Møt Marianne Meløy. Ildsjeler skaper bolyst Møt noen av prosjektdeltakerne i Bolyst gjennom ildsjeler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møt Marianne Meløy. Ildsjeler skaper bolyst Møt noen av prosjektdeltakerne i Bolyst gjennom ildsjeler."

Transkript

1 2013 Møt Marianne Meløy Ildsjeler skaper bolyst Møt noen av prosjektdeltakerne i Bolyst gjennom ildsjeler. Dokumentarteater med Alfheimteatret En drøm blir til virkelighet Teater i praksis Hålogaland amatørteaterselskap HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 leder Irene Nordhaug Hansen redaktør Irene Nordhaug Hansen produksjon Kari Lydersen layout Tonje Karlsen 5 Ingenting e for smått Intervju med Marianne Meløy. 8 Spørsmål til våre politikere Martin Henriksen, Janne Sjelmo Nordås og Jan-Henrik Frediksen svarer. 9 Bli kjent med nye HATS-medlemmer Møt Klemetspelet, Sangteateret Drops og Sollirevyen. 12 En plass i verden Ungdommer forteller om sine opplevelser under Teatercamp En samtale rundt bordet Et dokumentarisk teater med Alfheimteatret fra HATS-kontoret. Offentlige midler = lokal aktivitet ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø kontakt hats/magasinet Tlf: Web: E-post: post@hats.no åpningstider Hverdager administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen rådgiver Johanne Kjelsberg kontorleder Kari Lydersen rådgiver tillitsvalgte Styret: Tormod Lindås Olsen, styreleder Ingeborg H. H. Mauseth Finnmark Anne Grethe Kristensen Troms Lindor Lorentsen Nordland Vararepresentanter: 1.Ken Are Johnsen Finnmark 2.Siri Broch Johansen Finnmark 3.Monica Karlstad Troms 1.Siri Vembre Nordland 2.Sissel Olsen Nordland Valgkomité: Hanne Grete Einarsen Finnmark Pernille Dahl Johnsen Troms Reinert Aarseth Nordland hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere. trykk Lundblad Media forsidefoto: Fra forestillingen Heillt Konge! av revygruppa Fyr Laus. Foto: Roy Samuelsen 18 Sel Senior Tilpasning fra barne- til seniorforestilling. 20 Teatertips Panelet besvarer spørsmål om økonomi, revy og kostymer. 22 Teater i praksis Møt Åse Lill Haldorsen, Monica Karlstad og Eline Petrine Johansen. 26 HATS-stipendiater forteller Les om Anne-Lise Mortensen, Furuflaten Teaterlags ungdomsgruppe og Ellen Eliseussen. 30 En drøm blir virkelighet Revygruppen Fyr Laus satte opp Heillt Konge! på Edderkoppen Teater i Oslo. 33 Teamet bak en produksjon Se hva slags ulike roller et produksjonsteam består av. 34 Ildsjeler skaper bolyst Bli kjent med noen av prosjektdeltakerne. 37 Manussidene Få tips til komiske tekster, og sett deg inn i åndsverksloven. 39 HATS-info Les om våre tilbud og tjenester. 40 Sagt om HATS på Les hva teaterrådet skriver om HATS. 41 Fra trusselbilde til forsidevinner Revygruppa BLØGG måtte i gapestokken. 42 Lavterskeltilbud for foreldre og pengeboka Bli kjent med Et eller ainna med en teppemester. 43 Terningen er kastet Avisen Nordlys avvikler terningkastene. Foto: HATS En ny kulturpolitikk skal stakes ut. Den nye kulturministeren kommer til et kunst- og kulturfelt som har store forventninger etter innspillseminarene som ble gjennomført i alle fylkene i Norge i vår. Den nye strategien for norsk kulturpolitikk må være basert på de regionale kunst- og kulturaktørers vilje, potensial og ambisjonsnivå. Kunstnerisk mangfold og inkludering av nye aktører og brukere har vært politiske mål. Vi som opererer i det kulturelle landskapet må stadig stille oss spørsmål om hvordan våre tilbud kan få betydning for flere. Det er viktig å undersøke om dette samfunnsoppdraget skal ledsages av konkrete planer som det kan måles effekter av. De tiltakene som HATS og Troms idrettskrets gjennomfører i prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler vil være med på å avdekke hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med inkludering og rekruttering i frivillig sektor på lokalt plan. Økt deltagelse oppnås ved at det finnes kulturtilbud der vi bor. Kurs og regihjelp arrangert av HATS gir tilgang til læring innenfor flere fagområder, og gjør at statlige midler virker til lokal aktivitet. Vi trenger heller ikke å finne opp kruttet på nytt. Eksisterende strukturer kan brukes på nye måter. Kanskje lykkes vi best om vi løfter blikket utover egen formålsparagraf og interne budsjettrammer, og retter blikket fram og tar tak i oppgaver som best lar seg realisere med samhandling. Et eksempel kan være at HATS brukes for å oppnå mål i Kulturdepartementets handlingsplan Strategi for dansefeltet. HATS sitt oppdrag er å styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk. Dette målet når vi best når vi samarbeider med mange personer og organisasjoner på tvers av skillet mellom profesjonell og amatør. Verdien av å få en øvingshelg med en profesjonell instruktør er mye større enn de offentlige kronene som blir brukt. Det beste i vår jobb i HATS-administrasjonen er når vi via telefonen får fortellinger om de magiske hendelsene når instruktøren har vært med på å åpenbare nye kunstneriske sider hos en person. Eller når ni nye medlemmer slutter seg til utviklingen av et historisk spel i prosjektet Kunstneriske stoppesteder underveis, fordi instruktøren som kom inspirerte til nye ideer og nye måter å strukturere teaterarbeidet på. For ikke å snakke om når instruktøren har klart å tenne gnisten hos de som driver barnegruppen, slik at de kollektivt har tenkt å melde seg på instruktørutdanningen når denne starter igjen. Daglig snakker vi med nye ildsjeler, kunst-og kulturentreprenører som trenger opplæring i de produksjonstekniske oppgavene. Jobben vår i HATS er givende når noen tilsendte dokumentmaler for budsjett og søknader, kombinert med en telefonsamtale, fører til jubel i den andre siden av telefonen, og glede over ny kunnskap og spart arbeidstid. Det er dette arbeidet i HATS handler om bidra til at kreativiteten og skapergleden har gode kår for de som frivillig skaper aktivitet lokalt. 2 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

3 fra arkivet møt marianne meløy hva er hats? 1: formål Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) er en interesseorganisasjon for det frivillige revy- og teatermiljøet i Nord-Norge. HATS drifter et kompetansesenter som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge. 2: oppgaver HATS skal være aktiv deltaker på de arenaer der lokal, regional og nasjonal kulturpolitikk utøves. HATS kompetansesenter skal tilby faglige råd og veiledning til medlemmer og andre brukere. Det skal også iverksettes tilbud som kurs, registøtte, workshops, prosjekter, seminarer, manuskonsultasjoner samt studiestipend. Marianne Meløy. Foto: G.T. Nergaard Abonner på HATS nyhetsbrev via Forside på HATS Bulletin, 1979 nr. 5 årg. 2. HATS NYTT Fra HATS Bulletin nr 5. årg. 2, Tåkeluren i Vardø skal spille En tilfeldig anarkistisk hendelige død av Dario Fo. Tigeren er sluppet løs i Kirkenes. Det meldes om fulle hus. Eldrid Larsen har hatt sine leilighetsinstruktøroppdrag for HATS i Bodø, Nesna og Båsmoen. Rune Trondsen har hatt leilighetsinstruktøroppdrag på Mortensnes og Sortland. Sortland gymnas sin teatergruppe lager eget stykke om å være ung på Sortland. Premiere 18. desember. Mehamn Revy- og teaterlag planlegger et barnestykke til våren. De leser nå gjennom HTs Det bor et troill og HTs Gutten og gullfuglen. Tromsø Teaterlag lager en finsk enakter Galgemannen, de har planer om å turnere med denne. A/S Elsir, Boks 23, Krokemoa, 3201 Sandefjord kan levere materiell til en transportabel dukketeaterscene. Be om brosjyrer. Narvik Nye Teaterlag setter opp Julerosen av Selma Lagerløf. Flere bibliotek i Nord-Norge har kjøpt HATS-boka. Har du? Bestill gjennom oss. Ring: Mefjordvær Amatørteatergruppe skal lage stykke. De har bestilt Sommer i Tyrol til gjennomlesing. Harstad Amatørteater satser i høst med Ti små negerbarn av Agatha Christie. Botnhamn Idrettslag skal lage revy og ber om hjelp til tekster. Flere skoler ber om manus, ja enkelte drister seg til også til å søke om instruk sjonshjelp. Det er fint. Slik bør dere oppmuntre skolene til. En del lag har ikke betalt kontingent for Det er ikke bra. Det gjelder vel ikke ditt lag? Woyzeck av Georg Buchner er det stykket vi har valgt som grunnlag for vårt regikurs nr to. Stykket er spennende og meningsfylt. Det kan bestilles fra kontoret. som hats-medlem får du: Veiledning. Et sted å ringe. Førsteprioritet på våre kurs og workshops. Rabattert pris på kurs og workshops. Mulighet til å søke HATS-stipendet. HATS Magasinet en gang i året Mulighet til å søke voksenopplæringsmidler fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjelp til å markedsføre arrangement. Rabattert pris på annonser i HATS- Magasinet Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. annonseinfo Nå ut til over 1200 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. Helside kr 8000,- ½ side kr 4500,- ¼ side kr 3000,- 1/8 side kr 2000,- Er du medlem? Send en mail til post@hats.no for reduserte annonsepriser. Ønsker du å annonsere? Send e-post til post@hats.no Vil du følge oss på Facebook? facebook.com/hats.no Ingenting e for smått Jeg ringer til Marianne Meløy som først svarer: Æ sitt på bussen, æ ringe dæ når æ kjæm heim. Etter en liten stund ringer hun tilbake. Helt science fiction Æ e fan av HATS. Då æ va 14 år, gjekk æ på HATS-kurs med han Ragnar Olsen, et skrivekurs som ble arrangert heime i Vesterålen. Æ begynte med revy i UL Nybrott då æ gjekk på videregående. Revytradisjonan heime har alltid vært stærk. Det e en minst 75 år gammel, nesten ubrutt tradisjon. Det ble alltid sett på som stor stas å spelle på samfunnshuset. Då æ vokste opp på 70-tallet var det helt utænkelig, helt science fiction, at man kunne leve av revy. Æ kjente ingen som jobba med det her feltet profesjonelt. Det var nok en plan at humor va nåkka æ skulle holde på med på fritida, og derfor kom idéen veldig seint om at det her kunne æ leva av. Det balla nu bærre på sæ, æ studerte litt og etter kvert begynte æ bærre å jobbe meir og meir frilans. Æ trudde egentlig e at æ skulle inn i skoleverket det e nu ennu ikkje for seint, det si nu i allefall far min. Marianne Meløy vokste opp i Øksnes i Vesterålen. Etter å ha studert drama og teater på NTNU, jobbet hun en tid som journalist i NRK. Deretter startet hun sin karriere på Trøndelag Teater, der hun i dag er ansatt som skuespiller. Hun skriver også musikkteater sammen med komponist Trygve Brøske, og er fast kåsør i Norgesglasset på NRK P1. Hun har vært med i juryen på Nord-Norsk revyfestival og NM i revy på Høylandet flere ganger. Hva har vært høydepunktene i karrieren? Det eine va monologen Stemt som æ skreiv og fikk satt opp nu i vår. Ei helaftens forestilling på Trøndelag Teater, sammen med musiker Trygve Vi hæng oss opp i kakebakebordet på 17 mai. «Korfor e det ingen som spis av mi kaka?» Brøske. Forestillinga handle om de ulike stemman som finnes. Mange av de 40 stemman æ brukte i forestillinga har æ henta fra de ulike kvinnfolkan som æ har vokst opp med. Høydepunktet va då æ kom heim tell Vesterålen med forestillinga og spilte den på ungdomhuset hos UL Nybrott. Mitt andre høydepunkt var musikalen Gro som blei satt opp på Trøndelag Teater i 2003, kor æ både va med å skrive manus og spelte hovedrollen. Det va en vill idé å lage en musikal om Gro Harlem Brundtland. Det å få te å skrive og sette opp politisk satire innafor institusjonen sine vegga va viktig. Det va et utrolig artig arbeid, og en god prosess. Det va også då at æ skjønte at det her kunne æ leve av. Et tredje høydepunkt e fryserimusikalen Slogfunk som blei oppført heime. Kakebordet på 17. mai Marianne Meløy er hjemme noen korte ettermiddagstimer før hun skal spille kveldens forestilling Jeanne d Arc. Den spilles i Frostating Lagmannsretts gamle lokaler, og har fått strålende kritikker. Det styres med kasseroller i bakgrunnen. Æ hold på med meddagen, førstår du. Æ håpe det går greit? I dag blir det pannekaka. Hvor henter du ideene til dine mange kåseri? Æ heinte inspirasjonen fra de minste ting. Ingenting e for smått. Æ like å sjå etter det store i det lille. Livet e fullt av det. Alle e vi lokale, og dela av mindre enheta. Vi hæng oss opp i kakebakebordet på 17 mai. «Korfor e det ingen som spis av mi kaka?», og lignanes ting. Ofte hente æ inspirasjon fra nåkka som æ lure på, ting æ ikkje kan nåkka om eller som e vanskelig. Ka ska æ mein om det her? Med andre ord når æ blir dubbedar, som vi sei i Vesterålen. Då bruke æ å ring te venna og familie og 4 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

4 møt marianne meløy møt marianne meløy Vi va ikkje opptatt av kordan ting skulle sies riktig. I stedet har folket i Nord- Norge vært opptatt av å uttrykke sæ originalt. Fra Stemt. Foto: G.T. Nergaard. På en arbeidsplass e det ofte én som får i gang fliringa, og så lære dæm andre av det og tar etter. Humor e jo idiotisk aleina. Humor e noe som man må dele med andre i felleskap. spør dæm ut. Så fyre æ opp under, førr å prøve å få i gang en diskusjon. Det her gjør æ ofte når æ står fast. Æ ringe og spør folk ka dæm mein om den her saken. Æ bruke ofte å reng te mora og faren min, og dæm får alltid lese korrektur. Å leike med innhold og sjanger e også en metode æ bruke. Det å legge feil innhold i en rar sjanger. For eksempel «å danse om statsbudsjettet». Det å leike med form og innhold kan være en forløsandes metode når æ står fast. Marianne Meløy skriver gode kåserier og det som kjennetegner dem er ofte den saftige nordnorske språkbruken. Hvor bevisst er du dette når du skriver? - Æ står i fortellertradisjonen fra yttersia, og fortellerkulturen fra min barndom står stærkt i mæ. Æ kan ikkje skriv på bokmål, bærre på dialekt og æ jobbe meir med det muntlige språket framfor det skriftlige. Æ hente inspirasjon fra folk æ kjeinne, både heime i Vesterålen og hjæmme i Trondheim. Heime har dæm et direkte språk og e flink til å fortælle. Dæm jakte på gode replikka, og det e lærerikt å være en del av kollegiet på fryseriet eller være med under sauesankinga og høre historian gjænfortælles. Gjerne akkurat mens det skjer. Leke med stereotypier Hva synes du er viktig når man jobber med humor? Æ har ofte, både på jobb og i kværdagslivet, trøbbel med å skille ka som e artig og ka som e tragisk. Æ e veldig glad i å spelle i tragedia som også inneholde det komiske og omvendt. Chaplin sa: Comedy is tragedy plus time. Det viktigaste førr mæ med humor e at den e som en streng som e festa til kjernen av det å være menneske og det e jo både tragisk og komisk. Og når den strengen spelles på, gjenkjenne vi oss sjøl, vi overraskes og verden settes på hau og så flira vi med magen. Når det gjeld revy, så spelle man jo på stereotypia, myta og klisjea førr revy e hurtig og aktuelt, men nidvise og kjipe ting overleve ikkje i lengden. Det e nesten en evolusjon i det hatsanga fra gamle daga huska vi ikkje, men de gode revyvisen overleve. Dæm treff den der strengen. Æ meine man kan tulle med alt, men vi skal ikkje bruke humor til å mobbe, og det e en trasig latter som oppstår då. Når det gjeld stereotypia så synes jo æ det bli artigar når blondina ikkje kvær gång e framstilt som dum eller nordlendingen ikkje alltid står storbannanes i fjæra. Sjøl om det jo nesten alltid e artig, men æ meine det bli artigar når revyen ikkje bærre bekrefte mytan og heller leike med stereotypian. Og så kjæm vi ofte nærmar sannheta då. Vi e meir like kverandre enn ulike kverandre. Det har førresten blitt mindre av samenummer som e kunnskapløse og billige og det e æ glad for. Er det forskjell på humoren fra sør og nord? Æ vil ikkje vær med på å bygg opp under stereotypian om kor ulike søringan e fra oss i nord. Humor e universelt. Når en guineaner får en daddel i haue, så vil æ tru at vi bægge ser det komiske i situasjonen. Alle har humor. Latter skal bryte ned grenser og bygg fellesskap. Men språket i nord e ulikt det i sør. Nord-Norge har vært langt unna makt og dannelse og det har gjort at språket vårt e meir frodig, men også meir sant. Vi har ikkje lært oss snobberiet. Vi va ikkje opptatt av kordan ting skulle sies riktig. I stedet har folket i Nord-Norge vært opptatt av å uttrykke sæ originalt. Vi har en høy kollektiv sjøltillitt når det gjeld språket og humoren vårres. Den e nåkka vi eie sammen og som e et kollektivt eie. En gullalder Har du noen tips å dele med våres medlemmer som vil bli bedre på revy? Mitt tips e å bruk mykkje spelletid på scena, jo meir dokker spelle jo bedre blir dokker. Oppsøk de stedan kor dåkker kan opptre, og sei ja til de oppdragan som gir dåkker mulighet tel å spelle for publikum. Mitt andre tips er å oppsøk det gode samarbeidet. Æ like bæst når æ skriv tekst sammen med andre. Så dyrk dine gode samarbeidspartnera. Finn folk som får dæ til å flir og jobb sammen med dæm. Fra Jeanne d Arc. Foto: G.T. Nergaard. 24 mislykte nordmenn med musikalen Gro. Foto: G.T. Nergaard. Er humor et medfødt talent eller noe man kan lære seg? Æ trur humoren finnes hos oss alle. Det e ikkje sånn at enten så har man det eller så har man det ikkje. Alle har vi humor, men noen har lettere førr å se det komiske i situasjonen enn andre. Det her e nåkka man kan lære av kverandre. På en arbeidsplass e det ofte én som får i gang fliringa, og så lære dæm andre av det og tar etter. Humor e jo idiotisk aleina. Humor e noe som man må dele med andre i felleskap. En ting som e litt artig, e at diktatora som Hitler, Stalin og Quisling vesstnok mangla humoristisk sans. Og humorista var nåkka av det man først kvitta sæ med i totalitærregima. Varsellampen må begynne å lys hvis humoren blir for mykkje knuga i et samfunn. Hvordan står det til med humoren i nord? Æ meine den nordnorske revyen e i en gullalder. Det skrives utrolig mykkje bra revytekst i Nord-Norge for tida. Spesielt i Finnmark, æ bøye mæ i støvet for revyscenen i Finnmark. Før vi avslutter telefonsamtalen sniker jeg inn et spørsmål om Marianne Meløy kan holde skrivekurs for HATS. Ja, det vil æ veldig gjerne. Det e ei ære å bli spurt. For mitt indre øye ser jeg for meg en ny 14-åring som får ta ordene i sin makt. t Kari Lydersen 6 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

5 Spørsmål til våre politikere Bli kjent med nye 1. Hvor lenge har du vært aktiv som politiker? 2. Hvor er de største politiske utfordringer innenfor kunst og kulturfeltet, HATS-medlemmer og hva er viktig å sette nasjonalt fokus på videre? 3. Hvilke av de politiske målene kan HATS være et redskap for å oppnå resultat? 4. Hvilken betydning mener du det frivillige revy- og teaterlivet har for lokalmiljøene i Nord-Norge? 5. Har du personlig erfaring med at det fra revy- og teaterscenen har oppstått spørsmål, blitt satt fokus på eller skapt undring om temaer du har tatt med deg inn i ditt politiske arbeid? Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix Klemetspelet, korgen Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix Martin Henriksen Parti: Arbeiderpartiet Stortingsrepresentant for Troms Medlem: Kirke,-utdannings-og forskningskomiteen. Jan-Henrik Fredriksen Parti: Fremskrittspartiet Politisk verv: Stortingsrepresentant for Finnmark Medlem: Energi-og miljøkomiteen. 1. Jeg har vært aktiv siden år Å dyrke sider ved kulturfeltet som både engasjerer mange lokalt og samtidig når et bredt publikum. Det er viktig å involvere barn, ungdom og eldre. 3. HATS er en organisasjon som kan bidra til å iverksette de fleste av mange politiske mål. Samtidig kan organisasjonen bidra til at det utvises toleranse og forståelse på kulturfeltet. HATS kan også være et redskap for å utfordre oss politikere og mål ved vår politikk. 4. Revy- og teaterlagene er kjempeviktig for lokalmiljøene, og det er mange steder et naturlig samlingspunkt. De medvirker til stor aktivitet. 5. Det har det gjort i noen grad, både på godt og vondt. Janne Sjelmo Nordås Parti: Senterpartiet Politisk verv: Stortingsrepresentant for Nordland Medlem: Transport-og kommunikasjonskomiteen 1. Jeg har vært politiker siden 1995, da kom jeg inn i lokalpolitikken, så ble det fylkesting fra 1999, deretter var jeg statssekretær Stortingsrepresentant har jeg vært fra Mitt hjertebarn er kunst og kulturskolene, som både bidrar til å finne unge talenter, og med positive fritidsaktiviteter. Disse må sikres midler for å kunne utvikles videre. 3. Sette fokus på behov for midler til nord og nordnorske oppsettinger. 4. Stor betydning for trivsel og identitet. 5. Har sett stykker som har gitt meg verdifull innsikt i lokal identitet og historie. 1. Jeg har vært aktiv siden 1997, da som medlem av AUF, og folkevalgt siden 1999 i Troms Fylkesting. 2. Det neste store kulturløftet må være å satse på den kulturelle grunnmuren. Flere kulturelle kraftsentrer som kan utfordre hverandre og gi kvalitet og talentutvikling. Kultur skaper gode opplevelser og livskvalitet. Dette gir deltakelse, mestring og innsikt. 3. Mitt råd er at HATS, sammen med andre kunst- og kulturkrefter utfordrer den nye regjeringen til å opprettholde satsingen på kultur. 4. Et rikt og variert kulturtilbud er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn. Vi ser fra resultatene av de foregående kulturløftene at det nå er behov for et lokalt kulturløft. Vi trenger en jevnere geografisk fordeling av kulturmidlene og en styrking av de lokale kulturinstitusjonene. 5. For meg er revy og teater først og fremst morsomt og inspirerende. All kunst og kultur kan gi opplevelser som får en til å reflektere om samfunnet rundt seg. Slik har det også vært for meg. Stor- Nila og Lill-Docka, spilt av Reidar Sørensen og Maria Jørgensen. Foto: Hilde Forsmo. Lite ante vel Klemet Person da han for første gang viste Anna deres nye boplass under en steinhelle i Leirbotten, at over hundre år senere skulle dette samle hele bygda til innsats for å fortelle hans historie. Det er mange usikkerhetsmomenter når amatører for første gang skal sette opp et utendørsspel i en nordnorsk sommer. Hva om været ikke slår til? Og publikum svikter? Store investeringer? Men ambisjonene og pågangsmotet til dem som gikk i gang var stor. Vi tok sats og la opp til 1600 plasser og 4 forestillinger! Det kom 2300, og ekstra sitteplasser måtte lages! Et spel blir til Det var Kjell Joar Petersen-Øverleir som fikk idéen om å sette opp et eget spel om samen Klemet. Han ville samle historiene om denne mystiske fjellføreren som valgte å leve et liv i pakt med naturen i fjellområdet Okstindene som han var så glad i. Og historiene er mange; Klemet, som de sa gjorde syke folk friske, og friske folk syke, han var sin egen doktor den gang han skar av seg underleppa på grunn av kreft. Og når Klemet var usikker på om kjøttet var bedervet, prøvde han det på katt og kone før han spiste det selv. Dog er historiene flest om det harde livet han levde med sin familie, et liv med store motsetninger mellom det samiske og bygdefolket, mellom same og bumann. Alle disse historiene som en hel bygd har fortalt og søkt å forstå i alle årene etter hans død, det var dette Petersen- Øverleir ville formidle i et spel dedikert til Klemet Person. Engasjement i bygda Bortimot 200 personer i bygda medvirket til en felles storstilt innsats. Kostymer, scene, sitteplasser, servering, musikk, markedsføring, alt skulle tråkles og sys sammen. Samtidig gikk regissør Ada Einmo Jürgensen fra Åarjelhsaemien Teatere i gang med å instruere 40 barn og voksne som skulle utgjøre bygdefolket. Og engasjementet var overveldende. Styret i Klemetspelet ønsket å forankre spelet i bygda. Spelet skulle foregå på Jamtjord i Leirskardalen i Hemnes kommune, da var det viktig at menneskene her og i bygda forøvrig følte at dette var et spel og en historie som var deres. Spelet skulle eies og presenteres av bygda i nært samarbeid med profesjonelle. Grunneierne var med fra starten. Det var også viktig at bygdas befolkning ble hørt med idéer og innspill, slik at de fikk opplevelsen av at dette var noe man skulle gjøre sammen. 8 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

6 Det ble sammenkalt til møter der forslag og innspill ble drøftet og diskutert. Det var mange oppgaver som skulle løses, og styret vektla å knytte til seg folk som kunne bidra både med å selge spelet videre til andre og med kunnskaper og positivt pågangsmot. Regissør Ada Einmo Jürgensen uttrykte seg slik: Som «utenfra» blir jeg ydmyk over hvilken tillit og åpenhet jeg er blitt møtt med. Det er ikke småtteri jeg har bedt om underveis i prosessen. Alltid blir vi møtt med et smil: «Det ordner vi». Et par ganger ble det nok svart med glimt i øyet: «E du sekker på det her?». På en befaring tidlig i prosessen diskuterte man utfordringene som fantes når det gjaldt logistikk; der regissør Jürgensen påpekte at elva ville kunne forstyrre dialogen i spelet. Charles Skreslett var snar med å replisere: «Dersom elva bråker for mye, så skrur vi den av!» (noe som faktisk teknisk er mulig). «Jeg har aldri opplevd at det fins en utfordring eller en ting som ikke kan løses av noen i Korgen», sa Ada. Samarbeid mellom amatører og profesjonelle Det skulle settes opp et spel, og det skulle gjøres med kvalitet i alle ledd. Det manglet både kunnskap og erfaring, og det ble viktig å knytte til seg profesjonelle aktører. Åarjelhsaemien Teatere og Nordland Teater var viktige samarbeidspartnere som bidro aktivt i produksjonen. Stig Bang hadde skrevet et meget solid manus med bakgrunn i blant annet innsamlede historier og samtaler med ulike informanter. Åarjelhsamien Teatere med Ada i spissen tolket og bearbeidet videre. Profesjonelle aktører med Nordland Teater i spissen la planer for det scenetekniske. Frivillige skaffet til veie det som trengtes, stilte opp, lyttet og lærte mye om produksjonen av et spel. Det kunne også være utfordringer når kunstuttrykk skulle omsettes til praktisk håndverk. En god resept En blanding av et stort engasjement og profesjonalitet viste seg å være en god resept for å lykkes med Klemetspelet Det ble gjort en viktig markedsføring av spelet mange ble nysgjerrige og ville komme. God organisering med erfarne nøkkelpersoner i alle ledd ble vektlagt. At det i tillegg til selve spelet ble organisert en gammeldags martna i området, ble prikken over i-en. Folk ble satt i god stemning allerede fra start. Selve spelet med nærheten til aktørene, spesielle kulisser som ble lyssatt, augustkvelden med stjernehimmelen og nysnøen på toppen av Okstinden, gjorde det hele til en magisk opplevelse for svært mange. De vil gjerne komme tilbake om to år, så i perioden august 2015 er det duket for nytt Klemetspel i Korgen. t merethe vatshaug Sollirevyen, tranøy på senja Sollifolket har i en mannsalder drevet på med revy. Fortellinger er blitt fortalt i bygda fra person til person, og noen er blitt til sketsjer eller revyviser. Revyen slik vi kjenner den i dag har holdt på i snart 30 år. I disse årene er det blitt laget en til to revyer i året. Sollirevyen vant «Olufprisen» i Vi har julerevy lørdagen mellom jul og nyttår, og innimellom en revy til påske også. De siste årene har vi hatt en stabil gruppe deltagere. Vi starter forberedelsene til julerevyen på høsten med en idédugnad. Idéer blir skrevet ned, og så går vi gjennom hvilke vi skal jobbe videre med. Dersom det er mulig, fordeles roller slik at hver enkelt kan begynne å forme rollefiguren. Dette arbeidet tar noen måneder. Vi prøver å øve minst mulig i romjulen, men av og til er det nødvendig. Vi har egen musiker og egne lyd- og lysfolk. Stig Jenssen har vært med revygruppa i over 20 år. Han fikk ideen om Solli Humorfestival for mange år siden. Hvorfor ikke lage en revyfestival? Hensikten med festivalen var at revylag skulle møtes, bli kjent, utveksle erfaringer og lære av hverandre. Og sammen skulle de sette sammen en forestilling. Årene gikk. I 2011 fikk han med seg revygruppa og styret i samfunnshuset og vi satte i gang. I 2012 ble Solli Humorfestival gjennomført for første gang. Da deltok Sollirevyen, Unglynrevyen, Nerbygda Revylag og Vollanrevyen. Uhøytidelig og spontan forestilling fredag og festforestilling med revykonkurranse lørdag. Tilbakemelding og respons etterpå var positiv. Våren 2013 ble vi kontaktet av HATS, med tilbud om å dekke instruktørutgiftene september ble Solli Humorfestival arrangert for andre gang. I tillegg til de revylagene som var med i 2012, fikk vi Malangsrevyen med oss i det gode selskap. Og jammen stakk de ikke av med seieren med sangen Tante Rød fra Hønefoss. Fridtjof Nordnes har vært instruktør for festivalene begge gangene. Foto: Folkebladet Sammen med Tore Skoglund har han vært med å lede festforestillingen. Dette er en festival vi ser har potensiale til å vokse seg stor. Og vi ønsker at samarbeidet med HATS skal fortsette og bære frukter. Sammen med HATS skal vi jobbe for at festivalen skal få status for direktekvalifisering til Høylandet. t isabell kling og revygruppa Sangteateret drops, harstad Medlemmene er Anne-Merethe Ursin, Annette Ekman, Beate Albrigtsen, Anne Dragland, Karen Engen Seppola, Grete Wærness, Bjørg-Elin Gerhardsen og May Lill Kornbakk. Foto: Stian Klaussen, Vizuelli. Sangteateret DROPS startet høsten 2012 etter initiativ fra Anne-Merethe Ursin, og består i dag av åtte kvinner med forskjellig alder og bakgrunn. Alle har erfaring med korsang og flere har erfaring med teater. Sangteaterets styrke er medlemmenes forskjellige bakgrunn og smak, som bidrar til forestillinger med innhold som passer mange. Målet for sangteateret er å sette opp forestillinger i små og stor skala. Gruppa har et jevnt sig av bestillinger til småoppdrag for firmaer og privatpersoner. Forestillingene har en fin balanse mellom teater og sang, blant annet med humor som sparker oppover og sang av god kvalitet. Inspirasjonskildene våre er «Kvinner på Randen» og «Wallmanns salonger», men inspirasjon hentes også fra flere kanter. Den første helaftens forestillingen ble framført for fullt hus i Nordic Hall, Harstad, lørdag 27. april Nå er vi i full gang med forberedelser til juleshowet. Publikummere som liker facebooksiden til sangteateret henvendte seg allerede i slutten av august for å få holde av billetter, så billettsalget har gått over all forventning. Det er likevel enda billetter igjen til begge forestillingene. Vizuelli, Harstad, har stått for profileringen av sangteateret DROPS. Bandet som sangteateret samarbeider med består av brødrene Thomas og Martin Nordvik Olsen, Oddvar Teigland og Lorentz Aspenes. Gjesteartister ved forrige forestilling var Finn Ero Bustamo og Martin Mortensen, mens juleshowenes gjesteartist foreløpig er hemmelig. Hittil har sangteateret skapt egne forestillinger uten hjelp fra eksterne instruktører, men via medlemskapet i HATS er det ønskelig å knytte kontakter med regissører som passer sangteaterets konsept. I tillegg er det inspirerende å lese om andres forestillinger og få informasjon om og mulighet til å delta på kurs. t may lill kornbakk Søk på hinesna.no HØGSKOLEN I NESNA Studier innen drama og teater Liker du å opptre? Ønsker du å bli en bedre formidler? Trenger din organisasjon et teaterteknisk løft? Emner våren 2014: - Lys og scenografi - 15 studiepoeng - samlingsbasert - Teaterproduksjon 15 studiepoeng - samlingsbasert Tlf studier@hinesna.no 10 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

