Göteborg den 18. desember Karin C Ringsberg Professor, prosjektleder, redaktør Nordic School of Public Health NHV Göteborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Göteborg den 18. desember 2012. Karin C Ringsberg Professor, prosjektleder, redaktør Nordic School of Public Health NHV Göteborg"

Transkript

1 1

2 Forord Innenfor rammen Nordisk ministerråds satsing, Globaliseringsinitiativet, og i delprosjekt nr. 4, er det blitt utarbeidet en nordisk modell for helsefremmende diskusjoner mellom foreldre og personer som arbeider innenfor barnehage og helsevesen: Nordiska livsstilsverkstan en modell for samvirke mellom foreldre, barnehage, helsevesen og forskere. Ideen til prosjektet vokste frem med bakgrunn i alarmrapporter om økt fedme blant barn, økte mentale lidelser hos barn, foreldres opplevelse av tidspress og økt stress, og de negative konsekvensene som dette har for barn og voksne. Det har også kommet inspirasjon fra refleksjoner og diskusjoner med representanter for WHO vedrørende dagligvarebransjens, reklamebyråers og mediers påvirkning på mennesker generelt. Til forskjell fra allerede utarbeidede foreldrestøttemodeller, som ofte fokuserer på problemer og risikofaktorer, er det et ønske om et helsefremmende og salutogent perspektiv, samt en dialogbasert tilnærmingsmåte. En gruppe representanter fra de nordiske helse- og sosialdepartementene, folkehelseinstituttene, Nordisk ministerråd, NMR, Nordens velferdssenter (NVC), m.fl., deltok i tidlige diskusjoner rundt utformingen av prosjektet. Gruppen bestemte seg for at målgruppen skulle være foreldre med barn i barnehagealder, ettersom det er viktig å lære seg å tenke og leve sunt allerede i tidlig alder, før det oppstår problemer. Dessuten er det få foreldrestøtteprogrammer som er utformet for denne aldersgruppen og forholdsvis lite forskning på barn i barnehagealder, sammenlignet med andre aldersgrupper. Referansegruppen er inspirert av hvordan WHO tenker når det gjelder helsefremmende arenaer (settings) (www.who.org). Prosjektideen ble lagt fram for Nordisk ministerråd og det ble bevilget økonomiske midler innenfor rammen av Globaliseringsinitativet innenfor området "helse og velferd/helsefremming og forebyggelse (www.norden.org). Prosjektet er blitt gjennomført i henhold til prinsippene for helsefremmende arbeid, slik det er beskrevet i Ottawa Charter (1986), og som er blitt videreutviklet av Rootman, Goodstadt, Hyndman, McQueen, Potvin, Springett og Ziglio (2001). Da prosjektet ble startet, ble det satt ned en ny nordisk referansegruppe. I den inngikk det representanter fra sosialdepartementet og Sundhedsstyrelsen i Danmark, sosial- og helsedepartementet, samt instituttet for helse og velferd i Finland, velferdsdepartementet på Island, Helsedirektoratet i Norge, samt sosialdepartementet og Folkhälsoinstitutet i Sverige. I tillegg deltok det også representanter fra NMR og NHV i diskusjonene. Representanter for Grønland, Færøyene og Åland har jevnlig fått skriftlig informasjon om prosjektet. I Nordisk ministerråds rapportserie beskrives arbeidet med Livsstilsverkstedet (Ringsberg K.C. (2013). Nordiska livsstilsverkstan en modell for intersektorielt samvirke mellom foreldre, barnehage, helsevesen og forskere. Sluttrapport (TemaNord 2013:503). Den kan lastes ned på Detta er en veilederguide for Nordiska livsstilsverkstan. Nordisk livsstilsverksted bygger på samvirke mellom foreldre og ulike sektorer; helsevesen, barnehage og universitet/høgskole. Derfor har det foregått et omfattende samarbeid mellom foreldre, yrkesutøvere/profesjonelle fra ulike sektorer og forskere i alle de nordiske landene. Nordiska livsstilsverkstan skal være vitenskapelig basert, og det er derfor blitt hentet inn statistikk fra den nordiske databasen Nordiske barns og unges helse og velferd (NordChild) (www.nhv.se). Det er også blitt skrevet vitenskapelige artikler med utgangspunkt i databasen, og informasjon om dette kan hentes på Det er blitt skrevet og publisert to rapporter i samarbeid med forskere ved Göteborgs og Lunds universitet, Sverige, for å få frem vitenskapelige fakta vedrørende medier påvirkning på barn 2

3 og deres helse. De er blitt publisert i Nordisk ministerråds skriftserie TemaNord (www.norden.org); 2013: 501; 2012:502. Denne veilederguiden er webbasert, noe som innebærer at Nordiska livsstilsverkstan er tilgjengelig på Internett på Den finnes også i papirform i Nordisk ministerråds rapportserie TemaNord (2013:504). Henvisning skjer i teksten til den webbaserte versjonen. Strukturdiagrammet for den webbaserte modellen finnes i Appendix I. Veilederguiden er oversatt til dansk, islandsk, finsk, norsk og engelsk, men er da kun tilgjengelig for utskrift i papirform. I denne svenske versjonen av veilederguiden henvises det til svenske lover og regler. Du finner en oversikt over lover og offisielle dokumenter i samtlige nordiske land i "Sluttrapporten" (TemaNord 2013:503). I fortsettelsen vil Nordiska livsstilsverkstan for enkelhets skyld omtales om "Livsstilsverkstedet". En stor takk til Nordisk ministerråd, som gjennom finansiering har muliggjort dette arbeidet. En stor takk til alle andre, fremfor alt foreldrene og barnehage- og helsepersonalet som har medvirket. Göteborg den 18. desember 2012 Karin C Ringsberg Professor, prosjektleder, redaktør Nordic School of Public Health NHV Göteborg 3

4 Sammendrag Nordiska livsstilsverkstan inneholder arbeidsmateriale med spørsmålsstillinger som de fleste familier med barn i barnehagealder møter i hverdagen sin. Det er en veilederguide, og arbeidsmaterialet er tenkt brukt til å lede diskusjonsgrupper med foreldre som er interessert i, sammen med førskole- og helsepersonell, å utvikle sin foreldrerolle. Fokuset er rettet mot helsefremmende livsstilsvalg. De som arbeider med barn, og som dermed er viktige aktører rundt barnet og dets familie, gis også mulighet til å utvikle seg innenfor sine yrker. I Nordiska livsstilsverkstan settes barnet i sentrum. Arbeidsmaterialet utgår fra et helhetssyn om barn og deres helse, og bygger på at aktører som finnes rundt barnet samarbeider og at det skjer et samvirke mellom ulike sektorer; familie, førskole, helsevesen, helsestasjoner, forskere m.fl. Materialet er utarbeidet i samarbeid med de som er blitt definert som aktører rundt barnet, og har et uttalt nedenfra-perspektiv. Det er forankret i samtlige nordiske land. Det er et håp at det som følger av dette skal leve videre, selv etter at prosjektet er avsluttet. Nordiska livsstilsverkstan bygger på en helsefremmende tilnærming. Det innebærer at helse vurderes som en ressurs og at fokuset ligger på de friskhetsfaktorene som finnes inne i og rundt oss, samt at disse friskhetsfaktorene skal forsterkes for at helsen skal bevares og forbedres. Hovedformålet med Nordiska livsstilsverkstan er at deltakerne skal skaffe seg kunnskap om, og forståelse for, sammenhengen mellom livsstil og helse, hvordan det påvirker den enkeltes, barnets og familiens helse, samt at deltakerne reflekterer over hvordan en kan omsette denne kunnskapen og innsikten i praksis. Det er et håp at denne kunnskapen skal overføres til barna, slik at de i fremtiden på egen hånd kan ta sunne valg når det gjelder livsstil. Nordiska livsstilsverkstan hviler på fire grunnpilarer; en helsefremmende tilnærming, slik det defineres i WHO-dokumenter, en pedagogisk tilnærming med grunntanker fra problembasert læring (PBL), vektlegging på intersektorielt arbeid og en vitenskapelig tilnærmingsmåte ved at fakta bygger på forskningsbasert informasjon og samvirke med forskere. Det er blitt utviklet tre temaer; Tema I Helsefremmende livsstil, Tema II Venn med tiden, og TEMA III Medier og helse. Det gis forslag til hvordan det kan utvikles ytterligere temaer, nemlig Tema IV Kost og mosjon, Tema Verdigrunnlag og selvfølelse, samt Tema VI Kultur. Det er blitt utarbeidet forelesningsmateriale for Temaene I III. Håndboken er webbasert og kan lastes ned fra Den kan også bestilles som papirversjon (TemaNord-rapport): 2013:504) fra Nordisk ministerråd wwww.norden.org. Håndboken er blitt oversatt til dansk, islandsk, finsk, norsk og engelsk, og er også tilgjengelig på Internett for utskrift av papirkopi. 4

5 Hovedmeny A. Om Nordiska Livsstilsverkstan Hvordan ble Nordiska Livsstilsverkstan utviklet? A.1. Målgrupper A.2. Formål og mål A.3. NMR som ansvarlig organisasjon A.4. Prosjektleder og forfatter A.5. Kontakt A.6. B. Arbeidsmåte Med barnet i sentrum B.1. Inspirasjon B.1.1. Blomsten Foreldre B.1.2. Slekt B.1.3. Førskolepedagoger B.1.4. Helsepersonell B.1.5. Forskere B.1.6. Aktører innenfor medier B.1.7. Politikere B.1.8. Kulturarbeidere B.1.9. Pedagogisk tilnærmingsmåte B.2. Hvordan starter vi en gruppe? B.3. Hvordan utvikler vi et eget tema? B.4. Veiledningsutdannelse B.5. Evaluering B.6. C. Tema Tema I C.1. Introduksjon C.1.1. Guide C.1.2. Treff 1 C.1.3. Diskusjonsområde 1 C Diskusjonsområde 2 C Diskusjonsområde 3 C Treff 2 C.1.4. Diskusjonsområde 4 C Diskusjonsområde 5 C Referanser C

6 Tema II C.2.1. Introduksjon Guide Forberedelser C.2. C.2.2. C.2.3. Treff 1 Treff 2 Referanser Diskusjonsområde 1 Diskusjonsområde 2 Diskusjonsområde 3 Diskusjonsområde 4 C.2.4. C C C.2.5. C C C.2.6. TEMA III Introduksjon Guide Treff 1 Diskusjonsområde 1 Diskusjonsområde 2 Treff 2 Diskusjonsområde 3 Diskusjonsområde 4 Referanser D. Arkiv PP-Tema 1 PP-Tema II PP-Tema III E. Kortversjoner Med barnet i sentrum Tema I Tema II Tema III Tema IV Tema V Tema VI C.3. C.3.1 C.3.2. C.3.3. C C C.3.4. C C C.3.5. D.1. D.2. D.3. E.1. E.2. E.3. E.4. E.5. E.6. E.7. 6

7 B.1. E.1. Med barnet i sentrum Nordiska Livsstilsverkstan inneholder arbeidsmateriale med spørsmålsstillinger som de fleste familier med barn i førskolealder møter i sin hverdag. Arbeidsmaterialet er tenkt brukt til å lede grupper med foreldre som er interessert i, sammen med førskole- og helsepersonell, å utvikle sin foreldrerolle. Fokuset ligger på helsefremmende livsstilsvalg. Yrkesutøvende som arbeider med barn gis også mulighet til å utvikles som viktige aktører rundt barnet og dets familie. Barnet settes i sentrum. Arbeidsmaterialet utgår fra et helhetssyn om barn og deres helse, og bygger på at aktører som finnes rundt barnet samarbeidet og at det skjer et samvirke mellom ulike sektorer. familie, førskole, helsevesen, helsestasjoner, forskere m.fl.. Nordiska Livsstilsverkstan bygger på et helsefremmende livssyn. Det innebærer at helse vurderes som en ressurs og at fokuset ligger på de friskhetsfaktorene som finnes inne i og rundt oss. Men også at disse faktorene skal forsterkes for å kunne bevare og forbedre helsen. 7

8 Hovedformålet med Nordiska Livsstilsverkstan er at deltakerne skal skaffe seg kunnskap om, og forståelse for, sammenhengen mellom livsstil og helse, hvordan det påvirker den enkeltes, barnets og familiens helse, samt at deltakerne reflekterer over hvordan en kan omsette denne kunnskapen og innsikten i praksis. Det er et håp at denne kunnskapen skal overføres til barna, slik at de i fremtiden på egen hånd kan ta helsemessig gunstige valg når det gjelder livsstil. Arbeidsmaterialet er inndelt i seks ulike temaer. Tema I III er fullt utviklede og kan benyttes ved at materialet lastes ned. Tema IV VI er lagt opp slik at finnes forslag til hvordan en selv kan videreutvikle disse. Nordiska Livsstilsverkstan er til for deg som er interessert i helsen og velferden til barn og barnefamilier. Kanskje arbeider du i en barnehage hvor du møter barn og foreldre daglig eller på en helsestasjon eller lignende, hvor du møter barn og foreldre jevnlig noen ganger ofte, noen ganger sjeldent eller innenfor fylkeskommune og kommune som folkehelseplanlegger eller kanskje du er forelder til barn i barnehagealder Du finner mer informasjon om Nordiska Livsstilsverkstans opplegg under kategoriene: "Om Livsstilsverkstan", Arbeidsmåte og "Tema". 8

9 B.1.1. Inspirasjon Fortellinger fra virkeligheten til inspirasjon Initiativet til å arbeide med i Livsstilsverkstan kan komme fra flere hold; førskolepedagoger, helsepersonell ved helsestasjoner, familiesentraler og helseplanleggere, eller også fra foreldre. En grunnleggende idé er at arbeidet skal skje i samvirke mellom ulike sektorer, men i blant ser virkeligheten ut på en bestemt måte, og da finnes det ulike fleksible løsninger. Scenario fra helsestasjonen i Brodalen Barnesykepleieren Marie ved helsestasjonen BVC Brodalen hadde lenge tenkt på at det manglet foreldregrupper rettet mot foreldre av førskolebarn. De tradisjonelle foreldregruppene som jevnlig ble tilbudt av helsestasjonen henvendte seg vanligvis til foreldre med spedbarn, dvs. foreldre som fortsatt var hjemme med fødsels- eller omsorgspermisjon. Marie opplevde att det var mange foreldre som hadde lignende tanker og spørsmål når de kom på besøk i forbindelse med utviklingskontrollene mellom 2 6 år. Det kunne være forskjellige tanker om barnas utvikling, trassperioder, matvaner, mediebruk, og generelt om å få livet som småbarnsforeldre til å gå ihop. Marie bestemte seg derfor for å tilby Livsstilsverkstan til de foreldrene som kom til BVC Brodalen. Hun var tiltrukket av ideen om også å involvere førskolepedagoger i foreldregruppene for å få et bredere perspektiv på familiens hverdag. Dessuten har jo foreldrene og barna daglig kontakt med barnehagen. I opptaksområdet fantes det fire barnehager, og Marie kontaktet alle for å undersøke om noen var interessert i å lede Livsstilsverkstan sammen med henne i høsthalvåret. Kun én barnehage, Bryggan, vurderte det slik at de kunne sette av tid til dette arbeidet under høsten, men det holdt lenge og vel. Førskolepedagogen Nina var den som skulle lede arbeidet sammen med Marie. De satte opp en annonse i barnehagen, og Marie informerte de foreldrene hun hadde kontakt med ved BVC Brodalen og som hadde barn i Bryggan. Interessen for Livsstilsverkstan var i starten stor, men mange foreldre "hoppet av" da de vurderte at de ikke hadde tid. Til slutt var det åtte foreldre som meldte seg. Marie og Nina tilpasset tidene for Livsstilsverkstan etter foreldrenes ønsker; to treff på kveldstid, to treff på ettermiddagen når barna skulle hentes, samt en gang tidlig på morgenen før arbeid, i forbindelse med at barna ble levert. Scenario fra kommunens helseplanleggere Anita arbeider som helseplanlegger i Valla kommune, som har en befolkning på ca personer. En av arbeidsoppgavene hennes er å passe på at det arbeides helseforebyggende mot barn og ungdom. Anita kontaktet samtlige barnehager og helsestasjoner, og foreslo at de skulle satse i fellesskap og tilby Livsstilsverkstan Hun tok på seg å samordne aktivitetene. En førskolepedagog og en barnepleier meldte sin interesse i å gjøre jobben sammen med 9

10 Anita. Det ble annonsert i samtlige barnehager og helsestasjoner, og til sammen ti foreldre meldte sin interesse. De besluttet, sammen med foreldrene, å treffes tre ganger i løpet av høsten og tre ganger om våren fra i kommunehusets lokaler. Scenario fra barnehagen Juniblomman I barnehagen Juniblomman i Blomsterdalen bestemte de, under det seneste personalmøtet, at det skulle satses på læreplanens vektlegging av samarbeid med hjemmet vedrørende barnas utvikling ved å tilby Livsstilsverkstan i barnehagen den kommende vårterminen. Anna, som har fått avsatt tid til utviklingsarbeid i tjenesten, fikk ansvar for gjennomføringen innenfor disse rammene. Hun kontaktet Britt, en barnesykepleier ved helsestasjonen i området, som har de fleste av barnehagebarna listet hos seg. De hadde tidligere truffet hverandre på samrådsmøtene som avholdes jevnlig mellom helsestasjonen og barnehagen, og ved flere tilfeller hadde de diskutert hvordan barnehagen og helsestasjonen skulle kunne samarbeide mer rundt forebyggende arbeid, for eksempel angående hygiene og smittevern. Anna så at arbeid med Livsstilsverkstan gav dem gode muligheter for å utvikle samarbeidet, og Britt grep muligheten og bestemte seg for å legge den tiden hun hadde planlagt til foreldregrupper ved helsestasjonen til et samarbeid i Livsstilsverkstan denne vårterminen, sammen med personalet ved Juniblomman. I barnehagen fikk alle foreldre tilbud om å delta via en annonse som ble satt opp i garderoben, samt informasjonsbrev som sendes ut jevnlig på e-post. Mange foreldre var nysgjerrige, men flere opplevde at de ikke hadde tid og syntes det var vanskelig og stressende å måtte skaffe barnevakt for å gå på "kurs" når det var leggetid for barna. Anna og Britt bestemte seg da for å legge opp tidene for Livsstilsverkstan i forbindelse med hentetidene i barnehagen, som var rundt for de fleste foreldrene i akkurat denne gruppen. De forsøkte å få en førskolepedagog som arbeidet sent til å ta hånd om barnegruppen, slik at foreldrene kunne delta på Livsstilsverkstan før de gikk hjem. Det lot seg dessverre ikke løse mer enn én gang, ettersom det er stadig mangel på personale ved Juniblomman. Den endelige løsningen ble derfor at både Anna og Britt deltok på det første gruppemøtet med introduksjonstemaet Livsstil og helse, mens de byttet de på å være med barnegruppen og foreldregruppen under de resterende fire møtene, avhengig av temaet. Mens foreldrene var på gruppemøtene, deltok barna på ulike aktiviteter, som f.eks. å lage fruktbuffé, danset og hørte på fortellinger. Scenario fra pappa Patrik Pappa Patrick, som er nyinnflyttet til Brodalen og har sin fireårige datter i barnehagen Snäckan, hørte snakk om Nordiska Livsstilsverkstan gjennom bekjente som har sin sønn i en annen barnehage i området. Han syntes at opplegget hørtes ut som en spennende måte å bli kjent med flere familier i området, samtidig som en kunne få mulighet til å diskutere temaer som kjentes høyaktuelle ut i hverdagspuslespillet. Dessuten kunne han også tenke seg å være med som gruppeleder. Han spurte i datterens barnehage om det var mulig å få bruke lokalene, og om det var noen førskolepedagoger som var interessert og ønsket å være med på å lede Livsstilsverkstan. Lokalene var det ikke noe problem å ordne, og interessen 10

11 var stor blant personalet, men det var uklart om de hadde mulighet til å avsette tid til dette. Patrick bestemte seg for selv å forsøke å samle en gruppe. Han annonserte i garderoben og tok i tillegg kontakt med Brodalen helsestasjon for å se om han kunne involvere en helsesøster. Der hadde barnesykepleieren Marie arbeidet med Livsstilsverkstan i en gruppe på høsten og var veldig fornøyd, men forklarte at hun ikke hadde tid denne vårterminen. Hennes kollega, Annika, ble derimot veldig interessert og fremfor alt ble hun inspirert av at initiativet kom fra en forelder. Ti foreldre meldte sin interesse, og Annika og Patrick hjalp hverandre med å lede og drive gruppene. Førskolepedagogen Pia deltok på de fleste gruppetreffene i den grad hun kunne pga. den anstrengte arbeidssituasjonen i barnehagen. Scenario fra mamma Pernilla Mamma Pernilla hørte gjennom foreldreforeningen i barnehagen om Livsstilsverkstan og at foreldre kunne treffes i barnehagens lokaler på egen hånd for å diskutere de temaene som hadde blitt utarbeidet i Livsstilsverkstan. På et foreldremøte spurte hun andre foreldre om de var interessert i å treffes. Et titalls foreldre syntes det hørtes spennende ut, og de bestemte seg for å legge møtetidene slik at barna kunne være med og leke med de kameratene de var vant til å treffe på dagen. Derfor trengte de ikke på å tenke på å skaffe ekstra barnevakt. Lederen for barnehagen syntes det var et veldig bra initiativ og kontaktet barnesykepleieren ved helsestasjonen. Dette resulterte i at en førskolepedagog og en barnesykepleier lovte å hjelpe foreldrene med å komme i gang. 11

12 B.1.2. Foreldre Foreldrene er de viktigste aktørene i barns liv når det gjelder å fremme deres helse. Det er foreldrene som legger grunnlaget og definerer forutsetningene. I dette viktige arbeidet har de ressurser rundt seg som kan gi dem støtte; personale i barnehage, helsestasjon, slekt og venner. Hjemmet er det stedet hvor helse læres og leves, der formes barnas helsevaner. Foreldre spiller en viktige rolle, både som forbilder og formidlere av verdier og valg, som f.eks. om mosjon blir en naturlig del av hverdagen og hva en spiser. En trygg og nær relasjon med foreldre er viktig for barns selvfølelse og psykiske helse. Barn trenger å bli sett og elsket, først og fremst for hvem de er, og få kjenne at de er bra som de er. Det er også viktig at en som forelder stoler på sine egne evner og at en føler at en duger i den rollen. Det finnes mange i omgivelsene som kan støtte foreldrene i denne prosessen; slekt, venner og personale i barnehage og på helsestasjon. Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er å tilby en plattform for foreldre hvor de kan møte andre foreldre, personale fra barnehager og helsestasjon for å diskutere helserelaterte spørsmål og gjøre det mulig for dem å øke og utvide sitt sosiale nettverk eller bygge opp et nytt. 12

13 B.1.3. Slekt, venner, naboer Det er et stimulerende og krevende livstidsprosjekt å oppfostre barn. Det å kjenne tilhørighet i sosiale nettverk med slekt og/eller venner kan styrke hele familien og fremme deres helse og velferd. Besteforeldre til barn, eller andre eldre personer, kan fungere som en støtte i hverdagen for foreldrene og barna ved å bidra med sine egne erfaringer med barneoppdragelse og "hverdagssysler". De kan være en samtale- og diskusjonspartner, men de kan også hjelpe til praktisk når det er behov for barnevakt og avlastning. Dersom besteforeldrenes relasjon til barnet er trygt og tillitsfullt, kan det fremme barnets utvikling. Det å ha en god relasjon til en annen voksen enn foreldrene har også vist seg å være en beskyttelsesfaktor dersom noe går galt i familiens relasjoner eller ved alvorlige hendelser. Andre voksne enn foreldrene blir derfor også viktige aktører når det gjelder å fremme barns helse. Ved at mennesker flytter innenfor eller mellom land i større utstrekning enn før for å arbeide, studier og/eller pga. vanskelige forhold i eget land, er det ofte store geografiske avstander mellom den unge familien og resten av slekten. I tidligere generasjoner hadde de eldre mange ganger en støttende og veiledende rolle, og de hjalp ofte til med barnepass, henting i barnehage o.l. Den eldre generasjonen er i større grad enn før opptatt i arbeidslivet og kan derfor ikke hjelpe til så mye av praktiske grunner. Det er blitt uvanlig at flere generasjoner bor sammen, ettersom kravene til bostandard har økt. De seneste årene har kjernefamiliens struktur begynt å endre seg, ved at stadig flere barn er knyttet til to kjernefamilier. Ettersom familienes struktur og rolle har endret seg, stilles det derfor større krav til alle andre typer sosiale nettverk. Venner og naboer, ikke minst de som har barn i samme alder, kan være en viktig kilde til støtte, både praktisk og følelsesmessig. Det å dele spørsmål og tanker, samt å hjelpe hverandre i hverdagen, er viktig for hele familiens helse og velferd. Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er å styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene rundt barnet, og slik styrke de voksne i foreldrerollen. 13

14 B.1.4. Førskolepedagoger I de nordiske landene tilbringer de fleste småbarn en stor del av hverdagen i barnehagen eller annen form for barneomsorg. Derfor blir barnehagepersonalet en viktig aktør når det gjelder å fremme barnets helse. Barnehagepersonalet blir også viktige forbilder for barnet og de påvirker barnets forståelse gjennom sine egne holdninger og handlinger. Barnehagens læreplan angir de målene og retningslinjene som barnehagene skal arbeide etter. Det legges stor vekt på grunnleggende verdier, samt barnas identitetsutvikling og læring. Barnehagen hviler på demokratiets fundamenter /... / En viktig oppgave for virksomheten er å bygge og forankre de verdiene som samfunnet vårt hviler på (s. 4). Blant de målene som er spesifisert i læreplanen, og som tydelig kan relateres til barns helse og livsstil, er at barnehagen skal tilstrebe at hvert enkelt barn utvikler sin egen identitet og kjenner trygghet i den utvikler sin motorikk, koordineringsevne og kroppsoppfattelse, samt forståelse for viktigheten av å verne om egen helse og velferd (s. 9 10). Samarbeid med barnas familie betones i læreplanen og vurderes som viktig for barnas muligheter til å utvikle seg i henhold til egen kapasitet. I samarbeid med hjemmet skal en fremme barnas utvikling til ansvarsfulle mennesker og samfunnsmedlemmer. Barnehagen skal være en støtte for familiene i deres ansvar for barnas oppfostring, utvikling og vekst (s. 5). Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er å tilby barnehagen et verktøy for å stimulere til, og gjøre samarbeidet med foreldre og personale fra helsestasjonen enklere. Les mer om de svenske barnehagenes læreplan på Skolverket. 14

15 B.1.5. Helsepersonale Barnehelsetjenesten og personalet som arbeider der er viktig aktører for å fremme barns helse og velferd. Den grunnleggende tanken med helsestasjoner er å gi alle foreldre tilgang til støtte og kunnskap, samt å tilby alle førskolebarn helseundersøkelse og forebyggende helsestell, som f.eks. vaksiner. Arbeidet ved helsestasjoner skjer ut fra et folkehelseperspektiv, med fokus på å fremme og styrke foreldrenes tiltro til egen kompetanse og evne til problemløsing. Av Socialstyrelsens Allmänna Råd 1991:8 framgår følgende hoved- og delmål for barnehelsevesenet: Hovedmål å redusere dødelighet, sykelighet og funksjonshemminger blant nybakte mødre og deres barn å redusere skadelige belastninger for foreldre og barn å støtte og aktivere foreldre i deres rolle og gjennom dette skape gunstige betingelser for en allsidig utvikling for barn Delmål å gjennomføre differensiert helseovervåking av alle barn før skolealder å redusere vesentlige helseproblemer for barnefamilien å gi behovstilpasset service, støtte og pleie til foreldre og barn å være oppmerksom på, og forebygge, forhold i nærmiljø og samfunn som kan skade barns helse Les mer i Socialstyrelsens Allmänna Råd 1991:8 og om barnehelsevesenets arbeid i Rikshandboken för barnhälsovård. I enkelte kommuner og fylkesting finnes det familiesentraler, hvor svangerskapskontroll, barnehelsetjeneste, åpen barnehage og sosialtjenesten driver sin virksomhet sammen. Formålet med slik virksomhet er å tilby en møteplass for foreldre og barn, og å gi dem mulighet for å styrke sine sosiale nettverk, samt tilby kunnskap, informasjon og lett tilgjengelig støtte. Familiesentralene har fokus på tidlig forebyggende og helsefremmende arbeid. I enkelte kommuner samarbeider også folkehelseplanleggere aktivt med både helsestasjoner og barnehager. Les mer om familiesentraler Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er å tilby barnehelsetjenesten og lignende virksomheter et verktøy for å stimulere og utvikle sitt helsefremmende arbeid ved en tradisjonell helsestasjon i samarbeid med områdets barnehage og foreldre eller på en familiesentral 15

16 B.1.6. Forskere Det kreves i stadig større grad at hver enkelt skal kunne ta stilling til hva som er best for sin egen helse, men det kan være svært vanskelig å vurdere forlokkende tilbud. Det er behov for i større grad å spre resultater fra vitenskapelige studier ut til samfunnet. Livvstilsverkstan ønsker å gjøre det enklere for deltakerne å foreta sine livsstilsvalg gjennom et samspill mellom deltakernes egne refleksjoner og diskusjoner, og vitenskapelige forskningserfaringer. Forskere kan også inviteres til en kort forelesning over det aktuelle temaet og delta i påfølgende diskusjoner. Et formål med Nordiska Livsstilsverkstan er at deltakerne skal, ved å bli informert om forskningsresultater, samt reflektere og diskutere med andre, utvikle sin bevissthet og kritiske holdninger, noe som gjør det enklere for den enkelte å foreta sunne livsstilsvalg for seg selv og barna. 16

17 B.1.7. Aktører innenfor mediebransjen TV, dagsaviser, Internett og sosiale medier har en stadig større rolle i våre og våre barns liv. Vi påvirkes bevisst og ubevisst, positivt og negativt, av medienes budskap. Helse og livsstil er et tema som får mye oppmerksomhet i ulike medier. De som arbeider innenfor mediebransjen blir derfor viktige aktører i barns og foreldres liv. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke medievaner en har som forelder og hvilke vaner barnet har. Hva fremstilles som helsefremmende? Hvordan tolker jeg og barnet det som skrives og sies? Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er at deltakerne skal utvikle sin kritiske vurderingsevne, i både positiv og negativ forstand, til det som fremstilles og fremføres av medier. 17

18 B.1.8. Politikere Det er politikernes ansvar på samfunnsnivå å skape så gode forutsetninger som mulig for at alle skal kunne fremme sin helse og forebygge sykdom og dårlig helse. FNs konvensjon om barns rettigheter er et eksempel på at politikk på internasjonalt nivå arbeider for barns beste, uavhengig av hvor de befinner seg i verden. Den trådte i kraft som internasjonal lov i september 1990 og alle medlemslandene i FN, foruten to, har akseptert den og forpliktet seg til å følge den. Les mer om FNs barnekonvensjon. Nordisk ministerråd (NMR), som er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, er det politiske organet som arbeider for barns velferd på et samlet nordisk nivå. I dette samarbeidet betones vekten av å fremme barn og unges helse, samt retten til gode levevilkår og egeninnflytelse. NMRs satsing på prosjekter som Nordiska Livsstilsverkstan er et praktisk eksempel på deres arbeid for barn og unge. Les mer på Regjeringens folkehelsepolitikk er et eksempel på politikken og politikerne som aktører rundt barna, som kan påvirke deres livsstil og helse. I Sverige har regjeringen vedtatt en nasjonal strategi for foreldrestøtte med formål om å tilby alle foreldre den støtte og hjelp de trenger i rollen sin. Denne satsingen er også en del av regjeringens langsiktige satsing på forebyggelse av psykiske lidelser blant unge. Av den nasjonale strategien for foreldrestøtte fremgår det at: Foreldrestøtte er en aktivitet som gir foreldre kunnskap om barnets helse, følelsesmessige, kognitive og sosiale utvikling, og/eller styrker deres sosiale nettverk. Følgende overordnede mål og delmål er satt opp: Overordnede mål Alle foreldre skal tilbys foreldrestøtte under barnets oppvekst (0 17 år). Delmål 1 Økt samvirke rundt foreldrestøtte mellom aktører hvor virksomheten retter seg mot foreldre. Delmål 2 Økt antall helsefremmende arenaer og møteplasser for foreldre. Delmål 3 Økt antall foreldrestøtteaktører med utdannelse innenfor helsefremmende metoder og universelle, kunnskapsbasert foreldrestøtteprogram. Les mer om regjeringens satsing på foreldrestøtte her; De lokale skal følge disse og andre nasjonale retningslinjer. Kommunen og de kommunale politikerne har også ansvar for miljøet rundt barna; størrelse på barnegrupper, 18

19 personaltetthet i barnehagen, hvilke sunne indre og ytre miljøer som tilbys. Politikerne blir dermed viktige aktører rundt barna når det gjelder å skape gode forutsetninger for sunne miljøer. Her kan du lese mer om Sveriges kommuners og fylkeskommuners arbeid med skole og barnehage, samt helse og omsorg (www.sverigeskommuner.org) Finn gjerne ut hvordan din kommune arbeider med disse spørsmålene; Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er at deltakerne skal skaffe seg kunnskap om, og forståelse for, hvordan politikken/politikerne arbeider med å fremme barns helse. 19

20 B.1.9. Kulturarbeidere Kultur kan anses som en helsefremmende aktivitet. Begrepet kultur kan ha mange ulike betydninger, men ofte tenker en på to meninger: kultur som "kunstnerlig, åndelig dyrking" eller kultur som "sosialt overførte livsmønstre" (Wikipedia). I dagligtalen er den første betydningen mer vanlig, og det er også i den formen Nordiska Livsstilsverkstan bruker begrepet. Livsstilsverkstan ser på helse og livsstil fra et helhetlig, holistisk perspektiv, noe som innebærer at helse ikke bare er fravær av sykdom, men at også andre dimensjoner kan bidra til god helse, som f.eks. musikk, teater eller litteratur fra alle deler av verden. Barn har, i likhet med voksne, behov for kultur. Derfor blir de som formidler kultur, kulturarbeidere, profesjonelle, så vel som andre voksne, viktige aktører i livene til barn og foreldre. Ett av formålene med Nordiska Livsstilsverkstan er å formidle at kultur også kan ses som en helsefremmende faktor. 20

21 E.2. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema I Helsefremmende livsstil Hvordan er helsesituasjonen generelt i befolkningen? Hva tenker jeg om helse og livsstil? Hvorfor må jeg i det hele tatt tenke på dette? Hvordan relaterer jeg dette til barnas helse og livsstil? Formålet med dette temaet, er at deltakerne skal øke sin kunnskap om, og forstå sammenhengen mellom, helse og livsstil, samt relatere dette til sin egen, barnets og familiens livsstil. I Tema I blir det diskusjon om sammenhengen mellom livsstil og helse, samt hvordan en tenker at den egne livsstilen påvirker den egne og familiens helse positivt eller negativt. Det vises enkel statistikk, diskusjon rundt definisjoner av helse (formelle og egne), samt de vanligste faktorene som påvirker helsen. Tema I Helsefremmende livsstil - er utarbeidet i sin helhet og er delt opp i fem diskusjonsområder: 1. Helsens bestemmelsesfaktorer. 2. Å arbeide helseforebyggende. 3. Hvordan er helsesituasjonen? 4. Helse mer enn bare fravær av sykdom. 5. Nye temaer å arbeide med i Livsstilsverkstan. Du finner mer informasjon under kategorien "Tema" > Tema I Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformingen av temaet, i samarbeid med Hrafnhildur Gunnarsdottir, doktorand, Nordic School of Public Health NHV. 21

22 E.3. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema II Venn med tiden Tidsmessig velvære, hva er det? Hvor mange timer har du i døgnet? Føles det som at tiden aldri strekker til? Opplever mødre fedre tidspress ulikt? som småbarnsforeldre kan det være lett å kjenne at døgnets timer ikke alltid strekker til for alt en må gjøre i hverdagen. Levere, hente, arbeide, handle, vaske, trene, omgås Men må det føles slik? Tema II er tenkt å stimulere den enkelte til å reflektere og diskutere rundt sin egen holdning til tid og hvordan det påvirker barna og resten av familien. Formålet med Tema II er at deltakerne skal gis mulighet til å øke sin kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil, og hvordan vi forholder oss til tiden, samt å finne tidsstrategier som kommer hele familien til gode. Tema II Venn med tiden er utarbeidet i sin helhet og er delt opp i tre diskusjonsområder: 1. Tidspress. 2. Tidsprofil. 3. Forventninger og normer. 4. Strategier for økt tidsmessig velferd. Du finner mer informasjon under kategorien "Tema" > Tema II. Jörgen Larsson, fil. dr., Chalmers tekniske høgskole, Göteborg, og Fredrik Warberg, forfatter, har hatt hovedansvar for utformingen av temaet, i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV. 22

23 E.4. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN TEMA III Medier og helse Hvilke type medier benytter du og familien deg av? Hvordan ser dine og dine barns medievaner ut? Hvordan tror du barn påvirkes, både positivt og negativt, av ulike medier? Hvordan forholder du deg og handler når det gjelder medier? Hva tenker og gjør andre foreldre og barn? Hva skrives/formidles via medier om helse og livsstil vedrørende små barn? Påvirkes barn av reklame? Er det forskjell på gutter og jenter? Hvordan kan du kritisk vurdere medienes innhold og budskap? TV, dagsaviser, Internett og andre medier har en stadig større rolle i våre og våre barns liv. Vi påvirkes bevisst og ubevisst, positivt og negativt, av medienes budskap. Helse og livsstil er et tema som får mye oppmerksomhet i ulike medier. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke medievaner en har som forelder og hvilke vaner barnet har. Hva fremstilles som helsefremmende? Hvordan tolker jeg og barnet det som skrives og sies? Formålet med Tema III er at deltakerne, gjennom å reflektere og diskutere, skal forstå hvordan en påvirkes av medier, samt utvikle sin kritiske vurderingsevne, i både positiv og negativ forstand, til hva som fremstilles og rapporteres. Tema III, Medier og helse, er utarbeidet i sin helhet og er delt opp i 4 diskusjonsområder: 1. Helsekompetanse. 2. Kart og kompass. 3. Hvordan ser mediehverdagen vår ut? 4. Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? Du finner mer informasjon under kategorien "Tema" > Tema III. Helena Sandberg, dosent, Institusjonen for kommunikasjon og medier, Lunds universitet, har hatt hovedansvar for utformingen av temaet, i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV. 23

24 E.5. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema IV Kost og mosjon Hva skal vi spise i kveld? Hvordan får du treåringen din til å spise grønnsaker? Skal en fireåring trene flere dager i uka? Enkelt, billig og bra, men likevel sunt er det mulig? Kroppene våre er laget for å være fysisk aktive og vi trenger næringsstoffer og energi for å orke å være aktive. Vårt stadig mer stillesittende hverdagsliv og tilgang til store mengder mat, nyttig og unyttig, stiller økte krav til bevisste handlinger for å oppnå en sunn balanse mellom matinntak og mosjon. Derfor er det viktig at de allerede i unge år lærer seg at sunn kost og fysisk aktivitet i balanse er en selvsagt del av hverdagslivet. Formålet med Tema IV er at deltakerne skal forstå sammenhengen mellom helse, kost og mosjon, og prøve å omsette kunnskapen i praksis. Tema IV å utvikle Dette temaet er ikke utarbeidet i sin helhet. Nedenfor finner du forslag til hvordan du selv kan utvikle det. Forslag til diskusjonsområder vedrørende kost: Hva er nyttig mat? Hva sier forskerne? Kan små barn spise samme mat som voksne? Trenger jeg å lage mat når barna har spist i barnehagen? Kostholdsekspert kan inviteres til en gruppetreff for å diskutere det overnevnte. Dere kan også få hjelp av henne til å samle sunne kostråd, få tips til hurtiglaget, men likevel næringsrik mat. Forslag til praktisk aktivitet: Samles en ettermiddag eller kveld og lag mat sammen med barna, la barna delta ut fra sine forutsetninger og snakk med dem om maten som er laget. 24

25 Forslag til diskusjonsområder vedrørende mosjon: Hva skjer i kroppen når en mosjonerer? Hva skal jeg tenke på når det gjelder fysisk aktivitet og små barn? Hvilken forbindelse er det mellom kost og mosjon? Er det forskjell på gutter og jenter? Det kan inviteres inn fysiolog eller idrettslærer/pedagog eller for å diskutere temaet. Snakk med hverandre og lag en liste over ulike kreative forslag til mosjonstips og leker som passer barnefamilier i hverdagen. Forslag til praktisk aktivitet: Gruppen velger en fysisk aktivitet og gjør den sammen med barna. Snakk med barna om hva dere gjør og hvorfor det er viktig for helsen. Det finske hjerteforbundet har utviklet et instrument for å analyse og følge familiens mosjonsog matvaner: "Den smarte familien". (Finlands Hjärtförbund rf. Åldermansvägen 8, PB 50, Helsingfors. Tlf (0) ). 25

26 E.6. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema V Verdigrunnlag og selvfølelse I vår familie har vi alltid ment dette. Hvordan har det seg at barnet mitt mener noe annet? Hvor kommer disse ideene fra? Foreldre har et stort ansvar når det gjelder å oppfostre barn til kjærlighetsfulle individer, trygge på seg selv og med kapasitet til å ta gode beslutninger om ting de står overfor som barn, ungdom og voksne. Dagens samfunn, med alle dets muligheter, stiller store krav til at vi aktivt velger hvordan vi ønsker å leve våre liv. Det gjelder å være trygg på seg selv, være bevisst på hvilke verdier en har og hva som er viktig for en selv. Verdier og normer overføres fra foreldre til barn, og derfor er det viktig at foreldrene er bevisste på sine egne verdier. Ettersom barna tilbringer en så stor del av tiden i barnehagen, blir det også viktig at foreldre og barnehagepersonale er bevisste på hverandres verdier og normer. Dette kan tydeliggjøres ved å diskutere det verdigrunnlaget barnehagen arbeider etter. Formålet med Tema V er å skape forståelse for at verdier og normer overføres til barn fra de voksne som treffer barnet daglig. Et annet formål er å bevisstgjøre hvilke verdier en selv har. Tema V å utvikle Dette temaet er ikke utarbeidet i sin helhet. Nedenfor finner du forslag til hvordan du selv kan utvikle det. Forslag til diskusjonsområder: Hvordan utvikles barns psykologiske modenhet i forhold til alder? Hva kan jeg kreve rent mentalt av små barn? Hvordan overføres normer, verdier og holdninger til barn? Hvordan kan vi bidra til at barn utvikles til trygge individer med god selvfølelse? 26

27 Det kan inviteres en barnepsykolog som forteller og diskuterer om barns normale psykologiske utvikling og hva en kan kreve av små barn i forhold til alder. Er det forskjell på gutter og jenter? Hvordan skaper en gode relasjoner til andre mennesker? Diskuter ulike verdigrunnlag ut fra barnehagens læreplan. Forslag til praktisk aktivitet: Konstruer selv eller be foreldrene om å tenke ut praktisk forankrede situasjoner å diskutere ut fra. Skriv ned på et papir hvilket verdigrunnlag den aktuelle barnehagen arbeider etter, og la foreldrene ta del i disse ved å sette opp lappen i garderoben et par uker før temaet skal diskuteres. Diskuter under treffet hva dere har skrevet ned og bli enig med deltakerne om andre ting som skal legges til. Skriv ned de nye fellesformuleringen og heng disse opp godt synlig i garderoben. Det kan inviteres en dramapedagog for å hjelpe til med ulike typer rollespill. 27

28 E.7. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema VI Kultur Hva menes med kultur? Trenger små barn kultur? Hva gjør andre foreldre? Hvordan ser det ut i andre land? Kultur kan anses som en helsefremmende aktivitet. Begrepet kultur kan ha mange ulike betydninger, men ofter tenker en på to meninger; kultur som "kunstnerlig, åndelig dyrking" eller kultur som "sosialt overførte livsmønstre" (Wikipedia). I dagligtalen er den første betydningen mer vanlig, og det er også i den formen Livsstilsverkstan bruker begrepet. Livsstilsverkstan ser på helse og livsstil fra et helhetlig, holistisk perspektiv, noe som innebærer at helse ikke bare er fravær av sykdom, men at også andre dimensjoner kan bidra til god helse, som f.eks. musikk, teater eller litteratur fra alle deler av verden. Formålet med Tema VI er å formidle at kultur også kan ses som en helsefremmende faktor. Tema VI å utvikle Dette temaet er ikke utarbeidet i sin helhet. Nedenfor finner du forslag til hvordan du selv kan utvikle det. Forslag til diskusjonsområde: Hva er god barnekultur? Hva slags typer kulturelle aktiviteter finnes det for små barn? Må kulturelle aktiviteter koste penger? Er det forskjell på gutter og jenter? Er det forskjell på hvordan de forskjellige landene ser på kultur? Det kan inviteres kulturarbeidere som arbeider med barn til diskusjonen og undernevnte aktivitet. 28

29 Forslag til praktisk aktivitet: Gruppen velger ut en kulturell aktivitet som deltakerne gjør sammen med barna. Tenk på at møter med andre lands kulturer (f.eks. musikk, mat, litteratur) blir kulturell aktivitet i dobbel forstand. Diskuter med barna i etterkant. 29

30 C.1.1. C.2.1. C.3.1. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Introduksjon til samtlige tema Tema I Helsefremmende livsstil er grunntema for Livsstilsverkstan og bør gis først. Etter gjennomgang av dette temaet, bestemmer deltakerne selv hvilke temaer de ønsker å gå videre med, hvor mange og i hvilke former. Selve ideen med Livsstilsverkstan er at deltakerne i hvert tema skal få vitenskapelig underbygde fakta knyttet til helse, og at fokus under diskusjonene skal ligge på faktorer som kan fremme god helse. Presentasjon og forventninger, samt gruppekontakt På det første gruppetreffet er det viktig at dere tar dere god tid, slik at alle gis tid til å presentere seg selv og fortelle hvorfor de ønsker å delta ved Livsstilsverkstan, samt hvilke forventninger de har. Skriv ned hva hver enkelt deltaker sier, slik at dere jevnlig kan kontrollere at dere oppfyller forventningene, dersom de er realistiske opp mot formålene til Livsstilsverkstan. Start hvert enkelt tema med å spørre om deltakernes forventninger for akkurat det temaet, og skriv dem ned. Under sluttvurderingen går dere tilbake til hva deltakerne sa og ser på om de synes at de har fått oppfylt forventningene sine, og diskuter deretter om dere skulle gjort noe annerledes. Slik får dere tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres, men det gis også mulighet for å forbedre Livsstilsverkstan til neste gang dere bruker den. Utnevn gjerne en gruppekontakt på det første møtet, der dere blir enig om hvem som skal kontaktes dersom en ikke kan komme, hvem som ordner kaffe o.l. Diskuter også på det første gruppetreffet om, og hvordan, en påvirker gruppediskusjonen dersom en ikke kommer på gruppetreffene, og hvordan dere da skal forholde dere, samt hvordan dere forholder dere dersom noen vil endre tid, etc. Overordnet formål, delformål Deretter presenterer dere det overordnede formålet og delformålene med hele Nordiska Livsstilsverkstan, samt forslag til andre temaer. Skriv gjerne ut formålene med Livsstilsverkstan og korttekstene til hvert enkelt tema, og del ut disse til hver enkelt, slik at alle kan se på innholdet og selv reflektere over det hjemme i fred og ro. Utarbeid en foreløpig plan for hvordan dere har tenkt å legge opp kurset og forslag til temaer, som deles ut til deltakerne på det første kurset. Diskuter med gruppedeltakerne om de synes opplegget er bra, eller om dere skal endre på noe. Kanskje legge til et annet tema? Vær åpen for at det kan komme nye forslag etter hvert som diskusjonene innenfor hvert enkelt tema fordypes. Gi gjerne en liten "hjemmelekse" fra et kursmøte til det neste. Det kan være å reflektere over noen spørsmål, lete etter faktakunnskap, lese en kort tekst, en praktisk øvelse det stimulerer til interaksjon i gruppen. Start hver kursmøte med en kort refleksjon rundt forrige møte; om noen lurer på noe, om det er spørsmål, etc. For å stimulere til diskusjon, må 30

31 deltakerne først diskutere to og to, og deretter i den større gruppen. Se også kategorien "Arbeidsmåte" > Pedagogiske tilnærmingsmåte. Arkiv Under kategorien "Arkiv" er det mulig å hente ut all tekst og alt materiale i PDF-format. Tabeller, figurer, arbeidsblad og forslag til diskusjonsspørsmål finnes som PowerPointpresentasjoner og kan skrives ut i papirkopier eller leses på PC-er. 31

32 C.1. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema I Helsefremmende livsstil Introduksjon Formålet med Tema I Helsefremmende livsstil er at deltakerne skal øke sin kunnskap om, og forstå sammenhengen mellom helse og livsstil, samt relatere dette til sin egen, barnets og familiens livsstil. Temaet er tenkt å stimulere hver enkelt til å reflektere og diskutere rundt sine egne holdninger. Hva tenker jeg om helse og livsstil? Hvorfor må jeg i det hele tatt tenke på dette? punktene kan kun Hvordan relaterer jeg dette til barnas helse og livsstil? Hvilke sykdommer regnes som livsstilsrelaterte? Hvordan er helsesituasjonen vedrørende livs-stilssykdommer generelt i befolkningen og hos barn? Temaet er oppdelt i fem diskusjonsområder, som forslagsvis fordeles på to treff. Diskusjonsområde 1: Helsens bestemmelsesfaktorer. Faktorer som styrer vår helse og livsstil blir diskutert. Diskusjonsområde 2: Å arbeide helseforebyggende. Forskjellen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid diskuteres. Diskusjonsområde 3: Hvordan er helsesituasjonen? I starten belyses og diskuteres helsesituasjonen for voksne personer i Norden i dag, og hva som er de vanligste livsstilssykdommene. Diskusjonen fordypes deretter rundt helsesituasjonen for nordiske barn. Diskusjonsområde 4: Helse mer enn bare fravær av sykdom. Her diskuteres hva som menes med et holistisk og helsefremmende, salutogenetisk helsesyn. Diskusjonsområde 5: Nye temaer å arbeide med i Livsstilsverkstan Gruppen legger opp en strategi for å fortsette det felles arbeidet. Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformingen av temaet, som er gjort i samarbeid med Hrafnhildur Gunnarsdottir, doktorand, Nordic School of Public Health NHV. 32

33 C.1.2. NORDISKA LIVSSTILSVERKSTAN Tema I Helsefremmende livsstil Guide for veiledere I Tema I Helsefremmende livsstil blir det diskusjon om sammenhengen mellom livsstil og helse, samt hvordan en tenker at den egne livsstilen påvirker sin egen og familiens helse positivt eller negativt. Det vises enkel statistikk og det diskuteres formelle og egne, subjektive, definisjoner av helse og livsstil, samt de vanligste faktorene som påvirker helsen. Litt om denne veiledningen Veiledningen kan benyttes på to ulike måter: Materialet kan leses inn og gjengis av veilederne for Livsstilsverkstan i form av kort, tradisjonell forelesning med innlagte øvelser og diskusjonsspørsmål. Tekstene kan også skrives ut og deles ut til alle deltakerne. Teksten som er blitt lest diskuteres da forslagsvis ut fra foreslåtte diskusjonsspørsmål og øvelser. Når det gjelder referanselitteraturen, kan enkelte artikler og rapporter lastes ned fra Internett, og bøker kan lånes på biblioteket. Dersom du ønsker mer statistikk over nordiske barns helse, finner du det på Folkehelseinstituttene i de respektive nordiske landene har også omfattende nasjonal statistikk. I denne veiledningen er de overnevnte forslagene lagt inn på diskusjonsspørsmål og øvelser med kursiv stil. Dere kan benytte dem eller andre for å stimulere til diskusjon. Disse kan benyttes som "hjemmelekse" ved å be deltakerne om å reflektere over et spørsmål til neste møte eller gjøre en praktisk øvelse hjemme. Det er viktig å følge opp dette på et påfølgende treff. Det er lagt inn tabeller og figurer i teksten for at de skal kunne leses i sin sammenheng. De er i første rekke tenkt vist ved hjelp av PC og prosjektor, men kan også skrives ut til deltakerne i papirform. Under finner du det første bildet i det dokumentet. Det beskriver formål og innhold i Tema I. Materiale til Tema I Helsefremmende livsstil Bildene som benyttes under temaet kan lastes ned, enten i PDF-format eller som PowerPoint-presentasjon under kategorien "Arkiv" > Tema I. Under finner du f.eks. det første bildet i det dokumentet. Det beskriver formål og innhold i Tema I. Formål og innhold i Tema I Helsefremmende livsstil Formålet med Tema I Helsefremmende livsstil er at deltakerne skal øke sin kunnskap om, og forstå, sammenhengen mellom helse og livsstil, samt relatere dette til sin egen, barnets og familiens livsstil. 33

TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL

TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har ha< hovedansvar for u>ormningen av temaet, i samarbeid med Hrafnhildur GunnarsdoAr, doktorand, Nordic

Detaljer

TEMA II VENN MED TIDEN

TEMA II VENN MED TIDEN TEMA II VENN MED TIDEN Jörgen Larsson, fil.dr., Chalmers tekniske høgskole, og forfatter Fredrik Warberg, har hatt hovedansvar for utformningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic

Detaljer

TEMA III MEDIER OG HELSE

TEMA III MEDIER OG HELSE TEMA III MEDIER OG HELSE Helena Sandberg, dosent, Ins1tusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har ha; hovedansvar for u

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Virksomhetsplan. 2012/2015 Asker Gård barnehage

Virksomhetsplan. 2012/2015 Asker Gård barnehage Virksomhetsplan 2012/2015 Asker Gård barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2011-2015 VELKOMMEN TIL ASKER GÅRD BARNEHAGE Barnehagen er en privat en avdelings barnehage som er godkjent for inntil 19 barn i alderen 1-5

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Innhold: 1. Lekens betydning for barnet 2. Voksenrollen 3. Foreldresamarbeid 4. Nettverk og kompetanse 5. Linker og kildehenvisning Dato: 26.11.15 Side 2 Side 3 1. Lekens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på. 1 Til alle lesere av Biri barnehages årsplan! Årsplanen gir foreldre og andre interesserte informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid, og er et arbeidsverktøy for personalet. Årsplanen beskriver barnehagens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Mille Sofie 2,6 år, Victoria 3 år, Mohammed Ali 2,11 år og Rehan 2,9 år BILDENE ER EN TRENINGSOPPGAVE PÅ SAMARBEID OG TURTAKING FRA AVDELING SPONITUS

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 SMIL ønsker kontakt med deg som er i LAR og har barn under 2 år. SMIL inviterer til nytt prosjektår 2012/2013. 10 mødre m/barn i alder 0-2 år får tilbud om å være

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer