NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918"

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities AS - Tegning og tildelinger i den offentlige emisjonen for Norwegian Applied Technology AS (NAT). Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Jan Thomassen

2 Innledning Etisk råd besluttet den 3 februar 1997, av eget tiltak, å ta opp tegnings- og tildelingsprosessen i forbindelse med emisjonen i Norwegian Applied Technology AS, heretter kalt NAT. Bakgrunnen var bl a den store mediaoppmerksomhet rundt nevnte emisjon. For etisk råd var det naturlig å ta opp spørsmålet om tegnings- og tildelingsprosessen hadde vært gjennomført i samsvar med gjeldende lovregler og de etiske normer og retningslinjer som foreligger i fondsmeglerbransjen. Forbundet tilskrev, på vegne av rådet, R.S. Platou Securities AS, heretter kalt Platou, den 3 februar Rådet ba bl a Platou oversende prospekt og tegningsinnbydelse for emisjonen, samt foretakets retningslinjer for ansattes tegning i emisjoner foretaket forestår og retningslinjene for tildeling i den aktuelle emisjon. Rådet ba også opplyst hvem av de ansatte som tegnet, hvor mye de tegnet seg for og hva de fikk tildelt. Videre ba man om dokumentasjon for grunnlaget for tildelingen, herunder hvem som utarbeidet forslaget til tildeling. Svarfrist ble satt til 13 februar Platou har, ved advokatfirmaet Wiersholm, M ellbye & Bech, i brev 5 februar 1997 oversendt kopi av brev 29 januar 1997 til Oslo Børs hvor tildelingsprosess og kriterier er gjennomgått. Videre fulgte oversikt over de foretatte tildelinger til såvel ansatte som eksterne tegnere. Rådet avholdt sitt første møte den 14 februar 1997 etter å ha mottatt den ovennevnte redegjørelse fra Platou. Rådet ønsket etter dette ytterligere informasjon, og Platou ble ved sin advokat ved brev 14 februar 1997 anmodet om å besvare enkelte tilleggsspørsmål. Brevet ble oversendt pr telefax og i original. Frist for å besvare disse spørsmål ble satt til tirsdag 18 februar Rådet mottok 19 februar 1997 redegjørelse av 18 februar 1997 fra Platou som også var tilsendt Oslo Børs og Kredittilsynet. Ved brev 20 februar 1997 fra advokatfirmaet Wiersholm, M ellbye & Bech ble det reist spørsmål om den videre saksbehandling samt om rådets medlem Thulands habilitet. Dette ble besvart 21 februar Rådet har også mottatt kopi av Oslo Børs brev 20 februar 1997 til advokat Ryssdal med enkelte kommentarer til redegjørelsen fra Platou av 18 d.s. Rådet avholdt nytt møte 24 februar Platou møtte ved adm dir Christian Wessel, direktør Bjørge Gretland og advokat Ryssdal for å besvare spørsmål fra rådet. Platou varslet i møtet at de ville komme med skriftlige kommentarer til spørsmålsskriftet innen utgangen av samme uke. Ved brev 28 februar 1997 oversendte rådet utkast til protokoll fra møtet 24 februar 1997, med frist for å inngi kommentarer innen utgangen av tirsdag 4 mars Ved brev 3 mars 1997 anmodet advokat Ryssdal, på vegne av Platou, om ytterligere utsettelse med svarfristen. Rådet avviste denne begjæringen ved brev 4 mars Ved telefax 4 mars 1997 fra advokat Ryssdal vises det til at man fra Platous side vil søke å avgi kommentarer innen samme tidsfrist som for Kredittilsynet, dvs i løpet av dagen 5 mars Den 5 mars 1997 sendte rådet Platou ved advokat Ryssdal telefax med opplysning om at rådet var innforstått med at Platous frist overfor Kredittilsynet var 5. mars kl 12.00, og at rådet forutsatte at Platous svar til rådet også forelå innen den tid. Samme dag mottok rådet telefax fra Platou ved advokat Ryssdal der det ble opplyst at fristen 5 mars 1997 likevel ikke kunne overholdes, og at arbeidet «ikke kunne fullføres før i løpet av morgendagen». Rådet besvarte Platous telefax 5 mars 1997 ved telefax samme dag, der det ble uttalt at rådet går ut fra at Platous svar ville være rådet i hende innen utløpet av arbeidstiden den 6 I 2

3 mars Rådet avholdt deretter nytt møte 5 mars Rådets medlemmer mottok Platous oversendelse 6 mars 1997 mellom kl og Kort tid etter at rådets formann mottok oversendelsen tok han telefonisk kontakt med advokatfirmaet Wiersholm, M ellbye & Bech og anmodet om å få tale med advokat Ryssdal, for å besvare anmodning fremsatt i følgebrevet til oversendelsen om kontradiktorisk behandling av sakens rettslige spørsmål. Advokat Ryssdal var ikke tilstede, men advokatfullmektig Eriksrud som besvarte telefonen tilbød seg å videreformidle eventuell beskjed til advokat Ryssdal. I samsvar med rådets tidligere standpunkt til spørsmålet om kontradiktorisk behandling av sakens rettslige spørsmål, avviste formannen adv Ryssdals forespørsel på dette punkt. Formannen gjorde imidlertid uttrykkelig oppmerksom på at Platou sto fritt til å komme med en støtte til tidligere inngitte juridiske anførsler. Rådet hadde så møte fredag 7 mars 1997, hvor saken ble tatt opp til endelig diskusjon og standpunkttagen. S akens faktiske bakgrunn II Platou påtok seg oppdrag for NAT med sikte på å gjennomføre en offentlig emisjon kombinert med et spredningssalg og en rettet emisjon mot ansatte i NAT. Den offentlige emisjonen skulle være på NOK 50 mill. Spredningssalget fra ledende ansatte i NAT omfattet aksjer tilsvarende NOK 4 mill og den rettede emisjonen mot ansatte i NAT skulle utgjøre maksimalt NOK Formålet med emisjonen og spredningssalget var å sikre en finansiell handlefrihet, samt sørge for en bredere eierstruktur i forbindelse med den planlagte notering av selskapets aksjer på Oslo Børs. Emisjonen var garantert fulltegnet. Generalforsamlingen i NAT hadde besluttet at selskapets aksjonærers fortrinnsrett skulle fravikes, dog slik at fire eksisterende aksjonærer ble tilbudt å tegne seg for aksjer tilsvarende NOK 16 mill. Platou forbeholdt seg på vegne av styret i NAT retten til å stryke enhver tegning etter fritt skjønn. I henhold til prospektet ville det bli lagt vekt på spredning av børsposter og at tildeling av hele børsposter ville bli tilstrebet. M inimumstegning som ville bli akseptert var på aksjer tilsvarende NOK Når det gjaldt fastsettelse av minste tegningsbeløp på NOK , har Gretland overfor rådet uttalt at dette var høyt i forhold til alminnelig praksis ved offentlige emisjoner. Bakgrunnen for dette var at man ikke ønsket en for bred eierstruktur, men likevel bred nok til å skape likviditet. Gretland bekreftet at det er mer alminnelig med minimum på en børspost ved offentlige emisjoner. Tegningsperioden var fra 8 til og med 10 januar Ved tegningsperiodens utløp var det innkommet tegninger fra til sammen tegnere for et samlet beløp på ca NOK 550 mill, m.a.o. en massiv overtegning. Forut for tegningsperioden hadde Platou utarbeidet prospekt. Arbeidet med dette ble påbegynt i slutten av november 1996 og ble forelagt Oslo Børs for kommentarer den 11 desember Prospektet ble godkjent av generalforsamlingen i NAT den 20 desember 1996 og muntlig godkjent av Oslo Børs den 21 desember Analyse og fastsettelse av prisingen av emisjonen fant sted i slutten av november og begynnelsen av desember 1996 og Platou hadde en presentasjon av forslaget til emisjonskurs for selskapet den 4 desember Prisingen ble godkjent av styret i NAT i møte primo desember Sammensetning av de som ble invitert som garantister ble utarbeidet av Platou i diskusjon mellom corporateprosjektteamet og meglere og en liste over potensielle investorer/garantister ble forelagt ledelsen i NAT. Invitasjon ble sendt ut 12 desember Det ble avholdt en presentasjon for de potensielle deltagere den 17 desember Samtlige inviterte, med unntak av Storebrand og Gjensidige, ønsket å delta i konsortiet. 3

4 Derimot takket Aksjefondet Storebrand Spar 2040 og Gjensidige Fondsforvaltning ja til å delta. Avtalene for garantikonsortiumet ble undertegnet 19 desember Som en del av garantiavtalen ble garantistene gitt preferanse til tegning av 40 % av antall garanterte aksjer i konsortiet mot at de ikke fikk garantiprovisjon. M arkedsføring av emisjonen skjedde ved utsendelse av prospekt til foretak og personer på Platous kunde/investorliste, tilsammen ca 300 navn. I tillegg til dette ble prospektet tilsendt alle andre meglerhus og forøvrig til personer/foretak på NATs kundeliste m.fl. Det ble behov for opptrykk av ytterligere prospekter som ble sendt ut under tegningsperioden. I tillegg ble det innrykket tegningsinnbydelse i Norsk Lysningsblad samt i Finansavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten. Det ble avholdt en investorpresentasjon den 7 januar Alle 300 investorer på Platous investorliste ble invitert. Det ble avholdt pressekonferanse der Finansavisen, Dagens Næringsliv og Stavanger Aftenblad var til stede. I tillegg ble det foretatt direkte salg via Platous meglerbord. På grunn av det gode markedet og den positive omtale som ble NAT til del forventet Platou stor pågang og det ble utarbeidet en plan for håndtering av den forventede pågang. Dette ble avstemt med NAT. Det ble besluttet å starte tildelingsdiskusjonen etter at tegningsperioden var over med å utarbeide generelle tildelingsprinsipper, før man anvendte disse på tegningslisten. Det ble videre lagt vekt på dialog med NAT for at selskapet skulle få mulighet til å påvirke tildelingsprinsipper og tildelingslisten. Tegninger ble fortløpende registrert og plassert i permer. I noen tilfeller ble det fra investorer uttrykt ønske om å endre tegningsbeløpet på innsendte tegninger. Dette ble gjort av meglere direkte på de mottatte tegningsblanketter. Det ble kjent i markedet at det var stor interesse for NAT-aksjen og at det så ut til å bli overtegning. Overfor interessenter som henvendte seg til Platou ble dette i følge Platou bekreftet. Ut over dette ble det i følge Platou ikke gitt opplysninger om emisjonen/tegningene. Etter at tegningsperioden var utløpt ble det ikke mottatt eller gjort endringer på tegninger. I løpet av dagen/ettermiddagen/kvelden fredag 10 januar 1997 ble tegningene registrert på egne regneark prioritert (sortert) etter størrelse. Anslag over total tegning ble klart 1-2 timer etter at tegningsperioden var over. Det var meget stor trafikk og det var i praksis ikke mulig å unngå at det ble kjent i markedet at det var stor pågang. I denne del av prosessen ble det gjort enkelte feil, bl a ble to tegningblanketter endret feil, en enkelt kunde skal ha følt seg avvist og en tegning ble ikke registrert mottatt. Kopier av tegningsblanketter ble oversendt Kreditkassen for registrering den 10 januar Etter tegningsperiodens utløp begynte prosjektgruppen diskusjoner om alternative prinsipper for etablering av en håndterlig investorstruktur. Det forelå ingen spesifikke tildelingskriterier før etter tegningsperiodens utløp. Det ble utarbeidet enkelte overordnede prinsipper. For det første var det et generelt stort behov for strykninger og det ble foreslått strykning av alle minimumstegninger. For det annet var det et ønske om styrking av basisinvestorgruppen, dvs en prioritering av et mindre antall investorer med relativt stor tildeling for å utvide gruppen av tyngre investorer i NAT. I tillegg til dette var det ønskelig å benytte investorkvalitet som kriterium. Gretland har overfor rådet redegjort for hovedmålsettingene for tildelingen. Disse ble drøftet med NAT etter at tegningsperioden var over. Det var ønskelig å tildele aksjer til institusjonelle og strategiske investorer, samt til innsiktsfulle investorer. Bakgrunnen for dette var bl a at NAT var et selskap som var vanskelig å vurdere ikke minst fordi selskapets produkt er enerådende i markedet og det er vanskelig å anslå potensielt marked. Det var et ønske om å tilgodese investorer som har forståelse for 4

5 prismekanismer og betydelig innsikt i aksjemarkedets prissetting. Videre var det ønskelig med en viss spredning for å få likviditet og markedsbasert prising av selskapet. I tillegg ønsket man å tilgodese NATs forretningsnettverk. Platou har i sin uttalelse datert 6. mars utdypet nærmere hvorfor Platou mente at det i NAT emisjonen var spesielt viktig med stor vektlegging av investorkvalitet. Fra uttalelsen hitsettes: "Det var, gitt selskapets utviklingsfase, spesielt viktig å etablere en høykvalitets investormasse i NAT. Målsettingen med tildelingen var derfor å få en aksjonærsammensetning med aktive investorer med god innsikt i aksjemarkedet og prisingen av selskaper som NAT, kombinert med en tilfredsstillende spredning i selskapets aksjonærstruktur. NATs spesielle behov for innsiktsfulle investorer forklares av følgende: En strategisk eller finansiell verdsettelse av NAT består av flere elementer der sammenhengen er kompleks, knyttet både til selskapets livssyklussituasjon, markedsforhold og konkurranseposisjon. Hovedtyngden av selskapets virksomhet befinner seg fortsatt i en FoU-/investeringsfase hvor det er nedlagt ressurser, men hvor inntektssiden foreløpig ikke har gjort seg sterkt gjeldende. Dette gjelder både Colifast sensorteknologi, Compipe komposittrør og komposittstrukturer. Markedet for disse produktene er vanskelig å definere (både med hensyn til omfang, segmentering og geografi). Tilsvarende er det meget vanskelig å predikere selskapets fremtidige konkurransesituasjon innen det udefinerte markedet. Dette innebærer at selskapet må verdsettes ut fra en fremtidig kontantstrøm i en årrekke fremover, hvor både inntekter, kostnader og investeringsutlegg for hvert enkelt delområde/markedsområde må estimeres. I tillegg er det slik at de ulike områder beveger seg i ulik livssyklus, noe som igjen innebærer at netto kontantsstrøm pr. år isolert gir liten retning for hva verdien av selskapet er. NAT overrasket med et negativt resultat på NOK - 5,6 mill for Tilsvarende kan fort skje i fremtiden dersom uventede kostnader inntreffer eller inntekter blir utsatt (ved at det f.eks. tar lengre tid enn planlagt å penetrere et marked. I slike situasjoner er det viktig å ha investorer som forstår verdsettelse av kontantstrømmer over tid, hvordan endringer i resultater og forventninger bør slå ut i børskursen og hvordan endret risikoprofil endrer avkastningskravet. Disse elementene er som sagt spesielt viktig for et selskap som NAT. Hvis man i en slik situasjon ikke tok hensyn til behovet for innsiktsfulle investorer gitt emisjonens begrensede størrelse, ville aksjonærstrukturen til NAT bli mindre optimal. Spesielt under endrede markedsvilkår eller rapportering av resultater som fraviker forventningene (noe man må regne p.g.a. den vanskelige forutsigbarheten til dette selskapet) ville utvikling av selskapets aksjekurs raskt bli forsterket i gal retning dersom ikke en stor del av aksjonærene har god innsikt i vanskelige prissettingsspørsmål. Volatiliteten ville da bli svært høy, og prisen tilsvarende lav.» 5

6 Etter tegningsperioden måtte tildelinger tilpasses til faktisk tegning og målsettingene måtte også justeres. Dette ble gjort av Platou, men NAT ble grundig og fortløpende orientert. I følge Platou ønsket NAT at også ansatte i Platou skulle få tildeling, noe som ble drøftet partene imellom etter at tegningsresultatet var klart. Platou foreslo en «negativ diskriminering» av ansatte i Platou, og dette ble klarert med NAT. Totalrammen for tildeling til de ansatte ble også avklart med NAT. De ansatte i Platou ble som følge av dette plassert i en egen gruppe, slik at det ble mulig å fravike de generelle prinsipper på en «negativ» måte. Det forelå, etter Platous oppfatning, således ingen særbegunstigelse av de ansatte i forhold til de øvrige tildelinger. Wessel har overfor rådet opplyst at man følte at man var i en «gråsone» og man la derfor vekt på å konferere med advokat for å avklare om tildelingskriteriene lå innenfor gjeldende regelverk. På spørsmål fra rådets formann om i hvilken grad enkelttegnere ble drøftet uttalte Gretland at man drøftet grupper og gjennomførte en elektronisk klassifisering. NATs forretningsforbindelser ble spesielt drøftet. Det ble fra NATs side ikke reist innvendinger mot Platous plassering av tegnere i de enkelte grupper. Foreløpig tegningsliste med alle investorer, minus de strøkne minimumstegningene, ble forelagt NAT sammen med oversikt over totalt tegningsresultat fredag ettermiddag. Forslaget til generelle tildelingsprinsipper ble forelagt NAT pr telefon. Partene avtalte å gjennomgå alle minimumstegninger med NAT pr telefon for at NAT skulle kunne vurdere om enkelte av disse likevel burde tilgodeses. De største tegnerne ble gjennomgått med meglerne for å få oversikt over hvem som hadde tegnet, noe som dannet grunnlag for vurdering av investorkvalitet. Søndag 12 januar 1997 på kvelden ble de strøkne minimumstegningene gjennomgått med NATs ledelse pr telefon og det ble funnet frem til et fåtall investorer som likevel skulle tilgodeses ved tildelingen. Fra mandag 13 januar 1997 og frem til endelig tildelingsresultat forelå torsdag 16 januar 1997 søkte man å finne frem til en god investorsammensetning for NAT. I løpet av 13 januar 1997 utarbeidet Platou et komplett forslag til tildelingskriterier som ble diskutert pr telefon med ledelsen i NAT. Forslaget omfattet forslag til hvilke investorgrupper som skulle prioriteres høyest, hvilke investorgrupper som skulle mellomprioriteres og gis en pro rata tildeling og hvilke grupper som skulle strykes eller gis en minimumstildeling. De kriterier som ble benyttet er beskrevet i Platous brev 29 januar 1997 til Oslo Børs, hvorfra hitsettes: «Generelle tildelingsprinsipper emisjon/spredningssalg. Før de spesifikke tildelingskriteriene presenteres vil vi gjerne kort redegjøre for hva som har vært målsettingen med tildelingen. Følgende fire målsettinger har vært tilstrebet: 1. Langsiktighet/strategiske og tunge eiere. Vi har ønsket at en betydelig andel av tildelingen gikk til investorer som kan sikre stabilitet i selskapets investormasse og som har interesse og ressurser som kan bidra til selskapets videre utvikling. 2. Innsiktsfulle eiere. Vi har lagt vekt på å finne investorer som kjenner finansmarkedet og som er i stand til å vurdere Selskap og bransje fra et finansielt perspektiv. 3. Spredning og sammensetning av investormassen. Vi har ønsket å få en bredde i investormassen ved å tilgodese mindre investorer. Dette sikrer spredning og gir likviditet i aksjen. 6

7 4. NAT forretningsnettverk. I samråd med Selskapet har det vært en målsetning å forsterke NATs lokale forretningsnettverk. Spesifikke tildelingskriterier Av de NOK 24,4 millioner som kunne tildeles i emisjonen ut over tildeling til eksisterende aksjonærer og garantister var det en tegningsetterspørsel på ca. 550 millioner og ca tegnere. Gitt et ønske om en håndterlig aksjonærstruktur i NAT var det ikke mulig å tilgodese alle med tildeling. Vi mente også at en tildeling basert på ren loddtrekning ikke ville gitt den kvaliteten på investormassen selskapet kunne oppnå, gitt det gode tegningsresultatet. Vi valgte i diskusjon med selskapets ledelse å legge følgende prinsipper til grunn for tildelingen: 1. Av institusjonelle og tunge innsiktsfulle selskap/private tegnere ble 27 valgt ut for sammen med garantikonsortiet og eksisterende aksjonærer å danne basis i NATs aksjonærstruktur. Disse er forventet å kunne bidra til Selskapets videre utvikling. Tildeling var mellom NOK og NOK På grunn av det store antall tegninger ble med få unntak alle minimumstegninger strøket. Dette inkluderer både institusjonelle investorer, bedrifter og privatpersoner. Hovedsakelig basert på tegningsstørrelse ble i tillegg en rekke andre tegnere strøket. For å balansere aksjonærstrukturen ble også noen av de store institusjonelle investorene og tyngre privatpersoner strøket eller gitt minstetildeling. 3. For å sikre en stor spredning av aksjonærer ble minstetildeling satt til NOK Ca 220 aksjonærer fikk denne tildelingen, flest små-tegnere, men også noen som hadde tegnet for større beløp. 4. Blant øvrige aksjonærer ble det gjort en proratarisk/klassedelt tildeling, i fire tildelingsgrupper, mellom og aksjer. Investorene ble i hovedsak fordelt i proratariske grupper som listes under. Et fåtall justeringer innenfor gruppene har vært gjort, hovedsakelig for å tilgodese investorer i Stavangerregionen, som et ledd i målsetningen om å styrke NATs lokale forretningsnettverk. Gruppe 1. Tegninger over NOK 1,3 millioner. Tildeling på aksjer, NOK 91 tusen Gruppe 2. Tegninger mellom NOK 0,7 og 1,3 millioner. Tildeling på aksjer, NOK Gruppe 3. Tegninger mellom NOK 0,5 og 0,7 millioner. Tildeling på aksjer, NOK 65 tusen Gruppe 4. Tegninger opp til NOK 0,5 millioner. Tildeling på eller aksjer, NOK 58,5 tusen eller NOK 52 tusen, (avgjort ved loddtrekning) 5. Da dette var en offentlig tegning hadde Platou Securities ansatte og familie anledning til å tegne. For å ikke forfordele ansatte valgte vi, i samråd med juridisk rådgiver og NATs ledelse, å ha loddtrekning blant de ansatte. Både totalramme og metode for tildeling til ansatte ble spesifikt diskutert med Selskapets ledelse før tildelingen ble foretatt. De ansatte fikk, uavhengig av tegnet beløp, en tildeling på aksjer hver. Dette innebærer en lavere tildeling enn en proratarisk/klassedelt tildeling skulle tilsi. På denne måten sikret 7

8 Platou Securities at de ansatte ikke kunne manipulere egen tildeling ved «taktisk» tegning. De av de ansatte som tegnet minstetegning ble strøket direkte. Familiemedlemmer som ble gitt tildeling fikk minstetildeling. Ansattes barn og koner/samboere ble uten unntak strøket. De ansattes tegning foregikk spredt over tegningsperioden. Som beskrevet er det valgt tildelingskriterier for ansatte som gjør at de ikke hadde nytte av eventuell kjennskap til tegningsresultatet eller tildelingskriterier under tegningsperioden. 6. Kjente og innsiktsfulle investorer, blant annet porteføljeforvaltere og kjente formuende privatpersoner med stor deltakelse i finansmarkedet ble prioritert i «mellomklassen» og fikk en tildeling innenfor den proratariske tildelingen beskrevet over i pkt 4. Total tildelingsprosent i denne gruppen tilsvarte 9-10 prosent av tegnet beløp. En investor som tegnet for NOK 1,0 millioner fikk f.eks. en tildeling på aksjer, tilsvarende NOK 78 tusen.» Forslag til tildelingsliste basert på disse kriterier ble tilstilet NATs ledelse for kommentarer. Det ble gjort endringer i forhold til det oversendte tildelingsforslag. Utvalgte institusjonelle og tunge investorer ble gitt høyeste tildeling med til sammen NOK 13,2 mill, dog ble noen institusjonelle innen denne gruppen strøket for å gi plass til andre investorgrupper. Platou bekreftet i møtet med rådet at minstetegningene rutinemessig ble strøket, dog med enkelte unntak. Dette gjaldt bl a enkelte av NATs forretningsforbindelser, samt to store investorer som hadde tegnet seg for mange minstetildelinger. Disse ble sett på som en gruppe, noe som da ga grunnlag for tildeling. Det viste seg også at en rekke investorer hadde tegnet seg på flere steder. Platou la vekt på å utvise varsomhet ved tildeling til mellomprioriterte privatpersoner og selskaper, herunder porteføljeforvaltere, ved å gå igjennom tildelingslisten for å sikre at slike investorer ikke fikk tildeling på flere steder. M an fant frem til en rekke investorer som var gitt flere tildelinger og disse ble eliminert. På grunn av det store antall tegnere, ca , ble dette arbeidet omfattende og man fikk ikke avdekket alle tilfeller. Dette omfattet 3 tilfeller av flere enn en tildeling til en og samme porteføljeforvalter m/familie. De mellomprioriterte fikk i følge Platou en tildeling på 7,3%. Porteføljeforvaltere med familie, som også var plassert i den mellomprioriterte gruppen, fikk i følge Platou en tildeling på 9,3%. Årsaken til denne forskjell var at porteføljeforvalterne var relativt overrepresentert i pro rata-gruppene av mellomprioriterte investorer som hadde tegnet seg for lavest beløp. Ingen porteføljeforvaltere med minstetegning fikk tildeling. Når det gjaldt tildeling til porteføljeforvaltere fremhevet Gretland overfor rådet at dette er investorer som er spesielt innsiktsfulle. De er aktive i markedet og er vant til å vurdere selskaper. På spørsmål om de tildelte porteføljeforvaltere var spesielt innsiktsfulle i forhold til andre tegnere uttalte Gretland at de innsiktsfulle har bedre grunnlag for å vurdere selskaper som NAT. Fra Platous side fremkom for øvrig at både porteføljeforvaltere og disses arbeidsgivere begge kan ha fått tildelinger, men at ingen porteføljeforvaltere har fått tildeling på bekostning av sin arbeidsgiver. Ved tildeling til såvel arbeidsgiver som til dennes porteføljeforvalter(e) har arbeidsgiver fått en relativ mertildeling. Advokat Ryssdal fremhevet overfor rådet at flere porteføljeforvaltere tegnet på koner og barn osv, slik at man fikk en rekke flergangstegnere. Platou søkte å luke ut disse tegninger, slik at de det gjaldt ikke fikk mer enn en tildeling. Wessel har overfor rådet 8

9 fremhevet at det generelt var mye såkalt «tantetegning», men at forvalterne ikke utpreget seg særlig i denne sammenheng. I en egen diskusjon med ledelsen i NAT ble tildelingen til ansatte i Platou konkretisert. Platou hadde kommet frem til at en tildeling til ansatte i henhold til de generelle tildelingsprinsipper ville gitt en for høy tildeling. Platou foreslo overfor NAT en metode for tildeling som skulle medføre at de ansatte i Platou fikk en tildeling som var vesentlig lavere enn tildelingen til andre grupper, samt sikret at de ansatte ikke skulle kunne oppnå fordeler gjennom taktisk tegning og at ikke spesielle ansatte fikk prioritet i tildelingen. Dette innebar at 10 ansatte skulle få tildeling hver med aksjer uavhengig av tegnet beløp og at tildeling skulle avgjøres ved loddtrekning. Ansatte med minimumstegning ble strøket direkte. Etter diskusjon med NAT ble tildelingen til de ansatte i Platou redusert med aksjer pr ansatt for å kunne tilgodese andre investorer. Platou har i møte med Etisk Råd opplyst at NAT så det som en klar fordel at de ansatte i Platou deltok i emisjonen og fikk tildeling. NAT godkjente tildelingslisten i styremøte. På spørsmål fra rådet om Platou undersøkte tildelingspraksis i andre meglerforetak i relasjon til ansatte svarte advokat Ryssdal at han ikke foretok noen sjekk hos andre. Han foretok kun en sjekk av regelverket med Norges Fondsmeglerforbund og fikk oversendt de etiske normer så vel som retningslinjer for egenhandel. I følge Wessel foretok heller ikke Platou noen slik sjekk i forkant. Når det gjelder vurderingen av de foreliggende normer fremholdt advokat Ryssdal at den generelle norm måtte vurderes mot andre subnormer, spesialnormene. Platou, i samarbeid med NAT, gjennomførte en «negativ diskriminering», jfr. den relativt lavere tildelingsprosent i forhold til hva som hadde fulgt av en anvendelse av de generelle tildelingskriterier som ville gitt en høyere tildeling. Advokat Ryssdal kunne ikke finne rettslige holdepunkter for at ansatte uten minstetegning skulle vært strøket. Fra Platous side ble det fremholdt at disse forhold ble sjekket med advokat. Man hadde ikke sjekket om det var eller skulle være forskjellige regler for førstehånds- og annenhåndsmarkedet. Wessel fremhevet forøvrig at den samlede tildeling til ansatte også omfatter andre familiemedlemmer som f eks søsken og foreldre. Rådets formann spurte Gretland om hvorfor han takket nei til den tildeling han fikk etter loddtrekningen. Gretland fremhevet at han personlig ønsket å utvise maksimal varsomhet. Dette ble ikke tatt opp med de øvrige ansatte og han rådførte seg heller ikke med andre. Han viste til at han ville være forsiktig i forhold til sin stilling. Wessel viste til at han ikke ønsket å tegne, fordi han mente det var «galt». Videre fortalte Wessel at det ble foretatt en slags avstemning i «partnerskapet» der et flertall kom frem til at man skulle kunne tegne. Wessel mente dette var «galt» og han fryktet slike skriverier i media som man faktisk fikk i ettertid. Gretland viste til at man i Platou diskuterte eventuell tegning fra ansatte i relasjon til hver enkelt emisjon. Total tildeling til ansatte utgjorde i følge Platou 4,2%, sammenlignet med et gjennomsnitt for øvrig på 7,9% I tillegg til det ovennevnte ble det gjennomført drøftelser med NAT for å finne frem til lokale investorer og forretningsforbindelser av NAT som NAT ønsket å tilgodese. Disse ble løpende innført i tildelingslisten på initiativ fra NAT. Dette omfatter investorer i høyeste tildelingsgruppe, de mellomprioriterte og investorer med minimumstildeling. Under prosessen ble det besluttet å gjøre visse unntak fra beslutningen om å stryke minstetegnere. Dette gjaldt i første rekke ansatte i NAT og andre kjente investorer for NAT. I tillegg ble det gjort unntak for en større institusjonell investor som hadde tegnet seg på en lang rekke selskap med minimumstegninger, men samlet for et betydelig beløp. 9

10 Ved sluttføring av tildelingsarbeidet ble de anvendte prinsipper forelagt NAT som grunnlag for styrebeslutning. Styret i NAT godkjente forslaget til tildeling og tildeling ble foretatt elektronisk gjennom VPS-systemet natt til 17 januar Rådets merknader 1. Etisk råd vil først ta stilling til spørsmålet om rådet har den nødvendige kompetanse til å treffe avgjørelse i saken. III Etter behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer 2 skal etisk råd ha fire medlemmer samt et varamedlem. Styret har ikke oppnevnt noe varamedlem. Det nevnte regelverket inneholder ikke regler om hva som skal til for at rådet er beslutningsdyktig, men etter rådets oppfatning er det utvilsomt at rådet er beslutningsdyktig når tre av fire medlemmer er habile. Det har derfor ikke vært behov for oppnevnelse av varamedlem. I denne saken er rådet satt med tre medlemmer. Det fjerde medlemmet, Erling Thuland, deltar ikke i saksbehandlingen på grunn av inhabilitet. Thuland har selv anmodet om å bli fritatt, og rådet har i medhold av behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer 2 femte ledd kommet til at Thuland skal vike sete. Også habiliteten til rådets øvrige medlemmer er nøye vurdert. Det kan ikke sees å foreligge forhold som kan tilsi at rådets medlemmer Asbjørn Wangerud og Jan Thomassen er inhabile. Siden etisk råd er et interesseoppnevnt organ - med unntak av formannen - er det ikke i seg selv inhabiliserende at de har sitt arbeid i verdipapirforetak. Det har heller ikke fremkommet konkrete opplysninger for rådet som kan tilsi at det er andre grunner som kan skape tvil om deres habilitet. Rådet - og formannen - har vurdert om formannen kan være inhabil. Formannen har kjent Platous advokat fra studietiden og har også hatt kontakt med ham på Universitetet i Oslo, hvor advokaten skrev og forsvarte sin doktoravhandling. Formannen anser seg som en venn av Platous advokat. Disse forholdene kan likevel ikke føre til inhabilitet. Formannen har aldri stått i noen konkurranseposisjon med Platous advokat hva angår bedømmelser eller vitenskapelige stillinger. Hertil kommer at i norsk rett er det fast praksis for at vennskap med en parts advokat ikke fører til inhabilitet; det er forholdet til parten selv som vil være avgjørende, med mindre det skulle dreie seg om et særlig nært vennskap. Ut fra de opplysninger rådet har og som det finner grunn til å bygge på, har Platous advokat ikke hatt andre roller enn som juridisk rådgiver for Platou. På denne bakgrunn er rådet ikke i tvil om at formannen er habil, og formannen vil for egen del tilføye at det ikke vil være riktig i forhold til de plikter han har påtatt seg som rådets leder å trekke seg fra behandlingen av en sak av hensiktsmessighetsgrunner. De etiske normene for medlemmer av Norges Fondsmeglerforbund er forbundsvedtatte regler, dvs regler som er fastsatt i medhold av foreningsrettslig kompetanse. Behandlingsreglene legger opp til at det er etisk råd som i en sak som dette skal håndheve de foreningsrettslige reglene. Det følger av behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer 4 første ledd at etisk råds kompetanse gjelder..."tolkning og forståelsen av de etiske normer", dvs etiske normer for Norges Fondsmeglerforbund vedtatt 30 mai 1987 med senere endringer av 16 mars 1995, ikraft fra 1 januar Denne henvisningen innebærer at rådets kompetanse forutsetter at saksforholdet gjelder en overtredelse av eller forøvrig har referanse til de etiske normene. Dette medfører igjen at den kompetanse rådet har i den enkelte sak må fastsettes i lys av 10

11 innholdet i de etiske normene. I de etiske normene 4 om forholdet til lovverket heter det: «Forholdet til lovverket og andre bestemmelser Rådgivningen og omsetningen av finansielle instrumenter skal ikke bare være i samsvar med lovens bokstav, men også med intensjonene bak gjeldende lover og bestemmelser samt de prinsipper for god forretningsskikk som er gjeldende. Formidlere skal sette seg inn i de lovbestemmelser og forskrifter som til enhver tid gjelder for handelen med finansielle instrumenter, og skal kunne gjøre kunder oppmerksom på vesentlige bestemmelser som gjelder for handelen med finansielle instrumenter. Dersom medlemsforetaket har spesielle forretningsvilkår, skal kunder orienteres om dette.» Paragraf 4 første ledd er en pliktregel som blant annet retter seg mot verdipapirforetakene i deres rådgivning og omsetning av finansielle instrumenter. Bestemmelsen gir - noe indirekte - uttrykk for prinsipielle betraktninger om forholdet mellom gjeldende etiske krav og lovgivningen; dette må i første rekke sies å rette seg mot verdipapirhandellovgivningen. Når det fremgår at det ikke bare er lovens bokstav som skal overholdes, men også intensjonene bak gjeldende lover og bestemmelser, samt de prinsipper om god forretningsskikk som er gjeldende, åpner dette på den ene side for at de relevante etiske reglene kan favne videre enn lovgivningens regler. Det som er like viktig i denne sammenheng er imidlertid at 4 første ledd på den annen side uttaler at verdipapirforetakene i sin rådgivning og omsetning av finansielle instrumenter skal overholde lovgivningen. Rent isolert er dette selvsagt. Men siden pålegget er uttrykt i de etiske normene, in casu normene 4 første ledd, og rådets kompetanse etter behandlingsreglene 4 knytter an til spørsmål om «tolkning og forståelsen av de etiske normene», oppfatter rådet dette slik at rådets kompetanse iallfall ikke kan avgrenses slik at rådet skal være avskåret fra å ta i betraktning om et verdipapirforetak i sin rådgivning og omsetning har overtrådt lovgivningen, i første rekke verdipapirhandellovgivningen. For å kunne ta standpunkt til om de etiske normene 4, som henviser til lovgivningens krav er overtrådt, må etisk råd rent prinsipielt kunne ta stilling til om lovgivningens krav er overholdt. Selv om de etiske normene kan favne videre i sitt saklige anvendelsesområde enn lovgivningen, jfr foran, vil det kunne være et viktig tolkningsmoment i spørsmålet om de etiske normene er overtrådt om lovgivningens krav er etterlevet. Dersom rådet skulle være avskåret fra å prøve om et verdipapirforetak har overtrådt lovgivningen, vil rådet på denne bakgrunn ha et for snevert rettskildemessig grunnlag for å kunne utøve sine oppgaver i henhold til behandlingsreglene og de etiske normene. Rådet kan ikke se at det følger av behandlingsreglene eller de etiske normene at rådet skal være uten en slik kompetanse, og rådet har da også i tidligere saker lagt til grunn at det har adgang til å bygge på verdipapirhandellovgivningen i sin saksbehandling. Rådet kan ikke utelukke at det kan tenkes tilfelle hvor det er unaturlig at rådet tar i betraktning om lovgivningens regler er overholdt, og hvor det kanskje kan være tvil om hvor langt rådets kompetanse rekker i den enkelte sak og i forhold til den enkelte regel. I denne saken vil en vurdering i forhold til verdipapirhandellovens regler i første rekke gjelde vphl 5-2 om god forretningsskikk. Når det spesielt gjelder forholdet til denne lovbestemmelsen, kan det etter rådets mening ikke være tvilsomt at rådet har 11

12 kompetanse til å bygge på den i sine vurderinger og til å vurdere om de krav den oppstiller er overholdt. Rådet skal får redegjøre nærmere for dette. Det heter i de etiske normer 1 at disse er... "basert på følgende grunnprinsipper fastlagt blant annet i Rådsdirektiv 93/22/EØF, verdipapirhandelloven og av The International Organization of Securities Commissions (IOSCO)". De grunnprinsipper det her refereres til gjengis deretter. Det heter så at de... "etiske normer utfyller og supplerer de ovennevnte regler og grunnprinsipper." I det som er fremholdt foran ligger at etisk råds kompetanse gjelder tolkning og forståelse av de etiske normer for Norges Fondsmeglerforbund. Siden disse reglene, som det også fremgår, er bygget på Rådsdirektiv 93/22/EØF, verdipapirhandelloven og retningslinjer utformet av The International Organization of Securities Commissions (IOSCO), vil rådet klarligvis måtte ha kompetanse til å bygge på det nevnte regelverket for å fastsette innholdet av de etiske normene, herunder om de er overtrådt. I praksis innebærer dette at rådet rent prinsipielt vil kunne bygge på verdipapirhandelloven 5-2, hvor denne kan gi veiledning om innholdet i de etiske normene. Rådet kan på denne bakgrunn ikke være avskåret fra å trekke inn generalklausuler som verdipapirhandellovens 5-2 i sin vurdering av om de etiske regler er overtrådt, iallfall ikke så langt det er tale om mulig overtredelse av tilsvarende eller lignende retningslinjepregede regler inntatt i de etiske normene. I denne saken er et av kjernespørsmålene om Platou har overtrådt de etiske normenes 1. Denne bestemmelsen er som nevnt direkte bygget over Rådsdirektiv 93/22/EØF, verdipapirhandelloven og The International Organization of Securities Commissions (IOSCO) sitt regelverk, og det kan særlig fremheves at de etiske normers 1 og verdipapirhandellovens 5-2 om god forretningskikk i all vesentlighet er sammenfallende ikke bare hva angår formål, men også hva angår ordlyd. Begge normeringene er retningslinjepregede standarder vphl 5-2 er en rettslig standard, mens de etiske normers 1 er såkalte "skikk og bruk-normer", jfr Eckhoff, Rettskildelære, 3 utg 1993, s 225. Når det gjelder forståelsen av de etiske normene 8, vil det ikke være uten betydning om vphl 5-2 er overholdt. Rådet finner derfor grunn til også å ta opp dette spørsmålet. Rådet vil endelig få uttale at dersom det både foreligger en overtredelse av lovgivningen og de etiske normene, vil dette måtte innebære at overtredelsen av de etiske normene må anses som mer graverende, enn om lovgivningens krav er overholdt. Dette er også et forhold som gjør at etisk råd anser det begrunnet å vurdere Platous rådgivning i NATemisjonen i relasjon til vphl Det faktum som er referert foran i punkt II har fremkommet gjennom de innlegg Platou selv har lagt frem skriftlig og muntlig. Det følger av behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer 7 syvende ledd at rådet skal "ta stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning for avgjørelsen." Imidlertid kan rådet avvise saken, dersom det finner at saken reiser "bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen, eller at saken forøvrig ikke er tilstrekkelig opplyst." I denne saken har rådet funnet å kunne legge til grunn den faktiske saksfremstilling som Platou har presentert overfor rådet. Rådet har ikke mulighet til selv å iverksette skritt for å foreta en nøyaktig etterprøvelse av om det faktum Platou har fremlagt for rådet er riktig, men har foretatt en vurdering av faktum så langt det har latt seg gjøre, blant annet gjennom muntlig avhør av representanter for foretaket og dets advokat. Rådet finner at 12

13 saken med dette må anses tilstrekkelig godt opplyst til at det er forsvarlig å avsi avgjørelse i saken. Siden det saksforhold som er fremlagt av Platou av rådet er lagt til grunn for saksbehandlingen i faktisk henseende, finner rådet at det ikke er betenkelig å avsi en avgjørelse som konkluderer med at Platou har overtrådt de etiske normene. Derimot vil det kunne fremstå som tvilsomt å avsi en avgjørelse som ikke munner ut i kritikk på et slikt grunnlag, fordi man i tilfelle kan ha oversett forhold som kan være i Platous disfavør. Når det gjelder en avgjørelse som munner ut i kritikk slik resultatet blir i dette tilfellet må rådet som utgangspunkt kunne sies å ha sørget for en tilstrekkelig opplysning av saken ved å legge partens egen forklaring til grunn, når og så langt det ikke er noen umiddelbar og rimelig grunn til å bestride den. Det kan innvendes at rådet i tilfelle ikke har gjort nok for å avdekke andre, mulige kritikkpunkter. Til dette er imidlertid å si at denne saken synes så omfattende at rådet må konsentrere seg om enkelte sentrale spørsmål. Det ligger ikke under rådet å foreta en så detaljert etterprøving av faktum og juss som f eks Kredittilsynet og (eventuelt) påtalemyndigheten plikter å gjøre. Rådet vil så kommentere advokat Ryssdals anførsler, først fremsatt i møtet 24 februar 1997 og senere gjentatt og presisert i telefax 3 mars 1997 om behovet for kontradiksjon og lengre svarfrister. Dette forutsetter en gjennomgang av det som har skjedd i saksbehandlingen fra saken ble tatt opp av etisk råd av eget tiltak. Rådets saksbehandling startet ved at rådet 3 februar 1997 tilskrev Platou og anmodet om oversendelse av prospekt og tegningsinnbydelse samt foretakets retningslinjer for ansattes tegning i emisjoner foretaket forestår. Platou oversendte deretter 5 februar 1997 ved advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech kopi av brev 29 januar 1997 til Oslo Børs hvor tildelingskriterier og prosess er gjennomgått. Videre fulgte oversikt over de foretatte tildelinger til såvel ansatte som eksterne tegnere. Rådet avholdt sitt første møte i saken 14 februar 1997 etter å ha mottat nevnte redegjørelse. Rådet ønsket ytterligere informasjon og Platou ble i brev 14 februar 1997 anmodet om å besvare noen konkrete spørsmål snarest og senest innen tirsdag 18 februar Rådet mottok så 19 februar 1997 Platous omfattende redegjørelse for saksforholdets faktiske og juridiske spørsmål, som også var sendt til Oslo Børs og Kredittilsynet. Denne favnet både hva angår juss og faktum langt videre enn de konkrete spørsmål rådet hadde stillet, jfr foran. Rådet avholdt nytt møte 24 februar 1997, der Platou etter innkalling møtte med adm dir Christian Wessel, dir Bjørge Gretland og adv Anders Chr Stray Ryssdal. Formålet med møtet var å få muntlige svar på de spørsmål som tidligere var stillet. Etter møtet lovte Platou å fremkomme med skriftlig svar innen utløpet av uken på de spørsmål som nå var besvart muntlig. Den 28 februar 1997 fikk Platou pr fax og brev utkast til protokoll fra møtet med frist til å komme med eventuelle kommentarer innen utgangen av tirsdag 4 mars Etter at Platou hadde fått utsatt sin svarfrist til Kredittilsynet til torsdag 6 mars 1997, ble det under henvisning til behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer og til foreningsrettslig litteratur, formelt anmodet om utsatt svarfrist overfor rådet til fredag 7 mars 1997, jfr advokat Ryssdals telefax 3 mars Rådet besluttet under saksforberedelsen 4 mars 1997 at det ikke var grunnlag for å imøtekomme anmodningen. Rådet ble imidlertid lovet en redegjørelse i løpet av 6 mars 1997 og avventet den videre behandling. Redegjørelsen ble mottatt av rådets medlemmer mellom kl og kl denne dag. Etter grundig vurdering av Platous argumentasjon 13

14 traff rådet så vedtak i saken 7 mars (Rådets avgjørelse ble i følge fullmakt korrekturlest av formannen 8 og 9 mars 1997). Rådet har i denne saken fulgt de saksbehandlingsregler som følger av behandlingsregler for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer og nøye vurdert om det er grunnlag for å supplere disse med ulovfestede regler og prinsipper, men er kommet til at det i dette tilfellet ikke er grunn til det. Det følger av behandlingsreglene for saker i henhold til Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer 7 fjerde ledd første punktum at rådets formann skal "sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst". I den forbindelse kan parter innkalles til muntlig saksforberedelse, jfr 7 fjerde ledd annet punktum. Opplysninger som innhentes på denne måten skal etter 7 fjerde ledd tredje punktum protokolleres og forelegges parten(e) til uttalelse. Den saksbehandling som behandlingsreglene her foreskriver er nøye fulgt i denne saken. Rådet vil påpeke at de regler i 7 annet og tredje ledd det vises til i advokat Ryssdals telefax etter sin ordlyd ikke gjelder den situasjon hvor rådet tar opp saker av eget tiltak, men klagesaker med to parter, hvor det gis regler om frister for begge parter til å fremsette innlegg mv. Det er således helt klart at disse reglene etter sin ordlyd ikke gjelder hvor rådet tar opp en sak etter eget tiltak. Dette er selvsagt ikke til hinder for at rådet kan følge tilsvarende regler, fordi det eventuelt er behov for det av hensyn til rettssikkerhet mv. Rådet kan imidlertid ikke se at det er behov for å oppstille forlengede frister i saken. Rådet har foran seg hele det saksfremlegget både hva angår faktum og juss som foretaket tidligere har oversendt til rådet og Kredittilsynet. Rådet har i tillegg hatt møte med Platou der foretaket har fått besvare spørsmål som rådet fant uklare etter å ha lest den skriftlige saksfremstillingen. I tillegg til dette har rådet i samsvar med 7 fjerde ledd oversendt protokollen fra møtet til kommentar. Rådet vil peke på at de frister som er oppstilt må anses rimelige, både fordi det må antas at Platous arbeid i forhold til Kredittilsynet angår i det vesentlig samme spørsmål som rådet har stillet og fordi rådet ikke har anmodet om annet enn skriftlig svar på spørsmål som Platou allerede har fremkommet med muntlig i møte. Hva angår protokollen fra møtet, er den så kortfattet at det vanskelig kan sees at det trengs ekstra med tid for å kommentere den. Når det så tas i betraktning at rådet har funnet å kunne legge til grunn den fremstilling Platou både skriftlig og muntlig har gitt av faktum for sin avgjørelse, kan det ikke være tvilsomt at saken er meget godt forberedt i faktisk henseende, og rådet kan ikke se at det er vektige grunner som skulle tilsi at det burde gis ytterligere frister. Å oppstille ytterligere frister i en slik situasjon vil etter rådets mening kunne rokke ved et like viktig saksbehandlingsprinsipp som hensynet til grundig saksforberedelse, nemlig prinsippet om rimelig fremdrift i en sak som dette, som det er knyttet stor offentlig interesse til. Rådet finner ikke grunn til å forelegge Platou rådets rettslige vurderinger til gjennomgang, idet dette hverken er hjemlet i regelverket for rådets saksbehandling eller av andre grunner kan anses nødvendig. At Kredittilsynet eventuelt følger en slik saksbehandling kan ikke være avgjørende, all den tid tilsynets kompetanse både generelt og i denne saken rekker betydelig ut over rådets. Rådet er et organ som utleder sin kompetanse av foreningsrettslige regler. Rådet kjenner ikke til at det i foreningsrettslig sammenheng noensteds foreligger rett for et foreningsmedlem til å få kommentere et foreningsorgans rettslige standpunkter og begrunnelser som ledd i saksbehandling frem mot inngripende vedtak som f eks eksklusjon. Dette følger hverken av den alminnelige foreningsrett eller av vedtekter i 14

15 foreninger eller forbund som rådet kjenner til. Det må være tilstrekkelig - også i forhold som dette hvor en sak blir tatt opp av eget tiltak - at parten får fremme sine rettslige anførsler, og eventuelt supplere dem, slik Platou her er gitt anledning til. Når det gjelder den foreningsrettslige litteratur det henvises til i advokat Ryssdals telefax (Woxholth, Foreningsrett, Oslo 1990), gjelder de siterte uttalelsene ikke en mulig adgang til å få seg forelagt et organs rettslige overveielser før avgjørelse i en sak er truffet. Hva angår uttalelsenes betydning i forhold til sakens faktiske opplysning mv, gjelder uttalelsene en helt annen faktisk situasjon enn den vi her står overfor, hvor Platou har fått uttale seg både skriftlig og muntlig og hvor organet deretter har gitt tilkjenne at den vil bygge på disse uttalelsene i sin saksbehandling. 3. Det foran refererte faktum som rådet legger til grunn for sin saksbehandling reiser flere rettslige og etiske problemstillinger. Rådet har funnet grunn til å konsentrere sin behandling om i hovedsak to problemstillinger; for det første om det forhold at ansatte i Platou har tegnet og er blitt tildelt aksjer i NAT-emisjonen er i strid med de etiske normene 8 første ledd, tredje ledd og fjerde ledd første punktum, jfr vphl 5-2, og for det annet om tildelingen til porteføljeforvaltere er i strid med de etiske normene 1, 5 pkt 5.1 sjette ledd, 5 pkt 5.7, jfr vphl I sin behandling av de nevnte spørsmål finner rådet det mest hensiktsmessig å analysere de anførsler Platou har kommet med punkt for punkt for å vurdere holdbarheten i relasjon til det foran nevnte regelverk. Dette kan føre til en viss dobbeltbehandling, men rådet anser det viktig at Platou sine anførsler blir behandlet på en så grundig måte at det ikke kan være tvil om rådets oppfatning av de rettslige og etiske spørsmål som tas opp til bedømmelse. Rådet finner det først naturlig å ta stilling til det Platou har betegnet som "rettslig utgangspunkt", jfr advokat Ryssdals brev 18 februar 1997 s 5. Rådet er enig med Platou i at ved utøvelsen av det man kan kalle "tegnings/strykningsskjønnet" (jfr advokat Ryssdals brev 18 februar 1997 s 5) så skal styret i selskapet her NAT legge selskapets interesser til grunn. Rådet er også enig i det som fremholdes om at selskapet ved sin skjønnsutøvelse skal finne frem til en hensiktsmessig aksjonærstruktur ut fra selskapets interesser. Den rettslige bakgrunnen for dette er styrets ledelsesansvar etter aksjeloven, jfr i første rekke asl 8-7. Når det så hevdes at dette må være det grunnleggende utgangspunkt for en etterfølgende vurdering av tildelingsprosessen, er rådet enig i dette, med det vesentlige forbehold at dette gjelder vurderingen i forhold til selskapsrettens regler. Det som ikke fremgår av redegjørelsen, men som for rådet er viktig å betone, er at de selskapsrettslige reglene ikke er de eneste relevante rettsreglene ved vurderingen av "tegnings/strykningsskjønnet". Mens de selskapsrettslige reglene har styret som subjekt for pliktene, har de verdipapirhandelsrettslige reglene her i første rekke verdipapirhandelloven og forbundets etiske regler - verdipapirforetaket qua tilrettelegger av emisjonen som pliktsubjekt. Teoretisk kan det tenkes tilfelle hvor det kan oppstå slik disharmoni mellom de selskapsrettslige og verdipapirhandelsrettslige reglene at det kan spørres om et av regelsettene, f eks verdipapirhandellovens regler/de etiske reglene, må tolkes innskrenkende eller for øvrig under hensyntagen til det annet sett av regler. Det er ikke påberopt at noe slikt er tilfellet i denne saken og rådet kan heller ikke se at det ikke er mulig å tilfredsstille de foran nevnte selskapsrettslige reglene ved å foreta andre valg i tildelingen av aksjer enn det som er gjort. Rådet har således ikke grunnlag for å anta at 15

16 Platou ikke har hatt muligheter til å oppfylle kravene i de etiske reglene 1 og 8, samt vphl 5-2, med den begrunnelse at dette vil stride mot de krav som må stilles til styret i NAT etter selskapsrettslige regler (og dermed indirekte til Platou som tilrettelegger). Rådet går nå over til å behandle den argumentasjon som Platou har anført på s 5-7 i advokat Ryssdals brev 18 februar 1997: "Kritikk mot tildelingen generelt". I punkt 1 anføres det at det er en misforståelse når enkelte har gitt inntrykk av at det er "Platou som har foretatt tildelingen nærmest på egne vegne." Dette synspunktet blir så utdypet og imøtegått. Rådet er selvsagt enig i at Platou har opptrådt som tilrettelegger, og at foretaket i den forbindelse har plikter i følge oppdraget som er gitt av NAT. Rådet er også enig i at hele formålet med et tilretteleggeroppdrag er at selskapet selv ikke skal behøve å foreta "et blindt utvalg av investorer fra tegningslistene", men "gi råd om hvordan tegnings/strykningskjønnet burde utøves, for å ivareta selskapets interesser ved overgangen til å bli et børsnotert selskap." Som Platou er inne på er det i så måte Platous oppgave å legge frem forslag for selskapet, som til syvende og sist må godkjenne forslagene. Rådet finner likevel grunn til å supplere Platous uttalelser på dette punkt ved å betone at det i forbindelse med utførelsen av tilretteleggeroppdraget, dvs i forbindelse med de forslag Platou fremsetter overfor NAT, er Platous plikt å gi råd og tilvisninger som ikke kommer i strid med forbundets etiske regler og verdipapirhandelloven, jfr foran. Det er på dette punkt rådet mener at det er grunnlag for å kritisere Platou, jfr nedenfor. Platou har som neste argument gjort gjeldende at enkelte har "gitt inntrykk for at utøvelsen av tegnings/strykningsskjønnet kommer i en spesiell stilling, når det finner sted overtegning. Man kan ha fått inntrykk av at NAT i samarbeid med sine rådgivere i en slik situasjon nærmest burde ha foretatt en blind loddtrekning, fordi det var så stor intersse for aksjene, eller med andre ord at det har vært kritikkverdig å foreta en selektiv utvelgelse, all den stund allerede en loddtrekning blant samtlige tegnere ville ha ført til at hele emisjonen hadde blitt tegnet". De lege ferenda kan det selvsagt spørres om Platou i et tilfelle som dette hvor resultatet ble en betydelig overtegning, burde ha foretatt loddtrekning i forbindelse med forslagene om tildeling. Rådet kan imidlertid ikke se at det er noe grunnlag i de etiske regler eller verdipapirhandelloven for å kreve dette. Det må klarligvis være adgang til å foreta et skjønn som sørger for en sammensetning av investorporteføljen som gjør det sannsynlig at man ikke bare får kortsiktige investorer, slik Platou har vært opptatt av, jfr advokat Ryssdals brev s 6. Det springende punkt er imidlertid for det første om de generelle kriterier for tildeling av Platou benevnt "Generelle tildelingsprinsipper emisjon/spredningsalg" er i samsvar med det etiske reglene og verdipapirhandelloven, og for det annet om det konkrete skjønn som foretas når de enkelte tegnerne tildeles/strykes ved at de plasseres i grupper innenfor rammene av de nevnte generelle tildelingskriteriene, er i samsvar med de etiske reglene og verdipapirhandelloven. Det er på det sistnevnte punkt rådet har kommet til at de forslag Platou har kommet med, ikke oppfyller de nevnte krav, jfr nedenfor. Siden Platou i sin redegjørelse følger opp med å anføre at det knapt hadde vært mulig å foreta en forholdsmessig redusering i forhold til samtlige tegnere, slik at alle hadde fått seg tildelt aksjer, vil rådet bemerke at noe krav om dette neppe kan utledes av det foreliggende regelverk. Pliktene som tilrettelegger kan ved overtegning oppfylles uten at det er nødvendig å foreta en forholdsmessig reduksjon for at samtlige tegnere skal få tildelt aksjer. Rådet er således selvsagt enig i at ingen av tegnerne har noe rettskrav på å 16

17 bli tildelt aksjer. Det er i så måte fullt ut akseptabelt at det utarbeides objektive tildelingskriterier basert på kategorier av personer og/eller institusjoner, slik Platou anfører. Dermed er det likevel ikke sagt at Platou som tilrettelegger innenfor rammen av de generelle, objektive tildelingskriteriene står fullstendig fritt til å fremme konkrete forslag om tildeling, dvs foreslå at navngitte tegnere skal tildeles aksjer med den nødvendige følge at andre ikke kan gis tildeling. Som rådet vil komme tilbake til må det av såvel de etiske reglene som verdipapirhandelloven 5-2 kunne utledes visse saklighetskriterier for forslag som fremsettes om den konkrete utvelgelsen, og det er disse som Platou i dette tilfellet ikke kan sies å ha oppfylt, jfr nedenfor. Platou anfører videre at det har "vært fremmet et synspunkt om at kriteriene for tildeling burde klargjøres i god tid forut for tildelingen". Etisk råd ser det som en klar fordel at det nedfelles et sett med objektive og rasjonelle tildelingskriterier i tegningsmaterialet ved emisjoner, men kan i likhet med Platou ikke se at det i det gjeldende regelverk er hjemmel for å oppstille et absolutt krav i så måte. Derimot følger det av vphl 5-1 første ledd nr 2 at foretaket skal ha "tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ansatte." Det følger videre av de etiske normer 8 første ledd at "medlemsforetakene ved hjelp av et regelsett eller på annen måte"... skal... "sørge for at ansattes handel med finansielle instrumenter for egen regning... ikke prioriteres foran kunders interesser." Etter de opplysninger rådet har fått fra Platou forelå det ingen formelle regler i Platou for ansattes tegning i emisjoner som Platou var tilrettelegger for. På den annen side har representantene for Platou vist til at man i foretaket diskuterte eventuell tegning fra ansatte i relasjon til hver enkelt emisjon. Det blir i slike tilfelle ifølge Wessels forklaring foretatt en diskusjon og eventuelt en avstemning i "partnerskapet", der et flertall i dette tilfellet kom til at ansatte kunne få tegne. Rådet stiller seg kritisk til at Platou ikke har utarbeidet et regelsett som nevnt i de etiske normer 8. Reglene legger riktignok ikke opp til at dette er et ufravikelig krav, men krever at foretaket under enhver omstendighet skal sørge for at ansattes handel med finansielle instrumenter for egen regning ikke prioriteres foran kundenes interesser, jfr formuleringen "på annen måte sørge for". Som det vil fremgå nedenfor, har rådet kommet til at Platou i denne saken ikke kan sies å ha sørget for at kundenes interesser prioriteres foran de ansattes. Dersom foretaket hadde utarbeidet et regelsett som nevnt, ville forholdene ha ligget bedre til rette for en oppfyllelse av det nevnte krav til prioritering av kunder fremfor ansatte. Rådet viser videre til de etiske normer 8 fjerde ledd første punktum hvor det heter at "tegning skal fortrinnsvis skje ved emisjoner hvor det er objektive kriterier for tildelingen." Dette påbudet forutsetter etter rådets oppfatning at tildelingskriteriene er fastsatt før ansatte kan tegne seg, fordi man ellers vanskelig vil kunne avgjøre om kriteriene kan sies å være objektive. I den foreliggende sak ble tildelingskriteriene først fastsatt etter tegningsperiodens utløp. Siden de etiske normene på dette punkt inneholder en reservasjon i den plikt som oppstilles til å utarbeide objektive kriterier på forhånd, jfr formuleringen "fortrinnsvis", finner rådet at det ikke direkte kan sies å foreligge et pliktbrudd på dette punkt fra Platous side. Rådet hadde imidlertid sett at en så sterk anbefaling som dette hadde vært overholdt i praksis. Det er et spørsmål for seg hva som kan sies å utgjøre "objektive" kriterier for tildelingen i normenes 8 fjerde ledds forstand, og om de kriterier som Platou etterhvert utarbeidet 17

18 sammen med NAT kan sies å oppfylle dette krav. I og med at rådet ikke har grunnlag for å si at det foreligger et definitivt pliktbrudd på dette punkt, jfr foran, er det liten grunn til å forfølge det nevnte spørsmålet i relasjon til 8 fjerde ledd. Rådet kommer imidlertid tilbake til objektiviteten i tildelingskriteriene i en annen sammenheng nedenfor. Platou gjør videre gjeldende at "det i forbindelse med den senere interesse omkring porteføljeforvalternes personlige handel vært forsøkt å legge ansvaret for eventuelle interne regelbrudd over på tilrettelegger" (jfr advokat Ryssdals brev s 7). Synspunktet presiseres dithen at "hverken Platou eller NAT kan forventes å ha noen begrunnet oppfatning om hvorvidt de som tegner seg ut fra sine interne rutiner er berettiget ti å tegne, eller om de overskrider regler og retningslinjer som de er bundet av." Denne argumentasjonen leder så frem til det synspunkt at "det ikke er lett å se hvordan det kan pålegges en emittent eller en tilrettelegger et utvidet håndhevelsesansvar for å påse at tegnere overholder de regelverk de er bundet av på egen hånd." Til dette vil rådet si at det ikke er grunnlag i hverken lovgivningen eller de etiske reglene for å pålegge tilrettelegger et ansvar for å påse at tegnerne her porteføljeforvaltere overholder de regelverk de er bundet av på egenhånd. Problemstillingen ligger på en annen kant; nemlig om Platou har sørget for at det ikke blir fremmet forslag om tildelinger til porteføljeforvaltere i et omfang som er i strid med de plikter foretaket har i følge de etiske normer 1, 5 pkt 5.1 sjette ledd, 5 pkt 5.7 og vphl 5-2. Som det vil fremgå nedenfor er det således klart at en tilrettelegger ikke kan stå fullstendig fritt i forhold til det nevnte regelverk i den forstand at det er fritt frem å foreslå at porteføljeforvaltere gis tildelinger. Platou går i sitt innlegg deretter over til å redegjøre for de regler som gjelder for tildeling av aksjer til ansatte, jfr advokat Ryssdals brev s 7-9. Først redegjøres det for det rettslige utgangspunkt om at ansatte i meglerbransjen kan tegne seg for kjøp av aksjer i en offentlig emisjon på samme måte som ansatte i verdipapirforetak kan kjøpe noterte verdipapirer over børs. I den forbindelse vises det til konkrete steder i lovforarbeidene, hvor dette fremkommer. Det understrekes deretter at det ble lovfestet visse særregler for de ansattes egenhandel (bindingstid på 12 mnd og forbud mot at man kjøper finansielle instrumenter med sikkerhet i dem). Utlegningen av argumentene fra forarbeidene munner ut i et forarbeidsitat der det heter at departementet "antar at det ikke er behov for å kunne fastsette ytterligere begrensninger i adgangen til egenhandel utover de som fremgår av lovutkastet", og en påpekning av at Stortinget sluttet seg til departementets standpunkter. Etisk råd er ikke enig i at de nevnte reguleringer på uttømmende måte gir regler om ansattes adgang til egenhandel. Platou foretar på dette punkt slutninger fra forarbeidene som det etter rådets mening ikke er grunnlag for. Det minst vesentlige i denne sammenheng er det i og for seg selvsagte at vphl 5-3 om kravet til god forretningsskikk ved egenhandel også gjelder for ansattes handel, jfr 5-3 tredje ledd. Like før den foran siterte passuss om at det ikke er behov for "ytterligere begrensninger i adgangen til egenhandel ut over det som fremgår av lovutastet" uttaler departementet således at de foreslåtte nye regler om begrensninger i adgangen til ansattes egenhandel suppleres av den foreslåtte bestemmelse om god forretningskikk ved egenhandel, jfr Ot prp nr s 51 h sp. Når det i den uttalelse fra forarbeidene som Platou siterer heter at det ikke er behov for å fastsette ytterligere begrensninger for de ansattes egenhandel utover det som "fremgår av lovutkastet", så må den sistnevnte passussen leses slik at den også omfatter en henvisning til reglene om god forretningsskikk ved egenhandel, med den følge at disse som nevnt supplerer de reglene Platou uttrykkelig viser til. Dette forhold er 18

19 Platou etter det rådet forstår på det rene med, ettersom foretaket har fremholdt at lovgivningen er uttømmende i den forstand at det ikke kan oppstilles andre krav til de ansattes egenhandel enn de som følger av lovens regler i 4-6 og 5-3. Det er ikke uten videre gitt at etisk råd behøver å ta standpunkt til om de nevnte regler om ansattes egenhandel i verdipapirhandelloven skal eller kan suppleres med den alminnelige standarden i vphl 5-2 om god forretningskikk, fordi rådet kan forholde seg til reglene om ansattes egenhandel i de etiske normene 8, jfr særlig første og tredje ledd. Rådet forstår imidlertid Platou dithen at foretaket mener at disse må tolkes i lys av de krav som følger av verdipapirhandellovgivningen, med den følge at det ikke kan oppstilles mer restriktive rammer for ansattes egenhandel gjennom en tolkning av de standardpregede bestemmelsene i de etiske normer 8 første og tredje ledd enn hva som harmonerer med lovgivningens krav. Til dette vil rådet for det første si at det ikke er grunnlag for en anførsel om at de etiske normene ikke oppstiller mer restriktive krav om egenhandel for de ansatte enn lovgivningen. Det er således ikke noen uttrykkelige begrensninger i normene selv som skulle tale for et slikt standpunkt, heller ikke i normene 4. Hertil kommer at når de etiske normene inneholder mer spesifikke regler om ansattes egenhandel enn loven gjør, jfr de særlige reglene i normene 8 første og tredje ledd, som direkte retter seg mot prioriteringen mellom ansatte og kundene, så må disse legges til grunn etter sin ordlyd og formål i forhold til en faktisk problemstilling som denne som nettopp gjelder prioriteringen av de nevnte interessene. At disse bestemmelsene åpner for at rådet kan etterprøve om Platous prioritering av de ansattes interesser i emisjonen målt mot kundenes er ivaretatt i henhold til normene, må på denne bakgrunn anses rimelig klart. Rådet oppfatter normene som supplerende i forhold til lovgivningen på dette punkt. En annen sak er at den vurdering rådet i så fall foretar av forholdet til de nevnte etiske reglene ikke kan besvares uten at det legges til grunn et skjønn, jfr normenes bruk av formuleringer som "særlige begunstigelser" o l. For det annet vil rådet få gi uttrykk for at det ikke er enig i et mulig synspunkt om at vphl 5-2 ikke kan supplere lovgivningens øvrige regler, herunder vphl 4-6 og 5-3. Vphl 5-2 er en alminnelig generalklausul. Det som reguleres av vphl 5-3 gjennom den særlige generalklausulen ved egenhandel er mer spesielle problemstillinger som reiser seg ved ansattes egenhandel, og bestemmelsen kan neppe tolkes slik at de mer grunnleggende krav som fremgår av 5-2 ikke skal gjelde for slik handel. Det samme gjelder for relasjonene mellom vphl 4-6 og 5-2. Når det gjelder betydningen av uttalelsene i lovforarbeidene, vil rådet peke på at departementet neppe har ment å si noe om hvordan lovens regler skal forstås i den spesielle situasjon at det foreligger en massiv overtegning ved en emisjon. Når det i forarbeidene uttales at det fra lovgiverens side ikke er grunnlag for å oppstille ytterligere begrensninger i adgangen for ansattes egenhandel, er det mest naturlig å forstå dette som en uttalelse som refererer seg til mer spesifikke begrensninger av den type 4-6 og 5-3 oppstiller. Dersom det alminnelige krav til god forretningskikk som fremgår av 5-2 ikke skulle gjelde i disse tilfellene, måtte dette etter rådets mening ha fremkommet utvetydig av lovforarbeidene, noe som ikke er tilfellet. Reelle hensyn tilsier etter rådets mening også at et verdipapirforetaks prioriteringer mellom ansatte og kunder i en emisjon som er sterkt overtegnet, også må kunne vurderes i lys av den alminnelige standarden i vphl 5-2 om god forretningsskikk. Etter at rådet foran har tatt for seg Platous anførsler punkt for punkt, vil rådet redegjøre nærmere for hvorfor rådet er kommet til at foretaket har opptrådt i strid med de etiske normene og verdipapirhandelloven 5-2. Rådet tar først for seg forholdet til tildelingene 19

20 til de ansatte i Platou. Spørsmålet er om de forslag til tildelinger Platou har fremkommet med overfor NAT er i strid med de etiske reglene 8 første og tredje ledd, jfr 1, jfr vphl 5-2, ikke om selve tildelingene er i strid med regelverket, ettersom disse i henhold til gjeldende selskapsrettslige regler, jfr foran, er foretatt at NAT selv. Etisk råd har ingen innvendinger mot den utforming av generelle tildelingskriterier Platou og NAT har kommet til enighet om og som prioriterer tegnere innenfor gruppene: "1) Langsiktighet/"strategiske" og tunge eiere 2) Innsiktsfulle eiere 3) Spredning og sammensetning av investormassen 4) NAT s forretningsnettverk" Jfr oppregningen i advokat Ryssdals brev s 3. Rådet anser tvert imot at disse generelle tildelingskriteriene ut fra de opplysninger rådet har mottatt og som det ikke er grunnlag for å trekke i tvil, er optimale ut fra selskapets behov og ønsker, med den følge at NAT s styre for så vidt har oppfylt de plikter det har ifølge aksjeloven, jfr særlig 8-7. Isolert sett kan det heller ikke sies at disse prinsippene på noen måte bryter med de etiske reglene eller verdipapirhandelloven. Etisk råd kan heller ikke se at den omstendighet at det på prinsipielt grunnlag åpnes for tildeling til ansatte og at disse henføres til gruppen innsiktsfulle eiere er i strid med de etiske reglene eller verdipapirhandelloven, jfr det som foran er sagt om de ansattes adgang til å tegne seg og motta tildelinger. Rådet vil her særlig vise til det behov NAT etter de gitte opplysninger har som rådet ikke har grunn til å betvile for aksjonærer med et mer langsiktig perspektiv for sine investeringer og som har spesiell innsikt i selskapet og dets muligheter i markedet, herunder etterspørselen etter selskapets produkter. Dette betyr imidlertid ikke mer og annet enn at det ikke er rettsregler som på generelt grunnlag avskjærer de ansatte fra tildelinger. Et helt annet spørsmål er om de prioriteringer Platou legger opp til gjennom sine forslag om tildelinger til ansatte samsvarer med de nevnte krav i de etiske normer og verdipapirhandelloven, når det så blir klart at emisjonen blir betydelig overtegnet. Før rådet tar stilling til dette vil rådet gjenta og presisere det som er nevnt foran om at det er emittenten og ikke tilretteleggeren som faktisk foretar den formelle tildeling. Praksis på dette området varierer etter det rådet erfarer noe, men i denne saken er det ut fra de forklaringer Platou har gitt klart at tildelingskriterier og forslag til tildelinger til ansatte ble utarbeidet av Platou i samarbeid med NAT. I tillegg fremgår det av prospektet at Platou forbeholdt seg, på vegne av styret i NAT, å redusere og eventuelt stryke enhver tegning etter fritt skjønn. Selv om NAT, i følge Platou, ønsket at de ansatte fikk tildeling og selv om NAT formelt foretok tildeling, fritar det ikke Platou for selv å sørge for at egne ansatte ikke prioriteres fremfor kunder. Rådet vil etter dette ta standpunkt til om de krav som kan utledes av vphl 5-2 er overholdt, idet dette kan ha betydning for forståelsen av de etiske normene 8 første og tredje ledd. Platou har anført at det ikke kan sies å forelige særlige begunstigelser i normenes 8 tredje ledds forstand, fordi de ansatte som her er underlagt en såkalt «negativ diskriminering». Det vises i den forbindelse til advokat Ryssdals brev s 8 nederst, der det heter: "Den valgte prosess hindret både taktisk tegning og forfordeling til bestemte personer. En annen konskevens var at de ansatte som gruppe fikk en andel på 20

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 17/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 1997/19 Klager: A Innklaget: Alfred Berg

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 10/1997 Klager: A Innklaget: NOKA Securities

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/4 Klager: X Innklaget: DnB NOR Markets 0021 Oslo Saken gjelder: Levering

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/2 Klager: A Innklaget: Fondspartner ASA Postboks 750 Sentrum 0106

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/25 Klager: Norse Securities AS, Postboks

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 3/1996 Klager: A Innklaget: Den norske Bank

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/13 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/10 Klager: A Innklaget: Sparebank 1 Midt-Norge Kapitalmarked Søndregate

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8 Klager: X Innklaget: Agilis Group AS Stranden 3 A, Aker Brygge 0250 OSLO Saken gjelder: Klagen er knyttet til Agilis Group AS håndtering av klagers kundeforhold i

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1998/3 Klager: A A/S, B A/S og C A/S Innklaget: Carnegie ASA Postboks

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22 Klager: X Innklaget: Christiania Securities AS Postboks 728 Sentrum 0105 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på investeringsrådgivning foretatt av Christiania

Detaljer

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet - herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker.

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/7

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/7 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/7 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 OSLO Saken gjelder: Klagen er knyttet til den rådgivning som er ytt fra innklagedes

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 Klager: X Innklaget: Terra Markets AS Parkveien 61 0254 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på mangelfull oppfølgning fra verdipapirforetakets side, blant annet

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/25 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/11. Saken gjelder: Klagen omhandler investering i aksjeindeksobligasjoner

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/11. Saken gjelder: Klagen omhandler investering i aksjeindeksobligasjoner ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/11 Klager: X Innklaget: Warren Wicklund Asset Management ASA Postboks 656 Sentrum 0106 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler investering i aksjeindeksobligasjoner Etisk

Detaljer

Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund

Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund (Sist endret 23. oktober 2007. I kraft fra

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1997/30 Klager: A Innklaget: Orkla Finans (Fondsmegling) ASA, Postboks

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/9 Klager: A Innklaget: Norse Securities

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/9. Klager: Saken gjelder: Mangelfull rådgivning i forbindelse med derivathandel med gearing

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/9. Klager: Saken gjelder: Mangelfull rådgivning i forbindelse med derivathandel med gearing ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/9 Klager: Innklaget: DNB Markets Saken gjelder: Mangelfull rådgivning i forbindelse med derivathandel med gearing Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2 Klager: X Innklaget: Pareto Project Finance AS P.O. Box 1396 Vika 0114 OSLO Saken gjelder: Klage på angivelig feilaktig og mangelfull informasjon fra Pareto Project

Detaljer

BØRSKLAGENEMNDEN - SAK 3/2009

BØRSKLAGENEMNDEN - SAK 3/2009 BØRSKLAGENEMNDEN - SAK 3/2009 Avgjørelse av 17. september 2009 av klage fra Namsos Trafikkselskap ASA over Oslo Børs ASA's vedtak 17. juni 2009 om avslag på søknad om strykning av selskapets aksjer fra

Detaljer

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.)

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.) NGFs behandling av klager 1. Generelt 1.1 Hvordan klage Dersom en klient av en gestaltterapeut som er medlem av NGF mener gestaltterapeuten har brutt NGFs etiske prinsipper eller vedtekter, kan klienten

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/2 Klager: X Innklaget: Nordnet Securities Bank NUF Sørkedalsveien 10D

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 Klager: X Innklaget: Nordnet Bank NUF Postboks 33 Majorstuen 0330 Oslo Saken gjelder: Tap som følge av manglende gjennomføring av salgsordre som klager hadde lagt

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/25

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/25 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/25 Klager: X Innklaget: First Securities AS Postboks 1441 Vika 0115 Oslo Saken gjelder: Klagen gjelder generell misnøye knyttet til de tjenester klager har mottatt fra

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Til aksjonærene i BWG Homes ASA Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i BWG Homes ASA onsdag 7. mars 2012 kl 10:00 i selskapets lokaler

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/19. Saken gjelder: Påstand om mangelfull rådgivning i forbindelse med valutaspotforretninger.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/19. Saken gjelder: Påstand om mangelfull rådgivning i forbindelse med valutaspotforretninger. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/19 Klager: X Innklaget: Cosmos Markets AS Rådhusgata 15 3211 SANDEFJORD Saken gjelder: Påstand om mangelfull rådgivning i forbindelse med valutaspotforretninger. Etisk

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND. ETISK RÅD Klagerådet

NORGES FONDSMEGLERFORBUND. ETISK RÅD Klagerådet NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD Klagerådet AVGJØRELSE I SAK NR. 2002/10 Klager: A Innklaget: Gjensidige NOR Equities Postboks

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/11 Klager: A AS Innklaget: Sundal Collier & Co ASA Postboks 1444

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2004/3 Klager: A Innklaget: Norse Securities Postboks 1474 Vika 0116 Oslo Saken

Detaljer

BRANSJESTANDARD NR. 1 Diskresjonær kundebehandling aktiv forvaltning

BRANSJESTANDARD NR. 1 Diskresjonær kundebehandling aktiv forvaltning BRANSJESTANDARD NR. 1 Diskresjonær kundebehandling aktiv forvaltning Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 13. september 2002. Anbefalingen trer i kraft fra og med 1. november

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Retura Helgeland AS Konvertorveien 16 Postboks 48 8601 Mo i Rana Faks 75198210 Deres referanse Vår referanse Dato 2008/82 30.06.2008 Avvisningsbeslutning i klagesak

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/10. Pareto Securities AS Postboks 1411, Vika 0115 OSLO

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/10. Pareto Securities AS Postboks 1411, Vika 0115 OSLO ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/10 Klager: X Innklaget: Pareto Securities AS Postboks 1411, Vika 0115 OSLO Saken gjelder: Klager hevder at Pareto Securities AS har gitt feilaktig og mangelfull informasjon

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA. 23. juni 2015 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA. 23. juni 2015 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA 23. juni 2015 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i Spectrum ASA (Selskapet), 23.

Detaljer

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang: Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda

Detaljer

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER)

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1 WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1. GENERELT... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 NOTERING AV WARRANTER OG ETN-ER... 3 1.3 KRAV TIL UTSTEDER... 3 1.4 VIRKEOMRÅDE... 3 2. OPPTAKSVILKÅR...

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29 Klager: X Innklaget: Agilis Færder Securities ASA Stranden 3A, Aker Brygge 0250 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder størrelsen på kurtasjen som totalt er betalt til

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Til aksjonærene i BWG Homes ASA Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i BWG Homes ASA fredag 6. mars 2009 kl 09:00 i selskapets lokaler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE

RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS («Foretaket») 3. mars 2015. Denne rutinen erstatter tidligere

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2002/3 Klager: A Innklaget: DnB Markets Stranden 21 0021 Oslo Saken

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE i REPRESENTANTSKAPTET. Aurskog Sparebank (møte 1)

INNKALLING TIL MØTE i REPRESENTANTSKAPTET. Aurskog Sparebank (møte 1) INNKALLING TIL MØTE i REPRESENTANTSKAPTET I Aurskog Sparebank (møte 1) Det innkalles herved til møte i Aurskog Sparebanks representantskap. Møtet holdes i Saker til behandling: Aurskog Sparebank, møterom

Detaljer

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund (Vedtatt på

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 1997/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/2. Gjennomføring av handel samt bruk av autogirofullmakt

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/2. Gjennomføring av handel samt bruk av autogirofullmakt ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/2 Klager: X Innklaget: Netfonds Bank ASA Steners gate 2 0184 Oslo Saken gjelder: Gjennomføring av handel samt bruk av autogirofullmakt Etisk Råd er satt med følgende

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 30.06.00 UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 1 Tilbudet og dets bakgrunn 1.1 Tele Danmark A/S Tilbudsplikt 16.05.00 ervervet Tele Danmark

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

LØPENDE FORPLIKTELSER...

LØPENDE FORPLIKTELSER... ETF-reglene (Opptaksregler og løpende forpliktelser) 1. GENERELT... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 BØRSHANDLEDE FOND... 2 1.3 FONDET OG FORVALTNINGSSELSKAPET... 2 1.4 VIRKEOMRÅDE... 2 2. OPPTAKSVILKÅR... 3

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Innkalling. Eitzen Chemical ASA

Innkalling. Eitzen Chemical ASA Til aksjonærene i Eitzen Chemical ASA 5. november 2009 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA ( Selskapet

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2012/5

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2012/5 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2012/5 Klager: X Innklaget: Nordic Securities AS Bryggen 5 5003 Bergen Saken gjelder: Anførsel om at Nordic Securities AS ikke har gitt en forståelig og ordentlig orientering

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Til aksjonærene i Rocksource ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Ekstraordinær generalforsamling vil bli avholdt Onsdag, 23. februar 2011 kl 1100 CET i Shippingklubben,

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/26 Saken gjelder: Tegning og tildeling

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1 Klager: X Innklaget: Nordnet Bank NUF Postboks 33 Majorstuen 0330 Oslo Saken gjelder: Tap som følge av uønsket shorthandel som følge av driftsforstyrrelser i innklagedes

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

Habilitetsbestemmelser for Norsk kulturråd

Habilitetsbestemmelser for Norsk kulturråd August 2012 Habilitetsbestemmelser for Norsk kulturråd Formål Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for medlemmer og ansatte i Norsk kulturråd. Habilitetsreglene gjelder også for medlemmer i utvalg

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 Klager: X Innklaget: SpareBank 1 Nord-Norge Markets Saken gjelder: Saken gjelder klage på megler, som angivelig ga misvisende opplysning vedrørende klagers ubenyttede

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2008/1 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2008/1 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble

Detaljer

C.TYBRING-GJEDDE ASA 1

C.TYBRING-GJEDDE ASA 1 C.TYBRING-GJEDDE ASA 1 År 2001 den 10. juli ble ekstraordinær generalforsamling avholdt i C.TYBRING-GJEDDE ASA. Av aksjekapitalen var representert: 8 møtende aksjonærer, som representerer 178 840 aksjer

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/20

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/20 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/20 Klager: X Innklaget: Pareto Securities AS Postboks 1411 Vika 0115 OSLO Pareto Private Equity AS Postboks 1396 Vika 0114 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på

Detaljer

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 TROMSØ KOMMUNE Dok.id.: Reglement for byrådet Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 2011 Enoksen Hult, Nina

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/11

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/11 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/11 Klager: X Innklaget: Handelsbanken Capital Markets Saken gjelder: Klage på rådgivning ved kjøp av aksjer, og hvorvidt og på hvilket tidspunkt klager burde solgt seg

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/14. Klager: Christiania Securities AS. Manglende effektuering av stop-loss

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/14. Klager: Christiania Securities AS. Manglende effektuering av stop-loss ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2011/14 Klager: X Innklaget: Christiania Securities AS Saken gjelder: Manglende effektuering av stop-loss Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr.

Detaljer

Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA

Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA (organisasjonsnummer 988 124 923) avholdt kl. 17.00, onsdag 7. juni 2006 på Hotell Continental, Stortingsgaten 24/26 i Oslo. I henhold til styrets

Detaljer