T E M A U T G A V E Ikke b bare hammer ii bagasjen side 1 Nr. 3 3b å årgang

Transkript

1 T E M A U T G A V E Ikke bare hammer i bagasjen side 16 Nr. 3b årgang Tema: Bygg og anlegg Foto: Jørgen Steen

2 annonser Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen alle typer direkte kommunikasjon og dialog. Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat. Tlf firmapost@iper.no

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Bedre føre var! side 5 Prosjekt Klotter side 8 5 Fokus i Nordsjøen side 10 Jakten på de falske identitetene..... side 12 Med mer enn malerkost og hammer i bagasjen side Notiser side 20 xxx side 21 Tollkameraet ser deg side 22 Bry deg - bli med du også! side 23 Narkotika - hva er det? side Opplevet noe? Har du en historie fra din arbeidshverdag som kan passe i Motgift? Send oss en mail på tips@motgift.no. 25 3b-2011

4 lederen Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening En grunnleggende tro på individet Kokablader har vært kjent i uminnelige tider, og det er grunn til å tro at cannabis har vært brukt i Kina så langt tilbake som år f.kr. Opiumsvalmuen stammer trolig fra Midtøsten, og utgravninger kan tyde på at i enkelte kulturer var fremstilling og bruk av opium kjent ca 2000 år f.kr. Alkohol har vært anvendt så langt tilbake som historien går. Så lenge rusmidler har vært i bruk er det grunn til å tro at man fra samfunnets side har forsøkt å få kontroll over bruken av dem en uformell kontroll gjennom hva som er sosialt akseptert og gjennom en formell, lovregulert kontroll. Norsk Narkotikapolitiforening består av mer enn engasjerte medlemmer som har en grunnleggende tro på individet, en tro på at det nytter å bry seg, og en tro på at vi kan bidra til å skape en hverdag som vil gjøre det tryggere for alle som befinner seg i den. Våre medlemmer er ansatte i politiet og tollvesenet, noen er i kriminalomsorgen og andre hører til forsvaret eller påtalemyndigheten. I hverdagen jobber vi for å redusere tilbud og etterspørsel av alle former for rusmidler. Vi jobber forebyggende blant barn og unge, vi befinner oss på veien, ved tolloverganger og blant våre mest belastede rusmisbrukere. Bygg og anlegg er et viktig område innefor privat og offentlig sektor. Det stilles høye krav til kvalitet, hverdagen er hektisk og den preges av tidsfrister. Det er ofte en høy risiko knyttet til arbeidet som blir utført. I Norge er det nulltoleranse for alkohol på arbeidsplassen. Alkohol står alene for 30 % av korttidsfraværet i Norske virksomheter, i tillegg kommer medikament- og narkotikamisbruk. Bygg og anlegg, transport og lagring, industrien og primærnæringene skiller seg ut når det gjelder arbeidsulykker. Rus blir av mange omtalt som næringslivets skjulte trussel, og rusmisbruk koster samfunnet 18 milliarder kroner hvert år. De fleste virksomheter har på et eller annet tidspunkt hatt ansatte som ruser seg. Målet for enhver bedrift innen bygg og anlegg må være å skape et trygt og godt arbeidsmiljø. I dette arbeidet må fokus på alle former for rus være sentralt. Rusmisbruk er ikke en privatsak, dette gjelder så vel ledere som ansatte. Jeg håper du finner dette bladet interessant og at det bidrar til økt kunnskap på et viktig fagområde. God lesing! Anette Glende Gultvedt Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4 3b-2011

5 arbeidsliv Bedre føre var! Firmaet Kruse Smith har neppe flere utfordringer med rus enn andre i bransjen. Likevel har de det siste året satt temaet på dagsorden for å være føre var. Følgene av et eventuelt rusmisbruk vil være en stor belastning for bedriften, så vel ledere som ansatte må forholde seg til at rus ikke er en privat sak lenger. AV LARS HOLMEN nar i Oslo, hvor forelesere fra NNPF geleidet firmaets ledelse i retning av en fungerende ruspolicy. Kruse Smith er et konsern med ca 1000 ansatte som arbeider innen områdene bygg, anlegg, byggfornyelse og bolig/eiendomsutvikling. Selv om Kruse Smith er et omfattende konsern, jobber firmaet for å ha en lokal forankring for Det var i fjor vår at Kruse Smith meldte sin virksomheten, der interesse for å delta i pilotprosjektet Bry motiverte medarbeidere Vi lever i 2011 der rus er et tema som må tas på alvor, også i Deg arbeidsliv. Prosjektet var et tilbud og tilfredse næringslivet, sier Tom Syvertsen og Gryne Reinertsen i Kruse- fra BNL til sine medlemsbedrifter der forebygging kunder står i høyse- Smith. av rusmisbruk var temaet. Gjennom tet. samarbeid med Norsk Narkotikapolitiforening Vi må alltid ha kvalitet i alle ledd, der- tema som må tas på alvor, også i næringslisjektet (NNPF) så det forebyggende profor må vi også ta inn over oss at så vel ansatvet, sier Tom Syvertsen som er HR direktør i dagens lys i 2010, og ledelsen i firmaet te som ledere er utsatt for akkurat de samme firmaet. Syvertsen var en av flere fra bedriftikken. fikk snart sin første innføring i problema- personlige utfordringene som alle andre i tens ledelse som deltok på det innledende Første skritt på veien var et dagsemi- samfunnet. Vi lever i 2011 der rus er et seminaret. Innholdet i dagseminaret gikk i 3b

6 arbeidsliv Begrepet «24 timers medarbeideren» er sentralt for oss. korte trekk ut på å få en god innføring i russituasjonen, skal være med å påvirke arbeidsmiljøet, slik Det som er sentralt for oss å formidle, og hvilke tiltak bedrifter i byg- at man både er i stand til og tør ta en disku- er at vi ikke er ute etter å ramme noen som genæringen kan sette i verk for å forebygge sjon om rus når den måtte oppstå. Fravær av er i en vanskelig situasjon. Vi ønsker heller å alle de uheldige sidene som rusmisbruk kan personlig engasjement hos kolleger er en av komme i dialog på et så tidlig stadium som føre med seg. Bedriftens muligheter til å påvirke de største farene dersom en uheldig ruskul- mulig, slik at vi som bedrift kan være med å livsstandarden hos ansatte i positiv rettur er i ferd med å befeste seg, sier Ole Vidar hjelpe vedkommende tilbake til en trygg til- ning er en viktig del av det å være ansvarlig Øiseth som er foredragsholder for NNPF. værelse i bedriften, sier HR/HMS rådgiver arbeidsgiver. Forståelsen av at det vi alle gjør Han arbeider til daglig med narkotikaproblematikk Gryne Reinertsen i Kruse-Smith. på fritiden også spiller inn i hvordan vi har ved Politihøgskolen. For å senke skrankene for når noen tar det på jobben blir ekstra tydelig når det settes Russituasjonen er i dag mye mer kom- kontakt om evt problemer, forsøker vi å inkerhet, inn i en ruskontekst. Arbeidsulykker, sikpleks og uoversiktlig enn noen gang. Stadig volvere også de ansattes familier i dette ar- omdømme, omsorg for arbeidsmiljøet nye, og til nå ukjente stoffer velter inn over beidet. Begrepet 24 timers medarbeideren og inntjening er stikkord som sier noe om landet, og mange av disse stoffene har vi er sentralt for oss. Det vil være lettere å åpne hva dette temaet griper inn i. foreløpig for liten kunnskap om skadepotensialet seg dersom man føler trygghet på at man Betydningen av en tydelig ruspolicy til, sier Ole Vidar Øiseth. ikke blir kuttet hånden av, men tvert i mot kom klart frem for oss, og vi ser at det er en Når det gjelder nye narkotiske stoffer får en personlig tilpasset oppfølgning viktig prosess vi nå er inne i for å skape engasjement som kommer til landet, ser vi at ungdommer gjennom bedriftens etablerte HMS arbeid, om temaet. Involvering fra både og unge voksne er de som lettest er villig til sier Reinertsen. Hun har fulgt prosjektets ansatte, tillitsmannsapparat, vernesiden og å eksperimentere med dette. Det er derfor alle tre deler med lederseminar, narkotikakurs ledelsen er nødvendig i dette arbeidet. Et viktig for bedriften å være tydelig på hva og Bry Deg foredrag for ansatte med fa- godt forebyggende arbeid er avhengig av at som aksepteres allerede ved ansettelsesintervjuet. milier. vi klarer å trekke i samme retning, og hvor vi Tydelig formidlet ruspolicy i star- Vi er allerede i dialog med NNPF om å har en felles forståelse av hvor vi vil med bedriften ten av et arbeidsforhold kan være med på å få til et eget seminar for yngre ansatte i be- og arbeidsmiljøet, sier Syvertsen. avhjelpe situasjonen når noen en gang kandriften. Det er våre yngste ansatte som i Neste trinn ble en opplæring av ressurspersoner skje trår over streken, sier Øiseth. En funge- fremtiden vil være ryggraden i konsernet, og og ansatte som har sentrale roller i rende ruspolicy er ikke et statisk dokument, da må vi passe på at de gode holdningene bedriften. Førstelinjeledere, HR, HMS, verneombud men en pågående prosess som må vurderes fester seg tidligst mulig avslutter Reinertsen. m.v. gikk et to dagers kurs hos med jevne mellomrom. Uten en klar plan NNPF der de bl.a. lærte hvordan rusmisbruk for hvordan den skal formidles er det heller Ønsker du å lese mer om «Bry deg arbeidsliv» kan oppdages i en tidlig fase. Kurset omfatter ikke sannsynlig at den vil fungere etter hen- så finner du mer informasjon om en rekke generelle indikasjoner på rus, sikten. prosjektet på nnpf sine internettsider der både adferdsendringer og fysiske indikasjoner er viktige temaer. For å få et best mulig resultat er involve- Det gjelder å skape trygghet hos de som ring av alle ansatte svært viktig. 6 3b-2011

7

8 sverige Prosjekt En mistenkelig postsending skulle vise seg å være starten på avdekkingen av et profesjonelt GBL nettverk i Gøteborgområdet der en av to hovedmenn var kranfører i havna. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Tullkrim i Gøteborg fikk i fjor sommer melding om en mistenkelig postsending fra et spedisjonsfirma. Tjenestemenn fra Tullkrim bestemte seg for å spane på sendingen som kom fra en kjemibedrift i Tyskland. I løpet av de neste dagene ble flere pakker fra samme avsender påspanet og man skjønte raskt at her måtte det gjøres noe. NETTBUTIKK FOR LANGERE Tullkrim skaffet seg informasjon om avsenderen, som opererte på internett, med en nettside som i utgangspunktet så helt legal ut. Men det var før man klikket seg inn videre på siden og oppdaget at det denne nettkjemibedriften solgte, var små doser av GBL Gamma Butyrolactone. Dosene startet på 250 ml og opptil 50 liter. Prisene startet på 25 euro, og tilsvarte 700 kroner literen. Literprisen på GBL i kjemi-industrien ligger på mellom 30 og 40 kroner. Hyppigheten på sendingene medførte at man slo til raskt. Og ved tilslaget innså man straks at dette var mye større enn det man først hadde antatt og det ble nesten samtidig satt ned et eget prosjekt. Prosjektet bestod av syv tjenestemenn fra Tullkrim som bare jobbet med denne saken de neste seks månedene. Hele 50 ransakinger ble gjennomført etter at tjenestemennene hadde innhentet speditørens kundenummer liste på alle som hadde fått tilsendt varer fra det tyske selskapet. SLUE BAKMENN Det tyske selskapet, A.O.G Chemicals Int ltd, var ikke tysk, men britisk, med en polsk mann som daglig leder. Nettsiden ble stengt etter at de svenske tollerne aksjonerte og det tyske politiet ransaket lokalene. Nettsiden ble drevet av et annet selskap, registrert i Panama. De ansvarlige i selskapet kom man aldri i kontakt med, og ble følgelig aldri siktet for ulovlig salg av GBL, da dette ikke er ulovlig i Tyskland. Noe de hadde gjort i stor stil. For å innføre GBL, må det dokumenteres fra et selskap som benytter GBL i sin kjemiske prosess. De selskap i Norden som bruker dette, bestiller ikke i små doser, men i 100-liters klassen. 726 LITER GBL Tullkrim i Gøteborg avdekket hele 91 sendinger med en total mengde på 726 liter GBL. Omregnet i brukerdoser blir dette , mens ved omdanning til GHB blir det totalt brukerdoser. 45 personer var mistenkt i saken og 38 av disse ble identifisert. Etter et halvt års etterforskning var 28 dømt. Ikke bare var det 8 3b-2011

9 sverige «Jeg måtte ha med en halvflaske GBL hver dag på jobb for å fungere» kranfører Klotter mengden og antallet mistenkte i saken som var oppsiktsvekkende, men den lave alderen på de involverte sjokkerte. Yngstemann var bare 16 og de aller fleste var under 21 år gamle. Derav operasjonsnavnet; Klotter (no: Tagging). GØTEBORGSMILJØ Gøteborg er spesiell i GHB og GBL sammenheng i Sverige og også i Norden. Byen har det siste tiåret dominert GBG/GBL statistikken og i Operasjon Klotter ble to ulike grupperinger avdekket. Den ene gruppen bestod av unge mannlige misbrukere, kjent av politiet, og som forklarte at de følte seg som konger da de ruset seg. Og de ruset seg på fester, ikke alene. I den andre gruppen, var alderen høyere, og her var også en kvinne og en mann med utenlandsk opprinnelse med. Hovedmannen i den grupperingen hadde startet sin GHB rus allerede i Men etter hvert ga dette for lite rus og GBL stod for tur. En vanlig dose GBL er på 3-5 ml, mens på GHB kan den være opptil 10 ml. Hovedmannen brukte etter eget utsagn oppimot 2 desiliter hver dag før han ble tatt. Denne store dosen med GBL måtte inntas jevnlig hver eneste dag for å kunne fungere. Mannen jobbet som kranfører i Gøteborgshavn og forklarte i avhør at han hadde med seg en halvflaske med GBL til lunsj hver eneste arbeidsdag. EFFEKTIVE TOLLETTERFORSKERE En mistenkelig postsending, stor handlekraft og effektiv etterforskning av tolltjenestemenn ga et godt resultat og et innblikk i en rusverden som var ny også for tjenestemennene. Videoene de dømte hadde tatt av seg selv mens de var ruspåvirket befester nok en gang at GBL er et stoff man må vær oppmerksom på fremover. 3b

10 offshore Fokus NORDSJ i En stillasarbeider hevdet at han hadde smuglet dop ut offshore og ruset seg regelmessig på GYDAplattformen i Nordsjøen. Like etter ble det funnet to sprøytespisser som inneholdt anabole steroider. TEKST OG FOTO ASLAK BERGE NNPF har gjennomført en foredragsrunde på GYDA-plattformen i Nordsjøen. Plattformen drives av det canadiske selskapet Talisman Energy. Plattformen ligger 270 km sørvest for Stavanger og 43 km nordvest for Ekofisk. Helikopterturen fra helikopterterminalen ved Sola tar ca en time og ett kvarter. Det er blitt holdt totalt seks foredrag fordelt på tre besøk på plattformen, to foredrag for hvert besøk. Et foredrag har vært for dagskiftet og et foredrag for nattskiftet. Med turnusen som arbeiderne på plattformen har, to uker jobb og fire uker fri, har alle ansatte fått anledning til å delta på ett av foredragene. RUS PÅ NORDSJØEN Noe av bakgrunnen for at dette ble iverksatt skyldes at det er noe de gjør med jevne mellomrom for å få oppmerksomhet rundt Dette er Gyda Gyda- feltet ble påvist i 1980 og produksjonen startet i Feltet er utbygd med en integrert stålplattform på 66 meters havdyp. Talisman Energy er en stor, uavhengig olje- og gassprodusent med operasjoner i Canada og, gjennom sine datterselskaper, i Storbritannia, Norge, Indonesia, Malaysia, Vietnam, Australia, Algerie, Trinidad og Tobago, Tunisia og USA. Talisman Energys datterselskaper har også forretningsvirksomhet i Colombia, Qatar, Peru, Romania og Gabon. Talisman Energy vil bruke drøye 23 milliarder kroner i 2008 på leting og utvikling. 10 milliarder kroner er satt av til satsing i Nordsjøen, hvor selskapet har seks brønner under planlegging. Fra høyre: Hovedverneombud Tor Magnar Egedal, sikkerhetsleder Hans Helle, sykepleier Jørn Dahle, boresjef Tom Aune, plattformsjef Terje Løvereide, boreleder Ole Kristian Brobak, driftsleder Bjørn Hauge. problemstillingen, men at de denne gangen hadde en spesiell motivasjon for å gjennomføre disse foredragene. Nemlig at det har vært en del skriverier i Stavanger Aftenblad rundt en stillasarbeider som hevdet at han hadde smuglet dop ut offshore og ruset seg regelmessig. Denne problemstillingen ble så diskutert i en del fora blant annet AMU (arbeidsmiljøutvalget). Like etter de hadde det oppe i AMU fikk de en hendelse på Gyda hvor de fant to sprøytespisser som ingen kunne gjøre rede for. De ble sendt til et laboratorium for analyse, og det ble påvist anabole steroider, forklarer plattformsjef Terje Løvereide. og andre kolleger en bjørnetjeneste. Man setter både vedkommende og andre sin sikkerhet på spill, ja kanskje hele plattformen. Ved i si i fra kan men hindre at kolleger blir skadet pga at folk jobber ruset. I tillegg så ønsker Talisman å ta vare på de ansatte også i friperioden. Det er en veldig god kunnskap å ta med seg hjem, da de aller fleste har enten unger, andre familiemedlemmer eller noen i nærmiljøet som man bryr seg om, og hvor man da kan eventuelt oppdage et misbruk før det er for sent, opplyser Løvereide. POSITIVE TILBAKEMELDINGER Vi har fra alle skift fått mye positiv tilbakemelding. Mange har spurt oss om muligheten til å få noe tilsvarende på land, da de er med i en eller annen organisasjon som jobber med barn. Jobbmessig har vi fått problemstillingen opp på dagsorden på en veldig konstruktiv måte. Skulle man ha forandret på noe er det faktisk at man skulle ha satt av ennå mer tid INFORMASJON OM RUS Først og fremst ønsket vi å gjøre folk ombord på Gyda oppmerksom på problemstillingen - at det også kan skje her. Da vi lever veldig tett på hverandre, er det veldig ofte noen som vet, men som ikke ønsker å gi beskjed av frykt for konsekvensene for den involverte. Vi ønsket å gjøre folk oppmerksomme på at dette er å gjøre vedkommende 10 3b-2011

11 offshore JØEN og tatt en intern diskusjon i mindre grupper i etterkant av presentasjonen for å få debattert problemstillingen ytterligere. Men det er utfordrende da vi jobber 12 timers skift, avslutter Løvereide. UMULIG MED FULL KONTROLL En av de ansatte på GYDA sier imidlertid at det er helt umulig å ha hundre prosent kontroll med alt som bringes med ut til plattformene i Nordsjøen. Han sier at det er gode rutiner i sikkerhetskontrollen og at det ikke 3b-2011 er der utfordringen ligger. Den ligger i de mange store kontainerne som transporteres fra land og ut til plattformene. Dette er kontainere med både materiell og verktøy som skal benyttes på plattformen i kortere eller lengre tid. Dersom man kjenner noen som har ansvar for å laste disse, vil det være forholdsvis enkelt å gjemme bort små kvanta med så vel narkotika som doping. Vedkommende ga imidlertid uttrykk for at han ikke vet noe om dette foregår eller ikke, og at han aldri har hatt mistanke om at noen har vært ruset på GYDA mens han har vært der. NNPF har ved flere anledninger holdt kurs i «Tegn og Symptomer» for G4S, selskapet som gjennomfører sikkerhetskontrollen på helikopterterminalene i Stavanger og Bergen. Det ble sist holdt kurs for dette personellet både i Bergen og Stavanger i fjor sensommer. Således skulle mye være gjort for å forebygge at det medbringes ulovlige rusmidler ut til plattformene, eller at noen reiser ut i ruset tilstand. 11

12 byggebransjen Jakten på de fals Flere enn 500 personer, hovedsakelig i byggebransjen, er mistenkt for bruk av falsk identitet. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten og bankene har tvunget seg frem etter de siste års avsløringer av det økende antallet personer i Norge med falsk eller fiktiv identitet. Nærmere 500 personer, hovedsakelig i byggebransjen, er mistenkt for bruk av falsk identitet. ID-svindelen granskes også knyttet opp til fakturasvindel i samme bransje, og Skattekrimenheten i Skatt øst gransker flere enn 30 slike nettverk. Utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt har intensivert arbeidet med å avsløre ID-svindlere på byggeplasser. Dette er personer som er utstyrt med pålagt ID-kort fra Arbeidstilsynet. Problemet er bare at denne identiteten i mange tilfeller er falsk. SKATT I 2010 hadde etaten mange kontroller også i bygg- og anleggsbransjen. Gjennom over 800 kontroller over store deler av landet ble det avdekket 450 mill. kroner som var unndratt beskatning og 117 mill. kroner i ikke innbetalt merverdiavgift. Denne bransjen er prioritert også på grunn av omfanget av svart arbeid og falsk ID. Skatt øst anmeldte i oktober 2010 hele 105 saker for bruk av falsk identitet til politiet. Skatt øst tror at det til sammen dreier seg om ca 500 saker. Sakene som ble oversendt politiet, gjaldt førstegangssøknad om skattekort (tildeling av D-nummer), hovedsakelig for Iddokumentene det dreier seg om, blant annet er falske belgiske, greske og italienske pass. Folkeregisteret, som har ansvaret for tildelingen av d-nummer for skatt, leder den interne arbeidsgruppen som gjennomgår sakene. På Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Skattekvartalet i Oslo, ble det i 2010 foretatt over 20 pågripelser i skranken av personer med falske pass. Senteret er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, UDI og Arbeidstilsynet. Skatteetatens tette samarbeid med politiet har gitt økt kompetanse slik at flere nå anmeldes. Kristiansen ved Skattekrim i Skatt øst. Det er alvorlig å skjule sin virkelige identitet, og vi ser at falske identiteter blant annet brukes ved registrering av firma og for å skjule utbetaling av svarte lønninger. Av dem som nå blir anmeldt har vi funnet at 38 kan knyttes til nettverkene med fiktiv fakturering, avslutter han. BANK DnB Nor har politianmeldt rundt 200 saker der det er mistanke om bruk av falsk identitet ved opprettelse av konto. Flere andre banker har fulgt etter. Sakene ble oppdaget etter at man så et mønster av at albansk-talende har skaffet seg falske pass fra blant andre Italia, Hellas, Bulgaria og Belgia. I forbindelse med Skattekrims kontroller av fiktive fakturaer i organiserte nettverk, er det tidligere avslørt at det benyttes falske pass i stort omfang. - Dette gjelder særlig personer med albansk talende opprinnelse, forklarer avdelingsdirektør Jan-Egil 12 3b-2011

13 byggebransjen ske identitetene Han fikk betrodde jobber i statsministerboligen, hos Kripos og ved arresten i Sandvika. Ifjor ble mannen dømt til 120 dagers fengsel og inndragning av to millioner kroner i Borgarting lagmannsrett fordi han levde under falsk identitet i ni år. Under navnet «Parisi» fra Melito i Italia søkte den 35 år gamle albaneren om norsk statsborgerskap i Han hadde da opphold og et norsk personnummer. «Simone Parisi» plasserte seg høyt oppe på skattelistene, blant annet med inntekt på 2,8 millioner kroner i åringen har selv lagt alle kortene på bordet. Han reiste fra Albania til Italia i år Etter å ha betalt 1000 US dollar for turen og falskt pass, tok han turen til Norge hvor han jobbet i et malerfirma. På ligningskontoret fikk han skattekort og D-nummer på grunnlag av det falske passet. Han ble også deleier i et firma som gikk svært godt. Men i mai i fjor tok det slutt, da politi og skattekrim kom på døren. Parisi ble varetektsfengslet i fire måneder. Deler av saken er fortsatt under granskning hos skatteetaten. Den 35 år gamle albaneren jobbet på de nevnte stedene som byggeleder i et firma med 90 ansatte. Og han var heller ikke den eneste med falsk ID på disse byggeplassene. Under ransaking og pågripelse fant politiet timelister som viste adressene til hvor han hadde jobbet. Den eneste kontrollen som utføres av identitet for personer som kommer hit er når man får et D-nummer, forklarer politioverbetjent Berg. Å kjenne de man omgir seg med, enten det er naboene dine hjemme, eller det er de som jobber samme sted som deg, er viktig for å vite hvem man har med å gjøre, men også for å skape trygghet. Det motsatte bør man unngå, avslutter den tydelige politioverbetjenten. POLITIET Det hjelper lite at alle på et byggeprosjekt blir utstyrt med ID-kort, når identiteten i utgangspunktet er falsk, forteller politioverbetjent Christian Berg ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo. En 35 år gammel albaner levde i Norge som den falske italieneren «Simone Parisi». 3b-2011 KONSEKVENSER Å skjule den reelle identiteten er for enkelte foretatt for å skjule svarte avlønninger. Svarte avlønninger med en timepris lang lavere enn avtalt og også lavere enn lovlig minstelønn. Når dette er satt i system vil det virke konkurransevridende og vanskeliggjør for de som holder seg til regelboken å vinne anbudsrundene. Ofte er det knyttet sosial dumping til et slikt system, der ansvarsfraskrivelse, kontraktfravær, manglende oppfølging og svak kontroll i flere ledd får den eller de med det rèlle ansvaret til å smuldre opp. Et slikt system er ingen tjent med på lang sikt, men for den enkelte entrepenør der og da er det tallene som teller mest. Benyttelse av falske identiteter kan få store konsekvenser for samfunnet. I er det mange av selskapene som inngår i de forskjellige nettverkene skatteetaten undersøker som har oppdrag for store entreprenører på store prosjekter, særlig rundt omkring på det sentrale Østland. Flere av disse selskapene har vært så lenge i bransjen at de har skaffet seg et navn og et rykte som gjør de husvarme. Dette betyr at de er kjent, og dermed enkle å benytte seg av igjen. Fortsetter på neste siden 13

14 byggebransjen Fra foregående side Arbeidstakere og givere som velger å følge regelboken kan bli holdt utenfor disse prosjektene på grunn av prisnivået. Dette kan medføre både økt arbeidsledighet i bransjen og nedjustering av prisnivå på anbud som er kunstig lave. Seriøse firmaer blir utkonkurrert og kan i verste fall gå konkurs da de ikke evner å levere tjenester til såpass lave priser. Et marked i underskogen dannes, og besettes ofte av ukvalifisert og underbetalt personell som, via sitt arbeide, kan få tilgang til steder hvor det kan være nødvendig med sikkerhetsklareringer. Her hviler selvfølgelig også et ansvar hos oppdragsgiver, men i henhold til dagens lovverk følger de reglene da det ikke er krav til undersøkelse av identitet av deres arbeidstagere utover å se at de har pass og skattekort. Jakten på de fa Bruk av falske identiteter bidrar også til å forverre en eventuell etterforskning eller undersøkelse. Det er enklere for personer med falske identiteter å skjule sporene sine. Både Skatt og politi har avdekket at personer har flere falske identiteter. Disse bytter de på som det passer seg. Ofte ender etterforskningen av disse personene i en avsluttet bankkonto eller en fiktiv bosteds- eller forretningsadresse. Dermed finner man ikke vedkommende, og klarer heller ikke å stille ham eller henne til doms for sine ugjerninger. Et siste aspekt som kan knyttes til bruk av falske identiteter, er moderne slavehandel. Den mest markante forskjellen på menneskesmugling og handel i norsk sammenheng er hvis utnyttelsen av den innsmuglede fortsetter også etter ankomst Norge. Innenfor renhold, bygg- og anleggsbransjen har politiet og skatt avdekket gjennomgående alt for lave lønnsutbetalinger. På lønnslippene kan utbetalingene se tilforlatelig ordentlig ut. Men ved gjennomgang av arbeidstagernes bankkonti ser man at disse tar ut lønnen kontant. De beholder, som beskrevet ovenfor, kun en liten andel selv. Dette betyr at den reelle lønnen de tjener er minimal. Ofte har arbeidstagerne stor gjeld til sine smuglere. Arbeidsgiverne selv, eller de som representerer disse, har betalt både for reisen, men også for et falsk pass. Denne gjelden nedbetales i form av lange og tunge dager på arbeidsplassen, uten forsikringer eller å være tilknyttet ordninger i NAV. Dermed har ikke arbeideren noen rettigheter hvis han skulle bli skadet eller syk. Arbeiderne bor også kummerlig. Ofte på steder som ikke er godkjente som bolig. Og i siste innstans er det som regel den enkelte arbeider som blir pågrepet av politiet, anmeldt for falsk identitet og svart arbeid, og sendt ut av landet med bakgrunn i et utvisningsvedtak. Pålegg omid-kort Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for. Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære ID-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag. Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha ID-kort. Dersom det benyttes innleide arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, er det utleievirksomheten som skal sørge for at de innleide arbeidstakerne utstyres med ID-kort. Det er arbeidsgivers ansvar å sjekke at identiteten til arbeidstakere som skal utstyres med ID-kort, er dokumentert med pass, norsk førerkort utstedt etter 1998 eller bankkort fra norske banker. For utenlandske statsborgere skal identitet dokumenteres med for eksempel pass eller førerkort som har tilsvarende sikkerhet som norske identitetskort av samme type. Asylsøkerbevis godkjennes også som gyldig dokumentasjon. Her opparbeider arbeideren seg en ny gjeld, denne gang til den norske stat. 14 3b-2011

15 byggebransjen lske identitetene Fiktiv fakturering for en halv milliard Bruk av fiktive fakturaer i organiserte nettverk har i 124 bokettersyn ført til at det hittil er avdekket skatteunndragelser for 475 millioner kroner. 47 personer i 12 ulike nettverk er politianmeldt, hvorav 21 personer til nå er straffedømt. Fortsatt er mange og store saker i arbeid og vi forventer at beløpene vil bli betydelig høyere, sier avdelingsdirektør Jan-Egil Kristiansen i skattekrimavdelingen i Skatt øst. Beløpet fordeler seg på 122 millioner kroner i eierinntekter, 259 millioner i svarte lønninger og 94 millioner kroner i merverdiavgift. Tallene viser at det er formidable beløp som unndras med fiktive fakturaer i organiserte nettverk, påpeker Kristiansen. Ved utgangen av juni i år er det avdekket 37 organiserte nettverk. 30 av disse nettverkene er i Skatt øst, fem i Skatt sør og to i Skatt vest. 98 prosent av beløpene gjelder saker i Skatt øst. De fleste sakene gjelder byggebransjen og renholdsbransjen. Organisert skattekriminalitet med fiktive fakturaer er et svært alvorlig problem, og vi frykter at vi bare har sett toppen av isfjellet, forteller Kristiansen. Skatteetaten gjennomfører et landsdekkende prosjekt for å avdekke fiktiv fakturering i organiserte nettverk. Prosjektet ledes av Skattekrimavdelingen i Skatt øst. I prosjektet deltar alle fem skatteregionene, NAV, Politidirektoratet og Oslo kemnerkontor. Prosjektet startet i Kjeder av leverandører ( nettverk ) organiserer svart arbeid og utsteder falske eller fiktive fakturaer for å unndra skatt og merverdiavgift, ofte ved å kamuflere svarte lønninger. Skatte- og avgiftsunndragelsene skjer ved at det lages en fiktiv faktura (normalt for tjenester) som skal legitimere en transaksjon som aldri er gjennomført eller som er gjennomført, men ikke i den form som fakturaen beskriver og ikke mellom partene som fremgår av fakturaen. Den fiktive fakturaen bokføres hos kjøper og betales til selger, som ofte er en person uten fast bopel, rusmisbruker eller en utlending med falsk identitet. Selger tar umiddelbart ut pengene i kontanter og returnerer dem til kjøper mot en mindre provisjon. 3b

16 utenlandsk arbeidskraft Med mer enn og hammer i Varene blir gjemt i bilene som om det skulle ha vært narkotika. På norske byggeplasser lages det bestillingslister til hver helg. Alkohol- og sigarettsmuglingen til Norge når stadig nye høyder. AV ROAR SELLEVOLL Det er fredag morgen. Ferjen fra Swinoujscie i Polen ankommer Ystad i Sverige. 30 polske biler og minibusser ruller i land og vinkes inn til siden av svenske tollere. Alle er arbeidere som skal til Norge og alle har vært der før. Bilene er fullastet med alkohol og sigaretter. Men svenske myndigheter kan lite gjøre. Kvotebestemmelsene i EU er litt romsligere enn hva tilfellet er inn til Norge. Et raskt overslag fra svenske tollere konkluderer med at det er sigaretter, liter øl og liter sprit som setter kursen mot Norge denne morgenen. Dette var en ferjeankomst. Det kommer mange hele dagen. Hele uka. På flere byggeplasser i Norge klargjøres lister for innkjøp av øl, sprit og sigaretter. Like sikkert som at helga kommer er det at smuglervarer omsettes på norske byggeplasser. De polske arbeiderne er dyktige på mer enn å jobb, mange er profesjonelle smuglere også. Billige smuglervarer omsettes som varmt hvetebrød og bestillingslistene blir lengre og lengre. SOM NARKOTIKA En personbil med norske skilt blir vinket inn til tollkontroll. Det viser seg å være norske skilt laget i papp et dårlig forsøk på forfalskning. På avstand ser skiltet ekte ut, men på nært hold er det ikke vanskelig å se forskjell. Bilen er polsk og bak pappskiltet sitter det ordinære skiltet. Det legges ofte mye arbeid i det å skjule varene. Ved første øyekast var det ikke en sigarett å se i bilen, men etter flere timers kontroll var over sigaretter plukket ut fra den lille personbilen. Dørene var så fulle av tjuepakninger at vinduene ikke kunne brukes, airbagen var fjernet og erstattet med sigaretter. Kanalene, under isolasjonsmatten i panseret, under baksete kort sagt over alt var det gjemt unna sigaretter. I bilen satt det fire polakker som skulle til en 16 3b-2011

17 utenlandsk arbeidskraft malerkost bagasjen større bygningsplass i Norge. Dyktige arbeidere - og dyktige smuglere. Men denne gangen var tollerne de dyktigste. DRAWSKO POMORSKIE Litt over ro timers kjøring fra Swinoujscie ligger den polske byen Drawsko Pomorskie, også kjent som smuglerbyen. Her bor det innbyggere og annenhver polsk smugler som blir tatt i Norge har en eller annen tilhørighet til denne byen. Arbeidsledigheten er høy, tilgangen til smuglervarer enkel og etterspørselen fra Norge stor. En grunn til smuglingen er selvsagt fortjenesten. En annen grunn er den enorme etterspørselen i Norge. Og ikke minst er et fengselsopphold i Norge ingen skremmende opplevelse snarere tvert imot. 270 kroner i dagpenger samt gratis kost og losji gjør at mange ikke frykter et opphold i norske fengsel. ØL, SIGARETTER, SPRIT OG NARKOTIKA Hvitmalingen fra sist uke var fortsatt synlig på hendene til den polske arbeideren som ble plukket ut til kontroll.. Han hadde vært hjemme i Polen i helgen og satt nå på bussen i retning Oslo en ny arbeidsuke i hovedstaden ventet. Fortsetter på neste side 3b

18 utenlandsk arbeidskraft Over sigaretter ble funnet i denne lille bilen, med fire polakker som passasjerer. Se bildeserien på forrige side. Men han kom aldri lengre enn til grensen. En narkotikahund markerte - og teipet rundt mage og rygg fant tollerne over ett kilo amfetamin. Han hadde tidligere blitt tatt med mindre mengder øl og sigaretter. Men ønske om enda større fortjeneste tok overhånd. Veien fra alkohol- og sigaretter til narkotika ble kort og for fristende - for denne maleren. Men straffen ble helt en annen. Flere polske arbeidere som har blitt tatt med smuglervarer forteller om en enorm etterspørsel. På byggeplasser er det ikke bare de med kjeledress og arbeidshansker som vil ha billig øl og avgiftsfrie sigaretter. Det er ofte en ukultur som begynner hos byggherren og som går helt ned til guttene på gulvet. Brett på brett med øl blir like gjerne lastet inn i sjefen sin bil som til lærlingen. Enkelt byggplasser har innført nulltoleranse for bestillingslister og omsetning av smuglervarer, mens andre ser gjennom fingrene med det. Skal man få bukt med problemet må man ta et oppgjør med den ukulturen som har fått rotfeste. Det er etterspørselen som må fjernes, tilgangen vil nok alltid være der. Min bil er lastet med øl. 18 3b-2011

19 Disse triksene holdt ikke for å lure tollerne toll Rett som det er blir de orginale polske skiltene funnet i bilen, gjerne sammen med smuglergodset. På bilen er det falske eller stjålne norske skilt. Enkelt polske skilt, som vi ser eksempel på her, er veldig lik norske skilt. Dette kan gjøre kontrollutfordringene større for norske tollere. "ZDR" er koden for biler fra byen Drawsko Pomorskie. Biler herfra blir ofte gjenstand for kontroll, derfor prøver mange seg med falske skilter for blande seg sammen med annen trafikk. BN-skiltet som her er benyttet er hjemmelaget og går til en rød Ford i Trondheim og har ikke noe med saken å gjøre. Nok en kreativ sigarettsmulger avslørt... 3b

20 notiser Lettere å slutte med fast jobb En ung mann, som flyttet til Oslo som 13-åring, tok sin første blås med hasj i 8-klasse. Etter å ha kommet fra en liten øy på Vestlandet ble overgangen til Oslo tøff. I starten klarte han seg med å røyke en gang i uka, men da han fikk fast jobb i bygningsbransjen økte forbruket i takt med inntekten. Det endte med at hasjrus ble normaltilstanden. Til slutt følte jeg meg dopa når jeg ikke røyka, sa han i en avisartikkel. Redningen ble akupunktur. Denne behandlingen gjorde at han gradvis mistet lysten på hasj og til slutt bestemte han og en kompis seg for å sette et tøft nyttårsforsett. Ikke noe mer hasj etter inngangen til nytt år. Forsettet klarte han å holde og nå trener han flere ganger i uka. Fem dager etter at han sluttet med hasj valgte han også å slutte med vanlig tobakk. Det helt avgjørende sier han likevel var at han fikk jobb som hjelpemann i et transportbyrå. En enestående arbeidskar, sier sjåføren som har med seg den tidligere rusmisbrukeren på jobb hver dag. Unggutten fremstår nå som en reflektert ung mann som tar ansvar for livet sitt, og er klar i sin tale. Å ruse seg på narkotika dreper hjernen din. Det er en meningsløs måte å sløse bort livet sitt på. Avslørte fiktive fakturaer og mulig trygdesvindel Omfattende kontroller har avdekket at bygg- og anleggsbransjen i Telemark har i en kontroll ble det avdekket omfattende bruk av fiktive fakturaer og antatt trygdesvindel. Denne saken er anmeldt til politiet. Skatt sør gjennomfører årlig flere hundre kontroller i byggebransjen. Kontrollene er varierte, men hovedfokuset er rettet mot bedrifter som holder omsetning utenfor regnskapet eller lar være å innberette ansattes lønn. Kontroller som er utført i perioden 1. juli juli 2011 viser at byggebransjen i Telemark har holdt en omsetning på 8,4 millioner kroner inkl mva utenfor regnskapet. Samtidig er det unnlatt å rapportere inn lønn for 4,6 millioner kroner. To større enkeltsaker skiller seg ut i Telemark. I det ene tilfellet har Skatt sør avdekket manglende innrapportering av omsetning på over 3 millioner kroner. Den andre saken avslørte bruk av fiktive fakturaer og antatt trygdesvindel. Arbeidere med krutt på tanken I august i år stoppet Tollvesenet på Ørje en polskregistrert personbil hvor satt det fire personer i alderen åtte til 38 år. En av passasjerene forklarte at de skulle til Oslo for å male et hus og at jobben skulle ta rundt 10 dager. Ettersom tollerne har hørt uttallige skrøner før, gikk de heller ikke lurt denne gangen. Bilen ble tatt inn til nærmere undersøkelser og i drivstofftanken ble det funnet flere pakker med kokain. Til sammen ble beslaget på 2,2 kilo av det ulovlige stoffet. Det spørs om ikke huset må males av andre og at oppholdet i Norge blir noe lengre svarte millioner En 56-åring fra Hønefoss-distriktet fikk dom på tre års fengsel for heleri etter å ha hvitvasket 26 millioner kroner i løpet av en periode på to år. Han skal ha sendt 640 fakturaer til diverse malerfirmaer, og bevisene ble funnet på mannens datamaskin. Malerfirmaene betalte summene inn på hans konto, og han tok ut pengene kort tid etterpå. Kontantene ble deretter overlevert andre personer, mens 56-åringen beholdt 3-5 prosent av beløpene som betaling for sin innsats. Retten mener mannen kan ha tjent opp mot 1,3 millioner kroner på hvitvaskingen. Han er også dømt til inndragning av én million kroner. Retten konkluderer med at pengene skulle unndras skatter og avgifter og karakteriser den fiktive faktureringen som "et stort samfunnsproblem som medfører store tap for fellesskapet." 20 3b-2011

21 21

22 toll I denne stolpen henger det siste hjelpemiddelet til Tollvesenet i kampen mot grensekryssende kriminalitet. Flere grenseoverganger blir nå overvåket med kamera. Dette gir Tollvesenet et bedre bilde over trafikken og de kan på den måten jobbe mer effektiv og målrettet. Til nå har dette vært et prøveprosjekt som skal evalueres. Resultatene har ikke latt vente på seg, men før evalueringsrapporten er klar vil ikke etaten gå ut med detaljer om hvilke resultater man har oppnådd. Men vi har fått opplyst av det er tatt flere narkotikabeslag med signifikant mengde. Selv om systemet gir mange nye muligheter for Tollvesenet så har systemet sine klare begrensinger. Datatilsynet har gitt klare føringer for lagringstid og bruk av systemet. 22 3b-2011

23 Det nyfødte barnet trilles ut av fødestuen sammen med sine stolte foreldre, like etter kommer jordmoren løpende gjennom korridoren med noe hun har glemt å gi dem bry deg Bry deg - bli med du også! AV LARS HOLMEN, PROSJEKTKOORDINATOR «BRY DEG - SI NEI TIL NARKOTIKA» Garantibeviset! Adferdsforsikringen for det lille barnet, garantien for at den lille vil holde seg borte fra narkotika, kriminalitet og dårlige miljøer gjennom hele livet. Garantien for lykkelige barneår, mot et overdrevet ungdomsopprør, og mot at barnet skal bli rusmisbruker etter vill og utagerende festing i tidlige ungdomsår. En vakker og besnærende tanke, men neppe særlig sannsynlig innenfor de neste par tusen årene. Like fullt har foreldre i alle tider vært bekymret for hvordan det vil gå med avkommet videre i livet. Grublet, vært engstelige, ligget våken om natten og fryktet det verste. Frykten og engstelsen har ofte sammenheng med følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke kunne gjøre noe, eller enda verre, for sent forstå at det var noe du kunne forsøkt, og som kunne ha endret utviklingen, men at du ikke gjorde det, - fordi du ikke tok deg tid til å delta i oppveksten til ungen! Mange vil sikkert kjenne seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Følelsen av ikke å strekke til alene er til å ta og føle på. I perioder med stort press på jobben, og mange andre aktiviteter som du forventes å stille opp på blir det kanskje mer kvalitetstid med barna enn faktisk deltagelse på deres vilkår. Transportbransjen er for mange preget av lange og hyppige fravær fra hjemmet, til dels liten forutsigbarhet for når du er hjemme, og oppdukkende hendelser som fordrer at jobben må komme foran livet sammen med familien. I barnas oppvekst tar de mange valg som får betydning for deres senere liv. Noen av valgene tar de sammen med venner, noen etter påvirkning fra lærere og trenere, og atter andre etter eget forgodtbefinnende. Likevel vil de viktigste og mest skjellsettende valgene barna gjør i oppveksten tas utfra den påvirkningen den enkelte har fått hjemmefra. Med andre ord, foreldrene er og blir de viktigste forebyggerne i barnas liv når det kommer til de viktigste tingene i livet. Tenk om vi som foreldre hadde blitt mer bevisst vår viktige rolle som støttespillere for barna. Vi kunne hjulpet hverandre med felles rammer, innetider, grenser og oppfølgning av det vi i grenda synes er det viktigste for å skape 3b-2011 et godt oppvekstmiljø for ungene. I Bry Deg kaller vi dette for foreldrenettverk. Vi erkjenner at vi alle trolig ikke klarer å være tilstede i tilstrekkelig grad til enhver tid alle sammen, så ved å etablere nettverk i nærmiljøet mellom voksne vil vi kunne være med å avhjelpe situasjonen for hverandre til barnas beste. Tankene bak Bry Deg-si nei til narkotika er ingen garanti for at det vil gå barna bra resten av livet, men vår gryende folkebevegelse inneholder store mengder inspirasjon og starthjelp til foreldre og andre voksne som ønsker å gjøre en forskjell for barnas fremtid. Det er som kjent dagens unge som vil være morgendagens voksne, og gjennom Bry deg viser NNPF vei for de som har det lille ekstra. De som har det som skal til for å ta gode ønsker og håp, videre til gode forsøk, og etter hvert til gode gjennomtenkte tiltak for å skape gode oppvekstvilkår i lokalmiljøer landet rundt. Bry Deg si nei til narkotika er å være med på å forhindre at barn og ungdom begynner med narkotika. De valgene barna tar i oppveksten får konsekvenser for deres senere liv. I jungelen av utfordringer som finnes i det å vokse opp, er det et gjennomgående trekk at det er ønsket om ikke å skille seg ut som påvirker mange av valgene. Frykten for å bli stående alene er trolig helt Fortsetter på side 24 23

24 bry deg Fra side 23: avgjørende for hvilket standpunkt unge mennesker i dag velger i sitt forhold til alt fra mobbing, motepress og nasking til narkotika og kriminalitet. Et viktig fokus i denne kampanjen er å bevisstgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og unge, om viktigheten av å delta aktivt i deres oppvekst. Ved å bry seg kan vi hindre at barn begynner med narkotika. Personlig engasjement i nærmiljøet er viktig for å gjøre narkotikamisbruk uttrendy. Gjennom Brydeg prosjektet vil Norsk Narkotikapolitiforening bidra til med å skape et levende engasjement om temaet. HVA ER BRY DEG? Bry Deg er en langvarig prosess der den overordnede målsetningen er å forhindre at barn og unge begynner med narkotika og annen kriminalitet. Dette gjøres i første rekke ved å påvirke voksenpersoner til å være rollemodeller, sette grenser og hjelpe barn og unge til å ta flere riktige valg i oppveksten. Voksenpersoner er NNPFs satsningsområde, slik sett kunne vi kalt prosessen Bry Deg sett av tid til å følge opp egne barn. Målgruppen er valgt utfra hva forskning sier vil gi størst utbytte i det forebyggende arbeidet, da det er foreldrene som er, har vært og kommer til å bli den viktigste primærforebyggeren i samfunnet i uoverskuelig fremtid. Bry Deg retter seg derfor ikke direkte til ungdommen som andre holdningskampanjer, men Bry deg setter foreldre i stand til å gjøre noe for barna sine uansett hvilke miljø de måtte like å vanke i. Å vektlegge betydningen av foreldregrupper og tett kontakt mellom voksne i de enkelte nærmiljøene, der hensynet til barnas beste står i høysetet, er NNPFs og Bry Deg - prosjektets bidrag til et tryggere samfunn i dag og i fremtiden. NOE FOR DEG? Det er en rekke ulike måter vi som foreldre kan bry oss på. For å få litt drahjelp i dette har du mulighet til å ta kontakt med NNPFs lokallag. De fleste lokallagene har nå utdannet sine egne Bry Deg instruktører/foredragsholdere som f.eks kan besøke dine barns skole i forbindelse med foreldremøter m.v. og stimulere alle foreldrene til å delta. Vi ser ingen begrensninger i hvilke arenaer som er aktuelle å etablere et Bry Deg nettverk i, men de mest vanlige er gjennom FAU på skoler, gjennom idrettslag, foreninger og bedrifter som ønsker å gjøre en forskjell. Å bry seg skal ikke koste noe, derfor gjennomfører vi foredragene på frivillig basis og uten vederlag. Mange ønsker likevel å støtte opp om arbeidet vi gjør ved å hjelpe lokallagene til NNPF videre i prosessen. For dette er et lokalt prosjekt, det skapes ikke engasjerte voksne uten en lokal forankring. Med ditt personlige engasjement blir det lettere å engasjere andre, og folkebevegelsen Bry Deg- si nei til narkotika blir en realitet! Bry Deg bli med du også! Vis hva du står for! I effektbutikken på kan du bestille meningsfulle effekter som viser at du har tatt et standpunkt i debatten om narkotika. Bry-deg armbånd, jakker, gensere, sekker, smykker, reflekser, merker, treningstøy og t-shirts er bare noe av det du kan bidra med for å vise at majoriteten av Norges befolkning har tatt tydelig avstand fra narkotikamisbruk. 24 3b-2011

25 narkotika Narkotika - hva er det? Hva er nå egentlig khat og cannabis? Hva er heroin og hva er kokain? I boken «Illustert informasjonsmaterial on narkotika» finner du svar. Boken er på ca 100 sider full av verdifull kunnskap for deg som enten du er arbeidsgiver, forelder eller fagperson. Nedenfor bringer vi korte uttdrag av boken. Boken kan du kjøpe på Cannabis GENERELT Rusmiddelet kommer fra planten Cannabis sativa og deles inn i tre ulike former; marihuana, hasj og cannabisolje. I Norge er det helt klart hasj og marihuana som dominerer det illegale markedet. Hasjen er som oftest brun i farge, og ser ut som hardpressede plater, kaker eller klumper. Marihuanaen er tørkede blader, toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den er gjerne grønn eller brunlig i fargen, og ser ut som finkornet krydder eller som tørket platemateriale. RUS Gir en følelse av ro, avslapping, lykkefølelse, økt sanseintrykk og avstand til hverdagen. Mange fremhever også lattermildheten og en sterk endring av tidsopplevelsen når man bruker cannabis. KALLENAVN Hasj blir kalt bønne, brunt, joint, rev, tjall, mornings, nattings og ganja. Marihuana blir kalt pot, weed, gress, grønt og hamp 3b-2011 SKADEVIRKNING Bruk av cannabis kan gi angst og panikkreasjoner, spesielt hos førstegangsbrukeren. Rusen kan også føre til akutt depresjon, angst eller følelse av å bli forfulgt. Noen opplever mest ubehag, kvalme og svimmelhet. Noen blir psykisk avhengige av cannabis, særlig fordi rusen knyttes til spesielle opplevelser som f. eks sex, musikk eller en fest. Uten rusen kan disse oppleves meningsløse og kjedelig. Irritabilitet og rastløshet kan være abstinenssymptomer. Cannabis svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner, men også problemer med konsentrasjonen og motivasjon er vanlig. Heroin GENERELT Rusmiddelet er et halvsyntetisk opiat som kommer fra råstoffene i opiumsvalmuen som stort sett dyrkes i Afghanistan. I Norge beslaglegges heroin som oftest i pulverform, men kan også ha en steinaktig konsistens. Fargen er ofte hvit eller brunlig. RUS Gir en sentraldempende og smertestillende effekt. Rusen oppleves som behagelig, varm og avslappende. KALLENAVN Dop, kvarting, minus, friskmelding, bag, skudd, V6 SKADEVIRKNING Heroin har et meget høyt avhengighetspotensiale, både fysisk og psykisk, og den gir sterke abstinenser ved forsøk på avholdenhet. Risiko for overdose er høyst reell. 25