Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Regionalparken v/magne Pedersen og Elin H. Simensen

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09: Regionalparken v/magne Pedersen og Elin H. Simensen Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 15/14 Søknad om dispensasjon fra planformålet og for deling av hytte i to bruksenheter samt seksjonering av bygningen - gnr. 3, bnr. 6, fnr Sleipa i Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde PS 16/14 Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendom jf jordlova 12 - Videsjorden - gbnr 6/1 og 3/9 PS 17/14 Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus til hytte på gnr. 130, bnr Øygardsgrend/ Tunhovdfjorden PS 18/14 Konsesjon ved erverv av fast eiendom - spørsmålet om boplikt - gbnr 174/1 Sør Eide PS 19/14 Søknad om utsettelse av tilbakebetalingstidspunkt for kommunalt næringslån. PS 20/14 Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt - gnr 157 bnr 8 Teigsodden og gnr 155 bnr 13 og 14 Storli PS 21/14 Søknad om tilskudd og rentefritt lån til utbedringer og utvidelse av eksisterende driftsbygning for melkeproduksjon. Lukket/åpent Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 3/6/18 Saksmappe : 2013/914 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Søknad om dispensasjon fra planformålet og for deling av hytte i to bruksenheter samt seksjonering av bygningen - gnr. 3, bnr. 6, fnr Sleipa i Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra planformål samt for deling av hytte i to bruksenheter samt seksjonering av bygningen. Hytta ligger på gnr. 3, bnr. 6, fnr. 18 ved Sleipa i Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde. Søknaden er datert og er mottatt i kommunen Siste uttalelse i saken er mottatt Fakta: Søkere: Saken gjelder: Beliggenhet: Reidar Lislegaard og Trygve Haugen. Representert ved advokat Jostein Valla Sleipahytta ønskes seksjonert i to enheter Ved Sleipelva mellom Øvre Hein og Halnefjorden Det er begjært seksjonering av Sleipahytta i to enheter. Begjæring om oppdeling av bygningen i to eierseksjoner behandles i utgangspunktet delegert av administrasjonen. Hvis vilkårene i eierseksjonsloven er oppfylt skal kommunen gi tillatelse til seksjonering. Det er imidlertid et vilkår i eierseksjonsloven at Formålet skal være i samsvar med gjeldende arealplanformål, med mindre det foreligger tillatelse til annen bruk etter Plan- og bygningsloven. Bygningen ligger i LNF område og det er ikke gitt tillatelse til å dele hytta inn i to bruksenheter. Det omsøkte tiltak er ikke i tråd med gjeldende arealplanformål/ tillatelse. Før det eventuelt kan gis tillatelse til seksjonering

3 må det foreligge dispensasjon og tillatelse som medfører at tiltaket er i samsvar med arealplanformål. Saken fremmes derfor for politisk hovedutvalg. Advokat Jostein Valla søker på vegne av sine klienter i brev datert om dispensasjon fra planformålet, for deling av hytta i to bruksenheter samt seksjonering av bygningen. Hytta ligger på gnr. 3, bnr. 6, fnr. 18 ved Sleipa i Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde. Hyttas historie: Det var damvokter Ingebrigt Bergheim som fikk godkjent og bygget 2 hytter ved Sleipaelva like etter krigen i Han var ansatt i Norges vassdrag og Elektrisitetsvesen. Etter at reguleringsarbeidet var ferdig kjøpte Sander Lislegaard (far til Reidar Lislegaard) og Elling Haugen (farfar til Trygve Haugen) Sleipahytta av Bergheim. Lislegaard og Haugen kjøpte hytta som jakt- og fiskebu i Bruken av hytta: Både Lislegaard og Haugen har benyttet hytta som jakt- og fiskebu i alle år. Familien Haugen har kjøpt fiskekort i Nore og Uvdal statsallmenning i år. Lislegaard har kjøpt sesongkort for stangfiske i statsallmenningen sammenhengende i 54 år. Lislegaard har også kjøpt sesongkort for småviltjakt i statsallmenningen sammenhengende i 53 år. Lislegaard har drevet butikk på Ustaoset i en mannsalder. Han har hatt utbyttet av jakt og fiske rundt Sleipa som tilleggsnæring. Han har solgt både ryper og ørret i butikken på Ustaoset fram til omkring De siste 20 årene har Lislegaard vært på Sleipa mellom 2-3 måneder i året. Tilbygg og ombygging til to enheter fra 1979 I 1977 ble det søkt om tilbygg til hytta. Nore og Uvdal kommune godkjente den tiltaket. Tilbygget ble utført i henhold til tegninger i I 1979 ble det foretatt en mindre fasadeendring ved at det ble satt i en tett ytterdør istedenfor det opprinnelige vinduet. I tillegg ble vegg mellom kjøkken og stue tettet igjen. Hytta ble med det ombygd til to enheter. Fra 1979 og til dags dato, altså i 34 år, har hytta vært benyttet som 2 separate enheter av henholdsvis Lislegaard og Haugen. Det beklages på vegne av eierne at de ikke søkte om denne mindre fasadeendringen. Dette skyldes uvitenhet om regelverket for endring av bygg. Dispensasjonssøknadens begrunnelse: Seksjoneringen er i strid med planformålet da hytta ligger i LNF område. Det skal ikke skje noen endring av bruken. Det skjer ingen endring av utnyttelsen som følge av seksjoneringen. Seksjoneringen har til formål å avklare det formelle juridiske eierskapet til de to enhetene hytta består av. Partene ønsker å få eierskap til hver sin seksjon av hensyn til generasjonsskifre og fremtidige eiere. Det er enklest for partene å ha eierskap til adskilte deler. Hytta er ikke noe nytt tiltak. Hytta har rent faktisk vært benyttet til to separate enheter i 34 år. Dette har ikke medført noen bruksendring av hytta. Hytta er fremdeles to enheter i en bygningskropp. Innvilgelse av dispensasjon fra planformålet og dispensasjon i forhold til å få godkjent eksisterende bygning som to bruksenheter strider ikke i vesentlig grad

4 mot hensynene bak pbl Fordelen ved å gi dispensasjon er store for partene og det har ikke negativ innvirkning i forhold til hensynene i lovens formålsbestemmelse. Innvilgelse av dispensasjon vil ikke medføre noen faktisk endring av bruksformål eller antall bruksenheter. Planstatus For området gjelder arealdelen av kommuneplanen for Nore og Uvdal, vedtatt i kommunestyret 26.juni 2000, sak nr. 49/00. Tomta ligger i kommuneplanens arealdel i område som er avsatt til LNF- område (landbruk, natur og friluftsområde). Hytta ligger innenfor Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde og omfattes av verneforskriften og Forvaltningsplanen for Hardangervidda Nasjonalpark med landskapsvernområder. I tillegg omfattes hytta av Regional plan for Hardangervidda, Området er kategorisert som nasjonalt villreinområde, sone A. Areal vernet etter naturvernloven. Lovverk Saken må behandles etter Plan- og bygningsloven, verneforskriften for Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsområde, Naturmangfoldsloven og Eierseksjonsloven. Nore og Uvdal kommune behandler saken etter Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven og Eierseksjonsloven. Buskerud Tilsynsutvalg behandler saken etter verneforskriften for Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsområde og Naturmangfoldsloven. Høring/ behandling etter særlovgivning Søknaden ble sendt på høring til regionale og statlige myndigheter hvis saksområde er direkte berørt, jf plan- og bygningslovens Buskerud tilsynsutvalg fattet vedtak i saken Vedtak er mottatt Tilsynsutvalget gir tillatelse til å bytte ut et vindu med dør (Som gjort i 1979). Fylkesmannen i Buskerud uttalte seg i saken i brev datert , mottatt Fylkesmannen konkluderer med følgende: Under forutsetning av at de omsøkte tiltak ikke fører til øket bruk og forstyrrelser av villreinen har ikke Fylkesmannen merknader til saken. I den videre behandlingen av dispensasjonssøknaden må kommunen vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser, og ut fra dette foreta en konkret vurdering. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker.

5 Norges vassdrags- og energidirektorat uttalte seg i e-post datert NVE har ikke merknader til saken ut over at kommunen må vurdere lovens vilkår og påse at et vedtak ikke skaper presedensfare. Villreinnemda for Hardangerviddaområdet fattet vedtak i saken Vedtaket er mottatt Villreinnemda har ingen særlige merknader til omsøkte seksjonering av Sleipahytta ut ifra villreinhensyn. Seksjoneringen vil ikke ut i fra opplysningene som fremkommer i søknaden føre til bruksendring av hytta. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser. Av plan- og bygningslovens 19-1 følger det at dispensasjon krever grunngitt søknad. Det skal beskrives hvilke forhold det søkes dispensasjon for og angis begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Søknaden vurderes å være i tråd med lovens formkrav. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert plantearter i umiddelbar nærhet til hytta som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Det er registrert karplanter ca. 400 meter nord for hytta og det er registrert skjoldkreps i Sleipaelva. Området er vernet som landskapsvernområde og er nasjonalt villreinområde. Det er imidlertid ikke omsøkt nye tiltak og derfor ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom dispensasjonen innvilges. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes dermed oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlete belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes. En aksept av deling av hytta inn i to bruksenheter kan potensielt øke bruken og belastningen på området. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven Området er forholdsvis mye i bruk i forhold til allmenne natur- og friluftsinteresser. Det omsøkte tiltaket vil imidlertid ikke endre muligheten for fortsatt bruk for allmennheten. Bygningen står der og vil utenfra ikke endre karakter. I Regional plan for Hardangervidda er området definert som nasjonalt villreinområde, sone A. Området har egne forskrifter som styrer bruk, vern og forvaltning. I henhold til Forvaltningsplanen for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde ligger hytta innenfor teig 8. Det kan tillatast eit relativt høgt bruksnivå i sona både for landbruksutnytting, tradisjonelt friluftsliv og turisme, men innafor rammene av verneformålet. Det skal takast tilbørleg omsyn til landskapet ved løyve til byggjeverksemd og andre varige

6 tiltak. Ein skal unngå tiltak og aktivitetar som kan bidra til å stenge villreintrekk mellom sentralvidda og området ved Hardangerjøkulen. Det omsøkte tiltaket innebærer ingen endring i forhold til landskap, estetikk og stedsutvikling. Det er kun innvendig deling av hytta i to bruksenheter og eierforholdet som skal formaliseres. Nore og Uvdal kommune har etter saksbehandlers kunnskap ikke behandlet tilsvarende saker tidligere. Problemstillingen med å dele en hytte inn i to bruksenheter for så å seksjonere bygningen har ikke vært aktualisert for hytter. Det er en klar praksis i kommunen at det tillates kun en bruksenhet pr. hyttetomt. Føringer til arealdelen av kommuneplanen har bestemmelser om at bygninger på tuntomter ikke kan fradeles til egne enheter. Intensjonen med denne regelen er at en tomt/ et festepunkt skal sees på som en juridisk enhet. Tomta skal altså ikke bestå av flere bruksenheter. En bør kunne dra en parallell mot seksjonering av hytte i to bruksenheter. I denne konkrete saken ble bygningen fysisk delt i to enheter i Det ble ikke omsøkt og kommunen har ikke gitt tillatelse til dette. Sett i forhold til kommunens praksis på dette området er det uklart om en slik tillatelse ville blitt gitt på det tidspunktet. I dag ville kommunen ikke gitt en slik tillatelse, jfr. praksis med en hytte pr. tomt. Selv om kommunen ser at i denne konkrete saken så vil ikke dispensasjon fra planformålet og inndeling av bygningen i to bruksenheter medføre endringer i praksis, så er ikke dette en ønsket utvikling. Det faktum at hytta i 1979 ble delt i to enheter uten kommunens tillatelse skal ikke automatisk legalisere en deling av bygningen. Presedensfaren ved å akseptere en slik endring er stor. Nore og Uvdal kommune ønsker ikke at hyttetomter/ bygninger skal kunne deles. En må se en parallell mot seksjonering av hytter. Administrasjonen vurderer en deling av hytta inn i to bruksenheter å vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra. Kommunen har hatt en klar praksis på at en tomt ikke skal kunne deles inn i flere enheter. Dette fremkommer også i retningslinjene til kommuneplanen og i de nye kommunedelplanene. Det vil være i strid med kommunens praksis, kommunens retningslinjer og kommunens ønske om å begrense bebyggelsen på en tomt til en enhet. Da vilkåret om at hensynene bak bestemmelsen ikke må bli vesentlig tilsidesatt ikke er oppfylt, er det ikke grunnlag for å drøfte vilkåret om at fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering må være klart større enn ulempene, jf. at begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Etter en samlet vurdering av saken vil administrasjonen anbefale at det ikke blir gitt dispensasjon fra planformålet eller aksept for deling av hytta i to bruksenheter. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt. Et slikt vedtak ville endre kommunens klare praksis og det ville medført en uheldig presedensfare. Behandling etter eierseksjonsloven vil skje delegert i etterkant av dispensasjonssaken. Hvis det ikke gis dispensasjon vil seksjoneringsbegjæringen måtte avslås da vilkårene i eierseksjonsloven ikke vil være oppfylt.

7 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås dispensasjon fra planformålet samt dispensasjon for deling av hytte i to bruksenheter på gnr. 3, bnr. 6, fnr. 18 ved Sleipa. Administrasjonen vurderer en deling av hytta inn i to bruksenheter å vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra. Det vil være i strid med kommunens praksis, kommunens retningslinjer og kommunens ønske om å begrense bebyggelsen på en tomt til en enhet. En dispensasjon og tillatelse til deling av hytta i to bruksenheter ville medført en uheldig presedensfare i en retning kommunen ikke ønsker. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt. Vedlegg 1 Vedlegg til NMK-sak - søknad 2 Vedlegg til NMK-sak - oversiktskart 3 Vedlegg til NMK-sak - tillatelse fra 1978

8 ADVOKATENE ROLF B. NYBAKK OG JOSTEIN 5. VALLA M.N.A 0 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk 3630 RØDBERG Rolf B. Nybakk, advokat (H) Jostein 5. VaUa, advokat Jordeshagen Nesbyen Att; Saksbehandler Hilde Marie Loftsgård Nesbyen, 10. desember 2013 SAK NR. 2013/914 BEGJÆRING OM OPPDELING AV EIERSEKSJONER PÅ GBNR 3/6, FNR. 18, SNR. i OG 2- SLEIPAHYTTA SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANFORMÅLET LNFR - pbl SØKNAD OM DISPENSASJON I FORHOLD TIL Å FÅ GODKJENT BYGNINGEN SOM TO BRUKSENHETER Det vises til korrespondanse i saken sist Deres brev av Jeg representer som kjent dagens eiere av hytta, Reidar Lislegaard og Trygve Haugen. Hytta er begjært seksjonert i henhold til vedlagte begjæring og vedtekter for sameiet av september2013. Bilag 1; Begjæring om oppdeling i eierseksjoner, med tegning/skisse og vedtekter av september Historikken til hytta; Det var damvokter Ingebrigt Bergheim som fikk godkjent og bygget 2 hytter ved Sleipaelva like etter krigen i Han var ansatt i NVE, Norges vassdrag og Elektrisitetsvesen. Etter at reguleringsarbeidet var ferdig kjøpte Sander Lislegaard (far til Reidar Lislegaard) og Elling Haugen (farfar til Trygve Haugen) av Bergheim. Lislegaard og Haugen kjøpte hytta som jakt- og fiskebu i overtok Einar Haugen, Ellmg Haugens del. Einar Haugen overdro som del til 1 Telefon: Rolf B. Nybakk AS Jostein 5. Valla Telefaks: Bankgiro Bankgiro Org. nr. NO MVA Orq. nr. NO MVA

9 Nore Trygve Haugen i Se for øvrig notat av fra Reidar Lislegaard til undertegnede. Bilag 2; Notat av fra Reidar Lislegaard. Bruken av.hytta: Både Lislegaard og Haugen har benyttet hytta som jakt- og fiskebu i alle år. Familien Haugen har kjøpt fiskekort i Nore og Uvdal statsallmenning i år. Lislegaard har kjøpt sesongkort for stangfiske i statsallmenningen sammenhengende i 54 år. Lislegaard har også kjøpt sesongkort for småviltjakt i statsallmenningen sammenhengende i 53 år. Lislegaard har drevet butikk på Ustaoset i en mannsalder. Han har hatt utbyttet av jakt og fiske rundt Sleipa som tilleggsnæring. Han har solgt både ryper og ørret i butikken på Ustaoset fram til oml.ing De siste 20 årene har Lislegaard vært på Sleipa mellom 2-3 måneder i året. Tilbygg og 2 enheter fra , se tegning av , ble det søkt om påbygg til hytta. Nore og Uvdal kommune godkjente den tiltaket. Påbygget ble utført i henhold til tegninger i ble det foretatt en mindre fasadeendring ved at det ble satt i en tett ytterdør istedenfor det opprinnelige vinduet. I tillegg ble vegg mellom kjøkken og stue tettet igjen. Fra 1979 og til dags dato, altså i 34 år, har hytta vært benyttet som 2 separate enheter av henholdsvis Lislegaard og Haugen. Det beklages på vegne av klienter at de ikke søkte om denne mindre fasadeendringen. Dette skyldes uvitenhet om regelverket for endring av bygg. Bilag 3; Tegning av tilbygg. Bilag 4; Byggeløyve av og Uvdal kommune. Bilag 5; 2 enheter fra 1979 tegning/skisse. Bilag 6; Bilder som viser hytta fra alle vinkler i ekstra ytterdør i sydlig retning. Dispensasjonsgrunner Det vises til plan- og bygningsiovens På vegne av Reidar Lislegaard og Trygve Haugen begjæres jakt- og fiskehytta, seksjonert i to enheter etter eierseksjonslovens 6 og 7. Slik seksjonering er i utgangspunktet i strid i med planformålet, i og med at hytta ligger i LNFR område. 2

10 Som nevnt ovenfor har hytta vært benyttet i forbindelse med utøvelse av jakt og fiske siden kjøp i Den bruken skal fortsette, det skjer ingen bruksendring. Det skjer ingen endring av uyttelsen som en følge av seksjoneringsbegjæringen. Seksjoneringen har kun som formål å avkiare det formelle juridiske eierskapet til de 2 enhetene hytta består av. Per tidspunkt er den eid med en ideell halvdel av Reidar Lislegaard og Trygve Haugen. Partene ønsker å ffi eierskap til hver sin seksjon av hensyn til generasjonsskifte og framtidige eiere. Opprinnelig var dette et sameie mellom Reidar Lislegaard og Elling Haugen. I Haugen familien har det siden 1960 vært 2 eierskifter etterpå. Det er enklest for partene å ha eierskap til adskilte deler. Hytta ble bygd i 1945 lenge før første bygningslov av 1965, plan- og bygningslov av 1985 og nå den nye pian -og bygningslov av Hytta er således ikke noe nytt tiltak. Den mindre ytre fasadeforandringen hadde, etter min vurdering, blitt godkjent etter bygningslovens 93, 1. ledd bokstav c, dersom den hadde vært meldt i Hytta har rent faktisk vært benyttet som 2 separate enheter i 34 år. Dette har ikke medført noen bruksendring av hytta enhetene. Den/de brukes fortsatt til jakt og fiske av Lislegaard og Haugen. 2 separate enheter - i en bygningskropp - medfører ingen endring av bygningen eller dens bruk. Innvilgelse av dispensasjon fra planformålet LNFR og dispensasjon i forhold til å f godkjent eksisterende bygning som to bruksenheter, strider ikke i vesentlig grad mot hensynene bak pbl Fordelene ved å gi dispensasjon er store for partene og det har ikke negativ innvirkning i forhold til hensynene i lovens formålsbestemmelse. Det merkes at jeg ikke har funnet noen sammenlignbar sak, forholdet mellom eierseksjonsloven 6 og 7, og plan- og bygningslovens 19-2 i LNFR område, verken i rettspraksis, i Miljøverndepartementets uttalelser, fra Justisdepartementets lovavdeling eller fra Sivilombudsmannen. Nabovarsel: Brødrene øyvind og Morten Almaas er «eneste» og nærmeste, se bilde. De er nabovarslet og har etter det som er opplyst ilcke innsigelser. Andre som har hytte der oppe er Karsten Bredo Olsen, ligger ca. 300 meter lenger bort. Statkraft har hytte/tilsynsbu ca meter borte. Disse 3 «naboer» blir ikke varslet. Det er ikke krav til det på grunn av lang avstand. 3

11 Grunneier Statskog har allerede samtvkket i seksjonering ved brev/godkjenlning av Statskog har opprettet nye separate festekontrakter for Lislegaard, 633/3/6/18/1 og Haugen 633/3/6/18/2. Bilag 7; Brev av fra Statskog med nye festekontrakter for seksjon i og 2. Oppsununering: Det bes om dispensasjon fra planformålet i forhold til at bygningen blir godkjent som to bruksenheter. Bygningen har vært benyttet som jakt- og fiskebu av familien Lislegaard og Haugen siden 1960, og som 2 bruksenheter de siste 34 år. Innvilgelse av dispensasjon vil således ikke medføre noen faktisk endring av bruksformål eller antall bruksenheter. Vedlegg Kopi klienter 4

12 . : Edommen rturners utter tinglysing.11 Advokatene RoIf 8. Nybakk og Josejn$. IIa 354t-Nasbyanrjo Begjæring om oppdellng i eierseksjonerlre (stryk det som Ikke passer)... Opplysninger feltene 1-4 registreres 9wmbokOfl Eiendommen KommunenrTornmunens avn 0633 Nore og Uvdal.,. I Grn I Bnr Festenr I Srr : -_.: O WQ I..j -. - Ridar.Lis1e4 * 1-O44p rygveh4mgen, eear.etl 1/2 1/2 i _ rni.[, I., ,.- -,.-r- -F-r-T-.s. i._;.._. *.. _ , I.. I - :. ring begjæs.àppdelt i eiarseksjonerhk det fremgår av etterst4#nde fordehngsliste. TrI_ For. Brøk g9s s. For- Brøk eggs S.. For- Brek s.- For- Brøk eggs s.- Fornt (teller) nr (teller) 5) al flf (tellert 5) nr (teller) 5) jj- Brøk 5l nr9f 5) lii ggs I 2 B :6, 6:6, fl s , g [ nevner:f6 -.- ;;;.. -- WLpIerendij OBSI Her påleres kun opplysninger som skal og kan tinyses Ved reseksjonering skal dessuten oppgis hva endlingen består I og eventuelt på hvilken måtefeilesareaieneendres. -._ _ sa i i

13 Lc%ç I

14 Ustaoset Advokat Jostein S. Valla 3540 Nesbyen Angående hytta Sleipa. Damvokter Ingebrigt Bergheim fikk godkjent og bygget 2 hytter ved Sleipaelva like etter krigen i Han bygget også ørretklekkeri ved siden av hyttene. Klekkeriet ble drevet noen få år. Han startet transport på Halnefjorden under anleggstiden i forbindelse med regulering av fjorden og begynte også persontransport med båt. Han var ansatt i Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen Noen få år etter at reguleringsarbeidet var ferdig, kjøpte min far, Sander Lislegaard og Elling Haugen den ene hytta som jakt og fiskebu i De var gode venner av Bergheim. I 1964 overtok Einar Haugen og jeg hytta etter våre fedre. I 1977 søkte jeg og fikk godkjent påbygg. Einar følte den gang at han ikke hadde anledning til å bruke såpass mye penger på en fjellhytte. Familien Haugen har kjøpt fiskekort i Nore og Uvdal Statsallmenning i år og brukt hytta på flittig. Jeg har kjøpt sesongkort for stangfiske i samme allmenning i 54 år, og kjøpt sesongkort for småviltjakt samme sted i 53 sammenhengende år. Jeg har hatt dette som tilleggsnæring og solgt både ryper og ørret i butikken på Ustaoset De siste 20årene har jeg bodd på Sleipa mellom 2 og 3 måneder i året. Mvh

15 SÆRUTSKRIFT AV MOTEBOK Ïmune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte dato Nore og Uvdal Bygningsrådet -rerredshuset25.januar ødberg -f Sak nr. I 6/78. Søknad om utvidelse av hytte på feste , Uvdal SEatsalmenning, Hardangervidda. Reidar Lislegård og Einar Haugen, Ustaoset, har søkt om utvidelse av sin hytte på ovennevnte festetomt ved Sleipa, Hardangervidda. Planen er å rive ca. 11 m2. av eksisterende hytte og bygge nye 36 m2. slik at den reelle utvidelsen ville bli ca 25 m2. Det er to famelier som bruker hytta. Utvidelsen om fatter 2 soverom og stue. Søknaden er behandlet av Valdres Skogforvaltning og godkjent i.h.h.t. brev av Enst. vedtak: Reidar Lislegård og Einar Haugen, gis tillatelse til omsøkte utvidelse av hytte på feste ved Sleipa, Uvdal Statsalmennirig, Hardangervidda, i samsvar med søknaden, tegningene og de krav til materialvalg og farge som er fast satt av Valdres Skogforvaltning. Sign. Utskrift sendt til 27/i

16 (,) Nore og Godkjentev Uvdal bygnbgsråd Dato is5aknr. IL Ld jjj_ jii1. 71//.8Y TIL?1VT7 4e /DÀ.PZA/ /, M/TT d 1 &5T4 o T -M4 /c 5O /.Z..77 J&M. /6!!

17 Kart-UT.no Side lav / /?activeTripU

18

19 ru

20 »ST

21

22 k I

23 I I

24 SÆRUTSKRIFT AV MbTEBOK Blad 6. Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Mote dato Nore og Uvdal Bygningsrådet frterredshuset 25.januar ødberg Sak nr. i 6/78. Søknad om utvidelse av hytte på feste , Uvda9. Statsalmenning, Hard angervidda. Reidar Lislegård og Einar Haugen, Ustaoset, har søkt om utvidelse av sin hytte på ovennevnte festetomt ved Sleipa, Hard angervidda. Planen er å rive ca. 11 m2. av eksisterende hytte og bygge nye 36 m2. slik at den reelle utvidelsen ville bli ca 25 m2. Det er to famelier som bruker hytta. Utvidelsen om fatter 2 soverom og stue. Søknaden er behandlet av Valdres Skogforvaltning og godkjent i.h.h.t. brev av Enst. vedtak: Reidar Lislegård og Einar Haugen, gis tillatelse til omsøkte utvidelse av hytte på feste ved Sleipa, Uvdal Statsalmenning, Hardangervidda, i samsvar med søknaden, tegningene og de krav til materialvalg og farge som er fast satt av Valdres Skogforvaltning. Sign. Utskrift sendt til 27/ /

25 I D ; I ; VtM i Pk c :Iirn 1%pp /

26 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 6/1 Saksmappe : 2014/39 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Håvard Holeplass Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendom jf jordlova 12 - Videsjorden - gbnr 6/1 og 3/9 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Søknad om fradeling av to arealer fra landbrukseiendommen Videsjorden gbnr 6/1 og 3/9. Deler av arealet er i kartgrunnlaget (ØK, gardskart, kommunens GIS system, matrikkel) vist som uregistrert sameie med gbnr 64/4, men det er uklart om dette er riktig eller om dette er tilhørende gbnr 6/1 eller 3/9 (mye taler for at det er del av Videsjorden). Det vises til vedlagte kartutsnitt fra søker, og kvalitetssikret kartutsnitt fra saksbehandler. Arealet som er søkt fradelt omfatter henholdsvis Geitsjøen med driftshytte og naust på om lag 3,2 kvadratkilometer (tilsvarende dekar) på gbnr 3/9, og et areal i Jønndalen målt til om lag 335 dekar utmark på gbnr 6/1, som også omfatter seterbu og fjøs og 19 dekar innmarksbeite på Solheimstulen seter, samt 419 dekar utmark som ligger i området vest for Solheimstulen, som beskrevet innledningsvis. Til sammen er det søkt om fradeling av dekar. Fakta: Driftsenheten Videsjorden gbnr 6/1, 3/9 m.fl., eies av Ellinor Videsjorden i uskifta bo etter sin avdøde mann Thore Videsjorden. Dei har tre born, Gunnar, Anne Guri og Gro Haldis. Anne Guri har overtatt Solheimstulen Høyfjellseter fra boet (som tidligere er fradelt og ligger inne på Solheimstulen). Gunnar har odelsrett til driftsenheten. Gunnar bor og driver aktivt landbruk på driftsenheten Videsjorden gbnr 6/1, 3/9 m.fl. med sauehold på om lag 70 vinterfôra sauer. Det er Gro Haldis som i følge søknaden ønsker å overta parsellene som er søkt fradelt. Det oppgis at fradeling er omsøkt som ledd i skifteoppgjør, at Gro Haldis har drevet aktivt fiske/rakfiskproduksjon, har tilknytning til eiendommene og ønsker å drive fiske og produksjon av rakfisk videre.

27 Arealoppgave over driftsenheten: Gbnr Fulldyrka jord Overflate dyrka jord Innmarks beite Produktiv skog Anna areal Samla areal Videsjorden 6/ /9 og Ca Ca annen utmark, sameie 64/4 (?) Samla Ca Ca På gbnr 6/1 Videsjorden er det våningshus og en rekke driftsbygninger. På gården er det også en seter, Solheimstulen i Jønndalen med seterbu og fjøs, samt inn- og utmarksbeite og fulldyrka jord. Driftsenheten har også 25 festetomter, et tomteområde i Fjellsnaret med tre mulige salgstomter, og 5 mulige salgstomter i området ved Solheimstulen. I Fjellsnaret ligger det også 10 tomter som disponeres av grunneierlaget i området, men som forhåpentligvis vil innbringe inntekt til eier av driftsenheten ved senere salg av disse. I området ved Solheimstulen er det et steinbrudd, som gir grunnlag for inntekt ved salg og uttak av steinmasser. Videsjorden gbnr 6/1 har også andel i Opdal Renkompani, med eget vald der det de siste årene har blitt felt mellom 1 og 4 villrein. Til eiendommen hører også Geitsjøen, et fiskevann med tilhørende driftshytte og båtnaust, beliggende på Hardangervidda (ligger trolig i statsallmenning). Her er det også en driftshytte og båthus. Det er funnet svært lite opplysninger om gbnr 3/9, det finnes ikke gode kart eller registreringer, og en har derfor gjengitt opplysninger som fremgår av søknaden. Det kan tyde på at gbnr 3/9 omfatter Geitsjøen og driftshytte/naust. Spørsmålet i denne saken er imidlertid om deling kan tillates eller ikke, ikke kartlegging/oppretting av evt. feil i kartverk og matrikkel. Sammen med søknad om fradeling følger et omfattende brev fra advokat Geir Kr. Landsverk, som utdyper ønsket om fradeling av parsellene. Det vises til brevet i sin helhet, men enkelte påstander er kommentert i saksbehandlers vurdering. Gunnar Videsjorden har også sendt brev vedr. saken, som kommunen har unntatt offentlighet jf. offl. 13 om personlige forhold (kommenteres derfor ikke her, men brevet leveres medlemmene i politisk utvalg). Det står for øvrig følgende i rundskriv M-1/2013 fra Landbruks- og matdepartementet (LMD): Det at fradeling berører eventuelle odelsrettshavere, er ikke relevant å ta med i vurderingen. Delingssaken skal vurderes i lys av landbruksmessige forhold som faller inn under formålsparagrafen i jordlovens 1. Odelsrettshavere kan imidlertid ha en klagerett, jf. punkt 4.3.

28 Hele eiendommene med omsøkte areal er vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i arealdelen til kommuneplanen. Dette er behandling av søknaden jf jordlova 12. Parsellene kan ikke fradeles uten at det er fattet positivt vedtak etter jordlova, men heller ikke uten at det også er fattet positivt vedtak etter plan- og bygningslova, både ift fradeling og ift at det kreves dispensasjon fra kommuneplanen jf 19 pga annet arealformål enn landbruk (fritid). Det understrekes også at fradeling av areal fra sameie (dersom det er tilfelle) betinger at øvrige medeiere samtykker i fradeling jf. bestemmelsene i sameieloven, noe som ikke foreligger. Det står om dette forholdet i LMD rundskriv M-1/2013: Det går fram av bestemmelsen at begrepet eiendom også omfatter rettigheter, og parter i sameie som hører til eiendommen (sameie mellom bruk). Slike rettigheter og parter kan blant annet gjelde beiteretter, seterretter, fiskeretter, jaktretter, fallretter og sameie i utmark. For sameieparter knyttet til fast eiendom sier sameieloven 10 annet ledd første punktum at slike sameieparter ikke kan avhendast utan saman med eigedomen eller ein tilsvarande del av han. Lovavdelingen i Justisdepartementet legger til grunn i en tolkningsuttalelse at et samtykke til deling etter jordloven 12 ikke fører til at en sameiepart i et realsameie kan fradeles uhindret av avhendelsesbegrensningen i sameieloven 10 annet ledd første punktum. Lovavdelingen legger også til grunn at sameieloven 10 annet ledd ikke innebærer noen begrensning i landbruksmyndighetenes kompetanse til å treffe vedtak etter jordloven 12. Avgjørelsesmyndigheten i saken er delegert til kommunen, jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i forskrift av nr. 620 og rundskriv M-6/2003. Jf. delegeringsbestemmelsene i Nore og Uvdal kommune er dette en sak som må til politisk behandling. Saksbehandlers vurdering: Jordlova Om deling av landbrukseiendom står det i jordlova 12 m.a. følgjande: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for

29 landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Jordlova vart innført i 1917, fornya i 1955 og 1995 og er endret flere ganger, sist endret i Et av hovedformålene med jordlova er å hindre at landbrukseiendommer blir oppstykket slik at ressursgrunnlaget svekkes, noe som ofte skjedde ved skifteoppgjør før i tiden. Brev fra advokat Landsverk I brevet fra advokat Geir Kr. Landsverk er det fremført flere argumenter som kort må kommenteres jf. jordlova, før saksbehandlers øvrige vurdering. At omsøkte fradeling er gjort som ledd i skifteoppgjør er ikke noe som skal vektlegges i slike saker jf. jordlova. Heller ikke at det blir hevdet at avdøde eier eller dagens eier har ønske om slik fradeling. Likens kan ikke jordlovsmyndigheten legge vekt på at vedkommende som ønsker å overta arealene som søkes fradelt har deltatt i fiske og har tilknytning til eiendommene. Alt dette som nevnes her er privatrettslige forhold som er jordlovsmyndigheten uvedkommende. Søknaden skal behandles ut fra de kriterier som jordlovens 12 inneholder, samt jordlovens formål, ikke noe annet. Adv. Landsverk viser til at Geitsjøen har vært fradelt hovedeiendommen i 1907 og ført tilbake i 1959, og mener at det viser at tilknytningen til hovedbølet ikke bør være til hinder for fradeling i dag. Dette er feil forståelse av jordloven 12 sjette ledd. I LMD rundskriv M-1/2013 står det følgende: Ved vurderingen om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Det er i denne saken ingen tvil om at eiendommene egner seg til å drives sammen, fordi de faktisk har vært drevet sammen i mange år, slik det også bekreftes i søknaden, og dermed inngår i samme driftsenhet i landbruket jf. jordloven 12 sjette ledd. Det fremgår også av søknaden at inntektene fra fiske og rakfiskproduksjon har vært delt mellom Gro Haldis og tidligere/nåværende eier av driftsenheten Videsjorden gbnr 6/1 og 3/9. Inntektene fra denne aktiviteten har dermed delvis gått til å styrke gårdsdriften. Videre står det i brevet fra advokat Landsverk:

30 På Solheimstulen seter har det vært seterdrift med ku for inntil 5-8 år siden. Etter ca 1970 har det ikke vært kuer på Videsjorden og heller ingen melkeproduksjon. Seterdriften har basert seg på kuer fra andre eiendommer i Uvdal. Adv. Landsverk går videre med å hevde at det med dagens kvoteregulering ikke er mulig å starte opp med ny melkeproduksjon, heller ikke fordi det kreves store investeringer i driftsbygninger både på setra og på garden i bygda. Det blir også hevdet at Solheimstulen seter er lite egnet for tradisjonell seterdrift og at det ikke er ressursgrunnlag på gården for å starte opp med melkeproduksjon. Landbruksfaglig er dette feilaktige og misvisende påstander. Kvoteforskriften i Norge har i flere år åpnet for at det er mulig å kjøpe melkekvote uten å ha kvote fra før, dette vil i særlig grad være mulig å gjennomføre i Buskerud, som er et fylke med overskudd på melkekvote, dvs at alle som ønsker det kan kjøpe så mye statlig kvote de ønsker for oppstart med melkeproduksjon til rimeligste pris. Landbruksfaglig er det ingenting som tilsier at Solheimstulen ikke er egnet for seterdrift, den har ressurser lik flere aktive setre i området. Videre blir det fra advokatens side hevdet at det ikke er behov for husvære og areal på Solheimstulen ift gårdsdriften: I forhold til dagens drift av Videsjorden med hold av sau, er det ingen nødvendig eller ressursmessig sammenheng mellom hovedbølet og Solheimstulen seter. Landbruksfaglig er dette fullstendig feil, og beror på manglende kunnskap om sauehold. Alle gårder med sauehold baserer driften på at det er nok inn- og utmarksbeite tilgjengelig, fortrinnsvis på egen eiendom. I beitesesongen er det avgjørende at en har flere beiteområder i forbindelse med vår-, og høstbeite samt fjellbeite om sommeren. Ved Solheimstulen er det ca. 64 dekar innmarksbeite og 18 dekar fulldyrka jord. I regional målestokk er dette over gjennomsnittet på en seter. Det er også avgjørende viktig for drifta at en har husvære ifm med tilsyn av sau på inn- og utmarksbeite, slått og vedlikehold. Både i Numedal og Hallingdal er det en selvfølge at også gårder med sauehold har behov for seter med husvære. Saksbehandlers øvrige vurdering jf. jordlova 12 om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket... Det understrekes at kommunen i vurderingen av søknaden jf jordlova 12 skal ta utgangspunkt i hensynet til landbrukseiendommen før fradeling og ikke hensynet til arealene som søkes fradelt. I LMD rundskriv M-1/2013 står det følgjande om dette: Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Driftsenheten Videsjorden gbnr 6/1, 3/9 m.fl. er før fradeling et ressurssterkt gårdsbruk, med arealressurser både på gården og på Solheimstulen som er større enn gjennomsnittet i området, og som gir godt grunnlag for dagens sauehold (70 vinterfôra sauer, litt over gjennomsnittlig størrelse på besetninger i området). Som det er kommentert til brevet fra advokat Landsverk er det avgjørende viktig for saueholdet at det på egen eiendom er tilstrekkelig inn- og utmarksbeite, samt husvære ifm tilsyn av sau på utmarksbeite og eventuell slått og vedlikehold. Hensynet til tjenlig og variert

31 bruksstruktur i landbruket gjelder her hensynet til å styrke driftsenheten Videsjorden. Fradeling som omsøkt vil svekke driftsenheten kraftig og gjøre det vanskelig å fortsette med dagens sauehold, og vil derfor være i strid med jordloven 12 tredje ledd, samt jordlovens formål i 1. omsynet til vern av arealressursane Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. I LMD rundskriv M- 1/2013 står det: Formuleringen omsynet til vern av arealressursane gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. Videre står det også at begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Arealressursene blir best ivaretatt ved å være del av en fullverdig landbrukseiendom som i dag, der det i tillegg er behov for disse. Basert på dette fremstår det som rimelig klart at omsøkte fradeling ikke ivaretar hensynet til vern av arealressursene på driftsenheten Videsjorden gbnr 6/1, 3/9 m.fl. på en landbruksfaglig god måte, og derfor ikke bør tillates. Dette hensynet går både på beitearealer ved Solheimstulen som er nødvendig i saueholdet og Geitsjøen som kan gi inntekter og styrke gårdsdriften. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing I LMD rundskriv M-1/2013 står det at: Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Som nevnt tidligere er det hensynet til drifta på landbrukseiendommene før fradeling som skal vektlegges, og det er også beskrevet i saksfremstillingen at gårdsdrifta på driftsenheten gbnr 6/1 og 3/9 m.fl. med sauehold baserer seg på at arealressursene ved Solheimstulen og Geitsjøen tilhører driftsenheten. Det er også et poeng at arealressursene på driftsenheten forblir samla og på eid grunn, slik at avstandene blir korte. Det må også legges vekt på at det er inntekter fra både fiske og jakt, som de siste årene har kommet gårdsdriften til gode. Omsøkte fradeling vil derfor ikke gi en driftsmessig god løsning, fordi ressursgrunnlaget for den aktive gårdsdrifta på driftsenheten Videsjorden da blir betydelig svekket. om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Den omsøkte fradelingen vil uten tvil medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området, fordi det blir usikkert hva som skjer med beitearealene når disse ikke eies av gårdsbruket. Det er viktig å eie tilstrekkelig areal for gårdsdrifta. Tap av både inn- og utmarksbeite vil få store og negative følger for saueholdet og gårdsdriften ellers.

32 Om miljømessige ulemper for landbruket i området står det bl.a. følgende i LMD rundskriv M-1/2013: Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Dersom deler av Solheimstulen fradeles som omsøkt kan det medføre konflikter mellom beitedyr og fritidsinteresser. Allerede er Solheimstulen Høyfjellseter fradelt eiendommen, og det kan være komplisert nok å forene utnyttelse av beiteområdene med interessene ifm drifta der. Det vil derfor være uheldig å dele ytterligere fra setervollen. Konklusjon Etter en grundig og helhetlig vurdering har rådmannen kommet frem til at omsøkte fradeling: - ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket - ikke ivaretar hensynet til vern av arealressursene - ikke fører til en driftsmessig god løsning - vil medføre drifts- og/eller miljømessige ulemper for landbruket i området Som nevnt innledningsvis er fradeling av areal fra sameie betinget av at øvrige medeiere samtykker i fradeling jf. bestemmelsene i sameieloven, noe som ikke foreligger. Reelt sett er dette heller ikke sannsynlig å få, da slik fradeling trolig ikke er i tråd med formålet til sameiet. Kommunen har i denne saken ikke funnet det nødvendig å følge opp jf. dette videre jf. det som står i LMD rundskriv M-1/2013, da det innstilles på avslag om fradeling. Det er som nemnt også usikkerhet om det er noe sameie, eller om dette ligger til gbnr 6/1. Hensynet til bosetting kan heller ikke vektlegges, da fradeling ikke omfatter bolighus og vedkommende som ønsker å overta parsellene for øvrig ikke bor i Nore og Uvdal. Omsøkte fradeling er heller ikke i tråd med jordlovens formål i 1 første ledd: Denne lova har til formål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Skal en følge jordlovens formål må hensynet til å bevare et aktivt gårdsbruk slik at det kan drives videre, veie tyngst, og omsøkte fradeling er dermed i strid med lovens formål. Fradeling som omsøkt er derfor ikke i tråd med jordloven 12 eller jordlovens formål i 1, og bør avslås. Det bør heller ikke gis tillatelse til omdisponering av innmarksbeite/dyrkbart areal jf. jordlova 9. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordlovens 9 og 12 avslår Nore og Uvdal kommune søknad om fradeling av to arealer ved hhv Solheimstulen og Geitsjøen fra landbrukseiendommen Videsjorden med gnr 6 bnr 1, gnr 3 bnr 9 inkludert areal som i kartverk er vist å enten

33 ligge i uregistrert sameie gnr 64 bnr 4 eller som en del av gnr 6 bnr 1, på til sammen dekar (som vist i vedlagt kartutsnitt). Avslaget er begrunnet med at omsøkt fradeling ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, ikke ivaretar hensynet til vern av arealressursene, ikke fører til en driftsmessig god løsning og at omsøkt deling vil føre til driftsulemper for landbruket i området. Vedlegg: - Brev fra advokat Geir Kr. Landsverk datert Søknad om deling, sign. Ellinor Videsjorden datert Kartutsnitt: - Kvalitetssikret kart fra saksbeh. - Vedlegg til søknaden Saksdokument: - Brev fra Gunnar A. Videsjorden datert (Unntatt off. jfr. offl. 13, og deles ut i møtet) 1 Søknad om deling av eiendom

34 Vår ref: VIDJKQL57AR Saksrir..I//)j Saksbeh.:j 3630 RØDBERG Aki kod LL I JAN, Nore og Uvdal kommune 4Nore og ljvd& kommune Høgturtveien Oslo TIL Fas; j gelrkrtandsverk.no I org.nr I6IMVA Undertegnede hadde 30. januar 2013 møte med fagsjef i Fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk, Oddbjørn Fønnebø og landbrukssjef Linda Johansson, hvor plan om eiendomsdeling ble presentert. Ellinor Videsjorden ønsker å gjennomføre skifte av boet etter Thore Videsjorden. I den forbindelse er det hennes uttrykte ønske at alle hennes tre barn skal f mulighet til å overta eiendom. Gunnar Videsjorden har i kraft av sin odelsrett krav på å overta landbrukseiendom men, gnr. 6 bnr. i og gnr. 3 bnr. 9. Anne Guri Videsj orden har allerede overtatt Solheimstulen høyfjellseter. Det som gjenstår er da å sikre Gro Haldis Videsjorden eiendom. et fra Skog og landskap, 206 daa dyrket mark, 1873,3 daa skog, 1860,4 da annet areal, 52 daa Landbrukseiendommen Videsjorden, gnr. 6 bnr. i og gnr. 3 bnr. 9, består i følge data innhent tomteoniråde i Fjelisnaret, med tre mulige salgstomter, og 5 mulige salgstomter i området ved Solheimstulen i Jønndalen. I Fjelisnaret ligger det også 10 tomter som disponeres av grunn eierlaget i området, men som forhåpentligvis vil innbringe inntekt til eier av landbrukseien dommen ved senere salg av disse. I området ved Solheimstulen er det er steinbrudd, som gir grunnlag for inntekt ved salg og uttak av steinmasser. Til eiendommen hører også Geitsjøen, også en drifishytte og båthus. På selve landbrukseiendommen er det en rekke bygninger. Til eiendommen hører det også en setei Solheimstulen seter. ikke klassifisert og bebygd areal, samt da snaufjell og vidde. Eiendommen har i tillegg andel i Opdal reinkompani. Til landbrukseienclommen hører det også med 25 festetomter, et et fiskevann med tilhørende driftshytte og båtnausr 1 beliggende på Hardangervidda. Her er det Solheimstulen høyijellseter er overdratt til datteren Anne Guri i jorden, gnr. 6 bnr. i og gnr. 3 bnr. 9, samt Solheimstulen hzyellseter, gnr. 6 bnr. 3. Ved Thore Videsjordens død var det to eiendommer i boet, landbrukseiendommen Vides bo etter at hennes mann Thore Videsjorden døde 14. oktober Ellinor og Thore Eiendommen Videsjorden, gnr. 6 bnr. i, eies i dag av Ellinor Videsjorden, som sitter i uskiftet Videsjorden har tre barn, Anne Guri, Gro Haldis og Gunnar. VIDESJORDEN SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR. 6 BNR. 1- Oslo, Advokat MNA GEIR KR LANDSVERK

35 Gro Haldis Videsjorden har en særlig tilknytning til Jønndalen og Geitsjøen. Hun har deltatt i Det søkes om fradeling av Geitsjøen, inklusive driftshytte og naust, samt et areal i Jønndalen, som omfatter Solheimstulen seter. De eiendommer som søkes fradelt vil bli overdratt til Gro antas at denne delen av eiendommen ligger i statsallmenning. Haidis Videsjorden som en del av booppgjøret til henne. Det vedlegges kartutsnitt hvor arealet i.jønndalen er inntegnet. Området ved Geitsjøen er ikke inntegnet i kartutsnitt. Dette fiskevannet ligger som en egen eiendom, og omfatter kun fiskevannet, driftshytte og naust. Det Hgtun een Z 1084 Oslo Tlf: Fas: geirskrlandsverkno j wwwgeirkrlaodsverkno orgnr.: MVA Solheimstulen seter er lite egnet for tradisjonell seterdrifi. Selet på seteren benyttes i dag som fritidsbolig. I en viss utstrekning har dette også blitt benyttet i driften av Solheimstulen dette forutsette en betydelig investeringskostnad. Det drives i dag sauehold på eiendommen, storfe. Om det en gang i fremtiden skulle åpnes for ny melkeproduksjon på eiendommen vil en produksjon som antas å ville bli opprettholdt. Med dagens regulering av melkeproduksjon gjennom kvoteordningen for melk, er det ikke mulig å starte ny melkeproduksjon på eiendommen. Drifisbygningen på eiendommen er dessuten heller ikke egnet for melkeproduksjon etter dagens krav til innredning og hold av seg på kuer fra andre eiendommer i Uvdal. På Solheimstulen seter har det vært seterdrifi med ku for inntil 5-8 år siden. Etter ca 1970 har det ikke vært kuer på Videsj orden og heller ingen melkeproduksjon. Seterdriften har basert Arealet som søkes fradelt i Jønndalen omfatter Solheimstulen seter. Geitsjøen er tidligere solgt fra hovedbølet ved kjøpekontrakt tinglyst i 1907, men ble senere tilbakeført til hovedbølet, gnr. 6 bnr. 1. Det vedlegges utskrift fra Digitalarkivet som viser transaksjonen i 1907 og tilbakeføringen i Geitsjøen har som det fremgår vært omsatt og utenforstående kjøper. Dette viser at tilknytningen til hovedbølet ikke bør være til hinder for løsrevet fra eiendommen gjennom kontrakt med daværende eier av gnr. 6 bnr. 1 og en fradeling i dag. Gunnar Videsjorden har vist mindre interesse for selv å delta i fisket i Geitsjøen. tradisjonen med fiske og produksjon av rakfisk. Hun vil forvalte fisket på en optimal måte i tråd med tradisjoner og med respekt for fiskevannet og omgivelsenes særlige og sårbare naturkvaiiteter. Gro Haldis har et naturlig og sterkt ønske om å overta Geitsjøen for å videreføre og sikre er delt mellom Gro Haldis og hennes foreldre. ansvaret for proviantering til fisket og stått for vedlikehold av driftshytte, båter og utstyr har på selvstendig grunnlag fisket i Geitsjøen og produsert rakflsk. Arbeidet har bestått i garnsetting, salting, transport, salg og distribusjon av rakfisk. Gro Haldis har i tillegg hatt sammen med sine foreldre. Det er Gro Haldis som de senere år har søkt om bruk av motorisert kjøretøy til og fra Geitsjøen i forbindelse med fisket og uttransport av fisk. Inntekter fra fiket Gro Haldis har tilbragt lange perioder ved Geitsjøen og kjenner vannet og dets ressurser. Hun Thore Videsjorden har hatt hovedansvaret for fisket. fisket alt fra bamsben av, og er i voksen alder den av søsknene som sammen med Ellinor og Advokat MNA GEIR KR. LANDSVERK