Fredag 22. august kl Fremtidsfuldmagter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredag 22. august kl. 10.45 12.15. Fremtidsfuldmagter"

Transkript

1 Fremtidsfuldmagter

2

3 Fredag 22. august kl Sektionsmøde Fremtidsfuldmagter (Se siderne i Bind I) Referent: professor Torstein Frantzen, Norge Korreferent: adj. professor, dr.jur. Svend Danielsen, Danmark Debatleder: lagdommer Ragnhild Noer, Norge Lagdommer Ragnhild Noer, Norge: Debatlederen indledte debatten og gav straks ordet til Torstein Frantzen. Professor Torstein Frantzen, Norge: Hva er en fremtidsfullmakt? Dersom en person mister dømmekraften kan han settes under vergemål. Et alternativ til vergemål er at han på forhånd, altså mens han har dømmekraften i behold, oppretter en fullmakt der det fremgår hvem som skal ivareta hans interesser dersom han selv ikke lenger er i stand til det. Dette omtales som en fremtidsfullmakt. En del land, fortrinnsvis land som bygger på Common Law, men også enkelte europeiske land har vedtatt lov giv ning om fremtidsfullmakter. I Finland er det iverksatt en lov om frem tids fullmakter, mens det i Norge og Sverige er utarbeidet lovutkast. I Danmark er det ingen lovgivningsinitiativer, men fremtidsfullmakter benyttes i en viss ut strek ning. Fremtidsfullmakter reiser en rekke spørsmål og vi rekker selvsagt ikke å diskutere alle sider ved fremtidsfullmakter her. Svært forenklet er det to hoved spørsmål: Bør fremtidsfullmakter aksepteres? Hvis ja på dette spørsmålet: hvordan bør lovgivningen utformes? Behovet For demenssykdommer er forekomsten høyere dess høyere opp i alders gruppene man kommer. Levealderen er økende. Samtidig er det foreløpig ingen medisiner som kan motvirke demens. Demens utvikler seg gradvis og syk domsforløpet kan variere. Hjelpebehovet vil variere både i forhold til syk doms tilstanden og personens livssituasjon. Noen har en enkel og oversiktlig økonomi, der det vesentlige er at husleie, strøm, forsikring, dagligvarer osv. Beta les. Andre har større formue, som kan bestå av bolig, fritidseiendom, aksjer og andre verdipapirer, eller de kan være aktive bedriftseiere. Atter andre kan ha en uoversiktlig økonomi, med ulike små og store gjeldsposter. Når det gjelder det daglige hjelpebehovet, vil også det variere sterkt i forhold til sykdomstilstand og livssituasjon. En kan være ensom og bor i et stort hus. En annen kan ha fått plass på en institusjon der det daglige hjelpebehovet allerede er ivaretatt.

4 380 Torstein Frantzen Den tradisjonelle oppfatningen er at når myndige personer kommer i en tilstand der de ikke lenger kan mestre tilværelsen, ofte på grunn av demens, blir det et offentlig ansvar å oppnevne en person (verge, god man, intresse bevakar) som kan bistå vedkommende. Samtidig er det slik at i de fleste til feller der en person blir dement skjer det ingen offentlig oppnevnelse av en representant for vedkommende. Det kan ha mange årsaker. Nærstående vil vegre seg mot å iverksette en prosess for å få oppnevnt en verge. Nærstående vil kanskje heller ikke risikere at en av dem eller en utenforstående blir opp nevnt. I en del tilfeller vil det heller ikke være så stort behov for represen tasjon, for eksempel fordi vedkommende bor på institusjon og boligen er allerede solgt. Det kan også tenkes at den demente har ektefelle eller samboer og at de løpende inntektene, typisk pensjonen går inn på en konto som ektefellen eller samboeren har disposisjonsrett over. Dersom ektefellen eller samboeren ikke har disposisjonsrett kan det tenkes at han rent faktisk kan disponere over kontoen gjennom kjennskap til bankkortkode eller koder for bruk av internettbank. Jeg skal nå kort presentere mine seks teser seks teser som gir uttrykk for en nokså kritisk innstilling til rettsinstituttet fremtidsfullmakt. Tese 1: Alminnelige fullmakter faller bort dersom fullmaktsgiveren mister rettshandelsevnen/dømmekraften. Avtaleloven 22 bør anvendes analogisk. I 22 i de nordiske landenes avtalelover sies det, noe upresist gjengitt, at fullmakter faller bort dersom en person umyndiggjøres. Den sier ikke hva som gjelder dersom en person kommer i en situasjon der han kan umyndiggjøres, men uten at vedkommende umyndiggjøres. Spørsmålet blir da om en fullmakt som en dement har opprettet før han ble dement faller bort eller ikke. Det er alt så spørsmålet om 22 skal tolkes analogisk eller antitetisk. Jeg mener den bør tolkes analogisk fordi den demente har samme beskyttelsesbehov, uav hen gig av om han umyndiggjøres eller ikke. Hensynet til den som handler i til litt til fullmakten taler imidlertid for at fullmakten ikke faller bort. Spørsmålet blir på sett og vis om man vil beskytte den demente fullmaktsgiveren eller den som handler i tillit til fullmakten. Spørsmålet er besvart ulikt i de nordiske landene. Dersom alminnelige fullmakter ikke faller bort innebærer det på sett og vis at det allerede er hjemmel for å opprette fremtidsfullmakter som dekker økono mi ske formål. Tese 2: Fullmakter vedrørende løpende betalinger i de norske og svenske lovutkastene vil stort sett dekke de praktiske behovene. For finsk rett vil alminnelige fullmakter kunne dekke de praktiske behovene. I de norske og svenske lovutkastene er det foreslått at dersom en person har opprettet en fullmakt som omfatter løpende betalinger, vil den forbli gyldig selv om fullmaktsgiveren blir dement. Dette innebærer en mellomløsning i forhold til spørsmålet om avtaleloven 22 bør tolkes antitetisk eller analogisk. Løpende betalinger omfatter typisk husleie, strøm, telefon, forsikring og dagligvarer. For slike fullmakter gjelder det, i motsetning til hva som er forutsatt for fremtidsfullmakter, ingen formkrav. Dersom det er aktuelt med større disposisjoner, salg av bolig, næringsvirksomhet osv. er det behov for en viss offentlig kontroll. Fordelen med en løpende fullmakt er også

5 Fremtidsfuldmagter 381 at den normalt trer i kraft fra opprettelsestidspunktet, altså mens fullmaktsgiveren har dømmekraften i behold. Han kan da kontrollere hvordan fullmakten fungerer og eventuelt tilbakekalle den. Det får han ikke mulighet til dersom fullmakten først trer i kraft på det tidspunktet han ikke lenger har dømmekraften i behold. Tese 3: Dersom fremtidsfullmakter innføres, bør de ikke kunne omfatte medisinsk behandling. Etter den finske loven og etter de norske og svenske lovutkastene kan en fremtidsfullmakt i tillegg til økonomiske formål også omfatte personlige for mål. Under personlige formål faller også spørsmål vedrørende medisinsk behand ling. Fullmektigen er likevel ikke ment å få en annen funksjon enn den pårørende ville ha hatt dersom det ikke forelå noen fullmakt. Når full makts giveren er inkapabel skal altså en fullmektig i første rekke ivareta informa sjons funksjoner og ellers kunne ta stilling til om visse typer medisinsk behandling skal gjennomføres. Hva er så betenkeligheten med å tillate fremtidsfullmakter når de har en så vidt begrenset betydning? En innvending er at betegnelsen fullmakt i disse tilfellene er nokså mis visende fordi det i praksis dreier seg om en blant flere måter å utpeke hvem som skal regnes som pårørende. Dette kan lede til misforståelser og uklarheter. Det kan også bli uklart hvilken rolle de øvrige pårørende skal ha, for eksempel når fullmaktsgiveren på annen måte har gitt uttrykk for at en annen enn full mek tigen skal regnes som pårørende. En annen innvending er at det kan være uklart om fullmakten er ment å om fatte medisinsk behandling. Beror det på en konkret tolking av hva full makts giveren har ment? Gjelder det bestemte presumsjoner? Kreves det spe si fi kasjon i fullmakten? Uklarheter med hensyn til fullmektigens rolle leder til at det medisinske personellet kan komme til å måtte bruke uforholdsmessig store ressurser på å ta stilling til juridiske spørsmål. Tese 4: De behov som ønskes ivaretatt gjennom fremtidsfullmakter, kan ivaretas gjennom vergemålslovgivningen Vergemålslovgivningen vil trolig i en del tilfeller oppleves som en unød vendig og kompliserende ekstrabyrde for de pårørende i en allerede van skelig situasjon. Det kan være en omfattende prosess å få oppnevnt en ver ge. Vergen er underlagt offentlig kontroll og må ha samtykke til en del dis po sisjoner. De norske og svenske lovutkastene om fremtidsfullmakt kan noe spissformulert sies å bygge på et enten/eller synspunkt;- enten vergemål med omfattende offent lig kontroll eller fremtidsfullmakt nærmest uten offentlig kon troll. Den finske loven om fremtidsfullmakter viser en mellomløsning der det er relativt om fattende offentlig kontroll med fullmektigen. Jeg nevner stik kordsmessig: offentlig registrering av at fullmakten er trådt i kraft, informasjonsplikter og regnskapsmessige forpliktelser for fullmektigen. Den finske lovgivningen gir en god avveiing av hensynet til privatautonomi og fleksibilitet på den ene siden og mot behovet for offentlig kontroll på den andre siden. Et tredje alter na tiv, altså et alternativ til den norsk/svenske og den finske løsningen er å åpne opp for en mer fleksibel vergemålslovgivning. Innenfor en mer fleksibel verge målslovgivning kan det eksempelvis tenkes at den vergetrengende på forhånd kan avgi en

6 382 Torstein Frantzen erklæring om hvem han ønsker oppnevnt som verge. Det er også mu lig å tenke seg at det ut fra en konkret vurdering kan tillates mindre om fattende offentlig kontroll, eksempelvis fordi den vergetrengende på forhånd har gitt uttrykk for det. Tese 5: Uklarheter med hensyn til ikrafttredelse, fullmektigens kompetanse, kontrollmulighetene, vilkårene for tilbakekall, risikoen for interessekonflikter osv. svekker forutberegneligheten for fullmaktsgiveren, fullmektigen, medkontrahenter, pårørende og arvinger Hvilken kompetanse fullmektigen skal ha må fortolkes konkret. Da blir det også vanskelig for pårørende og myndighetene å ta stilling til om full mek ti gen ivaretar fullmaktsgiverens interesser. Også for tredjemenn, altså de som skal forholde seg til fullmektigen, kan det fremstå som uklart både om full mak ten er trådt i kraft og om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens inter es ser. Når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet kan noen problemer ryddes av veien ved at det, som i finsk rett, innføres et system med offentlig registrering av at fullmakten er trådt i kraft. Offentlig registrering innebærer at det implementeres elementer fra vergemålslovgivningen. Tese 6: Det er ikke behov for rettsinstituttet fremtidsfullmakt Når en person mister dømmekraften er det behov for hjelp og behov for at andre treffer beslutninger på den dementes vegne. I en slik situasjon er det og så behov for offentlig kontroll. Det er ikke slik at vergemål innebærer at det fø res offentlig kontroll, mens fremtidsfullmakt innebærer at det ikke føres offent lig kontroll. Hovedforskjellen er at vergemål innebærer en mer om fat tende, og i mange tilfeller løpende kontroll. Fremtidsfullmakt innebærer en mindre om fat tende offentlig kontroll og slik at den i hovedsak må begjæres av pårørende eller andre. De hensynene som begrunner offentlig kontroll innenfor verge måls lovgivningen forsvinner ikke gjennom å innføre begrepet fremtids full makt. Velger man et nivå angående den offentlige kontrollen som er minst på linje med det som følger av de finske reglene om intressebevakningsfullmakt, kan det være vel så hensiktsmessig å forlate betegnelsen fremtidsfullmakt og i stedet omtale det som vergemål. Ofte avvises innvendinger mot rettsinstituttet fremtidsfullmakt med at det jo nødvendigvis ikke passer for alle. Det bør altså fortrinnsvis velges i de velfungerende familier og forutsetningsvis ikke i de familier som ikke er velfungerende. Behovet for å velge en fullmektig er likevel kanskje størst nettopp der det er konfliktfylte forhold i familien, men da er det også størst behov for offentlig kontroll med fullmektigens handlinger. I de velfungerende familier kan behovet være mindre, i alle fall dersom det åpnes opp for de mindre formelle løpende fullmaktene, og desto mer dersom det innføres en mer fleksibel vergemålslovgivning. Når det gjelder skillet mellom de velfungerende og ikke så velfungerende familier, så er det vel også nokså uklart hva som er hva, og ikke minst kan situ a sjonen fortone seg nokså ulikt på tidspunktet da fullmakten opprettes og etter at fullmakten er trådt i kraft. Konfliktene oppstår kanskje når fullmektigen selger barndomshjemmet, deler ut gaver, når det oppstår mistanke om at midler for svinner osv.

