STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 REFERATSAK FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/15 Sak 2/15 Sak 3/15 Sak 4/15 Sak 5/15 Sak 6/15 Sak 7/15 REFERATSAK FORMANNSKAPET NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD TIL ATV TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015 SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE MED TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER BOSATT I ESPEDALEN RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/67 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/15 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAK FORMANNSKAPET Vedlegg: Notat (legges på bordet i møtet) 1. Orientering om hva som skjer i næringslivet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 22

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 15/55 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2015 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2014 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2014 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 2,1 prosent fra desember 2013 til desember Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da negativ med kr Ubrukte midler fra 2014: Av ramma for 2014 kr Prosjekt (tiltakskonto) kr Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr Sum ubrukt 2013 kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2014 kr Realrenteopptening kr Side 3 av 22

4 Sak 2/15 Ubrukte midler 2014 kr Totalt disponibelt for bruk i 2015 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2015 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Gausdal Næringsforum kr Andel regional næringsenhet kr Tilskudd friluftstiltak investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2014 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2014 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er økt med ca. kr Rrealrenteoppteninga er negativ, dvs. inflasjonen er høgere enn renteoppteninga. Dette gjør at det er mindre beløp disponibelt til nye tiltak. For 2014 er forbruket noe mindre enn budsjettert, slik at totalt beløp til bevilgning blir om lag kr mer enn i forrige år. I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året blir overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2015, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. Side 4 av 22

5 Sak 2/15 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 5 av 22

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 14/1437 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/15 Formannskapet Saksbehandler: Gudbrand Aanstad GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD TIL ATV Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Røde Kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr til kjøp av ATV og tilhenger. Administrasjonen tilrår at det gis slikt tilskudd, og at midlene bevilges over Formannskapets tilleggsbevilgningspott. SAKSOPPLYSNINGER: Hjelpekorpset er en naturlig samarbeidspartner for kommunen i ulike situasjoner, og har utført oppdrag for kommunen ved flere anledninger de senere år, bl. a. ved flommene i 2011 og Hjelpekorpset oppgir også flere oppdragsgivere: AMK, LRS, Oppland Røde Kors og Politiet Hjelpekorpset opplyser at de fram til nå kun har hatt utstyr til bruk på vinterføre, og at det nå er et økende behov å bedre transportkapasiteten også på sommerføre. Gausdal Røde kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr til kjøp av ATV (6-hjulet terrengkjøretøy) med tilhenger. Beløpet utgjør 30 % av kjøpesummen. VURDERING: Hjelpekorpset bistår både kommunen og andre i ulike store og små krisesituasjoner. Godt utstyr er nødvendig for å kunne gjøre en best mulig jobb. Hjelpekorpset består av personer som frivillig bruker en vesentlig del av fritida si, for å være rustet til å håndtere situasjoner hvor andre har behov for hjelp. Tilskudd som dette vil være en måte for kommunen å vise at innsatsen verdsettes, og vil derigjennom være en motivasjonsfaktor for medlemmene. Side 6 av 22

7 Sak 3/15 Det finnes mange lag og organisasjoner som har behov for støtte til forskjellige gode formål. Hjelpekorpset er med sitt samfunnsmessige engasjement likevel i en særstilling. Godkjenning av denne søknaden vil dermed ikke gi noen presedens. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune godkjenner søknad fra Gausdal Røde Kors Hjelpekorps om tilskudd på kr til kjøp av ATV og tilhenger. Tilskuddet bevilges fra Formannskapets tilleggsbevilgningspost. Side 7 av 22

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 000 Arkivsaksnr.: 12/29 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/15 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015 Vedlegg: Debattheftet fra KS til strategikonferansene 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAKSOPPLYSNINGER: Som bakgrunn for saken og debattheftet sier KS dette: «KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas.» VURDERINGER: Del 1 forhandlinger Om økonomisk ramme: KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt Gausdal kommune svarer: Lokal lønn er vesentlig prinsipp for Gausdal kommune. Vi legger lokale lønnspolitiske Side 8 av 22

9 Sak 4/15 retningslinjer til grunn og det er viktig at vi kan bruke eventuelle lønnsmidler til å støtte opp under satsninger, rette opp skeivheter osv. Om Hovedavtalen revisjon pr KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer samt arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene for å utvikle tjenester med god kvalitet i kommunesektoren. Gausdal kommune svarer: Hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse er godt ivaretatt i bestemmelsene slik de ligger i dag. En videreutvikling av kommunesektorens tjenester, evnen til å skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø forutsetter godt samarbeid mellom ledere, ansatte og deres organisasjoner. Evnen til åpen dialog og vilje fra alle parter vil i stor grad være avgjørende for om man lykkes. Hovedavtalen er et godt rammeverk, og trenger ikke detaljeres ytterligere. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet KS spør: 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Gausdal kommune svarer: Vi mener felles møteplasser/seminar mellom KS og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene er vesentlig. Det har vært noen av dem, og det fungerer etter vår mening bra at partene møtes, drøfter erfaringer/eksempler og får felles kompetanseheving. Side 9 av 22

10 Sak 4/15 Pensjon: KS spør: 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? Gausdal kommune svarer: Særaldersgrense Et betydelig antall ansatte i kommunesektoren og i offentlig sektor forøvrig har særaldersgrenser. Det betyr at den enkelte arbeidstaker kan, eller har en plikt til, å gå av tidligere enn den generelle pensjonsalderen på 67 (rett) 70 (plikt) år. Ut over særaldersgrensen gis den enkelte mulighet til å gå av inntil tre år før oppnådd aldersgrense hvis alder pluss arbeidsår i offentlig sektor er mer enn 85 år. Særaldersgrensene bør gjennomgås, med sikte på å redusere antallet. Det kan bidra til å styrke arbeidslinjen. Offentlig ansatte må få like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i privat sektor. Dette kan ikke partene selv ordne opp i alene, i og med at det også handler om samordning med folketrygden, men det er en viktig sak. Det samme gjelder for en vurdering av AFP-ordningen. Den kan ikke kommunesektoren ta alene Del 2 ledelse på dagsorden Policy for god ledelse videre arbeid KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha? Gausdal kommune svarer: Med «Skodd for framtida» har KS fått fram et oppdatert utfordringsbilde, og viktige trender og utviklingstrekk. Heftet kan bli et godt verktøy for utformingen av en framtidsrettet arbeidsgiverpolitikk også i den enkelte kommune, i og med at den stiller flere spørsmål enn det gir svar. KS ser ut til å ta en offensiv holdning til arbeidsgiverspørsmål og ledelsesutfordringer knyttet til kommunereform prosessen. Det er viktig og bra. KS folkevalgtprogram er vesentlig for å videreutvikle samspillet mellom folkevalgte og Side 10 av 22

11 Sak 4/15 administrasjonen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune sender uttalelsen som går fram av saken overfor. Side 11 av 22

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 15/73 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE MED TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER Vedlegg: Samarbeidsavtalen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor Sykehuset Innlandet (SI). BAKGRUNN FOR SAKEN: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. Side 12 av 22

13 Sak 5/15 I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i rådmannsutvalget i Oppland , rådmannsutvalget Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at Side 13 av 22

14 Sak 5/15 spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Side 14 av 22

15 Sak 5/15 Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: 1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Side 15 av 22

16 Gausdal kommune 16 Ark.: B12 &61 Arkivsaksnr.: 11/1724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER BOSATT I ESPEDALEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - E-post fra familien Austheim vedr. skolegang for sin andre datter. - Brev av fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. økte skysskostnader skoleskyss Espedalen Skåbu» - E-post av fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. skuleskyss frå Strand, Espedalen». SAMMENDRAG: Skolegang for elver bosatt i Espedalen er på nytt utredet som en prinsippsak Saken fremmes igjen ut fra økte skoleskysskostnader av vesentlig økonomisk betydning for Gausdal kommune. Det tilrås at elever bosatt i Espedalen skal ha sitt ha sitt skoletilbud på nærskolen fra og med skoleåret 2015/2016, jf. Opplæringslovens 8-1, som er Forset skole. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret behandlet , sak 7/12, sak om skolegang for elver bosatt i Espedalen. Saken knyttet seg konkret til om elver bosatt på Stand fjellstue kunne få sin skolegang ved Skåbu oppvekstsenter i Nord-Fron kommune i stedet for på nærskolen i Gausdal kommune, som er Forset skole. Saken ble utredet på prinsipielt grunnlag med utgangspunkt i Opplæringsloven 8-1 om at elver bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, og konkret ut fra opplysninger fra kommunene Nord-Fron og Sør-Fron om skoletilbud og kostnader, samt opplysninger om skoleskysskostnader fra Oppland fylkeskommune. Ut fra dette var rådmannens tilrådning slik: «Skolegang for elever bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, jf. Opplæingslovens 8-1, som er Forset skole». Kommunestyrets vedtak i sak 7/12 ble knyttet konkret til søknaden fra familien Austheim og det ble fattet følgende vedtak: «1. Søknad fra familien Austheim om skolegang i Skåbu innvilges. 2. Finansiering for 2012 innarbeides i første budsjettkorrigering for 2012». Side 16 av 22

17 Sak 6/15 I e-post fra familien Austheim til Forset skole uttrykker de et ønske om at deres andre datter kan få lov til å gå på samme skole som sin eldre søster v/skåbu Oppvekstsenter. Skoleskysskostnader: Da saken ble behandlet i 2012 var kostnader for skoleskyss fra Espedalen (Strand fjellstue) til Forset skole kr ,- for 5-dagers skoleuke, mens skoleskyss fra Espedalen (Strand fjellstue) til Skåbu kostet kr ,- pr. elev for 4-dagers skoleuke. I e-post fra Oppland fylkeskommune v/tommy Forseth blir det opplyst at skoleskysstilbudet for elver i Espedalen (Strand fjellstue) til Skåbu oppvekstsenter er endret. Skoleskyss fra Espedalen til Skåbu oppvekstsenter vil for skoleåret 2015/2016 være kr ,-, mens skysskostnadene fra Espedalen (Strand fjellstue) til Forset skole vil være kr ,- pr. elev pr. år ut fra dagens satser. Økte skoleskysskostnader oppstår når det er få elever som reiser til Skåbu oppvekstsenter, og kostnaden blir sensitiv for så små endringer som at en elev flytter eller endrer reisemønster. Skoleskysstransporten er endret fra busstransport til drosjetransport, og Oppland fylkeskommune opplyser at det er lite de kan gjøre med dagens passasjergrunnlag og at de dessverre ikke finner billigere transportløsning mellom Strand og Skåbu oppvekstsenter. I henhold til Opplæringsloven skal kostnadene, når en kommune velger en annen skole enn den eleven sogner til, betales fullt ut av kommunen. Fra og med skoleåret 2015/2016 vil det være to elever, bosatt på Stand fjellstue, som ønsker skolegang ved Skåbu oppvekstsenter. Kostnader for skoleplass i Nord-Fron kommune: Kostnadene for skoleplass ved Skåbu oppvekstsenter var i 2012: Kr ,- (KOSTRA-tall 2010) pr. skoleår pr. elev. Disse kostnadene var i 2014: Kr ,- pr. elev. (KOSTRA-tall 2013 og 2014). VURDERING Saken fremmes til politisk behandling fordi det har skjedd endringer i skoleskysstilbudet som viser seg å ha en vesentlig stor økonomisk betydning for Gausdal kommune. I henhold til Opplæringsloven 8-1 er det Forset skole som er nærskolen til elever bosatt i Espedalen. Med det som utgangspunkt i den konkrets familien på Stand fjellstue, vil skolegang for to elever i Espedalen gi følgende bilde for skoleåret 2015/2016: Skoleåret 2015/2016 Forset skole Skåbu oppvekstsenter Grunnskolekostnader ,- Skoleskysskostnader , ,- Totalt for to elever , ,- Side 17 av 22

18 Sak 6/15 Kostnadsbildet viser at skolegang for elver bosatt i Espedalen (Strand fjellstue) har en merkostnad for Gausdal kommune på kr ,- pr. år. Det vil ikke påføre Gausdal kommune noen merkostnader å gi et skoletilbud ved Forset skole til elevene på Strand fjellstue fordi skolen har god kapasitet. Når det gjelder reisetid for disse elevene vil den være ca 15 minutter lengre om morgenen, og tilnærmet lik reisetid på ettermiddagen. Et kvarters lengre reisetid mellom hjem skole vurderes å være så liten at den ikke kan tillegges betydning i saken. Gausdal kommune kan tilby disse elevene et godt undervisningstilbud ved Forset skole, og det anses som viktig at elevene får sin skolegang i den kretsen de sogner til. Rådmannen vurderer at kostnadene for Gausdal kommune er drastisk endret i forhold kostnadene for Rådmannen ønsker ikke å svekke rammene til de andre skolene i Gausdal kommune. Ut fra kommunens svært krevende økonomiske situasjon finner ikke rådmannen det forsvarlig å tilrå at elver bosatt i Espedalen kan få sin skolegang ved Skåbu oppvekstsenter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyrevedtak i sak 7/12 oppheves. 2. Barn bosatt i Espedalen skal fra og med skoleåret 2015/2016 ha sitt skoletilbud på nærskolen (Forset skole), jf. Opplæringsloven 8-1. Side 18 av 22

19 Gausdal kommune 19 Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 14/1226 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG Saken om bytte av skolekrets i Gausdal kommune bygger på at gjeldende praksis blir videreført. Det er foreslått å ta inn en endring om at foresatte selv må ta ansvar for skoletransport eller betaling for skoleskyss hvis det søkes og innvilges skoleplass i annen krets enn der eleven har sin folkeregistrerte adresse. SAKSOPPLYSNINGER BYTTE AV SKOLEKRETS I GAUSDAL KOMMUNE Bakgrunnen for saken knytter seg til at en del elever i grunnskolen i Gausdal kommune har fått innvilget skolegang ved en annen skole enn nærskolen i den kretsen de bor. Dette får konsekvenser for skoleskyssen og problemstillinger vedrørende skysskostnadene. Ut fra dette er det behov for en ny vurdering i saker der det søkes om skolegang i annen skolekrets enn der en bor. Skoleåret 2014/2015 er det totalt 28 elever som har skolegang ved annen skole enn nærskolen i kretsen der de bor. Elever innvilget skoleplass i annen skolekrets en hjemmehørende Nærskolen Engjom Fjerdum Follebu Forset Engjom 13 1 Fjerdum Follebu Forset Kommentar: 14 elever tilhørende Engjom krets har skoletilbud i andre kretser. 13 elever tilhørende Fjerdum krets har skoletilbud i andre kretser. 1 elev tilhørende Forset krets har skoletilbud i annen krets. Ingen elever fra skolene Follebu og Forset har skolegang i annen krets. Side 19 av 22

20 Sak 7/15 Elevers rett til skolegang Når det gjelder elevers rett til skolegang er det hjemlet i Opplæringslova 8-1, 1. ledd der det står: «Grunnskolelevane har rett til å gå på den som skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrift om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til». Videre i samme paragraf, 2. ledd står: «Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.». Kretsgrenser og praksis i Gausdal kommune Gausdal kommune har flere ganger behandlet kretsgrenseproblematikken. Når det gjelder kretsgrenser er det særlig kommunestyrevedtak i sak 13/02 «Ang. kretsgrensene i Gausdal kommune» den som er sentralt i denne saken. Følgende vedtak ble fattet: o «1. Forskriften om kretsgrenser i Gausdal kommune opprettholdes. o 2. Kretsgrensa mellom Fjerdum og Engjom skoler justeres med utgangspunkt i Opplæringslovens 8-1 «Nærhetsprinsippet»». Gausdal kommune har faste kretsgrenser for tildeling av skoleplass, men i henhold til Opplæringsloven 8-1, 2. ledd har elever etter søknad fått innvilget skolegang i en annen krets enn der barnet bor. Denne praksisen oppstod i forbindelse med nedlegging av Myra skole og justering av kretsgrensene mellom Engjom og Fjerdum. Søknader har siden den gang blitt innvilget dersom skolen det søkes til har ledig kapasitet, at det ikke utløser klassedeling, at søsken har plass eller andre særskilte og individuelle hensyn. Organisering og kostnader vedrørende skoleskyss. Oppland fylkeskommune, som har ansvar for organisering av skoleskyssen i kommunene, har rettmessig blitt tydeligere på hvem som må bære merkostnadene med skoleskyss der kommunen innvilger skolegang for elever i annen krets enn der barnet bor. I henhold til Utdanningsdirektoratets tolkning av regelverket (rundskriv Utdanningsdirektoratet punkt 6) vedrørende «Mulighet til å kreve at foreldrene dekker skyssutgiftene til annet sted enn nærskolen» står: Kommunen har som hovedregel mulighet til å stille vilkår om at utgifter til skoleskyss dekkes av foreldrene hvis de har søkt om at elevene skal gå på en annen skole enn nærskolen. Videre står: «Etter lovfestet forvaltningsrett må et vilkår til et vedtak være saklig, relevant og rimelig. Dersom en elev ikke har rett til skoleskyss til nærskolen, og søker seg til en annen skole, kan det være rimelig at foreldrene dekker eventuelle skyssutgifter. Hvis det ikke går ordinær offentlig transport, vil foreldrene måtte sørge for privat transport eller dekke utgifter til drosje. Dette forutsetter at det er anledning til å stille vilkår. Dersom eleven allerede har rett til skyss til nærskolen, vil det etter omstendighetene kunne være urimelig at foreldrene må dekke hele skysskostnaden ved bytte av skole. Dette må bero på en konkret vurdering». Side 20 av 22

21 Sak 7/15 I henhold til rundskriv Udir pkt 7, er det kommunen som avgjør om de skal stille vilkår, der det står: «Det er kommunen som både avgjør om de vil innvilge en søknad om skolebytte, og om de vil stille vilkår om at utgifter til skyss skal dekkes av foreldrene i forbindelse med skolebyttet. Dette gjelder uavhengig av om eleven har rett på skyss fra før, eller vil trenge skyss etter skolebytte. Dersom det ikke blir satt vilkår, skal kommunen som hovedregel dekke skyssutgiftene. Fylkeskommunen er ikke økonomisk ansvarlig for skyss til annet sted enn nærskolen». Skoleskysskostnadene for elever som har skolegang i annen skolekrets viser seg å utløse økte og variable transportkostnader som Gausdal kommune er ansvarlig for å dekke. Det har ikke vært praktisert tydelige skillelinjer mellom Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune tidligere, men etter nærmere vurdering har fylkeskommunen kommet fram til at dette nå vil bli håndhevet i henhold til bestemmelsene i ovennevnte rundskriv. VURDERING Retningslinjer for bytte av skolekrets Selv om det har vært lik praksis på innvilgelse av søknad om skoleplass i annen krets, så har det vært noe uklarhet vedrørende hvem som skal dekke skoleskysskostnadene. På et skoleskyssmøte med Oppland fylkeskommune våren 2014, var dette tema. For Gausdal kommune ble det da vist til at når det for eksempel måtte settes inn drosje i stedet for buss, ville dette kunne påføre kommunen vesentlige økte skysskostnader for elever som var innvilget skolegang i annen skolekrets. Det er derfor viktig at de kommunale retningslinjene utformes slik at det blir tydelighet for alle parter når det blant annet gjelder mål, hensikt, bestemmelser knyttet til søknad og tildeling av plass, og vedtak og klageadgang. Når det gjelder retningslinjer for bytte av skolekrets foreslås det å holde på nåværende praksis slik at søknader om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging. Dette er en fleksibel praksis, og i tråd med det som kommunen har anledning til i henhold til Opplæringsloven 8-1, 2. ledd. Selv om det er 13 elever fra Engjom skule som i dag har plass på Fjerdum, så er det 14 elever fra Fjerdum krets som av ulike grunner er innvilget plass på andre skoler. Når det gjelder vurdering av økte kostnader, så knyttes det til både særlig tilrettelegging og/eller klassedeling. Særlig tilrettelegging kan blant annet være en vurdering av om antall elver i en klasse vil utløse klassedeling, ikke bare ut fra delingstall, men også ut fra en faglig vurdering av hva som samlet vil være hensiktsmessig med tanke på elevenes læringsutbytte. Fordelen med anledning å søke om bytte av skolekrets, er å opprettholde en fleksibilitet der foresatte gis en reell mulighet til å søke ut fra sine ønsker og behov. Side 21 av 22

22 Sak 7/15 I og med at kommunen har gode skoletilbud ved alle skoler, så er det urimelig at kommunen må svare for økte skoleskysskostnader for elever som tildeles plass i annen skolekrets. Derfor foreslås at foresatt må selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem og skole. Unntak er skolekretsendring for elever som av særlige grunner blir tildelt plass i annen skolekrets. Dette kan gjelde ved skolebytte som følge av alvorlig mobbesak. Her er det egne regler og rutiner for prosess og saksbehandling. Saken har også vært på høring ved skolene. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn en uttalelse - fra FAU v/engjom skule. FAU v/engjom skule uttaler at forslaget til kommunale retningslinjer vil styrke elevgrunnlaget ved Engjom skule ved at flere sannsynlig vil velge nærskolen framfor skolegang i annen skolekrets. Vider sier FAU Engjom at dersom foreldre selv blir ansvarlige for og må påregne å betale for skoleskyssen til skole i annen krets, så vil flere velge nærskolen. FAU støtter forslaget om at kommunen dekker utgifter til skoleskyss ved særlig grunner for bytte av skolekrets. Rådmannen foreslår at ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader som er sendt inn og ikke behandlet, og ellers nye søknader fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Søknad om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging. 2. Foresatt må som hovedregel selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem og skole ved bytte av skolekrets. Unntak er skolekretsendring for elever som av særlige grunner blir tildelt plass i annen skolekrets. 3. Ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader. Side 22 av 22