7 Greit å være fersk En plass i verden Evalueringa etter den første teatercampen for ungdom viser at det er et stort ønske om en camp som fokuserer på ungdom og samfunnsengasjement med teater som metode. Planlegginga av Teatercamp 2014 er derfor allerede i gang. Teater er samarbeid Kan dere si noe om hvorfor teater er viktig for dere? Teater har vært en stor del av livet mitt så lenge at det er vanskelig å forestille seg en hverdag uten. Det er de sekundene etter at man har gjennomført en forestilling og publikum starter å klappe som er mine lykkeligste øyeblikk. Det å få respons på noe man har øvd på og jobbet hardt og lenge med er helt fantastisk. Teater er et sted jeg finner trygghet og frihet, forteller Maiken Vembre. På de årene jeg har spilt teater og revy har jeg lært uendelig mye om meg selv, sier Nora Bjørvig Henriksen. Jeg har fått utfordringer der jeg må pushe meg selv og gå litt ut av min egen komfortsone, fortsetter hun. Teater gjør meg engasjert! skyter Sigurd Jakola inn. For meg er teater en måte jeg uttrykker meg på, forteller Siri Marie Fjeld. Å bygge mine egne karakterer, å stå på scenen og bli hørt og sett, synes jeg er helt fantastisk! Teater betyr samarbeid, og man øver seg i å ha respekt for hverandre. Når du føler at du får til noe, eller rett og slett bare tør å stå foran andre, så føler du deg så bra etterpå! Det gir så mye når du først har turt å gå fram på scenen én gang, da blir man litt tryggere og tør mer neste gang, forteller Marie Helene Gaup Olsen. For meg har teater opp gjennom årene bare blitt viktigere. Gjennom teater kan jeg få folk til å le, tenke over noe viktig eller lære noe nytt, sier Amalie Forsjord og fortsetter. Følelsen av å være med i en gruppe der alle har en felles interesse og det å jobbe sammen for å skape et stykke er herlig. Teatererfaringen hjalp meg til å føle at jeg hadde en plass i verden, det ga meg identitet. Offisiell stemme Ungdom er framtida. På sikt er det vår generasjon som skal ta over, derfor er det viktig at ungdom får en offisiell stemme, sier Nora. Utvalget kan få flere ungdommer til å interessere seg for teater, og til å se hvor mange muligheter som finnes, påpeker Amalie. Sigurd, Siri og Maiken legger vekt på at et arbeidsutvalg for ungdom bør fungere som et talerør for denne gruppa inn i HATSorganisasjonen. Hvis ikke ungdom selv sier hva de mener og vil, hvem skal da gjøre det? Vi har muligheten til å bruke vår rolle i arbeidsutvalget til å finne ut hva andre ungdommer er interessert i og har lyst til å gjøre innen teater, sier Marie Helene. Jeg tenker at teater kan bidra til at folk reflekterer over sin egen måte å være på. Teater kan påvirke våre holdninger og meninger. Amalie fortsetter: Jeg håper at vi skal klare å lage en fin teatercamp i 2014, der ungdom kan lære noe nytt, få gode opplevelser og minner for livet. t elin danielsen f hats Følelsen av å være med i en gruppe der alle har en felles interesse og det å jobbe sammen for å skape et stykke er herlig. Teater hjalp meg til å føle at jeg hadde en plass i verden, det ga meg identitet. arbeidsutvalg i hats På nyåret i 2013 vedtok styret i HATS å nedsette et ungdomsutvalg i forbindelse med planlegginga av den aller første Teatercamp for ungdom. Mandatet var å forme innhold og rammer rundt campen. Styret har bedt utvalget fortsette sitt arbeid, og være med og utforme det videre mandatet. Seks ungdommer, to fra hvert av de tre nordligste fylkene, utgjør arbeidsutvalget for Teatercamp i HATS. Siden medlemmene bor spredt rundt i landsdelen, foregår møtene hovedsakelig via Skype. Sigurd Jakola. Sigurd Jakola (Vadsø) er 17 år, leder i AUF i Finnmark, sitter i styret i Finnmark Ap og sitter sentralt i Landsstyret til AUF. Sigurd har vært med i Vadsø Teaterlag og spiller saksofon og klarinett. Nora Bjørvig Henriksen. Nora Bjørvig Henriksen (Tromsø) er 16 år, og er elev ved dramalinjen på Kongsbakken videregående skole. Vært med i Hålogaland Teater sin ungdomsgruppe i tre år, og holdt på med revy, både som aktør og instruktør. Amalie Forsjord. Amalie Forsjord (Mosjøen) er 16 år og skoleelev. Hun har holdt på med teater i fire år, blant annet i prosjektet «Teater Liksom, Impro og Norge». I tillegg er hun veldig glad i å lese, se tv-serier og anime, dra på tur og jakt og fiske. Marie Helene Gaup Olsen. Marie Helene Gaup Olsen (Kautokeino) er 21 år og utdannet helsefagarbeider. Siden juli i år har hun bodd i Tromsø hvor hun jobber på sykehjem og i hjemmetjenesten, og spiller teater i studentteatret Teater Aksen. Siri Marie Fjeld. Siri Marie Fjeld (Grytøy), er 16 år og elev på dramalinja på Heggen videregående skole. Er med i teatergruppa Et eller ainna med en Teppemester på Grytøy. Andre interesser er å lese, anime/manga og cosplay. Maiken Vembre. Maiken Vembre (Bodø), er 17 år og elev på Musikk, dans, drama på Bodø videregående skole, med fordypning i musikk. Hun er aktiv i ulike miljø og arrangørgrupper innen teater, musikk, dans og skating, og opptatt av frivillig kulturarbeid. Det var to av mine venninner fra videregående som lokket meg med på teatercampen med Julian Boal. Eller de lokket ikke, de befalte: «Kim, vi har meldt oss på, det skal du også gjøre!» Fra før hadde jeg kun erfaring fra roller jeg har hatt på skolen og mindre teateroppsettinger. Tid til å finne plass Å få være sammen med andre unge og voksne på teatercampen har hatt stor verdi for meg. At campen varte en uke var veldig bra. Det gjorde at jeg fikk tid til å bli trygg. Det å bli lyttet til, støttet og vist forståelse er viktig når man skal ut og gjøre nye ting. I løpet av en uke lærer man dessuten mye, og det er en unik sjanse til å bli godt kjent med de andre deltakerne, ansatte i HATS og hjelpeinstruktørene. Alle som deltok på campen hjalp meg underveis. Hjelpeinstruktørene og de andre ungdommene oversatte engelske fagord jeg ikke forsto, og slik fikk jeg muligheten til å lære om forumteater på en god måte. På godt og vondt Som ny føltes det ganske vanskelig å delta i «bli kjent»-øvelsene i en stor gruppe. Jeg vil anbefale at vi under neste års teatercamp blir delt inn i mindre grupper i begynnelsen, og at vi starter med å bare presentere oss med navn. I oppvarmingen med teaterlekene ble det litt for tydelig hvem som var erfarne teaterfolk og hvem av oss som var ferskinger, og det gjorde det vanskelig å delta før jeg ble trygg på de andre. Siden jeg har så mange allergier, var jeg veldig usikker på om jeg ville få mat som jeg kunne spise, men det fungerte kjempebra. Det var en egen diettkokk på stedet. Det var til og med kjøpt inn ekstra godteri til meg når de andre fikk sjokolade, nøtter eller lignende. Og da HATS til og med fant fram til både potetgull og sjokolade som jeg tåler, var jeg i drømmeland! t kim maxine rusten 12 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

8 EN SAMTALE RUNDT BORDET Et dokumentarisk teater fra HATS kontoret Manus: Irene Nordhaug Hansen Rettigheter: HATS og Alfheimteatret Foto: Truls Iversen PERSONGALLERI GUNNAR IVERSEN, 65 år, arbeider som fruktombærer i Asvo ANDREA OUDENSTAD, 27 år, dramastudent SOPHIE COUPE, 34 år, arbeider som sceneinstruktør ODA AGNETHE SVENDSEN, 16 år, elev på Kongsbakken videregående skole PER WIK, 47 år, arbeider som fruktpakker på Asvo TAISIA TIKHONOVA (TAIA), 16 år, Elev på Breivika videregående skole ELISE KRISTIN KARLSEN, 25 år, arbeider på Tromsø Villmarksenter EMILIE S. MALM, 26 år, arbeider som barnehageassistent i Brevika barnehage INGER K. ANDREASSEN, 53 år, kantinemedarbeider Troms fylkeskommune MARIANN MORTENSEN, 27 år, arbeider som fruktpakker og fraktassistent i Asvo. MAY KARLSEN, scenearbeider ELINE PETRINE JOHANSEN, 37 år, sceneinstruktør SIV ANITA OLSEN, 43 år, arbeider som fruktombærer i Asvo LILLIAN SØREM, leder på Alfheim Allaktivitetshus. PROLOG Skuespillerne, instruktører og en scenearbeider i Alfheimteatret har samlet seg rundt bordet der det står et fruktfat og kaffekopper. Irene er oppspilt og en anelse nervøs, hun velger å ikke fortelle at hun aldri før har gjennomført et gruppeintervju. SCENE 1 FØRSTE SPØRSMÅL BLÅST AV BANEN AV ET KRAFTSKUDD IRENE (Hun leiter med blikket etter de hun kjenner - så fyrer hun av første spørsmålet) Mange av dokker har jo vært med lenge, koffør driv dokker med teater? TALEKOR Førr å lære nåkka nytt!!! (Åpningen sitter som et kraftskudd. Irene tenker at medlemmene i Alfheimteatret må bli sendt ut i verden for å misjonere for det politiske målet om livslang læring. Inntrykket av første replikk er så sterkt at Irene skjønner at hun må få hjelp med å notere, slik at hun kan høre hva medlemmene har på hjertet. Sophie overtar noteringen). YNGVE Vi har det veldig koselig i Teatergruppa, og så like æ å lage skuespill! THOMAS Æ ble med etter jul førr å prøve nåkka nytt og bli kjent med nye folk! EMILIE Her i Alfheimteatret får æ ut litt hyperhet! Æ blei med først førr å ha nåkka å gjøre på fritida. Æ har ikkje sangstemme, så kor passe ikkje førr mæ. PER På mandaga er det klubb, torsdag har æ vaskedag hjemme! Så førr å ha nåkka å gjøre på tirsdaga, e det like godt å være med i teatret. Førresten kan æ også sette av tid til ekstra øving i helga, når vi nærmer oss premiere. INGER Æ synes det e artig å være med å spille, æ blir skuffa om æ ikkje får hovedrolle. Nei! Æ sa feil, æ ville si at æ ikkje blir skuffa om æ ikkje får hovedrollen! Og så like æ å komme tell dette huset, spesielt på kjøkkenet med alle skapan! SCENE 2, MANGE KRAV FOR Å VÆRE EN GOD INSTRUKTØR (Irene prøver å lage en oversikt for sitt indre over instruktører som har arbeidet med Alfheimteatret. Det slår henne at det alltid har vært scenekunstnere og musikere med stor arbeidskapasitet og kunstneriske ambisjoner. Slikt inspirerer skuespillerne til å utvikle sine talent. ) IRENE Ka e de viktigste egenskapan hos en instruktør? ODA Dæm må samle gruppa som helhet, la alle bidra og at vi får gjøre nåkka vi liker. ANDREA Ja, og så må dæm være tydelige og inkludere alle. EMILIE Dæm må kunne litt av kvert, og ikkje bare nåkka fra ett område! TAIA Dæm må være flinke til å forklare sånn at man skjønner poenget sånn at man kan være med. Sjølsagt må man spørre om man ikke forstår. Æ forstår norsk veldig godt no så det e ikkje så ofte æ må spørre! ELISE Og dæm må hjelpe til sånn at vi får vårres egne idea fram. PER Æ synes det e viktig at dæm e flinke til å lære i fra seg. Vårres instruktører ja ja, dæm er bare helt suveren. THOMAS Nåja, gjør så godt dæm kan. ELINE Vi lager forestillinger sammen, det gjør vi (Emilie avbryter ivrig) EMILE Ja, det gjør vi, når vi møtes så førtell vi nåkka fra uka som gikk. MARIANN Så skriv vi det ned, så blir det tilslutt et skuespill. INGER Det e viktig med nye stykka kvert år. Bamsen min, han Tassen, e alltid med. I fjor hang han i taket. ELINE Og han Tassen ble spelt av min bamse, altså har vi en skuespiller bamse. INGER Ja, det var jo førr at vi skulle sleppe å heise bamsen ned av taket når æ gikk tell pausan, siden æ like å ha han Tassen med mæ overalt. YNGVE I neste stykke skal æ spelle han Oluf! (Irene ser på Yngve som hun har kjent i 30 år og tenker at han Arthur Arntzen kommer tell å elske denne arvtageren) SCENE 3, INKLUDERT og INTEGRERT IRENE Kem får være med i Alfheimteatret? 14 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

9 MARIANN Alle, bare det e plass i rommet. GUNNAR Ho Lillian må ha et ord med i laget... IRENE Dåkker lar funksjonsfriske studenta med og uten skuespillererfaring få være med, i ei eller flere forestillinger, koffør gjør dokker det? GUNNAR Vi må jo ha det integrert! (svaret serveres med en kontant stemme og to strek under svaret. Mine oppfølgingsspørsmål om det ikke er slitsomt å ta i mot nye, uerfarne skuespillere som bare er en kort stund, faller til jorden) IRENE Enn utlendinga da? GUNNAR Hvis de klare å komme seg hit, så e det bare å være med. Engang hadde vi tyskera med. IRENE Æ har en ung slektning som er funksjonshemma og ikke snakker så tydelig, kan han være med? PER Kan han si hei og ha det, så skulle det gå bra. EMILIE Han kan få være med, men da må han ha litt vett i haue! SCENE 4, LENGSELEN ETTER EN TURNÉ PER Æ har bestandig drømt om å få komme ut og spille førr andre. Men det har æ aldri gjort. MAY Dåkker har jo heldigvis vært på en miniturné her i byen, spilt førr Kirkerådet og på SAS-hotellet. ANDREA Det hadde vært gøy å kunne dra på en turné i juni til Kirkenes - hvis vi får det til. TAIA Det ville ha vært gøy! Og når vi først er i Kirkenes kunne vi tatt en tur til Russland, det landet æ kommer fra. Det ville ha vært greit førr mæ å tolke! THOMAS Det blir megaartig!!!!! (Thomas legger hode på skakke og blunker til jentene på andre siden av bordet) PER Det må vi sette av penga tell. En sånn turné, det e dyrt. Vi må finne ut korsjen vi kan samle inn penga også! IRENE Inger, du som arbeider i kantina på fylkeshuset, du kunne kanskje innynda deg hos politikeran førr å få litt pengestøtte? (Inger ser spørrende på meg, og jeg tror hun hvert øyeblikk vil forstå at dette er en genial idé) INGER Nei, det kan æ ikkje! Politikeran dæm treng å få fred når dæm spis! IRENE Enn dåkker som arbeide i ASVO med fruktlevering til bedrifta, dåkker har da muligheta til å snakke frampå om sponsormidler? (jeg ser meg rundt bordet, det har senket seg en alvorlig illevarslende stillhet ) TALEKOR Man blande ikkje jobb og fritid! SCENE 5, NYE MÅL IRENE Dåkker har et stort alderspenn her i gruppa! GUNNAR Æ e 65, den eldste i gruppa. TAIA Det e jo et helt liv! PER Nåja, han har no enda litt å gå på! GUNNAR Det e artig med intervju, Irene, men æ glede mæ ennu mer tell at NRK kjem! SCENE: EPILOG (En uke etter intervjuet traff jeg Siv, hun er også blant de skuespillerne som har lengst erfaring i Alfheimteatret. Jeg ser en tristhet i de lyseblå øynene, og jeg lurer på hva det er som har skjedd) SIV Æ skulle ha vært der forrige tirsdag, Karoline og æ va syk. Æ hadde så løst tell å bli intervjua - æ har så mange viktige ting æ skulle ha førtælt. Om Alfheimteatret Alfheimteateret er et integrert teaterlag sammensatt av ungdom og voksne med og uten psykisk utviklingshemming. Teateret har vært i kontinuerlig drift siden Alfheimteatret arbeider fram egne tekster. Dokumentarteater Dokumentarteater er betegnelsen på et teater laget ved anvendelse av materiale som er hentet fra reelle situasjoner, som rettsaksreferater, avisartikler, intervjuer etc Talekor Kollektiv fremsielse av en tekst; konvensjonelt oppfattet som en tradisjon tilbake til klassisk gresk teater, men moderne forskning hevder at korpartiene i det greske drama ble sunget. Fra 1900-tallet er talekor særlig benyttet innen ekspresjonistiske teaterformer og i politisk teater. Kilde: Wikipedia sagt om alfheimteatret Integrert teater gjør publikum svært bevisst, nærmest beklemt oppmerksom på sin holdning til funksjonshemming. Alfheimteateret utfordrer teaterkonvensjoner på en måte som absolutt hører hjemme på en Vårscenefest der publikums rolle er tema. (Sidsel Pape, scenekunst.no) 16 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

10 Sel Senior ble spilt på ripa til M/S Polstjerna. Sel Senior Barneteater for eldre? Hver høst spiller Sadio Nor Teater skoleforestillingene om selfangst om bord på M/S Polstjerna. Forestillinga inngår i et opplegg i regi av Polaria for Den kulturelle skolesekken, målgruppa er tredjeklassingene i Tromsø kommune. Ungene samles nedenfor båten, underveis blir de dratt med på båten, de får kasjettluer som markerer hvilken jobb de har og hvilken status, de klatrer over høye dørstokker, opp og ned i bratte leidere. Kan dere tenke dere å tilpasse forestillingen for eldre? spør Nina Mathisen ved Den kulturelle spaserstokken i kommunen. Å bygge om uten å bruke huset Ideen er å ta ut elementer i en formidlingsstund sammen med Tromsø Museum. Med oss i stykket har vi formidler Christine Ellefsen med bilder og gjenstander fra Tromsø Museums rikholdige magasin. Vi vil gjerne lage noe om båten for de eldre, vi kan bare ikke basere oss på at de kommer opp i båten til oss, dermed er basisplottet for skoleforestillingen uaktuelt. For oss er Polstjerna «souvenirbåten», hun ligger innebygd i glasshus ved siden av Polaria. Men for de eldre er Polstjerna båten ved kaia. De trenger ikke gå på dekk for å få et forhold til båten, mange har et forhold til henne fra før vi ble født. Spill ved ripa Vi flytter stedet for handling fram til ripa. Vi prøver, vi bruker den lille trappa som fører opp i båten, vi bruker gulvplassen foran benene til publikum, og slutter med det når vi innser at det blir for smalt med rullestoler der. Vi begynner å klatre i taustigen på utsiden av båten, og trekker oss bak og opp på lasterommet. Vi skal formidle opplevelsene til dem som dro ut for første gang, til dem som dro ut for tredevte gang, og til dem som ble igjen hjemme. Etter hvert har vi nok rom langs ripa til å formidle så mye liv. Båten stråler, bokstavelig talt. Den hvite malinga på båtsida får så sterkt gjenskinn fra sollyset som kommer inn gjennom glassvinduene, at regissøren vår, Maryon W. Eilertsen, må bruke solbriller. Solskinn, sang og klokkeklang Sang vekker minner og ikke minst tilstedeværelse hos publikum, uansett om de er aldersdemente eller åndsfriske. Vi er uvante med at sang er en så viktig del av produksjonen. Det krever øving. Hver morgen møtes vi til sangøkt på båten før vi går på jobb. Medskuespiller Klaus L. Bergli terper akkorder på trekkspill. Noen ganger kjennes det som resultatet blir lite selv om vi øver så mye. Jeg blir litt motløs, jeg lurer på om det kan være riktig at vi må øve så mye bare for å få et noenlunde bra resultat, og hva om det ikke blir bra nok? Men så øver vi litt mer, og på den måten får slagere fra da publikum var unge en betydning for oss også. Litt etter litt blir det bedre og det går lettere. «Hør skipsklokken klang, det var en gang», synger vi. «Her skulle vi hatt en lyd fra båten, en klokke eller noe som, som», sier Maryon. I Skuespiller Klaus L. Bergli under forestillingen på gamle Polstjerna. det samme tuter Hurtigruta som er på vei inn sundet. Vi ler og jeg tenker at ting ordner seg. Publikumstesten Vi har testforestilling for publikum, flere av dem vi har snakket med om deres opplevelser med fangsten, kommer. Tidligere fangstmann Helge Alfredsen kommer opp i båten og vil si noen ord når gjennomgangen er ferdig. Han er rørt, han kremter: Det dere sa om å være glad i båten sin, det stemmer. Han forteller om da han var med på forlis, uten dramatikk. Ja, det høres dumt ut, sier han, men båten ble skrudd ned av isen og sånn var nå det, det forløp uten noen mer dramatikk. Og så forteller han om hvordan de satt på isen, holdt bålkaffe og ventet helt til hun var vekk, skuta. Uten å si noe, selv ikke han som alltid pleide å snakke. Etterpå gikk de over isen til en annen skute. Forestillingen Vi skjerper og strammer inn og gjør forestillingen ferdig. Når vi spiller, synger publikum med, de smiler og ler og vugger med overkroppen. Noen ser ut som de koser seg minst like mye med at her sitter de og synger, de ser på hverandre og ler litt. Noen synger med, med blikket festet på noe langt bak i tid. Vi spiller under glasstaket over Polstjerna, og på et hav av minner. Forestillingen skaper mye glede, publikum koser seg. Nå arbeider vi med å tilpasse forestillingen til å kunne spilles på eldresentrene, for dem som ikke kan komme seg til båten. Da blir utfordringen å ha med seg opplevelsen det gir å spille på selve båten, i helt andre lokaler. Det gleder vi oss til! t nina rosenlund, skuespiller, sadio nor teater. f stein valkoinen 18 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

11 teatertips teatertips Revy Hvem eier revyteksten? En stopp med god «diss» i Foto: Norsk Revy anita østby Daglig leder Norsk Revy økonomi Hvordan få midler fra Studieforbundet kultur og tradisjon? Alle lag/grupper som er medlem i HATS kan søke om kursstøtte fra Studieforbundet kultur og tradisjon. For å få kursstøtte må kurset oppfylle følgende krav: Minst 8 timer. Godkjennes når minst tre av deltakerne over 14 år har 75% frammøte. Alle deltakerne skal stå på frammøtelista, og studieplan må være med i søknad/rapport. Leie av lokaler Kursarrangører som får tilskudd fra voksenopplæringsmidler har også krav på å bruke offentlige undervisningslokaler gratis. Dette gjelder lokaler som brukes på hverdager og ikke varer lenger enn til kl Noen tips for gjennomføring Bestem dere for oppsetting av teater/revy/forestilling. Bestem type kurs dere skal ha (manus, skuespillerteknikk, kostyme, teatersminke, dans/koreografi osv.). Finn riktig studieplan via Send søknad via Sørg for at en person i hvert kurs (hver av faggruppene) får frammøtelista og fører frammøte. Når øvingene er ferdig og kontaktpersonen i laget har signert på skjemaet sendes det til studieforbundet. En skaper er en skaper, også amatører eier rettighetene til sine åndsverk. Opphavsmann eller kvinne, alle skapere har rettigheter til sine åndsverk. Disse rettighetene kan overføres til andre gjennom avtaler og kontrakter, men i utgangspunktet har alle som skaper noe opphavsretten til sitt eget åndsverk og skal kunne forvalte denne. Skal materialet avspilles i kringkastingen har man rett på vederlag. Og ingen kan uten tillatelse ta i bruk et revynummer som en annen har skrevet i sin revyforestilling. Foto: HATS Johanne kjelsberg Kontorleder HATS Begreper Scenisk produksjon = kurs Kurs = fellesøving, metodikk Kurslærer = teaterinstruktør, scenesjef, lysmester, sminkesjef, kostymesjef med mer. (Altså den som har ansvaret for at de andre i sin gruppe lærer det de trenger). Studieplan = plan for hva deltakerne skal lære i løpet av øvingene. Eksamen = framføring. Evaluering = publikums dom, kritikk i avisa, egen evaluering etter premieren. I 2012 hadde HATS og medlemslagene til sammen meldt inn timer til Studieforbundet kultur og tradisjon med totalt deltakere. Selv om kurstøtten pr. time ikke er så høy, så blir timeantallet høyt når alle prøvene registreres. For å nevne noen tall så fikk Teater Klubb 81 i Dverberg tilskudd på kr ,-. Miljøsirkus i Alta kr og KULTeatret i Tromsø kr Det å lage en figur som Haldis Nav er en veldig morsom oppgave for en kostymemaker. Rent teknisk er det forholdsvis enkel oppgave, men setter større krav til formsans. Ikke bare skal man lage den figuren som designeren ønsker, men ofte må man tilpasse den til den aktuelle skuespilleren som skal finne seg til rette i den nye fasongen. Det er også viktig å inkorporere skuespillerens egen fysikk og proporsjoner i stoppens utforming. Mitt utgangspunkt er alltid en tegning fra kostymedesigner, deretter går jeg gjerne på nettet og finner bilder av folk med kroppsfasong som minner om den figuren jeg skal lage, eller «stoppen» som jeg kaller det. Haldis Nav har tatt for seg i matfatet, så hun er god og rund, spesielt over hoftene og baken. Men hun er glad i kroppen sin og liker å vise den fram, derfor den noe stormønstrete, litt for trange kjolen. Kostymedesigneren ønsket seg også en stopp som det var god «diss» i. Generelt er det to måter man kan bygge opp en stopp på. Enten ved hjelp av lag på lag med vatt som man syr fast i hverandre. Dette for å bygge opp de forskjellige formene man ønsker å forstørre på personen. Den andre metoden er å lage «poser» som man deretter fyller med ulike materialer. Jeg valgte den siste metoden fordi den gir mer bevegelse i stoppen, slik designeren ønsket. Det første jeg gjorde etter at man var blitt enige om fasong og metode, var å lage en kroppsnær bodysuit i trikot, med glidelås bak på grunn av hurtigskift. For å lage mønster til «posene» som jeg senere skal sy fast i stoppen, tar jeg gjerne litt vatt, en sofapute eller lignende og fester den fast til bodysuiten. I dette tilfellet begynte jeg med rumpa til Haldis. Jeg prøver å dandere vatten sånn noenlunde slik at det minner om den formen som skal oppnås. Deretter lager jeg et mønster enten i papir eller i stoff - jeg foretrekker stoff. Haldis Nav har tatt for seg i matfatet, så hun er god og rund, spesielt over hoftene og baken. Men hun er glad i kroppen sin og liker å vise den fram, derfor den noe stormønstrete, litt for trange kjolen. Jeg valgte å sy posene i trikotstoff for å få mest mulig fleksibilitet. Deretter sydde jeg «posen» fast i bodysuiten, med en liten åpning på toppen. Som fyll til rumpa valgte jeg å bruke skumplastgranulat (skumplast oppklipt i små biter). Skumplastgranulatet gir et fast, men fleksibelt utrykk. I tillegg er det en ruglet overflate som kan minne om cellulitter, en bonus i denne sammenhengen! I de øvrige valkene og brystene, har jeg brukt samme metode. I stedet for skumplastgranulat som fyll, er det sakkosekk-kuler. Dette gir et enda mykere og dissende uttrykk. I noen av valkene, som f.eks på magen, kan man trenge et litt tyngre uttrykk enn det bare sakkosekk-kuler gir. Her fylte jeg i litt rør-perler i plast (lekebutikk). Det samme gjorde jeg med brystene. Det er en fordel å lage stoppen i et glatt materiale, slik at kostymet som skal Skikkelsen Haldis Nav ble spilt av Kristian Winther i stykket A Clockwork Orange. En kroppsnær bodysuit med glidelås bak. Kostymedesign: Rolf Alme. Maske: Maria Abelsen. Rekvisitt: Sissel A. Heien. over ikke henger seg fast. I Haldis Nav sitt tilfelle er det en tettsittende kjole i ulltrikot. Kjolen har også glidelås midt bak slik stoppen har. I tillegg er kjolen festet i stoppen med knapper og strikk. Lerretsknapper som sys fast i kjolen og knapphullstrikk som sys fast til stoppen forenkler vask av kostymet. t halvard leirvik f nordland teater 20 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

12 Monica Karlstad (med stripete genser) på forumteaterku med Augusto Boal i 2007, Mo i Rana. Foto: HATS Eline Petrine Johansen (til venstre) på forumteaterkurs med Augusto Boal, Mo i Rana Foto: HATS Åse Lill Haldorsen har brukt forumteater i barnehagen. Foto: Privat Teater i praksis For seks år siden arrangerte HATS en kursrekke i forumteater i samarbeid med Nordland Teater. Tre av deltakerne fra den gang om hvordan de bruker kunnskapen fra kursene i sine yrker i dag. Samfunnsnyttig teater Begrepet De Undertryktes Teater er samlebetegnelsen på Augusto Boals metoder og øvelser, deriblant forumteater. Forumteater har en spesielt sterk overføringsverdi fra teaterrommet til andre deler av samfunnet. Metoden tar utgangspunkt i samfunnsproblematikk og inviterer publikum til å diskutere og finne løsninger sammen med skuespillerne. Forestillinga blir et sted der vi øver oss på å si fra om urettferdighet som rammer våre medmennesker eller oss selv. I India har forumteaterbevegelsen Jana Sanskriti bidratt til å bedre kvinners status gjennom forumspill om tvangsekteskap og vold. I Rio de Janeiro har forumteater endret lovverk og bedret vilkårene for de svakeste i samfunnet. Høgskolen i Harstad har gjennom flere år hatt et fordypningstilbud i forumteater på barnevernsstudiet. Tema i forumteater kan legges tett opp til barnevernspedagogens arbeidsfelt, derfor er metoden et viktig verktøy for denne yrkesgruppa. Førsteamanuensis på institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad, Rikke Gürgens Gjerum, skriver i en artikkel fra 2010 hvordan jokerrollen, eller konferansieren i forumspillet, på mange måter anses som idealet på den gode barnevernspedagogrollen. «Vi øver med studentene på respektfull samhandling, å kunne si fra uten å undertrykke». HATS-kurs inspirerer Åse Lill Haldorsen er førskolelærer med videreutdanning i drama. Hun har brukt forumteater i tre ulike barnehager. Ideen Et viktig mål for oss var at barna som stjal skulle få anledning til å komme med sine forslag til endring. Og det gjorde de! kom etter en periode med stjeling blant fire-femåringene på en av avdelingene. Det kunne være et eple fra matboksen som ble borte eller en ting som ble tatt fra kurven til en annen. I samtaler var det vanskelig å få ungene til å forstå at stjeling gjorde de andre åse lills tips til øvelser: Stemmeoppvarming: Ungene får smake av en usynlig godtepose med både søte, syrlige og kanskje ekle ting! Hvilke lyder lager vi når vi smaker noe søtt? Eller noe syrlig? Eller noe ekkelt? Konsentrasjonsøvelse: Ungene får herme etter den voksne. Start med å klappe deg på låret. Så kan du variere med å vende den ene hånden mens du fortsetter å klappe. Vend hånden tilbake, rør litt på fingrene, tramp med en fot. Legg på ulike små bevegelser av gangen, varier som du ønsker! Veldig god øvelse for å samle barnegruppa og få fokus. lei seg. Derfor ville jeg undersøke om forumteater kunne tydeliggjøre problemet for ungene, og fikk de voksne på avdelinga med på å lage et enkelt forumspill. Først lagde vi bildeteater av situasjoner der en person blir utsatt for noe urettferdig av en annen. Vi snakket hele veien med ungene om hva de så i bildene. Steg to var å vise forumspillet som handlet om en dame som stjal fra veska til en annen. Videre snakket vi med ungene om det de så, før vi spilte en gang til og oppfordret ungene til å komme fram og vise sitt forslag til en mulig løsning på situasjonen i forumspillet. Et viktig mål for oss var at barna som stjal skulle få anledning til å komme med sine forslag til endring. Og det gjorde de! Mindre skummelt I to andre barnehager har Åse Lill brukt metoden for å undersøke mer abstrakte tema som mobbing og lyging. Disse temaene er mer subtile og kan foregå på flere plan enn temaet «stjeling», som er veldig konkret. Resultatene er heller ikke like entydige og målbare som i forumspillet om stjeling, som tok slutt på dagen, men vi opplever at det er mindre mobbing og mindre lyging nå enn før, forteller Åse Lill. Hvordan opplever ungene å få være med å forme spillet? I barnehagen er det for de fleste barn trygge og kjente omgivelser, og ungene er flinke til å vente på tur og la andre slippe til. De er aktive og vil veldig gjerne bidra med sine forslag, og er stolte når de får komme fram to ganger. Vi erfarer at de husker opplegget lenge etterpå, snakker om det, og temaet preger leken deres. De synes også at bildeteater er spennende, og har selv tatt initiativ til å vise bildeteater om det å være lei seg! Det som er viktig for meg er at ungene selv får kjenne på følelsen av det å være utenfor eller bli dårlig behandla gjennom fantasien og leken i forumteater. Da er det ikke så skummelt når det skjer vanskelige ting i virkeligheta, fordi du allerede har øvd deg på det. Ungdommer på turné Monica Karlstad har permisjon fra kulturskolen i Målselv, og er i dag skoleinspektør. Hun forteller hvordan hun gjennom flere år har brukt Boals Monicas tips til øvelser: Oppvarming i par - rytmisk komposisjon: Stå mot hverandre to og to, tell fra 1-3 på følgende måte: A sier 1, B sier 2, A sier 3, B sier 1, A sier 2, B sier 3 osv. Når dere har fått til en god rytme på tallene 1, 2 og 3, bytter dere ut tallet 1 med en lyd. Etter hvert bytter dere ut tallet 2 med et klapp. Etter en stund bytter dere ut tallet 3 med et tramp. Øvelsen kan varieres med ulike lyder og kan gjøres mer eller mindre komplisert. Fin for å øve lytting og kreativitet! Stol-lek på status: Bruk et visst antall stoler, for eksempel 5. Deltakerne skal nå på impuls flytte disse stolene og prøve å skape ulike bilder der én av stolene alltid er undertrykt. Hvilke ulike historier klarer vi å skape med stolene? Samtal underveis om hva dere ser! øvelser, og kombinert dem med tradisjonelle improvisasjonsøvelser. Det gode med mange av øvelsene til Boal er at de er generelle, og dermed fungerer i alle typer teaterøvinger, for alle aldre, forteller Monica. Sammen med ungdomsteatergruppa har hun gjort det mange drømmer om, reist på turné! De har gjennom tre sesonger gjennomført skoleturnéer til alle 7. klasser i Målselv! Hvordan jobbet du fram forumspillene med ungdommen? Forestillingene ble til gjennom diskusjon, improvisasjon og samtaler med lærerne til målgruppa vi skulle besøke. Slik fant vi temaene våre. Det er 22 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

13 et mål at temaet skal berøre publikum mest mulig for å få dem til å være aktive. Vi laget scene for scene ved hjelp av improvisasjon. Som instruktør går jeg hele tiden inn og ber ungdommen tenke på om de valgene de gjør på scenen er realistiske: Kunne dette skjedd? I prosessen har vi bevisst diskutert mye. Vi valgte å filme prosessen i stedet for å skrive manus, fordi vi synes dette er en raskere måte å arbeide på, og det blir en mer levende prosess med rom for nye impulser. Sårbar gruppe Jokeren i forumteater er bindeleddet mellom scene og sal og har som oppgave å ivareta skuespillere og publikum. Dette er særdeles viktig, siden forumteaterspill ønsker publikumsinvolvering. Jokeren må gjøres av en erfaren person, og for Monica betyr dette å være joker selv. Hvordan legger du opp møtet med et ungt publikum? Jeg forbereder dem før spillet starter ved at jeg viser et eksempel på en undertrykkende situasjon. For eksempel kan jeg be læreren deres om å komme og håndhilse på meg, og så fryser jeg henne ut ved å snu meg bort før hun rekker å ta meg i hånden. Så får elevene øve seg på å ta lærerens plass og prøve å få meg til å ikke oppføre meg dårlig. Denne typen enkel oppvarming er viktig; vi må ikke glemme at det for denne Elines tips til øvelser: Stol-lek: Plasser ut like mange stoler i rommet som det er antall deltakere. Alle untatt én får sette seg. Nå skal de som sitter sørge for at den stående ikke får satt seg på sin stol, ved å ta dennes stol. Prøv denne øvelsen i sakte gå-tempo først, så kan du prøve ut ulikt tempo etter hvert. Øvelsen er spennende å se på, den øver gruppetilhørighet, og den som er oppe og går og ikke får sette seg, får en fysisk forståelse av å være utstøtt uten at det brukes ord. Bakvendtland/Gå-stopp-bøy-hopp: Gå rundt i rommet og gjør det motsatte av kommandoen! Øvelsen er morsom og man får en forståelse av hvor programmert man faktisk er av språket! Denne kan brukes både av 5 åringer og voksne! aldersgruppa er svært sårbart å gå opp og gjøre noe foran andre. De er redde for å skille seg ut. Derfor har jeg valgt å tilby enkle løsningsverktøy i starten, som håndsopprekking og forslag først, og så tilslutt muligheten for å komme på scenen og ta skuespillerens plass. Kunst eller pedagogikk? Fordi forumteater så lett kan overføres til utfordringer i samfunnet vårt, brukes metoden ofte pedagogisk. Eline Petrine Johansen er praktisk-estetisk faglærer med bachelor i drama og teater og videreutdanning i spesialpedagogikk. Jeg bruker Augusto Boals teknikker fra De Undertryktes Teater både i pedagogiske sammenhenger og i kunstneriske prosjekter. Øvelsene hans er mangefasetterte. De kan brukes i lek og moro, men kan også virke som «isbrytere» eller som oppvarming. Mange av øvelsene er visuelt interessante i seg selv og kan flyttes rett inn på scenen. Felles for øvelsene er at de påvirker tankene og følelsene til utøver og betrakter, de er fine redskaper for å framstille både enkeltmennesket og samfunnet, og de åpner for kommunikasjon, mener Eline. Meningsbærende Kunstnerisk kan Boals teknikker forløse mye hos den enkelte, fordi øvelsene er så fysiske og bildesterke, forteller Eline. Man kan for eksempel finne dynamikken i en scene ved å skape et antibilde som viser et problem, for så å skape idealbildet som viser hvordan situasjonen ideelt sett burde være. Videre kan man jobbe fram en bilderekke på hvordan man kommer seg fra antibildet til idealbildet. Øvelser som dette er meningsbærende, og som instruktør mottar jeg nyttig info fra skuespillerne uten at vi snakker og forklarer for mye. Arbeidet kan gi idéer som jeg velger å ta videre inn i en kunstnerisk sammenheng, for eksempel til å bygge ut en konflikt mellom to karakterer. Under årets versjon av Åpne Hus Miljøsirkus i Alta jobbet Eline med regi på ei forestilling sammen med forumteaterinstruktør og pedagog Runa Rodahl Øvland. Forestillinga Det Første Møte involverte aktører fra blant annet mottakssenteret, Sisa, skoleelever og profesjonelle dansere og skuespillere. Tema i forestillinga var undringen over at mennesker alltid har møttes, og at det ikke er så stor forskjell på oss opp gjennom historien. Vi har til felles at vi er mennesker. Vi lagde ei forumteatervandring med mange sjangre og uttrykk; film, joik, nepalesisk dans, europeisk samtidsdans og bollywooddans, levende musikk og sang. Jeg er ikke tro mot èn metode, men opptatt av å finne noe som fungerer der jeg er. «Hvis buksa er for stor så kan du sy den inn, du trenger ikke legge på deg». Sånn er det med teater også; det er ikke du som skal tilpasse deg en metode, det er metoden som skal passe deg. Hvordan ønsker du å jobbe med De Undertryktes Teater framover? Jeg ser et enormt potensiale i Boals teknikker. Og det er én ting man ikke må glemme: Dette er kraftige redskap. Det ligger i navnet, det er de undertryktes teater, men teknikkene kan enkelt misbrukes og heller bygge opp under undertrykkerens makt. Dette er ikke intensjonen til Boal, og dette må vi passe oss for. Man risikerer å plutselig komme veldig nært folk. Man jobber tett opp til menneskets indre og skal ha stor respekt for hva som kommer ut, avslutter hun. Kilder: t elin danielsen Ønsker du å delta på forumteater? I 2014 kommer Julian Boal tilbake til HATS og Tromsø for å kurse voksne utøvere og instruktører i forumteater. Ønsker du å delta? Følg med på www. hats.no og HATS nyhetsbrev for mer informasjon og påmelding! Premiere 7.NOV 7.NOV2013 Et år med magiske tanka Premierer i 2013 Premiere 12.NOV NOV2013 Et juleeventyr Premiere 23.JANUAR 2014 Vi gleder oss å presentere Hålogaland Teaters vårprogram ca 1. desember Følg med på Premiere i 2014 Premiere Martyrer Æ har rætt! 24 HATS-MAGASINET

14 stipendiaten stipendiaten Fra Anne-Lise Mortensens arbeid. Furuflaten Teaterlag utenfor Hålogaland Teater. Skal, skal ikke, skal, skal ikke? Teatertur til Hålogaland Teater En evig runddans, og denne gangen gjaldt det for min del ikke mindre enn ei ny retning i livet, i alderen «godt voksen». Jeg tok utfordringen, og begynte på studiet Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet i regi av Høgskolen i Finnmark, Studieforbundet kultur og tradisjon og HATS. Utdanningen bestod av tre helgesamlinger med produksjonsledelse, regi og personinstruksjon som hovedtema. Som student skulle jeg bruke eget prosjekt eller egen idè som utgangspunkt for arbeidskravene, og eksamen. Første samling november 2012: Felles middag hjemme hos daglig leder i HATS Irene N. Hansen. En trivelig opplevelse, med presentasjon av deltakerne samt informasjon om studiet fra Elin Danielsen (rådgiver, HATS) og Linda Aaboen (Studieforbundet). Det var på vår første samling Irene N. Hansen lærte oss at budsjett kunne sammenlignes med å danse tango, alltid i bevegelse, og jeg erfarte at kreativ skriving «nesten kom av seg selv» under kyndig veiledning av vår hovedlærer Anders Johansen fra Høgskolen i Finnmark. Produksjonsledelse ble nøye introdusert av Wenche Viktorsdatter Paulsen, produsent ved Nasjonalteatret og Riksteatret. Jeg vet nå at «alle kunstneriske beslutninger er økonomiske beslutninger». Andre samling januar 2013: Intense timer med Katrine M. E. Strøm og Marianne Krogness innen regi/ konsept tok nesten pusten fra oss, men vi lærte mye av disse kreative sjelene. Takk til Bernt Bjørn som innviet oss i presentasjonsteknikk. Det var her jeg lærte hvor sårbar jeg kan være, og at eneste råd er å øve. Gode ord dør sist! Tredje samling med eksamen i Alta april 2013: En engasjert Pernille Dahl Johnsen ga oss et bredt spekter av personinstruksjon, et viktig redskap for oss instruktører. Nå nærmet eksamen seg, men først siste bolk i fagplanen, dramaturgi med Anders Johansen. Jeg tok utfordringen, og jeg kom i mål. Takk til alle som hjalp meg, og ikke minst takk til rådgiveren i HATS, Elin Danielsen, som alltid hadde dørene åpne og som veiledet meg når jeg sto fast. t anne-lise mortensen f june åsheim Furuflaten Teaterlags ungdomsgruppe dro til Hålogaland Teater for å se Hedwig and the angry inch. Det var en flott gjeng på 32 personer som dro av gårde. Teaterturen var ment som en inspirasjon for ungdommene. Noen av dem hadde ikke vært på «ordentlig» teater tidligere. Vi leide buss fra Lyngseidet til Tromsø. Vi fikk gode priser på teaterbillettene og vi spiste pizza på Yonas før teaterstykket. Vi benket oss på de tøft plasserte plassene våre og fikk oppleve en scene vi aldri hadde sett maken til før, da vi slapp inn i «bakgata» som dannet scenerommet for forestillingen. Vi følte en spesiell, intim stemning fra første stund. Mye fordi hovedkarakteren Hedwig tidlig i stykket tok med at de også skulle på turné til Furuflaten og til Vi følte en spesiell, intim stemning fra første stund. Mye fordi hovedkarakteren Hedwig tidlig i stykket tok med at de også skulle på turné til Furuflaten. de andre store byene som skulle besøkes når de ble kjent. Ungdommene var imponert av måten skuespillet var gjort på kommunikasjonen skuespillerne hadde med publikum, dynamikken i stykket og det trøkket det var i bandet til enhver tid. Alle var strålende fornøyd med opplevelsen. Og vi flirte og kjente på alvoret om hverandre. Og skravla gikk på hjemveien. Vi holder selv på med et stykke ungdommene har skrevet på egen hånd, som handler om hvordan det er å være ung i dag. Vi synes vi har fått med oss både alvor og artige innslag. Vi takker for støtten vi fikk fra HATS og god hjelp fra Hålogaland Teater med billettbestilling til hyggelige priser. t else-lill lyngra f kristine høyvik 26 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

15 stipendiaten stipendiaten Fra spel til spel i sommer I sommer var jeg invitert med på en seks dagers spel-studietur i regi av Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS). Hodet og kroppen er fylt av fantastiske teateropplevelser, magiske øyeblikk, uforglemmelige møter med energigivende spel-entusiaster, en god dose motivasjon og masse nyttig kunnskap om hva som må til for at et spel skal bli en fast tradisjon. Som initiativtaker og ildsjel for Harstad sitt eget spel, Trond og Tyra på Trondenes, som Ola Bremnes skrev på bestilling til meg i 2009, var målet med turen først og fremst å lære mer om hvordan andre spel har organisert seg og hva som er drivkraften for deres frivillige engasjement. Engasjement og sosialt fellesskap I følge Nettverket Historiske Spel finnes det rundt 140 aktive historiske spel og friluftsteater i Norge. Disse står for en årlig spelproduksjon på ca. 70 oppsetninger, det engasjerer over aktører på og bak scenen, og drar årlig over publikummere. Vår studietur gikk til Steigen, Stiklestad og Røros hvor vi så henholdsvis Hagbard og Signe, Spelet om Heilag Olav og Elden. Selv om disse spelene er svært ulike både hva gjelder erfaring, størrelse og økonomi har de likevel noen fellestrekk slik jeg ser det: Oppsetningen er i all hovedsak tuftet på frivillighet (på Stiklestad 800 frivillige i ulike funksjoner) Et aktivt og stort amatørteatermiljø som bærende element Kommunen som stolt og aktiv medspiller både med tjenester og økonomi Mange kulturarbeidere i ledende funksjoner Spelet skaper bolyst, tilhørighet og engasjement Frivillig for 54. gang På Stiklestad hadde de fleste frivillige vi snakket med svært lang fartstid, og flere hadde fått utmerkelser for lang og tro tjeneste. Vi møtte mange med både 25, 30 og 45 års fartstid i staben. En dame som nå hadde plass i spelnemnda hadde vært frivillig i hele 54 år, og nå var de fire generasjoner som var involvert enten på eller bak scenen. Felles for alle var at de hadde et brennende engasjement for produksjonen og et ønske om å være med og skape noe flott for bygda si. Videre var det ordene samhold og sosialt fellesskapet som gikk igjen hos de frivillige. Folk er folk i en spelgjeng I arbeidet med et spel har alle et eierforhold til oppsetningen, og alle blir behandlet likt. Her deltar stortingspolitikere på lik linje med vaktmesteren. «Folk er folk», sa kultursjef Morten Tøndel på Røros. I møte med regissøren for Spelet om Heilag Olav, Marit Moum Aune, trakk også hun frem nettopp dette at alle er like når man er med i en spelgjeng. Videre pekte hun på viktigheten av å skape en prestasjonskultur der det Felles for alle var at de hadde et brennende engasjement for produksjonen og et ønske om å være med og skape noe flott for bygda si. settes like krav til amatøren som til den profesjonelle, bare slik kan man løfte i flokk. Alle elsker det, understreket hun. Noen kan kanskje stille spørsmålet om det er å blande kortene når kultursjefen sitter i styret og virker på innsiden av spelproduksjonen. Engasjementet og involveringen fra «alle kortene i stokken» er det som skal til for at kabalen går opp, slik vi erfarte det. Kultursjefen på Røros hadde vært med i arbeidet med Elden fra dag en, som aktør på scenen, bak scenen, i styre og stell, og ingen snakket om at det ga noen form for rollekonflikt. Tvert imot fremhevet kommunen Elden som et kjempeviktig arrangement for å løfte det lokale kulturlivet. Direktøren i Destination Røros hadde også plass i styret og hun trakk frem attraktive arrangement som helt avgjørende for å trekke turister til Røros. Destination Røros brukte Elden aktivt i sin markedsføring. I programmet fra Steigen Sagaspill skriver ordføreren at spelet har utviklet seg til å bli kommunens viktigste kulturbegivenhet. Møte på spel vollan: Ann-Merethe Willumsen (produsent Steigen), Inger Birkelund (ITU Kvensk teatertrupp), Torunn Baadde Aalstad (Styreleder Steigen) og Ellen Eliseussen (Vikingslauget Sigrid Sjalgsdottir). Spel skaper bolyst Kommunene vi besøkte satser bevisst på bolyst gjennom kultur. Ordføreren i Steigen definerte kommunen som en kulturkommune, og i 2012 ble Røros kåret til Norges beste kulturkommune, der de blant annet ble målt på frivillig deltagelse. Det offentlige er en viktig støttespiller og tilrettelegger på alle nivå ifølge kultursjefen på Røros. Røros har mange lag og foreninger som samarbeider på tvers for å utnytte kvalitetene og arrangørkompetanse til det beste for hvert enkelt arrangement. Gjennom samarbeid utnytter de hverandres kompetanse slik at f.eks Elden kan konsentrere seg om sin hovedvirksomhet, nemlig å produsere godt teater. Alle spelene vi besøkte har startet i det små og gjennom bevisste strategier og riktige kunstneriske grep har de vokst til å bli spel med stor anerkjennelse og gode besøkstall. Men de hviler ikke på suksessen. Elden har satt seg som ambisjon å bli Nordens beste historiske Ordføreren i Steigen definerte kommunen som en kulturkommune, og i 2012 ble Røros kåret til Norges beste kulturkommune, der de blant annet ble målt på frivillig deltagelse. musikkteater, fortalte styreleder Terje Svendsen. Svendsen er tidligere styreleder i Rosenborg, og hans erfaringer fra RBK vil selvfølgelig bli verdifulle i dette arbeidet. Terje Svendsen trakk frem kvalitet, fornyelse og møtene mellom profesjonelle og amatører som viktige suksesskriterier for å nå ambisjonen. Lukten av sagmugg Trond og Tyra på Trondenes hadde sin urpremiere i 2010 og ble satt opp igjen i 2012, og oppsetningene må vel kunne sies å ha vært en suksess. Men det å produsere spel krever mer enn en håndfull personer, og det krever ikke minst økonomi. Derfor er det i skrivende stund noe uvisst når Ellen ble tatt opp i Norsk Hærmannsforbund av Johan Eggen. Trond og Tyra på Trondenes igjen kan invitere publikum ut til Laugen på friluftsteater. For meg har studieturen i regi av HATS gjort at jeg igjen kjenner «lukta av sagmugg». Mange nye tanker og idéer surrer rundt i hodet, og magiske øyeblikk fra fantastiske forestillinger har krøpet så godt inn under huden at det gir meg troen og håpet om at friluftsspelet Trond og Tyra på Trondenes igjen skal få se dagens lys om Harstad vil. t spel-entusiast ellen eliseussen, vikinglauget sigrid sjalgsdottir f hats 28 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

16 En drøm som ble virkelighet En vill idé Revygruppa Fyr Laus satte opp forestillingen Heilt Konge! på Edderkoppen Teater i Oslo høsten Billettsalget til oppsetningen startet i slutten av mai, og allerede 70 dager før forestillingen skulle spilles var alle billettene utsolgt. Æren for dette hadde promoteringsguruen Svein Spjelkavik. Han hadde utarbeidet et visuelt konsept til bruk i sosiale medier, og dette førte til at forestillingen ble utsolgt uten å benytte annonser eller plakater. Hele ensemblet kunne dermed forberede seg og øve i visshet om at forestillingen allerede var en salgssuksess. Nå tilbake til starten på den ville ideen om å sette opp ei forestilling på et teater i Oslo. Revygruppa Fyr Laus kjørte revyforestillinga Heilt konge! i Andenes Idrettshall i april i år. Publikum var så fornøyde at flere valgte å skryte uhemmet av forestillingen i sosiale media. Dette førte til at utflyttede andværinger rundt om i landet virkelig fikk føle på savnet etter nordnorsk revyhumor fra Andenes. Katrin Bjerke, utflyttet andværing bosatt i Hvam, ble så begeistret at hun postet følgende melding på Facebooksiden; Du vet du e fra Ainness Her oppfordret hun Fyr Laus til å sette opp forestillingen i Oslo, og fikk raskt respons fra flere utflyttere som delte hennes ønske. Styret i revygruppa startet sonderinger internt om dette var noe man kunne samles om og gjennomføre. Samtidig ble noen utvalgte utflyttede Ainnesfolk i Oslo-regionen benyttet for å sjekke ut tilgjengelige teaterscener. Det beste alternativet viste seg å være Edderkoppen Teater som kunne leies en helg i høstferien. Til tross for vissheten om at forestillingen nesten måtte være utsolgt for at prosjektet skulle balansere økonomisk, besluttet revygruppa å sette opp et show på Edderkoppen. Kompetente folk i arbeid Det ble etablert avtale med Edderkoppen Teater og samtidig opprettet kontakt med Nordland fylkeskommune og sceneinstruktørordningen i Vesterålen. Med fylkeskommunen i ryggen ble det gitt mulighet til at sceneinstruktør Søren Frank kunne ta oppdraget som regissør. Dette var uten tvil med på å løfte forestillingen betraktelig. Vi gikk så i gang med å vurdere hvorvidt vårens lokale revyforestilling skulle danne grunnlaget for forestilling i Oslo. Med risiko for at lokalrevy bokstavelig talt kunne bli for lokal, ble det besluttet at vi tok med noen gamle glansnummer. En gruppe skuespillere la frem et forslag på ca. 40 nummer som det skulle velges fra. Regissør Søren Frank foretok den endelige utvelgelsen og rekkefølgen av numrene. I begynnelsen av juni var endelig oppsettet ferdigstilt. Et produksjonsteam ble etablert og vi kunne starte opp arbeidet for alvor. Han hadde utarbeidet et visuelt konsept til bruk i sosiale medier, og dette førte til at forestillingen ble utsolgt uten å benytte annonser eller plakater. Som mange andre lokale og dugnadsbaserte revylag, består Fyr Laus av engasjerte og kompetente (og noen dobbeltarbeidende) medlemmer som selv tar seg av all planlegging og gjennomføring av scenografi, sminke, rekvisitter og kostymer. Produksjonsteamet arbeidet under 30 HATS-MAGASINET

17 Teamet bak en produksjon Terje Andreassen og Morten Sørlundsengen monterer Fyr Laus sin egenproduserte backdrop; En lysvegg med 108 styrbare lyspunkt. I Fontena slår Bente Alsos ut i full blomst etter å ha blitt vannet av Beate Stellander, Linn Nybrott, Liss Sørensen, Arne Hjalmar Hansen, Morten Sørlundsengen, og Karstein og Torgeir Schaug ledelse av gruppas produsent Rune Stave. Han sørget for at det var fremdrift i arbeidet og hadde oversikt og kommunikasjon med de ulike fagområdene. Scenografien ble planlagt av Beate Stellander. Kostymene ble planlagt og skaffet til veie av Tordis Stave og Anne-Karin Sørlundsengen. Margith Strand Bøen og Marthe Kristoffersen stod for den fantastiske sminkingen av skuespillerne. Scenemester og inspisient var Jan Arild Hansen, som sørget for å koordinere alt arbeidet som foregikk bak scenen. Revybandet bestod av dyktige lokale musikere, og Einar Berg Olsen var kapellmester. Ensemblet sørget for at sangnumrene og overganger holdt høy kvalitet. Å klare det utrolige Det var mange utfordringer som dukket opp underveis og som måtte løses. Forestillingen skulle spilles på en scene som ingen i gruppa hadde spilt på tidligere. Hva forelå av rigg, Fra åpningsnummeret; Fyr Laus! Fra venstre Morten Sørlundsengen, Liss Sørensen, Kjell Are Johansen, Beate Stellader, Ole Jakobsen, Linn Nybrott, Rune Stave, Edel Skogvoll, Torgeir Schaug, Bjørn Pedersen,Karstein Schaug, Bente Alsos og Arne Hjalmar Hansen. I Helsereisen kjører Kjell Are Johansen RIB en så hardt at Edel Skogvoll og Bjørn Pedersen sliter for å overleve turen. heiseanordninger og fester? Hvor stor var scenen? Hvor mye plass var det bak scenen for å foreta raske kostymeskift? Alle disse utfordringene medførte behov for befaring, og både produsenten, scenemesteren og scenografen besøkte teateret for å bli kjent med fasilitetene. Simen Bergvik som hadde styrt lyden for revygruppa i en årrekke hadde sett frem til å koble gruppens eget utstyr sammen med Edderkoppen sitt profesjonelle lydanlegg. Dette viste seg å bli en utfordring da lydutstyret hos Edderkoppen var digitalt. Vi måtte derfor leie en egen lydmann som jobbet sammen med Simen. Det eneste medlemmet i revygruppa som ikke hadde anledning til å delta var lys- og altmuligmann Henry Borgen. Lystjenester ble derfor leid av Edderkoppens eget tekniske personell. Økonomien i prosjektet ga ikke rom for å leie store rekvisitter, så disse ble bygget opp på Andenes. Uka før forestilling ble kulisser, rekvisitter, kostymer, musikkinstrumenter og til og Arne Hjalmar Hansen, Bente Alsos, Beate Stellander og Ole Jakobsen synger om dramaqueens og wannabees i nummeret Votteloo. med en egensnekra lysvegg pakket i bil og kjørt til Oslo. Forestillinga ble en suksess, og det var lærerikt å oppleve at når vi er mange som sammen jobber hardt mot et felles mål, så klarer vi det mest utrolige. t rune stave og beate stellander f roy samuelsen om Fyr Laus Amatørrevylag startet i 1990 Første oppsetning i 1990; har hatt 22 oppsetninger Setter opp en årlig hovedrevy rett etter påske og et årlig juleshow basert på hovedrevyen Gruppen teller 27 medlemmer hvorav fjorten er skuespillere, tolv er produksjonsarbeidere og fire er musikere Produsent/produksjonsleder: Produsenten/produksjonslederen leder teamet gjennom arbeidet med forestillinga fra begynnelse til slutt. Viktige spørsmål som produsenten må avklare: Hva er forestillingas visjon? Hvilket mål ønsker vi å oppnå? Hvilke rammer må vi forholde oss til for å komme i mål? Hvor stort er budsjettet vårt? Produsenten er ansvarlig for å lage kontrakter med alle som skal være med i produksjonen, og å lede arbeidet med produksjonsbeskrivelsen, produksjonsplanen og spilleplanen. Instruktør/regissør: Instruktøren er kunstnerisk leder. Instruktøren tolker oppdraget og visjonen og bestemmer det kunstneriske konseptet. Dette gjøres i tett samarbeid med produsent, scenograf, designere og skuespillere. Instruktøren leder prøvene fram mot forestilling og har fokus på ensemblet, målgruppa og resultatet. Instruktør kalles også regissør. Inspisient: Inspisienten er bindeleddet mellom instruktør og produsent, og er tilstede på prøvene og forestillingene. Oppgavene er blant annet å lage ukeplaner for prøvene basert på produksjonsplanen, forberede og lede det praktiske rundt prøvene sammen med instruktøren, følge opp avtaler som produsenten har inngått, sørge for at alle planer blir gjennomført, at alle er på plass når de skal og at scenografi, kostymer, rekvisitter etc er i orden på scenen. Dramaturg: Dramaturgen er instruktørens rådgiver i forbindelse med arbeidet med manus/sceneteksten. Hovedoppgaven er å følge opp arbeidet med teksten slik at den fungerer i forhold til de andre sceniske virkemidlene og målgruppa for forestillinga. Scenograf: Scenografen er ansvarlig for hvordan scenerommet i en forestillinga ser ut. Det handler om å underbygge tema i forestillingen gjennom rommet man spiller i, kostyme og sminke. Scenografen jobber tett sammen med snekker og scenemester for å finne gode og gjennomførbare løsninger. Lysdesigner/-tekniker: Lysdesigneren bruker lys som virkemiddel for å formidle historien i forestillinga. Kunnskap om lys og farger er avgjørende for forestillingas uttrykk. Lysteknikeren er den som avvikler lyset under forestillingene. Lyddesigner/-tekniker: Lyddesigneren bruker lyd og musikk som virkemiddel for å skape stemninger og underbygge tema i forestillinga. Lydteknikeren er den som avvikler lyden under forestillingene. Videodesigner: Videodesigneren bruker video eller film som virkemiddel i en produksjon. Video/film kan gå inn som en del av scenografien, eller brukes som eget uttrykk, for eksempel i starten av forestillinga. Det kan være snakk om tradisjonelt bildemateriale, eller mer abstrakt bearbeidet materiale. Dramatiker: Dramatikeren skriver scenetekst, eller manus, til produksjonen. Scenemester: Scenemesteren har ansvar for det tekniske arbeidet på prøver og forestillinger, og samarbeider tett med instruktør og scenograf for å finne de beste tekniske løsningene. Sufflør: Sufflørens oppgave er å hviske glemte replikker til skuespillerne, og jobber både under prøvene og forestillingene. PR-ansvarlig: PR-ansvarlig skal sørge for at det helhetlige uttrykket, gjennomføres i alt av PR-materiell som plakat, postkort, hjemmeside/blogg, facebookside etc. Målet er å nå inn til målgruppa av publikum, og for å skape en snakkis som folk har lyst til å komme og se. NB! Det er viktig at alle i produksjonsteamet får et eierskap til produksjonen. Alle i teamet er avhengige av god dialog for å skape det felles uttrykket som man ønsker i forestillinga. Jevnlige møter og god tone mellom de ulike funksjonene er en nøkkel til suksess! 32 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

18 Ildsjeler skaper bolyst Kjære leser av HATS-magasinet! Jeg synes du fortjener å bli kjent med noen av prosjektdeltakerne i Bolyst gjennom ildsjeler. Sannsynligheten er stor for at du gjenkjenner mye av det som fortelles her. Hilsen Kari Lydersen, prosjektleder. Wanja Balstad. Foto: HATS. Hammerfest er de i ferd med å starte I en ny barne- og ungdomsrevy. De fire revylagene i byen samarbeider om denne gruppa, og bakgrunnen er behovet for å rekruttere flere til de aktive revylagene. Wanja Balstad er en av initiativtakerne og har selv drevet med revy i en årekke. Det er flere grunner til at jeg ønsket å være med i prosjektet. Et variert aktivitetstilbud skaper bolyst, og i de fleste kommuner er det de frivillige som driver aktivitetstilbudene. Bak dem igjen står det ildsjeler som er over gjennomsnittet engasjert. De er motivatørene, de som engasjerer og driver ting framover. I Hammerfest har det lenge manglet et revy- og teatertilbud for barn og unge, og etterspørselen har vært stor. I den nye gruppa vi skal starte får jeg jobbe sammen med flotte folk som brenner for de samme tingene, og sånn blir vi flere som drar lasset sammen og fordeler oppgavene. Det er det som skal til for å ivareta ildsjelene. Da blir det ikke bare hardt arbeid, men noe som også gir påfyll og energi. Randi Løvheim. Foto: HATS. Nerbygda Revylag i Målselv setter opp revy årlig. I tillegg deltar de på flere festivaler og tar underholdingsoppdrag. I 2013 vant de to priser i NM i Revy på Høylandet. Randi Løvheim har vært leder for revylaget siden Verdien av det frivillige arbeidet som legges ned i landet vårt er uvurderlig, både i frivillige organisasjoner og dugnadsarbeid som gjøres i barnehager og på skoler. Jeg tror det er viktig at en ildsjel er over gjennomsnittet interessert i den aktiviteten de engasjerer seg i. Revyscenen er en arena som gir meg mulighet til å «sparke oppover» i systemet. Det å gjenskape situasjoner som folk kjenner seg igjen i og ler av, er en viktig årsak til at jeg er med i revylaget. En annen viktig grunn er alle de trivelige folkene som er med. Når vi holder på med revy, jobber vi alle mot et felles mål. Det at alle er motivert, gjør at jeg slipper å skape engasjement. Men det er viktig å fordele arbeidsoppgaver slik at ikke alt faller på en person, for da går man fort lei. Bakgrunnen for å være med i prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler var å knytte nye kontakter samt få faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid i revylaget. Kjell Johansen. Foto: HATS. Revygruppa BLØGG i Lakselv lager julerevy hvert år. I tillegg arrangerer de Fylkesrevyfestival i Finnmark hver høst. De har også en gjeng som nettopp har blåst liv i BLØGG Sine Unga, for å gi mulighet for barn å skape revy og teater. Kjell Johansen har vært med i over 20 år, og har i flere perioder hatt lederansvaret. Vi har i dag en større grad av mentalitet hvor den enkelte spør: «Hva kan din organisasjon gjøre for meg?» i motsetning til tidligere «Hva kan jeg gjøre for organisasjonen?» Vi er blitt et prosjektbasert samfunn, hvor enkeltmennesker blir med på en aktivitet i en kort periode. Etter premieren finner de andre spennende aktiviteter å være med på, fremfor å ta del i det organisatoriske arbeidet i et lag eller en organisasjon. Dette gjør at organisasjonene har få mennesker til å ta seg av oppgaver som tilretteleggere av framtidige aktiviteter. Frivillig arbeid må få mer støtte fra myndighetene, både i form av tilrettelegging for aktiviteter og i form av økonomiske virkemidler. Min motivasjon for å engasjere meg i BLØGG er at det er lystbetont arbeid som gir energi, og jeg liker å oppleve gleden av å ha framdrift i arbeidet. Da vi valgte å bli med i prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler var hovedmotivet at vi ønsket nyrekruttering til laget. Vi trenger ildsjeler, både i BLØGG og ellers i samfunnet, de som brenner for noe og står på og gjør en jobb både i medgang og i motgang. Lysten til å bli boende på stedet handler ikke bare om man har jobb og hus. Vel så viktig er det at man føler seg velkommen til å delta på bygdas sosiale «treffsted». Karin Øverli. Foto: HATS. Revygruppa 16 gale og 1 rett holder til i Åndervåg på Andørja. Gruppa ligger «foran skjema» i forhold til framdriftsplanen i Bolyst gjennom ildsjeler. De har rekruttert både inn vandrere og fått flere nye medlemmer til gruppa. Karin Øverli har vært med i gruppa fra starten. For meg er det viktig at alle som kommer til kommunen, blir tatt godt imot av oss som bor her. Da jeg kom som 29-åring til Andørja, ble jeg møtt av varme og engasjerte mennesker. Dette gjorde at jeg trivdes fra første dag og fikk lyst til å bli værende. Lysten til å bli boende på stedet handler ikke bare om man har jobb og hus. Vel så viktig er det at man føler seg velkommen til å delta på bygdas sosiale «treffsted». Den viktigste årsaken til at jeg er med i revyen er betydningen av å være med og skape noe i felleskap som igjen gir noe til lokalmiljøet. På landsbasis legges det ned utallige gratis årsverk av mennesker som skaper tilbud og trivsel i sitt nærmiljø og for sine omgivelser, både innen idrett, kunst og kultur. Myndighetene burde se betydningen av dette og i større grad bidra til at frivillig arbeid får bedre økonomiske vilkår. Hilde Rønnaug Berntsen. Foto: HATS. Brønnøy Amatørteaterlag holder til i et vakkert forsamlingshus fra 1900-tallet i sentrum av Brønnøysund. De har vært kjent for sine absurde teaterstykker av høy kvalitet. Hilde Rønnaug Berntsen har vært med siden starten i I alle disse årene har motivasjonen for å være med i laget vært det å skape noe, og det å være sammen med gode venner. De siste årene har fokuset vært å finne noen arvtagere som kunne overta og drive laget videre. Våre forestillinger har hatt stor betydning for publikum, fordi vi ikke har hatt så mange muligheter for andre teateropplevelser i Brønnøysund. Invitasjonen til å være med i prosjektet kom da vi var stilt ovenfor en kritisk situasjon på grunn av lite rekruttering. Skulle vi gi opp eller skulle vi kjempe for å overleve? Vi valgte det siste. Å være med i prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler er interessant. Vi skal sammen finne ut av hvordan vi tilrettelegger for nye ildsjeler som brenner for en aktivitet. En person som skaper noe rundt seg uten egen vinning. For meg er det veldig nyttig at vi er flere i laget som deler kontakt med HATS-administrasjonen og dermed lades opp til å drifte laget. Det å drive med frivillig innsats gir mye energi. Man møter nye folk og får mange venner. Myndighetene må sørge for at det finnes ordninger for å skaffe nødvendige midler til drift i frivillig organisert aktivitet. Kursstøtte gjennom Studieforbundet kultur og tradisjon kan nevnes som et eksempel på et slikt virkemiddel. Marita Havaas Olsen. Foto: Privat. Narvik Teaterlag ble stiftet i 1945 og er etter hvert blitt et godt etablert teater. Deres siste storsatsing er produksjonen Kalenderpikene av Tim Firth, som settes opp i samarbeid med Nordland Teater. Leder Marita Havaas Olsen har vært medlem siden Jeg er veldig glad i teater som kunstform. Dette kombinert med å ha det artig sammen med resten av gjengen er drivkraften for å være med i teaterlaget. Motivasjon for å være med i ildsjelsprosjektet var ønsket om å få til bedre strukturelle rammer for vår organisasjon. Vi frivillige går ofte i samme felle gang på gang. Vi tar på oss for mye ansvar og tar på oss for mange oppgaver alene. Ildsjelprosjektet gir oss en mulighet til å få innspill på nettopp dette, slik at vi blir flinkere til å delegere oppgaver, og bedre til å gå nye veier når vi skal rekrutterer medlemmer. Over halvparten av Norges befolkning deltar i frivillig arbeid. Selv om mange deltar, bør vi ha som mål å få enda flere til å involvere seg i det frivillige. Dette fordi det er utrolig givende. Jeg skulle gjerne sett at politikerne satte mer fokus på betydningen av det frivillige arbeidet i samfunnet vårt. Bolyst gjennom ildsjeler Bolyst gjennom ildsjeler ble i 2012 kåret til nasjonalt bolystprosjekt av kommunalministeren. Prosjektet har som mål å rekruttere flere ildsjeler til lokale lag og foreninger fra målgruppene ungdom, innvandrere og innflyttere. Prosjektpartnere er Troms idrettskrets og HATS. Organisasjonene har rekruttert pilotgrupper fra sine medlemslag. Prosjektet avsluttes våren Rådgiver Kari Lydersen i HATS er prosjektleder. Prosjektet har en egen blogg: ildsjel.wordpress.com 34 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

19 Vi har noen flotte jenter og gutter som er veldig engasjerte i revyen, og vi håper at de kan overta arvesølvet. Det er viktig at myndighetene ser verdiene av det frivillige arbeidet som gjøres. Else-Lill Lyngra. Foto: HATS. Furuflaten Teaterlag driver barne- og ungdomsteater i Lyngen kommune. Teaterlaget har flere oppsetninger i året, og oppnår gode omtaler av sine forestillinger. Else-Lill Lyngra har vært primus motor for gruppa i mange år. Da jeg kom hit som 13-åring på 80-tallet fantes det kun fotball som tilbud her på Furuflaten. Det vokste fram et behov for et supplement til fotballen (som alle «måtte» spille). Alle mine tre barn har vært med i både barne- og ungdomsteateret. Det var med på å skape mitt engasjement. Det å få ta del i barnas fritids aktiviteter gjør at man vet hva de holder på med. I tillegg er det fantastisk å ha kontakt og bli kjent med andre barn og unge. Det er en stor motivasjon å få være med og dele latter og tårer, spenning, lettelse og mestring. Det som driver en ildsjel er belønningen man får etter endt arbeid, i form av nye relasjoner og tilbakemeldingene når prosjekt har vært vellykket. For å få flere med i dugnadsarbeidet trenger alle å høre at de gjør en verdifull jobb. Har man bakt en kake eller hjelper til fem timer i uka, har begge innsatsene stor verdi for laget. Men ildsjeler har også en tilbøyelighet til glemme seg sjøl. Gjennom Bolyst gjennom ildsjeler har vi som mål å få flere med på å drive barneog ungdomsteateret, slik at vi er sikret en god fremtid. Vi får nå muligheten til å sette ting i system, og vi voksne trenger påfyll gjennom kursing og anerkjennelse. Det offentlige må verdsette det frivillige arbeidet som gjøres, spesielt for barn og unge, og da stille midler til rådighet for aktivitet. Anne Hafstad. Foto: HATS. Krokenrevyen er en ungdomskolerevy i Tromsø. Denne revyen skiller seg fra de andre skolerevyene i Tromsø, da den blir drevet av voksne. Anne Hafstad var med å starte revyen for 13 år siden. Jeg pleier å si til mine venninner som klager over at de begynner å bli gamle at jeg har funnet ungdomskilden. Den er i Krokenrevyen! Jeg har vært «revymamma» i snart 13 år. Her har jeg fått bruke den kreative galskapen jeg er utstyrt med. Mange i min familie og vennekrets har lurt på hvorfor jeg orker å holde på med dette hvert år. Da svarer jeg at man blir så glad i disse ungdommene, noen får man tette bånd med som varer lenge. Jeg må også nevne god støtte fra min mor som stiller som barnevakt når det blir sene kvelder med revyen. En ildsjel får ikke lønn i form av penger. Derimot mange klemmer, fine ord og ikke minst flotte minner. Frivillig arbeid gir en noe man ikke får andre steder. Du møter mennesker med samme interesser som deg selv, uansett alder og sosial bakgrunn. Man får noe felles som er unikt. Krokenrevyen fungerer som et sted der du kan glemme alt annet. I løpet av disse årene har jeg flere ganger opplevd at revyen har hatt stor sosial betydning for enkeltmennesker. For meg er revyen et hjertebarn som nå er i ferd med å bli stort, og snart må jeg nok la det gå sin egen vei. På et eller annet tidspunkt er det på tide å overlate arven til noen som er yngre. Vi har derfor blitt med på Ildsjels-prosjektet. Vi har noen flotte jenter og gutter som er veldig engasjerte i revyen, og vi håper at de kan overta arvesølvet. Det er viktig at myndighetene ser verdiene av det frivillige arbeidet som gjøres. Vi i Krokenrevyen er avhengig av å betale fra egen lomme for å få hjulene til å gå rundt. For noen år siden fikk revyene i byen en gave bestående av lydutstyr og publikumsamfi fra Sparebanken Nord-Norge. Når vi skulle hente amfiet fra lageret, betalte vi tusenvis av kroner i frakt. Mikrofonene virker ikke lengre på grunn av omlegging i frekvensnettet, så vi må leie inn dyrt utstyr. Det er også vanskelig å få sponsormidler til en revy, og muligheten vi har er å selge annonser til programmet, plakaten og revygenserne. Men inntektene fra dette bruker vi som oftes for å betale trykkeutgiftene. For oss handler det ikke om å tjene penger på forestillinger. For oss handler revy om samhold, vennskap, utvikling hos hver enkelt ungdom og det å lære seg å ta ansvar. Komiske tekster HATS får jevnlig spørsmål fra medlemslag og andre om hjelp til å finne komiske tekster. HATS har spurt Iren Reppen om noen tips til HATS-magasinet. Iren Reppen. Foto: HATS Den spanske flue og Boing boing er farser der timingen ligger i inn-ogut-av-dører i riktig/feil øyeblikk. Alle rollene er krevende, men man slipper ikke unna at én rolle ofte er den røde tråden. Det er lurt å tenke at man legger inn referanser til lokale forhold i teksten, fordi komedie handler om gjenkjennelse. Knut Nærum har skrevet en parodi på en krimfortelling; Mord over en lav sko. Med høyt tempo og elleville ideer kan denne teksten bli både spennende og morsom! Den krever at teatergruppen ikke er for konvensjonell, men tør å kaste seg utpå i typetegningene. Teksten er samtidig en parodi på farse som form. Disse manusene krever at utøverne øver rytme og fart. Om dette ikke er styrken til laget ditt, kan dere kanskje velge en komedie, og da kan man jo kaste seg på Moliere eller Holberg? Komedier som Lærde Damer, Den Stundesløse og Erasmus Montanus er flotte å bryne seg på! Alle disse krever gode oversettelser, og jeg tror Det Norske Teatret har mye på nynorsk som lett overføres til nordnorsk. Jeg anbefaler alle teaterlag å velge materiale både demokratisk, ut fra hva Farse En utviklingslinje av komedien, en ekstrem form for komedie, der latteren svært ofte er bundet til en grovkornet folkelig humor, med typefigurer, situasjons- og lytekomikk, ofte med de mest innviklede og usannsynlige intriger. Fra begynnelsen av 1970-årene og fremover har formen først og fremst vært forbundet med Dario Fos politiske farseteater. (Knut Ove Arntzen, Når du kaster deg ut i karakteren din, er det ikke du selv som har skylda om du gjør noe dumt. Er ikke det herlig? dere vil si noe om, og ut i fra hvem dere er og hva dere er gode på. Amatørteatre som fyller et behov på sitt hjemsted er jo det aller gøyeste å være med på! Enkeltpersoner med kunnskap og sterke meninger finner man i mange lag, og de klokeste har tålmodighet og glede ved å dele kunnskapen sin. Og husk at i teater er man aldri ferdig utlært. I teater er alt mulig og ingenting er riktig eller galt. Bare mer eller mindre funksjonelt. Hovedregelen er å være nysgjerrig på hverandre. Teaterprøver kan gjøre at man finner sterke sider ved seg selv og andre som man ikke visste om. Når du kaster deg ut i karakteren din, er det ikke du selv som har skylda om du gjør noe dumt. Er ikke det herlig? t iren reppen Komedie manussiden Skuespill som i motsetning til tragedien har en lykkelig slutt. Komedien er en av det europeiske teaters urformer, og var i antikkens Hellas sidestilt med tragedien, mens den under Romerriket var teaterets hovedform. En komedie er alltid et skuespill med en handlingstråd, og må ikke forveksles med revyen. (Svend Erik Løken Larsen og Hans H. Skei, 36 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

20 manussiden hats-info Hvor store endringer er det lov å gjøre i en teatertekst? Fra skrivekurs for skolerevyer med Mats Holm Ernstsen. Foto: HATS Kurs der du bor Fra avslutningen på årsmøtet Foto: HATS Tale Næss. Foto: HATS En teatertekst er beskyttet av åndsverksloven. Det vil si at så lenge den har en opphavsmann, ellerkvinne, så er det i utgangspunktet ikke lov å gjøre endringer uten opphavspersonens samtykke. Men, så lenge opphavspersonen gir sin tillatelse, så er alt tillatt. Lover gjør ikke forskjell på folk. Likevel sier all praksis at man kan forvente at det tas ulike hensyn ut fra hvilken virkelighet man befinner seg i. Lager man en elevforestilling, er kravene andre enn i forhold til høyt profilerte forestillinger, TV-serier og filmer. Det handler ikke alltid om hvorvidt det er profesjonelle eller amatører som gjør produksjonene, men hva slags plass produksjonene har i offentligheten. Også her er det glidende overganger. Et teaterstykke består av deler som danner en helhet. Ordlyden som ofte brukes er at man ikke skal gjøre endringer som er så omfattende at de endrer verkets karakter eller krenker dets integritet. Og gjør man store endringer så må man være tydelig på at det er det man gjør. Da Ragnar Olsen og Ketil Høegh satte seg ned og laget sin versjon av Jeppe på bjerget våren 2013 signaliserte de endringene de hadde gjort veldig tydelig. Tittelen var en annen «Jeppe» ikke «Jeppe på bjerget». Og selv om Holberg stod som opphavsmann, kaltes forestillingen i alt materiell for «en nydramatisering av Ludvig Holbergs komedie». Når dette er sagt, så mener jeg selv som dramatiker og dramaturg at det er viktig å gjøre materialet en setter opp til sitt. Å føle seg fri til å tolke og tilpasse materialet til de forhold som man jobber under. Det kan handle om å slå sammen roller, skifte kjønn og alder på de som spiller dem, eller det kan handle om å kutte i tekst på grunn av lengde eller hva man ønsker å få fram med stoffet. Legger man teksten til for eksempel en annen tid eller et annet sted, kan det få konsekvens for blant annet språkbruk. Lovverket gir her frihet. Som mye annet i norsk lovverk handler også åndsverksloven om vår evne til å utøve skjønn. Hovedregelen er som sagt at man ikke skal endre verkets karakter eller krenke dets integritet. Jeg tror, og vet, at det er mulig å holde teaterteksten levende og fleksibel å puste og leke med den på tekstens premisser. Gjerne i dialog med opphavspersonen. Noen ganger ligger verket til en avdød dramatiker helt fritt. Andre ganger kan det være familie og etterlatte som sitter på rettighetene. Hvis man lurer: Ta kontakt, gjerne med dramatikeren eller de som sitter på rettighetene direkte. Min erfaring er at det meste kan løses med en samtale. Det handler om en balansegang. Om å skape levende teater som tar høyde for kreativitet, lyst og utvikling. Og om å verne om åndsverk med en egenverdi og en egenkraft. Det handler selvsagt også om dramatikerens levebrød og om å ha respekt for hverandres kompetanse. Teaterfolkets på teaterleiken. Dramatikerens på skrivinga. Kilde: For mer se: og se under headingen «om opphavsrett» og fanen «avtalene». t tale næss, dramaturg ved hålogaland teater og dramatiker Vil du skape et teatertilbud eller ønsker du et teaterkurs der du bor? Da oppfordrer vi deg til å ta kontakt med HATS enten på telefon, eller e-post for veiledning. Vi har som mål at alle som er med på å lage forestillinger skal ha anledning til å lære noe mer. HATS-administrasjonen hjelper til med å skreddersy kurs i alt fra kostyme, sminke, sceneteknikk, skrivekurs, skuespillerteknikk, økonomi og regi m.m. Fra sminkekurs. Foto: HATS Du bestemmer innholdet HATS arrangerer kurs flere steder i landet. Disse kursene blir arrangert på bakgrunn av uttrykt behov hos medlemmene. Både nye og gamle HATS-medlemmer kan ringe eller sende e-post til HATS kontoret med et ønske om et faglig dypdykk. De åpne kurs som arrangeres, annonseres i vårt nyhetsbrev og på Veileding HATS-administrasjonen gir veiledning på alle områder som omhandler teater, revy og annen scenekunst. Dette kan være: Praktiske ting angående revy- og teateroppsetning. Støtteordninger og søknadsfrister. Manusveiledning og rettigheter angående manus. Hvordan søke voksenopplæringsmidler Hvordan starte en revy- eller teatergruppe. Videreutvikling- og utdanningsmuligheter. Markedsføring. Budsjett og regnskapsarbeid. Årsmøte 2014 Årsmøtet 2014 i HATS arrangeres i Alta i Finnmark. Årsmøtehelgen i HATS er også en arena for faglig og sosialt felleskap. Kursene som arrangeres under årsmøtet er gratis for årsmøtedeltakerne. Praktiske detaljer for avviklingen av årsmøtet vil bli publisert på våre HATS-Magasinet HATS-Magasinet er et medlemsblad for alle som driver med revy og teater. I bladet finner du nyttige tips, leseverdige artikler og spennende intervjuer. Ønsker dere at alle medlemmene i gruppa skal få neste HATS-Magasin sendt direkte hjem i postkassen, ber vi dere sende oss alle navn og adresser på et excelark til post@hats.no. Søk stipend Hvert år avsetter styret et beløp til HATS stipendet. Det er en forutsetning for tildeling at den økte kompetansen kommer det frivillige revy- og teatermiljøet i Nord-Norge tilgode. Ildsjeler i frivillige revy- og teaterlag prioriteres. Valg av manus Trenger du hjelp til valg av manus til neste forestilling? Det finnes flere steder hvor du kan søke råd. Hos Norsk teaterråd kan du få veiledning knyttet til manusdatabasen Dersom du har behov for ytterligere bistand, ta kontakt med Elin i HATS-administrasjonen. HATS har knyttet til seg dyktige instruktører som bistår våre medlemslag i diskusjoner rundt manus. Som HATS-medlem får du denne tjenesten gratis. 38 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Konfirmasjon søndag 16. september 2018.

Konfirmasjon søndag 16. september 2018. 1 Konfirmasjon søndag 16. september 2018. I år har vi blitt kjent med Peter, han som ville så mye, men som ikke var til å stole på, han som lovet å være til stede, hjelpe og støtte, men som endte opp som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Sted: Alta, Tidspunkt: 27.04.14 kl. 10.00-13.00 Antall deltagere: 32 Deltagere med stemmerett: 14 medlemslag representert med 28 stemmer: AkuTTTeatret, Altarevyen, Bodø Ungdomsteater,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Teskjekjerringa er en hjertevenn! Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Elevenes refleksjoner

Elevenes refleksjoner Elevenes refleksjoner Foto: Hilde Hermansen, KKS HVA SLAGS UTBYTTE HADDE ELEVENE AV SAMARBEIDSPROSJEKTET ARIADNE Etter at generalprøven var gjennomført, fikk KKS inn skriftlige refleksjoner fra ca. halvparten

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage, oktober, november og desember 2015

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage, oktober, november og desember 2015 Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage, oktober, november og desember 2015 «Høsten den kommer, bladene faller ned, fuglene flyver, de drar så langt av sted. Vi må ta votter på, regnet faller

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

POTETER HAR INGEN VINGER

POTETER HAR INGEN VINGER Lærerveiledning KILDEN TEATER PRESENTERER POTETER HAR INGEN VINGER AV CHRISTINA VERONIKA MAUER KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM POTETER HAR INGEN VINGER lærerveiledning Hilsen til elevene POTETER

Detaljer

September nytt. Barnehageloven sier:

September nytt. Barnehageloven sier: September nytt Hei alle sammen. Nok en innholdsrik måned er lagt bak oss og det begynner å bli merkbart at høsten er kommet. Det har blitt kaldere på morgenene men vi har hatt fine temperaturer på dagtid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2014. Hei alle sammen! Da er juni måned også i ferd med å gå mot slutten. Noen har allerede vært på ferie, noen er og noen skal ha sen ferie. Uansett tidlig eller sen

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor.

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor. Siggerud Vi fikk Siggerud skole i 2012 og nå er vi i 2014 så da er den to år gammel. Vi har 2 forskjellige skoler, en fra 1-4 og en fra 5-10. Det er to forskjellige etasjer en fra 5-7 og en fra 8-10. Nede

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT VÅR 2017 SCENEINSTRUKTØREN I VESTERÅLEN

HALVÅRSRAPPORT VÅR 2017 SCENEINSTRUKTØREN I VESTERÅLEN HALVÅRSRAPPORT VÅR 2017 SCENEINSTRUKTØREN I VESTERÅLEN Våren 2017 ble naturligvis preget av Søren Frank sin tragiske og plutselige bortgang like før julen -16. Et scenekunstmiljø stod tilbake i sjokk og

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer