming med mål og resultatstyring som det viktigste prinsippet for ledelse og styring. Den danske strategien ser ut til i større grad å ha tatt inn over seg utviklingen innenfor offentlig statlig styring. Vi finner mange elementer fra det som beskrives som ny offentlig samstyring (OSS) med mer fokus på samarbeid og partnerskap med interessentene og innovativ tilnærming i oppgaveløsningen. Dette har også, i følge forordet til riksadvokaten og rikspolitisjefen, preget arbeidet med utformingen av strategien. Samlet sett mener jeg at den danske strategien fremstår som mer moderne og komplett enn den norske fordi den har en bredere tilnærming både til samarbeid, innovasjon og ledelse. Ikke minst har den danske strategien er bredere spekter av verktøy for ledelse og styring med fokus på kultur, verdier, læring og evaluering. Den nye plattformen for ledelse i politiet, som er under utarbeidelse, vil imidlertid antagelig omfatte mye av dette. På mange måter peker den danske strategien ut en retning mot en mer lærende organisasjon hvor omstilling i takt med kriminalitetsutviklingen i samfunnet er viktigst. Jeg vil derfor avslutte dette faglige notatet med et sitat fra side 5 i den danske strategien: «For at lykkes skal vi evne at nytænke alle de måder, vi pleier at gjøre tingene på.» Referanser Busch, T., Johnsen, E., Klausen, K. K. & Vanebo, J. O. (Red.) (2011). Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Politiet og anklagermyndighedene i Danmark (2011), Overordnet strategi for politiet og anklagemyndigheden , København, ( ) Politidirektoratet (2010), Politiets strategiske plan , Oslo https://www.politi.no/strategier_og_ analyser/strategier_og_tiltak/tema_745. xhtml ( ) 26

19 PORTRETTET Beredskapen skal løftes Tekst og foto: Lene Bovim Mitt mandat er å løfte beredskapen. Det ble sagt da jeg tok over som justisminister at det skulle følge ressurser med dette, sier Grete Faremo. Hun er tilbake i sjefsstolen i Justisdepartementet etter 15 år. For å være helt korrekt: Justis- og beredskapsdepartementet, som det nå heter. Navnebyttet er et tydelig signal på hva som er hovedfokus for dette departementet fremover. Beredskap generelt har fått økt oppmerksomhet i Norge. Her har politiet en helt sentral rolle, fastslår Faremo. Hyggelig, men krevende å være tilbake Hun har passert «100-dagersmerket» og gir følgende beskrivelse av hvordan det er å være tilbake som justisminister for en runde nummer to: Det er hyggelig. Men også krevende. Hyggelig fordi jeg har kommet tilbake til en del gamle kjente. Og jeg har møtt mange nye, engasjerte medarbeidere. Jeg får jobbe med saksområder som er viktig for folk flest, og det gir mening, sier Faremo. Krevende er det fordi det er et stort saksområde. Alvoret er stort etter det som skjedde sist sommer, og det er mange tanker som går gjennom hodet mitt i forhold til dette, vedgår hun. Faremo er øverste leder for en arbeidsplass som i tillegg til å ha det overordnede ansvaret for håndteringen av terroranslagene, også selv ble direkte rammet. Justisdepartementet har vært gjennom et halvår med store utfordringer, både menneskelig, men ikke minst på det praktiske plan. Provisoriske og midlertidige kontorløsninger preger fortsatt arbeidshverdagen til de ansatte i departementet. Som nettopp på grunn av terroranslagene, har fått et enda større saksomfang. Noe er som før, men mye er forandret i løpet av de 15 årene som er gått siden Grete Faremo gikk av som justisminister under regjeringen Jagland. Det er hyggelig å komme tilbake og møte igjen gamle kjente, sier hun. God på «hurtiglading» Stort arbeidspress og lange arbeidsdager er en del av livet til en av landets øverste ledere. Men det finnes et liv utenfor jobben også, selv for en travel justisminister. Det er viktig å kople av innimellom. Selv om det ikke alltid er like lett. Det er saker og personer som kaller hele tiden. Jeg forsøker å finne meg noen smutthull, sier Faremo. Etter hvert blir man god på det også utnytte de øyeblikkene som dukker opp. Jeg er blitt flink til å «hurtiglade», avslører hun. Veldig ofte er kultur et stikkord 28

20 PORTRETTET stort engasjement i å gjøre en god jobb, fremhever hun. Jeg har ansvar for en etat med stor innsatsevne. Jeg har ikke behov for å snakke denne evnen ned. Men vi må være lydhøre overfor berørte etter terroren og publikums reaksjoner og lære av evalueringer som etter hvert vil komme i kjølvannet av 22. juli. Som Alexandra Bech Gjørv, lederen av 22. julikommisjonen har poengtert: Først og fremst er det hva vi kan lære som står i fokus, sier Faremo. Resultatreformen og neste stortingsmelding Jeg ønsker å fokusere på det vi skal få til. Politiet skal bli bedre til å forebygge og til å bekjempe kriminalitet, slår Grete Faremo fast. rundt min avkopling. Jeg har til tider vært en flittig teatergjenger. Og jeg er glad i å svømme og lese. Jeg slapper godt av med gode venner, og prøver å sette av tid til sosialt samvær. Og så jeg er veldig glad i familien min, forteller hun. Når man skal beskrive personen Grete Faremo, kan man ikke unnlate å nevne hennes utrolige sangstemme. Er det en passende anledning, synger hun gjerne offentlig. Også denne kommunikasjonsformen håndteres med profesjonell rutine. Noen ganger kan det være enklere å synge enn å tale, sier hun. Som gammel håndballspiller er hun mer vant til svette innendørshaller enn å holde formen ved like ute i den norske fjellheimen. Men hun er jo sørlending, og har et nært og godt forhold til sjøen. I «vater» oppå vannflaten Mannen min ga meg en kajakk til bursdagen min et år. Han var så misunnelig på den at han måtte kjøpe seg en, han også, sier hun med et smil. Å padle i kajakk er en av de tingene som virkelig får meg til å slappe av. Noe av det fineste jeg opplever, er når jeg av og til om sommeren har stått tidlig opp og kommet meg i kajakken. Det er ikke så ofte jeg gidder, da, jeg er ikke noe utpreget A-menneske når jeg har fri Men når jeg først har kommet meg oppi, og det er en riktig fin morgen, og jeg beveger meg fremover helt i vannflaten Jeg trenger ikke mer enn en eller to slike turer på vannet i løpet av sommeren. Får jeg det til, føler jeg at godværet har vært der hele sommeren. Da har jeg fått ladet batteriene for lang tid, forteller Faremo. Midt i en hektisk arbeidsdag preget av tunge og alvorlige saker, syns justisministeren det er godt å ha med seg humoren. Galgenhumor er en morsom sans for humor. Og i Justisdepartementet er det av og til helt nødvendig med en slik ventil, det gjør tingene litt enklere, opplever Faremo. Hennes comeback som justisminister har vært preget av mye alvor. Ikke minst er hun øverste leder for en politietat som står overfor store utfordringer. Politiets omdømme utfordret Elendighetsbeskrivelsen av politiet spesielt kritikken rundt håndteringen av terrorangrepene den 22. juli, er hun forsiktig når hun kommenterer. Politiets omdømme er utfordret, det ser vi i undersøkelser. Jeg opplever som ansvarlig for sektoren, en politi- og lensmannsetat som er full av gode medarbeidere som har Politiets ressursbruk og organisering har vært under lupen lenge. Det vil ganske avgjort komme endringer. Hvordan vil etaten se ut når resultatreformen og stortingsmeldingen er gjennomført? Også dette spørsmålet håndteres med varsomhet av justisministeren. Om vi får endringer i organiseringen av politiet, er noe vi må se i bred sammenheng med resultatreformen og stortingsmeldingen vi legger fram i år. Den vil legges fram etter 22. julikommisjonens rapport for å kunne favne eventuelle forslag fra den, sier Faremo. Jeg er først og fremst opptatt av hvordan vi kan løse oppgavene våre på best mulig måte. Det er unaturlig for meg å gå omvendt til verks ved allerede nå å snakke om hvordan sluttresultatet bør bli. Jeg vil heller starte med oppgaveløsning. Så tar vi diskusjonen om struktur etter hvert, sier hun diplomatisk. Faremo peker på den sterke politiske viljen som sittende regjering har vist i forhold til å legge ressurser inn i politietaten. Doblingen av opptaket ved Politihøgskolen har bidratt til et løft når det gjelder tilfanget av politiutdannede. Det jeg nå ønsker meg, er sterkere fokus også på hvordan vi kan bli enda bedre på utnyttelse av de ressursene vi har, fremhever hun. Politiets kjerneoppgaver Kriminalitetsbildet er krevende og sammensatt. Beredskap er, som tidligere nevnt, også en hovedoppgave for politiet. Den store oppgaven er hvordan vi kan forebygge og bekjempe kriminalitet. 30

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE 1 Innledning 2013 har vært et år i endringens tegn for Romerike politidistrikt. Ved inngangen til året ble det satt ambisiøse

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland Dato 1. april 2008 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen TVANGSMESSIG STENGING

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng Visepolitimester Toralf Pedersen Disposisjon Kunnskapsstyrt ledelse etterretningens betydning Organisasjons- og ledelsesmessige utfordringer

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28.

Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28. Dato: 27. august 2010 Byrådssak 1306/10-1 Byrådet Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28. august 2010 GRGA SFS-7516-201000008-382

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010 PRESSEKONFERANSE 25. januar 21 Presentasjon av kriminalstatistikk for 29 MOBILE KRIMINELLE STORE NARKOTIKASAKER 7 DREPTE I TRAFIKKEN SOGN OG FJORDANE ET TRYGT FYLKE Fordeling i Norge annen 11 % økonomi

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG

STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG 2016 2019 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 2 STRATEGIPLAN FOR POLITITJENESTE PÅ VEG / 3 FORORD Polititjeneste på veg er politiinnsats som bygger på forpliktelser

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER Arkivsaksnr.: 13/2835 Arkiv: X31 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/13 Formannskapet 17.09.2013 107/13 Kommunestyret 26.09.2013

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene.

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene. Sandefjord, 7. april 2016: Vedtak i sak 237-2015. Klager: NN Innklaget: Hammersborg Inkasso AS, Postboks 6620 St. Olavs plass, 0129 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse han burde

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag er

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Samordningsorganets sammensetning... 4 3. Sekretariatets sammensetning... 4 4. Budsjett... 4 5. Arbeidsform... 5 6. Sekretariatets rolle...

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer