NHH. Nøkkelen til bedre beslutninger. Teoribasert etterutdanning:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHH. Nøkkelen til bedre beslutninger. Teoribasert etterutdanning: 01-2006"

Transkript

1 NHH S I L H U E T T E N Tema: Etterutdanning Leger på NHH-medisin Teori gir bedre beslutninger Egne ressurser gir konkurransefortrinn Årskavalkade De nye kjendisene Supernova Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 22. årgang Teoribasert etterutdanning: Nøkkelen til bedre beslutninger

2 Illustrasjon: Willy Skramstad NHH NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, Mette Bjørndal For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf: Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: Papir: Scandia 2000 Forside: Reine Linjer Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 10. mars. Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

3 Nr Vitnemål om et vitnemål Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Silhuetten ser denne gang på NHHs tilbud av etter- og videreutdanning til næringslivet. Selv har jeg vært MASTRAstudent de siste to årene og vil varmt anbefale studiet. Det første møtet med nye medstudenter kunne minne om en realityserie: 32 menn og kvinner håndplukket etter søknad i den første av seksten samlinger. Vi sperres inne på et kurssted på Østlandet kjent for regjeringserklæringer og godt nabolag. Ingen skal stemmes ut, men to år senere slipper alle ut med ny teoribasert kunnskap, bedre beslutningsevne og et formelt vitnemål. Deltagerne på mitt kull besto av en tredjedel økonomer, en tredjedel ingeniører og en tredjedel ymse. Alle var krevende kunder, sultne på forskningsbasert teori og på å systematisere egne ledererfaringer. Programdirektørene Tor Øyvind Baardsen og Lasse B. Lien garanterer de beste lærekreftene i Norden uansett institusjonstilknytning. Og det er konkurranse blant økonomiprofessorer om å få undervise her. Foreleserne får faglig påfyll og gjerne motstand: Riktignok kommer jeg fra bygdene på det indre Østlandet, protesterte en deltaker, men det kjøpes og selges bedrifter der òg! Studiet har en unik pedagogisk ramme hvor programdirektørene overhører forelesningene, oppsummerer og holder fokus gjennom studiet. En sjelden gang bryter de inn i forelesningen om studentene reagerer og ser hardt på dem. En gang ble jeg selv referert til; her må vi huske Asles bidrag om småskalafordeler at det kan lønne seg å være liten. Eksempelet var Sparebanken Vest som er omtalt i dette nummeret. Første samlingen brukes til å finne hverandre i avhandlingsgruppene gjennom et slags mini-solstrandskurs fra AFF. Videre tilbys et frivillig lynkurs i økonomi for ikke-økonomer også kalt hvordan bli siviløkonom på én dag spesielt nyttig for oss ymse. Lørdag morgen klokken 8 settes tonen for studiet med den første seks timers forelesningen av MASTRAs grunnlegger Tom Colbjørnsen. Alt er ikke lange og krevende forelesninger. Samlingene inneholder også sosiale happenings, intenst gruppearbeid, morsomme gruppekonkurranser og kåsører som Kåre Willoch, Bjørn Kjos og Tom Remlov. Om høsten er det knallhard konkurranse om beste forslag til ekspansjon i nytt marked. Selv blir jeg overrumplet av vinnerviljen i min gruppe. Vi besøkte NHHs franske søsterinstitusjon HEC i Paris for givende fellesundervisning med studenter fra fransk næringsliv. Det bekreftet at NHH ikke står tilbake for sine europeiske søstre. De franske studentene får kanskje mer konkrete, men styrte eksempler å bryne seg på. NHH er tyngre på teori og får fram hva som skjer på forskningsfronten. Årets julegave er at vi alle kom i i mål med disputas og fikk vitnemål med et håndtrykk av rektor. Nå venter vi bare på programdirektørenes innkalling til alumnitreff med mer kunnskapspåfyll til høsten. Det ryktes at alle da finner tilbake til sin plass i auditoriet. Ja, jeg ville tatt det om igjen, men er mest glad for at det er gjort (det sier familien også). MASTRA har gitt jobbmessig uttelling fra første forelesning. Det gir bedre forståelse og bedre beslutninger samt et verdifullt nettverk av mange fine mennesker. Og nytten er mangesidig; forhandlingsteori er ikke å forrakte når det er min tur til å bake for skolekorpset Innhold Tema: Etterutdanning Synspunkt Leger på NHH-medisin Teori gir bedre beslutninger De nye kjendisene Lærer om egne ressurser Alumninytt Kandidatprofilen NHHS FIBE Årskavalkade CEMS Notiser Nye doktorer Supernova

4

5 Tema: Etterutdanning Menneskene er vår viktigste ressurs Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv vil det bli vanskeligere for nye generasjoner å ha lav eller manglende kompetanse. Synspunkt Tekst: Statsminister Jens Stoltenberg Noen intense uker i februar var hele befolkningen samlet foran tv-skjermene for å se på OL sendinger. Vi gledet oss over norske medaljer og fulgte spent med på sykdomsstatistikken blant de norske deltakerne. I OL er det viktig med riktig utstyr og gode smøreteknikker, men for alle oss som ser på, er det åpenbart at det er menneskene som er den viktigste ressursen. Slik er det også i andre deler av samfunnslivet. Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden. For å klare dette, og for å opprettholde velferdsnivået i samfunnet vårt, må hele befolkningens evner og talenter tas i bruk. Derfor satser vi mer enn noen gang på kunnskap og kompetanse, fra barnehage og skole til forskning og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Den nordiske samfunnsmodellen blir i økende grad trukket fram som et ideal. Nordens gode økonomiske resultater kan delvis forklares med at de nordiske velferdsstatene er bygget på et sett av verdier som fremmer en innovativ og produktiv kultur. Verdiene om likhet, tillit og inkludering gir kort maktdistanse i samfunnet og i den enkelte bedrift. Noen av de viktigste fortrinnene ved den nordiske modellen er at den gir god utnyttelse av de menneskelige ressursene, gode vilkår for å kombinere jobb og familie, og at den stimulerer bedriftene til å gi mer ansvar og læringsmuligheter til den enkelte. Et relativt høyt skattenivå, en effektiv offentlig sektor og beskyttelse av arbeidstakere er viktige elementer i de nordiske velferdssystemene og bidrar følgelig ikke til å dempe innovasjonsgraden og de økonomiske resultatene, men tvert imot er de forutsetninger for å lykkes! Dette er fortrinn vi skal bygge videre på. Norge har et godt utgangspunkt. Vi har høye investeringer i utdanning og kompetanseutvikling. Årets bevilgning til forskning er større en noen gang. Stadig flere unge tar høyere utdanning, og vi har høstet stor internasjonal oppmerksomhet for vårt rammeverk for livslang læring. Men vi må også tenke nytt for å møte morgendagens utfordringer. Vi må styrke kvaliteten og relevansen i utdanningen, og vi må skape bedre vilkår for påfyll og videreutvikling av kompetansen livet igjennom. For å kunne lære hele livet er det nødvendig å ha tilstrekkelig basiskompetanse. Vi vet at mange voksne mangler dette i dag, og derfor har Regjeringen bevilget 25 mill. kroner til et nytt program for basiskompetanse i arbeidslivet som skal sørge for at flere kan mestre krav og omstillinger. For å hevde seg i den internasjonale konkurransen er det viktig at norske virksomheter får rask tilgang på ny forskning og teknologi og på arbeidstakere med relevant og høy kompetanse. Det stiller krav til både utdanningssystemet og til arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene kan ikke utdanne arbeidskraft med relevant kompetanse hvis de ikke vet nok om arbeidslivets behov. For den enkelte elev og student vil godt samspill mellom teori og praksis kunne stimulere motivasjonen og gi bedre læringsutbytte. Vi har gitt høyere utdanningsinstitusjoner frihet til å inngå samarbeid med arbeidslivet, og vi premierer de som får dette til. Forskning og tilgang på godt utdannet arbeidskraft er forutsetninger for å bli en ledende kunnskapsnasjon, men det i seg selv gir ikke automatisk høy verdiskaping. Evne til å ta kunnskap og kompetanse i bruk, og kombinere den på nye måter, er avgjørende. Vi må derfor legge til rette for utvikling av mer lærende virksomheter som evner å omsette kunnskap og kompetanse til verdier, og som skaper et utviklende og stimulerende arbeid for den enkelte. Norge kan ikke bli en ledende kunnskapsnasjon dersom store grupper støtes ut av utdanning eller arbeidsliv. Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv vil det bli vanskeligere for nye generasjoner å ha en lav eller manglende kompetanse. Regjeringen arbeider derfor med en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. For det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Slik kan vi oppnå resultater og få medaljer også utenfor sportsarenaene. Vi må skape bedre vilkår for påfyll og videreutvikling av kompetansen livet igjennom nr S I L H U E T T E N 5

6 Programmet var inspirerende. På mange måter var det en ny verden som åpnet seg Villanger 6 S I L H U E T T E N nr

7 Etterutdanning Bedriftsintern etterutdanning: Leger på NHH-medisin Legene ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet har fått spesialutviklet NHH-medisin. Begeistringen er overveldende. Nå vil de ha mer. Fagintervju Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Paul Sigve Amundsen og Siv Johanne Seglem (Rikshospitalet, Oslo) Det var meget bra innholdsmessig. Ledelse som tema er interessant, og var du ikke spesielt opptatt av det før du begynte, så ble du interessert etter hvert. Det var inspirerende. På mange måter var det en ny verden som åpnet seg, sier Olaug Villanger. Hun er overlege ved kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet og fulgte det første programmet NHH og AFF gjennomførte for Rikshospitalet-Radiumhospitalet i Tilpasset virkeligheten Programmet for de sykehusansatte er delt i ni moduler. Blant annet går deltakerne gjennom organisasjonskultur, ledelsesteorier og økonomisk forståelse. Programmet tar opp organisasjonsteori, endring, omstilling og ledelse i kunnskapsbedrifter. De som blir tatt opp på programmet, må gjennom et stort pensum og skriver prosjektoppgaver i grupper, der de jobber med teori koblet opp mot den avdelingen hvor de er ansatt. Villanger mener det skreddersydde opplegget fungerer svært bra, nettopp fordi det er bygget opp spesielt for personalet ved sykehuset. Deltakerne mener det er relevant, og samtidig lærer de noe nytt. Når vi begynner på programmet, må vi omstille oss fra tall og fakta til teorier, modeller og refleksjoner rundt lederrolle og organisasjonskultur. Det tar litt tid før vi kommer inn i problemstillingene, men så blir det svært givende, sier hun. På tvers av fagdisipliner Overlegen mener at programmet også gir en anledning til å bli kjent med kolleger en ellers ikke ville møtt, og at de nyter godt av hverandres fagkunnskap. I løpet av året skriver de en omfattende gruppeoppgave. Da får vi et tverrfaglig samarbeid som er svært verdifullt. Geir Ketil Røste, klinikksjef på Nevroklinikken ved Rikshospitalet, påpeker også hvor nyttig det er å bli kjent på tvers av fagdisipliner. Vi får et kontaktnett internt. Det er viktig. Røste, som er i ferd med å avslutte sykehusets andre kursrunde, sier de fagansvarlige har gjort et mektig inntrykk. Programmet er interessant. Det var litt overraskende da vi startet opp, fordi det ikke er undervisning i tradisjonell forstand, men en tilnærming til lederrollen i et samfunnsperspektiv. Ledelse blir satt i en større sammenheng, det går ikke minst på det ansvaret som følger med lederrollen ved sykehuset. Dette henger godt sammen med det vi erfarer som leger i møte med pasienter i vanskelige situasjoner, sier Røste, som tilføyer: I en tid med nedskjæringer er jeg imponert over at sykehuset gir oss muligheten til å følge et slikt program, selv om det er kostbart. Økt forståelse av lederrollen Kjell Hole, organisasjonsdirektør ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet Helseforetak, ser ikke bort fra at sykehuset fortsetter samarbeidet med NHH og AFF. For oss er det uttrykk for en bevisst satsning på å skape en helhetlig organisasjon. Etter det neste programmet, det tredje i rekken, har cirka 85 sykehusansatte vært gjennom nr S I L H U E T T E N 7

8 Deltakerne øker sin forståelse av lederrollen Hole Kjell Hole mener det bedriftsinterne programmet gir kunnskap og erfaring som gjør ledere og lederkandidater i stand til å håndtere situasjoner på en annen og bedre måte. kurset. Etter å ha gjennomført programmet sier de fleste at de får mye kunnskap og erfaring som gir grunnlag for å håndtere situasjoner på en annen og bedre måte, sier Hole. Han mener deltakerne øker sin forståelse av lederrollen. De lærer grunnleggende begreper og får en bedre rolleforståelse i forhold til det å være leder. De som deltar på programmet er forskjellige typer ledere, men også folk i fagstillinger som vi ser på som framtidige ledere, både fra Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Kandidatene blir plukket ut på bakgrunn av kjønn, faglig bakgrunn og ledelsenivå. Hole understreker betydningen av nettverksbygging. Det er en tilleggverdi som er veldig viktig for oss. NHH-miljøet fungerer Det var NHH og AFF som, i samarbeid med sykehuset, utviklet det interne, skreddersydde programmet. Hvert program tar opp cirka tretti deltakere fra både linjetjeneste og administrasjon som går gjennom ett års kreditert kurs. Rikshospitalet ønsket at programmet skulle gi studiepoeng. NHH og AFF har fått positive tilbakemeldinger i løpet av det året programmet varer. Den positive responsen gjør at Rikshospitalet-Radiumhospitalet ønsker å satse på nytt, nå for tredje gang. Nå er vi så godt som ferdig med det andre kurset og starter opp med et nytt i slutten av mars. Jeg tror det er første gang NHH og AFF samarbeider om et program som har gått over tre perioder, og det er flott. Det viser at miljøet fungerer, sier programdirektør og psykologiprofessor Willy Haukedal. Han mener studentene er veldig dyktige. Dette er høyt utdannede folk i helsesektoren, og de er vant til å jobbe mye. Våre kurs starter gjerne klokka ni om morgenen, men da har noen av dem vært på jobb siden sju og jobber kanskje noen timer ekstra etter at kursdagen er ferdig. Blir sykehuspersonalet bedre ledere etter å ha fulgt programmet? Ledelse er uhyre komplekst og inkluderer selvstendig å måtte forholde seg til problemstillinger som er utfordrende praktisk og økonomisk, men også menneskelig, sosialt- og verdimessig. Kunnskap og bevissthet om slike forhold er en forutsetning for å håndtere slike krav, og dette programmet har som mål å befordre nettopp slike kompetanser. I den forstand er de, etter min mening, allerede blitt bedre ledere, sier Haukedal. Faglig påfyll i departementet Finansdepartementet har også dratt nytte av NHHs bedriftsinterne programmer. For noen år siden fikk departementet skreddersydd et MPM-program i offentlig økonomi og ledelse. Departementet var primært interessert i de delene av MPMstudiet som omhandler nyere utvikling i økonomisk teori, med anvendelse på økonomisk-politiske spørsmål. De ønsket en faglig oppdatering, 8 nr S I L H U E T T E N

9 FAKTA: NHH har flere bedriftsinterne programmer. Disse er hovedsakelig på mastergradsnivå NHH har også hatt ansvar for et større opplæringsprogram for ledelsen i Patentstyret I løpet av 2005 og 2006 vil alle finansrådgivere i SKAGEN Fondene vært gjennom omfattende kursing og eksamen i finans og personlig økonomi. Willy Haukedal har fått til gode resultater med det bedriftsinterne programmet ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. men var ikke interessert i den grunnleggende innføringen i økonomisk teori og innføringen i ledelsesfag, som også inngår i det ordinære MPM-studiet, forteller programdirektør Karl Pedersen. Samtlige 25 ansatte i avdelingen fikk et opplegg med tema som moderne velferdsteori og nytte- kostnadsanalyse. MPM-programmet tok opp emner som deregulering, konkurranseeksponering og konkurransepolitikk med vekt på å forstå under hvilke betingelser konkurranse oppstår og bidrar til økonomisk effektivitet. Andre deler av programmet så på moderne kontrakts- og auksjonsteori, der insentiver og styringsproblemer under asymmetrisk informasjon og regler for utforming av offentlige anbudskonkurranser var spesielt viktig. I skatteøkonomisk avdeling, som i det meste av Finansdepartementet, er de opptatt av å være faglig oppdatert. Derfor arrangerer avdelingen regelmessige kurs eller seminarer, hvor de inviterer forelesere, sier NHH-professor Lars Mathiesen. Mini-AFA for mange Næringslivet har også et kontinuerlig behov for faglig oppdatering, og DnB NOR er en av bedriftene som har bestilt skreddersydd etterutdanning fra NHH. Nå kjøres Norges ledende etterutdanningsprogram, Autorisert Finansanalytikerstudium (AFA), i mini-format for sjette gang. Programmet går under navnet mini-afa, og NHH har levert programmet til DnB NOR siden Det er et svært populært etterutdanningsprogram. Mange som tar mini-afa søker det ordinære AFA-studiet ved NHH etterpå, sier programansvarlig og professor ved Institutt for foretaksøkonomi, Thore Johnsen. Deltakerne var opprinnelig storkundeansvarlige i DnB-systemet, men i dag kommer de fra ulike deler av DnB NOR konsernet. Stor interesse Programmet er en mindre utgave av AFA og utgjør cirka halvparten av fulltidsstudiet ved NHH. Høyskolen startet med 20 deltakere på de første kullene. I dag er det cirka 30 deltakere på hvert kull. Kurset kan sees i sammenheng med opplæringsprogrammet i strategisk analyse som NHH senere har startet opp for DnB NOR. Mini-AFA blir også brukt som et virkemiddel for opplæring generelt i systemet, med tanke på utvikling av medarbeidere til nye arbeidsoppgaver i konsernet. Fagansvarlig for etter- og videreutdanning i DnB Nor, Anne Merethe Kleven, forteller at programmet er populært internt i bedriften. Det er stor interesse blant de ansatte, og særlig aktuelt for de som jobber innenfor bedriftsmarkedet. Vi har kjørt programmet en rekke ganger, og jeg tror vi kommer til å fortsette å tilby dette kurset for DnB-ansatte også i framtiden. nr S I L H U E T T E N 9

10 Forskningsbasert etterutdanning: Teori gir bedre Forskningsbasert etterutdanning erstatter ikke praksis med teori, men presenterer teorier som setter innarbeidete arbeidsformer i et nytt lys og gir grunnlag for bedre beslutninger, skriver Tom Colbjørnsen, NHH-professor og dekan for etter- og videreutdanningen på NHH. Fagartikkel Tekst: Tom Colbjørnsen Illustrasjon: Willy Skramstad NHH befinner seg i et tett internasjonalt felt i markedet for etter- og videreutdanning. Det er mange og ulike aktører. Små konsulentbedrifter eksisterer side om side med internasjonalt ledende universiteter. Teknologien utfordrer etablerte undervisningsformer, og mange bedrifter har sterke staber (HR-funksjoner) som regisserer og driver egen etter- og videreutdanning. Som alle andre virksomheter i sterk konkurranse må NHH rendyrke de egenskaper og ressurser som kan gi fortrinn i markedet. Det kanskje viktigste er NHHs tradisjon for og erfaring med forskningsbasert undervisning. Stor vekt på teori Det sentrale ved forskningsbasert etterog videreutdanning er sterk vektlegging av teori. Det er et betydelig innslag av teoretisk fagstoff på NHHs programmer, og det legges stor vekt på at det teoretiske stoffet gjenspeiler forskningsfronten. Dessuten er hovedtyngden av foreleserne selv aktive forskere som er Forskningsbasert etterutdanning kan motvirke tilbøyeligheter til ukritisk imitasjon med og preger utviklingen på sine fagområder. Gjesteforelesere fra næringslivet illustrerer hvordan faglige spørsmål håndteres i praksis. Etterutdanningen skal allikevel ikke bare speile eksisterende arbeidsmåter i virksomhetene, men skape innsikt og forståelse som peker ut over etablerte praksisformer. Poenget med forskningsbasert etterutdanning er ikke å erstatte praksis med teori, heller ikke å nedbetone verdien av praktisk erfaring. Men å presentere teorier og modeller som kan sette etablert praksis og innarbeidete arbeidsformer i et nytt lys, og dermed bidra til bedre beslutninger. Det kan skje på hovedsakelig to måter. Bedre beslutninger For det første kan teorier skape oversikt og innsikt i hvilke krefter og mekanismer som gjør seg gjeldende på et område. Beslutningssituasjoner kan dermed framstå som mer oversiktlige og forutsigbare. I tillegg til bedre beslutninger, kan teori også sette ledere i stand til å formidle en presis situasjonsforståelse til sine medarbeidere, og gjøre det lettere å begrunne de avgjørelser som tas. Dette kan gi lederskapet økt legitimitet og sikre økt oppslutning fra både egne ansatte og omgivelsene. Et kjent eksempel på teori som fungerer på denne måten er Michael Porters modeller for bedrifters konkurransekraft og lønnsomhet. Blant annet har Porter utviklet en modell, kalt klyngemodellen, som skal vise hvordan det å være lokalisert i en bestemt region kan gi større eller mindre internasjonal konkurransekraft. Konkurransekraften er avhengig av samspillet mellom veksten i det lokale markedet, krevende kunder, dyktige leverandører, kompetente arbeidstakere, sterke konkurrenter, og kompetanse i relaterte bransjer og kunnskapsmiljøer. Klyngemodellen setter et stort og komplekst knippe av mekanismer og sammenhenger i system på en måte som skaper oversikt og struktur. Slik kan modellen gjøre det lettere å ta gode lokaliseringsbeslutninger. Portermodellens styrke er dens evne til forenkling den gjør det mulig å fokusere på de mest essensielle mekanismene. Dette kan imidlertid også bli dens ulempe. Den er så besnærende i sin eleganse at den kan virke forførende og dermed få beslutningstakerne til å overse relevante momenter som ikke er inkludert i modellen. Det er lett å bli hengende fast i forståelsesformer man har tilegnet seg og har hatt gode erfaringer med, selv om disse viser seg å være utilstrekkelige etter hvert som forholdene endrer seg. Fortløpende forskning bidrar til at modeller stadig settes på prøve og modifiseres og eventuelt forkastes dersom de ikke lengre favner de mest sentrale mekanismene. Kan hindre ukritisk imitasjon Forskningsbasert etterutdanning kan også bidra til økt verdiskaping gjennom å formidle innsikt i gyldighetsområdet og generaliserbarheten til ulike resonnementer og framgangsmåter. Et eksempel på betydningen av dette er etterutdanningsprogrammer knyttet til ledelse. Mye av ledelseslitteraturen er skrevet uten forankring i forskningsmetodikk, og den formidler ofte suksesshistorier basert på enkeltstående eksempler og anekdotisk empiri. Bare 10 S I L H U E T T E N nr

11 Etterutdanning beslutninger unntaksvis tas det reservasjoner om at oppskrifter på vellykket ledelse, kan være vanskelig å praktisere i andre kontekster enn der de først ble utviklet. Forskningsbasert etterutdanning kan motvirke eventuelle tilbøyeligheter til ukritisk imitasjon. Dette er kunnskap utviklet ved å imøtekomme metodiske krav til representative data, kunnskap som er kontrollert for utenforliggende påvirkningsfaktorer og situasjonsspesifikke forhold. En slik kunnskap kan øke forståelsen for i hvilke situasjoner ulike handlinger og strategier vil gi ønskede resultater. Et marked for teori Mye tyder på at det finnes et marked som verdsetter forskningsbasert etterutdanning. NHH gjennomførte høsten 2005 en undersøkelse blant alle tidligere deltakere på åpne Forskere må akseptere at et etterutdanningsprogram ikke er en forskningskonferanse etterutdanningsprogrammer som leder fram til en grad eller sertifisering på masternivå. Undersøkelsen hadde en svarprosent på rundt 45 prosent, og den viser at tilfredsheten med programmene er stor prosent syntes studiet var verdt innsatsen. Nærmere 97 prosent svarte at de fikk mest ut av den faglig/teoretiske oppdateringen. For de aller fleste var det heller ingen motsetning mellom vektleggingen av teori og praktisk anvendelse tre av fire svarte at de har praktisk nytte av etterutdanningen i sitt daglige arbeid. Undersøkelsen viser at det er et marked for programmer med tungt innslag av teori, og det er denne typen etterutdanning som vil utgjøre NHHs kjerneprodukt framover. Ingen forskningskonferanse Skal forskningsbasert etterutdanning bidra til økt verdiskapning, stilles det imidlertid krav både til måten teorier formidles på og tillæringsmiljøet på programmene. Gro Harlem Brundtland skal en gang ha uttalt at «alt henger sammen med alt». Forskere synes ofte å ha behov for å understreke at det er mer komplisert enn som så. De forsøker å få med alle detaljer og forbehold, ofte av frykt for å bli irettesatt av sine kollegaer. I så fall bidrar ikke forskningen til å gjøre det enklere å orientere seg i det praktiske livs utfordringer. I verste fall kan resultatet bli at deltakerne på studieprogrammet blir forvirret. Forskere må derfor akseptere at et etterutdanningsprogram ikke er en forskningskonferanse og være villige til å gi slipp på enkelte detaljer og forbehold i oversiktens og enkelhetens tjeneste. Dette er heller ikke uforenlig med god forskning, siden det er legitimt å stille krav til en teori om enkelhet og eleganse, også fra et forskningsmessig ståsted. Visse teoretiske og metodiske krav er imidlertid ufravikelige, og dette kan tilsi at en viss kompleksitet er nødvendig. Deltakerne på programmene må derfor akseptere at tilegnelse av ny kunnskap kan kreve betydelig egeninnsats og intellektuell anstrengelse også fra deres side. Erfaring kobles til teori I motsetning til førstegangsstudenter vil deltakere på etterutdanningsprogrammer bringe med seg mye arbeidsrelatert erfaring inn i klasserommet. Denne erfaringen kan bidra positivt i læringsprosessen. NHH har imidlertid, i likhet med de fleste andre universiteter og høyskoler, et stort innslag av kateterundervisning, også i sin etterutdanning. En slik undervisningsform kan være en effektiv måte å formidle teori på. Deltakere på NHHs programmer gir i sine evalueringer klart uttrykk for at de verdsetter gode forelesninger i auditoriet, særlig dersom foreleseren lykkes i å formidle stoffet gjennom en aktiv dialog med deltakerne. Allikevel er det mye som taler for at en mer aktiv sammenkopling av teoretisk stoff med deltakernes erfaringer vil gi læringen et løft. Et alternativ er mer bruk av case, slik denne metodikken benyttes ved Harvard Business School. Her utvikles innsikter ved at deltakerne, gjennom dialog med foreleseren, håndterer de utfordringer som reises i det aktuelle caset. Foreleseren har imidlertid ofte fasiten klar på forhånd og leder deltakerne fram til denne. Det har derfor vært hevdet at casemetodikken egentlig bare er en annen form for kateterbasert undervisning, der læreren styrer dialogen i retning av gitte løsninger. En mer forpliktende bruk av deltakernes erfaring i læringen krever at det gjøres mer bruk av workshops, diskusjoner rundt småbord, innlagte perioder med skriftlig og muntlig refleksjon enkeltvis og i grupper og kopling av skriftlige utredninger og kanskje også eksamensarbeid til deltakernes egen arbeidssituasjon. nr S I L H U E T T E N 11

12 En krise er ikke nødvendigvis farlig 12 S I L H U E T T E N nr

13 Etterutdanning De nye kjendisene Flere store merkenavn har de siste årene kommet i trøbbel. Skandale etter skandale har blitt rullet opp i media og rystet kjente navn. Merkevarene har blitt våre nye kjendiser, mener merkevareekspert Leif Egil Hem. Tekst: Kristian Gulli Larsen Foto: Eivind Senneset Fagintervju Omgitt av sultne journalister og kunder med full tilgang på informasjon er det ingenting ledere frykter mer enn angrep på navn og rykte. Ifølge eksperter er frykten berettiget. Merkevarene lever utsatte liv, og mye tyder på at de lever farligere enn før. Merkekriser har blitt et sentralt område i markedsføring, og sentrale tema er merkestyrke og krisehåndtering. Det handler om å forstå hvordan en krise bør håndteres for å sikre eller gjenvinne merkets tillit i markedet, sier Hem. Økt mediefokus Hem er førsteamanuensis og programdirektør for NHH sitt etterutdanningsprogram i merkevareledelse. Han konstaterer den harde virkelighet for profilerte merkevarer. Merkene er som kjendiser. Skjer det noe utenom det vanlige med dem, er det en nyhet med en gang. Han mener medias søkelys på sterke merkevarer er større enn noen gang. Det skyldes først og fremst at tilgangen på informasjon har økt betraktelig de siste årene. Man kan lettere undersøke forhold ved produkter og virksomheter, og avsløringer og negative nyheter sprer seg veldig fort, særlig på nettet. Fremveksten av blogger og ulike diskusjonsforum har gjort det lettere for grupper som har til hensikt å ramme en virksomhet og mobilisere styrker. Dermed kan de gjøre seg mer synlige. I tillegg har økt kunnskap om merker og virksomheter hos kunder, ulike organisasjoner og andre interessenter fått media til å fatte interesse for store bedrifter og deres merkenavn. Merker med høy kjennskap skaper lett gode nyheter, sier Hem. Vanskelig å gjemme seg Ledere med ansvar for merkenavn og omdømme må altså forholde seg til en virkelighet der arbeidsforholdene på fabrikkanlegget i Østen, innholdet i pølsene eller hvem som leverer råvarene, er eller vil bli allment kjent. Man skal være veldig forsiktig med å tro at man kan feie noe under teppet. Det er altfor risikofylt for store virksomheter, sier Hem og viser til Kaffehuset Frieles reklamekampanje på TV for noen år tilbake. Reklamefilmen til Friele fra Kenya viste tilsynelatende sunne og velkledde arbeidere på plantasjen til en av kaffeleverandørene. Det kom senere frem at Friele hadde delt ut klær til kenyanerne på filmen og tatt dem tilbake etter at innspillingen var ferdig. Slike saker er gourmetmåltider for sultne journalister, sier Hem. Frieles forsøk på å skildre idylliske forhold på kaffeplantasjen i Kenya ble avslørt og endte med mye negativ omtale i media. Han er skeptisk til å vise falskt samfunnsansvar i markedsføringen, men mener det er utbredt. Noe er ekte, men mye av dette er et spill for galleriet. Det er strategier som ikke vil virke på lang sikt. Styrke kan hjelpe Men det er også lyspunkter for merkene i et ellers dystert bilde. Systematisk bygging av merkenavn og god krisehåndtering kan være gull verd når omdømmet angripes med fete typer på avisforsidene. Sterke merkevarer tåler kriser bedre. Et eksempel er Tine og de hemmelige avtalene. De som var lojale før krisen, var det også etter. Faktisk styrket dette lojaliteten, og krisen fikk dermed en omvendt effekt på de lojale kundene, sier Hem. Han legger vekt på at dette kun gjelder når krisen ikke rammer, og selv ikke et sterkt merkenavn med lojale kunder vil kunne overleve flere større kriser. En krise er ikke nødvendigvis farlig. Et sterkt merke kan overleve, men gjentatte kriser kan ødelegge selv de nr S I L H U E T T E N 13

14 Sterke merkevarer tåler kriser bedre sterkeste merkene, fortsetter han, og nevner dagens situasjon i SAS Braathens som et eksempel. Store merker som har opplevd kriser vil holdes under ekstra sterkt oppsyn fra media, og her kommer sammenlikningen med kjendisene igjen til sin rett. Har man først gjort en feil, kan man være sikker på at man blir nøye iakttatt, påpeker Hem. Dette blir som en personforfølgelse. Når journalistene får smaken av blod skal de ha byttet lagt ned. Supertiltak Et sterkt merkenavn innebærer høy kjennskap, men vel så viktig er assosiasjonene knyttet til merket. Skal man stå rustet til å takle kriser, må assosiasjonene være positive, sterke og unike. Det gjelder å skille seg ut på en positiv måte, men det er nettopp slike assosiasjoner som blir angrepet i en merkekrise. Et sterkt merke med positive assosiasjoner og troverdighet i markedet, vil kunne være i stand til å overleve en krise hvis den håndteres riktig, umiddelbart etter at den har inntruffet. Dette vil være vanskeligere for et merke som i utgangspunktet har svakere positive assosiasjoner. En krise rokker ved de positive assosiasjonene, og det kommer inn tvil. Tvilen må besvares, sier Hem. Det er en egen del på MBA-kurset som tar for seg nettopp dette, og det fokuseres på tiltak som skal gjenvinne ønskede assosiasjoner og tillit i markedet. Vi kaller det supertiltak. Supertiltak er store og ofte kostbare tiltak som må skje svært raskt. Gildes nylige tilbaketrekning av sine produkter er et godt eksempel. Hvor er Belgia? For å unngå de verste ødeleggelser av et merkenavn er den umiddelbare informasjonshåndteringen viktig. Det handler om å minimere skadevirkningene. Krisehåndtering er et fagområde som virkelig har skutt fart. Det har vist seg at informasjon som kommer ut like etter en krise, er avgjørende for omfanget av en merkekrise. Skrekkeksempelet på krisehåndtering er en av Coca Cola-sjefenes uttalelse til internasjonal presse etter forgiftningsskandalen i Belgia i Where is Belgium?, var sjefens første kommentar til anklagene. Han fikk sparken. Etterlyser reklamebransjen Bak executive MBA-kursene i merkevareledelse ved NHH står et sterkt miljø bestående av forskere ved Institutt for strategi og ledelse. Programmet har også fått med seg verdens ledende forsker på området, professor Jean-Nöel Kapferer fra HEC i Paris. Han har uttalt at NHHmiljøet er blant de ledene på En krise rokker ved de positive assosiasjonene merkevarebygging i Europa. Hem er fornøyd med satsingen og sier kursene holder et høyt faglig nivå. Programmet er beregnet for videreutdanning av ledere med ansvar for merkevarebygging, men han synes det er merkelig at reklamebransjen glimrer med sitt fravær. Andelen av studentene på MBA-programmet som kommer fra reklamebransjen er liten og synkende. Det er skuffende, men også alarmerende for en bransje som trenger kompetanse på merkevarebygging. En av de få deltakerne fra bransjen fortalte at hun hadde opplevd at en av kundene kunne mer om merkevareledelse enn henne, og at det var derfor hun var der. Det er jo et varsku. 14 S I L H U E T T E N nr

15 Kledde om Sparebanken Vest Uteksaminert EMBA-student og markedsdirektør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, brukte ett år på å planlegge lanseringen av bankens nye merkevare. Studiet var helt avgjørende for at vi lykkes så bra, sier han. Samtidig med at han hadde ansvaret for å bygge merkevaren Sparebanken Vest etter at banken bestemte seg for å bryte med Sparebank 1 Gruppen i 2002, tok Kjerpeseth MBA i merkevareledelse på NHH. Her lærte han blant annet metoder for å kartlegge sine kunders preferanser og måle merkeassosiasjoner. Dette viste seg å være viktig for valg av markedsposisjon og merkeidentitet. Valgte lokalt Syv år etter at banken midt på 90-tallet ble en del av Sparebank 1-samarbeidet, valgte de å gå mot strømmen og meldte seg ut av alliansen. Formålet med sammenslåingen var den gang å skape sterke regionale banker, men etter hvert ble den nasjonale ambisjonen viktigere en den regionale for SpareBank 1-alliansen, forteller Kjerpeseth. I dag er det først og fremst tre posisjoner som er tydelige i bankmarkedet. Dette er størst og kompetent som er tatt av DnB. Videre har Skandiabanken tatt posisjonen low cost i personmarkedet. Utover dette er det en klar ambisjon at Sparebanken Vest skal være regionbanken på Vestlandet. SpareBank 1 bærer i større og større grad preg av å være en nasjonal bank i folks bevissthet. I et slikt bilde tror vi det er viktigere å være nr. 1 regionalt enn å være nr. 3 eller 4 nasjonalt. I dag blir banken oppfattet som mer lokal, mer engasjert i regionens utvikling og har høyere kundetilfredshet enn tidligere. For mye synsing Kjerpeseth mener fagfeltet merkevareledelse i enkelte kretser er preget av for lite bruk av metoder og for mye synsing. Han mener merkevarer bygges av mer enn reklamekampanjer, og banknæringen er intet unntak. Her har studiene vært særlig nyttige, mener han. MBA-studiet tar merkevarebygging fra et synsefag til et fag basert på bestemte metoder, teori og research. Kjerpeseth trekker også frem andre fordeler enn det rent faglig metodiske ved etterutdanningen på NHH. Utdanningen har gjort han modigere og gitt han en sterkere posisjon overfor innleide eksperter og konsulenter. I arbeidet med å bygge den nye merkevaren brøt vi samarbeidet med et stort anerkjent designbyrå. Det er ikke sikkert jeg hadde hatt den faglige tryggheten til å gjøre det hvis jeg ikke hadde vært igjennom kurset, sier han. Studiet har også gitt meg et veldig interessant nettverk. MBA-studiet tar merkevarebygging fra et synsefag til et fag basert på bestemte metoder, teori og research nr S I L H U E T T E N 15

16 Det store prosjektet i MASTRA er å koble teori med praktiske erfaringer Baardsen 16 S I L H U E T T E N nr

17 Etterutdanning Egne ressurser gir konkurransefortrinn Eierstrid, oppkjøp, fusjoner og stadig tøffere konkurranse har blitt hverdagen for mange norske bedrifter. På MASTRA lærer lederne at det er bedriftens egne ressurser som gir dem fortrinn i markedet. Tekst og foto: Eivind Senneset Fagintervju Den offentlige debatten om verdiskaping handler for det meste om eksterne forhold. Den gjenspeiler ikke det som er dagens virkelighet for mange bedrifter, sier Helge Skaar. Informasjonsdirektøren i den norske satellitt- og telekom-giganten Nera er i en alder av 51 år tilbake på skolebenken for å ta Executive MBA (EMBA) i strategisk ledelse. NHHs etterutdanningsprogram MASTRA spenner over en rekke fagfelt. Det legger vekt på samspillet mellom ulike disipliner, som blant annet ledelse, økonomisk styring og markedsføring. Den ressursbaserte teorien i MASTRA viser at en bedrift har unike muligheter til å gjøre suksess selv i vanskelige markeder, hvor konkurransesituasjonen er komplisert, sier Skaar. Han er ikke strategiansvarlig i Nera, men som informasjonsansvarlig er han ofte involvert i diskusjoner knyttet til strategisk utvikling og strategivalg. Spesielt med tanke på det som angår det internasjonale markedet, har teoripåfyllet gitt meg bedre innsikt til å komme med innspill i grunnleggende diskusjoner. Relevant uansett konjunkturer MASTRA-programmet bygger på intensive samlinger over en periode på to år. Til sammen svarer det til en ettårig utdannelse. Gjennom de ti årene programmet har eksistert, er over 200 deltagere fra over 100 bedrifter uteksaminert. Studiet er teoritungt og krevende, spesielt med tanke på at de aller fleste deltakerne er i full jobb ved siden av. Den typiske studenten er en mann med stilling i mellomledd eller høyere, som har teknisk utdannelse, men mangler erfaring i det å ta strategiske beslutninger, sier programdirektør Tor Øyvind Baardsen. I motsetning til et ordinært MBAstudium, er yrkeserfaring en forutsetning for å ta EMBA-graden. For siste kull er gjennomsnittsalderen 38,5 år. Det byr på en pedagogisk utfordring siden dette er deltakere som ikke har vært på skolebenken på år. Samtidig har kullet lang yrkeserfaring. Denne erfaringen prøver vi å ta mest mulig inn i programmet. Det store prosjektet i MASTRA er å koble teori med praktiske erfaringer, sier Baardsen. Identifiseringen av bedriftens ressurser og hvordan disse danner grunnlaget for konkurransefortrinn, står sentralt i programmet. Studentene skal utvikle ferdigheter i å tenke strategisk og utøve strategisk ledelse. I mastergradsavhandlingen skal de annvende kunnskapen de har tilegnet seg på egen organisasjon. Faget bygger på generelle teorier som skal være relevante uansett konjunkturer, men anvendelsen avhenger av bedriftens situasjon. Norske bedrifter opplever tøffere konkurranse i dag enn tidligere. Også offentlige og statlige aktører, som tidligere ikke har hatt noen egentlige konkurrenter, må i dag forholde seg til nye aktører som tilbyr tilsvarende tjenester. MASTRA-programmet handler om hvordan en skal mestre situasjonen, møte konkurransen og ha trygghet i egne beslutninger, sier Baardsen. Et langt løp Kvalitetsreformen har økt fokuset på formalia, og tatt i betraktning hvor høy utdannelse den gjennomsnittlige arbeidstaker i Norge har, vil jeg anta at mange føler seg akterutseilt i arbeidsmarkedet uten en mastergrad, sier Willy Haukedal, foreleser og sensor på MASTRAprogrammet. Til daglig innehar han stillingen som professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Dette er et tema som hadde fortjent en undersøkelse, men det er sikkert at det har blitt et langt løp som skal til for å holde seg kontinuerlig oppdatert. Innholdet i høyere utdanning bygger i stor grad på kunnskapen hos dem som til en hver tid er ansatt. MASTRAprogrammet, derimot, benytter faglige ressurser fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, både i Norge og internasjonalt. Utfordringen ligger i å beholde og videreutvikle denne bredden, for å være konstant oppdatert på det tematiske innholdet, også i fremtiden, sier han. nr S I L H U E T T E N 17

18 Det har vært interessant å se turbulensen på eiersiden i lys av teorielementer fra MASTRA Skaar Deltakerne som har gjennomført kurset, sitter, foruten en EMBA-grad, også potensielt sett igjen med kunnskap som gjør dem langt mer attraktive på det åpne arbeidsmarkedet. Haukedal tenker selv idealistisk på bedrifter som samfunnsdeltakere og regner med at de fleste bedrifter tenker på samme måte om seg selv. Etterutdanning av egne ansatte vil alltid bidra til å gjøre dem mer interessante for konkurrentene, men de samme konkurrentene bruker også penger på å øke kompetansen blant sine ansatte. Vi kan ikke snakke om tap men bytte av arbeidskraft. Etterutdanning er en gevinst både for samfunnet og den enkelte bedrift, sier Haukedal. Internasjonale konkurrenter Baardsen mener MASTRA-programmets egne konkurrenter hovedsakelig er EMBA-programmene til de renommerte businesskolene INSEAD i Fontainebleau, Frankrike, og IMD i Lausanne, Sveits. Felles for begge er ryet for å vektlegge globale perspektiv og mulitkulturell diversitet i både forskning og undervisning. Også MASTRA har internasjonalisering på dagsorden. En av utfordringene er å vise, både tematisk og formmessig, at Norge ikke er isolert. Et kurs blir ikke internasjonalt bare fordi en foreleser på engelsk, sier Baardsen. Neras Helge Skaar påpeker at for mange av de som velger MASTRA er alternativet ofte utenlandske institusjoner. Noe som blir vanskelig fordi lange utenlandsopphold kan være problematisk med hensyn til jobb og familie. Internasjonalisering berører flere og flere områder, og det er viktig at også MASTRA gjenspeiler dette. Det er riktignok en internasjonal del av programmet med et studieopphold i utlandet, men det spørs om ikke internasjonaliseringen burde vært sterkere representert i hele studiet, sier Skaar. Et nytt marked At internasjonalisering er et sentralt tema for Skaar, er opplagt. Nera har gått fra å være en tradisjonell, norsk industribedrift til å bli en internasjonal teknologibedrift med 90 prosent av omsetningen utenfor Norge. Men selskapet har også vært gjennom noen vanskelige år. Den økonomiske virkeligheten har vært dramatisk, og selskapet har opplevd store endringer på eiersiden de siste årene. Nera har vært utsatt for stor turbulens på eiersiden. Selskapet har blant annet fått inn et hedgefond som eier 20 prosent og som har hatt en annen stil i forhold til bedriften enn andre aksjonærer. Det har vært interessant for meg å se turbulensen på eiersiden i lys av teorielementer fra MASTRA, sier Skaar. Tidligere hadde Nera en lang verdikjede innad i selskapet. En startet nærmest med å hamre stålet og endte opp med å lære kundene hvordan de skulle bruke avansert utstyr. På grunn av globaliseringen i markedet, måtte selskapet gradvis konsentrere sin virksomhet. Dermed har det oppstått en diskusjon om hvor i selskapet Neras muligheter til å skape verdier ligger. For meg er det å lære om ressursbasert teori, unike konkurransefortrinn og vurdering av outsourcing, det som så langt i kurset har gitt størst utbytte. Det jeg tror MASTRA har bidratt mest til, er at jeg har kunnet gi flere konstruktive innspill til ledelsen. 18 S I L H U E T T E N nr

19 Alumni En verdifull møteplass Alumnigrupper åpner for store muligheter innen nettverksbygging. NHH Alumnis siste satsning blir godt mottatt blant tidligere og nåværende studenter. I fjor sommer åpnet NHH Alumni muligheten til å opprette alumnigrupper. Engasjementet er bra, og hittil har 28 grupper blitt registrert. Alumnikoordinator, Kaja Grepperud, har allikevel en målsetning om å øke aktiviteten. Målet denne våren er å få økt ekstern markedsføring, slik at vi når flest mulig av de tidligere studentene, sier Grepperud. En virtuell møteplass Gruppene er først og fremst ment som en virtuell møteplass hvor tidligere og nåværende medlemmer av ulike grupper i studentforeningen kan bygge et personlig kontaktnett, legge ut nyheter, samt dra nytte av hverandres kompetanse. Det er viktig at alle har noe å bidra med, og får noe igjen for at en slik nettverksgruppe skal fungere, sier Grepperud. Næringslivsnettverk Næringslivsutvalget (NU) er det underutvalget som sist benyttet seg av muligheten til å opprette en alumnigruppe. Selv om de er i etableringsfasen, har de tro på at den nye alumnigruppen «Gamle NU-styrer» kan tilføre NU noe. Vi har nesten 300 tidligere styremedlemmer som skal inviteres til gruppen vår, sier Håkon Kalbakk, leder i NU. Allerede uken etter at gruppen ble registrert, har man innsatt to koordinatorer som skal kontakte gamle styremedlemmer og administrere alumnigruppen internt. Vi vet at UKEN-gruppen har 63 medlemmer. Vi vokser med 10 medlemmer i uken nå, så vi lover å ta dem igjen, sier NU-lederen optimistisk. Informasjonsformidling Alumnigruppen «UKENpamper» topper listen over antall registrerte medlemmer. Målsetningen er å få med alle fra de tidligere UKEstyrene. Vi er vel om lag 100 UKEpamper som vi ønsker å få med, sier UKEsjef Christian Haugsnes. Vi har brukt alumnigruppen som en nyhetskanal. UKEsjefen mener at det blir for tungvint å bruke gruppen som debattforum. Alumnigruppens funksjon som søkemotor fremheves imidlertid som verdifull. Skal man for eksempel finne en person i UKEstyret i 1984, er alumnigruppen et bra verktøy, sier UKEsjefen. God respons fra utsiden Også tidligere NHH-studenter drar nytte av den nye tjenesten. Alumnigruppene føyer seg inn i rekken av mange flotte tjenester som hele alumninettverket tilbyr, sier Harald Eide-Fredriksen, tidligere PR-sjef i UKEN 92 og nåværende sjef i mediebyrået Mediaedge:cia. Som tidligere NHH-student setter han pris på å holde kontakt med gamle venner gjennom en møteplass som gruppen «UKENpamper». En slik alumnigruppe tror jeg tidligere og nåværende studenter har utbytte av, både med tanke på det sosiale plan og fremtidige jobbmuligheter, sier Eide-Fredriksen. Tekst og foto: Lars Skage Engebretsen Håkon Kalbakk og Katarina Lindøen har stor tro på alumnigrupper som et verdifullt verktøy i fremtiden. Hva er en alumnigruppe: En alumnigruppe er en møteplass i alumninettverket som er avgrenset for en gruppe brukere. I gruppen kan man publisere egne nyheter og lenker. Det finnes også en oppslagstavle der gruppens medlemmer kan skrive beskjeder til hverandre. Slik blir du med: For å bli med i en gruppe må du først være registrert i alumninettverket. Klikk på gruppenavnet, velg deretter «Bli med i gruppe». Er gruppen åpen, blir du medlem med en gang. Er den lukket, må den som er ansvarlig for gruppen (gruppeadministratoren) godkjenne deg som deltaker. nr S I L H U E T T E N 19

20 Kandidatprofilen Kvinne. Kva så? Benedicte Schilbred Fasmer (40) bestemte seg for å studere på NHH medan ho gjekk på barneskulen. No er ho næringslivstopp. Og det er ikkje fordi ho er kvinne. Tekst: Njord V. Svendsen Foto: Paul Sigve Amundsen Intervju Eigentleg likar eg ikkje at dette intervjuet skal fokusere på at eg er kvinne, det er med på å underbyggje det vi vil vekk ifrå. Benedicte Schilbred Fasmer set seg ved møtebordet, skjenker kaffi og let den hissige innboksen borte i datamaskinen plinge i fred. To ting har direktøren for Finance and Investor Relations i Rieber & Søn ASA klinkande klart: Ja, vi treng fleire kvinner i toppstillingar i næringslivet. Nei, kjønnskvotering er ikkje måten å gjere det på. Det er likevel ikkje til å kome frå at ho tilhøyrer ein minoritet. Berre ein av ti toppleiarar i næringslivet er kvinner. Og næringslivet er det samfunnsområdet der utjamning av kjønnsbalansen går aller tregast. Dessutan fekk Schilbred Fasmer Sunniva-prisen frå Bergen Næringsråd i Den går til kvinnelege leiarar med stort karrierepotensiale. Derfor: Korleis har det seg at denne kvinna har hamna på eit direktørkontor i Nøstegaten i Bergen? Som far så dotter Det begynte i alle fall tidleg. Eg hadde lyst til å gå på NHH alt medan eg gjekk på barneskulen mest fordi studentane lagde ablegøyer. Eg har ein far som var professor der (Cornelius Schilbred, red.merkn.) som seinare inspirerte meg på ein litt annan måte, fortel ho. Draumen om NHH vart oppfylt i Men før ho kom så langt, la ho ut på ein liten omveg til Oslo og jobb i gamle DnC, i tilegg til nokre månader som trainee i ein fransk bank i Paris. Etter det begynte eg endeleg på NHH, og det har eg aldri angra på. Det var ei utruleg morosam tid, både fagleg og sosialt. Timane som vart investert på fritida i Studentforeningen, UKEN og Næringslivssymposiet har dessutan gitt rikeleg avkastning, ikkje berre i form av kunnskap, men òg som nettverk. Det er veldig mange av dei eg møtte der som eg møter igjen, seier Schilbred Fasmer. I to år møtte ho ein del av dei på Oslo-flyet kvar måndag morgon. Etter eit intermesso i bergensk shipping, gjekk turen tilbake til Tigerstaden, til bankvesenet Citibank der ho etter kvart vart banksjef. No måtte ho pendle. På denne tida hadde eg to barn. Då eg fortalte det, møtte eg nærast hatblikk som sa: Korleis kan du forlate barna dine fleire dagar i veka?. Då dei mannlege pendlarane fortalte om sine barn, var det ingen som reagerte spesielt på det, fortel Schilbred Fasmer. Ei historie som illustrerer godt kva slags fordommar kvinner må takle for å finne seg til rette i næringslivet, kanskje. Eller kanskje ikkje. Såpass må ein tole, slår Schilbred Fasmer fast. Kvinnene har skulda Rieber-direktøren meiner at kvinnene i stor grad har ansvaret for den skeive kjønnsbalansen i næringslivet. Kvinnene har mykje skuld sjølve. Jenter har ofte ein tendens til å ta kontroll over heimen og ikkje være fornøgd viss noko ikkje følgjer oppsett skjema. I tillegg er kvinner ofte redde for tida som krevst i ein leiarjobb. Skal du vere toppleiar, krev det både tid og engasjement. Ein må akseptere at ting kan gjerast annleis på heimefronten. Og vere fornøgd. Schilbred Fasmer legg ekstra vekt på dette ordet, fornøgd. Kvifor er du annleis? Det har kanskje noko med at eg var eldst av tre jenter. Eg vaks opp med at det ikkje spelte noko rolle kva kjønn du var. Far min tok meg med på sine ting, og mor var og er kvinnesakskvinne. Har du forsaka mykje? Nei, eg synes ikkje det. Det er ikkje umogleg å kombinere familie med ei toppstilling i næringslivet. Men det skal seiast at eg har møtt veldig fleksible arbeidsgivarar. Og eg arbeider ofte etter sengetid for barna. Dessutan har eg ein ektefelle som tek sin del. Då eg pendla, begynte vi i tillegg med praktikant, og vi måtte sy opp ei ordning slik at alt fungerte. Det er framleis nødvendig med god hjelp heime. Schilbred Fasmer seier ho aldri aldri har kjent det som noko hinder at ho er kvinne. I mitt hovud spelar det ikkje noko rolle om du er mann eller kvinne. Eg forventar at det ikkje skal spele noko rolle. Eg har aldri definert det som noko problem at eg er kvinne, og då let eg det heller ikkje bli det. Det kjem eit nytt pling frå innboksen. Schilbred Fasmer tenkjer seg om eit par sekund. Men det kan vere at eg har vore heldig. Kvinner for ærlege Ifølgje henne er det i alle fall ikkje mangel på kompetanse som er problemet. Eg høyrer dei som seier at det ikkje finst nok kvinner med kompetanse. Det er bullshit. Ho resonnerer vidare etter eliminasjonsmetoden. Forklaringa på dei 20 S I L H U E T T E N nr

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Strategisk ledelse, MASTRA

Strategisk ledelse, MASTRA Executive MBA «Reelt løft av egen kompetanse» Kjell Haarr, International Relations Manager, Posten Norge Executive MBA Strategisk ledelse, MASTRA Strategisk ledelse Executive MBA i strategisk ledelse,

Detaljer

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag Rektorprogrammet Det kommer langt mer utfordrende dager enn første skoledag Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite leder utdanning er ofte hverdagen for en rektor. For noen kan hverdagen

Detaljer

Executive MBA MERKEVARELEDELSE

Executive MBA MERKEVARELEDELSE Executive MBA MERKEVARELEDELSE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION Executive MBA i merkevareledelse program for studiet Program for studiet 2008-2009 Dato Dag Sted Tema MERKEVARELEDELSE

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

DELTIDSSTUDIER I BERGEN

DELTIDSSTUDIER I BERGEN DELTIDSSTUDIER I BERGEN FLEKSIBLE STUDIER 2013-2014 ØKT KOMPETANSE OG NYE MULIGHETER Arbeidslivet preges av endring, konkurranse og stadig større krav til effektivitet og omstillingsevne. Økt kompetanse

Detaljer

EFMD. EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt!

EFMD. EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt! EFMD EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES Oppdaterer deg raskt og effektivt! VÅR 2013 Handelshøyskolen BI Næringslivet skaper verdier gjennom kompetente medarbeidere Kontinuerlig kompetanseutvikling er et viktig

Detaljer

EXECUTIVE MBA ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE

EXECUTIVE MBA ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE EXECUTIVE MBA ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE EXECUTIVE MBA ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE Executive MBA i økonomisk styring og ledelse, MØST, gir deltakerne kunnskap som er viktig for å forstå og øke verdiskapningen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning 20. 22. april Intensiv oppdatering på høyt faglig nivå EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE

ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE Executive MBA ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION PROGRAM FOR STUDIET Program for studiet 2008-2010 Dato Dag Sted Tema Strategiske lønnsomhetsanalyser

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION NYTTEVERDI NARF mener at studiet og samarbeidet med NHH kan være en viktig bidragsyter til

Detaljer

MØST MBA I ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE MØST

MØST MBA I ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE MØST MBA I ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE 1 STUDIEPLAN MBA-studiet i økonomisk styring og ledelse består av fire fagmoduler fordelt over to år (fire semestre). Studieopplegget er fordelt på 16 intensive samlinger,

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

GILA-videre. Lederutvikling for teknologer. September 2006 juni 2007. Teknisk-naturvitenskapelig forening

GILA-videre. Lederutvikling for teknologer. September 2006 juni 2007. Teknisk-naturvitenskapelig forening GILA-videre Lederutvikling for teknologer September 2006 juni 2007 Teknisk-naturvitenskapelig forening Målsetning GILA-videre programmet Utvikle teknologer til gode ledere av menneskelige ressurser gjennom

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper du kan stole på Som revisor hjelper du bedrifter og andre virksomheter til å fungere bedre. Du

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Leadership by Heart Coachutdannelse går over 10 måneder. Vi har som målsetning å sette deg i stand til å løfte andre igjennom deres utviklingsprosess.

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer