Fagskrivingsnettverket

Transkript

1 Hvordan jobber lærere med skriving i fagene? Resultater fra en spørreundersøkelse med 104 lærere og intervju grupper av lærere ved fire skoler (Frøydis Hertzberg og Astrid Roe) Astrid Roe

2 Fagskrivingsnettverket Et nettverk av skoler i Osloregionen som har valgt å prioritere arbeid med skriving i fagene i regi av ILS («bottom-up») Medlemmene inviteres til å delta på seminarer der både forskere og lærere har innlegg. Nettverket drives av Kunnskap i skolen (KIS) i samarbeid med Skrivesenteret i Trondheim.

3 Deltakerne i vår undersøkelse 4 intervjuskoler «Skogen» (8 10), en ungdomsskole med tradisjon for prosjektarbeid og entreprenørskap «Marka» (11 13), en tradisjonell videregående skole med fokus på yrkesfag «Fjordbyen» (11 13), en tradisjonell videregående skole med fokus på studieforberedende program «Plassen» (8 13), en ny kombinert ungdomsskole og videregående skole med vekt på medier og kommunikasjon

4 Spørreundersøkelsen 104 lærere fra 16 skoler (inkl. de fire) 10 videregående skoler (82 lærere, både YF og SF) 5 rene ungdomsskoler (19 lærere) 1 kombinert ungdomsskole og videregående skole (3 lærere) 68 kvinner og 36 menn Stor variasjon i antall lærere fra hver skole: En skole deltar med 31 lærere, en skole med 12 lærere og resten med færre enn 10 (helt ned i 1) lærere.

5 Andel lærere som deltar med ulike fag Norsk: 54 prosent Historie og samfunnsfag: 38 prosent Naturfag: 22 prosent Engelsk: 19 prosent Religion: 15 prosent Hvert av fagene matematikk, kunst og håndverk, IKT, helse- og sosialfag, kroppsøving og andre fremmedspråk nevnes av 5 prosent eller færre.

6 Møtene i fagskrivingsnettverket Halvparten svarer at de har møter «minst en gang i måneden» og halvparten «et par ganger i semesteret». De fleste møtene er tverrfaglige, og arbeidet med å presentere prosjekter og ideer går som regel på omgang.

7 Hva blir diskutert på møtene?

8 Felles retningslinjer for skriving Fjordbyen : Det var faktisk slik prosjektet startet, vi diskuterte felles retningslinjer for fagtekster, særlig argumenterende tekster. Marka : Vi har utviklet felles retningslinjer for fagtekster i historie, norsk, samfunnsfag og engelsk, og naturfagslærerne planlegger å gjøre det samme.

9 Eksempler på felles retningslinjer ved intervjuskolene Femavsnittsmetoden brukes av majoriteteten av lærerne, ikke regelmessig, og ofte i en modifisert versjon. Alle de fire skolene har felles retningslinjer for kildehenvisninger. Plassen har introdusert «Skrivetriangelet» for å minne elevene på tekstens Hvem, Hva og Hvordan. Fjordbyen har utviklet en modell for å hjelpe elevene å jobbe fra ikke-fagspesifikk til fagspesifikk måte å skrive på.

10 Hva diskuterer lærerne når det er snakk om elevtekster?

11 Prosessorientert skrivepedagogikk et tilbakeblikk (Roe og Helstad, 2014)

12 Prosessorienterte arbeidsmåter

13

14 Om respons fra intervjuene Alle de intervjuede lærerne var enige om at respons på ferdige produkter har liten effekt, og de fleste praktiserte en eller annen form for respons underveis. Som alternativ til å gi full respons på alle utkast, ga lærerne ofte muntlig eller skriftlig respons på deler av utkastene: Jeg velger ut noen eksempler og viser dem på skjerm, og så tar vi en felles vurdering i klassen: Hvorfor er dette avsnittet godt? Hva burde vært med for å gjøre det godt? Da er de veldig motiverte, de sitter og sammenligner sine egne tekster med det de ser på skjermen.

15 Om respons fra intervjuene (forts.) Flere lærere nevnte muntlig respons i klassen En strategi er å utsette den endelige karaktersettingen til elevene har omarbeidet teksten etter lærerens respons. Elevrespons er det uenighet om. To av skolene praktiserer det som en del av skriveprosjektene, mens de to andre er mer ambivalente. Flere lærere sa at de hadde brukt det før, men hadde sluttet Ved «Skogen» skole er elevrespons en del av skolens strategiske plan. Elevene sitter fast i grupper, og tverrfaglig skriving og respons-økter er en del av det skolen kaller «firefagsmodellen». Responsøktene er systematiske og strukturerte, og de etterfølges av en helklassesamtale der elevene blir oppfordret til å si noe om responsen de fikk og hvilke planer de har for å bearbeide teksten.

16 Dette sier lærerne om responsgrupper Jeg er redd for at elevene skal gi respons som er helt feil. Du kan ikke kontrollere alle gruppene når de gir respons Jeg har prøvd det mange ganger i engelskundervisningen, uten å lykkes. Jeg har også latt dem vurdere gamle eksamensbesvarelser, men de klarte på en måte ikke å se forskjellen på de svakeste og de beste besvarelsene, så jeg har gitt opp

17 Bruk av modelltekster på VG og u-trinn

18 Bruk av modelltekster innen faggrupper

19 Om modelltekster fra intervjuene Ofte uklare skiller mellom modelltekster og faste maler (femavsnittsmetoden) Flere lærere sier at elevene skriver lengre og mer utfyllende tekster når de har modeller å gå ut fra Eksempel fra naturfag: Skriv om feltarbeidet du har gjennomført til familien Elevene diskuterte utkastene sin i grupper, og en elev klarte å overbevise de andre om at teksten måtte skrives i IMRaD-struktur: Introduction, Methods and material, Results and Discussion. Resultatet var at alle i gruppa endret utkastene sine til tradisjonelle lab-rapporter.

20 Ulikheter og uenigheter Likheter og ulikheter mellom fagene diskuteres ofte eller alltid Uenighet om vurderingspraksis oppstår noen ganger blant 70 prosent av lærerne, men 24 prosent svarer at det aldri oppstår nesten ingen mener at det ALLTID oppstår.

21 Samarbeid på tvers av fag Halvparten av lærerne i videregående samarbeider ALDRI om skriveoppgaver på tvers av fag, mens dette bare gjelder en fjerdedel av lærerne på ungdomstrinnet. Under fem prosent gjør dette «alltid».

22 Bruk av logg Ca to tredeler av lærerne svarer at de «bruker en eller annen form for logg», men de krysser av for «sjeldnere enn månedlig». Få spesifiserer hvilke situasjoner de bruker det i: Etter utplassering i praksis: 3 lærere Etter gjennomført prosjektarbeid: 23 lærere Etter timen: 20 lærere Annen type logg: 6 lærere Bruker evalueringslogg i etterkant av opplegg, noterer erfaringer og tips til neste gang. Hyppigheten og formen varierer, f.eks. hender det at jeg lager et spørreskjema etter en prosesskriverunde, og så ser jeg på dette sammen med eleven siden.

23 Bruk av logg et tilbakeblikk (Helstad og Roe 1996, Roe 2003, Roe og Helstad 2014)

24 Andre kommentarer litt av hvert Vi lager nå en video om hvordan elevene kan jobbe med tekstavsnitt. Vi viser temasetning og underbygging og sammenbindingsmekansimer. Husk at tiden alltid vil være en begrensende faktor både for elever og lærere! Kildebruk og kildereferanse har også vært med i arbeidet i gruppen Jeg oppdaterer leksjoner i Fronter etterhvert som vi jobber med ulike temaer. Har nettopp begynt med at elevene selv skal kommentere den tilbakemeldingen de har fått av meg etter større oppgaver/tentamen. Dette er gjerne korte, punktvise kommentarer, men mange liker det godt. Jeg føler at mange viser god selvinnsikt her, og at de i ettertid bedre husker tilbakemeldingene og kan bruke dem i videre oppgaver. Tverrfaglige oppgaver gjelder naturfag og norsk på Vg1 Jeg er ikke lærer, men bibliotekar, og underviser for det meste i kildebruk, men det er veldig nyttig og lærerikt for meg å være med på det tverrfaglige samarbeidet med skriving i fagene. Matematikk blir litt på siden. Skrivegruppa var aktiv kun i en periode på ca 2 måneder.

25 Andre kommentarer (forts) Jeg har deltatt på de fleste fagskrivingssamlingene på Blindern + deltatt på skrivesenteret sitt Oslo-kurs i 2014 I skrivegruppa vår har vi tidligere lest og diskutert elevtekster og diskutert tilbakemelding, språk, faglig innhold og vurdering. Dette året har vi har lite tid sammen, men har jobbet litt med skriverammer. Bør bruke ideene fra skriveprosjektet bedre, oftere, mer. Har tro på flere sider av det som jeg ikke utnytter godt nok i dag. Tenker etter denne undersøkelsen: la elevene skrive mer! Arbeidet i skrivegruppa gir meg en konstant påminner om at jeg må jobbe med skriving kontinuerlig, på ulike måter og i de fleste timene i begge fagene mine og alle grupper - det er veldig bra! Vi er i starten av dette arbeidet og vil jobbe mer systematisk med det fra høsten. Vi har brukt en del møtetid i prosjektgruppa på å prøve å lage felles plan for hvordan både prosjektgruppa og etter hvert også hele kollegiet skal ha fokus på skriving neste skoleår. Dette gjelder f.eks felles måte å føre kilder på (slik at ikke elevene får mange ulike beskjeder fra ulike lærere) og hvordan vi skal oppfatte og bruke skriving i det hele tatt.

26 Kort oppsummering av funnene Alle fagskrivingsprosjektene er organisert som møteplasser på tvers av fag. Temaene som oftest diskuteres på møtene, er skriveoppgaver og felles vurderingskriterier. Elevtekster diskuteres oftere i videregående enn på ungdomstrinnet, og da er responsstrategier det hyppigste diskusjonstemaet. Nesten alle lærere bruker førskriving eller idefase, gir lærerrespons, lar elevene vurdere egne tekster og tar i bruk ulike maler og modelltekster i større eller mindre grad. Modelltekstene er ofte elevtekster. Aviser og skjønnlitteratur brukes oftere som modelltekster på ungdomstrinnet enn på videregående og mer i NoSaf enn MatNat. NoSaf-lærere bruker alle POS-variantene oftere enn MatNatlærerne, med ett unntak: bruk av faste maler for skriving Det er mer samarbeid på tvers av fag på ungdomstrinnet enn på VG. Logg brukes svært sjelden, og av ganske få.