Master i barnehagen. Kunnskapsministeren. Funkisnytt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Master i barnehagen. Kunnskapsministeren. Funkisnytt. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Master i barnehagen Kunnskapsministeren Funkisnytt

2 Bjørn, Stine og Synnøve Pedagogstudentene har valgt ny ledelse for landsmøteperioden Påtroppende leder, starter 1. juli: MaRIe FURULUnD, Høgskolen i Bergen, allmennlærerutdanning Påtroppende nestleder, starter 1. juli: MaRTIn asheim, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, grunnskolelærerutdanning 5 10 Dessuten ble det valgt nytt arbeidsutvalg. Dette består av følgende personer og virker fra 30. mars STIne DROTnInGSVIK, Høgskolen i Bergen, master i barne- og ungdomslitteratur, allmennlærer i bunn SynnøVe BjøRGUM, Høgskulen i Sogn og Fjordane, barnehagelærer BjøRn ROBeRG, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, grunnskolelærerutdanning 1 7 Vi gratulerer! PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDET UNDER UTDANNING Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Arnt Gunnar Johansen Nestleder Bjørnar Bjørseth Rønning Arbeidsutvalget ( ) Stine Drotningsvik Synnøve Bjørgum Bjørn Roberg Reidun Marie Hinderaker (vara) Redaktør Marit Nerås Krogsæter Tips oss Bidragsytere Nils Jakob Herleiksplass Tobias Foght-Jakobsen Guro Trøseid Gjerstadberget Camilla R Solheim Studio LL Martine Løkholm Karl Reksten Tellefsen Anders Kvernmo Langset Bjørn Grinde May Lise Ingelsrud Stine Drotningvik Silje Marie Bentzen Kristian Sjøli Design DOdesign AB Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 med de forskjellige aktørene innen lærerutdanning. For meg var det spesielt gledelig at landsmøtet landet på følgende: Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Det er vår i luften og duften av sommer er ikke langt unna. For våre medlemmer er det imidlertid ikke vårluften og sommerduften som preger sansene. Duften fra en godt brukt lesesal eller et uluftet grupperom er for mange av oss denne årstidens særtegn. I en undersøkelse kom det frem at lærerstudenter er dem som jobber minst med studiene sine. For mange tror jeg dette var en fornærmelse, men for mange tror jeg også det var en tankevekker. Som lærerstudenter må vi være villige til å bli stilt krav til, men vi må også kunne stille krav til oss selv. Mine erfaringer fra de godt brukte lesesalene og de uluftede grupperommene tilsier at det er mange lærerstudenter som legger ned langt mer arbeid enn hva som kom frem i undersøkelsen. Jeg håper de dette ikke gjelder for tar utfordringen. Det er mange gode lærere uten masterutdanning i norske barnehager og skoler. Man kan være en god lærer og utøve en god pedagogisk praksis uten å ha gått på en integrert masterutdanning. Likevel kan vi ikke ha en utdanning som baserer seg på at kandidatene kanskje har personlige egenskaper, erfaringer, eller annen bakgrunn som gjør at de velger en praksis som er god og som er lik en kunnskapsbasert praksis. Vi kan ikke ha en pedagogisk praksis i barnehage og skole som er basert på magefølelse, folketeorier, intuisjon eller flaks. Vi må ha en praksis som er kunnskapsbasert. Lærere må ha kompetanse til å innhente, produsere og evaluere kunnskap som er relevant for det feltet de skal arbeide i. arnt Gunnar johansen Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Innhold Leder skoleutvikling, ovenfra og ned? Yes, jeg skal bli lærer! Ein Kunnskapsminister med idear portrettintervju med Elina Halvarsson Femårig barnehagelærerutdanning? Det går mot eksamenstid. For noen er dette avslutningen på første studieår, for andre er det den siste eksamensperioden før en skal ut i arbeidslivet. Det er mye som skjer ute i arbeids livet om dagen. Lærere som arbeidsgruppe i Norge er en gruppe som ofte preger medie bildet, i både positiv og negativ forstand. Jeg tror det å være engasjert i studentorganisasjonen til den største fagforeningen for lærere er med på å ruste og oppdatere oss som fremtidige lærere. Samtidig gir det oss mulighet til sammen å stille oss bak det som Utdanningsforbundet krever ved forhandlingsbordet. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre dere som nå skal ut i arbeidslivet til å etterspørre veiledning. Veiledningen skal være med på å sikre utviklingen deres. Da handler det om å møte opp på veiledningen man har fått tildelt, bruke det hensiktsmessig som refleksjonsarena, og videreutvikle kunnskapen og kompetansen fra utdanningen. Kunnskap i utdanning og i praksisfeltet vil både ha personlige og kontekstuelle fingeravtrykk. Noe som innebærer at kunnskapen er farget av deres personlige holdninger og verdier, i tillegg til kontekstavhengige faktorer. For meg er denne identitetsdimensjonen ved lærerprofesjonen veldig interessant. Ikke la muligheten til å diskutere profesjonsspørsmål med aktører med andre oppfatninger enn deg selv gå fra deg. Kjære lesar! Det har nok ein gong vore ei stor glede å jobbe med denne utgåva av Under Utdanning som no har kome fram til dykk i postkassa. Det er veldig mykje variert og eg vonar at det er noko for ein kvar smak. For meg som redaktør har det vore utruleg spanande å få inn alle sakene som folk har sendt oss. Det er fantastisk at det er så mange som ynskjer å bidra til at de som medlemmar får godt og relevant lesestoff. I det komande året skal Under Utdanning evaluerast slik at bladet i framtida kan verte enno betre og meir relevant for de som medlemmar. Har de tilbakemeldingar så kom gjerne med dei. Lik oss gjerne på Facebook og send ris eller ros til oss på Kos deg med bladet og så talast me! ikt i skolen «vi skal bli lærere vi vil ta ansvar» Lærarrolla og assertive discipline Historia om Frida studenten Til slutt vil jeg takke for et flott landsmøte. Ny politikk er smidd ut og vil bli tatt med i møte Marit nerås Krogsæter Redaktør Under Utdanning 3

4 skoleutvikling, ovenfra og ned? NiLs JaKoB HErLEiKspLass I disse dager snakkes det ofte om hvordan vi skal heve og løfte lærerne og deres kompetanse. Noen blir hårsåre og reagerer med endringsvegring, mens andre er positive til et faglig kompetanseløft. Som lærerstudent oppleves hele debatten noe uklar: Hva skal komme først og hvordan? Vil vi ha mastergrad for alle grunnskolelærere? Er det kun matematikklærere som trenger etter- og videreutdanning? Er vi sikre på effekten av en slik ordning? På grunnlag av hvilke incentiver er det matematikklærere som er i fokus? Det hjelper heller ikke på uklarheten at disse spørsmålene i så liten grad blir drøftet av profesjonen selv. Det virker som det er selvsagt at skoleutvikling skal komme som resultat av regjeringsforhandlinger, en politisk idé, en populær pedagogisk tankegang eller et samfunnsproblem. Så hva kan vi som kommende lærere gjøre? Det er tydelig at vi får gjort lite med reformene som uansett vil implementeres i skolen, med mer eller mindre vellykkede resultater. I forbindelse med mitt mastergradsstudium, har jeg fått kjennskap til en skoleutviklingsstrategi, utviklet opprinnelig i Japan: «Lesson study» (LS). En lesson study-syklus innebærer et innovasjonsarbeid utført av profesjonen selv. Målet er å forbedre undervisningen i faget, gjennom å forske på hvilke aspekter ved undervisningen som påvirker elevenes læring. Syklusen har flere steg, og modellen under er utviklet av Lewis, Perry & Hurd (2009; min oversetting) 1. utforsking 2. planlegging 3. ForsKNiNgstiME 4. refleksjon Læreres profesjonelle fellesskap Lesson study vil kunne motivere lærere til å forbedre undervisningspraksis, og stimulere til ønsket om hele tiden å gjøre forbedringer. Denne prosessen krever at lærerne er aktive deltakere, noe som styrker den felles ansvarsfølelsen for å gi elevene et best mulig læringstilbud. I en slik syklus vil det være rom for å diskutere de langsiktige læringsmålene og hvordan de skal brytes ned til daglig undervisning. Dermed vil LS innby til et sterkere fagundersøke elevenes nåværende ståsted undersøke elevenes langtidsmål undersøke emneområdet: nøkkelkonsepter, læreplan, standarder, læringsbaner, forskning velge/utvikle en forskningstime utprøve opplegget for å bli forberedt på elevresponser/ulike løsninger skrive en plan for opplegget som inneholder mål for elevens læring og utvikling, forventede responser, begrunnelse for utforming, tilknytning til langtidsmål Nå skjedde én av to ting. Enten hoppet du over hele tabellen fordi den var for lang, og dermed leser du dette isteden. *STOPP* og les gjennom HELE tabellen. Eventuelt orket du å lese gjennom og spurte deg selv: «Hvordan skal jeg få tid til alt dette i en kommende/eksisterende svært hektisk hverdag?» Det var godt du spurte, for det gjorde nemlig jeg også. Her mener jeg spørsmålet koker ned til ett som er mye mer grunnleggende: «Hvorfor og hvordan skal vi drive med kvalitetsutvikling i skolen?». Spørsmålet har, som diskré skissert over, flere svar, og en lesson studysyklus kan være ett av de. Målet med LS er å skape vedvarende endringer. Håpet er at disse endringene i sin tur skal føre til økt læring for både lærere og elever. Vi snakker her altså om positive ringvirkninger ved en slik syklus. Jeg vil her skissere opp tre ulike områder hvor lesson study kan ha effekt. Læreres kunnskaper og oppfatninger Først og fremst vil LS kunne fungere som en utvekslingsarena hvor faglig kunnskap kan utføre forskningstime gruppemedlemmene (lærerne) observerer og samler inn data i løpet av timen dele og diskutere data fra forskningstimen i en kollokvie gruppemedlemmer (og andre: rektor, avdelingsledere etc.) trekker slutninger for å videreutvikle timen oppsummere skriftlig hva som ble lært av syklusen, for å konsolidere læringen revidere og gjennomføre forsknings timen på nytt i en annen tilsvarende klasse utvikles gjennom planleggingssamtalene. Det hersker ingen tvil om at pedagogisk og didaktisk kunnskap også forsterkes og videreutvikles her. Man vil kunne få i gang dype samtaler om hvordan elever tenker og hvordan vi som lærere skal bruke disse tankene for læring. Hvis det er noe som er demotiverende, må det være å aldri kunne få tid og rom til å forbedre seg. Mangel på faglig utvikling blir trukket frem i rapporten «Reservestyrken av lærere», utarbeidet av TNS Gallup, som én av faktorene for at flere lærere velger seg bort fra arbeidet i skolen. 4 Under Utdanning

5 lig samarbeid. I en slik prosess vil også den faglige diskursen kunne påvirkes og det kan skapes en felles norm for hva som kjennetegner god undervisning og hvordan den kan evalueres. Å skape en sterk faglig stemme, er jeg overbevist om trengs i møte med foreldre, arbeidsgiver og andre institusjoner som har kontakt med skolen. Undervisningslæring Hva menes med det? Jo, en veldokumentert LS-syklus kan, i likhet med gode undervisningsopplegg gjennomført i praksisperioder, lagres og brukes flere ganger. Ikke minst vil de refleksjonene som er gjort i for- og etterkant av forskningstimene være datamateriale som spesielt nyutdannede lærere vil kunne ha bruk for. Det er ikke enkelt å kjenne til forventede elevsvar, vanlige misoppfatninger og skolens kortsiktige og langsiktige læringsmål, med kun hundre dager i praksis i løpet av en lærerutdanning. Så: Hvorfor skriver jeg om dette? I sum skal altså en lesson study syklus munne ut i forbedret undervisningspraksis, og følgelig elevers læring. Lesson study kan komme fra lærerne selv, fra grasrota. Det er ikke en metode som egner seg godt å bli servert fra høyere hold. Lærerne må selv ønske å ta del i dette kvalitetsutviklingsarbeidet, med mål om å forbedre egen undervisningspraksis og øke kunnskaper om elevers læring. Det vil trolig være for krevende å gjennomføre en slik syklus mer enn én gang i halvåret. Til det strekker ikke tiden til. Likevel tror jeg ringvirkningene vil være positive for hele kollegiet, og forsterke den profesjonelle rollen vi som lærere skal inneha. Lewis, C.C., perry, r.r. & Hurd, J. (2009): improving mathematics instruction through lesson study: a theoretical model and North american case Yes, jeg skal bli lærer! tobias FogHt JaKoBsEN, HøgsKoLEN i sør trøndelag Ja, det skal jeg. Det var et valg jeg tok for snart tre år sida da jeg jobba som tilkallingsvikar på en ungdomsskole. Jeg bestemte meg etter litt prøving og feiling i andre utdanninger og jobber. Eller jeg tenkte bare jeg skulle teste det. Mamma eller onkel var lærer. Hvorfor ikke? Det var det jeg kom inn på. Det jeg veit er at jeg skal bli lærer! Og makan til yrke skal en leite lenge etter! Stabilt arbeidsmarked. Relativt god lønn. Men mest av alt, verdens viktigste og mest meningsfylte yrke. Ja, også elevene da. For det er jo de som gjør jobben så utrolig varierende og spennende. Ingen barn er like. Selv ikke de litt bedrevitende tvillingjentene i 9. klasse, fotballgutta i 7. klasse, rockerne i 10. klasse, vinnerne av kongen på haugen i 4. klasse eller de som allerede kan lese når de begynner i 1. klasse. De er alle forskjellige. Det gir utfordringer og suksesser. Og for en mestringsfølelse når du knekker lesekoden, hjelper opprørerne på brøytehaugen, introduserer rockerne for Miles Davis, løser en krangel på fotballbanen, snur besserwissernes skrytetrang til de beste assistentene for de andre elevene. Det er disse øyeblikka framtida mi handler om. Ikke langtekkelige teammøter, planleggingsmøter, karaktermøter, foreldremøter, you name it. Det er bare en bonus. Jeg skal jobbe med barn og unge, og lære de noe. Det de trenger til morgendagens yrker. Og dagens kosmonaut, politiker, kirurg, advokat, ingeniør, tømrer, sykepleier, politi. Husk dette hvis du har hatt en dårlig dag i praksis, vekta av alle oppgavene, innleveringene og bacheloroppgaven blir for mye eller svartmalinga av læreryrket slår mot deg i avisa: Du går ei lysende framtid i møte! Ingen dager kommer til å være helt like. For ingen hadde blitt det de blei uten læreren. Uten deg. Under Utdanning 5

6 Ein Kunnskapsminister med idear Det er ein travel og oppteken mann som lesarane av Under Utdanning får lære litt å kjenne i denne artikkelen. Mellom ein annan avtale og lunch fekk Kunnskapsminister frå Høgre, Torbjørn Røe Isaksen, nokre minutt til å snakke med UU om læraryrket. Marit Nerås Krogsæter Foto: Marte Garmann 1. Du har vore Kunnskapsminister i snart eit halvt år. Korleis har denne tida vore? Eg har ikkje eit godt svar, men det har vore hektisk. Veldig lærerikt og morosamt då. 2. «Draumelæraren» er eit omgrep som har vore snakka om etter at Høgre/FrP kom i Regjering. Korleis er denne læraren? Eg trur, sånn politisk, at det er ein måte å snakke om store lærarløft på, med etter- og vidareutdanning. Karrierevegar i skulen og slike ting. Men dersom du spør meg kva som kjenneteiknar ein god lærar, så er det ein som er fagleg sterk, god til å formidle og som ser kvar enkelt elev. 3. Korleis skal ein sikre at alle elevar i den norske skulen har gode lærarar? Det er ein kombinasjon av fleire ulike ting. Det er etter- og vidareutdanning og utvikling av gode lag på kvar enkelt skule. Skulebasert kompetanseutvikling som det heiter i dei offisielle dokumenta. Me ynskjer på sikt at grunnskulelærarutdanninga skal verte masterutdanning og at me ynskjer å skjerpe inntakskrava til lærarskulen også. Dette kjem til å ta ein del tid, for dette er ikkje noko som kan gjerast over natta. For å sikre at elevar i den norske skulen har gode lærarar er det òg viktig å gjere det mogleg med fleire karrierevegar i skulen, samstundes må ein heile tida ha høve til, med jamne mellomrom, å få fagleg påfyll. Dette trur eg er viktig for å få ein betre skule. 4. Hadde du ein draumelærar/fleire draumelærarar i din skulegang? Kva var det som var skilde dei frå andre? Ja, eg hadde fleire. Særleg ein barneskulelærar som òg var klasseforstandar frå 1 6. klasse som heiter Kirsten. Ho var veldig viktig for meg. Eg hadde mange spørsmål og var veldig nyfiken, og det var ho flink til å støtte opp om. Samstundes var eg litt bråkete og var litt vanskeleg å ha med å gjere i tidleg barndom, så ho var god til å irettesetje meg på ein pedagogisk måte. Ein god måte. 5. Har det prega deg på nokon måte at du har to foreldre som er lærarar? Det er heilt umogleg å seie om det har påverka meg, men det hadde vore veldig rart dersom det ikkje hadde hatt noko påverking. Eg har heilt sikkert blitt påverka, men eg er ikkje heilt sikker på korleis. Men eg hugsar ein gong, trur eg var 12 eller 13 før eg forsto kva fellesferie var for noko. Eg var jo vandt med at mamma og pappa hadde ferie og avspasering, så me hadde lang ferie på sumaren. Det var morosamt. Eg var jo òg vandt med at foreldra sat oppe mange helger og kvelder for å rette oppgåver og planleggje undervisning. 6. Du er utdanna statsviter frå UiO. Dersom du skulle velje utdanning på nytt no, kva ville du vald? Eg ville nok vald idèhistorie etter noko slikt. Eg ville nok, for å vere heilt ærleg, ikkje vald å verte ingeniør eller noko slikt. Eg hadde ei annleis liste. Noko innan samfunnsfag eller humaniora ville eg nok vald. 7. Kva type lærar trur du at du ville vore dersom du hadde utdanna deg til lærar? Det er jo eigentleg veldig vanskeleg å svare på. Eg håpar eg ville vore same type lærar som eg er som politikar. Ein som er glad i å formidle og som ikkje tar så mykje plass. Ein skal jo gjerne ta litt meir plass som politikar enn ein burde gjere som lærar. Eg tykkjer det er veldig gøy å snakke om og med folk om dei områda eg er oppteken av. 8. Kva var det beste med studielivet då du studerte? Og kva var verst? Det beste med studielivet var å kome inn i eit miljø der det var mange som tenkte kritisk og som stilte dei vanskelege spørsmåla. Tidligare i livet hadde eg basert meg på mange enkle meiningar, så det var gøy å kome inn i eit kritisk og tenkande studentmiljø. Det verste var kanskje mangel på struktur og at eg var veldig avhengig av å lage ein struktur sjølv. 9. I 2007 vart du kåra til eitt av dei største politiske talenta av VG. Kva var det eigentleg som fekk deg til å engasjere deg politisk? Jo, det var draumen om å verte kåra til den beste unge politikaren av VG, så eg veit ikkje heilt kvifor eg hald fram etter det. Eg berre tullar. Det var to ting: Det var noko på skulen eg var misnøgd med og store internasjonale saker som WTO-forhandlingar og EU som eg tykte var spanande. Eg las gjennom informasjon om alle dei ulike partia før eg melde meg inn i Høgre. Eg skal ikkje seie at eg reelt vurderte alle parti frå Raudt til Framstegspartiet, men eg hadde litt sansen for Venstre, Høgre og Arbeidarpartiet. Eg var nok allereie fortapt før eg starta. 10. Kva er «solid bullshit-radar»? Solid bullshit-radar er når ein gjennomskuar ord som ikkje har noko meining eller samanheng og koplingar fundamentert i forsking. 11. Har du ei oppfordring å kome med til lesarane av Under Utdanning som om nokre år skal ut i verdas viktigaste yrke, læraryrket? Ei oppfordring til lærarstudentane? Gjer kvarandre gode! Eg trur no som me skal rulle ut ein del individuelle kunnskapshevingar og etter- og vidareutdanning at det er enno viktigare enn før å byggje gode lag. Det er det aller viktigaste. 6 Under Utdanning

7 Det beste med studielivet var å kome inn i eit miljø der det var mange som tenkte kritisk og som stilte dei vanskelege spørsmåla. Under Utdanning 7

8 Portrettintervju med Elina Halvarsson påtroppende leder av Lärnaras riksförbund studerandeförening Det er frokost søndag 2. mars på first hotell linné i Uppsala. Denne helgen holder Lärnaras Riksförbund Studerandeförening (LR-stud) sin rikskonvent, og vi i Internasjonalt Utvalg har fått gjeste arrangementet. elina Halvarsson sitter og spiser frokost når vi møter henne i matsalen. Hun har det siste halvåret sittet i styret i LRstud, og nå er hun innstilt av valgkomiteen som ordførare, leder for organisasjonen. Før dagen er omme, vil hun få vite om konventet ønsker henne som leder. Vi flytter oss til et hjørne av matsalen for begynne intervjuet. av NiLs JaKoB HErLEiKspLass og MaY LisE ingelsrud (internasjonalt utvalg) Hva er det beste med din utdanning? Jeg er veldig fornøyd med samheldskunnskapen. Elina forteller oss at undervisningen i faget har vært bra, til tross for at studentene må være på tre ulike institusjoner: sosiologi, mediakunnskap og statsvitenskap. Likevel påpeker hun noen svakheter ved flerdelt institusjonalisering: Det er ikke så bra. Det er ingen kobling mellom de. Elina legger til hun har svært nytte av faget, i flere ulike situasjoner Det som har vært det beste har vært statsvitenskapen, samheldskunnskap. Har fått analyseredskap som man tar med seg, og anvender hele tiden. Hva er de viktigste utdanningspolitiske sakene for deg nå? Likeverdighet! Det gjennomsyrer hele utdanningssystemet at det ikke er likeverdig. Ser vi på grunnskolen, gymnasieskolen og lærerutdanningen er ikke likeverdig. Jeg er veldig misfornøyd fordi jeg er glad for min utdanning, fordi jeg har hatt flaks. Hva gjør at det ikke blir likeverdig? Elina forklarer at en omfattende kommunalisering, lignende den vi har opplevd i Norge er mye av grunnen til den økende forskjellen mellom kvaliteten i skolen. 290 kommuner og alle skal gjøre på sin måte. Noen er ambiøse, andre har ikke mulighet. Ingen som tar ansvar for helheten. Hun påpeker også antall institusjoner som tilbyr lærerutdanning er et problem for kvaliteten. Lærerutdanningens nivå, det finnes 28 ulike lærersteder, og alle får lov til å gjøre på sin måte. Det er styrt hva fagene skal inneholde, men det er ingen som holder styr på det. Man havner i hendene på de lokale utøverne, som legger skylder på myndighetene. Vi merker at dette brenner Elina for, og hun oppsummerer med e slående utsagn: Mange som har makt, men ingen vil ta ansvar. Et annen sak Elina er opptatt av er kvalitetssikring av introduksjonsåret. I 2012 ble introduksjonsåret innført i svenske skoler til lærerorganisasjonenes store begeistring. Endelig skulle man kunne verne om yrkestittelen og sikre at nyutdannede lærere fikk tilstrekkelig oppfølging i det første arbeidsåret. Samtidig kunne man luke ut de lærerne som ikke hadde tilstrekkelig yrkesutøvelseskompetanse, mens lærere med tilfredsstillende yrkesutøvelse skulle bli sertifiserte. En lignende ordning finner vi i blant annet Skotland, og i Norge har partiet Venstre vært klare på at de vil innføre en sertifiseringsordning. Innføringen av introduksjonsåret gikk derimot ikke helt slik lærerorganisasjonene hadde forespeilet seg, og dette skyldtes blant annet mangel på mentorer og kommunenes økonomiske prioriteringen. Elina forklarer: Noen kommuner var raske og ambisiøse, og innførte introduksjonsåret. Og det er jo fantastisk. Her har vi dette med flaks og uflaks. For eksempel i Växsjö er det satt ingen fortordning. Hun legger til at ordningen skal opp til vurdering hos regjeringen, og vi spør med en gang hva som skal endres. Introduksjonsåret skal være i samme år. Men skal ikke være grunnlag for legitimasjonen. Under dette året skal rektor komme og bedømme, man skal ha en mentor. I slutten av året skal rektor og skolen sende inn til skoleverket: vedkommende har mulighet til å bli en skikket lærer. Nå skal man gi legitimasjonen rett etter eksamen. Problemet med forslaget kommer til å bli: dersom man skal ha dette obligatoriske året uten legitimasjonen, hvilke incitament finnes for å gjøre det nå? Lemplighetsprov (skikkethetsvurdering) Lärarnas Riksförbund har drøftet hvor vidt det skal foregå en form for vurdering av egnethet før studentene skal starte på lærerutdanningen. Selv er Elina noe skeptisk til hvordan dette skal foregå i praksis ikke så mange som vil bli lærere, selv om de søker. Stort frafall. Vet ikke helt hvordan det skal gå til. I forlengelsen av det samme spørsmål, spør vi i Internasjonalt Utvalg noen spørsmål om nettopp hvilke opptakskrav det bør være til lærerutdanningen. Det finnes ingen formelle krav for å komme inn på lærerutdanningen. Hva tenker du om det? Vi burde snakke om dimensjonering av lærerutdanning. Noen områder har ekstrem mangel: tysk og realfag blant annet. I disse fagene er det konkurranseutsatt fra mange andre yrker. Vi ønsker å opprettholde få plasser for å få høyt karaktersnitt for å komme inn. Hvis det kommer inn mange med lavt snitt, har man ikke samme bakgrunnskunnskap, og det ødelegger diskusjoner. Man må jobbe med basiskunnskap, istedet for å jobbe med analyse. Drar ned kvaliteten. Selv om universitetene Legger føringer, er det få som når opp til føringene og over. Man blir påvirket av personene over. Det er et stort problem. Ettersom man tar inn så mange, da blir det vanskelig å få jobb senere. Jeg kan ikke forvente meg jobb. Vil dere ha en karakter grense slik vi har i norge? Det vet jeg ikke. Mellom hadde man et annet karaktersystem. Vet ikke om grense ville gjøre så mye. Lærere får press fra foreldre og elever om å sette gode karakterer. Man har ikke en likeverdig karaktersetting. Vil heller ha en redusering av utdanningsplasser. Det er kanskje ikke rimelig at hvem som helst skal kunne ha lærerutdanning. VI vil halvere antall institusjoner som tilbyr lærerutdanning. Noen må ta et grep for å se hva vi behøver... Helhetsbildet burde vi ha et sterkere ansvar for. 8 Under Utdanning

9 Femårig barnehagelærerutdanning? at grunnskolelærerutdanning (GLU) bør bli en femårig integrert master har blitt diskutert i utdanningsektoren en god stund. Det første jeg tenkte når jeg hørte om femårig master for GLU for et par år siden, var at barnehagelærerutdanningen (BLU) absolutt også bør bli femårig. Personlig brenner jeg for å øke statusen til både lærerut danningene og læreryrket generelt, og som barnehagelærerstudent brenner jeg selvfølgelig ekstra for å øke statusen til barnehagelæreren. guro trøseid gjerstadberget, BarNEHagELærErstudENt ved pilotutdanninga ved HøgsKuLEN i sogn og FJordaNE guro trøseid gjerstadberget Noe som kan øke statusen til lærerprofesjonen i samfunnet er at utdanningene blir masterutdanninger. Dette handler også om at barnehagelærere har behov for minst like mye faglig tyngde og kompetanse som lærere i grunnskolen. Skal vi kunne følge opp statusen for barnehagelærerutdanningen burde ikke den i likhet med GLU også bli femårig? Kanskje vil en lengre profesjonsutdanning med master, for lærere i både barnehage og skole, føre til at læreryrket generelt får større status? Rekrutt og retrett Men vil obligatorisk master kanskje ødelegge for rekrutteringen til utdanningen? Det er allerede mangel på flere tusen barnehagelærere, og søkertallene til utdanningen kunne vært bedre. I 2013 gikk søkertallene ned tiltross for at GLØD og kunnskapsdepartementet har satt ekstra fokus på utdanningen gjennom rekrutteringskampanjen verdensfinestestillingledig.no. Hva vil skje med rekrut teringen dersom barnehagelærerutdanningen plutselig skal gå fra å være treårig til å bli femårig? Grunnskolelærerutdanning er allerede fire årig, noe den har vært siden tidlig på 1990-tallet, så en økning med et femte år er kanskje ikke så avskrekkende der? Terskelen for å søke seg til en barnehagelærerutdanning på fem år istedet for tre år kan derimot være høyere for 19-åringen som skal ta steget fra videregående til høyere utdanning, eller han som velger å bytte utdanning og yrke seinere i livet. For ikke å snakke om masterprosjektet i seg selv. Master kan virke skummelt, vanskelig og fjernt. Ja, kanskje til og med uinteressant og unødvendig. Men like vel velger tusenvis av 19-åringer å bli leger, psykologer og ingeniører, selv om de må ta opp fag og forbedre karaktersnittet for å komme inn og for å klare å gjennomføre studiet. Kunne det ikke være sånn i lærerutdanningene også? >>> Under Utdanning 9

10 >>> Femårig barnehagelærerutdanning? Synet på faglighet Det er mange grunner til at andre yrker og utdanninger har mer prestisje og status enn læreryrket har i dag. Noe av grunnen til at spesielt barnehagelærerutdanningen har mindre prestisje og status enn vi skulle ønske, kan være at fagligheten som trengs i barnehagen Uttrykk som at barnehagelæreren bare passer på barn, eller at vi bare driver med lek, er typiske. er underkjent og misforstått. Uttrykk som at barnehagelæreren bare passer på barn, eller at vi bare driver med lek, er typiske. Det kan være lett å tenke at det kreves mindre faglige kunnskaper av ei som skal lede ei barnehagegruppe enn en grunnskoleklasse eller studentgruppe. Men det som lett kan misforståes eller oversees, er at fagligheten i barnehagen ikke handler om hvilket nivå vi jobber med i for eksempel naturfag, matematikk eller språk. Fagligheten ligger i den didaktiske tilretteleggingen som må til for at hvert enes- te barn skal utvikle seg best mulig utifra sine forutsetninger. Slik tilrettelegging krever innsikt og kunnskap i hvordan barn lærer, leker og utvikler seg både språklig, kognitivt, fysisk og sosialt. Fagligheten ligger også i kunnskapen, erfaringene og refleksjonene som er nødvendig for å ta gode etiske valg for det enkelte barnets beste. I tillegg kommer alle de sju fagområdene barnehagen skal arbeide med, som barnehagelæreren må ha utøvende og teoretiske ferdigheter i. Ikke minst skal barnehagelærerutdanningen gjøre deg rustet og kompetent til å være leder og veileder for både barn, foreldre og ansatte. Alt dette skal foreløpig være mulig å tilegne seg gjennom den treårige bachelorutdanningen. Utvalget som har utviklet den nye barnehagelærerutdanningen har derimot allerede slått fast at tre år ikke er nok til å romme alt det sektoren vil den nye utdanningen skal inneholde. Men femårig master for BLU er likevel ikke noe man snakker særlig høyt om enda. Kunnskapssamfunnet Mye har skjedd med barnehagens rolle fram mot Kunnskapssamfunnet allerede de siste årene. For det første har vi både flere barn i barnehagene i dag, og vi har yngre barn i barnehagen enn tidligere. For det andre ble det statlige ansvaret for barnehagen flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i Dette er en stor anerkjennelse av at barnehagen i dag ikke skal være en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb, men en naturlig og viktig del av et helhetlig utdanningsløp. Riktignok er det å gå i barnehage foreløpig frivillig, men over 90% av norske barn går i dag i barnehage. Det er også grunn til å tro at barnehagen på sikt vil bli en delvis eller helt obligatorisk del av utdanningsløpet i framtida. Denne utviklingen krever en annen kompetanse hos barnehagepersonalet enn tidligere. Ikke minst for å stå imot krav ovenfra om økte læringsmål og andre typer læringsmål enn det barnehageprofesjonen sjøl ønsker og tradisjonelt har vernet om i mange år, nemlig det at læring forsatt skal skje gjennom lek. Debatten om master handler likevel ikke om at grunnutdanningen på bachelornivå ikke er god nok. Mye kan derimot tyde på at både mastergrad og lengre studieløp vil være nødvendig for at barnehagelæreren skal kunne 10 Under Utdanning

11 innfri forventningene samfunnet vil ha til barnehagen i framtida. Vi i glasurgenerasjonen er flasket opp på olje, oppdrettsfisk og flere andre grumsete, norske industrieventyr. Selv om vi fortsatt har mye olje vi kan pumpe opp, har våre folkevalgte heldigvis staket ut en potensielt mer bærekraftig kurs for framtidas samfunn, nemlig Kunnskapssamfunnet. I Kunnskapssamfunnet er kunnskap og menneskelig ressurser den viktigste ressursen framfor kapital, utstyr og bygninger. Skolen blir enda viktigere som en institusjon som vil lære oss å lære framfor å prioritere faglig bredde. Som førstelektor i pedagogikk, Dag Skram, sier er det viktigste for hvordan barn greier seg på skolen hva de lærer før de begynner på skolen. Barnehagens virksomhet vil og må da altså være en betydningsfull og naturlig del av Kunnskapssamfunnet. Masterutdanninger vil gi oss større muligheter til å bidra konstruktivt i Kunnskapssamfunnet ved at vi utvikler vår kunnskap om hvordan barn lærer, og videre hvordan vi kan forberede barna på den livslange læringen. Kvalitet, kvantitet eller Ole Brumm? Under Pedagogstudentene sitt landsmøte nå i mars ble nytt politisk prinsipprogram vedtatt. Prinsippet om integrert femårig master for grunnskolelærerutdanningen ble videreført fra det forrige prinsipprogrammet til vårt nye, som skal gjelde fram til I løpet av møtet var det derimot stor uenighet om også barnehagelærerutdanningen (BLU) skal bli en tilsvarende femårig utdanning med obligatorisk master. Motstanden mot master syntes først og fremst å være at den skal bli obligatorisk. Vi vil tross alt at de beste skal bli lærere. Både i barnhage og skole. Til tross for mastermotstanden har flertallet derimot i det nye prinsipprogrammet vedtatt at det skal bli krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Blir det slik kunne vi beholde grunnutdanningen på bachelornivå for de som ønsker å arbeide som lærer i barnehagen, uten å ha ansvaret som leder. Kanskje kunne dette også bidra til flere karriereveier i barnehagen, i tillegg til et mer differensiert lønnsystem der lønna selvfølgelig skal stå i forhold til grad og kompetanse. Men har vi råd til å gjennomføre dette når vi mangler flere tusen pedagogiske ledere? Antakelig ikke. Barnehagefeltet har behov for at de som blir utdannet i grunnutdanningen går rett ut i jobb som pedagogiske ledere i lang tid framover. Det er forståelig at en femårig masterutdanning for barnehagelærere kan virke overveldende. Men hvorfor skal vi være redd for mer kunnskap? En bachelor vil tross alt gjøre oss rustet til å ta fatt på et masterprosjekt. Det er noe av formålet med en bachelor. En moderne og profesjonsrettet master i barnehagelærerutdanningen skal selvfølgelig også være noe annet enn et tørt forskningsprosjekt på et bortgjemt kontor. Et masterstudie kan gjerne være praktisk og utøvende, og feltet har uansett behov for at det utvikles flere typer masterutdanninger som er mer rettet mot arbeidet inne på selve avdelingene enn de masterutdanningene som eksisterer i dag. Vi har ikke råd til å utdanne færre pedagogiske ledere enn i dag. Kan vi likevel ta oss råd til å være mindre utdannet enn lektorene og grunnskolelærerne, i verdens viktigste yrke? Under Utdanning 11

12 IKT i skolen En grunnleggende ferdighet eller et verktøy for variert undervisning? Hva er et digitalt klasserom? Hvordan ser framtidens klasserom ut? Kan man bruke sosiale medier som verktøy som fremmer læring? Lærer vi i våre utdanninger nok om hvordan vi skal bruke IKT i undervisningen? silje MariE BENtZEN, Ls representant universitetet i BErgEN og stine drotningsvik, arbeidsutvalget Vi er i et samfunn i endring der det stilles mange og strenger krav til ulike typer kunnskap og hvordan denne kunnskapen skal formidles. I hvert klasserom sitter det elever med datamaskiner i lommen som rommer mer informasjon enn det en hvilken som helst lærer sitter inne med. Så hva blir da vår funksjon i det digitale klasserommet, når informasjon og all verdens kunnskap bare er et par tastetrykk unna? Dette er noen av de spørsmålene og problemstillingene som la grunnlaget for å arrangere en fagdag om IKT i lærerutdanningene i Bergen. Det første emnet som ble tatt opp var elevers digitale dømmekraft. Internettet er uendelig stort og det som blir delt der er noe alle har tilgang på. Det er vanskelig å være anonym, så hvordan kan man da verne om seg og sin identitet? I sitt foredrag om digital dømmekraft belyste Eva Bratvold noen av disse spørsmålene. Noe som slo oss da vi hørte på var at mye av det man selv tar for gitt, når man bruker digitale hjelpemidler, må læres. Internett er et oppslagsverk som ikke er tilpasset én målgruppe. Hvilke kilder man skal ta i bruk og hvordan man skal søke dem opp krever at man reflekterer, lærer og øver. Allerede nå sitter de første barna til mammabloggerne på skolebenken. De har vært eksponert for omverdenen siden de ble født. Hva gjør så dette med deres forhold til den digitale dømmekraften? Er det greit å dele alt med alle? Man beveger seg ikke framover ved å gå tilbake i tid. Å vende ryggen mot det digitale klasserommet gagner ingen. Framtidens barnehagelærere og lærere i skolen må ha fokus på en endringskompetanse innenfor dette fagfeltet dersom de skal klare å holde tritt med elevmassen og deres digitale utvikling. Spørsmålet er hvordan vi skal kunne tilegne oss en slik kompetanse, på et fagfelt i raskest endring det digitale feltet når våre lærerutdanninger ikke har fokus på dette. IKT er en av de fem grunnleggende ferdighetene i grunnskolen. Slik det foreligger i dag er lærerens formidling og bruk av IKT basert på en intuisjon som skal ha oppstått i løpet av lærerutdanningen. Vi skal utdanne og danne en generasjon som kommer til å være del av et nytt kunnskapssamfunn, der man hele tiden er med på å formidle og rekonstruere kunnskap. Det handler dermed ikke lenger om man skal og hvorfor man skal bruke IKT i et klasserom, men hvordan. Det å kunne søke opp informasjon, referere til kilder og være kritisk til det som står skrevet er ikke medfødte ferdigheter. Det er heller ikke refleksjoner rundt vern av egen identitet, fildeling og hvordan man velger å framstille seg på sosiale medier. Alt dette må læres. De digitale ferdighetene man skisserer opp i rammeverket for grunnleggende ferdigheter favner om mange ulike aspekter. Det er både IKT som verktøy, læringsstrategi og informasjonarena. IKT er altså både et didaktisk hjelpemiddel i undervisningen, samtidig som det er en grunnleggende ferdighet som skal fremmes i hvert fag. Det er en selvfølge at lærerutdannere og lærere skal holde seg oppdatert på sitt fagfelt, men våre forventninger blir brutt når man ikke holder seg oppdatert og implementerer de grunnleggende ferdighetene i all undervisning. Man skal kunne undervise i regning i norskfaget og man skal kunne undervise i IKT i samfunnsfag. Fagstoffet og undervisningsmetode i lærerutdanningene må justeres og varieres. Det handler ikke om at man alltid må bruke smartboard, prezier eller andre digitale ressurser i faget, dette skal være en del av den varierte undervisningen. Man trenger ikke, og bør ikke alltid bruke IKT i undervisning, men man kan ikke la være å bruke det. For å være gode digitale rollemodeller, er det viktig at lærerstudenten utvikler kjennskap til disse utfordringene i løpet av sin utdanning. Lærere skal være gode didaktiske, digitale, rollemodeller. Dette innebærer at man lærer seg hvilke ressurser man må ta i bruk, være etiske forbilder og dele. Internett er en digital verktøykasse med en verden av muligheter. Man kan ikke ta inn alt, og lære alt på nytt, man dersom man lærer seg å bruke internett som et delingssamfunn der man bruker hverandre som digitale rollemodeller har vi en mulighet til å holde tritt med den digitale utviklingen i skolen og samfunnet. 12 Under Utdanning

13 Tradisjonell undervisning På utdanningsinstitusjonane er det ofte svært tradisjonell undervisning og førelesingar som går føre seg på tavler eller PowerPoint-framsyning. Som framtidige lærarar skal me vere gode rollemodellar for elevane våre, men det er vanskeleg å vere gode digitale rollemodellar når me ikkje har hatt nokre slike sjølve, seier Holger. På HiST prøver førelesarane å nytte digitale verkty i undervisninga, men det er mest fordi at studentane har sagt frå at det er for einsformig. Det vert ofte bruk av ulike metoder berre for metodane si skuld og ikkje fordi dei fungerer godt. gode rollemodellar og haldningar til ikt Det er ulikt kor mykje undervisning ein får i IKT på høgare utdanning og det er ikkje tvil om at det er rom for betring i dei fleste. Under Utdanning har vore i snakk med to lærarstudentar, ein frå Høgskolen i Sør-Trøndelag og ein frå ntnu. Her kan ein både sjå likskapar og ulikskapar. Marit NErås KrogsætEr Arve fortel at ein som lærarstudent ser etter gode førebilete innan bruk av IKT i sitt eige utdanningsløp. Når det er veldig einsformig og tradisjonell formidlingsmåte i di eiga utdanning, er det veldig truleg at du tar til deg den same metoden sjølv. Det er ofte at du møtte gode digitale rollemodellar då du sjølv gjekk i grunnskulen eller på vidaregåande, og det vert ei god stund sidan. Utfordringar Det vert ofte snakka om det digitale klasserommet og at det er meir å halde styr på. Det er telefonar, nettbrett og data. Mange ulike digitale verkty som ein som lærar skal halde styr på. Denne nye kvardagen kan ofte by på utfordringer. Det kan vere ei utfordring med når ein skal forvente at elevar har tilgang til data heime og når ein kan opprette til dømes e-post for brukarregistrering, seier Arve. Ein ser ein tendens om at sosiale mediar ofte vert brukt i skulesamanheng og det tykkjer Holger har stort potensiale. Dersom ein ser til dømes på Facebook at det er mogleg å ha gruppeoppgåver der ein jobbar saman og legg ut informasjon der. Det kan vere ein god arena for å kommunisere med elevane, men det er i eit grenseland kor mykje kontakt ein skal ha. Viktig å verne om privatlivet. Men det som er viktig er å leggje eit grunnlag for at elevane skal kunne verte gode brukarar. Då hjelp det ikkje å stengje av Internet og bruke data som berre ei skrivemaskin. Ein må lære elevane kor grensene går og at dei sjølve har eit ansvar. arve SeLjeBø (29) går på lektorutdanninga i realfag på NTNU og er over gjennomsnittet interessert i IKT. På spørsmål om han kjenner seg ferdig utlærd i bruk av IKT etter utdanninga svarer han at det ikkje er sjølve utdanninga som gjer at han kjenner seg utlærd, det er interessa han har utanom studiane. For min del så kjenner eg at eg kan det eg skal, men det er mest fordi eg er interessert i det. Det kjem stadig vekk nye digitale verkty som ein må lære seg, og då er det viktig å kunne gjere dette på eiga hand. HOLGeR TOVåS (21) går på GLU 5 10 på Høg skolen i Sør-Trøndelag og deler synet til Arve. Det er opp til spesielt interesserte å lære seg IKT og det er for lite satsing på dette i GLU. Eg òg kjenner at eg kan ein del, men det er ikkje utdanningsinstitusjonen si forteneste. Det er viktig for me som skal verte lærarar har gode rollemodellar. Pedagogar som er dyktige til å nytte IKT på ein positiv måte. Det har eg ikkje møtt til no i utdanningsløpet mitt. Få opp augo Arve meiner det er mange lærarstudentar som må endre haldning til IKT og bruken av digitale verkty. Ofte er det ganske mange negative haldningar til bruk av IKT hjå studentar. Få opp augo for IKT og ha eit ope sinn. Har ein eit negativt syn på IKT og bruk av digitale verkty i undervisninga, så vil ein alltid kunne finne studiar som støttar opp om det. Ha litt sunn fornuft og ikkje forvent at alt kjem av seg sjølv. Ein må gjere ein innsats, avsluttar Arve. Under Utdanning 13

14 «Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar» av KristiaN sjøli og Marit NErås KrogsætEr Pedagogstudentene har et slagord som sier: «Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar». Dette har lokallaget på ntnu gjort ved å gjennomføre en spørreundersøkelse om fagorganisering, læreryrket og arbeidstids forhandlingene. Målet var å kartlegge hvordan lærerstudenter, spesielt i Trondheim, ser på fagorganisering og læreryrket i samband med arbeidstids forhandlingene. Som engasjerte lærer studenter ønsket vi å finne ut om det slår ut på motivasjonen til studentene dersom dagens ordning i skolesystemet står for fall. Fordelingen mellom de forskjellige utdannings løpene reflekterer klart fordelingen mellom utdanningsinstitusjonene. Lektorutdanningen kommer ut på topp med grunnskoleløpene tett etter. «Andre» er her en blandingskategori bestående av respondentenes egne formuleringer av hva de går, relativt jevnt fordelt mellom de forskjellige løpene. 10% 25% 3% Figur 2 «Er du fagorganisert?» 12% 72% Ja Nei Vet ikke «Vi har blitt en yrkesgruppe som har mistet mye av sin 13% 61% autonomi og stolthet» Undersøkelsen ble utarbeidet og godkjent av lokallagsstyret før den ble utført. I denne rapporten vil vi kort oppsummere svarene fra spørreundersøkelsen slik at de kan brukes av alle interesserte. Undersøkelsen må dog tas for det den er, en undersøkelse utformet av studenter og rettet mot studenter. Respondenter Spørreundersøkelsen ble sirkulert primært via sosiale medier, men ble også fremmet av enkelte linjeforeninger på NTNU da de sto på stand og gikk runder i forelesningssaler. Antall respondenter ligger på 150 lærerstudenter av alle slag, men med den desidert største andelen på NTNU. 14% 1% 1% Lektorutdanning Førskolelærer/BLU PPU Grunnskole 1 7 Grunnskole 5 10 Andre Figur 1 Fordeling av respondenter etter studieretning «For mye byråkratisk papirarbeid. Stol på at lærerne gjør rett.» Fagorganisering I spørreundersøkelsen stilte vi flere spørsmål om fagorganisering. Disse gikk på om hvorvidt man er organisert, i hvilken organisasjon og hvor viktig man tenker det er å organisere seg. Det ble også stilt spørsmål om hvor godt man kjenner til Pedagogstudentene fra før undersøkelsen. Svarene i denne kategorien kan ikke anses som representative for lærerog pedagogstudenter generelt da man kan anta at unersøkelsen primært når ut til og blir besvart av allerede godt engasjerte studenter. Svarene vi fikk er likevel svært positive og oppløftende. 10% 2% 43% 12% 1% 1% 77% Utdanningsforbundet (Pedagogstudentene) Norsk Lektorlag Skolenes Landsforbund Andre Figur 3 «om ja, i hvilken organisasjon?» «andre» består her i hovedsak av kombinasjoner mellom de ovenfornevnte eller andre organisasjoner. 43% Svært viktig Viktig Hverken viktig eller uviktig Uviktig Svært uviktig Figur 4 «Hvor viktig mener du det er å organisere seg?» På spørsmålet om man hadde hørt om Pedago gstudentene før undersøkelsen svarte 98 % ja og 2 % nei. 14 Under Utdanning

15 arbeidstidsforhandlingene I undersøkelsen ble respondentene stilt flere spørsmål om arbeidstidsforhandlingene, KS sitt forslag (slik det forelå på det aktuelle tidspunktet) og om lysten til å jobbe innenfor skolevesenet. I undersøkelsen ble situasjonen i forhandlingene og forslaget fra KS forsøkt oppsummert på en så nøytral måte som mulig. Dette har vi også fått tilbakemelding på at vi i stor grad klarte, men man kan alltids legge mer innsats i å ikke legge føringer for besvarelsen av undersøkelsen. «Det er fint med ei slik spørjeundersøking, og at den ikkje er tydelig partisk.» Mer om læreryrket Repsondentene i undersøkelsen fikk også spørsmål om lærerens autonomi i skolen og om statusen til læreryrket. Et klart flertall ønsker at lærere skal ha mer autonomi i klasserommet, men det er også er merbar andel som ikke vet hva de synes. Dette kan være et resultat av et noe dårlig utformet spørsmål eller manglende erfaring fra yrket. På spørsmålet om status viser man klart at fremtidige lærere anser statusen til yrket sitt som lavt. 11% 3% 19% 4% Mye Noe Ja Nei 37% Absolutt Vet ikke Lite Ingenting 7% Vet ikke Absolutt ikke 31% 55% Figur 5 «Hvor mye vet du om arbeidstidsfor handlingene i år og forslaget fra Ks?» 74% Figur 7 «Har du tenkt å jobbe innenfor skolevesenet ved endt utdanning?» 59% Figur 9 «Mener du at lærere i skolen burde ha mer autonomi (frihet) enn de har i dag?» 1% 1% 1% 16% 1% 10% 1% 4% 24% Veldig uenig med KS Uenig med KS Jeg har ingen mening i saken Enig med KS Veldig enig med KS 73% Figur 6 «Hvor enig er du med Ks sitt forslag?» 83% Jeg vil få mindre lyst til å jobbe i skolen Det kommer ikke til å påvirke min lyst til å jobbe i skolen Jeg vil få mer lyst til å jobbe i skolen Figur 8 «Hvis Ks sitt forslag som referert blir realitet, hvordan vil dette påvirke din lyst til å jobbe i skolen?» 36% 49% Svært høy Høy Middels Lav Svært lav Figur 10 «Hvordan mener du at statusen til læreryrket i Norge er i dag?» Under Utdanning 15

16 Lærarrolla og Assertive Discipline av anders KvErNMo LaNgsEt, MastErstudENt i undervisningsvitenskap MEd vekt på pedagogikk ved HøgsKoLEN i BErgEN og påtroppande LEiar i Nso. anders Kvernmo Langset Innleiing Først verka det som ein ganske ordinær andreklasse, med ei god blanding aktive og nyfikne 7-åringar som venta på at vekas første time skulle starte. Læraren kom inn, og elevane kom raskt til ro. Etter at økta var over kom ein ny lærar inn, men då var det ganske uroleg i klassen. Den nye læraren gjekk då med vande skritt fram til tavla, og der rett under den tradisjonelle samlinga med kart og lerret hang eit triangel(!). Læraren slo i triangelet med ein metallstang, og elevane reagerte instinktivt med å snu seg mot tavla og vere stille. Men vent no litt, kva var det som skjedde her? På nettsidene til ein ganske stor kommune i Noreg kan ein lese at: Assertive discipline er et forebyggende, adferdsregulerende program med vekt på positiv forsterkning. Vidare står det at: Hver klasse lager selv regler som gjelder for dem, med både konsekvenser for å ikke følge dem, og med belønning dersom en følger reglene. Mottoet for programmet, også det kommunisert på nettsidene til kommunen, er Catch them being good!!!, understreka med heile tre utropsteikn. Programmet har klart fokus på positiv åtferd, og skal gjennom positiv forsterking legge tilhøva til rette for nettopp å komme i posisjon til å lære elevene fag. På den aktuelle skolen finnast det 5 konsekvensar uønskt åtferd kan føre til: 1. Munnleg åtvaring (Læraren går bort, får blikkontakt og eleven nikkar for mottatt.) 2. eleven får namnet sitt på tavla resten av dagen 3. Sitje igjen i friminuttet eller etter skoleslutt, 1 minutt 4. Sitje igjen i friminuttet eller etter skoleslutt, 3 minutt 5. eleven må sjølv ringe heim til foreldre og fortelje kva han/ho har gjort, læraren høyrer på. Denne artikkelen tek sikte på å kritisk drøfte kva implikasjonar dette systemet for åtferdsregulering Assertive Discipline kan ha for pedagogisk arbeid i skolen. Datamaterialet er innhenta gjennom kvalitative gruppeintervju med lærarar og skoleleiing, samtalar med lærarane før og etter timane og til sist observasjon av elevane. Intervjua er gjort i form av semistrukturert gruppeintervju, og analysane er tolka i lys av aktuell pedagogisk teori. Målet er å kartlegge lærarane sine tankar og meiningar om åtferdssystemet, og lærarane (ikkje elevane) er forskingsobjektet. Temaet er relevant fordi mange skolar har innført liknande system dei siste åra, ein tilsvarande variant er PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Kvalitetssikra tal på landsbasis for A.D. er ikkje lett å oppdrive, men per 2013 er over 200 norske barneskolar innlemma som PALS-skolar. Då vi intervjua lærarane, sa dei ganske engasjerte at; Vi kan blåse såpeboblar med 42 barn, fordi vi har kontroll. Lærarane hevda vidare at Elevane ønskjer å glede oss, å please oss og vil at vi skal vere fornøgd med dei. Så starta den eine å fortelje kva som skjedde då klassen fekk nye elevar i starten av året, elevar som ikkje kjende systemet: Tre nye elevar «klussar til» systemet vårt. Ja, dei går og syng og klappar og er uroleg klovn i klassen. Då vi intervjua skoleleiinga, sa både rektor og inspektør at modellering er kjempeviktig. Vidare fortalde dei at det (Assertive Discipline, forf. merk) blir drilla inn frå 1.klasse, så elevane veit ønska åtferd. På spørsmålet om kva som skjedde seinare i skoletida, svarte dei; dei innfører vel anna konsekvenstenking på ungdomsskulen?» Til slutt sa dei at: «I dag har du så mange målstyringsdokumenter du må jobbe målretta. Det gjeld også med åtferd.» 16 Under Utdanning

17 >>> eit kritisk blikk på heilskaplege åtferdsprogram i pedagogisk arbeid Under Utdanning 17

18 >>> Lærarrolla og Assertive Discipline Skolen og samfunnet Gunn Imsen, professor i pedagogikk ved NTNU skriv i boka Lærarens verden at samfunnet har, gjennom de mange lover og forskrifter som myndighetene gir om skolen, og ikke minst gjennom økonomiske bevilgninger, nokså stor innflytelse over skolen. Sett i det perspektivet kan skolen virke nokså maktesløs. Men sjølv om samfunnet har innverknad over skolen, har skolen også innverknad over samfunnet: Ved å være med å oppdra barn og unge skaper den holdninger og kompetanse hos dem som skal bære morgendagens samfunn. (2006: 120) Diskusjonen om samfunnet og skolen blir som eit høna og egget-problem ; og former hverandre, men i noe ulikt tidsperspektiv. Vi kan seie at skolen og samfunnet er gjensidig avhengig av kvarandre fordi samfunnet på kort sikt påverkar skolen, men skolen på lengre sikt påverkar samfunnet gjennom å skape haldningar og kompetanse hos dei som skal utgjere morgondagens samfunn. (ibid) I det perspektivet er det interessant å spørje seg for kva samfunn åtferdsregimet Assertive Discipline legg opp til ja, kva borgarar vil systemet produsere? Etter å ha gjennomført forskingsprosjektet står eg igjen med seks innvendingar mot bruken av slike åtferdssystem i pedagogisk arbeid. Dei kan oppsummerast slik: Kva type elevar vil assertive Discipline skape? Det står i Opplæringslova ( 1.1) at elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, dei skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst og skal ha medansvar og rett til medverknad. At eit slikt system vil styrke fellesskapet og demokratisk tankegong tvilar eg på; om alt skjer på autoriteten (læraren) sine premiss, og elevane berre får diskutere når dei blir bedne om det, vil før eller sidan det individuelle initiativet bli lidande. Har alle klassar behov for eit åtferdssystem? Eg kan skjønne at særskilt utfordrande klassar kan ha behov for meir heilskaplege åtferdsreglar, men eg kan vanskeleg skjønne at heile skolar kan vere så vanskelege over tid. For meg som lektorstudent verkar ikkje denne skolen som ein meir spennande arbeidsplass etter å 6 innvendingar mot bruk av slike heilskaplege åtferdssystem: InnVenDInG 1: SySTeMeT BLIR autoriteten, IKKje LæRaRen Assertive Discipline skal eigentleg berre skal omhandle åtferd, og ikkje det faglege, men dette er nærast umogleg å skilje i praksis. Lærarane vil ha kritiske og engasjerte elevar, men kontroll og korrekt åtferd er også uttalte mål, for med kontroll blir undervisninga meir effektiv og lærarane slepp å vere sure på jobben. Problemet er at åtferdskontroll på systemnivå og kritiske elevar ikkje så lett let seg kombinere: Etter å ha observert systemet i fleire fag og med fleire lærarar, verkar det ikkje å legge opp til at elevane skal vere likeverdige deltakarar i læringssituasjonen. I dette systemet har læraren alltid definisjonsmakta over rett og galt, og kan i alle situasjonar belønne og straffe som han/ ho måtte lyste. Elevane kan i liten grad stille spørsmål ved dette, fordi systemet ville oppfatte det som uønskt åtferd. Etter ein konsekvens eller to var ingen av 7-åringane lenger interesserte i å stille spørsmål til noko læraren gjorde, det førte til at dei blei passive mottakarar av eit undervisingsopplegg dei ikkje kunne påverke. Elevane var ikkje interesserte i å lytte på læraren, dei var interesserte i å ikkje få straff. Om det er eit sunnheitsteikn i ein andreklasse skal lesaren sjølv få bedømme. InnVenDInG 2: LæRaRane TILPaSSa SySTeMeT SLIK at DeT MISTa HenSIKTa Vidare godtok lærarane at systemet var der, men prøvde på same tid å tilpasse det og gjere det til sitt eige. Vi veit frå utdanningspolitisk forsking at når det kjem endringskrav utanfrå, kan lærarane yte motstand mot reformane og tilpasse reformene til seg, heller enn å tilpasse seg til reformane. (Engelsen, 2009, gjengitt i Dale, Gilje og Lillejord, 2011:23). Eit døme på dette var at det aktuelle klassetrinnet valde å ikkje belønne god åtferd. Alle som har lese behavioristisk læringsteori, vil nok reagere på at ein då utelukkande står igjen med negative konsekvensar. I det tilsvarande PALSsystemet kan elevane spare opp såkalla BRA-kort, og veksle desse inn i eit gode som ein fritime eller ein sosial aktivitet, som igjen skal stimulere til god åtferd. På denne skolen ville lærarane ikkje belønne normalåtferd, til trass for at Assertive Discipline marknadsfører seg under mottoet Catch them being good. Slik bidrog lærarane til å lage eit system som utelukkande fokuserte på det negative det fantes berre ei venta åtferd og ei rekke negative konsekvensar om ikkje åtferda var slik den skulle vere. 18 Under Utdanning

19 ha observert dette åtferdssystemet. Det framstår også som ei negativ forventing å legge til grunn at eg ikkje kan ha kontroll på min eigen klasse. Som nyutdanna vil eg ha fridomen til å forme mitt eige klassemiljø, ikkje arve eit slikt nærast totalitært system. Likevel er ikkje den største innvendinga systemet i seg sjølv, men den manglande refleksjonen rundt kva konsekvensar det kan ha for elevane. Vi veit enda ikkje kva elevar vi får som resultat; blir dei kyniske og egoistiske, eller vil dei likevel ta ansvar for kvarandre i skolesamfunnet, og på lengre sikt, storsamfunnet? Den diskusjonen burde fleire ta del i, også elevane. På bekostning av lærarane sin faglege autonomi? Det er også klart at det ikkje er lærarane sjølve som har utvikla åtferdssystemet men lærarane blir like fullt dei som må sette dei i verk. Imsen hevdar at det blir viktig å utvikle egne evalueringssystemer, slik at skolen selv har hånd om dem. På den måten styrker en ikke bare lærernes autonomi, men også tilliten utad. (Imsen, 2009:44). Dette systemet er heilt klart innført top down, og lærarane har hatt liten innverknad på utforming og implementering. Eg trur ikkje denne måten å gjere det på fører til meir tillit til lærarstanden, men heller kan gå på bekostning av den faglege autonomien. Å vere den læraren som må forsvare eit slikt system i møte med foreldra kan bli utfordrande nok i seg sjølv. Behov for meir forsking Til slutt vil eg understreke at dette er eit avgrensa forskingsprosjekt, og det må meir omfattande forsking til for å stadfeste innvendingane mine. Likevel er dei såpass spennande at det er eit arbeid eg håpar eg sjølv eller andre får høve til å gjere det burde vere interessant for beslutningstakarar som politikarar og skoleeigarar, men også for lærarar og lærarstudentar å kartlegge meir kva konsekvensar slike system kan ha for pedagogisk verksemd. Jo før vi får den kunnskapen, jo sikrare kan vi vere på om dette er ei ønska utvikling i norske klasserom. Foreløpig stiller eg meg kritisk. Litteraturliste: Bø, I. og Helle, L. (2008). Pedagogisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget. Canter, L., & Canter, M. (2001). Assertive Discipline: Positive Behavior Management for Today s Classroom (3rd edition). Los Angeles: Canter & Associates, Inc. Dale, E.L., Gilje, N. & Lillejord, S. (2011) Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm AS Imsen, G. (2006) Lærerens verden Innføring i generell didaktikk. (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget Imsen, G. (2009) Lærernes profesjon og nye styringsregimer. I: Bedre skole nr.1/2009. Oslo: Utdanningsforbundet Steinsholt, K. (2009) Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet? I: Bedre skole nr.1/2009. Oslo: Utdanningsforbundet. Sæther, J. (2011) Norsk pedagogisk faghistorie. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Tønnesen, L. K. B. (2011) Norsk utdanningshistorie, (2 utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Østerud, S. (2004) Utdanning for informasjonssamfunnet. Den tredje veg. Oslo: Universitetsforlaget Innvending 3: Lærarane hadde lite kjennskap til teori GRUnn Laget bak systemet Lærarane hadde i veldig liten grad kjennskap til teorigrunnlag bak Assertive Discipline, og som eit døme på dette viste dei til ein psykolog i PP-tenesta på spørsmålet om kor systemet kom i frå. Denne psykologen hadde hatt nokre kurs då systemet vart innført, og fleire lærarar trudde denne var hjernen bak heile opplegget. Dei visste ikkje at Assertive Discipline kom frå USA og er utvikla av Lee Canter den einaste bakgrunnsinformasjonen dei kunne oppdrive var ein power point-presentasjon på kommunen sine heimesider. Innvending 4: Lite gunstig for meir enn å skape ro Systemet gjev heilt klart fridom til å kunne blåse såpeboblar med 42 elevar, men som lærar utdanna innan bla. estetiske fag tviler eg på om systemet ville vere like gunstig om elevane skulle framføre musikk eller vere kreative utover reint mekaniske rørsler? Å blåse såpebobler krev ikkje særleg meir enn litt såpevatn og normal lungekapasitet om du skal lage kunst eller framføre musikk skal det meir til, spesielt om 42 elevar skal gjere det saman. Men igjen dette kan gi klassekontroll nok til at læraren kan drive kreativ verksemd. Innvending 5: Systemet gjeld for alle elevar uansett behov eller ei «Vi treng eit system», hevda lærarane, og systemet blir definitivt også opplevd som ei støtte for lærarane i kvardagen. Likevel burde fleire stille seg spørsmålet om det i dag er slik at alle lærarar i grunnskolen i Noreg treng eit åtferdssystem for å ha kontroll på klassen sin? I dette systemet får ikkje lærarane velje, det gjeld uavhengig av om du som pedagog har behov for hjelp eller ei. Rektoren hadde også arva heile systemet, sidan denne personen kom til skolen etter at systemet var implementert. Ikkje mykje å gjere med det, som rektor sa. Innvending 6: Systemet er ikkje sett inn i ein større heilskap i skoleløpet Til sist hadde både lærarane og skoleleiinga overraskande liten refleksjon om tida etter barneskolen, og visste ikkje om liknande system fungerte i ungdomsskolen. På direkte spørsmål svarte skoleleiinga at dei innfører vel anna konsekvenstenking på ungdomsskulen?, og lurte på om ikkje karakterar kunne ha same effekt der? Bruken av Assertive Discipline var altså ikkje sett inn i ein større heilskap i skoleløpet. Då vi drøfta dei foreløpige funna med fagmiljøet i undervisningsvitenskap på høgskolen, foreslo ein professor om ikkje det heile kunne vere tenkt som eit motsvar til det postmoderne, komplekse samfunnet? Altså at det hadde som mål å skape trygge forutsigbare rammer for elevane i ein elles kaotisk kvardag? Dette vart blankt avvist frå både lærarar og leiing, i følgje begge partar var systemet utelukkande tenkt som eit system for ro, orden og klassekontroll. Under Utdanning 19

20 Historia om Frida; ei forteljing om likeverd og inkludering BJørN grinde, Lærar ved NordaHL grieg videregående skole i BErgEN Frida var blant dei første elevane mine då eg byrja å undervise i vidaregåande skule, i oktober Det tok lenger tid å bli kjend med Frida enn med dei andre elevane. Som nyutdanna lærar kom eg inn i klasserommet med mål om å byggje sterke relasjonar og å finne ut akkurat kvar elevane låg fagleg, slik at eg kunne tilpasse undervisinga. Frida sine føresetnader utfordra det grunnlaget eg hadde opparbeida meg i lærarutdanninga for å nå desse måla. Det viktigaste standpunktet eg tok i byrjinga var at eg skulle nå dei, likevel. Og Frida skulle stillast dei same faglege forventingane som resten av elevane. Føresetnaden som gjer Frida annleis enn elevar flest, er diagnosen cerebral parese (CP). CP er ei samlenemning for ei rekke forstyrringar av muskelkontrollen, som skuldast ein varig eingongsskade på hjerna. Skaden oppstår helst i tida før, under eller etter fødsel. Kva for utslag eller uttrykk CP gjev kjem an på kvar skaden sit og på omfanget av den. Verknadane vil difor variere frå individ til individ. I milde tilfelle gjev CP nokre litt underlege rørsler, medan dei som er sterkt råka kan mangle nesten all muskelkontroll og ha store utfordringar med taleevna. Frida er spastisk i heile kroppen og brukar vanlegvis rullestol. Den manglande muskelkontrollen gjer det også vanskeleg for Frida å uttrykke seg munnleg. I tillegg er det autonome nervesystemet hypersensitivt, noko som leiar til at Frida kan kveppe skikkeleg til dersom læraren til dømes gjev ho ordet i timen. Ho kvapp altså ikkje til fordi ho hadde sovna, eller fordi ho i utgangspunktet ikkje følgde med. Det har ho presisert for meg. Ein av Frida sine spesialitetar er å gje slike lærdomar. Ho har flust av erfaringar med å bli misforstått og har trena særs mykje på korleis ho kan gå fram for å klare opp i dei. Ho gjer det med ironi, sarkasme, humør og glimt i auget. Som lærar uavhengig av fartstid vil ein alltid møte på utfordringar som krev at ein må takle uvisse. Alt frå å skrive ein individuell opplæringsplan til å endre ein klasseromskultur, kan medføre uvisse. Til deg som synast det er skummelt å tenke på at du snart skal ut i jobb: Du vil nok aldri kjenne deg trygg nok, eller klar nok for å utøve læraryrket. Det bør du ikkje bli heller. Det er nettopp denne kjensla som held deg på tå hev, som gjer at du alltid vil svelte etter ny kunnskap og nye perspektiv, og ikkje minst våge å gå i deg sjølv og reflektere over kven du er som person og over korleis denne personen påverkar elevane. Teoriane ein lærer i lærarutdanninga vil aldri direkte gje svar på korleis akkurat dei situasjonane ein hamnar i skal handsamast, og vil aldri kurere all uvisse. Dette var noko eg opplevde då eg fekk Frida som elev. Er det kanskje denne opplevinga somme prøver å setje ord på ved å skilje mellom teori og praksis, men så endar ein i staden opp med å undergrave si eiga utdanning? Teoriar må tolkast og kan dermed kome til uttrykk på ulike måtar i ein lærars handlingsmønster, men dei er ikkje mindre viktige av den grunn. I teoriane har vi lagra og kvalitetssikra ein bråte med erfaringar som andre har erfart før oss. Ved å lære 20 Under Utdanning

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Landsstyremøte. Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13

Landsstyremøte. Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13 Landsstyremøte Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13 Deltagerliste Arnt Gunnar Johansen Leder Bjørnar Bjørseth Rønning Nestleder Marie Furulund Martin Asheim Signe Britt Ø. Kjosaas NLA Høgskolen

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Deltakere Arnt Gunnar Johansen Bjørnar Rønning Bjørn Roberg HBV avd. Vestfold Stine Drotningsvik HiB AU Synnøve Bjørgum HiSF Marie Furulund HiB Påtroppende

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Vi vil ha dei beste til verdas viktigaste yrke!

Vi vil ha dei beste til verdas viktigaste yrke! Vi vil ha dei beste til verdas viktigaste yrke! Eit studentperspektiv ved Anders Kvernmo Langset 1 Innlegg på rådgjevarsamling, Hordaland 5.februar 2013 2 Treng vi eigentleg lærarar? Behovet for lærarar

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN Eksamensoppgave høsten 2012 Ny/utsatt eksamen Bokmål Eksamensdato : 14. desember 2012 Utdanning : GLU 1-7 Emne

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Vi forventar at du som elev eller privatist har gjort deg kjend med reglar og rettleiing for eksamenskandidatar i god tid

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer