1 Innledning. Egil S. Olsen Skálltje. Árran julevsáme guovdasj/lulesamisk senter. I veiledningen finner du dette ikonet:

Transkript

1

2 1 Innledning Da jeg laget denne veiledningen tok jeg utgangspunkt i videokonferanseguiden som Stine Skorpen og Rigmor Furu, ved Nasjonalt senter for Telemedisin (NST) laget. De skrev at Systematisk gjennomføring av teoretisk og praktisk opplæring bruk av videokonferanse er nødvendig for å få til vellykka videokonferansesendinger. Dette er noe som man ikke kan få påpekt godt nok. Våre erfaringer viser at, både god planlegging av opplæring i bruk av videokonferanse og planlegging mht. gjennomføringen av det faglige opplegget betyr mye, både for foreleserne og studentene. Dårlig planlegging og gjennomføring virker demotiverende og slitsomt, og kan gi en negativ læringseffekt. Jeg kan nevne at NST tilbyr opplæring i praktisk bruk av videokonferanse samt pedagogisk tilrettelegging (videokonferansemetodikk) for forelesere og brukere. videokonferanseguiden gir deg en kort og oversiktlig innføring i hva du bør tenke på før du skal være foreleser eller deltaker på videokonferanse. I tillegg har jeg supplert, både med våre egne erfaringer og med mer informasjon av teknisk art. Egil S. Olsen Skálltje Árran julevsáme guovdasj/lulesamisk senter I veiledningen finner du dette ikonet: Dette ikonet forteller deg at her finnes informasjon av særlig teknisk art, dette kan du godt hoppe over (selv om du selvsagt gjerne må lese det om du har lyst).

3 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Innholdsfortegnelse Begrepsavklaringer Videokonferanse ka e det? Utstyrskomponenter Tilleggsutstyr/hjelpemidler i studio Overføring av videokonferanse via ISDN/telefoni Overføring av videokonferanse via IP (Internet Protocol) Tekniske muligheter Opplæringsaspekter Skriftlig informasjon Hvordan bruke teknisk utstyr i studio? Tilpassing av læringsmiljø Praktisk tilrettelegging Oppstart av sending Mottak av manuskript Dokumentkamera som kilde Da klokka klang Evaluering Pedagogisk tilrettelegging Presentasjonsteknikk Variasjon i undervisningen Deltaker på videokonferanse Litteraturhenvisninger... 15

4 3 Begrepsavklaringer IKT Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi. Et begrep som i tillegg til alle former for virksomhet knyttet til behandling, presentasjon og oppbevaring av informasjon (vi tenker da som oftest på bruk av datamaskiner og datateknologi) også dekker teknologi for kommunikasjon og utveksling av informasjon. En utvidelse av begrepet IT -- Informasjonsteknologi. Videokonferanse Konferanse holdt over et nettverk der deltakerne kan få opp et levende bilde av de andre deltakerne på skjermen mens konferansen pågår. MCU multiple control unit. En server for oppkopling av flerpartskonferanse der flere enn to studio kobles sammen samtidig. IP basert videokonferanse Videokonferanse via Internett Fjernundervisning Fjernundervisning brukes om studier som tilrettelegges slik at studenter kan studere utenfor utdanningsinstitusjonen. Fjernundervisning er undervisning hvor lærere og studenter er atskilt i rom og/eller tid. Til støtte for læringsprosessen benyttes da tekniske hjelpemidler til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon (St.melding nr. 43, 1988/89) Kodek er benevnelsen på den enheten av videokonferanseutstyret som besørger selve kommunikasjonen og formidling av lyd og bilde ISDN Integrated Service Digital Network, en internasjonal telekommunikasjons-standard for overføring av lyd, bilde og data over digitale linjer. Kbps Kilobits pr. sekund. Måleenhet for hastighet på dataoverføring. Angir hvor mange tusen databits som overføres pr. sekund. Mbps Megabits pr. sekund. Måleenhet for hastighet på dataoverføring. Angir hvor mange millioner databits som overføres pr. sekund. Bredbånd Det finnes ingen entydig definisjon på hva bredbånd er, men det handler om raskt å kunne formidle store mengder digital informasjon mellom to punkter. TV-sendinger, telefoni, radio, bilder, video og musikk er eksempler på informasjon som kan formidles med digital teknikk. Bredbånd kan være toveis kommunikasjon med høy kapasitet for digital overføring av informasjon. I regjeringens utredning om bredbånd, "Bredbånd til hele landet" brukes beskrivelsen bredbånd som overføring av minst 2 Mbit/s. I dag markedføres tjenester med kapasitet over ISDN (over 128 kbit/s) som bredbånd.

5 4 Videokonferanse ka e det? Videokonferanse er toveis/flerveis lyd- og bildeforbindelse, og kan benyttes til alle typer møter der en har behov for visualisering i tillegg til lydoverføring. Deltakerne er geografisk atskilt, men kan likevel se og høre hverandre. Videokonferanse kan brukes mellom to eller flere studio, både nasjonalt og internasjonalt. Flerpartskonferanse (MCU) blir ofte koordinert av en ekstern leverandør, f.eks. meeting.no eller Telenor. Forskning foreslår at bruk av videokonferanser er meget vellykket når det er et klart kommunikasjonsbehov som ikke kan dekkes gjennombruk av andre media. Selv om brukerne ikke føler at flyten og momentet fra et ansikt til ansikt møte ikke er like bra ved bruk av videokonferanser er de likevel sett på som gunstige til: håndtere rutine saker håndtering av ikke kontroversielle temaer raske uformelle møter avtalt på kort tid innsparing på reiseutgifter tidsbesparelser krav om strukturerte møter. Videokonferanser er ikke brukbare til alt. Dersom du planlegger noen av følgende aktiviteter vil sannsynligvis et møte hvor en møter ansikt til ansikt være mer vellykket: Selge nye ideer Kompliserte oppgaver Påvirke eller øve innflytelse på mennesker Konfidensielle møter Oppgaver med en høy sosial komponent Forhandlinger Møter som involverer stor bruk av papir Kontroversielle møter I dag benyttes videokonferanseoverføringer til blant annet pasientkonsultasjoner, undervisning, veiledning og møtevirksomhet. Hva trenger man av teknisk utstyr for å bygge opp en videokonferanse-enhet?

6 4.1 Utstyrskomponenter En videokonferanse-enhet består av én til to TV-skjermer, kodek, kamera, mikrofoner og høyttalere. TV-skjermen kan erstattes av en storskjerm på veggen som viser inngående eller utgående bilde. Ekstrautstyr kjøpes inn etter brukerens behov og formål, for eksempel flere kamera, dokumentkamera og mikrofoner. 4.2 Tilleggsutstyr/hjelpemidler i studio Det finnes hjelpemidler i studio som du kan benytte deg av. Det kan være lurt å undersøke på forhånd hva som finnes i ditt studio. Ulike hjelpemidler kan være: Dokumentkamera til visualisering av lærestoff. (Erstatter den gamle overhead-prosjektøren) PC o PC anvendes ved framvisning av power-point presentasjon eller andre dokumenter som er lagret på datamaskin. Det er også mulighet for tilgang til Internett der man kan ta i bruk samarbeidsverktøy om for eksempel MSN Messenger, MS Netmeeting, Same.net og ClassFronter. Du kan bringe med deg din egen computer (laptop) hvis du ønsker det. Lysbildeframviser o Det er mulighet for å vise lysbilder under forelesningen fra en lysbildekarusell. Har du noen få lysbilder du vil vise, kan du presentere dem direkte på dokumentkamera. Bruk underlys og zooming-funksjon. Videospiller o Med videospiller er mulighet for å vise videofilm evt. korte videosnutter under forelesningen. DVD/CD/Kassett-spiller Smartboard elektronisk tavle Whiteboard og flipover o Ved behov for skriving på tavle kan whiteboard eller flipover (skriveblokk) benyttes under forelesningen. Husk å bruke tykke tusjpenner. Unngå rød farge da den vises dårlig på skjermen.

7 4.3 Overføring av videokonferanse via ISDN/telefoni Overføringshastighet kan variere fra 128 kbps opp til 768 kbps. Dette oppnås ved å benytte fra 1-6 ISDN-linjer. Lyd og bildekvalitet bedres ved større overføringshastighet. Den maksimale overføringshastighet ved videokonferanser begrenses av det studio som har lavest overføringskapasitet. Det anbefales ikke overføringshastighet under 384 kbps, dvs. 3 ISDN-linjer (eller 6 b-kanaler) til undervisning. Ved bruk av ISDN opplever man en bra kvalitet på bilde ved 3 B-kanaler, men bildene er ikke klare. Opplevelsen av lyd, er som telefonsamtaler. Men ikke helt samsvar mellom bilde og lyd. Én ISDN-linje består av 2 B- kanaler. Hver B-kanal har en overføringskapasitet på 64 kbps. Ved bruk av ISDN-protokollen så oppstår det en del forsinkelser, det er dette som gjør at lyd og bilde ikke samsvarer helt og at kvaliteten ikke er optimal. 4.4 Overføring av videokonferanse via IP (Internet Protocol) Overføring via IP (eller bredbånd som noen kaller det) vil medføre større mulighet for fleksibilitet og overføringskapasitet. IP er framtiden etter hvert som båndbredden utbygges. Man kan benytte eksisterende internettforbindelse også til videokonferanse. Ved IP-basert videokonferanse vil en ha tilgang til større overføringskapasitet enn ved ISDN-tilknytning. Meget klare og naturlige bilder ved en overføringshastighet på 768 kbps. Lyden er relativt god. Meget god samsvar med talen. Likevel ikke helt den beste lydteknisk. Oppdateringen av bilde og lyd er meget bra. Ingen synlige forsinkelser. 4.5 Tekniske muligheter Duo-video: Duo-video kan kun gjennomføres fra ett studio til et annet der begge parter har videokonferanseutstyr som støtter denne protokollen. Ved å dele videosignaler vil begge parter få mulighet til å velge to ulike skjermbilder. Dette medfører at begge parter kan se for eksempel foreleser og forelesers presentasjon samtidig. Video-opptak/videostreaming: Videomaskiner gir mulighet til å ta opp inngående eller utgående signaler. Videostreaming vil si at forelesningen lagres digitalt, redigeres etter behov og legges ut på Internett eller Intranett.

8 5 Opplæringsaspekter Ved bruk av videokonferanse bør den som underviser planlegge den metodiske fremføringen noe mer nyansert enn ved tradisjonell undervisning. Ved videokonferanse er lærer og elev atskilt. Dette medfører ekstra utfordringer både for begge grupper. Å sitte en hel dag og følge undervisning via en TV-skjerm kan være meget krevende. I noen tilfeller sitter eleven alene i sitt studio. Dette stiller store krav til lærer om variasjon av undervisningsmetoder og krav til kommunikasjonsferdigheter. 5.1 Skriftlig informasjon Man har gode erfaringer med å sende ut informasjonsskriv med gode råd og tips til alle som skal forelese på videokonferanse. 5.2 Hvordan bruke teknisk utstyr i studio? Styringsenheter (fjernkontroller) Det finnes flere typer styringsenheter på markedet. Du bør bli kjent med styringsenheten/ fjernkontrollen som finnes i ditt studio. Du bør vite hvor på fjernkontrollen mikrofonen slås av og på, hvor kamerainnstillingene gjøres og hvordan du ringer opp et annet studio. Kamera Prøv å se rett inn i kamera når du snakker. Ofte står kamera plassert på toppen av TVskjermen. Når du ser på elevene på skjermen vil det se ut som du ser dem rett inn i øynene. Det kan være lurt å forhåndsinnstille kamera på læreren og elevene før sendingen starter. Læreren må huske på at kamera alltid skal være rettet mot den som snakker, slik at den som snakker alltid vises på skjermen.

9 Lyd Kvalitet på bilde og lyd vil ofte være avgjørende for kvaliteten på kommunikasjonen mellom partene i undervisningen. Kontroller at lydkvalitet er tilfredsstillende før sendingen starter. Bruk av mikrofon. Det er kun det studio som leder undervisningen skal ha mikrofonen slått på. Alle de andre deltakerstudio skal ha lyden slått av (mikrofonen av) under sendingen. Dette for å unngå ekko og støy under sending. Når en skal svare på spørsmål, må det studio som skal svare slå mikrofonen på. Etter svaret er avgitt, slås mikrofonen av igjen. Mikrofonene er så følsom at TIPS! Legg mikrofonen på en skumgummi, dette forhindrer forplantning av støy opp gjennom bordeplata! bakgrunnsstøy lett fanges opp og oppleves som støy. Unngå derfor rasling med papir, klikking på kulepenn og småprating under sending. Enkelte systemer bytter fokus etter hvem som taler eller lager mest støy. Dersom du benytter eller kommuniserer med et talestyrt system burde du: unngå å rasle med papirer, hosting eller tromming med fingre eller objekter nær mikrofonen. Vurder behov for ekstra mikrofon. I undervisningssituasjoner der læreren forflytter seg rundt i rommet, vil det stille krav til andre mikrofonløsninger, f.eks. trådløs mikrofon. Ved fast innstilling av kamera er det vanligvis ikke behov for mer enn en mikrofon. Denne plasseres like foran læreren.

10 5.3 Tilpassing av læringsmiljø Lys Kontroller at lysforholdene i studio er optimale. Steng dagslys ute bak tette gardiner eller rullegardiner. Dim lysene til ønsket resultat. Bruk spredelys, eller indirekte belysning, unngå spotlight. Lysstyrke ved bordhøyde bør være mellom Lux. Bakgrunn i studio Sørg for et ryddig inntrykk av omgivelsene i studio. Duse, ensfargede vegger og gardiner skaper ofte et rolig inntrykk. Telefon i studio Ved tekniske problemer før eller under sending er det til stor hjelp å mulighet til å ringe direkte til studioansvarlige/ teknisk ansvarlige. Dører bør være plassert slik at den ikke filmes av kameraet. Overflater som gir gjenklang av lyd (slik som glass og harde flater) bør dekkes til for å minske ekko. Bordflaten bør være matt og ikke reflektere sterke farger og lys. Monitor størrelse: Optimal avstand fra monitor for å se mennesker er ca. 7,5 x monitor størrelsen. Optimal avstand fra monitoren for å se dokumenter er ca. 3,25 x monitor størrelsen. Synsvinkel: 45 grader av axis maksimum. Ventilasjon: 300W (1024 BTU/HR) pr. person. 400W (1365 BTU/HR) for videokonferanseenheten. Luftinntak og avtrekk bør lokaliseres nær enheten. Ventilasjonshastighet = Støy. Derfor hold lufthastighet ved utsuging og innblåsing lav.

11 5.4 Praktisk tilrettelegging En praktisk og pedagogisk tilrettelegging av undervisningen er å anbefale for å sikre at sendingen skal bli vellykket Oppstart av sending Alle deltakerstudio bør slå på videokonferanseutstyret 5-10 min før oppstart av sending. Dersom det er nødvendig juster monitor, kamera, bord og stoler slik at læreren er i minst mulig bevegelse under sending. Stille inn kameraet på forhåndsinnstillinger (Ved bruk av eldre Tandberg-systemer: P3 og P4 på fjernkontrollen er forbeholdt video og dokumentkamera. Du bør helst unngå å programmere om, P3 og P4. Om dette er nødvendig husk å programmere dem tilbake etter bruk). Det studio der undervisningen foregår fra, har vanligvis møteledelsen hvis ikke annet er avtalt på forhånd. Møteleder foretar opprop av andre deltakerstudio, og mottar bekreftelse på at lyd og bildekvalitet er tilfredsstillende. Alle deltakerne bør sitte slik at de ser monitorene. Kameraet bør kunne vise alle deltakerne ved justering. Deltakerne bør sitte ca. 30 cm. fra hverandre Mottak av manuskript I de tilfeller der læreren ønsker å benytte power-point-presentasjon, kan denne for eksempel sendes som e-post til ansvarlige i mottakerstudio, eller til elevene før sendingen starter. Forelesningen kan også evt. legges ut på Intranett eller Internett. Læreren kan også kopiere sin presentasjon over på diskett, brenne den på CD-rom eller ha med sin egen PC/laptop til undervisningen.

12 5.4.3 Dokumentkamera som kilde Ved bruk av dokumentkamera egner det seg best med papirark i A-4 størrelse, liggende format (landskapsformat). Skriftstørrelse 32 eller mer anbefales. Skrifttype Arial, Times New Roman, Verdana eller Comic Sans er å foretrekke da disse skrifttypene er tydelige å lese. For å få oversiktlige og lesbare presentasjoner, skriv max 9 setninger på hvert ark. Du kan også skrive presentasjonen i programmet Power-Point og kopiere de på vanlige papirark. Gamle overhead-transparenter (foilere) kan også benyttes, men de kan gi et sjenerende gjenskinn i bildet. Dette reduserer også bildekvaliteten. Hvis dette er eneste mulighet, bruk underlys på dokumentkamera. Dokumentkamera egner seg godt til demonstrasjon av ulike gjenstander, bøker, bilder, fotografier og lysbilder. Dokumentkamera har innstillinger for overlys og underlys. Underlys gjør det mulig å vise slides/lysbilder med god bildekvalitet Da klokka klang... Hold på fastlagte tidsrammer. Ved flerpartskonferanse er på- og nedkoblingstid forhåndsprogrammert. Ved flerpartskonferanse er det lurt å avtale med elevene at dørene lukkes til avtalt klokkeslett. Dette medfører at tidspunktene respekteres, og en unngår irriterende forstyrrelser underveis. Avtal pauser på forhånd med de ulike deltakerstudio. Hold på pausene! Evaluering Lærer og elevene bør få mulighet til å vurdere undervisningen og gi konstruktive tilbakemeldinger på hvordan videokonferansen forløp.

13 5.5 Pedagogisk tilrettelegging Ved planlegging og gjennomføring av undervisning bør læreren vurdere mål, målgruppe, innhold og metode for undervisningen Presentasjonsteknikk Ved oppstart av undervisningen bør du presentere mål og innhold for timen(e) samt måte (metode) du ønsker å presentere forelesningen på. Snakk rolig. Da lydgjengivelsen er noe annerledes i studio, bør du justere stemmekraft, toneleie og uttalelse etter dette. Ved digitale overføringer får lyd- og bildeinformasjon en mer konsentrert form. Dette betyr at informasjonsmengden pr. tidsenhet oppleves som større. Ved lavere overføringshastighet kan man oppleve en forsinkelse av lyden. Unngå brå bevegelser som kan skape uro og forstyrrelse i bildet. Kle deg som du ønsker, men unngå sterkt mønstrete klær da dette gir et urolig bilde. Skarpe røde farger kan lett flyte ut i bildet. Kunsten å skape dialog Det er opp til læreren å invitere til dialog. Læreren bestemmer om spørsmål kan stilles underveis i forelesningen eller tas opp mot slutten av forelesningen Variasjon i undervisningen Variasjon av metoder i undervisningen. Å benytte ulike metoder til presentasjon av lærestoffet på, vil ofte bidra til opplevelse av variasjon i undervisningen. Til lærerne som anvender power-point-presentasjoner er det viktig å minne om å svitsje kamera over på lærers ansikt innimellom. Det kan oppleves monotont og passiviserende å betrakte en langvarig power-point presentasjon uten variasjon underveis. Kopier av lærers presentasjon Hvis mulig, kan det være ønskelig at kopier av forelesningsnotater deles ut før undervisningens start. Presentasjonen kan også legges ut på en hjemmeside på Internett/Intranett slik at de blir tilgjengelig for elevene. Læreren kan utnytte mulighetene for varierende kameraføring (manuell kameraføring). Erfaringene viser at variasjon i kameraføring kan bidra til økt engasjement hos elevene.

14 Det er læreren som velger hva som vises på utgående bilde på skjermen. Læreren kan ved hjelp av enkle tastetrykk endre utgående bilde. Dette kan for eksempel gjøres ved å variere mellom å vise læreren i bildet, elevene i salen eller vise sin egen presentasjon. Lærerens adferd Læreren bør ikke bevege seg for hurtig. Dette betyr ikke at læreren bare kan sitte. Velger læreren å bevege seg, bør dette imidlertid planlegges. Forhåndsinnstilling av kamera kan være en mulighet hvis en ikke ønsker å endre kamera-innstillinger fortløpende. For øvrig trenger du ikke være entertainer for å forelese på videokonferanse. Men du bør reflektere over eget kroppsspråk og hvordan du uttrykker deg. o Vår erfaring med nervøse lærere forteller oss at det å være seg selv ikke alltid er like enkelt. Husk at det er ingen som forventer at du skal te deg som en dreven skuespiller framfor kamera! Men etter et besøk i studio og etter at du har lest denne veiledningen, er du langt på vei mot suksess! 6 Deltaker på videokonferanse Som deltaker/elev i studio ved videokonferanse-undervisning, er det noen ting du bør tenke på: Vis respekt for andres tid ved å være presis på plass i studio. Unngå småprating og hvisking i studio under undervisning. Unngå vandring inn og ut av studio under sending. Under videokonferanse-sendinger vil uro og bakgrunnssforstyrrelser lett fanges opp og forsterkes slik at det kan oppleves som støy. Når kan jeg stille spørsmål til læreren? Det er greitt om læreren avtaler hvordan han/hun ønsker å håndtere spørsmål allerede ved undervisningens start. Elevene i eksterne studio (som ikke er synlige på skjermen) som ønsker å ta ordet, kan ved å skru på mikrofonen (slå på lyden)komme med spørsmål. Mobiltelefonen bør være avslått under sending.

15 7 Litteraturhenvisninger Stine Skorpen og Rigmor Furu, Nasjonalt senter for telemedisin: videokonferanseguiden Egne notater: Generell brukerveiledning videokonferanser Tips og råd om lys-, lyd-, kamera og bakgrunnsforhold Kalkyle for driftskostnader - tellerskritt videokonferanse Flerkanals multimedia over IP Undervisningskatalogen Tandberg 6000 brukermanual