7 Fremtidsfuldmagter 383 Endelig kan det fortone seg nokså ulikt om fullmaktsforholdet fungerer godt avhengig av hvilket perspektiv man velger. Fullmaktsgiveren vil ha sitt syn på saken idet han oppretter fullmakten, men kanskje ville han hatt et annet etter at fullmakten er trådt i kraft. Fullmektigen vil ha sin oppfatning av om det er hensiktsmessig at han er oppnevnt som fullmektig. Pårørende kan ha ulik oppfatning av hvordan fullmektigen utfører oppdraget, og testamentsarvinger kan hevde at fullmektigen ikke kan eller bør selge eiendeler som er testamentert til dem. Noe av min skepsis til fremtidsfullmaktene skyldes også at situasjonen kun unntaksvis vil være slik at fullmakten er utformet av en juridisk ekspert som gir en annen juridisk ekspert i oppdrag å være fullmektig, og selv da er det ikke gitt at de har sammenfallende oppfatning av hvordan fullmektigen skal ut føre oppdraget. Fullmektigen må i hvert enkelt tilfelle fortolke og forstå sitt opp drag ut fra hva fullmaktsgiveren kan ha ment med det han har sagt og skrevet. Da vil det være stor risiko for konflikter og for at fullmektigen feil tolker sitt oppdrag. Adj. professor, dr.jur. Svend Danielsen, Danmark: Jeg vil gerne takke styrelserne, fordi fremtidsfuldmagter skal drøftes på dette sektionsmøde. Det er et vigtigt emne inden for den nye juridiske disciplin ældre- og handicapret. De svage voksnes forhold interesserer lovgiverne i Norden og i mange andre europæiske lande. Det franske formandskab i EU har ind budt til en konference om emnet i september. Jeg vil også gerne takke referenten for det interessante oplæg. For nogle år siden bidrog jeg til en vennebog til Uppsalaprofessoren Åke Saldeen. Mit indlæg havde titlen Fremtidsfuldmagter et nyt retsinstitut. Det blev trykt som bilag i både den norske og den svenske værgemålsbetænkning, begge fra Som referenten har oplyst, er der lovgivet om fuldmagterne i en række lande. I foråret har jeg deltaget i et par møder i en arbejdsgruppe i Euro parådet om en rekommandation til de mange medlemsstater om conti nu ing powers of attorney. Betænkningerne indeholder udkast til regler om frem tids fuldmagter. De er på centrale områder næsten enslydende. Efter nordi ske forhandlinger tog min finske ven Markku Helin hjem og overhalede de andre lande indenom ved at tage initiativ til en lov om interesse bevakningsfullmakt. Den trådte i kraft for et halvt år siden. De norsk-svenske udkast på den ene side og den finske lov på den anden udgør, som det fremgår af de uddelte tekster, yderpunkter, for så vidt angår det offentliges rolle. Det kan ikke komme som nogen overraskelse for de, der kender mig, at jeg er grundlæggende uenig med referenten. Mit svar på hans tese 6 er min første modtese: Der er behov for lovgivning. For det forekommer mig helt natur ligt, at de stadigt mere betydningsfulde begreber selvbestemmelse og autonomi udstrækkes til dette vigtige område. Det bør være muligt selv at bestemme, hvem der skal træffe beslutninger, hvis eller når man selv bliver ude af stand hertil. Det er vigtigt og betryggende at kunne vælge en repræsentant, man har til lid til, som vil påtage sig opgaven, og som man kan drøfte fremtiden med. Det er ikke nok med en anbefaling over for de myndigheder, der udpeger vær ger ne, om hvem det skal være. Som fuldmagtsgiver vil

8 384 Torstein Frantzen det føles som en fordel at kunne sætte sig ud over de ganske snævre grænser, værgemålstilsynet inde bærer, f.eks. kravet om forhånds godkendelse af visse dispositioner samt for skrif terne om administration og anbringelse af formuen. Dermed kan der beva res fortrolighed om de økonomiske forhold, idet det undgås at indsende regnskaber til revision. For den pågældende selv er det tilfredsstillende at vide ikke at skulle gennem en værgemålssag. For den nærmeste familie er det en lettelse at kunne undgå at skulle tage initiativ til en sådan sag. Endnu et argument er privatisering. Det stigende antal ældre og det deraf følgende antal sager om værgemål og om værgemålstilsyn, navnlig i de andre nordiske lande, indebærer, at der skal stilles øgede ressourcer til rådighed. Efter erfaringerne fra andre lande, der har kendt fuldmagterne i nogle år, og hvor de anvendes i bety deligt omfang, kan mange værgemålssager og megen kontrol undgås, hvis der åbnes op for private ordninger. Der er naturligvis ulemper ved fremtidsfuldmagter. Der er risiko for, at fuldmagten ikke bliver anvendt som forudset. Fuldmægtigen kan misbruge den, og et erstatningskrav er måske ikke meget værd, hvis der ikke er nogen til at tage initiativ til et sagsanlæg, og fordi pengene kan være brugt. Fuld magterne kan ikke bruges til at løse konflikter. De er navnlig og måske kun brug bare i de heldigvis fleste familier med indbyrdes tillid, og hvor der er en utvivlsomt egnet fuldmægtig, som vil påtage sig opgaven. Som en kender af den engelske lovgivning har udtrykt det: I de forkerte hænder, i de forkerte fami lier og med den forkerte rådgivning er fuldmagterne som en Pandoras æske. Derfor må myndighederne have visse opgaver. Med min grundholdning og første modtese vil jeg finde det værdifuldt, hvis vi bruger tid på at drøfte min anden modtese: Hvilke krav skal der stilles til en kommende lovgivning? Først vil jeg gerne tage stilling til et par af referentens teser. Jeg er uenig i hans tese 4 om, at en justering af værgemålinstituttet er løsningen på behovet for selvbestemmelse. Det vil være godt med en regel om, at der skal tages hen syn til tidligere tilkendegivelser, når en værge skal udpeges, men princippet gælder sikkert i forvejen. Derimod mener jeg ikke, at det vil være hensigts mæssigt eller tilstrækkeligt at indføre individuelle retsvirkninger af et værge mål, evt. efter foreliggende ønsker fra den, sagen angår, f.eks. en begrænsning af regnskabspligten. Uden indsyn i regnskaberne bliver tilsynet med værgemål noget af en illusion. Skal det individuelle have effekt, må man også drøfte andre lige så tvivlsomme begrænsninger, f.eks. af kravet om forhånds god kendel se af visse dispositioner, og give større frihed til at bestemme, hvor ledes aktiver skal anbringes og administreres. En sådan individualisering vil vanskeliggøre tilsynet og gøre det mindre effektivt. Jeg er enig i referentens tese et, som indebærer, at det vil være hensigts mæs sigt at få rækkevidden af den fællesnordiske regel i aftalelovens 22 afklaret, så vi bliver fri for at diskutere analogier eller modsætningsslutninger. Så får vi også lejlighed til at drøfte, om der skal stilles særlige formkrav til fuldmagter, som træder i kraft straks, og som skal vedblive at have virkning, efter at fuldmagtsgiveren er blevet ude af stand til selv at træffe beslutninger. Det er interessant, at det også i andre lande end i

9 Fremtidsfuldmagter 385 Danmark og Finland er muligt at anvende de generelle regler til at udstede sådanne fuldmagter. Det er rets stillingen i Belgien, Tyskland og Holland. Jeg er også enig i, at fuldmagter på det personlige område er noget problematiske, og henviser til referentens tese tre. Det skyldes også, at vi knapt kender rækkevidden af værgens beføjelser, hvis værgemålet mere generelt om fatter personlige anliggender. På det medicinske område bør en fuldmægtig ikke skal have mere omfattende beføjelser end nære slægtninge, men på den anden side skal kunne erstatte dem. En lovgivning om fremtidsfuldmagter bør følges op med justeringer af sundhedslovgivningen og måske også af social lovgivningen, som der lægges op til i den svenske betænkning. Jeg vender tilbage til min anden modtese om kravet til en kommende lovgivning. Her bliver det centrale at afveje ønsket om en uformel, smidig, effektiv og billig fuldmagtsordning over for den nødvendige beskyttelse af de svage gruppers interesser Min tredje modtese: Kravene ved oprettelsen skal inspireres af testa mentsreglerne. Det gør man i de nordiske lande. Jeg henviser til den finske lov kap. 2 og det norske udkast 10-3 og Det bør klart fremgå af fuld magten, at meningen er, at den skal gælde efter fuldmagtsgiverens inhabilitet. Det kunne også være en god ide, at de medvirkende vidner bekræfter, at fuld magts giveren kender indholdet og rækkevidden. Min fjerde modtese: Der skal være offentlig medvirken til konstatering af, at fuldmagten nu skal træde i kraft, dvs. at fuldmagtsgiveren er blevet ude af stand til at varetage sine anliggender. I hvert fald bør der være et frivilligt til bud herom. Det er navnlig væsentligt, hvis fuldmagten først skal træde i kraft på dette tidspunkt, og mindre betydningsfuldt ved den anden type, hvor fuldmagten træder i kraft straks og fortsat kan anvendes efter indtruffen inha bi li tet. Vi har her to yderpunkter. Det ene er de norsk-svenske forslag. Efter dem skal fuldmægtigen tage initiativ og godtgøre over for tredjemand, at betingel serne er opfyldt. Fuldmægtigen kan indhente en lægeerklæring, og skal under rette fuldmagtsgiveren og de nærmeste pårørende om, at fuldmagten nu vil blive benyttet. Se det norske udkast 10-7 til Det andet er de finske regler i lovens kap. 5, som jeg foretrækker. Her skal formynder myndigheden stadfæste fuldmagten, når den skal træde i kraft. Fuldmægtigen skal indlevere en lægeerklæring eller noget lignende. Myndighederne skal give fuldmagts giveren, dennes ægtefælle og evt. fuldmægtigen samt fuldmagts giverens nær tstående adgang til at blive hørt. Med en godkendelsesskrivelse har fuld mæg ti gen den fornødne legitimation i forhold til medkontrahenter. Min femte modtese: Myndighederne skal ikke automatisk og mere generelt skal have tilsynsopgaver i forhold til fuldmægtigen. Igen er der yder punkter. Det norske og svenske udkast er tavse på dette punkt. Det må inde bære, at der ikke skal være automatisk kontrol. Ifølge den finske lov 29 skal formyndermyndigheden overvåge fuldmægtigens virksomhed. Der skal ifølge 30 inden tre måneder efter fuldmagtens ikrafttræden afleveres en for tegnelse over aktiver og passiver, ligesom senere tilgange skal indberettes. Fuldmagts giveren kan ifølge 33 bestemme, at fuldmægtigen

10 386 Torstein Frantzen regelmæssigt skal ind le ve re regnskab til formyndermyndigheden og redegørelser for beslutninger på det personlige område. Ifølge 19 kan det i fuldmagten også bestemmes, at fuld mægtigen skal have forhåndsgodkendelse fra tilsyns myndigheden til nogle eller alle de dispositioner, en værge skal have godkendelse af. Jeg tilslutter mig den norsk-svenske holdning. Ellers bliver der i nogen grad tale om det, refe ren ten foreslår, nemlig et forenklet, mere individualiseret værgemål, også for så vidt angår retsvirkningerne. Det må efter min opfattelse være op til fuld magtsgiveren på privat basis at skabe en kontrol, hvis dette skønnes hen sigts mæssigt. Det kan ske ved, at flere fuldmægtige skal være enige om væsent lige, måske særligt opregnede beslutninger. Det kan også i fuldmagten foreskrives, at der årligt skal indsendes regnskaber til den advokat, man har haft kontakt med. Min sjette modtese: Der skal være mulighed for offentlig indgriben, hvis der opstår tvivl om, hvorvidt fuldmægtigen på behørig vis varetager fuld magts giverens interesser. Måske kan der endda være en mistanke om, at fuld magten misbruges. Den, der har interesse i fuldmagtsgiverens velfærd, må kunne rette henvendelse til den myndighed, der fører tilsyn med værgemål. Myndig hederne bør da kunne anmode fuldmægtigen om regnskaber og rede gø rel ser, se det norske udkast Hvilke muligheder, der skal være for indgriben, kan diskuteres. Den norsk-svenske løsning er iværksættelse af et værge mål med den virkning, at fuldmagten falder bort, se det norske udkast og Jeg håber og har tiltro til, at de to indlæg, indlederen og jeg nu har holdt, vil vække til debat. Vore grundholdninger er jo meget forskellige. Det skal ikke skjules, at jeg håber, at der også bliver anledning til at diskutere, hvor ledes en lov om fremtidsfuldmagter i givet fald skal udformes. Lagdommer Ragnhild Noer, Norge: Debatlederen takkede referenten og korreferenten for deres indlæg og gav herefter ordet frit. Professor Jan Fridthjof Bernt, Norge: Jeg heter Jan Fridthjof Bernt. Jeg er professor i offentlig rett ved Det Juri di ske Fakultet i Bergen og ikke ekspert på dette området på noen måte. Jeg synes imidlertid det var to veldig interessante opplegg vi fikk her, ogsaa under en bredere, rettssystematisk og rettsmetodisk synsvinkel. Det slo meg da jeg hørte diskusjonen at det neppe er fruktbart aa behandle denne problem stil lingen rent dikotomisk, som et valg mellom privatautonomi og offentlig kon trol lerte systemer. Det er opplagt at her er det spørsmål om å finne frem til sammensatte systemer hvor man finner en minst mulig byråkratisk men likevel betryggende forvaltningsmåte for personers økonomiske anliggender. Hvorvidt man da gjør dette i form av å tilpasse inn nye regler i vergemålslovgivningingen eller man skal utvikle fremtidsfullmaktsregler som virkemiddel med større eller mindre innslag av offentlig kontroll, er en diskusjon jeg ikke skal gå så mye inn

11 Fremtidsfuldmagter 387 i, men jeg ble litt forbauset da jeg hørte på ko-referenten, som jo kommer fra det land som har formulert ett av mine yndlingsordspråk; at man skal ha meget god moral for å selge gummistrikk som metervare. Jeg tror avgjort at det er behov for kontroll i slike situasjoner. Men jeg vil foerst og fremst kommentere en side av denne problem stillingen som berører mitt eget felt, nemlig helse- og sosialretten. Her vil jeg sterkt vil reservere meg mot forsøk på å trekke spoersmaal om auonomi og samtykkekompetanse inn i den pakken som lanseres for formuesforvalt ningen under tittelen fremtidsfullmakter. De fleste land har etter hvert har utviklet, eller er er i ferd med aa utvikle, ganske nyanserte regler om krav til samtykke og de pårørendes rolle i situasjoner hvor det skal gis behandling av eller utoeves omsorg overfor en pasient som ikke selv kan ivareta sine egen interesser. Dette er regler jeg tror vil, og avgjort mener boer, fortsette å bli utviklet som spesialregler paa dette omraadet. Det er her tale om en helt annen type situasjon enn det vi snakker om når noen sitter og snakker om hva som vil skje med og min økonomi om 10 år hvis jeg blir aldersdement, det er snakk om konkrete behandlingsbeslutninger i konkrete sykdoms situasjoner som ingen kan forutsi på forhånd og gi noen fullmakt til å bestemme for meg om det. En fremtidsfullmakt er her ganske meningsløs, fordi jeg vet ikke hva jeg gir full makt til. Naar beslutningen skal tas, er det tvert imot i en situasjon hvor man må si at det alminnelige utgangspunktet vil være at behandlings perso nalet, leger og andre behandlere vil være bedre kompetent til å vurdere pasientens individuelle behov og sannsynlige oenske der og da. Selvfølgelig da skal og maa de pårørende tas med på råd, og deres mening skal tillegges betydelig vekt. Mitt hovedpoeng er; dette er en helt annen type problemstilling enn den vi diskuterer i formuerettslig sammenheng. Dette må tydelig holdes utenfor diskusjonen om fremtidsfullmakten, ellers skaper vi en uholdbar rettssituasjon. Dommer Nina Mår, Norge: [Kan ikke høres.] Jeg tror at nettopp også i forbindelse med helse så er det viktig å gi plassen til den private autonomi. Jeg er helt enig med professor Bernt i at forutsetningen og bunnplanken må være et forsvarlig medisinsk til bud. Og forsvarlighetsvurderingen må ligge hos helsepersonellet. Men når den vurderingen er tatt så tror jeg faktisk det er viktig at den pasienten selv måtte ønske, får ta det valget som bringer behandlingen videre. Det er ikke et offent lig anliggende å ta det valget etter at det er slått fast hva som er for svar lig alternativ. Takk. Höjesteretsadvokat Valborg Snævarr, Island: Mitt namn är Valborg Snævarr och jag är höjesteretsadvokat från Island. I mitt arbete har jag ju erfarenhet av värdemålssaker. Och jag tycker att det är ett stort behov i mitt land och troligtvis i andra länder för någon slags lösning på det här problemet. Man har ju sett gamla sjuka degraderade i de här sakerna, där man har framstått som advokat och det är någonting som man inte vill se i framtiden. Jag tror på det, att det finns vägar att lösa de här praktiska problemen, det vill säga i lovgivningen och jag är

12 388 Torstein Frantzen så klart som vanligt enig med allting som Danielsen säger, men det är en annan sak. Jag har för ett tag sedan diskuterat denna frågan med Justitiedepartementet i Island och där framkom det helt klart att det finns inget intresse inom ministeriet på den här saken, men min kollega här som arbetar på den administrativa enheten i Reykjavik som behandlar dessa frågor, hon är enig med mig i behovet och vi kommer så klart fortsätta ta upp ämnet där med då förhoppningsvis Danielsens hjälp. Tack. F.d. generaldirektör Anders Eriksson, Sverige: Jag heter Anders Eriksson och är en amatör på det här området, men det som slår mig när det gäller säkerhet i omsättningen, i den ekonomiska omsättningen, är att om man inför ett sådant här system så blir det en osäkerhet i, när fullmakten träder i kraft, inte bara för den som har gett fullmakten och den som har fått fullmakten utan också för motparten i avtalsförhållandet. Och det tror jag kan komma att leda till att man får en hel del tvister i frågan om huruvida ett ingånget avtal gällde eller inte gällde. Man kan tänka sig flera olika scenarier där, man kan tänka sig att den som har fått fullmakten anser att den gäller, medan motparten inte undersöker om det verkligen finns förutsättningar för giltighet av fullmakten eller ej. Man kan också tänka sig en situation där fullmaktsgivaren anser sig nu ha blivit så pass i skick att vederbörande vill återkalla fullmakten och meddelar detta till motparten och då kommer motparten också i en osäker situation. Jag tror att i omsättningens intresse så måste man fundera vidare på de här reglerna. Jag tycker att själv idén, jag tycker nästan alltid att Danielsens idéer är bra, jag tycker att själva idén är bra, men jag tycker inte riktigt att man har kommit i mål kring den här besvärliga frågan om när ikraftträdandet har skett och hur man ska kunna vara säker på detta. Jag håller med Svend Danielsen om att det finska systemet är alldeles för komplicerat och är ganska överraskad över att man har infört det. Tack. Ekspeditionssjef, dr.jur. Inge Lorange Backer, Norge: Jeg er til daglig ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og skal ikke ved denne anledningen foregripe utfallet av behandlingen av det norske lovforslaget. Men jeg har lyst til å stille et par spørsmål som vel knytter seg primært til Torstein Frantzens avsluttende hovedtese. Jeg tar for gitt at det foreligger et behov for å kunne treffe nye disposi sjoner som følge av at en person er kommet i en tilstand av demens eller annet som gjør at vedkommende ikke kan ivareta sine egne interesser, og hvor det også er problematisk å la tingene fortsette som de har vært før. Da er mitt spørsmål om umyndiggjøring eller ordinær fullmakt en løpende fullmakt alltid er realistiske alternativer. Når det gjelder alternativet vergemål, er det i realiteten ofte en form for umyndiggjøring som nok kan gjennomføres enklere, men som referenten var inne på, har terskelen vært ganske høy i praksis, og vi har relativt få tilfeller hvor det overhodet er tatt i bruk. Tenker vi oss en person som ikke er dement, men som er ute av stand til å ivareta sine interesser typisk en sterkt slagrammet person som intellektuelt kan være

13 Fremtidsfuldmagter 389 oppegående, men som rent praktisk er ute av stand til å gjøre noe som helst kan det iallfall ikke være aktuelt med umyndiggjøring. Med det andre alternativet, fullmakten, er vel problemet at det i situasjonen trengs nye tiltak som ingen tenkte på så lenge fullmaktsgiveren var ved rimelig sans og samling. Og da har jeg vondt for å si at en eksisterende løpende fullmakt er et godt eller tilstrekkelig alternativ. Men jeg ville gjerne høre spesielt referentens kommentarer til disse spørsmålene. Så et avsluttende spørsmål. I en god del tilfeller vet alle pårørende og alle andre omkring hvilken vei det kommer til å gå, og det reelle spørsmålet er om man skal ha et fremskutt arveoppgjør eller ikke. Skal formuen fordeles på et tidspunkt hvor den da går til dem som vil ta vare på den, eller skal det hele vente til den demente dør etter kanskje mange år? Dette spørsmålet har flere sider. Dels er det spørsmål om tidspunktet for å bestemme hvem som utgjør kretsen av arvinger, dels kan det være en side av mer helse- og sosialrettslig karakter i forhold til mulig refusjonskrav fra det offentlige, som kan forsvinne helt hvis arven fordeles på arvingene så snart det er tydelig at den gamle er kommet i en institusjon på varig basis. Landsdommer Karsten Bo Knudsen, Danmark: Bare kort, det kan godt være, jeg tilkendegiver noget uvidenhed, men har man overvejet i givet fald at tinglyse sådan en fuldmagt, så den dermed får en autoritet over for offentligheden, som det ikke på samme måde har at vise et stykke papir med måske forfalskede stempler. Tak. Adj. professor, dr.jur. Svend Danielsen, Danmark: Som man kan høre, er jeg enig i, at kontrol med ikrafttræden er i hvert fald som et frivilligt alternativ nødvendig. Vi bliver nødt til at indføre en eller anden form for myndighedsmedvirken for at få en dokumentation i forhold til omverdenen. Ellers får vi ikke fuldmagterne accepteret af medkontrahenterne, navnlig banker og andre realinstitutter. Inddrages myndighederne, bliver der en vis mulighed for med det samme at få taget stilling til, om fuldmagten skal forblive i kraft eller sættes i kraft, eller om man er nødt til at få iværksat et værgemål. I en del lande har man et generelt register over de godkendte fuldmagter, men det rejser, som en fransk kollega har nævnt, visse problemer i forhold til tavshedspligt og datalovgivningen. Det er en af de ting, vi skal drøfte i Strasbourg om 14 dage. Helbreds- og sociallovgivningen. I den norske lov indgår reglerne om fremtidsfuldmagter i det generelle lovforslag om værgemål. I Sverige har man i udvalget udarbejdet tre forskellige udkast om fuldmagter. Et om økonomiske fuldmagter, et om fuldmagter inden for sociallovgivningen og et om fuldmagter inden for sundhedslovgivningen. Da man ikke i Sverige for tiden har en egentlig patientrettighedslovgivning eller retsstillingslovgivning, har man en opregning i det svenske udkast af, hvem der kan give et informeret samtykke til medicinsk behandling, hvis ikke patienten selv er i stand hertil. Sådanne regler har vi både i Danmark og i Norge, nemlig at nærpårørendes samtykke kan erstatte den pågældendes eget med alle de fortolknings- og diskussionsproblemer og vanskeligheder for

14 390 Torstein Frantzen lægerne, det indebærer. Men så har man et ekstra punkt, nemlig at fuldmægtige kan træde i stedet for de pårørende. Den patient, der vil sige: Jeg ville ikke have mine børn til at dem er jeg ikke trygge ved, jeg vil hellere have min gamle ven til at give det samtykke i givet fald, kan gøre det. Men fuldmægtigen skal ikke have andre og flere beføjelser end dem, pårørende kunne have haft. Det sidste problem, Inge rejser, er det store om interessekonflikter. Selvindtræde og selvkontrahering er jo forbudt i henhold til de generelle fuldmagtsregler. Man er nok nødt til at udstrække reglerne, så fuldmægtigen heller ikke kan begunstige sin ægtefælle eller nærpårørende. Det er der mange, der tror, at man kan bruge en fuldmagt til efter den uregulerede retstilstand i Danmark, men det kan man ikke. Det, man kan gøre, og som kan løse Inges problem, er, at der i fuldmagten udtrykkeligt tages stilling til nogle dispositioner. I fuldmagten kan bestemmes, at fuldmægtigen skal kunne give gaver, og det kan udformes individuelt. Der kan stå sædvanlige gaver, der kan stå gaver svarende til det årlige beløb, der tidligere er overført. Der er heller ikke noget i vejen for i fuldmagten at give beføjelse til at give større gaver. Vi har afgiftsregler, som gør, at det kan være en fordel at give en sådan mulighed. Så burde jeg måske komme med nogle oplysninger, hvor man kan finde NOU en er nævnt i det bilag, der er uddelt. Den svenske betænkning hedder SOU , og hvis man vil have at vide, hvad der foregår i Europarådet, kan man følge det igangværende arbejde ved at gå på nettet under coe.int. Professor Torstein Frantzen, Norge: Når det gjelder medisinsk behandling er problemet at fullmakten vil gjerne være tildelt på et tidspunkt som kan ligge 10 eller 20 år forut i tid for den aktuelle behandlingssituasjonen. I prinsippet må det selvfølgelig være greit at man forteller hvem man ønsker skal kunne avgi samtykke, men går det lang tid så vet vi ikke om relasjonen mellom fullmaktsgiver og fullmektig er den samme. Det kan ha endret seg, og da oppstår det lett uklarheter. Er det da den som er utpekt som fullmektig som skal avgi et samtykke, eller er det de pårørende? I mange tilfeller vil dette sikkert være greit, men her er altså en kilde til nye uklarheter. Så var det spørsmålet som Backer stilte, altså om en løpende fullmakt egentlig kan løse disse problemene som oppstår hvis det er aktuelt med nye tiltak. Min mening er ikke at løpende fullmakter løser alle problemene. Mitt poeng var for så vidt mer at de løser de fleste problemene. I de tilfellene der det ikke er tilstrekkelig med en løpende fullmakt bør det oppnevnes en verge eller en hjelpeverge. Når det oppstår hjelpebehov som fullmaktsgiveren ikke har tenkt på, kan det også være et problem med en ordinær fremtidsfullmakt at den må da fortolkes. Vi må ta stilling til om fullmakten omfatter disse nye hjelpebehovene. Det blir da et spørsmål om hva fullmaktsgiveren kan ha ment når han opprettet fullmakten og nettopp fordi det er nye tiltak kan tolkingsspørsmålene bli nokså vanskelige. Så mitt svar er vel at vi bør beholde dagens rettsinstitutter uten å supplere dem med rettsinstituttet fremtidsfullmakt. Når det gjelder spørsmål om utdeling av midler, altså spørs mål om forskudd på arv eller gaver, så kommer vi vel ikke lenger enn at enten så følger det av fullmakten at det kan gjøres slike utdelinger, eller så må vi for holde oss

15 Fremtidsfuldmagter 391 til at det bare kan gis sedvanlige gaver. Formkravene til fremtids full makter i den finske loven og det norske lovutkastet er i utgangs punktet sam sva rende. Men det er faktisk en forskjell som etter min mening er interessant. I den finske loven har man angitt en rekke personer som ikke kan være vitner, ektefeller, barn osv. Mens i det norske lovutkastet er det kun henvist til reglene for testamenter, og etter de norske reglene er det slik at de som er begunstiget i et testament og de begunstigedes nærstående ikke kan være vitner. Det vil ofte være høyst uklart om noen er begunstiget i en fremtidsfullmakt. Derfor er det norske lovutkastet på dette punktet lite hensiktsmessig. Hvis fremtids full makter skal kunne omfatte medisinske spørsmål må det arbeides videre med spørs målet om hva som må spesifiseres. Hvor langt det bør oppstilles spesi fi ka sjonskrav er et generelt spørsmål det må arbeides videre med, både når det gjelder økonomiske og personlige formål. Personlige og økonomiske formål er svært vide begreper. Her vil det oppstå tolkningsproblemer. Det kan være uklart om fullmaktsgiveren har ment at huset kan selges eller det kan tas opp lån med sikkerhet i huset. Noen av disse problemene kan løses gjennom at det utvikles standardformularer. Professor Jan Fridthjof Bernt, Norge: Møteleder, jeg må få lov å vende tilbake til spørsmålet om forholdet til helse- og sosialrettspørsmålene. Det er klart at spørsmålet om pårørendes rolle oer vanskelig, og dette er en problemstilling som stadig vekk er under utred ning både i lovverket og ellers. Det er som det skal vaere. Men jeg anmelder en dyp bekymring hvis man prøver å koble dette inn i den store pakken frem tids fullmakter og vil løse dette etter de samme typer modeller som man gjør når det gjelder økonomiske anliggender. Det er store forskjeller i situasjonene, både fordi at det er mye mindre forutsigbart for den som gir en fullmakt fra den situasjonen det er tale om, og fordi spørsmålet hva gjelder denne full makten lett blir svaert vanskelig. Du har altså for det første situasjoner og det er spørsmål om informert samtykke i en behandlingssituasjon. Hvis pasienten ikke aktivt motsetter seg et behandlingstiltak og dette åpenbart er pasientens interesse, er jo det ikke noe problem å lage bestemmelser i lovverket som sier at dette kan skje der en fag lig vurdering tilsier dette, eventuelt etter at man har samrådt seg med pårørende, idet man da bygger på pasientens formodede vilje. Spoersmaalet kommer foerst paa spissen der pasientens pårørende sier at naa vil ikke mor ha denne behandlingen mer. Skal en datter eller en sønn i en slik situasjon kunne motsette seg at far eller mor får den behandlingen han eller hun trenger, kanskje for å redde livet, under henvisning til en fremtidsfullmakt? Jeg synes i hvert fall at dette er et vesentlig større og mer konsekvensfylt spørsmål enn der det er snakk om rent økonomisk anliggender. Dette krever en mye mer nyansert regulering enn det vi kan oppnaa i form av en enkel fremtidsfullmakt. Jeg nevner også vi har regler om situasjoner hvor det er spørsmål om å bruke aktiv tvang. Skal fremtidsfullmakten også omfatte det å tvangsinnlegge en person i psykiatrien, skal det omfatte det å bruke tvangsmedisinering, skal det omfatte det å

16 392 Torstein Frantzen bruke tvangsmessige opplærings- eller adferdsregulerings programmer på en aldersdement, som ikke lenger skjønner sin egen situasjon og sine egne behov? Vi har i dag regler som beskytter de psykisk utviklingshemmede mot tvang. Vi snakker stadig vekk om å få det for aldersdemente. Skal vi i stedet overføre ansvaret for dette til de pårørende? Jeg synes dette er et altfor viktig og komplisert spørsmål til at det bør tas inn i denne store pakken med de privatrettslige modeller under jubel over at nå slipper du at det offentlige byraakrati kontrollerer. Dommer Nina Mår, Norge: Takk. Jeg vil bare litt tilbake til det siste referenten sa, og det er nemlig spørsmål om notoritet og spørsmål om dette med tilbakekall av denne fullmakten. Etter hvilke regler skal tilbakekall skje? Spesielt gjelder det disse tilfellene hvor det kanskje har vært langvarige, en fullmakt som har vart i 10, 15, 20 år, kanskje har de skjedd noe mellom de to som gjør at fullmaktene har falt bort. Er det tenkt på noe register i forbindelse med disse, à la Brønnøysund eller.? Hva er tenkt rundt notoriteten? Indskudt dialog/ Q/A med dommer Nina Mår: På grund af tekniske forhold har det ikke været muligt at gengive indholdet. Professor Jan Fridthjof Bernt, Norge: Takk. Jeg vil bare litt tilbake til det siste referenten sa, og det er nemlig spørsmål om notoritet og spørsmål om dette med tilbakekall av denne fullmakten. Etter hvilke regler skal tilbakekall skje? Spesielt gjelder det disse tilfellene hvor det kanskje har vært langvarige, en fullmakt som har vart i 10, 15, 20 år, kanskje har de skjedd noe mellom de to som gjør at fullmaktene har falt bort. Er det tenkt på noe register i forbindelse med disse, à la Brønnøysundregisteret i Norge? Hva er tenkt rundt notoriteten? Adj. professor, dr.jur. Svend Danielsen, Danmark: Den er nøjagtige den samme i Danmark. Lagdommer Ragnhild Noer, Norge: Jeg kan tenke meg å stille et spørsmål også. Regler om fremtidsfullmakter er jo gitt i en rekke andre lande og hvis man ser på forslaget eller lovteksten i Finland, så legger den opp til en streng offentligrettslig regulering av fullmakts haveren. Man må, når man blir oppnevnt, sende inn en oversikt over aktiva og passiva i boet og man må sende regnskap til offentlige myndigheter. I det hele tatt skal det offentlige følge med ganske nøye på hva fullmaktshaveren gjør etter de finske lovreglene. Etter de norsk/ svenske reglene så er det det helt motsatte på mange måter. Der er så å si ikke lagt opp til offentlig kontroll i disse lovutkastene. Og mitt spørsmål er egentlig, hvordan løser man dette i andre landes lovgivning? Følger man da på måte det norsk/svenske sporet eller det finske sporet?

17 Fremtidsfuldmagter 393 Adj. professor, dr.jur. Svend Danielsen, Danmark: På det punkt er man meget nærmere den norsk/svenske løsning i andre lande. Tilsynsmyndigheden har ikke automatisk og altid kontrol med fuld mægti gen. Der er mulighed for, at tilsynsmyndigheden kan gribe ind på egen hånd eller efter anmodning udefra. Så er der lidt diskussion om, hvorvidt ved kommende, der retter henvendelse, skal have en retlig interesse, eller at enhver kan henvende sig til tilsynsmyndigheden. Men ingen automatisk kontrol i de andre lande. Professor Torstein Frantzen, Norge: I utgangspunktet har det kanskje sett ut som at Svend Danielsen og jeg er svært uenige om hensiktsmessigheten av fremtidsfullmakter. Danielsen sier at innføring av fremtidsfullmakter er en utmerket idé og mitt synspunkt har vært at det ikke er en god idé. Men vi er vel også enige om at vi egentlig ikke er så uenige. Det vi har ulike synspunkter på er egentlig hvor stort innslaget av offentlig kontroll bør være. De svensk/norske utkastene og den finske lovgivningen viser hvordan man kan ha forskjellige løsninger på det punktet. Noen vil kanskje hevde at jeg stort sett ser problemene med innføring av fremtidsfullmakter, mens Svend stort sett ser hvilke fordeler det kan være med å innføre fremtidsfullmakter. Det blir spennende å se hvilke løsninger man faller ned på i Norge og Sverige når arbeidet med fremtidsfullmaktene går videre. Lagdommer Ragnhild Noer, Norge: Da sier jeg tusen takk til Svend Danielsen og Torstein Frantzen og til alle dere debattdeltakere, og så får vi ønske lovgiver lykke til med det vanskelige arbeidet som står foran dem, når det gjelder å lovregulere dette, hvordan de nå velger å løse det. Da er møtet avsluttet.

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Torstein Frantzen. Fremtidsfuldmagter

Torstein Frantzen. Fremtidsfuldmagter Torstein Frantzen Fremtidsfuldmagter Fremtidsfuldmagter Professor Torstein Frantzen, Juridisk fakultet, Norge Dersom en person mister dømmekraften kan han settes under vergemål. Et alternativ til vergemål

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL 1 Vergemålsreformen Organsiasjonsreform Regelverksreform Kvalitetsreform Holdningsreform

Detaljer

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Vergemålsreformen på tre kvarter v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Reformens fire bein - Kvalitetsreform - Mer vekt på rettssikkerhet, likhetsbehandling og individualitet - Organisasjonsreform

Detaljer

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Odd Harald Mork Trude Jansen Asskildt Renate Skarstad Ingrid Renolen Oda Bjørge Bringa Anette Brenden Sturla Huse Aud Helen Hølmen Berit Siring Torsbakken Annichen

Detaljer

Å være verge for en voksen

Å være verge for en voksen Å være verge for en voksen møte for verger for voksne i Vestfold 17. mars 2015 Hjertnes kulturhus, Sandefjord 19. mars 2015 Våle samfunnshus, Amfiet, Re 23. mars 2015 Auditoriet, Statens park, Tønsberg

Detaljer

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland VERGEKURS 2014 Erfaringer Utfordringer Alternativer til vergemål Vergens rolle og oppdrag Samtykkekompetanse Fylkesmannens samtykke Gaver og forskudd på arv Bruk av kapital Forvaltning Regnskap Godtgjøring

Detaljer

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016 Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland 1 Vergemålsreformen Ny vergemålslov ble vedtatt av et enstemmig Storting våren 2010 Ikrafttredelse 1. juli 2013, Fylkesmannen tok over.

Detaljer

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 NR 14/2013 Dato: 31.05.2013 Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 Rundskriv fra Finans Norge

Detaljer

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013 Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Det var en gang. Christian Vs Norske lov 1687 Lov 28. november 1898 - umyndiggjørelse

Detaljer

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser,

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, trenger Du verge? vergemål er et viktig velferdsgode. Når en person av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, kan det oppnevnes en verge som skal hjelpe personen. vergen fungerer

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Vergemål for utviklingshemmede

Vergemål for utviklingshemmede Vergemål for utviklingshemmede Særlig om vergens oppgaver og kompetanse Fagnettverk Nord 18.03.15 Målsetting for reformen Sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd,

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsreformen Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Plan for opplæring Nasjonalt mål: alle verger og hjelpeverger skal; ha fått informasjon om reformen

Detaljer

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25.

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Oktober 2012 Re$slig forankring Vergemålsloven av 22. april nr. 3 1927 Lov om

Detaljer

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Vergemålsordningen Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Noen ansatser Litt om vergemål i Nordland Ulike typer vergemål, grunnvilkår, vergens mandat, krav til samtykke

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland justis- og forvaltningsavdelinga Postboks 7310 5020 BERGEN 4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik Vergens mandat Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik 09.09.2016 1 Hvilke disposisjoner kan en verge treffe på vegne av person med verge? Beror på en tolkning av vergefullmakten. Økonomisk mandat. Personlig

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen Rundskriv I-15/2005 Departementene Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Spesialisthelsetjenesten v/barne- og voksenhabiliteringsenhetene Barneombudet Landets

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Boligudvalget 2010-11 L 89, endeligt svar på spørgsmål 26 Offentligt Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Lovafdelingen Dato: 10. marts 2011 Kontor: Formueretskontoret Sagsnr.: 2010-7005-0036

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Oprettelse af koblinger

Oprettelse af koblinger Oprettelse af koblinger Hvis der til en undervisning (skemabrik) skal knyttes flere lærere, klasser, fag og/eller lokaler, der skal have undervisning samtidig, benævnes det i Untis som en kobling. Koblingen

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det inntatt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål)

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge, er folkeregistrert. Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Dette skjemaet brukes hvis det er behov for å opprette

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Velkommen til samling for verger - april 2016

Velkommen til samling for verger - april 2016 Velkommen til samling for verger - april 2016 Presentasjon og temaer Gjennomgang av den forenklede regnskapsplikten med frist 30. april Vergegodtgjøring og utgiftsdekning Søknad om bruk av kapital Taushetsplikt,

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT INNHOLD OG FORMÅL Næringsdrivende benytter i økende grad Internett til å innhente og ta i bruk personopplysninger fra forbrukere.

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Hvem gjelder forskriften for Pasienter i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ( aldershjem, sykehjem) Langtidspasienter i psykiatriske

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Innstilling: at EK-K godkjenner protokollen fra EK-K 1/2006 sammen med protokollen fra EK-K 2/2006 på neste møte den 4. mai i Oslo.

Innstilling: at EK-K godkjenner protokollen fra EK-K 1/2006 sammen med protokollen fra EK-K 2/2006 på neste møte den 4. mai i Oslo. NOTAT Nordisk Ministerråd Til EK-K Kopi Fra Sekretariatet Emne EK-K Møte 2/2006 den 6. mars 2006 kl. 13.00 på Lysebu, Oslo Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0201

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN JANUAR 2013 1 Hva betyr det for meg som hjelpeverge at ny vergemålslov trer i kraft? Når ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013, vil det ikke

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE redningsselskapet.no 1 Denne brosjyren er ment som en veiledning til deg som går med tanker om å opprette et testament.

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet oprofessor Erik Røsæg onordisk institutt for sjørett oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikro Del I INNLEDNING 2 Kartverket Eiendomsrettsseminaret,

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer